Regulation No. 1054 on compensation and subsidies to climate-related damages in plant and honey production

Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Dato FOR-2015-09-15-1054 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2015 hefte 11 Ikrafttredelse 15.09.2015 Sist endret Endrer FOR-2014-06-30-924 Gjelder for Norge Hjemmel FOR-2012-01-17-56-§11 jf. LOV-1995-05-12-23-§18 Kunngjort 18.09.2015 kl. 14.35 Rettet Korttittel Forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Kapitteloversikt:  Kapittel 1 - Generelle bestemmelser (§§ 1 - 3)  Kapittel 2 - Avlingssvikt (§§ 4 - 9)  Kapittel 3 - Beregning svikt i honningproduksjon (§§ 10 - 11)  Kapittel 4 - Kontroll (§12)  Kapittel 5 - Standardiserte satser og normer (§§ 13 - 16) Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 15. september 2015 med hjemmel i forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 11 fjerde ledd. Kapittel 1 - Generelle bestemmelser § 1.Formål Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen. § 2.Om beregningen Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden. For beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14. Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen. Dersom den aktuelle veksten ikke omsettes i kg, kan erstatning beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets totalsalg i kroner. Beregning etter totalsalg kan også benyttes når fylkesmannen har fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse i frukt og bær kan regnes som avlingssvikt. § 3.Søknad Søknadsfristen for erstatning ved avlingssvikt og svikt i honningproduksjonen er 31. oktober. Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt. Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles. Ved avlingssvikt, jf. kap. 2 kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning. Kapittel 2 - Avlingssvikt § 4.Generelle regler Areal Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes. Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr. Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis. Vekstgrupper Vekstgruppene under ordningen er: grovfôr korn og annet frø til modning * frukt bær poteter grønnsaker. Melding Foretaket må gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold slik at kommunen kan kontrollere arealene. Kommunen skal dokumentere meldedato. Økologisk drift Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret. Erstatningsmessig kvalitetsforringelse Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost. § 5.Erstatningsberegning – avlingssvikt i salgsproduksjoner Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og avlingssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg. Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd. Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres. § 6.Gjennomsnittsavling – avlingssvikt i salgsproduksjoner Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst. Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles. Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Fylkesmannen fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området. Fylkesmannen kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring. § 7.Avling i skadeåret – avlingssvikt i salgsproduksjoner I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen. Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller. § 8.Erstatningsberegning – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm). Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her. Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13. § 9.Skadeårets avling - avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i §15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres. Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet. Kapittel 3 - Beregning svikt i honningproduksjon § 10.Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. Erstatningen beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området. § 11.Melding Ved svikt i honningproduksjon eller der det er grunn til å anta at slik svikt vil kunne oppstå, skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold. Melding må gis før slynging og senest 15. september slik at kommunen kan gjennomføre kontroll. Kapittel 4 - Kontroll § 12.Kommunens ansvar for kontroll Ved avlingssvikt skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra. Kapittel 5 - Standardiserte satser og normer § 13.Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning Vekst Sats, kr pr. kg Hvete 2,50 Rug/rughvete 2,30 Bygg 2,20 Havre 2,10 Oljefrø 5,20 Erter til modning og konserveserter 3,10 Bønner til konserves (høstet før modning) 4,20 Raigras 14,90 Timotei og engsvingel 27,00 Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning Vekst Sats, kr pr. kg Rødsvingel, engrapp, kløver mfl. 65,00 Vekstgruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon * Sats, kr 2,30 pr. kg Grovfôr i foretak med husdyr Sats, kr 3,70 pr. FEm * Fulldyrket og overflatedyrket grovfôr, omregnet til høy. Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kg Potet til konsum 3,20 Potet til industri 2,40 Spesialpotet * 5,40 * Mandelpotet, ringerikspotet, gulløye, salatpotet, minipotet, settepotet og ferskpotet høstet før 31. juli. Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kg Kålrot 6,20 Hodekål til konsum 4,40 Hodekål til industri 2,10 Blomkål til konsum 10,50 Blomkål til industri 6,50 Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kg Brokkoli 15,50 Rosenkål til konsum Rosenkål til industri 30,40 10,00 Kinakål 7,60 Rødbeter til konsum Rødbeter til industri 8,70 1,80 Knollselleri til konsum Knollselleri til industri 13,20 6,40 Purre til konsum Purre til industri 14,00 8,70 Løk 4,50 Sylteagurk 6,50 Gulrot til konsum 3,50 Gulrot til industri 1,50 Salat på friland til konsum 35,00 Salat på friland til industri 18,30 Isbergsalat til konsum 14,40 Isbergsalat til industri 10,50 Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kg Epler 13,60 Pærer 14,10 Plommer 25,70 Moreller 49,30 Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kg Kirsebær 12,10 Vekstgruppe: Bær Vekst Sats, kr pr. kg Jordbær til konsum 40,80 Bringebær til konsum 64,80 Jordbær og bringebær til industri 30,00 Solbær 13,30 Hageblåbær 99,00 Honningproduksjon Sats, kr pr. kg Honning 83,00 § 14.Normavlinger for grovfôr i FEm/daa Normavling gruppe 1 Normavling gruppe 2 Normavling gruppe 3 Normavling gruppe 4 Normavling gruppe 5 Fulldyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 210 310 390 540 580 700 Overflatedyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 211 250 310 430 460 560 Andre grovfôrvekster, jf. produksjonstilskudd 213 340 430 430 430 430 Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe Kommuner Normavlingsgruppe Østfold Alle kommuner 4 Akershus Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Eidsvoll 4 Nittedal, Gjerdrum, Nannestad og Hurdal 3 Oslo 4 Hedmark Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum 3 Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os 2 Oppland Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør Aurdal 3 Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang 2 Buskerud Drammen, Lier, Røyken og Hurum 4 Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, og Flesberg 3 Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal 2 Vestfold Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy og Tjøme 4 Kommuner Normavlingsgruppe Sande, Hof og Lardal 3 Telemark Porsgrunn, Bamble og Kragerø 4 Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad og Kviteseid 3 Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 2 Aust-Agder Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Lillesand 4 Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes og Bygland 3 Valle og Bykle 2 Vest-Agder Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Søgne, Lindesnes og Lyngdal 4 Vennesla, Songdalen, Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal 3 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Finnøy og Rennesøy 5 Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 4 Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Forsand, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda 3 Hordaland Alle kommuner 3 Sogn og Fjordane Alle kommuner 3 Møre og Romsdal Alle kommuner med unntak av Rindal 3 Kommuner Normavlingsgruppe Rindal 2 Sør -Trøndelag Trondheim, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik og Selbu 3 Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal 2 Nord-Trøndelag Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Verran, Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Inderøy 3 Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan 2 Nordland Bindal, Sømna og Brønnøy 3 Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna og Brønnøy 2 Troms Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy og Lenvik 2 Tromsø, Lavangen, Bardu, Torsken, Berg, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 1 Finnmark Alle kommuner 1 § 15.Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm) Høy 1,6 Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster» 5,2 Grassurfôr i rundballer 4,7 Høysilasje 2,0 Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen Melkekyr og ammekyr Øvrige storfe Søyer med lam Øvrige Småfe Hester Grovfôr, FEm/dag 7,5 3,5 3 1 4 § 16.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 30. juni 2014 nr. 924 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.