Parliamentary White Paper 15 (2022-2023) - Public Health Report: National Strategy for Reducing Social Health Inequalities

1.1 Strategi mot sosiale 4.1 Mål .................................................. 41 helseforskjellar i folkehelse- 4.2 Ny nasjonal tobakksstrategi ......... 44 meldinga .......................................... 9 4.2.1 Bakgrunn ........................................ 44

1.2 Geografiske helseforskjellar ......... 11 4.2.2 Bruk av tobakksvarer m.m.

1.3 Innsatsområde og perspektiv ........ 11 i Noreg ............................................ 45

1.4 God folkehelse er fundamentet 4.2.3 Særlege utfordringar ..................... 46 i helse- og omsorgspolitikken ....... 13 4.2.4 Hovudmål i ny strategi .................. 46

1.5 Dei nasjonale folkehelsemåla ........ 13 4.2.5 Innsatsområde og tiltak ................ 46

1.6 Prosess og innspel ......................... 14 4.3 Kosthald .......................................... 50

1.7 Samandrag ...................................... 14 4.3.1 Tverrsektoriell og brei innsats for betre kosthald .......................... 51 2 Folkehelsa etter 4.3.2 Utgreiing om tiltak for pandemien .................................... 16 å fremje eit sunt kosthald .............. 52

4.3.3 Verne barn og unge mot Del I Hovudinnsatsområde ................. 19 marknadsføring av usunn mat og drikke ................................. 55 3 Dei samfunnsskapte vilkåra 4.4 Fysisk aktivitet ............................... 56 for god helse ................................. 21 4.4.1 Status og utfordringar ................... 56

3.1 Mål ................................................... 21 4.4.2 Tverrsektoriell og samordna

3.2 Fridom og tryggleik ....................... 21 innsats overfor kommune-

3.2.1 Retten til helse ................................ 22 sektoren .......................................... 57

3.2.2 Fremje og verne ytrings- 4.4.3 Dagleg fysisk aktivitet fridommen ....................................... 22 i barnehage, skule og

3.2.3 Verne samar og nasjonale skulefritidsordning (SFO) ............ 58 minoritetar ...................................... 23 4.5 Alkohol, narkotika og doping ....... 59

3.2.4 Motverke rasisme og 4.5.1 Ein heilskapleg rusmiddelpolitikk diskriminering ................................ 23 – førebyggings- og behandlings-

3.2.5 Likestilling for skeive ..................... 23 reforma for rusfeltet ...................... 59

3.2.6 Førebygge vald og overgrep ......... 24 4.5.2 Vidareføring av nasjonal

3.3 Oppvekst og utdanning ................. 25 alkoholstrategi for perioden

3.3.1 Sosial utjamning og mobilitet 2023–2030 ....................................... 60 for barn og unge ............................. 25 4.5.3 Narkotika, vanedannande

3.3.2 Foreldre- og familiestøtte .............. 26 legemiddel og dopingmiddel ........ 61

3.3.3 Ein kunnskapssektor som 4.6 Overvekt og fedme ........................ 63 reduserer sosiale forskjellar .......... 27 4.7 Muskel- og skjeletthelse ............... 64

3.4 Arbeid og inntekt ........................... 31 4.8 Andre levevanar ............................. 64

3.4.1 Deltaking i arbeidslivet .................. 32 4.8.1 Seksuell helse ................................ 64

3.4.2 Inkludering av utsette grupper 4.8.2 Søvn ................................................. 66 i arbeid ............................................. 33 4.8.3 Førebygging av speleproblem ...... 66

3.4.3 Arbeidsmiljø og helse .................... 34

3.5 Bustad og lokalsamfunn ................ 35 5 Psykisk helse og livskvalitet ... 68

3.5.1 Aktiv bustadpolitikk ....................... 36 5.1 Mål .................................................. 68

3.5.2 Aldersvennleg Noreg ..................... 36 5.2 Trivsel i barne- og ungdomsåra ... 70

3.5.3 Gode og trygge nærmiljø .............. 37 5.3 Gjer noko aktivt og

3.5.4 Friluftsliv for alle ............................ 39 meiningsfullt saman ...................... 72

3.5.5 Anlegg for idrett og fysisk 5.3.1 ABC for god psykisk helse ........... 72 aktivitet og sosiale 5.3.2 Legg til rette for frivillighet, møteplassar ..................................... 39 aktivitet og fellesskap .................... 73

5.4 Einsemd som folkehelse- 7.2.2 Lev-kampanjen ............................... 97 utfordring ........................................ 74 7.3 Den digitale kvardagen

5.5 Studentar si psykiske helse ........... 75 til barn og unge .............................. 97

5.6 Eldre i det psykiske 7.3.1 Stortingsmelding om trygg folkehelsearbeidet .......................... 76 digital oppvekst .............................. 98

5.7 Livskvalitet ...................................... 76 7.3.2 Forbrukarvernet til barn

5.7.1 Utjamning av sosiale i digitale medium ........................... 98 forskjellar i livskvalitet ................... 77 7.3.3 DigiUng og ung.no – informasjon, råd og hjelp til barn og unge ........ 98 6 Vern mot helsetruslar og 7.4 Digitalt utanforskap ....................... 98 rett til eit sunt miljø ................... 79 7.5 Læringspunkt om kommunikasjon

6.1 Mål ................................................... 79 frå pandemien ................................ 100

6.2 Internasjonalt samarbeid om helsetryggleik .......................... 80 8 Førebyggande arbeid

6.3 Smittevern ....................................... 81 i helse- og omsorgstenesta ...... 101

6.3.1 Smittevern i kommunar ................. 81 8.1 Mål .................................................. 101

6.3.2 Vaksinasjonsprogram for 8.2 Ei felles, offentleg helse- og vaksne .............................................. 82 omsorgsteneste som motverkar

6.3.3 Antimikrobiell resistens (AMR) ... 82 sosiale og økonomiske

6.3.4 Smittevern i helsetenesta .............. 82 helseforskjellar ............................... 104

6.3.5 Betre smittevernanalysar 8.3 Førebygging i helse- og -verktøy ...................................... 83 og omsorgstenesta ........................ 104

6.4 Drikkevatn og mattryggleik .......... 84 8.3.1 Helsestasjons- og skulehelse-

6.4.1 Behov for ei meir robust tenesta ............................................. 104 drikkevassforsyning ....................... 84 8.3.2 Tannhelsetenesta ........................... 104

6.4.2 Matsystema i verda er under 8.3.3 Allmennlegetenesta ....................... 105 press ................................................ 85 8.3.4 Kommunalt psykisk helse-

6.5 Klimatilpassing ............................... 87 og rusarbeid ................................... 105

6.6 Luftforureining og støy .................. 88 8.3.5 Omsorgstenesta ............................. 106

6.7 Inneklima ........................................ 90 8.3.6 Den førebyggande innsatsen

6.8 Skadar og ulykker .......................... 90 til spesialisthelsetenesta ............... 106

6.8.1 Trafikkulykker og mjuke trafikantar ........................................ 90 Del II Kunnskap og systematikk

6.8.2 Landbruksulykker .......................... 91 i folkehelsearbeidet ................... 109

6.8.3 Fyrtårnprosjektet for skadedata frå helsetenesta ............ 91 9 Nasjonalt system for å følge

6.8.4 Førebygging av alvorlege opp folkehelsepolitikken .......... 111 fallulykker i nærmiljøet 9.1 Det systematiske folkehelse- og heimen ....................................... 92 arbeidet ........................................... 111

6.8.5 Skadeforebyggende forum 9.1.1 Sette politisk retning ..................... 112 og Trygge lokalsamfunn ................ 93 9.1.2 Gjennomføre nasjonal politikk ..... 112

6.9 Stråling ............................................ 93 9.1.3 Evaluere .......................................... 113

6.9.1 Redusere radoneksponeringa 9.1.4 Samle kunnskap ............................. 113 for å førebygge lungekreft ............. 93 9.1.5 Fortolke og forstå .......................... 113

6.9.2 UV-eksponering og 9.2 Prioritering av folkehelsetiltak ..... 114 førebygging av hudkreft ................ 93

6.9.3 Medisinsk strålebruk ..................... 94 10 Folkehelsearbeidet

6.9.4 Radioaktiv forureining ................... 94 i kommunane .............................. 116

6.10 Kjemikal og miljøgifter .................. 94 10.1 Ti år med folkehelseloven ............ 116

10.2 Revisjon av folkehelseloven .......... 117 7 Digitalisering og 10.3 Program for folkehelsearbeid kommunikasjon ........................... 96 i kommunane ................................. 118

7.1 Mål ................................................... 96 10.4 Kommuneoverlege-

7.2 Digital helsekompetanse ............... 96 funksjonen ...................................... 119

7.2.1 Helsenorge.no ................................ 97 10.5 Medverknad ................................... 120 11 Datagrunnlag, kunnskaps- 11.3 Læringspunkt for framtidige utvikling og bruken av kriser – betydninga for forsking .......................................... 122 kunnskapssystemet ....................... 126

11.1 Kunnskapssystemet for folkehelse ........................................ 122 12 Økonomiske og administrative

11.1.1 Tilgang til data og statistikk .......... 123 konsekvensar ............................... 128

11.1.2 Forsking og kunnskaps- utvikling .......................................... 123 Litteraturliste ................................................. 129

11.1.3 Kunnskapsstøtte til kommunane .................................... 124 Vedlegg

11.1.4 Helsenæringa og frivillige 1 Overordnet beskrivelse av organisasjonar ................................ 125 helsetilstanden i befolkningen ..... 135

11.2 Kunnskapsbehov i det framtidige kunnskapssystemet ..... 125 Meld. St. 15 (2022 – 2023) Melding til Stortinget Folkehelsemeldinga Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar Tilråding frå Helse- og omsorgsdepartementet 31. mars 2023, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Støre) 8 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 1 Ei folkehelsemelding for utjamning av sosiale helseforskjellar Figur 1.1 vernet mot passiv røyking og innføre eit nasjonalt Regjeringa vil program for røykeslutt. • prioritere folkehelsearbeidet og innsatsen mot Det er eit samfunnsansvar å sikre at alle har sosiale helseforskjellar. gode føresetnader for eit godt liv med god helse. God helse og gode levekår heng saman, og folke- Folkehelsa i Noreg er generelt god og levealderen helsearbeidet må legge til rette for ei betre helse er høg, men det er framleis store sosiale helsefor- for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial skjellar. Dei som har lang utdanning og god øko- ulikskap. Helsevanane som blir etablerte tidleg i nomi, lever lenger og har færre helseproblem enn livet, påverkar sjansane til å lykkast i skulen og i dei som har kortare utdanning og dårlegare øko- arbeidslivet. Det helsefremjande arbeidet i nær- nomi. miljøet og lokalsamfunnet bør skje i samarbeid I 2021 var forventa levealder 84,7 år for mellom kommunen, frivillige organisasjonar, pri- kvinner og 81,6 år for menn. Sjukdomsbiletet i vate og brukarorganisasjonar. Noreg er dominert av ikkje-smittsame sjuk- Ein god folkehelsepolitikk er viktig for den dommar, som forårsakar omlag 87 prosent av den enkelte og ein føresetnad for eit berekraftig vel- totale sjukdomsbyrda. Ikkje-smittsame sjukdom- ferdssamfunn. FNs berekraftsmål slår fast at god mar som hjarte- og karsjukdom, kreft, kols, helse er ein grunnleggande føresetnad for mog- rusmiddellidingar, psykiske lidingar og demens legheita menneske har til å nå det fulle potensialet er viktige årsaker til tapte leveår hos begge kjønn sitt og for å bidra til utvikling i samfunnet. Høg i Noreg. Koronapandemien har samtidig vist sjukelegheit og låg funksjonsevne medfører skadepotensialet smitte i befolkninga har. Helse- påkjenningar og kostnader både for den enkelte tilstanden i Noreg er nærare omtalt i vedlegg til og for samfunnet i form av helse- og omsorgs- slutt i denne stortingsmeldinga. Det er framleis eit tenester, sjukefråvær og meir varige trygde- betydeleg potensial for å forbetre helsa i befolk- ytingar. ninga. Det viktigaste er å redusere dei sosiale Endringar i den globale demografien, pande- helseforskjellane. miar, klimaendringar, ein uviss tryggleikspolitisk Å fase ut røyking er det enkelttiltaket som vil verdssituasjon og endringar i ulikskap påverkar ha størst betydning for å betre helsa og jamne ut folkehelsa, også i Noreg. Derfor er det nødvendig dei sosiale helseforskjellane. Regjeringa vil legge å sjå folkehelseutfordringane i Noreg i saman- til rette for ein tobakksfri generasjon, utvide heng med utviklinga elles i verda. 2022–2023 Meld. St. 15 9 Folkehelsemeldinga Andelen økonomisk trygge hushaldningar har 1.1 Strategi mot sosiale falle frå 65 prosent under koronapandemien til helseforskjellar i 49 prosent i august 2022 (1). Mange i Noreg i dag folkehelsemeldinga opplever belastninga med auka kostnader på straum, mat og andre nødvendige varer. Dette I tråd med Hurdalsplattforma vil regjeringa løfte rammar dei som allereie er i ein utsett situasjon fram utjamning av sosiale helseforskjellar som ekstra hardt, og aukar også talet på hushald som den viktigaste prioriteringa på tvers av innsats- strever. Levekostnadskrisa forsterkar helse- områda i folkehelsemeldinga. Sosiale helsefor- messige, sosiale og økonomiske forskjellar. skjellar er systematiske forskjellar i helsetilstand Kvinnehelseutvalet la fram rapporten sin som følge av forskjellar i sosiale og økonomiske 2. mars (2). Folkehelsemeldinga løftar eit kvinne- kategoriar, slik som yrke, utdanning og inntekt. helseperspektiv gjennom å legge vekt på folke- Dette er helseforskjellar som er skapte av sam- helseutfordringar som særleg rammar kvinner. funnet, og som det er mogleg å gjere noko med. Dette gjeld til dømes psykiske plager i ungdom- Det er store helseforskjellar mellom sosiale men og muskel- og skjelettlidingar. lag i Noreg. Dette viser seg tydelegast ved at dei Folkehelsepolitikken skal bidra til å redusere med lengst utdanning lever i snitt 5–6 år lenger og sårbarheita og auke motstandskrafta i samfunnet. har betre helse enn dei som har kortast utdan- God helse og trivsel gir styrke i seg sjølve, og ei ning. Dei sosiale helseforskjellane gjeld også for effektiv organisering av arbeidet med å verne og ei lang rekke sjukdommar og levevanar og for fremje folkehelsa på tvers av sektorar bidrar til livskvalitet. Vi viser til Folkehelseinstituttets skild- betre evne til å handtere kriser. I Noreg er det ring av status og utviklingstrekk for sosiale helse- generell høg tillit i samfunnet, også til styres- forskjellar i Noreg (3). maktene. Folkehelsepolitikken, og spesielt arbei- Sosioøkonomiske helseforskjellar dannar ein det med å jamne ut sosiale forskjellar i helse og gradient gjennom befolkninga. Litt betre sosio- livskvalitet, skal bidra til å styrke den sosiale bere- økonomisk status gir (statistisk sett) litt betre krafta i samfunnet. helse. Dette gjeld gjennom heile inntektsskalaen. På same måte som dei nest fattigaste har betre helse enn dei fattigaste, har dei rikaste betre helse 90 Menn Kvinner 88 86 Forventet alder for død for 40-åringer 84 82 80 78 76 74 72 70 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Husholdningsinntekt (prosentiler) Figur 1.2 Hushaldningsinntekt og forventa levealder Kjelde: Folkehelseinstituttet 10 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga enn dei nest rikaste. Sidan dette er basert på gjen- Resultatet av oppdraget er ein rapport som gir nomsnitt, vil det på individnivå sjølvsagt finnast oppdatert informasjon om sosiale determinantar og mange unntak frå regelen. helseforskjellar i Noreg, og som foreslår tilrådingar Befolkninga med lågast hushaldsinntekt har om politikk og nødvendige arbeidsformer for å markert kortare levealder. Denne gruppa blir møte desse forskjellane. Rapporten framhevar kjenneteikna av ein høg del aleinebuarar og lågt lovande praksisdøme frå Noreg, frå fleire ulike utdanningsnivå. Regjeringa vil ha eit samfunn kommunar, som kan oppskalerast eller spreiast. med eit sterkt tryggingsnett med velferdstenester Rapporten bygger på åtte prinsipp for politikk- for dei som treng det permanent eller i fasar av utvikling: livet. 1. gi alle barn den beste starten på livet Det er ikkje gitt at helseforskjellane blir borte 2. sette alle barn, unge og vaksne i stand til å mak- sjølv om alle har like lang utdanning. Det er sna- simere evnene sine og ha kontroll i eige liv rare slik at dei sosioøkonomiske variablane er eit 3. skape eit rettferdig arbeidsliv og godt arbeids- uttrykk for tilgang til ei rekke ressursar – både miljø for alle materielle og psykososiale – som gir betre helse 4. skape ein helsefremjande levestandard for alle (4). 5. skape og utvikle helsefremjande og berekraf- I tillegg til sosiale forskjellar internt i land er tige lokalsamfunn det omfattande sosiale forskjellar i helse mellom 6. styrke rolla til og verknaden av sjukdomsføre- land. Verdshelseorganisasjonen (WHO) har sett bygging problemet på dagsordenen i ei årrekke, blant 7. kjempe mot diskriminering og rasisme og anna i den globale kommisjonen for sosiale helse- konsekvensane av dette determinantar, under leiing av sir Michael 8. fremje miljømessig berekraft og rettferdig for- Marmot (5). deling av helse samtidig Som eit ledd i dette meldingsarbeidet gav regjeringa eit oppdrag til sir Michael Marmot og Rapporten, som vart offentleggjord vinteren 2023, fagmiljøet hans ved University College London dannar eit viktig grunnlag for denne meldinga. Eit (UCL). Dei har hatt NTNUs forskingssenter for viktig bodskap i rapporten er at tiltak bør vere uni- livskvalitet og sosial berekraft (WellFare) som verselt innretta, men verke best for dei som treng norsk partnar. det mest, også kalla proporsjonal universalisme. Helseutfall Sosioøkonomisk fordeling Figur 1.3 Tiltak som verkar best på dei som treng det mest Kjelde: UCL Institute of Health Equity og NTNU WellFare, 2023 2022–2023 Meld. St. 15 11 Folkehelsemeldinga Utjamne forskjellar i: • Fridom og tryggleik • Oppvekst og Utjamne forskjellar i: HELSE, utdanning JAMT • Arbeid og inntekt • Levevanar FORDELT • Bustad og • Sosialt og fysisk miljø Utjamne forskjellar i helse og konsekvensar av uhelse: lokalsamfunn • Helse- og omsorgstenester Figur 1.4 Årsakskjede – område der innsats kan redusere sosiale helseforskjellar Kjelde: Folkehelseinstituttet Forskarar har avdekt ei lang rekke slike res- 1.2 Geografiske helseforskjellar sursar som har direkte eller indirekte betydning for helsa. Nokre faktorar, som økonomi og arbeid, Det er klare geografiske helseforskjellar i Noreg. har omfattande og komplekse påverknadsvegar til Forventa levealder varierer med 1–1,5 år mellom helse. Andre faktorar, som tobakk og fysisk miljø, fylka i landet. Levealderen for menn er høgast i er enklare og meir direkte i helsepåverknaden sin. Møre og Romsdal og lågast i Finnmark, medan Stort sett kjem påverknadsfaktorane først, så kjem han for kvinner er høgast i Møre og Romsdal og helsa som ein konsekvens av påverknaden. lågast i Innlandet. Internt i Oslo er det rundt 7 års Denne stortingsmeldinga er ein nasjonal forskjell i levealder for menn i ulike bydelar, strategi for å jamne ut sosiale helseforskjellar. medan forskjellen er på rundt 5 år for kvinner. Strategien er inspirert av dei åtte prinsippa til Forsking viser at det ikkje er eigenskapar ved Marmot. sjølve staden som gjer oss friskare eller sjukare. Sosiale helseforskjellar skal for det første jam- Derimot kjem forskjellane ofte av at ulike stader nast ut gjennom at tiltak i meldinga blir retta inn blir folkesette av menneske med ulik alder, utdan- slik at dei verkar best for dei som treng det mest. ning, yrkesstatus og inntekt. Forskjellar i dei bakanforliggande forholda skal Heile 80 prosent av den geografiske for- jamnast ut, sjå nærare omtale i kapittel 3. For- skjellen i dødelegheit mellom norske menn kan skjellar i levevanar og i sosialt og fysisk miljø skal forklarast med ulike sosioøkonomiske faktorar. også utjamnast, dette er nærare omtalt i kapittel Tilsvarande del blant kvinner er 73 prosent. Ein 4–7. Tiltak i helse- og omsorgstenesta for å hand- liknande studie analyserte forskjellar i overvekt tere forskjellane blir vurderte i samband med blant unge mellom norske kommunar og fann at andre kommande stortingsmeldingar frå Helse- rundt halvparten av variasjonen kunne tilskrivast og omsorgsdepartementet, sjå også kapittel 8. sosioøkonomiske forhold. For det andre er strategien å forsterke innret- ninga på det systematiske folkehelsearbeidet slik at det i endå større grad bidrar til å utjamne helse- 1.3 Innsatsområde og perspektiv forskjellane, sjå nærare omtale i kapittel 9–11. For det tredje skal tiltak i kommande meld- Denne folkehelsemeldinga har seks hovud- ingar, strategiar og planar frå Helse- og omsorgs- innsatsområde: dei samfunnsskapte vilkåra for departementet også legge vekt på sosiale helse- god helse, levevanar og førebygging av ikkje- forskjellar. Dette gjeld blant anna den nasjonale smittsame sjukdommar (NCD – non-communica- livskvalitetsstrategien. ble diseases), psykisk helse og livskvalitet, vern Helse- og omsorgsdepartementet vil for det mot helsetruslar og rett til eit sunt miljø, kommu- fjerde be Helsedirektoratet om å gjennomgå alle nikasjon og innbyggardialog og førebyggande anbefalingane i rapporten frå Marmot som blei arbeid i helse- og omsorgstenesta. lansert 10. mars 2023, og gi eit råd til departe- Regjeringa vil gjennom folkehelsemeldinga mentet om oppfølging. løfte fram fleire perspektiv som saman med inn- 12 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga satsen mot sosiale helseforskjellar vil ha stor dei næraste tiåra. Distrikta får den største auken i betydning for folkehelsearbeidet framover. Dette andelen eldre. gjeld særleg Samtidig som levealderen aukar, er dagens – klimaendringane eldre friskare enn tidlegare generasjonar. Mange – demografiske endringar eldre utgjer også ei ressurssterk gruppe som vil – internasjonalt samarbeid ha høgare utdanning, betre helse, betre bustader og betre økonomi enn tidlegare generasjonar Samanhengen mellom klima og helse blir stadig eldre. Samtidig er det store sosiale forskjellar i tydelegare og blei seinast stadfesta i den siste rap- helsa til eldre. Det er eit stort potensial for ei porten frå FNs klimapanel. Globalt er det venta friskare aldring. Aktive og engasjerte eldre gir over 9 millionar klimarelaterte dødsfall årleg friskare eldre. Samfunnet må legge til rette for at innan utgangen av dette hundreåret dersom eldre også tar i bruk eigne ressursar for å møte klimagassutsleppa ikkje går ned (6). utfordringane og moglegheitene i alderdommen. Menneskeleg aktivitet forårsakar klimaend- Regjeringa vil bidra til bevisstgjering og involvere ringar som blant anna fører til at ekstremvêr- noverande og kommande generasjonar av den hendingar blir vanlegare og meir alvorlege. Meir eldre befolkninga i planlegginga og utforminga av nedbør, hetebølger og tørkeperiodar påverkar den sin eigen alderdom. fysiske og psykiske helsa vår og kan bli utford- Både i folkehelsepolitikken og i førebyggings- rande for evna vår til å dyrke mat. Dermed truar arbeidet i helse- og omsorgstenesta skal det klimaendringane velferda vår. Klimaendringar leggast vekt på å fremje sunn og aktiv aldring. reduserer mattryggleik og tilgang på drikkevatn, Overgangen frå arbeidsliv til pensjonistliv er ein påverkar fysisk og mental helse negativt og kan viktig fase for å endre vanar. Frivillig sektor kan bidra til migrasjon og til humanitære katastrofar i spele ei rolle i å engasjere eldre. Friskare aldring sårbare område. er ein gevinst for den enkelte og ein gevinst for Klima- og miljøendringar vil påverke samfunn samfunnet. Det styrkar eigenmeistringa til den og befolkningsgrupper i verda ulikt. Dei med enkelte, og det bidrar til å redusere og utsette lågast sosioøkonomisk bakgrunn og barn er mest behovet for helse- og omsorgstenester og til at sårbare. Klimakrisa kan true utviklinga, oppvek- aktive eldre kan vere økonomiske bidragsytarar i sten og utdanninga til barn, tilgangen deira på samfunnet. Helsepersonellkommisjonen har i rap- reint vatn, helse og tilstrekkeleg, sunn og trygg porten sin vist til betydninga av førebyggande hel- mat og overleving. Undersøkingar viser at barn searbeid i ei aldrande befolkning for å utsetje under fem år i dag ber anslagsvis 88 prosent av behov for helse- og omsorgstenester. sjukdomsbyrda knytt til klimaendringar (7). Mange eldre erfarer likevel negative hald- Ifølge Verdshelseorganisasjonen er klimaend- ningar og barrierar for deltaking. Helseproblem ringar den største trusselen mot folkehelsa glo- og funksjonsnedsettingar skal ikkje vere til hinder balt (8), og klimaendringar er også ein trussel for å kunne delta i samfunnet slik ein ønsker. Poli- nasjonalt. Klimakrisa er derfor også ei helse- tikken kan kompensere for eventuelle funksjon- krise. Det betyr at helseargumentet for å hand- stap og barrierar med hjelpemiddel, universell tere klimakrisa aldri har vore klarare. Fleire utforming og aldersvennlege løysingar, i tillegg til gode helsetiltak bidrar til å redusere utsleppa av å fjerne aldersdiskriminerande åtferd og praksis. klimagassar. Døme på dette er blant anna arbei- Ei aldrande befolkning inneber ei gjennomgå- det regjeringa gjer for å få befolkninga til å følge ande endring av heile samfunnet. Eldreperspek- kostråda. Regjeringa si satsing på meir aktiv tivet må inn i all politikk, og alle sektorar har transport, som å gå og sykle, bidrar også til å ansvar for å bidra til at eldre kan leve aktive og redusere utslepp av klimagassar og lokal luftfor- deltakande liv. ureining. Også regjeringa sitt arbeid med å redu- For å sikre berekraftig velferd for noverande sere matsvinnet bidrar til reduserte klimagass- og kommande generasjonar, må kommunale og utslepp. sentrale styresmakter planlegge for ei utvikling Noreg står føre store endringar i befolknings- med stadig fleire eldre. Arbeidet med eit alders- samansettinga. Som eit resultat av høge fødselstal vennleg Noreg har bidratt til å styrke det tverr- etter andre verdskrigen og stadig aukande leve- sektorielle perspektivet i politikkutviklinga og alder aukar både andelen og talet på eldre i befolk- samfunnsplanlegginga. Regjeringa vil forsterke ninga. Over ein million nordmenn er i dag pensjo- dette ytterlegare gjennom «bu trygt heime»- nistar, og mange lever over 20–30 år som pensjo- reforma, som vil omfatte tiltak frå fleire departe- nist. Talet på personar over 80 og 90 år vil doblast ment. Reforma vil blant anna vektlegge levande 2022–2023 Meld. St. 15 13 Folkehelsemeldinga lokalsamfunn og ein framtidsretta bustadspolitikk for å handtere aukande sosiale og geografiske for- for å møte mangfaldet i behova og ønska til dei skjellar og for å hindre ei todeling av helsetenesta. eldre. Den offentlege helsetenesta skal sørge for bered- Helse er i stor grad ei nasjonalt sak, men fleire skap og tryggleik i kvardagen og tilgang på helse- av utfordringane, både nasjonalt, regionalt og hjelp av høg kvalitet ut frå behov. Målet er å skape internasjonalt, kan ikkje løysast av eit enkeltland eit helsefremjande samfunn, førebygge sjukdom aleine. Dette er spesielt aktuelt for folkehelse- og sikre ei helseteneste som gir god hjelp, feltet. Erfaringane med koronapandemien dei behandling og omsorg til befolkninga i heile siste åra har avdekt kor avhengige Norge er av landet. internasjonalt samarbeid, og dei har spesielt gjort Folkehelse er i folkehelseloven definert som synleg kor viktig samarbeidet med EU er. helsetilstanden til befolkninga og korleis helsa for- Verda har berre sju år igjen på å nå FNs bere- deler seg i ei befolkning. Folkehelsearbeid er defi- kraftsmål. Berekraftsmåla er eit rammeverk for nert som innsatsen samfunnet gjer for å påverke utvikling og samarbeid om utfordringane i verda faktorar som direkte eller indirekte fremjar helsa og gjeld for alle land. Krisene som går føre seg, og trivselen i befolkninga, førebygger psykisk og gjer dette arbeidet meir krevjande. Internasjonal somatisk sjukdom, skade eller liding eller vernar innsats for sosial, økonomisk og miljømessig mot helsetruslar. I tillegg kjem arbeid for ei berekraft er viktigare enn nokon gong. jamnare fordeling av faktorar som direkte eller Det overordna målet for Helse- og omsorgs- indirekte påverkar helsa. departementets internasjonale arbeid er å bidra Korleis folkehelsa er og blir framover, er med til god folkehelse, auka kompetanse og auka andre ord avhengig av korleis samfunnet vert kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgstenestene innretta på mange samfunnsområde. Det er også og helserelaterte tenester, nasjonalt og globalt. til dels avhengig av situasjonen utanfor Noregs Noreg må delta der helsepolitiske avgjerder blir grenser. Derfor er også internasjonalt samarbeid fatta, for å fremje norske helseinteresser, bidra til og påverknad viktig på folkehelseområdet. gode fellesskapsløysingar og sikre at nasjonale Folkehelsemeldinga, Nasjonal helse- og sam- tiltak blir sett i samanheng med utviklinga ellers i handlingsplan og helseberedskapsmeldinga vil verda. saman danne rammene for helse- og omsorgs- I tillegg er erfaringar og læringspunkt etter politikken til regjeringa. Innanfor desse rammene pandemien viktige å løfte fram som tema på dei vil regjeringa legge fram opptrappingsplan for psy- enkelte innsatsområda, og dette er også eit tema kisk helse, førebyggings- og behandlingsreform som er særleg drøfta i kapittel 2. for rusfeltet og «bu trygt heime»-reforma.

1.4 God folkehelse er fundamentet 1.5 Dei nasjonale folkehelsemåla i helse- og omsorgspolitikken Det er brei tverrpolitisk semje om dei tre nasjo- Helsepersonellkommisjonen har i si utgreiing nale folkehelsemåla: NOU 2023: 4 Tid for handling, uttalt at riktig opp- – Noreg skal vere blant dei tre landa i verda som gåvedeling startar med folkehelsearbeid, føre- har høgast levealder bygging, tidleg innsats, helsefremjande arbeid og – Befolkninga skal oppleve fleire leveår med god styrking av befolkningas helsekompetanse. Slik helse og trivsel og reduserte sosiale helse- kan pasientar og brukarar gjerast i stand til å ta forskjellar vare på eigen helse og delta i eiga behandling. – Vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i Dette vil også kunne bidra til å redusere behovet heile befolkninga for helse- og omsorgstenester, og dermed redu- sere behovet for innsats frå helsepersonell. Regjeringa fører desse måla vidare. Måla må Dei breie, tverrsektorielle folkehelsetiltaka er sjåast i samanheng med kvarandre. Samla varetar fundamentet for god helse og livskvalitet i befolk- måla ei brei forståing av folkehelsepolitikken, som ninga og for ei berekraftig helse- og omsorgs- primært må vere retta ut mot befolkninga. Måla teneste. Det er eit mål for regjeringa å vidare- krev innsats frå alle delar av samfunnet. utvikle og styrke den felles helsetenesta vår og Dei tre folkehelsemåla har så langt ikkje vore motverke sosiale og økonomiske helseforskjellar. operasjonaliserte. Fleire av innsatsområda i denne Ei sterk offentleg helse- og omsorgsteneste, meldinga blir innleia med resultatmål som kon- styrt og finansiert av fellesskapet, er avgjerande kretiserer folkehelsemåla. Helse- og omsorgs- 14 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga departementet vil operasjonalisere måla i tråd lar som den viktigaste prioriteringa på tvers av inn- med berekraftsmåla. satsområda i folkehelsemeldinga. Tre andre fakto- Helseforvaltninga har eit særskilt ansvar for å rar som vil ha stor betydning for folkehelsearbeidet følge opp FNs berekraftsmål 3, som handlar om å framover, er klimaendringane, dei demografiske sikre god helse og fremje livskvalitet for alle, uan- endringane og det internasjonale samarbeidet. sett alder. I tillegg har helseforvaltninga viktige Kapittel 2 løftar fram betydninga koronapande- aksjar i andre berekraftsmål. mien har for folkehelsa, og dette er også eit gjennomgåande tema i meldinga og meldings- vedlegget.

1.6 Prosess og innspel I del I blir det presentert seks hovudinnsats- område (kapittel 3–8). Folkehelsepolitikken til regjeringa har blitt forma Kapittel 3 tar utgangspunkt i dei samfunns- ut gjennom ein brei involveringsprosess. Med skapte vilkåra for god helse. Folkehelsa blir utgangspunkt i eit retningsgivande innspelsbrev hovudsakleg påverka av forhold utanfor helse- blei relevante miljø inviterte til å komme med sektoren. Folkehelsa heng blant anna saman med skriftlege innspel til folkehelsepolitikken til regje- opplevinga av fridom og tryggleik i samfunnet ein ringa. Det blei i tillegg halde eit ope innspelsmøte er ein del av, men også med omgivnadene i kvar- 12. mars 2022 i Bergen. Totalt kom det inn 274 dagen. Helsa blir påverka av bakanforliggande innspel. faktorar som oppvekst og utdanning, inntekt, Det overordna inntrykket er at det blir etter- arbeid og arbeidsforhold, bustad og forhold i lyst ein offensiv folkehelsepolitikk. Dette omfattar lokalmiljøet. Staten har plikt til å legge til rette for å ta i bruk strukturelle verkemiddel i større grad, gode føresetnader for god helse, og retten til slik som skattar og avgifter, regulering i lover og helse er såleis relevant ved utforminga av folke- forskrifter, og staten sin posisjon som innkjøpar av helsepolitikken. varer og tenester. Kapittel 4 beskriv innsatsen for å fremje gode Mange innspel er knytte til barn og unge og levevanar og førebygge ikkje-smittsame sjuk- det at denne gruppa har ein spesiell rett på vern dommar. Helseåtferd og levevanar knytte til blant mot helseskadeleg påverknad og god tilretteleg- anna tobakksbruk, fysisk aktivitet, kosthald og ging. Det blir foreslått tiltak i skulen, knytte til alkohol har stor innverknad på dei ikkje- både skulemåltid, fysisk aktivitet, psykisk helse, smittsame sjukdommane. Helseåtferd og leve- læringsmiljø og skulebygg. vanar handlar om individuelle val og helsemessige Mange framhevar betydninga av å delta i føresetnader som i stor grad blir påverka av dei arbeidslivet for å bevare god helse, og det blir samfunnsskapte vilkåra for god helse. peikt på behov for tettare samarbeid mellom sek- Kapittel 5 handlar om korleis psykisk helse og torane. Vidare blir det framheva kva betydning dei livskvalitet kan fremjast gjennom godt folkehelse- sosiale arenaene i lokalsamfunnet har for inklude- arbeid. Innsatsen for psykisk helse og livskvalitet ring og fellesskap, gjennom både kulturtilbod, fri- handlar også om å påverke dei samfunnsskapte villige organisasjonar og anna. vilkåra. Det kan vere mange enkeltårsaker til psy- Helsa til dei eldre blir også trekt fram. Blant kiske lidingar, og både genetiske og miljømessige anna har fleire spelt inn at regjeringa bør bygge faktorar kan auke risikoen for å utvikle psykiske vidare på tiltak frå satsinga på eit aldersvennleg lidingar. Det er derfor avgjerande å legge til rette samfunn. Digitalt utanforskap blir også framheva for helsefremjande miljø som kan redusere nega- som ei stor utfordring for fleire grupper, blant tive, miljømessige faktorar. anna for ein del av dei eldre. Kapittel 6 slår fast at styresmaktene har ansvar Innspela er tilgjengelege på regjeringen.no. for å bidra til vern mot helsetruslar og legge til rette for eit sunt miljø. Dette omfattar blant anna smittevern, antibiotikaresistens, vaksinar, drikke-

1.7 Samandrag vatn, trygg mat, skadar og ulykker, luftforureining og støy, inneklima og stråling. Gode system for å I denne stortingsmeldinga presenterer regjeringa handtere helsetruslar i ein normalsituasjon utgjer ei folkehelsemelding for utjamning av sosiale grunnlaget for god beredskap mot helsetruslar helseforskjellar. også i ein krisesituasjon. Pandemien har vist at Kapittel 1 løftar fram dei viktigaste strategiske vern av liv og helse blir høgt verdsett, og at større verkemidla. I tråd med Hurdalsplattforma vil regje- helsetruslar kan krevje omfattande tiltak i ein ringa løfte fram utjamning av sosiale helseforskjel- skala samfunnet tidlegare ikkje har vore godt nok 2022–2023 Meld. St. 15 15 Folkehelsemeldinga førebudd på. Dette illustrerer at det er stor saman- systematiske folkehelsearbeidet skal bli utvikla heng mellom vern mot helsetruslar og beredskap. vidare, blant anna med sikte på å klargjere verdi- Regjeringa tar sikte på å legge fram ei helsebered- grunnlaget, avgjerdsarenaer og kunnskapsgrunn- skapsmelding i løpet av 2023. Folkehelsemeldinga laget for vurderingar og avgjerder om folkehelse- beskriv i hovudsak regjeringa sin politikk for vern tiltak. mot helsetruslar i ein normalsituasjon, medan Kapittel 10 viser at kommunane speler ei helseberedskapsmeldinga vil omtale dette i lys av grunnleggande rolle for å fremje helsa til befolk- ein krisesituasjon. ninga, jamne ut sosiale helseforskjellar og verne Kapittel 7 tar føre seg betydninga av digitalise- mot skade og sjukdom. Det har vore ei positiv ring og kommunikasjon. Det er avgjerande med utvikling i det kommunale folkehelsearbeidet god informasjon og dialog med innbyggarane for sidan folkehelseloven tredde i kraft. Gjennom å nå måla innan folkehelse. Digital kompetanse betre regulering, styrking av kommuneover- blant innbyggarane er ein nøkkel for å oppnå legefunksjonen og ved å legge til rette for at pro- dette. Dialog med enkelte grupper må viast sær- gram for folkehelsearbeid i kommunane blir leg merksemd og styrkast. inkluderte som ordinære oppgåver, vil regjeringa I kapittel 8 er temaet førebyggande arbeid i sikre god utvikling i arbeidet til kommunane med helse- og omsorgstenesta. God folkehelse føreset å fremje helse og jamne ut sosiale helseforskjellar. gode levekår og eit helsefremjande samfunn, Kapittel 11 tar for seg datagrunnlag, kunn- men også godt utbygde helse- og omsorgs- skapsutvikling og bruken av forsking, og beskriv tenester. Innsatsen til helse- og omsorgstenesta m.a. grunnlaget for eit heilskapleg kunnskaps- for å førebygge sjukdom og sjukdomsutvikling system for folkehelsa og kunnskapsbehovet i gjennom tidleg innsats, opplæring og oppfølging, framtida. Eit framtidsretta kunnskapssystem må er avgjerande for helsetilstanden i befolkninga og blant anna svare på utfordringar knytte til sosiale for å dempe etterspurnaden etter helse- og helseforskjellar, gi kunnskap om befolkningsretta omsorgstenester. Det er derfor eit mål å styrke verkemiddel for god helse og livskvalitet og ta det førebyggande arbeidet i den felles helse- høgde for den demografiske utviklinga. Kunn- tenesta vår og motverke sosiale og økonomiske skapen må takast i bruk i samfunnet. Det er eit helseforskjellar. Nærare omtale av helsetenesta mål å samle kunnskap og legge til rette for bruk og innsatsen for å motverke sosiale forskjellar i av forskinga. Kapittelet trekk også fram lærings- helsetenester vil komme i Nasjonal helse- og sam- punkt for framtidige kriser og betydninga av handlingsplan. kunnskapssystemet. I del II blir det presentert ein strategi for kunn- Økonomiske og administrative konsekvensar skap og systematikk i folkehelsearbeidet (kapittel er omtalte i kapittel 12. 9–11). Vedlegget beskriv helseutfordringar fram mot Kapittel 9 beskriv det nasjonale systemet for å 2050. følge opp folkehelsepolitikken og korleis det 16 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 2 Folkehelsa etter pandemien Figur 2.1 Koronapandemien blir rekna som ei av dei største sjeldne tilfelle, -vaksinasjon kan hos nokre gi lang- folkehelsekrisene i nyare tid. Det er på grunn av varige negative konsekvensar. Enkelte har også dei store skadane ein ukontrollert pandemi kunne fått utsett behandling av andre sjukdommar som gjort, og på grunn av dei historisk omfattande og eit resultat av pandemien og pandemitiltaka i langvarige smitteverntiltaka som blei nødvendige helsetenesta. Smitteverntiltaka kan komme til å for å halde kontroll. Pandemien viste ein del sår- ha langvarig innverknad på helse og levekår. barheiter, men også styrkar i det norske samfun- Studiane som har undersøkt førekomsten av sein- net. Dei breiare folkehelsekonsekvensane blei i følger etter covid-19, viser sprikande funn, avhen- for lita grad vurdert. Det blei avdekt store sosiale gig av korleis seinfølger er definerte, korleis ein forskjellar i korleis pandemien ramma, både når har målt, og kor lang tid som har gått etter at ein det gjeld smitte, og når det gjeld negative konse- var smitta. Fordi så mange har vore smitta, kan kvensar av smitteverntiltaka. Noreg kom likevel sjølv ein liten andel seinfølger utgjere eit folke- godt ut samanlikna med andre land. Det kjem av helseproblem. blant anna høg tillit i samfunnet, tverrsektoriell Smitteverntiltaka som blei innførte i 2020 og innsats, generell god helse, offentlege helsetenes- 2021, kan ha langvarig innverknad på helse og ter med evne og kapasitet til omstilling, og ein levekår. Både pandemien og tiltaksbyrda ramma desentralisert samfunnsmedisinsk beredskap på skeivt i befolkninga. Det var meir smitte blant dei kommunenivå, med kommuneoverlegar i kvar yngre, men dei blei i svært lita grad alvorleg kommune. sjuke. Blant eldre var det motsett. Enkelte inn- Helsekonsekvensane av pandemien er meir vandrargrupper var overrepresenterte blant dei enn smitte, alvorleg sjukdom og død forårsaka av med alvorleg sjukdom. Mange personar med koronaviruset. Ein del av helsekonsekvensane er funksjonsnedsetting opplevde at nedstengde til- forårsaka av smitteverntiltaka i seg sjølve. Dei bod hadde negative helsekonsekvensar. langsiktige effektane kan vere vanskelege å måle Auke i psykiske plager har vore knytt til perio- og talfeste og er framleis i stor grad ukjende. Til- dar med strenge smitteverntiltak. Det ser ut til at taka har også ha ramma ulikt, til liks med dei den psykiske helsa til befolkninga har vore mot- direkte konsekvensane. Det er viktig å følge med standsdyktig mot pandemien og tiltaka, men på dei langsiktige konsekvensane framover for å nokre grupper har vore meir utsette. Pandemien vere betre rusta ved neste krise. ser ut til å ha ført til redusert livskvalitet og meir Størstedelen av befolkninga er anslått å ha einsemd blant unge og studentar, men også blant vore smitta av covid-19. Covid-19-sjukdom og, i eldre. Det er nærliggande å anta at dette er konse- 2022–2023 Meld. St. 15 17 Folkehelsemeldinga kvensar av bortfallet av dei faste arenaene for kontor kan føre til nedsett oppleving av meining. sosialt fellesskap. Prosentdelane av dei som var einsame, og dei som For barn og unge har strenge smitteverntiltak hadde betydelege psykiske plager, var også i skulane og avgrensa fysisk undervisning høgare blant dei på heimekontor enn blant dei påverka både læring, trivsel og psykisk helse, og som framleis kunne vere på arbeidsstaden sin. dette har ramma skeivt. Mange barn og unge for- Totalt sett ser det ut til at mengda av tiltak har tel om positive endringar under pandemien, som direkte effekt på livskvaliteten i befolkninga. meir nærleik og kvalitetstid i familien, auka kon- Under pandemien auka den registrerte alko- sentrasjon og mindre sosialt press på heime- holomsetninga. I 2021 var den registrerte alkohol- skulen. Samtidig rapporterer barn om auka symp- omsetninga 7,44 liter rein alkohol per innbyggar tom på depresjon, dårlegare læring på heimesku- over fylte 15 år. Dette er ein auke på 23 prosent frå len og dårlegare familiefungering. Pandemien 2019. Auken må sjåast i samanheng med ein medførte også at barn og unge si deltaking i orga- betydeleg nedgang i den uregistrerte omsetninga, niserte kultur-, idretts- og fritidsaktivitetar blei som grensehandel og taxfreehandel. Data frå to sterkt avgrensa. Ein gjennomgang av studiar om spørjeundersøkingar frå 2020 viser at om lag 5–10 konsekvensane av pandemien for barn og unge prosent av dei som bruker alkohol, auka for- viser at det er dei mest utsette familiane og barna bruket, og at førekomsten av stordrikkarar auka, som i størst grad har blitt ramma av tiltaka under trass i lita eller inga endring i det totale forbruket pandemien (9). blant dei som drikk (12). Undersøkingane kan Pandemitiltaka førte til at barn og unge som tyde på ein meir polarisert alkoholbruk i befolk- ikkje var sårbare frå før, blei det. Basert på erfarin- ninga, og det er viktig å følge med på utviklinga i gar frå skulesektoren meinte Parr-arbeidsgruppa alkoholbruken i befolkninga framover. Tobakks- at pandemitiltaka sannsynlegvis har ført til, eller bruken i befolkninga endra seg i lita grad under vil føre til, redusert læringsutbytte (10). Dette er pandemien. også i tråd med internasjonal forsking (11). Dette Om pandemien førte til endringar i kostvanar, kan få konsekvensar for fråfall frå skuleløpet, og finst det lite kunnskap om. Kosthaldsdata frå Den dermed også for framtidige levekår. norske mor, far og barn-undersøkelsen (Moba) I Shot-undersøkinga frå 2022 oppgir 36 pro- viste ingen endringar i inntaket av frukt og grønt sent av studentane at dei er einsame, noko som er eller av hurtigmat gjennom pandemien. Delen ein auke frå 30 prosent i 2018. Det er likevel ein unge jenter med høgt inntak av tilsett sukker auka nedgang frå ei tilleggsundersøking som blei gjen- frå oktober 2020 til juni 2022, men det er ikkje nomført under pandemien, kor heile 54 prosent grunnlag for å slå fast at endringane var eit resul- oppgav at dei var einsame. Det har vore ein bety- tat av pandemien. deleg auke i talet på rapporterte psykiske plager Det har vore knytt bekymring til om restrik- frå 2010-undersøkinga og fram til undersøkinga i tive smitteverntiltak gjennom pandemien og 2022. Kvar tredje student rapporterte i 2022 om periodar med nedstenging har ført til redusert alvorlege psykiske plager. fysisk aktivitet i befolkninga. Spørjeskjemadata frå Studiar frå Folkehelseinstituttet viser at ein- ungdom i 14-årsalderen i Moba og på ungdoms- semd auka litt under pandemien blant personar skule og vidaregåande skule i Ungdata viser ikkje over 75 år Det kjem truleg av at eldre hadde nedgang i fysisk aktivitet for barn og unge. Det mindre anledning til å få besøk på institusjon av ser ut til at skjermtida blant unge har auka under familie og vennar, og særleg aleinebuande eldre pandemien, men denne trenden starta lenge før hadde mindre sosial kontakt og deltok mindre i mars 2020. Ei kartlegging av fysisk aktivitet hos aktivitetar. eit utval vaksne i alderen 20–85 år i 2021–2022 Før koronapandemien oppgav omkring 16 pro- (Kan3), indikerte at det var inga endring eller ein sent av befolkninga over 18 år at dei opplevde dår- tendens til auke i aktivitetsnivået samanlikna med leg livskvalitet. Prosentdelen som opplever dårleg tilsvarande kartlegging i 2014–2015 (Kan2). Det livskvalitet, ser ut til å ha auka under koronapan- kan synast som om pandemien ikkje har hatt demien og har lege mellom 24 og 28. Også pro- nokon innverknad på det totale fysiske aktivitets- sentdelen som opplever lite meining, har auka frå nivået til den vaksne befolkninga. Ein må sjå 2020 til 2021 i alle aldersgrupper, men auken var nærare på om det er sosiale forskjellar. størst blant dei unge i alderen 18–24 år. Dette Ungdata-rapporten frå 2022 viser at rundt halv- heng sannsynlegvis saman med utstrekt bruk av parten av ungdommane i Noreg er aktive i ein heimeskule og -studiar. Blant yrkesaktive er det organisasjon, eit lag, ein klubb eller ei foreining. også ein auke, noko som kan tyde på at heime- Dette er ein nedgang sidan 2015. Nedgangen 18 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga starta før pandemien, men forverra seg under Det er samtidig grunn til å forvente at samfunnet pandemien. må leve med koronaviruset i framtida, kanskje på Pandemien har vist betydninga av sosiale lik linje med influensa. Då kan det vere nødvendig møteplassar. Ein rapport frå Senter for forsking på å halde fram med regelmessig vaksinasjon av sivilsamfunn og frivillig sektor viser at det er eldre og risikogrupper. utfordringar med å bygge opp att aktivitetsnivået, Helse- og omsorgsdepartementet vil i åra rekrutteringa og økonomien i frivillig sektor. Det framover følge med på dei langsiktige effektane er gjennomgåande lågare aktivitet i organisa- av pandemien, særleg med omsyn til utviklinga til sjonane, det er utfordringar med rekruttering av barn og ungdom. I statsbudsjettet for 2022 blei det nye medlemmar og av frivillige, og mange løyvd 216 millionar kroner til fylkeskommunar/ organisasjonar opplever reduserte inntekter, sam- kommunar og privatskular som har vore særleg tidig som utgiftsnivået er stabilt eller har auka. hardt ramma av pandemien. Det blei løyvd ytterle- Desse utviklingstrekka påverkar deltakinga i gare 75 millionar kroner til dette formålet i sam- organiserte kultur-, idretts- og andre fritidsaktivi- band med behandlinga av revidert nasjonalbud- tetar for alle barn og unge, og dei kan på sikt bidra sjett 2022. Område som har hatt strenge smitte- til å auke delen av einsame i befolkninga eller ha verntiltak over tid, har blitt prioriterte, og kom- andre uheldige utslag. munane har hatt stort handlingsrom for bruken Etterspurnaden etter arbeidskraft har tatt seg av midlane, i tråd med tilrådingane frå Parr- kraftig opp etter koronapandemien og gitt gode rapporten (10). Midlane som har blitt fordelte til sysselsettingsmoglegheiter, også for grupper i kommunane, kan også brukast til eventuelle kom- utkanten av arbeidslivet. Delen sysselsette i den penserande tiltak i barnehagar. yrkesaktive delen av befolkninga har auka mykje Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har etter koronapandemien, og deltakinga i arbeids- igangsett eit forskingsprosjekt om langtidskonse- livet var i 2022 den høgaste sidan før finanskrisa i kvensar av koronapandemien for oppvekst og like- 2008. Samanlikna med mange andre land i Europa stilling. Formålet med prosjektet er å utvikle ny er sysselsettinga blant kvinner og seniorar høg, kunnskap, gi tilrådingar om tiltak som kan dempe medan sysselsettinga blant menn i alderen 25–54 eller snu negative konsekvensar av pandemien, og år er om lag som gjennomsnittet i EU. bidra til at velferds- og helsetenester betre kan Koronapandemien har forandra arbeidslivet. vareta sårbare grupper i framtida. Prosjektet er eit Digitaliseringa av arbeidslivet har skote fart, med samarbeid mellom Velferdsforskingsinstituttet mange positive følger, men også endringar som Nova, Arbeidsforskingsinstituttet AFI, Forbruks- for mange kan vere utfordrande. Under pande- forskingsinstituttet Sifo, Folkehelseinstituttet, mien var det tre aspekt som merkte seg særskilt Institutt for samfunnsforskning og Helseutvalget. ut: auka jobbuvisse og mindre føreseielegheit, Koronapandemien viste at det er viktig å nå auka smittefare og endringar i arbeidsinnhaldet i raskt ut med målretta informasjon til alle delar av yrke med nødvendige samfunnsfunksjonar, og befolkninga i krisesituasjonar, også dei delane av utbreidd bruk av heimekontor i store delar av befolkninga som ikkje meistrar norsk. Det er vik- arbeidslivet. Eventuelle langvarige verknader av tig å halde ved like samarbeidet med frivillige dette er enno ikkje kjende. Det er særleg stort organisasjonar gjennom det ordinære folkehelse- behov for meir kunnskap om kva konsekvensar arbeidet og i integreringsarbeidet, også for å sikre nye og framveksande måtar å organisere arbeidet god handtering av framtidige kriser. på har for arbeidsvilkår, miljø, trivsel, helse, frå- Regjeringa vil styrke smittevernet i Noreg. Vi vær og fråfall. viser til kapittel 6.3 i denne stortingsmeldinga og Mange av konsekvensane av koronapande- ei eiga stortingsmelding om helseberedskap som mien er framleis ukjende og må følgast over tid. blir lagd fram i løpet av 2023. Del I Hovudinnsatsområde 2022–2023 Meld. St. 15 21 Folkehelsemeldinga 3 Dei samfunnsskapte vilkåra for god helse Figur 3.1 Folkehelsa blir påverka av forhold utover helsesekto- ren aleine. Ho heng saman med opplevinga av fri- Boks 3.1 Ottawa-charteret – dom og tryggleik i samfunnet ein er ein del av, og føresetnader for helse også omgivnadene i kvardagen. Folkehelsa blir påverka av bakanforliggande faktorar som øko- Dei grunnleggande føresetnadene og ressur- nomi, oppvekst og utdanning, tilknyting til arbeids- sane for helse er livet og arbeidsforhold, bustad og forhold i lokalsam- – fred funnet. Kapittel 3 beskriv korleis regjeringa koordi- – husly nerer og tar grep på tvers av sektorar for å legge til – utdanning rette for gode rammer for alle. – mat – inntekt – eit stabilt økosystem – berekraftige ressursar

3.1 Mål – sosial rettferd Det er eit mål for regjeringa å redusere forskjellar mellom grupper i samfunnet og auke mogleg- Forbetring av helse krev eit trygt fundament i heitene den enkelte har til å forbetre den sosio- desse grunnleggande føresetnadene. økonomiske situasjonen sin, slik at alle kan oppnå Henta frå Ottawa-charteret (1987) det fulle helsepotensialet sitt. I november 1986 samla ei breitt samansett for- samling frå heile verda seg i Ottawa i Canada og formulerte det såkalla Ottawa-charteret. Charte- ret har sidan ramma inn helsefremjande arbeid og understrekar betydninga av å sikre like mogleg- eit sømmeleg arbeidsliv for fleire og gode busta- heiter og ressursar for å sette alle menneske i der og lokalsamfunn å bu, leve og eldast i. stand til å oppnå det fulle helsepotensialet sitt. Folkehelsearbeid er å verne om desse nødvendige rammevilkåra for god helse i heile befolkninga. 3.2 Fridom og tryggleik Regjeringa vil gjere noko med dei samfunns- skapte vilkåra for god helse. Det handlar om å gi Folkehelsearbeid handlar blant anna om å gi fri- fridom og tryggleik og skape gode oppvekstvilkår, dom og tryggleik til enkeltmenneska og fellesskapa, 22 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga slik at alle får høve til å leve ut potensialet sitt. Når retten til fridom og tryggleik og retten til respekt retten enkeltmennesket har til fridom og tryggleik for privatliv og familieliv. blir utfordra, blir samtidig livskvaliteten i befolk- Internasjonale forpliktingar om retten til helse ninga og føresetnaden for å sikre rettferdig fordelt kan bidra til å støtte opp under eksisterande folke- god helse svekt. Rasisme, diskriminering og vald og helsetiltak og underbygge at nye tiltak blir iverk- overgrep er folkehelseutfordringar som regjeringa sette. I nokre tilfelle står ulike omsyn mot kvar- vil gjere noko med. andre. Det gjeld blant anna i balansen mellom den individuelle fridommen og behovet fellesskapet har for tryggleik, og i balansen mellom mot- Regjeringa vil stridande individuelle rettar. Det må gjerast kon- • legge fram ei stortingsmelding om folkehelse krete vurderingar i den enkelte saka når desse og levekår i samiske område i 2024 omsyna skal vegast mot kvarandre. Helse- og • etablere eit barnehus i det samiske kjerne- omsorgsdepartementet vil synleggjere betyd- området i Finnmark ninga av retten til helse i folkehelsepolitikken der • legge fram ein handlingsplan mot rasisme og det er relevant. diskriminering på grunnlag av etnisitet og I tillegg til det som er nemnt ovanfor forpliktar religion Europarådets konvensjon om førebygging og mot- • legge fram ein opptrappingsplan mot vald og arbeiding av vald mot kvinner og vald i nære rela- overgrep mot barn og vald i nære relasjonar sjonar (Istanbul-konvensjonen) statar til å følge • sette ned eit valdtektsutval opp med tiltak for ein heilskapleg politikk, føre- • sette ned ein permanent partnardrapskommi- bygging, bistand, vern og straffeforfølging. sjon ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stamme- folk i sjølvstendige statar er ein sentral folkeretts- Sosiale og liberale verdiar blir høgt verdsette i leg bindande konvensjon om rettane til urfolk. den norske befolkninga. Det handlar om å verne Konvensjonen omhandlar mange aspekt ved livet om rettsstaten og sikre ytringsfridom, autonomi til urfolk, blant anna retten til helse. og fridom til eigne val. Fellesskap, likskap og I FN er det ein prosess med mål om å fremje solidaritet (omfordeling), fråvær av rasisme og menneskerettane til eldre personar, der ein blant diskriminering, fråvær av kriminalitet og lik anna ser på det juridiske rammeverket. Ei arbeids- tilgang til velferdsordningar er fundament for gruppe om aldring ser på erfaringar med rett og god helse og livskvalitet. Det er viktig å legge til tilgang til blant anna helse, omsorg, velferd, del- rette for deltaking for alle på viktige samfunns- taking og kamp mot aldersdiskriminering. arenaer.

3.2.2 Fremje og verne ytringsfridommen

3.2.1 Retten til helse Eit levande demokratisk samfunn bygger på aktiv Noreg har inkorporert fleire sentrale menneske- deltaking frå innbyggarane. Dei sosiale og kultu- rettskonvensjonar, blant anna den europeiske relle arenaene må derfor vere innretta slik at ei menneskerettskonvensjonen (EMK), FNs kon- mangfaldig befolkning blir motivert til å bidra. vensjon om barnerettane og den internasjonale Det gjeld både i den offentlege samtalen, i poli- konvensjonen om økonomiske, sosiale og kultu- tiske parti og folkevalde organ, i utdanning og relle rettar, jf. menneskerettsloven § 2. arbeidsliv og på andre fellesarenaer. Å stimulere I samsvar med artikkel 12 i konvensjonen om til brei deltaking førebygger utanforskap. økonomiske, sosiale og kulturelle rettar har alle Ytringsfridommen er ikkje absolutt. Det finst rett til den høgaste oppnåelege helsestandarden. fleire lovfesta avgrensingar i ytringsfridommen, Vidare er retten til helse omtalt i barnekonven- som forbod mot å sette fram truslar, ærekrenk- sjonen artikkel 24 og FNs konvensjon om avskaf- ingar, privatlivskrenkingar, trakassering og grovt fing av alle former for diskriminering av kvinner pornografiske, diskriminerande og hatefulle artikkel 12. Retten til høgast oppnåeleg helse- utsegner. Kommersielle ytringar har heller ikkje standard inneber at staten har plikt til å respek- det same vernet som andre ytringar. Forbodet tere, verne og oppfylle denne retten. mot å reklamere for alkohol- og tobakksprodukt Det finst også konvensjonsføresegner som er derfor ikkje i strid med ytringsfridommen. ikkje omtaler retten til helse direkte, men som Sosiale medium og kommentarfelt på nett- likevel er relevante i folkehelsearbeidet. Eit døme sider er ein viktig arena for å ytre meininga si om på dette er føresegner frå EMK om retten til liv, ei sak. Desse kanalane er eit viktig bidrag til å 2022–2023 Meld. St. 15 23 Folkehelsemeldinga utvikle ytringsmoglegheitene i samfunnet i dag. ført overfor samar, kvenar/norskfinnar og skog- Samtidig førar forma i desse kanalane til at mange finnar, er i den avsluttande fasen. Kommisjonen opplever å bli trakasserte og vegrar seg for å skal levere rapporten sin til Stortingets president- uttrykke meininga si. skap i juni 2023. Rapporten vil bidra til ny kunn- skap om verknadene av fornorskingspolitikken. Regjeringa legg kvart år fram ei stortings-

3.2.3 Verne samar og nasjonale minoritetar melding om samisk språk, kultur og samfunnsliv, Samar og nasjonale minoritetar i Noreg skal få der ulike tema blir vektlagde. I 2024 skal stor- utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet tingsmeldinga handle om folkehelse og levekår i sitt. Samane har status som urfolk i Noreg. Jødar, samiske område. Meldinga vil omtale dei sær- kvenar/norskfinnar, romanifolk/tatarar, skog- skilde folkehelse- og levekårsutfordringane i finnar og romar har status som nasjonale minori- samiske område og tiltak for å avhjelpe desse tetar. utfordringane. Gjennom historia har politikken retta mot samane og dei nasjonale minoritetane vore prega av fornorsking, statleg diskriminering og eksklu- 3.2.4 Motverke rasisme og diskriminering dering. Samepolitikken og politikken overfor Rasisme og diskriminering er barrierar for inte- nasjonale minoritetar i Noreg i dag handlar blant grering, deltaking og likestilling på alle sam- anna om å rette opp uheldige verknader og følger funnsarenaer, og arbeidet mot rasisme og diskri- av politikken i tidlegare tider. minering er derfor ein viktig del av innsatsen for å Verknader og følger av tidlegare offisiell poli- få til vellykka integrering og eit likestilt samfunn. tikk kan blant anna vere negative haldningar, hat- Internasjonale studiar viser at rasisme og diskri- prat og diskriminering i storsamfunnet. Gjennom minering kan påverke helsa negativt både fysisk rapporten «Holdninger til samer og nasjonale og psykisk. Fordommar og hat kan i ytste konse- minoriteter i Norge» frå Noregs institusjon for kvens koste menneske livet. Men også ubevisste menneskerettar (13), kom det fram at mange har fordommar eller rasistiske kommentarar og hald- lite kunnskap om og kontakt med samar og nasjo- ningar rammar dei som opplever det hardt. Regje- nale minoritetar. Særleg romar og romanifolk/ ringa jobbar med ein handlingsplan mot rasisme taterar er gjenstand for meir negative haldningar i og diskriminering, som etter planen skal leggast befolkninga enn dei andre gruppene. fram i løpet av 2023. Hovudtemaa vil vere vegen Mange samar og nasjonale minoritetsgrupper inn og opp i arbeidslivet og ungdommar sine erfa- har opplevd tap av kultur og språk og diskrimine- ringar med rasisme og diskriminering på sam- ring. Dette er forhold som kan føre til sorg over funnsarenaer som skule, utdanning, frivilligheit, tapt identitet og minoritetsstress, som er forbunde fritid og sosiale medium. Regjeringa vil også auke med helseplager. innsatsen mot netthets. Forsking viser at personar med samisk bak- grunn, særleg samiske kvinner, rapporterer om høgare førekomst av fysisk, psykisk og seksuell 3.2.5 Likestilling for skeive vald enn personar med ikkje-samisk bakgrunn i Mange skeive i Noreg lever gode liv. Samtidig det same geografiske området. Statens barnehus opplever fleire skeive å bli møtte med fordommar, er ein sentral aktør i arbeidet med å sikre at diskriminering og hatkriminalitet. I den nasjonale rettane til barn blir varetatt, og at hjelpa til barn tryggleiksundersøkinga frå 2020 svarte om lag som blir utsette for overgrep, mishandling og 15 prosent av skeive at dei hadde vore utsette for vald, eller er vitne til vald, er godt koordinerte. hatkriminalitet i løpet av året (14). «Homo» blir For å bidra til at samiske barn får eit tilbod til- brukt som skjellsord i Noreg, og særleg transper- passa eige språk og kultur, vil regjeringa etablere sonar blir utsette for massiv hets. Levekårsunder- eit barnehus i det samiske kjerneområdet i Finn- søkinga blant skeive frå 2021 viser at transperso- mark. nar i større grad enn andre er utsette for diskrimi- Politidirektoratet har utarbeidd ein handlings- nering, vald, seksuelle overgrep og psykiske plan for arbeidet til politiet med mangfald, dialog helsevanskar (15). Vi har eit stykke igjen før det og tillit (2022–2025). Planen skal blant anna bidra er full aksept for kjønns- og seksualitetsmangfald i til å heve kunnskapen og kompetansen om samisk Noreg. språk og kultur i politiet. Regjeringa sin handlingsplan for kjønns- og Arbeidet til Sannings- og forsoningskommi- seksualitetsmangfold (2023–2026) skal bidra til å sjonen om politikken norske styresmakter har auke livskvaliteten til lhbt+-personar, sikre rettane 24 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga deira og bidra til auka aksept for kjønns- og seksualitetsmangfald. Tilbod til valdsutøvarar God oppfølging og behandling av valdsutøvarar er viktig for å førebygge vald og overgrep. Ei vidare-

3.2.6 Førebygge vald og overgrep utvikling av tilbodet til valdsutøvarar blir følgd opp Regjeringa vil styrke innsatsen mot vald og over- i blant anna den nye opptrappingsplanen mot vald grep. Vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar. er alvorleg kriminalitet og eit folkehelseproblem. Det er også viktig å gi hjelp for traume. Klinisk For regjeringa er det ei viktig oppgåve å føre- forsking viser at opptil åtte av ti barn og unge som bygge kriminalitet, og at den enkelte er sikra utøver skadeleg seksuell åtferd (SSA), sjølve har tryggleik, god rettstryggleik og tilgjengelege blitt utsette for vald, overgrep eller andre former tenester i heile landet. for alvorleg omsorgssvikt. SSA kan vere ein følge- Ni år etter den første nasjonale omfangs- tilstand av pågåande eller tidlegare traume. Over studien av vald og overgrep i Noreg viser ei ny mange år har det blitt løyvd pengar til å imple- kartlegging frå Nasjonalt kunnskapssenter om mentere kunnskapsbaserte behandlingsmetodar vald og traumatisk stress at det framleis er høge for traume i barne- og ungdomspsykiatriske poli- førekomstar av alvorleg fysisk vald, partnarvald klinikkar (BUP) og på distriktspsykiatriske senter og seksuelle overgrep. Éi av fem norske kvinner (DPS). Behandlingsmodellen «Trinnvis sammen» rapporterer at dei har blitt valdtatt minst éin gong, blir prøvd ut og forska på i kommunale tenester i og halvparten av norske menn opplyser at dei har regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vald og vore utsette for alvorleg fysisk vald. traumatisk stress. Dei som har opplevd vald, har høgare nivå av angst, depresjon og posttraumatisk stress. Det er også ein klar samanheng mellom å ha opplevd Kommunale handlingsplanar mot vald i nære gjentatt vald og ulike former for vald og omfanget relasjonar av symptom på psykiske plager og lidelser. Kommunale handlingsplanar mot vald kan vere eit Rusmiddelbruk aukar risikoen for både å bli hjelpemiddel for å sikre heilskaplege og saman- utsett for og å utøve vald og overgrep. Ein aktiv hengande tilbod. Riksrevisjonens undersøking av rusmiddelpolitikk bidrar til å redusere omfanget innsatsen til styresmaktene mot vald i nære rela- av vald og overgrep i samfunnet, og det blir sjonar frå juni 2022 viser at kommunar utan ein arbeidd med ei førebyggings- og behandlings- eigen handlingsplan i mindre grad har skriftlege reform for rusfeltet, som skal leggast fram i rutinar og prosedyrar for å avdekke og varsle om 2024. vald, og for å samordne tenestene. Desse kom- munane har også i mindre grad kompetansetiltak for dei tilsette. Dei regionale ressurssentera om Opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging og vald i nære relasjonar har ei sentral rolle i å støtte og rettleie kom- Som varsla i Hurdalsplattforma vil regjeringa utar- munane i arbeidet mot vald i nære relasjonar og i beide ein opptrappingsplan mot vald og overgrep utviklinga av kommunale handlingsplanar. mot barn og vald i nære relasjonar. Opptrappings- Erfaringane med koronapandemien og med planen vil også omfatte negativ sosial kontroll og kvinner og barn på flukt frå Ukraina har aktuali- æresrelatert vald. Åtte departement deltar i arbei- sert behovet for å styrke beredskapen mot vald og det med planen under leiing av Justis- og bered- overgrep under kriser, også i den kommunale skapsdepartementet. Opptrappingsplanen skal planlegginga. legge til rette for utviklinga av ein heilskapleg og samordna politikk mot vald i nære relasjonar, som involverer relevante sektorar, etatar, institusjonar Vern av risikoutsette vaksne og organisasjonar. Ein tar sikte på at planen vil TryggEst er ein heilskapleg modell for å handtere ligge føre hausten 2023. mistanke om vald og overgrep mot risikoutsette Internettrelaterte overgrep mot barn har vaksne. TryggEst tar sikte på å samordne tenestene utvikla seg i takt med at teknologi og internet- og ulike etatar og er eit samarbeid mellom Barne-, tenester har gitt nye moglegheiter for å komme i ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet kontakt med utsette barn og dele overgreps- og Politidirektoratet. I 2022 har kommunar som materiale. Arbeidet mot internettrelaterte over- dekker nesten ein tredjedel av befolkninga, starta grep mot barn skal tematiserast. med TryggEst eller har vedtak om dette. 2022–2023 Meld. St. 15 25 Folkehelsemeldinga TryggEst handlar ikkje berre om førebygging kven dei er, og kvar dei bur. Velferdsordningar som og avdekking, men inneber ei meir systematisk støttar opp om eit trygt foreldreskap, eit godt barne- handtering av sakene som omhandlar vald og og familievern for dei som treng det, og barnehagar, overgrep mot risikoutsette vaksne. Dette gir skular og skulefritidsordningar av høg kvalitet som likare og kvalitetsmessig betre behandling, uav- er tilgjengelege for alle, er avgjerande for god helse hengig av kvar ein bur. I 2022 blei TryggEst og sosial utjamning. styrkt, og det blei oppretta ei eiga tilskotsordning for å stimulere kommunar til å starte med TryggEst. Framover vil TryggEst bli utvikla Regjeringa vil vidare med eit mål om å gjennomføre modellen i • legge fram ei stortingsmelding om sosial fleire kommunar. Ordninga blir styrkt ytterlegare utjamning og sosial mobilitet særleg retta mot i 2023 med 3 millionar kroner. barn, unge og familiane deira • sikre framleis låg foreldrebetaling i barne- hagar og skulefritidsordningar Valdtektsutval • følge opp Barnehagen for en ny tid – Nasjonal Den andre nasjonale omfangsundersøkinga om barnehagestrategi mot 2030 vald og overgrep i befolkninga vart lansert i • legge fram ei stortingsmelding om utford- februar 2023. Undersøkinga viser at 14 prosent av ringar i skulekvardagen på 5.–10.trinn og kor- kvinnene og 2 prosent av mennene har vore utsett leis skulen kan vareta og fremje motivasjonen, for valdtekt ved makt og tvang. Ei av fem kvinner meistringa, læringa og utviklinga til elevane på vart utsett for valdtekt ved makt eller tvang, sove- desse trinna valdtekt eller begge delar. Tilsvarande tal for menn • følge opp Stortingets behandling av full- var 3 prosent (16) føringsreforma med tiltak som legg til rette for På bakgrunn av eit oppmodingsvedtak frå at elevar og lærlingar kan oppnå den kompetan- Stortinget våren 2022 har regjeringa sett ned eit sen som trengst i arbeidslivet og vidare utdan- valdtektsutval. Bakgrunnen er at det er 14 år ning, og bidra til at alle kan delta i samfunnet sidan det sist blei gjort ein gjennomgang av vald- og leve eit godt liv tektsfeltet i Noreg, og at det er behov for å utvikle • vurdere verkemiddel som kan bidra til å auke nye tiltak som kan forhindre valdtekt, auke rett- bruken av formell kvalifisering og især fag- og stryggleiken for utsette og betre straffefor- yrkesopplæring innanfor introduksjonspro- følginga av gjerningspersonar. I tillegg er det grammet. Om det er behov for endringar i inte- behov for å evaluere og vurdere dei tiltaka som greringsregelverket, vil vere eit av verkemidla allereie finst. til vurdering. • sette i verk ei revidert forskrift om miljø og helse i barnehagar, skular og skulefritidsord- Partnardrapskommisjon ningar Etter tilråding frå partnardrapsutvalet, jf. «NOU 2020: 17 Varslede drap?», har regjeringa vedtatt å sette ned ein permanent kommisjon som skal 3.3.1 Sosial utjamning og mobilitet for barn gjennomgå partnardrap. Formålet med kommisjo- og unge nen er å redusere førekomsten av alvorlege part- Eit overordna mål for regjeringa er å skape narvaldssaker, avdekke systemsvikt, lære av feil trygge, inkluderande og helsefremjande opp- og vidareutvikle arbeidet med å førebygge alvor- vekstmiljø for alle og sikre god kvalitet i barne- leg partnarvald og partnardrap. Kommisjonen hagar, skular og skulefritidsordningar. skal leggast til Statens sivilrettsforvaltning (SRF). Sett i ein internasjonal samanheng er det små Arbeidet med å etablere kommisjonen og det nød- økonomiske forskjellar i Noreg. Likevel er Noreg vendige lovarbeidet er sett i gang, og ein tar sikte ein del av ein internasjonal trend med aukande på oppstart i januar 2024. Det er løyvt 10 millionar økonomiske forskjellar. Hurdalsplattforma slår kroner årleg til drift av kommisjonen sitt arbeid. fast at regjeringa vil jamne ut forskjellar i levekår, sikre sosial mobilitet og førebygge barnefattig- dom. Det er framleis mange barn som veks opp i

3.3 Oppvekst og utdanning familiar med så låg inntekt eller levestandard at det kan svekke oppvekstvilkåra deira, gi dår- Barnekonvensjonen gir alle barn og unge under 18 legare moglegheiter for deltaking, gi dårlegare år rett til å ha ein trygg og god oppvekst, uansett helse og redusere moglegheita deira til sjølve å 26 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga skape gode og sjølvstendige liv. Barn med inn- vandrarbakgrunn og barn med einslege foreldre Boks 3.2 Samordning av tenester til er særleg utsette grupper. Sjølv om det er stor barn og unge variasjon mellom innvandrarar, har over halv- parten av alle barn i familiar med vedvarande Barn og unge skal oppleve god og tilgjengeleg låginntekt innvandrarbakgrunn. Samtidig har hjelp når dei treng det. For å lykkast med barn med innvandrarbakgrunn ofte høgare grad dette er det nødvendig å koordinere og sam- av sosial mobilitet enn andre låginntektsgrupper arbeide på tvers av tenester, sektorar og for- (17). valtningsnivå. Barne- og familiedeparte- Barn og unge som har foreldre med kort mentet, Arbeids- og inkluderingsdeparte- skulegang, låg inntekt og svak tilknyting til mentet, Helse- og omsorgsdepartementet, Jus- arbeidslivet, har oftare svakare skuleprestasjonar tis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- enn andre og lågare sannsyn for å gjennomføre og distriktsdepartementet, Kultur- og like- utdanningsløpet. Barn med tiltak frå barnevernet stillingsdepartementet og Kunnskapsdeparte- er ei gruppe som har gjennomsnittleg lågare mentet har etablert ein pilot for samarbeid i karakterar i grunnskulen og lågare gjennom- saker som gjeld utsette barn og unge (ei kjer- føring enn andre barn. negruppe). Dette er ei ny arbeidsform som Forskjell i utdanningsløpet er nært forbunde blant anna skal bidra til at sektorpolitiske mål, med forskjell seinare i livet. Dette kan avgrense aktivitetar og ressursar blir sett i samanheng, høvet den enkelte har til å skape eit godt liv for og initiere felles innsatsar som kan gi betre seg og sine, og det utgjer eit stort tap for sam- måloppnåing på tvers av sektorar. Psykisk funnet. Aukande sosiale forskjellar gir blant anna helse er eitt av dei utvalde temaa som kjerne- risiko for uhelse og at fleire blir ståande utanfor gruppa skal jobbe særskilt med for å styrke arbeidslivet som vaksne. Krava til formell kompe- den tverrsektorielle innsatsen på området. tanse i arbeidslivet blir større og gjer det nød- Digitale tenester og tilbod til barn og unge vendig at utdanningssystemet er inkluderande og gjennom DigiUng og ung.no er også eit døme femnar mangfaldet blant barn og unge. på eit sektorovergripande samarbeid som Helseproblem i barndommen reduserer sjan- kjernegruppa for utsette barn og unge følger sane for eit langt yrkesaktivt liv. Førebygging av opp. utanforskap og tidleg innsats retta mot barn og unge er eit arbeid som treng innsats frå fleire sek- torar. Sjølv om det er mange gode tenester i Noreg, er det godt dokumentert at ikkje alle barn og vekst påverkar framtida til barnet allereie på eit unge som har behov for bistand, får den hjelpa dei tidleg stadium. Meldinga skal dekke dei første treng. Dette viser seg ofte å vere eit resultat av at leveåra til barnet, inklusiv svangerskapet (barnets ulike tenester ikkje samhandlar godt nok, verken første 1 000 dagar), viktige arenaer i liva til barn på statleg eller på kommunalt nivå. Det er behov og unge og overgangen frå barndom til ungdoms- for kunnskap om verksame tiltak for å fremje og vaksenliv. Det er naturleg å inkludere tiltak sosial utjamning og sosial mobilitet, både sektor- retta mot unge vaksne i meldinga, i tillegg til delar vis og i samspelet på tvers. av integreringspolitikken som er relevante for Regjeringa har oppnemnt ei ekspertgruppe om målgruppene. barn i fattige familiar og ei ekspertgruppe som skal Regjeringa har sett i gang arbeidet med eit sjå på kva for innverknad barnehagen, skulen og samfunnsoppdrag som har som mål å inkludere skulefritidsordninga har på sosial utjamning og fleire barn og unge i utdanning og arbeids- og sosial mobilitet. Tilrådingane frå ekspertgruppene samfunnsliv gjennom ein målretta innsats på tvers blir viktige kunnskapsgrunnlag for vidare politikk- av sektorar, jf. Meld. St. 5 (2022–2023) Langtids- utvikling. plan for forskning og høyere utdanning 2023– Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding 2032. om sosial utjamning og sosial mobilitet for barn og unge. Meldinga skal gi ei samla framstilling av kunnskapsgrunnlaget på området. Ho skal rette 3.3.2 Foreldre- og familiestøtte merksemda mot barn og unge og familiane deira Foreldre eller føresette er for dei fleste barn dei og kva som skal til for å unngå at sosioøkonomisk viktigaste personane i livet. Ein trygg familie- status går i arv. Ulikskap og ein vanskeleg opp- relasjon gir barna ein god base for utforsking, 2022–2023 Meld. St. 15 27 Folkehelsemeldinga utvikling og livsmeistring. Det er eit mål at alle departementet har innhenta informasjon om kor- kommunar skal tilby kunnskapsbasert foreldre- leis dagens foreldrepermisjon fungerer opp mot støtte. moglegheita til å amme i tråd med helsefaglege Helsestasjons- og skulehelsetenesta er, saman råd. På bakgrunn av dette vil Helsedirektoratet i med fastlegeordninga, ei av dei viktigaste helse- samarbeid med FHI, få i oppdrag å ta initiativ til eit fremjande og førebyggande tenestene retta mot samarbeid mellom arbeidsgivar- og arbeidstakar- barn og unge, gravide og familiar. Vidare har tann- organisasjonane, relevante brukarorganisasjonar helsetenesta ei viktig rolle i folkehelsearbeidet og kompetansemiljø om amming, med mål om å gjennom heile livsløpet, og billegare tannhelse- gjere regelverket om ammefri betre kjent og prakti- tenester for ungdom er eit viktig grep. Helse- sert. FHI vil få i oppdrag å utarbeide eit forslag til stasjons- og skulehelsetenesta, den kommunale korleis ei systematisk kartlegging av kvinners svangerskapsomsorga og tannhelsetenesta er moglegheit til å amme i arbeidstida i tråd med nærare omtalte i kapittel 8. helsefaglege råd kan gjennomførast. Regjeringa vil styrke det universelle velferds- tilbodet til barn og unge for å sikre fridom for familiar av alle slag og redusere forskjellane i sam- Barnevern og familievern funnet. Velferdsordningane skal bidra til at alle Barn og unge som av ulike grunnar ikkje kan bu skal kunne kombinere arbeid og familieliv. For- med foreldra sine, skal få eit trygt og godt tilbod eldrepermisjonen skal vere raus og sikre at begge frå barnevernet. Fleire rapportar har vist til alvor- foreldra har sjølvstendige krav på sin del av permi- leg svikt og manglande kvalitet i barnevernet dei sjonen saman med barnet. Regjeringa vil vidare siste åra. For å møte desse utfordringane er det etablere foreldrestøttande kurs for adoptivfamiliar sett i verk fleire endringar, som barneverns- og bistand til søk etter biologisk opphav. reforma og innføring av kompetansekrav i barne- Regjeringa får på plass eit styrka etteradop- vernet. sjonstilbod i 2023. Dette vil omfatte kurs for adop- Barnevernsreforma flyttar meir ansvar til kom- tivforeldre, der rasisme og utanforskap er blant munane. Reforma skal bidra til å styrke det føre- temaa som vil bli inkluderte. Barne-, ungdoms- og byggande arbeidet og tidleg innsats. Måla i familiedirektoratet skal vurdere om eit tilbod til reforma kan berre oppnåast gjennom endringar i adopterte barn og ungdommar bør inngå her. Det heile oppvekstsektoren. I samsvar med den nye vil også bli etablert bistand til søk etter biologisk barnevernsloven som tredde i kraft 1. januar 2023, opphav, og ei kompetanseteneste for adopterte og skal kommunen sørge for å samordne tenestetil- familiane etter adopsjonen. Vidare har direkto- bodet sitt til barn og familiar og vedta ein plan for ratet fått i oppdrag å vurdere utvikling av eit det førebyggande arbeidet i kommunen. prøveprosjekt med samtalestøtte til adopterte. Det skal settast i verk tiltak for å betre kvali- Direktoratet har blitt bedd om å samarbeide med teten i barnevernet, blant anna opplæringspro- Helsedirektoratet. gram og styrking av kommunale rettleiingsteam. Å få auka kulturkompetansen i barnevernet kan gi betre helse for både barna og foreldra deira. Amming og permisjonsordningar Familievernet kan rettleie familiar og hjelpe Ammefrekvensen er lågare i grupper med låg dei med å handtere utfordringar og finne løy- sosioøkonomisk status enn i grupper med høg singar. Familievernkontoret skal samarbeide med sosioøkonomisk status. Innføring av mor-barn- andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødven- vennlege føde-, barsel- og neonatalavdelingar og dig for å gi brukaren eit heilskapleg og samordna ammekyndige helsestasjonar og det at arbeids- tenestetilbod. Barne- og familiedepartementet livet blir lagt til rette slik at det er mogleg å amme held fram med å følge opp NOU 2019: 20 om fami- i samsvar med helsefaglege råd, er viktige tiltak. lievernet. Departementet vil vidare arbeide for ei Når mor ikkje er i permisjon, har ho krav på inntil likeverdig og profesjonalisert teneste over heile éin time ammefri med lønn så lenge barnet er landet, med fagutvikling og nytenkande løysingar. under eitt år og arbeidsdagen er på minst sju timar. Hurdalsplattforma har som mål at regje- ringa skal vidareføre ein tredelt foreldrepermisjon 3.3.3 Ein kunnskapssektor som reduserer og sikre mor moglegheit til å amme i tråd med sosiale forskjellar helsefaglege råd. Det er ein tydeleg samanheng mellom utdan- Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og ningsnivå og helse. Utdanning medfører betre inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgs- økonomi, levekår og meistringsressursar, redu- 28 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga serer risikoen for arbeidsløyse og gir grunnlag For barn i familiar med låg sosioøkonomisk for sosial mobilitet, som igjen påverkar helsetil- status eller innvandrarbakgrunn kan barnehagen standen. Elevar som ikkje fullfører vidaregåande ha spesielt stor betydning. Det er derfor nød- opplæring, har auka risiko for blant anna dår- vendig å legge til rette for at ingen barn skal stå legare helse i vaksen alder, samanlikna med dei utanfor på grunn av økonomien til foreldra. For å som fullfører. Samtidig kan helserelaterte forhold følge opp dette har regjeringa redusert maksi- også påverke utdanningsforløpet. malprisen for foreldrebetaling i barnehagen, slik Det er eit mål at kunnskapssektoren skal at han no utgjer 3000 kroner per månad frå jamne ut sosiale og geografiske forskjellar. Regje- 1. januar 2023. Regjeringa har også gjort barne- ringa vil rette ein særleg innsats mot barnehagen hagen gratis frå det tredje barnet for foreldre og dei første skuleåra. God kvalitet i barnehagen, som har tre eller fleire barn i barnehagen på skulen og skulefritidsordninga kan i tillegg til å same tid, og innført gratis barnehage for alle 1–5- fremje utvikling, læring og danning, legge til rette åringar i tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms, for god helse, livsmeistring og deltaking i sam- med verknad frå 1. august 2023. Regjeringa fører funnet. vidare dei inntektsgraderte moderasjonsord- Kompetansen til lærarane og dei andre tilsette ningane i barnehagen og vil gå gjennom og for- er avgjerande for å førebygge problem og følge betre ordningane. opp alle barn og elevar slik at dei trivst, opplever Samfunnsmandatet til barnehagen er, i sam- meistring og lærer. I 2023 bruker staten nesten arbeid og forståing med heimen, å vareta behovet 1,6 milliardar kroner til vidareutdanning for lærarar til barna for omsorg og leik og fremje læring og og leiarar i skulen og nesten 300 millionar kroner danning som grunnlag for allsidig utvikling. Livs- til vidareutdanning for ulike grupper tilsette i meistring og helse er ein del av verdigrunnlaget i barnehagen. I tillegg er det løyvd om lag 670 milli- rammeplanen for innhaldet i og oppgåvene til onar kroner til etterutdanning som støtte til lokale barnehagen. kompetanseutviklingstiltak i både barnehage og I 2021 fekk barnehagane eit nytt regelverk for skule gjennom den lokale tilskotsordninga for psykososialt barnehagemiljø som skal sørge for at kompetanseutvikling. I tillegg til norsk, mate- alle barn har eit trygt og godt barnehagemiljø. matikk, engelsk, samisk og norsk teiknspråk har Utdanningsdirektoratet tilbyr ulike etter- og regjeringa prioritert dei praktiske og estetiske vidareutdanningstiltak som skal bidra til at til- faga mat og helse, kroppsøving, kunst og hand- sette, leiarar, kommunar og eigarar får auka verk og musikk, og fleire plassar til vidareutdan- kompetanse i å førebygge og følge opp trygge og ning i spesialpedagogikk for lærarar i både barne- gode barnehage- og skulemiljø. Eitt av fleire til- hage og skule. bod barnehagane og skulane har, er Læringsmiljø- Regjeringa vil vurdere innretninga på eit fram- prosjektet, der utvalde barnehagar og skular får tidig system for etter- og vidareutdanning med tett rettleiing og oppfølging frå fagpersonar på utgangspunkt i forslaga til utvalet for etter- og feltet. Hausten 2021 lanserte også direktoratet ein vidareutdanning for tilsette i barnehage og skule, kompetansepakke om trygt og godt barnehage- som leverte rapporten sin hausten 2022 (NOU miljø. Målet med kompetansepakken er å bygge 2022: 13). opp under kollektiv kompetanseutvikling i barne- hagen, og bidra til at tilsette kan auke kompe- tansen sin på trygt og godt psykososialt barne- Ein barnehage for alle hagemiljø innanfor det gjeldande regelverket. Barnehagen skal ha ein helsefremjande og føre- Kompetansen til personalet til å inngå i gode byggande funksjon og bidra til å jamne ut sosiale relasjonar og støtte leiken og læringsprosessane forskjellar. Det er viktig at alle barn skal kunne gå til barn er vesentleg for at barn skal trivast og vere i barnehagen, og at barnehagen skal vere ein fri- inkluderte i barnehagen. I Barnehagen for en ny villig, fullverdig del av utdanningssystemet. tid – Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 blir Barnehagedekninga i Noreg er høg. For ambisjonane til regjeringa for barnehagane fram aldersgruppa 1–5 år var dekningsgrada i 2021 på mot 2030 omtalte. Strategien skal bidra til å få 93 prosent, med 87 prosent for 1–2-åringar og fleire barn i barnehagen, styrke kompetansen i 97 prosent for 3–5-åringar. Talet på og delen av heile personalet og gi ei retning for det vidare minoritetsspråklege barn som har barnehage- arbeidet med finansiering og styring av barne- plass, aukar. I 2021 var prosentdelen 87 i alders- hagesektoren. I tillegg til den langsiktige strate- gruppa 1–5 år, mot 79 i 2016, ifølge Statistisk gien har regjeringa ein eigen strategi for kompe- sentralbyrå. tanseutvikling i barnehagen i perioden 2023–2025, 2022–2023 Meld. St. 15 29 Folkehelsemeldinga Kompetanse for fremtidens barnehage. Målset- tinga er å auke delen barnehagelærarar og barne- Ei meir tilgjengeleg skulefritidsordning (SFO) for alle og ungdomsarbeidarar, auke delen styrarar og Regjeringa har ambisjonar om å auke kvaliteten barnehagelærarar med mastergrad og styrke og senke prisen på skulefritidsordninga. Alle barn kompetansen for alle tilsette. I tillegg er Sámos på første trinnet fekk frå skuleåret 2022–2023 ein ressurs som skal bidra til å løfte kvaliteten i gratis SFO 12 timar kvar veke. Dette er utvida til samiske barnehagar. også å gjelde barn på andre trinnet frå skuleåret 2023–2024 og er eit viktig skritt for å gjere SFO meir tilgjengeleg for alle. Ein fellesskule der alle elevar lærer, meistrar og trivst Regjeringa vil bygge vidare på arbeidet med Jamt over rapporterer elevane om eit godt den nasjonale rammeplanen som blei innført frå læringsmiljø med høg trivsel, og dei opplever hausten 2021, og satse på styrking av kompetansen støtte frå lærarar, faglege utfordringar og til dei tilsette for å auke kvaliteten på SFO. I ram- meistring (Elevundersøkinga). Likevel er det meplanen er fysisk aktivitet og rørsleglede, mat og framleis ein del elevar som ikkje har det godt i måltidsglede og kulturaktivitetar sentrale tema skulen. Regjeringa er opptatt av arbeidet for at som er viktige for god fysisk og psykisk helse. barn og unge skal trivast og ha det trygt og godt i Kompetansen til dei tilsette er den viktigaste barnehagen og på skulen. Kunnskapsdeparte- faktoren for god kvalitet på SFO-tilbodet, og der- mentet har blant anna gitt Utdanningsdirektoratet for har regjeringa i 2022 og 2023 sett av 10 millio- i oppdrag å vurdere kva behov sektoren har for nar kroner til å utvikle kompetansetilbod for SFO- kompetanseutvikling for å kunne førebygge, opp- tilsette. dage og stoppe mobbing og skape trygge, gode og inkluderande miljø i barnehagen og skulen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (fag- Ein kulturskule for fleire fornyinga) blei innført frå hausten 2020. Regje- Deltaking i kulturelle aktivitetar, til dømes gjen- ringa vil føre fagfornyinga vidare og arbeide for å nom kulturskulen, kan bidra til god psykisk helse, utløyse det fulle potensialet i det nye læreplan- meistringskjensle, tilhøyrsel og deltaking. I dag er verket. Det er sett av 50 millionar kroner til ei uav- om lag 13 prosent av barna i grunnskulealder hengig evaluering av fagfornyinga fram til 2025. kulturskuleelevar. Evalueringa er delt inn i fem ulike prosjekt som undersøker utviklinga og implementeringa av det nye læreplanverket og endringar i skulen som følge av fagfornyinga. I læreplanverket inngår Boks 3.3 Kulturkarusell folkehelse og livsmeistring som eitt av tre priori- Kulturkarusell er breiddeprogrammet til terte tverrfaglege tema. Temaet skal blant anna gi Bergen kulturskule for dei yngste elevane og elevane kompetanse som fremjar god psykisk og er eit samarbeid mellom kulturskulen og SFO fysisk helse. Med støtte frå Stiftelsen Dam og For- i Bergen kommune. Eleven som ressurs står i skingsrådet føregår det eit arbeid ved Universi- sentrum, og målet er å bruke kunst og kultur tetet i Oslo for å kartlegge konsekvensar av inn- som grobotn for livskvalitet, fellesskap, del- føringa av temaet, knytte til blant anna den psy- taking og danning. Det er meininga at Kultur- kiske helsa til barn og unge, livskvalitet, det sosio- karusell skal verke inspirerande i SFO-kvar- emosjonelle skulemiljøet, karakterar og fråvær og dagen, og at erfaringar og kompetanse som fråfall i utdanningsløpet etter implementeringa av blir utvikla gjennom programmet, får ein over- temaet (18). føringsverdi til alle elevar og SFO-tilsette, Kunnskapsdepartementet vil legge fram ei ikkje berre dei som deltar direkte i Kultur- melding om 5.–10. trinn for Stortinget i 2024 som karusell. Dei årlege rapportane viser at blant anna vil handle om korleis intensjonane i Kulturkarusell ser ut til å ha ein positiv inn- læreplanverket om ein meir utforskande og prak- verknad på klassemiljøet og gi personleg, tisk skulekvardag kan varetakast. Hovudmålet sosial og fagleg utvikling for den enkelte med meldinga er å utvikle ein skule som varetar eleven og for elevgruppa som heilskap. Vidare og styrker motivasjonen, meistringa, læringa og erfarer kulturskulen at Kulturkarusell er ein utviklinga til elevane. Meldinga vil såleis viktig bidragsytar for å fremje kunst- og omhandle fleire ambisjonar i Hurdalsplattforma, kulturaktivitetar av høg kvalitet i SFO. også punktet om fysisk aktivitet i skulen, sjå omtale i kapittel 4.4. 30 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Det er eit mål å gjere kulturskulen meir tilgjen- departementet sett i gang eit arbeid med å legge geleg for fleire. Samarbeid med barnehagen, ein strategi for at elevar med nedsett funksjons- grunnopplæringa, SFO, anna kulturliv og frivillig- evne skal få eit betre og likeverdig tilbod i vidare- heita i kvar enkelt kommune kan bidra til at gåande opplæring. kulturskulen når ut til fleire, og til å utnytte poten- Å få læreplass er avgjerande for å kunne full- sialet kulturskulane har som inkluderande kraft i føre fag- og yrkesopplæring og få eit fag- eller lokalsamfunnet. næringsbrev. I 2023-budsjettet er det løyvd om lag Kunnskapsdepartementet har gitt Utdan- 460 millionar kroner til arbeidet for fleire lære- ningsdirektoratet i oppdrag å synleggjere saman- plassar. Satsinga til regjeringa skal styrke fylkes- hengen mellom innhaldet i skulen, barnehagen kommunane sitt arbeid med kvalifisering og for- og SFO og kulturskuletilbodet. Samarbeid mel- midling av elevane til læreplassar, og med lokale lom SFO og kulturskulen kan bidra til at fleire læreplassgarantiar. blir kjende med og nyttar seg av kulturskuletilbo- I statsbudsjettet for 2023 er det ein samla auke det. på 330 millionar kroner til tiltak for at fleire skal fullføre og bli kvalifiserte i vidaregåande opplæ- ring. Blant anna er det ein auke i tilskotet for at Utvida rett til vidaregåande opplæring fleire skal ta i bruk ordninga fagbrev på jobb, (fullføringsreforma) likeins i tilskotet til læreplassar. Som ein del av Å fullføre vidaregåande opplæring gir føresetna- denne satsinga er både bortebuarstipendet og der for god helse seinare i livet. Sjølv om det i dei utstyrsstipendet i Lånekassen auka. Det er vidare seinare åra har vore ei positiv utvikling når det lagt til rette for fleire lovendringar i ny opplæ- gjeld kor stor del av elevane som har fullført ringslov for at fleire skal fullføre vidaregåande vidaregåande opplæring, er det framleis éin av opplæring, som å utvide målgruppa for opp- fem som ikkje fullfører i løpet av 5–6 år, og det er følgingstenesta for unge utanfor utdanning og sosiale forskjellar. Av dei som begynte på vidare- arbeid, gi lærlingar tilgang til rådgiving og gi gåande i 2015 som hadde foreldre med universi- vaksne i grunnopplæringa rett til særskild tets- og høgskuleutdanning på høgare nivå, full- norskopplæring og tilbod om rådgiving. førte 82 prosent med studie- eller yrkeskompe- tanse etter 5–6 år. Hos dei med foreldre med berre grunnskuleutdanning fullførte ikkje meir Miljø og helse i barnehage, skule og skulefritids- enn 45 prosent (19). ordning (SFO) Regjeringa følger opp Stortingets behandling av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager fullføringsreforma, men meiner at gjennomføring og skoler m.v. har som formål å fremje helse, triv- ikkje er nok. Målet til regjeringa er at alle som går sel og gode sosiale og miljømessige forhold, og å inn i vidaregåande opplæring faktisk blir kvalifi- førebygge sjukdom og skadar. Forskrifta har føre- serte til læreplass, arbeid og høgare utdanning. For segner om blant anna lys, inneklima, smittevern, vaksne har regjeringa også som mål å gjere det let- drikkevatn, hygiene, måltid, plassering, ute- og tare for fleire å delta i opplæring og kompetanse- inneareal og så vidare. Kartleggingar dei siste åra heving, både dei som har vidaregåande frå før, og har vist at det i mange tilfelle ikkje er tilfreds- dei som treng ein kvalifikasjon for første gong. stillande fysisk miljø i barnehagar og skular, blant Eit viktig grep i fullføringsreforma er utviding anna på grunn av manglande vedlikehald, og at av rettane. Regjeringa har lagt fram forslag til ei regelverket ikkje blir etterlevd i tilstrekkeleg ny opplæringslov våren 2023, der det blant anna grad. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider blir foreslått å innføre ein rett til opplæring fram til med å ferdigstille ei ny forskrift om miljø og helse ein har bestått vidaregåande opplæring og ein rett i barnehagar, skular og skulefritidsordningar som til yrkesfagleg rekvalifisering. For vaksne held skal erstatte noverande forskrift om miljørettet regjeringa fram arbeidet med å modulstrukturere helsevern i barnehager og skoler m.v. På bak- opplæringa slik at ho skal bli meir tilpassa vaksne grunn av at både opplæringslova og barnehage- sin livssituasjon. loven i hovudsak stiller konkrete krav om å vareta Elevane med nedsett funksjonsevne har vore det psykososiale miljøet, blir det lagt opp til at den ei lite prioritert gruppe i diskusjonane om, og nye forskrifta om miljø og helse i barnehagar, vidareutviklinga av, vidaregåande opplæring fram skular og skulefritidsordningar hovudsakleg skal til no. Dette er elevar som tilhøyrer ei samansett regulere det fysiske miljøet. Helsedirektoratet elevgruppe, og som kan ha heilt ulike utfordrin- utarbeider ein rettleiar til forskrifta. Sjå også gar. Som del av fullføringsreforma har Kunnskaps- omtale i kapittel 3.5 og kapittel 4.3 og 4.4. 2022–2023 Meld. St. 15 31 Folkehelsemeldinga Høgare yrkesfagleg utdanning 3.4 Arbeid og inntekt Høgare yrkesfagleg utdanning speler ei nøkkel- Tiltak som bidrar til å sikre eit inkluderande rolle i å møte dei regionale kompetansebehova i arbeidsliv med høg deltaking, er viktig for bereevna heile Noreg. Gjennom fagskulane sine fleksible til samfunnet. Å delta i yrkesaktivt arbeid er som utdanningstilbod kan ein nå nye målgrupper med regel helsefremjande. Det har stor betydning for leve- spesialisert kompetanse. Regjeringa har store kåra til den enkelte og gir betre høve til autonomi og ambisjonar for høgare yrkesfagleg utdanning og fridom. vil at fleire skal ta slik utdanning. I statsbudsjettet for 2023 er det derfor løyvd midlar til 500 nye studieplassar til fagskulane, i tråd med behovet i Regjeringa vil arbeidslivet. • vurdere omfang og utvikling av låglønn i Regjeringa vil gi fagskuleutdanningane ei vik- Noreg, og har sett ned eit utval om låglønn tigare rolle i arbeidet med livslang læring, og vil • styrke det strategiske samarbeidet mellom prioritere å utvikle kvaliteten og tilbodet for å helsestyresmaktene og arbeidsmiljøstyres- møte framtidas kompetansebehov. Den norske maktene om arbeidsmarknaden treng kompetansen fag- – beredskaps- og krisesituasjonar skulane kan bidra med, og regjeringa vil derfor – førebygging av dagens og framtidas legge fram ei melding til Stortinget om høgare arbeidslivs- og arbeidsmiljøutfordringar yrkesfagleg utdanning. – utvikling av eit betre datagrunnlag og kunn- Meldinga skal blant anna gjennomgå finansier- skapsutvikling ingsordninga for fagskulane og sjå på høgare – førebyggande tiltak for å møte konse- yrkesfagleg utdanning i lys av den kompetanse- kvensane av klima- og miljøendringar politiske rolla til fylkeskommunane og i ein inter- • vurdere å gjere krava til det psykososiale nasjonal setting. arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøregelverket tyde- legare for å styrke det førebyggande arbeids- miljøarbeidet. Formell kvalifisering gjennom ny integreringslov • innføre ein ny ungdomsgaranti for unge som Lov om integrering gjennom opplæring, utdan- treng hjelp frå Arbeids- og velferdsetaten for å ning og arbeid (integreringsloven), som tredde i komme i ordinært arbeid, med mål om å mot- kraft 1. januar 2021, skal bidra til at fleire flykt- verke lange passive periodar utanfor utdanning ningar får formell kvalifisering og betre norsk- og arbeid og bidra til ei varig tilknyting til kunnskapar og i større grad kvalifiserer seg for arbeid kompetansekrava i den norske arbeidsmark- • vidareutvikle samarbeidet mellom Arbeids- og naden. Deltakarar i introduksjonsprogrammet velferdsetaten, helsetenesta og utdannings- som er under 25 år, skal som hovudregel ha som sektoren med mål om å betre tenestetilbodet til sluttmål å fullføre vidaregåande skule. personar som treng samtidige eller samordna Gjennom den nye integreringsloven ønsker tenester frå fleire sektorar for å komme i arbeid regjeringa særleg å legge til rette for at fleire eller bli verande i arbeid skal gjennomføre fag- og yrkesopplæring som ein del av introduksjonsprogrammet. Ordninga Eiga inntekt gir handlingsrom i eige liv. For store med tilskot til etablering og gjennomføring av til- inntektsforskjellar i samfunnet kan skape uønskte bod om tilrettelagd fag- og yrkesopplæring er eit sosiale forskjellar i samfunnet. Krigen i Ukraina viktig bidrag til at fleire innvandrarar med svake har skapt ubalanse i verdsøkonomien, og pris- norskferdigheiter kan få tilrettelagde fagopp- auken har gjort den økonomiske situasjonen læringstilbod. Dette kan bidra til at fleire vaksne krevjande for mange. Mange er i dag uroa for innvandrarar med fluktbakgrunn får ei meir auka kostnader til nødvendig straum, mat og varig tilknyting til arbeidslivet og kan bli sjølv- andre grunnleggande behov. Desse bekym- forsørga. I 2022 har Integrerings- og mangfalds- ringane kan gi helseutfordringar. direktoratet, i samarbeid med Arbeids- og vel- Regjeringa vil arbeide for å redusere økono- ferdsdirektoratet og Direktoratet for høgare miske forskjellar i befolkninga. Det er ein direkte utdanning og kompetanse, fått i oppdrag å sette i samanheng mellom økonomiske ressursar og gang eit forsøk med å utvikle nasjonal sam- helse fordi privatøkonomien påverkar tilgangen til arbeidsmodell for tilrettelagd fag- og yrkesopp- helsefremjande forbruk. Det er gruppene med læring. lågast inntekt som vil ha størst helseeffekt av auka 32 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga inntekt. Det er også slik at samfunn med store inn- samanheng mellom arbeid, velferd og helse. Eit tektsforskjellar kan produsere helseforskjellar trygt arbeidsliv til alle og gode velferdsordningar gjennom indirekte mekanismar. Det å ha relativt er nøkkelen til meir rettferdig fordeling, integre- sett svakare økonomi enn dei menneska ein er ring og fridom for den enkelte. Regjeringa legg omgitt av, kan føre til ekskludering frå arenaer og arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspoli- aktivitetar. Slik sosial ekskludering kan bidra til tikken. Alle som kan og vil jobbe, skal få høve til stress som igjen gir dårlegare helse. Dette inne- det. ber at inntektsutjamning og tiltak som bidrar til å Politikken, tiltaka og verkemidla til regjeringa inkludere dei som står utanfor det ordinære skal bidra til ein velfungerande arbeidsmarknad arbeidslivet, kan bidra til utjamning av sosiale med høg sysselsetting og låg arbeidsløyse og til helseforskjellar og betre gjennomsnittshelse. eit sikkert, seriøst og inkluderande arbeidsliv med Svak eller manglande tilknyting til arbeidslivet lågt sjukefråvær. I dette inngår også å motverke er ei viktig årsak til fattigdom og låg inntekt. Inntekt fråfall og diskriminering og å styrke jobbmogleg- er eit breitt omgrep som blant anna omfattar ulike heitene for ledige og personar med nedsett typar inntekter som lønn, offentlege overføringar arbeidsevne. Ein god inngang til arbeidslivet er og kapitalinntekter. Utviklinga i lønnsfordelinga og viktig for å sikre ei varig tilknyting til arbeid. Det omfanget av låglønn har stor betydning for inn- er derfor særs viktig å tidleg fange opp unge som tektsfordelinga samla sett. Regjeringa har sett ned står i fare for å falle utanfor utdanning og arbeid, eit utval om låglønn der partane i arbeidslivet deltar. slik at dei får nødvendig bistand til å fullføre Utvalet skal blant anna kartlegge omfanget og utdanning og delta i arbeidslivet. utviklinga av lønnsforskjellar og låglønn i Noreg og Ein stor arbeidsstyrke med relevant kompe- levere innstillinga innan 15. juni 2024. tanse er den viktigaste ressursen vår og må for- Det er viktig å hindre at det som i utgangs- valtast godt. God tilgang på relevant arbeidskraft punktet er eit helseproblem, ikkje samtidig fører skal bidra til at ulike verksemder får dekt behova til utvikling av økonomiske problem. Spesielt i sine for arbeidskraft. låginntektsgruppene kan helseproblem føre til Det samla arbeidstilbodet blir også påverka av redusert inntekt. Det kan oppstå negative spiralar kor mykje kvar enkelt ønsker å jobbe. Det er vik- av økonomiske problem og helseproblem. tig å gjere god nytte av den arbeidskrafta som alle- Regjeringa vil arbeide for eit skattesystem som reie er i jobb, ved at dei som ønsker å arbeide gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til rett- meir, får høve til det. Gjennomsnittleg arbeidstid i ferdig fordeling og eit betre miljø, fremjar syssel- Noreg er i underkant av gjennomsnittet i EU- settinga i heile landet, og som betrar verkemåten landa. til økonomien. Skattesystemet skal i sterkare grad Å halde oppe høg yrkesaktivitet blant eldre enn i dag bidra til ei meir rettferdig inntektsfor- blir stadig viktigare, i takt med at det blir ein deling i samfunnet. Regjeringa har som mål å større del eldre i befolkninga framover. Stadig styrke den generelle fordelingsprofilen i skatte- fleire erkjenner verdien av livslang læring og systemet ytterlegare, og skattepolitikken til regje- kompetanseutvikling og det å behalde seniorane i ringa legg derfor opp til at dei med høge inntekter yrkeslivet. Trass i høg sysselsetting og låg og formue bidrar meir til fellesskapet. arbeidsløyse i samfunnet står framleis for mange Regjeringa legg vekt på å halde oppe og styrke eldre utanfor arbeidslivet. Personar med saman- offentlege fellesgode. Gode offentlege velferds- sette problem, låg formell kompetanse og/eller ordningar er særleg viktig for dei med dei lågaste helseproblem er overrepresenterte blant desse. inntektene. Eigenbetaling for offentlege tilbod Sysselsettinga blant innvandrarar er lågare påverkar også den økonomiske situasjonen. enn i majoritetsbefolkninga, sjølv om gapet er langt lågare i Noreg enn EU-gjennomsnittet. Det er store variasjonar i sysselsetting og sjølvfor-

3.4.1 Deltaking i arbeidslivet sørging mellom ulike grupper av innvandrarar. Tryggingsnettet i velferdsstaten skal bidra til at Særleg blant flyktningar er det ein betydeleg alle får nødvendig bistand til å kunne delta i lågare del som er sysselsette og sjølvforsørga enn arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. elles i befolkninga. Ei hovudårsak til låg syssel- Regjeringa vil ha eit samfunn med eit sterkt tryg- setting, særleg blant flyktningar, er mangel på gingsnett av velferdstenester for dei som treng den formelle kompetansen som det norske det permanent eller i fasar av livet. arbeidslivet spør etter. Innvandrarar som kjem til Høg sysselsetting er avgjerande for å sikre eit Noreg med kompetanse og erfaringar, er ein vik- berekraftig velferdssamfunn. Det er ein nær tig ressurs for det norske arbeidslivet. Samtidig 2022–2023 Meld. St. 15 33 Folkehelsemeldinga får mange innvandrarar ikkje godkjent utdan- arbeids- og velferdsforvaltninga vil innsats som ninga dei har, og heller ikkje jobb som svarer til hevar kompetansen deira, vere avgjerande for å den kompetansen dei har, og dei er i større grad auke moglegheitene deira i arbeidslivet. Særleg overkvalifiserte for jobben dei har, enn befolk- gjeld det dei som ikkje har fullført vidaregåande ninga elles. Gjennom ulike tiltak i regi av Inte- opplæring. grerings- og mangfaldsdirektoratet, Arbeids- og Det er viktig å fange opp unge som står i fare velferdsdirektoratet og partane i arbeidslivet vil for å falle utanfor utdanning og arbeid. Tidleg inn- regjeringa auke kunnskapen om mangfald som sats, tett og individuelt tilpassa, kan bidra til at ressurs blant arbeidsgivarar. Regjeringa vil også fleire kan fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. legge fram ein handlingsplan mot rasisme og Regjeringa ønsker å styrke innsatsen overfor diskriminering hausten 2023. Eit hovudtema i unge som er særleg utsette i arbeidsmarknaden, planen vil blant anna vere vegen inn og opp i og vil i løpet av 2023 innføre ein ny ungdoms- arbeidslivet. garanti i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Ung- domsgarantien skal sikre utsette unge som treng hjelp til å komme i arbeid, tidleg innsats og indivi-

3.4.2 Inkludering av utsette grupper i arbeid duelt tilpassa og tett oppfølging så lenge det er Deltaking i arbeidslivet er knytt til velferd langs nødvendig. Dette skal motverke lange passive fleire dimensjonar, som helse, levealder og mate- periodar utanfor utdanning og arbeid. Målet er at riell levestandard. Å halde ein stor del av befolk- fleire skal få ei varig tilknyting til ordinært arbeid. ninga i arbeid og inkludere fleire av dei som er i Å lykkast med å få kvinner i arbeid er også vik- ytterkanten av arbeidsmarknaden, vil ha positiv tig for å oppnå likestilling mellom kjønna, og for at verknad på folkehelsa generelt og på sosiale hel- barna deira skal få høve til full deltaking i det seforskjellar spesielt. Dersom arbeidet blir organi- norske samfunnet. I denne samanhengen er til- sert på ein måte som skaper balanse mellom skotsordninga Jobbsjansen viktig, eit program for krava som blir stilte i arbeidet, og den yrkesaktive heimeverande innvandrarkvinner som står langt sine ressursar, kan det å vere i arbeid ha positive frå arbeidsmarknaden. Jobbsjansen har i dei siste verknader gjennom aktivisering, sosial kontakt og åra hatt ei stabilt høg måloppnåing. oppleving av meining i kvardagen. Arbeid vil i Mange med ulike helseproblem som står utan- mange tilfelle vere helsefremjande, også for per- for arbeidslivet, har behov for samtidig bistand frå sonar med helseplager (20). Omvendt gir arbeids- både Arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og løyse ofte negative helsekonsekvensar. I ein rap- omsorgstenestene for å komme i arbeid og få port frå Oslo Economics blei den årlege sam- betre helse. Når behandling og arbeidsretta funnsøkonomiske kostnaden i Noreg knytt til bistand blir gitt samtidig, gir det i mange tilfelle arbeidsrelatert sjukdom, skade, sjukefråvær og raskare overgang til arbeid enn når arbeidsretta varig nedsett funksjonsevne estimert til om lag tenester blir gitt etter eller seint i behandlingsfor- 75 milliardar kroner (21). løpet. Arbeids- og velferdsforvaltninga forvaltar ein Dette gjer at helse- og omsorgstenesta og brei portefølje av verkemiddel som skal bidra til å arbeids- og velferdsforvaltninga må samarbeide auke moglegheitene i arbeidsmarknaden for dei for å kunne møte brukarane sine behov for som treng bistand til å komme i arbeid, eller som tenester. Over tid er det gjort fleire grep for å står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Målet er å betre denne samhandlinga og tenestetilbodet til motverke avgang frå arbeidslivet til varige trygde- brukarane. Det er blant anna utvikla fleire sam- ytingar og å redusere og førebygge arbeidsløyse. handlingsmodellar for ulike grupper av brukarar Enkelte grupper har større utfordringar enn og pasientar som har behov for samtidige eller andre med å få innpass i arbeidsmarknaden og få samordna tenester frå arbeids- og helsesektoren. varig tilknyting til arbeidslivet. Desse er priori- Dette omfattar til dømes tilbodet individuell terte for arbeidsretta bistand frå Arbeids- og vel- jobbstøtte (IPS), som skal bidra til at personar ferdsetaten. Mange av dei har samansette utfor- med moderate til alvorlege psykiske lidingar og/ dringar og har derfor behov for tenester frå fleire eller rusproblem kjem over i ordinært, lønt tenesteytarar for å kunne komme i arbeid. Verke- arbeid. Samhandlingsmodellen HelseIArbeid er midla innanfor arbeids- og velferdspolitikken og eit anna døme, med helsefremjande og førebyg- opplærings- og helsefeltet må derfor sjåast i gande tiltak retta mot grupper i arbeidslivet som samanheng. Arbeids- og velferdsetaten samarbei- står i fare for å bli sjukmelde eller falle ut av der med andre tenester for å få på plass fleire indi- arbeidslivet på grunn av muskel- og skjelettplager viduelt tilpassa tilbod. For mange av brukarane til og/eller psykiske plager. 34 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Det er framleis behov for å vidareutvikle sam- skadedødsfall har gått betydeleg ned i eit lengre arbeidet mellom sektorane med mål om å betre tidsperspektiv, men har vore nokså stabilt dei siste tenestetilbodet. I tillegg til arbeidet som skjer i åra. I 2021 registrerte Arbeidstilsynet 31 arbeids- tenestene, er det eit omfattande samarbeid på skadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet, mot direktorats- og departementsnivå. Eit døme på eit 28 i 2020 og 29 i 2019. Arbeidsskadar blir antatt å slikt pågåande utviklingsarbeid er direktorata sitt utgjere om lag 11 prosent av alle skadetilfelle i arbeid med å utvikle modeller for teneste- Noreg, og det er særleg høg skaderisiko blant samhandling for personar med milde til moderate unge menn og utanlandske arbeidstakarar. Det er psykiske lidingar og/eller rusproblem. Nasjonal framleis knytt noko uvisse til datagrunnlaget for helse- og samhandlingsplan vil omhandle teneste- arbeidsskadar, blant anna på grunn av under- utvikling innan områda rehabilitering, arbeid og rapportering. helse og meistring. Også i den kommande opp- Diagnosar knytte til musklar og skjelett og trappingsplanen for psykisk helse vil arbeid og psykiske diagnosar ligg til grunn for størsteparten helse bli omtalt nærare. av det legemelde sjukefråværet i Noreg og er dominerande årsaker til uførleik. Sjukefråvær og avgang frå jobb på grunn av helseproblem er

3.4.3 Arbeidsmiljø og helse samansette fenomen som blir påverka av sosiale, Verdshelseorganisasjonen definerer arbeidshelse økonomiske og individuelle forhold. Forsking som eit område innanfor folkehelse som handlar tyder på at ein vesentleg del av sjukefråværet kan om å fremje og halde ved lag høgast mogleg grad komme av sjukdom forårsaka av arbeidsforhold. av fysisk, psykisk og sosialt velvære hos arbeids- Overvakingsdata frå Statens arbeidsmiljøinstitutt takarar i alle yrke. Arbeidshelse inkluderer alle indikerer at om lag 34 prosent av dei med minst typar arbeidsrelaterte sjukdommar, som muskel- eitt sjukefråvær på meir enn 14 dagar siste år, opp- og skjelettlidingar, psykiske lidingar, ikkje- gir at fråværet heilt eller delvis kom av forhold på smittsame sjukdommar, smittsame sjukdommar arbeidsplassen. og ulykker. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstakarar Arbeidstakarar med kortare utdanning har skal sikrast eit arbeidsmiljø som er fullt forsvarleg ofte meir belastande arbeid, blant anna i form av når det gjeld både fysiske og psykiske belast- tungt fysisk arbeid og belastande arbeidsstillingar, ningar. Arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøforskrif- mindre grad av autonomi og meir einsidig arbeid. tene stiller til saman mange og konkrete krav til Innvandrarar er overrepresenterte i enkelte fysiske og kjemiske arbeidsmiljøforhold som støy, manuelle yrke og i yrke utan krav til utdanning. inneklima og tungt fysisk arbeid. I arbeidsmiljøet Dei fleste i Noreg arbeider likevel under gode inngår også psykologiske og sosiale faktorar som og forsvarlege arbeidsforhold. Analysar av euro- handlar om korleis arbeidstilhøvet og arbeidsinn- peiske arbeidsmiljødata viser at norske arbeidsfor- haldet blir opplevd, og det mellommenneskelege hold jamt over er betre enn i dei fleste andre samspelet på arbeidsplassen, til dømes lite auto- samanliknbare land. Statens arbeidsmiljøinstitutt nomi, motstridande krav og mobbing. Det er ein (Stami) si Faktabok om arbeidsmiljø og helse nær samanheng mellom dette psykososiale 2021 viser at ni av ti arbeidstakarar er tilfredse aspektet ved arbeidsmiljøet og det organisato- med jobben sin (22). Forskinga viser ein tydeleg riske som handlar om korleis arbeidet er organi- samanheng mellom eit godt arbeidsmiljø, jobbtil- sert. Reguleringa av det psykososiale/organisato- fredsheit og betre helse (23). Forholdet mellom riske arbeidsmiljøet i lov- og forskriftsverket er arbeid og helse er likevel samansett, og det er mindre omfattande og detaljert enn reguleringa dokumentert at faktorar i arbeidsmiljøet kan bidra av det fysiske og kjemiske arbeidsmiljøet. til å utvikle eller forverre helseproblem og nedsett Arbeidstilsynet har nedsett ei partssamansett funksjon, og det er ikkje alltid samanfall mellom arbeidsgruppe som skal vurdere om det å gjere høg trivsel og godt arbeidsmiljø eller risikofritt krava til det psykososiale arbeidsmiljøet i arbeids- arbeid. Det er framleis utfordringar i fleire bran- miljøregelverket tydelegare kan bidra til å styrke sjar og yrke, og delar av arbeidslivet er prega av det førebyggande arbeidsmiljøarbeidet. Gruppa høgt sjukefråvær og tidleg avgang. arbeider med sikte på å kunne legge fram forslag Nokre næringar er meir risikoutsette enn til moglege regelverksendringar og andre eigna andre. Dette blir spegla i statistikken over arbeids- tiltak før sommaren 2023. skadedødsfall, som historisk sett oftast gjeld bygg- Tiltak på arbeidsplassen som førebygger og anleggsverksemder, transport og lagring, arbeidsrelatert sjukdom, vil førebygge delar av industri og jordbruk. Talet på registrerte arbeids- sjukefråværet. Men mykje tyder på at det er eit 2022–2023 Meld. St. 15 35 Folkehelsemeldinga potensial for meir treffsikkert førebyggande betringar. Dette gjeld særleg utviklingsarbeidet arbeid. I intensjonsavtalen om eit meir inklude- knytt til innmelding av yrkesskadar og arbeids- rande arbeidsliv, IA-avtalen 2019–2024, er føre- ulykker med alvorleg personskade, legemelding byggande arbeidsmiljøarbeid eit særskilt innsats- om arbeidsrelatert sjukdom og yrkessjukdom, og område. Det overordna målet med IA-samarbeidet dessutan arbeidsskadedødsfall. er å skape eit arbeidsliv med plass til alle gjennom Arbeidslivet og arbeidsplassen er ein viktig å førebygge sjukefråvær og fråfall og på denne arena for førebygging, og det er eit stort potensial måten auke sysselsettinga. Avtalen omfattar heile for gjensidig gevinst for både arbeidshelse og det norske arbeidslivet, og ein viktig føresetnad folkehelse. Ved betre samarbeid mellom arbeids- for å lykkast med IA-arbeidet er eit godt toparts- helse og folkehelse kan ein i større grad realisere samarbeid på arbeidsplassane. dette potensialet. Derfor er det viktig med meir Alle arbeidsgivarar har plikt til å knyte verk- heilskapleg tenking om og tilnærming til arbeids- semda si til ei godkjend bedriftshelseteneste der- helse og folkehelse. Samarbeidet mellom arbeids- som risikoforholda tilseier det. Bedriftshelse- miljø- og helsemiljøstyresmaktene under pande- tenesta er ei fagkyndig og rådgivande teneste mien var avgjerande for å nå ut med koordinert innan førebyggande HMS-arbeid. Tenesta skal informasjon og rettleiing til arbeidslivet (sjå også hjelpe arbeidsgivar og arbeidstakarar med å følge kapittel 3.1.2.). Det er viktig å føre det strategiske opp arbeidsmiljøet i verksemda. Arbeids- og inklu- samarbeidet mellom arbeidsmiljø- og helsemiljø- deringsdepartementet har dei siste åra, i sam- styresmaktene vidare og styrke det også på andre arbeid med relevante fagstyresmakter og partane område. Det gjeld blant anna samarbeid om føre- i arbeidslivet, gjennomført eit utviklingsprosjekt bygging av dagens og framtidas arbeidslivs- og om bedriftshelsetenesta. Formålet er å sette i verk arbeidsmiljøutfordringar (sjå over), utvikling av verkemiddel for å sikre ei meir effektiv og mål- eit betre datagrunnlag og kunnskapsutvikling (sjå retta bedriftshelseteneste. Som eit ledd i dette er over) og førebyggande tiltak for å møte konse- det gjort ei endring i arbeidsmiljøloven § 3-3, slik kvensane av klima- og miljøendringar, sjå kapittel at det tydelegare skal komme fram at rolla og opp- 2.3 og 6.4. gåva til bedriftshelsetenesta er å hjelpe verk- semdene med å skape eit trygt arbeidsmiljø som fremjar god arbeidshelse. Regelverksendringane Klimaendringane og helse, miljø og tryggleik tredde i kraft 1. januar 2023. Fleire naturkatastrofar, som ekstreme tempera- Eit godt dokumentasjonsgrunnlag på arbeids- turar, ras, flaum og så vidare, vil ha stor betydning miljø- og arbeidshelsefeltet er nødvendig for å få for arbeidsmiljøet til yrkesgrupper som arbeider påliteleg informasjon om kvaliteten i det føre- utandørs, utbetrar infrastruktur, vernar drikke- byggande arbeidsmiljøarbeidet. Noreg har gode vasskjelder, forvaltar naturressursar, er tilknytte registerdata på sjukefråvær, men mindre sikker matproduksjon og transport av matvarer, arbeider kunnskap om sjukdom og sjukefråvær som er i nødetatane og så vidare. Tilpassa førebyggande arbeidsrelatert. Ein generell mangel ved fleire av tiltak er viktige for å møte konsekvensane av datakjeldene på arbeidsmiljøområdet er at ein klima- og miljøendringane, også i arbeidslivet. Det ikkje får god informasjon om arbeidsmiljø og er viktig at helse-, arbeids- og miljøstyresmakter helse blant innvandrarpopulasjonar. Arbeidsinn- samarbeider for å inkludere arbeidsmiljøaspekta i vandrarar på korttidsopphald er ei særleg sårbar temaa klima, miljø og helse. gruppe. Det trengst betre kunnskap om arbeids- faktorar som påverkar førekomsten av sjukdom 3.5 Bustad og lokalsamfunn og skadar som er arbeidsrelaterte, arbeidsrelatert sjukefråvær og uførleik blant norske yrkesaktive. Regjeringa vil ha sosialt berekraftige lokalsamfunn Det er nødvendig med slik kunnskap for å styrke og nabolag som gjer det mogleg for alle å bu og leve arbeidsmiljøstyresmaktene sitt grunnlag for prio- eit godt liv i by og bygd over heile landet. Sosialt riteringar og avgjerder ved politikkutforming og berekraft handlar om å sette menneskelege behov i for å planlegge og utvikle førebyggande tiltak på sentrum og som skal vere eit premiss på linje med arbeidsplassane. Fleire utviklingsarbeid er sette i økonomisk og miljømessig berekraft i lokalsam- gang for å styrke datagrunnlaget for sjukdom og funnsutviklinga. Det handlar derfor om gode og skadar som er arbeidsrelaterte, men det er behov varierte bustadtilbod og gode og tilgjengelege bu- og for betre samarbeid mellom helse- og arbeids- nærmiljø for alle. miljøstyresmaktene for å få på plass ønskte for- 36 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Samtidig skal det vere trygt å leige bustad. Regjeringa vil Nærare éin million menneske bur i leigd bustad. • legge fram ei stortingsmelding om ein heil- Mange som leiger, er tilfredse med busituasjonen skapleg bustadpolitikk sin, men leigetakarar har oftare dårlege buforhold • legge fram ei stortingsmelding om ei bu-trygt- og bustader, utrygge nabolag og ustabile bufor- heime-reform hold enn dei som er bustadeigarar. Regjeringa • legge fram ei stortingsmelding om levekår i arbeider for fleire leigebustader og for ryddige byar leigeforhold og har sett ned eit utval som skal gå • føre satsinga på utvikling av bustadnære grønt- gjennom husleieloven. område i områdesatsingane vidare og priori- Gjennom den sosiale bustadpolitikken skal tere grøntområde i byar og tettstader i ord- regjeringa førebygge at folk får eit bustadpro- ninga for sikring av friluftslivsområde blem. Regjeringa vil at dei som ikkje klarer det • utarbeide ein nasjonal plan for idrettsanlegg sjølve, skal få den hjelpa dei treng. Statistisk sen- gjennomføre ein heilskapleg gjennomgang av tralbyrå anslår at om lag 165 600 personar eller spelemidelordninga til anlegg for idrett og om lag 64 000 hushald var vanskelegstilte på fysisk aktivitet, med mål om å få realisert fleire bustadmarknaden i 2021. Dette er personar med og betre anlegg og oppnå auka deltaking og til- låg inntekt og/eller høg gjeldsbyrde. Det var ein gjengelegheit nedgang på om lag 10 000 personar frå 2020. • stille krav til uteområde i forskrifta om miljø og Regjeringa ønsker å føre denne utviklinga vidare. helse i barnehagar, skular og skulefritidsord- I desember 2022 vedtok Stortinget regjeringa ningar sitt forslag til ei ny lov om ansvaret til kommunane • støtte opp under eit nytt Friluftslivets år i 2025 på det bustadsosiale feltet, jf. Prop. 132 L (2021– i regi av friluftslivsorganisasjonane 2022). Lova klargjer kva plikter kommunane har • auke informasjonen om moglegheitene for fri- for å bidra til betre og meir likeverdig hjelp til tidsfiske og jakt og for å hauste etande bær, vanskelegstilte på bustadmarknaden. Lova stiller sopp og vekstar i norsk natur også større krav til at kommunane skal ta bustad- • prioritere barn og unge i tilskotsmidlane til fri- sosiale omsyn i planlegginga. Lova trer i kraft luftslivsaktivitet 1. juli 2023. • vidareutvikle og forlenge ferdselsåreprosjektet Regjeringa er opptatt av å finne gode løysingar til Miljødirektoratet for kommunar i distrikta med små bustadmark- • vidareutvikle rettleiingsmateriell om kart- nader, låg omsetning av bustader, lita eller inga legging og verdsetting av friluftslivsområde og nybygging og få utleigebustader. Når det er få tilrettelegging av ferdselsårer for friluftsliv aktørar i bustadmarknaden, er behovet særleg stort for at kommunane tar ei aktiv rolle i bustad- politikken. I 2023 skal Husbanken prioritere éin

3.5.1 Aktiv bustadpolitikk milliard kroner av låneramma til lån til utleige- Bustaden bidrar til tilhøyrsel, han gir fysisk trygg- bustader og lån til bustadkvalitet i distriktskom- leik, skaper identitet og er ein viktig sosial arena. munar. I tillegg skal Husbanken og Distrikts- Buforhold påverkar andre område av livet, som senteret halde fram med å informere og rettleie fysisk helse og funksjon, psykisk helse, utdanning kommunane. og arbeidstilknyting. Regjeringa ønsker ein aktiv Regjeringa vil legge betre til rette for at eldre bustadpolitikk og vil våren 2024 legge fram ei stor- kan bli buande heime lengst mogleg. Regjeringa tingsmelding om ein heilskapleg bustadpolitikk. skal legge fram «Bu trygt heime»-reforma i løpet For mange vil det å eige bustad bidra til ein av 2023. Reforma vil innehalde tiltak som støttar stabil og føreseieleg busituasjon, som kan gi øko- levande lokalsamfunn, frå bustadspørsmål til gode nomisk tryggleik. Regjeringa vil at fleire skal få helse- og omsorgstenester til dei som treng det. høve til å eige sin eigen bustad. I statsbudsjettet Sjå også kapittel 3.5.2 Aldersvennleg Noreg ned- for 2023 er låneramma til Husbanken auka til 21 anfor. milliardar kroner. Startlånet har den høgaste prio- riteringa innanfor låneordningane til Husbanken. Det bidrar til at hushald som ikkje får lån i ordi- 3.5.2 Aldersvennleg Noreg nær bank, kan kjøpe eigen bustad. Årleg bidrar Å skape eit aldersvennleg samfunn er både eit startlån til at om lag 7000 husstandar blir bustad- samfunnsmål og ein metodikk for samfunnsutvik- eigarar. Barnefamiliar og utviklingshemma er linga. Det nasjonale programmet for eit alders- prioriterte målgrupper for startlånet. vennleg Noreg har bidratt til å konkretisere det 2022–2023 Meld. St. 15 37 Folkehelsemeldinga tverrsektorielle arbeidet med aktive eldre og eit aldersvennleg samfunn. Senteret for eit alders- vennleg Noreg, som er ei eining i Helsedirekto- Boks 3.4 Grøntområde ratet, har ansvar for å gjennomføre programmet, i nærmiljø og Rådet for eit aldersvennleg Noreg bidrar til å Å renovere nedslitne område ved å installere forankre arbeidet i ulike sektorar og organisa- lys og sitteplassar, og gjere om restareal til sjonar. lommeparkar (pocket parks) vil også vere av Arbeidet med eit aldersvennleg Noreg har stor betydning for nærmiljøet. Dyrking av bidratt til å skape eit kompetansemiljø og ein grønsaker og blomstrar i mindre skala i byar arena for samarbeid og involvering. Den store og tettstader, såkalla urbant landbruk, bidrar oppslutninga i kommunesektoren og frå ulike med grøne og fargerike område og vil samti- organisasjonar viser nytten. Over 210 kommunar dig fungere som inkluderande sosiale møte- deltar no i det nasjonale nettverket for aldersvenn- plassar for alle aldersgrupper. lege kommunar og lokalsamfunn, som stimulerer Grøntområda bør ligge i gangavstand frå til å utvikle aldersvennlege løysingar. Ein viktig bustadområda, då særleg barn og eldre har del av programmet har vore kampanjen for å plan- ein avgrensa aksjonsradius, men for alle grup- legge sin eigen alderdom, der befolkninga skal bli per i befolkninga vil lett tilgang til natur og inspirert til å starte tidlegare med å førebu seg, grøne område senke terskelen for dagleg gjennom å planlegge eigna bustad og korleis ein fysisk aktivitet og rekreasjon. Det er ei nasjo- skal ta vare på helse, aktivitetar og vennskap. nal forventning at kommunane tar omsyn til Arbeidet vil bli tatt vidare som ein del av folke- dette i si samfunns- og arealplanlegging, sam- helsepolitikken. Erfaringane frå arbeidet vil også tidig som staten innrettar aktuelle verke- inngå i den nye «bu trygt heime»-reforma til regje- middel for å bidra til å vareta og utvikle slike ringa, der både dei eldre si eiga bustadplan- område. Til dømes er friluftslivsområde i og legging og levande lokalsamfunn med vekt på del- ved byar og tettstader prioriterte i ordninga taking, frivillig arbeid og universell utforming vil med statleg sikring av friluftslivsområde. vere tema. Reforma vil forsterke den tverrsektori- elle forankringa av arbeidet. Rolla til senteret som koordinator og pådrivar for ei aldersvennleg samfunnsutvikling skal ytter- legare styrkast. Senteret skal bidra i opplæring av fungerer som nærmiljø, vil vere avhengig av dei kommunale og fylkeskommunale eldreråda, jf. aksjonsradiusen til individet. kapittel 10.6. Senteret skal også vere norsk kon- Utvikling av sosialt berekraftige nærmiljø og taktpunkt for Verdshelseorganisasjonens globale lokalsamfunn handlar om ei rettferdig fordeling av nettverk for aldersvennlege byar og lokalsamfunn både gode og byrder, om å inkludera innbyggja- («age-friendly communities») og FNs arbeid for rane og bygge sterke fellesskap, fremje med- «Decade of healthy ageing». verknad, deltaking og myndiggjering av nærmiljø For meir informasjon om arbeidet til senteret, og lokalsamfunn. sjå nettsida aldersvennlig.no. Ifølge Statistisk sentralbyrå har stadig færre av oss trygg tilgang til nærnatur. Det er nødvendig å sikre natur, grønstruktur og fellesområde som er

3.5.3 Gode og trygge nærmiljø under press, og samtidig legge til rette for at nær- Nærmiljøet vårt er viktig for helse og livskvalitet i miljøa er både gå- og aktivitetsvennlege for alle. oppveksten og gjennom heile livsløpet. Eldre, dei yngste barna og menneske med Nærmiljøet omfattar heile spennet frå tett nedsett funksjon er særleg avhengige av trygge utbygde område til spreiddbygde strøk. Sentrale og bustadnære område, møteplassar, gangvegar element i det fysiske miljøet er bustadområde, og stiar for fysisk og sosial aktivitet og rekreasjon parkar, plassar, vegar, gater, leikeplassar, natur- og og med gangavstand til tenester og daglege gjere- friområde og kulturlandskap, og det inkluderer mål. Samtidig er desse kvalitetane viktige for alle. institusjonar som barnehagar og skular. Nær- Regjeringa vil også som ein del av arbeidet med miljøet omfattar også eit psykososialt rom, blant førebygging av alvorlege fallulykker i og ved anna knytt til oppleving av tryggleik og sosiale heimen arbeide for tryggleik og redusert ulykkes- møteplassar, og ved at estetisk kvalitet kan risiko i lokalsamfunn og nærmiljø. påverke trivselen til folk og kjensla deira av Samfunnet vert urbanisert og over 80 prosent stoltheit og identitetstilknyting. Kva som i praksis av den norske befolkninga bur i byar og tettstader. 38 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga som gang- og sykkelanlegg langs kommunale vegar og ei arealplanlegging som legg til rette for Boks 3.5 Tilskotsordning til meir sykling og gonge. tryggare skulevegar og nærmiljø Byvekstavtalane er det viktigaste verktøyet Tilskotsordninga for tryggare skulevegar og staten har for å nå målet om at veksten i person- nærmiljø blei oppretta i 2022 som ein del av transport i byområda skal skje med kollektivtrans- satsinga på auka trafikktryggleik for barn og port, sykling og gonge. For å nå nullvekstmålet er unge gjennom Barnas transportplan i Nasjo- det viktig med ein arealbruk som bygger opp nal transportplan 2022–2023. Det er kommu- under utviklinga av eit effektivt og attraktivt kol- nane som kan søke om tilskot. Døme på tiltak lektivtilbod, og som gjer det enklare å sykle og gå. ein kan søke om tilskot til, er sykkelparkering, Byvekstavtalane er langsiktige og inneber gjensi- tryggleikstiltak i tilknyting til haldeplassar for dige forpliktingar mellom staten, fylkeskommunar skulebuss og droppsoner i samband med og kommunar om finansiering og verkemiddel- hjartesoner rundt skular. bruk for å nå nullvekstmålet. Byvekstavtaleord- ninga er nærare omtalt i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033. Sjå også omtale i kapittel 4.4.2. Fortetting kan bidra til kortare avstandar og til betre klima og miljø. Fortetting må samtidig Utfordringar i byområde gjerast med kvalitet, vere helsefremjande og Det er tendensar til auka forskjellar i levekår ivareta menneskelege omsyn, samt bidra til ei mellom nabolag i byane, særleg i Oslo, men også i rettferdig fordeling og med like moglegheiter for ein del andre byar, først og fremst på Aust- og Sør- alle. landet. Nokre byområde har ein svært høg andel Det er behov for meir kunnskap om kva barn i fattige familiar og ein høg andel vaksne som mosaikken av dei grøne og dei bygde omgiv- står utanfor arbeid og utdanning. Det kan også nadene og korleis dei samverkar, betyr for livs- vere andre problem i nabolaga, som få stader å kvaliteten til menneska. vere for barn og unge på fritida, tronge bustader Dei bygde omgivnadene legg dei fysiske m.m. Nokre stader er det problem med gjeng- og rammene for livsutfalding og sosialt samkvem i eit ungdomskriminalitet. lokalsamfunn og bør utformast med kvalitet. Ungdom er overrepresenterte i kriminalstati- Omgrepet «levbar» kjem frå det engelske liva- stikken, og dei er også den aldersgruppa som er bility. Levbare byar og stader er gode å leve i og mest utsett for lovbrot som vald og seksuell vald. har omgivnader som bidrar til høg livskvalitet. Sjølv om ungdomskriminaliteten er lågare no enn Som ein del av arbeidet med ny livskvalitets- for 10–15 år sidan, har det vore ein auke i den strategi, sjå kapittel 5, vil regjeringa blant anna alvorlege kriminaliteten i aldersgruppa 15–17 år. vurdere korleis ein på ein meir systematisk måte Det er ei lita gruppe som står for mykje av denne kan ta i bruk kunnskap om korleis det fysiske auken. Dei utfører kriminalitet som vald og narko- miljøet påverkar livskvaliteten, og fordelinga av tikasal. Det er også i periodar alvorlege valds- livskvalitet i befolkninga. hendingar, skyte- og knivepisodar som skaper stor Regjeringa vil legge til rette for aktiv og miljø- utryggleik i lokalmiljøa som blir ramma. Dette er vennleg transport og gjere det lettare for alle å særleg tydeleg i nokre område i Oslo og det sen- velje sykkel eller gonge til transport og rekrea- trale austlandsområdet. Det er ofte rivaliserande sjon. Det er bra for klimaet og bra for helsa. gjengar og ungdomsgrupperingar som er inn- Det er eit langsiktig mål at sykkelandelen i blanda. Ungdommar som gjer gjentatt og alvorleg byområda skal vere 20 prosent, og 8 prosent på kriminalitet, kan stå i fare for å bli rekrutterte til landsbasis. I framskrivingane fram mot 2050 som organiserte kriminelle gjengar. blei gjorde til Nasjonal transportplan 2022–2033, Regjeringa vil møte utfordringar knytte til er veksten i talet på sykkelturar anslått til 5 pro- levekår, kriminalitet, sosial mobilitet og barne- sent. Det er ei utfordring at denne veksten er fattigdom i byane. Regjeringa er opptatt av at alle lågare enn for andre transportformer, særleg bil- nabolag skal vere gode og trygge stader å bu og køyring. I Nasjonal transportplan 2022–2023 blir vekse opp i. Inntektssystemet til kommunane tar det lagt opp til ei vidare utbygging av gang- og omsyn til at blant anna levekåra er ulike frå éin sykkelvegar både i og utanfor byane. Verkemidla kommune til ein annan. Ulike øyremerkte tilskot for å få fleire til å sykle og gå er i stor grad lokale, kompenserer også. I tillegg samarbeider regje- 2022–2023 Meld. St. 15 39 Folkehelsemeldinga ringa med dei store byane om områdesatsingar i 16 år og oppover er eigenorganisert fritidsdel- område som har opphoping av levekårsutford- taking lågast blant arbeidsledige, uføre, eldre og ringar. personar med låg utdanning. Det har dei seinare Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding åra også vore ei negativ utvikling når det gjeld om levekår i byar. Eit sentralt kunnskapsgrunnlag leiken til barn i naturområde, og dette blei for- for meldinga vil vere NOU 2020: 16 Levekår i byer sterka under koronapandemien. – Gode lokalsamfunn for alle. Erfaringar frå Regjeringa ønsker at alle barn og unge skal få områdesatsingar i Oslo og fleire byar vil også vere kunnskap om og erfaring med friluftsliv. Forsking viktig i arbeidet. viser at barn og unge som driv med friluftsliv, i stor grad held fram med friluftsliv i vaksen alder. Regjeringa er positiv til at friluftslivsorganisa-

3.5.4 Friluftsliv for alle sjonane gjennomfører eit nytt Friluftslivets år i Regjeringas mål er høg deltaking i friluftsliv i alle 2025, og vil støtte opp under dette. Eit Friluftsli- aldersgrupper og i alle delar av befolkninga. Då er vets år 2025 vil skape merksemd om friluftsliv og det nødvendig med både attraktive friluftslivs- vil kunne bidra til auka friluftslivsaktivitet, særleg område og tilbod om friluftslivsaktivitetar i regi av blant barn og unge. For å skape interesse vil lag og foreiningar. regjeringa auke informasjonen om fritidsfiske, Grøn rettferd er eit sentralt mål i denne jakt og hausting av bær, sopp og vekstar i norsk samanhengen. Grøn rettferd inneber at det blir natur, med mål om å auke deltakinga i slike aktivi- lagt vekt på å jamne ut sosial ulikskap i tilgangen tetar. til grøne område, slik at alle grupper i befolkninga Merking og tilrettelegging av stiar og turvegar får naturopplevingar og høve til å delta i friluftsliv, har stor betydning for ei høg allmenn deltaking i uavhengig av bustad og kva sosial gruppe ein til- friluftsliv. Mange tettstader ligg i nærleiken av høyrer. Tverrfagleg og tverrsektoriell planlegging jordbruksareal, og gjennom kommunale miljø- i kommunane er derfor heilt sentralt. Fagpersonar verkemiddel i jordbruket kan ein legge til rette for med ansvar for og kunnskap om behovet i ulike ferdsel i slike område. Også skogsvegar legg til grupper, og dei som kjenner korleis områda blir rette for friluftsliv og annan aktivitet. Miljødirekto- brukte, må samarbeide med planleggarar i kom- ratet vil derfor vidareutvikle rettleiingsmateriellet munane slik at all kunnskap blir samla og brukt i om kartlegging og verdsetting av friluftslivs- planlegginga og utforminga av omgivnadene. område og tilrettelegging av ferdselsårer for fri- Ferdselsåreprosjektet til Miljødirektoratet har luftsliv. Også medverknad frå friluftslivsorganisa- som målsetting å bidra til eit nettverk av ferdsels- sjonane og den eigenorganiserte aktiviteten og årer for friluftsliv i kommunane. Regjeringa vil samarbeid mellom organisasjonar, grunneigarar vidareutvikle og forlenge prosjektet ut over den og kommunen er viktig for å legge til rette for fri- opphavelege femårsperioden, der prosjektet luftsliv på lokalt nivå. skulle avsluttast innan utgangen av 2023. Regjeringa er opptatt av å verne om og vareta Ein viktig del av ferdselsåreprosjektet er å for- allemannsretten, som forankrar fri ferdsel og opp- midle kunnskap til kommunar og andre aktørar hald i utmark. Det er viktig at friluftslivsutøvarane om korleis ein kan legge til rette for ferdselsårer har kunnskap både om rettane som ligg i alle- som varetar både naturverdiar, landskap og mannsretten, og om pliktene og avgrensingane, brukarane, samtidig som ferdselsårene skal tole slik at ein varetar omsynet til naturen, grunneiga- påkjenningane som klimaendringane gir, med rar, dei som har næringa si i utmarka, og andre fri- blant anna auka nedbør. Miljødirektoratet vil fram- luftslivsutøvarar. God og tilrettelagd informasjon over rettleie om konsekvensar av klimaendringar om allemannsretten kan også bidra til auka del- når det gjeld både ferdselsårer og anna tilrette- taking i friluftsliv. Regjeringa vil derfor halde fram legging for friluftsliv. og vidareutvikle informasjonsarbeidet knytt til Deltakinga i friluftsliv i befolkninga er høg og rettane og pliktene som følger av allemannsretten. stabil. Likevel er det noko variasjon mellom ulike sosiale grupper, sjølv om fleire forskingsrapportar viser at friluftslivsaktivitetar har større grad av 3.5.5 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet sosial likskap i deltaking enn mange andre former og sosiale møteplassar for fysisk aktivitet. Undersøkingar viser at barn Gode forhold i lokalsamfunnet for idrettsaktivitet, frå minoritets- og låginntektsgrupper i lita grad fysisk utfalding og sosialt samvære fremjar psy- driv friluftsliv på eiga hand, men at mange deltar i kisk og fysisk helse. Barn og unge treng ute- organiserte friluftslivsaktivitetar. For vaksne frå område i barnehagar og skular som er store nok, 40 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga og med kvalitetar som stimulerer til variert leik og fysisk aktivitet, og dei treng trygge gang- og Boks 3.6 Uteområde i barnehagar sykkelvegar for å kunne sykle eller gå til og frå og skular skule og idretts- og fritidsaktivitetar. Uteområde i skular og barnehagar er også potensielt viktige Uteområda i barnehagane og skulane bør ha sosiale møteplassar og arenaer for aktivitet kvalitetar, ein storleik og ei utforming som sti- utanom skuletid. mulerer til spontan leik og variert fysisk aktivi- Krav til det fysiske miljøet i barnehagar og tet, og som dermed varetar det behovet barna skular er regulerte i forskrift om miljørettet helse- og elevane har for leik og rørsle. Utforminga vern i barnehager og skoler m.v. Forskrifta stiller av uteområda skal fremje helse, trivsel, leik og krav til det fysiske miljøet innandørs og til ute- læring, dekke behov for aktivitet og kvile og områda i barnehagane og skulane. Noregs miljø- førebygge skadar, ulykker, overgrep og andre og biovitskaplege universitet tilrår i ein rapport frå alvorlege hendingar. Utforminga av ute- 2019, Uteområder i barnehager og skoler – hvor- områda har også betydning for det psyko- dan sikre kvalitet i utformingen?, å endre areal- sosiale miljøet. Det må sikrast trafikksikre norma (minimumsareal per barn), men uttaler omgivnader og tilgjenge for alle. Uteområda samtidig at kvalitetar i uteområda i noka grad kan bør innehalde naturelement og variert ter- kompensere for mindre plass. Rapporten peiker reng, og dei bør ha varierte funksjonar som er også på at det miljøretta helsevernet i kommu- tilpassa ulike aldersgrupper og funksjonsnivå. nane ofte kjem for seint inn i planprosessane. Det må settast av tilstrekkeleg areal til ute- Lokaliseringa av barnehagar og skular har områda, og nasjonale arealnormer er retnings- stor innverknad på høvet til å sikre gode uteom- givande. Kvalitetar i utforminga kan kompen- råde, trygg framkomme og så vidare. Det er sam- sere for storleik. tidig viktig at barna får kontakt med natur i ute- romma i barnehagane. Naturen er ein god opp- levingsarena og gir eit allsidig og stimulerande læringsmiljø. Kontakt med natur bidrar til utvik- ling, helse og trivsel hos både barnehagebarn og Spelemidlar til bygging og rehabilitering av skuleelevar, og til å auke forståinga og interessa anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunane deira for naturen. Natur stimulerer til leik, nys- skal bidra til at alle grupper i befolkninga kan gjerrigheit og fantasi, og bidrar til kreativitet og drive idrett og fysisk aktivitet, både i regi av den samspel med andre. Talet på barn som leikar ute i frivillige, medlemsbaserte idretten og gjennom naturen, har gått ned dei seinare åra, og mange betre forhold for eigenorganisert, fysisk aktivitet. barn får no erfaring med natur og friluftsliv berre Turstiar, merkte rundløyper og skiløyper i nær- gjennom barnehage og skule. Derfor bør ute- miljø og lokalsamfunn er døme på anlegg som blir romma i barnehagane legge til rette for kontakt nytta av svært mange menneske i alle aldrar til med natur gjennom eit høgt innslag av tre, busker trening, mosjon og rekreasjon. og grøne område. Dei viktigaste målgruppene for idrettspoli- Regjeringa vil legge til rette for at slike omsyn tikken er barn (6–12 år) og ungdom (13–19 år), i kan bli vurderte på eit tidleg stadium i planproses- tillegg til personar med nedsett funksjonsevne, sen, blant anna i kommuneplanens arealdel, og at med mål om at dei skal kunne delta i idrett og relevante sektorar er tilstrekkeleg involverte. fysisk aktivitet ut frå ønska og føresetnadene sine. Helse- og omsorgsdepartementet vil legge fram ei Kultur- og likestillingsdepartementet har sett i ny forskrift om miljø og helse i barnehagar, skular gang ein heilskapleg gjennomgang av spelemidel- og skulefritidsordningar som skal erstatte for- ordninga til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. skrift om miljørettet helsevern i barnehager og Bakgrunnen er at regjeringa vil legge til rette for skoler m.v. Krav til uteområde vil bli omfatta av at det blir bygd fleire og betre anlegg, og for auka forskrifta. deltaking og tilgjengelegheit. Idrett og fysisk akti- I kommunal planlegging er kjønn i lita grad vitet er ein fellesskapsarena der alle, over heile spesifisert. Jenter og gutar har til dømes ulike landet, skal ha høve til å delta. Målet er at alle som behov for tryggleik og ulike aktivitetspreferansar ønsker det, skal ha moglegheit til å delta i organi- (24). Det er viktig at ein under planlegginga ser sert idrett eller drive eigenorganisert idrett og utfordringane som forskjellar mellom kjønn kan fysisk aktivitet. innebere. 2022–2023 Meld. St. 15 41 Folkehelsemeldinga 4 Levevanar og førebygging av ikkje-smittsame sjukdommar (NCD) Figur 4.1 Helseåtferd og vanar når det gjeld røyking, fysisk 4.1 Mål aktivitet, kosthald og alkohol, har stor innverknad på dei ikkje-smittsame sjukdommane (NCD – non- Noreg har slutta seg til Verdshelseorganisasjo- communicable diseases). Levevanar er ikkje berre nens (WHO) mål om å redusere talet på perso- individuelle val, men blir i stor grad påverka av vil- nar som døyr tidleg av ikkje-smittsame sjuk- kåra i samfunnet. Det er sosiale forskjellar i sjuk- dommar (NCD-sjukdommar), med ein tredjedel domsførekomst og risikofaktorar, og det er avgje- innan 2030, med utgangspunkt i tala frå 2015. rande å rette innsatsen mot dei bakanforliggande Målet er forankra i berekraftsmål 3.4 og er ei faktorane, legge til rette for sunne val, avgrense vidareføring av mål som blei sette i Verdshelse- usunne val og sikre god oppfølging i helse- og organisasjonens handlingsplan for førebygging omsorgstenestene. Regjeringa arbeider breitt og og kontroll av NCD-sjukdommar 2013–2020, som koordinert med strukturelle grep som legg til rette er forlengd til 2030. Handlingsplanen har ytter- for gode val i eit folkehelseperspektiv. legare åtte mål knytte til dei viktigaste risiko- faktorane for dei ikkje-smittsame sjukdommane og til behandlinga av dei (tabell 4.1). Med bak- Regjeringa vil grunn i sosiale forskjellar i risikofaktorar, sjuk- • legge fram ein heilskapleg NCD-strategi mot dom og for tidleg død vil regjeringa rette ein sær- 2030 som viser retninga og satsingsområda leg innsats mot tiltak som bidrar til å jamne ut innan folkehelsearbeidet og i helse- og sosiale forskjellar. omsorgstenesta 42 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Tabell 4.1 Oversikt over mål for ikkje-smittsame sjukdommar (NCD)1 Mål for ikkje-smittsame sjukdommar fram mot 2025 og 2030 Status2 Mål 1: Dødsfall før 70 års alder: 33 % nedgang3 17 % nedgang 3 Mål 2: Alkohol: Minst 20 % nedgang i skadeleg bruk 8 % nedgang i alkoholforbruk før 2020, sidan ingen sikre teikn til endring Mål 3: Fysisk inaktivitet: 15 % nedgang3 Nærmar oss ikkje målet for barn og unge. Liten nedgang for vaksne Mål 4: Salt i kosthaldet: 30 % nedgang Manglar data for utvikling over tid Mål 5: Tobakksbruk: 30 % nedgang i bruk Røyking: Nærmar oss målet. Snusbruk: (dagleg eller av-og-til) Auke for vaksne, stabilt høgt for unge Mål 6: Høgt blodtrykk: 25 % nedgang 14 -15 % nedgang Mål 7: Stoppe auken i andelen med fedme og diabetes Går feil veg for diabetes. Auke i fedme, teikn til mindre bratt auke Mål 8: Hjarte- og karsjukdom: Minst 50 % av dei som treng Legemiddel: Målet nådd. det, får behandling med legemiddel eller rådgiving for Rådgiving: Manglar data å forebygge hjarteinfarkt og hjerneslag Mål 9: Minst 80 % av befolkninga har tilgang til medisinsk Målet nådd behandling for ikkje-smittsame sjukdommar 1 Ikkje-smittsame sjukdommar definert som kreft, hjarte- og karsjukdommar, diabetes, kols. Psykiske lidingar er også inkluderte i NCD-rammeverket, men det er ikkje sett konkrete mål for slike lidingar. 2 Tala er baserte på kunnskapen Folkehelseinstituttet har tilgjengeleg per 2022, og viser status for året 2021 eller tidlegare. Instituttet nyttar til dømes fem års gjennomsnitt for å berekne andelen som bruker tobakk, slik at målepunktet er det midtarste året i femårsperioden, det vil seie 2019. 3 Mål 1 er i tråd med FN sitt globale berekraftsmål for helse utvida til 33 % nedgang, og perioden for å oppnå målet er endra til 2015–2030. Mål 1 var opphaveleg definert av Verdshelseorganisasjonen som 25 % nedgang i perioden 2010–2025 (25) Mål 2 er oppdatert til 20 % nedgang for perioden 2010–2030 (26) Mål 3 er oppdatert til 15 % nedgang for perioden 2016–2030 (27) Dei resterande måla gjeld for perioden 2010–2025. Kjelde: Folkehelseinstituttet. Verdshelseorganisasjonen definerer hjarte- og Tiltak i helse- og omsorgstenesta vil bli løfta karsjukdommar, kreft, diabetes, kroniske luftvegs- fram i førebyggings- og behandlingsreforma for sjukdommar og psykiske lidingar som ikkje-smitt- rusfeltet, i opptrappingsplanen for psykisk helse same sjukdommar (NCD). Menneske med alvor- og i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regje- lege psykiske lidingar og rusmiddelproblem lever ringa vil legge fram ein heilskapleg NCD-strategi i gjennomsnitt 15–20 år kortare enn resten av fram mot 2030 etter at Stortinget har behandla befolkninga. Den viktigaste årsaka er somatisk desse dokumenta. sjukdom, spesielt hjarte- og karsjukdommar, men Usunt kosthald, fysisk inaktivitet, tobakksbruk også luftvegssjukdommar og kreft. NCD-sjuk- og skadeleg bruk av alkohol har blitt definerte av dommar kan i stor grad utsettast og førebyggast Verdshelseorganisasjonen som dei felles under- gjennom sunne levevanar. Å førebygge NCD-sjuk- liggande risikofaktorane for NCD-sjukdommar. dommar krev tiltak både på befolkningsnivå og på Luftforureining har seinare blitt inkludert som ein individnivå. Frivillig sektor speler ei viktig rolle i risikofaktor og er omtalt i kapittel 6.6. Risiko- det førebyggande og helsefremjande arbeidet faktorane har innverknad på fleire andre sjuk- gjennom informasjonsarbeid, likepersonsarbeid domsgrupper og helseplager, som muskel- og og ulike aktivitetstilbod innan kultur, idrett, fri- skjelettlidingar og demens og andre nevrologiske luftsliv, kosthald og så vidare. Helsedirektoratets sjukdommar, og påverkar også munnhelsa. Sidan vegvisar for lokale folkehelsetiltak er eit viktig 2016 har Folkehelseinstituttet, i samarbeid med verktøy for lokalt folkehelsearbeid. Helsedirektoratet, hatt ansvar for å følge utvik- 2022–2023 Meld. St. 15 43 Folkehelsemeldinga linga av ikkje-smittsame sjukdommar i Noreg. Det terte i svært mange utsette kontrollar og behand- er etablert ei nasjonal NCD-indikatorgruppe for lingar, etterslep i diagnosesetting og screening og arbeidet. færre tilbod om førebyggande aktivitetar og reha- bilitering. I tillegg risikerer menneske med NCD- sjukdommar alvorleg sjukdomsforløp som følge av Internasjonalt arbeid mot ikkje-smittsame covid-19. Pandemien har gjort sosiale forskjellar i sjukdommar helse tydelege og viser oss at førebygging og Noreg deltar i EUs helseprogram EU4Health behandling av ikkje-smittsame sjukdommar er vik- gjennom ei utviding av EØS-avtalen. EU-kommi- tigare enn nokon gong. Frivillige organisasjonar sjonen inviterte hausten 2022 Noreg til å søke om gjorde ein særleg viktig innsats under pandemien, rolla som koordinator for «Joint Action on Cancer gjennom å informere og legge til rette for digitale and other NCDs prevention – action on health møteplassar. Regjeringa vil ta med seg denne erfa- determinants». Dette er eit stort samarbeid ringa i vidare informasjonsarbeid. mellom styresmaktene i meir enn 20 av deltakar- landa i EU4Health. Samarbeidet skal blant anna bygge på kreftplanen til EU, «Europe’s Beating Levevanetiltak som jamnar ut sosiale helseforskjellar Cancer Plan», og EU sitt initiativ for å takle ikkje- Ei viktig årsak til dei sosiale helseforskjellane er smittsame sjukdommar, «Healthier together». forskjellar i levevanar, særleg vanar knytte til Gjennom felles innsats og koordinert handling røyking, kosthald og fysisk aktivitet og det er også skal deltakarlanda bidra til ei heilskapleg tilnær- betydelege sosiale forskjellar i alkoholrelatert ming til førebygging og tidleg oppdaging av kreft sjukelegheit og dødelegheit. Data frå sjukdoms- og andre ikkje-smittsame sjukdommar. Slik sam- byrdeanalysar viser at røyking forklarer 20–25 arbeidet er foreslått frå Noreg og dei andre del- prosent av forskjellane i levealder mellom den takarlanda, er det lagt vekt på å bidra til å redu- fjerdedelen som lever kortast, og den fjerdedelen sere korleis sosiale forskjellar pregar både risiko, som lever lengst. God livskvalitet og gode levekår utvikling og behandling av kreft og andre ikkje- har stor betydning når det gjeld å ta gode helseval smittsame sjukdommar. for seg sjølv og sine næraste. Det er nødvendig å Samarbeidet vil støtte målet til regjeringa om å ha ei brei og open tilnærming for å forstå kva som redusere sjukdomsbyrda av kreft og andre ikkje- påverkar den enkelte sine rammer for val, og kva smittsame sjukdommar, og implementerer EU4- som kan vere effektive tiltak. Sosiale og kulturelle Health-programmets generelle mål om å fremje normer kan prege vala til den enkelte og gjere at helse. innbyggarane tar til seg informasjon om helse og Regjeringa har store forventningar til denne sunne val på ulike måtar (29). Det er viktig at satsinga, som kan gi Noreg høve til å løfte fram folkehelsetiltak er innretta slik at dei bidrar til å betydninga av dei underliggande årsaksfaktorane jamne ut sosiale helseforskjellar. Breie, univer- og påverke innsatsen for å førebygge kreft og selle og strukturelle tiltak som økonomiske verke- andre ikkje-smittsame sjukdommar i Noreg og middel og reguleringar har vist seg godt eigna resten av Europa. saman med samfunnsretta tiltak og tilpassa infor- Noreg følger opp strategien Bedre helse, masjon. bedre liv – Innsats i norsk utviklingspolitikk for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer (2020– 2024). Strategien styrker Noreg si rolle som glo- Sunn aldring bal pådrivar i kampen mot ikkje-smittsame sjuk- I folkehelsepolitikken inngår innsats for å fremje dommar. aktiv og sunn aldring i eit livsløpsperspektiv gjen- nom å arbeide for eit meir helsefremjande sam- funn og gjennom å fremje faktorar som aukar Pandemien og ikkje-smittsame sjukdommar livskvaliteten, blant anna førebygging av einsemd Covid-19-pandemien viste kor tett koplinga mellom og deltaking i frivillig arbeid. Tiltak for å fremje dei smittsame og ikkje-smittsame sjukdommane fysisk aktivitet, sunt kosthald og røykfridom og (NCD) er. Høg førekomst av NCD-sjukdommar avgrense alkoholbruk er sentralt. gjer oss ekstra sårbare. Menneske med diabetes, Tiåret 2020–2030 er definert av Verdshelse- kreft og hjarte- og karsjukdommar, og dei som slit organisasjonen og FN som tiåret for sunn aldring psykisk, merka konsekvensane av dårlegare helse- (30). Det er eit stort potensial for ei friskare ald- tenestetilbod som eit resultat av nødvendige ring både i aldersgruppa 65–79 år og blant eldre omprioriteringar under pandemien. Dette resul- over 80 år. Som del av det nasjonale programmet 44 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga for eit aldersvennleg Noreg inngår også å auke • vidareføre effektive tobakkskampanjar for å forståinga av korleis vi sjølve kan planlegge og ta motivere folk til å slutte å røyke og hindre at grep for ei friskare aldring gjennom å halde oppe unge startar, og vurdere å styrke tobakksføre- fysisk og sosial aktivitet og å betre levevanane byggande skuleprogram våre. Det er viktig å stimulere til at godt vaksne og • innføre forbod mot fjernsal av tobakksvarer eldre kan fortsette å meistre daglege gjeremål, m.m. og vurdere innstrammingar i krava til delta i sosiale og kulturelle aktivitetar, og delta i spesialforretningar for å redusere reklame- organisert fysisk aktivitet som gå-grupper, nær- effekten turar og styrke- og balansetrening. Både kommu- • gjennomføre tobakkskonvensjonen artikkel nar, frivillige organisasjonar og private aktørar 5.3, som regulerer korleis styresmaktene skal kan bidra til å gjere det lettare for eldre å komme forhalde seg til tobakksindustrien seg ut. Å legge til rette for matkurs og måltids- • tydeleggjere regelverket for produksjon av fellesskap vil også vere eit viktig bidrag for at godt tobakksvarer m.m., utvide rapporterings- vaksne og eldre skal kunne halde oppe god helse, pliktene til tobakksindustrien og vurdere fleire livskvalitet og fysisk funksjon. maksgrenser for innhaldsstoff Innsatsen for å fremje friskare aldring og redu- • innføre standardiserte pakningar og forbod sere ikkje-smittsame sjukdommar har også stor mot smakstilsetningar for e-sigarettar betydning for å førebygge demens, og kan bidra til • vurdere helseåtvaringar på sigarettane at menneske med demens er sjølvhjelpte lenger. • greie ut korleis ein kan redusere reklame og Forsking og dokumentasjon om friskare ald- eksponering for tobakksvarer m.m. i sosiale ring og aldersvennlege løysingar er viktig. Blant medium anna Folkehelseinstituttet og befolkningsunder- • auke merksemda på miljøkonsekvensar av søkingane Hunt Aldring i Trøndelag og Norlag tobakk og innføre merke på snusboksar om at ved Nova, Oslomet, følger utviklinga i helse og snus inneheld plast livskvalitet i den eldre befolkninga. Sjå omtale i kapittel 3.5.

4.2.1 Bakgrunn Noreg er gjennom tobakkskonvensjonen for-

4.2 Ny nasjonal tobakksstrategi plikta til å ha oppdaterte strategiar og handlings- planar på tobakksområdet. Vidare har Noreg Tobakksbruk er framleis den viktigaste enkeltårsaka slutta seg til NCD-målet om 30 prosent reduksjon til sjukdom og tidleg død i Noreg og ei hovudårsak i tobakksbruken innan 2025, og berekraftsmåla til sosiale helseforskjellar. Regjeringa har ein over- om å redusere talet på NCD-dødsfall med ein ordna visjon om eit tobakksfritt samfunn på sikt og tredjedel innan 2030 og å styrke gjennomføringa legg her fram ein ambisiøs ny nasjonal tobakks- av tobakkskonvensjonen i alle land. strategi. Noreg har sidan 1970-åra vore internasjonalt leiande innan tobakksførebygging, og har som resultat av dette hatt den sterkaste røykenedgan- Regjeringa vil gen blant OECD-landa i perioden 2009–2019. • innføre eit nasjonalt program for røykeslutt Fleire land har no begynt å legge konkrete planar • legge til rette for at alle som er fødd i 2010 og for å fase ut tobakksbruk og ikkje-medisinsk niko- seinare, skal vere tobakksfri («tobakksfri gene- tinbruk innan eit visst årstal. Ei rekke land har rasjon») meir vidtgåande røykeforbod enn Noreg, tilbod • innføre røykeforbod i private bilar med barn, om gratis røykesluttmedisin og sektoravgifter for på utandørs leikeplassar, idrettsområde og tobakksindustrien som finansierer røykeslutt og haldeplassar, og i fellesareal i burettslag m.m. andre førebyggande tiltak. • vurdere røykeforbod på uteserveringar, festi- Helsedirektoratet berekna i 2010 at røyking valområde, offentlege strender og parkar og kostar samfunnet 8 milliardar kroner per år i dessutan tiltak for å redusere plager frå røyk- direkte kostnader, og 80 milliardar kroner per år inga til naboar i leilegheitskompleks viss ein inkluderer indirekte kostnader. Gevinsten • vidareføre høge særavgifter på tobakksvarer ved ytterlegare nedgang i røyking blei estimert til m.m. og styrke samarbeidet mellom helse- og 2–3 milliardar kroner per prosentpoeng. tollstyresmaktene, blant anna vurdere eit pro- Regjeringa vil gjennom denne nye tobakks- sjekt for å kartlegge omfanget av ulovleg inn- strategien ta sikte på å redusere tobakksrelaterte førsel av tobakksvarer m.m. helseskadar og bidra til å oppfylle dei internasjo- 2022–2023 Meld. St. 15 45 Folkehelsemeldinga nale forpliktingane våre. Strategien følger opp 16–24 år auka andelen daglegrøykarar frå 2 pro- Hurdalsplattforma, der det kjem fram at regje- sent i 2021 til 4 prosent i 2022, og i aldersgruppa ringa vil føre vidare ein restriktiv tobakks- 25–34 år auka han frå 4 til 7 prosent i same perio- politikk. Strategien inngår også som eit ledd i den. Dette kan vere ein tilfeldig årleg variasjon, oppfølginga av oppmodingsvedtak nr. 915 frå men departementet meiner at det er svært viktig å 2018, der Stortinget bad regjeringa greie ut og følge med på utviklinga framover. fremje forslag om endringar i tobakksskadeloven Bruken av snus har auka dramatisk sidan med mål om å hindre at ein ny generasjon blir starten av 2000-talet, særleg blant unge. Folke- avhengig av tobakk, gjere fleire arenaer i sam- helseinstituttet har tidlegare kalla utviklinga ein funnet tobakksfrie og styrke vernet mot passiv snusepidemi blant unge (33). Blant unge menn i røyking. alderen 16–24 år bruker no totalt 37 prosent snus, Noreg deltar i eit tobakksprosjekt under EUs og i aldersgruppa 25–34 år er andelen heile 40 helseprogram, der ei av arbeidsgruppene jobbar prosent. Endå meir bekymringsfull er den store med å legge til rette for såkalla endgame, altså auken i bruk av snus blant unge kvinner: Totalt utfasing av tobakksepidemien. Fleire land lagar bruker no 23 prosent snus blant dei yngste no planar for å fase ut bruken av tobakksvarer og kvinnene (16–24 år) og 25 prosent i aldersgruppa nikotinprodukt, med kraftfulle tiltak: 25–34 år. Også snusbruk medfører risiko for alvor- – New Zealand har mål om å bli røykfritt innan lege helseskadar: Folkehelseinstituttet har kon- 2025, i alle befolkningsgrupper. kludert med at snusbruk kan gi auka risiko for – England har sett som mål å bli røykfritt innan kreft, auka dødelegheit ved kreftdiagnose, høgt 2030. blodtrykk, auka dødelegheit etter hjarteinfarkt og – Finland har mål om å bli tobakks- og nikotin- hjerneslag, skadar i munnen og diabetes type 2, fritt innan 2030. og dessutan mogleg auka risiko for psykose, vekt- – EU har mål om å bli tobakksfritt innan 2040. auke og fedme. Snusbruk hos gravide kan gi auka Som eit delmål skal prosentdelen røykarar risiko for tidleg fødsel og mogleg auka risiko for reduserast frå 25 til 20 innan 2025. låg fødselsvekt, keisarsnitt, leppe-/ganedefektar, dødfødsel og seinare åtferdsforstyrringar hos Alle desse definerer tobakksfri/røykfri/nikotinfri barnet (33). som under 5 prosent daglegrøykarar eller dagleg- Vidare er det uvisst korleis bruken av nye pro- brukarar av tobakk og ikkje-medisinske nikotin- dukt som e-sigarettar og nikotinsnus vil utvikle produkt. Tiltaka i denne strategien rettar seg mot seg i Noreg. Erfaringar frå andre land viser at alle tobakksvarer og ikkje-medisinske nikotinpro- slike produkt raskt kan få appell blant barn og dukt, heretter omtalte som «tobakksvarer m.m.». unge. Ein dansk rapport frå 2022 har vist at niko- tin påverkar hjernane til barn og unge langt meir enn ein tidlegare har trudd (34). Hjernen er først

4.2.2 Bruk av tobakksvarer m.m. i Noreg ferdig utvikla i 25–30-årsalderen, og bruk av niko- Røyking fører årleg til om lag 5000 for tidlege tin i ungdommen har ein negativ påverknad på dødsfall i Noreg og vil vere eit stort folkehelse- utviklinga til hjernen på fleire område. I tillegg til problem i mange år framover, ifølge tal frå Global å skape avhengnad aukar nikotin risikoen for å bli Burden of Disease-prosjektet. Ein studie har avhengig av sigarettar og rusmiddel generelt. berekna kor mange krefttilfelle vi kunne forhindra Nikotin ser såleis ut til å ha ein såkalla «gateway»- dersom ingen røykte; og fann at med dagens effekt. Ifølge rapporten kan nikotin også ha ein røykevanar kjem 95 000 personar i Noreg til å få skadeleg effekt på kognitive funksjonar som kreft innan 2045 (31). Dette viser det enorme merksemd og motivasjon, utvikling av sjølvkon- potensialet som ligg i å satse på røykeslutt. Sjølv troll, til dømes evna til å regulere kjensler og om delen som røyker, har gått kraftig ned, særleg impulsivitet, psykisk helse, blant anna angst og blant unge, er røykeandelen framleis høg i alders- depresjon, forhøgd stressfølsemd og ein beten- gruppa 55–64 år, med 10 prosent daglegrøykarar nelsesliknande tilstand i hjernen, som kan for- (32). styrre modninga til hjernen. Utover negative Vi har ein låg røykeandel blant unge i Noreg, hjerneeffektar peiker rapporten på at nikotinbruk men høg andel av-og-til-røykarar. I aldersgruppa i svangerskap kan føre til auka risiko for låg 16–24 år røyker 15 prosent av og til. I tillegg har fostervekt og dårlegare lungefunksjon for barnet, fleire åtvara om at den nedgåande trenden kan for tidleg fødsel og dødfødsel. Rapporten konklu- snu, og i år såg vi for første gong ein stor auke i derer også med at nikotin har skadeleg verknad dagleg røyking blant unge menn; i aldersgruppa på hjarte og kar, og på lengre sikt aukar dette risi- 46 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga koen for høgt blodtrykk, hjartesjukdom og blod- om kort tid. Desse produkta blir som regel heftig proppar. Rapporten konkluderer med at barndom marknadsførte overfor unge på internett og i og ungdom er ein periode med auka risiko for å sosiale medium, og i eigne spesialdesigna forret- bli avhengig av nikotin og ein særleg sensitiv ningar. Tobakksindustrien er opptatt av å skaffe periode for varige skadeeffektar på utviklinga av nye kundegrupper sidan dei tradisjonelle røyka- hjernen. rane blir færre. Det er behov for tiltak som hindrar rekruttering av barn og unge til nikotin- avhengnad.

4.2.3 Særlege utfordringar Påverknad frå tobakksindustrien: Noreg var det Store sosiale forskjellar i tobakksbruk: Blant befolk- første landet som blei part til tobakkskonven- ninga med berre grunnskuleutdanning er det sjonen. Ei unik føresegn i denne konvensjonen er 19 prosent som røyker dagleg, medan det berre er at styresmaktene skal hindre at tobakksindustrien 3 prosent blant dei med universitets- og høgskule- får påverke tobakkspolitikken, då det er ei grunn- utdanning. Delen røykarar er også høgare i ein leggande motsetning mellom interessene i indu- del innvandrargrupper. Ein ser også sosiale for- strien og omsynet til folkehelsa. Denne internasjo- skjellar i bruk av snus. Det er behov for tiltak som nale forpliktinga medfører at Noreg må sette støttar opp under tobakksavvenning. omsynet til folkehelsa føre næringsinteresser på Av-og-til-røyking blant unge: I Noreg er det dette området. berre 1–2 prosent i alderen 16–24 år som røyker dagleg, men delen som røyker av og til, har lege stabilt rundt 14–15 prosent sidan 2010. Ei under- 4.2.4 Hovudmål i ny strategi søking har vist at ein tredjedel av desse røyker I tobakksskadeloven er det tatt inn ein visjon om oftare enn éin gong i veka, og dei aller fleste har eit tobakksfritt samfunn på sikt. Regjeringa vil eit feilaktig inntrykk av helserisikoen knytt til bygge vidare på denne visjonen i sitt tobakksføre- dette (35). byggande arbeid. Av-og-til-røyking aukar klart risikoen for kreft, Hovudmål: hjartesjukdom og kols. Ved røyking av 1–4 siga- – Delen daglege røykarar og snusbrukarar skal rettar dagleg aukar risikoen for lungekreft med vere under 5 prosent i alle alders- og utdan- fem gongar for kvinner og tre gongar for menn ningsgrupper. (36). Ein studie frå 2014 viste at 57 prosent av av- – Barn fødde i 2010 og seinare skal ikkje bruke og-til-røykarane hadde slutta å røyke før dei blei tobakksvarer m.m. 27 år, medan 26 prosent framleis røykte av og til, – Alle som ønsker det, skal få tilbod om gratis og 17 prosent var blitt daglegrøykarar (37). Det er hjelp til å slutte å røyke. behov for tiltak som reduserer tilgangen til røyk – Tilgangen til tobakksvarer m.m. skal bli for unge og talet på sosiale arenaer der røyking er vesentleg redusert for å verne barn og unge. tillate. – Ingen skal bli plaga av passiv røyking. Snusbruk blant unge: Delen av daglege snus- – Tobakksindustrien skal ikkje kunne påverke brukarar i befolkninga er på rekordhøge 15 pro- tobakkspolitikken, i tråd med dei internasjo- sent, noko som er ei dobling på ti år. Auken har nale forpliktingane våre. vore størst blant dei yngste. I aldersgruppa 16–24 år ligg no delen som bruker snus dagleg, på 22 prosent, og i aldersgruppa 25–34 år ligg han på 4.2.5 Innsatsområde og tiltak 27 prosent (opp frå 13 prosent i 2012). Blant gutar i alderen 16–24 år er det 29 prosent daglege snus- Nasjonalt program for røykeslutt arar, og i alderen 25–34 år er prosentdelen 32. Røyking er svært sosialt skeivfordelt og fører til Blant jenter i alderen 16–24 år er det 16 prosent sosiale helseforskjellar. Den røykerelaterte sjuk- daglege snusarar, og blant kvinner på 25–34 år er domsbyrda er venta å vere høg i mange år fram- prosentdelen 22, noko som er særleg bekymrings- over. For å snu trenden med røykerelatert kreft fullt med tanke på potensielle fosterskadar. raskast mogeleg må vi ifølge Kreftregisteret få Mange gravide klarer ikkje å slutte under endå fleire 50- og 60-åringar til å slutte å røyke svangerskapet. Det er behov for tiltak som redu- (38). Noreg pliktar etter tobakkskonvensjonen å serer tilgangen til snus for unge og som gjer pro- gjennomføre effektive tiltak for å bidra til røyke- dukta mindre attraktive. slutt og behandling av tobakksavhengnad. Nye tobakks- og nikotinprodukt: Det blir stadig Det store fleirtalet av dei som prøver å slutte, utvikla nye produkt som kan få innpass i Noreg mislykkast. Berre 3–5 prosent av dei som prøver å 2022–2023 Meld. St. 15 47 Folkehelsemeldinga slutte på eiga hand, vil vere røykfrie 6–12 månader verk for å gjere tobakk mindre tiltrekkande på etter eit forsøk. Men med kunnskapsbasert slutte- barn og unge, og mindre tilgjengeleg. Den nye metode (legemiddel og rettleiing) kan sjansen for danske regjeringa som tok over i desember 2022, å lykkast bli mangedobla; 10–30 prosent vil bli har ikkje slutta seg til denne strategien i den poli- varig røykfrie på eit gitt forsøk, ifølge ein rapport tiske plattforma si. Helsedirektoratet utarbeidde for Helse- og New Zealand vedtok i desember 2022 eit lov- omsorgsdepartementet i 2022. forslag om «tobakksfri generasjon», som går ut på Helsedirektoratet har i perioden frå 2020 til at det er ulovleg å selje tobakksvarer til personar 2023 gjennomført eit pilotprosjekt for røykeslutt i som er fødde etter 1. januar 2009. Landet har også Vestre Viken, der deltakarane har fått gratis lege- vedtatt å redusere talet på salsstader for tobakk middel til røykeslutt og rettleiing ved frisklivs- frå 6000 til 600 innan utgangen av 2023. Tiltaka er sentralar. Prosjektet har blitt evaluert av Folke- særleg mynta på å redusere sosiale helsefor- helseinstituttet og har vist svært gode resultat. skjellar knytte til tobakksbruk. Det var stor interesse for å delta i prosjektet, og av I tillegg til å hjelpe vaksne tobakksbrukarar til deltakarane som svarte på oppfølgingsskjemaet å slutte, er det avgjerande at vi hindrar at stadig etter ni månader, var 54 prosent røykfrie (svarpro- nye generasjonar blir nikotinavhengige, med dei sent på 53). Dette er eit svært godt resultat når det helsefarane dette medfører. Regjeringa ønsker å gjeld røykeavvenning. legge til rette for at barn som er fødde i 2010 og Hovudfokuset i tobakksstrategien overfor seinare skal vere ein tobakksfri generasjon. Barn dagens røykarar er å tilby hjelp og oppmuntring til bør bli beskytta frå framtidig avhengnad og helse- røykeslutt. Dette er eit viktig tiltak mot sosiale risiko. helseforskjellar. Regjeringa vil sjå på mogleg- Regjeringa vil vurdere nærare kva tiltak som heitene for å sette i gang eit nasjonalt program for kan vere aktuelle for å nå målet om ein tobakksfri røykeslutt, basert på erfaringane frå pilotprosjek- generasjon. tet i Vestre Viken. Tidspunktet for iverksettinga vil avhenge av budsjettdekning. Vern mot passiv røyking Helserisikoen ved passiv eksponering for tobakks- Tobakksfri generasjon frå 2010 røyk er godt kjent, og passiv røyking er særleg Stortinget endra i 2013 formålsparagrafen i skadeleg for barn. Det finst inga risikofri nedre tobakksskadeloven til å inkludere eit langsiktig grense for slik eksponering. Ifølge eit estimat frå mål om eit tobakksfritt samfunn. Tobakksskade- Folkehelseinstituttet frå 2017 blir om lag 11 pro- loven § 17 fastset i dag eit forbod mot å selje eller sent av barn i Noreg utsette for dagleg passiv overlate tobakksvarer, e-sigarettar m.m. til perso- røyking. Når det gjeld vaksne, er anslaget at nar under 18 år. Alle salsstader er registrerte i eit mellom 9 og 10 prosent av befolkninga i Noreg nasjonalt register, og kommunane fører tilsyn dagleg blir utsette for passiv røyking. Det er stor med at dei overheld aldersgrensa. Helsedirekto- uvisse knytt til estimata (39). ratet med fleire har foreslått å auke aldersgrensa Regjeringa ønsker å bidra til at færre blir for alle tobakksvarer m.m. til 20 år, og grunngir utsette for passiv røyking. Alle barn har rett til eit forslaget med at det vil redusere tilgangen. Det røykfritt miljø, jf. tobakksskadeloven § 28. Regje- vil vere langt vanskelegare for ein 16-åring å få ringa vil derfor innføre røykeforbod i private bilar kjøpt tobakk om aldersgrensa er 20 år, enn om ho der barn er passasjerar, på utandørs leikeplassar, er 18 år. Legeforeningen har tatt til orde for at idrettsområde og haldeplassar, og i fellesareal i aldersgrensa bør bli heva årleg, slik at dei som er burettslag m.m. Desse forslaga om utviding av barn i dag, aldri får tilgang til tobakksvarer m.m. røykeforbodet var på høyring i 2021, og fleirtalet Undersøkingar frå Folkehelseinstituttet har vist av høyringsinstansane støtta forslaga. at det er brei støtte i opinionen for å heve alders- I tillegg vil regjeringa vurdere nye tiltak mot grensa. passiv røyking. Helse- og omsorgsdepartementet I Danmark lanserte den sosialdemokratiske vil greie ut forslag til røykeforbod på uteserve- regjeringa i mars 2022 ein strategi kalla «Genera- ringar, festivalområde, offentlege strender og tion 2010+ skal være nikotinfri». Strategien går ut parkar, og dessutan tiltak for å redusere plager frå på at ingen som er fødde i 2010 eller seinare, skal røykinga til naboar i leilegheitskompleks. Slike starte å røyke eller bruke nikotinprodukt. Eit reguleringar har allereie blitt innførte i ei rekke aktuelt tiltak som blei nemnt, var å heve alders- land, blant anna i Sverige og Finland. grensa gradvis. Andre tiltak skulle også bli sette i 48 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga punktet. EUs tobakksdirektiv fastset at landa må Avgifter og ulovleg handel velje mellom å forby grensekryssande fjernsal Prisverkemiddel er eit av dei best dokumenterte eller å innføre ei registreringsordning. Direktivet tiltaka for å redusere tobakksbruk, særleg blant er innlemma i EØS-avtalen og er venta å tre i kraft unge og personar med dårleg kjøpekraft. i Noreg i 2023. Tobakksvarer er underlagde ei særavgift som går Stortinget vedtok i 2016 ei registreringsord- inn i statskassa. I 2023 er det anslått at inntektene ning for fjernsal med nokre nasjonale tilleggskrav. til staten frå tobakksavgiftene vil vere på om lag Desse krava var alderskontroll ved utlevering av 7,5 milliardar kroner. Verdshelseorganisasjonen varene og at utlevering må skje ved personleg rår til at tobakksavgifta bør utgjere minst 70 pro- overlevering frå registrerte utleverarar. Ordninga sent av prisen. I tillegg til særavgiftene har Helse- er delvis gebyrfinansiert. Ved val av registrerings- og omsorgsdepartementet eigne sektoravgifter ordning blei det vist til at det på det tidspunktet som belastar delar av tobakksbransjen, og som føregjekk lite privatimport, og at konsekvensane skal finansiere konkrete oppgåver for styresmak- og utfordringane knytte til fjernsal av tobakks- tene. Regjeringa vil vidareføre høge særavgifter varer var små. Det blei likevel framheva at ein på tobakksvarer m.m., som eit effektivt tiltak for å skulle følge utviklinga for å vurdere behovet for redusere tobakksbruk og motverke sosiale helse- eit forbod på sikt. forskjellar. Sidan den gong, har omfanget av privatinn- Norge er part til protokollen mot ulovleg førsel auka vesentleg. Vidare har talet på aktørar handel med tobakk, ein folkerettsleg avtale som som sel tobakksvarer og e-sigarettar til norske for- er forhandla fram under tobakkskonvensjonen. brukarar via digitale kanalar, auka. Det har Som del av den kommande gjennomføringa av komme fleire nye aktørar på marknaden som bru- EUs tobakksdirektiv vil Noreg innføre eit nytt ker aggressive marknadsføringsmetodar, og pro- system for sporing og tryggleiksmerking av dukta har blitt sendt rett i postkassa til mindreå- tobakksvarer. Hensikta er at ein skal kunne følge rige. Tilsyn med fjernsal er svært tid- og ressur- tobakksvarene frå produksjon til sal, for å hindre skrevjande, spesielt om aktørane er lokaliserte at varene forsvinn ut i ulovlege kanalar. Regje- utanfor EU. Handelsorganisasjonane har klaga ringa vil styrke samarbeidet mellom helse- og toll- over at dette medfører urettferdige konkurranse- styresmaktene, og som ledd i dette vurdere eit vilkår for dei seriøse norske aktørane, særleg prosjekt for å kartlegge omfanget av ulovleg inn- daglegvareforretningane. Ved fjernsal blir pro- førsel av tobakksvarer m.m. inn til Noreg. Tiltaket dukta ofte selde billegare enn i fysiske butikkar, er avhengig av budsjettdekning. noko som bidrar til auka tilgjengelegheit, spesielt for mindreårige som er svært prissensitive. Meir enn halvparten av EU-landa har innført Tobakkskampanjar og skuleprogram forbod mot fjernsal av tobakksvarer. Ein rapport Tobakkskampanjar kan vere effektive for å hindre frå EU-kommisjonen frå 2021 viser at dei landa at unge begynner med tobakksvarer m.m., og for som har valt registreringsordning, har store å auke motivasjonen til å slutte hos etablerte utfordringar med at dei digitale alderskontroll- tobakksbrukarar. Helsedirektoratet gjennom- systema ikkje er effektive. fører årleg fleire typar kampanjar og andre former Regjeringa vil på denne bakgrunnen innføre for informasjonsopplegg. Helsedirektoratet har eit forbod mot fjernsal av tobakksvarer og e-siga- også utvikla det digitale skuleprogrammet FRI for rettar for å sikre betre kontroll med salet av slike ungdomsskulen. Programmet har fått gode resul- varer. Fjernsal medfører at desse varene blir meir tat i evalueringar. Regjeringa vil vidareføre effek- tilgjengelege for mindreårige, då det er vanske- tive tobakkskampanjar for å motivere folk til å legare å kontrollere at aldersgrensa blir over- slutte og hindre oppstart blant unge. Regjeringa halden. Eit forbod vil også redusere eksponeringa vil videre vurdere å styrke tobakksførebyggande barn og unge blir utsette for på nett, motverke skuleprogram. Tiltaka er avhengige av budsjett- normalisering av tobakksbruk og redusere til- dekning. gjengelegheita av slike varer. I 2021 var det over 8000 utsalsstader for tobakksvarer m.m. i Noreg. Dei siste åra har det Sal og fjernsal av tobakksvarer m.m. komme stadig nye former for spesialforretningar Fjernsal er i praksis det same som nettsal, men for tobakksvarer og e-sigarettar. Desse forretnin- omgrepet dekker også andre typar sal der seljaren gane har ofte utradisjonell utforming og kan i seg og kjøparen ikkje er på same staden på kjøpstids- sjølve fungere som reklame. Regjeringa meiner at 2022–2023 Meld. St. 15 49 Folkehelsemeldinga det er viktig å motverke nye og kreative former til tobakksindustrien og vurdere behovet for ytter- for tobakksreklame, og vil vurdere innstrammin- legare regulering av innhaldsstoff. gar i krava til spesialforretningar for å redusere reklameeffekten. Gjere tobakksvarer mindre tiltrekkande for unge Folkehelseinstituttet har gått gjennom forsking på Gjennomføring av tobakkskonvensjonen og produktregulering av tobakksvarer og e-siga- redusert påverknad frå tobakksindustrien rettar. Ulik utforming av sjølve tobakksvara og Noreg er, saman med 181 andre land og EU, part i pakningsforma kan bidra til feilaktige oppfat- Verdshelseorganisasjonens (WHO) tobakkskon- ningar om kor skadelege produkta er. Eit aktuelt vensjon. Konvensjonen er ein bindande interna- tiltak kan vere å føre på helseåtvaringar på sjølve sjonal avtale, og det er i år 20 år sidan avtalen blei sigarettane, ikkje berre på pakninga. Slike helse- vedtatt. Dei første åra la ein hovudvekta på å åtvaringar blei foreslått i Canada i 2022. Når det utvikle retningslinjer for korleis ein skulle forstå gjeld e-sigarettar, er det stor variasjon i utforming og gjennomføre konvensjonen. No er merksemda og innpakning, og søte smakar kan verke til- retta mot sjølve gjennomføringa i dei enkelte trekkande på unge. Regjeringa vil innføre standar- landa. Derfor passar det no å gå gjennom korleis disert innpakning og forbod mot smakstilset- konvensjonen og retningslinjene som høyrer til, ningar i e-sigarettar. Regjeringa vil også vurdere å blir gjennomførte i Noreg. innføre helseåtvaringar på sigarettane. Tobakksindustrien utviklar stadig nye metodar for marknadsføring og påverknad. Noreg er gjen- nom tobakkskonvensjonen artikkel 5.3 forplikta til Reklame i sosiale medium å hindre at tobakksindustrien får innverknad på Samanhengen mellom tobakksreklame og bruk tobakkspolitikken. Partane har også vedtatt ret- av tobakk er godt dokumentert. Noreg har hatt ningslinjer for korleis styresmaktene bør forhalde eit forbod mot tobakksreklame sidan 1970-talet, seg til industrien. Helse- og omsorgsdepartementet men lovgivinga er ikkje tilstrekkeleg tilpassa ei bad i ei høyring i 2015 om innspel til korleis denne tid med internett og sosiale medium. I ein rap- føresegna kunne gjennomførast i Noreg. Regje- port Retriever laga på oppdrag frå Kreftfore- ringa vil gjennomføre tobakkskonvensjonen artik- ningen i 2021, går det fram at det i sosiale kel 5.3 med retningslinjer fullt ut i Noreg, og vil medium finst over 230 norske sider, kontoar eller vurdere lovforankring, informasjonstiltak og ret- profilar som eksponerer tobakk eller relaterte ningslinjer for offentleg tilsette. produkt på ein salsfremjande måte, og 69 prosent er bransjeaktørar. E-sigarettar skil seg ut som det mest eksponerte produktet i desse kanalane. Produksjon av tobakksvarer m.m. Nesten alle i alderen 16–25 år bruker sosiale Då løyveordninga for produksjon av tobakks- medium, og det er derfor nærliggande å anta at varer blei vedtatt i 2018, var det ingen produk- ein stor del barn og unge blir eksponerte for sjon av tobakksvarer i Noreg. Helsedirektoratet denne typen innhald. Slik eksponering bidrar til har sidan den gongen behandla to søknadar, ei normalisering av tobakksvarer og e-sigarettar, begge knytte til produksjon av snus. Direktoratet som igjen kan føre til auka bruk. Sosiale medium har erfart at krava som stillast i lovverket, ikkje blir også nytta som salskanalar og bidrar på fangar opp i tilstrekkeleg grad alle forholda denne måten til auka tilgjengelegheit av knytte til produksjonsprosessen som er rele- tobakksvarer og e-sigarettar. vante. Korleis produkta blir produserte, kan Regjeringa oppretta i 2022 ei interdeparte- påverke helserisikoen til sluttproduktet. Når det mental arbeidsgruppe som skal gjennomgå for- gjeld e-sigarettar, finst det ikkje noka tilsvarande brukarvernet til barn i digitale medium. Regje- løyveordning. Noreg har heller ikkje særskilde ringa vil greie ut korleis ein kan redusere reklame krav til innhaldsstoff i produkta, utover dei som og eksponering for tobakksvarer m.m. i sosiale følgjer av EUs tobakksdirektiv. I Sverige er det til medium. dømes innført maksgrenser for fleire innhalds- stoff i snus. Regjeringa vil tydeleggjere regelverket for pro- Miljøkonsekvensar og plastforureining duksjon av tobakksvarer m.m. og har gitt Helse- Tobakksproduksjon medfører avskoging, dår- direktoratet i oppdrag å greie ut endringsbehov. legare jord, tap av biomangfald, klimagassutslepp, Regjeringa vil også utvide rapporteringspliktene giftig avfall, helseskadar for arbeidarane osb. På 50 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga verdsbasis er tobakksavfall ei stor kjelde til for- søpling, og ifølge Verdshelseorganisasjonen er Regjeringa vil det det mest forsøplande plastproduktet. I Finland • følge med på og evaluere enkelte skulemat- er det berekna at det kvart år blir kasta om lag 4 ordningar i kommunar og fylkeskommunar for milliardar sigarettsneipar på gata. Mange av dei å få best mogleg kunnskapsgrunnlag for å inneheld kadmium, arsenikk og bly. Dei giftige vurdere det vidare arbeidet med skulemåltid kjemikala frå sigarettsneipar kan forureine vatn • sikre at det blir utarbeidd gode verktøy og rett- og forgifte fisk og dyr som et sneipane, og dei for- leiarar til skuleeigarar og skular som etablerer svinn ikkje frå naturen. Sigarettsneipar består i skulematordningar hovudsak av plast og blir ikkje brotne ned. Etter • gjere kjende tilrådingar om måltid i tråd med kvart utviklar plasten seg til skadeleg mikroplast. den reviderte forskrifta om miljø og helse i Forsøpling med brukte snusposar er også eit barnehagar, skular og skulefritidsordningar aukande problem. • sette i gang eit eksternt utgreiingsarbeid om EUs direktiv 2019/904 om plastprodukt regu- verkemiddel for å fremje eit sunt kosthald lerer ei rekke eingongsprodukt av plast, blant • vurdere tiltak for å verne barn betre mot mark- anna sigarettar med filter. Direktivet skal bidra til nadsføring av usunn mat og drikke å redusere miljøkonsekvensane av visse plastpro- • sjå nærare på aldersgrense og andre moglege dukt, og fremje utviklinga av ein sirkulær øko- verkemiddel for å avgrense bruken av energi- nomi. I tråd med direktivet er det innført krav i drikkar blant barn og unge den norske produktforskriften om merking på • vurdere ein strategi for tverrsektorielt arbeid sigarettpakningane om at produktet inneheld på kosthaldsområdet etter at planperioden for plast, og om negative miljøeffektar ved forsøpling Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold og uønskt avfallshandtering. Det skal vidare inn- (2017–2023) er omme førast utvida ordningar for produsentansvar der produsenten og/eller importøren av slike pro- Helsedirektoratet tilrår å ha eit variert kosthald dukt skal dekke kostnadene for opprydding, med mykje grønsaker, frukt og bær, grove korn- avfallshandtering og haldningsskapande arbeid. produkt og fisk, og avgrensa mengder av til- Denne ordninga er under utgreiing i Miljø- arbeidd kjøtt, raudt kjøtt, salt, sukker og metta direktoratet. feitt. Dei moglege samfunnsøkonomiske gevin- Regjeringa vil auke merksemda om miljø- stane av at befolkninga følger kostråda er anslått konsekvensane av tobakksproduksjon, tobakkssal til totalt 154 milliardar kroner (40). og tobakksbruk og vil innføre krav om eit nytt Kostråda til Helsedirektoratet er baserte på merke på snusboksar om at snus inneheld plast. dei nordiske næringsstofftilrådingane, NNR 2012. NNR er under revidering og blir lagd fram som- maren 2023. I arbeidet med NNR vil omsynet til

4.3 Kosthald berekraft, overvekt og fedme bli inkludert der det er tilstrekkeleg dokumentasjon. Dei nye nordiske Det er eit mål å auke andelen som følger kostråda, tilrådingane blir ein viktig del av grunnlaget for ei og jamne ut sosiale forskjellar i kosthald. Kosthald, revidering av kostråda til Helsedirektoratet. mat og måltid har betydning for helse og trivsel og er ein viktig del av kvardagen. Samtidig som sunt kost- hald og gode mat- og måltidsvanar er positivt og Status og utfordringar helsefremjande, er usunt kosthald blant dei vik- Sjølv om kosthaldet i Noreg over tid har hatt ei tigaste risikofaktorane for sjukdom og for tidleg død positiv utvikling, er Noreg eit stykke frå å nå mål- både i Noreg og i resten av verda. Det er store settingane for kosthaldet og måla i Nasjonal hand- sosiale forskjellar i kosthald, og regjeringa vil legge lingsplan for bedre kosthold (2017–2023). Data frå til rette for at det skal bli enklare å velje sunt og den nasjonale folkehelseundersøkinga i 2020 viste vanskelegare å velje usunt. Tiltak som skal bidra til at berre 3,5 prosent av kvinnene og vel 1 prosent betre kostvanar og sosial utjamning i kosthald er av mennene rapporterte eit inntak av frukt og blant anna samarbeid med matvarebransjen og grønt på fem porsjonar eller meir om dagen. Inn- innsats for gode måltid i barnehagar, skular og taket var lågast i Trøndelag og Nord-Noreg og skulefritidsordningar. Vidare vil ein vurdere tiltak blant yngre menn (41). for å verne barn og unge betre mot marknadsføring Personar med kortare utdanning har generelt av usunn mat og drikke og andre verkemiddel for å sett høgare inntak av sukkerhaldig drikke og nå måla i ernæringspolitikken. lågare inntak av frukt, bær og grønsaker, fisk og 2022–2023 Meld. St. 15 51 Folkehelsemeldinga 30 % 27 % 25 % 21 % 20 % 20 % 19 % 17 % 16 % 12 % 15 % 15 % 14 % 13 % Grønsaker og salat 11 % 11 % 11 % 13 % 13 % Frukt og bær 10 % Grovt brød eller grove rundstykke 5% 0% Lågast Låg Middels Høg Høgast Sosioøkonomisk status Figur 4.2 Inntak av eit utval matvarer etter sosioøkonomisk status Delen ungdommar som svarer at dei dagleg et grønsaker og salat, frukt og bær og grovbrød eller grove rundstykke, i ulike sosio- økonomiske grupper Kjelde: Velferdsforskningsinstituttet Nova, Oslomet. Upubliserte tal fra Ungdata 2020–2022. grove kornprodukt enn personar med lenger sere inntaket av salt, tilsett sukker og metta feitt i utdanning. Kvinner et i gjennomsnitt meir frukt befolkninga, og auke forbruket av frukt, bær, og bær og mindre kjøtt enn menn, og eldre et grønsaker, grove kornprodukt og fisk og sjømat oftare fisk enn unge (41). Tal frå Ungdata 2022 («#MerAv»-produkta). Forbruket av matvarer vi viser blant anna at totalt 80 prosent svarer anten at dei aldri et fisk som pålegg, eller at dei et det sjeld- nare enn ein gong i veka. Det går vidare fram at det er store sosiale forskjellar blant ungdom når Boks 4.1 Matomgivnader det gjeld å ete fisk til middag. Dette gjeld også Matomgivnader er alle samanhengar der vi andre varer vi bør ete meir av. Figur 4.2 viser den møter matsystemet i kvardagen, og alt som er sosiale gradienten i dagleg inntak av eit utval mat- med på å påverke kva folk et. Omgrepet varer blant unge (42). omfattar faktorar som korleis det ser ut inne i butikkar, tilbod og reklame for mat og drikke, utsalsstader for mat i lokalsamfunn, mat som

4.3.1 Tverrsektoriell og brei innsats for betre blir tilbydd i offentleg og privat sektor og mat- kosthald prisar. Dei siste åra har også digitale mat- Regjeringa vil følge opp Nasjonal handlingsplan omgivnader gjort seg stadig meir gjeldande. for bedre kosthold (2017–2023), der det skal Matomgivnadene kan i stor grad påverkast lagast sluttrapport etter at handlingsplanperioden gjennom utvikling, planarbeid og implemente- er omme. Verkemidla på kosthaldsområdet ligg i ring av politikk og tiltak. Det er utvikla prose- fleire sektorar enn helse. Det er derfor behov for dyrar og indikatorar for å kartlegge matomgiv- eit tverrsektorielt samarbeid og ein strategi for nadene i samfunnet og vurdere i kva grad det vidare arbeidet på kosthaldsområdet. Eit matomgivnadene legg til rette for sunne mat- grunnlag for dette vil kunne vere ei utgreiing som val. Helse- og omsorgsdepartementet gav i nemnd i punkt 4.3.2. 2022 Folkehelseinstituttet i oppdrag å definere Regjeringa er opptatt av å gjere det enklare å og planlegge for kartlegging av matomgiv- velje sunt. Matvarebransjen og styresmaktene nader i Noreg. Ein rapport frå arbeidet er samarbeider om dette gjennom intensjonsavtalen venta i 2023. for eit sunnare kosthald (43). Avtalen har kon- krete mål, blant anna skal arbeidet bidra til å redu- 52 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga bør ete meir av, har vore stabilt eller gått ned dei og økonomiske verkemiddel. Utvalet skal ikkje seinare åra. Særleg har fiskeforbruket gått mykje vurdere endringar i meirverdiavgiftssystemet. ned, 12 prosent sidan 2011. Sentralt i arbeidet Utgreiinga skal innehalde samfunnsøkonomiske med intensjonsavtalen er å endre samansettinga i vurderingar. Regjeringa vil komme tilbake med eit matvarer, utvikle nye og sunnare produkt og til- mandat for arbeidet. passe porsjons- og pakningsstorleikar, i tillegg til å påverke forbrukaråtferd. Avtalen varer til 31. desember 2025. Gode mat- og måltidsvanar i barnehage, skule Å legge til rette for sunnare val i miljøet rundt og skulefritidsordning (SFO) oss kan bidra til at befolkninga bevisst og ubevisst Vanar som blir innarbeidde i barne- og ung- tar betre kosthaldsval. Samtidig er god kunnskap domsåra kan vare livet ut. Å legge til rette for eit om råvarer, praktisk matlaging og samanhengen sunt kosthald og gode mat– og måltidsvanar i mellom mat og helse nødvendig for å velje og å barnehage, skule og SFO er derfor av stor betyd- lage sunn og berekraftig mat, og for å redusere ning. Tiltak på desse arenaene er også viktige for matsvinn. Regjeringa følger opp Matnasjonen å jamne ut sosiale forskjellar sidan dei når dei Norge, ein strategi fram mot 2030 som blant anna fleste barn og unge. Med reduserte prisar i barne- løftar fram betydninga av matkompetanse og hage og tolv timars gratis SFO for første og andre rekruttering til matfag. Det er fylkeskommunane trinn får endå fleire moglegheit til å delta i barne- som har ansvar for å dimensjonere tilbodet i hage og SFO, og arbeidet for å legge til rette for vidaregåande opplæring. I dette arbeidet veg gode mat- og måltidsvanar blir stadig viktigare. fylkeskommunen ulike omsyn, som ønska til Dei faglege retningslinjene frå Helsedirektoratet elevane, tilgang på læreplassar lokalt og behovet gir råd for korleis barnehagar, skular og SFO kan for kompetanse i arbeidslivet og samfunnet. legge til rette for sunne måltid og måltidsglede, og Regjeringa meiner det er særleg viktig at vi har eit sikre gode rammer for måltida. Dette er også for- opplæringstilbod som er i tråd med kompetanse- ankra i rammeplanane for barnehagar og SFO. behovet i samfunnet. Helsestasjons- og skulehelsetenesta og tannhelse- tenesta er viktige samarbeidsaktørar og bidrar til kosthaldsinformasjon.

4.3.2 Utgreiing om tiltak for å fremje eit sunt kosthald Arbeidet med å endre kosthaldet krev mange ulike tiltak og innsats frå ulike aktørar og sektorar. Helsestyresmaktene sitt samarbeid med matvare- Boks 4.2 Matjungelen bransjen, som er nedfelt i intensjonsavtalen om Matjungelen er eit gratis aktivitetsprogram for sunnare kosthald, er eit godt døme på dette. SFO og barnehagar, der barn kan utforske og Verkeperioden for Nasjonal handlingsplan for lære om mat som er bra for kroppen og klo- bedre kosthold går ut i 2023, men det er langt att den. Med leikbaserte og varierte aktivitetar før måla for eit sunt kosthald er nådde, og det er får barna oppdage ein jungel av mat, utforske framleis store sosiale forskjellar i kosthaldet. Det maten si reise frå jord og fjord til bord, leike er derfor nødvendig å meisle ut framtidig politikk seg med nye smakar og oppleve matglede i på dette området. Regjeringa vil sette i gang eit fellesskap. Målet med programmet er å gi eksternt utgreiingsarbeid om verkemiddel for å barn kunnskap og engasjement for næringsrik fremje eit sunt kosthold for å nå måla i ernærings- og berekraftig mat, og dermed gjere barna til politikken. Hovudmålet med utgreiinga er å finne ambassadørar for gode matval for ei matglad fram til og vurdere tiltak som kan bidra til eit framtid. Aktivitetsprogrammet inneheld blant sunnare kosthald i befolkninga. anna ein kompetansehevingspakke for dei til- Utgreiinga skal ta utgangspunkt i utfordrings- sette, aktivitetsopplegg for barna og materiell, biletet og kunnskap om effektive tiltak, inkludert utstyr og oppskrifter til bruk i barnehagar og tiltak som kan bidra til å jamne ut sosiale for- SFO. Foreløpig evaluering viser at både barn, skjellar i kosthald. Kostråda til Helsedirektoratet foreldre og tilsette generelt er svært fornøgde skal ligge til grunn. Ekspertgruppa skal blant med opplegget. Programmet blir drifta av anna vurdere sentrale element som kan påverke Folkelig, i eit partnarskap mellom ideell, privat kosthaldet, slik som matomgivnader og tilgjenge- og offentleg sektor. legheit til sunn mat, kommunikasjonsarbeid, behov for auka kunnskap, behov for reguleringar 2022–2023 Meld. St. 15 53 Folkehelsemeldinga i både barnehage og SFO. Høgskulen på Vest- landet tilbyr i 2023 heildigital etter- og vidare- Boks 4.3 Fiskesprell utdanning for tilsette i SFO, som gir kompetanse Fiskesprell er eit nasjonalt kosthaldsprogram innanfor mat- og måltidsglede og fysisk aktivitet som er eit samarbeid mellom Nærings- og og rørsleglede i SFO. Utdanninga tar utgangs- fiskeridepartementet, Helse- og omsorgs- punkt i nasjonal rammeplan for SFO. Den revi- departementet, Klima- og miljødepartementet derte strategien Kompetanse for fremtidens og Noregs sjømatråd. Havforskingsinstituttet barnehage for perioden 2023–2025 har tiltak som og Helsedirektoratet gir ernæringsfagleg skal bidra til å realisere intensjonane og krava i støtte. Salslaga bidrar med råvarestøtte til inn- rammeplanen. Styresmaktene sitt kosthaldspro- kjøp av fisk i undervisninga. Fiskesprell gir gram Fiskesprell og aktivitetsprogrammet Mat- barn og unge gode sjømatopplevingar gjen- jungelen barnehage, i tillegg til anna rettleiings- nom å kurse tilsette i barnehagar og skular, materiell frå Nasjonalt senter for mat, helse og teoretisk og praktisk, i tillaging av sjømat, med fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet, kan basis i kostråda til Helsedirektoratet om auka bidra til å styrke matkompetansen i barnehagane forbruk av fisk og sjømat. Tilbodet er gratis og samtidig auke medvitet om alle aspekta ved for å kunne bidra til å jamne ut sosiale for- mat- og måltidsarbeidet i barnehagen. skjellar i kosthald. Fiskesprell er eit vel- Regjeringa følger opp den nasjonale strategien etablert kosthaldsprogram som når ut til alle for urbant landbruk, som oppmodar til auka bruk fylka i landet. av skulehagar i undervisninga. Skulehagar kan bidra til folkehelse og livsmeistring. Her kan barna lære å lage smakfulle og næringsrike rettar av sjølvdyrka vekstar. Auka kunnskap om og respekt for råvarene medverkar til mindre mat- I spørjeundersøkinga Spørsmål til Barnehage- svinn. Skulehagen er også ein arena for fysisk Norge 2022 går det fram at det er vanleg praksis å aktivitet. servere lunsj både i kommunale og private barne- hagar, men at private barnehagar i større grad også serverer frukost og ettermiddagsmat. Fiske- Mat og måltid i skulen pålegg, grønsaker og frukt blir tilbydd i dei fleste Regjeringa har ambisjonar om å gradvis innføre barnehagane. Den årlege foreldreundersøkinga til eit dagleg sunt, enkelt skulemåltid, med fridom Utdanningsdirektoratet som barnehagane kan for skulane til å organisere dette sjølve. I ei tid velje å bruke, har likevel over fleire år vist at for- med høg prisvekst og auka utgifter til blant anna eldre med barn i private barnehagar i gjennom- mat er det kanskje særleg viktig at skulen som snitt er meir fornøgde med mattilbodet enn for- universell arena legg til rette for sunne skulemål- eldre med barn i kommunale barnehagar. tid. Oslofrukosten blei i si tid innført nettopp for å Betaling for kost (matpengar) kan komme i til- sikre at barn fekk i det minste eitt sunt måltid i legg til foreldrebetalinga for barnehagen, og det løpet av dagen. For mange elevar er måltid i er relativt stor spreiing i kor mykje barnehagane skulen ein vesentleg del av det daglege inntaket tar i kostpengar. Det finst ikkje systematisk kunn- deira av mat og drikke, anten dei har tatt med skap om samanhengen mellom kostpengar og maten, eller får han servert. Mat og måltid i kvaliteten på mattilbodet, men forskjellar i kost- skulen har derfor stor betydning for kosthaldet og prisen kan potensielt bidra til sosiale forskjellar matvanane til elevane og kan bidra til å danne ved at familiar som ikkje har moglegheit til å grunnlaget for gode matvanar og god helse betale høge kostpengar, må velje bort enkelte seinare i livet. Velorganiserte måltid og gode mål- barnehagar. tidsopplevingar betyr mykje for trivselen og kan Variasjonar i kostpengar kan også bidra til bidra til eit godt læringsmiljø. ulike vilkår for kvaliteten på mattilbodet i barne- hagane. Regjeringa ønsker ikkje at kostpengar skal vere ein drivar for sosiale forskjellar og kvali- Måltidsvanar og tilbod til elevane i skulen tetsforskjellar. Regjeringa vil derfor vurdere å inn- Måltidsvanane hos barn endrar seg med alderen. føre tydelegare regulering av kostpengar i barne- Andelen som et frukost, går ned i løpet av ung- hagane. domsskulen, og det er ein høgare del jenter enn Eit mattilbod i tråd med kostråda og til ein gutar som droppar frukost. Trenden er den same rimeleg pris krev god kompetanse hos dei tilsette for lunsj, andelen minkar i løpet av ungdoms- 54 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga skulen. Andelen som har med matpakke, er høg lag for å sikre god organisering og ei treffsikker på barnetrinnet, medan han går ned på ungdoms- ordning. Helsedirektoratet, Utdanningsdirekto- trinnet og vidaregåande skule. Ved overgangen til ratet, Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for ungdomstrinnet får mange høve til å gå utanfor mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på skuleområdet for å kjøpe mat, som ofte er søte og Vestlandet har derfor oppdatert kunnskapsgrunn- feite varer. Skolefrukt er eit tilbod til alle norske laget og henta inn erfaringar med ulike ordningar grunnskular om å abonnere på frukt og grøn- ute i sektoren. Rapporten frå Nasjonalt senter for saker. Ordninga blir organisert gjennom Opplys- mat, helse og fysisk aktivitet viser at det finst ningskontoret for frukt og grønt. Ordninga kan mange ulike måtar å organisere skulemåltidet på, vere foreldrebetalt, men ho kan også bli betalt av og at fasilitetane og ressursane til skulane og det kommunen, skulen, foreldrerådets arbeidsutval lokale handlingsrommet deira pregar dei ulike eller andre, slik at ho er gratis for elevane. Skole- skulematordningane. Det kjem fram at skulemål- lyst er ei abonnementsordning for mjølk og andre tidet for mange handlar om meir enn kva som blir mat- og drikkeprodukt som blir tilbydd skular ete. Å ete saman med andre er av betydning. Ein over heile landet. Ho blir drifta av Tine. Abonne- antar at mette elevar er meir mottakelege for mentsordningane Skolefrukt og Skolelyst blir læring enn svoltne elevar, og at elevane opplever nytta av høvesvis 7 prosent og 30 prosent av skulemåltidet som eit bidrag til trivsel og felles- elevane. skap. Ved fleire skular er skulemåltidet i større Ifølge rapporten Spørsmål til Skole-Norge frå grad eit trivsels- og/eller inkluderingstiltak enn 2022, som presenterer analysar og resultat frå eit kosthaldstiltak. Fleire vurderer det også som Utdanningsdirektoratets spørjeundersøking til ein arena for å lære korleis ein fungerer saman skuleleiarar og -eigarar våren 2022, har det skjedd med andre i måltidssituasjonen. I enkelte tilfelle ei endring sidan 2017 i kva slags mat- og drikketil- blir skulemåltidet knytt til den pedagogiske verk- bod som er vanlege på skulane. Tilbod om skule- semda i skulen. Rapporten presenterer ulike mjølk har gått ned frå 82 til 75 prosent. Andelen modellar for organisering av måltidet når det gjeld skular med tilbod om gratis skulefrukt er uendra innhaldet i skulematen, innkjøp, produksjon, til- (12 prosent), medan andelen som tilbyr ei abonne- rettelegging og finansiering (45). Desse model- mentsordning på skulefrukt, har gått ned frå 35 lane dannar grunnlaget for dei samfunnsøkono- prosent i 2017 til 26 prosent i 2022. Det er likevel miske utrekningane til Helsedirektoratet knytte til ein betydeleg auke i andelen ungdomsskular og innføring av eit skulemåltid (46). vidaregåande skular som oppgir at dei har eit Folkehelseinstituttet peiker i kunnskapsopp- anna serveringstilbod, til dømes kantine, matbu summeringa si på at internasjonal forskingslitte- eller skulerestaurant. I vidaregåande skule blei ratur indikerer at gratis skulemåltid har positive det i tillegg ofte servert gratis frukost (59 prosent effektar på deltaking, kosthald, læring, fråvær og i 2020 mot 26 prosent i 2017). Det er bekymrings- vektutvikling (mindre overvekt), men det er fullt at undersøkinga viser at retningslinjene frå uvisst om desse resultata er overførbare til norske Helsedirektoratet i lita grad blir vektlagde blant forhold. Tilbod om gratis skulemåltid kan påverke skuleleiarar. Berre 19 prosent av skuleleiarane kosthaldet i ei positiv retning og bidra til å redu- svarte at dei følgde opp retningslinjene i stor eller sere sosiale forskjellar i kosthaldet, avhengig av svært stor grad (44). Retningslinjene tilrår blant kvaliteten på og innhaldet i skulemåltidet og av anna at elevane får minst 20 minutt til å ete. God preferansane og deltakinga til elevane. Folkehel- tid til å ete er grunnleggande for å sikre at elevane seinstituttet peiker på at det er behov for nye stu- får i seg maten dei treng i løpet av ein lang skule- diar av effekten av eit gratis skulemåltid på ulike dag. I samband med revideringa av forskrift om utfallsmål i høginntektsland som Noreg (47). miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Helsedirektoratet har gjort ein samfunnsøko- vurderer ein om tilrådinga om etetid i retnings- nomisk analyse av å tilby skulemåltid i Noreg. linjene kan konkretiserast, blant anna med bak- Med utgangspunkt i erfaringsinnhentinga til grunn i at det er store variasjonar mellom skular, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet og at det framleis er mange elevar som får mindre blei sju skulemålstidsmodellar vurderte i den enn 20 minutt til å ete. samfunnsøkonomiske analysen. Dei ulike model- lane gir grunnlag for ulike potensial for helse- gevinst og andre moglege nytteverknader og blir Kunnskapsgrunnlag for innføring av skulemåltid samanlikna med dagens ordning med matpakke Innføring av skulemåltid vil vere ei stor reform, og heimafrå. Analysen viser at nytteverknadene det er nødvendig med eit godt kunnskapsgrunn- potensielt er større enn kostnadsverknadene for 2022–2023 Meld. St. 15 55 Folkehelsemeldinga fem av dei vurderte skulemålstidsmodellane. klar samanheng mellom mengda reklame for Trass i stor uvisse i utrekningane på grunn av at usunn mat og drikke barn og unge blir eksponert det manglar tilstrekkelege data, vurderer Helse- for, og matpreferansane og matvanane, og dermed direktoratet gevinstpotensialet som stort og rea- helsa, deira (48). listisk nok til å kunne tilrå ei gradvis innføring av Både offentlege styresmakter og marknads- skulemåltid parallelt med auka informasjonsinn- aktørar må vere bevisste på dette og det ansvaret henting frå kommunar og fylkeskommunar der dette inneber. Verdshelseorganisasjonen tilrår skulemåltid allereie blir praktisert (46). regulering av marknadsføring som eit effektivt til- tak for å førebygge utvikling av overvekt og fedme blant barn. Behov for meir kunnskap og gode verktøy I 2014 etablerte matvare- og annonsørbransjen Regjeringa registrerer at stadig fleire kommunar, ei sjølvreguleringsordning for marknadsføring av fylkeskommunar og enkeltskular på eige initiativ usunn mat og drikke retta mot barn, Matbran- etablerer ulike former for skulemåltid. I statsbud- sjens Faglige Utvalg (MFU). Målet med ordninga sjettet for 2023 er det sett av midlar til Folke- er å hindre marknadsføring av usunn mat og helseinstituttet og Nasjonalt senter for mat, helse drikke retta mot barn under 13 år. For barn og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet mellom 13 og 16 år skal det utvisast varsemd i for å hente inn ytterlegare kunnskap frå slike marknadsføringa. I tillegg til å behandle klager på lokale ordningar. Senteret gjer eit viktig arbeid for marknadsføring tilbyr MFU å avklare marknads- å støtte opp om arbeidet til skulane knytt til måltid føringskampanjar på førehand opp mot retnings- gjennom blant anna å samle og formidle kunnskap linjene til utvalet. Retningslinjene er eit supple- og erfaringar, utvikle støtte- og rettleiingsmate- ment til gjeldande lovverk, blant anna markeds- riell og drive forskings- og utviklingsarbeid. føringsloven. Markedsføringsloven har særlege Vidare har Helsedirektoratet fått i oppdrag å føresegner som skal verne barn mot urimeleg utvikle ulike typar verktøy til støtte for skulane og handelspraksis og visse typar ulovleg marknads- skuleeigarane i arbeidet med skulemåltid. For at føring. Evalueringar av ordninga til Matbransjens skulemåltida skal vere i tråd med dei faglege ret- Faglige Utvalg har peikt på fleire forbetrings- ningslinjene til helsestyresmaktene vil regjeringa punkt, blant anna knytte til kva aldersgruppe som arbeide vidare med å gjere desse kjende og få er omfatta av ordninga, kontroll med marknads- skulane til å nytte dei. føring i sosiale medium, vare- og hylleplassering Å innføre måltid i skulen føreset ikkje berre og bruk av emballasje som marknadsføringskanal. gode råvarer, men også tilstrekkeleg utstyr og Regjeringa vil sjå nærare på ordninga og mog- kvalifisert personell. Erfaringsinnhentinga viser legheitene for å verne alle barn opp til 18 år betre at det er ulike måtar å løyse dette på. Regjeringa mot marknadsføring av usunn mat og drikke. er opptatt av at det ikkje er lærarane som skal Trass i funna i evalueringane har retningslinjene organisere skulemåltidet. Samarbeid med Nav, til MFU i lita grad blitt vidareutvikla sidan etable- kantinedrift der elevar i til dømes matfag eller ringa. Aldersgrensa er framleis 13 år, og emballa- helsefag på vidaregåande skule kan få praksiserfa- sje, hylleplassering og sponsing er framleis ikkje ring, eller samproduksjon av mat for skulane og omfatta. I tillegg er ordninga lite kjend i befolk- helse- og omsorgssektoren er døme på ordningar ninga, og det er ei svakheit at ordninga berre er som kommunar og fylkeskommunar har erfarin- klagebasert. Utvalet fører ikkje aktivt tilsyn med gar med. Skuleeigar kan også vurdere å inngå marknadsføring retta mot barn, og har ikkje effek- avtalar med lokale leverandørar av mat gjennom tive reaksjonsmoglegheiter ved brot på retnings- sesongen for å bidra til at skulemåltidet får posi- linjene. Samtidig har marknadsføringskanalane tive ringverknader for lokalmiljøet og klimaet. retta mot barn og unge endra seg vesentleg sidan ordninga blei innført i 2014, ettersom hovud- trykket i marknadsføringa no er på internett og i

4.3.3 Verne barn og unge mot sosiale medium. I lys av desse utfordringane og marknadsføring av usunn mat innspel til folkehelsemeldinga og som følge av og drikke plikta staten etter barnekonvensjonen har til å Den høge førekomsten av og sosiale ulikskapen i legge til rette for at barn får gode føresetnader for overvekt og fedme blant norske barn og unge gir god helse, meiner regjeringa at det er behov for å grunn til bekymring. Marknadsføring av mat og vurdere endringar i ordninga. Regjeringa vil der- drikke kan påverke vala til forbrukarane, og vala for vurdere ulike tiltak for å verne barn betre mot dei tar, kan påverke helsa deira. Forsking viser ein marknadsføring av usunn mat og drikke. Alterna- 56 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga tive løysingar kan vere regulering av slik mark- anna ved å gjere relevante verktøy og informa- nadsføring eller tiltak for å styrke ordninga til sjon tilgjengeleg Matbransjens Faglige Utvalg. • følge opp nullvekstmålet om at veksten i per- sontransport skal skje med kollektivtrafikk, sykling og gåing Energidrikkar • foreslå tiltak som skal fremje meir praktisk I dei seinare åra har salet av energidrikkar auka læring og fysisk aktivitet i skulen i stortings- betydeleg, og det er utvikla fleire variantar og meldinga om 5.–10. trinn større einingar (49). Enkelte data tyder på at sta- dig fleire og yngre barn drikk energidrikkar (50). Utviklinga er bekymringsfull fordi energidrikkar 4.4.1 Status og utfordringar inneheld koffein som kan påføre barn og unge Aktivitetsnivået i den norske befolkninga er lågt negative helseeffektar knytte til sentralnerve- og varierer gjennom livsløpet og mellom kjønn og systemet og hjarte- og karsystemet, dersom inn- sosiale grupper. Berre tre av ti vaksne og eldre er taket blir for høgt. Hyppig inntak av energidrikkar aktive nok, og kvinner er litt meir aktive enn kan også vere uheldig for tannhelsa til barn og menn. Det er ein sterk og tydeleg sosial gradient i unge. aktivitetsnivået, der særleg utdanningsnivå slår ut. I 2020 blei det innført ei maksimumsgrense for Berre 40 prosent av 15-årige jenter og halvparten innhald av koffein i energidrikkar på 32 mg per 100 av 15-årige gutar er aktive nok, og 15-årige gutar ml. Energidrikkar er omfatta av ordninga til Mat- bransjens Faglige Utvalg. I tillegg har bransjen utarbeidd ein frivillig avtale om marknadsføring av energidrikkar. Inntaket av energidrikkar blant barn Boks 4.4 Nasjonale råd for fysisk og unge ser ikkje ut til å avta. Regjeringa vil derfor aktivitet og tid i ro sjå nærare på moglege verkemiddel for å redusere – Barn i alderen 1–5 år bør vere allsidig bruk av energidrikkar blant barn, blant anna å inn- fysisk aktive med varierte rørsler, aktivi- føre aldersgrense for kjøp og sal. tetar og leik i minst 180 minutt om dagen. – Tida barn i alderen 1–5 år sit heilt i ro eller fastspente i vaken tilstand, bør avgrensast.

4.4 Fysisk aktivitet – Skjermtid blir frårådd for 1-åringar. Frå barnet er 2 år, bør skjermtida avgrensast til Regelmessig fysisk aktivitet fremjar livskvalitet og 1 time dagleg, og jo mindre, jo betre. god fysisk og psykisk helse, held oss funksjonsfriske og – Barn og unge i alderen 6–17 år bør vere sjølvhjelpte, og vernar mot sjukdom og tidleg død. fysisk aktive med moderat til høg intensitet Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet kan i minst 60 minutt per dag i gjennomsnitt. førebygge og kurere angst og depresjon og gi betre – Barn og unge i alderen 6–17 år bør søvnkvalitet. Fysisk aktivitet styrker muskel- og avgrense tida dei er i ro, og særleg passiv skjeletthelsa og bidrar til vektregulering. Dagleg skjermtid på fritida. variert leik og fysisk aktivitet er nødvendig for den – Alle vaksne og eldre bør vere fysisk aktive normale veksten og utviklinga til barn og unge – regelmessig, og all aktivitet tel. fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. – Vaksne og eldre bør kvar veke vere fysisk Dei nasjonale kvalitative måla for fysisk aktivi- aktive i minst 150 til 300 minutt med mode- tet er eit meir aktivitetsvennleg samfunn der alle rat intensitet eller i minst 75 til 150 minutt uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial med høg intensitet, eventuelt ein kombina- bakgrunn har høve til å vere fysisk aktive, og ei meir sjon. fysisk aktiv befolkning. Måla er forankra i bere- – Som del av denne aktiviteten bør vaksne kraftsmål 3 God helse og livskvalitet og 11 Berekraf- over 65 år gjennomføre styrke- og balanse- tige byar og lokalsamfunn. trening minst 2–3 gongar per veke for å auke muskelstyrken, halde oppe den Regjeringa vil fysiske funksjonen og førebygge fall. – Vaksne og eldre bør redusere stillesittinga. • styrke den nasjonale samordninga av gå- og aktivitetsvennleg nærmiljøutvikling og støtte Kjelde: Helsedirektoratet opp under fylke og kommunar i samband med planlegging og tverrsektorielt samarbeid, blant 2022–2023 Meld. St. 15 57 Folkehelsemeldinga bruker 70 prosent av den vakne tida i ro. Ned- fysisk aktivitet i daglegliv og fritid, og for folks gangen startar allereie i niårsalderen. Gutar er fysiske og psykiske helse og livskvalitet. meir aktive enn jenter, og barn og unge i familiar Dei to hovudinnsatsområda i handlingsplanen med høg sosioøkonomisk status er mest aktive. er gå- og aktivitetsvennlege nærmiljø og kunn- Ein ny rapport frå OECD og Verdshelse- skapsutvikling og innovasjon, og dei vil blant anna organisasjonen løftar fram utfordringane knytte til bli følgde opp gjennom eit tverrsektorielt fysisk aktivitet i den europeiske befolkninga (51). utviklingsprogram for by- og landkommunar som Aktivitetsnivået blant barn og unge i Europa skal etablerast innan 2025, der samarbeid, innova- samla sett er endå lågare enn i Noreg. Rapporten sjon, kunnskap og erfaringsdeling er sentralt. peiker på fleire område for ekstra innsats. Å vere fysisk aktiv i naturen og nærmiljøet er Det er grunn til bekymring over både det den aktiviteten nordmenn seier dei helst vil gjere generelt låge aktivitetsnivået blant barn og ung- meir av, jf. Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – dom, fråfallet frå idretten og at det framleis er Natur som kilde til helse og livskvalitet. Eldre og barrierar for deltaking. Det er viktig at alle barn menneske med nedsett funksjon er særleg avhen- og unge kan delta, uavhengig av kjønn og den gige av trygge og bustadnære område, møteplas- sosioøkonomiske statusen til foreldra. sar, gangvegar og stiar for fysisk og sosial aktivitet Det er urovekkande at ein stor del av befolk- og rekreasjon, og likeins at dei kan få utført ulike ninga i dag, uavhengig av alder, er i ro store delar tenester og daglege gjeremål i gangavstand frå av dagen. Å redusere stillesittinga gjennom bustaden. Barn, og spesielt ungdom, er opptatte regelmessige, korte aktive periodar er viktig, men av å klare reisene sine sjølve. Dette fordrar trygge endå viktigare er det ifølge Folkehelseinstituttet å omgivnader med nærleik til kvardagsaktivitetar fremje fysisk aktivitet, særleg blant dei som er og god tilrettelegging av lokal eigentransport og heilt inaktive. Ei utjamning av forskjellane i fysisk rekreasjonsmoglegheiter. aktivitet i befolkninga vil ifølge instituttet truleg Trass i kunnskap om at lett tilgang til nærtur- kunne jamne ut dei sosiale forskjellane i livsstils- område, grøntareal og gang- og sykkelvegar bidrar sjukdommar. Forsking på fysisk aktivitet og helse til auka fysisk aktivitet, helse og livskvalitet, ser det gjennom livet viser at fysisk aktive vil ha langt ut til at norske kommunar arbeider for lite systema- betre fysisk og psykisk helse enn fysisk inaktive. tisk med planlegging for å sikre slik tilgang. Nær- Berre få minutts dagleg fysisk aktivitet tilsvarande tur står høgt på den politiske dagsordenen i kom- rask gonge er det som skal til. munane, men resultata samsvarer ikkje med ambi- Nye nasjonale råd for fysisk aktivitet og tid i ro sjonane (52) Det er mangel på plankompetanse, er utvikla med utgangspunkt i råda til Verdshelse- kunnskapen er fragmentert, og berre rundt 7 pro- organisasjonen frå 2020 og tilpassa norske forhold. sent av kommunane har ein plan for grønstruktur basert på ei systematisk kartlegging av natur- og grøntområde (53). Potensialet som ligg i regionale

4.4.2 Tverrsektoriell og samordna innsats og kommunale planar for idrett og friluftsliv ser overfor kommunesektoren ikkje ut til å bli utnytta i tilstrekkeleg grad. I Vegve- Regjeringa følger opp Handlingsplan for fysisk senets nasjonale gåstrategi frå 2012 er det eit kon- aktivitet 2020–2029, som er eit samarbeid mellom kret resultatmål om minst 50 lokale gåstrategiar før ti departement. Handlingsplanen framhevar fysisk 2023. Det er inga systematisk kartlegging av aktivitet som eit nasjonalt omsyn ein skal vareta i gåstrategiar, og truleg blir ikkje dette målet nådd. samfunns- og arealplanlegginga, og han løftar Helsedirektoratet har på oppdrag frå Helse- og fram behovet for betre samordning av politikken omsorgsdepartementet utarbeidd eit utkast til på fysisk aktivitetsområdet overfor kommune- prosjektplan for eit tverrsektorielt program om gå- sektoren. og aktivitetsvennleg nærmiljøutvikling og har Tilrettelegging for auka fysisk aktivitet i heile samtidig gjennomført ei kartlegging av indika- befolkninga skjer i stor grad gjennom tverrsekto- torar om gå- og aktivitetsvennlege nærmiljø, riell innsats og universell tilrettelegging og med utført av Noregs miljø- og biovitskaplege univer- medverknad frå innbyggarane. Dei fysiske føre- sitet. Hovudkonklusjonane i kartleggingsrappor- setnadene blir lagde gjennom samfunns- og areal- ten (54) er at det finst mykje kunnskap, men at det planlegginga regionalt og lokalt. Det er derfor vik- er dårleg samordning mellom kunnskapsgrunn- tig å bringe folkehelseomsyn tidleg inn i planpro- laget, mål og indikatorar. Noregs miljø- og biovit- sessar, som til dømes kunnskapen vi har om kva skaplege universitet tilrår at staten samordnar seg betydning tilgang til natur, grøne område og og utviklar felles mål og indikatorar basert på eit attraktive nærområde har for rekreasjon og auka sams kunnskapsgrunnlag. Som oppfølging er det 58 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga blant anna sett i gang indikatorutvikling i sam- tetsområdet. Samordning er viktig også når det arbeid med Statistisk sentralbyrå og fleire statlege gjeld kunnskapsgrunnlag, mål og indikatorutvik- samarbeidspartnarar. ling og tilrettelegging for erfaringsdeling, slik at Regjeringa vil følge opp målet om nullvekst i fylke og kommunar får enkel tilgang til relevant persontransport med bil (nullvekstmålet) som informasjon og relevante verktøy. ligg til grunn for byvekstavtalane og påskjøn- Sjå utfyllande omtale i kapittel 3 Gode og ningsordninga. Avtalane skal bidra til at veksten i trygge nærmiljø. Fysisk aktivitet er elles omtalt i persontransporten i dei største byområda skjer kapittel 7 og kapittel 8, og dels i kapittel 5. gjennom meir bruk av kollektivtransport, sykling eller gåing. Sjå nærare omtale i kapittel 3.5. Gå- og aktivitetsvennlege nærmiljø vil bygge 4.4.3 Dagleg fysisk aktivitet i barnehage, opp under nullvekstmålet og berekraftsmåla og vil skule og skulefritidsordning (SFO) vere viktige for utviklinga av aldersvennlege og Barnehagen skal vere ein arena for dagleg leik og levande lokalsamfunn og vil derfor bli sett i fysisk aktivitet og er dermed viktig for å fremje samanheng med blant anna programmet for eit rørsleglede og motorisk utvikling hos barn. Kom- aldersvennleg Noreg og «bu trygt heime»- petansen hos dei tilsette er viktig, og gjennom reforma. vidareutdanning i fysisk-motorisk utvikling og For å støtte opp under kommunesektoren i aktivitet i barnehagen får barnehagelærarar høve samband med regional og kommunal planlegging til kompetanseutvikling. er det behov for at aktørar på nasjonalt statleg nivå Skulen femnar alle barn og unge og kan der- samordnar seg når det gjeld politikken på aktivi- med gi alle, uavhengig av sosial bakgrunn, høve til ein god oppvekst med tilstrekkeleg fysisk akti- vitet, og til å oppleve glede ved rørsle og aktivitet. Fysisk aktivitet i skulen omfattar kroppsøvings- Boks 4.5 Fysisk aktivitet – ei faget, timar i fysisk aktivitet på femte til sjuande nasjonal interesse i planlegging trinn og fysiske aktivitetar på SFO, men også fysisk aktivitet som eit element i læringsarbeidet. Relevante statlege og regionale organ kan vur- Erfaringar og gode døme frå lokalt tilpassa løysin- dere å fremje motsegn dersom eit planforslag gar for meir fysisk aktivitet i løpet av skuledagen gjeld nasjonale eller vesentlege regionale har blitt samla inn av Nasjonalt senter for mat, folkehelseomsyn, jf. plan- og bygningsloven helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlan- § 5-4. Det kjem an på ei konkret vurdering i det og blir tilgjengelege for skulane i heile landet. den enkelte saka om ein vil fremje motsegn. Senteret har også nyleg lansert ei ny digital verk- Forhold som kan gi grunnlag for motsegn, tøykasse for arbeidet med fysisk aktivitet i barne- kan vere hagen, Aktiv i barnehagen. – at planen motverkar effektiv framkomst for Uteområda til barnehagane og skulane er vik- aktiv transport på overordna nivå tige både for leiken og den daglege fysiske aktivi- – at planen motverkar effektiv framkomst for teten til barn og unge og som læringsarena i aktiv transport i nærmiljø og kan skape kroppsøving og andre fag i skulen. Det er derfor barrierar for samanheng i tur-, gang- og viktig at uteområda har kvalitetar, ein storleik og sykkelvegnett, naturområde, turdrag, fri- ei utforming som stimulerer til spontan leik og område og parkar og stikk-/snarvegar ved variert fysisk aktivitet, og dermed varetar behovet utbygging til barna og elevane for leik, rørsle og læring. Sjå – at planen ikkje varetar tryggleik og sikker- utfyllande omtale i kapittel 3.5.3 og 3.5.5. heit for gåande, syklande og andre mjuke Regjeringa har ambisjonar om gradvis å inn- trafikantgrupper føre dagleg fysisk aktivitet i skulen, men med fri- – at planen svekker moglegheitene for fysisk dom for skulane til å organisere dette sjølve. aktivitet og nærfriluftsliv i bu- og nærmiljø, Regjeringa meiner det er viktig at skulen bidrar til til dømes ved at fellesareal som parkar, å utvikle dei praktiske ferdigheitene til elevane, at hundremeterskogar, byrom og aktivitet- det blir brukt eit breitt og variert repertoar av sarenaer blir reduserte eller får svekt metodar i opplæringa og at elevane er meir fysisk kvalitet aktive i løpet av skuledagen. Kunnskapsdeparte- Kjelde: Helsedirektoratet (55) mentet vil legge fram ei melding om femte til tiande trinn for Stortinget i 2024, der måla om ein meir praktisk og variert skuledag inngår. 2022–2023 Meld. St. 15 59 Folkehelsemeldinga • starte opp eit nasjonalt rusførebyggande pro- gram for barn og unge Boks 4.6 Schools in Motion • føre vidare ein restriktiv alkoholpolitikk og føre Forskingsprosjektet Schools in Motion blei vidare innsatsen i den nasjonale alkoholstrate- gjennomført over 29 veker i skuleåret 2017/ gien for perioden 2023–2030 2018 med eit utval på 29 skular og 2084 elevar på niande trinnet. Funn frå prosjektet viser positive effektar av ekstra fysisk aktivitet i 4.5.1 Ein heilskapleg rusmiddelpolitikk – skuletida på aktivitetsnivået, uthaldet og den førebyggings- og behandlingsreforma fysiske helsa til elevane, og på læring og for rusfeltet læringsmiljø. Effekten ser ut til å vere best ved Den viktigaste rusmiddelførebyggande innsatsen lærarstyrt aktivitet. Studien er følgd opp i ei ein kan gjere, er å legge til rette for eit helse- doktoravhandling ved Noregs idrettshøg- fremjande samfunn med trygge oppvekstvilkår, skole (56) som viser at elevane som gjennom- god psykisk helse og meistring, eit inkluderande førte meir fysisk aktivitet gjennom veka, arbeidsliv, inkluderande lokalsamfunn og utjam- hadde betre skuleprestasjonar, målt ved obli- ning av sosiale helseforskjellar. gatoriske nasjonale prøver, samanlikna med Regjeringa vil gjennomføre ei førebyggings- elevane i kontrollgruppa. Vidare viser resul- og behandlingsreform for rusfeltet som styrker tata at all ekstra fysisk aktivitet har effekt, og den rusmiddelførebyggande innsatsen, behand- at auka fysisk form vil gi endå betre resultat. linga og oppfølginga etter tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Førebyggings- og behandlings- reforma skal bidra til å førebygge og redusere negative konsekvensar av rusmiddelbruk for enkeltpersonar og for samfunnet. Det er eit mål å I rammeplanen for SFO er fysisk aktivitet og avgrense i størst mogleg utstrekking dei sam- rørsleglede eit sentralt område. SFO skal vere ein funnsmessige og individuelle skadane som rus- arena for dagleg leik og fysisk aktivitet som kan middel kan innebere. Gjennom førebyggings- og fremje rørslegleda og den motoriske utviklinga til behandlingsreforma skal tilgangen til og etter- barna. SFO skal bidra til aktivitetslyst og legge til spurnaden etter rusmiddel reduserast, særleg rette for at alle barn får delta i variert leik og fysisk gjennom helsefremjande tiltak overfor barn og aktivitet. Utdanningsdirektoratet har utvikla støtte- unge. Ein skal identifisere rusproblematikk tidleg materiell for SFO i arbeidet med fysisk aktivitet og og tilby rask og effektiv hjelp. Kunnskapsbasert rørsleglede. Med innføringa av tolv timar gratis metodikk skal ligge til grunn for både føre- SFO for elevar på første og andre trinnet, vil endå byggande innsatsar og behandlings- og opp- fleire barn få høve til å delta i SFO. Sjå også omtale følgingstenester. Førebyggings- og behandlings- i kapittel 3.3. reforma skal leggast fram som ei stortings- melding og omfatte bruk og avhengnad av psyko- aktive substansar, både alkohol, legemiddel og

4.5 Alkohol, narkotika og doping narkotika og dessutan bruk av dopingmiddel. Bruk av rusmiddel er blant dei viktigaste risikofak- torane for død og for tap av friske leveår og har ska- Nasjonalt program for rusførebyggande arbeid deverknader for både brukaren sjølv, tredjepersonar blant barn og unge og samfunnet. Dette gjeld bruk av både alkohol, nar- Som ein del av førebyggings- og behandlings- kotika, legemiddel og dopingmiddel. Det overordna reforma er det for 2023 løyvd 2,5 millionar kroner målet med rusmiddelpolitikken er derfor å redusere til oppstart av eit nasjonalt program for rusføre- dei negative konsekvensane rusmiddelbruk har for byggande arbeid blant barn og unge. Formålet er enkeltpersonar, tredjepersonar og samfunn. Som eit å førebygge at unge bruker narkotika, styrke det ledd i dette er det nødvendig å avgrense forbruket av førebyggande arbeidet på rusfeltet og avgrense alkohol og førebygge bruk av ulovlege rusmiddel. skadane rusmiddelbruk kan medføre, gjennom å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikkar hos aktørar med ansvar for rusføre- Regjeringa vil bygging. Programmet skal dekke både alkohol, • legge fram ei førebyggings- og behandlings- narkotika og andre rusmiddel. Som ein første reform for rusfeltet fase av programmet har Helsedirektoratet fått i 60 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga oppdrag å etablere ei faggruppe som skal utar- har gått riktig veg fram mot 2020, men at det sidan beide det faglege innhaldet og strukturen på pro- har vore ei auke som må sjåast i samanheng med grammet. Eit nasjonalt kompetansemiljø vil i endringar i kjøp og sal under pandemien. Det vil neste fase få ansvar for å vidareutvikle og imple- vere utfordrande for Noreg å nå målet om 20 pro- mentere programmet i samarbeid med relevante sent reduksjon i skadeleg bruk av alkohol innan aktørar. 2030, sidan Noreg allereie har tatt ut ein stor del Programmet skal legge til rette for kunnskaps- av gevinsten gjennom ein restriktiv alkoholpoli- basert rusførebyggande arbeid og skal ikkje vere tikk. Ikkje desto mindre vil Helse- og omsorgs- tidsavgrensa. Det skal sjåast i samanheng med departementet arbeide for å nå dette målet. Folke- andre program og initiativ, lokalt og nasjonalt, og helseinstituttet sine undersøkingar tyder på eit dessutan med tiltak knytte til opptrappingsplanen meir polarisert alkoholforbruk, jf. kapittel 2 om for psykisk helse. folkehelsa etter pandemien. Det vil vere viktig å følge med på denne utviklinga vidare. Løyvesystemet, vinmonopolordninga, reklame-

4.5.2 Vidareføring av nasjonal forbodet, alkoholavgiftene og aldersgrensene er alkoholstrategi for perioden alkoholpolitiske verkemiddel som samla sett har 2023–2030 avgrensa alkoholbruken i Noreg og dermed dei På oppmoding frå Stortinget la regjeringa Solberg skadane og ulempene som følger av alkoholbruk. i 2021 fram ein nasjonal alkoholstrategi for å følge Desse verkemidla er også vurderte som dei mest opp Verdshelseorganisasjonen sitt mål om reduk- verksame og kostnadseffektive (26). For å halde sjon i skadeleg bruk av alkohol innan 2025. I den oppe ein konsistent og heilskapleg alkoholpolitikk globale handlingsplanen mot alkohol for 2022– må omsynet til folkehelsa vege tungt, sett opp mot 2030 endra Verdshelseorganisasjonen målet om andre omsyn, til dømes auka tilgang og nærings- 10 prosent reduksjon i skadeleg bruk innan 2025, utvikling. Sjølv om endringar og justeringar i dei til 20 prosent reduksjon innan 2030. Hovudpriori- alkoholpolitiske verkemidla isolert sett kan opp- teringane i alkoholstrategien skal førast vidare, og fattast som små, kan dei i sum ha stor betydning samtidig skal innsatsen forsterkast på enkelte for effekten av dei alkoholpolitiske verkemidla. område, i tråd med omtalen nedanfor, særleg inn- For å nå målet om 20 prosent reduksjon i skadeleg satsen mot alkoholskadar som rammar barn og bruk av alkohol innan 2030 er det nødvendig å unge. Strategiperioden blir utvida til 2030, i tråd verne om desse verkemidla. med målet til Verdshelseorganisasjonen. Alkohol er det mest utbreidde rusmiddelet i befolkninga, og størstedelen av dei helsemessige Alkoholskadar som rammar tredjepartar og sosiale rusproblema i samfunnet er knytte til Alkoholbruk gir meir enn noko anna rusmiddel alkohol. Bruk av alkohol er blant dei viktigaste betydelege konsekvensar for andre enn brukaren risikofaktorane for død og tapte friske leveår i sjølv, såkalla tredjepartsskadar (59). Særleg befolkninga. Høgare inntak av alkohol er klart for- utsette er barn og unge, familie og pårørande. bunde med auka risiko for hjarte- og karsjukdom- Alkoholbruk under svangerskapet kan medføre mar, særleg hjerneslag. Høgt alkoholforbruk skadar på foster, og høgt alkoholkonsum hos for- bidrar også til utvikling av høgt blodtrykk og har i eldre og omsorgspersonar kan skade oppvekst- tillegg andre negative helseeffektar. Det er ikkje vilkåra til barn (60). I tillegg vil alkoholrelatert noko skarpt skilje mellom bruk og skadeleg bruk vald, hærverk og bråk redusere helsa, trygg- av alkohol. Alkoholbruk aukar blant anna risikoen leiken og livskvaliteten til dei som blir ramma av for kreft i munn, svelg, spiserøyr, lever, tjukk- og dette. Omfanget av ulike helsemessige og sosiale endetarm, bryst og magesekk (57). Sjølv eit lågt problem som blir forårsaka av alkoholbruk, inne- inntak av alkohol gir auka kreftrisiko, og det er ber også betydelege kostnader for arbeidslivet, ikkje noka sikker nedre grense (58). Dette under- helse- og sosialtenestene og rettsvesenet (61). bygger nødvendigheita av ein alkoholpolitikk som Ein restriktiv og førebyggande alkoholpolitikk har som mål å avgrense og redusere totalfor- som avgrensar forbruket, vil også avgrense bruket i befolkninga og samtidig reduserer det skadar og negative opplevingar for pårørande og mest skadelege og risikofylte forbruket. tredjepartar. Helse- og omsorgsdepartementet vil Folkehelseinstituttet følger opp indikatorane bidra til auka medvit i befolkninga om konsekven- for ikkje-smittsame sjukdommar knytte til den sane av alkoholbruk for andre, særleg barn og globale NCD-strategien. Instituttet rapporterer at unge. Dette inneber også innsatsar for å redusere utviklinga i den registrerte alkoholomsetninga stigma og diskriminering relatert til alkoholbruk. 2022–2023 Meld. St. 15 61 Folkehelsemeldinga I Noreg er det brei aksept for at arbeidslivet, departementet vil følge opp utgreiinga og vurdere idretten og arenaer der barn og unge deltar, skal forslag om å innføre åtvaringsmerking av alkohol- vere alkoholfrie. Helse- og omsorgsdeparte- haldig drikke. mentet vil sjå nærare på korleis arbeidet med alko- Verdshelseorganisasjonen tilrår åtvarings- holfrie arenaer kan forsterkast og utviklast ytter- merking på alkohol for å auke merksemda om legare i samarbeid med frivilligheita, idretten, helserisikoen ved alkoholbruk og for at forbruka- skulen og partane i arbeidslivet. Også kommunar rane skal kunne ta informerte val. Organisasjonen og lokalsamfunn kan bidra i arbeidet, blant anna har også laga tilrådingar for utforming og imple- kan det vere behov for å bevisstgjere løyvestyres- mentering av merkinga og tilrår at ordninga blir maktene når det gjeld sal av alkohol på arrange- obligatorisk og ikkje frivillig. Europakommisjonen ment der barn og unge under 18 år er hovudmål- har i samsvar med kreftstrategien sin til intensjon gruppa. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å ta å foreslå åtvaringsmerking på alkoholhaldig initiativ til ei rådslåing med relevante aktørar for å drikke innan utgangen av 2023 og innhalds- få innspel. Formålet er å legge til rette for å ta merking innan utgangen av 2022. Noreg vil følge alkoholfrie val og auke aksepten for ikkje å med på desse prosessane i EU. drikke. Internasjonalt arbeid Alkoholbruk og sosiale forskjellar i helse Alkohol er det einaste psykoaktive og vanedan- Det er ein klar samanheng mellom alkoholrelatert nande rusmiddelet med ein betydeleg påverknad dødelegheit og sosioøkonomisk status. Alkohol på helsa til folk over heile verda som ikkje er kon- bidrar særleg til overdødelegheit blant unge trollert gjennom eit internasjonalt bindande regel- vaksne med låg sosioøkonomisk status (62). Drik- verk. Behovet for eit internasjonalt rammeverk for kefrekvens og samla alkoholforbruk er vanlegvis å regulere tilgangen til alkohol er blitt peikt på i høgast i grupper med høg sosioøkonomisk status, fleire samanhengar, og dette er også ei tydeleg til- medan risikofylt alkoholbruk ser ut til å vere litt råding i den tredje utgåva av boka Alcohol: No mindre utbreidd i desse gruppene. Ungdom frå ordinary commodity (63), som er rekna for å vere familiar med låg sosioøkonomisk status har eit ei av dei mest autoritative framstillingane av kunn- meir risikofylt drikkemønster. Dei debuterer tid- skap og forsking om alkohol, med direkte legare med alkohol, drikk oftare og er oftare rusa relevans for utviklinga av alkoholpolitikk på lokalt, enn annan ungdom (57). nasjonalt og internasjonalt nivå. Helse- og oms- Dei regulatoriske verkemidla, som høge pri- orgsdepartementet vil vurdere spørsmålet om eit sar, avgrensa tilgang og regulering av promille- internasjonalt rammeverk for regulering av alko- køyring, er effektive for å avgrense alkoholkon- hol nærare dersom det blir sett på dagsordenen i sumet og omfanget av alkoholrelatert sjukdom og internasjonale forum. død. Sidan prisfølsemda er større i låginntekts- Verdshelseorganisasjonen vedtok i 2022 ein enn i høginntektsgruppene, er det rimeleg å anta global handlingsplan mot alkohol (2022–2030) for at nedgangen i forbruket ved ein prisauke vil vere å støtte opp under implementeringa av den glo- størst i denne gruppa, og samtidig vil prisverke- bale alkoholstrategien. Organisasjonens europa- middel bidra til å jamne ut dei sosioøkonomiske kontor har vedtatt eit rammeverk for tiltak mot forskjellane i alkoholrelatert sjukelegheit og døde- alkohol som gir tilrådingar om effektive verke- legheit (62). middel for å redusere alkoholforbruket, og der- med også det skadelege forbruket (64). Noreg skal framleis vere ein pådrivar for å styrke ein Informasjon om alkohol og helseskadar kunnskapsbasert alkoholpolitikk internasjonalt. Helsedirektoratet har greidd ut spørsmålet om åtvaringsmerking og konkluderer med at slik merking kan vere eit viktig verkemiddel for å 4.5.3 Narkotika, vanedannande legemiddel auke kunnskapen i befolkninga om moglege og dopingmiddel helseskadar av alkoholbruk. Det blir lagt til grunn Bruk av ulovlege rusmiddel og dopingmiddel og at styresmaktene har ei plikt til å opplyse befolk- vanedannande legemiddel utgjer ein relativt liten ninga om viktige forhold av betydning for helsa del av den samla rusmiddelbruken i befolkninga. deira og at befolkninga forventar å få slik informa- Sikre tal er vanskelege å skaffe, men det er ikkje sjon. Det vil sette den enkelte betre i stand til å ta grunnlag for å seie at bruken av narkotika har opplyste val om eiga helse. Helse- og omsorgs- endra seg vesentleg dei siste åra. 62 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Som varsla i Hurdalsplattforma vil regjeringa eldre i den første gruppa, med høgare sosioøko- gå imot ei generell avkriminalisering av narkotika. nomisk status (69). Framover bør derfor over- Eit viktig formål med førebyggings- og behand- doseførebyggande tiltak også rette seg mot risiko- lingsreforma er å førebygge rusmiddelproblem grupper ein ikkje når med tradisjonelle tiltak, som blant barn og unge betre, blant anna ved å redu- primært har vore retta mot personar som bruker sere bruken av narkotika og komme tidlegare inn illegale rusmiddel. med god hjelp og oppfølging. Vanedannande legemiddel omfattar smerte- For å redusere tilgangen til narkotika blir det stillande middel, angst- og sovemiddel og nokre også sett inn tiltak mot produksjon, innførsel og andre legemiddel. Tal frå Reseptregisteret viser omsetning. Dette blir gjort nasjonalt, til dømes at det i 2019 var rundt 560 000 personar som fekk gjennom politi- og tollstyresmakter, men også opioid på resept i Noreg. Dette svarer til rundt 10 gjennom eit breitt internasjonalt engasjement. prosent av befolkninga. Av desse hadde om lag 60 000 personar eit vedvarande forbruk, ein auke på 10 000 personar frå 2011. Vedvarande forbruk Narkotika kan vere forbunde med negative konsekvensar Cannabis er det mest brukte ulovlege rusmiddelet som avhengnadsutvikling, fallskadar og nedsett både i Noreg og i resten av den vestlege verda. kognitiv funksjon. Ein høg del av dei med ved- Tal frå Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinsti- varande opioidbruk brukte andre vanedannande tuttet frå 2022 viser at om lag 5 prosent av befolk- legemiddel i tillegg. Dette er ei utvikling det er ninga i aldersgruppa 16–64 år rapporterte at dei viktig å følge nøye med på framover, og det må hadde brukt cannabis dei siste tolv månadene, og vurderast eigna tiltak for å unngå unødvendig ein av fire at dei hadde prøvd cannabis i løpet av opptrapping og vidareføring av opioidbehandling livet (65). Nasjonale tal frå Ungdata 2022 viser at 9 og for å auke helsa og livskvaliteten til pasien- prosent av norske tenåringar hadde brukt canna- tane. bis i løpet av det siste året, og 5 prosent hadde prøvd andre narkotiske stoff, men auken i canna- bisbruk blant dei yngste har avtatt dei to siste åra Doping (66). Cann2021-studien (67) viser at mange unge Bruk av dopingmiddel utanfor den organiserte manglar kunnskap og informasjon om ulike idretten dreier seg i all hovudsak om bruk av ana- aspekt ved cannabis, og at ein del har feilaktige bole androgene steroid (AAS) og testosteron- oppfatningar. Det er derfor nødvendig å sørge for preparat. Spørjeskjemaundersøkingar tyder på at at ungdom får meir informasjon om cannabis-rela- bruk av AAS er relativt lite utbreidd i Noreg. Den tert kunnskap. europeiske skuleundersøkinga Espad har blitt Dei sentralstimulerande stoffa kokain, gjennomført kvart fjerde år sidan 1995. I alle åra ecstasy/MDMA og amfetamin er dei mest brukte for undersøkinga har omkring 1 prosent av dei illegale rusmidla, etter cannabis. Stoffa er mest norske 15–16-åringane, fleire gutar enn jenter, utbreidde blant menn. Bruken av sentralstimule- oppgitt at dei nokon gong har brukt AAS (70). rande stoff blant unge vaksne har vore stabil dei Antidoping Norge rapporterer at mange unge siste åra. I befolkningsundersøkingar oppgir som bruker eller vurderer å bruke dopingmiddel, mellom 4 og 6 prosent at dei nokon gong har kontaktar dei. Fleire har spørsmål om spesifikke brukt desse stoffa, medan rundt 1 prosent rappor- preparat, og Antidoping Norge får stadig spørsmål terte bruk av dei sentralstimulerande stoffa dei om nye stoff på marknaden. siste tolv månadene (65). Doping er ikkje berre eit toppidrettsfenomen, og førebygging av doping må sjåast i samanheng med det rusførebyggande arbeidet og som ein Vanedannande legemiddel del av det heilskaplege, lokale folkehelsearbei- Det er ein nedgang i den registrerte bruken av det. Det er viktig at dei som arbeider i førstelinje- illegale opioid (68), men sidan 2010 har det vore tenestene og ressurspersonane rundt ungdom ein auke i overdosar av andre opioid enn heroin, har kunnskap om doping, risikofaktorar og teikn både legalt ordinerte og rekvirerte opioid og og symptom på dopingbruk. Antidoping Norge opioid frå den illegale marknaden. Ein studie frå har førebyggande program direkte retta mot Folkehelseinstituttet viser at personar som døyr unge, men det er viktig at kommunane også har på grunn av sterke, reseptbelagde smertestillande dette i planane sine og sikrar at det er tilstrekke- legemiddel, ofte skil seg frå personar som døyr av leg kunnskap hos ressurspersonar som rettleiar andre overdosar. Det var ein større del kvinner og unge. 2022–2023 Meld. St. 15 63 Folkehelsemeldinga

4.6 Overvekt og fedme helserisiko. Høg kroppsmasseindeks (KMI) bidrar til anslagsvis 2800 årlege dødsfall i Noreg Overvekt og fedme er blant dei aller største helse- og er knytt til ei rekke ulike sjukdommar og utfordringane våre og gir auka risiko for ei rekke plager som diabetes type 2, hjarte- og karsjuk- sjukdommar. For å snu utviklinga med aukande dommar, fleire former for kreft, søvnapné, overvekt og fedme er det nødvendig med strukturelle muskel- og skjelettplager og psykiske lidingar. tiltak på befolkningsnivå som gjer det enkelt å ha Det er også uheldige stigma knytte til over- gode kostvanar og å vere fysisk aktiv i kvardag og vekt og fedme, som det må takast omsyn til i det fritid, samtidig som det blir lagt vekt på arbeidet førebyggande arbeidet. Tidleg innsats for å føre- med å styrke psykisk helse og livskvalitet. Tidleg inn- bygge fedme vil bidra til å nå målet om å stanse sats og god oppfølging i helse- og omsorgstenestene er auken i diabetes type 2. Sjukdommen kan utset- sentralt. Gode data er viktige for å kunne følge med tast eller reverserast ved endring av levevanar og på utviklinga. vekttap. Potensialet for å utsette eller reversere sjukdommen blir av mange grunnar ikkje tilstrek- keleg utnytta i dag. Ei viktig årsak til det er for låg Status og utfordringar kapasitet i primærhelsetenesta til å tilby den rett- Mellom 15 og 21 prosent av barn og ungdom i leiinga og tette oppfølginga som er nødvendig for Noreg har overvekt eller fedme, og førekomsten å lykkast. aukar mot slutten av tenåra. Om lag 25 prosent av menn og 20 prosent av kvinner i aldersgruppa 40– 49 år har fedme (71). Førekomsten av fedme og Innsats for å stanse auken i overvekt og fedme overvekt varierer med utdanning og familieforhold Regjeringa vil arbeide for å nå NCD-målet om å og forsterkar sosial ulikskap i helse. Det er store stanse auken i fedme gjennom tiltaka som denne sosiale og geografiske forskjellar, men det manglar meldinga presenterer for betre kosthald, auka landsomfattande objektive data om førekomsten av fysisk aktivitet og god psykisk helse og livskvali- overvekt og fedme, spesielt blant vaksne. tet. Arbeidet med å jamne ut sosiale forskjellar er Slike data er nødvendige for å følge utviklinga sentralt. og for å vurdere effekten av tiltak, og regjeringa Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i vil arbeide for å skaffe landsomfattande data om helse- og omsorgstenesta (avvikla i 2018), drøfta i førekomsten av overvekt og fedme. Det er først 2015 utfordringa med aukande overvekt og og fremst fedme som er forbunden med auka fedme. I tillegg til befolkningsretta tiltak peikte 25 % 20 % 15 % 10 % 5% 0% Grunnskule/vidaregåande Høgskule/universitet Høgskule/universitet under 4 år over 4 år Kvinner Menn Figur 4.3 Andel av befolkninga med fedme blant ulike utdanningsgrupper Andel av den vaksne befolkninga (25 år og over) med fedme blant ulike utdanningsgrupper, delt på kvinner og menn, basert på sjølvrapportert vekt og høgde Kjelde: Folkehelseinstituttet 64 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga rådet på behovet for å bygge opp tilbod om ikkje- både middelaldrande og eldre. Med fleire eldre i kirurgisk behandling til personar som treng og befolkninga er det forventa ein auke i osteoporose ønsker individuell behandling for overvekt og og osteoporotiske brot (hofte, ryggvirvel, hand- fedme, både i primær- og spesialisthelsetenesta. ledd). Noreg ligg på verdstoppen i hoftebrot, med Spesielt må tilbodet til barn og unge bli styrkt og om lag 9000 i året. Rundt 70 prosent av hoftebrota meir målretta. rammar kvinner. Verdshelseorganisasjonen tilrår familiebaserte Rørsle og aktiv bruk av kroppen er, saman tiltak som består av fleire komponentar (ernæ- med andre levevanar, viktig for å styrke muskel- ring, fysisk aktivitet og psykososial støtte), og og skjeletthelsa og for å førebygge plager og sjuk- som blir utførte av helsepersonell med tilgang på dom i muskel- og skjelettsystemet. Muskel- og tverrfagleg kompetanse. Det er også essensielt skjeletthelsa blir bygd frå tidlege barneår og blir for kvaliteten på tilbodet til barn med overvekt påverka gjennom heile livet ved aktiv og allsidig eller fedme at det er god samhandling på tvers av bruk av kroppen. Ho blir påverka positivt av sunn tenester og tenestenivå. Helsedirektoratet gir ut og tilstrekkeleg ernæring, men blir negativt Nasjonal faglig retningslinje for diabetes som påverka av røyking. inneheld fleire tilrådingar om tiltak knytte til Eit helsefremjande arbeidsmiljø og gode levevanar som det vil vere viktig at helse- og arbeidsmiljøforhold er viktig for helse og livskvali- omsorgstenesta følger opp. Direktoratet gir vidare tet. Mykje sjukefråvær, også fråvær knytt til ut nasjonale faglege retningslinjer på fedme og muskel- og skjelettplager, kan komme av arbeids- overvekt, som skal reviderast og implementerast. miljøforhold. Regjeringa vil styrke samarbeidet Innsats for meir førebygging og tidleg innsats i mellom helsestyresmaktene og arbeidslivsstyres- helse- og omsorgstenestene vil bli omtalte i Nasjo- maktene om arbeidsmiljøforhold og førebyggande nal helse- og samhandlingsplan. innsats. Sjå kapittel 3.4.3. Å fremje god muskel- og skjeletthelse krev heilskapleg og samordna innsats i fleire sektorar.

4.7 Muskel- og skjeletthelse For mange personar med muskel- og skjelett- plager vil rehabiliteringstenester, arbeidsretta God muskel- og skjeletthelse er viktig for rørsle, tenester og andre oppfølgingstilbod i helse- og fysisk funksjon og livskvalitet – og for eit godt liv omsorgstenesta vere viktige for å førebygge og gjennom heile livet. Samtidig er rørsle og aktiv bruk behandle muskel- og skjelettplager. Nasjonal av kroppen, saman med andre levevanar, viktig for helse- og samhandlingsplan vil omhandle teneste- god muskel- og skjeletthelse. Muskel- og skjeletthelsa utviklinga innan områda rehabilitering, arbeid og blir bygd frå tidlege barneår og blir påverka gjen- helse og meistring. nom heile livet. Skadar, plager og sjukdommar i muskel- og 4.8 Andre levevanar skjelettsystemet rammar dei fleste i løpet av livet. Muskel- og skjelettsjukdommar er blant dei vik- 4.8.1 Seksuell helse tigaste årsakene til redusert helse og livskvalitet og er ei dominerande årsak til sjukefråvær og ned- Regjeringa vil sett arbeidsevne/uførleik, og for kvinner også ei • vurdere å gjere læringsutbytte knytte til sek- av dei vanlegaste årsakene til uføretrygd. suell helse tydelegare i nasjonale forskrifter for Samla står denne sjukdomsgruppa for det relevante utdanningsløp største ikkje-dødelege helsetapet i Noreg, og ho er den tredje største årsaka til samla sjukdoms- Seksuell helse er ein del av den fysiske og psy- byrde, etter kreft og hjarte- og karsjukdommar. kiske helsa vår. God seksuell helse er ein ressurs Pasientar med skadar, sjukdommar og plager i og ein styrkande faktor som fremjar livskvalitet og muskel- og skjelettsystemet utgjer ein stor del av meistring gjennom heile livet. Den enkelte sine pasientane både i helse- og omsorgstenesta i kom- behov for informasjon, støtte og hjelp for å reali- munane og i spesialisthelsetenesta. Samla sjuk- sere best mogleg seksuell helse varierer gjennom domsbyrde for muskel- og skjelettlidingar er fram- livsløpet. I tillegg til seksuell aktivitet omfattar skriven til å auke med 28,8 prosent frå 2019 til seksualitet blant anna kjønnsidentiteten og den 2050 (72). seksuelle orienteringa, erotikk, glede, intimitet og Leddsjukdommen artrose er den revmatiske reproduksjon. Det er komplekse og gjensidige sjukdommen som aukar mest, og han rammar vekselverknader mellom den seksuelle, den psy- 2022–2023 Meld. St. 15 65 Folkehelsemeldinga kiske og den fysiske helsa, og dei kan påverke tektene var overgriparen ein ukjend. Det er viktig kvarandre i positiv eller negativ retning. Hovud- å førebygge og hindre seksuell vald. Regjeringa målet i Snakk om det! Strategi for seksuell helse vil utarbeide ein opptrappingsplan mot vald og (2017–2022) har vore å fremje seksuell og repro- overgrep mot barn og vald i nære relasjonar. Sjå duktiv helse i heile befolkninga. Det blir gjort også kapittel 3.2.6. gjennom ein tverrsektoriell innsats som omfattar både førebyggande og helsefremjande arbeid, opplæring/utdanning, behandling, oppfølging av Seksuelt overførbare sjukdommar sjukdom og kunnskapsutvikling. Strategien er for- God seksuell helse inkluderer også førebygging lengd ut 2023, og Helse- og omsorgsdeparte- og behandling av seksuelt overførbare sjukdom- mentet tar sikte på å lansere ein ny strategi for mar. Desse sjukdommane kan påverke helsa på seksuell helse frå 2024. både kort og lang sikt, og påverkar også barna til Grupper med kort utdanning og kronisk og dei som er smitta. Arbeidet for å førebygge seksu- langvarig sjukdom har auka risiko for seksuelle elt overførbare infeksjonar, inkludert hivinfek- problem (73). Å førebygge seksuelle problem kan sjon, inneber både medisinske og samfunnsretta bidra til å realisere målsettinga om fleire leveår tiltak, frå lett tilgjengeleg informasjon, helsehjelp med god helse og trivsel. og smittesporing, til å redusere stigma og diskri- Mangel på kunnskap blant tenesteytarar er ein minering. viktig barriere mot å tematisere seksualitet med Etter fleire år med nedgang i talet på påviste pasientar. Oslomet har kartlagt i kva grad temaet hivtilfelle blant personar som er busette i Noreg, seksualitet og seksuell helse er dekt i studieløp har dette talet auka noko i 2022. Situasjonen er som kvalifiserer for tilsetting i helse-, sosial- og prega av at eit stort antal hivpositive flyktningar/ omsorgssektoren. Funna viser at temaet i lita grad innvandrarar kjem til Noreg. Sjølv om talet på er dekt i forskrifter, studieplanar og emneplanar. melde hivtilfelle blant personar som har blitt Når relevante utdanningar skal reviderast i nasjo- smitta medan dei var busette i Noreg gjekk opp i nale retningslinjer for helse- og sosialfagutdan- 2022 i forhold til 2021, antar Folkehelseinstituttet ningane (Rethos), vil ein vurdere behovet for å at langtidstrenden med nedgang i talet på hiv- gjere læringsutbytte som omhandlar seksuell og tilfelle i den norske populasjonen held fram. Ned- reproduktiv helse tydelegare. Helsestasjons- og gangen i hivtilfelle i 2020 og spesielt i 2021 blei skulehelsetenesta er viktig for å fremje seksuell truleg forsterka av koronasituasjonen. Ein antar at og reproduktiv helse. Dette kjem fram blant anna i dei medikamentelle førebyggingsstrategiane den nasjonale faglege retningslinja for tenesta. (Tasp og Prep) er dei viktigaste årsakene til ned- Etter framlegg frå regjeringa er det løyvd midlar gangen dei siste ti åra blant menn som har sex til etablering av eit kompetansemiljø for helse- med menn. Hivførekomsten er framleis stabil og stasjons- og skulehelsetenesta. låg blant personar som tar stoff med sprøyte, Seksuell vald er eit folkehelseproblem som norskfødde kvinner og ungdom. kan føre til negative helsekonsekvensar på både Det er viktig å ha fokus på seksuelt overførbare kort og lang sikt. Livskvalitetsundersøkinga frå sjukdommar. Sjølv om talet på nysmitta med hiv er 2021 anslår at 10 prosent av befolkninga i løpet av redusert, har førekomsten av gonoré og syfilis livet har opplevd at nokon har tvinga eller prøvd å blant menn som har sex med menn, auka betyde- tvinge dei til seksuell omgang. 1 prosent rappor- leg dei seinare åra. Også blant heteroseksuelle har terte å ha hatt slike erfaringar i løpet av dei siste vi sett ein betydeleg auke av gonoré i 2022. Gonoré tolv månadene. Kvinner, elevar/studentar og per- og syfilis er i seg sjølve potensielt alvorlege sjuk- sonar med innvandrarbakgrunn er overrepresen- dommar som må førebyggast. Gonoré utviklar lett terte ved alle typar seksuell vald. Samiske kvin- resistens mot ulike antibiotika. Førebygging og rik- ner, kjønnsminoritetar og seksuelle minoritetar er tige val av antibiotika er viktig for å unngå ein auke andre grupper som er meir utsette for seksuell i problem ved behandling på grunn av resistens. I vald og overgrep. I Nasjonalt kunnskapssenter om 2021 blei det meldt om ein nedgang i talet på vold og traumatisk stress (NKVTS) si omfangs- klamydiainfeksjonar i Noreg, som truleg kan kny- undersøking av vald og overgrep frå februar 2023 tast til koronatiltaka, etter ein stigande trend i åra går det fram at det i all hovudsak er menn som før pandemien. Testaktiviteten er tilbake på same utøver valdtekt, også når den utsette er ein mann nivået som før pandemien. Det er flest melde tilfelle (16). Dei fleste utsette kjende overgriparen frå før i aldersgruppene under 25 år. Det er derfor viktig og éin av 20 kvinner var utsette for valdtekt ved med målretta prøvetaking i gruppene med høgast makt eller tvang frå partnar. I 29 prosent av vald- risiko for smitte. 66 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Auka kondombruk vil framleis vere eit av dei ling er svært effektivt (80) og kan være eit viktig viktigaste tiltaka for å få ned førekomsten av dei supplement til tradisjonell behandling av insomni. seksuelt overførbare infeksjonane, i tillegg til at ein testar hyppig for infeksjonar i dei mest risiko- utsette miljøa og set raskt i gang effektiv behand- 4.8.3 Førebygging av speleproblem ling av alle nydiagnostiserte. Helsedirektoratet har ei ordning for distribusjon av gratis kon- Regjeringa vil domar. • vidareføre einerettsmodellen og førebygge speleproblem og andre negative konsekvensar av pengespel

4.8.2 Søvn • skaffe kunnskap om sosiale forskjellar knytte Dårleg eller for lite søvn over tid kan verke nega- til speleproblem og korleis tiltak kan ta omsyn tivt inn på helsa og livskvaliteten og redusere kon- til sosiale forskjellar sentrasjons- og yteevna. God søvn bidrar også til god hjernehelse. Søvn og hjernehelse bør i større Speleproblem kan medføre tap av psykisk helse grad inkluderast i folkehelsearbeidet, med spesi- og livskvalitet. I tillegg til at problemet rammar ell merksemd om viktigheita av god og nok søvn den speleavhengige sjølv, får det ofte store konse- hos barn og unge kvensar for familien og det sosiale nettverket Langvarige søvnproblem som gir nedsett funk- rundt den avhengige. sjon på dagtid, blir omtalte som insomni og er den Regjeringa vil føre ein pengespelpolitikk der mest utbreidde søvnplaga. Om lag 15 prosent av det sentrale og overordna målet er å førebygge vaksne i Noreg har insomni. I 2022 oppfylte kvar speleproblem og andre negative konsekvensar av tredje student dei formelle kriteria for ein insom- pengespel. nidiagnose (74). Tal frå Ungdata 2022 viser at ein Regjeringa meiner at einerettsmodellen er av tre ungdommar slit med søvnproblem. best eigna for å nå dette målet. Modellen blei ført Vaksne med insomni har dobbelt så stor risiko vidare og styrkt med den nye pengespilloven som for å utvikle alvorleg depresjon som personar utan tredde i kraft i januar 2023. Den siste under- insomni (75), og insomni er ein vesentleg risiko- søkinga av speleåtferda til befolkninga er frå 2020, faktor for hjarte- og karsjukdommar (76)) og ei og ho viser at 55 000 personar er problemspelarar, rekke muskel- og skjelettlidingar (77). Fleire medan 122 000 er i risikosona for å bli det. Det er norske studiar har vist at søvnvanskar er ein sterk ein auke på 34 000 problemspelarar sidan den og uavhengig risikofaktor for både langtidssjuke- førre undersøkinga i 2015. Mange med spelepro- fråvær og varig uføretrygd (78) i tillegg til ulykker blem har i tillegg psykiske og somatiske helsepla- og død (77). ger og dessutan store økonomiske belastningar. Søvnproblem har samanheng med miljøfakto- Kultur- og likestillingsdepartementet lanserte rar, psykiske og fysiske plager, stress, skiftarbeid, i februar 2022 ein handlingsplan mot spelepro- inntak av koffein gjennom blant anna kaffi og blem (2022–2025) med følgande hovudmål: energidrikkar, og skjermaktivitetar utover kvel- – Færrast mogleg skal ha problem med spel. den (79) i tillegg til støy og lysforureining. – Kunnskapen om spel og speleproblem skal Søvnproblem, eller insomni, kan førebyggast aukast og delast. med betre søvnvanar. Ein del kommunar tilbyr – Problemspelarar skal bli identifiserte tidleg og rettleiing om gode søvnvanar blant anna i frisklivs- få god behandling. sentralar. Helsedirektoratet har utvikla kurset «Sov godt» til bruk i frisklivssentralar, der Handlingsplanen rettar søkelyset på å skaffe utgangspunktet er at ein kan få mykje betre søvn kunnskap, noko som vil vere viktig i det vidare med relativt enkle grep og utan å bruke medika- arbeidet med å avgrense dei samfunnsmessige ment. Dei rår til at søvn blir tatt opp som tema i skadeverknadene av speleavhengnad. Utsette helsesamtalen, og at dei som har lettare søvnpro- grupper i sosiale situasjonar, til dømes dei med blem, får rettleiing i gode søvnvanar. låg inntekt, studentar og innsette, har særleg prio- Nasjonalt kunnskapssenter for søvn har publi- ritet i handlingsplanen. Det vil vere aktuelt å få sert nasjonale tilrådingar om utgreiing og behand- kunnskap om sosiale forskjellar knytte til spele- ling av insomni. Ikkje-medikamentelle interven- problem og korleis tiltak kan ta omsyn til sosiale sjonar, fortrinnsvis kognitiv åtferdsterapi for forskjellar, når handlingsplanen mot speleproblem insomni (CBTi), bør vere førstevalet ved behand- skal fornyast frå 2026. Handlingsplanen omhand- ling av insomni. Digital/nettbasert CBTi-behand- lar også dataspelfeltet, der førebyggande informa- 2022–2023 Meld. St. 15 67 Folkehelsemeldinga sjonsarbeid er eit sentralt element. Aktuelle for- (medrekna gråsona mellom penge- og dataspel), skingstema er blant anna sårbare gamarar, fakto- og effekten av hjelpetiltak retta mot dataspel- rar som påverkar utviklinga av spelproblematikk avhengnad. 68 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 5 Psykisk helse og livskvalitet Figur 5.1 Psykisk helse kan fremjast gjennom godt folkehelse- meldinga og den nye opptrappingsplanen for psy- arbeid. Å meistre kvardagen har stor betydning for kisk helse som blir lagd fram i 2023, vil regjeringa god psykisk helse og høg livskvalitet, og meistring løfte fram det helsefremjande og førebyggande påverkar levevanane til den enkelte. psykiske helsearbeidet. Det er store sosiale forskjellar i psykisk helse og Psykiske lidingar er utbreidde i den norske livskvalitet. Dei seinare åra har det vore ein auke i befolkninga, og desse lidingane bidrar til betyde- sjølvrapporterte psykiske plager blant barn og unge. leg helsetap. Mellom éin av seks og éin av fire vil Gjennom pandemien har denne auken halde fram, oppfylle kriteria for ei psykisk liding i løpet av eit og det blir også rapportert om at fleire i delar av år. Dei vanlegaste lidingane er angst og depresjon. befolkninga kjenner seg einsame. Gjennom ein aktiv Alvorlege psykiske lidingar er forbundne med politikk for å utvikle helsefremjande miljø og for å uførleik, fysiske sjukdommar og redusert for- fremje idrett, kultur og frivillig aktivitet, vil regje- venta levealder. ringa stimulere til å halde oppe eksisterande, bygge Blant barn og unge er det angst, åtferdsfor- opp att gamle og skape nye arenaer for aktivitet, styrringar og affektive lidingar som er vanlegast. fellesskap, engasjement og opplevingar. Levande og Psykiske lidingar og rusbrukslidingar kjem på inkluderande lokalsamfunn og nabolag fremjar andreplass blant sjukdomsgruppene som gir meistring, gir overskot og førebygger einsemd. ikkje-dødeleg helsetap, etter muskel- og skjelett- lidingar (81). Sjølvmord bidrar til mange tapte leveår. Kronisk insomni rammar éin av sju vaksne,

5.1 Mål og norske ungdommar søv for lite på kvardagane. Det blir anslått at mellom 80 000 og 104 000 har Det er eit mål å redusere andelen av befolkninga demens. med låg livskvalitet og jamne ut dei sosiale for- Det er betydelege sosiale forskjellar i psykiske skjellane i livskvalitet. Regjeringa vil vidareutvikle plager og lidingar. Psykiske lidingar er tre–fire fellesarenaene i samfunnet som gir aktivitet, gongar meir utbreidde hos barn av foreldre med fellesskap, engasjement og opplevingar for alle, og låg inntekt (82). Forskjellane held fram gjennom utvikle meir kunnskap om årsaker til psykiske livsløpet, og ein finn dei att når desse barna blir plager og om verknadsfulle tiltak. vaksne (83). Psykisk helse er eit av dei viktigaste satsings- områda til regjeringa. Gjennom denne folkehelse- 2022–2023 Meld. St. 15 69 Folkehelsemeldinga pandemien. Det har også vore ein auke i andelen Psykiske plager aukar, særleg blant jenter som er registrerte med psykiske lidingar i psykisk Det er ikkje haldepunkt for at utbreiinga av psy- helsevern for barn og unge (Bup), og det har blitt kiske lidingar aukar i den vaksne befolkninga. skrive ut meir legemiddel, blant anna antidepres- Derimot er det ein bekymringsfull auke i andelen siv og sovemedikament (84). I Ungdata 2019 kjem unge jenter som rapporterer eit høgt nivå av psy- det fram at 20 prosent av alle ungdommar under kiske plager, og som oppsøker helsetenesta for 18 år bruker smertestillande middel éin eller plagene sine (81). Andelen auker også for gutar. fleire gongar i veka. Éin av ti ungdommar bruker Ungdata er den største undersøkinga av livet smertestillande middel dagleg. I Ungdata junior til barn og unge i Noreg, og ho bidrar til informa- 2022 rapporterte nesten ein fjerdedel av barna i sjon om mange sider ved livet deira. Over år har alderen 10–12 år at dei hadde tatt smertestillande Ungdata vist at norsk skuleungdom i hovudsak er tablettar i løpet av den siste veka. Forskarar ved fornøgd med livet sitt. Det store fleirtalet har gode Nova peiker på ein samanheng mellom bruk av oppvekstvilkår og eit liv prega av god livskvalitet. smertestillande legemiddel og psykososiale fakto- Dei siste åra har Ungdata likevel rapportert om rar som utfordringar i barndommen, dårleg sjølv- ein auke i psykiske plager, einsemd og mistrivsel bilete, utfordringar med å passe inn og ruspro- på skulen. Færre unge er optimistiske med tanke blem i nær familie. Årsaker til bruk av reseptfrie på framtida. Ungdom som oppgir at familien deira smertestillande medikament kan vere press om å har hatt dårleg råd dei to siste åra, er gjennomgå- prestere og vere vellykka og ei kjensle av å vere ande mindre tilfredse og er sjeldnare fornøgde einsam (85). med vennar, foreldra og lokalmiljøet. Dei har også Folkehelseinstituttet fekk i 2020 i oppdrag frå oftare symptom på depressive plager. Helse- og omsorgsdepartementet å ta ansvar for ei Ung-Hunt-undersøkingane er dei som viser nasjonal samordning av kunnskap om psykisk den største auken i psykiske plager. Prosentdelen helse, med hovudvekt på førebygging og folke- unge jenter som rapporterte om betydelege angst- helsetiltak. Som ein del av oppdraget skal insti- og depresjonsplager, auka frå 21 i 1995–97 (Ung- tuttet også undersøke kva som er årsakene til Hunt-1) til 44 i 2017–2019 (Ung-Hunt-4). auken i psykiske plager blant barn og unge, og Det har vore ein auke i talet på tilvisingar til kva som er konsekvensane av denne auken. spesialisthelsetenesta dei siste åra, likeins i talet Regjeringa vil arbeide for at behandlingstilbo- på pasientar i behandling for eteforstyrringar. det i kommunane og i spesialisthelsetenesta blir Auken har vore betydeleg både under og etter lagt til rette slik at dei som treng det, får eit godt 50 % 45 45 % 40 % 35 % 34 30 31 30 30 % 27 28 24 25 25 26 25 % 22 23 22 21 19 20 21 20 % 17 18 18 16 17 17 15 % 14 14 13 14 11 10 % 9 5% 0% 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Levekårsundersøkelsen 1998–2012 (16–24 år) Ung i Norge (16–17 år) Ung-Hunt (13–19 år) Shot (19–35 år) Ungdata (13–16 år) Ungdata (16–19 år) Levekårsundersøkelsen 2015–2019 (16–24 år) Figur 5.2 Utvikling av psykiske helseplager blant jenter Kjelde: Folkehelseinstituttet 70 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga tilbod nær der dei bur. Dette vil vere tema i den taking på fellesarenaene i samfunnet, med bak- kommande opptrappingsplanen for psykisk helse grunn i dårleg økonomi og svake sosiale nettverk. og i stortingsmeldinga om nasjonal helse- og sam- handlingsplan. Det er også nødvendig å forsterke innsatsen 5.2 Trivsel i barne- og ungdomsåra for å førebygge psykiske plager og fremje god livskvalitet. Auken i psykiske plager kjem av sam- Barnehagar og skular er særleg viktige arenaer for funnsmessige og sosiale forhold, og utfordringa å fremje god psykisk helse og førebygge lidingar og må løysast gjennom å prioritere det psykiske sjukdom for barn og unge. I tråd med opplærings- folkehelsearbeidet på dei arenaene der problema lova skal elevane «utvikle kunnskap, dugleik og mest sannsynleg oppstår, og ved å gi alle delar av haldningar for å kunne meistre liva sine og for å befolkninga grunnlag til å meistre ulike sider av kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». livet. Berre på denne måten sikrar samfunnet ei Målet er at barn og unge skal oppleve trygge ram- berekraftig helseteneste og eit godt liv for den mer, men også å gjere dei i stand til å takle motgang enkelte. Det helsefremjande og førebyggande og tøffe periodar i livet. arbeidet er derfor eit viktig målområde i den kom- mande opptrappingsplanen. Grunnlaget for god psykisk helse og livskvali- Regjeringa vil tet blir lagt gjennom heile livet – i familien, i • støtte innføringa av læreplanverket LK20/ barnehagen, gjennom skule og utdanning, i LK20S, inkludert det tverrfaglege temaet arbeidslivet og gjennom deltaking i fritids- og folkehelse og livsmeistring, og følge opp eva- kulturaktivitetar. Arenaer som fremjar aktivitet, lueringa av fagfornyinga og anna relevant meining og tilhøyrsel, fremjar også god psykisk kunnskapsgrunnlag helse og livskvalitet. • vurdere korleis fritidsklubbane kan styrkast Psykiske lidingar er blant dei vanlegaste diag- nosegruppene hos mottakarar av helserelaterte ytingar, særleg for arbeidsavklaringspengar og Barnehagen uføretrygd. Andelen er spesielt høg blant unge. Barnehagen skal vareta barna sitt behov for Førebygging av psykiske lidingar vil dermed omsorg og leik og fremje læring og danning i sam- kunne ha stor betydning for den einskilde si tilkny- arbeid og forståing med heimen. ting til arbeidslivet og gjennom det også påverke Dei tidlege åra er sentrale for den vidare utvik- sosiale helseforskjellar, og dermed bidra til god linga av psykisk og fysisk helse, og barnehagen er folkehelse. Samstundes treng ikkje det å ha psy- dermed ein av dei viktigaste psykisk helsefrem- kiske helseplager å bety at ein ikkje kan jobbe. Dei jande og førebyggande arenaene vi har. Ein viktig fleste med psykiske helseplager er i arbeid. Arbeid faktor er arbeidet for at barna skal ha det trygt og gir meining, meistring og tilhøyrsel til eit sosialt godt i barnehagen (psykososialt barnehagemiljø). miljø (86). Arbeid er også i mange tilfelle helse- Sjå vidare omtale av arbeidet barnehagane gjer for fremjande. Ei kunnskapsoppsummering syner at å skape eit godt psykososialt barnehagemiljø, i dette særleg gjeld for psykiske lidingar (87). kapittel 3. Arbeid og helse er nærare omtalt i kapittel 3.4. Barn treng stabile relasjonar til kompetente, Levevanar som tradisjonelt sett har vore godt støttande og omsorgsfulle tilsette som ser behova forankra i folkehelsearbeidet for å styrke den deira, og gir respons på signala deira. Det er også fysiske helsa til befolkninga, har også vist seg å ha viktig å ha god relasjonell kompetanse i barne- ein gunstig effekt på den psykiske helsa. Det gjeld hagane (90). til dømes dagleg fysisk aktivitet, sunt kosthald, Regjeringa sine ambisjonar for barnehagen gode søvnrutinar og røykeslutt. Fysisk aktivitet er går fram av den nye nasjonale barnehagestrate- kanskje den levevanen som har best dokumentert gien mot 2030, Barnehagen for en ny tid. Strate- positiv effekt på psykisk helse. Ei rekke studiar gien skal bidra til å få fleire barn i barnehagen, viser at fysisk aktivitet har både førebyggande og styrke kompetansen i heile personalet og gi ei behandlande effekt på mild og moderat depresjon, retning for det vidare arbeidet med finansiering sjå også kapittel 3.5.3 og 4.4. Kunnskap om betyd- og styring av barnehagesektoren. Gjennom arbei- ninga av kosthald for psykisk helse har styrka seg det for god kompetanse hos dei tilsette vil strate- dei siste åra (88). gien bidra til å styrke barnehagen som ein psy- Livskvaliteten i befolkninga er sosialt ujamt kisk helsefremjande arena. fordelt (89). Mange opplever barrierar for del- 2022–2023 Meld. St. 15 71 Folkehelsemeldinga Skulen Fritid Skulen er ein viktig helsefremjande arena. Det Fritidsarenaen er ein viktig del av oppveksten til viktigaste skulen kan gjere for å fremje god psy- barn og unge. Alle former for fritidsaktivitetar kisk helse og førebygge psykiske plager, er å kan ha positiv innverknad på den fysiske og psy- arbeide for å skape eit trygt og godt skulemiljø kiske helsa til barn og unge, i tillegg til å føre- der elevane lærer, meistrar og trivst. Arbeidet for bygge rusproblem. Fritidsarenaen omfattar eit trygt og godt skulemiljø er omtalt i kapittel 3. I mange ulike former for fysiske og kulturelle akti- tillegg kan betre og meir kunnskap om psykisk vitetar som idrett, friluftsliv, rekreasjon, dans, helse bidra til å førebygge psykiske plagar blant musikk, kunst og kultur, i både organisert og barn og unge. eigenorganisert form. Deltaking på fritids- Folkehelse og livsmeistring er eitt av tre tverr- arenaer gir barn og unge høve til å oppleve faglege tema som skal gi elevane kompetanse som meistring og utvikle sosiale ferdigheiter, venn- fremjar god psykisk og fysisk helse, og gjere dei i skap, nettverk og tilhøyrsel. stand til å ta ansvarlege livsval. Aktuelle emne inn- Opne møteplassar, som til dømes fritids- anfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevanar, klubbar, kan bidra til auka livskvalitet for ungdom seksualitet og kjønn, rusmiddel, mediebruk og som slit med einsemd, og føler at dei ikkje har forbruk og personleg økonomi. Verdival og betyd- noko meiningsfullt å drive med. Fritidsklubbar er ninga av meining i livet, mellommenneskelege eit fritidstilbod med låg terskel, og ein rusfri møte- relasjonar, å kunne sette grenser og respektere plass for all ungdom. Tilbodet treffer i noko større andre sine og å kunne handtere tankar, kjensler grad ungdom frå låginntektsfamiliar (93) og ung- og relasjonar er også emne som høyrer heime dom som hyppigare er involvert i vald, mobbing under dette temaet. og regelbrot (94). Ungdom frå låginntektsfamiliar Fagfornyinga og dei nye læreplanane vil bli har i tillegg lågare deltaking i organiserte fritids- evaluerte fram til 2025. Evalueringa vil blant anna aktivitetar (95). Fritidsklubbane kan også ha ei gi kunnskap om korleis skulane tar i bruk det førebyggande rolle for barn og unge med psy- tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring. kiske helseutfordringar, ved at tilsette og frivillige Utvalsundersøkinga «Spørsmål til Skole- kan fange opp utfordringane tidleg og hjelpe ung- Norge» som blei gjord våren 2022, viser at mange dommane med å finne ut kvar dei skal vende seg skuleeigarar og skuleleiarar ønsker meir kompe- for å få hjelp. tanse om psykisk helse (91). Skuleeigarane etter- Regjeringa vil framover sjå på korleis fritids- lyser særleg kompetanse om korleis skulane kan klubbane kan styrkast. Kommunane har hovud- styrke lærings- og skulemiljøet på ein psykisk hel- ansvaret for fritidsklubbane, medan oppgåva til sefremjande måte, korleis skulen kan førebygge regjeringa er å støtte kommunane i arbeidet. forhold som fører til psykiske plager i skulekvar- Barne- og familiedepartementet har sett i gang ei dagen, og korleis skulen kan bidra effektivt til eit utgreiing av fritidsklubbfeltet, som ei oppfølging tverrsektorielt samarbeid. av samarbeidsstrategien for barn og ungdom i I 2021 blei det løyvd 54 millionar kroner til låginntektsfamiliar. Utgreiinga skal leverast i juni kompetansehevande tiltak i arbeidet med psykisk 2023. helse, som blei fordelte på 54 kommunar og Regjeringa har styrkt tilskotsordninga for fylkeskommunar. Kommunane skal rapportere på inkludering av barn og unge vesentleg. Både kom- bruken av midlane til Utdanningsdirektoratet munar, frivillige organisasjonar og private aktørar innan september 2023. Erfaringane frå kommu- kan søke om tilskot. I 2022-budsjettet blei ord- nane og fylkeskommunane som har fått midlar, ninga styrkt med 85 millionar kroner, og i 2023- skal systematiserast og gjerast tilgjengelege innan budsjettet blei det løyvd ytterlegare 96 millionar februar 2024. kroner. Dette inneber at ordninga i 2023 er på Sidan 2003 har det vore satsa på psykisk helse rundt 664 millionar kroner. Tilskotsordninga i skulen gjennom tilskotsordninga for psykisk dekker blant anna tilskot til ferie- og fritidsaktivi- helse i skulen. Ordninga omfattar i dag 13 pro- tetar, også utgifter til idrett i kommunane, opne gram og blei evaluert av Nordisk institutt for stu- møteplassar og utstyrssentralar. Formålet med dier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) ordninga er at fleire barn og unge, uavhengig av i 2019. Evalueringa gir indikasjonar på at pro- inntekta til foreldra, skal få høve til å delta i sosiale gramma ikkje når ut til alle skulane (92). aktivitetar på fritida. 72 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Regjeringa vil Boks 5.1 Fritidserklæringa • gjennomføre ein pilot for folkehelsekampanjen Fritidserklæringa er eit samarbeid som blei ABC for god psykisk helse inngått i 2016 mellom stat, kommune og det • legge fram ein strategi for kulturfrivilligheit frivillige, med mål om at alle barn skal ha høve • vidareføre Møteplass folkehelse til å delta i minst éin organisert fritidsaktivitet saman med jamaldra, uavhengig av den sosiale og økonomiske situasjonen til foreldra. 5.3.1 ABC for god psykisk helse Arbeidet tar utgangspunkt i artikkel 31 i FNs Helseråd til befolkninga om fysisk helse, er godt barnekonvensjon, som stadfestar at barn har kjende. Dei fleste har kjennskap til råd om kost- rett til kvile, fritid og leik, og til å delta i kunst hald, fysisk aktivitet, røyking og alkohol. Tilsva- og kulturliv. Dei enkelte aktørane bidrar med rande råd om kva som fremjar den psykiske helsa, ulike verkemiddel for å nå målet. Viktige inn- har fått mindre merksemd, sjølv om det finst satsområde dei seinare åra har vore lokal informasjon om psykisk helse og levevanar på hel- implementering av fritidserklæringa og kor- senorge.no, og Helsedirektoratet har kampanjar leis kommunane jobbar planmessig saman for å auke kunnskapen i befolkninga om psykisk med det frivillige. helse. I tillegg har Folkehelseinstituttet nytta kon- Erklæringa blei fornya og signert på nytt i septet Kvardagsglede, med fem råd for god psy- 2022, med fleire nye statlege og frivillige kisk helse: Ver oppmerksam! Ver aktiv! Hald fram aktørar. Endringane frå tidlegare erklæringar med å lære! Knyt band! Gi! Kvardagsglede er også handlar om 1) nedbygging av barrierar mot at presentert på helsenorge.no og hos Rådet for psy- barn og unge deltar, knytte til kjønn, etnisitet, kisk helse. Modellen er basert på det engelske religion, seksuell orientering, funksjonsned- konseptet «Five ways to happiness». Kvardags- setting, bustad og den sosiale og økonomiske glede blir evaluert i fleire forskingsprosjekt ved situasjonen til foreldra, (2) universell utfor- Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo. ming av fritidsaktivitetar, (3) medverknaden til Ei undersøking om helsekompetansen i barn og unge og (4) kunst og kulturaktivitetar. befolkninga viser at meir enn ein tredjedel av befolkninga meiner det er svært vanskeleg å finne informasjon om psykisk helse (96). Forskarane konkluderer med at informasjon om korleis psy- kiske problem kan handterast, bør vere lettare til- Gjennom breie ordningar gir Kultur- og like- gjengeleg og vere på eit nivå som gjer at befolk- stillingsdepartementet frivillige organisasjonar ninga kan nytte informasjonen for å vareta den økonomiske rammevilkår som set dei i stand til å psykiske helsa si. rekruttere og ta vare på eit mangfald av deltakarar Regjeringa har derfor vedtatt å gjennomføre og frivillige. Døme på slike ordningar er meir- ein pilot for folkehelsekampanjen ABC for god verdikompensasjonsordninga og Frifond. Samti- psykisk helse. ABC for god psykisk helse er utvi- dig blir det gitt støtte til målretta ordningar og til- kla i Australia og blir nytta i fleire land, blant anna tak for å senke terskelen for deltaking og rekrut- Danmark, USA og Færøyane. ABC står for act, tere fleire barn og unge inn i organiserte fritids- belong, commit – gjer noko aktivt, gjer noko saman aktivitetar og fellesskap. og gjer noko meiningsfullt. Kampanjen er også omtalt av Verdshelseorganisasjonen i rapporten World Mental Health Report – transforming men-

5.3 Gjer noko aktivt og meiningsfullt tal health for all (97) som døme på ein befolk- saman ningskampanje som kan engasjere og motivere folk til å styrke si eiga psykiske helse. Kulturen bidrar til å skape både levande lokalsam- Følgeevaluering i Australia viser at ABC-kam- funn og eit godt liv for den enkelte. Å delta på felles- panjen har vore vellykka ved at han har 1) auka arenaer i lokalsamfunnet legg grunnlaget for god kunnskapen i befolkninga om kva ein bør gjere for psykisk helse og livskvalitet og reduserer einsemd. å fremje livskvalitet og vareta den psykiske helsa Staten vil samarbeide med kommunane, idretten, si betre, 2) endra folk si oppfatning av psykisk frivillige organisasjonar og private initiativ for å helse og psykisk sjukdom, 3) redusert stigmaa bidra til å invitere dei som står utanfor, inn på knytte til psykisk sjukdom, 4) gjort det lettare å desse arenaene. vere open om psykiske helseutfordringar, 5) opp- 2022–2023 Meld. St. 15 73 Folkehelsemeldinga muntra befolkninga til å delta i aktivitetar for å vareta den psykiske helsa si og 6) bidratt til vari- Boks 5.2 Nasjonal erte lokale initiativ og aktivitetar. kompetansesenter for kultur, helse ABC-kampanjen kan implementerast på og omsorg befolkningsnivå og for ulike grupper og på ulike arenaer som barnehagar, skular, universitet og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse arbeidsplassar. Trøndelag fylkeskommune gjen- og omsorg er eit avtalefesta partnarskap nomfører i 2022–2024 ein pilot, og på bakgrunn av mellom Hunt forskingssenter, Levanger kom- resultata vil Helse- og omsorgsdepartementet mune, Trøndelag fylkeskommune, Helse vurdere korleis ein kampanje kan gjennomførast Nord-Trøndelag og Nord universitet. Senteret nasjonalt. skal bidra til utvikling og spreiing av miljø- terapeutiske behandlingstiltak. Nord univer- sitetet har sidan 2015 vidareutvikla opplæ-

5.3.2 Legg til rette for frivillighet, aktivitet ringsprogram i musikkbasert miljøbehandling og fellesskap (MMB) for tilsette i helse- og omsorgs- Eit kjent sitat frå den svenske statsministeren tenestene og bidratt til utvikling av systema- Tage Erlander er at politikarane si oppgåve er å tiske kunst- og kulturtiltak som fremjar helse bygge dansegolv, slik at enkelmenneska kan og livskvalitet hos brukarar av helse- og danse sitt eige liv. Når bodskapet er å gjere noko omsorgstenestene. aktivt, må det også leggast til rette for aktivitet. Når bodskapet er å gjere noko saman, må det også leggast til rette for fellesskap. Når bodskapet er å gjere noko meiningsfullt, må det også leggast til rette for engasjement og opplevingar. det særleg blir satsa på den lokale og regionale Frivillige organisasjonar er sentrale aktørar og kulturen. Strategien skal bidra til målet om brei møtestader for interessefellesskap og samfunns- deltaking og tilgang til møteplassar og kultur- deltaking. Regjeringa har eit overordna mål om at arenaer over heile landet og legge til rette for eit alle som ønsker det, skal ha høve til å delta i frivil- samspel mellom den profesjonelle og den frivillige lige organisasjonar og i frivillig arbeid. kulturen. Strategien vil omhandle verkemiddel og Frivillige organisasjonar gir barn og vaksne tiltak for kulturfrivilligheit der både staten, fylkes- høve til å utvikle sosiale ferdigheiter, vennskap og kommunane og kommunane har viktige oppgåver nettverk og oppleve meistring og tilhøyrsel. Del- og ansvar. Spesielt skal strategien sjå på korleis taking i fritidsaktivitetar kan bidra til sosial inklu- barrierar for deltaking i kulturlivet for barn og dering og god fysisk og mental helse. Høg grad av unge kan byggast ned. deltaking i frivillige organisasjonar er også viktig Biblioteka har i mange lokalmiljø blitt ein vik- for det norske velferdssamfunnet og den norske tig gratis møteplass med arrangement som fore- beredskapsmodellen, noko som har komme tyde- drag, debattar, konsertar, spillekveldar, kurs og så leg til uttrykk under pandemien. Ein sterk og vidare. Mange har utvida opningstider, har tilbod mangfaldig frivillig sektor er i tillegg med på å for fleire generasjonar og gir tilgang til ulike skape robuste lokalsamfunn. medium og verktøy. Både i den statlege frivilligpolitikken og av det Kulturinstitusjonar og kulturaktørar med frivillige sjølv blir det lagt til grunn at frivillige offentleg støtte har eit særleg ansvar for å inklu- organisasjonar skal bli opplevde som inklude- dere fleire, slik at alle skal kunne oppleve kunst rande, mangfaldige, representative og med like og kultur. Kulturdirektoratet er nasjonal koordina- moglegheiter for deltaking uavhengig av kjønn, tor for arbeidet med å fremje auka mangfald, etnisitet, livssyn, seksuell orientering, funksjons- inkludering og deltaking i kultursektoren, og har evne og sosioøkonomisk bakgrunn. Det er likevel sett i verk fleire tiltak for å bygge ned barrierar for viktige sosiale forskjellar når det gjeld deltaking deltaking, blant anna for minoritetar og menneske og innverknad i frivillige organisasjonar, og både med nedsett funksjonsevne. offentlege styresmakter og det frivillige arbeider Friluftsliv, natur og attraktive nærmiljø er vik- for å senke terskelen for å delta i frivillige aktivite- tige element i folkehelsearbeidet, som kan bidra tar. til god psykisk helse og livskvalitet. Naturen kan Kultur- og likestillingsdepartementet har også vere ein god arena for sosial kontakt og starta arbeidet med ein strategi for kulturfrivillig- fellesskap og er viktig for å motverke einsemd. heit som skal komme heile landet til gode, og der Parkar og grøntområde i byane kan fungere som 74 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga sosiale møteplassar. Kulturminne og kulturmiljø Program for folkehelsearbeid i kommunane kan fremje trivsel og skape gode sosiale møte- 2017–2027 er ei tiårig satsing som skal bidra til å plassar både i seg sjølve, som fysiske rammer styrke helse og livskvalitet i befolkninga. Satsinga rundt liva, og som ein arena for frivillig arbeid i fungerer også som ei plattform for å utvikle eit form av skjøtsel og istandsetjing av kulturminne kunnskapsbasert samarbeid med frivilligheita. Sjå og kulturmiljø. Kulturminne og kulturmiljø kan gi nærare omtale i kapittel 10.3. stader særpreg og eigenart, noko som igjen kan Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til bidra til stadtilhøyrsel og identitet. Sjå meir i kapit- rette for samarbeid med frivilligheita gjennom blant tel 3.5.3 og kapittel 4.4. anna Møteplass for folkehelse, samarbeid med fri- Innanfor natur- og kulturmiljøfeltet føregår det villige organisasjonar og medverknad, og fremje i dag mykje frivillig arbeid i form av skjøtsel, betre oversikt og kunnskap osb. om rolla til frivillig istandsetjing og tilrettelegging av landskap, stiar, innsats i folkehelsearbeidet. Formålet med Møte- kulturminne og kulturmiljø. Dette bidrar til felles- plass for folkehelse er å styrke samarbeidet mellom skap og sosiale møteplassar og legg grunnlag for frivillig sektor, stat, kommunar og fylkeskommunar god fysisk og psykisk helse. på folkehelseområdet. Frivillighet Norge sam- For å bidra til å styrke rolla til frivilligheita i arbeider med Helse- og omsorgsdepartementet, arbeidet med eit aldersvennleg Noreg gjennom- Helsedirektoratet, Kommunesektorens organisa- førte Senteret for eit aldersvennleg Noreg eit pro- sjon (KS) og Folkehelseforeningen om jamlege sjekt i 2021 om korleis kommunane kunne invol- møte der frivilligheita, kommunar og kompetanse- vere eldre i frivillig arbeid. Den frivillige innsatsen og forskingsmiljø deltar. På møta blir folkehelse og er i endring, mange vil gjerne delta, men på ein fri- rolla til frivilligheita sett på dagsordenen. I 2022 var are måte og ikkje i tradisjonelt organisasjons- temaet førebygging av einsemd. arbeid. Prosjektet munna ut i ein rettleiar som skal hjelpe kommunane til å tenke nytt, og som legg til rette for innovasjon for frivilligheita i fram- 5.4 Einsemd som folkehelseutfordring tida (98). Rettleiaren inneheld konkrete metodar, døme, guidar og malar som kan brukast for å Regjeringa vil engasjere fleire seniorar til frivillig innsats i lokal- • lage ein vegvisar for folkehelsetiltak mot ein- miljøet. semd, som samanfattar risikogrupper og mog- Kommunane er sentrale for å nå målet om at lege tiltak knytte til ulike former for einsemd frivilligheita skal spele ei viktigare rolle i folke- • be Folkehelseinstituttet lage ei kunnskapsopp- helsearbeidet. Mange kommunar samarbeider summering som ser spesielt på digitale tiltak svært godt med dei frivillige. Ein forskingsgjen- • vurdere einsemd som tema i siste periode av nomgang viser at eitt av suksesskriteria for meir folkehelseprogrammet og fremje pilotstudiar inkludering av frivillig innsats i folkehelsearbeidet for samarbeid mellom frivilligheita og kom- er organisering og koordinerande ressursar hos munar anten kommunen eller frivilligheita (99). Organi- • omtale og utvikle tiltak for å førebygge ein- sering av frivillig arbeid omfattar i hovudsak semd i «bu trygt heime»-reforma, der målet er rekruttering, registrering, mottak og koordine- å legge til rette for alle eldre kan bu lenger ring av oppgåver og aktivitetar. Ein aktiv frivillig- heime om dei ønsker det koordinator i kommunal stilling er av stor betyd- • vurdere ein handlingsplan for førebygging av ning for opplevinga av den frivillige innsatsen, einsemd i 2025, når kunnskap frå pågåande både for dei frivillige sjølve og for mottakarane av arbeid, inkludert arbeid med livskvalitetsdata, frivillige tenester. vil gi eit betre grunnlag for treffsikre tiltak Enkelte kommunar lagar planar for frivillig- heit. Planane kan inkludere tilgjengelege lokale, Einsemd er ein vesentleg faktor for redusert samarbeid med skulane og forvaltning av statlege livskvalitet. Det kan vere ein følge av at ein opp- midlar. Ein etablert samarbeidskultur blei rangert lever å ha manglande eller utilstrekkelege sosiale som den viktigaste suksessfaktoren for offentleg- relasjonar, eller at ein ønsker sterkare sosiale rela- frivillig samarbeid, medan dårleg informasjonsflyt sjonar. Einsemd heng saman med forventningar blei rangert som den største barrieren for slikt og sosiale behov. Ein kan føle seg einsam sjølv om samarbeid. Regjeringa vil arbeide for at kommu- ein har eit rikt sosialt liv, og ein treng ikkje kjenne nane kan halde fram arbeidet med å inkludere alle seg einsam sjølv om ein ikkje har det. i sosiale fellesskap og aktivitetar ut frå lokale for- Eit skilje går også mellom sosial isolasjon og hold. einsemd. Sosial isolasjon er ein objektiv og kvanti- 2022–2023 Meld. St. 15 75 Folkehelsemeldinga tativ indikator på manglande sosial kontakt (kor redusere einsemd. Kvaliteten på oversiktsstudiane ofte ein ser vennar og familie, storleik på sosialt blir vurdert som til dels låg, og det blir peikt på eit nettverk, deltaking i sosiale aktivitetar og grup- behov for meir forsking. per). Einsemd er ei subjektiv oppleving og kan Folkehelseinstituttet trekker likevel fram definerast som eit ubehageleg sakn av sosial kon- betydninga av frivillig sektor, enkle råd til den takt. enkelte, digitale intervensjonar og møteplassar for Både einsemd og sosial isolasjon er forbundne folk som er utanfor arbeidslivet. med både stigma og ei rekke negative konsekven- sar for fysisk og psykisk helse. Einsemd og sosial isolasjon kan ha negative helsekonsekvensar fordi 5.5 Studentar si psykiske helse det kan føre til auka stress og auka risiko for psy- kiske lidingar, og det kan også ha innverknad på For at studentar skal lykkast med studiane, må dei kroniske sjukdommar. Einsemd og sosial isola- trivast, ha gode levekår og eit godt og inkluderande sjon kan også auke risikoen for hjarte- og karsjuk- læringsmiljø. Studentar er i ein mellomfase mellom dommar, demens og sjølvmord. Blant eldre perso- ungdomstid og etablert vaksenliv, og dei opplever nar er einsemd og sosial isolasjon knytte til redu- ofte store endringar i livet på nokre få år. Lære- sert kognitiv fungering og auka demensrisiko. stadene og studentsamskipnadene har eit felles Dårleg helse og dårleg økonomi er risikofaktorar ansvar for å legge til rette for fritidstilbod og sosiale for einsemd. Tap av høyrsel og syn kan føre til ein- arenaer for studentane. semd. Vi blir fleire eldre, og mange vil eldast utan ein partnar. Mange skil seg, lever aleine eller er barn- Regjeringa vil lause. Dette er grupper som oftare er utsette for • skaffe meir kunnskap om årsakene til psykiske einsemd. Langsiktige tiltak som førebygger sam- plager og einsemd blant studentar for å finne livsbrot og fremjar arenaer for å finne ein partnar, gode målretta tiltak vil derfor på sikt kunne bidra til å redusere ein- semd. Einsemd er også knytt til utvikling av Levekårsundersøkinga blant studentar frå 2021 og sosiale ulikskap. Personar med lang utdanning og Studentane si helse- og trivselsundersøking (Shot) god inntekt har oftare eit godt sosialt nettverk frå 2022 viser at fleirtalet av studentane har god som vernar mot einsemd (100). helse, og er tilfredse med livet. Eit klart fleirtal av Verken norske eller internasjonale studiar studentane (75 prosent) rapporterer at dei er tyder på nokon generell auke i einsemda i sam- nøgde med studiebyen eller studiestaden sin totalt funnet, men fleire undersøkingar har vist ein auke sett, og majoriteten av studentane (86 prosent) blant ungdom. Auken frå 2012 til 2020 var særleg angir at dei opplevde å bli godt mottatt på studie- stor blant aleinebuande under 35 år. Blant ung- programmet dei går på. 74 prosent av studentane dom og unge vaksne er einsemd meir utbreidd oppgir at dei har god eller svært god helse. blant kvinner. Blant eldre, særleg aleinebuande og Shot-undersøkinga frå 2022 viser likevel at eldre i institusjon, blir det også rapportert meir 36 prosent av studentane oppgir å vere einsame, einsemd. Særleg ser koronapandemien ut til å ha ein auke frå 30 prosent i 2018. Det har vore ein ført til meir einsemd blant unge og studentar, men betydeleg auke i rapporterte tilfelle av det som også blant eldre. kan karakteriserast som alvorlege psykiske Statlege eller kommunale styresmakter kan plager, frå 2010-undersøkinga og fram til under- ikkje avskaffe einsemd, men dei kan legge til rette søkinga i 2021, og ein viss nedgang i 2022. Kvar for at det blir redusert. Det finst ikkje sikker tredje student rapporterte i 2022 om det som kan kunnskap om spesifikke metodar for å redusere karakteriserast som alvorlege psykiske plager. einsemd. Éin av fem svarer at dei har skadd seg sjølve med I Folkehelseinstituttets systematiske gjennom- vilje, og like mange at dei har tenkt seriøst på å ta gang av oversiktsartiklar om effektar av tiltak for sitt eige liv, men ikkje faktisk prøvd å gjere det. 5 å redusere einsemd og sosial isolasjon (2017– prosent opplyser at dei har prøvd å ta sitt eige liv. 2022) finn instituttet generelt mest støtte for at dei Det er også ein betydeleg andel med søvnpro- sosiale tiltaka (fysisk eller digital sosial kontakt blem, færre er regelmessig fysisk aktive enn i og/eller sosial støtte) er effektive for å redusere 2010, fleire har overvekt eller fedme, og alkohol- sosial isolasjon, medan dei psykologiske tiltaka konsumet har auka. (sosial kognisjon, meditasjon og trening på sosiale Det manglar kunnskap om årsakene til auken i ferdigheiter og vennskap) er mest effektive for å dei psykiske plagene. Studentane sjølve peiker på 76 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga faktorar som økonomi, krav og eksamenspress. heimsbebuarar. Internasjonale studiar viser at Det er løyvd 1 million kroner til ei tilleggsunder- livskvaliteten i snitt er lågare i desse gruppene søking som skal gjennomførast i etterkant av Shot enn blant yngre, friskare og heimebuande eldre. 2022. Formålet med tilleggsundersøkinga er å Sidan dei eldste og skrøpelegaste er underrepre- skaffe kunnskap om den nøyaktige førekomsten senterte i undersøkingar, må ein rekne med at av psykiske lidingar og få data om psykiske symp- livskvaliteten blir redusert meir i eldre år enn tomplager og førekomsten av diagnosebaserte funna kan gi inntrykk av (102). lidingar blant studentane. For mange varer alderdommen fleire tiår, og Studentar har som andre med fast opphald i arbeidet for god psykisk folkehelse må vare heile kommunen eller innan helseregionen, rett til livet ut. God psykisk helse blant eldre kan også helse- og omsorgstenester. Velferdstenestene som hjelpe samfunnet til å møte ei framtid der det blir samskipnadene har ansvar for, skal sørge for at stadig fleire pensjonistar i forhold til yrkesaktive. studentane har eit bra velferdstilbod som inklu- Denne befolkningsutviklinga blir enklare å hand- derer helse, bustader, barnehage, treningstilbod, tere med friskare eldre. Folkehelsekampanjen kulturtilbod m.m. Fleire studentsamskipnader har ABC for god psykisk helse samarbeider med lågterskeltilbod for studentar som treng råd eller fleire kommunar og frivillige organisasjonar som nokon å snakke med. arbeider med psykisk helse og livskvalitet for Gjennom ABC-kampanjen er det sett i gang eit eldre, blant anna Norske Kvinners Sanitets- samarbeid med studentsamskipnaden ved Noregs forening, Nasjonalforeningen for folkehelsen, teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) i Pensjonistenes Fellesorganisasjon i Trondheim Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Sit, og studentsam- og Livsglede for Eldre. Alle arbeider etter prin- skipnaden ved Nord universitet, Studentinord. Ved sippa i ABC-modellen for å førebygge einsemd og NTNU har Sit utvikla Sit Labs, basert på prinsippa psykiske plager blant eldre. i ABC, og NTNU gjennomførte ein informasjons- kampanje retta mot nye studentar i 2022. I 2022 styrkte rådgivings- og helsetenesta i Studentinord 5.7 Livskvalitet det førebyggande arbeidet for god livskvalitet og god psykisk helse gjennom prosjektet Hodebra Regjeringa vil student. I samarbeid med blant anna Sit og Røde • legge fram ein nasjonal livskvalitetsstrategi i Kors er det gjennomført workshops og kurs for 2024, med mål om å jamne ut sosiale forskjellar studentar om ABC-modellen for psykisk helse. i livskvalitet, og som kan gi eit betre heilskaplig Studentinord har frå før ei rekke førebyggande til- mål på samfunnsutviklinga som speglar befolk- tak i tråd med ABC. ninga si oppleving av kva som er viktig for eit godt liv. • at livskvalitet vil inngå i ny temaveileder til

5.6 Eldre i det psykiske utgreiingsinstruksen om helse- og livskvalitet folkehelsearbeidet • utarbeide eit system for regelmessige nasjo- nale og regionale målingar av livskvalitet Regjeringa vil • utvikle eit indikatorsett for livskvalitet som • kartlegge den psykiske helsa og livskvaliteten grunnlag for politikkutforming til eldre • inkludere livskvalitet i folkehelseloven når lova • hauste erfaringar med korleis folkehelse- blir revidert kampanjen ABC for god psykisk helse kan nyttast i den eldre delen av befolkninga Omgrepet livskvalitet blir brukt på ulike måtar. I psykologi og i helsefaga blir omgrepet vanlegvis Resultat frå norske undersøkingar viser at dei fleste brukt for å dekke reint subjektive opplevingar som eldre er tilfredse med livet, og at dei yngste av dei tilfredsheit, glede, meistring og meining, og dess- eldre er meir tilfredse enn yngre aldersgrupper utan fråvær av psykiske plager og negative kjensler. (89). Men i høg alder, frå 75–80 års alderen, går I andre samanhengar blir omgrepet nytta om ytre, livskvaliteten ned. Særleg førekomstane av depres- objektive levekårsforhold, som inntekt, sosial del- sive plager og einsemd aukar. Mange opplever taking og buforhold. Hos både OECD og Eurostat også redusert meistring og sosial støtte (101). er livskvalitet eit omgrep som rommar begge deler, Det finst avgrensa informasjon om korleis den både subjektive og objektive komponentar (89). psykiske helsa og livskvaliteten er i Noreg blant Nokre av faktorane som bidrar til livskvalitet, dei over 80 år, blant dei sjukaste og blant sjuke- ser ut til å verne mot psykiske vanskar som til 2022–2023 Meld. St. 15 77 Folkehelsemeldinga speglar befolkningas oppleving av kva som er vik- tig for eit godt liv. Boks 5.3 Livskvalitet under Dei siste ti åra har Statistisk sentralbyrå, pandemien Helsedirektorat og Folkehelseinstituttet, saman Før koronapandemien svarte omkring 16 pro- med fleire andre fagmiljø, utvikla eit målesystem sent av befolkninga over 18 år at dei opplevde for livskvalitet, og Statistisk sentralbyrå har gjen- dårleg livskvalitet. Delen som opplever dårleg nomført tre nasjonale målingar av livskvalitet i livskvalitet, ser ut til å ha auka under korona- Noreg sidan 2020. Dei nasjonale målingane viser pandemien og har lege på mellom 24 og 28 korleis levekår og livsvilkår som helse, sosiale prosent. Også opplevinga av lite meining har relasjonar, arbeids- og studiemiljø, økonomiske auka frå 2020 til 2021 i alle aldersgrupper, men forhold, buforhold, bu- og nærmiljø og oppleving var størst blant dei i alderen 18–24 år. Dette av samfunnsforhold påverkar tilfredsheita med heng sannsynlegvis saman med utstrekt bruk livet. Målingane viser at majoriteten av dei som er av heimeskule og -studiar. Blant yrkesaktive mykje plaga av einsemd, opplyser at dei har låg til- er det også ein auke, noko som kan tyde på at fredsheit med livet. Folkehelseinstituttet har også bruk av heimekontor kan føre til nedsett opp- gjennomført fylkesvise målingar. leving av meining. Delen einsame og delen Kunnskapen frå målingar og indikatorar om som har betydelege psykiske plager, var også livskvalitet og korleis livskvalitet fordeler seg i høgare blant dei på heimekontor enn blant dei befolkninga, kan brukast som kunnskapsgrunn- som framleis kunne vere på arbeidsstaden sin. lag i avgjerdsprosessar. Tiltak kan med det bli Totalt sett ser det ut til at mengda av tiltak har utvikla meir i tråd med behovet til innbyggarane, direkte effekt på livskvaliteten i befolkninga. og dette kan bidra til eit meir rettferdig samfunn og eit styrkt demokrati. Ein strategi vil vere eit Kjelde: Folkehelseinstituttet viktig verktøy i satsinga for redusert sosial og geo- grafisk ulikskap og eit meir berekraftig samfunn. Livskvalitet vil vere eit viktig omsyn å vareta i stat- dømes alvorleg depresjon og angst- og depre- sjonsliknande plager. Livskvalitet blir påverka av Boks 5.4 Internasjonale erfaringar ei rekke ulike faktorar som gen og personlegdom, med å bruke livskvalitet som mål meistringsressursar, sosial støtte, positive og på samfunnsutviklinga negative livshendingar, tilknytingsforhold, kultur OECD lanserte i 2011 Better Life Initiative og objektive faktorar som samfunnsforhold og (103), som bygger på ei erkjenning av at eit økonomi. godt liv blir skapt av andre faktorar enn berre Statistisk sentralbyrå gjennomfører nasjonale dei økonomiske. Dette initiativet har vore ei målingar av livskvaliteten i befolkninga. Under- viktig drivkraft i arbeidet med å sette livskvali- søkinga er nettbasert og inkluderer personar i alde- tet på den politiske dagsordenen. Stadig fleire ren 18 år og eldre. Gruppa eldre enn 80 år hadde land nyttar no livskvaliteten i befolkninga som svært liten svarprosent, noko som sannsynlegvis eit supplerande mål på samfunnsutviklinga. I kjem av dårleg helse og låg digital kompetanse i 2019 lanserte New Zealand som første land i denne gruppa. Undersøkinga til Statistisk sentral- verda eit «wellbeing budget», som er eit stats- byrå har hovudvekta på subjektiv livskvalitet. budsjett med mål om å auke livskvaliteten i befolkninga. Skottland, Island, Finland og Wales følger no i fotspora til New Zealand og

5.7.1 Utjamning av sosiale forskjellar legg om til ein «wellbeing economy». I Norden i livskvalitet har særleg Island komme langt i arbeidet med Det er store forskjellar i livskvaliteten i befolk- å utvikle eit indikatorrammeverk som kan nyt- ninga. Som politikkområde er livskvalitet breiare tast for å følge utviklinga, og vere eit verktøy i enn psykisk helse og folkehelse. Regjeringa prosessen frå målingar til politikkutfor- ønsker derfor å legge fram ein eigen livskvalitets- ming.Verdshelseorganisasjonen arrangerte i strategi i 2024. Hovudmålet med ein nasjonal mars 2023 eit høgnivåmøte om helse og «well- livskvalitetsstrategi er å utvikle mål og verke- being economy». middel for å sikre ei samfunnsutvikling som jam- nar ut sosiale forskjellar i livskvalitet, og som også 78 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga lege utgreiingar, og Helse- og omsorgsdeparte- system for å gjennomføre regelmessige under- mentet vil vurdere om dette bør formaliserast i søkingar om livskvalitet, som skal gi styrings- utgreiingsinstruksen eller rettleiinga til instruk- informasjon til både nasjonale, regionale og sen. Omsynet til livskvalitet må også varetakast i lokale styresmakter. kommunal planlegging, og det kan vere aktuelt å – Sektorrelevante analysar av data: Data frå sjå på korleis omsynet til livskvalitet kan vare- målingane skal analyserast slik at dei er rele- takast gjennom endringar i folkehelseloven. vante for ulike sektorar og kan føre til lokal Som ein del av folkehelsepolitikken har dei politikkutforming. nordiske landa innleia eit samarbeid om å bruke – Prioriterte innsatsområde innan forsking livskvalitet som eit mål på samfunnsutviklinga. – Evaluering av tiltak: Tiltak som blir innførte, Ein nasjonal livskvalitetsstrategi som samlar og må bli evaluerte med tanke på korleis dei dokumenterer Noregs ambisjonar og innsats på påverkar livskvalitet. området, vil vere eit viktig bidrag i å utvikle ein – Grep for korleis livskvalitetsmål kan nyttast i nordisk modell for korleis livskvalitet kan brukast politiske avgjerdsprosessar: Strategien skal syn- som eit mål på samfunnsutviklinga. leggjere korleis omgrepet livskvalitet kan Den nasjonale strategien vil blant anna ta føre nyttast på tvers av sektorar, og danne grunnlag seg desse punkta: for prioriteringar i nasjonale og lokale budsjett- – Felles mål og visjon for arbeidet med livskvalitet prosessar. i Noreg – Nordisk samarbeid: Det nordiske samarbeidet – Indikatorar som mål på samfunnsutviklinga: Eit må utviklast vidare slik at vi kan få ein nordisk utval indikatorar skal leggast til grunn for sam- modell for korleis livskvalitet kan brukast som funns- og politikkutforming, og brukast til å mål på samfunnsutviklinga. Noregs ambisjonar vurdere måloppnåing. Indikatorane vil inne- og innsatsar på området vil vere eit viktig halde mål på både subjektiv og objektiv livskva- bidrag. litet og vil henge saman med FNs berekrafts- mål. Både kvantitative og kvalitative metodar Dei nasjonale målingane av livskvalitet som Stati- vil bli nytta for å velje ut indikatorar. stisk sentralbyrå gjennomfører, vil vere grunn- – Kunnskapsproduksjon: Data som blir samla inn laget for det vidare arbeidet med livskvalitet, og gjennom nasjonale og regionale målingar, skal det er avgjerande at desse blir gjennomførte bidra til kunnskap og forsking som kan utvikle regelmessig. Saman med data frå ulike helse- feltet vidare. undersøkingar og -register vil dataa frå desse – System for gjennomføring av regelmessige livs- målingane bli nytta til å utarbeide indikatorar og kvalitetsundersøkingar: Det skal etablerast eit eit rammeverk for det vidare arbeidet. 2022–2023 Meld. St. 15 79 Folkehelsemeldinga 6 Vern mot helsetruslar og rett til eit sunt miljø Figur 6.1 Det er eit ansvar for styresmaktene å bidra til vern Grunnlova § 112 slår fast at alle har rett til eit mot helsetruslar og legge til rette for eit sunt miljø. miljø som sikrar helsa. Sommaren 2022 vedtok Vern mot helsetruslar er ein grunnleggande rett. generalforsamlinga i FN resolusjon 48/13 om Dette omfattar blant anna smittevern, antibiotika- «The human right to a safe, clean, healthy and resistens, vaksinar, drikkevatn, trygg mat, skadar og sustainable environment». Noreg var eit av 161 ulykker, luftforureining og støy, inneklima og strå- land som røysta for resolusjonen. Vidare vedtok ling. FNs menneskerettskonvensjon og FNs menne- Koronapandemien har vist at vern av liv og skerettsråd i oktober 2021 ein resolusjon som helse blir høgt verdsett, og at større helsetruslar kan anerkjenner tilgangen til eit sunt og berekraftig krevje omfattande samfunnsmessige tiltak i ein miljø som ein universell rett. skala samfunnet tidlegare ikkje har vore førebudd Både grunnlovsføresegna og resolusjon 48/13 på. Dette illustrerer stor samanheng mellom vern gir føringar for det arbeidet Noreg gjer for å sikre mot helsetruslar og beredskap. Regjeringa vil legge befolkninga mot helsetruslar og for å skape gode fram ei stortingsmelding om helseberedskap. Folke- og helsefremjande miljø. Dette omfattar blant helsemeldinga beskriv i hovudsak regjeringa sin anna smittevern for å hindre at infeksjonar opp- politikk for vern mot helsetruslar i ein normalsitua- står og spreier seg i befolkninga, inkludert arbei- sjon, medan helseberedskapsmeldinga omtaler det det med antimikrobiell resistens (AMR), helse- same i ein krisesituasjon. Gode system for å hand- tenesteassosierte infeksjonar, trygg mat, drikke- tere helsetruslar i ein normalsituasjon utgjer grunn- vatn, stråling, miljøgifter, luftforureining, støy og laget for god beredskap mot helsetruslar i ein krise- inneklima. Det er framleis slik at forskjellar i situasjon. Det er derfor viktig å sjå desse meld- miljøkvalitet samvarierer med sosiale forskjellar ingane i samanheng. mellom områda der folk bur. Generelt er det til dømes meir støy og luftforureining i område med lågare sosioøkonomisk status. Tilsvarande ser vi

6.1 Mål sosiale og geografiske forskjellar når det gjeld smitte. Å sikre eit forsvarleg miljø for alle vil bidra Regjeringa har som mål at alle skal sikrast eit til å jamne ut sosiale helseforskjellar. trygt miljø som sikrar helsa og jamnar ut for- skjellar i miljøkvalitet som påverkar helsa. 80 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Gjennom EØS-avtalen deltar Noreg blant anna

6.2 Internasjonalt samarbeid i EUs helsetryggingskomité, EUs smittevernbyrå om helsetryggleik og EUs felles innkjøpsavtalar for legemiddel, vak- sinar, medisinsk utstyr og personleg verneutstyr. Regjeringa vil På matområdet deltar Noreg i alle relevante • bidra til ei heilskapleg tilnærming til finan- forum under Europakommisjonen, sidan store sieringa av global helseinnsats, inkludert glo- delar av regelverket inngår i EØS-avtalen. Noreg bale fellesgode deltar også i EUs helseprogram EU4Health, EUs • knyte Noreg til EUs helseorgan forskingsprogram (Horisont Europa) og EUs ord- ning for sivil beredskap (UCPM). For å vareta Det primære ansvaret for alle regjeringar er norske interesser er det viktig med tidleg med- ansvaret overfor eigne innbyggarar. Men korona- verknad i regelverksutviklinga og politikk- pandemien har vore ei påminning om at hend- utforminga i EU. ingar i andre land kan påverka helsa til nordmenn Verdshelseorganisasjonen er FNs særorgani- direkte. Helse er eit fellesgode som krev gjensidig sasjon for helse og er verdas leiande og koordine- forpliktande innsats globalt og regionalt. rande organ i internasjonalt helsearbeid. Organi- Pandemien avdekte sårbarheiter. Antimikrobi- sasjonen utarbeider og vedtar globalt gjeldande ell resistens (AMR), ein annan grensekryssande normer og standardar som får effekt for norske helsetrussel, er noko norske styresmakter og helsetenester gjennom nasjonale faglege retnings- norsk helseteneste må vere merksame på, og som linjer. Verdshelseorganisasjonen er også arena for gjer internasjonalt samarbeid heilt nødvendig. forhandling av internasjonale mellomstatlege Ikkje-smittsame sjukdommar (NCD) utgjer den regelverk og rammeverk som til dømes det inter- viktigaste årsaka til for tidleg død i verda, blant nasjonale helsereglementet (IHR), rammeverks- anna på grunn av dei felles underliggande risiko- konvensjonen for tobakk (FCTC), Codex Alimen- faktorane tobakk, alkohol og andre rusmiddel, tarius på matområdet og rammeverket for pande- usunt kosthald, for lite fysisk aktivitet og luftforu- misk influensaberedskap (PIP). Alle dei nemnde reining. Nesten ein fjerdedel av alle dødsfall på instrumenta er svært viktige for den norske folke- verdsbasis er relaterte til miljøforhold – og då helsa, og Noreg er derfor aktivt med i mellomstat- særleg luftforureining. Tilgang på kjemikal for å lege forhandlingar om revisjon av det internasjo- produsere trygt drikkevatn og andre viktige inn- nale helsereglementet og forhandlingar om eit satsfaktorar er døme på utfordringar som vi har nytt bindande instrument for pandemiberedskap både nasjonalt og internasjonalt, og som krev og respons. Den norske helseberedskapen er internasjonalt forpliktande samarbeid. God helse avhengig av velfungerande internasjonale system avheng av eit sunt miljø. Klima-, miljø- og natur- for beredskap og respons mot helsekriser. Mang- krisa krev samordna internasjonal innsats, og lande implementering og oppfølging av internasjo- dette er blant anna nedfelt i det globale ramme- nale forpliktingar kan få store konsekvensar for verket for naturmangfald som blei vedtatt i desem- folkehelsa – også i Noreg. ber 2022. Noreg har også samarbeid på nordiske Koronapandemien har bidratt til at EU styrker arenaer, i nordområda, gjennom Organisasjonen samarbeidet innanfor helseberedskap. EU inn- for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), rettar seg for å kunne vere motstandsdyktig i ei Verdsbanken, FNs narkotikakommisjon, FNs kon- helsekrise og sikre tilgang til medisinske mot- tor for narkotika og kriminalitet, FNs organisasjon tiltak. Regjeringa har derfor vedtatt å innleie for- for ernæring og landbruk og FNs økonomiske handlingar med EU med sikte på å knyte Noreg kommisjon for Europa og protokollen om vatn og fullt ut til det europeiske helseberedskapssam- helse. arbeidet på likast mogleg vilkår som EU-medlems- Noreg investerer i global helse ved å støtte landa. Formålet er å styrke den norske helse- vaksinealliansen Gavi, vaksinekoalisjonen CEPI, beredskapen og sikre tilgang til vaksinar, legemid- Det globale fondet for kamp mot aids, tuberkulose del og medisinsk utstyr i kriser. Den geopolitiske og malaria (GFATM) og Den globale finansier- situasjonen, erfaringane frå koronapandemien og ingsfasiliteten for helsa til kvinner, barn og ung- krigen i Ukraina understrekar at Noreg ikkje kan dommar (GFF). Felles internasjonale investe- stå utanfor. Arbeidet med å knyte seg til EUs ringar er med på å styrke den globale helsetrygg- helsekrisesamarbeid er det viktigaste grepet leiken gjennom å førebygge, oppdage og respon- Noreg gjer for å styrke framtidig helseberedskap dere mot nye infeksjonstruslar og andre folke- og kriserespons. helseutfordringar. 2022–2023 Meld. St. 15 81 Folkehelsemeldinga hindre smitte. Vidare er det viktig å sikre at kom-

6.3 Smittevern munane har tilgang til verktøya dei treng for å handtere smittsame sjukdommar og samhandle i Regjeringa vil arbeidet med slike sjukdommar. Smittevern- • sikre at det kommunale smittevernet er for- kompetanse må også varetakast både på kom- ankra på tvers av ulike sektorar, og at smitte- muneoverlegenivå og av andre, til dømes helse- verntiltak blir sett i eit breiare folkehelse- og sjukepleiarar, sjukeheimar, heimeteneste, fast- livskvalitetsperspektiv legar og legevakt. • utarbeide ein ny tverrdepartemental nasjonal Mange, særleg små, kommunar er sårbare når strategi mot antimikrobiell resistens det gjeld kompetanse og personell for å gjere nød- • sette i gang ein revisjon av handlingsplanen for vendige analysar av smittesituasjonen, drive betre smittevern i helsetenesta 2019–2023 smittesporing, utarbeide kommunale smittevern- • utarbeide ein handlingsplan mot antimikrobiell planar, vareta smittevern i kommunale helseinsti- resistens i helsetenesta tusjonar og generelt sikre at smittevern er varetatt • arbeide med å etablere eit vaksenvaksinasjons- i kommunen. Ofte er det berre éin person, gjerne program som bygger på dagens influensa- i ei deltidsstilling, som skal vareta desse opp- vaksinasjonsprogram gåvene. Pandemien har vist at dette kan gjere det • utgreie vidare nytten av data frå kopling av vanskeleg å halde forsvarleg drift over tid. fleire datakjelder også i ein normalsituasjon Koronakommisjonen tilrår at kommuneoverlege- • gjennomgå dei juridiske rammene for å få ein funksjonen bør styrkast. Regjeringa vil klargjere betre og meir effektiv bruk av data til smitte- og legge betre til rette for at kommunen kan vern og utbrotshandtering både lokalt og vareta smittevernansvaret sitt på ein forsvarleg nasjonalt og for å samhandle og dele data måte. Regjeringa vil skape rammevilkår for å sikre mellom aktørar på ein sikker måte forsvarlege fagmiljø innanfor smittevern på kom- • starte eit arbeid for å modernisere overvaking munalt nivå, og det må vere god fagleg støtte til og register til bruk i det daglege smittevern- kommunane frå staten, sjukehus og andre. arbeidet og i kriser Innanfor miljøretta helsevern er det mange kommunar som har etablert interkommunale Effektivt smittevern i og utanfor helsetenesta, høg einingar for å vareta ansvaret til kommunen etter vaksinasjonsdekning, riktig bruk av antibiotika og folkehelseloven. Dette sikrar tilstrekkeleg robuste effektive overvakingssystem er ein føresetnad for fagmiljø, som kan arbeide systematisk og lang- å halde smittsame sjukdommar under kontroll, siktig med å verne helsa til innbyggarane frå ei behalde eit høgt nivå av behandling i helseteneste rekke helsetruslar. Men desse fagmiljøa arbeider i og dermed god helse i befolkninga. mindre grad med smittevern. Det er overlappande Covid-19-pandemien har vist kor viktig det er å oppgåver mellom smittevern og miljøretta helse- førebygge smittsame sjukdommar, men også kor vern, og det er formålstenleg å sjå desse opp- viktig det er å hindre spreiing. Han har også vist gåvene meir i samanheng. Styrking av fagmiljø vil betydninga av å sikre at befolkninga har tillit til vere eit viktig tiltak for å kvalitetssikre råd og rett- dei faglege tilrådingane frå helsestyresmaktane leiing og motverke overbelastning. Eit godt fagleg og til politikken som regjeringa fører. Blant anna fellesskap blir også vurdert som ein stabiliserande er høg tillit til vaksinasjon sentralt. Openheit om faktor, ved at stillingar blir oppfatta som meir verknader og biverknader er viktig for å oppnå ein attraktive og rekrutteringa kan bli lettare. slik tillit. Erfaringa frå pandemien viser kor viktig det er å sjå på smittevern som ein del av det tverrsektori- elle kommunale arbeidet med å verne og fremje

6.3.1 Smittevern i kommunar både helse og andre viktige interesser og sam- Godt smittevern må skje på det nivået der tiltaka funnsfunksjonar. Regjeringa ønsker derfor å kan vere mest målretta og effektive. Kommunane styrke det tverrsektorielle arbeidet på smittevern- og kommuneoverlegar har sentrale roller i smitte- området. Målet er at smittevern på ein betre måte vernarbeid. For at ein betre skal kunne gjennom- blir omfatta av systemet med oversikt over folke- føre dette arbeidet, trengst gode overvakings- helseutfordringane i kommunen og med fast- system på nasjonalt plan som gir tilgang til sty- setting av kommunale mål og tiltak for å møte ringsdata lokalt og regionalt. Dette skal kunne desse utfordringane. Slik blir eventuelle tiltak for- bidra til god beredskap og evaluering av vaksine- ankra der det gir størst effekt, uavhengig av program, smittesporing og andre tiltak for å sektor. Dette er viktig for å sikre at smittevernet 82 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga er godt forankra i kommunane på tvers av ulike sjonstilbodet kan redusere kostnader sentralt og sektorar, men også for at smitteverntiltak skal bli lokalt. sett i eit breiare folkehelse- og livskvalitets- perspektiv. Å gjennomføre dette krev endring blant anna i 6.3.3 Antimikrobiell resistens (AMR) smittevernloven og folkehelseloven, noko som Antimikrobiell resistens (AMR) er ein aukande blir følgt opp gjennom ei vurdering av regelverk trussel både i Noreg og globalt, og har allereie og rettleiing. Revisjon av folkehelseloven og rolla begynt å påverke behandling av infeksjonssjuk- til kommuneoverlegen er nærare omtalt i kapittel dommar hos menneske og dyr i mange land. 10. Mekanismar for å utvikle resistens er vanlege i I løpet av strategiperioden for den nasjonale bakteriar, virus og sopp. Framveksten av resistens strategien mot hepatittar frå 2016 har behandlinga kjem samtidig med ein stagnasjon i utviklinga av av hepatitt C blitt tilgjengeleg for alle smitta med nye antimikrobielle legemiddel. I framtida kan hepatitt C, og førekomsten av kronisk hepatitt C derfor infeksjonar som i dag blir rekna som ufar- blant viktige risikogrupper som personar som inn- lege, igjen bli eit alvorleg helseproblem og ei tar rusmiddel med sprøyte, har gått betydeleg hyppig dødsårsak. Tiltaka som er innførte gjen- ned. Det er arbeid i gang med å evaluere strate- nom den gjeldande strategien mot antibiotikare- gien, for å sikre vidareføring av målet om å elimi- sistens, har bremsa utviklinga. nere hepatitt C som folkehelseproblem i Noreg. Den eksisterande strategien (nasjonal strategi Under pandemien har statsforvaltaren hatt ei mot antibiotikaresistens) skulle opphaveleg vare viktig rolle i å etablere nettverk og samhandlings- frå 2015 til 2020. På grunn av handteringa av covid- flater for kommuneoverlegane og kommunane. 19-pandemien har arbeidet med ein ny strategi vore Etter smittevernloven skal statsforvaltaren ha utsett. Den eksisterande strategien gjeld til ein ny særleg merksemd retta mot smittevernet i fylket er fastsett. Helse- og omsorgsdepartementet i sam- og ha oversikt over og kunnskap om lokale planar arbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, om smittevern. I tillegg skal statsforvaltaren yte Landbruks- og matdepartementet, Utanriks- bistand ved behov. Det er viktig å bygge vidare på departementet og Klima- og miljødepartementet dette i vurderinga av kva rolle statsforvaltaren har starta arbeidet med ein ny strategi. Kvart skal ha i smittevern i framtida. Erfaringar frå enkelt departement vil vurdere behovet for kon- pandemien vil vere sentrale i arbeidet med å revi- krete handlingsplanar for sin sektor under strate- dere regelverket knytt til smittevern og helse- gien. Det overordna målet vil vere å motverke sjuk- beredskap. dom og andre negative helseeffektar hos menne- ske og dyr på grunn av AMR. Det vil også ha ein positiv økonomisk effekt. Antimikrobiell resistens

6.3.2 Vaksinasjonsprogram for vaksne er ein trussel som aukar for kvart år, sjølv om for- Regjeringa vil arbeide med å etablere eit vaksina- bruket av antibiotika i Noreg har gått ned. For å sjonsprogram for vaksne og risikogrupper. motarbeide denne trusselen skal ein vidareutvikle Utgangspunktet vil vere dagens influensavaksina- éi-helse-prinsippet frå førre strategi. sjonsprogram, der kommunane har ansvar for å gi innbyggarane tilbod om vaksine. Ein eventuell vidareføring av tilbudet om vaksine mot covid-19 6.3.4 Smittevern i helsetenesta kan også gjerast i vaksinasjonsprogrammet. Å inn- Helsetenesteassosierte infeksjonar oppstår etter føre fleire vaksinar kan vedtakast etter ei fagleg kontakt med helsetenesta. Prevalensundersøk- og samfunnsøkonomisk vurdering. ingar utført av Folkehelseinstituttet viser ein ned- Målet med eit vaksenvaksinasjonsprogram er gåande trend dei siste åra, men instituttet rappor- betre oppslutning om vaksinasjonstilrådingar, terer likevel at kvar 20. pasient i helseinstitusjon betre helse og mindre behov for helsehjelp i mål- får ein sjukehusinfeksjon. Slike infeksjonar kan ha gruppene. Ei ramme for vaksinasjon som sikrar alvorleg konsekvensar for pasientar og medfører befolkninga eit tilbod, vil også vere føreseieleg og store kostnader for samfunnet. gi betre kunnskap. Ei ordning for påminningar og Handlingsplanen for betre smittevern i helse- innkalling til vaksinasjon kan vere eit godt verke- tenesta gjeld ut 2023 og inneheld ei rekke tiltak middel for å få folk til å slutte opp om vaksina- for å redusere førekomsten av helsetenesteinfek- sjonstilbodet. Eit program kan gi betre innkjøps- sjonar i helseinstitusjonar i kommunar og i spesia- avtalar og betre tilgang til vaksinar i ein krevjande listhelsetenesta og for å forbetre organiseringa og marknad, og ei samla handtering av vaksina- struktureringa av smittevernet i Noreg. Planen 2022–2023 Meld. St. 15 83 Folkehelsemeldinga Boks 6.1 Norske erfaringar reduserer antibiotikabruk i oppdrett ned mot minimalt forbruk ŸŸ Ÿ ŸŸ Ÿ ŸŸ Produksjon i tonn Antibiotika (kg) ŸŸ Ÿ ŸŸ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ 0 0 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 20002002 200420062008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Produksjon av laksefisk Antibiotikabruk Figur 6.2 Antibiotikabruk i oppdrettsnæringa Kjelde: Folkehelseinstituttet På slutten av 1980-talet var norsk oppdrettsnæ- næring derfor blitt halde på eit minimum, og det ring prega av eit høgt antibiotikaforbruk. Vedva- ligg som ein føresetnad for produksjonsveksten rande produksjon på slike vilkår var ikkje bere- i næringa. kraftig, og gjennom eit godt samarbeid mellom Det er framleis viktig å vise fram effekten næring, forvaltning og forsking blei det utvikla vaksinane hadde på antibiotikabruken, som eit effektive vaksinar og sett i gang ei rekke andre døme på tiltak som kan redusere bruken av anti- tiltak for biotryggleik. Sidan midten av 1990-talet biotika, og dermed hindre vidare utvikling av har forbruket av antibiotika i norsk oppdretts- resistens. skal evaluerast, og det er venta at han blir revidert ring er mangelfulle. Kommisjonen meinte at over- i løpet av 2023. Helse- og omsorgsdepartementet vakingssystema og -verktøya ikkje var tilpassa vil knyte den nye handlingsplanen til den nye langvarig og omfattande lokalt smittevernarbeid, strategien mot antimikrobiell resistens. og at eit system for datainnhenting, analyse og for- sking i sanntid under krise vil styrke kunnskaps- grunnlaget for krisehandtering.

6.3.5 Betre smittevernanalysar og -verktøy Kommunar, helseføretak og sentral helsefor- Eit godt smittevern, både i ein normalsituasjon og valtning treng betre tilgang til styringsdata i sann- ved utbrot og hendingar, er avhengig av at over- tid for å ha oversikt over helsetilstanden i befolk- vakingsdata er tilgjengelege i sanntid for alle som ninga og dei positive og negative faktorane som treng det, at det finst kompetanse til å analysere kan verke inn på denne (jf. folkehelseloven § 5). og vurdere data, og at digital informasjon (data, Erfaringa med Beredt C19 (eit beredskaps- varslingar, meldingar, rapportar og samanstilte register som blei oppretta for å handtere pande- data) når fram til dei som treng det på ein sikker mien) viser at kopling med data frå fleire kjelder måte. er mogleg og gir eit godt styringsgrunnlag. Nyt- Koronakommisjonen konkluderte med at dei ten av data frå kopling av fleire datakjelder også i norske overvakingssystema for pandemihandte- ein normalsituasjon bør greiast ut vidare. Betre til- 84 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga gang til data kan auke kvaliteten på helsetilbodet og vere ressurssparande for helsetenesta. 6.4 Drikkevatn og mattryggleik Koronakommisjonen tilrår at helseberedskapen bør styrkast med ein betre infrastruktur og ein Regjeringa vil betra kapasitet for overvaking og kunnskapspro- • fastsette nye mål for vatn og helse med ein duksjon. Det krev ein infrastruktur som er på plass tverrsektoriell gjennomføringsplan for å gjere før pandemiar startar. Dette blir nærare omtalt i vassforsyninga meir robust i heile landet helseberedskapsmeldinga. Også Holden-IV (covid- • vurdere korleis regelverksinitiativa som blir 19) har løfta behovet for rask og meir presis infor- fremja gjennom EUs Farm to fork-strategi, skal masjon som grunnlag for krisehandtering. Dette er følgjast opp vidare greidd ut og påpeikt av to ekspertgrupper som blei nedsette av regjeringa for å greie ut behov for infrastruktur og juridiske og etiske problem- 6.4.1 Behov for ei meir robust stillingar knytte til kunnskap i kriser. drikkevassforsyning Kommunar, helseføretak og sentral helse- Trygg vassforsyning er grunnleggande for folke- forvaltning treng betre tilgang til styringsdata i helsa. Drikkevatn er i tillegg til vatn som blir sanntid for å halde epidemiologisk oversikt. I drukke, alt vatn til bruk i bustader, skular, sjukehus, kommunane er denne informasjonen nødvendig helse- og omsorgsinstitusjonar, næringsliv inklu- for den samfunnsmedisinske rådgivinga. Dagens dert næringsmiddelproduksjon, Forsvaret og sam- smittevernovervaking, som meldesystemet for funnet elles. Vatn er viktig for mange nødvendige smittsame sjukdommar (MSIS) og det nasjonale samfunnsfunksjonar, som sjukehusdrift, avløps- vaksinasjonsregisteret (Sysvak) har mange tung- system, brannsløkking og kjøling av datasystem. vinte og manuelle prosessar for innsamling av Heilt eller delvis bortfall av vassforsyning kan få data, for meldingsflyt, analyse og rapportering og konsekvensar for nasjonale tryggingsinteresser, og for tilgang til og samhandling av data både i helse- trygg vassforsyning er definert som ein grunn- tenestene, i kommunane og nasjonalt. Det gir leggande nasjonal funksjon i sikkerhetsloven. risiko for feil, dårlegare kvalitet og forseinkingar i Drikkevatnet i Noreg er i hovudsak trygt, og dei smittevernarbeidet som har konsekvensar for fleste innbyggarane får helsemessig trygt drikke- beredskapen. vatn, men det er behov for tiltak for å hindre fram- Det er behov for ei meir heilskapleg utvikling tidige problem. Det kommunale leidningsnettet er av digitale verktøy, revisjon av lovverk og tilgangs- generelt i dårleg forfatning, og lekkasjegrada er modellar for å forbetre informasjonsdelinga og høg. Gjennomsnittleg lek 30 prosent av drikke- samarbeidet mellom kommunar, føretak og nasjo- vatnet ut av leidningane. Fornyingsgrada for leid- nalt nivå. Systema må kunne snakke med kvar- ningsnettet er låg, og ikkje tilstrekkeleg til å unngå andre, og det juridiske må vere på plass slik at aukande forfall. Det medfører fare for forureining system for kopling og informasjonsdeling kan av drikkevatnet og leveringssvikt på grunn av leid- implementerast raskt ved behov. ningsbrot. Overbelastning av avløpsleidningsnettet Pandemien har vist kor sårbare vi er for nye og avløpsreinseanlegga forverrar situasjonen. smittestoff. Trusselbiletet er i endring, og både God handtering av utslepp frå avløp er viktig risikoen for nye smittestoff og pandemiar, utvik- for helse og miljø. Majoriteten av befolkninga er linga av resistente mikrobar og teknologiutvik- tilknytt kommunale avløpsreinseanlegg. Om lag linga innanfor syntetisk biologi gjer at vi treng 60 prosent av befolkninga er tilknytt reinseanlegg betre løysingar for overvaking og deling av data i der avløpsvatnet blir reinsa biologisk eller kje- smittevernet. Vi må også etablere ein beredskap misk. Ein stor del av det kommunale leidnings- for raskare å produsere kunnskap om nye utford- nettet er gammalt og/eller dårleg, og mange ringar på smittevernområdet. Sjå meir omtale om avløpsreinseanlegg oppfyller ikkje reinsekrava i overvaking og analyser i kapittel 11. forureiningsregelverket. Dette medfører utslepp Ein nødvendig føresetnad for å produsere kunn- av ureinsa og dårleg reinsa avløpsvatn, som kan skap raskare er effektive overvakingssystem og påverke vasskvaliteten. Å tilpasse vass- og sani- digital infrastruktur som gir tidsriktig informasjon tærsystema til forventa klimaendringar vil vere ei og grunnlag for vurderingar for tiltak både lokalt utfordring i ein del kommunar. og nasjonalt. Systema må vere brukarvennlege for Ifølge Mattilsynet er beredskapsplanane til kommunane og andre aktørar, og infrastrukturen vassverka i ein del tilfelle ikkje tilstrekkelege eller må både brukast i smittevernarbeidet i normal- oppdaterte. Eit endra trusselbilete ut frå den geo- situasjonen og vere fleksibel for bruk i kriser. politiske situasjonen og klimaendringar med auka 2022–2023 Meld. St. 15 85 Folkehelsemeldinga fare for styrtregn, flaum og tørke gir større behov gang til nok, trygg og sunn mat som varetar ernæ- for heilskapleg sikring og beredskap i vassfor- ringsmessige behov og matpreferansar no og i syninga. Askøysaka i 2019, der over 2000 personar framtida. Klimaendringane påverkar – og vil i sta- blei sjuke og eit barn døydde med påvist tarm- dig større grad kunne påverke – matproduksjonen infeksjon, tørkesommaren 2018, vintertørke med gjennom reduserte og mindre stabile avlingar, vassmangel fleire stader på kysten frå Vestlandet svakare og meir uviss produktivitetsutvikling og til Troms i 2021 og knappleiken på vatn i Oslo- auka førekomst av skadegjerarar og sjukdommar i området sommaren 2022 viser alvoret i situa- planteproduksjon og husdyrhald. Samtidig skaper sjonen. Den endra tryggleikspolitiske situasjonen krig og uro i verda utfordringar for tilgangen på har påverka den globale handelen, og innsats- råvarer, noko som fører til auka energi- og mat- varer til vassbehandlingsanlegg og avløpsreinse- vareprisar. Store svingingar i den globale matvare- anlegg kan bli ramma. Samhandling mellom stat, produksjonen kan bidra til konfliktar og utfordre kommunar, private aktørar og organisasjonane til matsikkerheita også for delar av den norske vassverkseigarane, i tillegg til tettare nordisk dia- befolkninga. Det kan vere vanskeleg å sjå føre seg log, er viktig for å ha god beredskap. at Noreg, som eit rikt land, ikkje skal greie å Moglegheitsstudien for vass- og avløpssekto- dekke matbehovet til befolkninga, men vi kan ren som Helse- og omsorgsdepartementet har fått komme til å sjå fleire episodar framover med utarbeidd saman med Klima- og miljødeparte- avgrensa tilgang på enkelte typar matvarer og mentet og Kommunal- og distriktsdepartementet, auka matvareprisar. Endringane vil først og fremst viser at situasjonen gjennomgåande er dårlegast i ramme dei med lågast sosioøkonomisk bakgrunn, små kommunar. Manglande kompetanse, særleg i og barn. (104) små kommunar, og mangel på vilje til samarbeid Mattryggleiken i Noreg er generelt god, men mellom kommunar på vass- og avløpsområdet er i å halde situasjonen ved lag krev kontinuerleg inn- studien angitt som viktige årsaker til situasjonen. sats frå alle aktørane i matkjeda og frå Mattilsynet. Vatn har mange former og bruksområde, til Ekstreme vêrhendingar, forureining og spreiing dømes vatn som nedbør, i vassdrag og i hav, og i av framande og skadelege artar er døme på ei overvatn, avløpsvatn, sløkkevatn og ikkje minst utvikling som kan true mattryggleiken. Det same drikkevatn. Derfor er vassområdet regulert i ei gjeld bruk av produkt som ikkje har blitt brukte rekke lover, og dei respektive departementa har som mat tidlegare. Det er derfor nødvendig med ansvar for sine lovområde. Helse- og omsorgs- systematisk overvaking og kartlegging av mat- departementet har ansvar for regelverk og tilsyn tryggleiken for å følge utviklinga. Slik overvaking på drikkevassområdet og er hovudansvarleg er ein føresetnad for ein kunnskapsbasert og mål- departement for den kritiske samfunnsfunksjonen retta helsepolitikk. vatn og avløp. Helse- og omsorgsdepartementet Det er framleis globale utfordringar knytte til er i tillegg hovudansvarleg for norsk oppfølging av antibiotikaresistens og overføring av smittsame WHO/UNECE-protokollen for vatn og helse, som sjukdommar frå dyr til menneske. Covid 19-pande- er utgangspunktet for dei nasjonale måla på vass- mien har vist tydeleg kor viktig det er å sjå folke- området. For å sikre god samordning på saks- helse, dyrehelse, plantehelse, matproduksjon og området har Helse- og omsorgsdepartementet miljø i samanheng (éi helse). Ei heilskapleg til- oppretta eit interdepartementalt samarbeids- nærming for å oppnå robuste og berekraftige mat- forum for vatn og avløp. system og større sjølvforsyningsgrad vil vere sen- Det er vedtatt at dei nasjonale måla for vatn og tralt. helse som blei fastsette av Solberg-regjeringa i Dei globale matsystema er ansvarlege for ein 2014, skal reviderast, og at det skal utarbeidast ein tredjedel av dei menneskeskapte utsleppa av tverrsektoriell gjennomføringsplan med sikte på klimagassar og bidrar dermed til klima- fastsetting våren 2023. Målet er å oppnå raskare endringane. Dei er også ein av dei sterkaste dri- oppgradering av vass- og avløpssystema i kom- varane for tap av naturmangfald, først og fremst munane, styrkt beredskap på drikkevassområdet gjennom arealendringar som fører til tap og og betre reinsing av kommunalt avløp på ein degradering av leveområde, men også gjennom kostnadseffektiv måte. påverknaden frå overgjødsling, plantevernmiddel og jordpakking. Under FN-toppmøtet om mat- system i september 2021 blei det framheva at

6.4.2 Matsystema i verda er under press måten vi produserer og konsumerer mat på i Velfungerande matsystem og god forvaltning av verda, må endrast slik at matsystema blir meir matsystema er viktig for å sikre befolkninga til- berekraftige og motstandsdyktige. 86 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Boks 6.2 Kva er matsystem? Boks 6.3 Berekraftig kosthald Matsystemet skal ifølge FN sørge for mat- I forskingsprosjektet «NOR-Eden» skal for- sikkerheit og god ernæring for alle, og sikre skarane prøve å finne svaret på korleis vi kan det økonomiske, sosiale og miljømessige sette saman eit kosthald som er bra for helsa, grunnlaget for matsikkerheit og ernæring for som gir eit klima- og miljøavtrykk som er framtidige generasjonar. Matsystemet bind berekraftig over tid, og som tar omsyn til faktorar som klima, miljø, infrastruktur og norsk matproduksjon og matkultur (bere- institusjonar saman med verdikjeda for mat og kraftig kosthald). Det skal blant anna lagast omfattar alle aktørar. I tillegg er den sosioøko- ein database med informasjon om ulike klima- nomiske og miljømessige effekten systemet og miljøindikatorar, som klimagassutslepp, har på omgivnadane, omfatta. Matsystema må forsuring, eutrofiering, vassforbruk og land- sjåast i ein heilskapleg samanheng der fleire forbruk. I tillegg skal næringsinnhaldet i alle omsyn må vektast opp mot kvarandre, og der produkta registrerast. Basert på opplysningar avgjerder i éin del av eit matsystem påverkar i databasen, kunnskap om norske kosthalds- ein annan. vanar, ernæringstilrådingar og statistiske modellar skal forskarane utarbeide ei rett- leiing i å sette saman eit kosthald som er sunt samtidig som det har eit lågast mogleg klima- og miljøavtrykk. I Noreg ble det i 2019 inngått ein intensjons- avtale mellom staten og jordbruksorganisa- sjonane der det er sett eit mål om å redusere klimagassutsleppa og auke opptaket av karbon i jordbruket. Ein vesentleg del av potensialet for målet om 50 prosent reduksjon av matsvinnet utsleppsreduksjonar i jordbrukssektoren i Noreg innan 2030, og korleis ei matkastelov skal inngå i kan realiserast dersom vi lykkast med å få befolk- ein samla verkemiddelbruk. I dette arbeidet blir ninga til å følge kostråda frå Helsedirektoratet og det viktig å dra vekslar på arbeidet som er gjort i tilpassar matproduksjonen til ein endra etterspur- samband med bransjeavtalen om reduksjon av nad. Gjennom jordbruksavtalen legg regjeringa matsvinn. Utvalet skal levere utgreiinga si innan blant anna opp til ein styrkt grøntsektor med 31. desember 2023. ambisjon om å auke produksjonen og forbruket av Det er behov for å utvikle kunnskapsgrunn- norsk frukt og grønt. Arbeidet med å fremje sunn, laget om effekten av klimaendringar på norsk trygg og berekraftig fisk og sjømat vil også halde matproduksjon, men det er også behov for å fram. utvikle kunnskapsgrunnlaget om bruk av nye res- Det trengst gode prognosar for etterspur- sursar til mat og fôr, konsekvensar ved redusert naden etter ulike produkt for å kunne gjere bere- bruk av kjemiske plantevernmiddel, utvikling av kraftige og langsiktige investeringsvedtak i verdi- nye emballasjeløysingar og bruk av ny teknologi i kjedene for mat. arbeidet med å utvikle meir berekraftige mat- Eit kosthald i tråd med kosthaldsråda er bra, system. Forskinga bør ha eit éi-helse-perspektiv, ikkje berre for folkehelsa, men også viktig i arbei- jf. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning det med å redusere klimagassutsleppa. I klima- 2023–2032. Kunnskap om matlaging, betydninga status og -plan for 2022 legg regjeringa opp til å av riktig kosthald og auka rekruttering til mat- og styrke og vidareutvikle arbeidet med eit sunt, måltidsbransjen er også viktige faktorar i eit bere- berekraftig og klimavennleg kosthald. Helsedirek- kraftig matsystem. toratet og Miljødirektoratet vil vurdere mogleg- Europakommisjonen lanserte i 2020 sin stra- heiter og barrierar for arbeidet med sunt og bere- tegi for korleis dei skal jobbe for eit meir rett- kraftig kosthald i fylke og kommunar. Redusert ferdig, sunt og berekraftig matsystem som varetar matsvinn er også viktig og bidrar til reduserte mattryggleiken og sikrar befolkninga tilgang til utslepp i jordbrukssektoren. I 2017 inngjekk eit sunt kosthald frå ein sunn planet (Farm to fork- styresmaktene og matbransjen ein bransjeavtale strategien til EU, sjå boks 6.4). Fleire aktørar er om reduksjon av matsvinn. (105). I februar 2023 sentrale i arbeidet med å få fart på overgangen til sette regjeringa ned eit utval som skal greie ut ein eit meir berekraftig matsystem, og tverrfagleg heilskapleg tiltaks- og verkemiddelbruk for å nå samarbeid gjennom heile verdikjeda, og på tvers 2022–2023 Meld. St. 15 87 Folkehelsemeldinga

6.5 Klimatilpassing Boks 6.4 Farm to fork-strategien Europakommisjonens grøne vekststrategi, Regjeringa vil Green Deal, eller Europas grøne giv, har som • styrke kunnskapen i kommunane om konse- mål å gjere Europa klimanøytralt innan 2050. kvensar av og tiltak mot hetebølger med sikte Eit viktig element i den grøne given er Farm på å vareta utsette grupper, blant anna om kor to fork-strategien (frå jord/fjord til bord- viktig det er å ta vare på og plante tre og annan strategien) som blei lagd fram 20. mai 2020. vegetasjon i byar og tettstader, og om helse- Her beskriv kommisjonen korleis dei vil jobbe faren ved hetebølger for eit meir rettferdig, sunt og miljøvennleg • be Mattilsynet førebu seg på å møte dei utford- matsystem som skal gi menneska tilgang til ringane klimaendringar og ein spent interna- nok, sunn og trygg mat. Med Farm to fork- sjonal situasjon medfører for det norske mat- strategien ønsker Europakommisjonen at EU systemet, for å sikre tilgangen til nok, trygg og skal bli ein global premissleverandør for bere- sunn mat kraftige matsystem. Strategien skal også bidra • etablere eit vegkart for ein helsesektor med til å gjennomføre FNs berekraftsmål, Paris- låge utslepp av klimagassar, i samarbeid med avtalen og måla under EUs biodiversitets- kommunar og relevante aktørar innan utgan- strategi. Strategien legg det rettslege grunn- gen av 2023 laget for endringane og inkluderer ein hand- lingsplan med 27 initiativ innanfor 1) bere- Ifølge ein Lancet-rapport om klimaendringar kraftig matproduksjon, 2) berekraftig for- (106) påverkar klimaendringar helsa til menneske edling, engroshandel, detaljomsetning og over heile verda direkte med auka eksponering serveringsnæring, 3) berekraftig matforbruk for ekstremvêr og indirekte med innverknad på og tilrettelegging for endring til eit sunt og dei fysiske, naturlege og sosiale systema som berekraftig kosthald, og 4) reduksjon av mat- påverkar folkehelsa. Klimaendringar forsterkar tap og matsvinn. Det er blant anna planar om å også dei eksisterande truslane mot mat- og vass- legge fram eit forslag om ei harmonisert og tryggleik, infrastruktur og viktige tenester. obligatorisk ordning for ernæringsmerking på Klimatilpassing inneber å forstå konsekven- framsida av matvarer og berekraftsmerking av sane av at klimaet forandrar seg, og sette i verk til- matvarer. Alle tiltaka skal etter planen vere tak for å hindre eller redusere skade og for å fremja innan utgangen av 2024. Europakommi- utnytte moglegheitene som endringane kan inne- sjonen skal også investere eit betydeleg beløp bere. Meir nedbør, fleire hetebølger og tørke- til forsking relatert til mat, bioøkonomi, fiskeri periodar og endringar i fauna og flora vil få betyd- og havbruk, landbruk og miljø gjennom ning for helsa vår. Høgare gjennomsnittstempera- Horisont Europa. tur har allereie ført til at til dømes flåtten har fått større utbreiing og dermed aukar risikoen for flåttborne sjukdommar som borreliose og hjerne- betennelse. Det er fare for at vi får inn nye mygg- arter som fungerer som smitteberarar, og større av sektorar, er nødvendig. Europakommisjonens utbreiing av sjukdommar som vi har lite eller Farm to fork-strategi støttar i all hovudsak opp ingen tilfelle av i Noreg i dag, til dømes infeksjo- under norsk landbruks-, fiskeri- og folkehelse- nar som kjem av bakteriar i saltvatn på varme politikk, men fleire av tiltaka i strategien er ikkje somrar, slik vi særleg såg i 2018. Eit varmare og omfatta av EØS-avtalen. Oppfølginga av Farm to fuktigare klima kan gi auka luftvegs- og allergi- fork-strategien i Noreg, og korleis den norske plager. I tillegg kan det påverke utslepp, frigjering politikken skal tilpassast endringane EU planlegg, og spreiing av miljøgifter og auke nivåa av enkelte må også sjåast i samanheng med vurderinga av miljøgifter i naturen. Det kan gi høgare nivå i om det skal utarbeidast ein nasjonal plan for bere- næringskjeda, og ende opp i maten vi et, og i kraftige matsystem (jf. Meld. St. 40 (2020–2021) drikkevatn. Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå Ifølge Sametinget blei reindriftsnæringa vinte- bærekraftsmålene innen 2030 og Innst. 218 S ren 2022 igjen ramma av ei hard klimakrise, med (2021–2022)). låste beite, noko som også skjedde i 2020. Same- tinget er bekymra for dei helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvensane av klimakrisa for 88 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga både menn, kvinner, barn og unge i reindrifta. grupper og individ som er mest utsette, og om det Reindrifta er eit levesett der alle i ein familie tar er sosiale forskjellar som påverkar utfallet. Det er del i arbeidet på ulike måtar. Når ei krise rammar, derfor også viktig at helseeffektar, og ulikskap i blir heile familien ramma. Klimakrisene i 2020 og sosiale konsekvensar, blir vurderte i relevante plan- 2022 har ifølge Sametinget gitt store fysiske, øko- og utviklingsprosessar i andre sektorar, når det nomiske og psykiske belastningar for reindrifts- gjeld både klimatilpassing og reduksjon av utslepp, familiane, og Sametinget fryktar at endringar i og at vi får meir kunnskap om dette. klimaet vil føre til fleire vanskelege år for rein- Kvar sektor og kvart forvaltningsnivå har eit drifta. Sametinget meiner dette er ei utfordring for sjølvstendig ansvar for å redusere konsekvensar folkehelsa til alle som på ulike måtar er involverte av klimaendringane i dag og i framtida. Kommu- i reindriftsnæringa, fordi denne familiebaserte nen har blant anna etter folkehelseloven ansvar næringa også har ringverknader for lokalsam- for å vurdere helserisiko knytt til klimaendringar funna i samiske område. og sette i verk nødvendige tiltak for å verne helsa Ekstremnedbør og tørkeperiodar kan skape til innbyggarane. utfordringar for drikkevassforsyninga. Sjå kapit- For å auke kunnskapen om konsekvensar av tel 6.4. klimaendringar og om tiltak, deltar Noreg i Euro- I rapporten Klimaendring utfordrer det norske pakommisjonens samfunnsoppdrag om klimatil- matsystemet (107) blir det vist til at offentleg passing. forvaltningskapasitet er blant dei mest sårbare Regjeringa har starta eit arbeid for å sikre at punkta i møtet med dei kommande truslane inn- helsesektoren er førebudd på endringane og også anfor mattryggleik, dyrehelse og plantehelse. tar sin del av ansvaret for å nå klimamåla innan Eit varmare klima med fleire hetebølger og 2050. Helse- og omsorgsministeren lanserte tiltak auka luftforureining påverkar risikoen for lunge-, for helsesektoren under klimakonferansen hjarte- og karsjukdommar, spesielt i sårbare COP26 i Glasgow i november 2021 som ein del av grupper med underliggande sjukdom. Dei eldste i initiativa under helseprogrammet til konferansen befolkninga er meir sårbare for hetebølger, sidan og av forpliktingane til regjeringa. Ministeren har dei regulerer kroppstemperaturen sin dårlegare tatt initiativ til å styrke kunnskapsgrunnlaget for å enn yngre menneske. Mange har kroniske sjuk- møte klimaendringane gjennom å utarbeide ein dommar i tillegg og blir lettare dehydrerte ved nasjonal analyse av sårbarheit og tilpassingsbehov varmt vêr. knytte til klimaendringar og helse. Det vil også bli Sommartemperaturane vil truleg auke med gjort ei utvida evaluering av status for klimagass- over 5 grader innan 2050 i ein by som Oslo, sjølv utslepp frå helsesektoren. Målet er å etablere eit om verda skulle klare å nå måla for Parisavtalen. vegkart som skal gi retning mot ein berekraftig Dette kan utgjere ein helserisiko, spesielt for eldre helsesektor med låge utslepp innan 2050 og målet over 75 år, som er mest utsette. Det blir viktig å til regjeringa om utsleppsnøytralitet innan 2050. skaffe meir kunnskap om kva område, befolknings-

6.6 Luftforureining og støy Boks 6.5 Tre i bymiljø Regjeringa vil Tre i bymiljø kan også senke temperaturen og • revidere retningslinja for behandling av luft- gjere befolkninga mindre utsett under hete- kvalitet i arealplanlegging bølger. Fleire eldre og andre sårbare grupper • oppdatere kunnskapsgrunnlaget for verd- kan bli utsette for helserisiko dersom tre i setting av helse- og miljøeffektar av luftforurei- bymiljø og vegetasjon blir fjerna. Forsking ning utført at Norsk institutt for naturforsking (Nina) viser at stader med tre i bymiljøet var Støy er det miljøproblemet som rammar flest inntil 10 grader kjøligare enn stader med asfalt menneske i Noreg, og talet på personar som er under hetebølga i Oslo sommaren 2018. Kvart utsette for støy, aukar. I 2019 var det om lag 2,1 tre tel. For kvart tre som blir hogge, blir i gjen- millionar som var utsette for eit utandørs støy- nomsnitt éin eldre person utsett for éin dag nivå over 55 dB ved eigen bustad, ifølge Stati- meir med temperaturar over 30 grader i løpet stisk sentralbyrå. av eit år. Luftforureining er den miljøfaktoren som er mest skadeleg for helsa verda over. Verdshelse- organisasjonen har berekna at på verdsbasis døyr 2022–2023 Meld. St. 15 89 Folkehelsemeldinga årleg mellom tre og fire millionar menneske for grunnlaget og verdsettinga innanfor helse, miljø tidleg av utandørs luftforureining. og materiell. Dei største helseproblema ved luftforureining Grunnleggande førebygging av luftforureining er knytte til svevestøv. Svevestøv er små, luftborne ligg i god planlegging. I 2012 blei retningslinje for partiklar som varierer i storleik og samansetting, behandling av luftkvalitet i arealplanlegging og som kan pustast inn. Vegtrafikk er den vik- (T-1520) publisert. Formålet med denne retnings- tigaste lokale kjelda til grovt svevestøv, medan linja er å førebygge helseeffektar av luftforurei- vedfyring er den viktigaste lokale kjelda til fint ningar gjennom god arealplanlegging. Retnings- svevestøv. Vedfyring bidrar også til utslepp av linja gir statlege føringar for korleis luftkvaliteten metan. Både svevestøv og metan er kortlevde bør handterast i den kommunale arealplan- klimadrivarar som på kort sikt bidrar kraftig til legginga. Retningslinja inneheld tilrådde luftforu- oppvarming av atmosfæren. Oppvarmingsfarten reiningsgrenser i form av luftkvalitetssoner for å vil avgrensast relativt raskt om utsleppa blir redu- synleggjere kva luftforureiningsnivå som bør serte. leggast til grunn i kommunal arealplanlegging. I 2020 analyserte Miljødirektoratet helseeffek- Miljødirektoratet, saman med Statens vegvesen tar av tiltaka som blei greidde ut i Klimakur 2030, i og Folkehelseinstituttet, har levert eit forslag til tillegg til klimaeffektane på kort sikt og miljø- revisjon av statlege planretningslinjer i februar effektar. Tala er noko usikre, men Miljødirekto- 2023. Bakgrunnen for forslaget er ein gjennom- ratet anslo at helsegevinsten som følge av redu- gang etatane leverte i 2020. Gjennomgangen sert luftforureining ligg på rundt 16 milliardar peikte blant anna på at dagens retningslinjer er kroner for perioden 2021–2030. Rundt 5 milliardar utdaterte, og at det er behov for ei tydeleggjering kroner kjem av reduksjon av nitrogenoksid, og og konkretisering av retningslinjene for å gjere cirka 11 milliardar kroner kjem som følge av redu- dei meir relevante som verktøy for å nå nasjonale serte partikkelutslepp. Forsert utskifting av mål for luftkvalitet. vedomnar bidrar klart mest, med ein helsegevinst Alle tiltak som reduserer trafikkmengda, slik verdsett til rundt 9 milliardar kroner. Med fram- som å legge til rette for gode alternativ til å køyre leis høge straumprisar er det truleg at vedfyring bil, vil bidra til å avgrense støy og utslepp av luft- vil stå for ein større del av oppvarminga av norske forureining. For å hindre ein bilbasert trafikk- bustader framover. vekst som bidrar til klimagassutslepp, kø, luft- Grensene for kor mykje svevestøv som skal forureining og støy, er det eit veletablert mål i dei vere tillate i utelufta, blei senka 1. januar 2022, då største byområda at veksten i persontransporten dei nye, juridisk bindande grenseverdiane i foru- skal takast med sykling, gåing og kollektivtrans- rensningsforskriften kapittel 7 tok til å gjelde. port (nullvekstmålet). Byvekstavtalane er det vik- Dette betyr at terskelen blir lågare for når det skal tigaste verktøyet staten har for å nå nullvekst- settast inn tiltak for å forbetre luftkvaliteten. målet. Sjå nærare omtale av byvekstavtalane i På bakgrunn av oppdrag frå Klima- og miljø- kapittel 3.5.3 og 4.4.2. departementet, Helse- og omsorgsdepartementet Støy kan påverke helsa gjennom høyrsels- og Samferdselsdepartementet leverte Miljødirek- skadar, søvnproblem og stressreaksjonar. Under- toratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet søkingar har vist at søvnproblem, depresjon, for- og Statens vegvesen i 2020 ei samla tilråding om å døyingsplager, nervøsitet og rastløyse er meir oppdatere kunnskapsgrunnlaget for verdsetting utbreidde i område med mykje trafikkstøy enn i av helse- og miljøeffektar av luftforureining. Eta- område med lite trafikkstøy. tane meiner at kostnader som blir nytta i sam- Vegtrafikk er den klart største kjelda til støy funnsøkonomiske analysar, bør basere seg på eit og støyplager, men også luftfart, skjenegåande tra- oppdatert kunnskapsgrunnlag og ei einskapleg fikk, industri og næringsverksemd bidrar til tilnærming. Mykje av verdsettinga som blir gjord mykje støy. i dag, baserer seg på utdatert kunnskap. Ei opp- Forurensningsforskriften stiller krav om støy- datering av verdsettingsfaktorane vil bidra til reduserende tiltak, kartlegging av støy og utarbei- meir korrekt verdsetting av kostnadene som ding av handlingsplanar for å redusere støy. For- følger av effektar av luftforureining på helse, nuftig arealbruk etter plan- og bygningsloven er miljø og materiell. Dette vil gi betre samfunns- eit viktig og kostnadseffektivt verkemiddel for å økonomiske vurderingar, som igjen gir eit meir førebygge støyproblem. Folkehelseloven og for- korrekt grunnlag for å vurdere kva tiltak som bør skrift om miljørettet helsevern gir viktige føringar prioriterast. Dei ulike sektorane vil gå saman om for støyarbeidet i kommunane, og med bakgrunn i eit fellesprosjekt for å oppdatere kunnskaps- retningslinjer for behandling av støy i arealplan- 90 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga legging (T-1442/2021) skal kommunen førebygge støyplager i arealplanlegginga. 6.8 Skadar og ulykker Regjeringa vil

6.7 Inneklima • følge med på ulykkesutviklinga for elsparke- sykkel og andre små elektriske køyretøy, blant Regjeringa vil anna for å sjå kva gjennomførte regelverks- • sette tydelegare krav til vedlikehaldsplanar i endringar får å seie forskrift om miljø og helse i barnehage, skule • utvikle og nytte skadedata frå Norsk pasient- og skulefritidsordningar register og Fyrtårnprosjektet for forsking og • vurdere om krava til inneklima i byggteknisk nasjonal og lokal førebygging av ulykker i forskrift blir varetatt på ein helsemessig for- heimen, på fritida, i barnehage og skule, i veg- svarleg måte trafikken og på arbeid • inkludere oppfølginga av nullvisjonen for alvor- Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til lege fallulykker i heimen i «bu trygt heime»- helse- og miljøkvalitetar ved oppføring av bygg. reforma Det blir blant anna stilt krav til ventilasjon, lyd- • utvide nullvisjonen for alvorlege fallulykker i isolasjon, lysforhold, fuktsikring og utforming av heimen til også å omfatte alvorlege fallulykker uteareal. Det blir også stilt krav om å velje pro- i nærmiljøet dukt utan eller med lågt innhald av helse- og miljø- • samarbeide med Finans Norge om Skadefore- farlege stoff, og det blir stilt krav om universell byggende forum utforming og tilgjenge for personar med nedsett funksjon. Direktoratet for byggkvalitet bidrar med råd 6.8.1 Trafikkulykker og mjuke trafikantar og rettleiing om regelverket og gode løysingar. Nullvisjonen for drepne og hardt skadde er grunn- Direktoratet lanserte i 2021 nettstaden smartere- laget for alt trafikktryggleiksarbeid i Noreg. Det oppussing.no. Nettstaden gir oppussingsråd til er ein ambisjon i nasjonal transportplan 2022– bustadeigarar, slik at dei kan ta smarte val når dei 2033 at det innan 2030 skal vere maksimalt 350 pussar opp. Blant anna blir det gitt råd om fukt- hardt skadde og maksimalt 50 drepne i veg- sikring, tilgjenge og energieffektivisering. trafikken. Ingen skal omkomme i vegtrafikken i Innandørs ventilasjon kan ha ei rolle i å 2050. To av dei 169 delmåla i Agenda 2030 gjeld avgrense luftvegssmitte. Dette skal takast omsyn trafikktryggleik. Omtalen av trafikkulykker er i til i vidare vurdering av krav til inneklima og venti- denne meldinga avgrensa til mjuke trafikantar. lasjon. Ingen barn og unge skal bli varig sjuke av å gå på skulen eller i barnehagen. Godt innemiljø er ein viktig føresetnad for eit stimulerande lærings- Boks 6.6 Trafikktryggleik og undervisningsmiljø. i kommunane I den reviderte forskrifta om miljø og helse i Kommunane skal etter folkehelseloven fremje barnehagar, skular og skulefritidsordningar vur- helsa til befolkninga og bidra til å førebygge derer ein å ta med eit krav om at godkjende verk- skade. Kommunane er både arealstyresmakt, semder skal ha ein oppdatert og langsiktig ved- eigar av kommunale vegar, eigar av barne- likehaldsplan som sikrar at lokala for verksemda hagar og skular, arbeidsgivar og kjøpar av og uteområde blir haldne ved like på ein helse- transporttenester. Skadeførebygging og tra- messig tilfredsstillande måte. Helse- og omsorgs- fikktryggleik utgjer derfor ein sentral del av departementet meiner at eit tydelegare krav til ansvaret til kommunane. Trygg Trafikk har vedlikehaldsplanar vil få både verksemdene sjølve utvikla godkjenningsordningane Trafikk- og eigarane av verksemdene til å rette meir merk- sikker kommune og Trafikksikker fylkes- semd mot vedlikehald og dermed legge til rette kommune for å rettleie kommunane til syste- for meir langsiktig planlegging i verksemdene. matisk og samordna trafikktryggleiksarbeid Det kan gjere det lettare å sikre at det blir inves- på tvers av relevante sektorar. Per februar tert i vedlikehald og god drift framfor dyre 2023 er 116 kommunar godkjende som Tra- skippertak, og å få gjennomslag for å prioritere fikksikker kommune, og målet er 200 god- vedlikehald i budsjetta til kommunane og verk- kjende kommunar innan 1. januar 2026. semdene. 2022–2023 Meld. St. 15 91 Folkehelsemeldinga Delen av dei drepne og hardt skadde som er bruk, der målet er å få ei tilnærma komplett over- førarar eller passasjerar på motorsykkel, har auka sikt over hardt skadde gjennom skaderegistrering dei seinare åra og utgjorde 22,5 prosent av det i helsetenesta. Utgangspunktet for prosjektet var samla talet på drepne og hardt skadde i 2021. knytt til arbeid med trafikktryggleik. Også delen av dei drepne og hardt skadde som er Fyrtårnprosjektet for registrering, analyse og syklistar, er aukande – særleg i dei største byom- bruk av skadedata frå helsesektoren har som for- råda. mål å forbetre skadedata frå Norsk pasientregister I perioden frå 2019 til 2021 auka talet på hardt slik at det blir lettare å følge med på utviklinga i skadde på elektrisk sparkesykkel (små elektriske talet på skadde i trafikken og i andre sektorar, køyretøy) betydeleg, og då særleg i byar med eit som idrett, friluftsliv, utdanning, landbruk, busta- vesentleg omfang av utleigeeiningar. I 2022 har vi der og institusjonar. Fyrtårnprosjektet vil også sett ein tydeleg reduksjon i talet på skadde. Regje- bidra til betre data på arbeidsulykker, sjå kapittel ringa vil følge med på ulykkesutviklinga for 3.4.3. elsparkesykkel og andre små elektriske køyretøy, Målet med prosjektet er ikkje berre betre blant anna for å sjå verknader av gjennomførte registrering av skadar, men også betre analyse av regelverksendringar. data og meir bruk av data. Bruk av data kan også Trafikktryggleik vil vere eit viktig tema i den fremjast gjennom særskilde studiar. Eit døme på nye nasjonale transportplanen som blir lagd fram det er kartleggingane Oslo skadelegevakt har våren 2024. utført av ulykker blant gåande og syklande, ulyk- ker på elsparkesykkel og ulykker i barnehagar. Når det gjaldt ulykker på elsparkesykkel, avdekte

6.8.2 Landbruksulykker kartlegginga blant anna ein stor førekomst av Landbruket er ein sektor der det skjer mange alvorlege hovudskadar og alkoholpåverka køyring ulykker. Utviklinga over tid viser at talet på dødsu- om natta, og gjorde det mogleg å berekne ulyk- lykker i landbrukssektoren har vore på eit stabilt kesrisikoen ved bruk av elsparkesyklar. Denne nivå dei siste fem åra, ifølge Arbeidstilsynet. Ei nye kunnskapen var ein viktig faktor for regel- særleg utfordring er manglande statistikk og data verksendringane som blei innførte i 2021 og 2022, over ulykker i landbruket, og Fyrtårnprosjektet inklusiv lov om utleie av små elektriske kjøretøy med skadedata frå Norsk pasientregister vil bidra på offentlig grunn som til dømes gjorde det mog- til betre oversikt (sjå nedanfor). Kvalitetssystemet leg for Oslo kommune å innføre forbod mot bruk i landbruket (KSL), som Stiftelsen Norsk Mat for- av elsparkesyklar på natta. Framtidige kartleggin- valtar, består av sjekklister og rettleiingar for gar kan møte lokale eller nasjonale behov. Lokalt gardsdrifta med utgangspunkt i lover og forskrif- kan til dømes regionar med vinterturisme kart- ter. Dette omfattar også krav til HMS og arbeids- legge skiulykker for å førebygge belastning av miljø. I den årlege eigenrevisjonen i KSL kan helsesystemet i høgsesongen, eller område med ulykker registrerast. Det skal framleis arrangerast ein veksande eldrebefolkning eller utsette byom- årlege møte i Nasjonalt samarbeidsforum for råde kan kartlegge valds- eller heimeulykker. HMS i landbruket. Forumet er ein viktig møte- Fyrtårnprosjektet skal også bidra til at sjuke- plass for å diskutere problemstillingar innanfor hus som ikkje er med i prosjektet, blir inkluderte i HMS i landbruket og legg til rette for eit godt arbeidet med god registrering og dermed betre samarbeid mellom dei ulike aktørane på området. oppfylling av forpliktingar som er nedfelte i for- I forumet deltar representantar frå landbruks- og skrift for Norsk pasientregister frå 2009, der data- reindriftsnæringa og rådgivingstenesta, og private registreringar alt i alt har vore lite komplette det og offentlege aktørar. siste tiåret. For å førebygge ulykker er det viktige å kople skadedata til opplysningar som kan kartlegge

6.8.3 Fyrtårnprosjektet for skadedata frå årsakskjeda bak ei skadehending, det vil seie helsetenesta identifisere kva faktorar som direkte eller indi- Medan dei offisielle ulykkestala dei siste åra viser rekte har forårsaka skaden. Eit innspel frå rundt 600 hardt skadde i trafikken per år, er det Forskingsrådet til folkehelsemeldinga 2023 (okto- gjort utrekningar som viser at det reelle talet kan ber 2022) viser at det er få prosjekt som er knytte ligge mellom 1500 og 2000. Samferdselsdeparte- til førebygging av skadar, særleg i lys av at mentet og Helse- og omsorgsdepartementet har ulykker gir ei stor sjukdomsbyrde, og at det er frå 2022 etablert eit samarbeidsprosjekt, Fyrtårn- behov for å synleggjere potensialet som ligg i prosjektet – registrering av skadar, analyse og slike data. 92 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga tabelt at eldre får alvorlege fallskadar utan at det

6.8.4 Førebygging av alvorlege fallulykker systematisk blir følgt opp med førebygging. Når i nærmiljøet og heimen det skjer ein alvorleg fallskade, bør årsakene gje- Ulykker er eit stort folkehelseproblem og med- rast greie for på ein systematisk måte, slik at det fører mange skadar og dødsfall. Tal frå Norsk er mogleg å lære. Ved å samanlikne fleire ulykker pasientregister viser at kvar tiande sjukehusinn- og sjå om det er årsaker som gjentar seg, og som legging i 2021 kom av personskade. Dei fleste det er mogleg å gjere noko med, kan ein både ulykker skjer i heimen. unngå at den som fell, fell igjen av same årsak, og Fallskadar utgjer nesten halvparten av alle samfunnet kan førebygge tilsvarande fallskadar. ulykkesdødsfall, og det er rangert som den sju- For å styrke det førebyggande arbeidet peiker ande viktigaste bidragsfaktoren til helsetap i Helsedirektoratet på aktuelle aktørar for sam- Noreg, større enn helsetapet knytt til både kreft arbeid, blant andre Folkehelseinstituttet, Direkto- og hjarte- og karsjukdommar (108). Spesielt eldre ratet for samfunnstryggleik og beredskap, Direk- menneske blir ramma av fallulykker, ofte med toratet for byggkvalitet, Husbanken, Nav og brotskadar som utfall. Ved hoftebrot og under- Skadeforebyggende forum. armsbrot er redusert beinmasse (osteoporose) Det er ønskeleg med meir kunnskap om ska- ein vanleg medverkande faktor. Utandørs kjem demekanismar ved fall blant eldre heime. Denne mange fallulykker av glatt føre og manglande kunnskapen er i dag mangelfull blant anna fordi strøing på fortau, medan lause leidningar, teppe- ikkje alle skadar og ulykker eller skademekanis- kantar, trapper og andre «fallfeller» aukar risikoen mar blir registrerte. Men med Fyrtårnprosjektet for fallulykker innandørs. (sjå over) vil nasjonalt og lokalt nivå få moglegheit Førebygging av fall er eit sentralt område for å til å overvake talet på og årsakene til fallulykker i sikre at folk kan bu heime lenger, og bidra til heimen og ha føresetnader for å arbeide langsik- redusert sjukdomsbyrde. Mange fall kan føre- tig og systematisk med komplekse årsakssaman- byggast, og det er eit mål å redusere talet på hofte- hengar på eit område med stort skadeomfang. brot gjennom systematisk implementering av Med ei aldrande befolkning som bakteppe vil kunnskapsbasert fallførebyggande arbeid. kunnskapsbasert førebyggande innsats spare Over 9000 personar blir opererte kvart år for kommunale og statlege budsjett, og det blir mog- hoftebrot i Noreg. Gjennomsnittsalderen er 80 år, leg å følge med på den eventuelle nedgangen, og 69 prosent er kvinner. Mange av pasientane noko som gir gode argument for å halde fram inn- har i tillegg andre sjukdommar som gir stor døde- satsen også med varsla innsparingar i budsjett. legheit. Det er derfor viktig at alvorlege fallulyk- Det er i denne samanhengen viktig å dokumen- ker får den merksemda som dei fortener. I tillegg tere effekt av tiltak. Det føregår også forsking på til høg dødelegheit, mykje liding og redusert funk- fleire område. Så langt har forskinga blant anna sjon og livskvalitet medfører desse brota høge vist at legemiddel mot osteoporose og fysisk tre- kostnader for samfunnet. Den samla kostnaden ning har effekt. Nasjonale råd om fysisk aktivitet knytt til eit hoftebrot blant heimebuande eldre tilrår styrke- og balansetrening minst to gongar over 70 år er estimert til 562 000 kroner det første veka for dei over 60 år for å halde ved lag muskel- året (110). Av dette utgjer 38 prosent statlege styrken og hindre fall. I kommunale helse- og kostnader knytte til spesialisthelsetenesta, 50 pro- omsorgstenester er det behov for meir kunnskap sent er kostnader knytte til primærhelsetenesta om effektane av fallførebyggande arbeid (111). (sjukeheim og heimebaserte tenester) og 12 pro- Sjukdomsbyrde kan også påverke priorite- sent er kostnader knytte til rehabilitering som ringar i helseforsking. Muskel- og skjelettlidingar skjer i både helseføretak og kommune. utgjer 9,8 prosent av sjukdomsbyrda og kan sjå ut Fallulykker er den desidert største ulykkes- til å være ein underprioritert helsekategori i til- årsaka i Dødsårsaksregisteret, og det blei regi- taksforsking innanfor folkehelse. Osteoporose, strert 905 dødsfall etter fall i 2020 for personar som har betydning for brot, fell inn under denne over 70 år, til samanlikning var det 101 trafikk- kategorien. Slike brot rammar flest kvinner, og ulykker. innsats på dette området vil vere viktig for å Ved behandlinga av Meld. St. 19 (2018–2019) fremje kvinnehelse. Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn Analysar av enkeltståande fall som medfører var det tverrpolitisk einigheit om ein nullvisjon for hoftebrot, vil gi djupnekunnskap om skademeka- alvorlege fallulykker i heimen. nismen, og vere grunnleggande i forbetrings- Nullvisjon er ikkje eit mål om ingen alvorlege arbeid. Metodikk og erfaringar frå pasienttrygg- fallulykker, men ei klargjering av at det er uaksep- leiksprogrammet er relevante også for føre- 2022–2023 Meld. St. 15 93 Folkehelsemeldinga bygging av fall utanom institusjon, til dømes i inneber at dei innfrir krava i folkehelseloven, i til- system for risikovurderingar og tilbod med fall- legg til andre lover og reguleringar. førebyggande standardtiltak. Relevante forhold å kartlegge i samband med fall og fallregistrering er blant anna korleis fallet skjedde, kvar det skjedde, 6.9 Stråling helsetilstand før fallet, legemiddelbruk, ernæ- ringstilstand, funksjonsnivå og aktivitetsnivå og Regjeringa vil dessutan konsekvens av fallet. • legge fram ein ny radonstrategi i 2023 Ein heilskapleg innsats føreset innsats både • vurdere tiltak for å førebygge hudkreft ved knytt til folkehelsearbeidet og til helse- og bruk av solarium omsorgstenesta. Det generelle fallførebyggande • vurdere tiltak for å få betre oversikt over medi- arbeidet utanfor helse- og omsorgstenestene inne- sinsk strålebruk og tiltak for å redusere unød- ber blant anna utvikling av data, vidareføring av vendige stråledosear til pasientane samarbeidet med Skadeforebyggende forum, indi- katorutvikling i folkehelseprofilane, samarbeid med frivilligheit og treningssenter om styrke og 6.9.1 Redusere radoneksponeringa for balansetrening for seniorar, tilrettelegging av å førebygge lungekreft bustad og dessutan befolkningsretta informasjon Radon er ein radioaktiv gass som kan komme inn i om betydninga av blant anna medikament, alko- bygg frå bakken. I Noreg medverkar radon til hol, kosthald og fysisk aktivitet. Arbeidet vil blant rundt 400 lungekrefttilfelle årleg, og samfunns- anna bli sett opp mot innsatsen for eit aldersvenn- kostnadene er betydelege. Den nasjonale radon- leg Noreg og gå- og aktivitetsvennlege nærmiljø. strategien for 2009–2020 har bidratt til å redusere Trass i mykje kunnskap om effektane av fall- radoneksponeringa til befolkninga. Direktoratet førebygging har implementeringa av kunnskaps- for strålevern og atomtryggleik leiar den tverr- baserte fallførebyggande intervensjonar gått sektorielle koordineringsgruppa for oppfølging av sakte. strategien. Evalueringa av strategien i 2020 viser Førebygging av fallulykker og hoftebrot i at viktige resultat er oppnådde. Likevel står det helse- og omsorgstenesta vil bli vurdert i «bu framleis att viktig arbeid. trygt heime»-reforma. Tiltak som vedkjem spesia- Regjeringa vil legge fram ein ny nasjonal radon- listhelsetenesta vil bli vurderte i andre løp. strategi. Denne vil følge opp funn frå evalueringa av den nasjonale radonstrategien for 2009–2020. Høge radonnivå rammar tilfeldig, og det er med på å auke

6.8.5 Skadeforebyggende forum sosiale forskjellar, sidan bustadeigaren sjølv må og Trygge lokalsamfunn koste tiltak mot radon. Ny innsats bør derfor mål- Skadeforebyggende forum består av frivillige rettast for å stimulere til at fleire måler og redu- organisasjonar, institusjonar, kommunar og pri- serer høge radonnivå i eigen bustad. vate verksemder. Forumet har ca. 80 medlemmar og i tillegg eit stort nettverk av samarbeidspart- narar. Helse- og omsorgsdepartementet har inn- 6.9.2 UV-eksponering og førebygging gått ein femårig samarbeidsavtale med Finans av hudkreft Norge om drift av Skadeforebyggende forum Noreg er blant landa i verda med høgast føre- (2019–2023) og om å vidareføre og forsterke sam- komst og dødelegheit av føflekkreft/melanom. arbeidet med frivillige og privat sektor i arbeidet Dei årleg totale samfunnskostnadene knytte til med ulykkesførebygging. hudkreft er anslått til rundt 6,5 milliardar kroner, Organisasjonen arbeider med spesifikke inn- behandlingskostnadene aleine til rundt 450 milli- satsområde som fallulykker, drukning og brann- onar kroner (112). Bruk av solarium er klassifi- førebygging og dessutan lokalt skadeføre- sert som kreftframkallande. Risikoen for hud- byggande arbeid gjennom Trygge lokalsamfunn, kreft er høgast for dei som begynte å bruke sola- der mange kommunar og enkelte fylke er med. rium i ung alder, og for dei som bruker det ofte Trygge lokalsamfunn er ein metode og eit nett- og mykje. verk som hjelper kommunane og fylka med å Hudkreft kan førebyggast, og det er langt meir arbeide systematisk for tryggleik for innbygga- kostnadseffektivt å førebygge enn å behandle. For rane sine i alle fasar av livet. Kommunar som tar i å møte utfordringane har Direktoratet for stråle- bruk metoden og oppfyller kriteria som blir stilte, vern og atomtryggleik på oppdrag frå Helse- og kan bli sertifiserte som Trygt lokalsamfunn. Det omsorgsdepartementet leia arbeidet med å følge 94 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga opp konkrete tiltak i den nasjonale UV- og hud- svarleg, trengst tilstrekkeleg deponikapasitet for kreftstrategien (2019–2023). Dei viktigaste tiltaka avfallet. omfattar blant anna å sørge for at barn har tilgang Også atomberedskap speler ei viktig rolle i på både sol og skugge utandørs, og å drive mål- arbeidet med å verne folk mot stråling, men det vil retta kommunikasjon. I tillegg bør førebygging av bli omtalt i helseberedskapsmeldinga. hudkreft inkluderast i det systematiske folke- helsearbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt direktoratet i oppdrag å greie ut tiltak som 6.10 Kjemikal og miljøgifter kan bidra til å avgrense innanlands bruk av solarium, i form av marknadsføringsforbod, avgif- Regjeringa vil ter og innstrammingar i reglane om informasjon • initiere og utarbeide grunnlag for fleire forbod og førebygging. og reguleringar av miljøgifter i europeiske kjemikalregelverk og FN-avtalar • delta i eit europeisk partnarskap for vurdering

6.9.3 Medisinsk strålebruk av risiko frå kjemikal Medisinsk strålebruk gir det største bidraget til • arbeide for at eit nytt globalt vitskapspanel for befolkningsdosen frå menneskeskapte stråle- kjemikal, avfall og førebygging av forureining kjelder. Når det gjeld dei medisinske biletdiagnos- skal bidra med godt grunnlag for styres- tiske undersøkingane, er det røntgen, CT og PET maktene sitt arbeid med helse- og miljøfarlege som bidrar til stråledose til pasientane. Vi for- kjemiske stoff ventar at bruken av slike undersøkingar kjem til å auke. Biletundersøkingar er eit viktig og nød- Det er eit nasjonalt mål å stanse bruk og utslepp vendig verktøy for å kunne stille riktig diagnose av miljøgifter og stoff som gir tilsvarande grunn til og sikre etterfølgande behandling. Desse under- bekymring. I tillegg er det eit mål at forureining søkingane gir samtidig stråledosar til pasientane ikkje skal skade helse og miljø. Miljøgifter er ein som kan gi noko auka risiko for utvikling av kreft. alvorleg trussel mot naturmangfaldet og folke- Det er derfor viktig at ei biletdiagnostisk under- helsa. Innsatsen må i første rekke rettast mot søking berre blir gjennomført når det er vurdert internasjonale reguleringar og avtalar, blant anna at den kliniske nytteverdien overstig risikoen ved fordi miljøgifter blir frakta over landegrensene strålebruken. Direktoratet for strålevern og atom- med produkt og hav- og luftstraumar. Samarbeid tryggleik arbeider med å etablere eit nasjonalt om å utarbeide grunnlaget for reguleringar som system for overvaking av medisinsk strålebruk vil gjelde i fleire land, er også effektiv bruk av res- basert på automatisk innrapportering av data frå sursar. verksemdene. Det gir høve til å overvake stråle- Noreg har i mange år vore eit av dei leiande dosane pasientane blir utsette for. For å motverke landa i arbeidet med å forby og avgrense bruk av unødvendige undersøkingar ser regjeringa det miljøgifter. Særskilde satsingsområde framover er som viktig å få etablert gode tilvisingskriterium raskare å få på plass fleire forbod mot miljøgifter for biletdiagnostiske undersøkingar og avgjerds- og andre farlege stoff i Europa og globalt, å fase ut støttesystem knytte til desse. perfluorerte stoff (pfas-ar) og å identifisere og regulere farlege stoff i plast. Dette er nærare omtalt i handlingsplanen for ein giftfri kvardag

6.9.4 Radioaktiv forureining 2021–2024. Dei norske tiltaka er sentrale også i lys Ioniserande stråling frå radioaktiv forureining kan av EUs kjemikalstrategi for berekraft og andre ini- føre til høgare kreftrisiko. For å forhindre ekspo- tiativ, som samfunnsoppdraget om kreft. Styrking nering av menneske og sikre folkehelsa er det vik- av kunnskapsgrunnlaget, gjennom forsking og tig å redusere radioaktiv forureining og å ha ei for- overvaking, er ein føresetnad for satsinga fram- valtning som sikrar forsvarleg handtering av over. Eit nytt globalt vitskapspanel for kjemikal, radioaktivt avfall. Forskingsreaktorane i Noreg er avfall og førebygging av forureining skal etable- stengde og skal etter planen dekommisjonerast. rast, tilsvarande som klimapanelet og naturpane- Det vil medføre radioaktivt avfall som må handte- let. Arbeidet til panelet vil blant anna omfatte rast forsvarleg. helseverknader av miljøgifter. Å redusere forureining og arbeide kontinuer- Noreg deltar i eit europeisk partnarskap for leg for god atomtryggleik er viktig. Førebygging vurdering av risiko frå kjemikal (PARC). Målet er av helseproblem knytte til forureining og avfall er å utvide kunnskapen om kjemiske stoff for betre å viktig. Skal radioaktivt avfall kunne handterast for- verne helsa og miljøet til menneske. PARC vil tru- 2022–2023 Meld. St. 15 95 Folkehelsemeldinga leg vere ein viktig byggestein i arbeidet med å nå Å fase ut miljøgifter i forbrukarprodukt og EU-ambisjonen om eit miljø fritt for forureiningar. auke vernet av sårbare grupper som foster, barn Sentrale mål for PARC er å fremje europeisk sam- og gravide er høgt prioritert. Forboda som er inn- arbeid, fremje forsking, auke kunnskapen om kje- førte så langt, vernar millionar av menneske mot misk risikovurdering og gi opplæring i relevante alvorlege sjukdommar som kreft, nedsett frukt- metodiske emne. Resultata vil bidra til at det kan barheit og fosterskadar, eller mot påverknad på lanserast europeiske og nasjonale strategiar for å hormonsystem, stoffskifte, hjerneutvikling, redusere risikoen som farlege kjemikal utgjer for læring og åtferd. Det sparer samfunnet for kostna- helse og miljø. PARC vil også bidra til å redusere der ved dødsfall og behandling av sjukdom som er bruken av dyreforsøk og til at det blir implemen- langt høgare enn kostnadene ved å innføre for- tert strategiar for risikovurderinga til neste gene- bod. rasjon. Partnarskapet har ei samla finansiering på 400 millionar euro for dei neste sju åra. 96 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 7 Digitalisering og kommunikasjon Figur 7.1 Å nå ut med god informasjon til innbyggarane, ha gode helsefremjande og sjukdomsførebyggande god dialog med dei og involvere dei er avgjerande val. Det er viktig at helseinformasjonen blir pre- for at det skal vere mogleg å nå måla innanfor folke- sentert på ein forståeleg måte, og tar omsyn til helse. Digital kompetanse blant innbyggarane er ein føresetnadene til dei enkelte brukarane. nøkkel til å oppnå dette. Dialogen med enkelte Rapporten frå Helsedirektoratet om helsekom- grupper må styrkast. petansen i fem utvalde innvandrarpopulasjonar viser at det i nokre grupper er lågare helsekompe- tanse, og at personar med innvandrarbakgrunn

7.1 Mål spesielt ser ut til å oppleve utfordringar knytte til det å finne informasjon om behandling av sjuk- • Regjeringa har som mål å auke den digitale dommar (113). helsekompetansen i heile befolkninga og å Openheit og pasientmedverknad i helse- styrke dialogen med innvandrarbefolkninga. tenesta gjer bruk av klarspråk i møte med pasien- tar og pårørande langt viktigare enn tidlegare. Til- rettelegging av helseinformasjon og helsekom-

7.2 Digital helsekompetanse munikasjon er såleis svært viktig. Det gjeld til dømes i samband med besøk hos fastlege og tann- Regjeringa vil lege, i gruppemøte, ved pasientopplæring og på • vidareføre satsinga på helsenorge.no lærings- og meistringskurs. • vidareføre Lev-kampanjen Digitale ressursar er viktige for å ta vare på eiga helse i dagens samfunn. Lett tilgjengelege Strategien for å auke helsekompetansen i befolk- kunnskapar og hjelpemiddel gjer det lettare for ninga (2019–2023) definerer helsekompetanse den enkelte å ta helsevennlege val og å fortolke som den evna personar har til å forstå, vurdere og symptom og helseplager, slik at ein oppsøker nytte helseinformasjon for å kunne treffe kunn- helsehjelp tidleg nok. Lett tilgjengeleg kunnskap skapsbaserte avgjerder relaterte til si eiga helse. kan også hjelpe pårørande til å finne gode måtar å Det gjeld avgjerder knytte til både livsstilsval, hjelpe familiemedlemmar og andre med helse- sjukdomsførebyggande tiltak, eigenmeistring av utfordringane deira på. sjukdom og bruk av helse- og omsorgstenesta. Befolkninga blir stadig meir eksponert for Auka fokus på helsekompetanse kan blant helseinformasjon av varierande kvalitet gjennom anna bidra til å betre evna til den enkelte til å ta media, reklame og sosiale medium. Mange bruker 2022–2023 Meld. St. 15 97 Folkehelsemeldinga internett til å søke etter informasjon om sjukdom, ninga. Slike tiltak skal støtte opp om andre tiltak helse og behandling, og ofte kan det vere utford- for å fremje gode levevanar og god psykisk helse, rande å vite kva som er kvalitetssikra informasjon. som til dømes reguleringar og avgifter på alkohol- Appar og nettsider gjer det enklare for dei som og tobakksområdet, samarbeid med matvare- meistrar nye digitale hjelpemiddel, men forskjellar i bransjen om sunnare kosthald og arbeid for å digital kompetanse kan også bidra til auka helsefor- fremje fysisk aktivitet i kvardag og fritid. skjellar. Det er viktig å styrke helsekompetansen i Helsedirektoratet etablerte våren 2022 kom- heile befolkninga og å gjere kvalitetssikra informa- munikasjonskonseptet Lev. Målet med Lev er å sjon på nettet tilgjengeleg og forståeleg. motivere til og tilby støtte til åtferdsendring når det gjeld bruk av tobakk, fysisk aktivitet, kosthald, psykisk helse og bruk av alkohol. Endringsmåla

7.2.1 Helsenorge.no er i tråd med det overordna målet til Verdshelse- Helsestyresmaktene har ei viktig rolle i å gjere til- organisasjonen om å redusere talet på for tidlege gjengeleg informasjon som kan motivere og dødsfall på grunn av ikkje-smittsame sjukdommar stimulere befolkninga til å ta helsefremjande og (NCD) med ein tredjedel innan 2030. sjukdomsførebyggande val. Helsenorge.no er den Piloten med folkehelsekampanjen ABC for offentlege helse- og omsorgstenesta sin hovud- god psykisk helse er omtalt i kapittel 5.3.1. kanal for å formidle informasjon til innbyggarane. Gjennom helsenorge.no har innbyggarane tilgang til digitale helse- og omsorgstenester og helse- 7.3 Den digitale kvardagen til barn informasjon på ulike språk. og unge I 2022 hadde helsenorge.no 5,1 millionar brukarar som hadde gitt samtykke til aktiv bruk Regjeringa vil av tenester. Bruken av tenester på nettstaden er i • utarbeide ei stortingsmelding om trygg digital sterk utvikling og auka sterkt under pandemien. oppvekst Under pandemien spelte helsenorge.no ei viktig • gå gjennom forbrukarvernet til barn i digitale rolle i å utvikle nye informasjonssider og -tenester medium og bidrog med det til at innbyggarar i større grad • vidareutvikle DigiUng og ung.no kunne komme i kontakt med helse- og omsorgs- tenesta digitalt. Gjennom helsenorge.no får inn- Ein stadig større del av kvardagen til barn og byggarane også tilgang til eigne helsedata, noko unge er digital. Både norske og internasjonale som gir dei eit betre grunnlag for å ta avgjerder undersøkingar viser at bruken av internett og om si eiga helse. sosiale medium blant barn og unge har auka dei Helsenorge.no skal bidra til at pasientar, inn- siste åra. byggarar og pårørande får eit betre og enklare Sosial omgang, læring, underhaldning og krea- møte med helse- og omsorgstenesta, og samtidig tive aktivitetar går føre seg i ulike digitale kanalar. bidra til å auke eigenmeistringa, styrke pasient- og Dei aller fleste barna har det bra på nett og forbind pårøranderolla og betre helsa. Helsenorge.no gjer mykje positivt med det digitale. Tilgangen på ny det enklare å finne fram til og velje behandlarar, å teknologi gjer det mogleg for fleire å uttrykke og få tilgang til eigne helseopplysningar, å få tilbod engasjere seg på ulike måtar, blant anna gjennom å om sjølvbetening og høve til sjølvhjelp og å få skape og formidle eige innhald, eller ytre seg og informasjon og råd om god helse og livsstil, symp- delta aktivt i den offentlege debatten. Kommunika- tom, sjukdom, behandling og rettar. Det blir sjon med venner og familie er ei anna viktig årsak stadig utvikla nye område og tenester på hel- til nettbruk blant barn og unge. Det digitale kan senorge.no. Prøvesvar-tenesta skal møte behovet også fjerne hindra som barn og unge med fysiske for å samle og gjere tilgjengeleg prøvesvar til pasi- eller psykiske utfordringar eller funksjonsned- entar på tvers av helsesektoren. Dette skal bidra settingar opplever offline. til at innbyggarane får enklare tilgang til prøve- Det er likevel mange barn og unge som risi- svara sine, slik at det også blir enklare å følge opp kerer å bli utsette for negative opplevingar. Ein del og meistre si eiga helse. barn og unge blir eksponerte for innhald på nett som kan vere direkte skadeleg, til dømes videoar med valdshandlingar, sjølvmord eller sjølv-

7.2.2 Lev-kampanjen skading. Spesielt barn og unge i sårbare situasjo- Helsedirektoratet har ansvar for kommunika- nar kan vere meir utsette for skadeleg, brukar- sjonstiltak på folkehelseområdet retta mot befolk- generert innhald på internett. Kropps- og utsjå- 98 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga nadspresset barn og unge blir utsette for, kan knadsføring og kommersielle bodskap. Barn trer påverke den psykiske helsa deira og bli forsterka automatisk inn i ei forbrukarrolle når dei bruker av sosiale medium. Eksponering for pornografi på digitale medium. Samtidig har digitaliseringa nett, seksuelle meldingar og deling av nakenbilete introdusert nye og effektive marknadsførings- er risikoområde i den digitale kvardagen til barn metodar på barns eigne arenaer og møteplassar. og unge. Barn er spesielt utsette for marknadsføringspress Det barn og ungdom opplever på nett, påver- og skal ha eit særskilt og effektivt vern. Regje- kar livskvaliteten deira, samtidig som oppvekst- ringa har derfor starta ein gjennomgang av for- vilkåra deira påverkar det digitale livet deira. brukarvernet til barn i digitale medium. Gjennom- Utanforskap blir meir synleg i sosiale medium. gangen skal blant anna bidra til effektivt vern mot Barn og unge som veks opp i familiar med dårleg marknadsføring som kan ha negativ innverknad råd, opplever til dømes at andre bruker sosiale på folkehelsa. medium til å vise fram klede eller ferieturar. Dataspel er ein vesentleg og veksande del av barne- og ungdomskulturen, og regjeringa har 7.3.3 DigiUng og ung.no – informasjon, råd som mål å legge til rette for at barn og unge skal og hjelp til barn og unge ha moglegheit til å delta på kulturarenaer som er Barn og unge treng og etterspør kvalitetssikra relevante for dei. Hets, sjikane og trakassering er informasjon, råd, rettleiing og hjelp via digitale tilsynelatande utbreidd i onlinespel, og dei som flater. Ung.no er statens primære tverrsektorielle blir ramma hardast, er truleg barn og unge. Regje- kanal for digital informasjon, dialog og digitale ringa har sett i gang eit arbeid med ein ny data- tenester til barn og unge på tvers av tenestenivå, spelstrategi som skal leggast fram i første halv- gjennom realisering av DigiUng-programmet. delen av 2023. Dataspelstrategien skal bidra til å Ung.no skal vere ein brukarvennleg inngangsport styrke arbeidet med å gjere tilgjengeleg dataspel, til kvalitetssikra informasjon og hjelpetenester sikre ein trygg dataspelkultur og legge til rette for drivne av det offentlege på tvers av sektorar, og mangfald og representativitet i dataspel. skal tilby informasjon, hjelp og rettleiing som utviklar handlingskompetanse og gjer det mogleg å ta gode val og meistre eige liv.

7.3.1 Stortingsmelding om trygg digital Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- oppvekst og familiedepartementet vil utvikle DigiUng og Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om ung.no vidare i samarbeid med Kunnskaps- trygg digital oppvekst. Meldinga skal omfatte departementet, Kultur- og likestillingsdeparte- både dei positive og dei negative sidene ved nett- mentet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, bruken til barn. Justisdepartementet og Kommunal- og distrikts- Stortingsmeldinga følger opp strategien Rett departementet. på nett og skal gå djupare inn i problemstillingane Helse- og omsorgsdepartementet har i bud- og måla i denne strategien. Eitt av måla i strate- sjettet for 2023 auka løyvinga til drift og utvikling gien handlar til dømes om å verne barn og unge av digitale tenester til barn og unge med 5 millio- mot internettrelaterte overgrep, skadeleg innhald nar kroner, og løyvinga er no på totalt 40 millionar og skadeleg bruk. Meldinga vil også ta føre seg kroner. Midlane skal blant anna gå til Digi-helse- positive sider ved nettbruken til barn og unge, stasjon. Målet er at alle enkelt og sikkert skal som til dømes tilgang på informasjon, kreativ kunne ta kontakt med helsestasjons- og skule- utfalding, sosiale nettverk osb. helsetenesta i kommunen. Strategien blei lagd fram hausten 2021. Målet Relevante direktorat vil få i oppdrag å greie ut med strategien er å gi barn ein trygg digital opp- behovet for å utvide tilbodet på ung.no til å vekst, noko som krev godt samarbeid mellom alle omfatte også barn under 13 år. involverte, meir kunnskap om korleis barn og unge blir påverka av sosiale medium, og utgreiing av kva tiltak som kan sikre barn sine rettar på nett. 7.4 Digitalt utanforskap Regjeringa vil

7.3.2 Forbrukarvernet til barn i digitale • gi tilskot til IKT-opplæring som kan heve den medium digitale kompetansen blant eldre, for å mot- Den digitale utviklinga har ført med seg store end- verke einsemd og redusere digitalt utanfor- ringar i korleis barn blir eksponerte for mar- skap 2022–2023 Meld. St. 15 99 Folkehelsemeldinga Til liks med at samfunnet blir digitalisert, blir hjelpte innbyggarar med å skrive ut vaksinasjons- også helse- og omsorgstenesta meir og meir digi- kort og koronapass under koronapandemien. tal. Dermed blir den digitale kompetansen til folk Tilskotsordninga IKT-opplæring for å mobili- viktig. Digital kompetanse omfattar alt frå det å sere mot einsemd blant eldre er ein del av det kunne søke opp, finne, forstå, vurdere og nytte nasjonale velferdsteknologiprogrammet (2022– helseinformasjon frå elektroniske kjelder til å 2024). Formålet med tilskotet er å gi IKT-opplæ- kunne bruke elektroniske verktøy i oppfølging av ring som kan heve den digitale kompetansen blant eigen sjukdom. Digitale ferdigheiter som gjer eldre, for å motverke einsemd og redusere digitalt befolkninga og individet i stand til å bruke digitale utanforskap. Målgruppa for tilskotet er lands- løysingar og digitalt innhald, vil medføre at ein dekkande frivillige, ideelle organisasjonar og oppnår meir helsekompetanse. stiftelsar. Tre utgreiingar frå Kompetansebehovsutvalet Som eit ledd i implementeringa av integre- i perioden 2018–2022 viser at utdanningsnivå i til- ringsloven har Integrerings- og mangfaldsdirekto- legg til sosioøkonomiske og demografiske varia- ratet og Direktoratet for høgare utdanning og blar påverkar kompetanse, kompetansebehov, kompetanse utarbeidd faglege tilrådingar til kom- evne og motivasjon for læring og ferdigheitsnivået munane om innhaldet i introduksjonsprogram- i befolkninga. Dette gjeld for arbeidsstyrken, for met. Ei av tilrådingane er at kommunane gir opp- elevar og studentar, for eldre og for menneske læring i digital kompetanse. Digital kompetanse som står utanfor arbeidslivet og andre sosiale har også blitt innlemma som eit kompetansemål i samanhengar. læreplanane for norsk og samfunnskunnskap for Nasjonal strategi for auka digital deltaking og vaksne innvandrarar. kompetanse i befolkninga har som mål å mot- Ikkje alle brukargrupper har eller kan skaffe verke digitalt utanforskap og sikre at alle innbyg- seg ein elektronisk ID (e-ID) gjennom mark- garar som ønsker det, kan få det digitale påfyllet nadsaktørane. Dagens e-ID-løysingar er heller dei treng for å kunne bruke digitale verktøy og ikkje tilrettelagde for å dekke behova i alle tenester. Sentralt i kunnskapsgrunnlaget er at brukargrupper. Fleire brukargrupper har dermed nokre grupper i befolkninga har større risiko for utfordringar med å nytte offentlege digitale tenes- digitalt utanforskap på grunn av manglande digi- ter som krev innlogging ved bruk av e-ID på høgt tale verktøy og digital kompetanse (inkludert digi- tryggingsnivå. Dette kan leie til digitalt utanfor- tale ferdigheiter). Det gjeld skap for fleire brukargrupper som risikerer å – eldre over 65 år ikkje ha tilgang til digitale offentlege tenester som – førstegenerasjons innvandrarar frå ikkje-vest- dei anten har krav på eller plikt til å bruke. lege land, særleg kvinner Behovsanalysar har avdekt at særleg eldre, hjelpe- – personar i arbeidsfør alder som verken er i trengande og ikkje-digitale brukarar, barn og utdanning eller arbeid unge mellom 12 og 15 år, utanlandske borgarar og – personar med ulike funksjonsnedsettingar asylsøkarar har utfordringar med å få skrive ut – personar med mellombelse eller varige helse- og/eller bruke ein e-ID. utfordringar Barn og unge mellom 12 og 15 år har avgrensa tilgang til e-ID på høgt tryggingsnivå, og det gjer Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp det utfordrande å tilby enkelte digitale tenester til strategien med ein handlingsplan med konkrete denne gruppa. Særleg gjeld dette tenester der det tiltak for å førebygge digitalt utanforskap blant blir ytt ei form for helsehjelp og/eller blir innbyggarar som har lave eller mangelfulle digi- behandla sensitive opplysningar/helseopplys- tale ferdigheiter. ningar. Helsedirektoratet peiker her på at enkelte Lågare digital kompetanse, einsemd og rettar som aldersgruppa kan krevje i den analoge mangelfull universell utforming som medfører lite verda, per i dag ikkje kan bli tilbydde digitalt. Det brukarvennlege digitale (sjølvhjelps-)løysingar, er skaper ein forskjell mellom kva rettar målgruppa viktige barrierar for digital deltaking. Mange kan få i det analoge og digitale, som kan medføre eldre opplever pålogging som vanskeleg. at det for nokre blir svært vanskeleg å få tilbod om Nokre vil ha behov for hjelp «analogt». Slik tenester dei kan ha rett på. Som døme vil ein ung- hjelp skal ytast via folkebiblioteka, kommunale dom mellom 12 og 16 år i den analoge verda i informasjonstorg, skranketenester i bank og nokre tilfelle kunne oppsøke og få hjelp frå fast- offentlege kontor, og via fullmakter, i regi av hel- legen sin eller ein helsesjukepleiar på eiga hand, senorge.no (pårørande og nære). Eit godt døme utan å måtte involvere forelda sine. Ei tilsvarande på analog fleksibilitet er frå Sverige, der apoteka moglegheit finst ikkje digitalt. 100 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga – Styresmaktene bør sette i system og lære av

7.5 Læringspunkt om kommunikasjon erfaringane med korleis digitale skrankar, frå pandemien manglande tolketenester og svak formidling skapte informasjonsbarrierar for innvandrarar Regjeringa vil og også barrierar mot å forandre åtferd i tråd • bruke erfaringa frå pandemien til å auke kunn- med tilrådingane frå styresmaktene. skapen om korleis styresmaktene kan få betre – Styresmaktaktørar på alle nivå bør utvikle dialog med, og å nå ut med informasjon til, inn- planar for krisehandtering i eit fleirkulturelt og vandrarbefolkninga mangfaldig samfunn. • auke bruken av kvalifiserte tolkar i offentleg sektor, jf. også tolkeloven Integrerings- og mangfaldsdirektoratet og Direk- toratet for samfunnstryggleik og beredskap har Frivillige organisasjonar spelte ei viktig rolle utarbeidd ein rapport med forslag til styrkt bered- under pandemien og bidrog til å redusere dei skap for personar med innvandrarbakgrunn i kri- negative konsekvensane av smitteverntiltak. ser. I rapporten blir det blant anna trekt fram at Eigne utlysingar til frivillige helseorganisasjonar i krisekommunikasjon må vere brukartilpassa, og regi av Stiftelsen Dam bidrog til tiltak med mål om at informasjon må vere tilgjengeleg i fleire kana- å fremje levekår, fysisk og psykisk helse, lar. Integrerings- og mangfaldsdirektoratet har meistring, livskvalitet eller sosial deltaking. også laga ein nettbasert rettleiar om korleis Koronapandemien viste at det er viktig å nå offentlege styresmakter kan nå ut med informa- raskt ut med målretta informasjon til alle delar av sjon til personar med innvandrarbakgrunn (114). befolkninga i krisesituasjonar, inkludert innvand- I 2020, 2021 og 2022 blei det løyvd til saman rarar som ikkje beherskar norsk. Overrepresenta- 86,6 millionar kroner til informasjonstiltak retta sjon i smitte og sjukehusinnleggingar blant ein del mot innvandrarbefolkninga i regi av frivillige orga- innvandrargrupper under pandemien kom blant nisasjonar. Organisasjonane har drive informa- anna av lite tilpassa eller målretta informasjon. sjonsarbeid om ei rekke tema, frå smittevernråd Der er derfor viktig at kommunane har oversikt via varetaking av psykisk helse under pandemien over eigne innbyggarar og aktuelle organisasjonar til oppfølging av barn og unge og arbeidslivsspørs- og nettverk dei kan nytte som ein del av bered- mål. Det er vidare lagt ned eit betydeleg arbeid for skapen sin for å nå ut med informasjon. å auke bruken av kvalifiserte tolkar i offentleg Koronakommisjonen peiker på at det er spesi- sektor. Lov om offentlige organers ansvar for elt viktig at styresmaktene aukar kunnskapen om bruk av tolk mv. (tolkeloven), tredde i kraft og betrar kontakten med innvandrarbefolkninga. 1. januar 2022. Pandemien har vist at oppsøkande verksemd, Erfaringar frå måten Helsedirektoratet jobba kommunikasjon på morsmål, styrking av digital med kommunikasjon på under pandemien, har kompetanse, god språkforståing, bruk av lokale bidratt til å betre kommunikasjonsarbeidet når det ressurspersonar og auka tilgjenge er nødvendig gjeld levevanar. Nye metodar for strategiutvikling for å bygge tillit. Blant anna desse læringspunkta og bruk av nye kanalar gjer at kommunikasjonen blir trekte fram: kan tilpassast og målrettast betre for å treffe mål- – Sektorstyresmaktene bør styrke minoritets- gruppa på riktig måte. Særleg vil ein ta lærdom av kompetansen og arbeidet med å fremje integre- informasjonsarbeidet retta mot innvandrarbefolk- ring og motarbeide utanforskap. ninga under pandemien. 2022–2023 Meld. St. 15 101 Folkehelsemeldinga 8 Førebyggande arbeid i helse- og omsorgstenesta Figur 8.1 God folkehelse krev gode levekår og eit helse- 8.1 Mål fremjande samfunn, men også godt utbygde helse- og omsorgstenester. Innsatsen til helse- og omsorgstene- Eit viktig mål for regjeringa er god helse og sta for å førebygge sjukdom og vidare sjukdoms- meistring i befolkninga, uavhengig av sosial bak- utvikling gjennom tidleg innsats, opplæring og opp- grunn. følging er avgjerande for helsetilstanden i befolk- Dei viktigaste tiltaka for helsetilstanden i ninga og for å dempe etterspurnaden etter helse- og befolkninga og for å jamne ut sosiale helsefor- omsorgstenester. Nasjonal helse- og samhandlings- skjellar ligg i det tverrsektorielle folkehelsearbei- plan, opptrappingsplanen for psykisk helse, føre- det, men innsatsen til helse- og omsorgstenesta byggings- og behandlingsreforma for rusfeltet og «bu for å førebygge sjukdom og vidare sjukdomsutvik- trygt heime»-reforma vil omhandle førebygging i ling har også stor betydning for helsetilstanden i helse- og omsorgstenesta og bidra til å dreie inn- befolkninga. satsen i helse- og omsorgstenesta mot førebygging og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, opp- tidleg innsats. trappingsplanen for psykisk helse, førebyggings- og behandlingsreforma for rusfeltet og «bu trygt heime»-reforma vil omhandle førebygging i helse- Regjeringa vil og omsorgstenesta. Dei vil også beskrive korleis • dreie merksemda mot førebygging og tidleg innsatsen i helse- og omsorgstenesta skal utvi- innsats og det å leve med og meistre sjukdom klast for i større grad å førebygge helseproblem og liding, og vektlegge dette i Nasjonal helse- og gi hjelp til å leve med og meistre sjukdom, og samhandlingsplan funksjonsnedsetting/funksjonssvikt og liding. • vidareutvikle tilbod som styrkar meistringa og Det er viktig for regjeringa å skape eit helse- helsekompetansen til pasientane, i samarbeid fremjande samfunn, førebygge sjukdom og sikre med pasient- og brukarorganisasjonar ei desentralisert helseteneste som yter gode og • vurdere tiltak som kan ha effekt for å redusere likeverdige helse- og omsorgstenester i heile sosial forskjell i deltaking i screeningpro- landet. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil gramma vere regjeringa sin strategi for å vidareutvikle den felles helse- og omsorgstenesta. Meldinga skal bidra til å skape ei berekraftig helse- og omsorgs- teneste. Meldinga skal blant anna bidra til betre samhandling mellom helse- og omsorgstenesta i 102 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Boks 8.1 Tid for handling Helsepersonellkommisjonen overleverte rappor- For å utvikle ei berekraftig helse- og ten Tid for handling – Personellet i en bærekraf- omsorgsteneste foreslår helsepersonellkommi- tig helse- og omsorgstjeneste (NOU 2023: 4) til sjonen tiltak innan områda organisering og sam- helse- og omsorgsministeren og forskings- og handling, arbeidsforhold og arbeidstid, utdan- høgare utdanningsministeren den 2. februar ning og kompetanseutvikling, prioritering og 2023. reduksjon av overbehandling, digitalisering og I rapporten frå helsepersonellkommisjonen teknologisk utvikling og oppgåvedeling. kjem det fram at Noreg ligg på toppen i Europa i Oppgåvedeling handlar om å bygge nedanfrå ressursbruk til helse- og omsorgstenesta. Perso- og startar med folkehelsearbeid, førebygging, nellveksten i helse- og omsorgstenesta har så tidleg innsats, helsefremjande arbeid og langt vore vesentleg større enn befolknings- styrking av helsekompetansen til befolkninga. veksten. Bemanningsutviklinga er ikkje bere- Helsepersonellkommisjonen vurderer det slik at kraftig, og helsepersonellkommisjonen vurderer det samla vil kunne vere store helsemessige, det slik at andelen som helse- og omsorgs- økonomiske og personellmessige gevinstar i eit tenesta utgjer av den totale arbeidsstyrken i lan- godt folkehelsearbeid, blant anna gjennom tiltak det, ikkje kan auke vesentleg. Vi må planlegge som fremjar helsekompetansen til befolkninga, for at vi blir færre tilsette per pasient framover. førebygging og anna helsefremjande arbeid. Helsepersonellkommisjonen meiner at hovud- Helsepersonellkommisjonen meiner at ei styrkt prioriteten for helsepolitikarar i åra framover satsing på folkehelse og førebyggingsarbeid vil bør vere å utvikle tiltak og investeringar i løy- kunne bidra til å redusere behovet for helse- og singar som gir lågast mogleg personellvekst i omsorgstenester, og dermed også bidra til å helse- og omsorgstenesta, samtidig som befolk- redusere behovet for innsats frå helsepersonell. ninga over heile landet skal få gode helse- og Rapporten frå helsepersonellkommisjonen omsorgstenester av høg kvalitet. er på høyring til 2. mai 2023. Høyspesialisert personell Spesialisert personell Personell med generell helse- og sosialfaglig kompetanse Personell med fagarbeiderkompetanse Assistenter Frivillige, likepersoner, erfaringskonsulenter Pårørende Tilrettelagt Forebygging og egenomsorg folkehelsearbeid Figur 8.2 Skjematisk fremstilling av oppgavedeling, bygd nedenfra Kjelde: NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste 2022–2023 Meld. St. 15 103 Folkehelsemeldinga kommunane og spesialisthelsetenesta, betre helse under, koordinere og setje i gang læringstiltak for og meistring i befolkninga, reduserte sosiale pasientar og pårørande. Alle sjukehus har etablert helseforskjellar, betre brukaroppleving og effektiv lærings- og meistringsverksemd, men denne verk- ressursbruk. Sentrale stikkord er gode pasient- semda er noko ulikt organisert. Ansvaret for pasi- forløp, meir vekt på førebygging og rask tilgang til ent- og pårørandelæring i sjukehusa ligg til dei kli- tenester. niske avdelingane. Fleire lærings- og meistrings- senter involverer pasient- og brukarorganisasjo- nar i kursverksemd. Det er variasjonar i kva pasi- Dreie merksemda mot førebyggande innsats entgrupper som mottar strukturerte tilbod om Forsterka førebyggande innsats er viktig for å læring og meistring i lærings- og meistringssentra redusere for tidleg død av dei ikkje-smittsame i spesialisthelsetenesta. Det er viktig å sikre til- sjukdommane – hjarte- og karsjukdommar, kreft, gang til lærings- og meistringstilbod uavhengig av kols og diabetes – og psykiske lidingar (NCD), i diagnose, alder, geografi, språk og kulturbak- tråd med Verdshelseorganisasjonens globale grunn. handlingsplan for førebygging og kontroll av ikkje- Kommunale frisklivstilbod har som innsatsom- smittsame sjukdommar og berekraftsmål 3.4. råde å hjelpe med endring av levevanar gjennom For å stanse auken i fedme og diabetes type 2 eit strukturert oppfølgingstilbod. Målgruppa er krevst det særleg innsats ikkje berre på folke- personar med sjukdom eller auka risiko for sjuk- helsefeltet, men også i helse- og omsorgstenesta. dom, og som treng støtte til å forandre levevanar Helse- og omsorgstenesta må bidra aktivt til å og meistre helseutfordringar. Tilbodet kan vere førebygge helseproblem og halde oppe god fysisk aktuelt både som førebygging, for å avgrense funksjon for alle. Barn, unge og vaksne med over- utvikling av sjukdom og som del av eit behand- vekt eller fysiske eller psykiske helseproblem er lings- og/eller rehabiliteringsforløp. ei viktig målgruppe. Å identifisere personar med Om lag to tredjedelar av kommunane har eta- særleg risiko og fange dei opp tidleg og sikre tett blert frisklivssentral, anten åleine eller i eit inter- oppfølging blir sentralt i dette arbeidet. Moglege kommunalt samarbeid, som eit tilbod til personar tiltak for å redusere overdødelegheit for somatisk som treng hjelp til å endre livsstil og meistre sjukdom blant pasientar med alvorleg psykisk helseutfordringar. Frisklivssentralane samarbei- liding er regelmessig somatisk kartlegging i psy- der med andre offentlege, private og frivillige kisk helsevern, takst for somatisk kartlegging hos aktørar. Om lag 86 prosent av befolkninga er fastlege, formålstenleg undersøkingsrom og busette i kommunar med frisklivssentral. Perso- utstyr for somatisk undersøking ved alle behand- nar kan oppsøke tilbodet sjølv eller visast dit av lingseiningar i psykisk helsevern. Kosthald, fysisk blant anna fastlegen. Det er etablert ei tilskots- aktivitet, tobakk og alkohol er felles påverknads- ordning til å etablere og utvikle frisklivs-, lærings- faktorar for dei ikkje-smittsame sjukdommane, og meistringstilbod i kommunane. som det er viktig å ta omsyn til i både førebygging Mange har også behov for hjelp til å leve med og behandling. og meistre eigen sjukdom. Desse leve-med-tilboda Regjeringa vil samle innsatsen retta mot ikkje- i kommunen er ikkje eit alternativ til, men bør smittsame sjukdommar i ein heilskapleg NCD- komme i tillegg til dei diagnosespesifikke opplæ- strategi for perioden 2024/2025–2030. Sjå også ringstilboda i spesialisthelsetenesta. Slike tilbod kapittel 4 og 5. er viktige blant anna for å auke helsekompetansen til befolkninga. Helsedirektoratet og dei regionale helseføre- Forsterka pasientopplæring og meistringstilbod taka utarbeida i 2021 ein forprosjektrapport om Eit av dei helsepolitiske hovudmåla til regjeringa læring og meistring. Helsedirektoratet har fått i er at befolkninga skal ha god helse og klare å oppdrag å følge opp rapporten og blant anna meistre eigen sjukdom. Det er mange som treng tydeleggjere kva som skal forståast med lærings- hjelp og rettleiing for å endre levevanar, føre- og meistringstilbod, formål og målgruppe og bygge vidare utvikling av sjukdom og lære å leve dessutan utgreie og foreslå korleis fagutvikling og med sjukdom og kroniske plager. samhandling innan læring og meistring best kan Opplæring av pasientar og pårørande er ei lov- tas hand om. pålagd oppgåve for helseføretaka gjennom spesia- Helse- og omsorgsdepartementet vil jobbe listhelsetjenesteloven. Spesialisthelsetenesta har med å vidareutvikle tilbod innan læring og gjennom dei siste 20 åra etablert lærings- og meistring gjennom Nasjonal helse- og samhand- meistringssenter som ressursar for å støtte opp lingsplan. 104 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga

8.2 Ei felles, offentleg helse- og trappingsplanen for psykisk helse, folkehelse- omsorgsteneste som motverkar meldinga og Nasjonal helse- og samhandlings- sosiale og økonomiske plan. Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal gi helseforskjellar ei samla framstilling av utviklinga i svangerskaps-, føde og barseltilbodet og skal vise retninga på Statistisk sentralbyrå utarbeidde i 2021 ein rap- politikken til regjeringa på området, medan folke- port om sosial forskjell i bruk av helsetenester helsemeldinga tydeleggjer kor viktig tenesta er i (115). Det er ein klar sosial gradient etter inntekt i det førebyggande og helsefremjande arbeidet. I bruk av tannlegetenester, uavhengig av helsetil- opptrappingsplanen for psykisk helse vil problem- stand. Det same gjeld for bruk av legespesialist. stillingar knytte til psykisk helse som blant anna Andelen som har vore innlagd på sjukehus ser svangerskaps- og barseldepresjon, foreldrestøtte derimot ut til å vere mindre jo høgare inntekt ein og rolla til tenesta som ein del av det kommunale har. Dei aller fleste får den helsehjelpa dei treng, lågterskeltilbodet inngå. Digitalt tilgjenge blir men det er til dels store sosiale forskjellar. Grup- omtalt både i opptrappingsplan for psykisk helse per med lang utdanning nyttar i større grad plan- og i kapittel 7 i denne meldinga. lagde tilbod, medan grupper med kort utdanning i Regjeringa vil styrke tenesta både fagleg og større grad nyttar helse- og omsorgstenester når økonomisk. Det øyremerkte tilskotet til helse- akutte behov oppstår (116). Trass i ein auka risiko stasjons- og skulehelsetenesta er i 2023 styrkt for psykiske helseplager og lidingar hos nokre med 45 millionar kroner, til totalt 434,6 millionar innvandrargrupper, er det lågare bruk av psykiske kroner. 60 millionar kroner av tilskotet er øyre- helsetenester blant innvandrarar enn elles i merkt til jordmorårsverk i kommunane. befolkninga. Det er også behov for å styrke kompetansen, Sosial bakgrunn kan også ha betydning for å få fagutviklinga og forskinga innan helsestasjons- og best mogleg behandling. Data frå Kreftregisteret skulehelsetenesta Etter framlegg frå regjeringa er viser at ressursane til foreldra målt ved utdanning, det derfor løyvd 15 millionar kroner til etablering inntekt, ekteskapeleg status og andre kjenneteikn av eit nasjonalt tverrfagleg kompetansemiljø for påverkar dødelegheita til kreftsjuke barn (117). helsestasjons- og skulehelsetenesta. Miljøet er for- Regjeringa meiner at ei sterk offentleg helse- ankra ved Folkehelseinstituttet og lokalisert i og omsorgsteneste, finansiert over skattesetelen, Levanger. er det viktigaste grepet for å sikre innbyggarane tilgang på helse- og omsorgstenester uavhengig av sosial bakgrunn. Bidraget til helse- og 8.3.2 Tannhelsetenesta omsorgstenesta for å redusere sosiale helsefor- Generelt er den orale helsa i befolkninga i Noreg skjellar er eit viktig omsyn i arbeidet med Nasjo- god, noko som kjem av systematisk førebygging, nal helse- og samhandlingsplan, opptrappings- inkludert innføring av fluor. God munnhygiene, planen for psykisk helse, «bu trygt heime»- gode kosthaldsvanar og faste besøk hos tann- reforma og førebyggings- og behandlingsreforma helsetenesta er dei mest sentrale førebyggande på rusfeltet. grepa, og er viktige heile livet. Verdshelseorganisasjonen har vedtatt ein glo- bal strategi for oral helse som skal omsettast til

8.3 Førebygging i helse- ein handlingsplan mot 2030. Strategien blir knytt og omsorgstenesta opp mot berekraftsmål 3 og ikkje-smittsame sjuk- dommar (NCD) då risikofaktorane dels er dei

8.3.1 Helsestasjons- og skulehelsetenesta same. Innan 2024 skal Verdshelseorganisasjonen Helsestasjons- og skulehelsetenesta er, saman anbefale kostnadseffektive, evidensbaserte orale med fastlegeordninga, den viktigaste førebyg- helseintervensjonar som eit vedlegg til «NCD gande og helsefremjande tenesta retta mot barn, Global Action Plan for the Prevention and Control unge og familiane deira, gravide og barselfamiliar. of NCDs» og «WHO UHC Compendium» (118). Hovudutfordringa for helsestasjons- og skule- Regjeringa har sett ned eit utval som skal gjen- helsetenesta er tilgjenge og kapasitet. Regjeringa nomgå tannhelsetenesta, og fremje ulike modellar vil derfor utarbeide ein opptrappingsplan for for ei tannhelseteneste som kan bidra til betre til- helsestasjons- og skulehelsetenesta i tråd med gjengelegheit i heile landet. Utvalet er bedd sær- Hurdalsplattforma. For å sjå heilskapen i teneste- leg om å vurdere forslag som held oppe, styrker tilbodet til barn og unge, deira føresette, gravide og vidareutviklar tannhelsetenesta sine helse- og barselfamiliar skal dette arbeidet inngå i opp- fremjande, førebyggande og oppsøkande tilbod. 2022–2023 Meld. St. 15 105 Folkehelsemeldinga Utvalet skal også utarbeide forslag som kan sikre at tannhelsetenesta blir likestilte med andre helse- Boks 8.2 Takst for tenester. livsstilsintervensjon Gjennom budsjettforlika med SV for 2022- og 2023-budsjetta har regjeringa sørgt for billegare For å styrke innsatsen til fastlegane for helse- tannhelsetenester til personar frå 21 til 26 år. For fremjande og førebyggande arbeid er det gjort 19- og 20-åringane er det 25 prosent eigenbetaling, ei viktig takstendring frå juli 2022, der takst medan det for 21–26-åringane frå 2023 vil vere 50 101 (grøn resept) er slått saman med takst 102 prosent eigenbetaling. Med dette er punktet i (røyketakst) og har fått endra namn til Livs- Hurdalsplattforma om halv pris for tannbehand- stilsintervensjon. Den nye taksten har fått ling for personar i alderen 21–25 år oppfylt. følgande tekst: «Individuell, strukturert rett- leiing ved tidleg intervensjon relatert til kost- hald, røykeavvenning og/eller fysisk aktivitet

8.3.3 Allmennlegetenesta for pasientar med, eller med risiko for hjarte- Fastlegeordninga som blei innført i 2001 er grunn- og karsjukdom, diabetes 2 eller fedme». muren i helse- og omsorgstenesta og sentral også Taksten bygger på undersøking av helsetil- for folkehelsa. Det har likevel vore ein nedgang i standen til pasienten og omfattar kartlegging førebyggande arbeid ved fastlege-kontora. Ifølge av risikobilete. Det er ein føresetnad at legen OECD har i overkant av ein av tre pasientar med følger Helsedirektoratets gjeldande råd og til- hypertensjon, gjennomgått hjarteinfarkt, hjerne- rådingar, og at det blir utarbeidd ein behand- slag eller diabetes ikkje sjekka blodtrykk, lingsplan som eit alternativ, eller i tillegg til blodsukker eller kolesterol dei siste 12 månadene. medikamentell behandling, med eit individuelt Tidspress og forventningar frå pasienten kan tilpassa opplegg for kosthald, røykeavvenning føre til at legen rekvirerer legemiddel i staden for og/eller fysisk aktivitet og ein plan for opp- å iverksette livsstilsintervensjonar eller andre følginga til pasienten. Taksten kan nyttast uav- ikkje-medikamentelle tiltak. Dette kan bidra til at hengig av om pasienten står på medikamentell legemiddelbehandlinga tar ein større del av fast- behandling for den aktuelle diagnosen. Dette legekapasiteten og krev ressursar i helsetenesta er i tråd med tilrådingane i dei nasjonale fag- som alternativt kunne vore brukte på helsefrem- lege retningslinjene for dei respektive diag- jing og anna forebyggande arbeid. I tillegg er sam- nosane. Taksten kan nyttast inntil tre gongar tidig bruk av mange medisinar ei aukande utford- per pasient per kalenderår. Taksten kan ikkje ring, spesielt hos eldre, der det er mindre doku- nyttast på legevakt. mentasjon for effekt, med auka risiko for biverk- nadar og interaksjonar som igjen kan krevje ytter- legare oppfølging i helse- og omsorgstenesta. Aukande arbeidsmengde, finansieringsordningar, kompetanse og interesse hos fastlegen eller innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesiali- manglande kjennskap til eller førekomst av tilbod sert rusbehandling er assosierte med like mange i kommunen som legen kan samarbeide med, tapte leveår som rusrelaterte lidingar. Ei av årsa- bidrar til at førebyggande aktivitetar ikkje blir kene er blant anna mangelfull oppfølging av prioriterte i tilstrekkeleg grad. Utover den nyleg somatiske lidingar, som igjen kan springe ut av innførte taksten for livsstilsintervensjonar for haldningar og stigma knytte til rusmiddelproble- pasientar med eller med risiko for hjarte- og met og særleg til brukarar av illegale rusmiddel. karsjukdom, diabetes 2 eller overvekt, sjå boks Det er potensielt ein stor gevinst ved å førebygge 8.2, yter Folketrygda berre stønad dersom lege ikkje berre prevalens, men også skadar av rus- har blitt oppsøkt for sjukdom eller mistanke om middelbruk i befolkninga. Psykisk helse- og rus- sjukdom og ikkje for primærførebygging. problematikk og tilgang til likeverdige helse- og velferdstenester er ein sentral del av problema- tikken knytt til sosial forskjell i helse, og har både

8.3.4 Kommunalt psykisk helse- eit diskriminerings- og eit menneskeretts- og rusarbeid perspektiv. Personar med psykisk helse- og rusmiddelpro- Regjeringa tar sikte på å legge fram ei stor- blem og ruslidingar lever betydeleg kortare enn tingsmelding om ei førebyggings- og behandlings- resten av befolkninga. Ingen andre diagnosar reform for rusfeltet i 2024. 106 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga

8.3.5 Omsorgstenesta Boks 8.4 Sterk og stødig Omsorgstenesta har ei viktig rolle i førebygging og helsefremjande arbeid, og skal støtte den Mange kommunar har lågterskel trenings- enkelte pasienten og brukaren i eigenmeistring. tilbod for godt vaksne og eldre, og over 100 Tiltak innan fysisk aktivitet, ernæring og aktivi- kommunar har tilbod etter Sterk og stødig- tetstilbod i tillegg til helsehjelp er sentralt for å modellen. Sterk og stødig er ein modell for førebygge funksjonsfall. Målretta førebyggande kunnskapsbasert balanse- og styrketrening tenester til heimebuande kan vere med på å med frivillige treningsinstruktørar, og tilbodet utsette eller hindre behovet for bistand eller rettar seg mot heimebuande eldre. Modellen helsehjelp. Førebyggande innsats kan også bidra blei først utvikla av NTNU, i samarbeid med til at personar som får tenester i sjukeheim eller Trondheim kommune og det er også her det andre heildøgns institusjonar, kan halde oppe er flest Sterk og stødig-grupper. Kommunar eigenfunksjon og best mogleg helse lengst mog- som arbeider med modellen, har utdanna leg. eigne kursleiarar som held kurs for frivillige Når ein blir eldre, er god ernæringsstatus og instruktørar og nye fysioterapeutar etter fysisk aktivitet viktig for å halde oppe muskel- behov. Dei set av ein stillingsbrøk til dette masse og redusere vekttap. Oppfølging for å sikre førebyggande arbeidet, og dei årlege kostna- dagleg fysisk aktivitet og god ernæring er derfor dene varierer med omsyn til kommunestor- spesielt viktig. leiken og omfanget av tilbod. Nasjonalt senter Det er framleis for få som får vurdert ernæ- for aldring og helse driftar Sterk og Stødig frå ringsstatusen sin i den kommunale helse- og 2022. omsorgstenesta. Eldre som blir lagde inn på sjukehus, har ofte dårleg ernæring ved innleg- ginga og går ytterlegare ned i vekt i løpet av opp- haldet. Med ein aukande del eldre vil det bli fleire med ernæringsutfordringar framover. langt meir enn helse- og omsorgstenester og krev Styrke- og balansetrening er nødvendig for å derfor ein tverrsektoriell innsats, og ein innsats av halde oppe muskelstyrke, fysisk funksjon og oss sjølv og våre næraste, av lokalsamfunnet og av balanse og dermed forhindre fall og brot blant frivillige. Eit mål i meldinga er å legge betre til godt vaksne og eldre. Det er dokumentert at tre- rette for ei heimeteneste som arbeider føre- ning reduserer risikoen for fall. Nye råd om fysisk byggande og held folk friskare og hjelper eldre i aktivitet skal gjerast betre kjent og takast systema- aktivitet. tisk i bruk i helse- og omsorgstenesta og i eit sam- Tiltak innan mat og ernæring vil også være ein spel mellom helsetenesta og frivillige organisasjo- del av meldinga, i tillegg til ein innsats for å skape nar i lokalsamfunnet. meir aldersvennlege og levande lokalsamfunn Regjeringa har starta arbeidet med ei stor- som kan fremje aktivitet og førebygge einsemd og tingsmelding om ei «bu trygt heime»-reform. sosial isolasjon. Målet er at eldre skal få bu i eigen bustad lengst mogleg, dersom dei kan og vil. Dette handlar om

8.3.6 Den førebyggande innsatsen til spesialisthelsetenesta Dei regionale helseføretaka skal sørge for at helseføretaka og avtaleinstitusjonane bidrar til å Boks 8.3 Matgledekorps fremje folkehelsa og førebygge sjukdom og For mange eldre er måltida dagens høgde- skade, jamfør spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. punkt. Matgledekorpset skal inspirere matfag- Spesialisthelsetenesta si rolle i førebygging er arbeidarar, dei som har pleieoppgåver i institu- i hovudsak å førebygge at etablert sjukdom eller sjonar og i heimetenesta, og kommuneadmi- liding blir forverra, å forhindre alvorlege følgetil- nistrasjonen til å sjå samanhengane mellom standar av etablert sjukdom eller liding og å bidra innkjøp av mat, kosthald og matglede. Mat- til at pasientar kan meistre livet med sjukdom og gledekorpset består av matentusiastar som skade. Dette er ein integrert del av behandlings- deler erfaringar. tilboda i sjukehusa og eit klart mål ved utvikling av pasientforløp og tenestemodellar på tvers av den kommunale helse- og omsorgstenesta og 2022–2023 Meld. St. 15 107 Folkehelsemeldinga omfattande, slik at livskvaliteten for den det gjeld, blir betre. Før det tas ei avgjerd om innføring av Boks 8.5 Helsefellesskapet Troms eit nasjonalt screeningprogram må det blant anna og Ofoten gjerast ein helseøkonomisk analyse og ei vurde- Helsefellesskapet Troms og Ofoten har føre- ring av etiske, praktiske, budsjettmessige og per- bygging som eitt av tre hovudpunkt i «Ishavs- sonellmessige konsekvensar. Vidare må helse- erklæringen 2021–2023»: gevinstane vere større enn dei negative effektane av screening. «Satse på forebygging og egenmestring som Screening kan samtidig føre til overdiagnosti- en viktig del av innbyggerens helsetjeneste sering og overbehandling som kan vere skadeleg, – Styrke forebyggings- og folkehelseperspek- ved at ein oppdagar og behandlar kreft eller for- tivet i utøvende tjeneste stadium til kreft som ikkje ville utvikla seg vidare. – Sørge for gode tilbud om læring og mest- Nokre deltakarar i screening kan oppleve uro og ring kjenne seg engstelege medan dei ventar på prøve- – Dele kunnskap om og konkrete erfaringer resultatet og ved eventuelle etterundersøkingar. med forebyggende tiltak med god effekt på Studiar har likevel vist at denne uroa for dei aller egenmestring og folkehelse» fleste er forbigåande. Regjeringa vil vurdere tiltak som kan bidra til høg oppslutning om screeningprogramma og mot- verke sosiale forskjellar i deltakinga. Ein finn at dei med høg inntekt i større grad deltar i scree- spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta har ningprogramma for brystkreft, livmorhalskreft og også ansvar for overvaking av sjukdom og risiko- tarmkreft enn dei med låg inntekt, uavhengig av forhold og kunnskaps- og kompetanseutveksling helsetilstand. Det skal gjennomførast ein analyse om folkehelse og helsefremjing og førebyggings- av kva som kan bidra til å redusere sosiale for- tiltak. Samhandling med kommunane og andre skjellar i programma og fremje høg deltaking i relevante aktørar er sentralt i dette arbeidet. alle målgruppene. Det skal også vurderast om kostnadene til reiser til screening er eit hinder for å delta i screeningprogram. Dette er utgifter som Screening ikkje er omfatta av pasientreiseregelverket i dag. Screening (masseundersøking) er systematisk Departementet vil vurdere dette nærare. undersøking av friske menneske – for å oppdage Nyføddscreeninga er eit døme på eit førebyg- sjukdom eller forstadium før symptom viser seg. gande og persontilpassa tiltak innanfor persontil- Det er tre nasjonale kreftscreeningprogram i passa medisin i helsetenesta. Regjeringa har nyleg Noreg: Mammografiprogrammet, Livmorhals- lagt fram ein nasjonal strategi for persontilpassa programmet og Tarmscreeningprogrammet (som medisin. Strategien har som visjon at person- i løpet av 2023 vil bli gradvis innført over heile tilpassa medisin skal vere ein integrert del av føre- landet). bygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i Den viktigaste fordelen ved screening er redu- helsetenesta for betre helse og meistring gjennom sert dødelegheit av sjukdommen. Blir kreft tidleg livet. Regjeringa vil følge opp strategien, også på oppdaga, betyr det ofte at behandlinga blir mindre området persontilpassa førebygging. 108 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Boks 8.6 Screeningprogrammet i Noreg Det er tre nasjonale kreftscreeningprogram i Noreg: Mammografiprogrammet, Livmorhals- Tarmscreening programmet og Tarmscreeningprogrammet Det nasjonale programmet for tarmkreft, (som i løpet av 2023 vil bli gradvis innført over tarmscreeningprogrammet, vil bli gradvis inn- heile landet). ført i løpet av 2023. Alle 55-åringar vil få ein invi- tasjon til å delta. Noreg er eit av landa med høgast førekomst av tarmkreft. Omtrent 4500 Livmorhalsscreening nordmenn får denne sjukdommen årleg. Symp- Kvinner i alderen 25–69 år får tilbod om å delta i toma blir ofte seint oppdaga, noko som kan gi livmorhalsprogrammet. Internasjonale studiar dårlegare effekt av behandlinga. Målet med viser at kvinner som tar livmorhalsprøve regel- tarmscreeningen er at færre skal dø av tarm- messig reduserer risikoen for å få livmorhals- kreft. Det er rekna ut at vi med nasjonal scree- kreft med meir enn 80 prosent. Dei som får kreft ning kan minske dødeligheita med opp mot 300 sjølv om dei tar regelmessige celleprøvar, har ei personar i året. Programmet kan og bidra til at lågare dødelegheit av sjukdommen fordi sjuk- fleire som får diagnosen, blir friske med mindre dommen blir oppdaga tidlegare. Deltakinga i det omfattande behandling. norske Livmorhalsprogrammet ligg i dag på 71 Ein studie gjennomført i Noreg, Sverige og prosent. Det er ønskeleg å auke deltakinga til Polen publisert i det medisinske tidsskriftet New minst 80 prosent. Bruk av heimetest skal imple- England Journal of Medicine i oktober, syner ein menterast frå 2023 til 2027. lågare enn forventa effekt av koloskopiscree- HPV-vaksine har vore eit tilbod til jenter i ning. Studien konkluderte med at det var ingen 7. klassetrinn sidan hausten 2009 og for gutar signifikant forskjell i talet på døde av tarmkreft sidan 2018. Innføring av HPV-vaksine, saman mellom dei som hadde fått tilbod om koloskopi- med Livmorhalsprogrammet, kan bidra til å eli- screening, og dei som ikkje fekk tilbod om minera livmorhalskreft på sikt. screening. Det er vidare venta at det i løpet av 2023 vil kome større internasjonale studiar som vil samanlikne nytten av screening med påvising Brystkreftscreening av blod i avføring (iFOBT) versus screening Mammografiprogrammet er eit screeningtilbod med primær koloskopi som metode. Studiar til alle norske kvinner mellom 50 og 69 år. som har sett på nytten av metodane isolert indi- Mammografiscreening er undersøking av kerer at forskjellane i nytte ved å gjenta iFOBT- brysta hos kvinner som i utgangspunktet ikkje testing versus bruk av koloskopi ikkje er så har symptom på brystkreft. Årleg deltar meir store som først antatt då screeningprogrammet enn 200 000 kvinner. Rundt 1000 kvinner som vart greid ut og planlagt. Helsedirektoratet og deltar i programmet får påvist brystkreft eller den nasjonale styringsgruppa for kreftscree- forstadium til brystkreft. Målet med Mammo- ningprogramma vurderar om og når det er grafiprogrammet er å redusere dødelegheit av grunnlag for eventuelt å greie ut endringar i brystkreft blant kvinnene som vert invitert, og metodebruken i programmet. oppdage sjukdom i eit tidleg stadium, der sjan- sane for meir skånsam behandling er større. Del II Kunnskap og systematikk i folkehelsearbeidet 2022–2023 Meld. St. 15 111 Folkehelsemeldinga 9 Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Figur 9.1 Gjennom metodikken som er skissert i folkehelse- tatt, og om det kan vere behov for å konkretisere loven, er målet ein open og kunnskapsbasert korleis prinsippet skal nyttast i praksis, anten i avgjerdsprosess om korleis ein kan og bør ta omsyn folkehelseloven eller i rettleiinga til lova, men også til helse i samfunnsutviklinga. Kapittelet beskriv i anna regelverk som påverkar sosiale forskjellar. korleis Helse- og omsorgsdepartementet vil forsterke Skal Noreg lykkast med folkehelsearbeidet, er denne systematikken og legge til rette for å prioritere det nødvendig med eit langsiktig perspektiv og folkehelse framover. vedvarande politisk og administrativ merksemd. Folkehelsepolitikken må vere i kontinuerleg utvikling. Det krev robuste og føreseielege sty-

9.1 Det systematiske ringsprosessar og jamleg politisk drøfting av folkehelsearbeidet utfordringar, mål og verkemiddel. Det vil krevje ei styrking av arbeidet med utgreiing av konsekven- Regjeringa vil sar for helse og livskvalitet, i tråd med utgreiings- • styrke samarbeid og bygge partnarskap med instruksen. frivillig sektor og andre involverte I Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeld- • få utarbeidd ein folkehelsepolitisk rapport som ingen – God helse – felles ansvar la Stoltenberg II- fortolkar berekraftsindikatorar og gir råd om regjeringa rammer for ei systematisk, langsiktig ny politikk og kunnskapsbasert oppfølging av folkehelsear- • etablere eit folkehelsepolitisk råd beidet for å bidra til større politisk merksemd og betre nasjonal samordning. Med utgangspunkt i Målet om å jamne ut sosiale helseforskjellar inn- metodikken i folkehelseloven blei det bygd opp eit går i ei rekke generelle verkemiddel på folke- nasjonalt system for styringsdata om folkehelse helseområdet, men korleis verkemidla påverkar for å sikre ein systematisk, langsiktig og kunn- helseforskjellane, må vurderast og konkretiserast skapsbasert folkehelsepolitikk. Dette inneber – på alle samfunnsområde. slik det blei uttrykt i den nemnde folkehelse- Regjeringa varslar i denne folkehelsemeldinga meldinga – blant anna: ein prosess med revisjon av folkehelseloven. For- – Staten skal ha nødvendig oversikt over folke- delingsperspektivet er framheva i formålet med helseutfordringane og ta stilling til kva dei lova og ei rekke andre stader i lovteksten. Når ein inneber, blant anna samfunnsmessige, økono- skal revidere folkehelseloven, er det likevel ønske- miske og menneskelege konsekvensar, og leg å vurdere om prinsippet er tilstrekkeleg vare- behovet for tiltak. 112 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga – Staten skal fastsette mål og strategiar for folke- midle nasjonal folkehelsepolitikk til nye folke- helsearbeidet for å møte nasjonale folkehelse- valde politikarar regionalt og lokalt. utfordringar. Denne stortingsmeldinga set den overordna – Staten skal bruke verkemiddel i alle sektorar politiske retninga for folkehelsepolitikken til for å nå måla og bidra til at kommunar og fyl- regjeringa. Vidare er fleire andre stortingsmeld- keskommunar når måla. ingar, strategiar og handlingsplanar under arbeid. – Staten skal sørge for ein regelmessig gjennom- Regjeringa vil vidareføre intensjonen om folke- gang av statusen for dei fastsette måla. helsemeldingar kvart fjerde år, før kommune- og – Staten skal involvere og samarbeide med aktu- fylkestingsval. Den overordna retninga blir kon- elle aktørar i sivilsamfunnet. kretisert gjennom dei årlege statsbudsjetta. Metodikken har bidratt til større merksemd, kon- tinuitet og dynamikk i folkehelsepolitikken og til 9.1.2 Gjennomføre nasjonal politikk eit godt samspel mellom folkehelsearbeidet nasjo- På statleg nivå har styresmaktene ei rekke verke- nalt og i kommunar og fylkeskommunar. Regje- middel for å sette i verk nasjonal politikk. Gjen- ringa ønsker å vidareutvikle dette arbeidet, som nom regelverksutvikling og pedagogiske og øko- illustrert i figuren nedanfor, som viser systema- nomiske verkemiddel blir det sett i verk tiltak som tikken og tiltak for å fremje ein fast dynamikk. vernar og fremjar god helse. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har sentrale oppgåver i gjennomføringa av nasjonal

9.1.1 Sette politisk retning politikk. I tillegg har ei rekke offentlege styres- Eit sentralt retningsval i Meld. St. 34 (2012–2013) makter utover helseforvaltninga eit eksplisitt Folkehelsemeldingen – God helse – felles ansvar ansvar for å verne og fremje helse og livskvalitet i frå Stoltenberg II-regjeringa var planen om ei befolkninga, blant anna Miljødirektoratet, Direk- folkehelsepolitisk melding til Stortinget kvart toratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for sam- fjerde år, i forkant av kommune- og fylkestingsval. funnstryggleik og beredskap og Politidirektoratet. Formålet var blant anna å samle styringssignala Helse- og omsorgsdepartementet har starta for folkehelsepolitikken på nasjonalt nivå og å for- ein gjennomgang av organisering, roller og ansvar • Folkehelsemeldinga • Statsbudsjett • (Andre) strategiar og planar • Folkehelsepolitisk rapport • Folkehelsepolitisk råd Sette politisk retning Fortolke • Nasjonale forventingar og forstå til kommunane • Regelverksutvikling (og Gjennomføre -forvaltning) Samle • Tildelingsbrev til etatar kunnskap • Partnarskap med nærings- Evaluere liv og frivillig sektor • Folkehelserapporten/ kunnskapsoppsummering • Styringsdata (statistikkbank) • Rapport om folkehelsearbeidet • Forsking og utvikling i kommunane • Evaluering av satsingar og tiltak Figur 9.2 Det systematiske folkehelsearbeidet Kjelde: Helse- og omsorgsdepartementet 2022–2023 Meld. St. 15 113 Folkehelsemeldinga i den sentrale statlege helseforvaltninga. Gjen- 2021 og 2022 samarbeidd om ei enkel kartlegging nomgangen tar sikte på å klargjere ansvar og av folkehelsearbeidet til kommunane. Kartleg- roller og å gjere det mogleg å unngå dobbelt- ginga skal framover supplerast med dialog med arbeid. kommunar og fylkeskommunar om korleis svara Staten, fylkeskommunane, kommunane og fri- deira skal tolkast. villige organisasjonar har ulike fortrinn i inn- satsen for å fremje god helse og redusere helse- forskjellar. Statsforvaltarane har viktige oppgåver 9.1.5 Fortolke og forstå i å sikre nasjonale interesser. I dag har aktørane Å samle kunnskap er ikkje nok. Det er nødvendig eigne folkehelsestrategiar. Pandemien viste krafta å fortolke kunnskapen og sette han i ein større som kan utløysast gjennom partnarskap og betre samanheng. koordinering. Denne regjeringa har ein ambisjon I arbeidet med FNs berekraftsmål og opp- om å fremje innovasjon, styrke samarbeid og følginga av Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med bygge partnarskap med frivillig sektor og andre mening – Norges handlingsplan for å nå bære- impliserte. kraftsmålene innen 2030 og Innst. 218 S (2021– 2022) er ein i gang med å utvikle berekraftsindika- torar tilpassa norske forhold. Arbeidet blir leia frå

9.1.3 Evaluere Kommunal- og distriktsdepartementet, og Stati- Det finst eit betydeleg kunnskapsgrunnlag om stisk sentralbyrå har ei koordinerande rolle og effekten av folkehelsetiltak, men omfanget og hjelper fleire departement. Statistikk som blir utvi- kvaliteten varierer mellom innsatsområda på kla i den samanhengen, kan også nyttast i folke- folkehelseområdet. Ambisjonen er å ha som helsesamanheng. Folkehelsemåla og resultatmåla hovudregel at ein skal legge til rette for evaluerin- i denne folkehelsemeldinga skal operasjonalise- gar for å få kunnskap om effekten av tiltak når rast gjennom eit nærare definert sett av bere- nasjonale folkehelsetiltak skal settast i verk. kraftsindikatorar. Mange tiltak blir gjennomførte lokalt, i regi av Helsedirektoratet har sidan 2008 hatt i opp- anten kommunen, frivillige, ideelle eller private drag å lage folkehelsepolitiske rapportar, seinare aktørar. Regjeringa vil stimulere til samarbeid kalla sektorrapportar om folkehelse. Rapportane med forskingsmiljø, kommunar, fylkeskommunar har presentert ei oversikt over utviklingstrekk i og frivillige organisasjonar om å bygge kompe- samfunnet som påverkar helsa til befolkninga, og tanse på evalueringsdesign og erfaringsdeling. Vi korleis helse er fordelt mellom grupper i sam- viser til nærare omtale i kapittel 11.1. funnet. Ei rekke departement og direktorat rap- porterer på status på sine respektive ansvars- område.

9.1.4 Samle kunnskap Settet av berekraftsindikatorar er svært omfat- Mykje forsking og annan kunnskap med relevans tande, og det store biletet med internasjonal for folkehelsearbeidet i Noreg kjem ikkje til nytte samanlikning og endringar over tid er ikkje lett til- fordi han ikkje når fram til avgjerdstakarar. Regje- gjengeleg. Rapporten frå Helsedirektoratet vil ringa vil styrke arbeidet med oppsummering av framover vektlegge tolking av berekraftsindika- kunnskap og gjere kunnskapen meir tilgjengeleg, torane, som grunnlag for å gi råd til regjeringa og jf. omtale i kapittel 11. andre. Folkehelseinstituttet har frå 2021 gitt ut ein I den tidlegare folkehelsemeldinga (Meld. St. årleg temarapport til Folkehelserapporten, i til- 34 (2012–2013)) var ambisjonen å styrke sam- legg til tematiske kapittel som blir jamleg opp- arbeidet med kommunesektoren, universitets- og daterte. Folkehelserapporten er oppsummert høgskulesektoren og næringslivet. I perioden kunnskap i klarspråk om helsetilstanden i Noreg som følgde, blei næringslivssamarbeid med mat- og faktorar som påverkar denne, og hadde i 2021 varebransjen prioritert. Som ein del av det breiare nærare 500 000 unike lesarar på nett. samarbeidet med kommunar, fylkeskommunar, Regjeringa vil gjere statistikk frå helseregister frivillige organisasjonar og næringsliv vil regje- og helseundersøkingar meir tilgjengeleg. Vi viser ringa ta initiativ til å opprette eit folkehelsepolitisk til nærare omtale i kapittel 11. råd. Formålet med rådet er å skape ein arena der Skal staten og fylkeskommunane kunne støtte den politiske leiinga og representantar frå breie opp under folkehelsearbeidet i kommunane, må samfunnsinteresser som næringsliv, arbeidsmark- dei ha god kunnskap om kva kommunane treng. nad, frivillig sektor og kommunal sektor kan Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i møtast for å drøfte folkehelsepolitikk. Rådet skal 114 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga bidra til å synleggjere folkehelse som ei sentral fremjande tiltak retta mot heile (eller delar av) samfunnsutfordring og bidra til nyskaping og til å befolkninga er å oppnå meir systematiske og utvikle eigarskap til mål og verkemiddel i folke- transparente avgjerdsprosessar ved vurdering av helsepolitikken. Arenaen vil bli viktig for sam- folkehelsetiltak. Dette skal skje med utgangs- arbeid og partnarskap og for å få innspel til framti- punkt i eit samfunnsperspektiv og innanfor dig folkehelsepolitikk. ramma av utgreiingsinstruksen, gjennom at ein klargjer prinsipielle spørsmål ved tiltak, slik at desse blir greidde ut betre og meir einskapleg, og

9.2 Prioritering av folkehelsetiltak at verdivurderingar og avgjerdsprosessar er til- strekkeleg opne og transparente. Følgande pro- Regjeringa vil blemstillingar bør danne utgangspunkt for eit • sette ned eit offentleg utval for å klargjere utgreiingsmandat: verdigrunnlaget, avgjerdsarenaer og kunn- skapsgrunnlaget for vurderingar og avgjerder om folkehelsetiltak Klargjere verdigrunnlaget for avvegingar i folkehelsearbeidet Helseproblem og for tidleg død har store sam- Dei første prioriteringsutvala (Lønning I og II) funnskostnader. Vurderingar i folkehelsepoli- hadde som eit viktig formål å klargjere dei verdi- tikken og avgjerdene om folkehelsetiltak må bli messige vurderingane bak prioriteringar og betre, slik at ressursane blir nytta så effektivt som avvegingar i fordelinga av helsetenester til pasien- mogleg. tar som søker helsehjelp. Folkehelsetiltak rettar I Noreg er det lang tradisjon for å arbeide seg derimot mot presumptivt friske menneske. systematisk med prioriteringsspørsmål i helsete- Medan prioritering i helsetenesta hovudsakleg er nesta. Fleire offentlege utgreiingar har vurdert knytt til behov for helsehjelp, vil prioritering av verdigrunnlag og prinsipp for prioritering av folkehelsetiltak også gjelde tiltak som enkel- helsehjelp. Dei første utgreiingane har primært mennesket ikkje har bedd om. Avgjerder om dreidd seg om prioriteringar i spesialisthelse- folkehelsetiltak kan derfor innebere andre verdi- tenesta og refusjonar av legemiddel over folke- vurderingar enn i helsetenesta. trygda, medan Blankholmutvalet (119) greidde ut Eit sentralt skilje ved vurdering av folkehelse- og vurderte prioriteringsprinsipp for den kommu- tiltak som avgrensar åtferd, er om grunngivinga nale helse- og omsorgstenesta og for tannhelse- er at tiltaket førebygger helseskadar for andre, tenesta. Utgreiingane resulterte i Meld. St. 34 eller om det først og fremst førebygger helse- (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – skadar for den enkelte. Korleis skal effektar på Melding om prioritering og Meld. St. 38 (2020– populasjonsnivå vurderast opp mot fridom og 2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i autonomi for enkeltmenneske? Det har også helse- og omsorgstjenesten. samanheng med vurderingar av individet sitt I den sistnemnde meldinga og i stortings- ansvar for eiga helse opp mot samfunnet sitt behandlinga av denne blei prioritering av føre- ansvar. Kva har det å seie for vurderingar av auto- byggande tiltak diskutert. I meldinga er det eit nomien for den enkelte at empiriske studiar av eksplisitt skilje mellom førebyggande tiltak som menneskeleg åtferd fortel oss at rasjonalitet berre blir gjennomførte i den kommunale helse- og er éi av mange sider ved åtferda vår? Vi over- omsorgstenesta retta mot definerte pasient- vurderer til dømes sannsynet for lite sannsynlege grupper eller enkelpersonar, og kommunane sitt hendingar (slik som biverknader av vaksinar), og førebyggande og helsefremjande arbeid retta mot vi undervurderer sannsynet for sannsynlege hen- heile eller delar av befolkninga. I meldinga blir det dingar (til dømes sannsynet for å døy for tidleg konkludert med at prioriteringskriteria er anven- viss du røyker). Kva plass bør tiltak for å legge til delege for tiltak i den første kategorien, men ikkje rette for fornuftige val («dulting») ha i lys av slike i den andre. Det er no behov for å greie ut og klar- spørsmål? gjere verdigrunnlaget for og den prinsipielle til- Verdivurderingar kjem også inn i fordelings- nærminga til utforming og avvegingar for det analysar som kan vise at ulike delar av befolk- breie folkehelsearbeidet, slik at ein får eit meir ninga responderer ulikt på folkehelsetiltak. Effek- effektivt folkehelsearbeid og ei heilskapleg til- tivitetsomsyn kan tilseie at ein bør prioritere tiltak nærming til tiltak på folkehelseområdet. til dei målgruppene som i størst grad kan nyttig- Formålet med å utvikle ei prinsipiell tenking gjere seg tiltaka. Dette vil likevel kunne utfordre omkring avvegingar om førebyggande og helse- moglege oppfatningar av rettferd, fordi føreset- 2022–2023 Meld. St. 15 115 Folkehelsemeldinga nadene for å endre til dømes levevanar blir påverka av sosiale rammevilkår i samfunnet. Klargjere forventningar til kunnskapsgrunnlaget I ei utgreiing som drøfter desse og andre for avgjerder verdivurderingar og klargjer prinsipielle spørsmål Å gjere greie for konkrete effektar av eit folke- ved tiltak, vil ein klargjere implisitte forståingar, helsetiltak er ofte utfordrande, ettersom effektane auke transparensen i vurderingar og grunngivin- kan vere uvisse og gjerne først kan hentast ut gar og klargjere politiske skiljelinjer i folkehelse- langt fram i tid. Vi kan stå overfor valet mellom å politikken. prioritere tiltak med eit kjent utfordringsbilete (til dømes ikkje-smittsame sjukdommar) og tiltak med eit potensielt utfordringsbilete (til dømes ato- Greie ut avgjerdsarenaer for prioritering mulykker, smitte). av folkehelsetiltak Vidare manglar det gjerne systematisk for- Avgjerder om folkehelsetiltak og tiltak som vil sking og kunnskap om alternative tiltak og sam- påverke folkehelsa, blir tatt i ulike sektorar og på funnsmessig nytte utover effektar på helse. Kunn- ulike arenaer og forvaltningsnivå. Det er fordi fak- skapsgrunnlaget for avgjerder må sjåast i saman- torar som verkar inn på helse, ikkje er avgrensa til heng med tilgjengeleg forsking og forskings- helsesektoren sine ansvarsområde, men femnar infrastrukturar både nasjonalt og internasjonalt. tverrsektorielt. Dette har fleire konsekvensar. For Pandemien har løfta fram nye prioriteringsutford- det første kan utforminga og prioriteringa av tiltak ringar og gitt nyttige lærdommar. Under pande- skje i ein annan sektor, som blir styrt av andre mien blei det tatt store avgjerder på tvers av sekto- samfunnsmål enn helsesektoren. For det andre rar for å hindre smitte – med omfattande konse- kan verkemidla finnast på ulike forvaltningsnivå, kvensar for både liv og helse, men også for andre og aktuelle tiltak kan finnast i ulike sektorar. Dette samfunnsområde. Ved å klargjere forventningar tilseier at verknader på folkehelse bør vurderast til kunnskapsgrunnlaget for avgjerder vil ein i mest mogleg likt uavhengig av kva offentleg aktør større grad kunne få samanlikningsgrunnlag som som er ansvarleg for eit tiltak. Det bør derfor kvantifiserer effektar og hjelper fram avgjerder. greiast ut korleis verknader på folkehelse kan behandlast mest mogleg einskapleg. 116 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 10 Folkehelsearbeidet i kommunane Figur 10.1 Kommunane speler ei grunnleggande rolle for å nyttast som grunnlag til planarbeidet i kommunen fremje helsa til befolkninga, jamne ut sosiale og til iverksetting av effektive tiltak for å fremje helseforskjellar og verne mot skade og sjukdom. helse og jamne ut sosiale helseforskjellar. Helse- Det kommunale folkehelsearbeidet har hatt ei omsyn skal bli varetatt i nærmiljø- og lokal- positiv utvikling sidan folkehelseloven tok til å samfunnsutvikling, på tvers av sektorar, i enkelt- gjelde. Gjennom betre regulering og ved å styrke sektorar og i tenestene, og også i kommunen som kommuneoverlegefunksjonen og legge til rette for organisasjon. at program for folkehelsearbeid i kommunane blir inkludert som ei ordinær oppgåve, vil regjeringa sikre at det kommunale arbeidet med å fremje 10.1 Ti år med folkehelseloven helse og jamne ut sosiale helseforskjellar held fram den gode utviklinga. Folkehelseloven tok til å gjelde 1. januar 2012 som Regjeringa ønsker å legge til rette for eit lang- del av samhandlingsreforma under den førre siktig og systematisk folkehelsearbeid i kommu- raudgrøne regjeringa. Lova regulerer staten, nar og fylkeskommunar. Folkehelsa blir bygd i fylkeskommunane og kommunane sine oppgåver nærmiljø og lokalsamfunn, gjennom gode kom- for å førebygge sjukdom, for å fremje helse og munale tenester som barnehage, skule, eldre- trivsel og for å jamne ut sosiale helseforskjellar. omsorg og barnevern og gjennom god samfunns- Lova sikrar lokalpolitisk forankring av folke- og arealplanlegging og sosiale og kulturelle aktivi- helsearbeidet. Lova er bygd opp slik at fylkes- tetar. Med alle dei verkemidla kommunane har – kommunen og staten bidrar til å understøtte det som styresmakt, tenesteutøvar, planleggar, sam- kommunale arbeidet, blant anna gjennom å bidra funnsutviklar og eigar av eigedom, vegar og verk- med helseanalysar og oversikt over aktuelle kunn- semder – har dei eit ansvar for å fremje helsa i skapsbaserte tiltak. Lova regulerer kva rolle stats- befolkninga og jamne ut sosiale helseforskjellar. forvaltaren, fylkeskommunen, Folkehelseinsti- Staten skal støtte opp under det kommunale folke- tuttet og Helsedirektoratet skal ha i folkehelse- helsearbeidet. arbeidet. Lova stiller vidare krav om at kommunen Det er eit mål at alle kommunar utviklar ein skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompe- effektiv folkehelsestrategi som omfattar ei organi- tanse. sering, rutinar og kompetanse som sikrar syste- Utgangspunktet for val og iverksetting av matisk oversikt over helsetilstanden i befolkninga folkehelsetiltak er kommunen si eiga oversikt og over sosiale forskjellar i helsa. Oversikta skal over helsetilstanden og påverknadsfaktorar, og 2022–2023 Meld. St. 15 117 Folkehelsemeldinga forankringa av mål og strategiar for folkehelse- kret består i, og om iverksette tiltak møter utford- arbeidet i planar etter plan- og bygningsloven. ringane. Regjeringa vil gjennomgå situasjonen Koplinga mellom folkehelseloven og plan- og byg- med eit utval kommunar for å få meir kunnskap ningsloven skal bidra til at kommunane tar helse- om utfordringane, slik at det blir mogleg å lage omsyn i samfunnsplanlegginga si, og at folke- planar og sette i verk tiltak som faktisk bidrar til å helsearbeidet blir sektorovergripande. løyse utfordringane lokalt. Det blir forventa at kommunane varetar nasjo- nale omsyn i planlegginga. Regjeringa gir blant anna ut nasjonale forventningar til regional og 10.2 Revisjon av folkehelseloven lokal planlegging kvart fjerde år i forkant av kom- mune- og fylkestingsvala. Nasjonale forventningar Regjeringa vil er blant anna at kommunane • vurdere å presisere krav til det nasjonale folke- – sikrar aktivt gode vilkår for god psykisk og helsearbeidet og arbeidet med utjamning av fysisk helse i planlegginga sosiale helseforskjellar – tar hand om interessene til barn og unge • vurdere betre samordning av folkehelseloven gjennom ei samfunns- og arealplanlegging som og sosialtjenesteloven for å fremje utjamning skaper trygge, attraktive og aktivitetsfrem- av sosiale forskjellar i levekår, helse og livs- jande by- og bumiljø kvalitet – sikrar trygge og helsefremjande bu- og opp- • definere nærare kva rolle spesialisthelse- vekstmiljø, frie for skadeleg støy og luftforurei- tenesta og dei regionale helseføretaka skal ha i ning det helsefremjande arbeidet • vurdere betre samordning mellom det syste- Lova regulerer også helsemessige forhold i ei matiske folkehelsearbeidet og plan- og sty- rekke verksemder og gir kommunen som tilsyns- ringssystemet til kommunen styresmakt verkemiddel som retting og stansing • vurdere å inkludere einsemd som ei folke- overfor verksemder som bryt regelverket. Nesten helseutfordring i folkehelseloven alle kommunar har oversikt over helsetilstanden i • vurdere korleis folkehelseloven kan skape befolkninga og faktorar som påverkar denne. gode rammer for at kommunen i større grad Vidare blir denne oversikta brukt generelt i arbei- legg til rette for samarbeid med det frivillige det med kommunal planstrategi og til iverksetting • vurdere korleis kommunane kan nytte sam- av folkehelsetiltak. Evalueringane peiker også på funnsmedisinsk og samfunnspsykologisk forbetringsområde som kan utvikle folkehelse- kunnskap for å fremje helse og trivsel gjennom arbeidet vidare. lokale samfunnsbaserte tiltak og tiltak på Kommunane treng verktøy for å løyse folke- systemnivå helseutfordringane sine. Sidan 2012 har Folke- • inkludere livskvalitet i folkehelselova når lova helseinstituttet gitt ut såkalla folkehelseprofilar, blir revidert som gjer det mogleg for kommunar og fylke å følge med på indikatorar som er viktige for både Folkehelseloven har no verka i over ti år og gjen- psykisk og fysisk helse. Instituttet gir også ut ein nom meir enn to planperiodar i kommunane. Eva- tilsvarande «oppvekstprofil» for barn og unge 0– lueringar (blant anna av folkehelseprogrammet), 17 år med indikatorar for psykisk helse, trivsel og tilsyn og Riksrevisjonens gjennomgang av folke- mobbing. Folkehelseprogrammet er også eit vik- helsearbeidet viser at lova har danna ei god regu- tig verktøy for å styrke det psykiske folkehelse- latorisk ramme rundt folkehelsearbeidet, og at ho arbeidet og utvikle tiltak i tråd med behov i befolk- bidrar til å styrke arbeidet med å fremje folke- ninga. helsa og jamne ut sosiale helseforskjellar. Evalue- I Riksrevisjonens gjennomgang av det offent- ringane og erfaringane frå pandemien viser også lege folkehelsearbeidet frå 2014–2015 rapporterte forbetringsområde som kan utvikle folkehelse- over 50 prosent av kommunane at utfordringar arbeidet vidare. med psykisk helse var blant dei største folkehelse- Erfaringa frå pandemien viser kor viktig det er utfordringane deira. Helsedirektoratets sektor- å sjå på smittevern som ein del av det tverrsektori- rapport for 2021 viser at over 60 prosent av kom- elle kommunale arbeidet med å verne og fremje munane rapporterer om psykisk helse som den helse, sjå nærare omtale av dette i kapittel 6. Det viktigaste folkehelseutfordringa si, sjølv om over er behov for å få klargjort funksjonen til kommu- halvparten av kommunane hadde sett i verk tiltak. neoverlegen og organiseringa i kommunen, jf. Det manglar kunnskap om kva utfordringane kon- Koronakommisjonen. Vidare er det behov for å sjå 118 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga på betre samordning mellom folkehelseloven og Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og KS anna regelverk, slik som sosialtjenesteloven, for å skal gi støtte på nasjonalt nivå, spesielt innan sikre betre og meir effektiv førebygging av sosiale kompetanseutvikling. Fylkeskommunane har ei problem og utanforskap. Det er også aktuelt å sentral rolle i programmet som formidlar mellom vurdere ytterlegare krav til det nasjonale folke- nasjonale aktørar, kommunane og forskings-, helsearbeidet og arbeidet med utjamning av utviklings- og innovasjonsmiljø, og dei skal legge sosiale helseforskjellar. Også at barn og unge sin til rette for regionalt samarbeid gjennom blant rett til eit helsefremjande miljø blir sikra, og at anna regionale samarbeidsorgan eller andre kommunane har oversikt over einsame og tiltak arenaer. Nasjonale kompetansesenter skal støtte mot einsemd og for betre livskvalitet. I revisjonen opp under programmet. Sentrale barne- og ung- av lova bør det definerast nærare kva rolle spesia- domsorganisasjonar og representantar frå frivillig listhelsetenesta og dei regionale helseføretaka sektor er ein del av kompetansestøttearbeidet i skal ha i det helsefremjande arbeidet. Dette må sjå- programmet. ast i samanheng med anna regelverk dei er under- Ein viktig del av programmet handlar om inno- lagde, særleg spesialisthelsetjenesteloven. Tilsvar- vativ og kunnskapsbasert tiltaksutvikling i kom- ande skal det vurderast å regulere kommunen sitt munane. Tiltaka som blir utvikla, skal ansvar for å medverke til og legge til rette for for- – ta utgangspunkt i lokale utfordringar og behov sking slik det blant anna er regulert i helse- og – legge til rette for utvikling av kunnskapsba- omsorgstjenesteloven. I tillegg bør det vurderast å serte lokale tiltak, arbeidsmåtar og verktøy for samordne det systematiske folkehelsearbeidet og å fremje livskvaliteten og den psykiske helsa til plan- og styringssystemet til kommunen betre. barn og unge og rusførebyggande arbeid i kommunane – ha som mål å integrere den psykiske helsa til

10.3 Program for folkehelsearbeid barn og unge som ein likeverdig del av det i kommunane lokale folkehelsearbeidet – styrke samarbeidet mellom aktørar innan blant Regjeringa vil anna skulen og barnehagen, fritidssektoren, • formalisere fylkeskommunane sine oppgåver i helsetenesta, politiet og den frivillige sektoren programmet for folkehelsearbeid i kommunane – bidra til samarbeid med relevante forskings- og som ei varig oppgåve etter programperioden utviklingsmiljø og med kompetansesenter på kommunenivå Då folkehelseloven blei sett i kraft, var det nødven- dig å gi støtte til kommunane i arbeidet med å få Fylkeskommunane blei som regional utviklings- oversikt over folkehelseutfordringane i kom- aktør utfordra til å legge til rette for regionalt sam- munen, utarbeide oversikt over eksisterande folke- arbeid mellom kommunane, fylkeskommunen og helsetiltak, få fram gode analysar som grunnlag for kunnskapsmiljø, gjennom regionale samarbeids- planarbeid og utforme tiltak for å møte folke- organ. helseutfordringane i dei enkelte kommunane. I 2021 gjennomførte forskingsinstituttet NIBR Sentralt i denne støtta til kommunane er pro- ei midtvegsevaluering av programmet (120). gram for folkehelsearbeid i kommunane. Pro- Hovudkonklusjonen er at programmet er på god grammet blei initiert av KS og utvikla på nasjonalt veg. Midtvegsevalueringa tilrår at den systema- nivå i eit samarbeid mellom KS, Helse- og tiske og heilskaplege tilnærminga til programmet omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og blir vidareført. Særleg blir samarbeid mellom Folkehelseinstituttet. Programmet er ei tiårig sat- kommunar og FoU- og kompetansemiljø om eva- sing (2017–2026) der målet er å styrke det kom- luering framheva som nyttig. Mitvegsevalueringa munale arbeidet med å fremje den psykiske helsa tilrår at slike samarbeid blir vidareførte, men at og livskvaliteten i befolkninga. Programmet skal forskingsfinansieringa bør styrkast. Vidare viser fremje lokalt rusførebyggande arbeid og bidra til å midtvegsevalueringa at fleire kommunar ønsker integrere psykisk helse som ein likeverdig del av at midlar også kan knytast til implementering av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er ei utprøvde tiltak, og at fylkeskommunen si rolle prioritert målgruppe. For 2023 er det løyvd 77 mil- som mediator har vore sentral for å lykkast med lionar kroner som fylkeskommunane forvaltar, til kunnskapsbasert arbeid. Tidlegare evalueringar utvikling av lokale prosjekt. I tillegg er det løyvd har vist at samarbeidsorganet, som består av 3,5 millionar kroner til arbeid mot vald og over- representantar frå regionale partar som statsfor- grep innanfor ramma av programmet. valtaren, FoU-miljø og frivillige organisasjonar, 2022–2023 Meld. St. 15 119 Folkehelsemeldinga har vore veldig nyttig i arbeidet med å forvalte til- førebyggande arbeid. Programmet skal bidra til skotsordninga i dei ulike fylka. Ordninga med ein heilskapleg førebyggande innsats lokalt og sjå- samarbeidsorgan blir tatt med vidare i program- ast i samanheng med førebyggingsinitiativ i andre perioden. sektorar. Evaluering av tiltaka har vore ein viktig føre- For å sikre god folkehelse for alle er det eit setnad, men den forskingsbaserte evalueringa av viktig prinsipp i folkehelseloven å jobbe for utjam- tiltaka er redusert på grunn av svak finansiering. ning av sosiale helseforskjellar. Dette har vore ein Enkelte prosjekt har fått midlar til forsking gjen- del av programmet for folkehelse og vil halde fram nom Forskingsrådet og Dam-stiftelsen. å vere det i perioden framover. Samarbeid med fri- I samband med at Stortinget behandla Meld. villig sektor har bidratt til å nå fleire målgrupper St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, blei på fleire arenaer og med andre typar tiltak. Dette det gjort vedtak om at tilskotsmidlar i program for arbeidet vil bli vidareført i programmet, der det er folkehelsearbeid som blir forvalta av Helsedirekto- relevant. ratet, skal innlemmast i rammetilskotet til fylkes- kommunane etter programperioden. Ein forventar at fylkeskommunane etablerer varige strukturar 10.4 Kommuneoverlegefunksjonen for tiltaksutviklinga i kommunane. Regjeringa vil formalisere oppgåvene for fylkeskommunane i Regjeringa vil folkehelseprogrammet som ei varig oppgåve etter • vurdere korleis kommunane sitt samfunns- programperioden. Gjennom dette vil fylkeskom- medisinske ansvar kan varetakast ved interkom- munen si rolle som regional utviklar og katalysator munale løysingar og tiltak for å styrke sam- for kunnskapsutvikling med utgangspunkt i regio- funnsmedisinsk kompetanse for kommune- nale og lokale behov bli forsterka. overlegar På nasjonalt nivå blir det lagt vekt på å vidare- • endre nemninga kommunelege til kommune- føre tiltak knytte til styringsdata, spreiing av erfa- overlege i regelverket ringar og utvikling av kompetanse på evaluerings- • utarbeide ein nasjonal rettleiar for dei sam- metodikk. funnsmedisinske oppgåvene til kommunane og Gjennom programmet for folkehelsearbeid er for oppgåvene og funksjonen til kommuneover- det blitt etablert gode samarbeidsstrukturar med legen andre relevante statlege aktørar, og erfaringar frå programmet har blitt brukt inn i andre nasjonale Kommunelegefunksjonen har sidan sunnheitslova satsingar. Program for folkehelse som metode har av 1860 vore sentral i å fremje folkehelsa og å vist seg å vere ein god måte å jobbe med lokale sikre befolkninga mot helsefare. Samfunnsretta folkehelseutfordringar på. Folkehelseprogrammet tiltak er grunnleggande for å jamne ut sosiale skal sjåast i samanheng med andre satsingar retta helseforskjellar. Koronakommisjonen har under- mot det førebyggande arbeidet i kommunane, streka den sentrale rolla kommuneoverlegane blant anna program for førebyggande sosialt spelte i pandemihandteringa. Kommisjonen tilrår arbeid og heilskapleg førebyggande innsats lokalt, å stabilisere og styrke kommuneoverlegefunksjo- som Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nen ved betre tilgjengelegheit gjennom avløysar- tatt initiativ til, og program for rusførebyggande ordningar og interkommunalt samarbeid, tilstrek- arbeid blant barn og unge (sjå omtale i kapittel keleg kapasitet gjennom auka stillingsgrad eller 4.5.1). fleire stillingar, tydeleg definisjon av oppgåver, Det overordna målet med program for føre- involvering på riktig nivå i organisasjonen, rett til byggande sosialt arbeid og heilskapleg førebyg- kompensasjon for ekstraordinært arbeid og større gande innsats lokalt er å førebygge at folk fell faglege fellesskap. utanfor og får sosiale problem, slik at færre blir Regjeringa legg til grunn at kommunane fram- ståande permanent utanfor arbeids- og samfunns- leis skal ha ansvar for å verne innbyggarane sine livet. Hovudelementa i programmet er kompe- mot helsetruslar. Det føreset at kommunane kan tansehevande tiltak, arenaer for utveksling av vareta dette på ein forsvarleg måte blant anna ved erfaringar, tilskotsmidlar til forsøks- og utviklings- tilstrekkeleg samfunnsmedisinsk og annan kom- arbeid, tilrettelegging av statistikk og styringsdata petanse innan smittevern, miljøretta helsevern og og dessutan nasjonale (samordna) forventningar strålevern. For mindre kommunar vil det mest om førebygging. Programmet skal tilby ei verk- effektive kunne vere interkommunalt samarbeid tøykasse som Nav-kontor og lokale partnarskap for å sikre eit tilstrekkeleg fagmiljø og kontinuitet. kan ta i bruk i arbeidet med å styrke og utvikle Slikt samarbeid er vanleg for mindre og mellom- 120 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga store kommunar innanfor miljøretta helsevern, planar for kommuneoverlegefunksjonen. Rett- men ikkje innanfor smittevern eller andre sam- leiaren kan omtale korleis interkommunalt sam- funnsmedisinske oppgåver. arbeid kan nyttast for å vareta dette. Etter folkehelseloven skal kommunen ha nød- Arbeidet med å tydeleggjere ansvar og opp- vendig samfunnsmedisinsk kompetanse til å gåver skal også følgast opp vidare ved planlagde vareta oppgåver etter lova. Det omfattar sam- revisjonar av smittevernloven, folkehelseloven og funnsmedisinsk rådgiving i det kommunale folke- helseberedskapsloven. helsearbeidet, inkludert epidemiologiske analy- Regjeringa vil endre nemninga kommunelege sar, og hastekompetanse på vegner av kommunen til kommuneoverlege, ved endring i folkehelse- i saker innanfor miljøretta helsevern, smittevern loven og helse- og omsorgstjenesteloven. Kom- og helsemessig beredskap. Også etter helse- og munane nyttar allereie kommuneoverlege som stil- omsorgstjenesteloven skal kommunen ha éin eller lingsnemning for legar i kommunelegefunk- fleire kommunelegar. Folkehelseloven er sam- sjonen. Kommunelege blir brukt som tittel i andre funns-/befolkningsretta og tverrsektoriell, medan kliniske stillingar i kommunane. Dette skaper verkeområdet for helse- og omsorgstjenesteloven uklarleik både i den praktiske utøvinga av lovver- er teneste- og pasientretta. Kommunelegen har ket og i innbyggarkommunikasjon, og ei endring i også oppgåver etter anna regelverk, som regelverket vil gi betre samsvar og bidra til tyde- smittevernloven og lov om psykisk helsevern, legare omtale av rolla. men det er ein føresetnad at kravet om kommune- Statsforvaltaren skal vere bindeledd mellom lege står andre stader. det lokale og nasjonale nivået, og har ansvaret for Regjeringa er einig med Koronakommisjonen i samordninga av samfunnstryggleik og beredskap at kommuneoverlegane er ein kritisk faktor. Kom- i fylket. Statsforvaltaren skal ha tilstrekkeleg sam- munen må ha tilstrekkeleg kapasitet både til å funnsmedisinsk kompetanse og kapasitet til å vareta løpande samfunnsmedisinske oppgåver og vareta styresmaktsoppgåver og til å gi kommu- til å handtere større helsekriser (utbrot, miljø- nane råd, rettleiing og støtte. Regjeringa vil hendingar m.m.). I tråd med tilrådinga frå Korona- komme tilbake til samfunnsmedisinsk kompe- kommisjonen skal kapasiteten og tilgjengelegheita tanse og kapasitet hos statsforvaltaren i samband i kommuneoverlegefunksjonen klargjerast. Kapa- med helseberedskapsmeldinga og revisjon av sitet og tilgjengelegheit kan sikrast gjennom at det regelverk knytt til helseberedskap og smittevern. er mange nok kommuneoverlegestillingar, gjen- nom interkommunalt samarbeid og gjennom bruk av andre yrkesgrupper for å handtere samfunns- 10.5 Medverknad medisinske oppgåver. Det må også finnast planar for kontinuerleg bemanning og for oppskalering av Regjeringa vil samfunnsmedisinsk kapasitet ved hendingar som • vurdere behovet for å tydeleggjere rolla til fri- krev fleire ressursar over tid. Interkommunalt villige lag og organisasjonar i lokale folkehelse- samarbeid kan vere robust og gi betre kontinuitet tiltak og i samarbeidet med det offentlege gjen- og fagleg breidde, samtidig som det kan styrke det nom rettleiing lokale samfunnsmedisinske miljøet. Det er behov for å tydeleggjere kva som er Etter plan- og bygningsloven skal det leggast til meint med samfunnsmedisinsk kompetanse. rette for at allmenta kan delta i planprosessar. At Kommunane bør gi kommuneoverlegar som ikkje alle skal høyrast og involverast i saker som ved- har denne kompetansen, høve til å gjennomføre ei kjem dei, er eit viktig demokratisk prinsipp. spesialisering i samfunnsmedisin. Hovudmålet for planlegginga er å utvikle eit sam- Koronakommisjonen tilrår at det blir utar- funn som varetar viktige fellesverdiar og gode beidd ein nasjonal rettleiar for dei kommunale levekår for alle grupper. Medverknad frå inn- samfunnsmedisinske oppgåvene som også inklu- byggarane bidrar til at utviklingsarbeidet og derer oppgåvene og funksjonen til kommuneover- avgjerdene til kommunen blir betre forankra blant legen. Helsedirektoratet skal i samarbeid med dei det får følger for, og kan gjere løysingar meir kommunesektoren og legeforeininga utarbeide treffsikre. ein slik rettleiar. Aktuelle tema for ein rettleiar er Det følger av folkehelseloven § 1 at kom- omtale av oppgåver innanfor samfunnsmedisin og munar, fylkeskommunar og statlege helsestyres- for kommuneoverlegen si medisinskfaglege råd- makter skal samordne verksemda si i folkehelse- giving for helsetenestetilbodet og dessutan omtale arbeidet på ein forsvarleg måte. I tråd med dette av bemanning, tilgjengelegheit og kontinuitets- forsvarlegkravet og formålet med folkehelseloven 2022–2023 Meld. St. 15 121 Folkehelsemeldinga om å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar involvere ungdom og foreldre i utviklinga av tiltak folkehelse, må det leggast til rette for ein brei for å fremje gode oppvekstvilkår. Gjennom ein medverknad i folkehelsearbeidet. Dette gjeld samskapingsprosess skal det utviklast kunnskap, både i planlegging og i gjennomføring av folkehel- verkemiddel og modellar for korleis kommunane searbeidet, og innbyggarane skal ha høve til å kan lykkast med å få ungdom til å medverke i komme med innspel. Kommunen har eit særleg planarbeid og i utvikling av førebyggande tiltak. ansvar for å sikre medverknad frå barn og unge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for- og frå grupper og interesser som ikkje er i stand skarar, kommunar, ungdom, foreldre og lokale til å delta direkte. aktørar i kommunen deltar i oppvekstsamarbei- Regjeringa vil styrke arbeidet med å spreie det. gode modellar og erfaringar for samarbeid mellom kommunar og frivillige lag og foreiningar om planlegging og gjennomføring av folkehelse- Kommunale og fylkeskommunale eldreråd tiltak. Eldre innbyggarar er underrepresenterte i poli- tiske organ. Det er derfor lovpålagt med eldreråd i kommunar og fylkeskommunar. Eldreråda skal Medverknad frå barn og unge bidra til at behova til eldre innbyggarar blir tatt Barn og unge har rett til å bli høyrde i saker som omsyn til i politikk som gjeld dei. Kommunal- og gjeld dei, og meininga deira skal vektleggast i distriktsdepartementet har utarbeidd ein rettleiar samsvar med alder og modning. Dette står i for eldreråda. Grunnlova § 104 og følger av barnekonvensjonen Mange eldreråd etterlyser betre opplæring, og artikkel 12. Folkehelse gjeld barn og unge, og melder om at få får tilbod om å delta i folkevald- deira medverknad er viktig for å komme fram til opplæringa i regi av KS. I oppmodingsvedtak 1281 gode tiltak for å fremje gode oppvekstvilkår og har Stortinget bedd om at Helse- og omsorgs- livskvalitet. Medverknad er også ei viktig kunn- departementet bidrar til å utvikle opplæring av skapskjelde i det kunnskapsbaserte folkehelse- eldreråda som del av programmet Aldersvennleg arbeidet, i tillegg til forsking og praksiserfaring. Noreg og i samarbeid med Pensjonistforbundet Ungdom har rett til medverknad gjennom ung- og KS. Senteret for eit aldersvennleg Noreg har domsrådet eller andre medverknadsorgan for utarbeidd eit opplæringsopplegg, og eit pilotpro- ungdom i alle saker som gjeld dei. Barne-, ung- sjekt blei gjennomført i 2022. doms- og familiedirektoratet har gitt ut ein eigen Regjeringa er opptatt av å ha dialog med og få rettleiar for kommunale og fylkeskommunale ung- innspel frå pensjonistorganisasjonane. På vegner domsråd (121)) og har også gitt ut ein generell av regjeringa har arbeids- og inkluderingsministe- rettleiar om korleis barn og unge kan involverast i ren etablert ei møterekke med fire årlege møte for medverknadsprosessar ( (122)). Kommunar og å få innspel til budsjettarbeidet og andre saker. fylkeskommunar bør involvere ungdomsråd i Fleire departement deltar i møta. folkehelsearbeidet. Medverknad kan i seg sjølv vere helsefrem- jande gjennom at barn blir aktive borgarar og opp- Kommunale og fylkeskommunale råd for menneske lever å høyre til i samfunnet. Det kan likevel vere med nedsett funksjonsevne utfordrande å få til god medverknad frå barn og Alle kommunar og fylkeskommunar skal etter unge i praksis. Både oppvekstsamarbeidet og kommuneloven § 5-12 opprette råd for personar metodeutviklinga som går føre seg i kommunen, med funksjonsnedsetting. Råd for personar med er relevant for å styrke medverknaden i folke- funksjonsnedsetting er rådgivande medverknads- helsearbeidet. organ i kommunar og fylkeskommunar. Alle saker Oppvekstsamarbeidet er ei femårig satsing som gjeld personar med funksjonsnedsetting, skal som skal styrke kommunane sitt arbeid med å leggast fram for rådet. 122 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 11 Datagrunnlag, kunnskapsutvikling og bruken av forsking Figur 11.1 Det er eit mål å utvikle eit heilskapleg kunnskaps- • legge til rette for enklare og raskare tilgang til system for folkehelsa som legg til rette for eit og bruk av registerdata tverrsektorielt og kunnskapsbasert samarbeid mellom forsking, forvaltning, brukar- og inte- I det langsiktige arbeidet med forsking på folke- resseorganisasjonar og næringsliv. helse er det i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtids- Eit framtidsretta kunnskapssystem må blant plan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 anna svare på utfordringar knytte til sosiale helse- gitt to hovudprioriteringar: betre datagrunnlag og forskjellar, gi kunnskap om befolkningsretta betre kunnskap om effekten av tiltak. verkemiddel for god helse og livskvalitet og ta Den første hovudprioriteringa inneber at det høgde for den demografiske utviklinga. Kunn- skal skaffast betre data på folkehelseområdet, skapen må takast i bruk i samfunnet. Det er eit inkludert data om sjukdomsbyrde og korleis mål å samle kunnskap, legge til rette for bruk av denne blir påverka av demografiske trendar. Det forskinga og legge til grunn systematiske og er blant anna behov for betre representativitet for transparente avgjerdsprosessar ved vurdering av ulike befolkningsgrupper og for å bruke koplingar folkehelsetiltak. (Sjå også omtale i kapittel 9.2 om mot registerdata på ein betre måte. prioritering av folkehelsetiltak.) Den andre hovudprioriteringa handlar om å Pandemien har vist kor viktig det er å ha inter- forske på tiltak og helsegevinsten av desse tiltaka, nasjonale forskingsnettverk og tilgang til pålite- kostnadseffektiviteten ved dei og eventuelle util- lege internasjonale epidemiologiske og kliniske sikta konsekvensar av dei. Målet er meir kunn- data, risikovurderingar og kunnskapsoppsumme- skap om påverknadsfaktorar for eit godt liv og om ringar frå anerkjende kjelder. effektive folkehelsetiltak. Samarbeid mellom ulike sektorar er viktig. Regjeringa vil • fremje forsking som bidrar til å løyse store 11.1 Kunnskapssystemet for folkehelse samfunnsutfordringar på folkehelseområdet • arbeide for at det blir gjennomført jamlege, Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning nasjonale folkehelseundersøkingar 2023–2032 skisserer det norske kunnskapssyste- • sørge for å ta kunnskapen i bruk, blant anna met, dei viktigaste utfordringane og nødvendige gjennom god kunnskapsstøtte til fylkeskom- tiltak. Nedanfor blir hovudelementa i kunnskaps- munar, kommunar og frivillige aktørar systemet for folkehelsa utdjupa. 2022–2023 Meld. St. 15 123 Folkehelsemeldinga deler av befolkninga. For å få betre nasjonale

11.1.1 Tilgang til data og statistikk folkehelsedata har Folkehelseinstituttet tatt initia- Det er nødvendig å legge til rette for betre bruk av tiv til ei årleg nasjonal folkehelseundersøking. helsedata i helseforsking, styrke grunnlaget for Den første blei gjennomført som ei pilotunder- kunnskapsbasert folkehelsearbeid og stimulere til søking i oktober 2020, og planen er å gjennomføre innovasjon og næringsutvikling. Helsedata er ein den nasjonale folkehelseundersøkinga som ei samfunnsressurs og eit viktig grunnlag for kunn- årleg nettundersøking frå Folkehelseinstituttet. skap om folkehelsa og utvikling av helsetenesta. Også andre data enn reine helsedata har Noreg har nokre av verdas mest omfattande og mykje å seie for folkehelsearbeidet, til dømes data historisk komplette helseregister, medisinske kva- om arbeidsmiljøfaktorar. Av nasjonalt program for litetsregister, biobankar, screeningprogram og offisiell statistikk (2021–2023) går det fram at ein befolkningsbaserte helseundersøkingar. I tillegg held på å utvikle statistikk. Blant anna skal det har Noreg ei befolkning med tillit til offentlege vurderast korleis datagrunnlaget for statistikk styresmakter. Helsa i befolkninga kan følgast i over dødsårsaker kan vidareutviklast for å kunne nasjonale register av god kvalitet. Ved hjelp av gi betre opplysningar om arbeidsrelaterte dødsfall personnummersystemet kan helsedata frå ulike knytte til ulykker eller sjukdom. kjelder koplast saman. Samla sett gir dette Noreg Eit godt dokumentasjonsgrunnlag på arbeids- eit internasjonalt fortrinn innanfor register- miljø- og arbeidshelsefeltet er nødvendig for å få forsking og helseanalysar, og dette er eit godt påliteleg informasjon om kvaliteten i det føre- fundament for å utvikle tiltak som kan fremje byggande arbeidsmiljøarbeidet. Det finst gode folkehelsa. registerdata på sjukefråvær, men kunnskapen om Verdien av helsedata ligg i bruken. Data frå arbeidsrelatert sjukdom og sjukefråvær bør utvik- helseregisterkjeldene inngår kvart år i mange last vidare. Betre kunnskap om arbeidsfaktorar norske og internasjonale forskingsprosjekt, i til- som påverkar førekomsten av arbeidsrelatert legg til statistikkproduksjon, avgjerdsstøtte, sty- sjukdom, arbeidsrelatert sjukefråvær og uførleik ringsformål, kvalitetskontroll, økonomiforvaltning blant norske yrkesaktive, er nødvendig for å og anna kunnskapsutvikling. styrke grunnlaget for prioriteringar og avgjerder Helse- og omsorgsdepartementet vil prioritere ved politikkutforming, for arbeidsmiljøstyres- å vidareutvikle dei nasjonale helseregistera og maktene og for planlegging og utforming av føre- gjere statistikk meir tilgjengeleg for befolkninga. byggande tiltak på arbeidsplassane. Det har dei Dette vil også gi grunnlag for styringsinformasjon siste 10–15 åra vore gjennomført fleire utviklings- for styresmakter og vere utgangspunkt for innova- arbeid for å styrke datagrunnlaget på arbeids- sjon og næringsutvikling. Pandemien viste kor miljø- og helseområdet. Digitalisering av melde- viktig det er å ha oppdatert statistikk om smitte og systemet til legar er eitt av utviklingsarbeida. vaksinasjon. Han viste også at mange kan ha nytte av slike helsedata til ei lang rekke formål. Kom- munar utvikla eigne dashbord til intern styring og 11.1.2 Forsking og kunnskapsutvikling som informasjon til lokalbefolkninga. Også i nor- Over budsjettet til Helse- og omsorgsdeparte- malsituasjonar kan helsestatistikk nyttast betre. mentet blir det finansiert helseforsking, hovud- Det manglar nasjonale data om ein del sentrale sakleg gjennom tilskot til Noregs forskingsråd og levevanar i befolkninga når det gjeld kosthald og dei regionale helseføretaka. Helse- og omsorgs- fysisk aktivitet, og om risikofaktorar som overvekt departementet finansierer blant anna forsking inn- og underernæring. Når det gjeld data om bruk av anfor førebygging og folkehelse, behandling, rusmiddel og tobakk, finst det nasjonale datainn- diagnostikk og rehabilitering, helse- og omsorgs- samlingar som det er viktig å oppretthalde som tenester og global helse. Betre helse og livskvali- grunnlag for å ta i bruk effektive tiltak. Vidare er tet er eit av budsjettformåla som blant anna med- det behov for data som kan brytast ned på kom- verkar til kunnskap om helsetilstanden i befolk- munenivå som grunnlag for det kommunale folke- ninga og kva for helsefremjande og sjukdomsføre- helsearbeidet. byggande tiltak som har effekt. Heilskaplege og systematiske helseunder- Porteføljen innanfor folkehelsetiltak er ifølge søkingar i befolkninga er nødvendige for å sikre Forskingsrådet relativ godt balansert mot utford- gode helsedata. Undersøkingar som Tromsø- ringane i kommunane og sjukdomsbyrda i sam- undersøkelsen, Helseundersøkelsen i Trøndelag funnet. Likevel er det eit potensial for å legge til (Hunt), levekårsundersøkinga, fylkeshelseunder- rette for forsking og innovasjon i og mellom kom- søkingane og Ungdata gir viktige data om helsa i munar, og det bør satsast på systematisk bruk av 124 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga eksisterande forsking i avgjerdsprosessar i dei Dette er store, tidsavgrensa og målretta oppdrag. kommunale helse-, omsorgs- og velferdstenes- Kreft er utpeikt som eitt av fem samfunnsoppdrag tene. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge i programmet. opp dette. Noreg vil delta i åtte nye helsepartnarskap Noreg deltar i samarbeidet om EUs ramme- gjennom Horisont Europa og deltar i tillegg aktivt program for forsking og innovasjon, Horisont i samfunnsoppdraget om kreft. Partnarskap som Europa, som starta opp i 2021. Forskingsrådet har Noreg deltar i på folkehelseområdet, handlar det operative ansvaret for den norske deltakinga i blant anna om global helseforsking, risikovurde- programmet. Horisont Europa er verdas største ring ved bruk av kjemikal (toksikologi), éi-helse- forskings- og innovasjonsprogram, med eit bud- perspektivet, antimikrobiell resistens og helse- sjett på 95,5 milliardar euro. Programmet er det beredskap ved pandemiar. niande i rekka av EUs forskings- og innovasjons- Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding program og etterfølger Horisont 2020. Helse er om forskingssystemet i løpet av inneverande stor- framleis eit prioritert område. Eit verkemiddel for tingsperiode, basert blant anna på ein gjennom- å løyse store samfunnsutfordringar er felles for- gang av Forskingsrådet. Meldinga skal sjå dei for- skings- og innovasjonsoppdrag («missions»). skingsutførande sektorane i samanheng med kvarandre og med funksjonane til Forskingsrådet. Vi viser til Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 for Boks 11.1 Senter for samisk ei nærare skildring av forskingssystemet i Noreg. helseforsking Alle helseføretak skal ha forsking som ein del Senter for samisk helseforsking, Sámi dearv- av verksemda. Som del av kunnskapssystemet for vašvuođadutkama guovvdáš, er eit sjølvsten- folkehelse er forskinga i helseføretaka relevant dig senter ved Institutt for samfunnsmedisin blant anna innanfor antibiotikaresistens, kreft og på UiT Noregs arktiske universitet. Hovud- andre store folkesjukdommar. oppgåva til senteret er å skaffe fram ny kunn- skap om helsa og levekåra til den samiske befolkninga i Noreg. 11.1.3 Kunnskapsstøtte til kommunane Senter for samisk helseforsking vektlegg Det er eit mål å få meir forsking i, om og på dei tverrfagleg forsking der befolkningsbaserte kommunale og fylkeskommunale tenestene og på studiar og bruk av kvantitative metodar står forhold som påverkar folkehelsa. Betre bruk av sentralt. Helse- og levekårsundersøkinga folkehelsedata og helse- og registerdata gjennom Saminor er det viktigaste forskingsprosjektet forsking kan bidra til betre lokal oversikt over ved senteret. Hittil har senteret gjennomført risiko- og påverknadsfaktorar for folkehelsa og to undersøkingar: Saminor 1 frå 2003 til 2004 utvikling av nye og effektive lokale tiltak. og Saminor 2 frå 2012 til 2014. Senteret er i Noreg har ei rekke nasjonale og regionale gang med å planlegge ei tredje undersøking, kunnskaps- og kompetansesenter, blant anna Saminor 3, i 2023–2025, der både nord-, lule- innan psykisk helse og på rusområdet. Sentera og sørsamiske område skal inkluderast. har ulike oppgåver, men er alle viktige leveran- Senter for samisk helseforsking har fått i dørar av kunnskap som rettar seg mot både kom- oppgåve av Helse- og omsorgsdepartementet munale og statlege aktørar. Dei regionale kompe- å drive forsking på samisk helse og samiske tansesentera på rusfeltet har viktige oppgåver i levekår i Noreg, og Helse- og omsorgs- arbeidet med å styrke det systematiske arbeidet departementet bidrar med grunnfinansiering til kommunane med folkehelse og rusmiddelføre- til senteret. bygging gjennom formidling og implementering For at senteret skal kunne gjennomføre av kunnskapsbaserte tiltak og verkemiddel. Det Saminor 3, blei tilskotet deira auka med 20 er også oppretta nettverk og samarbeidsarenaer millionar kroner som ei eingongsløyving i der fylkeskommunar og kommunar kan delta for å budsjettet for 2023. Saminor 3 vil spele ei vik- skaffe seg kunnskap, dele idear, lære og bidra til tig rolle i arbeidet med å kartlegge helse- kunnskapsutvikling innanfor folkehelse, som til tilstanden i den samiske befolkninga, noko dømes det norske nettverket til Verdshelseorgani- som vil danne eit viktig grunnlag for eit betre sasjonen, Sunne kommuner. helsetilbod til denne befolkninga. Folkehelseinstituttet har oppretta Senter for evaluering av folkehelsetiltak for å styrke tiltaks- forskinga ved instituttet. Senteret gjennomfører 2022–2023 Meld. St. 15 125 Folkehelsemeldinga evalueringar av folkehelsetiltak, både på eige initi- Langtidsplanen for forsking og høgare utdan- ativ og i samarbeid med eksterne aktørar. Sente- ning 2023–2032 har tematisk prioriterte område ret er ein nasjonal ressurs på evaluering av folke- der regjeringa meiner det er særleg viktig at helsetiltak overfor kommunal, fylkeskommunal Noreg satsar strategisk på forsking og høgare og nasjonal forvaltning. utdanning dei neste ti åra. Samfunnstryggleik og beredskap og helse er aktualiserte som særleg viktige område i vår tid og har blitt eigne priorite-

11.1.4 Helsenæringa og frivillige ringar i langtidsplanen. Langtidsplanen teiknar organisasjonar også opp hovudutfordringar og kunnskapsbehov Helsenæringa kan bidra med kompetanse og res- for folkehelsa. Planen peiker blant anna på sursar av stor betydning for folkehelsearbeidet. behovet for kunnskap om utsette barn og unge, Helsenæringa leverer produkt og løysingar som utviklingstrekk som kan gi uønskte kjønnsfor- gir helsehjelp, førebygger sjukdom og gjer at folk skjellar i helse, samanhengar mellom helse, kan leve med og meistre eigen sjukdom. Universi- arbeidsliv og sysselsetting, berekraftige mat- tets- og høgskulesektoren og aktørane i folke- system sett i eit éi-helse-perspektiv og dessutan helsearbeidet har behov for kjennskap til korleis endringar i klima og miljø og påverknaden av dei kan engasjere seg i næringsutvikling på folke- folkehelsa i Noreg. helseområdet. For å løyse dei framtidige folke- I langtidsplanen blei det også lansert eit tverr- helseutfordringane vil regjeringa vurdere korleis sektorielt program for forsking og innovasjon om det betre kan leggast til rette for næringsutvikling utsette barn og unge. Programmet skal gi kunn- og tillitsfullt samarbeid mellom ulike sektorar inn- skap om bakanforliggande årsaker og effektive og anfor folkehelsearbeidet. kunnskapsbaserte tiltak for å redusere talet på Private stiftelsar fordeler betydelege penge- utsette barn og unge. gåver til tiltak og tiltaksforsking, også på folke- Psykiske plager og lidingar og ikkje-smittsame helseområdet. Stiftelsane er viktige pådrivarar for sjukdommar er blant dei store folkehelse- å fremje kunnskapsbaserte tiltak og legge til rette utfordringane våre. Det er behov for meir kunn- for evalueringsforsking. Helse- og omsorgs- skap om årsakene til at stadig fleire unge får psy- departementet vil invitere til eit tettare samarbeid kiske plager og lidingar, om konsekvensane av mellom styresmaktene, stiftelsar og fond om denne utviklinga og om kva tiltak som kan settast i finansiering og evaluering av folkehelseforsking. verk. Det same gjeld forsking på effektive tiltak Forskingsrådet vil vere eit knutepunkt for sam- for å førebygge og redusere andelen som har arbeidet. Formålet er å legge til rette for dialog overvekt eller fedme i befolkninga. om system for kunnskapsbygging og implemente- Eit gjennomgåande bodskap i Langtidsplan for ring av effektive tiltak. forskning og høyere utdanning er at kunnskapen må takast i bruk i samfunnet. Det er eit mål å samle kunnskap og legge til rette for brukarane av

11.2 Kunnskapsbehov i det framtidige forskinga. Folkehelserapporten, forskning.no, kunnskapssystemet forebygging.no og rettleiarane frå Helsedirekto- ratet er viktige kunnskapskjelder som skal legge Sjukdomsbyrdeanalyse inneheld både informa- til rette for å overføre kunnskap frå forsking til sjon om dødelegheit og dødsårsaker og informa- praksis. sjon om helsetap på grunn av sjukdommar eller Dei overordna måla og tematiske priorite- skadar som ikkje nødvendigvis er relaterte til ringane i langtidsplanen samsvarer godt med prio- auka dødelegheit. Formålet med slik analyse er å riteringane i det europeiske forskingssamarbeidet kunne samanlikne byrda av ulike typar sjukdom- som EU legg til rette for. Koordinering av verke- mar, over tid og mellom befolkningar. I 2021 blei midla i det norske og det europeiske forskings- det utarbeidd regionale/fylkesvise sjukdoms- systemet bidrar til best mogleg effekt av ressur- byrdeanalysar. Modellar for sjukdomsbyrde skal sane som blir investerte. Både forsking og høgare utviklast slik at dei også kan nyttast til fram- utdanning er i dag internasjonale aktivitetar, og skrivingar. Dette vil gi betre grunnlag for plan- moglegheitene for internasjonalt samarbeid bør legging, og framskrivingar kan gi kunnskap om utnyttast i sterkare grad, anten det er i europeiske framtidig helseeffekt av tiltak – både reine folke- og nordiske forum, gjennom bilateralt samarbeid helsetiltak og andre tiltak som har betydning for eller i regi av internasjonale organisasjonar som folkehelsa. FN eller OECD. 126 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga

11.3 Læringspunkt for framtidige det lokale, det regionale, det nasjonale og det kriser – betydninga for internasjonale nivået. kunnskapssystemet 2. Fleire sektorar: Kunnskapssystemet må sikre effektivt tverrsektorielt samarbeid og tverrsek- Regjeringa vil styrke Noregs evne til å handtere toriell innsats for både datainnsamling, for- framtidige kriser. Det er oppretta ei kjernegruppe sking, analyse og bruk av kunnskap. for eit betre kunnskapssystem for handtering av 3. Fleire fagfelt: Det er ikkje berre innanfor medi- kriser. På oppdrag frå kjernegruppa er det nedsett sin og helse at det trengst ekspertise; eksper- to ekspertgrupper. Den eine gruppa har blant anna tise trengst også frå andre fagfelt innanfor vurdert juridiske og etiske problemstillingar knytte naturvitskapane, samfunnsvitskapane og dei til innsamling av, tilgang til, deling og bruk av data. humanistiske vitskapane. Den andre gruppa har vurdert effektiv og sikker 4. Fleire aktørar: Ikkje berre forskarar, men også infrastruktur for deling og bruk av relevant statis- andre må involverast, blant anna for å avdekke tikk og relevante data i kriser. kunnskapsbehov og for å sørge for finansier- Kjernegruppa fekk rapport frå begge ekspert- ing, administrasjon, leiing og formidling. gruppene i juni 2022. Forskingsrådet er bedd om 5. Fleire grupper: Kunnskapssystemet må skaffe å greie ut eit mogleg rammeverk for korleis analy- fram kunnskap om korleis sjukdomsbyrda og sekapasitet og -infrastruktur raskt kan oppskale- tiltaksbyrda rammar ulikt – med særleg merk- rast i kriser. Utgreiinga vil innehalde vurderingar semd retta mot ulikskap og særskilde grup- av moglegheiter for oppskalering ved behov for per. styrkt kapasitet i departementa og underliggande 6. Alle kriser: Kunnskapssystemet for epidemiar organ, utsetting av oppdrag og tilgang til for- må vere del av det same systemet som sikrar skings- og datainfrastruktur. Forskingsrådet vil kunnskap i handteringa av andre kriser, både legge fram resultata av arbeidet i ein rapport akutte og meir langsamt framveksande kriser. innan 1. november 2023. 7. Alle tider: Kunnskapssystemet for epidemiar Koronapandemien gjorde tydeleg kor viktig må vere ein integrert del av arbeidet som blir det er med tilgang på analyseklare, kopla data frå gjort mellom kriser, for å sikre kontinuerleg relevante kjelder. Det er viktig å arbeide for at utvikling og robust ståande kapasitet. datakjeldene for handtering av epidemiar er opp- 8. Fagleg sjølvstende: Produksjonen og delinga av daterte og tilrettelagde for å gjere sanntidsdata til- kunnskap må vere fagleg uavhengig av politisk, gjengeleg. Erfaringar frå koronapandemien til- økonomisk eller annan påverknad, for å sikre seier også at det ved neste store utbrot bør finnast kvalitet, pålitelegheit og tillit. planar for befolkningsundersøkingar for ulike typar epidemiar. Det inneber blant anna planar for å vareta personvern og forhindre trøyttleik blant deltakarar, mobiliserbare fagmiljø og infrastruk- tur for rekruttering, datainnsamling og prøve- taking, og dessutan oversikt over tilgjengeleg Boks 11.2 Perspektiv på covid-19 infrastruktur for befolkningsundersøkingar som i samiske samfunn i Noreg kan nyttast til å måle og følge ikkje-infeksjonsme- Senter for samisk helseforsking har sett i gang disinske aspekt. ein studie som skal utforske positive og nega- Pandemien har vist betydninga av godt sam- tive samfunnskonsekvensar av folkehelsetiltak arbeid og arbeidsdeling mellom nasjonale og som svar på koronapandemien i det arktiske internasjonale fagmiljø. Det er også nødvendig å samfunnet. Gjennom deltaking frå samiske legge til rette for at dei som tar avgjerder, får brukarar skal senteret identifisere lokal presentert kunnskapsoversikter på ein måte som kunnskap og utforske koronaerfaringar og gjer at dei lett kan tolke funna inn i sin lokale kon- meistringsstrategiar i den samiske befolk- tekst. ninga og i ulike samiske samfunn. Målet er å Folkehelseinstituttet har peikt på åtte viktige få meir kunnskap om korleis den samiske eigenskapar ved kunnskapssystemet som bør befolkninga i Noreg har opplevd og takla vere på plass for handtering av kommande epide- pandemien og smitteverntiltaka, og om miar. Desse eigenskapane vil også kunne vere vik- samiske kommunar har innført andre reglar tige i andre typar kriser: og strategiar for å handtere pandemien. 1. Fleire nivå: Det framtidige kunnskapssystemet må forhalde seg til, kople saman og støtte både 2022–2023 Meld. St. 15 127 Folkehelsemeldinga Folkehelseinstituttet vil, blant anna med utgangs- helsekriser. Dette inneber blant anna å vurdere punkt i læringspunkta ovanfor, greie ut korleis system for å koordinere forskingsinnsatsen i ei kunnskapssystemet kan vidareutviklast for å sikre krise. Det kan bidra til at kunnskap som er nød- ei best mogleg handtering av framtidige utbrot. vendig for å handtere ein ny alvorleg epidemi og Regjeringa vil i stortingsmeldinga om helse- dei samfunnsmessige konsekvensane av ein slik beredskap komme tilbake til korleis kunnskaps- epidemi, blir utvikla og gjord tilgjengeleg så tidleg systemet for folkehelsa kan bli best mogleg rusta som mogleg i forløpet. til å handtere ein ny alvorleg epidemi eller andre 128 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 12 Økonomiske og administrative konsekvensar Figur 12.1 Regjeringa vil prioritere folkehelsearbeidet og inn- bustad. Tiltak i helse- og omsorgstenesta for å satsen mot sosiale helseforskjellar. Denne stor- handtere forskjellane blir vurderte i samband med tingsmeldinga omtaler ei rekke tiltak og strategiar kommande stortingsmeldingar frå Helse- og innanfor dei enkelte innsatsområda, som allereie omsorgsdepartementet. er greidde ut og sette i gang. Nye tiltak som blir Regjeringa vil komme tilbake til økonomiske omtalte i meldinga, vil kunne gjennomførast inn- konsekvensar av eventuelle nye tiltak i budsjetta anfor gjeldande budsjettrammer. for kvart enkelt år. I tråd med Hurdalsplattforma løfter regjeringa fram utjamning av sosiale helseforskjellar som den viktigaste prioriteringa på tvers av innsats- Helse- og omsorgsdepartementet områda i folkehelsearbeidet. Sosiale helsefor- tilrår: skjellar skal jamnast ut gjennom at tiltak i meld- inga blir retta inn for å verke best for dei som Tilråding frå Helse- og omsorgsdepartementet treng det mest. Dette vil få betydning for korleis 31. mars 2023 om Folkehelsemeldinga – Nasjonal tiltak blir retta inn innanfor fleire politikksektorar, strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar blant anna oppvekst og utdanning, arbeidsliv og blir send Stortinget. 2022–2023 Meld. St. 15 129 Folkehelsemeldinga Litteraturliste 1. Forbrukerrådet. forbrukerrådet.no. Dyr- 15. Anderssen, N, et al. Seksuell orientering, tid, nå må det tas grep. [Internett] 22 septem- kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra ber 2022. https://www.forbrukerradet.no/ spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universi- siste-nytt/dyrtid-na-ma-det-tas-grep/. tetet i Bergen, 2020. 2. NOU 2023: 5. Den store forskjellen – Om 16. Dale, M.T.G., et al. Omfang av vold og over- kvinners helse og betydningen av kjønn for grep i den norske befolkningen. Oslo: Nasjonal helse. kunnskapsenter for vold og traumatisk 3. Folkehelseinstituttet. Sosiale helseforskjel- stress, 2023. ler i Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 17. Oslomet. Oslomet. Barn av innvandrere tar 16 09 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ høyere utdanning enn foreldrene sine. [Inter- samfunn/sosiale-helseforskjeller/. nett] 6 august 2020. https://www.oslo- 4. Helsedirektoratet. Sosial ulikhet påvirker met.no/forskning/forskningsnyheter/inn- helse – tiltak og råd. Helsedirektoratet.no. vandrere-hoyere-utdanning-enn-foreldre. [Internett] 31 08 2018. https://www.helsedi- 18. Universitetet i Oslo. Effekt av «Folkehelse rektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/ og livsmestring» i skolen. Universitetet, det sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad. samfunnsvitenskaplige fakultet, psykologisk 5. WHO. Closing the gap in a generation. 2008. institutt. [Internett] 30 08 2021. https:// 6. Miljødirektoratet. Funn fra FNs klimapanel www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/ AR6. 2022. effekt-av-folkehelse-og-livsmestring-i-skolen. 7. Ahdoot, Samantha og Pacheco, Susan. 19. SSB. Statistisk sentralbyrå. Slik henger Global Climate Change and Children’s utdanning sammen med foreldrenes utdan- Health. Pediatrics. 2015. ningsnivå. [Internett] 21 09 2022. https:// 8. World Health Organization. COP26 Spe- www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/arti- cial Report – The Healh argument for climate kler/slik-henger-utdanning-sammen-med-for- action. 2021. eldrenes-utdanningsniva. 9. Folkehelseinstituttet. Konsekvenser av 20. Waddell, Godron og Burton, A Kim. Is covid-19 på barn og unges liv og helse: en hur- work good for your health and well-being? tigoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021. TSO, 2006. 10. Parr, Grethe Hovde. Skolen etter korona- 21. Oslo Economics. Samfunnsnytten av pandemien. 2021. bedriftshelsetenesten. 2018. 11. Verdsbanken. An Analysis of COVID-19 Stu- 22. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Faktabok om dent Learning Loss. Policy Research Working arbeidsmiljø og helse, rapport, årgang 22, nr Paper 10033. Mai 2022. 4. Oslo: 2021. 12. Rossow, Ingeborg, et al. Changes in Alco- 23. Faragher, E.E., Cass, M. og Cooper, C.C. hol Consumption during the COVID-19 Pan- The relationship between job satisfaction and demic–Small Change in Total Consumption, health: a meta-analysis. Occup Environ Med but Increase in Proportion of Heavy Drin- 62(2). 2005, ss. 105-12. kers. International Journal of Environmental 24. Jensseter, Heidi. Kjønnsperspektiv i norsk Research and Public Health. 16 04 2021. planlegging. Ås: Norges miljø- og bioviten- 13. Norges institusjon for menneskerettig- skaplige universitet, 2020. heter. Holdninger til samer og nasjonale 25. WHO. WHO NCD accountability Framework minoriteter i Norge. 2022. for NCD Implementation Roadmap. World 14. Løvgren, M., Høgestøl, A. og Kotsadam, Health Organization. [Internett] 27 10 2021. A. Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020, https:/www./publications/m/item/who-ncd- Nova-rapport 2/2022. Oslo: Nova/Oslomet, accountability-framework-for-ncd-implemen- 2022. tation-roadmaphttps:/www./publications/m/ 130 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga item/who-ncd-accountability-framework-for- 37. Kvaavik, Elisabeth, von Soest, tilmann ncd-implementation-roadmaphttps:/www./ og Pedersen, Willy. Nondaily smoking: a publications/m/item/who-ncd-accountabi- population-based, longitudinal study of stabi- lity-framework-for-ncd-implementation- lity and predictors. BMC Public Health. 2014, roadmaphttps:/www./publications/m/item/ s. 123. who-ncd-accountability-framework-for-ncd- 38. Kreftregisteret. 95.000 nye, røykerelaterte implementation-roadmap. krefttilfeller før 2045. Nyheter. [Internett] 26. –. Draft action plan (2022–2030) to effectively https://www.kreftregisteret.no/Generelt/ implement the global strategy to reduce Nyheter/95.000-roykerelaterte-krefttilfeller/. harmful use of alcohol as a public health prio- 39. Folkehelseinstituttet. Hva er omfanget og rity. [Internett] 11 01 2022. https:/apps./gb/ konsekvensene av passiv røyking? Røyk og ebwha/PDF_fblir ilt/EB150/B150_7Add1- snus. [Internett] 14 02 2017. https:// en.ilt/EB150/B150_7Add1-en.ilt/EB150/ www.fhi.no/ml/royking/hva-er-omfanget-og- B150_7Add1-en.ilt/EB150/B150_7Add1-en. konsekvensene-av-passiv-royking/. 27. –. WHO global action plan on physical acticity 40. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å 2018–2030 (WHA 71.6). [Internett] 26 følge Helsedirektoratets kostråd IS-2451. Oslo: 05 2018. https:/apps./gb/ebwha/PDF_fblir Helsedirektoratet, 2016. ilt/WHA71/A71_R6-en.ilt/WHA71/A71_R6- 41. Folkehelseinstituttet. Resultater fra den en.ilt/WHA71/A71_R6-en.ilt/WHA71/A71_ nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Kart- R6-en. legging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos 28. Folkehelseinstituttet. Hovudpunkt. Indi- voksne i Norge basert på selvrapportering. katorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021. [Internett] 20 02 2023. https://www.fhi.no/ 42. Nova. Ungdata 2020-2022 Upubliserte tall nettpub/ncd/sammendrag/langt/. om kostholdsvaner fra Ungdata 2020–2022. 29. European regional action framework for Oslo Met, 2022. behavioural and cultural insights for equitable 43. Helsedirektoratet. Intensjonsavtalen for et health, 2022–2027. WHO Regional Com- sunnere kosthold. Helsedirektoratet. [Inter- mittee for Europe. Tel Aviv: WHO, 2022. nett] 29 09 2022. https://www.helsedirekto- EUR/RC72/CONF.5 Rev.Rev. ratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/mat- 30. WHO. Decade of healthy ageing:baseline bransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/ report. WHO. [Internett] 14 01 2021. https:// intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold. www.who.int/publications/i/item/ 44. Nifu. Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og 9789240017900. resultater fra Utdanningsdirektoratets spørre- 31. Andersson, Therese M.-L., et al. Tackling undersøkelse til skoler og skoleeiere våren the tobacco epidemic in the Nordic countries 2022. Oslo: Nordisk institutt for studier av and lower cancer incidence by 1/5 in a 30- innovasjon, forskning og utdanning, 2022. year period–The effect of envisaged scena- 45. Musland, M.G., Vildmyren, I., Bakke, rios changing smoking prevalence. European L., Bjørndal, B., Greffel, N. og Leversen, Journal of Cancer. 11 2018, ss. 288–298. I. (2022). Erfaringer fra skolematordninger i 32. SSB. Røyk, alkohol og andre rusmidler. Norge. HVL-rapport nr. 6 2022: HVL Open. Helseforhold og levevaner. [Internett] 18 46. Helsedirektoratet. Skolemåltid i Norge, 01 2023. https://www.ssb.no/helse/helsefor- kunnskapsgrunnlag, nytte- kostnadsvirkninger hold-og-levevaner/statistikk/royk-alkohol- og implementering. Oslo: Helsedirektoratet, og-andre-rusmidler. 2023. 33. Folkehelseinstituttet. Helserisiko ved snus- 47. Folkehelseinstituttet. Effekten av et gratis bruk. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. skolemåltid -en kunnskapsoppsummering. 34. Vestbo, J, et al. Børn og unges nikotinbrug – Oslo: Fokehelseinstituttet, 2023. konsekvenser og forebyggelse. København: 48. WHO. Set of recommendations on the marke- Vidensråd for Forebyggelse, 2022. ting of foods and non-alcoholic beverages to 35. Kvaavik, Elisabeth, Scheffels, Janne og children. WHO, 2010. Lund, Marianne. Av-og-til-røyking i Norge. 49. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kost- Tidsskr Nor Legeforen. 28 01 2014, ss. 163-7. hold. Oslo: Helsedirektoratet, 2022. 36. Gallefoss, Frode. Av-og-til-røyking – en 50. Forbrukerrådet. Stadig flere barn og unge helsetrussel? Tidsskr Nor Legeforen. 01 drikker energidrikker. Forbrukerraadet.no. 28 2014, s. 132. [Internett] 22 11 2021. https://www.forbru- 2022–2023 Meld. St. 15 131 Folkehelsemeldinga kerradet.no/vi-mener/fpa-mat-og-handel/sta- https:/www./europe/publications/m/item/ dig-flere-barn-og-unge-drikker-energidrik- factsheet-5-facts-about-alcohol-and-cancer. ker/. 59. Nutt, David J, King, Leslie A og Phillips, 51. OECD & WHO. OECD Better policies for Lawrence D. Drug harms in the UK: a multi- better lives. www.oecd.org. [Internett] 17 criteria decision analysis. The Lancet Journal. Februar 2023. https://www.oecd-ili- 01 11 2010. brary.org/docserver/500a9601-en.pdf?expi- 60. Folkehelseinstituttet. Negative konsekven- res=1676983593&id=id&accname= ser av alkoholbruk for andre enn brukerne. oid029201&checksum= Alkohol i Norge. [Internett] 05 12 2019. F2BE6022F37A78768D084B940D0289E9. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/ 52. Skjeggestad, T., Vistad, O.I. og Thorén, konsekvenser-av-alkoholbruk/negative-kon- K.H. Planlegging for nærtur og folkehelse. sekvenser-av-alkoholbruk-for-andre-enn-bru- Kart og Plan, Vol. 112. Utg 4. 17 12 2019, kerne/. ss. 241-–257. 61. –. Oversikt over Alkohol i Norge: Et folke- 53. Thorén, K., Nordh, H og Holth, A.L. Stu- helseperspektiv på alkohol. Alkohol i Norge. die av kommunal og fylkeskommunal plan- [Internett] 20 12 2022. https://www.fhi.no/ legging for nærtur Om kommunal og regional nettpub/alkoholinorge/beskrivelse-av-rap- planlegging for etablering av turveier og tur- porten/oversikt-over-alkohol-i-norge-et-folke- stier i nærmiljøet. Ås: Norges miljø- og bio- helseperspektiv-pa-alkohol/. vitenskapelige universitet (NMBU), 2018. 62. Helsedirektoratet. Sosial ulikhet i alkohol- 54. Norges miljø- og biovitenskapelige uni- bruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet versitet. Kartlegging av indikatorer for gå- og (IS-2474). Oslo: Helsedirektoratet, 2016. aktivitetsvennlige nærmiljøer som grunnlag for 63. Babor, Thomas F, et al. Alcohol: No Ordi- videre arbeid og systematisering. Ås: Norges nary Commodity. Oxford: Oxford University miljø- og biovitenskapelige universitet, 2022. Press, 2023. 55. Helsedirektoratet. Systematisk folkehelse- 64. WHO. European framework for action on arbeid. Helsedirektoratet. [Internett] 11 alcohol, 2022–2025. Information sheet. 06 2020. https://www.helsedirektoratet.no/ who.who. [Internett] 06 09 2022. https:/ veiledere/systematisk-folkehelsearbeid/inn- www./europe/publications/m/item/euro- sigelser-i-arealplanlegging-ved-interesser-av- pean-framework-for-action--on-alcohol--2022- nasjonal-eller-vesentlig-regional-betyd- 2025https:/www./europe/publications/m/ ning#saerlig-viktige-nasjonale-og-vesentlige- item/european-framework-for-action--on-alco- regionale-interesser-pa-folkehelseomradet- hol--2022-2025https:/www./europe/publicati- som-legg. ons/m/item/european-framework-for-action- 56. Solberg, Runar Barstad. Norges Idretts- -on-alcohol--2022-2025https:/www./europe/ høgskole. Physical activity, physical fitness publications/m/item/european-framework- and academic performance among adoles- for-action--on-alcohol--2022-2025. cents: Intervention effects from the School in 65. Folkehelseinstituttet. Narkotikabruk i Motion study: A cluster randomized controlled Norge. Narkotika i Norge. [Internett] 09 trial. [Internett] 2022. https:// 02 2022. https://www.fhi.no/nettpub/narko- nih.brage.unit.no/nih-xmlui/handle/11250/ tikainorge/bruk-av-narkotika/narkotikabruk- 2995947. i-norge/?term=&h=1. 57. Folkehelseinstituttet. Bruken av alkohol og 66. Bakken, Anders. Ungdata 2022. Nasjonale andre rusmiddel i Noreg. resultater. Nova rapport 5/22. Oslo: Nova, Folkehelserapporten. [Internett] 06 04 2022. Oslomet, 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/ 67. Folkehelseinstituttet. Hva er Cann2021- alkohol-og-andre-rusmiddel--folkehe/. undersøkelsen? Cann2021-undersøkelsen. 58. WHO. Factsheet – 5 facts about alcohol and [Internett] 25 02 2021. https://www.fhi.no/ cancer. who.who. [Internett] 19 05 2021. studier/cann2021/hva-er-cann2021-underso- https:/www./europe/publications/m/item/ kelsen/. factsheet-5-facts-about-alcohol-and-cancer- 68. –. Rusmiddellidelser i Norge. Folkehelse- https:/www./europe/publications/m/item/ rapporten. [Internett] 15 06 2022. https:// factsheet-5-facts-about-alcohol-and-cancer- www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/rus- https:/www./europe/publications/m/item/ middellidelser/. factsheet-5-facts-about-alcohol-and-cancer- 132 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 69. Gjersing, Linn og Amundsen, Ellen. International Journal of Epidemiology 50(5). Increasing trend in accidental pharmaceuti- 2021, ss. 1615–1627. cal opioid overdose deaths and diverging 83. Evensen, M., et al. Parental income gradi- overdose death correlates following the ents in adult health: a national cohort study. opioid prescription policy liberalization in MC Medicine, 19(1), 152, 2021. Norway 2010–2018. International Journal of 84. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten. Drug Policy. 10 2022. Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. 70. Folkehelseinstituttet. Doping – bruk, [Internett] 10 Februar 2023. https:// beslag og straffereaksjoner. Narkotika i www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psy- Norge. [Internett] 07 04 2021. https:// kisk-helse-hos-barn-og-unge/#legemiddelbe- www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge/bruk- handling-av-psykiske-lidelser-hos-barn-og- av-narkotika/doping/. unge. 71. –. Overvekt og fedme i Norge. Folkehelse- 85. Jonassen, Rune, et al. Over-the-counter rapporten. [Internett] 31 08 2022. https:// analgesics use is associated with pain and www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/ psychological distress among adolescents: a overvekt-og-fedme/. mixed effects approach in cross-sectional sur- 72. –. Framtidens utfordringer for folkehelsen. Syk- vey data from Norway. BMC Public health. 6 domsbyrde, bruk av helse- og omsorgstjenester, november 2021. og smittsomme sykdommer. Oslo: Folkehelse- 86. Rådet for psykisk helse. Råde for psykisk instituttet, 2022. helse. Psykisk helse og arbeidsliv. [Internett] 73. Træen, B., & Stigum, H. Sexual problems https://psykiskhelse.no/politikk/psykisk- in 18-67-year-old Norwegians. Scandinavian helse-og-arbeidsliv/. journal of public health, 38(5). 2010, ss. 445– 87. Van der Noordt, M, et al. Health effects of 456. employment: a systematic review of pro- 74. Sivertsen, B og Johansen, MS. Studente- spective studies. Occupational and Environ- nes helse- og trivselsundersøkelse 2022. Oslo: mental Medicine. 2014, ss. 730-736. Styringsgruppen for Studentenes helse- og 88. Folkehelseinstituttet. Kosthold og psykisk trivselsundersøkelse SiO, 2022. helse. FHI, 2023. 75. Sivertsen, Børge, et al. The bidirectional 89. –. Livskvalitet i Norge. Folkehelserapporten. association between depression and insom- [Internett] 17 12 2021. https://www.fhi.no/ nia: the HUNT study. Psychosomatic Medi- nettpub/hin/samfunn/livskvalitet-i-norge/. cine. September 2021. 90. –. Barn og unges helse: oppvekst og levekår. 76. Helsedirektoratet. Folkehelse og bærekraftig Folkehelserapporten. [Internett] 23 juni 2022. samfunnsutvikling. Oslo: Helsedirektoratet, https://www.fhi.no/nettpub/hin/samfunn/ 2018. barn-oppvekst/#skula. 77. Sivertsen, Børge, et al. Midlife insomnia 91. Nifu. Spørsmål til Skole-Norge. Oslo: Nordisk and subsequent mortality: the Hordaland institutt for studier av innovasjon, forskning health study. BMC Public Health. Juli 2014. og utdanning (NIFU), 2022. 78. Folkehelseinstituttet. Psykisk helse i Norge. 92. –. Systematisk arbeid med psykisk helse i sko- Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018. len: Spredning, bruk og implementering av 79. Hysing, M, Pallesen, S, Stormark, KM, eksterne skoleprogram. Oslo: Nordisk institutt Jakobsen, R, Lundervold, AJ, Sivertsen, for studiar av innovasjon, forsking og utdan- B. Sleep and use of electronic devices in ado- ning (NIFU), 2019. lescence: results from a large population- 93. Jacobsen, S.S., et al. Sosial ulikhet i barn based study. BMJ Open. 2015. og unges deltakelse i organiserte fritidsaktivite- 80. Vedaa, Øystein, et al. Effects of digital cog- ter. Senter for forsking på sivilsamfunn og fri- nitive behavioural therapy for insomnia on villig sektor, 2021. insomnia severity: a large-scale randomised 94. Seland, Idunn og Andersen, Patrick Lie. controlled trial. Tha Lancet Digital Health. Hva kjennetegner ungdom som går på August 2020, ss. 397-406. norske fritidsklubber og ungdomshus? 81. Folkehelseinstituttet. Psykisk helse i Norge. Nordisk tidsskrift for ungdomsforsking. 27 Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018. Februar 2020, ss. 6–26. 82. Kinge, J. M., et al. Parental income and 95. Bufdir. Utsatte barn og unges tjenestetilbud mental disorders in children and adolescents: under Covid-19 pandemien. 2022. prospective register-based study. 2022–2023 Meld. St. 15 133 Folkehelsemeldinga 96. Helsedirektoratet. helsedirektoratet.no. 111. Olsen, Rose Mari, Ness, Tove Mentsen Befolkningens helsekompetanse. [Internett] 22 og Devik, Siri Andreassen. Fall og pasient- juni 2021. https://www.helsedirektoratet.no/ sikkerhet blant eldre i kommunene. Omsorgs- rapporter/befolkningens-helsekompetanse. biblioteket, 2017. 97. WHO. World mental health report: transfor- 112. Oslo Economics. Samfunnskostnader for- ming mental health for all. Geneve: WHO, bundet med hudkreft. Notat utarbeidet for 2022. Statens strålevern. Oslo Economics, 2018. 98. Senteret for et aldersvennlig Norge. Vei- 113. Helsedirektoratet; Høgskolen; Oslomet. leder for flere engasjerte seniorer i lokal- Helsekompetansen i fem utvalgte innvandrer- miljøet. aldersvennlig.no. [Internett] 15 populasjoner i Norge: Pakistan, Polen, Februar 2022. https://www.aldersvenn- Somalia, Tyrkia og Vietnam. 2021. lig.no/ressurser/veileder/. 114. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 99. Skrove, Guri K, Groven, Gøril og IMDi. Veileder – Hvordan nå ut med informa- Bergem, Bjørn G. Inkludering av frivillig sjon til personer med innvandrerbakgrunn. innsats i kommunalt folkehelsearbeid. Møre- [Internett] 16 Februar 2023. https:// forsking, 2021. www.imdi.no/om-imdi/brosjyrer-handboker- 100. Aartsen, Marja, Veenstra, Marijke og og-veiledere/informasjon-til-personer-med- Hansen, Thomas. Social pathways to innvandrerbakgrunn/. health: On the mediating role of the social 115. Statistisk sentralbyrå. Sosial forskjell i bruk network in the relation between socio-econo- av helsetenester – 2. Oslo: Statistisk sentral- mic position and health. SSM – Population byrå, 2021. Health. Desember 2017, ss. 419-426. 116. Finnvold, Jon Erik. Access to specialized 101. Folkehelseinstituttet. Helse hos eldre i health care for asthmatic children in Norway: Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 17 The significance of parents’ educational back- 06 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ ground and social network. Social Science & grupper/eldre/#livskvalitet-. Medicine. September 2006, ss. 1316-1327. 102. Hansen, Thomas og Blekesaune, 117. Syse, Astrid, Lyngstad, Torkil Hovde og Morten. The age and well-being «paradox»: Kravdal, Øystein. Is mortality after child- a longitudinal and multidimensional reconsi- hood cancer dependent on social or econo- deration. European Journal of Ageing. 23 mic resources of parents? A population-based 05 2022, ss. 1277-1286. study. Int J Cancer. 15 April 2012. 103. OECD. The OECD Better Life Initiative. The 118. WHO. Landmark global strategy on oral statistics newsletter. 52, 07 2011. health adopted at World Health Assembly 75. 104. Folkehelseinstituttet. Klimaendringer og WHO. [Internett] 28 05 2022. https:/www./ helse. fhi.no. [Internett] 01 07 2022. https:// news-room/feature-stories/detail/landmark- www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/klima-og- global-strategy-on-oral-health-adopted-at- helse/. world-health-assembly-75https:/www./news- 105. regjeringen. regjeringen.no. Bransjeavtale room/feature-stories/detail/landmark-glo- om reduksjon av matsvinn. [Internett] 07 bal-strategy-on-oral-health-adopted-at-world- 12 2021. https://www.regjeringen.no/no/ health-assembly-75https:/www./news-room/ tema/klima-og-miljo/forurensning/mats- feature-stories/detail/landmark-global-stra- vinn/bransjeavtale-om-matsvinn-reduksjon/ tegy-on-oral-health-adopted-at-world-health- id2891198/. assembly-75https:/www./news-room/fea- 106. Romanello, Marina. The 2022 report of the ture-stories/detail/landmark-global-strategy- Lancet Countdown on health and climate on-oral-health-adopted-at-world-health-assem- change: health at the mercy of fossil fuels. bly-75. Lancet 2022. 25 october 2022, ss. 1619-54. 119. NOU 2018: 16. Det viktigste først – Prin- 107. Nibio. Klimaendringer utfordrer det norske sipper for prioritering i den kommunale helse- matsystemet Sammendragsrapport. Ås: og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte NIBIO, 2022. tannhelsetjenester. 108. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrden i 120. Gotaas, Nora, Bergsli, Heidi og Daniel- Norge 2016. Oslo: FHI, 2018. sen, Ole Andreas. Midtveisevaluering av 110. Hektoen, Liv Faksvåg. Kostnader ved hofte- Program for folkehelsearbeid i kommunene. brudd hos eldre. Oslo: Høgskolen i Oslo og Oslo: NIBR/Oslomet, 2022. Akershus, 2014. 134 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga 121. Bufdir. Ungdomsråd – ein rettleiar. Rett- the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). leiarar, retningslinjer, faglege tilrådingar og Doctoral thesis at NTNU. Trondheim: NTNU, rutinar. [Internett] 5 05 2021. https://ny.buf- 2010. dir.no/fagstotte/produkter/ungdomsrad/. 132. Kravdal, Øystein, et al. How much of the 122. –. Prinsipper og råd: Barn og unges medvirk- variation in mortality across Norwegian ning på systemnivå. Veiledere, retningslinjer, municipalities is explained by the socio- faglige tilrådinger og rutiner. [Internett] 27 demographic characteristics of the popula- 05 2021. https://ny.bufdir.no/fagstotte/pro- tion? Health & Place, 33. 2015, ss. 148-158. dukter/barn_og_unges_medvirkning___vei- 133. Kinge, Jonas Minet, et al. Can socioecono- leder/. mic factors explain geographic variation in 123. Thoresen, Siri og Hjemdal, Ole Kristian. overweight in Norway? SSM-Population Vold og voldtekt i Norge. Oslo: Nasjonalt kunn- Health, 2. 2016, ss. 333-340. skapssenter om vold og traumatisk stress, 134. Universitetet i Oslo mfl. Ungkost 3 Lands- 2014. omfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 124. Texmon, Inger og Borgan, Jens Kristian. 4.- og 8. klasse i Norge, 2015. Oslo: 2016. Levealder i ulike yrke. Høg utdanning og 135. Solberg, Runar B. Norges Idrettshøgskole. godt arbeidsmiljø bidrar til langt liv. Physical activity, physical fitness and academic Samfunnsspegelen. 2 2016. performance among adolescents: Intervention 125. Folkehelseinstituttet. Sosiale helsefor- effects from the School in Motion study: A clus- skjeller i Norge. Folkehelserapporten. [Inter- ter randomized controlled trial. [Internett] nett] 16 09 2022. https://www.fhi.no/nett- 2022. https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/ pub/hin/samfunn/sosiale-helseforskjeller/. handle/11250/2995947. 126. HUNT forskingssenter og Nasjonal 136. SSB. Statistisk sentralbyrå. Færre barn med kompetanseteneste for aldring og helse. vedvarende lavinntekt i 2021. [Internett] 24 Eldres helse HUNT4 70+. Levanger/Tøns- 01 2023. https://www.ssb.no/inntekt-og-for- berg: HUNT forskingssenter, 2021. bruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre- 127. Helsedirektoratet. Kunnskapsoppsumme- barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021. ring om sammenhengen mellom den orale og 137. Folkehelseinstituttet. Resultater fra den generelle helse. Oslo: Helsedirektoratet, 2021. nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Oslo: 128. –. Folkehelse i et livsløpsperspektiv – Helse- Folkehelseinstituttet, 2021. direktoratets innspill til ny folkehelsemelding. 138. Kvaavik, Elisabeth, Scheffels, Janne og Oslo: Helsedirektoratet, 2022. Lund, Marianne. Av-og-til-røyking i Norge. 129. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Kva er Tidsskr Nor Legeforen. 28 01 2014, ss. 163-7. arbeidsmiljø? stami.no. [Internett] 21 139. UCL Institute of Health Equity and 10 2022. https://stami.no/hva-er-arbeids- NTNU WellFare. Rapid review of inequali- miljo/. ties in health and wellbeing in Norway since 130. Statistisk sentralbyrå. Livskvalitet i Norge 2014. London: UCL institute of Health 2021. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2021. Equity, 2023. 131. Sund, Erik R. Geographical and Social Ine- qualities in health and Health Behaviour in 2022–2023 Meld. St. 15 135 Folkehelsemeldinga Vedlegg 1 Overordnet beskrivelse av helsetilstanden i befolkningen Livskvalitet justerte leveår (på engelsk; Disability-Adjusted God helse defineres her som høy livskvalitet, ikke Life-Years, forkortes til DALY). Helsetapsjusterte bare fravær av sykdom eller lidelser. Trivsel, leveår er summen av tapt helse i løpet av et år i en engasjement og livsglede er gunstig både for den befolkning, som skyldes død før forventet leve- enkeltes helse og levealder, men også familie-, alder og helsetap mens man er i live. arbeids- og samfunnsliv. Livskvaliteten er i gjen- Sykdomsbildet i Norge ble dominert av ikke- nomsnitt høy i Norge, men den er skjevfordelt, og smittsomme sykdommer, som forårsaket omtrent noen grupper opplever dårlig livskvalitet. 87 prosent av den totale sykdomsbyrden i 2019. De som oppgir dårlig livskvalitet, er særlig En stor andel av den norske befolkningen lever personer med levekårsrelaterte problemer som mange år med sykdom. Ikke-smittsomme syk- dårlig økonomi, arbeidsledige, uføre, personer dommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kols, som har redusert psykisk eller fysisk helse, og de rusmiddellidelser, psykiske lidelser og demens er som lever med nedsatt funksjonsevne. viktige årsaker til tapte leveår hos begge kjønn i Norge.1 Ikke-dødelig helsetap utgjorde 52 prosent av Sykdomsbyrden i Norge sykdomsbyrden målt i helsetapsjusterte leveår. Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike 1 Tabell 1: Rangering, andel av total dødelighet og sykdoms- sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en byrde, samt endring i rater fra 2019 til 2050 for de ti største befolkning i form av helsetap og dødelighet. årsaksgruppene. Kilde: Global Burden of Disease-prosjek- Samlemålet for sykdomsbyrde er helsetaps- tet De ti viktigste årsakene til sykdomsbyrde i Norge Kreft 0,184 Hjerte- og karsykdom 0,138 Muskel- og skjelettlidelser 0,097 Psykiske lidelser 0,081 Andre ikke-smittsomme sykdommer 0,078 Nevrologiske sykdommer 0,077 Utilsiktede skader 0,06 Kroniske luftveissykdommer 0,054 Diabetes og nyresykdom 0,041 Fordøyelsessykdommer 0,03 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% Andel av helsetapsjusterte leveår Figur 1.1 De ti viktigste årsakene til sykdomsbyrde i Norge, etter andel (%) av totale rater av helsetapsjusterte leveår (DALY) i befolkningen.1 1 Andre ikke-smittsomme sykdommer er en samlekategori som blant annet omfatter endokrine, metabolske, blod- og immun- sykdommer, gynekologiske sykdommer og munn- og tannsykdommer. Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet 136 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Spesielt muskel- og skjelettsykdommer, psykiske og 20 prosent av menn.2 Forekomsten er høyest lidelser og rusmiddellidelser var særlig viktige blant de eldre, og blant kvinner over 70 år hadde årsaker til ikke-dødelig helsetap. De siste ti årene mer enn halvparten slike plager. har sykdomsbyrden gått ned for mange tilstander Omtrent hver tredje voksne nordmann oppgir som medfører tapte leveår, hvis man tar hensyn til å ha langvarig smerte. Langvarig smerte er en vik- at befolkningen blir større og at alderssammen- tig årsak til redusert livskvalitet, langtidssykefra- setningen endrer seg. Sykdomsbyrden har imid- vær og uførhet. lertid ikke gått ned for tilstander som gir ikke- Mellom 1 av 6 og 1 av 4 vil oppfylle kriteriene dødelig helsetap. for en psykisk lidelse i løpet av et år. De vanligste psykiske lidelsene er angst, depresjon og rusmid- dellidelser. Alvorlige psykiske lidelser er forbun- Helse hos barn og unge det med uførhet, fysiske sykdommer og redusert Norske barn og ungdommer har i hovedsak god forventet levealder. fysisk helse, både i et historisk perspektiv og sam- Alkoholbrukslidelser er de hyppigste rusmid- menlignet med barn og ungdom i andre deler av dellidelsene i Norge. 12-månedersforekomst av verden. Mange starter imidlertid voksenlivet med skadelig bruk eller avhengighet av alkohol for risikofaktorer for dårlig helse senere i livet. De voksne er 5–8 prosent, som utgjør om lag 175– viktigste årsakene til dette er ugunstig kosthold, 350 000 personer. Pasienter med rusmiddellidel- mangel på fysisk aktivitet, og for høy forekomst av ser har ofte også andre psykiske og fysiske syk- overvekt og fedme. dommer. Det antas at det er en stor underbehand- Psykiske plager er vanlig blant ungdom. For ling av rusmiddellidelser i Norge3. jenter i alderen 13–24 år har andelen som rappor- I gjennomsnitt er det rundt 250–300 narko- terer psykiske plager som bekymring og stress tikautløste dødsfall årlig i Norge. Dette gjelder økt de siste tiårene. Norske studier viser at rundt ofte yngre personer, og gir mange tapte leveår til 7 prosent av barn og unge i alderen 4–14 år har en tross for relativt få dødsfall. psykisk lidelse. Andelen barn og unge som blir Ulykker og selvmord er de viktigste døds- diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialist- årsakene under 45 år. Om lag 2 000 dødsfall årlig helsetjenesten har økt de siste ti årene, spesielt skyldes ulykker. Ulykkesdødeligheten har gått for jenter og kvinner i alderen 12–24 år. Det har betydelig ned de siste tiårene. Om lag 650 perso- også vært en økning i totalbruken av legemidler ner tar livet sitt i Norge hvert år. To av tre av disse for psykiske lidelser blant barn og unge de siste ti er menn. årene. Eldre i dag klarer seg i større grad selv, og har Rundt 30 norske barn og ungdommer mister bedre fysisk og kognitiv funksjonsevne enn tid- livet i ulykker hvert år. I løpet av de siste 50 årene ligere. Men mange lever med kroniske sykdom- har det har det vært stor nedgang i barnedødelig- mer og nedsatt funksjonsevne, særlig blant eldre het som følge av ulykker, på grunn av langt færre over 80 år. Beregninger viser at om lag 8 prosent dødsfall i trafikk- og drukningsulykker. av nordmenn over 60 år har demens, og andelen øker kraftig med alderen. Det forventes mer enn en dobling av antallet personer med demens Helse hos voksne og eldre innen år 2050 på grunn av flere eldre i befolk- Sykdommer vi lever med gir redusert livskvalitet ningen.4 Demens påvirker evnen til å klare seg for den enkelte, omfattende kostnader for helse- selv i dagliglivet, og personer med demens lever og omsorgstjenesten og gjør at færre enn ønske- betydelig kortere enn befolkningen ellers. lig i yrkesaktiv alder kan bidra i arbeidslivet. Legemiddelbruken i befolkningen øker med I Norge er om lag sju av ti voksne inkludert i alderen. Tall fra Reseptregisteret viser at i 2020 arbeidsstyrken. Sysselsettingen i Norge er relativt fikk 91 prosent av alle over 65 år minst ett lege- høy sammenlignet med andre OECD-land, men middel på resept. Bruk av flere legemidler samti- Norge har et relativt høyt sykefravær. Flest syk- dig (polyfarmasi) øker risikoen for uheldige effek- meldinger og langvarige trygdestønader blir gitt ter og bivirkninger. Mer enn to tredjedeler av for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidel- ser. 2 (Kinge, Jonas Minet, Knudsen, Ann Kristin, Skirbekk, Den vanligste muskel- og skjelettlidelsen er Vegard & Vollset, Stein Emil; Musculoskeletal disorders in Norway: prevalence of chronicity and use of primary and smerter i ryggen. Omtrent 1 av 4 har til enhver tid specialist health care services, BMC Musculoskelet Dis- langvarige plager knyttet til muskel- og skjelett- ord. 2015, Apr 2) 3 systemet; det vil si om lag 30 prosent av kvinner Rusmiddellidelser – FHI 2022–2023 Meld. St. 15 137 Folkehelsemeldinga legemiddelbrukerne over 65 år brukte 5 eller 2015 til 2021.5 Denne utviklingen tyder på at flere legemidler samtidig. Norge er på vei til å nå FNs globale bærekraftsmål Om lag 37 000 nordmenn diagnostiseres med om å redusere for tidlig død av disse ikke-smitt- kreft hvert år. Antall krefttilfeller øker og vil fort- somme sykdommene med 33 prosent fra 2015– sette å øke fram mot 2040. Hovedårsakene er økt 2030. levealder og større befolkning. Kreft er hyppigere blant menn enn blant kvinner. Med dagens kreft- bilde vil om lag 40 prosent av den norske befolk- Forventet levealder ningen få en kreftdiagnose innen de fyller 80 år. Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvor- Omtrent 75 prosent av alle kreftpasientene over- dan det står til med folkehelsen i et land. I 2021 lever sin kreftsykdom i minst 5 år etter at de har var forventet levealder 84,7 år for kvinner og 81,6 fått diagnosen. år for menn. I perioden etter 1960 har Norge gått Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et blant kvinner og menn sammenlagt. Lungekreft er stykke ned på verdensrankingen. Utviklingen også den kreftformen som gir flest tapte leveår. virker noe mer gunstig de siste 10–15 årene. Både dødeligheten og det årlige antallet første- Forventet levealder har økt mer eller mindre gangstilfeller av hjerteinfarkt går ned. Men fort- kontinuerlig de siste 170 årene, bare avbrutt av satt er det en femtedel av den norske befolk- verdenskriger og spanskesyken i 1918, illustrert i ningen som får forebyggende behandling mot figuren nedenfor. SSBs prognoser viser en for- eller lever med en hjerte- og karsykdom. Om lag ventet levealder i 2060 for menn på 88,9 år og 90,9 10 000 behandles årlig for hjerteinfarkt på syke- år for kvinner.6 hus eller poliklinikk. 11 000 behandles for hjerne- slag, 30 000 for atrieflimmer og 20 000 for hjerte- svikt. Fruktbarhet Totalt har omkring 270 000 personer, det vil si Siden 1950-årene har fruktbarheten sunket tyde- fem prosent av befolkningen, diagnostisert dia- lig i de aller fleste av verdens land, men med bety- betes. Av disse er det beregnet at 23 000 har type delig variasjon i omfang og når nedgangen startet. 1-diabetes. Personer fra Sør-Asia og Afrika har I Norge er fruktbarheten relativt høy sammen- høyere risiko for type 2-diabetes enn andre grup- lignet med andre europeiske land. Likevel har den per i befolkningen. Diabetes er forbundet med sunket tydelig siden 20097. I 2020 var den norske alvorlige komplikasjoner inkludert hjerte- og kar- fruktbarheten lavere enn noen gang tidligere, sykdommer, og diabetes bidrar vesentlig til syk- med et samlet fruktbarhetstall på 1,48 barn per domsbyrden i Norge og resten av verden. kvinne. For 2021 gikk fruktbarhetstallet noe opp Om lag 6–7 prosent av befolkningen over 40 år igjen, til 1,55. Nedgangen henger både sammen har kols, viser data fra HUNT og Tromsø-under- med at kvinner i 20-årene får første barn senere, søkelsen. Andelen har gått ned siden 2001, noe og at kvinner i 30-årene i større grad stopper etter mer for menn enn for kvinner, noe som delvis kan at de har fått barn nummer to. forklares av nedgangen i røyking. Det er en økende andel menn i samfunnet som Hvis vi ser på for tidlig død av de ikke-smitt- forblir barnløse gjennom livet. somme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdom, kols og diabetes samlet, det vil si dødsfall i alde- ren 30 til 69 år, har andelen gått ned i perioden fra Sosiale helseforskjeller Det er store sosiale helseforskjeller i Norge. De 4 Gjøra L., Kjelvik G., Strand B.H., Kvello-Alme M., Selbæk med lengst utdanning lever i snitt 5–6 år lenger, G. Forekomst av demens i Norge. Rapport Aldring og helse og har bedre helse enn de som har kortest utdan- 2020. ISBN: 978-82-8061-579-4 (PDF). ning. De i høyeste inntektsfjerdedel lever 6–8 år Gjøra, L., Strand, B. H., Bergh, S., Borza, T., Brækhus, A., Engedal, K., . . . Selbæk, G. (2021). Current and Future Pre- lenger enn de i laveste fjerdedel. Utdanning og valence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Demen- inntekt er kjennetegn som har stor betydning for tia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of Peo- ple 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. Jour- 5 nal of Alzheimer’s Disease, 79(3), 1213–1226. doi:10.3233/ https://www.fhi.no/nettpub/ncd/dodelighet-sykelighet/ jad-201275 for-tidlig-dod/?term=&h=1 6 Kvello-Alme, M., Brathen, G., White, L. R., & Sando, S. B. Nasjonale befolkningsframskrivinger (ssb.no), (mellomal- (2019). The Prevalence and Subtypes of Young Onset ternativet, eller hovedalternativet) 7 Dementia in Central Norway: A Population-Based Study. J https://www.fhi.no/publ/2020/fallende-fruktbarhet-i- Alzheimers Dis, 69(2), 479–487 norge/ 138 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Utvikling i forventet levealder 90 85 Medisinske framskritt 80 Antibiotika 75 Forventet levealder 70 Bedre Tobakk Overvekt levekår Farlig fett Inaktivitet 65 Alkohol 60 2. verdenskrig 55 50 Spanskesyken 45 Fattigdom 40 1846 1856 1866 1876 1886 1896 1906 1916 1926 1936 1946 1956 1966 1976 1986 1996 2006 2016 Kvinner Menn Figur 1.2 Forventet levealder i Norge 1846–2020. Kilde: Human Mortality Database. sosial ulikhet. Figuren under viser at forskjellene i Resultater for inntekt er tilsvarende som for levealder etter utdanning er store, og har økt over utdanning. Menn og kvinner med høyest inntekt flere tiår. har den klart høyeste levealderen i perioden Menn Kvinner 90 90 88 88 86 86 84 84 82 82 80 80 78 78 76 76 74 74 72 72 70 70 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 Grunnskole Vgs Høyere utd. Grunnskole Vgs Høyere utd. Figur 1.3 Forventet levealder (ved 35 år) i Norge etter utdanningsnivå, 1961–2020. 1 Steingrimsdottir, O. A., Naess, O., Moe, J. O., Groholt, E. K., Thelle, D. S., Strand, B. H., & Bævre, K. (2012). Trends in life expe- ctancy by education in Norway 1961–2009.?European Journal of Epidemiology, 27(3), 163–171. https://doi.org/10.1007/s10654- 012-9663-0. Kilde: 1961–1989: Steingrimsdottir mfl. (2012)1; 1990–2020: Norgeshelsa statistikkbank 2022–2023 Meld. St. 15 139 Folkehelsemeldinga 2005–2015, og forskjellene mellom inntekts- andelen som rapporterer om god helse med hele gruppene har økt betydelig, spesielt for kvinner8. 17 prosentpoeng (61–78 prosent)9. Samtidig har De sosiale helseforskjellene finner vi også for kommunene ulike ressurser og forutsetninger selvrapportert helse, ulike sykdommer, levevaner som har betydning for innbyggernes helsetilstand og livskvalitet. Det er relativt flere med kort og muligheten til å påvirke helsen med fore- utdanning og/eller lav inntekt som rapporterer byggende tiltak. KOSTRA-data viser for eksempel om dårlig helse, flere som rammes av hjerte- at det er stor variasjon i tjenestetilbud med betyd- infarkt og også flere som rammes av kreft, særlig ning for helsa10. lungekreft og livmorhalskreft, enn i grupper med lengre utdanning og/eller lav inntekt. Tilsvarende gjelder også for mange andre sykdommer og til- Pandemiens betydning stander, som kols, type 2-diabetes, og skader og Størstedelen av befolkningen er anslått å ha vært ulykker. Noe av bakgrunnen for dette er forskjel- smittet av covid-19. Pandemien vil ha en ved- ler i levevaner: I grupper med kort utdanning og/ varende innvirkning på folkehelsen i framtida på eller dårlig økonomi er forbruket av tobakk, alko- flere måter. Smitte, sykdom og i sjeldne tilfeller hol og usunn mat høyere enn i grupper med mer vaksinasjon kan hos noen få konsekvenser. utdanning og bedre økonomi. De som har kort Smitteverntiltakene kan ha hatt langvarig innvirk- utdanning og lav inntekt, er også mindre fornøyde ning på helse og levekår. Det samme gjelder for- med livet og opplever mindre mening i dagliglivet. sinkelser i behandling av andre sykdommer. I Norge har vi mindre inntektsulikhet og et Byrden av smitteverntiltakene som ble innført høyere utdanningsnivå enn det man har i de fleste i 2020 og 2021, rammet skjevt i befolkningen. andre europeiske land. Trass i dette er de relative Økning i psykiske plager har vært knyttet til sosiale helseforskjellene større enn i mange andre perioder med strenge smitteverntiltak. Det ser ut land i Europa. til at befolkningens psykiske helse har vært mot- standsdyktig mot pandemien og tiltakene, men noen grupper har vært mer utsatt. Geografiske helseforskjeller For barn og unge har strenge smitteverntiltak Det er klare geografiske helseforskjeller i Norge. i skolene og begrenset fysisk undervisning Forventet levealder varierer med 1–1,5 år mellom påvirket både læring, trivsel og psykisk helse, og fylkene i landet. Levealderen for menn er høyest i det har rammet skjevt. Pandemitiltakene førte til Møre og Romsdal og lavest i Finnmark, mens den at barn og unge som ikke var sårbare fra før, ble for kvinner er høyest i Møre og Romsdal og lavest det. Det er allerede vist at det første pandemiåret i Innlandet. Internt i Oslo er det rundt 7 års for- har gitt et generelt læringstap11. Dette kan få skjell i levealder for menn i ulike bydeler, mens konsekvenser for frafall fra skoleløpet, og dermed forskjellen er på rundt 5 år for kvinner. også fremtidige levekår. Forskning viser at det ikke er egenskaper ved Under pandemien var det store ulikheter i selve stedet som gjør oss friskere eller sykere. hvordan smitten rammet befolkningen, etter blant Derimot kommer forskjellene ofte av at ulike ste- annet alder, hvor man bor, og sosioøkonomiske der blir befolket av mennesker med ulik alder, forhold. Enkelte innvandrergrupper har vært utdanning, yrkesstatus og inntekt (Sund, 2010). overrepresentert både blant smittede og alvorlig Hele 80 prosent av den geografiske forskjellen i syke. dødelighet mellom norske menn kan forklares av Studiene som har undersøkt forekomst av sen- ulike sosioøkonomiske faktorer (Kravdal, et al., følger etter covid-19, viser sprikende funn, avhen- 2015). Tilsvarende andel blant kvinner var 73 pro- gig av hvordan senfølger er definert, hvordan man sent. har målt, og hvor lang tid som har gått etter at Statistikk på kommunenivå viser at det også er man var smittet. Fordi så mange har vært smittet, stor geografisk ulikhet i helse og levevaner som kan selv en liten andel med senfølger utgjøre et røyking, fysisk aktivitet og alkoholbruk. For folkehelseproblem. eksempel er det store variasjoner mellom fylker, kommuner og bydeler i selvrapport helse, særlig 9 Kommunehelsa statistikkbank blant ungdom: Innad i Oslos bydeler varierer 10 https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/statistikk/ kostra-kommune-stat-rapportering 8 11 Association of Household Income With Life Expectancy https://documents1.worldbank.org/curated/en/ and Cause-Specific Mortality in Norway, 2005–2015 | Car- 099720405042223104/pdf/IDU00f3f0ca808c- diology | JAMA | JAMA Network de0497e0b88c01fa07f15bef0.pdf 140 Meld. St. 15 2022–2023 Folkehelsemeldinga Tabell 1.1 Rangering, andel av total dødelighet og sykdomsbyrde, samt endring i rater fra 2019 til 2050 for de ti største årsaksgruppene. Dødelighet Andel1 Andel1 Endring (%) 2019 2050 (%) i rater, (%) 30,7 Hjerte- og karsykdom Kreft 30,9 33,0 30,6 Kreft Hjerte- og karsykdom 22,2 -4,9 8,6 Nevrologiske sykdommer Nevrologiske sykdommer 10,3 57,9 6,7 Kroniske luftveissykdommer Kroniske luftveissykdommer 6,9 36,9 5,0 Luftveisinfeksjoner og tuberkulose Luftveisinfeksjoner og tuberkulose 6,7 76,9 3,8 Utilsiktede skader Diabetes og nyre 5,1 94,4 3,5 Diabetes og nyre Utilsiktede skader 4,4 49,7 3,4 Fordøyelsessykdommer Fordøyelsessykdommer 3,7 43,8 1,9 Andre ikke-smittsomme sykdommer Andre ikke-smittsomme sykdommer 3,3 122,7 1,4 Selvskade og vold Infeksiøse tarmsykdommer 2,0 213,6 0,9 Infeksiøse tarmsykdommer (122) Selvskade og vold (142) 0,8 -26,7 Helsetapsjusterte leveår (DALY) Andel1 Andel Endring i 1 (%) (%) 2019 2050 rater, (%) 18,4 Kreft Kreft 19,3 8,3 13,8 Hjerte- og karsykdom Hjerte- og karsykdom 10,6 -21,2 9,7 Muskel- og skjelettlidelser Muskel- og skjelettlidelser 10,2 6,5 8,1 Psykiske lidelser Nevrologiske sykdommer 9,0 18,4 7,8 Andre ikke-smittsomme sykdommer Andre ikke-smittsomme sykdommer 8,0 5,2 7,7 Nevrologiske sykdommer Psykiske lidelser 7,7 -1,9 6,0 Utilsiktede skader Utilsiktede skader 5,8 -1,2 5,4 Kroniske luftveissykdommer Kroniske luftveissykdommer 5,1 -4,3 4,1 Diabetes og nyre Diabetes og nyre 4,4 9,3 3,0 Fordøyelsessykdommer Rusmiddellidelser 3,0 8,5 2,8 Rusmiddellidelser (142) Fordøyelsessykdommer (112) 2,9 1,1 1 Andel av totale dødsfallsrater og rater av helsetapsjusterte leveår (alle årsaker) 2 Rangering utenfor topp 10-listen Kilde: Global Burden of Disease-prosjektet Pandemien har påvirket dødeligheten i befolk- sierte dødsfall12. Det er fremdeles for tidlig å kon- ningen. Etter en lang periode med fallende trend, kludere med hvordan covid-19 har endret dødelig- økte dødeligheten fra og med høsten 2021. Bereg- ninger gjort av FHI viser en overdødelighet i 2022, 12 https://www.fhi.no/publ/2022/Dodelighet-under-pande- som i stor grad skyldes en økning i covid-19- asso- mien/ 2022–2023 Meld. St. 15 141 Folkehelsemeldinga heten i den norske befolkningen, og om vi vil få vil øke fra overkant av 350 000 mottakere i 2019 til midlertidige eller varige endringer i dødeligheten om lag en halv million mottakere i 2040. som skyldes koronaviruset. Andelen av befolkningen i aldersgruppene Mange av konsekvensene av koronapande- over 75 år er framskrevet å øke. Gruppen over 90 mien er fortsatt ukjente, og må følges over tid. Det år vil både øke i størrelse, og ha høyere dødelig- er samtidig grunn til å forvente at vi må leve med het og sykdomsbyrde enn i 2019. I høy alder vil koronaviruset i framtida, kanskje på lik linje med kreft, demens, fallulykker, ernæringssykdommer influensa. Da kan det være nødvendig å fortsette og infeksjoner bli viktigere årsaker til dødelighet med regelmessig vaksinasjon av eldre og risiko- og sykelighet. Det er behov for økt oppmerksom- grupper. het på samsykelighet og «komplekse pasienter». Det bør være spesiell oppmerksomhet rettet mot aldersgruppen fra 90 år og oppover under plan- Fremtidens helseutfordringer – mot 2050 leggingen av framtidens helse- og omsorgs- De samme viktige helseutfordringene som vi har i tjenester. dag, vil i stor grad også bestå i 2050. Den jevne Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidel- nedgangen i dødelighet og sykelighet som vi har ser vil fortsette å være viktige årsaker til sett i perioden mellom 1990 og 2019, altså en sta- helsetapsjusterte leveår også i framtiden. Med en dig friskere befolkning totalt, ser imidlertid ikke mindre andel av befolkningen i arbeidsfør alder i ut til å fortsette. Dette skyldes i all hovedsak at vi framtiden, blir det viktig å også fokusere på syk- blir flere eldre. Hvis vi ser bort fra en aldrende dommer som hindrer arbeidsdeltakelse. befolkning, er både dødelighet og ikke-dødelig Rusmiddelvaner som tas med inn i alderdommen, helsetap framskrevet å gå nedover, men ikke i like sammen med eldrebefolkningens bruk av potente stor grad som i perioden fra 1990 til 2019. og vandannede medikamenter, kan ha betydning Flere eldre peker seg ut som den største for eldres livskvalitet og friske leveår. enkeltutfordringen for planleggingen av folke- Smittsomme sykdommer kan bli en større helsearbeidet i framtiden. Forventet levealder er utfordring for folkehelsen i fremtiden enn i dag. framskrevet å fortsette å øke fram mot 2050, og Det er sannsynlig at vi vil se nye pandemier i løpet med flere eldre i befolkningen, vil det totalt sett av de neste tiårene, og risikoen kan være økende, medføre en framskrevet økning i både dødelighet blant annet på grunn av klima- og miljøendringer. og sykelighet. Framskrivinger av helsetjeneste- Dersom forekomsten av antibiotikaresistens øker, bruk viser at de over 70 vil stå for så å si all for- kan det få store konsekvenser for helsen også i ventet økning i bruk av offentlige helsetjenester Norge. fram til 2040. Antall mottakere omsorgstjenester Bestilling av publikasjonar Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.no Omslag og illustrasjoner: Melkeveien Designkontor Trykk: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa – 03/2023 R K E T T RY ME KK JØ L MI SA K 20 4 46 1 De 04 p M edia