Norway's Bioeconomy Strategy

4 Kjente ressurser – uante muligheter Forord OECD vurderer verdiskapingspotensialet knyttet til innenfor bioøkonomien. I en internasjonal konkur­ bioøkonomien som stort. Økt og mer effektiv bruk ransesituasjon, er det viktig at vi utnytter våre nasjo­ av fornybare biologiske ressurser vurderes også nale fortrinn. Regjeringens strategi skal gi overord­ som sentralt for en omlegging mot en lavutslipps­ nede og langsiktige føringer for en nasjonal innsats økonomi. Globalt må bioøkonomien i tillegg dekke på området. Et viktig formål med strategien vil være behovet for mat til en økende befolkningen. Norge å bidra til en felles forståelse for hvilke nasjonale har rikelig tilgang på fornybare biologiske ressurser muligheter og utfordringer vi har innenfor bioøko­ både i havet og på land, og en industri­ og kompe­ nomien, samt peke ut langsiktige mål på området. tansebase som er godt egnet til å utnytte dette potensialet. Gjennom en målrettet og koordinert Det er stor variasjon i produkter, prosesser og gene­ innsats kan bedre utnyttelse av de fornybare biolo­ relle rammebetingelser for de ulike bionæringene, giske ressursene bidra til ny vekst og et grønt skifte og utfordringene i hver enkelt næring vil variere i norsk økonomi. Regjeringen har derfor bestemt at og avhenge av de praktiske, teknologiske og kon­ det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi. kurransemessige utfordringene knyttet til hver enkelt produkttype. Samtidig vil en del utfordringer Utviklingen innenfor bioøkonomien vil både kunne være felles og mye av potensialet for vekst vil være bidra til omstilling og økt konkurransekraft i etabler­ basert på utnyttelse av synergier på tvers av eta­ te virksomheter og legge grunnlag for ny nærings­ blerte verdikjeder, næringer og fagområder. Denne virksomhet og kunnskapsbaserte arbeidsplasser strategien har en særlig vektlegging av sektorover­ i hele landet. Biobaserte næringer bør innrettes gripende problemstillinger, mens en del mer sektor­ mot mer effektiv og bærekraftig produksjon og spesifikke muligheter og utfordringer vil behandles uttak av ressurser, og på foredling av ressursene i andre regjeringsdokumenter, herunder i strategier mot produkter som gir høy avkastning. Ny kunnskap og meldinger for de enkelte bionæringene. og teknologi gjør det mulig å utnytte ressursene mer effektivt, bærekraftig og lønnsomt. Kunnskapsopp­ Strategien er utviklet i et samarbeid mellom bygging og investeringer i forskning og innovasjon Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og er derfor en viktig forutsetning for å utvikle en matdepartementet, Klima­ og miljødepartementet, moderne bioøkonomi. En lønnsom bioøkonomi Kunnskapsdepartementet, Kommunal­ og moder­ handler også om å lære og utvikle ny kunnskap niseringsdepartementet, Olje­ og energidepartemen­ og næringsvirksomhet på tvers av etablerte nærin­ tet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdeparte­ ger, sektorer og fagområder. Også her har Norge mentet. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge gode forutsetninger – men vi må bli enda flinkere. og Miljødirektoratet har vært særlige sentrale råd­ Utvikling av nye sektorovergripende verdikjeder givere i arbeidet. I forbindelse med strategiarbeidet vil kunne utfordre etablerte samhandlingsmønstre, har det vært omfattende dialog­ og innspillsrunder, forvaltning, reguleringer og virkemiddelstruktur. herunder en nasjonal konferanse, en internasjonal Dette skaper behov for en helhetlig tilnærming workshop, seks regionale samråd og over 40 skrift­ som en nasjonal strategi kan bidra til. lige innspill. Det har også vært separate dialogmøter med enkeltaktører. Vi takker alle som har bidratt En rekke land har utarbeidet bioøkonomistrategier, med stort engasjement og nyttige innspill, og ser i tillegg til EU og OECD. Det er investert betydelige frem til videre dialog om oppfølging av strategien! summer i kunnskapsoppbygging og næringsutvikling Kjente ressurser – uante muligheter 5 Innhold Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

1 Om bioøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Hva er bioøkonomi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Hvorfor satse på bioøkonomi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

2 Mål og innsatsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Overordnede mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Innsatsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

3 Samarbeid på tvers av sektorer, næringer og fagområder . . . . . . . . . . . . . . . 26 A. Økt samarbeid innenfor og mellom verdikjeder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 B. Økt tverrfaglighet og samfunnsdialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

4 Markeder for fornybare biobaserte produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 A. Bedre informasjon om fornybare biobaserte produkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 B. Redusert markedsusikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

6 Kjente ressurser – uante muligheter

5 Effektiv utnyttelse og lønnsom foredling av fornybare biologiske ressurser 42 A. Økt foredling mot produkter med høy avkastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 B. Økt ressursutnyttelse og ­gjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

6 Bærekraftig produksjon og uttak av fornybare biologiske ressurser . . . . . . . 50 A. Økt lønnsom og bærekraftig produksjon og uttak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 B. Gode rammer for bærekraftig produksjon og uttak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

7 Implementering og oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 English Summary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Vedlegg 1: Status for norsk bioøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Vedlegg 2: Innspill til strategien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kjente ressurser – uante muligheter 7 Sammendrag

8 Kjente ressurser – uante muligheter Regjeringens politikk for bioøkonomi omfatter Bioøkonomiens bidrag til en mer sirkulær og bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, miljøvennlig lavutslippsøkonomi bør stå sentralt uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser i offentlig virkemiddelbruk på området. I et slikt til mat, fôr, ingredienser, helseprodukter, energi, perspektiv vil en mest mulig riktig prising av klima­ materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og andre og miljøkonsekvenser være en effektiv måte å produkter. En nasjonal satsing på bioøkonomi skal fremme bioøkonomien på. Et annet viktig grep fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte vil være å benytte offentlige virkemidler på en mer klimagassutslipp, og mer effektiv og bærekraftig helhetlig og koordinert måte, på tvers av sektorer utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. og ledd i verdikjeden. Myndighetene har også Det skal gis prioritet til tiltak som antas å kunne en rolle i å sørge for hensiktsmessige reguleringer ha en nasjonal effekt både på verdiskaping/sys- og korrigere for ulike former for markedssvikt. selsetting og reduserte klimautslipp og/eller mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse. Satsingen For å fremme samarbeid på tvers vil innsatsen skal ha en sektorovergripende tilnærming langs rettes mot å: følgende fire innsatsområder: • Legge til rette for at støtte til nettverks- aktiviteter og klynger fremmer utvikling i. Samarbeid på tvers av sektorer, av nye og sektorovergripende verdikjeder næringer og fagområder • Koordinere prosjektstøtte langs hele verdi­ ii. Markeder for fornybare biobaserte produkter kjeden fra forskning og utvikling til innovasjon iii. Effektiv utnyttelse og lønnsom foredling og markedsintroduksjon av fornybare biologiske ressurser • Samordne på tvers av tema og sektorer iv. Bærekraftig produksjon og uttak innenfor relevante virkemidler i Innovasjon av fornybare biologiske ressurser Norge og Norges forskningsråd • Legge til rette for at støtte til forskningssentre Det skal legges vekt på sektorovergripende fremmer forpliktende, sektorovergripende muligheter som oppstår gjennom utvikling og bruk og tverrfaglig samarbeid mellom FoU­institusjoner, av kunnskap og teknologi. Satsingen skal derfor sær­ leverandører og produktutviklere lig fremme kunnskaps­ og teknologiplattformer som kan utnytte fornybare biologiske ressurser fra ulike • Stimulere internasjonalt FoU­samarbeid av relevans for bioøkonomien, herunder norsk næringer og som har anvendelse inn mot forskjellige deltakelse i relevante deler av EUs rammeprogram industrier. for forskning og innovasjon og bilateralt samarbeid Følgende overordnede prinsipper bør gjelde med utvalgte land for en verdiskapende og bærekraftig utnyttelse • Benytte norsk deltakelse i OECD og andre inter­ av de fornybare biologiske ressursene: nasjonale kunnskapsorganisasjoner til å imøte­ komme kunnskapsbehov som er trukket frem 1. Befolkningens grunnleggende behov i denne strategien for mat kommer først • Gjennomgå organisering av rådgivende organer 2. Ressursene skal brukes og gjenbrukes knyttet til bioøkonomi, med fokus på tverrsektoriell mest mulig effektivt samordning, institusjonell effektivisering og god 3. Ressursene skal brukes på en mest mulig samfunnsdialog lønnsom måte Kjente ressurser – uante muligheter 9 For å fremme markeder for fornybare biobaserte For å fremme effektiv utnyttelse og lønnsom produkter vil innsatsen rettes mot: foredling vil innsatsen rettes mot å: • Kunnskap og informasjon om markedsmuligheter, • Bevilge midler til investeringer i test­ og teknologier, prosesser og produkter som mulig­ demonstrasjonsfasiliteter som flere bedrifter gjør effektiv, lønnsom og bærekraftig produksjon og FoU­aktører kan benytte på deling og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser • Styrke satsingen på bioøkonomirelatert • Å vurdere bruk av standarder, merking og serti­ forskning og utvikling i Norges forskningsråd fisering for fornybare biobaserte produkter der • Samkjøre satsingen på industriell foredling det er relevant, for å tydeliggjøre fordeler med innenfor relevante virkemidler i Norges ulike biobaserte produkter forskningsråd og Innovasjon Norge • Å utvikle kunnskapsgrunnlaget om klimaeffekten • Foreslå en egen ordning for utbedring av flaske- ved økt utnyttelse av biobaserte alternativer halser som er til hinder for effektiv tømmer- til fossilt baserte materialer og kjemikalier transport i samarbeid med skog­ og trenæringen, • Å opprette et nytt investeringsselskap med og komme tilbake til dette i Nasjonal transport­ formål å bidra til reduserte klimagassutslipp plan 2018­2029 • Å åpne for at Investinor kan investere i modne • Utarbeide en stortingsmelding om avfalls­ unoterte bedrifter innenfor øremerkede midler politikken og sirkulær økonomi til skog­ og trenæringen • Utforme en strategi for ilandføring • Å styrke tapsfondet for innovasjonslån i Innovasjon og bruk av restråstoff fra fiskerivirksomhet Norge, slik at Innovasjon Norge kan øke sine utlån • Stimulere til økt bruk av livsløpsanalyser til investeringsprosjekter som omhandler nyeta­ på relevante områder blering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering • Legge til rette for utvikling av kunnskap og utvikling, og hvor det er vanskelig å finne og teknologi for å fremme gjenbruk av biomasse tilstrekkelig risikovilje i det private markedet i produksjonssyklusen, inkludert reduksjon • Å videreføre satsingen på bioenergi gjennom av uønskede stoffer, herunder fremmedstoffer, Bioenergiprogrammet og Enova miljøgifter og smittestoffer • En offentlig anskaffelsespraksis som bidrar • Revidere gjødselvareforskriften, og legge til rette til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme for økt bruk av organisk gjødsel/slam, inklusive klimavennlige løsninger der dette er relevant, blant regulering av deponering, lagring og spredning annet ved at det tas hensyn til livssykluskostnader • Øke utnyttelsen av restråstoffer til lønnsomme • At det offentlige skal være forbilde og motivator produkter for miljøvennlige byggeløsninger • Løpende vurdere relevant regelverk for • Å trappe opp det generelle omsetningskravet å sikre effektiv ressursutnyttelse for biodrivstoff til vegtrafikk, og delkravet om hvor stor andel av dette som skal være avansert biodrivstoff, fram mot 2020 • Internasjonalt samarbeid og avtaler på myndighetsnivå • Riktig innplassering og ivaretakelse for nye bioprodukter i tolltariffer og handelsavtaler

10 Kjente ressurser – uante muligheter For å fremme bærekraftig produksjon • Økt kunnskapsinnhenting og arealplanlegging på og uttak vil innsatsen rettes mot: tvers av kommune­ og fylkesgrenser for videreut­ vikling av lokalitetsstrukturen i oppdrettsnæringen • Å utnytte potensialet for økt, lønnsom • Økt utnyttelse av marine arter, gjennom å legge og mer effektiv produksjon og uttak av forny- til rette for multitrofisk akvakultur, etablere bar biomasse fra jordbruk, skogbruk, fiskeri en forvaltningsplan for raudåte og vurdere og havbruk innenfor bærekraftige rammer en konsesjonsordning for mesopelagisk fiske • Kunnskapsbasert omstilling av produksjonen • Å utvikle kunnskapen om hvordan miljøvirkninger mot nye typer biomasse, innhøstingsmetoder, som følge av økt produksjon og uttak av bioressu­ bearbeiding, oppbevaring etc. reser kan holdes innenfor bærekraftige rammer • Å følge opp skogtiltakene i klimaforliket • En god håndtering av potensielle arealkonflikter for å øke skogens karbonlager og tilgangen mellom dyrking av nye arter og etablert akvakultur, på miljøvennlig råstoff og byggematerialer fiskerivirksomhet, sjøfart og friluftsliv • Å stimulere til at skogressursene blir ivaretatt • Kompetanseheving i næringene med hensyn og videreutviklet gjennom aktiv skogkultur til effektiv, klimasmart og bærekraftig produksjon og planteforedling og uttak • Å videreutvikle skogsvegnettet gjennom • Å videreføre samhandlingen mellom offentlige målrettet bruk av tilskudd og skogfond, virkemidler og private miljøhensyn med sikte samtidig som hensynet til naturmangfold på bedre kunnskap og styrkede miljøhensyn og opplevelsesverdier i friluftslivet ivaretas i et bærekraftig skogbruk • Økt bruk av norske råvarer i utvikling av fôr • Å kartlegge hvor den eldste skogen finnes for og andre innsatsvarer der dette er lønnsomt å sikre en god forvaltning av denne og sammen og miljømessig bærekraftig med skognæringen utrede hvilke tiltak som • Å videreutvikle regelverk og forvaltningsregime, er mest hensiktsmessig for økt ivaretakelse samt styrke kunnskapsgrunnlag, for dyrking, av nøkkelbiotoper, jf. Meld. St. nr. 6 (2016–17) høsting og utnyttelse av makroalger – Verdier i vekst • Å utarbeide en bioprospekteringsforskrift som legger til rette for at forskningsmiljøer Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva og næringsliv kan ta ut biologisk materiale skal utarbeide en felles handlingsplan for oppfølging fra norsk natur innenfor bærekraftige rammer av føringene i den nasjonale bioøkonomistrategien. Kjente ressurser – uante muligheter 11 1 Om bioøkonomi

12 Kjente ressurser – uante muligheter Foto: Thinkstock Hva er bioøkonomi? Hvorfor satse på bioøkonomi? Som andre høykostland må Norge konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere Definisjoner og begreper produktivitet. Derfor er det et mål å legge til rette Fornybare biologiske ressurser fra land og for et mest mulig kunnskapsintensivt næringsliv. hav omfatter blant annet ressurser fra jord­ Det er videre et mål å sikre et mest mulig omstil­ og skogbruk, marine ressurser, samt annen lingsdyktig og tilstrekkelig diversifisert næringsliv, bruk av levende og dødt biologisk materiale som kan være konkurransedyktig i en situasjon fra mikroorganismer, planter, sopp og dyr. der næringslivet møter store globale samfunns­ og markedsendringer knyttet til klima­ og miljø­ Bioøkonomi som begrep kan forstås på utfordringene, tilgang på ressurser, demografiske mange måter. Innenfor rammene av denne endringer, reduksjon i oljepris etc. Vi er også strategien vil begrepet omfatte bærekraftig, i fremtiden avhengig av å benytte våre betydelige effektiv og lønnsom produksjon, uttak og naturressurser på en effektiv, lønnsom og bære- utnyttelse av fornybare biologiske ressurser kraftig måte. En nasjonal satsing på en kunnskaps­ til mat, fôr, ingredienser, helseprodukter, basert bioøkonomi, der fremtidig verdiskaping energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler i større grad baserer seg på bærekraftig utnyttelse og andre produkter. Bruk av muliggjørende av fornybare biologiske ressuser, skal bidra til teknologier som bioteknologi, nanoteknologi å løse noen av de utfordringene vi står ovenfor. og IKT er i tillegg til konvensjonelle disipliner som kjemi, sentralt for utviklingen innenfor Økt verdiskaping og sysselsetting en moderne bioøkonomi. Med utgangspunkt i en bred definisjon som favner alle de biorelaterte næringene i EU anslås at bio­ Bærekraft som begrep beskriver en utvikling økonomien har en årlig omsetning på 2000 mrd. som imøtekommer dagens behov uten euro og representerer over 22 mill. arbeidsplasser, å ødelegge mulighetene for at kommende dvs. omtrent 9 % av den totale arbeidskraften. generasjoner skal få dekket sine behov. Dette I Norge sysselsetter tradisjonelle biobaserte nærin­ omfatter miljø, økonomi og sosiale forhold. ger om lag 140 0001 personer, dvs. 5 % av den totale arbeidskraften, og har en årlig omsetning på om lag 350 mrd. kroner2. Samlet verdiskaping for disse En moderne bioøkonomi omfatter flere ulike sekto­ næringene i Norge er på om lag 100 mrd. kroner3, rer og næringer, herunder tradisjonelle bionæringer eller om lag 5 % av verdiskapingen i fastlands­ som jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk, men Norge. I tillegg kommer deler av bygg­ og anleggs­ i økende grad også anvendelser relatert til energi, sektoren, tekstilindustrien, kjemisk og farma­ transport, avfall, kjemisk industri, helse, klima og søytisk produksjon og avfallshåndtering. miljø. Bioøkonomien omfatter verdiskaping basert på produksjon og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til forskjell fra ikke­fornybart karbon. Ny kunnskap og teknologi, bl.a. innen bioteknologi og industriell prosessteknologi, gjør det mulig 1) Foreløpige tall for 2015 viser at det er om lag 53 400 å produsere og utnytte de fornybare biologiske sysselsatte i matindustrien inkludert sjømatindustrien, 17 200 i primærleddet innen fiskeri og havbruk , 52 100 i primær- ressursene på nye måter. De kan produseres leddet jord­ og skogbruk og 16 900 i trelast­ og trevareindustri og utnyttes mer bærekraftig og effektivt – innad og produksjon av papir og papirvarer (SSB). og på tvers av ulike verdikjeder, og til fremstilling 2) Foreløpige tall viser at matindustrien hadde en produksjons­ av lønnsomme produkter med nye egenskaper eller verdi på om lag 200 mrd. kr. i 2015, primærleddet i fiskeri og havbruk 73 mrd. kr, primærleddet i jord­ og skogbruk som erstatter produkter basert på fossilt karbon. 44 mrd. kr. og trevareindustrien inkludert papirproduksjon Samtidig kan økt bruk av arealer og naturressurser 36 mrd. kr. (SSB). medføre et betydelig press på naturen og økosys­ 3) Verdiskapingen regnet som bruttonasjonalprodukt viser at matindustrien inkludert sjømat hadde en verdiskaping på temene. Økosystemenes evne til fortsatt å levere vel 42 mrd. kr. i 2015 (omfatter også importert mat), primær­ tjenester som er viktig for økonomi og velferd, er en leddet i fiskeri- og havbruk 31 mrd. kr., primærleddet i jord- viktig rammebetingelse for produksjon og forbruk. og skogbruk 19 mrd kr. og trevareindustrien inkludert papirproduksjon 10 mrd. kr. (SSB). Kjente ressurser – uante muligheter 13 Marin ingrediensindustri Biomarin industri omfatter industrielle miljø som utnytter marine råvarekilder, som fiskeolje, krill og raudåte, restråstoff og tare til spesialingredienser rettet mot mat, helsekost, fôr, kosmetikk og farmasi. I 2013 omsatte denne industrien for vel 8,5 mrd. kroner, hvorav utnyttelsen av norskbasert restråstoff genererte en omsetning på i overkant av 2,5 mrd. kroner. Flere av de største globale industriaktørene innen dette segmentet er nå etablert i Norge (FMC, Firmenich, BASF m.fl.). Biomarin industri er vesen- tlig mer FoU­tung enn den tradisjonelle sjømatnæringen. SINTEF har anslått at de største mulighetene framover er knyttet til bedre utnyttelse av nasjonalt produsert råstoff, med basis i restråstoff, nye arter i oppdrett (tang/tare), mikroalger mm. Det ble utnyttet i underkant av 680 000 tonn norsk- produsert restråstoff i 2015, som ble omgjort til produkter og halvfabrikata tilsvarende vel 340 000 tonn. Hoveddelen av dette benyttes til fôr og fôringredienser. Omtrent 45 000 tonn (13 %) går direkte eller indirekte til konsum. BLUE LEGASEA er en biomarin klynge i Møreregionen basert på et bredt og komplementert sam- arbeid for høyverdig utnyttelse av marint råstoff og særlig restråstoff. Klyngen består av bedrifter med lokalt eierskap (fiskebåtrederi, prosesseringsanlegg) og internasjonalt ledende aktører som FMC/ Epax (omega­3) og Firmenich (marine proteiner). Nettverket arbeider for at Norge skal bli en inter­ nasjonalt ledende aktør innen marine ingredienser. Per i dag står denne regionen for om lag 30 % av den globale produksjonen av omega­3 oljer til helsekost, farmasi, funksjonell mat og fôr. Med­ lemmer i klyngen fikk i 2016 støtte via Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd til å undersøke hvordan marine proteiner påvirker muskelmasse og muskelytelse hos både eldre som lider av muskeltap og idrettsutøvere. Klyngen samarbeider med helseaktører, som Helse Møre og Romsdal, UiB/Haukeland sykehus og NTNU/St. Olavs Hospital om forskning og dokumentasjon av helseeffekter. Økt kunnskap om slike sammenhenger kan bidra til å øke anvendelsen av marint restråstoff inn mot humane produkter, samt bedre utnyttelse av de unike egenskapene i fôrsammenheng. Kilder: Sintef (2014): «Norsk marin ingrediensindustri – struktur, økonomi og utviklingstrekk 2007–2013»; www.forskningsradet.no. Potensialet for verdiskaping innenfor bioøkonomien OECD vurderer verdiskapingspotensialet knyttet er avhengig av tilgangen på fornybare biologiske til bioøkonomien som stort. Globalt har mer enn 40 ressurser, og vår evne til å optimalisere anvendelsen land integrert bioøkonomi i sine nasjonale strategier, og maksimere verdiskapingen av disse. Hoveddelen og blant annet G7­landene (Canada, Frankrike, Italia, av biomassen benyttes til mat, fôr, byggematerialer, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA) og BRIKS­ energi, kjemikalier og cellulosebaserte produkter. landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør­Afrika) Med en tilstrekkelig tilgang på biomasse til konkur­ har lansert omfattende initiativer for å fremme ransedyktige priser, kan biobaserte produkter utviklingen av bioøkonomien4. Norge har rikelig til­ i større grad enn i dag erstatte fossilt baserte eller gang på fornybare biologske ressurer både i havet mer energikrevende produkter. Videreutvikling og på land, og en industri­ og kompetansebase og bruk av bioteknologi og tilgrensende teknologi­ som er egnet til å utnytte disse. områder som nanoteknologi og IKT vil åpne for nye anvendelser av de fornybare biologiske ressursene, for eksempel til produkter innen helse og ernæring. 4) Kilde: Communiqué Global Bioeconomy Summit 2015.

14 Kjente ressurser – uante muligheter På kort sikt vil en satsing på bioøkonomi trolig Internasjonal satsing innenfor først og fremst kunne bidra til bærekraftig om­ bioøkonomien stilling og økt konkurransekraft innenfor etablerte bionæringer, mens den i et lengre tidsperspektiv Det tyske «Bioökonomierat» ga i 2015 ut også vil kunne ha større økonomisk betydning for en policyanalyse av G7­landenes bioøkonomi­ totaløkonomien. Dersom utviklingen innenfor strategier. De fleste G7-landene fokuserer bioøkonomien skal bidra til vesentlig økonomisk på nasjonale forhold, og har som mål å bidra vekst i form av helt ny næringsaktivitet og nye til reduksjon av klimagasser, støtte opp under arbeidsplasser, vil dette trolig kreve betydelig overgangen til en kretsløpsbasert økonomi omstilling og fornyelse i etablerte strukturer og og ta vare på økosystemtjenester. Alle land samhandlingsmønstre i næringslivet. I en nordisk forventer en styrking av innovasjon og økono­ studie utført av Nordic Innovation, er det gjort en misk vekst (grønn og blå vekst), og at arbeids­ analyse av sektorovergripende øko­industrielle plasser vil skapes innenfor høyteknologi­ system som vurderes som å ha et særskilt vekst­ sektoren. I tillegg mener flere av landene potensial i de nordiske landene5. Områder som at bioøkonomien vil fremme regional nærings­ trekkes frem som spesielt lovende er akvatisk utvikling. Land som har god tilgang til bio- bioraffinering, biobaserte ingredienser6, avanserte ressurser har vanligvis sterkere fokus på biomaterialer7, bioraffineringskonsepter8, bio­ storskalautnyttelse av råvarene, blant annet katalyse9 og desentraliserte bioenergisystemer10. til bioenergi og biodrivstoff. Parallelt satses det også på teknologiutvikling for å øke verdiskapingen basert på biomasse gjennom 5) Nordic Innovation (2014): «Creating value from videreforedling mot høyverdiprodukter. bioresources – Innovation in Nordic Bioeconomy». 6) Funksjonelle bioingredienser er spesifikke komponenter som ekstraheres fra biomasse og som innehar potensiell Land som har færre naturressurser, men funksjonalitet for sluttbruk, for eksempel innenfor helsekost, sterke industristrukturer (f.eks. Tyskland, kosmetikk og spesialkjemikalier. Frankrike, Italia og Japan), ser først og fremst 7) Avanserte biomaterialer kan både fungere som erstatning for fossile komponenter og tilby ny funksjonalitet, og omfatter et potensial for innovasjon og næringsutvik­ for eksempel biobaserte kompositter, bioplast og avanserte ling innenfor bioøkonomien. I disse landene cellulosematerialer som nano- og mikrofibrillær cellulose. spiller utnyttelse av f. eks. restråstoff, alterna­ 8) Bioraffinering er et integrert produksjonssystem der tiv biomasse og CO2 en større rolle. målet er å benytte hver komponent av råmaterialet effektivt og produsere så mye verdi som mulig. Reindustrialisering gjennom bio­ og kunn­ 9) Innenfor biokatalyse benyttes biobaserte katalysatorer som skapsbasert verdiskaping er hovedmålet i enzymer og proteiner for å øke graden av kjemiske reaksjoner, Storbritannia. Økonomisk fremvoksende land og prosessere og modifisere biomasse svært selektivt for utvikling av skreddersydde biobaserte produkter og produkt­ som Brasil, Russland, India, Kina, Sør­Afrika egenskaper. og Malaysia utnytter utviklingen på området 10) Desentraliserte bioenergisystemer leverer fornybare og vil få en større plass som leverandører energiprodukter samtidig som de bidrar til lokal utvikling, og kan omfatte biogassanlegg og kombinerte anlegg for varme­ av ferdige biobaserte produkter istedenfor og kraftproduksjon som leverer til lokale kommuner, industri å være råstoffleverandører. og tranport. Kjente ressurser – uante muligheter 15 Tabell 1: Oversikt over et utvalg offentlige virkemidler som kan benyttes av bionæringene Innovasjon Norge Innovasjon Norge bidrar med tjenester til næringslivet som blant annet omfatter: • Bioraffineringsprogrammet (støtte til nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer), Miljøteknologiordningen (støtte til pilot­ og demonstrasjonsanlegg), Bioenergiprogrammet (støtter investeringer, utredninger og kompetansetiltak) • Generelle tilskudd i form av etablererfinansiering, forsknings- og utviklingskontrakter og distriktsutviklingstilskudd, samt innovasjonslån, lavrisikolån, garantier og såkornfond • Rådgivningstjenester knyttet til internasjonale markedsmuligheter og omdømmebygging • Et bredt spekter av rådgivnings­ og kompetansevirkemidler for kunnskapsoverføring knyttet til immaterielle rettigheter, design, regulatorisk arbeid og markedsorientering • Klynger og nettverk, i samarbeid med Norges forskningsråd og SIVA: Arena, NCE/GCE og Bedriftsnettverk Norges forskningsråd Forskningsrådet finansierer forskning og utvikling i næringslivet, instituttsektoren, og universitets- og høgskolesektoren. Programmer av relevans for bioøkonomien er: • Bionær (strategisk program for biobaserte næringer), Havbruk (strategisk program for havbruksnæringene), EnergiX (strategisk program for fornybar energi) • Biotek2021 (strategisk program for bioteknologi), Nano2021 (strategisk program for nanoteknologi) og IKTPluss (strategisk program for IKT) • Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Forny2020, Skattefunnordningen, Nærings­ph.d.­ordningen • Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), Sentre for fremragende forskning (SFF) • Fri prosjektssøtte (FRIPRO) og Infrastrukturordningen • VRI og regionale forskningsfond (RFF) SIVA • Investerer i eiendom og infrastruktur som legger til rette for blant annet bioøkonomi, for eksempel industri­ og innovasjonsparker, produksjonsfasiliteter, laboratorier, test­ og pilotanlegg og oppskalering. Tilbyr fysisk og organisatorisk infrastruktur for forskning, utvikling og kommersialisering gjennom støtte til ulike typer innovasjonsselskaper og inkubatorvirksomhet som videreutvikler ideer fra FoU­miljøer. • Inkubator, NCE/GCE og ARENA klyngeprogram • Mobiliserer private aktører, investorer og kunnskapsmiljøer

16 Kjente ressurser – uante muligheter Tabell 1: Oversikt over et utvalg offentlige virkemidler som kan benyttes av bionæringene ENOVA Enova skal blant annet være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger ved å gi investeringsstøtte til implementering av ny energiteknologi og utvikling av nye energimarkeder. Støtten gis til demonstrasjon av nye energiteknologier i Norge under reelle driftsbetingelser. Gjennom markedsintroduksjon og støtte til teknologikvalifisering (demonstrasjon) skal det fremmes ny og mer kostnadseffektiv teknologi og energiløsninger. INVESTINOR Investinor er et statlig eid investeringsselskap og investerer i nye, internasjonalt konkurransedyktige vekstbedrifter. Selskapet skal prioritere lønnsomme investeringer i samtlige sektorer. Patentstyret Patentstyret hjelper norsk næringsliv å styrke egen virksomhet gjennom kunnskap om industrielle rettig­ heter, slik at bedriftene sikrer sine investeringer og konkurranseposisjoner. Patentstyrets hovedoppgave er å behandle søknader om patenter, varemerke- og designregistreringer. Patentstyret arrangerer kurs og holder foredrag om betydningen av industrielle rettigheter. I tillegg utføres ulike typer forundersøkelser. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) FHF er et offentlig forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og finansieres 100 % av næringen selv gjennom en FoU­avgift på eksporten av all sjømat på 0,3 %. Midlene som forvaltes for sjømatnæringen investeres i næringsrettet FoU for å bidra til lønnsomhet og vekst. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)/Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (JA) Fondsmidlene består av en avgift på norskprodusert og importert mat og anvendes til forskning på matområdet. Hele verdikjeden er dekket; jordbruk, industrien og forbrukerleddet. Over jordbruks­ oppgjøret settes det årlig av midler til forskning. Midlene går til forskningsprosjekter på landbruks­ og matområdet. Begge ordninger tildeler midler etter åpen utlysning og konkurranse. Fondsstyret og avtalestyret samarbeider om forvaltning av ordningene. EU En rekke virkemidler i EU er av relevans for bioøkonomien, herunder: EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Enterprise Europe Network (globalt nettverk av bedrifts­ rådgivningsorganisasjoner), Eurostars (felles finansieringsmekanisme for EU og EUREKA), Joint Technology Initiative (langsiktige offentlig-private partnerskap), ERA-net (ordning for koordinering av nasjonale og regionale forskningsprogrammer). Kjente ressurser – uante muligheter 17 Reduksjon i klimagassutslipp Miljødirektoratet har påpekt at det i et klimaper­ Det er en nasjonal målsetting at Norge skal være et spektiv er viktig å bruke bioressurser der vi ikke har lavutslippssamfunn innen 2050. Av FNs klimapanels andre løsninger. Transport og industri er sektorer siste hovedrapport fremgår at økt bruk av fornybar der mulighetene for å ta i bruk bioressurser til erstat­ biomasse vil spille en viktig rolle i å begrense klima­ ning for fossil energi er spesielt store13. Globalt står endringene, noe regjeringen også viser til i St. Meld. transportsektoren for 14 % av klimagassutslippene

13 (2014­15) om ny utslippsforpliktelse for Norge. og 27 % av energibruken. I Norge står transportsek­ Samtidig kan klimaendringene påvirke livsbetingelse­ toren samlet sett for den største delen av utslippe­ ne for biologisk produksjon gjennom endringer ne, med 31 % av utslippene i 2014. Bruk av lav­ og i dyrkingsmuligheter, artssammensetning og leve­ nullutslippsteknologi og bærekraftig biodrivstoff kan områder i havet og på land. Dette kan gi nye mulig­ bidra til å redusere dette utslippet betydelig i årene heter, men også begrensninger med hensyn til framover. arter, produksjonsvolum og høstingsområder. Oppfølging av Parisavtalen vil kunne føre til at global Parisavtalen har som mål å begrense global tem­ etterspørsel etter biodrivstoff til transportsektoren peraturstigning til under to grader og tilstrebe en øker betydelig. En overgang til batterielektrisk eller økning ned mot halvannen grad. Energi og råstoff fra hydrogendrift for personbiler påvirker etterspørselen fornybare biologiske ressurser kan bidra til utslipps­ etter biodrivstoff. På noe lengre sikt kan også store reduksjoner. Samtidig kan bærekraftig utnyttelse deler av tungtransporten og andre tunge kjøretøy og forvaltning gi verdifulle bidrag til å styrke natu­ (som traktorer og anleggsmaskiner) samt til en viss rens karbonlager slik at opptak og utslipp på sikt grad skipstransport gå over til el­motorer, noe som kan balanseres. Enkelte klimagassutslipp er vanske­ vil kunne dempe etterspørselen etter biodrivstoff. lige å unngå, som for eksempel metan og lystgassut­ Luftfart forventes å etterspørre biodrivstoff også slipp fra verdens matproduksjon. I følge Parisavtalen i et lengre tidsperspektiv. Usikkerheten om den skal slike utslipp etter hvert også balanseres. Dette fremtidige utviklingen er imidlertid stor knyttet til vil kreve at vi tar i bruk karbonnegative teknologier, kostnadene ved produksjon, råvarer og ny teknologi. som fangst og lagring av CO2 kombinert med bio­ For at ny teknologi skal bli tatt i bruk må den være basert forbrenning11, i betydelig grad. Norge har billigere enn fossil teknologi. Det krever at både enkelte store industrielle punktutslipp og betydelige kostnadene ved nye teknologier faller kraftig og biomasseressurser. Norske FoU­miljøer samarbeider at det koster å forurense. Globalt er bare 10–15 % allerede med bedrifter i Norge om å utvikle løsninger av utslippene underlagt en pris. der biobrensel brukes i CO2­håndtering for å oppnå Klimagassutslippene fra industrien i 2014 utgjorde karbonnegative anlegg. Gjennom gassfermentering vel 23 % av Norges totale utslipp. Bruk av bærekraf­ kan CO2 også benyttes til utvikling av for eksempel tige bioressurser kan potensielt gi store reduksjoner mer bærekraftig fôr og kjemikalier.12 i utslippene fra industrien og muligens danne grunn­ lag for nye industrier. Eksempelvis kan biokull erstatte fossilt kull i metallproduksjon. I tillegg 11) FNs klimapanels femte hovedrapport legger til grunn at mellom 40 og 100 % av biomasseforbrenningen må være kan biobaserte kjemikalier og materialer erstatte tilknyttet anlegg for fangst og laring av CO2 mot slutten av tilsvarende produkter basert på fossilt karbon. århundret for at vi skal kunne nå et tograders mål. Et halv­ annen graders mål støtter seg i enda større grad til karbon­ negative teknologier. 13) Miljødirektoratet har beskrevet mulige løsninger for 12) Dette er et eksempel på CCU (Carbon Capture and å nå et lavutslippssamfunn i rapporten «Kunnskapsgrunnlag Utilization). for lavutslippsutvikling» fra 2014 og 2015.

18 Kjente ressurser – uante muligheter Økt produksjon og bruk av fornybar biomasse Norsk Industri la i mai 2016 fram et veikart for til kjemikalier og materialer vil derfor kunne bidra prosessindustrien hvor visjonen er å øke verdi­ vesentlig til lavere utslipp i et livsløpsperspektiv. skapningen i industrien samtidig som klimagass­ utlsippene reduseres til null14. Mange materialer og legeringer kan i dag ikke produseres uten karbon Fra skog til metall og drivstoff som reduksjonsmateriale. Veikartet baserer seg Elkem er et av verdens ledende selskaper derfor på en massiv økning av biomasse til industri­ innen produksjon av metaller og materialer. formål. I 2050 vil tiltakene kreve omkring 10 mill. Silisium og ferrosilisium er av de viktigste m3 per år. Det er i samme størrelsesorden som produktene til selskapet. Silisium er et halv­ hele dagens avvirkning fra den norske skogen. ledermateriale, som er velegnet i elektronikk. Andre viktige bruksområder er som en Virksomhet knyttet til oppføring og drift av bygg legering i aluminium og som innsatsfaktor står i et livssyklusperspektiv for nær 14 % av de sam­ i silikon. Ved produksjonen brukes det kull lede CO2­utslippene i Norge15. Den største andelen som reduksjonsmiddel, og prosessen medfø­ av utslippene kommer fra industriens produksjon rer utslipp av CO2. Elkems forskningsprosjekt av byggevarer16. Trevirke er fornybart og har lavere Carbon Neutral Metal Production (CNMP), produksjonsutslipp enn en rekke andre byggemate­ som er støttet av EnergiX­programmet i rialer17. Dersom trevirke eller andre biobaserte ma­ Norges forskningsråd, har som mål å erstatte terialer kan erstatte mer energikrevende, eller fossilt fossilt kull med karbonnøytralt trekull for å baserte materialer vil dette kunne gi klimagevinster. produsere silisium. SINTEF Energi og Teknova Jordbrukets utslipp av klimagasser utgjorde i 2014 deltar i prosjektet. Elkem har også, sammen ca. 8 % av de totale norske utslippene. Klimagass­ med Treklyngen, Avinor og energiselskapet utslippene fra jordbrukssektoren kan særlig reduse­ Vardar, inngått et samarbeid for å utvikle res gjennom endret konsum og forbedrete produk­ industriell produksjon av trekull og bioolje. sjonsmåter med mindre utslipp per produsert enhet. Målet med innovasjonsprosjektet, som har I tillegg må det arbeides for å redusere utslipp fått navnet «Norwegian Wood», er å utvikle av CO2 fra fossil energi og drivstoff i redskap en helt ny verdikjede for industriell foredling og bygninger, samt utslipp av CO2 fra jord. av hele trestokken. I første omgang vil det bli gjennomført en mulighetsstudie for et indus­ trielt pilotanlegg for pyrolyseproduksjon 14) Norsk Industri (2016): «Veikart for prosessindustrien. av trekull og bioolje på Follum i Hønefoss. Økt verdiskapning med nullutslipp i 2050» I tillegg vil det bli produsert energi til varme 15) Produksjon av byggevarer 7 %, transport av byggevarer og kraftproduksjon. Prosjektet har fått støtte 1 %, bygg­ og anleggsvirksomhet 1,2 % og drift av bygninger 4,3 % (KanEnergi (2007): «Byggsektorens klimagassutslipp»). fra Innovasjon Norge og startet opp i 2016. 16) Utslippene regnskapsføres i de sektorene hvor utslippene Begge disse prosjektene kan bidra til å skape skjer – som i transportsektoren for transportutslipp, areal­ økt verdiskaping, synergier på tvers av indus­ sektoren for uttak av trevirke, og i industrisektoren for utslipp trier, og nye grønne arbeidsplasser. fra prosessering. Dette sikrer at utslipp bare telles en gang. 17) Asplan Viak (2015): «Helhetlig miljøvurdering av bygge­ materialer». Kjente ressurser – uante muligheter 19 Mer effektiv og bærekraftig muligheter. Det kan norsk næringsliv dra nytte av. ressursutnyttelse Et mål om at råstoff skal utnyttes bedre og gjen- Det er generelt omfattende ressurssløsing i dagens brukes kan både øke lønnsomheten i eksisterende økonomi. Det er gjort estimater på at 93 % av res­ bedrifter og danne grunnlag for ny, lønnsom og sursflyten i vestlige økonomier går tapt langs verdi­ bærekraftig industri i Norge. Vi har råvarene, energi­ kjeden, mens kun 7 % er igjen i produkter som når en, tilgang til vann og et godt kompetansegrunnlag sluttbruker. 85 % av produktene (målt i kg) blir avfall å bygge videre på. Når restråstoff fra én produk­ etter én eller ingen gangers bruk18. I et bærekraft­ sjonsprosess inngår som en verdifull ressurs i ny perspektiv er det ønskelig med en omstilling til en produksjon, skapes mer lønnsomme verdikjeder sirkulær økonomi med mer bærekraftig produksjon, og en mer bærekraftig utvikling. I denne sammen­ bruk og utnyttelse av ressurser. Med dette menes heng er det viktig med en kretsløptankegang og å minimere mengde avfall gjennom ombruk, mate­ livsløpanalyse, slik at man sikrer at nye produkter rialgjenvinning, å redusere svinn og øke bruken av bidrar til en grønn omstilling i alle faser fra produk­ restråstoff fra ulike typer produksjoner. En nasjonal sjon, til bruk og gjenvinning. satsing innenfor bioøkonomi vil kunne bidra til Nasjonal tilrettelegging for mer effektiv og bære- en slik utvikling. Målsettingen er å utnytte og skape kraftig ressursutnyttelse må sees i sammenheng verdier av de fornybare biologiske ressursene, også med politikkutviklingen i internasjonale fora, her­ etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprin­ under EU­kommisjonens handlingsplan for den nelige formål, til forskjell fra en mer lineær «bruk sirkulære økonomien av desember 201519. Målet og kast­økonomi» som forutsetter at ressurser med handlingsplanen er bedre økonomisk og er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. miljømessig samfunnsutvikling ved å effektivisere bruken av ressurser i hele verdikjeden (produksjon, Velfungerende økosystemer er en forutsetning for forbruk og avfallsbehandling) og gjennom innovasjon vekst og velferd i alle samfunn. En mest mulig effek­ som legger til rette for utvikling av nye markeder tiv utnytting av råstoff og ressurser vil kunne ha en og forretningsmodeller. direkte positiv effekt både for klima og for å ivareta naturmangfoldet. Vi må tenke kretsløp der ressurse­ ne i avfall utnyttes best mulig. Der det er et potensial for mer effektiv ressursbruk, er det også forretnings­ 19) Som igjen bygger på EU­kommisjonens Europa 2020 18) Hawkens, Lovins (2010): «Natural Capitalism: Creating strategi, Veikart for ressurseffektivitet og Syvende miljøhand­ the Next Industrial Revolution». lingsprogram.

20 Kjente ressurser – uante muligheter Nasjonalt kunnskapsgrunnlag for en sirkulær bioøkonomi CYCLE er et tverrfaglig forskningsprosjekt ledet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS, med hovedformål å bedre ressursutnyttelsen i matkjeden. Prosjektet vil forbedre totalutnyttelse av råstoff fra grønnsaker, fisk og kylling gjennom økt utnyttelse og redusert svinn gjennom verdikjeden. Prosjektet har fokus på økt verdiskaping gjennom å utvikle ny teknologi og bioprosesser sammen med optimale logistikkløs­ ninger og sosioøkonomiske betraktninger. Sensorsystemer benyttes for optimal kvalitetsdifferensier­ ing og sortering mellom f.eks. moden/umoden og god/dårlig kvalitet på grønnsaker, sortering av lever og rogn, skinn mv. fra fisk, og automatisert kyllingfiletprosessering. Samarbeidende FoU-institusjoner sammen med SINTEF Fiskeri og havbruk er NOFIMA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet (NTNU), Forbruksforskningsinstituttet SIFO, SINTEF Raufoss Manufacturing AS, SINTEF Energi, VTT (Teknisk forskningssenter i Finland), Universitet i København. En rekke bedrifter deltar bl.a.: Bama, Norilia, Produsentpakkeriet, Nergård, Felleskjøpet Fôrutvikling, EcoPro, Global Green Energy, Epcon, Orkel m.fl. SusValueWaste­prosjektet analyserer verdikjeder innen og mellom de ulike sektorene i bioøkonomien. Avfall fra bioindustri og husholdninger har vært kostbart å bli kvitt, men representerer nå en verdi­ full ressurs. Utnyttelse av disse økende ressursene forutsetter innovasjon, systemendring og bedre tilpasset regelverk og forvaltning. Prosjektets mål er å identifisere nye muligheter for utnyttelse av slike ressurser og å peke på mangler og flaskehalser som krever ny politikk og virkemidler. Blant case-bedriftene i prosjektet er store aktører som TINE, Carlsberg, Norilia, Lindum og Treklyngen. Prosjektet ledes av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i tett samarbeid med forskningspartnere i Norge, Sverige og Danmark. BIOSMART er et prosjekt som studerer hvordan en overgang til en moderne bioøkonomi vil kreve utvikling på tvers av og mellom sektorene, og kan innebære en rekke endringer innen mange ulike sosiotekniske systemer fra produksjon til anvendelse. Samtidig må de samfunnsmessige endringene være akseptable for befolkningen. Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, NORUT, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norsk senter for bygdeforskning, i tillegg til en rekke internasjonale partnere. Prosjektet vil gjennomføre en omfattende foresightanalyse som involverer relevante interessenter og aktører i bioøkonomien. En innledende survey involverer 1500 bedrifter innen jordbruk, skogbruk, oppdrett, fiske, industri og biovitenskap, og skal lede ut i separate bransjescenarier for bioøkonomisk utvikling. Alle de tre prosjektene er finansiert av Bionærprogrammet i Norges forskningsråd. Kjente ressurser – uante muligheter 21 2 Mål og innsatsområder

22 Kjente ressurser – uante muligheter Foto: www.cambi.com Overordnede mål Mer effektiv Økt verdiskaping Reduksjon i og bærekraftig og sysselsetting klimagassutslipp ressursutnyttelse Samarbeid på tvers av sektorer, • Økt samarbeid innenfor og mellom verdikjeder næringer og fagområder • Økt tverrfaglighet og samfunnsdialog Markeder for fornybare • Bedre informasjon om biobaserte produkter biobaserte produkter • Redusert markedsusikkerhet Effektiv utnyttelse og lønnsom • Økt foredling mot produkter med høy avkastning foredling av fornybare biologiske • Økt ressursutnyttelse og ­gjenvinning ressurser Bærekraftig produksjon • Økt lønnsom og bærekraftig produksjon og uttak og uttak av fornybare biologiske • Gode rammer for bærekraftig produksjon og uttak ressurser Figur 1 – Strategiens målbilde: Strategien har tre overordnede mål som en forsterket nasjonal innsats innenfor bioøkonomien skal bidra til å utløse. For å nå disse målene skal innsatsen konsentreres rundt fire innsatsområder. Hvert innsatsområde er konkretisert i to delmål. Overordnede mål og/eller mer effektiv og bærekraftig ressursutnyt­ En nasjonal satsing på bioøkonomi skal bidra til økt telse. Det er et mål at bioøkonomien skal utvikles verdiskaping og et grønt skifte i økonomien gjennom innenfor bærekraftige rammer der det tas tilstrek­ å legge til rette for bærekraftig, effektiv og lønnsom kelig hensyn til klima, naturmangfold og andre produksjon, uttak og foredling av fornybare biologis­ miljømessige, økonomiske og sosiale verdier. ke ressurser. Satsingen skal fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimagassutslipp, og mer Mye av verdiskapingspotensialet i bioøkonomien effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare ligger i å utnytte ny kunnskap og teknologi for mer biologiske ressursene. Det skal gis prioritet til tiltak effektiv ressursutnyttelse og utvikling av lønnsomme som antas å kunne ha en nasjonal effekt på både produkter. Tilsvarende ligger det et uforløst verdi­ verdiskaping/sysselsetting og reduserte klimautslipp skapingspotensial i å utnytte synergier og utvikle Kjente ressurser – uante muligheter 23 nye verdikjeder på tvers av etablerte næringer, Markeder for fornybare biobaserte sektorer og fagområder. På den bakgrunn skal produkter satsingen fremme sektorovergripende kunnskaps­ En viktig forutsetning for verdiskaping basert og teknologiplattformer som kan utnytte fornybare på fornybare biologiske ressurser, er at det finnes biologiske ressurser fra ulike næringer og som har nasjonale/internasjonale markeder som etterspør anvendelse inn mot flere forskjellige industrier20. og verdsetter fornybare biobaserte produkter, Slike generiske kunnskaps­ og teknologiplattformer blant annet som alternativ til produkter basert kan bidra til økt samarbeid på tvers av sektorer på fossilt karbon. Regjeringen vil legge til rette og legge grunnlag for ny kunnskapsintensiv for dette gjennom bedre informasjon om for­ og verdiskapende næringsvirksomhet. nybare biobaserte produkter og redusert markedsusikkerhet. Innsatsområder For å fremme utvikling av en moderne bioøkonomi Effektiv utnyttelse og lønnsom foredling i Norge, vil regjeringen legge til rette for: av fornybare biologiske ressurser Samarbeid på tvers av sektorer, Sentralt for bioøkonomien er mer effektiv næringer og fagområder utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene, Effektiv utnyttelse av ressursene, der avfall gjennom en overgang mot en mer sirkulær økonomi og sidestrømmer fra én verdikjede benyttes som der avfall minimeres og restråstoff utnyttes optimalt. en ressurs i en annen, vil kreve nytt samarbeid Det er samtidig et ønske om lønnsom foredling på tvers av etablerte sektorer, næringer og fag. og utvikling av produkter som gir høy avkastning. Samarbeid på tvers er dermed en forutsetning På den bakgrunn vil regjeringen både legge til rette for de øvrige innsatsområdene. Det må også for økt ressursutnyttelse og ­gjenvinning, og økt åpnes for en god samfunnsdialog om ønsket foredling mot produkter med høy avkastning. utvikling på området. Regjeringen vil derfor legge til rette for økt samarbeid innenfor Bærekraftig produksjon og uttak og mellom biobaserte verdikjeder samt av fornybare biologiske ressurser økt tverrfaglighetog samfunnsdialog. Økt bruk av fornybare biologiske ressurser på verdensbasis, bl.a. til erstatning for fossilt karbon, vil kreve tilgang til betydelige mengder biomasse. Norge har et potensial for økt produksjon og uttak av fornybar biomasse. Samtidig vil hensyn til klima og natur­ og artsmangfold innebære begrensninger for hvordan økningen kan gjennomføres. Regje­ ringen vil derfor legge til rette for økt lønnsom og 20) Aktuelle eksempler på slike plattformer er bioraffinering, bærekraftig produksjon og uttak, og gode rammer funksjonelle bioingredienser, avanserte biomaterialer, for bærekraftig produksjon og uttak av de fornybare biokatalyse, fermentering og desentraliserte bioener­ gisystemer. biologiske ressursene.

24 Kjente ressurser – uante muligheter Verdens største Cambi­anlegg for produksjon av biogass fra slam og avfall, Washington DC. Foto: www.cambi.com. Kjente ressurser – uante muligheter 25 3 Samarbeid på tvers av sektorer, næringer og fagområder Bilde øverst: Gjødselspulver fra fiskeslam kan bidra til resirkulering av verdifullt fosfor. Foto: Morten Lund/ Åsen og Flatanger settefiskanlegg. Bilde nederst: Oppdrettsfisk som fôres. Begrenset tilgang på marine oljer, skaper behov for å prøve ut nye fôr­ ingredienser, bl.a. basert på cellulose. Foto: Thinkstock. Mye av potensialet for økt verdiskaping i en moderne av sektorer, noe som krever samarbeid og forståelse bioøkonomi, kan utløses gjennom mer samarbeid av felles utfordringer. på tvers av næringer, sektorer og fagområder. Regjeringen ønsker å fremme samarbeid på tvers Utvikling og bruk av kunnskap og teknologi gjør det av sektorer, næringer og fagområder gjennom mulig å utnytte de fornybare biologiske ressursene å legge til rette for: mer effektivt og lønnsomt. Samtidig må det legges til rette for kunnskaps­, kompetanse­ og teknologi­ A. Økt samarbeid innenfor og mellom verdikjeder overføring mellom fagområder, sektorer og nærin­ B. Økt tverrfaglighet og samfunnsdialog ger. Investeringer i tverrfaglig forskning og kom­ petanse er avgjørende for å utløse potensialet på A . Økt samarbeid innenfor og mellom området. I regjeringens langtidsplan for forskning verdikjeder og høyere utdanning trekkes bioøkonomien frem Innenfor bioøkonomien vil et verdikjedeperspektiv som et sentralt område for næringsutvikling basert være viktig, fordi hvert ledd avhenger av det neste på viktige samfunnsutfordringer. for at ressursene skal kunne utnyttes effektivt og lønnsomt. Dette er blant annet blitt tydelig i skog­ Innovasjon og næringsutvikling i en moderne bio­ og trenæringen, der lønnsomheten i tremekanisk økonomi forutsetter at det etableres samhandling industri utfordres ved svakere innenlands etter­ mellom aktører innen kunnskaps­ og teknologiutvik­ spørsel etter sagbrukenes biprodukter fra tre­ ling, råvareproduksjon og foredlingsindustri, i tillegg foredlingsindustrien. til samarbeid innenfor hver av disse aktørgruppene. Til sammen utgjør disse aktørene en mulig nasjonal Næringsstrukturen i primærleddet kjennetegnes innovasjonsarena, der dialogen og samspillet mellom av mange forholdsvis små geografisk spredte enhe­ aktørene og markedet skaper nye muligheter. Over­ ter. Dette kan være en utfordring for effektiv produk­ gang til en mer biobasert økonomi vil være en bred sjon og avanserte foredlingsprosesser, som ofte kre­ samfunnsendrende prosess over lenger tid, hvor ver større volumer. Økt samarbeid mellom aktørene marked og forbruker er sentrale deler av helheten. i primærleddet og med andre ledd i verdikjeden vil kunne bidra til å optimalisere kompetanse, logistikk Utvikling av nye sektorovergripende verdikjeder og lokalisering. En del utfordringer er løst, men gjen­ vil kunne utfordre etablerte samhandlingsmønstre nom å mobilisere og involvere flere enheter, kan det og virkemiddelstruktur. Virkemiddelapparatet og skapes nye næringsmuligheter og arbeidsplasser tilhørende virkemidler må legge til rette for samar­ over hele landet. beid og kunnskapsoverføring. Det er viktig at de ulike forvaltningsregimene for høsting, foredling og bruk Eksisterende klynger er i all hovedsak etablert innen­ av fornybare biologiske ressurser støtter opp under for tradisjonelle sektorer, likeartede temaer og geo­ utvikling av bioøkonomien og ikke er til hinder for grafisk samlokaliserte, og dette kan potensielt virke tverrfaglighet og samarbeid. Ansvaret for offentli­ konserverende på eksisterende næringsstrukturer. ge virkemidler av relevans for de ulike aktørene er Klyngeløsningene bør i større grad oppmuntre til fordelt på mange departementer og underliggende dialog og innovasjon på tvers av fag og til fleksible etater og virksomheter. Ulike direktorater har ansvar geografiske løsninger. Løsningene må også kunne for regelverksutforming og oppfølging på spesifikke inkludere deltagelse fra internasjonale aktører. områder som ofte griper inn i hverandre på tvers Kjente ressurser – uante muligheter 27 Nye og etablerte klyngeprosjekter Nasjonalt forskningsprosjekt innenfor bioøkonomien NorZymeD er et stort forskningsprosjekt Aquatech Cluster i Midt­Norge, er en klynge som fokuserer på utvikling av enzymer som bygger videre på resultatene oppnådd og enzymatiske prosesser for biomasse gjennom ARENA­klyngene Teknologi akvArena og verdikjeder innenfor lignocellulose fra og Smart Water Cluster. Klyngen ble tatt skog­ og jordbruk og marine biprodukter opp som eneste nye klynge i 2016 i klynge­ fra fiskeri og akvakultur. Prosjektet ledes av programmet Norwegian Centre of Expertise Norges universitet for miljø­ og biovitenskap (NCE) som støttes av Innovasjon Norge, SIVA (NMBU) og målet er å utvikle enzymteknologi og Norges forskningsråd. Klyngen har en som kan bidra til å gjøre industriell foredling stor ressursbase på mer enn 100 medlemmer, av biomasse mer effektiv og miljøvennlig. og utvikler og leverer verdensledende tekno­ Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets logi for akvakulturbasert matproduksjon, program Biotek 2021, og kombinerer eksper­ nasjonalt og internasjonalt. tise på termofile enzymer i Bergen (Universite­ tet i Bergen og Uni Research) og kaldtilpassede Ett av fire nye prosjekter som er tatt opp enzymer i Tromsø (Univertitetet i Tromsø), i Innovasjon Norges klyngeprogram Arena med ekspertise fra enzym engineering og i 2016, er etablert gjennom at 46 aktører anvendt enzymologi på Ås (NMBU), fermen­ som arbeider innenfor skog er gått sammen tering og screening fasiliteter hos SINTEF og i Arena Skognæringa i Trøndelag. Her finner strukturell karakterisering i Tromsø. Prosjektet vi større bedrifter i tett samarbeid med følger hele verdikjeden frem til industrielle små og mellomstore virksomheter, offent- forsøk gjennom deltakelse fra selskaper som lige aktører og forsknings­ og utviklings­ Borregaard og Biomega. Ved å koble sammen aktører. Prosjektets hovedvisjon er å ta enzymutvikling innenfor to ulike verdikjeder en ledende rolle innen utviklingen i bioøko­ (grønn og blå), ønsker man å utløse betydelige nomien. I tillegg har fem etablerte klynger, synergier. Også etiske, juridiske og samfunns­ herunder Blue Legasea på Møre (jf. boks messige aspekter behandles. om marin ingrediensindustri i kap.1), fått for­ lenget sin status som Arena­prosjekt i 2016. Det er mye å hente på å utnytte kompetanse mellom Arena­Heidner på Hamar er en forsknings­ råvaretyper og sektorer. Petroleumsnæringen har drevet næringsklynge som fikk forlenget kompetanse som kan benyttes direkte innenfor sin status i 2015. Klyngen består av et verdens­ bioøkonomisatsingen, blant annet i forbindelse ledende forskningsmiljø innen husdyravl, med oppdrettsanlegg til havs. Teknologikompetanse fruktbarhet og planteforedling, og satser fra olje­ og gassindustrien kan også være avgjørende i tillegg sterk på innovative løsninger for for å utvikle teknologi for karbonfangst og ­lagring fôrproduksjon og utnyttelse av restråstoff i sammenheng med produksjon av bioenergi. og avfall. Andre etablerte Arena­prosjekter Tilsvarende er det muligheter for kompetanseover­ er Biotech­North i Troms som skal stimulere føring mellom bedrifter i marin sektor og landbasert til utvikling av en attraktiv og voksende industri som bør utnyttes. Kitin fra rekeskall/krabbe bioteknologinæring, og Innovasjon Torskefisk og cellulose fra tømmer/halm er for eksempel begge med geografisk tyngdepunkt i Lofoten og sukkerforbindelser som kan brytes ned med beslek­ Vesterålen som samler hele verdikjeden innen tede prosesser og enzymer, og det er liten forskjell fangst, foredling og markedsføring av torsk. på å utnytte protein fra lakseavfall og protein fra

28 Kjente ressurser – uante muligheter kylling. Bioteknologi vil være en felles muliggjørende For å oppnå god flyt og samhandling, vil det i flere kunnskapsbase innenfor mange ulike prosesser sammenhenger måtte være en viss overlapp mellom og verdikjeder, i alt fra utvikling av nye medisiner Norges forskningsråd og Innovasjon Norge sine til bioraffinering. I en mer sirkulær økonomi kan virkemidler22. Forskningsrådet og Innovasjon utvikling av nye sektorovergripende verdikjeder Norge har forskjellig arbeidsmetodikk og er på og kompetansetunge produkter, kreve økt samar­ mange måter komplementære. Forskningsrådet beid på tvers av fag og sektorer. Et eksempel er har gjennomgående utlysninger basert på program­ tettere samarbeid mellom næringsmiddelindustrien planer laget i nært samarbeid med forskning og og helseforskningen, for utvikling av helsefrem­ næringsliv, samt utlysning av innovasjonsprosjekter. mende ingredienser. Innovasjon Norge har oppsøkende og dialogbaserte prosesser. Forskningsrådets tilnærming og arbeids­ Utvikling av nye verdikjeder på tvers av tradisjonelle metodikk sikrer at man fokuserer på de beste pro­ sektorgrenser kan utfordre etablerte strukturer og sjektene vurdert ut fra kvalitet og relevans. Innova­ krever gode koordineringsmekanismer i det offentli­ sjon Norge kan jobbe ut fra et noe bredere grunnlag ge virkemiddelapparatet. På spørsmål om mangler for å hjelpe frem nytt næringsliv, se forskning og i den offentlige FoU-støtten, gir næringslivet blant utvikling i sammenheng med markedsrettet forret­ annet tilbakemeldinger om for svake koblinger nings­ og produktutvikling, og stimulere til inter­ mellom forskning og næringsliv (vertikale koplinger), nasjonale partnerskap der det er behov for hjem­ og for svake koblinger mellom temaområder henting av teknologi. Samtidig er det et potensial (horisontale koplinger)21. Synspunktene om man­ for større samspill og bevissthet rundt forskjeller glende horisontale koplinger mellom ulike tema på i arbeidsmetodikk og for å utvikle bedre systemer samme nivå, for eksempel i forskningen, og vertikale og kulturer for samhandling. koblinger mellom de ulike stegene i FoU­fasene og over til markedene, tyder på potensialer for forbe­ Regjeringens politikk dringer i organiseringen av den offentlig finansierte Utviklingen av en moderne bioøkonomi i Norge, forskningen. Både Norges forskningsråd og Innova­ vil kreve større grad av samspill og kompetanse­ sjon Norge peker på behov og muligheter for bedre overføring innenfor og mellom ulike biobaserte sammenkoplinger mellom de ulike forskningspro­ verdikjeder og næringer, samt mellom bionæringer grammene og tildelingsordningene, både i utformin­ og andre næringer. Dagens organisering og sam­ gen av programmer, tildelingen av midler og i utnyt­ handlingsmønstre vil utfordres. En slik utvikling vil telsen av forskningsresultater. Bedre organisering også utfordre innretningen av det næringsrettede av FoU­støtte kan gi mer samfunnsøkonomisk virkemiddelapparatet. Regjeringen ønsker å utvikle nytte av forskningsmidlene. og forsterke koblingene mellom de relevante virke­ midlene i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, Forskningsrådets biorelaterte programmer har og det vil vurderes hvordan virkemiddelaktørenes de siste årene gått i retning av å bli større. Også nettverksprogrammer kan fremme utvikling av nye innenfor programmene er prosjektene større og og sektorovergripende verdikjeder. Samtidig må mer tverrfaglige. Programmene har erfaring med økt de biobaserte næringene bli flinkere til å ta i bruk vektlegging av tverrfaglighet og bærekraft. Innova­ de mulighetene som ligger i det offentlige virke- sjon Norge har erfart at samspillet mellom forskning middelapparatet. og utvikling og marked har gitt gode resultater i rele­ vante programmer. Slike erfaringer kan man bygge videre på innenfor en bredere bioøkonomisatsing. 22) Dette gjelder særlig innenfor «Technology Readiness Level (TRL)» 4 (testing og validering i laboratorielignende miljø) og 5 (testing og validering i relevant miljø som teknologien skal brukes i). I TRL-systemet klassifiseres en teknologi eller 21) Vista Analyse (2015/07): Rammebetingelser et konsept etter en skala med ni trinn som illustrerer stadier for bioøkonomi i Norge. i teknologienes modenhet. Kjente ressurser – uante muligheter 29 For å fremme økt samarbeid innenfor og mellom Det vil være nødvendig å videreutvikle våre relevante verdikjeder vil innsatsen rettes mot: forsknings­ og innovasjonsmiljøer, blant annet gjen­ nom samspillet mellom land­ og havbaserte nærin­ • Å legge til rette for at støtte til nettverksaktiviteter ger og kunnskapsmiljøer, og sterkere samspill med og klynger fremmer utvikling av nye og sektor­ helsesektoren. Mulighetene for å utvikle forskning overgripende verdikjeder som går på tvers av de generiske teknologiområdene • Økt koordinering av prosjektstøtte langs hele bioteknologi, IKT og nanoteknologi, må også ivaretas. verdikjeden fra forskning og utvikling til innovasjon og markedsintroduksjon Vi må ha ambisjoner om å ligge i internasjonalt • Økt samordning på tvers av tema og sektorer toppsjikt på noen områder innenfor bioøkonomien. innenfor relevante virkemidler i Innovasjon Dette vil danne grunnlaget for både økt konkurran­ Norge og Norges forskningsråd sekraft og eksport av kunnskap og teknologi, under forutsetning av at viktige nasjonale kunnskapsbaser B . Økt tverrfaglighet og samfunns­ og nasjonalt utviklet teknologi forblir i Norge. dialog Nasjonal kompetanse i verdensklasse vil også gjøre Den kunnskapsbaserte bioøkonomien vil i stor grad norske forsknings­ og innovasjonsmiljøer interes­ være basert på kompetanse og metodikk innenfor sante som samarbeidspartnere internasjonalt, noe livsvitenskapene, men bygger også på kjemi, fysikk, som igjen vil medvirke til konsolidering og styrking materialvitenskap, informasjonsteknologi og inge­ av den nasjonale kunnskapsbasen. Samtidig må vi niørvitenskap. I tillegg skaper syntetisk biologi nye utvikle og opprettholde tilstrekkelig breddekompe­ muligheter innenfor mikrobiell produksjon som øker tanse innenfor bioøkonomien. Dette er viktig for å utvalget av biobaserte produkter. Behovet for ulik kunne dra nytte av det store omfanget av kunnskap kompetanse innenfor bioraffinering illustrerer dette som utvikles i andre land. Hjemhenting av kunnskap på en god måte. I et typisk bioraffineri vil det være gjennom prosjektsamarbeid, person­ og teknologi­ behov for samarbeid mellom ingeniører, mikro­ utveksling etc. blir viktig. biologer, bioteknologer og kjemikere, ernærings­ fysiologer, materialteknologer og designere. Norges tradisjon for samhandling mellom private og offentlige aktører må utnyttes og videreutvikles For å identifisere markedsmuligheter trengs kompe­ innenfor bioøkonomien. En god dialog mellom tanse fra flere ulike fagelt – både prosessforståelse, forskningsmiljøene og industrien for å identifisere kunnskap om hva råvaren inneholder, teknisk forskningsbehov og sikre kompetanseoverføring kompetanse, økonomisk forståelse og kunnskap vil være avgjørende. SINTEF, NOFIMA og andre om forbrukere og kunder. Tilsvarende viktig er å øke forskninginstitutter besitter høy kompetanse innen forståelsen for de sosiale og økonomiske konsekven­ industriell foredling av biobaserte råvarer. Fermen­ sene av utviklingen av en mer biobasert økonomi tering, termisk prosessering og andre industrielle både på nasjonalt og regionalt nivå. prosesser vil måtte utvikles i tett samarbeid mellom forskningsmiljøer ved våre universiteter, institutter Norge har høy kompetanse på mange områder og industrien selv. En instituttsektor i nær kontakt som er sentrale i bioøkonomien, herunder sterke og samarbeid med næringslivet utgjør et nasjonalt forskningsmiljøer innenfor grunnleggende livsviten­ konkurransefortrinn. På mange områder har vi skap, teknologi og industrielle prosesser, jordbruks­ i Norge også et tett samarbeid mellom instituttsek­ og skogbruksforsking, marin sektor og miljøvirk­ toren og universitets­ og høgskolesektoren, samtidig ninger. Det er særlig viktig å få til et bedre samspill som også sistnevnte sektor har betydelig aktivitet mellom disse kompetanseområdene. Et tettere rettet mot innovasjon og næringsutvikling. samarbeid og forskning i skjæringspunktet mellom mat og helse kan for eksempel være et viktig tiltak for å styrke utviklingen innen dette næringsområdet i Norge, og gi opphav til produkter med høyere verdi.

30 Kjente ressurser – uante muligheter Borregaard – bioraffineri Utdanning av dyktige kandidater er det viktigste i verdensklasse bidraget fra universiteter og høyskoler til verdi­ skaping, innovasjon og samfunnsnytte – også på Borregaard har et av verdens mest avanserte bioøkonomiområdet. Det er viktig at utdannings­ bioraffinerier basert på utnyttelse av trevirke. tilbud er godt koblet til forskning og innovasjon og Borregaard har utviklet Exilva mikrofibrillær at det samarbeides med aktuelle aktører om innhold cellulose (MFC) siden 2007 gjennom forskning, i utdanningen. En nasjonal satsing på bioøkonomi pilottesting og i nært samarbeid med potensi­ innebærer at utdanningsinstitusjonene bør legge elle kunder. Råstoffet er spesialcellulose som til rette for utdanningstilbud som er tilpasset beho­ splittes opp til et komplekst nettverk av vene innenfor både etablerte og nye bionæringer, fibriller i en egenutviklet, proprietær teknologi. herunder innenfor bioteknologi og avansert mate­ Exilva har unike egenskaper som blant annet rial­ og prosessteknologi. Det bør stimuleres til viskositetsregulator, stabilisator, konsistens­ økt interesse for bioøkonomirelaterte fag. giver og vannbindingsmiddel. Produktet kan benyttes i en rekke anvendelser som lim, Ny teknologi og nye produkter kan stille oss overfor vaskemidler, kosmetikk, komposittmaterialer etiske, miljømessige og andre samfunnsmessige og annen industriell bruk, og som erstatning utfordringer som krever inngående kunnskap om for petrokjemiske produkter. Borregaard og tenkning omkring disse spørsmålene på tvers av investerer 225 mill. kroner i en fullskala fagområder. Nye kunnskapsområder som syntetisk kommersiell fabrikk for produksjon av MFC biologi og digitalt liv utgjør ytterligere utfordringer, i Sarpsborg ,med planlagt oppstart i 2016. og den teknologiske utviklingen går raskt innenfor Norges forskningsråd og Innovasjon Norge flere av bioteknologifeltene. Det er viktig både med har vært med på å finansiere FoU-prosjektet en samordning og avgrensning innen disse nye om­ som legger grunnlaget for fabrikken. Pro- rådene. Det er også viktig at ulike samfunnsaktører, sjektet bygger på innovasjoner både når herunder enkeltpersoner, har anledning til å frem­ det gjelder selve produktet, produksjons­ me sine synspunkter om utviklingen innenfor bio­ prosessen og anvendelsesmulighetene. økonomien. EUs rammeprogram for forskning og inno­ I løpet av de siste 20 årene er det etablert en rekke vasjon, Horisont 2020, bidrar med om lag offentlige organer, som gir råd til forvaltningen og 230 mill. kroner til satsingen på Exilva, som driver informasjonsvirksomhet med relevans for ut­ er definert som en «flag-ship»-teknologi vikling av bioøkonomien. Dette omfatter blant annet av stor europeisk interesse. Støtten kommer Bioteknologirådet, Teknologirådet, Vitenskapskomi­ fra «Biobased Industries Joint Undertaking», teen for mattrygghet, De nasjonale forskningsetiske som er et samarbeid mellom Horisont 2020 komiteer og Rådet for dyreetikk. Disse organene har og europeisk industri. Støtten skal redusere ulike roller, men har over tid fått delvis overlappende finansiell risiko forbundet med utvikling mandater, samtidig som det er deler av flere saksfelt og markedsintroduksjon av ny teknologi i en som ingen har ansvaret for. I et bioøkonomisk kommersiell fase. I prosjektet vil Borregaard perspektiv er det ønskelig med et helhetlig perspek­ lede et konsortium av europeiske selskaper tiv der ulike fagområder, sektorer og næringer sees og forskningsinstitusjoner bestående av i sammenheng. Det bør vurderes om organiserin­ Ayming (Frankrike), Chimar (Hellas), KTH gen av dette rådgivningsapparatet er optimal for (Sverige), Unilever (Storbritannia) og Østfold­ utviklingen innenfor bioøkonomien, med fokus på forskning (Norge). Støtten skal dekke inntil sektorovergripende samordning og institusjonell 60 % av prosjektkostnadene, begrenset oppad effektivisering. til 25 mill. euro over tre år med oppstart fra 1. mai 2016. Støtten reduseres dersom prosjektet går med overskudd. Kjente ressurser – uante muligheter 31 Nye sentersatsinger innenfor Regjeringens politikk bioøkonomien Norge har et velutviklet system for utdanning, Bio4Fuels forskning og innovasjon, som kjennetegnes av et Norges miljø­ og biovitenskapelige universitet historisk tett samspill mellom mange ulike aktører (NMBU) er vertskap og SINTEF senterleder for med ulike roller. Fremveksten av en moderne bio­ et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi økonomi vil i enda større grad kreve samspill mellom (FME) som skal utvikle bærekraftig biodrivstoff aktører som allerede samhandler i dag, men også fra norske og nordiske skogressurser. Senteret på tvers av etablerte samhandlingsmønstre. Kunn­ vil ha særlig fokus på bioraffinering, hvor skapsaktørene har selv en viktig rolle i å vurdere produksjon av biodrivstoff sees i sammen- om og hvordan bioøkonomien bør påvirke organi­ heng med effektiv utnyttelse av sidestrømmer seringen av egne institusjoner og samarbeidsaktivi­ for produksjon av andre verdifulle produkter. teter. Etableringen av NOFIMA og Norsk instiutt for De andre forskningspartnerne i senteret er bioøkonomi (NIBIO), er eksempler på hensikts­ Norges teknisk­naturvitenskapeliget universi­ messig konsolidering av nasjonale kunnskapsmiljøer tet (NTNU), Norsk institutt for bioøkonomi på området. Regjeringen er opptatt av at økt konso­ (NIBIO), Papir- og fiberinstituttet (PFI), Høg- lidering og samarbeid i størst mulig grad gjenspeiler skolen i Sørøst­Norge (HSN) og Institutt for at bioøkonomien er sektorovergripende gjennom energiteknikk (IFE). Det deltar en rekke norske å stimulere til samspill i hele bredden av den norske brukerpartnere i senteret, i tillegg til flere bioøkonomien. Dette vil bidra til å sikre kunnskaps­ utenlandske forsknings­ og industriaktører. overføring og vekstimpulser på tvers av etablerte fagdisipliner og verdikjeder. Mye av kunnskapen Foods of Norway er et senter for forskningsdre­ utvikles i tunge forskningsmiljøer i utlandet, og det vet innovasjon (SFI) som ledes av Norges vil derfor også være viktig at aktørene engasjerer seg miljø­ og biovitenskapelige universitet (NMBU). i internasjonalt samarbeid på bioøkonomiområdet. Senteret har fem internasjonale akademiske partnere fra Europa, Australia og USA, Myndighetene kan på sin side ha en viktig tilretteleg­ og 18 industri­ og innovasjonspartnere med gende rolle for økt samarbeid på tvers av aktørenes høy kompetanse innen både grønn og blå egne strukturer og samarbeidsarenaer, og på tvers sektor. Foods of Norway utvikler proteinrike av fag­ og landegrenser. For eksempel kan forplikt­ fôringredienser basert på trær, makroalger ende samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og biprodukter fra kylling, gris og fisk ved bruk og bedrifter stimuleres gjennom tidsbegrensede av bioraffinering. Hvordan de nye fôringredi­ sentersatsinger23 som bidrar til en konsentrert og ensene påvirker produksjondyrene og kvalite­ langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt ten på matvarene testes ut, og bærekraft­ nivå. Myndighetene har også en rolle i å stimulere aspekter evalueres. Senteret utvikler også til kunnskapsutvikling og økt samfunnsdialog om nye metoder for å måle fôreffektivitet som faglige og etiske problemstillinger knyttet til utvik­ kan brukes i avlsarbeidet. lingen av en moderne bioøkonomi. 23) Aktuelle eksempler er Sentre for forskningsdrevet innova­ sjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

32 Kjente ressurser – uante muligheter For å fremme økt tverrfaglighet og samfunnsdialog vil innsatsen rettes mot å: • Legge til rette for at støtte til forskningssentre fremmer forpliktende, sektorovergripende og tverrfaglig samarbeid mellom FoU­institusjoner, leverandører og produktutviklere • Stimulere internasjonalt FoU­samarbeid av rele­ vans for bioøkonomien, herunder norsk deltakelse i relevante deler av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og bilateralt samarbeid med utvalgte land • Benytte norsk deltakelse i OECD og andre inter­ nasjonale kunnskapsorganisasjoner til å imøte­ komme kunnskapsbehov som er trukket frem i denne strategien • Gjennomgå organisering av rådgivende organer knyttet til bioøkonomi, med fokus på tverrsek­ toriell samordning, institusjonell effektivisering og god samfunnsdialog Kjente ressurser – uante muligheter 33 Tabell 2: Et utvalg av nasjonale kunnskapsmiljøer innen biøkonomien Institusjon Kompetanse Cicero Forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte spørsmål Folkehelseinstituttet Mattrygghet, drikkevann, miljø og helse, smittevern, antibiotikaresistens, kosthold og ernæring Fridjof Nansens Institutt Bevaring av biodiversitet Genøk Nasjonalt senter for biosikkerhet. Miljø­, helse­ og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av bio­ og genteknologi Havforskningsinstituttet Kartlegging og overvåking, ressursforskning, økosystemprosesser i hav og kyst som grunnlag for akvakultur, fiske og andre marinrelaterte næringer Høgskolen i Hedmark Biomasseprosessering, anvendt økologi, landbruk/landbruksteknikk Høgskolen i Sogn­ Fornybar energi, landskapsplanlegging, Climate Change Management og Fjordane Høgskolen i Sørøst­Norge Bioenergi, slambehandling, fiskeri, økotoksikologi, biodrivstoff Institutt for energiteknikk Fornybare energisystemer, komplekse materialer Iris Fermentering, reaktorteknologi, miljøkartlegging Møreforskning Biomasseprosessering, bioraffinering, makroalger NIBIO Plantehelse, bioteknologi, miljø og ressurs, skog, utmark, landbruks- og matproduksjon, økonomi, samfunnsfag NIFES Trygg og sunn sjømat, overvåking av uønskede stoffer i fisk og fiskefôr, fiskens ernæringsbehov NIFU Statistikk, analyse, studier av innovasjon, forskning og utdanning NINA Forskning og rådgivning innen arealbruk, nærings­ og samfunnsutvikling basert på naturressurser, forvaltning av biologiske ressurser, høsting og bærekraftig bruk av fiske- og viltbestander, miljøkonsekvenser av menneskelig aktivitet og naturinngrep NIVA Akvatisk miljø: klimaeffekter, biologisk mangfold og miljøgifter. NOFIMA Bioprosessering, avl, genetikk, ernæring, fôrteknologi, fiskehelse, produksjonsbiologi, sjømat, prosessteknologi, forbruker­ og markeds­ forskning, mat og helse, råvare, sensorikk, mattrygghet Nordlandsforskning Bærekraftig vekst og utnyttelse av naturressurser Nord universitet Miljø, ressursforvaltning, klima og samfunnsansvar, akvakultur

34 Kjente ressurser – uante muligheter Tabell 2: Et utvalg av nasjonale kunnskapsmiljøer innen biøkonomien Institusjon Kompetanse Norges miljø­ og bio­ Enzymer, fermentering, biomasseprosessering, genomics, jord­ og plante­ vitenskapelige universitet vitenskap, skogbruk, husdyrproduksjon inkl. helse og velferd, akvakultur, ressursøkonomi, naturforvaltning Norges teknisk­natur­ Biomasseprosessering, fermentering, metabolske nettverk, biologisk vitenskapelige universitet mangfold og økosystemtjenester, miljø­ og bærekraftanalyser, arealbruk, Life science Norsk polarinstitutt Forskning, miljøovervåking og miljøkartlegging i polare områder, klima, forurensning, økosystemprosesser og naturmangfold Norsk senter for bygde­ Bygdesosiologi, lokalsamfunn, ressursforvaltning, næringsutvikling, forskning kommunal­ og regionalutvikling Norsk treteknisk institutt Egenskaper, bearbeiding, produksjonsprosesser og anvendelse av tre Norut Teknologi og samfunnsvitenskap, med spesiell kompetanse på nordområdene Papir- og fiberinstituttet Trefiber, papirmasse, papir, nye biobaserte materialer, biodrivstoff SINTEF Energi Bioenergi, energieffektivisering, avfallshåndtering og resirkulering SINTEF Fiskeri og havbruk Utnyttelse av fornybare marine ressurser, fiske- og fangst, havbruk og prosessering SINTEF Materialer Biomasseprosessering, fermentering, reaktorteknologi, metabolske og kjemi nettverk, bioraffinering, biopolymerer, sirkulær økonomi Uni Research Bioinformatikk, proteiner, mikroalger og biobanking, optimal vurdering og bruk av energiressurser, helse og livskvalitet Universitetet i Agder Studier av innovasjon, forskning og utdanning Universitetet i Bergen Marin forskning, klima, sjømat og helse, havbruk, fiskesykdommer, marin biologi, marin mikrobiologi Universitetet i Oslo Life science Universitetet i Tromsø Biomasseprosessering, enzymer, metagenomics, bioprospektering Vestlandsforskning Fornybar energi, biodrivstoff, energiteknologi, industriell økologi Veterinærinstituttet Mattrygghet, fôrtrygghet, dyrehelse, dyrevelferd, antibiotikaresistens, immunologi Østfoldforskning Energi og avfallsressurser, LCA, sirkulær økonomi Kjente ressurser – uante muligheter 35 4 Markeder for fornybare biobaserte produkter Bilde øverst: Omega­3 kapsler. Foto: Thinkstock. Bilde nederst: Tretak på Breheimsenteret, Jostedalsbreen nasjonalpark. Foto: Lone Ross Gobakken/NIBIO. En viktig forutsetning for å lykkes med den videre markedet etterspør mer bruk av tre i bygg, utviklingen av bioøkonomien er lønnsomme og vil det være et stort potensial for videreutvikling innovative industrielle miljøer som utvikler produkter av den tremekaniske industrien. markedene etterspør. Norge representerer i all hovedsak et begrenset marked. Internasjonal Markedet kan være en større utfordring for helt markedsadgang og en lønnsom biobasert industri nye produkter eller nye måter å benytte biobaserte er viktig for at næringen skal være konkurransdyktig. produkter på. Eksempler på nye produkter kan være nye typer bioplast og komposittmaterialer, En internasjonal utvikling der bruk av fornybare mens eksempel på nye bruksområder er bruk biologiske ressurser i økende grad benyttes som av tre i lange spenn, høye hus osv. Her vil det være erstatning for fossile vil kunne påvirke mange tradi­ mange inngangsbarrierer knyttet til bruk i eksis­ sjonelle verdikjeder og skape nye leverandør­ terende produksjonslinjer. En annen del av dette kundeforhold. Selv om mange biobaserte markeder markedet er knyttet til høyverdiprodukter som lages fortsatt er umodne, foregår det allerede sterk i små volumer for nisjemarkeder. Her finner vi for konkurranse om fremtidige posisjoner innenfor eksempel ingredienser til helsekost, mikrocellulose de nye verdikjedene. En slik internasjonal utvikling til PC-skjermer, eller edderkoppsilke til skuddsikre skaper nye markeds­ og verdiskapingsmuligheter, vester. Dette er avanserte produkter med høy som det er viktig at Norge drar nytte av. utviklingskostnad der konkurranseposisjonen ofte er sikret gjennom patenter. Bioøkonomien omfatter mange ulike markeder, noen er vel etablert, slik som mat, papir og tre­ Utfordringer ved å endre etablerte prosesser og mekaniske produkter, mens andre dreier seg produktspesifikasjoner, med konsekvens for god­ om kvalitativt nye produkter eller produkter som kjenninger og etablerte kundeforhold, gjør at mange skal konkurrere direkte som erstatning for identiske velger en strategi der en petroleumsbasert kjemisk petroleumsprodukter. Disse tre markedstypene, byggestein ertattes med en identisk byggestein fra for henholdsvis etablerte produkter, nye produkter fornybar bioråvare. Bruk av slike biokjemikalier gjør og produkter som erstatter petroleumsprodukter, det mulig å gradvis øke andelen bioråstoff i et slutt­ har ulik logikk og innebærer forskjellige kriterier produkt. Markedet for denne typen produkter er for å lykkes. prissensitivt og følger direkte oljeprisens utvikling. Den tradisjonelle industrien har allerede et marked. Regjeringen vil legge til rette for utvikling av Utfordringen for bedriftene er å skaffe oppdatert de ulike markedene for fornybare biobaserte kunnskap om markedsutvikling og å omsette denne produkter gjennom: kunnskapen til lønnsomme og konkurransedyktige forretningsstrategier og produkter. Dette gjelder A. Bedre informasjon om fornybare biobaserte for matindustrien, der en viktig trend er fokuset produkter på ernæring, trygg mat og bærekraftig produksjon. B. Redusert markedsusikkerhet for fornybare Det gjelder også for skog­ og trenæringen, der utvik­ biobaserte produkter lingen i markedsforholdene for norsk papirindustri har ført til et overskudd av tømmer som ikke egner seg for bruk i dagens tremekaniske industri. Dersom Kjente ressurser – uante muligheter 37 A . Bedre informasjon om fornybare Aktuelle tiltak kan være å styrke bedriftenes kompe­ biobaserte produkter tanse om internasjonale trender og kundens behov, slik at produktet blir best mulig tilpasset markedsut­ En betingelse for at markeder skal fungere, er viklingen. Slike tiltak dreier seg i utgangspunktet om at aktørene har tilgang til full informasjon om pro­ kunnskapsoverføring, men i forlengelsen av dette dukter og priser. Innenfor bioøkonomien påpekes design og produktutvikling, markedskommunikasjon spesielt investorenes manglende informasjon om og innovasjon med tanke på forretningsmodell egenskaper, markedspotensialer og lønnsomhet ved og kundesegment. Myndighetene kan også bidra de nye produktene i forsknings­ og utviklingsfasen24. til utviklingen av standarder og krav til produkt­ For nye produkter vil det også være krevende å få beskrivelser, samt forskningsmessig dokumentasjon fram ny informasjon til forbrukerne. For eksempel av effekter, herunder knyttet til klima og miljø. Slike kan manglende dokumentasjon og manglende stan­ tiltak vil minske risiko og usikkerhet knyttet til pro­ dardisering gjøre at tre ikke blir det foretrukne ma­ duktets egenskaper og muligheter og dermed føre teriale i mange prosjekter. Dersom forbrukerne ikke til at biobaserte løsninger blir lettere å velge. Bruk får tilgang til kunnskap om for eksempel hvor mye av eksisterende virkemidler som virksomheters energi som kan spares med bruk av nye energikilder kunnskaps­ og informasjonsplikt i miljøinforma­ og ­teknologier, helsegevinster ved nye næringsmid­ sjonsloven og rapporteringsplikt om klima­ og ler, miljøvirkninger og produktegenskaper ved nye miljøpåvirkning i regnskapsloven kan også bidra til materialer, kan det hindre lønnsomme investeringer informasjonsspredning. Viktige målgrupper for infor­ og velferdsgevinster for forbrukerne. Aktuelle tiltak masjon er beslutningstakere i offentlig og privat sek­ vil være bevisstgjøring av ulike samfunnsaktører tor, finansielle miljøer, arkitekter, rådgivende ingeni­ inkludert investorer og forbrukere gjennom offentlig ører, entreprenører, leverandører og forbrukere. For finansierte informasjonskampanjer, utdanningsap­ å identifisere hvilke områder som har størst behov paratet og effektiv miljømerking. Livsløpsanalyser for å bedre informasjonsflyten, er det nødvendig bør brukes for å synliggjøre klima­ og miljøkonse­ å gå nærmere inn på de enkelte bionæringene, kvenser der dette er relevant. og spesielt i leddet mellom forskning og marked. Regjeringens politikk For å fremme bedre informasjon om fornybare For at markedsaktører skal bli kjent med muligheter biobaserte produkter vil innsatsen rettes mot: for utprøving og kommersialisering må det være til­ strekkelig med kommunikasjon vertikalt fra forskning • Kunnskap og informasjon om markedsmuligheter, og utvikling til markedet, og tilbake til forskningen. teknologier, prosesser og produkter som muliggjør Tilsvarende må det være tilstrekkelig med kommu­ effektiv, lønnsom og bærekraftig produksjon nikasjon horisontalt, slik at andre utviklingsområder og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser kan nyttiggjøre seg ny forskning. Det er også viktig • Å vurdere bruk av standarder, merking og sertifise­ at allmennheten har faktabasert informasjon om ring for fornybare biobaserte produkter der det samfunnsnytte, miljøvirkninger og risiko ved nye er relevant, for å tydeliggjøre fordeler med teknologier, for å skape aksept og markeder for biobaserte produkter produkter som kan gi bedre utnyttelse av samfun­ • Å utvikle kunnskapsgrunnlaget om klimaeffekten nets samlede ressurser. ved økt utnyttelse av biobaserte alternativer til fossilt baserte materialer og kjemikalier 24) Vista Analyse (2015/07): Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge.

38 Kjente ressurser – uante muligheter B . Redusert markedsusikkerhet heten avhenger av faktorer oppstrøms (f.eks. råva­ reproduksjon) og nedstrøms (f.eks. inntekt fra side­ I tillegg til å bidra med tiltak for kompetansehe­ strømmer) som investorene har lite kontroll over25. ving og informasjonsspredning, kan myndighetene fremme etterspørselen etter fornybare biobaserte For produksjon og uttak av nye ressurser kan produkter gjennom aktiv markedsstimulering, dvs. det også være opplevde utfordringer ved dagens direkte tiltak for å øke lønnsomhet og dermed redu­ konsesjonsregelverk og forvaltningsplaner. Hos nye sere markedsrisiko slik at næringslivet dreier inves­ marine bionæringer er det for eksempel et oppfattet teringene i ønsket retning. En hovedbegrunnelse for behov for oppdaterte forvaltningsplaner knyttet til dette, kan være et ønske om å fremme aktivitet som endret utnyttelse av havressurser, konsesjonsregel­ understøtter omstilling mot en lavutslippsøkonomi. verk som regulerer ressursbruk og produksjon, I slike tilfeller bør tiltak være målrettede og tidsav­ helsemessig dokumentasjon av nye produkter, grensede. Vedvarende økonomisk støtte skaper ikke og mer fleksibilitet med hensyn til regler for fartøy- langsiktighet og nye arbeidsplasser. Støtte som er av­ utforming slik at aktørene lettere kan ta det marine hengig av politiske beslutninger, kan også oppfattes råstoffet på land26. Det kan også være handelsbarrie­ som en ekstra risikofaktor for investorer. Det mest rer for utvikling av bioøkonomien, for eksempel ved effektive virkemiddelet for å fremme fossilfrie løs­ at næringen må forholde seg til tollvern og regelverk ninger vil være å sette en pris på de produktene som for mattrygghet i ulike eksportmarkeder. forurenser. I Norge er nesten all bruk av fossile pro­ dukter avgiftsbelagt eller en del av kvotesystemet. Bionæringene møter ulike barrierer som kan med­ føre markedssvikt. Flere av disse er imidlertid barrie­ En mulig konsekvens av mangel på informasjon om rer som ikke nødvendigvis er særskilte for bionærin­ nye produkter, er mangel på risikokapital. Markeds­ gene, men som er felles for flere næringer, om enn usikkerheten er større for nye produkter enn for i ulike grad og særskilt i forbindelse med utvikling kjente og etablerte produkter, og det er krevende og markedsintroduksjon av nye produkter. å hente inn risikokapital til investeringer i fullskala anlegg. Det kan være forskjellige årsaker til mangel på investeringskapital i ulike faser av innovasjons­ kjeden og det vil variere mellom ulike deler av bioøkonomien (mat, fôr, materialer, ingredienser, bioenergi etc.). Forventingene fra finansiell eller industriell kapital kan også være forskjellige. En grunnleggende utfordring i bioøkonomien kan være at avkastningen er lavere enn det som er samfunns­ økonomisk optimalt. Globalt er det en markedssvikt at prisen på klima­ og miljøskadelige utslipp knyttet 25) For eksempel vil produksjon av cellulosesukker til fôr eller til produksjon og transport ikke er fullt ut inkludert drivstoffproduksjon forutsette at det produseres og tas ut i regnestykket. Dersom en slik markedssvikt ikke sagtømmer for foredling. Dette stimulerer uttak av massevirke rettes opp kan det forhindre utvikling og markeds­ (virke som tradisjonelt i stor grad har gått til papirproduksjon) som gjøres tilgjengelig for foredling i et bioraffineri. Det opptak av nye biobaserte produkter og dermed samme gjelder på det marine området. Utvikling av teknologi investeringsvilje. Mangel på investeringskapital kan og automatisering som bidrar til mer foredling av fisk vil også oppstå fordi mange biobaserte verdikjeder øke tilgangen til verdifullt restråstoff. må utvikles som et helhetlig system der lønnsom­ 26) Vista Analyse (2015/07): Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge. Kjente ressurser – uante muligheter 39 Regjeringens politikk gene, som vil bedre tilgangen på kapital til prosjekter Sektorovergripende økonomiske virkemidler også innenfor bioøkonomien. Utover dette foreslår i form av avgifter og deltakelse i det europeiske regjeringen å åpne for at det kan investeres i modne kvotesystemet er hovedvirkemidlene i norsk unoterte bedrifter innenfor Investinors skogmandat. klimapolitikk. I tråd med dette anses samfunnsøko­ Det er også slik at regjeringen foreslår å opprette nomisk riktig prising av klimaskadelig produksjon et nytt investeringsselskap med formål å bidra til og forbruk i utgangspunktet å være det mest effek- reduserte klimagassutslipp, som en oppfølging av tive virkemiddelet for å stimulere utvikling og bruk anmodningsvedtaket fra Stortinget om å forberede av fornybare biobaserte produkter. Dersom utslipp opprettelse av et Fornybar AS27. av klimagasser er riktig priset gjennom avgifter, For å fremme redusert markedsusikkerhet reguleringer eller kvotesystem, minimeres sam­ vil innsatsen rettes mot: funnets kostnader ved utslippsreduksjoner. Prisen på utslipp bør i utgangspunktet settes lik den margi­ • Å opprette et nytt investeringsselskap med nale skadekostnaden. Klimaendringene er et globalt formål å bidra til reduserte klimagassutslipp problem og krever internasjonalt samarbeid. For • Å åpne for at Investinor kan investere i modne å løse klimaproblemet bør ideelt sett alle utslipp unoterte bedrifter innenfor øremerkede midler stilles overfor en pris og prisen må øke over tid. til skog­ og trenæringen I dag er rundt 10­15 pst. av globale utslipp under­ • Å styrke tapsfondet for innovasjonslån i Innovasjon lagt en pris. Politikkutviklingen på området må Norge, slik at Innovasjon Norge kan øke sine utlån derfor se hen til utviklingen i EU og internasjonalt. til investeringsprosjekter som omhandler nyeta­ blering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering Som et tillegg til kvoter, avgifter og regulering brukes og utvikling, og hvor det er vanskelig å finne standarder, avtaler og subsidier til utslippsreduse­ tilstrekkelig risikovilje i det private markedet rende tiltak. Offentlig anskaffelsespraksis kan også bidra til mer klimavennlige løsninger. 27) I Innst. 2 S (2015–2016), vedtok Stortinget 3. desember Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å øke 2015 anmodning nr. 69: «Stortinget ber regjeringen forberede verdiskapingen i norsk økonomi gjennom blant opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal annet økt kapitaltilgang og støtte til infrastruktur. sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar Regjeringen satser på landsdekkende og bredt inn­ energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave rettede ordninger, for at støtten skal gå til de beste klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO2, prosjektene med størst potensial for verdiskaping energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Stortinget og samfunnsøkonomisk effekt, uavhengig av bransje. ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjo­ Dersom prosjektene er av god nok kvalitet og deler naliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen av finansieringen dekkes av private investorer, vil investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike også prosjekter innen bioøkonomien kunna motta investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, finansiering gjennom disse ordningene. Regjeringen og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 foreslår å styrke flere av de landsdekkende ordnin­ mrd. kroner.»

40 Kjente ressurser – uante muligheter • Å videreføre satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet og Enova • En offentlig anskaffelsespraksis som bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant, blant annet ved at det tas hensyn til livssykluskostnader • At det offentlige skal være forbilde og motivator for miljøvennlige byggeløsninger • Å trappe opp det generelle omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk, og delkravet om hvor stor andel av dette som skal være avansert biodrivstoff, fram mot 2020 • Internasjonalt samarbeid og avtaler på myndig­ hetsnivå • Riktig innplassering og ivaretakelse for nye bio­ baserte produkter i tolltariffer og handelsavtaler Kjente ressurser – uante muligheter 41 5 Effektiv utnyttelse og lønnsom foredling av forny­ bare biologiske ressurser Bilde øverst: Biotep, nasjonalt anlegg for testprosessering av biologisk råstoff, Kaldfjord. Foto: Jon Are Berg Jacobsen/Nofima. Bilde nederst: Bioteknologiselskapet Regenics AS benytter restråstoff i form av ubefruktede lakseegg fra avlsselskapet AquaGen til utvikling av sårhelingsprodukt (mot brannsår og kuldesår). Kilde: Regenics AS, Oslo. Utviklingen av en moderne bioøkonomi bør baseres med ambisjonene om en slik utvikling, må lang­ på noen prinsipper som legger til rette for optimal siktige satsinger og forberedelser gå parallelt med utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene. det som skjer på kortere sikt. Innenfor alle verdi­ Prinsippene bør sees på som ambisjoner for en kjeder bør bedriftene kontinuerlig optimalisere gradvis utvikling over tid, og ikke som krav i alle balansen mellom de ulike produktene. faser av et utviklingsløp. Regjeringen vil fremme effektiv utnyttelse og lønn­ I utgangspunktet vil en velfungerende åpen mar­ som foredling av fornybare biologiske ressurser kedsøkonomi bidra til at råstoffet anvendes der gjennom å legge til rette for: det gir høyest avkastning. For begrensede ressurser kan dette være en utfordring dersom produkter A. Økt foredling mot produkter med høy avkastning som dekker basale behov som mat, må konkurrere B. Økt ressursutnyttelse og ­gjenvinning med produkter der markedet har høyere betalings­ evne. Et første prinsipp for optimal utnyttelse av A . Økt foredling mot produkter de fornybare biologiske ressursene, er derfor at med høy avkastning befolkningens grunnleggende behov for mat kom­ Norge har høy industri­, teknologi­ og miljøkompe­ mer først. Dette innebærer at økt etterspørsel etter tanse på områder som petroleum og annen energi­ biomasse ikke skal gå på bekostning av nødvendig produksjon, treforedling og byggeindustri, havbruk, matproduksjon. fiskeri, maritim virksomhet, planteproduksjon og ­foredling, husdyravl­ og produksjon, næringsmiddel­ Et andre prinsipp for optimal utnyttelse av de for­ og prosessindustri. Dette danner et godt grunnlag nybare biologiske ressursene, er å legge til rette for å satse på utvikling av nye biobaserte produkter for en mer sirkulær økonomi der de biologiske res­ og industri. Utfordringen blir å opprettholde lønn­ sursenes ulike bestanddeler utnyttes mest mulig somme verdikjeder, samtidig som en større andel effektivt og der avfall og sidestrømmer fra én ver­ kan utvikles inn mot mer kompetansetunge produk­ dikjede benyttes som en ressurs i en annen. Dette ter med høyere avkastning. Det er i skjæringspunktet medfører at de biologiske ressursene gjøres tilgjen­ mellom de tradisjonelle verdikjedene og moderne gelig for videre utnyttelse og at så mye som mulig anvendelse av bioteknologi, nanoteknologi og IKT, av kvaliteten opprettholdes slik at råstoffets fulle at bioøkonomien har sitt store utviklingspotensial. potensial kan utnyttes. I en sirkulær økonomi vil Videre blir det sentralt for Norge å åpne for flyt av verdikjedene ikke lenger være lineære, men i større kompetanse, prosesser, teknologi og innovasjoner grad være vevd inn i hverandre. på tvers av de etablerte sektorene. Et tredje prinsipp, er at de fornybare biologiske Ny kunnskap, automatisering og bioraffinerings­ ressursene bør anvendes på en mest mulig lønn­ prosesser trengs for å øke utnyttelsen og verdi­ som måte. Som høykostland bør Norge øke andelen økningen av råstoffet og unngå avfall gjennom av foredling og ferdigvareproduksjon og utvikling hele verdikjeden. Dette gjelder både for råstoff fra av produkter som gir høy avkastning. Aktørene i mar­ havet og fra land. Ny teknologi og markedsorientert kedet bør vurdere alternative verdikjeder hvor mest produktutvikling er viktig for å øke foredling til mulig av ulike fraksjoner av biomassen anvendes til konsumprodukter. Prosessene og industriell infra­ produkter med størst mulig fortjeneste. For å lykkes struktur for foredling vil i mange sammenhenger Kjente ressurser – uante muligheter 43 være de samme og utfordringen handler mer på og foredle restråvarene om bord og lokalt om å tilpasse en generisk teknologibase til de der fisken landes. Tilgangen til ferskt restråstoff ulike typene råstoff som benyttes. anses som et fortrinn for denne industrien, og det er utviklet sterke klynger på dette området, De siste årene har det skjedd en strukturendring for eksempel på Sunnmøre. i foredlingsleddet for landbasert matproduksjon i form av færre og større anlegg med høyere kapasi­ Globale helsekosttrender (som funksjonell mat) har tet. Dette fremmer økt produktivitet og utvikling bidratt til å utvikle sterke kompetansebaserte indu­ av nye verdikjeder. Forbedrede industriprosesser strielle miljøer i Norge innen avansert foredling og og økt utnytting av biomasse fra landbruket har raffinering av biobaserte råvarer, kjennetegnet av vært del av denne utviklingen. Bruk av restråvarer høy innovasjonstakt og økende verdiskaping. Innen i jordbruket og den landbaserte matindustrien den marine industrien har en rekke av selskapene er også økende og produksjon av ingredienser som har bygget opp en solid virksomhet knyttet og kjemikaler øker. Svært mange bedrifter i indu­ til marine råvarer blitt solgt til store, utenlandske strien utvikler nye produkter, men det er behov for selskaper28. Denne utviklingen illustrerer et stort et økende samspill mellom bedrifter og forskning potensial, og viser samtidig hvor krevende det knyttet til innovasjon og kunnskapsutvikling. er å nå ut i internasjonale markeder for små­ og En satsing på utvikling av nisjeprodukter med mellomstore bedrifter. I tillegg til å utvikle omega høy betalingsevne, kan gi høy avkastning uten at 3­produkter og alginater, foregår forsknings­ klimagassutslippene økes tilsvarende. Innen biogass og utviklingsarbeid innen en rekke felt hvor både har Norge ledende teknologi til både småskala og proteiner og andre marine biokjemikalier basert storskala anlegg. Anaerob fermentering vil kunne på restråstoff kan gi grunnlag for ny næringsvirks- produsere metan fra alle typer våtorganisk avfall, omhet. Denne forskningen har et bredt nedslagsfelt herunder husdyrgjødsel eller slam fra lukkede (fôr, legemidler og helsekost, kosmetikk, oppdrettsanlegg. biomaterialer, bioenergi etc.). Geografisk spredning av oppdrettsanlegg og fiske­ Gjennom bioprospektering letes det etter nyttige flåten og landanleggene gir fortrinn når det gjelder gener eller andre biokjemiske substanser i ulike ferskhet og rask overføring til foredlingsleddet. organismer fra land og hav, der formålet kan være I deler av fiskeriflåten gir den geografiske spred- å øke verdiskapingen av restråstoff eller å utvikle ningen samtidig utfordringer i form av begrensede nye produkter fra en uutnyttet ressurs. Utvikling av volumer og skalaulemper, som særlig slår ut for nye bioaktive forbindelser eller enzymer kan skape teknisk avansert foredling av restråstoff. Framveks­ ny kunnskapsbasert industri. Verdiskapingen kan ten av oppdrettsnæringen har hatt konsekvenser for utviklingen av tilgrensende næringer basert på avansert kunnskap innen fôr, avl, marinbiologi 28) FMC Health and Nutrition (tidligere FMC Biopolymer) i Haugesund, er en av verdens største produsenter av alginat og medisin, teknologi og andre kunnskapstjenester og høster 150.000 tonn stortare langs norskekysten. De er knyttet til havbruk. Det er økende interesse i ferd med å utvikle seg til et komplett marint bioraffineri med en stadig større portefølje av avanserte produkter fra for mer avansert utnyttelse av restråstoff, og supertynt pølseskinn til medisinsk 3D printing av nye organer. de siste årene har det blitt utviklet flere effektive Andre norske eksempler er Bjørge Biomarine som ble kjøpt og avanserte småskalaprosesser for å ta vare av Firmenich, Pronova som ble kjøpt av BASF og Ewos som ble kjøpt av Cargill.

44 Kjente ressurser – uante muligheter Produkter basert på marint restråstoff Nutrimar AS Nutrimar AS er et norskbasert biomarint selskap som prosesserer ferskt restråstoff fra blant annet laks fra Salmars prosesseringsanlegg InnovaMar. De produserer høykvalitets olje, proteinkonsentrat og mel fra ferskt lakseråstoff, og leverer produkter til kjæledyr, husdyr og fiskeoppdrett. Selskapet deltar i utviklingsprosjekter innenfor både fôringredienser og humanapplikasjoner. Nutrimar er eid av Kverva AS, som også eier Salmar. Selskapet er lokalisert på Frøya. Nutrimar har i dag 21 ansatte, hvorav tre jobber med innovasjon. Nutrimars målsetting er å være ledende innen prosesserings­ teknologi og produktutvikling, og selskapet har samarbeid med forsknings­, innovasjons­ og andre aktører internasjonalt. FMC Health and Nutrition FMC Corporation er etablert i Norge gjennom FMC Health and Nutrition og Epax Norway AS, som begge er deler av divisjonen FMC Health and Nutrition. FMC er en global leverandør av naturlige ingredienser til bruk i mat, farmasøytiske produkter og biomedisin. Produksjonen av alginat fra tang og tare foregår ved FMC BioPolymers fabrikk ved Haugesund, mens Epax produserer høykvalitets marine omega­3 oljer i Ålesund. NovaMatrix i Sandvika vest for Oslo utvikler og produserer biomedi­ sinske produkter basert på alginat og andre biopolymerer. Virksomhetene i Norge har et utstrakt samarbeid med universiteter og partnere over hele verden. FMC har drevet forskning og utvikling av produkter fra stortare på internasjonalt nivå i over 65 år i Norge. Utvinning av alginat fra tang og tare er en global industri, med betydelig konkurranse blant annet fra Asia. FMC har høstet stortare for alginatproduksjon langs norskekysten i over 50 år, og høster i dag fra Rogaland til Nord­Trøndelag. Biotec Pharmacon Biotec Pharmacon er et biofarmasøytisk selskap som utvikler og produserer nye immunmodulerende produkter og kuldetilpassede marine enzymer. Selskapet fokuserer på nye og effektive løsninger til bruk innen sårbehandling, kreftterapi og forebygging av andre immunrelaterte sykdommer, med ambisjon om å være en ledende leverandør av nye enzymer til bruk innen diagnostikk og genfors­ kning. Selskapet har hovedkontor i Tromsø, og er delt inn i to datterselskaper; Biotec Beta­Glucan og ArcticZymes. Biotec Pharmacon er også koblet til BioTech North, som er en bioteknologisk samling av bedrifter og organisasjoner. være meget høy, men krever gjerne lang utviklings­ Avvirkningen til industrielle formål fra norsk skog tid og høy kompetanse innenfor kjemi, bioteknologi har i en årrekke ligget på mellom 8 og 11 millioner og marked. Samtidig er risikoen høy, og Norge har m3. Den delen av tømmeret som kalles sagtømmer et begrenset antall industrielle miljø som kan kom­ brukes til treprodukter og byggematerialer, mens mersialisere denne type produkter, for eksempel den delen som kalles massevirket brukes til papir, innen medisin. cellulose, kjemikalier og energi. Biproduktene, som flis fra sagbrukene inngår som råstoff i annen tre­ Kjente ressurser – uante muligheter 45 foredling eller blir brukt til varmeproduksjon. Innen nye prosesser og produkter. Regionale myndigheter treindustri er Norge regnet som globalt ledende vil kunne påvirke etableringen av ny produksjons­ innen utvikling av store trekonstruksjoner. I 2015 ble industri, for eksempel nye bioraffinerier, gjennom det som inntil nylig var verdens høyeste trehus åpnet sin politikk innen forvaltning, konsesjoner, areal i Bergen, og verdens største brokonstruksjoner i tre og infrastrukturplaner. Skole, utdanning og kultur­ er også utviklet i Norge. Treforedlingsbedriften Borre­ tilbud vil være et annet meget viktig område for gaard representerer et av Norges mest fullintegrerte å tiltrekke seg relevant kompetanse både innen biorafferier med et sett av høyverdige nisjeprodukter teknologi og marked. basert på skogråstoff. Ved hjelp av egen markeds- orientert forskning, utvikling og innovasjon har sel­ For å fremme industriell foredling av fornybare bio­ skapet bygget en unik kompetanse og konkurranse­ logiske ressurser bør Innovasjon Norge legge til rette fortrinn innen avansert kjemi globalt. Innen papir­ for best mulig samspill mellom relevante virkemidler, produksjon har blant annet Norske Skog etterspurte herunder Bioraffineringsprogrammet, som er rettet papirkvaliteter basert på langfibret norsk gran. Selv mot testing og validering av teknologi og Miljøtek­ om markedene for papirproduksjon er i sterk endring nologiordningen, som er rettet mot demonstrasjon representerer miljøet en lang norsk industritradisjon og prototyputvikling. Utover dette vil regjeringen som kan bygge bro mot ny bioraffinering. komme med forslag til innretning av generell støtte til investeringer i test­ og demonstrasjonsfasiliteter Norske bedrifter som etablerer en sterk teknologiba­ som flere bedrifter og FoU-aktører kan benytte på se og forretningsvirksomhet basert på lokalt råstoff, deling i forbindelse med melding til Stortinget om vil være godt posisjonert for å utnytte råstoff utenfor industriens rammevilkår våren 2017. I Forsknings­ Norges grenser. En slik ekspansjon er illustrert av rådet finnes det også en rekke ordninger som er Borregaard og deres rolle som markedsleder innen relevante for en forsterket satsing på industriell for­ utnyttelse av lignin med fabrikker i en rekke land. edling av fornybare biologiske ressurser, herunder Biotek 2021, Bionær, Havbruk, Brukerstyrt innova­ Regjeringens politikk sjonsarena (BIA) og satsingen på avanserte produk­ Regjeringen vil bidra til forutsigbare og konkurran­ sjonsprosesser. Regjeringen foreslår å styrke satsin­ sedyktige rammevilkår som legger til rette for inves­ gen på bioøkonomirelatert forskning og utvikling. teringer for framtiden, både i eksisterende bedrifter Fokuset på industriell foredling bør styrkes innenfor og i ny virksomhet. I den forbindelse vil regjeringen relevante ordninger og innsatsen bør koordineres legge fram en egen stortingsmelding om industriens på tvers. rammevilkår. Meldingen vil omtale viktige trender for bedriftene og se på hvordan næringspolitikken kan For å fremme økt foredling mot produkter med bidra til å fremme god omstillingsevne, økt bærekraft høy avkastning vil innsatsen rettes mot: og fortsatt høy konkurransekraft i norsk industri. • Å bevilge midler til investeringer i test­ og demon­ Godt ressursgrunnlag, bærekraftig forvaltning, og strasjonsfasiliteter som flere bedrifter og FoU- effektiv transport fra råstoffprodusent til industri er aktører kan benytte på deling noen viktige forutsetninger for konkurransekraften • Å styrke satsingen på bioøkonomirelatert forskning til foredlingsindustrien. Utviklingen av bioøkonomien og utvikling i Norges forskningsråd vil forutsette et engasjement fra de større bedriftene, som har markedsadgang og kraft til å industrialisere

46 Kjente ressurser – uante muligheter • Å samkjøre satsingen på industriell foredling Innovativ utnyttelse av restråstoff innenfor relevante virkemidler i Norges forsknings­ Biovotec AS råd og Innovasjon Norge Biovotec AS utvikler et produkt som gjør at • Å foreslå en egen ordning for utbedring av flaske- sår gror raskere og får kroniske sår til å gro, halser som er til hinder for effektiv tømmertrans­ til en pris som skal være konkurransedyktig port i samarbeid med skog­ og trenæringen, og med tilsvarende produkter i dagens marked. komme tilbake til dette i Nasjonal transportplan I et BIA­prosjekt støttet av Norges forsknings­ 2018–2029 råd har selskapet, sammen med nasjonale B . Økt ressursutnyttelse og internasjonale forskningspartnere doku­ og -gjenvinning mentert at eggeskallmembran inneholder sårhelende egenskaper. Råstoffet separeres En lønnsom sirkulær økonomi forutsetter at mar­ fra eggeskall på Norturas eggklekkeanlegg kedene er utviklet og regelverket tilpasset en slik i Revetal i Vestfold. Membranen på innsiden produksjon. Det er hensiktsmessig å skille mellom av skallet skilles fra kalken og Biovotec bruker potensialet som kan tas ut på kort sikt, og hva som sin patenterte prosess til å aktivere stoffene må til på lang sikt for å fullt ut utnytte potensialet i membranen slik at de kan brukes i sårheling. i en sirkulær økonomi. En effektiv utnyttelse innenfor I et prosjekt finansiert av EU skal selskapet dagens markeder innebærer at en også tar hensyn gjøre kliniske studier på pasienter. Støtten fra til kostnadene ved å ta vare på og utnytte restråstof­ EU er 1,3 millioner euro for prosjektperioden fet, sett opp mot hvilken verdi det gir i markedet 2015-2017. I dag finnes det på verdensbasis og de til enhver tid gjeldende priser på alternative rundt 20 millioner mennesker med store råvarer. Samtidig vil den videre utviklingen av bio­ lidelser som følge av kroniske sår. Metoden økonomien, både når det gjelder kompetanse, tekno­ kan løse et stort problem i helsevesenet, og logi, implementering, markeder og samfunnsaksept kan bli en trendsetter i sårbehandling. Part­ raskt kunne endre dagens forutsetninger for hva nere er Finesse Medical i Irland og NOFIMA AS. som er effektiv og lønnsom utnyttelse. Målet er å komme på markedet i 2018. Norge er et langstrakt land med mange små­ og mellomstore produsenter, noe som medfører at Mat som er produsert skal primært brukes som tilgangen til råvarene vil variere fra store til mindre menneskeføde. Dagligvarehandelen og matindus­ kvantum og være spredt over relativt store avstan­ trien har beregnet at det årlig kastes om lag 360 der. Infrastruktur som sikrer at råvarene tas vare 000 tonn mat i Norge, noe som representerer både på og kan utnyttes videre, tilpasset regionale en stor klimabelastning og økonomisk verdi29. utfordringer og fortrinn, er derfor viktig for å sikre Det er beregnet at det er ti ganger mer klimaeffek­ lønnsomhet. En sirkulær økonomi kan bare lykkes tivt å satse på og forebygge at matavfall oppstår, dersom alle leddene oppnår lønnsomhet. Dette enn å behandle det mest mulig miljø­ og ressurs­ fordrer at de ulike verdikjedene sees i sammenheng effektivt gjennom produksjon av biogass til energi­ og samhandler med sikte på å sikre utnyttelse av formål30. Det er derfor et mål å forebygge og råstoffet. Høsting, logistikk, foredling og produkt- design som tar vare på råstoffets kvalitet og opprin­ 29) Svinn i primærleddet og storhusholdningen er ikke nelige egenskaper øker muligheten for gjenbruk og inkludert i dette tallet. resirkulering, og gir slik grunnlag for økt lønnsomhet. 30) Østfoldforskning AS (2009): «Matavfall og emballasje – hva er mulige sammenhenger». Kjente ressurser – uante muligheter 47 redusere matsvinn på tvers av hele matverdi­ overskudd av råstoff fra skog, både i form av uut­ kjeden fra primærproduksjon til forbruker. Dette nyttet skogsvirke, men også i form av restråstoff er slått fast både i den nasjonale avfallsstrategien fra industrien. fra 2013 og i intensjonsavtalen mellom fem depar­ tementer og matbransjen fra 2015, som følges I 2015 oppstod det i overkant av 890 000 tonn opp med en mer forpliktende bransjeavtale for restråstoff fra fiskerier og akvakultur, hvorav rundt best mulig ressursutnyttelse i hele verdikjeden. 75 % utnyttes. Det er identifisert i underkant av 220 000 tonn restråstoff, hvorav 163 000 tonn Kjøtt­ og fjærfeindustrien bidrar med 220.000 tonn restråstoff fra hvitfisk32, som ikke utnyttes fordi restråstoff hvert år som utnyttes inn i andre vare­ fisken sløyes eller prosesseres om bord i båtene strømmer og markeder. Det går til næringsmidler, og restproduktene ikke bringes til land. Dette høyverdiingredienser, helsekostprodukter og til skyldes blant annet kapasitetsproblemer om bord medisinske formål, samt produkter som blant i fartøyene. Flere nye båter bygges nå med utstyr annet dyrefôr, bioenergi, gjødsel og biooljer. for ombordensilering33 fordi det gir lønnsomhet. Svinnet i frukt­ og grøntbransjen varierer mellom En økning i bearbeidingsgraden for laks, pelagisk produktgruppene31. Noe av restråstoffet benyttes fisk og hvitfisk, blant annet gjennom automatisert til formål som akevitt, produksjon av smakstilset­ filetering, vil gi økt råstofftilgang til den marine ninger for næringsmiddelindustrien etc. I tillegg ingrediensindustrien. Næringen har gjennom utgjør husdyrgjødsel, kornavrens og halm ressur­ Fiskerinæringens forskningsfond (FHF) nå satt ser som kan inngå i produksjon av biogass. Dagens i gang en egen satsing for å øke automatiseringen energipriser og støtteordninger gjør imidlertid og dermed videreforedlingen av makrell i Norge34. produksjonen lite lønnsom. En viktig forutsetning for økt bruk av restråstoffer til slike formål, er Slam fra oppdrettsanlegg er en uutnyttet ressurs. at det finnes tilstrekklig markedsbehov og lønn- Mengden slikt slam forventes å øke betydelig i frem­ somhet i den videre utnyttelse av restråstoffet. tiden ut fra flere forhold35. Om lag 9000 tonn fosfor slippes årlig ut i havet fra oppdrettsmerder i sjø. Omfattende nedleggelser i cellulose­ og papirin­ Dette tilsvarer omlag den totale mengden fosfor dustrien har medført at hele 40 % av tømmeret som brukes i mineralgjødsel i landbruket i dag. som årlig hentes fra skogen eksporteres direkte Regulering av utnyttelse av slam fra settefisk på uten noen form for videreforedling. Dessuten fører svak innenlandsk etterspørsel etter flis, som 32) I tillegg til blod fra oppdrettsfisk, samt skall fra reker er et restprodukt fra tremekanisk industri, til lønn­ og krabbe. somhetsutfordringer for sagbrukene. I tillegg til 33) Ensilering er en teknologi for konservering av restråstoff. den delen av norsk skog som avvirkes til tømmer, 34) Fiskerinæringens forskningsfond har tatt initiativet til et samarbeid mellom næring og virkemiddelapparat og etablert utgjør greiner, topper og bark betydelige mengder en satsing kalt Pelagisk Løft for å øke bearbeidingen av biomasse. Dette blir for det meste liggende igjen makrell. i skogen. Dette innebærer at det er et betydelig 35) 1) en generell vekst i næringen gir mer slam fra settefisk- anlegg, 2) interessen for produksjon av postsmolt opptil 1 kg på land, 3) utvikling av lukkede anlegg i sjø med mulighet 31) Eksempler: gulrot 26 %, potet 15 %, løk 13 %. Ref. Kartlägg­ til oppsamling av slam og 4) regelverksendring som har åpnet ning av matsvinnet i primärproduktionen, Nordisk Ministerråd, for vederlagsfrie tillatelser til produksjon av matfisk av laks TemaNord 2013:581. i landbaserte oppdrettsanlegg.

48 Kjente ressurser – uante muligheter land skjer gjennom gjødselvareforskriften, som dukter som ikke lenger kan anvendes til sitt opprin­ nå er under revisjon og kan få konsekvenser for an­ nelige formål. Det er behov for utvikling av tekno­ vendelsen i form av mulig strengere krav til kvalitet logi som muliggjør gjenvinning og resirkulering av på gjødselen. Med lukkede anlegg i sjø, produksjon energi­ og materialressurser fra et bredt utvalg av av stor smolt på land og landbasert matfiskproduk­ restråstoffer og avfall. Det er videre behov for økt sjon, åpnes det muligheter for økt grad av rensing kunnskap om prosessering og håndtering av smit­ og oppsamling av slam fra produksjonen, men testoff og forurensning, slik at mer av restråstoffet investeringskostnadene er betydelige. kan benyttes inn i nye kretsløp og til bedre betalte markeder. Helse­ og miljøskadelige kjemikalier Avfallsforebygging, materialgjenvinning, biologisk og andre fremmedstoffer kan være tungt nedbryt- behandling og forbrenning av avfall gir utslippsre­ bare, og vil opphopes til uønskete nivåer dersom duksjoner ved at framstilling og bruk av nye råvarer de ikke tas ut av kretsløpet når ressursene skal og produkter reduseres, og at energien i avfallet gjenvinnes og sirkuleres. erstatter annen energiproduksjon med større klima­ gassutslipp. I avfallsstrategien trekkes matavfall, For å fremme økt ressursutnyttelse og ­gjenvinning bygg­ og anleggsavfall, emballasjeavfall, tekstiler av fornybare biologiske ressurser vil innsatsen og elektrisk og elektronisk avfall (EE­avfall) fram som rettes mot å: områder med stort potensial for avfallsforebygging. For at større deler av det organiske avfallet skal • Utarbeide en stortingsmelding om avfall gå til biologisk behandling og spille en viktig rolle og sirkulær økonomi i en fremtidig bioøkonomi, må dette avfallet gjøres • Utforme en strategi for ilandføring og bruk tilgjengelig for biologisk behandling. Økt bruk av bio­ av restråstoff fra fiskerivirksomhet gass til energiformål og økt utnyttelse av biogjødsel • Stimulere til økt bruk av livsløpsanalyser og kompost fra biologisk behandling er aktuelle tiltak på relevante områder som vil føre til reduserte utslipp. Det er også mulig­ • Utvikle kunnskap og teknologi for å fremme heter for bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser gjenbruk av biomasse i produksjonssyklusen, innenfor avløpssektoren. Et annet tiltak som kan inkludert reduksjon av uønskede stoffer, herunder bidra til klimagassreduksjon i avfallssektoren, er å fremmedstoffer, miljøgifter og smittestoffer omdanne ulike typer biologisk og våtorganisk avfall • Revidere gjødselvareforskriften, og legge til rette til biokull som kan utnyttes til jordforbedring. Biokull for økt bruk av organisk gjødsel/slam, inklusive brytes i liten grad ned, og reduserer dermed meng­ regulering av deponering, lagring og spredning den karbon som slippes ut fra det terrestriske miljø. • Øke utnyttelsen av restråstoffer til lønnsomme produkter Regjeringens politikk • Løpende vurdere relevant regelverk for å sikre Regjeringen ønsker å legge til rette for økt lønnsom­ effektiv ressursutnyttelse het i de biobaserte verdikjedene ved økt utnyttelse av hele råstoffet, sidestrømmer og restprodukter fra produksjon, og ved gjenvinning av biomasse fra pro­ Kjente ressurser – uante muligheter 49 6 Bærekraftig produksjon og uttak av fornybare biologiske ressurser Bilde øverst: Bjørkeskog. Foto: Thinkstock. Bilde nederst: Alger. Foto: Ragnar Våga Pedersen/NIBIO. Befolkningsvekst og endring i matvaner til mer rådene. I global sammenheng representerer ressur­ ressurs­ og energikrevende dietter i deler av verden, sene fra jord og skog noe begrensede volumer, men fører til behov for økt matproduksjon. Sammen med skogressursene i Norge har lavere utnyttingsgrad økt bruk av fornybare biologiske ressurser, bl.a. til enn de fleste andre land det er naturlig å sammen- erstatning for fossilt karbon, vil dette kreve tilgang ligne seg med. Utviklingen av en moderne bio­ til betydelige mengder biologiske ressurser på ver­ økonomi vil også kunne skape behov for omstilling densbasis. Det vil også være behov for at man bruker av produksjonen mot nye typer biomasse, innhøs­ de biologiske ressursene inkludert det som i dag reg­ tingsmetoder, bearbeiding, og oppbevaring etc. nes som avfall på en mye mer effektiv og smart måte. Økt uttak av bioressurser til nye prosesser I store deler av verden vil mangel på fornybare bio­ og ny produksjon logiske ressurser være en begrensende faktor for I en moderne bioøkonomi, er ressursgrunnlaget fremveksten av bioøkonomien. For Norge kan deri­ bredere enn den fysiske biomassen som kan høstes mot tilgang til betydelige biomasseressurser være og som oppstår ved foredling og bruk av denne. en avgjørende faktor for å kunne ta ut potensialet Utviklingen innenfor de muliggjørende teknologiene for verdiskaping innenfor bioøkonomien. Norge (bioteknologi, nanoteknologi og IKT) gjør oss i stand har også tradisjoner, kunnskap og kompetanse til å bruke et langt bredere spekter av fornybare til å utnytte og forvalte våre naturressurser. biologiske ressurser som grunnlag for avanserte produkter enn vi evnet bare for noen år siden. Potensialet for økt produksjon og høsting må utnyt­ Biologiske ressurser i form av cellekulturer, mikro­ tes innenfor bærekraftige rammer. En kunnskaps­ organismer, insekter etc., er tilgjengelige og inter­ basert forvaltning må baseres på realistiske anslag essante i en bioøkonomisk kontekst. Allerede i dag knyttet til hvor mye som kan høstes av de ressursene produseres enzymer, medikamenter, næringsstoffer, vi har tilgjengelige, og ta hensyn til ivaretakelse finkjemikalier og mer, ved hjelp av spesialdesignede av naturmangfold og fungerende økosystemer, ut­ organismer og prosesser. Det naturlige biologiske slipp av klimagasser på kort og lengre tidsskala og mangfoldet er i seg selv en essensiell ressurs for endringer i naturlige lagre for karbon. Videre må det bio-prospektering. En antar at det finnes rundt tas hensyn til at produksjonen vil kunne påvirkes 55 000 arter i Norge36, og så langt er ca. 44 000 av klimaendringer. Klimaendringene kan påvirke registrert og navngitt. Innenfor disse artene er det artssammensetning og leveområder, både i havom­ et stort biokjemisk mangfold i form av gener og rådene og på land. Dette kan gi både muligheter og andre biokjemiske substanser, som potensielt kan begrensninger med hensyn til arter, volum og høs­ ha kommersielle anvendelser. I noen tilfeller vil slutt­ tingsområder. produktet være et resultat av avansert viderefored­ ling av biomasse og kreve kontinuerlig tilførsel av Regjeringen vil fremme bærekraftig produksjon råstoff. I andre tilfeller kan sluttproduktet lages kuns­ og uttak av fornybare biologiske ressurser gjennom tig og helt uavhengig av det opprinnelige råstoffet, å legge til rette for: ved bruk av kjemikalier og/eller genteknologi. Norge har også internasjonalt ledende miljøer innen avl A. Økt lønnsom og bærekraftig produksjon og uttak rettet mot husdyr, som laks, svin og storfe. B. Gode rammer for bærekraftig produksjon og uttak Nye genteknologier vil kunne bidra til utvikling A . Økt lønnsom og bærekraftig av nye produksjonsorganismer og bedre avl for produksjon og uttak matproduksjon og sikkerhet. Norge har råderett og nærhet til store biomasseres­ surser. Vi har havområder som gjør Norge til verdens tiende største land i areal hvis man tar med havom­ 36) Ikke medregnet bakterier og virus. Kjente ressurser – uante muligheter 51 Blågrønt samspill innenfor har det også vært en viss reduksjon i totalt jord­ genetikk og avl bruksareal. For å nå et mål om økt, bærekraftig pro­ duksjon er det viktig å begrense nedgangen i dyrket Norge har en 30­årig historie med samhand­ areal, og samtidig utnytte eksisterende areal mest ling og teknologioverføring mellom grønn mulig effektivt. Norge har i tillegg gode muligheter og blå sektor. Bedriftene Geno, Norsvin og for bedre utnyttelse av utmarksbeite og eng. Produk­ AquaGen har utviklet et konkurransedyktig sjon av mat fører med seg en rekke verdifulle for­ avlsmateriale som etterspørres på det inter­ nybare ressurser som i større grad bør utnyttes nasjonale markedet. Bedriftene har lagt til lønnsomme produkter. grunnlaget for avlsframgang og nye og innova­ tive bioteknologibedrifter. Cryogenetics AS, som ble etablert av Geno SA, utvikler effektive Presisjonsjordbruk fryseteknologier for melke som effektiviserer reproduksjon av fisk og sikring av fiskegener. Presisjonsjordbruk ved hjelp av bla. robotisert Cryogenetics hadde ved utgangen av 2015 ugressfjerning, sprøyting og gjødsling reduse­ ca. 90 kunder fordelt på fire kontinenter, rer kostnader, gir mindre belastning på miljøet fra havbruksselskaper som Marine Harvest og kan gi større avlinger. Presisjonsjordbruk og Lerøy, avlsselskaper som AquaGen og er et strategisk satsingsområde både for SalmoBreed, miljøer innen medisinsk forskningsmiljøene og for leverandører av forskning som Boston Children´s Hospital, og utstyr til jordbruket. Mange bønder har tatt offentlige virksomheter som Miljødirektoratet i bruk sensorteknologi for å optimalisere og Veterinærinstituttet. Cryogenetics forvalter produksjonsprosessen. Dette bidrar til å verdens største genbank for kaldtvannsfisk. redusere kostnadene til gjødsel og plantevern Her lagres mer enn 200 laksebestander fra i tillegg til større avlinger og bedre kvalitet. norske elver langs hele kysten i form av Gjødslingen gjøres mer presis både med frossen melke. Frysemetodene er etablert hensyn til mengde, hvor på åkeren det trengs gjennom kompetanse som er overført fra å tilføre næring og optimalt tidspunkt for Geno. Spermvital AS er et annet bioteknologi­ gjødsling. I tillegg til å optimalisere produksjo­ selskap som er sprunget ut av avlsmiljøet nen er dette teknologi som er miljøvennlig på Hamar. De har utviklet en teknologi som fordi plantene bare tilføres det de tar opp gir et forlenget tidsvindu ved inseminering og nyttiggjør seg. På den måten reduseres av storfe ved å kombinere kunnskap om klimagassutslipp og forurensing. cellebiologi og bruk av alginat fra tare. Tekno­ logien som ble lansert for første gang i 2010 Økt produksjon og uttak fra skogen har allerede patenter i 40 land. I europeisk sammenheng har Norge i dag lav av­ virkning av skogressurser og en høy andel uutnyttet skogsbiomasse, med et totalt stående volum på om Økt produksjon og uttak fra jordbruket lag 900 mill. m3 og en årlig tilvekst på ca. 25 mill. m3. Det er begrenset eksport av norske jordbrukspro­ Kun 35­40 % av tilveksten eller rundt 10 mill. m3 blir dukter, og produksjonsvolumet i jordbruket bestem­ avvirket til industrielle formål per år37. Skogen er en mes derfor i hovedsak av etterspørsel i nasjonalt fornybar ressurs. Tilgang på skogsråstoff avhenger marked i tillegg til naturgitte forutsetninger. Regjerin­ av investeringene i skogproduksjon, naturgitte for­ gen har som mål å øke produksjon i norsk jordbruk hold og lønnsomheten i skogbruket. Som en følge og ønsker særlig økt produksjon der det er under­ av at hogsten i en årrekke har vært betydelig lavere dekning av norsk vare. Mesteparten av biomasse­ produksjonen fra dyrket areal utnyttes godt med 37) I tillegg kommer et uttak på 2­3 mill. m3 årlig med virke nåværende produksjonsvolum. De seneste årene og ved til eget bruk, slik at samlet uttak er om lag 50 % av tilveksten.

52 Kjente ressurser – uante muligheter enn tilveksten er det mulig å øke hogsten innenfor fiskeri- og oppdrettsproduksjon. Samtidig er det fort­ miljømessige akseptable rammer, der hensyn til satt behov for å etablere bedre kunnskap om poten­ naturmangfold og andre økosystemtjenester fra sial for og konsekvenser av høsting på lavere trofisk skog er ivaretatt. I tillegg til tømmeret kommer andre nivå og høsting av andre, lite utnyttede arter. biomassefraksjoner fra skogbruket som i dag utnyt­ tes i liten grad. Gjødsling av skog er det tiltaket som raskest kan føre til økt produksjon, mens plante­ Seaweed Energy Solutions AS foredling, tettere og raskere planting etter hogst, Seaweed Energy Solutions AS (SES) er blant og planting på nye arealer vil øke produksjonen de sentrale aktørene innenfor akvakultur og tilgangen til biomasse fra skog på lang sikt. av tare og har fått tildelt to lokaliteter på 320 og 330 dekar (Frøya). Opprinnelig skulle Økt produksjon og uttak fra havet selskapet dyrke tare for produksjon av bio­ Norge har gode forutsetninger for produksjon av drivstoff og selskapet har gjennomført store mat og andre ressurser fra havet. Høstingspotensia­ teknologiprosjekter rettet mot bioenergi, let for de kommersielt viktigste bestandene i havet bl.a. sammen med Statoil. De siste årene er tilnærmet fullt utnyttet. Mulighetene for økt uttak har det vært en stor økning i interessen for er knyttet til høsting av arter på lavere trofiske nivå tare som råstoff i en rekke høyverdimarkeder, eller andre arter som i dag i liten grad utnyttes, og selskapet ser nå muligheten for kommer­ økt akvakulturproduksjon inkludert oppdrett av sialisering på kortere sikt innen anvendelses- nye arter, og økt tilgang til restråstoff. Organismer områder som mat (tare inneholder den femte på lavere trofiske nivåer befinner seg i den meso- smaken, umami), fôr, gjødsel og til bruk pelagiske sonen i verdenshavene, som er de åpne i legemidler og kosmetikk. vannmassene mellom 200 og 1000 meters dyp, og omfatter krepsdyr som raudåte og krill, mesope­ Bedriften utvikler en industriell metode for lagisk fisk som lysprikkfisk, blekksprut, maneter dyrking av tare, som kan forsvare det norske og zooplankton. Krepsdyr som raudåte er en interes­ kostnadsnivået. Syklusen innebærer at sant ressurs som bør vurderes utnyttet i kommersiell kimplanter av tare produseres på land om sammenheng innenfor en økologisk bærekraftig høsten, og plasseres ut på store nett som står ramme38. Flere mesopelagiske arter kan også vertikalt i sjøen på vinteren, og høstes etter ha potensial som fôr til oppdrettsfisk eller som fem, seks måneder. I 2015 høstet selskapet sin næringsmidler eller andre ingredienser39. Det finnes første store avling på sitt anlegg utenfor Frøya ingen fullstendige estimater på hvor mye «uutnyttet» på rundt 100 tonn og jobber nå med utvikling biomasse som finnes i norske havområder, men av prosessering og produktutvikling i marke­ potensialet må karakteriseres som betydelig. der som mat og laksefôr. SES har i dag 7 Et mulighetsrom er illustrert i figur 2, hvor det ansatte som primært jobber med forskning for eksempel fremgår at mengden calanusarter og utvikling. SES både driver og deltar i forsk­ (herunder raudåte) som årlig produseres i Norske­ nings- og innovasjonsprosjekter medfinansiert havet er nesten det dobbelte av verdens samlede av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og EU (Eurostar) i samarbeid med forskere fra bl.a. SINTEF, NTNU og NMBU. Selskapet har også 38) Fangst av raudåte i begrenset omfang har foregått i Norge et samarbeid med oppdrettsnæringen. Når i flere tiår. I årene fra og med 2003 har raudåtefisket vært tare dyrkes i nærheten av fiskeoppdretts- drevet i medhold av en forsøkstillatelse tildelt firmaet Calanus AS som årlig har kunnet fiske inntil 1 000 tonn raudåte. anlegg kan taren utnytte næringssaltene og 39) Det drives i dag nesten ikke direktefiske etter mesopela­ avføringen fra fisken som gjødsel, noe som giske arter, men enkeltrederier har vist interesse for å forsøke. både vil løse et forureningsproblem og øke Kunnskapen om høsting av mesopelagiske arter er begrenset, lønnsomhetene i tareproduksjonen. og slik sett vil det være hensiktsmessig med en gradvis tilnær­ ming som balanserer behovet for økt kunnskap samtidig som det åpnes opp for et visst fiske. Kjente ressurser – uante muligheter 53 Biomasse for utvalgte arter (tall i millioner tonn) 290 300 250 200 158 150 100 60,3 55 39 48,3 50 29,7 33,6 22 3,9 3,9 9 8 0 Norsk fiskeri Mesopelagisk Blekksprut Krill Amfipoder Krill Havbruk Rødåte og andre og havbruk fisk (Norske­ (Norskehavet) (Antarktis) (Norskehavet) (Norskehavet) og fiskeri Calanus-arter (landet samlet) havet) (Globalt) (Norskehavet) Estimert biomasse Årlig produksjon Norges samlede fangst og oppdrett Verdens samlede fangst og oppdrett i 2012 Figur 2: Oversikt over biomasseestimater for utvalgte arter/områder. Kilde: Fiskeridirektoratet (2016), Havforskningsinstituttet (2016), FAO (2014), Skjoldal HR (2004). Den største ressursmessige utfordringen for en med anvendelser som mat, fôr, næringsstoffer, videre vekst i akvakulturnæringen vil trolig være kjemikalier og energi. Golfstrømmen bringer med knyttet til tilgang på fôrressurser, og da særlig de seg næringssalter som gjør at tang og tare i norske marine ressursene. Norge har en stor fôrindustri, farvann har stor produksjonsevne. Det er per 2015 men mye av råvarene (soya, mais, vegetabilske gitt 26 tillatelser til akvakultur av tare, som potensielt oljer, fiskemel og -oljer) blir importert. Tilgangen kan gi en produksjon på ca. 10 000 tonn. Samtidig på marine oljer er i dag begrenset og vil kunne skaper økt utnyttelse av tang og tare økt kunnskaps­ være en utfordring for å øke lakseproduksjonen behov, blant annet knyttet til mattrygghet. og opprettholde en laks med høy kvalitet. Det vil derfor være viktig å utvikle nye fôringredienser og Regjeringens politikk kilder til omega­3 til laksefôr, eksempelvis gjennom Fremtidig verdiskaping basert på fornybare bio­ høsting fra lavtrofiske marine arter, dyrking av logiske ressurser fra hav og land vil kreve en god makro­ og mikroalger, fermentering av cellulosesuk­ forvaltning av ressursene. ker, metan eller CO2. Innenfor multitrofisk akvakultur produseres ulike arter i tilknytning til hverandre Norge har store skogressurser, og det er et betydelig med det formål at artene oppnår gjensidige fordeler. potensial for å øke hogsten og råstofftilgangen til Et aktuelt eksempel for Norges del vil være produk­ industrien innen miljømessige akseptable rammer. sjon av laks i tilknytning til produksjon av skjell Regjeringen ønsker å legge til rette for å øke avvirk­ og tare. Utslippet av næringsstoffer og organisk ningen av skog innenfor bærekraftige rammer. materiale fra fiskeoppdrettet vil i et slikt system Forbedringer av infrastruktur for skogsdrift og være næring for skjell og tare. Potensialet for vekst effektiv transport av tømmer til industri bidrar til i dyrkning av makroalger ansees som betydelig40, økt lønnsomhet i næringen. Andre sentrale områder for å styrke næringens konkurransekraft er forskning og utvikling, bedre organisering og planlegging 40) En rapport fra DKNVS/NTVA estimerer at man vil kunne og en mer rasjonell eiendomsstruktur. Likeledes dyrke 4 mill. tonn i 2030 med et arealkrav på 2500 km2. Ved dyrkning av makroalger på samme arealet som lakseoppdrett i vil virkemidler for å øke produksjonen i skog kunne dag (800 km2) vil man kunne produsere 470 000 tonn bioet­ gi økt tilvekst og større ressursgrunnlag på lengre hanol.

54 Kjente ressurser – uante muligheter sikt. Regjeringen legger opp til at et intensivert skog­ Tilgjengelig produktivt areal i kystsonen er og har bruk med blant annet økt hogst kombineres med vært et av Norges viktigste konkurransefortrinn som styrket ivaretakelse av miljøhensyn i skogbruket. oppdrettsnasjon. Tilgang på gode oppdrettslokalite­ Regjeringen har lagt frem sin politikk på området ter har imidlertid blitt en knapphetsfaktor for bære­ i en egen melding til Stortinget om skog­ og tre­ kraftig utvikling av oppdrettsnæringen, samtidig som næringen. Meldingen har et verdikjedeperspektiv, det er en forutsetning for videre vekst i næringen. og legger til grunn at skog­ og trenæringen kan spille I et langsiktig perspektiv og innenfor bærekraftige en viktig rolle i fremtidens bioøkonomi. rammer er det derfor behov for å sette av mer areal til havbruk, og optimalisere bruken av allerede Regjeringen har som mål å øke produksjonen tildelte arealer. Nye installasjoner for oppdrett til fra norsk jordbruk og vil føre en jordbrukspolitikk havs kan også bidra til at nye arealer blir aktuelle som stimulerer til bærekraftig produksjon over hele for havbruksvirksomhet. Det er kommunene som landet. De siste to årene har regjeringen gjennom­ gjennom sitt planarbeid setter av areal til akvakultur­ ført en rekke forenklinger og endringer i tilskudds­ virksomhet i kystsonen innenfor rammene av nasjo­ ordninger som skal bidra til å øke og effektivisere nale føringer på kommunal og regional planlegging42. produksjonen. Regjeringen har også endret konse­ En videreutvikling av lokalitetsstrukturen i oppdretts­ sjonsgrenser slik at produsenter kan utnytte gårdens næringen vil være et langsiktig arbeid som krever ressurser på en bedre måte. Arbeidet med å effekti­ både økt kunnskapsinnhenting og økt grad av areal­ visere produksjonen i jordbruket vil videreføres i de planlegging på tvers av kommune­ og fylkesgrenser. neste jordbruksforhandlingene og vil ligge til grunn for den kommende meldingen til Stortinget om jord­ Naturmangfoldloven og havressursloven gir mulig­ bruksnæringen. Forskning og utvikling på det gene­ het til å regulere uttak til bioprospektering. Det er tiske potensialet i planter og husdyr gjennom fored­ viktig å legge til rette for at forskningsmiljøer og næ­ ling og avlsarbeid kan bidra til økt matproduksjon, ringsliv kan ta ut biologisk materiale fra norsk natur lavere klimagassutslipp og bedre ressursutnyttelse. i forbindelse med bioprospektering, og samtidig sikre at dette skjer innenfor bærekraftige rammer. På samme måten som lovgivning og forvaltning gav oss eierskap til oljeressursene i Nordsjøen på 1960­ For å fremme økt lønnsom produksjon og uttak og 1970­tallet, vil en god nasjonal og lokal forvaltning av fornybare biologiske ressurser vil innsatsen av våre fornybare naturressurser i havet være en rettes mot: forutsetning for at fremtidig verdiskaping skal kom­ me alle til gode. Både forvaltningen og næringslivet • Å utnytte potensialet for økt, lønnsom og mer som skal søke om tillatelser til uttak, høsting og effektiv produksjon og uttak av fornybar biomasse andre beslektede tiltak har betydelige kunnskapsbe­ fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk innenfor hov, og disse behovene vil øke som følge av dyrking bærekraftige rammer og høsting av flere arter. Det arbeides kontinuerlig • Kunnskapsbasert omstilling av produksjonen med å tilpasse lovverket slik at det skal bli enklere mot nye typer biomasse, innhøstingsmetoder, for nye aktører å investere i og utvikle nye fiskerier. bearbeiding, oppbevaring etc. Regjeringen vil opprettholde aktivitetskravet, men videreføre praksis med unntak fra aktivitetskravet, som legger til rette for en hensiktsmessig utvikling av ny biomarin aktivitet41. Dette omtales som aktivitetskravet. Det er i forskrift gjort unntak fra aktivitetskravet for fartøy under 15 meter. 41) Deltakerloven § 6 stiller krav om at man må ha drevet Departementet kan også i særlig tilfelle, når næringsmessige ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak gjøre unntak i minst tre av de siste fem årene, og fortsatt være knyttet til fra dette aktivitetskravet. fiske- og fangstyrket, for å få ervervstillatelse og dermed kunne 42) Meld. St. 22 (2015­2016) Nye folkevalgte regioner – eie fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst. rolle, struktur og oppgaver. Kjente ressurser – uante muligheter 55 • Å følge opp skogtiltakene i klimaforliket for Bærekraftige rammer for produksjon å øke skogens karbonlager og tilgangen på og uttak fra jordbruket miljøvennlig råstoff og byggematerialer For å sikre at befolkningen i dag og i framtidige • Å stimulere til at skogressursene blir ivaretatt generasjoner har tilgang til nok sunn og trygg mat og videreutviklet gjennom aktiv skogkultur må landbruket ha et langsiktig perspektiv for vern og planteforedling og bærekraftig bruk av areal og ressursgrunnlag. • Å videreutvikle skogsvegnettet gjennom målrettet Gjennom metoder for bærekraftig produksjon skal bruk av tilskudd og skogfond, samtidig som landbruket bidra til redusert forurensning og utslipp hensynet til naturmangfold og opplevelsesverdier av klimagasser, legge til rette for økt binding av i friluftslivet ivaretas klimagasser og sikre tilpasning av produksjonen til • Økt bruk av norske råvarer i produksjon av fôr endrede klimaforhold. De viktigste strategiene for å og andre innsatsvarer der dette er lønnsomt redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren og miljømessig bærekraftig vil være knyttet til endret konsum og sammensetning • Å videreutvikle regelverk og forvaltningsregime, av matforbruket, og reduksjon i utslippene innenfor samt styrke kunnskapsgrunnlag, for dyrking, samme produksjonsvolum gjennom optimalisert høsting og utnyttelse av makroalger produksjon43. I tillegg må det arbeides for å redusere • Å utarbeide en bioprospekteringsforskrift som utslipp av CO2 fra jord og fossil energibruk i landbru­ legger til rette for at forskningsmiljøer og nærings­ ket. Klimautfordringene i landbrukssektoren er kom­ liv kan ta ut biologisk materiale fra norsk natur plekse og det er påvist betydelige kunnskapsbehov. innenfor bærekraftige rammer Bruk av ny kunnskap og teknologi vil være sentralt • Økt kunnskapsinnhenting og arealplanlegging på for å få ned klimabelastningen fra landbruket. tvers av kommune­ og fylkesgrenser for videreut­ vikling av lokalitetsstrukturen i oppdrettsnæringen Bærekraftige rammer for produksjon • Økt utnyttelse av marine arter, gjennom å legge og uttak fra skogen til rette for multitrofisk akvakultur, etablere Skogbruk er produksjon og høsting av en fornybar en forvaltningsplan for raudåte, og vurdere ressurs. Det skal alltid legges til rette for at det kom­ en konsesjonsordning for mesopelagisk fiske mer opp ny skog etter hogst slik at skogarealets pro­ duksjonsevne kan utnyttes i et langsiktig perspektiv. B . Gode rammer for bærekraftig Nærmere halvparten av truede plantearter lever produksjon og uttak utelukkende eller delvis i skog. På arealer der det En fortsatt vekst i produksjon og uttak av fornybare drives skogbruk påvirkes økosystemer og biolo­ biologiske ressurser vil måtte skje innenfor bære­ gisk mangfold, og bærekraft er en grunnleggende kraftige rammer der hensynet til miljøverdier, forutsetning både i skogbruksloven og natur­ i tillegg til sosial og økonomisk bærekraft, blir vurdert mangfoldloven. Regelverket setter rammer for skog­ og ivaretatt. Samtidig er det slik at all produksjon og bruksvirksomheten på alle arealer der skogbruk høsting har miljøkonsekvenser. Produksjon og uttak er tillatt. Med grunnlag i skogbruksloven med til­ av fornybare biologiske ressurser må imidlertid skje hørende bærekraftforskrift og skogbrukets miljøser­ innenfor rammene av de nasjonale klima­ og miljø­ tifisering gjennom Norsk PEFC Skogstandard, er det målene. For naturmangfold innebærer dette blant etablert et helhetlig system for miljøhensyn i skog­ annet at økosystemene skal ha god tilstand og levere bruket. Systemet omfatter blant annet ressurs­ og økosystemtjenester og at truet natur tas vare miljøovervåking, skogbruksplanlegging med miljøre­ på. Dette krever forsvarlig og langsiktig forvaltning gistreringer, forskrift om bærekraftig skogbruk, for­ av de ressursene vi rår over, og styrket kunnskap skrift om vegbygging og foryngelsesplikt, tilskudd til om negative miljøvirkninger og hvordan disse kan miljøtiltak i skogbruket, oppdaterte ressurs­ og mil­ holdes innenfor bærekraftige rammer. Det er også viktig at bærekraft blir tilstrekkelig inkludert i utvik­ ling av teknologi og nye løsninger. 43) Jf. klimautredningen «Landbruk og klimaendringer» som ble avlevert 19. februar 2016.

56 Kjente ressurser – uante muligheter jødata for skogbruksplanleggingen, og forskning på En utfordring for norsk miljøforvaltning er at det, skogressurser og miljøhensyn. Gode avveiinger mel­ med unntak for økosystemene i kyst og ferskvann og lom næringstiltak og miljøhensyn er viktig, og even­ delvis havområdene, ikke er konkrete og omforente tuell økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med mål for hvilken tilstand som skal nås i økosystemene. styrkede miljøhensyn ved aktiv bruk av virkemidlene Dette fører til ulike oppfatninger om behovet for til­ i naturmangfoldloven og skogbrukets virkemidler. tak og om hvordan ulike hensyn bør veies mot hver­ andre. Klima­ og miljødepartementet vil derfor klar­ Bærekraftige rammer for produksjon gjøre hva som menes med «god økologisk tilstand», og uttak fra havet basert på vitenskapelige og etterprøvbare kriterier. Norske kyst­ og havområder utgjør et viktig produk­ Regjeringen vil deretter innen utgangen av 2017 fast­ sjonsområde for sunn og trygg mat. Både globalt sette mål for hvilken tilstand som skal opprettholdes og nasjonalt er det derfor avgjørende å sikre rene eller oppnås i norske økosystemer. Det tas sikte på og produktive hav. Regjeringen ønsker å legge til at en forvaltning basert på definerte mål for økolo­ rette for videre vekst i havbruksnæringen. En viktig gisk tilstand er på plass innen 2020. forutsetning for vekst innenfor akvakulturnæringen er at dagens miljø­ og sykdomsutfordringer blir løst. Jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk kan påvirke Regjeringen mener at miljømessig bærekraft må miljøverdier. Derfor har myndighetene lagt stor vekt benyttes som den viktigste forutsetningen for den på å utvikle løsninger og systemer som motvirker myndighetsregulerte veksten i oppdrettsnæringen negative konsekvenser for viktige miljøverdier, i tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 16 og det er allerede satt i verk en rekke tiltak. God (2014–2015) – Forutsigbar og miljømessig bærekraf­ kartlegging av naturmangfold og andre miljøverdier tig vekst i norsk lakse­ og ørretoppdrett. Utvikling er en forutsetning for en god forvaltning, noe som av ny teknologi for lukkede anlegg i sjøen vil kunne er særlig viktig ved en mer intensiv utnyttelse av bidra til å redusere miljøbelastningen ved fiske- skog­ og havressursene. oppdrett (rømming, lakselus), men vil samtidig føre til økt energibruk. Samtidig skaper lukkede anlegg For å fremme styrkede rammer for bærekraftig i sjø muligheter for å samle opp og utnytte slam fra produksjon og uttak vil innsatsen rettes mot: produksjonen. Når det gjelder dyrking av nye arter • Å utvikle kunnskapen om hvordan miljøvirkninger som makroalger, er det viktig å ha et godt system for som følge av økt produksjon og uttak av biores­ identifisering og håndtering av potensielle arealkon­ sureser kan holdes innenfor bærekraftige rammer flikter med akvakultur, fiskerier, sjøfart og friluftsliv. • En god håndtering av potensielle arealkonflikter Det er også behov for økt kunnskap om hvordan mellom dyrking av nye arter og etablert akvakultur, storskala dyrking av makroalger vil kunne påvirke fiskerier, sjøfart og friluftsliv de marine økosystemene. • Kompetanseheving i næringene mht. effektiv, Regjeringens politikk klimasmart og bærekraftig produksjon og uttak • Å videreføre samhandlingen mellom offentlige Produksjon og uttak av biologiske ressurser regule­ virkemidler og private miljøhensyn med sikte res etter forurensingsloven, plan­ og bygningsloven, på bedre kunnskap og styrkede miljøhensyn genressursloven og sektorregelverk som jordloven, i et bærekraftig skogbruk skogbruksloven, viltloven, akvakulturloven og hav­ • Å kartlegge hvor den eldste skogen finnes for ressursloven i kombinasjon med naturmangfoldl­ å sikre en god forvaltning av denne og sammen oven. Vekten av bestemmelsene vil variere blant med skognæringen utrede hvilke tiltak som annet ut fra hvor mye natur som berøres, hvor er mest hensiktsmessig for økt ivaretakelse av verdifull denne naturen er, og hvilke andre sam­ nøkkelbiotoper, jf. Meld. nr. 6 (2016–17) – Verdier funnsmessige hensyn natur skal veies mot. i vekst Kjente ressurser – uante muligheter 57 7 Implementering og oppfølging

58 Kjente ressurser – uante muligheter Krill og plankton. Foto: Thinkstock Bioøkonomien omfatter flere næringer og anvendel­ verføring og læring på tvers, og (iv) være en platt­ sesområder. En forsterket nasjonal satsing innenfor form for effektiv gjennomføring og felles dialog med bioøkonomien skal både fremme bærekraftig oms­ næringsliv og forskning. Planen skal kunne gjennom­ tilling og konkurransekraft i etablerte bionæringer, føres innenfor gjeldende budsjettrammer. og fremme utviklingen av helt ny næringsvirksomhet gjennom å utnytte synergier på tvers av etablerte De høyere utdanningsinstitusjonene skal utdanne strukturer og samhandlingsmønstre. Dette må også kompetent og ettertspurt arbeidskraft som imø­ gjenspeiles i utviklingsstrategiene til de ulike aktøre­ tekommer behovene i norsk næringsliv. Det er ne innenfor bioøkonomien. derfor viktig at studietilbudene også er tilstrekkelig fremtidsrettet og dimensjonert i forhold til bioøko­ Regjeringens strategi legger føringer for offentlig nomiens betydning. Samtidig har de, sammen med innsats for å fremme utviklingen innenfor bioøko­ andre aktører i offentlig sektor og instituttsektoren, nomien. Flere av dagens virkemidler av relevans for ansvar for langsiktig og grunnleggende kompe­ bioøkonomien, er orientert mot behovene innenfor tanseoppbygging av relevans for bioøkonomien. enkeltnæringer og enkeltledd i verdikjedene. I tråd Forskningsinstituttene utfører mye av den anvendte med føringene i denne strategien, bør den samlede forskningen og er et viktig bindeledd mellom de virkemiddelporteføljen i størst mulig grad stimulere grunnleggende kunnskapsmiljøene, næringslivet til synergier på tvers av etablerte sektorer, næringer og offentlig sektor. Næringslivets engasjement er og fagområder, og ha en helhetlig tilnærming til ulike avgjørende for at strategiens målsettinger skal ledd i verdikjeden. kunne realiseres. De offentlige virkemiddelaktørene skal være viktige støttespillere, men det er bedriftene Som en oppfølging og konkretisering av strategiens selv som er ansvarlige for å sikre egen innovasjons­ overordnede føringer, skal Norges forskningsråd, evne og lønnsomhet. Alle aktørene som er involvert Innovasjon Norge og Siva utarbeide en felles hand­ i utviklingen innenfor bioøkonomien har et ansvar lingsplan. Planen skal (i) omfatte forslag til bedre for å bidra til en ansvarlig utvikling på området, strukturering og samspill mellom relevante virke­ herunder en god samfunnsdialog. midler innad i og på tvers av virkemiddelaktørene, (ii) sikre god balanse i virkemidler for FoU, demo, Tidsrammen for strategien er ti år, der en revisjon pilot og oppskalering, markedsorientering og inter­ vil vurderes etter fem år. nasjonalisering, (iii) legge grunnlag for kompetanseo­ Kjente ressurser – uante muligheter 59 English Summary

60 Kjente ressurser – uante muligheter The Government's bioeconomy policy targets sustai­ The contribution of the bioeconomy to a more nable, effective and profitable production, extraction circular and environmentally friendly low emission and use of renewable, biological resources into food, economy is an important rationale for public feed, ingredients, health products, energy, materi­ policy initiatives. In this respect, the internalization als, chemicals, paper, textiles and numerous other of negative effects on the climate and the environ­ products. National focus on the bioeconomy should ment in the product prices would be the most lead to increased value creation and employment, efficient way of promoting the bioeconomy. Anot- reduced emission of climate gasses, as well as more her important measure would be to develop public efficient, profitable and sustainable use of renewable policy through a more holistic and coherent appro­ biological resources. Priority will be given to measu­ ach, across industries and steps in the value chains. res with a national effect on both value creation The authorities also have a role in ensuring adequate and employment as well as reduced climate gas regulations and adjustments for different types emissions and/or more efficient and sustainable of market failure. use of resources. The national effort should underlie all sectors in accordance with four priority areas: In order to promote cross-cutting cooperation focus will be on: i. Cooperation across sectors, industries and thematic areas • Ensuring that public support to networking ii. Markets for renewable bio­based products and clustering activities advance the development iii. Efficient use and profitable processing of new and cross­sectorial value chains of renewable, biological resources • Coordinating project support along the whole iv. Sustainable production and extraction value chain from R&D to innovation and market of renewable biological resources introduction • Coordinating across thematic areas and sectors Emphasis will be placed on the potential that arises in relevant instruments within Innovation Norway across sectors from the development and use of and the Research Council of Norway know-how and technology in this field. A national • Ensuring that public support to research centres effort should in particular advance know-how and advance committing, sector­overarching and technology platforms capable of using renewable interdisciplinary cooperation between research biological resources from several productions institutions, suppliers and product developers and with application in several industries. • Stimulating international R&D cooperation relevant to the bioeconomy, including Norwegian participa­ The following principles should apply for a value tion in the EU Framework Programme for Research creation and sustainable use of renewable and Innovation and bilateral cooperation with biological resources: prioritized countries • Using the Norwegian participation in OECD and 1. The population's need for food is of other international organisations to meet the need paramount concern for more knowledge as indicated in this strategy 2. Resources should be used and re­used • Examining how different bioeconomy related in an efficient manner councils are organized, with a focus on cross­secto­ 3. Use of resources should be profitable rial coordination, institutional efficiency and social dialogue Kjente ressurser – uante muligheter 61 In order to promote markets for renewable In order to promote efficient use and profitable bio-based products focus will be on: processing focus will be on: • Knowledge and information on market opportuni­ • Allocating funds to investments in test and demon­ ties, technologies, processes and products ena­ stration facilities that can be shared by several bling efficient, profitable and sustainable companies and R&D institutions production and use of renewable, biological • Strengthening the funding of bioeconomy­related resources R&D in the Research Council of Norway • Considering the use of standards, labelling and • Coordinating relevant public instruments promo­ certification for renewable bio-based products, ting industrial processing within the Research where relevant, to elucidate the advantages Council of Norway and Innovation Norway of various bio­based products • Proposing a separate scheme for improving • Developing know-how on climate effects bottlenecks which hamper the effective transpor­ from increased use of bio­based alternatives tation of timber, in cooperation with the forest to fossil­based materials and chemicals and timber industry, something to be elaborated • Establishing a new investment company which on in the National Transport Plan for 2018–2029 will contribute to the reduction of climate gas • Developing a White Paper on waste policy and emissions the circular economy • Allowing Investinor to invest in mature, unlisted • Developing a strategy for landing and use companies within earmarked funding for the of residual waste from the fisheries forest and timber industry • Stimulating increased use of life cycle analysis • Strengthening Innovation Norway´s innovation in relevant areas loan scheme, enabling them to increase lending • Ensuring increased knowledge and development to investment projects related to start­up compa­ of technology for the recycling of biomass in nies, innovation, adaptation, internationalisation manufacturing, including the reduction of un­ and development, and where there is little wanted substances, such as extraneous matter, private risk­capital available environmental toxins and infective agents • Continuing the bio­energy initiative through • Revising fertilizer regulations and ensuring increa­ the Bioenergy Programme and Enova sed use of organic fertilisers/waste, including • Ensuring a public procurement practise contribu­ regulations for depositing, storage and spreading ting to the reduction of environmentally degrading • Increasing the use of residual materials to make effects and an advancement of climate friendly profitable products solutions, where relevant, which includes taking • Running evaluation of relevant regulations life cycle costs into consideration to ensure efficient use of resources • The public sector being a role model and motivator for environmentally friendly building solutions • Scaling up the general turnover requirement for bio-fuel for road going traffic, and the advanced bio­fuel part of this, until 2020 • International cooperation and agreements at government level • Placing new bioproducts in adequate categories in customs tariffs and trade agreements

62 Kjente ressurser – uante muligheter In order to promote sustainable production • Increasing know­how and area planning across and extraction focus will be on: local and regional government boundaries, for further development of the locality structure • Utilizing the potential for increased, profitable of the aquaculture industry and more efficient production, extraction and use • Increasing exploitation of marine species, by of renewable biomass from agriculture, forestry, facilitating multi­trophic aquaculture, establishing fisheries and aquaculture within sustainable a management plan for calanus and considering boundaries a concession system for mesopelagic fisheries • Knowledge­based adjustments of production • Developing insight as to how environmental towards new types of biomass, harvesting impacts from increased production and extraction methods, processing, storage etc. of biological resources can be held within sustain­ • Following up the forest related measures in the able boundaries Climate Agreement, in order to increase carbon • Dealing with potential conflicts between the storage and access to environmentally friendly cultivation of new species and established aqua­ raw materials and building materials culture, fisheries, shipping and outdoor life • Stimulating the preservation and development in a sound way of forest resources through active reforestation • Upgrading industry skills regarding efficient, and plant breeding climate friendly and sustainable production • Developing the forest road network through and extraction targeted use of grants and forest funds, while • Developing the interaction between public instru­ safeguarding the diversity of nature and outdoor ments and private environmental considerations, life with an aim at increased knowledge and strengthe­ • Increasing the use of Norwegian raw materials ned environmental considerations in sustainable in the development of feed and other intermediate forestry products, where it is profitable and environmen­ • Mapping where old forests are found to ensure tally sustainable sound management, and together with the forest • Developing regulations and resource management industry investigate the most appropriate measu­ regimes for cultivation, harvesting and exploitation res for increased protection of key biotopes, of macroalgae cf. the Government White Paper No. 6 (2016–17) • Developing bioprospecting regulations ensuring that research communities and companies can The Research Council of Norway, Innovation Norway extract biological material from nature within and Siva shall draw up a common action plan for the sustainable boundaries implementation of recommendations and instructi­ ons in this strategy. Kjente ressurser – uante muligheter 63 Vedlegg 1: Status for norsk bioøkonomi Primærnæringene er relativt skjermet, er det også en betydelig økning i importen av slike varer, som for eksempel fiskefôr, Jordbruket ost, kornprodukter og bakverk, samt bearbeidede I Norge er det om lag 42 000 jordbruksbedrifter matvarer. som utgjør til sammen 45 900 årsverk. Knapt 3 % av Norges landareal er jordbruksareal og i 2015 Bedrifter som produserer bearbeidede produkter var det totale arealet i drift på 9,85 mill. dekar. som yoghurt, sjokolade, bakevarer osv. er utsatt Den globale matsituasjonen må legges til grunn når for størst importkonkurranse. Årsaken er at det kun fremtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. SSB gis tollbeskyttelse for de jordbruksråvarene som inn­ anslår at antall innbyggere i Norge vil øke med 20 % går i disse ferdigvarene, mens det er lagt opp til full de neste 20 årene. I regjeringens varslede melding konkurranse på bearbeidings­ eller industrileddet. til Stortinget om jordbruksnæringen, vil det presente­ Eksporten har økt de siste årene og er på vel 9 mrd. res en plan med målsettinger for økt matproduksjon kroner. EU er Norges viktigste handelspartner på basert på norske ressurser. Per i dag ligger selvfor- jordbruksvarer. syningsgraden i Norge på ca. 50 % målt i energi44. Det må legges rammer for matproduksjonen som Fortrinnene i norsk jordbruk ligger i god kvalitet, bidrar til at klimagassutslippene reduseres. en god plante­ og dyrehelse, restriktiv bruk av plan­ tevernmidler og lavt forbruk av antibiotika. Dette Internasjonalt har hovedtrenden vært økt effektivi­ er viktig for kostnadseffektiv og bærekraftig matpro­ sering og avkastning gjennom industrialiserte drifts­ duksjon, og for at matindustrien kan foredle råvare­ former. I Norge har et mål om landbruk over hele ne til matvarer av høy kvalitet. Utfordringene i jord­ landet og topografiske og geografiske forutsetninger bruket er å opprettholde og styrke dagens fortrinn, gitt en noe annen bruksstruktur. Samtidig har den samt øke produksjonen. I tillegg til innsatsfaktorer teknologiske utviklingen i jordbruket ført til en bety­ som klimatilpasset plantemateriale, jordforbedrings­ delig volum­ og produktivitetsvekst. Videre har norsk middel og nye fôrråvarer, vil kunnskap­ og teknologi­ jordbruk hatt fokus på dyrevelferd, dyrehelse utvikling være sentralt for å sikre bærekraftig og plantehelse gjennom balanserte avlsmål. og effektiv produksjon i jordbruket. Norge har stor import av jordbruksvarer, og i 2015 Skogbruket var verdien av importen på 59,1 mrd. kr. Importen Norge har betydelige skogressurser. Skog og annet består i stor grad av varer det ikke er forutsetninger trebevokst areal utgjør om lag 14 mill. hektar eller for å produsere i Norge, og som derfor i stor grad rundt 43 % av landarealet. De siste 100 årene har importeres tollfritt. I 2015 var hele 79 % av importen tilveksten i skogen økt med om lag 150 %, fra drøyt tollfri. Selv om varer som produseres i Norge 10 mill. m3 per år til over 25 mill. m3 i 2015. I sam­ me periode har stående volum økt fra fra 300 mill. m3 til 900 mill. m3. Samtidig har den samlede årlige 44) Selvforsyningsgraden er gjennomgående høy for husdyr­ hogsten i Norge til industriformål, husbehovsvirke produkter, nær 100% for kjøtt (når en ser bort fra at deler av og ved ligget på rundt 8 til 11 mill. m3 tømmer siden fôret er importert), egg og melk, men klart lavere og fallende for planteprodukter. Fra 2005 til 2013 ble den redusert fra 52 1920­tallet. De siste årene har hogsten økt. Skogeier­ til 47%, hovedsakelig som følge av redusert matkornproduk­ ne solgte i alt 10,2 mill. m3 tømmer til industriformål sjon.

64 Kjente ressurser – uante muligheter i 2015. I tillegg kommer et uttak på 2­3 mill. m3 årlig Fiskeri og havbruk med virke og ved til eget bruk, slik at uttaket i 2015 Norsk fiskerinæring er en av verdens mest moderne, utgjorde om lag 50 % av tilveksten. Som følge av med et velutviklet forvaltningsregime, avansert at hogsten i hele perioden har vært lavere enn til­ teknologi og høy kompetanse. Flåteleddet er sam­ veksten har skogen blitt eldre og mengden biomasse mensett av kystflåte og havfiskeflåte med et stort i norsk skog blitt tredoblet i samme periode. spekter av fangstmetoder og leveringsmuligheter for ulike marine arter. Totalt ble det fangstet vel Norsk skognæring er fullt eksponert for internasjo­ 1 330 000 tonn pelagisk fisk, vel 780 000 tonn torske­ nal konkurranse og verdensmarkedet legger følgelig fisk/bunnfisk, og vel 35 000 tonn reker, krabber premissene for hele skogbruket fra primærledd til og skjell i 2015. I tillegg ble det høstet nær 150 000 sluttprodukt. Hovedmålene for råvareproduksjonen tonn tang og tare45. vil være tilstrekkelig volum av riktig kvalitet til en konkurransedyktig pris. Oppdrettsnæringen er teknologi­ og kompetanse­ drevet. Innovasjoner innen fôr, merdteknologi, Bærekraftig skogbruk gir grunnlag for verdiskaping avl og vaksiner har bidratt til en sterk økning i pro­ basert på fornybare ressurser. Samtidig er skogen duksjonen, og totalt ble det produsert vel 1,4 mill. leveområde for et stort naturmangfold og en kilde til tonn oppdrettsfisk i 201546. Det benyttes svært lite friluftsliv, naturopplevelse og næringsvirksomhet ba­ antibiotika i norsk oppdrettsproduksjon. Produksjo­ sert på naturverdier og ­ressurser. I dagens skogbruk nen er relativt jevn over året. Det gir god markeds­ skal ressursuttak alltid følges opp med fornyelse av tilpasning og forutsigbart grunnlag for investering skogen. Det skal alltid legges til rette for at det kom­ i foredling. Oppdrettsnæringen har vært gjennom mer opp ny skog etter hogst slik at skogarealets pro­ en periode med konsolidering og dette har resultert duksjonsevne kan utnyttes i et langsiktig perspektiv. i flere bedrifter som er store også i internasjonal Så godt som all skogsdrift i Norge er miljøsertifisert. sammenheng. Fangstbasert landindustri er derimot mer fragmentert, spesielt for hvitfisk. Mer enn halvparten av tømmeret som hogges i Norge går til norsk tremekanisk og treforedlingsin­ Norsk sjømatnæring eksporter over 95 % av all sin dustri. I de senere årene har nedleggelsen av en produksjon med en omsetningsverdi på 74,5 mrd. rekke papir­ og cellulosefabrikker i Sør­Norge ført kroner i 201547, noe som gjør Norge til verdens nest til redusert etterspørsel etter massevirke og bipro­ største fiskeeksportør etter Kina. Det er 8,4 % mer dukter fra tremekanisk industri. Dette er en utfor­ enn året før. Bedriftenes eksponering for internasjo­ dring for lønnsomheten i hele verdikjeden. Norge nale markeder forsterker behovet for innovasjon har på kort tid gått fra å importere store virkesvolu­ og oppmerksomhet om krav fra kunden. mer til egen treforedlingsindustri til å bli en netto­ eksportør av virke. Om lag 40 % av hogsten ekspor­ teres, hovedsakelig til Sverige og Tyskland. 45) Fiskeridirektoratets nøkkeltall for 2015 (tallene for 2015 er enda ikke bekreftet). 46) Sintef rapport 27704, analyse marint restråstoff, 2015. 47) Eksport av laks og ørret står for 47,7 mrd. kroner, mens torskefisk, klippfisk, makrell, sild, reker, skalldyr og bløtdyr bidrar med resten. Kjente ressurser – uante muligheter 65 Havrommet må være en del av løsningen på verdens Mens matindustriens hjemmemarkedsandel lå behov for mer mat. I dag er det en forholdsvis liten på 88,2 % i 2003, er denne nå på om lag 80 %. andel av havets potensial som er utnyttet. Det globa­ le markedet etterspør et stadig større mangfold av I Norge har det i de siste årene vært mye innovasjon sjømatprodukter, noe som gir norsk sjømatnæring og produktutvikling i matindustrien. Det er også et muligheter for kommersiell utnyttelse av tidligere økende marked for lokalmat, spesialtilpasset mat ikke utnyttede arter. Eksempler er fangst av snø­ eller mat med spesielle egenskaper, tilpasset for krabbe, kråkebolle, alger og arter på lavere trofisk eksempel sportsutøvere, eldre, ulike pasientgrupper nivå som krill og dyreplankton. Denne utviklingen eller allergikere. Generelt har norsk sjømatindustri vil samtidig gi nye sidestrømmer og potensielt nye vært preget av råvarer og halvfabrikata med få inn­ forretningsområder. I en bærekraftsammenheng slag av konsumklare produkter, samt at ressursene er det et poeng at oppdrett av laksefisk har som avsettes til produktutvikling og markedsføring en effektiv fôrutnyttelse. er beskjedne. Trenden er imidlertid positiv når det gjelder økt produktutvikling og foredlingsgrad, pri­ Foredlingsindustrien mært rettet mot det norske og nordiske markedet. Matindustri Ingrediensindustri Norsk matindustri er en av Norges største fastland­ I norsk sammenheng er ingrediensindustrien en be­ sindustrier og omfatter i overkant av 2100 bedrifter tydelig foredlingsindustri. Marin ingrediensindustri og sysselsetter ca. 48 000 mennesker. I matindustri­ har utviklet seg på basis av utnyttelse av restråstoff en bearbeides produkter fra jordbruk, fiskeri og hav­ fra marine næringer, særlig fra norsk oppdrettsnæ­ bruk til matvarer, drikkevarer og dyrefôr. Matindus­ ring. Også høsting og prosessering av nye ressurser trien er sammensatt og består av svært ulike aktører, som raudåte (calanus) og krill og høsting og produk­ fra store børsnoterte selskaper og samvirkebedrifter sjon av makroalger til fôr eller næringsmidler innbe­ med flere tusen ansatte til enkeltmannsforetak fattes i marin ingrediensindustri49. Mye av råstoffet med hjemmeproduksjon. Matindustrien står for importeres. Fôringredienser er trolig det største om lag 24 % av all industriell omsetning og for 19 % området. Hovedproduktene er protein i form av av all industriell brutto verdiskaping i Norge. Matin­ fiskemel og marine oljer. Foredlingsgraden kan varie­ dustrien i Norge hadde en produksjonsverdi på re avhengig av anvendelsen. Mens protein til husdyr­ vel 177 mrd. kroner i 2013. De største segmentene og laksefôr tilvirkes gjennom enkle prosesser som i matindustrien er fiskevarebransjen som stod for varmebehandling eller syrehydrolyse, vil anvendelse 24 % av produksjonsverdien, kjøttbransjen med i sportsdrikker eller helsekost forutsette avanserte 22 %, fôr 14 % og meierivarer med 12 % av produk­ bioteknologiske metoder, illustrert av bedrifter sjonsverdien i 201348. som Biomega, Hofseth og Nutrimar. Matindustrien har de siste årene hatt en positiv Norturas datterselskap Norilia, er et eksempel på en utvikling, med en økning i flere sentrale konjunktu­ bedrift som arbeider for økt bruk av restråstoff fra rindikatorer, som antall sysselsatte, bedrifter, pro­ jordbruket. Gjennom bruk av moderne prosesstek­ duksjonsverdi, bruttoinvesteringer og verdiskaping. nologi og «verktøy» fra naturen (enzymer, gjær, sopp, Verdiskapingen i matindustrien har vært sterkere bakterier) skapes nye produkter som kan brukes enn i øvrig industri de siste årene, og særlig etter i fôr, næringsmidler og helseprodukter. Fatland slak­ finanskrisen i 2008. Dette kan forklares med at terier er i samme markedet og omsetter også hud, matindustrien er mindre sårbar ovenfor konjunktur­ tarm og andre plussprodukter både nasjonalt og til svingninger. Norsk matindustri opplever samtidig økt internasjonal konkurranse på hjemmemarkedet. 49) Innen den marine ingrediensindustrien utgjorde marine oljer i 2011 vel 44 % av omsetningen, mens tang og tare ut­ 48) NIBIO (2015): Mat og industri 2015. gjorde vel 17 %, krillprodukter 7 % og norsk restråstoff vel 33 %.

66 Kjente ressurser – uante muligheter eksport. Biovotec, Hoff potetindustrier og Tine er Bioenergi eksempler på bedrifter som bruker ny teknologi for Biodrivstoff til flyindustrien (jetfuel) forventes å øke utvikling av helserelaterte høyverdiprodukter. Orkla betraktelig i de nærmeste tiårene. Her har Norge et Foods Ingredients er et annet selskap som har en potensielt fortrinn gjennom kompetanseoverføring sterk posisjon innen ingredienser til matindustrien. fra petroleumssektoren. Bioenergiproduksjon i form av flis betjener i større grad lokale markeder. Dette Algipharma, Pharmaq og Biotec Pharmacon er markedet har lav betalingsevne for skogsråvaren eksempler på selskaper som er involvert i utvikling og det forventes liten eller ingen vekst. Biokull kan av legemidler basert på marine råvarer. derimot bli relativt stort i løpet få år, og kan bidra til redusert bruk av fossilt kull i europeiske kullkraftverk Tremekanisk industri og i norsk og internasjonal metallurgisk industri. Skog­ og trenæringene omsatte i 2014 for 35 mrd. kroner. Den tremekaniske industrien står i dag for Kjemikalier og materialer rundt 70 % av tømmerinntektene til skogeierne og Karbonbaserte kjemikalier inngår i de fleste produk­ er bærende for lønnsomheten i skogproduksjonen. ter som omgir oss i dagliglivet, slik som maling, biler, Byggsektoren bidrar vesentlig til at skogsavvirkning klær, leker, emballasje, bygningsmaterialer mm. er økonomisk interessant. På enkelte områder som Disse er bygget opp fra et lite antall (20­30) såkalte for eksempel limtre i lange spenn brukt i broer og plattformkjemikalier, som igjen er destillasjons­ og store haller er Norge i dag langt framme interna­ mellomprodukter fra råolje. I bioøkonomien vil platt­ sjonalt. De siste årene har det vært en betydelig formkjemikaliene typisk erstattes av nedbrytnings­ utvikling i arbeidet med industrialisering av byggele­ produkter fra biologiske polymerer som cellulose, menter i tre. Dersom markedet etterspør mer bruk lignin, stivelse, fettsyrer/oljer og naturgummi. Etable­ av tre i bygg, vil det være et stort potensial for vide­ ring av nye områder innenfor bioraffinering er i rask reutvikling av den tremekaniske industrien i Norge. vekst. En særlig spennende vekst ser man innenfor Tremekanisk industri har gode grunnforutsetninger plastkompositter og bruk av mikro­ og nanocellulose. for å kunne konkurrere både nasjonalt og i Europa, Integrering av prosesser kan stimulere utviklingen gitt at driften er kostnadseffektiv. Effektiv utnytting av nye forretningsmodeller og samlokalisering av av biprodukter fra den tremekaniske industrien bedrifter. Det er flere initiativ for å stimulere produk­ vil styrke lønnsomheten i hele verdikjeden. sjonen av bioplast, blant annet Forum for Bioplast og kompetansemiljøet rundt Norner i Grenland. Treforedlingsindustrien I nyere tid har det største markedet for det tømme­ Mikrobiell produksjon ret som ikke benyttes i byggsektoren og biprodukter Bioteknologi er en viktig teknologisk driver for bio­ fra tremekanisk industri vært papir­ og cellulosein­ økonomien, blant annet gjennom å legge grunnlaget dustrien. Trykkpapir er i reduksjon, men vil fortsatt for mikrobiell produksjon (fermentering). Tradisjo­ være et stort globalt marked for cellulose også nelle eksempler omfatter bryggeriindustrien, ost, fremover. Mykpapir og emballasje forventes å spekepølse og yoghurt. Vi ser imidlertid stadig flere øke. På noe lengre sikt er det store muligheter for eksempler på hvordan verdikjedene i bioøkonomien foredling av skogens biomasse gjennom bioraffine­ veves inn i hverandre. Fermentering er grunnlaget ring til biobaserte materialer, kjemikaler og biodriv­ for produksjon av biologiske medisiner slik som vak­ stoff. Selv om andelen tømmer som går til raffinering siner til akvakultur (Pharmaq). En potensielt stor gry­ i dag utgjør et mindre volum i det totale bildet, ende industri er knyttet til mikrobiell produksjonen kan lønnsomheten være høy. Treforedlingsbedrif­ av fôringredienser. For eksempel kan proteiner pro­ ten Borregaard er et godt eksempel på et integrert duseres ved hjelp av gjærfermentering av celluloses­ bioraffineri, som produserer lignin, spesialcellulose, ukker eller med bakteriell fermentering av naturgass. vanilin og bioetanol til en rekke bruksområder som næringsmidler, kosmetikk, maling, bilbatterier, betong, drivstoff mm. Kjente ressurser – uante muligheter 67 Mikroalger er primærprodusenter av omega­3 i bioøkonomien. Campus Ås, med den felles lokalise­ fettsyrer og astaxanthin og kan vise seg avgjørende ringen av Norges miljø­ og biovitenskapelige univer­ for fremtidig vekst i laksenæringen. Så langt er det sitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), etablert pilotanlegg for dyrking av mikroalger som NOFIMA og fra 2019 også Veterinærinstituttet (VI), vil utnytter CO2 fra annen industri, henholdsvis fra olje­ utgjøre et kraftsentrum når det gjelder undervisning, raffineriet på Mongstad og smelteverket i Finnfjord. forskning og innovasjon. Disse miljøene er vant til å samarbeide med hverandre, med ulike nærings­ Bioraffinerier som Borregaard, Biomega og Norilia aktører, med forvaltningen og med andre samfunns­ har behov for robuste industrielle enzymer, med aktører. Den nye livsvitenskapsatsingen med forbedrede egenskaper og som tåler større variasjon utspring fra Universitetet i Oslo (UiO), med vektleg­ i pH, temperatur og saltholdighet. Articzymes utvikler ging av bedre samhandling mellom de tradisjonelle nye enzymer med utgangspunkt i norsk satsing på fagdisiplinene, vil også kunne spille en viktig rolle marin bioprospektering, men det er foreløpig bare for utviklingen av bioøkonomien. Biosentrum i Stavanger som har infrastruktur for kommersiell produksjon av slike enzymer i Norge. Campus Gløshaugen i Trondheim med felles lokali­ sering av Norges teknisk­naturvitenskapelige univer­ Biogass er et annet felt der Norge har teknologi sitet (NTNU), SINTEF og Papir- og fiberinstituttet (PFI) til både småskala og storskala anlegg. Anaerob er et annet kraftsentrum. SINTEFs avdelinger (Energi, fermentering vil kunne produsere metan fra alle Materialer og kjemi, IKT, Fiskeri og havbruk) har til­ typer våtorganisk avfall slik som avfall/sidestrømmer sammen et stort tverrfaglig potensial. NTNU dekker fra landbruk, matindustrien, oppdrettsindustrien også mange relevante fagområder, f.eks innen bio­ og husholdningsavfall. Innenfor landbruket er teknologi, bærekraft og annen miljøforskning. Alle det økende interesse for å produsere biogass disse miljøene vil være sentrale i samspill mellom fra husdyrgjødsel. biologisk og teknologisk forskning for utvikling av nye, lønnsomme og effektive produkter og løsninger Cambi er en ledende aktør innen anaerob fermente­ som alternativ til de vi kjenner i dag. Alle universite­ ring av ulike typer bioavfall i større skala, for eksem­ ter for øvrig har grunnleggende forskning som kan pel regionale anlegg for prosessering av hushold­ ha relevans for utvikling av bioøkonomien. De offent­ ningsavfall, og de har etablert seg med anlegg lige virkemidlene og aktørene selv må stimulere til i mange europeiske land. Det er en rekke initiativ for tverrfaglig samarbeid mellom de ulike campusene. produksjon av biogass fra kommunale avfallsanlegg og Biokraft i Skogn bygger et stort anlegg som blant Norge har en sterk og tydelig posisjon internasjo­ annet skal levere drivstoff til busser i Trondheims­ nalt på marin forskning, og har verdensledende området. Biogassproduksjon er i dag primært rettet forskningsmiljøer på flere fagområder innenfor mot energiproduksjon, men både gassen og rest­ ressursforvaltning, havbruk og marin bioprospekte­ fraksjonen kan videreforedles både kjemisk ring, som ved NOFIMA, SINTEF Fiskeri og Havbruk, og mikrobielt. Havforskningsinstituttet, NMBU, NTNU, Universitetet i Tromsø (UiB) og Universitetet i Bergen (UiB). Norske Kunnskapsbasen fagmiljøer blir lyttet til og spiller en avgjørende rolle for internasjonal kunnskapsutvikling og forvaltning. Sentrale kunnskapssentra Verdiskapingen kan økes gjennom forskning, utvik­ Innenfor bioteknologi har Norge blant annet ver­ ling og riktig bruk av kunnskap og teknologi. Utviklin­ densledende miljøer innenfor enzymteknologi gen av en bærekraftig bioøkonomi vil kreve kompe­ (NMBU, UiT), alginatforskning (NTNU), og fiskevak­ tanse på mange områder, både i dybde og bredde, siner (UiT, UiB). Innen genomforskning har norske inkludert evne til tverrfaglig samarbeid. Norge har miljøer (for eksempel UiO) vært med på å sekvensere stor kompetanse på mange områder som er sentrale genomet til viktige fiske- og plantearter (laks, torsk,

68 Kjente ressurser – uante muligheter hvete, jordbær). SINTEF og NMBUs forskning på For å få til gode løsninger der helheten ivaretas fermentering og utvikling av mikrobielle produk­ vil det være en utfordring å få til reelt integrert tverr­ sjonsorganismer hevder seg også internasjonalt. faglig samarbeid. Slikt samarbeid vil kreve at bedrif­ ter, forvaltning, samfunnsaktører og andre deltar Både universitets­ og høgskolesektoren og insti­ aktivt i kunnskapsbyggingen. Økt samspill mellom tuttsektoren bidrar med spesifikk teknologikompe­ biologiske og teknologiske miljøer vil være avgjør­ tanse og infrastruktur av relevans for bioraffinering. ende i framtiden. Det vil være en utfordring å skape Visse bedrifter, som f.eks. Borregaard har egne FoU­ gode møteplasser der ulike forskningsmiljøer kan avdelinger som er betydelige i størrelse og omfang. møte hverandre på tvers av fag og sektorer, og der Norge har også svært gode forskningsmiljøer innen akademia kan møte industrien. Å få til dette vil være husdyravl, dyrehelse og ­velferd og plantehelse, et suksesskriterium for å få til reelt samarbeid med Arena Heidner som en betydelig nærings­ og samspill på tvers. klynge på Hamar. Overføring og videreutvikling av den solide Miljøforskningsinstituttene vil også være viktige teknologiske kompetansen bygget opp i petroleums­ bidragsytere i utviklingen av en bærekraftig bioøko­ næringen vil være svært nyttig for utviklingen nomi. Innen miljø og klima har Norge mange sterke av bioøkonomien. instituttmiljøer, for eksempel Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vann­ Relevant utdanning forskning (NIVA), Norsk Polarinstitutt, Havforsk- Biobasert næringsliv trenger kompetent og innovativ ningsinstituttet og Cicero. arbeidskraft for å kunne konkurrere og utvikle seg både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor viktig Internasjonalt samarbeid at universiteter og høyskoler bidrar til å utdanne Mesteparten av verdens kunnskapsutvikling skjer kandidater med høy forskningsbasert kunnskap i andre land. Internasjonalt samarbeid blir derfor og kompetanse. Flere institusjoner har bachelor­ viktig framover. Norske FoU­miljøer lykkes bra i de og mastertilbud som er spisset mot sentrale områ­ delene av EUs forsknings­ og innovasjonsprogram der innen bioøkonomi, for eksempel ved Universite­ som er av relevans for bioøkonomien. Dette gjelder tet i Bergen (UiB), Norges miljø­ og biovitenskaplige særlig marin forskning og innen biobasert industri, universitet (NMBU) og Bedriftsøkonomisk institutt men også innen tema som landbruk, mat, klima (BI). Samtidig er det det mange utdanningstilbud og miljø. Denne internasjonale orienteringen er der emner knyttet til bioøkonomi inngår som viktig å opprettholde, eller helst øke, for å være mindre deler i studiet. rustet for fremtidens bioøkonomi. Det er universiteter og høyskoler som bestemmer Utfordringer framover hvilke utdanningstilbud de vil gi og det faglige inn­ Selv om Norge har forskningsaktivitet på mange holdet i tilbudene. Det er viktig at utdanningsmiljø relevante områder, er det en utfordring at mange ene har god kontakt med relevante aktører slik at fag­ fagmiljøer er små og fragmenterte, og dermed lite lig innhold og dimensjonering hele tiden tar hensyn robuste. Med fokus på økt, bærekraftig produksjon til behov i arbeidslivet. Samtidig må utdannings­ og uttak av fornybare biologiske ressurser vil det tilbudene være nært knyttet til nasjonal og inter­ være behov for å sikre mer robuste miljøer innen­ nasjonal forskning av høy kvalitet på området. Det for flere fagområder. største bidraget til forskningsbasert kunnskap og innovasjon får næringslivet nettopp gjennom strøm­ men av nyutdannede med kompetanse basert på oppdatert forskning. Kjente ressurser – uante muligheter 69 Vedlegg 2: Innspill til strategien Det er lagt stor vekt på innhenting av innspill og Regionale innspillsmøter en god dialog med berørte aktører i strategiarbeidet. I samarbeid med Innovasjon Norges regionkontorer Det er blant annet avholdt en nasjonal innspills­ ble det i august­september 2015 avholdt seks regi­ konferanse, seks regionale innspillsmøter og en onale innspillsmøter med deltakelse fra næringsliv, internasjonal workshop, i tillegg til enkeltmøter med kunnskapsaktører og regionale myndigheter berørte aktører. Det er også mottatt et betydelig an­ fra samtlige av landets fylker. Møtene fant sted tall skriftlige innspill fra et bredt spekter av aktører. i henholdsvis Ås (Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold), Hamar (Hedmark, Oppland), Trondheim (Nord­ Nasjonal innspillskonferanse Trøndelag, Sør­Trøndelag, Møre­ og Romsdal), 18. juni 2015 ble det avholdt en nasjonal innspills­ Tromsø (Nordland, Troms, Finnmark), Bergen konferanse i Oslo, som ble åpnet av næringsminister (Rogaland, Hordaland, Sogn­ og Fjordane), Monica Mæland, daværende fiskeriminister Elisabeth og Skien (Aust­Agder, Vest­Agder og Telemark). Aspaker og daværende landbruks­ og matminister Sylvi Listhaug. Konferansen hadde rundt 200 delta­ Skriftlige referater fra disse møtene er gjort kere fra blant annet næringsliv, kunnskapsmiljøer, tilgjengelige på regjeringen.no. organisasjoner, virkemiddelaktører og regionale myndigheter. Konferansen var delt inn i følgende Seminar med internasjonale eksperter fire temabolker: I september 2015 ble det avholdt et arbeidsseminar med deltakelse fra følgende fire internasjonalt 1. Et konkurransedyktig grønt næringsliv anerkjente eksperter innenfor bioøkonomi: 2. Mer fornybar karbon til energi, materialer og kjemikalier • Adrian Higson, NNFCC (konsulentselskap), UK 3. Trygg og sunn mat med mindre miljø­ • Michael Carus, Nova­Institute, GE og klimabelastning • Jim Philp, OECD 4. En helhetlig kompetanseplattform for • Johan Sanders, Wageningen Univerity, NL en kunnskapsbasert bioøkonomi Presentasjoner fra overnevnte eksperter Konferansen hadde 15 hovedinnlegg i tillegg til er gjort tilgjengelige på regjeringen.no. 40 forhåndsinnmeldte 3­minutters innlegg fra salen. Videoopptak av konferansen i sin helhet og hoved­ foredragsholdernes presentasjoner er gjort tilgjengelige på regjeringen.no.

70 Kjente ressurser – uante muligheter Skriftlige innspill Rapporter fra Innovasjon Norge, Norges Berørte aktører ble invitert til å levere skriftlige forskningsråd og Miljødirektoratet innspill til strategien. Det er mottatt til sammen På oppdrag fra departementene har Innovasjon 43 skriftlige innspill fra følgende aktører: Barents Norge, Norges forskningsråd og Miljødirektoratet Biocentre AS, Nordic Innovation, Follorådet, utarbeidet egne kunnskapsgrunnlagsdokumenter Naturvernforbundet, Legemiddelindustriforeningen i forbindelse med strategiarbeidet. Disse rapportene LMI, Sjømat Norge, Green Gas AS, Det norske Skog­ gir en beskrivelse av status for norsk bioøkonomi selskap, Fremtidsmat, Norsk Landbrukssamvirke, og inkluderer aktørenes vurderinger og anbefalinger IRIS, Treindustrien, Verdikjeden Skog og Tre, Elkem, for en nasjonal satsing på området. Rapportene NTNU, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Horten næ­ utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for ringsforeninger, LO, Borregaard, SINTEF, Skognærin­ bioøkonomistrategien. ga Kyst, Pharmaq, UiO, Zero, Avfall Norge, Animalia, Norsk Bioenergiforening, Statskog, Norskog og Ekstern rapport fra Vista Analyse AS Norges Skogeierforbund, Hedmark og Oppland Som grunnlag for arbeidet med bioøkonomistrategi­ fylkeskommuner og fylkesmenn, NHO Mat og Drikke, en ble det våren 2015 utført et eksternt utrednings­ UiB, NHO, Norges Bondelag, WWF Norge og SABIMA, oppdag av Vista Analyse AS, knyttet til kartlegging NMBU, NIBIO, Østfold fylkeskommune, SusWalue­ av rammebetingelser og barrierer for utviklingen Waste/NIFU, Akershus fylkeskommune, OREEC, innenfor bioøkonomien (Vista Analyse (2015/07): Statkraft og Biokraft. Alle de skriftlige innspillene Rammebetingelser for bioøkonomi i Norge). er gjort tilgjengelige på regjeringen.no. Kjente ressurser – uante muligheter 71 Fotokreditering Olje­ og energiminister Tord Lien: Foto: OED/Scanpix. Omslag: Jordbruk, trestamme, krill og plankton: Thinkstock. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: Foto: Marte Garmann. Produksjonsanlegg for biogass: www.cambi.com. Klima­ og miljøminister Vidar Helgesen: Foto: Bjørn Stuedal. Alger: Ragnar Våga Pedersen/NIBIO Samferdselsminister Ketil Solvik­Olsen: Foto: Olav Heggø/Fotovisjon. Kommunal­ og moderniseringsminister Jan Tore Sanner: Foto: Næringsminister Monica Mæland: Foto: Hans Jørgen Brun. Torbjørn Tandberg. Utenriksminister Børge Brende: Foto: Sjøwall/ Fiskeriminister Per Sandberg: Foto: Paul Paiewonsky. Utenriksdepartmentet. EØS­ og EU­minister Elisabeth Vik Aspaker: Landbruks­ og matminister Jon Georg Dale: Foto: Torbjørn Tandberg. Foto: Paul Paiewonsky/Utenriksdepartementet Utgitt av: Nærings- og fiskeridepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonskode: W-0013 B ,/- ‘0(5.( 7 0 Design: Anagram Design as Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon   11/2016 – opplag 1000      7   U \ N N V D N