National action plan for better diets (2017–2021)

1 Økt andel har et kosthold i tråd med de enkelte av Helsedirektoratets kostråd Økning i andel1

2 Økt forbruk av: – Grønnsaker 20% økt forbruk for hver av – Frukt og bær matvaregruppene – Grove kornvarer – Fisk

3 Redusert innhold i kosten av: – Tilsatt sukker Tilsatt sukker: 11 energiprosent2,3 – Mettet fett Mettet fett: 12 energiprosent4 – Salt Salt: 22% reduksjon5 Spedbarn

4 Økt andel spedbarn som – fullammes 60% fullammes ved 4 md alder 25% fullammes fram til 6 md alder – ammes 50% ammes ved 12 md alder Barn og unge

5 Redusert andel 15-åringer som: – spiser godteri 5 ganger i uken eller oftere 50% reduksjon i andel – drikker brus/leskedrikker med sukker 5 ganger i uken eller oftere

6 Økt andel 15-åringer som daglig (én eller ȵHUHJDQJHU VSLVHU – grønnsaker 50% økning i andel – frukt

7 Økt andel unge som spiser: – ȴVNWLOPLGGDJPLQVW«QJDQJLXNHQ 20% økning i andel – ȴVNHS§OHJJPLQVWWUHJDQJHULXNHQ

8 Økt andel 15-åringer som spiser frokost daglig 30% økning i andel

9 Ingen økning i andel barn og unge med overvekt 0% Annet

10 Økt andel som kjenner til kostrådene 80% kjenner til kostrådene

11 Økt andel som sier at Nøkkelhullet gjør det enklere 60% svarer at Nøkkelhullet gjør det enklere for dem å velge sunnere å velge sunnere

12 Økt andel som er opptatt av å redusere saltinntaket 80% er opptatt av å redusere saltinntaket

13 Økt antall nøkkelhullsprodukter Årlig økning i antall nøkkelhullsprodukter 9

1 Ulike behov for endring avhengig av de ulike kostrådene

2 Anbefalt maks 10 energiprosent  (QHUJLSURVHQW$QGHODYWRWDOWHQHUJLLQQKROGLNRVWHQIUDGHHQNHOWHHQHUJLJLYHQGHQ¨ULQJVVWR΍HU IHWWSURWHLQ karbohydrat og alkohol); her tilsatt sukker

4 Anbefalt maks 10 energiprosent 5 15 prosent innen 2018 og halvering på lengre sikt III Status og utfordringer Oppfølging av Folkehelsemeldingen – kosthold som del av det brede folkehelsearbeidet Folkehelsemeldingen Meld. St. 19 (2014–2015) Kommunene må aktivt ta i bruk de virkemidler Mestring og muligheter ble lagt fram våren de har for å fremme gode mat- og måltids- 2015. Det er bred enighet om de nasjonale vaner for kommunens innbyggere. Fylkes- målene i meldingen, og disse danner grunn- kommunen skal understøtte kommunenes laget for arbeidet med kostholdsplanen: folkehelsearbeid. Fylkesmannen har ansvar for å iverksette nasjonal politikk på folke- – Norge skal være blant de tre landene i helseområdet og være en pådriver for verden som har høyest levealder kunnskapsbasert folkehelsearbeid. – %HIRONQLQJHQVNDORSSOHYHȵHUHOHYH§UPHG god helse og trivsel og reduserte sosiale Også Helsedirektoratet og Folkehelse- helseforskjeller instituttet (FHI) er, gjennom loven, pålagt å – Vi skal skape et samfunn som fremmer understøtte kommunenes folkehelsearbeid helse i hele befolkningen. ved å utvikle verktøy og levere datagrunnlag. )RONHKHOVHSURȴOHUIRUDOOHODQGHWVNRPPXQHU Helsevennlige valg er et satsingsområde i og fylker gir viktige data om for eksempel Folkehelsemeldingen. Kosthold og kostholds- ulykker, kreft, kols, diabetes og psykiske arbeid er en viktig del av dette, og ved lidelser. Disse legges årlig ut på instituttets behandling av meldingen vedtok Stortinget nettsider. Det pågår et kontinuerlig arbeid at det skulle utarbeides en ny handlingsplan IRU§IUHPVND΍HJRGHGDWDVRPHUQ\WWLJH for bedre kosthold med konkrete tiltak. for kommunene. Helsedirektoratet har utarbeidet kunnskapsbaserte veivisere for I Innst. 380 S (2014–2015) påpekte helse- og en rekke temaområder, herunder kosthold. omsorgskomitéen behovet for å samordne og Veiviserne utgjør en kunnskapsbase og faglig systematisere de ulike tiltakene og arbeidet som plattform for lokalt forebyggende arbeid og allerede foreligger i de ulike departementene i skal være en hjelp til kommunene og fylkene en felles tverrdepartemental handlingsplan for for å gjøre folkehelsearbeidet kunnskaps- å fremme sunt kosthold i hele befolkningen. basert og systematisk. Komiteen vil her igjen understreke behov for gode tiltak innrettet mot barn og unge slik at det kan innarbeides gode og sunne kostholds- vaner tidlig i livsløpet. Forankring av ernæringsarbeidet i Telemark Etter folkehelseloven har kommunene ansvar for å ha oversikt over lokale folkehelse- I Telemark fylkeskommunes folkehelse- strategi (2012–16) er kosthold/ernæring ett utfordringer og ut fra dette sette mål og av fem satsingsområder, valgt på bakgrunn iverksette hensiktsmessige tiltak. På kostholds- av sentrale styringsdokumenter, analyse av området kan dette for eksempel dreie seg folkehelseutfordringene i Telemark, innspill i om kompetanse hos nøkkelpersonell, status prosessen og fylkestingets vedtak. Telemark i kantiner i kommunale virksomheter, mat og har også en separat handlingsplan for måltid i barnehage, skoler og institusjoner, kosthold. Les mer på Telemark.no, matomsorg i hjemmetjenestene og tilgang søkeord «kosthold» på sunn mat og drikke der folk ferdes. Status og utfordringer 10 Veivisere i lokale folkehelsetiltak Helsedirektoratets veivisere i lokale folkehelse- – /DHUQ¨ULQJVNULWHULHULQQJ§Q§UR΍HQWOLJH tiltak gir forslag til hva kommunene kan gjøre PDWDQVND΍HOVHUVNDOS§DQEXG på ulike temaområder, herunder kosthold. – Sikre tilgjengelighet av sunne valg og informasjon om et sunt kosthold i Som plan- og folkehelsemyndighet i det kommunens institusjoner og arenaer tverrsektorielle arbeidet, kan kommunen: – Tilby matlagingskurs for ulike målgrupper, inkludert kunnskap om råvarer og helse – Forankre og vektlegge det helsefremmende – Informere om den digitale versjonen av ernæringsarbeidet som del av folkehelse- Kokebok for alle på kommunens nettsider arbeidet i plansystemet etter plan- og – Samarbeide med lokalt næringsliv om å bygningsloven gjøre sunne valg tilgjengelig i kafeer og – Sikre at kommunen har tilgang på grunn- andre serveringssteder, kiosker, bensin- leggende ernæringskompetanse for det stasjoner og andre hurtigmatutsalg, og helsefremmende og primærforebyggende spesielt på fritidsarenaer for barn og unge arbeidet – Følge med på om matvarebransjen over- – Sikre mulighet for felles måltider når nye holder egne retningslinjer for markeds- bygg og lokaler skal planlegges, samt barn føring av mat og drikke rettet mot barn i og unges deltakelse i matlaging nærmiljøet; Matbransjens faglige utvalg – Sikre at utsalgssteder og automater for (mfu.as) er klageinstans ved eventuelle usunn mat ikke lokaliseres i nærheten brudd på retningslinjene. av skoler Status og utfordringer 11 Kostholdet i Norge Det skjer mye positivt med norsk kosthold, Sukkerinntaket har gått betydelig ned siden men en stor andel av befolkningen følger ikke 2000, men er fortsatt over anbefalt nivå. de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet. Gutter spiser mer brød og kjøtt, mindre frukt For eksempel er det bare om lag 14 prosent og bær, og de drikker mer melk og sukret voksne som spiser anbefalt mengde grønn- brus/saft enn jenter. saker. Mange spiser også for lite av matvarer VRPJURYHNRUQSURGXNWHUIUXNWRJȴVNΖ tillegg er inntaket av mettet fett, sukker og salt for høyt. Inntaket av enkelte nærings- Helsedirektoratets kostråd VWR΍HU V¨UOLJYLWDPLQ'MRGMHUQRJIRODW HU lavt i noen grupper av befolkningen. Det er – Ha et variert kosthold med mye grønn- saker, frukt og bær, grove kornprodukter fortsatt store sosiale forskjeller i kostholdet. RJȴVNRJEHJUHQVHGHPHQJGHUEHDU- beidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker Tall fra 2015 viste at 45 prosent menn og 63 prosent kvinner kjente til de nasjonale – Ha en god balanse mellom hvor mye kostrådene. Denne forskjellen i kjennskap til energi du får i deg gjennom mat og NRVWU§GHQHUHȵHNWHUHVRJV§LNMºQQVIRUVNMHOOHU drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet i kostholdet. Kvinner har stort sett et bedre kosthold enn menn. Kvinner spiser for – Spis minst fem porsjoner grønnsaker, eksempel mer frukt og bær enn menn, og frukt og bær hver dag unge gutter drikker mer brus enn jenter. – Spis grove kornprodukter hver dag Undersøkelser viser at eldre i gjennomsnitt – 6SLVȴVNWLOPLGGDJWRWLOWUHJDQJHUL har et godt kosthold. De har et høyere inntak XNHQ%UXNRJV§JMHUQHȴVNVRPS§OHJJ DYȴVNRJJUºQQVDNHURJODYHUHLQQWDNDY – Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. sukker enn yngre aldersgrupper. Energi- Begrens mengden bearbeidet kjøtt og behovet hos eldre reduseres vanligvis som rødt kjøtt følge av redusert muskelmasse og aktivitets- nivå. Behovet for vitaminer og mineraler – La magre meieriprodukter være en del er imidlertid det samme, med unntak av av det daglige kostholdet. vitamin D der eldre har et høyere behov. – 9HOJPDWROMHUȵ\WHQGHPDUJDULQRJP\N margarin, fremfor hard margarin og En stor andel av spedbarna i Norge ammes, smør men mange i kortere periode enn anbefalt. – Velg matvarer med lite salt, og begrens Fra 2006/07 til 2013 har det på landsbasis bruken av salt i matlagning og på maten vært en nedgang i andel barn som ammes i andre levehalvår, og færre som ammes ved – Unngå mat og drikke med mye sukker til 12 måneders alder. hverdags – Velg vann som tørstedrikk Nyere data viser at kostholdet blant 9- og 13-åringer fortsatt har ernæringsmessige – Vær fysisk aktiv, minst 30 minutter per svakheter, selv om mye er bra. Det er et for dag. (Gjelder voksne og eldre og fysisk høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, og aktivitet med moderat intensitet). LQQWDNHWDYIUXNWJUºQQVDNHURJȴVNHUIRUODYW Status og utfordringer 12 Nøkkeltall om norsk kosthold Grønnsaker, frukt og bær Amming – 34 prosent av menn og 41 prosent av – Andel som ammes: 95 prosent ved 2 ukers kvinner følger kostrådet for mengde frukt alder, 81 prosent ved 4 måneder, 55 prosent og bær ved 9 måneder og 35 prosent ved 12 måneders alder – 15 prosent av menn og 13 prosent av kvinner følger kostrådet for mengde Sukker grønnsaker – 55 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere sukkerinntak enn anbefalt Grove kornvarer – 25 prosent av voksne følger kostrådet for – Over 20 prosent av voksne har et høyere mengde fullkorn inntak av sukker enn anbefalt Fisk Mettet fett – 39 prosent av menn og 31 prosent av – 85 prosent av 9- og 13-åringer har et NYLQQHUIºOJHUNRVWU§GHWIRUPHQJGHȴVN høyere inntak av mettet fett enn anbefalt og 24 prosent av menn og 21 prosent av NYLQQHUIºOJHUNRVWU§GHWIRUPHQJGHIHWȴVN – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – 0HGLDQWLQQWDNDYȴVNEODQWJUDYLGH kvinner er 27 gram per dag Salt – Gjennomsnittlig inntak av salt i Kjøtt befolkningen er om lag dobbelt så – 45 prosent av menn og 67 prosent av høyt som anbefalt kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn Alkohol spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som – Alkohol utgjør i gjennomsnitt om lag anbefalt 2 prosent av energiinntaket blant voksne. Det er imidlertid store individuelle varia- Melk sjoner. Alkoholinntaket bør ikke overstige – Inntaket av lett og mager melk har gått 5 prosent av energiinntaket. ned 15 prosent i perioden fra 2005 til Kilder: Utvikling i norsk kosthold 2016 (Helsedirektoratet 2016), 2015, mens inntaket av ost, særlig fet ost, Norkost 2010–2011 (Totland og medarbeidere 2012), MoBa har økt med over syv prosent (Brantsæter og medarbeidere 2011), Ungkost 2015–2016 (Hansen og medarbeidere 2015), Landsomfattende under- søkelse om amming 2013 (Helsedirektoratet 2014a). Status og utfordringer 13 Utfordringer Kosthold og helse En annen utfordring er de som spiser for lite, og som derfor ikke får i seg nok av alle God ernæring er avgjørende for vekst og Q¨ULQJVVWR΍HQHGHWUHQJHU'HWWHJMHOGHU utvikling i fosterlivet, spedbarnsalder og blant annet kronisk syke og mange syke barne- og ungdomsårene. I tillegg påvirker eldre. Sykdom er den vanligste årsaken til kostholdet helsen og risikoen for å utvikle underernæring i Norge. Videre er både barn, kroniske sykdommer gjennom hele livet. eldre og syke spesielt utsatt for feilernæring dersom de har problemer relatert til munn- Ikke-smittsomme sykdommer (noncommu- og tannhelse. nicable diseases, NCD) som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kroniske Mange unge opplever kroppspress og lungesykdommer, er årsak til langt over halv- bruker mat og trening for å påvirke kropp og parten av for tidlige dødsfall i Norge (dødsfall utseende. Barn og unge påvirkes på skolen som skjer før 75 år). Usunt kosthold er en av de og i fritiden via venner, familie og medier. viktigste risikofaktorene for utvikling av disse Sosiale medier og blogger er viktige kanaler sykdommene. Kosthold alene kan forklare for mange unge. Noen bruker mat som et nærmere 8000 dødsfall årlig. Dette medfører middel for å døyve vanskelige følelser. betydelig lidelse og store helseutgifter både for samfunnet som helhet, for dem som Det har de senere årene vært mye oppmerk- rammes og deres familier. Kostholdet har somhet rundt matoverfølsomhet, og noen sammenheng med blant annet høyt blodtrykk, utelater viktige matvarer unødig. Det kan høyt kolesterol og høyt fastende blodsukker. være en utfordring å sette sammen et full- YHUGLJNRVWKROGKYLVPDQIMHUQHUHQHOOHUȵHUH 6HOYRPGHȵHVWHL1RUJHKDUJRGHIRUXW viktige matvaregrupper som kornvarer, melk setninger for å kunne ha et godt kosthold, er RJPHONHSURGXNWHUȴVNIUXNWE¨URJJUºQQ- det en rekke utfordringer knyttet til kosthold saker. Kostrestriksjoner man setter i gang på og helse. Mange får i seg for mye salt, sukker egen hånd, uten oppfølging av helsepersonell, RJPHWWHWIHWWRJIRUOLWHȴEHU0DQJHVSLVHU kan øke risiko for ernæringsmangler. for mye i forhold til hva de forbruker og utvikler overvekt og fedme. Mye tyder på 9LOHYHUOHQJHURJYLEOLUȵHUHHOGUHQRHVRP at prosentandelen overvektige barn økte i gjør det viktig å fremme godt kosthold og perioden fra 1970 fram til 2000-tallet. Tall fra helse også i eldre år. Regjeringens strategi for Barnevekststudien 2015 (Folkehelseinstituttet et aldersvennlig samfunn )OHUH§UȂȵHUHPXOLJ- 2016b) viser imidlertid at andelen med heter, viser hvordan vi må legge til rette for overvekt og fedme blant barn har holdt seg at den økende andelen eldre mennesker kan stabilt på ca. 16 prosent fra 2008 til 2015 (se leve aktive liv, bidra i samfunnet og bevare sin ȴJXU )RUXQJGRPVHUGHWXWWLODWDQGHOHQ selvstendighet og mestring lenger. med overvekt og fedme har økt noe de siste årene. Tall fra sesjon til førstegangstjeneste $WYLEOLUȵHUHHOGUHLEHIRONQLQJHQLQQHE¨UHU viser at 23 prosent av 17-åringer har over- en betydelig samfunnsendring. Strategien vekt eller fedme. Omkring 20 prosent av skal bidra til nytenking om eldres rolle, og voksne kvinner og menn har fedme, og over hvordan samfunnet må organiseres for at halvparten er overvektige. eldre kan ha en mer aktiv hverdag. Status og utfordringer 14 Med lengre liv blir kosthold og matvaner i et Alkoholforbruk og ernæring livsløpsperspektiv viktigere. Gode mat- og måltidsvaner har stor betydning for eldre Ut fra en samlet vurdering av helsemessige menneskers livskvalitet og helse. I en økende og sosiale konsekvenser rundt bruk av eldrebefolkning vil det være ulike behov og alkohol, anbefaler Helsedirektoratet å ønsker for mat og måltider. Flere vil ønske begrense alkoholinntaket. tilpassede ferdigmatprodukter, og dette Alkohol gir energi, men ingen verdifulle gir et utviklingspotensial for matindustrien. Q¨ULQJVVWR΍HU2JV§DYGHQJUXQQEºU Flere vil leve alene og ønske tilgang på ikke alkohol utgjøre en vesentlig andel av mindre porsjoner og pakninger. Flere eldre energiinntaket. Inntaket av alkohol bør ikke vil like å kombinere måltider med sosiale overstige omtrent 5 prosent av energi- aktiviteter, også på tvers av generasjoner. inntaket blant voksne. Det tilsvarer omkring 10 gram alkohol per dag for kvinner og 20 gram per dag for menn. Alkoholholdige drikkevarer er for mange en del av kostholdet. Et langvarig og høyt inntak Gravide, barn og ungdom anbefales å avstå av alkohol kan medføre avhengighet og andre helt fra alkohol. psykiske lidelser. Selv et moderat alkohol- Kvinner som ammer, bør unngå alkohol forbruk øker risikoen for alvorlig sykdom, de første seks ukene, og senere begrense blant annet enkelte kreftformer. alkoholinntaket. Kilde: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014b Overvekt blant 3. klassinger, 2008–2015 25 20 15 jenter gutter 10 5 0 2008 2010 2012 2015 Figur 1. Andel i prosent med overvekt (inkludert andel med fedme) blant gutter og jenter i 3. klasse fra 2008–2015. Kilde: Barnevekststudien, Folkehelseinstituttet 2016. Status og utfordringer 15 Sosial ulikhet i kosthold utdanning, arbeidssituasjon og økonomi. Befolkningsstrategier i form av strukturelle Det er betydelig sosial ulikhet i kosthold i tiltak som påvirker pris, tilgjengelighet, Norge. Dette skyldes et komplekst samspill sammensetning av næringsmidler etc., er av levekår og miljø, begrensninger og mulig- NRVWQDGVH΍HNWLYHRJNDQELGUDWLO§UHGXVHUH heter. De med lang utdanning har et sunnere sosial ulikhet i kosthold. Høyrisikostrategier kosthold og spiser oftere grønnsaker, frukt retter seg mot personer med høy individuell RJȴVNRJGULNNHUVMHOGQHUHVXNNHUKROGLJ risiko eller spesielt utsatte grupper i befolk- drikke enn de med kort utdanning.b Også ningen. Det er viktig å understreke at befolk- blant barn og unge er det forskjell i kostvaner ningsstrategier og høyrisikostrategier ikke etter familiens sosioøkonomiske status (se står i noe motsetningsforhold, men at de ȴJXU b*UDYLGHPHGODQJXWGDQQLQJKDUHW tvert imot styrker og legitimerer hverandre. kosthold med mer grønnsaker, frukt og bær enn gravide kvinner med kort utdanning, Alle barn og unge må gis muligheter til mest- som har et høyere inntak av bearbeidede ring og utvikling. Det omfatter gode levekår, matvarer og sukkerholdig drikke. Det er også oppvekstforhold som fremmer psykisk helse forskjell i ammevarighet blant annet etter og livskvalitet, muligheter for sunt kosthold mors utdanningsnivå. og fysisk aktivitet i barnehager og skoler. Dette er synliggjort i Folkehelsemeldingen Skal vi redusere de sosiale ulikhetene i helse, Meld. St. 19 (2014–2015) Mestring og mulig- er det behov for tiltak rettet inn mot hele heterRJLȵHUHDYUHJMHULQJHQVVWUDWHJLHURJ årsakskjeden. Forskerpanelet som i 2014 la handlingsplaner. Tiltakene i Nasjonal handlings- fram en kunnskapsoversikt om sosial ulikhet plan for bedre kosthold (2017–2021) legger i helse i Norge (Dahl og medarbeidere 2014), dette til grunn med blant annet konkretisering omtaler dette som tiltakspakker. Dette av samarbeid med næringslivet for sunnere gjelder både tiltak som er rettet direkte mot produkter, gode rammer for mat og måltider bestemte livsstilsutfordringer som kosthold, i barnehage og skole og målrettede og tiltak som er rettet mot bakenforliggende kommunikasjonstiltak. faktorer som påvirker livssituasjonen, som Inntak av grønnsaker fordelt på sosioøkonomisk status 70 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 2002 2006 2010 2014 Årstall Høy sosioøkonomisk status Middels sosioøkonomisk status Lav sosioøkonomisk status Figur 2. Andelen elever på 6., 8 og 10. klassetrinn som spiser grønnsaker minst 5 ganger i uken, 2002–2014 etter sosioøkonomisk status. Helsevaner blant skoleelever (HEVAS). HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Status og utfordringer 16 Ernæring i helse- og omsorgstjenesten ikke får nødvendig hjelp til å spise, eller at måltidets betydning som aktivitet og sosialt Mat, måltider og ernæring er viktige fag- samvær ikke utnyttes. områder som må ivaretas i forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering. Det er ernæringsrelaterte utfordringer hos Kunnskap og kompetanse pasienter og brukere i spesialisthelse- tjenesten og den kommunale helse- og Det er mange aktører som gir råd om kost- omsorgstjenesten. Tjenesten preges av hold. Gjennom medier og internett gis ulike mange aktører og varierende grad av tverr- og til dels motstridende budskap fra mange faglig samarbeid og samhandling. Helse- og aktører. Forbrukerne kan lett bli forvirret, sosialpersonell rapporterer om behov for mer og myndighetenes kostråd når ikke frem til kunnskap om ernæring i grunnutdanningen, alle. En annen viktig utfordring er mangelfull samtidig som det er ønskelig med lettere kunnskap i befolkningen om kosthold og tilgang på spisskompetanse som kliniske helse og om hvordan sunn og god mat skal ernæringsfysiologer som kan veilede annet tilberedes. Mange som lager mat til andre personell i deres daglige virke. og/eller skal lære bort praktiske matlagings- ferdigheter, har heller ikke tilstrekkelig Uhensiktsmessig måltidsrytme i institusjoner, kunnskap eller kompetanse. som for eksempel ved lang nattfaste eller kort tid mellom lunsj og middag, medfører Både myndighetene, næringsaktørene og at pasienter og brukere ikke får mat når de frivillige bidrar i arbeidet for bedre kunnskap trenger det, eller rekker å bygge opp god om kosthold og for bedre praktiske ferdig- appetitt før neste måltid serveres. Nedpriori- heter. Tiltakene i handlingsplanen bygger tering av måltidet med hensyn til tid og res- videre på det arbeidet som allerede skjer surser kan medføre at pasienter og brukere på dette området. Status og utfordringer 17 Særskilte temaer Mat- og måltidsglede På den måten kan måltidet bidra til økt forståelse, toleranse og respekt for ulikhet Mat og kosthold er mer enn energi og og mangfold. Dette gjelder på mange ulike Q¨ULQJVVWR΍HUVRPNURSSHQWUHQJHU6XQW arenaer, for eksempel hjemme, i barnehagen, kosthold i tråd med kostrådene forebygger på skolen, i arbeidslivet og i institusjoner. sykdom og fremmer helse på sikt, men den gode smaken og stemningen får vi Smaken er forskjellig. Det bør legges til rette XPLGGHOEDUWYHGP§OWLGHW'HWȴQQHVPDQJH for at det er enkelt å velge sunn, god mat og beskrivelser av måltidets betydning for rimelig mat, og at det er mangfold og variasjon mestring og trivsel. I denne planen er det i mattilbudet. Vi trenger et bredt spekter av tatt utgangspunkt i generelle oppfatninger produkter og måltidsløsninger for å imøte- om at god mat og fellesskap rundt måltidet komme ulike behov og ønsker, betinget skaper glede, tilhørighet og trivsel. Det er av hva vi liker, hvordan vi lever livene våre imidlertid behov for bedre dokumentasjon og hva som passer for hver enkelt. Noen av hva dette betyr for helsa. trenger enkle, raske løsninger, noen vil lage maten selv fra bunnen av, og noen er Et hyggelig spisemiljø kan bidra til positive avhengige av at maten har egnet konsistens. måltidsopplevelser som igjen kan gi grunnlag for etablering av gode kostvaner. Men også Praktiske matlagingsferdigheter kombinert for dem som av ulike årsaker foretrekker å med ernæringskunnskap hos dem som spise alene eller ikke har anledning til å spise lager maten, gir gode forutsetninger for et sammen med andre, kan hyggelige rammer godt, variert og sunt kosthold, enten det rundt måltidet påvirke matlyst og trivsel. er hjemme eller i storhusholdninger. For eldre og syke mennesker kan god stemning, Mat- og måltidsglede har stor betydning delikat og fargerik anretning og smakfull mat for mennesker i alle livsfaser, for friske med egnet konsistens være av stor betydning mennesker og for mennesker med sykdom for trivsel, ernæringsstatus og helse. Det eller helseplager. Måltider og matlaging kan er en viktig oppgave for matvareindustrien også brukes i terapeutisk sammenheng å lage og levere smakfulle, sunne måltider – som et mestringselement, i integrerings- som er enkle å tilberede, samt råvarer og arbeid eller som del av språkopplæring. sunne, gode halvfabrikata for dem som lager maten selv. Matvaner og mattradisjoner er en viktig del av kultur og identitet, og måltidene kan Det er også viktig at barn og unge utvikler utgjøre en sosial og en kulturell møteplass. et bredt spekter av smaksreferanser i ung Spesielle mattradisjoner er ofte knyttet til alder, slik at de blir inspirert til å spise mer begivenheter gjennom året og livet. Felles- variert. Foreldre og andre voksne i barns skap og meningsfylte aktiviteter knyttet miljø kan bidra til at barn opplever nye til mat og måltider, knytter bånd mellom smaker. Dette handler mye om kunnskap og mennesker og kan gi kunnskap om egen og holdninger – ikke minst voksnes holdninger. andres kultur, tradisjoner og språk. Status og utfordringer 18 Kosthold og psykisk helse Kommunikasjon som i større grad legger vekt på trivsel, samvær, glede og mestrings- En raskt voksende forskningslitteratur viser aspektet ved å ha gode mat- og måltids- at kostrådene som anbefales for å fremme vaner, kan skape trygghet og bevissthet og helse og forebygge livsstilssykdommer, også gjøre barn og unge mer kritiske til kropps- henger sammen med god psykisk helse. press fra omgivelsene, blant annet gjennom Samtidig vet vi at psykisk sykdom påvirker sosiale medier. levevaner, og mangelfullt kosthold kan påvirke forløp av psykiske lidelser. Verdens I strategien #Ungdomshelse – regjeringens helseorganisasjon (WHO) uttaler, at det strategi for ungdomshelse 2016–2021, er er viktig at oppfølging av de to globale regjeringens ambisjon at mangfoldet av norsk handlingsplanene for forebygging av ungdom og unge voksne skal ha de beste forut- ikke-smittsomme sykdommer og psykisk setninger for å leve gode liv og oppleve mestring helse, ses i sammenheng (Verdens helse- fysisk, psykisk og sosialt. Strategien viser hvordan organisasjon 2013). myndigheter, kommuner og tjenestene kan bidra til å nå et slikt mål og hvordan de som Kunnskapsgrunnlaget for sammenhenger har behov for det, skal få god tilgang til mellom kosthold og psykisk helse og psykiske tilpassede helse- og omsorgstjenester. lidelser er svakere enn tilsvarende kunnskaps- grunnlag om hvordan kosthold henger Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold sammen med fysisk helse og sykdommer. (2017–2021) vil bidra til å nå målene i ung- domshelsestrategien om å styrke kompe- Det har imidlertid vært en sterk kunnskaps- tanse om kosthold hos ungdom. utvikling på dette området de siste årene. Ny kunnskap tyder på at kostrådene utformet på Helse- og omsorgsdepartementet har i sam- grunnlag av dokumentasjon for bedret fysisk arbeid med kommunesektorens interesse- helse også kan bidra til bedret psykisk helse. og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Folkehelse- instituttet og Helsedirektoratet, etablert et Personer med alvorlige psykiske lidelser program for folkehelsearbeid i kommunene. har betydelig kortere forventet levetid enn Programmet er et tiårig utviklingsarbeid som befolkningen for øvrig. Årsakene til dette er skal bidra til langsiktig styrking av kommu- sammensatte, men levevaner som lite fysisk nenes arbeid med å fremme psykisk helse aktivitet og dårlig kosthold er blant faktorene og livskvalitet. Barn og unge skal være en som kan være av betydning. prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på å utvikle og spre metoder og tiltak for Mange opplever kroppspress, og negativt å styrke barn og ungdoms egne ressurser, kroppsbilde kan bidra til ulike spiseforstyr- deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet og relser, depresjon, undervekt og fedme. hindre utstøting. Programmet skal legge til Reklame har stor påvirkningskraft. Det er rette for samarbeid mellom aktører innen viktig å vurdere hvordan myndighetenes blant annet helsetjenesten, skole og barne- informasjons- og kommunikasjonsarbeid om hage, politiet og frivillig sektor med støtte fra kosthold og fysisk aktivitet kan utformes for relevante kunnskapsmiljøer, fylkeskommunen å unngå at det bidrar til økt kroppspress. og statlige aktører. Status og utfordringer 19 Bærekraftig kosthold kjeden fra produksjon til forbruker, og dels at husholdningene kaster mat som fortsatt Bærekraftig utvikling handler om å ta vare er spiselig. Mindre matsvinn gir økt mattil- på behovene til mennesker som lever i dag, gang uten økt produksjonsbehov og dermed uten å ødelegge framtidige generasjoners mindre press på klima og miljø. Et kosthold muligheter til å dekke sine behov. Kostholds- som bidrar til reduksjon av matsvinn, vil valg har betydning for bærekraftig mat- derfor også være viktig i bærekraftsammen- produksjon. Nasjonal handlingsplan for bedre heng. kosthold (2017–2021) skal, gjennom å påvirke kostholdet, bidra til å fremme en bærekraftig Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets utvikling. kostråd kan i tillegg gi store samfunns- gevinster. I rapporten Samfunnsgevinster av Det er tre dimensjoner i bærekraftig utvikling; å følge Helsedirektoratets kostråd (Helse- miljø, økonomi og sosiale forhold. FNs direktoratet 2016) vises det til at de potensielle organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) gevinstene av at den norske befolkningen omtaler et bærekraftig kosthold slik: Sustai- følger kostrådene, kan være hele 154 milliarder nable diets are those diets with low environ- kroner per år. Dette inkluderer reduserte mental impacts which contribute to food and helsetjenestekostnader på anslagsvis nutrition security and to healthy life for present 12 milliarder kroner per år. and future generations. Sustainable diets are protective and respectful of biodiversity and ecosystems, culturally acceptable, accessible, HFRQRPLFDOO\IDLUDQGD΍RUGDEOHQXWULWLRQDOO\ Klima og jordbruk DGHTXDWHVDIHDQGKHDOWK\ZKLOHRSWLPL]LQJ natural and human resources (FAO 2012). I desember 2016 la regjeringen fram en ny jordbruksmelding, Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet For å bidra i en bærekraftig retning, er det jordbruksproduksjon. Meldingen omhandler YLNWLJDWȵHUHIºOJHU+HOVHGLUHNWRUDWHWV klima og jordbruk, og klimaavtrykk for kostråd. I Folkehelsemeldingen påpekes det produksjon av ulike jordbruksvarer, at et plantebasert kosthold samt økt inntak vegetabilier og kjøtt omtales. DYȴVNRJPLQGUHNMºWWYLOELGUDWLO§Q§E§GH I meldingen sies det at Reduksjon av klima- helsepolitiske og klimapolitiske mål. Hvordan gasser fra jordbruket basert på lavere begrepet bærekraft og miljøvennlig praksis etterspørsel av rødt kjøtt i Norge forutsetter skal håndteres i sammenheng med kosthold endringer i kostholdet, med et større innslag vil bli fulgt opp videre og sett i sammenheng DYJUºQQVDNHUȴVNRJO\VWNMºWW.RVWKROGV med FNs bærekraftsmål. Det er viktig at endringer med redusert klimabelastning vil kunnskap fra fagmiljøene innen mat- trolig gi helsegevinster. Regjeringen vil arbeide produksjon og miljøpåvirkning, settes videre med konkrete planer for å redusere utslipp fra jordbruket: Det er ikke mulig å sammen med kunnskap fra fagmiljøene produsere mat uten utslipp av klimagasser, innen mat og helse. men utslippene varierer mye mellom ulike typer matvarer. Utslipp fra jordbruket omfattes I tillegg til å vektlegge kostrådene, vil av Norges klimamål, og jordbruket må så langt arbeidet for å redusere matsvinn være som mulig ta sin del av reduksjonene. Jordbruks- viktig. En tredel av verdens produserte mat politikken bør derfor gradvis legges om i en blir aldri spist. Dette skyldes dels svinn mer klimavennlig retning. av forskjellige årsaker i de ulike leddene i Status og utfordringer 20 Fiskens rolle for matsikkerhet og ernæring Fisken er generelt en god fôrutnytter og har som er nødvendige for god folkehelse. lavt CO2-avtrykk sammenliknet med mange Bærekraftig produsert sjømat har ifølge FNs andre animalske proteinkilder, ifølge en rapport matsikkerhetskomité, en viktig, men ofte fra FNs matsikkerhetskomité (Committee on oversett rolle hva gjelder matsikkerhet og World Food Security, CFS, 2014) Fisken er også ernæring. Komitéen oppfordrer derfor til å en lett fordøyelig proteinkilde og kilde til IUHPPHȴVNVRPHQJRGNLOGHWLOSURWHLQHURJ YLNWLJHHVVHQVLHOOHQ¨ULQJVVWR΍HUVRP PLNURQ¨ULQJVVWR΍HULHUQ¨ULQJVVWUDWHJLHURJ omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen, programmer. Status og utfordringer 21 Internasjonale forpliktelser Verdens helseorganisasjon og FNs organi- sasjon for ernæring og landbruk (FAO) som FN erklærte i april 2016 det neste tiåret til ble vedtatt på den internasjonale ernærings- å være et «tiår for handling for ernæring» konferansen (International Conference on (United Nations Decade of Action on Nutrition Nutrition, ICN2) i Roma i 2014. Deklarasjonen 2016–2025). I tillegg til FNs bærekraftsmål, har støtter arbeidet med å oppfylle de globale Norge sluttet seg til en rekke internasjonale NCD-målene. Deklarasjonen og rammeverket forpliktelser på ernæringsområdet. Disse med 60 anbefalte tiltak skal følges opp av forpliktelsene er søkt ivaretatt i handlings- landene ut fra nasjonale behov (Meld. St. 19. planens tiltak. For utfyllende informasjon, (2014–2015) Folkehelsemeldingen). Som se vedlegget Internasjonale føringer og for- VMºPDWQDVMRQPHGKº\NRPSHWDQVHS§ȴVN pliktelser i arbeidet med Nasjonal handlings- har Norge en viktig rolle i arbeidet med å plan for bedre kosthold (2017–2021). V\QOLJJMºUHȴVNHULRJDNYDNXOWXUE§GHLHW ernærings- og et bærekraftperspektiv. Norge tar del i det internasjonale samarbeidet for å fremme sunt kosthold og ernæring. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til Dette samarbeidet skjer gjennom Forenede å følge EUs regelverk, og deriblant imple- Nasjoner (FN), Verdens helseorganisasjon mentere EUs direktiver og forordninger på (WHO), FNs organisasjon for ernæring og matområdet. EU utgir også egne handlings- landbruk (FAO), FNs matsikkerhetskomité planer på kostholdsområdet, som viser vei (CFS), Den europeiske union (EU) og Nordisk og legger føringer for norsk arbeid. ministerråd (NMR). Disse organisasjonene utgir handlingsplaner og retningslinjer på Norske ernæringsanbefalinger bygger på kostholdsområdet som er førende for nordiske anbefalinger utarbeidet av Nordisk medlemslandene i arbeidet med å fremme ministerråd (Nordic Nutrition Recommenda- sunt kosthold og ernæring for alle mennesker. tions 2012). Europaregionen i Verdens helseorganisasjon vedtok i 2014 en handlingsplan for mat og ernæring (European Food and Nutrition Action Retten til mat Plan 2015–2020) som Norge har sluttet seg til (Verdens helseorganisasjon 2014). Norge tiltrådte allerede i 1972 den inter- nasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, der artikkel Oppfølging av Verdens helseorganisasjons 11 slår fast retten til fullgod mat for alle. globale handlingsplan for å forebygge ikke- Denne konvensjonen som Norge er folke- smittsomme sykdommer (Global action plan rettslig forpliktet av, er gjort til en del av for the prevention and control of noncommuni- norsk rett ved lov av 21. mai 1999 (Menneske- cable diseases 2013–2020. (Verdens helse- rettighetsloven). Retten til mat innebærer organisasjon 2013b) står sentralt. Det gjør også både retten til nok og trygg mat, og retten oppfølging av Verdens helseorganisasjons til et ernæringsmessig fullgodt kosthold, som grunnlag for et aktivt liv med god helse. arbeid for å fremme ernæring hos mor og Myndighetene har ansvar for å beskytte barn (Maternal, infant and young child nutri- menneskerettighetene, og næringslivet har tion). Målene må tilpasses norske forhold. også et ansvar for å respektere dem, slik det er beskrevet i FNs veiledende prinsipper for Norge sluttet seg også til den politiske næringsliv og menneskerettigheter (Forenede deklarasjonen og rammeverk for tiltak som Nasjoner 2011). var framforhandlet av medlemslandene i Status og utfordringer 22 United Nations Decade of Action on Nutrition (2016–2025) I april 2016 vedtok generalforsamlingen i FN ernæringsmål for 2025, med milepæler under- et handlingsprogram for ernæring 2016–2025. veis, basert på gode indikatorer. FAO og WHO Programmet, som ble kalt FNs tiår for handling skal lede arbeidet. Handlingsprogrammet for bedre ernæring, viderefører arbeidet fra IRUSOLNWHUUHJMHULQJHUWLO§EUXNHVLQLQQȵ\WHOVH den andre internasjonale konferansen om for å motvirke underernæring, under- og ernæring (ICN2 2014). Målet er intensivert inn- overvekt hos barn under fem år, anemi og sats for å utrydde sult og feilernæring globalt PDQJHOS§PLNURQ¨ULQJVVWR΍HUKRVPºGUHRJ og sikre alle mennesker tilgang til et sunnere barn og overvekt/fedme og ernæringsrelaterte og mer bærekraftig kosthold. Regjeringer ikke-smittsomme sykdommer i alle verden over bes om å sette nasjonale aldersgrupper. Status og utfordringer 23 Tilgrensende områder Kosthold og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og stillesitting Et sunt kosthold legger, sammen med Barn og unge bør være fysisk aktive minst regelmessig fysisk aktivitet, grunnlag for 60 minutter hver dag. Kartlegging av fysisk god fysisk og psykisk helse i oppveksten og aktivitet blant barn og unge i 2011 (Helse- gjennom hele livet. Det gir grunnlag for god GLUHNWRUDWHW YLVHUDWGHDOOHUȵHVWH 6-åringer tilfredsstiller anbefalingen, muskel- og skjeletthelse og minsker risikoen 86 prosent av 9-årige gutter og 70 prosent for utvikling av hjerte- og karsykdommer, av 9-årige jenter gjør det. Bare halvparten enkelte former for kreft, overvekt og av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive. diabetes type 2, og kan også redusere Det er et kraftig fall i aktivitetsnivå fra 9- til risiko for depresjon. 15-årsalder. Kartlegging av fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre 2014–2015 Et riktig forhold mellom inntak av energi fra (Helsedirektoratet 2015) viser at én av tre mat og drikke og forbruk av energi gjennom voksne og eldre tilfredsstiller anbefalingen om fysisk aktivitet (en knapp halvtime fysisk aktivitet, er viktig for å opprettholde en daglig eller 150 minutter per uke). Unge sunn kroppsvekt. Med et lavere aktivitets- voksne i alderen 20–34 år er minst aktive nivå generelt i befolkningen – og særlig (1 av 4 tilfredsstiller anbefalingen). Blant redusert hverdagsaktivitet og for mye stille- voksne er det kvinner som er mest aktive i sitting – samtidig som tilgangen på energirik alle aldersgrupper, og aktivitetsnivået øker mat er stor, inntar mange mer energi enn de med utdanningsnivå for begge kjønn. Barn, forbruker med vektøkning som konsekvens. unge, voksne og eldre anbefales å redusere tiden i ro og til stillesitting. Blant voksne og eldre brukes i snitt 62 prosent av dagen i Helsedirektoratets Anbefalinger om kosthold, ro. 6-åringene er i ro omtrent halvparten av ernæring og fysisk aktivitet (Helsedirektoratet dagen, 9-åringene 60 prosent av dagen og 2014b) tar sikte på å minske risikoen for 15-åringene sitter stille 70 prosent av dagen. sykdomsutvikling og helseplager som har sammenheng med mangelfullt kosthold, for lite fysisk aktivitet og for mye stillesitting. Trening og daglig aktivitet hjelper på en lang Eat Move Sleep rekke kroniske sykdommer, og bedrer helse og livskvalitet også i eldre år. Det kan også Eat Move Sleep er et inspirasjonskonsept bidra til bedre appetitt og matlyst. med fokus på kombinasjonen av sunt kost- hold, fysisk aktivitet, og nok søvn. Sammen XWJMºUGHKHOKHWHQLGHWVRPVNDSHUȵHUH Regelmessig fysisk aktivitet og gode mat- leveår, god helse og livskvalitet for oss og måltidsvaner er helsefremmende mennesker. Det er bare små endringer i parhester som gjerne går i tospann – både hverdagen som skal til. Det handler om hjemme i familien, i barnehagen, på skolen, å følge myndighetenes kostråd; spis «5 på arbeidsplassen og i fritiden. Idretts- og om dagen», det handler om å bevege seg friluftsorganisasjoner, frivilligsentraler og litt mer, og det handler om å legge igjen andre aktører kan gjerne kombinere arrange- mobilen utenfor soverommet. Eat Move menter og aktivitetstilbud med tilbud om Sleep er et samarbeid mellom Norges )RWEDOOIRUEXQG%$0$RJb($7ΖQLWLDWLYH sunn mat og drikke. Her er det mange gode eksempler. Status og utfordringer 24 Trygg mat og trygt drikkevann Det er utarbeidet handlingsplaner som har som mål å se helhetlig på forbruk av antibio- Trygg mat og trygt drikkevann er en grunn- tika og andre resistensdrivere, og utvikling leggende forutsetning for god folkehelse. Mat- og spredning av resistens hos mennesker, tryggheten ivaretas gjennom bestemmelsene hos dyr, i mat og det ytre miljø. Ifølge Viten- i matloven. Det er Mattilsynet som har tilsyns- skapskomiteen for mattrygghet (VKM, 2015) ansvaret. Norsk regelverk på området er i spiller norske husdyr og norskprodusert mat hovedsak harmonisert med EU-regelverket. generelt en ubetydelig rolle for spredning av Mattilsynet gjennomfører tilsyn i virksom- antibiotikaresistente bakterier til befolkningen. hetene. Det er virksomhetene som har Norge bruker minst antibiotika til matprodu- DQVYDUIRUbDWNUDYHQHWLOPDWWU\JJKHWHWWHU- VHUHQGHG\UL(XURSD1RUVNȴVNHRSSGUHWW leves i hele matproduksjonskjeden, det vil si er nærmest fri for antibiotika på grunn av fra primærproduksjonen og gjennom alle satsing på forskning, fokus på hygiene og ledd fram til og med de virksomhetene som utvikling av vaksiner. Det er ikke påvist rester selger mat til forbrukeren. Mattilsynet over- av antibiotika i norsk oppdrettslaks. våker årlig forekomst av aktuelle uønskede VWR΍HULPDWHQVRPEODQWDQQHWRPIDWWHU Regjeringen fastsatte i 2014 nasjonale mål plantevernmidler, soppgifter, rester av på vannområdet knyttet til Protokoll for legemidler og miljøgifter. Resultatene viser vann og helse (vannprotokollen) fra Verdens at mattryggheten generelt er god, og at helseorganisasjon og De forenede nasjoners QLY§HWDYXºQVNHGHVWR΍HULDOOKRYHGVDNHU økonomiske kommisjon for Europa (1999) under grenseverdiene. Mattilsynet bruker Målene blir fulgt opp med en gjennomfø- overvåkingsdata for å fastsette kostholdsråd ringsplan innen Helse- og omsorgsdeparte- eller pålegge omsetningsforbud for aktuelle mentets sektorområde. Dette bidrar samtidig matvarer ved behov. til oppfølging av FNs bærekraftsmål 6, om vann. Målet er å gjøre norsk vannforsyning Sykdomsbyrden som er forårsaket av mat- bedre i stand til å møte dagens og fremtidens bårne sykdommer, er lav i Norge sammen- utfordringer. Drikkevannsforskriften er nylig liknet med mange andre land. Antibiotika- revidert for å få tydeligere krav til vedlike- resistens er imidlertid et eksempel på et hold/utskifting av ledningsnett, forebyggende mulig framtidig problem og utgjør en alvorlig sikring og beredskap ved vannforsynings- trussel mot global helse. Regjeringen har systemene og bedre kvalitet ved og kontroll utarbeidet en tverrsektoriell nasjonal strategi med de små vannverkene. mot antibiotikaresistens (2015–2020, Departe- PHQWHQH $QWLELRWLNDUHVLVWHQVȵ\WWHU Forvaltning av matverdikjedene fram til seg over landegrenser gjennom handel forbruker skal sikre at maten som frambys, med mat og dyr, og ved menneskers reise- er trygg. I tillegg er kunnskap om kjøkken- virksomhet eller spredning i miljøet. Det hygiene og håndhygiene hos forbruker viktig. kreves derfor globale tiltak. Handlingsplanen for kosthold tar utgangs- Den sterke sammenhengen mellom folke- punkt i at maten er trygg for forbrukerne. KHOVHODQGG\UKHOVHȴVNHKHOVHRJPLOMº 2QH Tiltak for å opprettholde mattryggheten eller Health) krever en samlet innsats på tvers av trygt drikkevann er derfor ikke en del av fagområder. denne handlingsplanen. Status og utfordringer 25 IV Tiltak I tabellen under er ansvarlig departement nevnt først. Øvrige departementer som er angitt i oversikten, er enten samarbeidspartnere eller skal holdes orientert. HOD – Helse- og omsorgsdepartementet, KD – Kunnskapsdepartementet, NFD – Nærings- og ȴVNHULGHSDUWHPHQWHW/0'Ȃ/DQGEUXNVRJPDWGHSDUWHPHQWHW%/'Ȃ%DUQHRJOLNHVWLOOLQJV departementet, KLD – Klima- og miljødepartementet, JD – Justis- og beredskapsdepartementet. Oversikt over tiltaksområder, tiltak/tiltakspakker Ansvarlig Nr. Tiltak departement(er)

1 Måltidsglede og sunt kosthold 1.1 Fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehagen HOD, KD, NFD 1.2 Fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning HOD, KD, NFD 1.3 Bidra til at helsemyndighetenes anbefaling om 20 minutters spisetid følges HOD, KD opp i skolen 1.4 Mobilisere barn for matglede og et sunt og bærekraftig kosthold HOD 1.5 Tiltak for å styrke praktiske ferdigheter HOD, LMD, NFD 1.6 Motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre LMD, HOD 1.7 Inkludere mat og måltider i tiltak for å fremme sosialt fellesskap og HOD forebygge ensomhet 1.8 Sunne tilbud på arbeidsplassen og andre serveringssteder HOD

2 Gode og enkle valg 2.1 En helhetlig og langsiktig intensjonsavtale med matvarebransjen HOD 2.2 Videreføre og videreutvikle saltpartnerskapet HOD 2.3 Redusere inntaket av mettet fett og sukker HOD 2.4 Videreføre og videreutvikle Nøkkelhullet som merkeordning HOD , BLD 2.5 Følge opp arbeidet relatert til markedsføring av mat og drikke til barn HOD, BLD 2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer HOD, LMD 2.7 )UHPPHIRUEUXNDYȴVNRJVMºPDWLNRVWKROGHW NFD, HOD 2.8 Sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og vitamin D HOD 2.9 (UQ¨ULQJVKHQV\QLDQEXGLKHOVHIRUHWDNHQHRJDQGUHR΍HQWOLJHLQVWDQVHU HOD 2.10 Matproduksjon, produktutvikling og innovasjon LMD, NFD 2.11 Bærekraftig og miljøvennlig praksis KLD, BLD, LMD, NFD, HOD Tiltaksområder 26 Ansvarlig Nr. Tiltak departement(er)

3 Kommunikasjon og kunnskap 3.1 Utvikle verktøy og ressurser til faget mat og helse i grunnskolen og bidra til HOD, NFD, KD bedre kompetanse hos dem som underviser i faget 3.2 Videreføre og videreutvikle Små grep, stor forskjell HOD 3.3 Kommunikasjon som understøtter arbeid med å gjøre sunne valg enkle HOD 3.4 Opplæringsprogram for ansatte i barneverninstitusjoner, omsorgssentre BLD, HOD og eventuelt fosterforeldre 3.5 Innføre selvforpleining og utarbeide kokebok som støtte til sunnere mat i HOD, JD fengsler 3.6 Informasjonsmateriell som asylmottak og kommuner kan bruke i sitt JD, HOD DUEHLGPHGȵ\NWQLQJHURJLQQYDQGUHUH

4 Mat, måltider og ernæring i helse- omsorgstjenesten 4.1 Kompetanse om mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten HOD 4.2 Følge opp arbeidet med gode verktøy, faglige retningslinjer og kvalitets- HOD indikatorer 4.3 Implementere Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring HOD 4.4 Fremme, støtte og beskytte amming HOD 4.5 Helhetlig ernæringsstrategi i helseforetakene HOD 4.6 Fremme godt arbeid med kosthold og ernæring i den kommunale helse- HOD, LMD og omsorgstjenesten 4.7 Følge opp ernæringsarbeidet i tjenesten rettet mot mennesker med HOD utviklingshemming 4.8 Ivareta ernæringshensyn i helse- og omsorgstjenester innen rus og HOD psykisk helse 4.9 Tannhelsetjenestens bidrag i kostholds- og ernæringsarbeidet HOD

5 Forskning, utvikling og innovasjon 5.1 Følge og beskrive utviklingen i norsk kosthold HOD, LMD, NFD 5.2 Utvikle og følge opp kostholds-, måltids- og helseindikatorer HOD 5.3 Fremme forskning om mat, ernæring og helse HOD, LMD, NFD 5.4 Følge opp mat- og helseområdet i regjeringens handlingsplan for oppfølging HOD, LMD, NFD av HelseOmsorg21 (HO21) 5.5 6ND΍HºNWNXQQVNDSRJV\QOLJJMºUHVDPPHQKHQJPHOORPSV\NLVNKHOVHRJ HOD kosthold 5.6 %\JJHRSSNRPSHWDQVHRPH΍HNWHUDYWLOWDNRJDWIHUGVºNRQRPL HOD 5.7 Videreutvikle matvaretabellen og tilpasse til nøkkelgruppers behov HOD, LMD, NFD 5.8 System for å følge endringer i næringsinnhold, volum og omsetning over tid HOD Tiltaksområder 27 Tiltaksområder 28 1 Måltidsglede og sunt kosthold Mat og måltider er viktig i hele livet; for bidra til å endre kostholdet i positiv retning. WLOIºUVHODYHQHUJLRJQ¨ULQJVVWR΍HUPHQ også for å lære og mestre sosiale samspill og Tilrettelegging for gode mat- og måltids- oppleve tilhørighet. vaner hjemme, i barnehagen og skolen, på arbeidsplassen og i institusjoner, vil kunne Måltider er ofte samlingspunktet for å ha betydning for kostholdet. Samtidig vil møtes. Et måltid kan være en pause fra praktiske ferdigheter og kunnskap om dagens gjøremål, det kan dele inn dagen matens betydning for helse og miljø, gi gode og gi den struktur og mening. Måltidsglede, forutsetninger for et sunt og godt kosthold i motivasjon og opplevelse av mestring kan alle aldre. 1.1 Fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehagen I Norge går ni av ti barn mellom ett og fem VDPWLGLJNXQQHRSSQ§P§OLQQHQȵHUHDY år i barnehage. Barnehagene favner barne- barnehagens fagområder. Med framveksten grupper på tvers av sosiale skillelinjer og av større barnehager, mangfoldige og kulturell bakgrunn og har et godt grunnlag VDPPHQVDWWHEDUQHJUXSSHURJȵHUHVP§ for arbeidet med å fremme gode mat- og barn i barnehager enn tidligere, kan det måltidsvaner. I Rammeplan for barnehagens likevel være krevende å inkludere barna i innhold og oppgaver beskrives barnehagens dette arbeidet i ønsket grad. Mange oppgir arbeid med ulike fagområder. Kosthold, mat at de ønsker seg kokk eller kjøkkenassistent RJP§OWLGHUNDQLQQJ§LGHȵHVWHDYGLVVHRJ i barnehagen. Barnehageeiere bør, som et bør brukes aktivt og bevisst som pedagogisk ledd i folkehelsearbeidet, drøfte kosthold, verktøy. Kartlegging viser at barnehager som mat og måltiders plass i barnehagen og forankrer mat og måltider i årsplanen, har hvordan man best kan legge til rette for sunnere måltider enn de som ikke forankrer gode og sunne mat- og måltidsvaner i dette arbeidet. samarbeid med foreldre. I undersøkelser om tidsbruk i barnehagen, Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgir styrer og pedagogisk leder at mye tid oppgaver skal etter planen iverksettes fra og går med til praktisk arbeid, som blant annet med barnehageåret 2017/2018. Meld. St.19 kjøkkenarbeid (Haakestad og medarbeidere (2015–2016) Tid for lek og læring – Bedre 2015). Ved i større grad å ta barna med innhold i barnehagen legger til grunn at det i i arbeidet med mat og måltider, vil man ny rammeplan tydeliggjøres at barn skal ha Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 29 daglig fysisk aktivitet og et sunt kosthold i En viktig del av dette er å bidra til brobygging barnehagen. Det vil også foreligge tydeligere og tverrfaglig samarbeid mellom sektorer. føringer for hvordan barnehagen skal Et samarbeid mellom barnehager og helse- arbeide innenfor fagområdet kropp, beve- stasjoner vil gagne barns trivsel, læring og gelse, mat og helse. I 2017 er det igangsatt utvikling. Tannhelsetjenesten er også en et arbeid for å revidere Helsedirektoratets viktig samarbeidsaktør på kostholdsområdet. retningslinjer for mat og måltider i barne- hagen. God praksis for mat og måltider i barnehagen er også inkludert i Forskrift for Oppfølgingspunkter miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Denne er planlagt revidert. – Revidere retningslinjer for mat og mål- tider i barnehagen og revidere gjeldende Mange barnehageansatte har deltatt på støttemateriell/veileder som ivaretar kurs og fått inspirasjon via det nasjonale mat og måltider som pedagogisk verktøy kostholdsprogrammet Fiskesprell. Utdan- og stimulerer til praktiske ferdigheter. QLQJVGLUHNWRUDWHWKDUODJHWȴOPHUVRPWDU Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal bidra til å gjøre dette kjent opp ulike temaer fra rammeplanen for for relevante målgrupper barnehagen. Kosthold, mat og måltider er JRGWHJQHWIRUVOLNHȴOPVQXWWHU – Gjennom undersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge, følge med på barne- For å følge utviklingen av bruk av retnings- hagenes bruk av retningslinjene for mat linjer for mat og måltider i barnehagen, og måltider i barnehagen og mattilbudet har Helsedirektoratet opprettet dialog med i barnehagen Kunnskapsdepartementet og Utdannings- – Gi Nasjonalt senter for mat, helse og direktoratet angående den årlige spørre- fysisk aktivitet i oppdrag å utarbeide en undersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge, idébank om mat og måltider i barne- som går ut til sektoren på oppdrag fra hagen Utdanningsdirektoratet. Spørsmål som omhandler mat og måltider, vil bli innlemmet – Videreføre Fiskesprell som tilbud til i spørreskjemaet. barnehagen. Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, Strategien Kompetanse for framtidens barne- Kunnskapsdepartementet, Nærings- og hage 2014–2020 skal revideres og etter planen ȴVNHULGHSDUWHPHQWHW lanseres i 2017. Gjennom strategien tildeles midler for å øke kompetansen for alle ansatte i barnehagen. Selv om kosthold ikke er et prioritert område, kan eier likevel søke BRA – grønnsaker i barnehagen midler hos fylkesmannen til satsing på lokalt utviklingsarbeid, som for eksempel å styrke Studien BRA – med grønnsaker er et prosjekt i kompetansen på kostholdsområdet. regi av Universitetet i Oslo. Studien gjennom- føres i barnehager i Vestfold og Buskerud Ȃ0§OHWHU§ȴQQHIUDPWLOH΍HNWLYH Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk og kunnskapsbaserte tiltak som øker inntaket aktivitet (MHFA) skal bidra til å styrke barne- av grønnsaker blant barn. Disse tiltakene vil hagepersonalets kompetanse slik at de kan gjøres tilgjengelige for alle fylker, kommuner tilrettelegge for gode rammer for fysisk og barnehager når resultatene foreligger. aktivitet og sunne måltider i barnehagen. Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 30 Mat som pedagogisk middel i barnehagen Udir-magasinet for barnehagene utgis av De har satt inn ekstra ressurser til at én av de Utdanningsdirektoratet. To artikler i Udir- DQVDWWHVRPHUȵLQNPHGPDWODJHUPDWIRU magasinet 2014 og 2015 omtaler gode hele barnehagen tre dager i uken, mens eksempler på hvordan mat og måltider avdelingene lager mat selv to dager i uken. brukes bevisst i barnehager. Ragnas hage i Oslo benytter mat som pedagogisk middel. I Klokkergården kultur- og naturbarnehage i Barnehagen har forankret mat og måltider Drammen er de også opptatt av maten som i årsplanen og fokuserer på matglede, kilde til læring, og har blant annet egen sosial kompetanse, aktivitet og smaker. grønnsakshage. Barnehagen har ansatt kokk. Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 31 1.2 Fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning Opplæringslovens § 9a-1 slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psyko- Oppfølgingspunkter sosialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel – Gjennom helsemyndighetenes skole- og læring. Tilrettelegging for gode rammer fruktordning vil Opplysningskontoret for rundt måltidene i skolen vil være et viktig frukt og grønt være i dialog med andre element i dette. Helsedirektoratet ga i 2015 aktører, herunder tilbydere av skolemelk, ut Nasjonal faglig retningslinje for mat og om tiltak som kan bidra til å øke inntaket måltider i skolen som det vises til i Forskrift om av sunn mat og drikke hos elever på ung- miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. domsskoler med og uten kantine Det er utarbeidet en veileder til forskriften som sammen med retningslinjen er et viktig – Helsedirektoratet vil på bakgrunn av erfaringer og evaluering av kantinekurs verktøy for skoleeier og den enkelte skole, og kommunikasjonstiltak i 2016, tilpasse foreldre, elever og helsestasjons- og skole- og videreføre tiltak primært rettet mot helsetjenesten. Forskriften skal revideres. ungdomsskoler, foreldre og elever Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) har samlet en rekke eksem- – Nasjonalt senter for mat, helse og pler på ulike måltids- og matordninger som fysisk aktivitet (MHFA) skal på vegne av gjennomføres på skoler i dag, i en idébank Helsedirektoratet og Utdanningsdirek- toratet formidle støttemateriell og gode (mhfa.no). Høsten 2016 ble 24 kommuner eksempler og bidra til implementering tildelt midler fra Helsedirektoratet til lokalt av Nasjonal faglig retningslinje for mat og samarbeid om organisering av matordninger måltider i skolen. i skolen. Tiltakene evalueres og vil kunne inngå som eksempler i idébanken. Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og Skoleeiere og grunnskoler i Norge kan tilby ȴVNHULGHSDUWHPHQWHW abonnementsordninger for frukt og grønn- saker og melk og melkeprodukter til sine elever. Aktørene som i dag tilbyr slike ord- Kantinekurs «Påfyll» ninger til alle landets skoler, er Opplysnings- kontoret for frukt og grønt (skolefrukt.no) og Helsedirektoratet utviklet i 2016 kantinekurset TINE (skolemelk.no). Det ble i 2016 etablert Påfyll i samarbeid med opplysningskontorene et samarbeid mellom blant annet Helsedirek- i landbruket og Norges sjømatråd. Kurset toratet, opplysningskontorene i landbruket er en kombinasjon av matlaging og teori og Norges sjømatråd om kommunikasjons- og skal inspirere de som jobber i og med tiltak og kurs for kantinearbeidere og elever kantine eller matbod i ungdomsskolen, til å i ungdomsskolen. I dette arbeidet brukes lage mer fristende og sunn mat til elevene. Helhetsperspektiv i måltider skal ivaretas, og blant annet erfaringer og materiell fra Fiske- særlig fremheves den viktige rollen kantine- sprell. Som en del av prosjektet er det også ansatte har i det sosiale arbeidet på skolen. gjennomført en konkurranse for ungdoms- Det er laget et kurshefte med teori fra kurset skoler, NM i lunsj, som har engasjert ungdom samt oppskrifter beregnet for skolekantiner. gjennom sosiale medier. Konkurransen la 9LGHUHVNDOHO¨ULQJVYHUNWº\bOHJJHVXWS§ vekt på elevmedvirkning, samarbeid, tverr- nettsidene til Nasjonalt senter for mat, helse faglighet og skolelunsjen som sosial faktor. og fysisk aktivitet. Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 32 Skolemelk Skolefrukt I 2016 abonnerte om lag 190 000 elever på Regjeringsplattformen fastslår at kommunene skolemelk, herav vel 3000 på yoghurt. gis frihet til å avgjøre om de vil ha en skole- fruktordning. TINE gjennomførte i 2016 en pilot med oppkuttet frukt i sin abonnementsordning. Abonnementsordningen Skolefrukt er et 'HQQHHUXWYLGHWWLOȵHUHVNROHUL tilbud til kommunene som driftes gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Egenan- TINE har en egen abonnementsordning delen er 3 kroner per frukt. Ordningen kan i ungdomsskolen ved konseptet «Mat og enten betales av foresatte, eller ved at skole- drikke» (M&D), hvor elevene kan hente ut eier eller skolene kjøper inn frukt til elevene produkter fra automater på skolen ved hjelp over eget budsjett, og benytter subsidiene. av en forhåndsbetalt M&D-brikke. I 2016 I 2016 abonnerte om lag 67 000 elever (vel var dette et tilbud til skoler på Østlandet, i 10 prosent) på skolefrukt. Av disse var det Bergen, Stavanger, Kristiansand og RPODJVRPȴNNJUDWLVVNROHIUXNW i Trondheim. Rammeavtaler gjør at kommuner som tilbyr gratis frukt, kan gjennomføre en konkurranse om leveranse blant dem som har avtale med Skolefrukt. Kommunene kan da få en lavere pris. Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 33 1.3 Bidra til at helsemyndighetenes anbefaling om 20 minutters spisetid følges opp i skolen Folkehelsemeldingen fastslår at regjeringen Spørsmål vil bli inkludert i Utdannings- vil bidra til at Helsedirektoratets anbefaling direktoratets undersøkelse Spørsmål til Skole- om 20 minutters spisetid følges opp i skolen. Norge. Dette vil kunne gi svar på om tiltak Som oppfølging av Folkehelsemeldingen skal som er iverksatt etter 2013, som ny retnings- det foretas en gjennomgang og oppdatering linje og implementeringsarbeidet knyttet til av regelverk for barn og unges arbeidsmiljø i GHQQHKDUKDWWH΍HNWRJRPGHWHUEHKRY barnehager og skoler. for ytterligere tiltak. God tid til å spise er grunnleggende for å sikre at elevene får i seg den maten de Oppfølgingspunkter trenger i løpet av en lang skoledag. Mat- pausen er dessuten en viktig sosial arena – Kunnskapsministeren vil i samarbeid og er av betydning for både helse, trivsel og med helse- og omsorgsministeren sende læring. en særlig oppfordring til skoleeier for å gjøre oppmerksom på betydningen av at En kartlegging av mat og måltider i grunn- skolene setter av nok tid til å spise, i tråd skolen (Helsedirektoratet 2013) viste at en med anbefalingene ODYDQGHOVNROHUODWLOUHWWHIRUDWHOHYHQHȴNN – Vurdere om, og eventuelt hvordan, Hel- minst 20 minutters spisepause. Andelen var sedirektoratets anbefaling om spisetid i 55 prosent for barnetrinnet (1.–4. trinn) og skolen kan tydeliggjøres bedre i tilknyt- 40 prosent for mellomtrinnet (5.–7. trinn). ning til revidering av Forskrift om miljø- rettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Det vil fremover være viktig å følge med på hvordan skoleeier ivaretar arbeidet med at Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet skolene tilrettelegger for gode rammer for måltider i skolen, herunder nok tid til å spise. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Helsedirektoratet lanserte i 2015 ny Nasjonal drikke som tilbys, mattrygghet og hygiene, faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. og miljøhensyn. Retningslinjen er tilpasset de ulike skoleslagene og skolefritidsordningen Formålet med retningslinjen er å bidra til at og er derfor delt inn i tre, etter målgruppene; elevene sikres gode rammer for måltidene og barneskole og skolefritidsordningen, god ernæringsmessig kvalitet på mattilbudet, ungdomsskolen og videregående skole. samt at skole og SFO arbeider helhetlig med mat og måltider. Anbefalingene er knyttet til Retningslinjen foreligger digitalt på Helse- ȴUHRPU§GHU*MHQQRPIºULQJDYP§OWLGHQH direktoratet.no og er sendt i trykt format til den ernæringsmessige kvaliteten på mat og alle landets skoler. Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 34 Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 35 1.4 Mobilisere barn for matglede og et sunt og bærekraftig kosthold Helse- og omsorgsdepartementet, Helse- direktoratet, TINE, EAT, NCD-alliansen og Mindre matsvinn Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Matvett AS er mat- og serveringsbransjens har utredet ulike modeller for et kostholds- selskap som har som formål å forebygge og konsept som har som mål å skape engasje- redusere matsvinn gjennom hele verdi- ment og vekke nysgjerrighet hos barn. kjeden, inkludert hjemme på kjøkkenet. Konseptet skal gi barn kunnskap om mat Flere departementer har støttet dette og matens betydning for helse og miljø. Det arbeidet siden starten i 2010. skal etableres et tiltak som tilrettelegger for En viktig del av Matvetts aktiviteter er å barn som endringsagenter for matglede, bidra til å redusere matsvinn hos forbruker, sunt kosthold og bærekraft, uten å pålegge som er det leddet i verdikjeden som står for barna ansvar for eget eller voksnes kosthold. størstedelen, nær to tredeler, av matsvinnet. Et positivt engasjement hos barn kan påvirke Matvett har for eksempel tiltak rettet mot de voksnes valg i positiv retning. Målet er i barn, inkludert spillet «Waste invadors», som størst mulig grad å involvere barn fra alle kan lastes ned som app. samfunnslag og ta hensyn til et nasjonalt 10 gode tips til å kaste mindre mat mål om å redusere sosial ulikhet i kosthold – Planlegg innkjøpene dine og bruk og helse ved utforming av tiltaket. Innholdet handleliste skal være i tråd med Helsedirektoratets – Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har kostråd og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Hovedmålgruppen – Oppbevar maten din riktig er barn i 6–10 årsalder. Tiltaket skal først – Husk at kjøleskapet skal holde mellom iverksettes på skolefritidsordningen og 2 og 4 grader XWYLGHVWLOȵHUHDUHQDHUS§VLNW'HWOHJJHV – Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om vekt på at materiell tilknyttet tiltaket skal den har gått ut på dato før du har sjekket være tilgjengelig i digitalt format. For å sikre om maten fremdeles er bra et ensartet tilbud av god kvalitet, vil utvikling – Avkjøl maten raskt og frys eller legg i av pedagogisk innhold og materiell gjøres kjøleskapet det du har til overs på nasjonalt nivå. Tiltaket organiseres i et – Oppbevar rester i tette bokser partnerskap mellom myndigheter, frivillig- og privat sektor. Aktivitetene skal ses i sammen- – Frys brød som ikke skal spises neste dag heng med andre liknende tiltak og aktiviteter – La torsdag være «restetorsdag». Bruk knyttet til mat, kosthold og bærekraft. opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen – Husk at slapp salat blir som ny etter et Oppfølgingspunkt isbad og at bløte tomater kan brukes i tomatsaus – Utvikle og prøve ut et tiltak som engasjerer )OHUHU§GRJJRGHRSSVNULIWHUȴQQHUGXS§ barn i mat- og kostholdsaktiviteter. Matvett.no eller i boka Restekjærlighet som Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet GXI§UNMºSWbLERNKDQGHOHQ Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 36 1.5 Tiltak for å styrke praktiske ferdigheter I Folkehelsemeldingen varsles det at bruket, Norges sjømatråd og handelen tilbyr regjeringen vil invitere til bredt samarbeid oppskrifter og råd om sammensetning av med kommuner, frivillige og private aktører P§OWLGHU9LGHUHWLOE\UȵHUHNRPPXQHUPDW- for å stimulere til tiltak som kan gi økt praktisk kurs i regi av kulturskolene med bakgrunn kunnskap og bedre ferdigheter om matlaging, i et prosjekt initiert av Kulturskolerådet, råvarer og hygiene. Dette må komme i tillegg til KULMAT. Det er utarbeidet en egen fagplan skolens rolle med å fremme praktiske ferdigheter som grunnlag for lokale læreplaner. Disse i matlaging gjennom undervisning i Mat og helse, tiltakene bør ses i sammenheng og bygges og ses i sammenheng med bærekraft og betyd- videre på. ningen av måltid som sosial og kulturell arena. Sped- og småbarnsforeldre, innvandrere, 'HWJMºUHVDOOHUHGHHQJRGGHOLR΍HQWOLJ hybelboere, enslige og eldre, er grupper regi med tanke på praktiske ferdigheter, VRPNDQKDQ\WWHDY§WUH΍HVIRU§ODJH eksempelvis Kokebok for alle, kurset Bra mat sammen og få økt kunnskap om sunt mat for bedre helse og Fiskesprell, som er kosthold, råvarer og tilberedning. Deling av beskrevet i andre tiltak i denne handlings- kunnskap og ferdigheter innen og mellom planen. Opplysningskontorene i landbruket ulike grupper, for eksempel på tvers av bidrar blant annet med undervisnings- generasjoner og mattradisjoner, vil kunne materiell og oppskrifter. Se også tiltak 1.4, utløse mye positiv aktivitet. om å mobilisere barn. De gode eksemplene på praktiske tiltak Oppfølgingspunkter XWHQRPVNROHRJEDUQHKDJHEºULGHQWLȴVHUHV og synliggjøres. For å få matglade og mat- – Vurdere å samle erfaringer fra tiltak for NRPSHWHQWHEDUQRJXQJHbP§GHI§NXQQVNDS å fremme praktiske ferdigheter, i en om blant annet råvarer, ulike smaker og idébank tilberedningsmåter, hygiene og matens LQQKROGDYQ¨ULQJVVWR΍HU0§OHWHUJRG – Invitere til samarbeid med innvandreror- forståelse for hvordan de kan sette sammen ganisasjoner for å utveksle kunnskap og tilpasse tiltak til ulike matkulturer et kosthold i tråd med kostrådene, tilpasset ulike tradisjoner og kulturer. Økt kunnskap – Videreføre støtte til ulike tiltak som vil også kunne bidra til bedre utnyttelse av fremmer praktiske matlagingsferdigheter mat, råvarer og rester, og redusere matsvinn. Å lage mat og spise sammen kan dessuten – Stille krav, der dette er relevant, til de bidra til å fremme fellesskap, trivsel og som får statstilskudd, og som jobber mestring, og gjennom det også god psykisk med mat mot barn og unge, om å legge myndighetenes kostråd til grunn i sitt helse og livskvalitet. arbeid. 'HWHUȵHUHDNWºUHUPHGXOLNHNXUVRJ Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, aktivitetstilbud på matområdet, blant annet Landbruks- og matdepartementet, Nærings- Norges Bygdekvinnelag, Norske 4H, frivillig- RJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW sentraler, frisklivssentraler, Geitmyra og Liantunet. Opplysningskontorene i land- Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 37 Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 38 1.6 Motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre På bakgrunn av Landbruks- og matdeparte- mentets matinspirasjonskurs i 2012, 2013 og «Køkkenløftet» i Danmark 2014, ble konkurransen Gylne Måltidsøyeblikk Køkkenløftet er et to-årig utviklingsprosjekt gjennomført i 2015 og 2016. Målet med for offentlige kjøkken. Det er utviklet av tiltakene er å øke bevisstheten om mat og København madhus og finansiert av Køben- måltidsglede og matens betydning for helse havn kommune. Målet er å løfte mat og og trivsel. Dette gjelder blant ansatte på måltidskvaliteten i offentlige kjøkken. Til institusjon, men også i forvaltningen, hos nå har 235 institusjoner avgitt et løfte om forbedring. Det arrangeres for eksempel brukerne selv og pårørende. Forståelse for at målrettede kurs, inspirasjonsarrangementer, god matomsorg innebærer kompetansedeling rådgivning og ulike fellesarrangementer og samarbeid mellom ulike faggrupper, og hvor institusjonene møter hverandre. Det ikke minst god ledelse, er viktig. Stor grad arbeides med: av bruker- og pårørendemedvirkning i for – Maten – råvarekvalitet, smak og eksempel menyplanlegging og matlaging, er menyplanlegging – Måltidet – vertskapsrollen, respekten et mål som også har betydning for å sikre og de fysiske rammene god matomsorg. Det vises for øvrig til tiltak i – Organiseringen – arbeidsglede, helse- og omsorgstjenesten i kapittel 4. kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid. God tilrettelegging for eldre med ulike behov, matpreferanser, kulturell bakgrunn Samiske mattradisjoner på sykehjem og religion, innebærer å tilrettelegge kostholdet for den enkelte. Utviklingssenter for sykehjemstjenester for den samiske befolkningen (USH) har gjennom- ført et prosjekt hvor de har stilt spørsmålet Oppfølgingspunkter om det er mulig å styrke kostholdet til samiske pasienter i kommunale institusjoner og omsorgsboliger. Prosjektet har belyst hva – Samle vinnerne av Gylne Måltidsøyeblikk samisk mat er, og hvorfor det er viktig at i 2015 og 2016 og andre dedikerte samiske pasienter i institusjoner får tilgang matansvarlige på ulike institusjoner for å S§VDPLVNPDW3HUVRQDOHWLVMXȴQQPDUNV- ȴQQHIUDPWLORJVDPOHHUIDULQJHURPKYD kommuner har svart på spørreskjemaet om som skal til for å skape god matomsorg i samiske mattradisjoner ved sin institusjon. R΍HQWOLJHLQVWLWXVMRQHU Resultatene viste at personalet er interessert i å tilby dette, men at det ikke var rutine å – Vurdere oppfølgende aktiviteter som servere samisk mat daglig. Det er imidlertid følge av de innspill som kommer fra mulig å tilby pasientene/brukerne mat fra institusjonene selv og ny kunnskap på lokalt nærområde på samisk vis. Prosjekt- området mat for hjelpetrengende eldre gruppen anbefaler at utviklingssenteret og kommunene følger opp prosjektet og har – Organisere Gylne Måltidsøyeblikk 2017 større oppmerksomhet på hvordan institu- med kvalitet, smak og tilbud om mat- sjonene kan ivareta at pasientenes/brukernes ombringing til hjemmeboende og gode ønsker med hensyn til mat kan oppfylles. incentivordninger som tema. Prosjektrapporten Er det nødvendig og mulig å styrke samiske mattradisjoner på kommunale Ansvar: Landbruks- og matdepartementet, sykehjem og heldøgns omsorgsboliger i samiske Helse- og omsorgsdepartementet bosetningsområder er tilgjengelig på nett. Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 39 1.7 Inkludere mat og måltider i tiltak for å fremme sosialt fellesskap og forebygge ensomhet Måltidet er en sosial aktivitet. Høgskolen i Frivillighet Norge drifter nettstedet Frivillig.no Nord-Trøndelag har prøvd ut og evaluert der organisasjoner kan rekruttere frivillige til dagtilbud med kulturelle aktiviteter for ulike oppdrag, og der interesserte kan melde hjemmeboende med tegn på demens i mild seg. I tilknytning til Frivillig.no får Frivillighet og moderat grad (Brataas og medarbeidere Norge et øremerket tilskudd til en kampanje 2008). Felles måltider, og tilberedning av for fellesskap og sosial støtte. Kampanjen tradisjonsmat, var blant de kulturaktivitetene har som formål å bruke frivilligheten som en som ble gjennomført. Et funn var at del- mYDNVLQH}PRWHQVRPKHWRJLQYLWHUHUȵHUH takerne spiste godt og trivdes med felles nye inn i fellesskapet som frivilligheten tilbyr. måltider. Gjennom rekrutteringskanalen frivillig.no Mellommenneskelige relasjoner har betyd- synliggjøres tiltak i regi av frivillige organi- ning både for matlyst og livslyst. Erfarings- sasjoner der mat og måltider inngår som messig vet man at hjemmetjenestene et element i aktivitetene. Det rekrutteres ikke kan forventes fullt ut å dekke dette frivillige til å bistå med matlaging, servering EHKRYHW+HOVHGLUHNWRUDWHWIRUYDOWHUȵHUH og sosialt samvær i mange ulike typer orga- tilskuddsordninger med formål å forebygge nisasjoner. ensomhet. Disse vektlegger frivillig innsats både i form av aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner, og i form av samhandling Oppfølgingspunkt mellom kommuner og frivillige organisa- sjoner. Tilskuddsordningene kan være et – Helsedirektoratet skal vurdere i hvilke til- egnet virkemiddel for å skape økt bevissthet skuddsordninger knyttet til mobilisering om betydningen av mat, måltider og kost- mot ensomhet det kan være relevant å hold for helse og livskvalitet i eldre år. synliggjøre matlaging/måltidsfellesskap. Mat og måltider bør brukes mer bevisst som Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet selvstendige tiltak for å bidra til en aktiv og meningsfull tilværelse og for å forebygge HQVRPKHWYHGDWGHWVNDSHUDNWLYLWHWbRJ legger til rette for utveksling av kunnskap og erfaringer, mat- og måltidskultur. Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 40 Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 41 1.8 Sunne tilbud på arbeidsplassen og andre serveringssteder Serveringsmarkedet består av alt fra enkle myndighetene laget normgivende anbe- ND΍HEDUHUNDQWLQHUNDI«HURJKXUWLJPDW falinger for mattilbudet på arbeidsplassen utsalg, til hotell og gourmetrestauranter. og andre serveringssteder. Sammen med take away- og cateringmarkedet SURGXVHUHURJVHOJHUGHȵHUHKXQGUHPLOOLRQHU Mobile arbeidsplasser og skiftarbeid utgjør måltider årlig. Aktørene setter rammer for særlige utfordringer. Helsedirektoratet har kundenes mat- og drikkevalg og har ansvar utarbeidet Nasjonale anbefalinger for mat og for å gi helsevennlige valgmuligheter. drikketilbud i arbeidslivet, og en publikasjon Små grep for å tilby sunn mat på farten, der Ferdig tilberedte måltider inneholder ofte sunne valg fremheves. mer fett, salt, sukker og energi enn ønskelig. Alle kundegrupper bør ha lett tilgang til Verdens helseorganisasjon anser arbeids- sunne måltider som markedsføres godt, plassen som en viktig arena for helsefrem- slik at de opplever å ha reell valgmulighet. mende programmer, der styrking av person- Tilrettelegging for trivsel og sunne valg i lige helseressurser som økt kunnskap om kantiner og andre serveringssteder er derfor ernæring og tilrettelegging for sunne viktig. For å bistå i arbeidet har helse- matvalg, inngår. Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 42 Oppfølgingpunkter KUTT Gourmet – Gjøre kjent Helsedirektoratets anbefa- KUTT Gourmet lager gourmetlunsj av linger og verktøy om mat i arbeidslivet ingredienser som nærmer seg «best-før»- med opplegg for internopplæring,bYLD dato. Per i dag har de én kafé, på Blindern målrettet kommunikasjon, dialog med i Oslo. Målet er å redusere matkasting og bedriftshelsetjeneste, bransjeaktører/ samtidig tilby studentene et bærekraftig organisasjoner og via Saltpartnerskapet matutvalg. – Vurdere å utvikle og spre e-læringskurs KUTT Gourmet begynte som et samarbeid for ansvarlige for mat og drikke i mellom Matvett, Kompass & CO og Student- kantiner og øvrige serveringssteder, samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), basert på liknende verktøy som «Påfyll», gjennom initiativet Trippel. Kaféen drives i e-læring for blant annet ungdomsskole- dag av SiO som ønsker å tilby studentene kantiner mat som passer inn i et balansert kosthold. De tilbyr rikelig med grønt, samt halalmat og – Samle og spre erfaringer fra gode inter- YHJHWDULVNHUHWWHULEX΍HWOºVQLQJ6WXGHQWHQH vensjoner om levevaner i arbeidslivet velger selv mengde mat på tallerkenen og betaler per hekto, noe som også vil bidra til – Samle og spre erfaringer fra vellykkede å redusere matsvinn. endringer av mat- og drikketilbud i øvrig Erfaringer fra KUTT Gourmet er nyttige inn i serveringsbransje, blant annet koblet til konseptet Kutt Matsvinn 2020; et samarbeids- Saltpartnerskapets serveringsgruppe prosjekt lansert i januar 2017 av Matvett og Norgesgruppen, i samarbeid med hotell- – Stimulere til opprettelse av erfaringsnett- kjedene Scandic og Nordic Choice Hotels, SiO, verk lokalt og regionalt. og leverandørene ASKO og Unilever, med mål å redusere matsvinn i serveringsbransjen. Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet 'HWHUºQVNHOLJ§I§ȵHVWPXOLJDNWºUHU innen serveringsbransjen med på initiativet (hoteller, restauranter, kafeer, kantiner og Kantiner og spising «ute» servicehandel.) Deltakerne skal forsøke å redusere sitt matsvinn med 20 prosent de – Om lag 525 000 ansatte og studenter neste tre årene. benytter kantine daglig (NHO service 2015) – 55 prosent sier at helse og sunnhet spiller stor rolle når de kjøper mat i kantine (Norstat 2011) – Vi spiser i snitt middag «ute» to ganger pr måned, i Oslo dobbelt så ofte (Ipsos Marketing 2016 Spisefakta). I tillegg kommer andre måltider – og «mat på farten». Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 43 Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 44 2 Gode og enkle valg Kunnskap og holdninger er ikke tilstrekkelig For å få til et sunt kosthold i praksis må for å endre atferd. Informasjonsarbeid og myndighetene jobbe sammen med aktørene RSSO\VQLQJVYLUNVRPKHWYLOKDVWºUUHH΍HNW i matkjeden og frivillige organisasjoner. Det på befolkningsnivå dersom dette arbeidet er nødvendig med produkter og måltids- ses i sammenheng med og støtter opp om løsninger som kan tilpasses både matpakka, strukturelle tiltak. Det kan være å legge travel hverdag og helgekos. Praktisk erfaring til rette for omgivelser og rammer som med tillaging er også viktig. Det er viktig å se fremmer sunn mat og måltidsglede i hjem, HWWHUSRWHQVLDOHWIRUV\QHUJLH΍HNWHUPHOORP barnehage, skole og institusjoner. myndighetenes arbeid og næringens arbeid. Befolkningsrettede eller strukturelle tiltak 3ULVYLUNHPLGOHUDQEHIDOHVVRPHWH΍HNWLYW HUNRVWQDGVH΍HNWLYHRJHJQHWWLO§PRWYLUNH virkemiddel av Verdens helseorganisasjon. sosial ulikhet i helse. Enkel tilgang til gode og I Norge er det særavgifter på sukkerholdige sunne matvarer er viktig, og samarbeid med varer gjennom avgift på husholdningssukker, matvarebransjen om å utvikle produkter er alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukker- derfor sentralt. varer. Disse er beskrevet under tiltak 2.3. Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 45 2.1 En helhetlig og langsiktig intensjonsavtale med matvarebransjen Helse- og omsorgsministeren har etablert en viser konkrete resultater. For å sikre et næringslivsgruppe med de største aktørene helhetlig og langsiktig samarbeid hvor ulike i matvarebransjen for å bli enige om tiltak satsingsområder ses i sammenheng, ble det i som kan bidra til å bedre kostholdet i tråd 2016 undertegnet en overordnet intensjons- med kostanbefalingene, og redusere for avtale for samarbeidet mellom helsemyndig- tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. hetene og matvarebransjen. Avtalen skisserer Samarbeid om reduksjon av salt, mettet innsatsområder som i tillegg til reduksjon av fett og tilsatt sukker i matvarer er initiert. salt, mettet fett og sukker, inkluderer en Arbeidet med saltreduksjon er forankret satsing på økt forbruk av sunne matvarer som i Saltpartnerskapet, hvor mer enn 60 aktører IUXNWJUºQQVDNHUȴVNRJJURYHNRUQSURGXNWHU har stilt seg bak tidfestede saltreduksjons- Påvirkning av forbrukeratferd, markedsføring mål for ulike matvarekategorier. Arbeidet og monitorering er viktige deler av avtalen. med reduksjon av mettet fett og sukker er Andre departementer vil bli involvert i saker påbegynt. Næringslivsgruppen har også der det er relevant. diskutert andre tiltak der matvarebransjen er sentral, slik som merkeordningen Nøkkel- hullet, reduksjon av markedsføring av mat Oppfølgingspunkt og drikke til barn, regelverk knyttet til næringsinnhold i matvarer og forskning og – Iverksette og følge opp avtalen som ble innovasjon. inngått i 2016. Samarbeid med matvarebransjen baseres på Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet en tydelig forventning om at samarbeidet Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 46 Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 47 2.2 Videreføre og videreutvikle saltpartnerskapet Saltpartnerskapet, som ble lansert 2015, er partnerskapet. Monitorering av saltinnholdet i et forpliktende samarbeid mellom matvare- matvarer, produktutvikling/forskning, kompe- bransje, serveringsbransje, FoU-miljøer, tanseheving samt informasjon til forbrukerne, interesseorganisasjoner og helsemyndigheter. er sentrale oppgaver. Kommunikasjon rundt Hovedmålet med arbeidet er å redusere salt og monitorering av saltinntaket er viktige saltinntaket i den norske befolkningen med deler av helsemyndighetenes forpliktelser i 15 prosent innen 2018. partnerskapet. Omtrent tre fjerdedeler av saltet kommer fra industribearbeidet mat. De største saltkildene Oppfølgingspunkter er kjøttprodukter, brød, varegruppen sauser, pulver og krydder, ost og spisefett. – Videreføre og videreutvikle salt- partnerskapet For å nå Verdens helseorganisasjons – Følge utviklingen i saltinnholdet i NCD-mål om 30 prosent reduksjon av matvarer og saltinntak i befolkningen. saltinntaket i befolkningen innen 2025, er det behov for å videreføre og videreutvikle Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet arbeidet i tråd med intensjonsavtalen for Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 48 2.3 Redusere inntaket av mettet fett og sukker Reduksjon av både mettet fett og sukker er inntak av mettet fett ved å velge mat med sentrale elementer i Verdens helseorganisa- lavere innhold av sukker og mettet fett. For en sjons rammeverk for å nå målsetningen om del varer kan det være nok at det produseres 25 prosent reduksjon i for tidlig død av ikke- mindre pakninger. smittsomme sykdommer innen 2025. De største sukkerkildene i norsk kosthold er Oppfølgingspunkt brus, saft og godteri. Kjøtt- og melkeprodukter – Videreføre og formalisere et arbeid med å og spisefett er de viktigste kildene til mettet fett. redusere innhold av mettet fett og sukker Matvareprodusenter har startet arbeidet med i matvarer der dette er relevant, og via å redusere innholdet av mettet fett og sukker i kompetanseheving og kommunikasjon matvarer der det er relevant. I regi av nærings- bidra til å redusere inntaket i befolkningen. livsgruppen skal dette arbeidet videreføres og styrkes. I tillegg må det arbeides for at befolk- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet ningen reduserer sitt totale sukkerinntak og Særavgifter på sukkerholdige mat- og drikkevarer Det er tre forskjellige særavgifter på sukker- å få til i praksis da norsk regelverk følger EUs holdige varer i Norge: Alkoholfrie drikkevarer, matinformasjonsforordning (forordning (EU) sjokolade- og sukkervarer og sukker. Avgiftene nr. 1169/2011) som ikke skiller mellom naturlig HUIºUVWRJIUHPVWȴVNDOHPHQGHKDURJV§HQ forekommende sukker og tilsatt sukker. For- helsemessig begrunnelse. Særavgiftsutvalget ordningen er derfor lite egnet som grunnlag for (NOU 2007: 8) anbefalte at disse avgiftene å avgiftslegge tilsatt sukker i matvarer. Finans- skulle erstattes av en generell avgift på sukker departementet vurderer gjeldende regelverk i mat- og drikkevarer. Det mest optimale hadde løpende, og de helsemessige aspektene ved vært å avgiftslegge etter innhold av tilsatt avgiftene er en del av vurderingen. sukker i varen. Dette er imidlertid vanskelig Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 49 2.4 Videreføre og videreutvikle Nøkkelhullet som merkeordning Den nordiske merkeordningen Nøkkelhullet Matvarebransjen støtter opp om merket og har en viktig posisjon blant forbrukerne og i vil arbeide for at antall nøkkelhullsmerkede matvarebransjen. matvarer skal øke. En viktig premiss er at helsemyndighetene videreutvikler ordningen Revidert forskrift med skjerpede krav til og styrker kommunikasjon rundt Nøkkel- PHWWHWIHWWVDOWWLOVDWWVXNNHURJȴEHUWU§GWH hullet generelt, og spesielt til grupper der i kraft i 2015. Det er utarbeidet en veileder merket brukes mindre. til forskriften om bruk av Nøkkelhullet. I juli 2016 var det 1419 nøkkelhullsmerkede Mulige initiativer er utvikling av nye produkter på markedet, mot omkring 2000 nøkkelhullsprodukter, økt antall produkter produkter i 2014. Nedgangen skyldes i stor i kategorier med få produkter i dag, og økt grad at ICA-kjeden forsvant fra det norske tilbud av nøkkelhullsprodukter i alle daglig- markedet. Ser man bort fra dette, kom det varekjeder og i kiosk-, bensin- og service- 50 nye produkter på markedet fra juli 2015 markedet (KBS-markedet). Mulighetene for å til juli 2016. Det er stor forskjell i antall gjøre merkede produkter gjenkjennbare for nøkkelhullsmerkede produkter mellom alle, inkludert personer med synsned- kategoriene i merkeordningen og deres settelse, vurderes. andel av omsetningen. Mens nøkkelhulls- merkede brød utgjorde rundt 40 prosent av antall solgte brød i dagligvarehandelen Oppfølgingspunkt innen kategorien ferske brød, utgjorde nøkkelhullsmerkede pølser under 10 prosent – Videreføre og videreutvikle Nøkkelhullet av omsetningen innen sin kategori. som merkeordning. Det er behov for å følge utviklingen i antall Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, og omsetning av nøkkelhullsprodukter for å Barne- og likestillingsdepartementet NXQQHYXUGHUHH΍HNWHQDYPHUNHRUGQLQJHQ Kommunikasjon for å øke kunnskapen blant forbrukerne om Nøkkelhullet er viktig for å påvirke forbrukerne til å velge nøkkelhulls- merkede produkter og motivere bransjen til XWYLNOLQJRJVDOJDYȵHUHPHUNHGHSURGXNWHU En felles nordisk varemerkestrategi for å styrke og utvikle Nøkkelhullet som en nordisk merkeordning som matvarebransje og for- brukere aktivt benytter, vil bli utarbeidet i 2017. Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 50 2.5 Følge opp arbeidet relatert til markedsføring av mat og drikke til barn Verdens helseorganisasjon har i lang tid sykdommer og fremme sunt kosthold, og for arbeidet med markedsføring av mat og å sikre at omsorgspersoner får korrekt drikke til barn, noe som blant annet har informasjon om spedbarnsernæring. Verdens resultert i anbefalinger (2010) om markeds- helseorganisasjon oppfordrer alle medlems- føring av mat og drikke med høyt innhold land til å motvirke uegnet markedsføring av av mettet fett, transfett, sukker eller salt til alle produkter beregnet på barn under tre barn. Norge har vært en pådriver i arbeidet. §ULQNOXGHUWDOOPHONLȵ\WHQGHIRUPHOOHU Helsedirektoratet har ledet og vært sekretariat pulverform som markedsføres som egnet (2008–2015) for nettverket «The WHO Euro- til spedbarn under tre år. Dokumentet pean Action Network on reducing marketing erstatter ikke WHO-koden for markedsføring pressure on children». Direktoratet deltar av morsmelkerstatninger, men tydeliggjør fortsatt aktivt i nettverket. at noen produkter skal omfattes av koden. Oppfølging av retningslinjene må ses i sam- I Norge ble et nytt selvreguleringssystem og menheng med EUs regelverk på området, Matbransjens faglige utvalg (MFU) etablert i som er gjort gjeldende i Norge. En mulighet 2014. Systemet ble evaluert i 2016. Resultater er å ta dette inn i samarbeidet med matvare- og konklusjoner fra evalueringen skal bransjen (jf. 2.1), men også i samarbeid med følges opp. forbrukerorganisasjoner. Det er utviklet en nordisk protokoll (2016) for kartlegging av markedsføring av usunn mat Oppfølgingspunkter og drikke rettet mot barn og unge. Norge har hatt prosjektansvar, og den nordiske proto- – Følge opp resultater fra evalueringen av kollen er brukt som grunnlag i kartlegging av selvreguleringssystemet markedsføring av mat til barn (2016), som en – Etablere et system for jevnlig kartlegging del av evalueringen av selvreguleringssystemet. av markedsføring av mat til barn, basert på nordisk protokoll for monitorering Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 2016 nye retningslinjer for markedsføring – Vurdere å igangsette arbeid for å følge av alle matvareprodukter (inkludert drikke) opp Verdens helseorganisasjons retnings- som markedsføres til barn under tre år. linjer om markedsføring av produkter Målet er å forhindre uegnet markedsføring beregnet på barn opp til tre års alder. av produkter beregnet på spedbarn og Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, småbarn for å fremme og støtte amming, for Barne- og likestillingsdepartementet å forebygge overvekt og ikke-smittsomme Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 51 2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer 2PODJ«QDYȴUHYRNVQHVSLVHUDQEHIDOW de har deltatt i matlagingen, blitt kjent med og mengde frukt og grønt daglig. Resultater fått smake på ulike typer. Tidlig introduksjon fra den nasjonale kostholdsundersøkelsen av belgvekster som en del av kostholdet vil Ungkost 3, som ble lagt fram i 2016, viser at gjøre det mer naturlig å velge slik mat. ungdom fortsatt har for lavt inntak av frukt og grønnsaker. Særlig er det behov for å øke forbruket av grønnsaker. Det bør tydelig- Oppfølgingspunkter gjøres hvordan kostrådet om å spise minst fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær – Fremme økt forbruk av grønnsaker og hver dag kan gjennomføres i hverdagen. andre plantebaserte matvarer gjennom intensjonsavtalen med matvarebransjen Det er også behov for å fremme valg av og samarbeid med frivillige organisa- grove kornvarer. sjoner Mer plantebasert mat er viktig for å dreie – Samarbeide med Opplysningskontoret for frukt og grønt og andre relevante kostholdet i en bærekraftig retning. Inn- aktører om økt kunnskap om bruk av YDQGULQJIUDȵHUHODQGELGUDUWLOºNWHWWHU- belgvekster (bønner, linser og erter) spørsel etter stadig nye produkter. Norske produsenter svarer med å produsere nye – Bidra til å spre informasjon om Opp- lysningskontoret for frukt og grønt sitt typer grønnsaker som for eksempel polka- tilbud om «5-om-dagen-barnehage», beter, gulbeter, havrerot, brokkolina, farget som skal bidra til at barn spiser mer blomkål, romanesco eller svartkål. Det pro- grønnsaker og frukt duseres også ulike sorter av samme type, for eksempel dyrkes det kommersielt rundt 30 – Synliggjøre resultatene av næringens og forskningsinstitusjonenes utvikling av et typer salat i Norge. Også innenfor frukt- og større mangfold av grønnsaker og frukt E¨URPU§GHWHUGHWVWDGLJȵHUHVRUWHUPHG – for eksempel nye tomatsorter, brin- ulike egenskaper til ulik bruk. gebær og salater. Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, I tillegg til kostrådet om fem om dagen Landbruks- og matdepartementet inkluderer Helsedirektoratets kostråd belg- vekster og nøtter. I kostrådene understrekes det at belgvekster som bønner og linser, har HWKº\WLQQKROGDYQ¨ULQJVVWR΍HURJKºUHU Opplysningskontorene i landbruket med i et variert kosthold. Videre anbefales det å spise en liten håndfull usaltede nøtter Det vises til Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og om dagen. Belgvekster og nøtter har god utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon, GHUUHJMHULQJHQIRUHVO§UHQGULQJHULȴQDQVLHU- proteinkvalitet. ingen av opplysningskontorene i landbruket. Stortinget skal behandle meldingen våren Det er behov for å styrke befolkningens ferdig- 2017, og det er derfor ikke tatt hensyn til heter om hvordan man kombinerer og til- PHOGLQJHQVIRUVODJRPHQGUHWȴQDQVLHULQJL bereder forskjellige vegetabilske matvarer utarbeidelsen av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). For iverksettelse (belgvekster, kornprodukter, frukt og grønn- av tiltak i handlingsplanen kan slik endret saker, frø, nøtter og bær) til ernæringsmessig ȴQDQVLHULQJI§EHW\GQLQJQRHVRPP§ fullverdige måltider. For eksempel vil barn ivaretas i samarbeid med berørte aktører. lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 52 Framsnakkingsprosjektet «GRØNTiKJØTT» BRØD VIRKER «GRØNTiKJØTT» er et treårig forskningsprosjekt BRØD VIRKER har som mål å fremme av typen innovasjonsprosjekt i næringslivet, og kommunisere positive holdninger og eid av matprodusenten Ådne Espeland AS kunnskaper samt øke konsumet av grove RJȴQDQVLHUWDY1RUJHVIRUVNQLQJVU§GRJ brød- og kornprodukter. Gi brødet den bedriftspartnere. Matforskningsinstituttet plassen det fortjener i folks matrepertoar; 1RȴPDHUGHQVHQWUDOHIRUVNQLQJVSDUWQHUHQ sunt, godt, enkelt og rimelig. Den overordnede idéen er å utvikle bære- kraftige og sunne hverdagsprodukter BRØD VIRKER tar utgangspunkt i Helse- bestående av kvernet kjøtt med opptil direktoratets kostråd om å spise mer grove 50 prosent grønnsaker. Hvis dette blir en kornprodukter, og prosjektet bidrar således suksess i markedet, vil det være et viktig bidrag som et kommunikasjonstiltak for bedre for å øke grønnsaksinntaket i befolkningen folkehelse. Satsingen startet i 2016, og har fordi også forbrukere som «ikke liker grønn- ȴUH§UOLJHNDPSDQMHSHULRGHUPHGIRNXVS§ saker» kan få dem i seg. Grønnsakene som de bærende temaene «Helse og sunnhet», brukes, er i stor utstrekning de som sorteres «Prestasjon og konsentrasjon», «Barn og ut på grunn av «feil» størrelse og form ved unge» og «Global bærekraft». Virkemidlene er produksjon av frosne grønnsaker, men som HQNDPSDQMHVLGHPHGDUWLNOHUȴOPHURJTXL]HU ellers er like bra. Dette vil gi både økt råvare- UHODWHUWWLOGHȴUHWHPDHQHVDPWXWYDOJWH utnyttelse og redusert matsvinn. Prosjektet arrangementer for publikum og presse. pågår i 2015–2018. Det første produktet ble lansert i 2016 og er en kjøttbolle med 33 BRØD VIRKER er et samarbeid mellom prosent grønnsaker, som har gitt god score på aktørene i korn- og bakerbransjen og forbrukertester. Også andre produsenter har Opplysningskontoret for brød og korn. kommet med liknende produkter på markedet. Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 53 2.7 )UHPPHIRUEUXNDYȴVNRJVMºPDWLNRVWKROGHW Økt inntak av sjømat er ønskelig både fra bærekraftig. Denne forskningsbaserte kunn- et helse- og et bærekraftperspektiv. Helse- skapen skal også gi forbrukeren mulighet til GLUHNWRUDWHWDQEHIDOHUȴVNWLOPLGGDJWRWLOWUH §WDNYDOLȴVHUWHYDOJRPHJHWNRVWKROG ganger i uken, gjerne også som pålegg. Om ODJWRWUHGHOHUDYYRNVQHKDUHWLQQWDNDYȴVN Kunnskap om sjømat som sunn, bærekraftig, lavere enn anbefalt, men det er store individu- rask og god mat kan bidra til økt inntak. I tillegg elle forskjeller. Blant barn, unge og gravide er er praktisk kunnskap om tilberedning viktig. LQQWDNHWDYȴVNYHVHQWOLJODYHUHHQQDQEHIDOW For å øke preferansen for sjømat, må det 6MºPDWLQQHKROGHUHQUHNNHQ¨ULQJVVWR΍HU legges til rette for et fristende utvalg. VRPȴQQHVLEHJUHQVHGHPHQJGHULDQGUH Produktutvikling og dagligvarehandelens matvarer, blant annet marine omega-3-fett- vilje til satsing på sjømat, gir positiv utvikling syrer, D-vitamin, jod og selen. Sjømat er en i inntaket. god kilde til protein av høy kvalitet og har en rolle som erstatter for mindre sunne mat- varer. Gode vaner skapes tidlig, og tiltak som Oppfølgingspunkter bidrar til å øke inntaket av sjømat hos barn og unge, er derfor høyt prioritert. – Øke kunnskapen om sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse Helsemyndighetene har ansvar for en tydelig, lettfattelig og enhetlig kommunikasjon – Bidra med FoU-midler som legger til DYU§GRPLQQWDNDYȴVNRJDQQHQVMºPDW rette for god kvalitet og variert produktutvalg særlig rettet mot grupper som dette er spesielt viktig for, som barn, unge, gravide – Videreutvikle kunnskap om sjømatens og deler av innvandrerbefolkningen. LQQKROGDYQ¨ULQJVVWR΍HU I 2014 publiserte Vitenskapskomiteen for – Sikre gode overvåkingssystemer for dokumentasjon av sunn og trygg sjømat mattrygghet (VKM) en nytte- og risikovurdering DYȴVNLQRUVNNRVWKROGΖIºOJHNRPLW«HQHU – .RPPXQLVHUHIDNWDNXQQVNDSRPȴVNRJ GHWJRGWGRNXPHQWHUWDWȴVNEHVN\WWHUPRW annen sjømat hjerte- og karsykdommer. Videre står det i UDSSRUWHQDWȴVNELGUDUSRVLWLYWWLOXWYLNOLQJDY – Formidle tilrettelagte kostråd om sjømat, nervesystemet hos foster og barnet som med vekt på grupper i befolkningen med lavt inntak, som barn, unge, gravide og DPPHVRJDWGHNDQJ§JOLSSDYGLVVHH΍HN- deler av innvandrerbefolkningen WHQHGHUVRPPRUVSLVHUIRUOLWHȴVN PLQGUH enn tilsvarende én middagsporsjon per uke). – Fremme forbruket av sjømat gjennom intensjonsavtalen med matvarebransjen Gjennom å sikre forskning og overvåkings- og samarbeid med frivillige organisasjoner SURJUDPPHURPXºQVNHGHVWR΍HUIRUVNQLQJ – Videreføre sjømattiltak for barn og unge, RPLQQKROGDYYLNWLJHQ¨ULQJVVWR΍HURJRP inkludert Fiskesprell. KHOVHH΍HNWHUJUXQGLJHULVLNRYXUGHULQJHU og strategier for bærekraftig produksjon, $QVYDU1¨ULQJVRJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW bidrar myndighetene med kunnskap som Helse- og omsorgsdepartementet skal sikre at norsk sjømat er trygg, sunn og Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 54 Det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram Fiskesprell ble etablert i 2007, og har siden den som har som mål å øke konsumet av sjømat gang gjennomført kurs og aktiviteter knyttet blant barn og unge og bidra til å utjevne sosiale til barn og sjømat for ansatte i barnehage, ulikheter knyttet til kosthold. Sammen med skolefritidsordning, skole og andre målgrupper ansatte i barnehage og skole, skal Fiskesprell over hele landet. Fiskesprell er et samarbeid bidra til sjømatglede og gjøre sjømat til et mellom Helse- og omsorgsdepartementet, naturlig måltidsvalg. Fiskesprell tar utgangs- 1¨ULQJVRJȴVNHULGHSDUWHPHQWHWRJ1RUJHV punkt i Helsedirektoratets kostråd. Sjømat i VMºPDWU§GVRPVDPPHQPHGȴVNHVDOJVODJHQH utekjøkkenet og Matoverfølsomhet i barne- ȴQDQVLHUHUSURJUDPPHW+HOVHGLUHNWRUDWHWRJ hagen tilbys i tillegg til grunnmodulen. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat- forskning (NIFES) er faglige bidragsytere. Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 55 2.8 Sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og vitamin D Enkelte grupper i befolkningen kan av ulike Vitamin D grunner stå i fare for å få i seg for lite av enkelte Vitamin D dannes i huden ved solbestråling, Q¨ULQJVVWR΍HUEODQWDQQHWMRGRJYLWDPLQ' og i tillegg tilføres kroppen vitamin D gjennom kosten. For lavt inntak av vitamin D kan føre Jod til mangelfull mineralisering av skjelettet og For lavt jodinntak blant voksne kan føre til sykdommene rakitt hos barn og osteomalasi struma. Hos barn kan det føre til nedsatt hos voksne. fysisk og psykisk utvikling på grunn av manglende hormonproduksjon. Lavt Utilfredsstillende vitamin D-status er påvist jodinntak blant gravide er særlig uheldig blant eldre og i enkelte innvandrergrupper fordi jodmangel kan ha negative konse- som har utfordringer knyttet til å danne til- kvenser for barnets nevrologiske utvikling. strekkelig vitamin D i huden ved solbestråling. Det er mange som i vinterhalvåret har lave De viktigste kildene til jod i det norske kost- blodnivåer av vitamin D. KROGHWHUPHONRJPHLHULSURGXNWHURJȴVN V¨UOLJPDJHUȴVN.RVWGDWDEODQWYRNVQH .LOGHUWLOYLWDPLQ'LNRVWHQHUIHWȴVNWUDQRJ viser at menn i snitt har et tilnærmet til- matvarer tilsatt vitamin D, inkludert margarin, strekkelig jodinntak, mens en større andel smør og noen typer fettredusert melk. kvinner ser ut til å ha for lavt jodinntak; dette VN\OGHVVWRUYDULDVMRQLLQQWDNDYȴVNRJ Kostens innhold av vitamin D har økt meieriprodukter. Den norske Mor og barn- noe siden 1980-årene, men samtidig har undersøkelsen (MoBa) viste at mange gravide anbefalingene for voksne økt fra 7,5 til 10 står i fare for å ha for lavt inntak av jod. mikrogram per dag og fra 10 til 20 mikrogram for eldre over 75 år. Nasjonalt råd for ernæring publiserte i 2016 en rapport om jodstatus i befolkningen. Med bakgrunn i at anbefalingene er økt, I rapporten foreslås en rekke tiltak, først og har Helsedirektoratet gitt Nasjonalt råd for fremst beriking av alt salt med jod, dernest at ernæring et oppdrag om å utarbeide en «befolkningen generelt og helsepersonell spesielt rapport der det foreslås tiltak for å sikre god bør gjøres oppmerksomme på betydningen av å vitamin D-status i befolkningen. innta tilstrekkelig med jodrike matvarer». Spedbarn født av foreldre med bakgrunn fra Helsedirektoratet vil våren 2017 konkretisere Afrika, Asia etc.6, har de senere årene fått rådet om inntak av meieriprodukter. Sammen utdelt vitamin D-dråper gratis på helse- med kommunikasjon av betydningen av til- stasjonen. strekkelig jod- og kalsiuminntak, vil mengde- angivelse for meieriprodukter kunne bidra til å øke inntaket av disse og andre viktige Q¨ULQJVVWR΍HULXWVDWWHJUXSSHUYHO§PHUNH blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter. Jodinntaket i ulike grupper av befolkningen bør overvåkes.

6 Innvandrerbefolkningen blir av SSB blant annet inndelt i verdensregioner. Uttrykket Afrika, Asia etc. dekker 56 regionene Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Oppfølgingspunkter Regelverk for tilsetting av Q¨ULQJVVWR΍HUPY – Utrede og vurdere ulike tiltak for å oppnå tilstrekkelig jodinntak, basert på Enkelte personer har behov for å supplere rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring kostholdet med kosttilskudd. Forskrift om (2016) kosttilskudd (FOR-2004-05-20-755) setter blant annet krav til minimum- og maksimums- – Gjennomføre nytte- og risikovurdering innhold av vitaminer og mineraler i kost- knyttet til jodering av salt, og på bakgrunn tilskudd. Det pågår for tiden (2017) et av dette vurdere å endre regelverket på revisjonsarbeid hvor disse grensene gjen- dette området nomgås, noe som kan medføre endringer i regelverket. – Følge opp rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med tiltak for å sikre tilfreds- Behovet for økt tilførsel av ulike former for stillende vitamin D-status i befolkningen YLWDPLQHUPLQHUDOHURJHOOHUDQGUHVWR΍HU kan også ivaretas gjennom tilsetning i – Utvide ordningen med utdeling av gratis matvarer (beriking). I henhold til Forskrift vitamin D-dråper til spedbarn født av for- om tilsetning av vitaminer, mineraler og eldre med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., YLVVHDQGUHVWR΍HUWLOQ¨ULQJVPLGOHU )25 til å omfatte barn opp til tre år. 2010-02-26-247) er det ikke tillatt å tilsette vitaminer, mineraler og/eller aminosyrer Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet til matvarer i Norge med mindre det er gitt særskilt tillatelse til dette fra Mattilsynet. Det er gitt spesielle regler for matvarer beregnet til særskilte grupper. Det nevnes blant annet i forskrift om næringsmidler til særskilte grupper (FOR-2014-01-10-21), for- skrift om morsmelkerstatning og tilskudds- blandinger (FOR-2008-08-13-936) og forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn (FOR-2002-10-18-1185). Det pågår (2017) et revisjonsarbeid i EU, noe som vil føre til endringer i regelverket. Reglene om matinformasjon i matinforma- sjonsforskriften (FOR-2014-11-28-1497) må følges for matvarer, herunder krav om merking av produkter. Regelverket skal sikre forbrukerne god informasjon om hva mat- varer inneholder. Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (FOR- 2010-02-17-187) stiller blant annet krav om at det er samsvar mellom de markedsførte HJHQVNDSHQHYHGHWSURGXNWRJH΍HNWHQ Q¨ULQJVVWR΍HQHKDUS§KHOVD Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 57 2.9 (UQ¨ULQJVKHQV\QLDQEXGLKHOVHIRUHWDNHQHRJDQGUHR΍HQWOLJHLQVWDQVHU Folkehelsemeldingen fastslår at «det bør av en rekke statlige instanser, og kantine Y¨UHHQP§OVHWWLQJDWR΍HQWOLJHLQQNMºSVRP er blant avtaleområdene. I tillegg til dette legges ut på anbud, skal oppfylle nærmere inngår Forsvaret, Kriminalomsorgen, transitt- GHȴQHUWHHUQ¨ULQJVPHVVLJHNULWHULHU} PRWWDNNRPPXQHURJDQGUHR΍HQWOLJH Helsedirektoratet har satt i gang et arbeid instanser, avtaler som ikke omfattes av med å utvikle verktøy for ernæringsmessige Statens innkjøpssenters avtale. Alle disse kriterier ved innkjøp av mat og drikke i det avtalene er viktige for å stimulere til ønsket R΍HQWOLJH$UEHLGHWSODQOHJJHVVOXWWIºUWL utvikling og tilgjengelighet av sunnere løpet av 2017. Verktøyet skal gjøres tilgjen- produkter. gelig også for private og frivillige aktører. Verktøyet må tilpasses ulike målgrupper/ instanser, da behovet vil være ulikt for for Oppfølgingspunkter eksempel sykehjem og sykehus, barnehager/ skoler og Forsvaret. Det bør også tas høyde – Helsedirektoratet skal utvikle og gjøre for at mat mottas som «gave», for eksempel kjent verktøy for ernæringsmessige kri- overskuddsmat fra matvarebransjen. terier ved innkjøp av mat og drikke i det Direktoratet for forvaltning og IKT (DiFi) R΍HQWOLJH9HUNWº\HWVNDOWLOSDVVHVXOLNH målgrupper og gjøres tilgjengelig også GULIWHUQHWWVLGHQ$QVND΍HOVHUQRVRPHUHQ for private og frivillige aktører viktig portal for informasjon og veiledning om R΍HQWOLJHDQVND΍HOVHUGHUU§GRPHUQ¨ULQJV – Helse- og omsorgsdepartementet vil kriterier i anbud kan gjøres tilgjengelig. gjennom etablert styringsdialog med de regionale helseforetakene, be om at Helse- og omsorgsdepartementet kan, ernæringshensyn i tråd med kostrådene ivaretas i helseforetakenes avtaler med gjennom eierstyring av de regionale helse- mat- og drikkeleverandører, og i avtaler foretakene, sette krav knyttet til spesialist- som inngås med aktører som drifter KHOVHWMHQHVWHQVDQVND΍HOVHUDYPDWRJGULNNH sykehusenes kiosker og kantiner Selv om kvalitet på mat som tilberedes og serveres, er betinget av mat- og ernærings- – 'HWVNDODUEHLGHVIRUDWR΍HQWOLJVHNWRU faglig kompetanse og gode rutiner på det generelt ivaretar ernæringshensyn i tråd med kostrådene i anbudsutlysinger for enkelte sykehus, vil sammensetningen av mat og drikke. produktene som kjøpes også være viktig, som for eksempel innhold av salt, mettet fett Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet og sukker. Tilsvarende vil man også kunne sette krav knyttet til sykehusenes avtaler med ulike leverandører om kiosk- og kantinedrift. Eksempel fra Bergen kommune Det omsettes store volum av mat og drikke- Bergen kommune har i en anbudsutlysing YDUHULGHWR΍HQWOLJHXWRYHUV\NHKXVHQHRJ om rammeavtale på kjøp av matvarer til tilbudet kan ha betydning for kostholdet blant annet barnehager, skoler og skole- fritidsordning, lagt inn et særlig fokus i befolkningen på sikt, både gjennom økt på sunt kosthold for barn og unge og at EHYLVVWKHWJRGHVLJQDOH΍HNWHURJDWPDW- produktspekteret skal gjenspeile dette. tilbudet fremstår som sunnere. Statens innkjøpssenter (SI) inngår avtaler på vegne Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 58 2.10 Matproduksjon, produktutvikling og innovasjon En overordnet målsetting for norsk matpro- Kunnskap på dette området kan fremme økt duksjon er å produsere sunn og trygg mat ut vareutvalg og øke konsumet av sjømat. fra naturgitte fortrinn. Det skal så langt det ODUVHJJMºUHOHJJHVWLOUHWWHIRUbDWWLOEXGHWDY Næringene og forskningsinstitusjonene PDWYDUHU IUDDNYDNXOWXUȴVNHULMRUGEUXNRJ LQQHQIRUODQGEUXNVVHNWRUHQRJȴVNHULVHNWRUHQ industri) møter forbrukernes etterspørsel. har gjennom mange år jobbet systematisk med avlsutvikling med formål å sikre friskere De siste årene har det skjedd store for- dyr. Gjennom avl påvirkes også dyrenes andringer i hva slags krav og forventninger ernæringsmessige kvaliteter (for eksempel forbrukerne har til maten de spiser. I dag VYLQHDYORJRSSGUHWWVȴVN 'HWWHDUEHLGHWYLO ønskes produkter som er enkle og raske å bli videreført. Det er imidlertid opp til hver tilberede. Produktutvikling og dagligvare- enkelt bedrift å utvikle nye produkter og sin handelens vilje til satsing på tilbud av mat egen merkevare i tråd med de ønsker og og råvarer som er lett tilgjengelige og enkle krav de møter i markedet. å tilberede, gir positiv utvikling i konsumet av visse typer sunne matvarer. I dag tilbyr dagligvarehandelen for eksempel renskåret, Oppfølgingspunkter IHUGLJSDNNHWȴOHWDYȴVNVRPHUOHWWWLOJMHQ- gelig for forbrukeren, og ferdige salater i – Bidra med FoU-midler som legger til ferskvarediskene. rette for god kvalitet og variert produktutvalg Næringsmiddelaktører arbeider jevnlig med produktutvikling for å tilpasse seg – Gjøre det lettere for alle aktører i verdi- forbrukernes etterspørsel etter mat som kjeden for mat å ta del i resultatene av det forsknings- og utviklingsarbeid er sunn og samtidig rask å tilberede. Dette som gjøres innenfor forskning på avl vil være produkter som gjør det enklere for og fôringsutvikling, sortsutvikling og forbrukeren i hverdagen. produktutvikling, for å kunne tilby gode produkter basert på norske råvarer 1RȴPDHU(XURSDVVWºUVWHQ¨ULQJVUHWWHGH forskningsinstitutt med forskningskompe- – Invitere næringsaktører til seminar WDQVHIRUKHOHPDWNMHGHQΖQQHQIRUȴVNHULRJ om norske råvarer og teknologi som utgangspunkt for økt tilbud av mat og KDYEUXNJMHQQRPIºUHU1RȴPDIRUVNQLQJIUD måltidsløsninger til grupperinger som høsting/slakting til produktet ligger på har behov for spesialtilpasset mat. tallerkenen. Forskningen fremmer økt verdi- skaping i sjømatnæringen gjennom markeds- Ansvar: Landbruks- og matdepartementet, orientering, bedre utnyttelse av strategiske 1¨ULQJVRJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW fortrinn og høyere grad av nyskaping. Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 59 2.11 Bærekraftig og miljøvennlig praksis Bærekraftig og miljøvennlig praksis i mat- Intensjonsavtalen innebærer et forpliktende kjeden gjelder både sammensetning av samarbeid om å utarbeide en bransjeavtale kostholdet, matsvinn og miljøhensyn i om reduksjon av matsvinn i alle ledd i verdi- produksjon av mat. kjeden for mat. Siktemålet er at en avtale skal være klar i 2017 og inneholde konkrete Helsedirektoratet er ansvarlig for å utarbeide reduksjonsmål. Det er også et mål å etablere norske kostråd og har bedt Nasjonalt råd et system for å måle resultater samtidig med for ernæring om å vurdere kostrådene opp at det arbeides med konkrete tiltak. Partene mot helse, klima/miljø, økonomi og sosiale HUHQLJHRPGHQQHGHȴQLVMRQHQS§PDWVYLQQ forhold i en nasjonal kontekst. Rapporten Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat vil ferdigstilles i løpet av 2017. Det videre produsert for mennesker, men som enten arbeidet med råd om bærekraftig kosthold kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål må inkludere kompetanse på bærekraftig enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og produksjon innenfor de relevante sektorer. planter er slaktet eller høstet. På bakgrunn av denne rapporten og annen tilgjengelig kunnskap, vil Helsedirektoratet, i Det arbeides parallelt med tiltak for å samarbeid med andre berørte myndigheter, redusere matsvinnet innenfor ulike sektorer. vurdere behov for justering av kostrådene. 0\QGLJKHWHQHKDURYHUȵHUH§UVWºWWHW0DW- vetts arbeid med å redusere matsvinn, inklu- For at forbrukerne skal kunne gjøre infor- dert også holdningsskapende arbeid rettet merte valg med hensyn til ulike bærekraft- mot forbrukere. Regjeringen skal utarbeide hensyn, er det viktig med faktabasert en stortingsmelding om avfall og sirkulær LQIRUPDVMRQΖGDJȴQQHVGHWȵHUHRUGQLQJHU økonomi i løpet av våren 2017, som blant for forbrukere som gjør det lettere å ta annet vil omtale arbeidet med matsvinn. kunnskapsbaserte valg om mat og bærekraft, herunder Ø-merket, Fairtrade, MSC og Rain- 6HNWRUORYJLYQLQJHQLQQHQODQGEUXNȴVNHUL forest Alliance, jf. Forbrukerrådets merke- og oppdrett har bærekraftig produksjon oversikt. og miljøhensyn i matkjeden som grunn- leggende forutsetning for matproduksjon. Matsvinn er et viktig satsingsområde i En rekke andre virkemidler bidrar også til forbindelse med bærekraft. Fem depar- miljøvennlig matproduksjon. Norge arbeider tementer (Klima- og miljødepartementet, for å fremme bærekraftig produksjon av Landbruks- og matdepartementet, Helse- mat også globalt. Det har vært en langsiktig og omsorgsdepartementet, Nærings- og forskningsinnsats fra myndighetene og ȴVNHULGHSDUWHPHQWHWRJ%DUQHRJOLNH- næringene som over år har gitt ny kunnskap stillingsdepartementet) og 11 aktører fra om miljøvennlig praksis, bedre produkter og matbransjen, som til sammen representerer råvarer som kan ha betydning for folkehelse, hele verdikjeden for mat, inngikk i 2015 en dyrehelse, dyrevelferd og/eller for miljøet. intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Dette er fortsatt et viktig satsingsområde. Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 60 Oppfølgingspunkter Matsvinn – Vurdere behov for justering av kost- Det er beregnet at det samlede matsvinnet rådene for å ivareta bærekraftperspektivet i Norge var på omkring 380 000 tonn mat i 2010, og det har gått ned med omkring – Følge opp arbeidet med bransjeavtalen 6,7 prosent til 2015. I samme periode har for matsvinn klimagassutslippene forbundet med mat- svinnet gått ned med omkring 2,5 prosent. – Arbeide for å ivareta landbrukets areal At klimagassutslippene har endret seg og ressursgrunnlag, redusert utslipp av forholdsvis mindre enn matsvinnet, skyldes klimagasser, økt lagring av karbon og at matsvinnet har økt for relativt klima- gode klimatilpasninger intensive produkter som kjøttmat, mens det er redusert for produkter med lavere – Følge opp Handlingsplan for bærekraftig NOLPDH΍HNWVRPEUºGPDW bruk av plantevernmidler (2016–2020) – Utarbeide en strategi for økologisk produksjon – Følge opp ambisjonen om at samlet omsetning av lokalmat i alle omsetnings- kanaler skal vokse til 10 milliarder innen 2025 – Se på mulige tiltak for å øke inntaket av norske grønnsaker – Videreføre arbeidet med å øke sjømat- konsumet – Videreføre bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser gjennom kvotereguleringer, tekniske regler for ȴVNHVWUXNWXUWLOWDNRJLQWHUQDVMRQDOW samarbeid – Arbeide for forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk akvakultur blant annet gjennom å etablere miljøindikatorer og produksjonsområder. Ansvar: Klima- og miljødepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Land- bruks- og matdepartementet, Nærings- og ȴVNHULGHSDUWHPHQWHW+HOVHRJRPVRUJV departementet Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 61 Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 62 3 Kommunikasjon og kunnskap Informasjons- og kommunikasjonsarbeid Et solid og relevant kunnskapsnivå om skal bidra til å øke kunnskap i befolkningen ernæring, kosthold og mat hos beslutnings- om mat, kosthold og helse. Det er en sentral takere og hos yrkesgrupper som direkte eller oppgave for helsemyndighetene å nå ut til indirekte bidrar i mat, måltids- og ernærings- hele befolkningen med tydelig, lettfattelig, arbeidet, er en forutsetning for å lykkes. språklig tilrettelagt og enhetlig informasjon I dette arbeidet er kunnskap om behov og om kosthold og ernæring. ønsker ut fra religiøse og kulturelle hensyn, viktig. Dette kan, foruten innvandrere, også For å nå ut til de som ikke aktivt oppsøker gjelde personer med samisk matkultur og informasjon om kosthold og helse, er det -tradisjoner. nødvendig å se på nye metoder og kanaler innen kommunikasjon. Det kan for eksempel I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014–2015), være vanskelig å nå deler av innvandrerbe- påpekes det at kommunikasjonsarbeidet om folkningen med kostråd. Gjennom en kultur- fysisk aktivitet og kosthold i større grad skal sensitiv kommunikasjon kan man formidle legge vekt på trivsel, glede og mestrings- kostråd til innvandrere med ulik matkultur. aspektet. Barn og unge er en annen utfordrende mål- Arbeidet mot kroppspress vil være en del JUXSSH§WUH΍HΖHQGLJLWDOPHGLHYHUGHQHU av regjeringens strategi for psykisk helse. barn smarte mediekonsumenter, og mange Strategien skal inneholde både helse- aktører konkurrerer om deres oppmerksom- fremmende, forebyggende og kurative het. Det kan være vanskelig å navigere blant initiativer. Den legges fram i 2017 (jf. Innst. VWHPPHUVRPºQVNHU§GHȴQHUHVXQQKHW 346 S 2015–2016). En tydelig stemme som kommuniserer kunnskapsbaserte kostråd mot denne Det er viktig å bli enda tydeligere når det målgruppen, er nødvendig. gjelder sammenhengen mellom levevaner og helse. Dette kan bety å ha felles kommu- Mat er viktig for alle, og matområdet gis stor nikasjonsaktiviteter knyttet til for eksempel oppmerksomhet i mediene. Dette kan i noen fysisk aktivitet og kosthold, og alkohol og tilfeller skape ubegrunnet frykt for enkelte kosthold. Videre skal psykisk helse skal matprodukter, hvor det blir viktig at helse- være en integrert del av kommunikasjon myndighetene får fram fakta og anbefalinger og kampanjer på levevaneområdene der på en tydelig måte. det er relevant. Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 63 3.1 Utvikle verktøy og ressurser til faget mat og helse i grunnskolen og bidra til bedre kompetanse hos dem som underviser i faget Kokebok for alle har til nå blitt delt ut gratis til varsler regjeringen endringer i læreplan- elever i faget mat og helse, men digitaliseres verket Kunnskapsløftet. Det varsles en for- i 2016/2017. Den vil fremdeles være et nyttig nyelse og videreutvikling av læreplanene for verktøy som supplement til undervisnings- alle gjennomgående fag i grunnopplæringen, materiell i faget. inkludert kroppsøving og mat og helse. I tillegg til at læreplanene for fag skal fornyes, Fiskesprell tilbyr gratis undervisningsmateriell skal tre tverrfaglige temaer tydeliggjøres i og råvarestøtte til innkjøp av sjømat til under- læreplanverket: Folkehelse og livsmestring, visningen i mat og helse. bærekraftig utvikling, og demokrati og med- borgerskap. Temaene skal integreres i de Kostholdsplanleggeren.no er et kost- fagene der de er relevante. Temaet folke- beregningsverktøy tilgjengelig for alle på helse og livsmestring har både et individuelt nettet. På Matportalen.no er det oppgaver perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt til bruk i faget mat og helse. Landslaget for perspektiv. Gode helsevalg er en del av det mat og helse i skolen arrangerer regionale å mestre livet for den enkelte og er viktig for kompetansekurs om Kostholdsplanleggeren samfunnet som helhet. Kunnskap om fysisk for lærere i mat og helse på ungdomstrinnet. og psykisk helse og konsekvenser av livsstil har stor betydning, og det vil være naturlig Under halvparten (46 prosent) av de som at temaet omfatter disse fagområdene. underviser i mat og helse i skolen, har Temaet bærekraftig utvikling er tett knyttet fordypning i faget (Lagerstrøm og med- til underliggende temaer som blant annet arbeidere 2014). Gjennom den statlige matproduksjon og ressursfordeling. satsingen Kompetanse for kvalitet kan også lærere i dette faget søke om videreutdanning, selv om det ikke er blant de prioriterte fagene. Oppfølgingspunkter 'HWYDULȵHUHWLOJMHQJHOLJHSODVVHUS§ videreutdanning i mat og helse enn antall – Gjøre den digitaliserte versjonen av VºNHUHVRPȴNNSODVVV§GHWHUHWSRWHQVLDO Kokebok for alle kjent for relevante mål- IRU§ºNHNRPSHWDQVHQJMHQQRPDWȵHUHVRP grupper og revidere den digitaliserte ver- sjonen med mer tidsriktige oppskrifter søker tilbys plass. Dette er i første rekke opp til skoleleder og skoleeier å prioritere. – Vurdere forbedringer og videreutvikling av verktøyet Kostholdsplanleggeren.no Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal blant annet utvikle og formidle – Følge med på kompetansen hos dem kunnskaps- og erfaringsbasert støtte- og vei- som underviser i faget mat og helse og antall som får videreutdanning ledningsmateriell, samt formidle eksempler fra god praksis. Senteret har opprettet en – Videreføre tilbud fra Fiskesprell om ressursbase for mat og helse. Fiskesprell undervisningsmateriell og kurs for dem tilbyr kurs for blant annet mat- og helselærere som underviser i faget mat og helse. og studenter. Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, 1¨ULQJVRJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW.XQQ- I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning skapsdepartementet – Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 64 Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 65 3.2 Videreføre og videreutvikle Små grep, stor forskjell Ifølge Folkehelsemeldingen skal befolkningen få bedre og mer målrettet informasjon om kost- Oppfølgingspunkter hold og helse. Det er viktig å kommunisere – Utvide merkevaren Små grep, stor tilgjengelig kunnskap til befolkningen generelt forskjell til å omfatte fysisk aktivitet og ha og sårbare grupper spesielt, slik at de kan ta en felles kommunikasjonsinnsats med kunnskapsbaserte valg. Samtidig er det viktig Dine30 mot utvalgte målgrupper å balansere kunnskapsbaserte kostråd, slik at de ikke stimulerer til kroppspress og frykt for – Målrette kommunikasjon mot innvandrere at mat er farlig. og tilpasse informasjonen kulturelt og språklig Det er bygd opp en sterk merkevare gjennom – Inkludere psykisk helse i kommunikasjons- Små grep, stor forskjell. Denne satsingen er en arbeidet om kosthold, med vekt både på viktig del av helsemyndighetenes kommuni- sammenhenger mellom kosthold og kasjon om kosthold rettet mot befolkningen. psykisk helse og se på psykososiale Små grep, stor forskjellJLUH΍HNWLYJMHQNMHQQLQJ aspekter knyttet til gode mat- og mål- RJKDURSSDUEHLGHWNRVWQDGVH΍HNWLYHVRVLDOH tidsvaner, sosialt fellesskap, trivsel og plattformer for kommunikasjon. mestring – Målrette kommunikasjon mot barn Målet er å øke kjennskap og tillit til kostrådene og unge og barnefamilier, blant annet samt ha fokus på måltidsglede og et bære- gjennom samarbeid med frivillige orga- kraftig kosthold. Kommunikasjonssatsingen nisasjoner, helse- og omsorgstjenestene skal ivareta sosial ulikhet og synliggjøre sunne – inkludert tannhelsetjenesten, skoler og valg som enkle og gjennomførbare for alle, barnehager uavhengig av kjønn, sosial tilhørighet og etnisitet. – Styrke kompetanse om kosthold og helse hos ungdom slik at de blir trygge på egne valg og kan stå imot økt kroppspress Elementer fra Små grep, stor forskjell brukes RJV§LNRPPXQLNDVMRQHQPRWȵHUHDUHQDHU – Miljøperspektivet ivaretas der det er blant annet helse- og omsorgstjenesten, skole, relevant. skolefritidsordning og arbeidsliv. Langsiktig kommunikasjon og kontinuerlig tilstede- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet værelse er en forutsetning for å lykkes. Ung.no Ung.no er Norges største informasjonsside ratet (Bufdir). Nettsiden tilbyr kvalitetssikrede rettet mot ungdom, med mer enn 800 000 artikler og en anonymisert spørsmål- og brukere per måned. Ung.no fungerer som svartjeneste som svarer på alt fra utdannings- HQODYWHUVNHOLQQJDQJVSRUWWLOR΍HQWOLJHLQIRU- valg og førstegangstjeneste til rettigheter og PDVMRQVWMHQHVWHU7MHQHVWHQȴQDQVLHUHVRJ forelskelse. Det er også et eget temaområde driftes av Barne-, ungdoms- og familiedirekto- om mat og kosthold. Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 66 3.3 Kommunikasjon som understøtter arbeid med å gjøre sunne valg enkle Helsemyndighetene har ansvar for å kommunisere sammenhengen mellom Matallergi og intoleranser kosthold og helse til befolkningen. Ved på Allergiske reaksjoner mot matvarer er påvist den måten å «berede grunnen», vil det være med sikkerhet hos 2–6 prosent av barn, enklere for forbrukerne å forstå betydningen og hos 1–5 prosent av voksne. Nasjonalt av de tiltak som myndigheter og matvare- register for alvorlige reaksjoner på mat, bransjen iverksetter. Matallergiregisteret, mottar mellom 80 og 100 meldinger per år. Siden registeret er basert på frivillig innsendte meldinger, er det ikke mulig å fastslå om tallene er repre- Oppfølgingspunkter sentative for hele befolkningen. I tillegg til de sikre allergiske reaksjonene, er det visse – Videreføre kommunikasjon om andre tilstander som skiller seg klart ut og Nøkkelhullet kan diagnostiseres, som for eksempel laktose- intoleranse og cøliaki. Forekomsten av cøliaki – Videreføre kommunikasjon om salt for å anslås å være 1–3 prosent. Forekomsten av øke kunnskapen om helsekonsekvenser laktoseintoleranse er usikker, men anslås å og saltkilder, samt å synliggjøre hvilke være 3–8 prosent i Vest-Europa, men langt grep folk selv kan gjøre for å redusere høyere i enkelte innvandrergrupper. inntaket – Utvikle kommunikasjonstiltak for å understøtte fokusområder i intensjons- Informasjonsportal for dagligvarer avtalen mellom helsemyndigheter og matvarebransje Barne- og likestillingsdepartementet har gitt Forbrukerrådet i oppdrag å utvikle en infor- masjonsportal for dagligvarer. Målet er at – Videreføre kommunikasjon om inntak av portalen skal gi forbrukerne bedre grunnlag alkohol og mulige skadevirkninger for å gjøre informerte valg, og stimulere konkurransen i dagligvaremarkedet. Por- – Kommunisere kostrådene tydelig og talen skal kunne benyttes via smarttelefon, kontinuerlig med særlig vekt på hva nettbrett og PC, og vil ha to moduler; vi bør spise mer av og målrettet mot – En applikasjon (med funksjon for skan- grupper dette er særlig viktig for, som ning av strekkode) der forbrukeren kan innvandrere, barn og unge. legge inn og bli veiledet etter sine egne preferanser, for eksempel allergener, Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet næringsinnhold, økologi, miljø- og andre kvalitetsaspekter ved varene – Et verktøy for veiledning om pris (i hvilke butikker det er rimeligst å handle). Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 67 3.4 Opplæringsprogram for ansatte i barneverninstitusjoner, omsorgssentre og eventuelt for fosterforeldre Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeidet i 2016 en faglig anbefaling Oppfølgingspunkter for omsorgssentre, om mat tilpasset barns – Bufdir utvikler i 2017 et opplærings- trosretning. Det skal på sikt utarbeides en program for ansatte i barneverninstitu- faglig anbefaling som er tilpasset barnevern- sjoner og omsorgssentre. Opplærings- institusjoner. SURJUDPPHWHUȵHUHHO¨ULQJVPRGXOHU hvor kosthold vil være et tema som vil Videre ferdigstiller Bufdir faglig anbefaling IDOOHLQQXQGHUȵHUHDYPRGXOHQHVRP for arbeidet med trygghet og sikkerhet omhandler skole, psykisk helse, trygghet i barneverninstitusjoner i 2017. En av og sikkerhet. Bufdir vil samarbeide anbefalingene omhandler kosthold, basert med Helsedirektoratet om utvikling av modulen om psykisk helse på Helsedirektoratets kostråd. – Bufdir vil via sine møtepunkter under- streke betydningen av at barnevern- institusjoner, omsorgssentre og eventuelt fosterforeldre legger til rette for at barn og unge har et kosthold som er i samsvar med Helsedirektoratets kostråd. Ansvar: Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 68 3.5 Innføre selvforpleining og utarbeide kokebok som støtte til sunnere mat i fengsler Kriminalomsorgens retningslinjer for kost- Ved innføring av selvforpleining er det viktig holdet i fengsler er basert på anbefalinger at det er tilgang på gode og sunne oppskrifter fra helsemyndighetene. LWU§GPHGNRVWU§GHQHb Matlagingen i fengslene er organisert på I Halden fengsel er det laget en kokebok IRUVNMHOOLJHP§WHUPHQGHȵHVWHDYIHQJVOHQH for innsatte. Helsedirektoratet har laget har kjøkken, som driftes av fagutdannet en digitalisert versjon av Kokebok for alle. personale. Innsatte er arbeidsplassert 'HQQHȴQQHVS§+HOVHGLUHNWRUDWHWQR ved kjøkkenene, og enkelte tar fagbrev i kokkefaget. Oppfølgingspunkt Ved enkelte fengsler/avdelinger er det selv- forpleining for de innsatte. Selvforpleining er – Vurdere å lage en kokebok beregnet på i samsvar med normalitetsprinsippet, som er innsatte i norske fengsler, med bakgrunn i førende for tilretteleggingen av hverdagen eksisterende materiell. Kriminalomsorgs- direktoratet (KDI) vil initiere et samarbeid for innsatte i norske fengsler. Erfaring viser med Helsedirektoratet for å sikre at mate- også at selvforpleining er et bidrag til et riellet er i samsvar med gjeldende kostråd. godt miljø på fengselsavdelingene. Det vil bli innført selvforpleining ved nye fengsler og Ansvar: Justis- og beredskapsdepartementet, fengselsavdelinger, det vil si at innsatte selv Helse- og omsorgsdepartementet skal være ansvarlige for å lage alle måltider. Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 69 3.6 Informasjonsmateriell som asylmottak og kommuner kan bruke i sitt DUEHLGPHGȵ\NWQLQJHURJLQQYDQGUHUH Flere innvandrergrupper har økt risiko for kosthold, og mottakene skal stimulere til en overvekt/fedme og mangel på nærings- helsefremmende livsstil. Ordinære mottak VWR΍HUVRPIRUHNVHPSHOYLWDPLQ'RJMHUQ for enslige mindreårige har selvhushold, Alle ordinære mottak gjennomfører et obli- og beboerne har i stor grad selv ansvar for gatorisk informasjonsprogram for beboere matlaging. i asylmottak. Programmet omfatter blant annet temaene brannvern, privatøkonomi, Helsedirektoratet vil, i samarbeid med retur og helse. I programmets helsemodul Folkehelseinstituttet og Utlendingsdirekto- er kosthold og ernæring ett av temaene som ratet, vurdere om det er behov for særskilte skal dekkes. tiltak for å sikre at særlig barn og ungdom i asylmottak og omsorgssentre får best Helsedirektoratet har deltatt i revideringen mulig kosthold og ernæring, samt tilgang til av helsemodulen i arbeidet med å revidere vitamin D-tilskudd ved behov. Helsedirekto- Veileder for informasjonsarbeid i mottak. For ratet vil også vurdere om kosthold, ernæring mange beboere i mottak kan utfordringer og vitamin D-mangel bør tydeliggjøres bedre knyttet til kosthold ha sin bakgrunn i dårlig i 9HLOHGHUKHOVHWMHQHVWHWLOEXGHWWLOȵ\NWQLQJHU økonomi, språklige utfordringer, kulturelle asylsøkere og familiegjenforente. tilpasninger mv. Beboere i mottak med selv- hushold mottar basisytelser som skal dekke Kommuner har ansvar for å bosette alle personlige utgifter utenom husleie. I LQQYDQGUHUHRJȵ\NWQLQJHUL1RUJH'HWHU transittmottak er det fri kost (kantinedrift) behov for materiell som kan brukes i intro- med tre måltider om dagen. duksjonsordningene, men også i de ordinære tjenestene til kommunen, så som familie- Det kan være utfordrende for beboere i sentre, helsestasjon og annet. ordinære mottak, herunder enslige mindre- årige asylsøkere og store familier, å lage Ressurssenter for migrasjonshelse, Oslo god, næringsrik, variert og sunn mat med et kommune, har i samarbeid med Høgskolen begrenset budsjett. Mottakene har likevel et i Oslo og Akershus, utviklet informasjons- ansvar for å påse at beboerne spiser tilstrek- PDWHULHOOWLOEUXNLPºWHPHGȵ\NWQLQJHUDV\O kelig og næringsrik mat. Enslige mindreårige søkere og innvandrere med minoritetsspråklig i mottak får opplæring og veiledning i bakgrunn. Det er lagt vekt på at materiellet er hvordan de selv kan utvikle et sunt og godt brukervennlig og tilpasset målgruppen. Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 70 Oppfølgingspunkter MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn – Vurdere videreutvikling og distribusjon av eksisterende tilrettelagt informasjons- MiRA Ressurssenter for kvinner med materiell om kosthold som kommuner minoritetsbakgrunn arrangerer kurs for NDQEUXNHLVLWWDUEHLGPHGȵ\NWQLQJHU mødre som læres opp til å bli veiledere for og innvandrere, samt inngå samarbeid andre mødre i sine lokalmiljø. Kvinnene er med aktuelle aktører som er i dialog med selv med på å foreslå, utvikle og planlegge innvandrermiljøer aktiviteter og temaer for kursene. Helse og kosthold inngår som et av hovedtemaene. – Systematisere og gjøre tilgjengelig relevant I tillegg omhandler kursene barns rettig- informasjonsmateriell som er kulturelt heter, forebygging av vold i nære relasjoner, og språklig tilpasset målgruppen rettigheter i arbeidslivet og fysisk trening. – Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integre- Kvinnene lærer blant annet hva ulike mat- rings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) varer inneholder og hvordan gjøre sunne kan bidra med distribusjon av informa- valg i hverdagen, i tillegg til betydningen av å sjonsmateriellet og undervisning om ta vare på seg selv i en hektisk hverdag og å dette i mottakene. mestre stress. Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 71 Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 72 4 Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten Å sikre et godt kosthold og god ernæring fra dagligdagse aktiviteter. svangerskap til livets slutt, krever kunnskap og kompetanse, samhandling og gode rutiner Sykdom og ensomhet kan gi nedsatt matlyst, i hele helse- og omsorgstjenesten. og tygge- og svelgeproblemer kan gjøre det vanskelig å få i seg mat med normal kon- Fagområdet favner både helsefremmende sistens. Dårlig ernæringsstatus hos eldre kan og forebyggende ernæringsarbeid, ernæring føre til slapphet, tiltaksløshet og fallulykker. ved sykdom og tilrettelegging for et forsvarlig mat- og måltidstilbud i institusjoner og til Rett mat til rett tid krever kompetanse og hjemmeboende. VDPDUEHLGS§ȵHUHQLY§HURJPHOORPȵHUH sektorer. Godt tverrfaglig samarbeid og Det er ernæringsrelaterte problemer for tydelig ansvarsfordeling er avgjørende for å eksempel blant pasienter med kroniske lykkes med å få næringsrik mat og positive sykdommer, noen grupper eldre, utviklings- opplevelser omkring måltidet. KHPPHGHJUXSSHUDYLQQYDQGUHUHȵ\NWQLQJHU personer med psykiske lidelser og/eller For å sikre at eldre får dekket sine grunn- rusproblemer. leggende behov, blant annet til mat, aktivitet og fellesskap, vil regjeringen iverksette Målrettet, kvalitetssikret og kompetent DUEHLGHWPHGHQUHIRUP)RUP§OHWHUȵHUH mat- og ernæringsarbeid i både forebygging, gode leveår, der den aldrende befolkningen habilitering, behandling og rehabilitering, vil beholder god helse lengre og i større grad kunne gi gevinster, både for den enkeltes mestrer eget liv, samtidig som de har helse og livskvalitet og samfunnsøkonomisk. trygghet for riktig hjelp til å dekke helse- og sosialbehov til riktig tid. Mat og måltider Omsorgstjenestene må legge til rette for YLOY¨UHHWWDYȴUHKRYHGLQQVDWVRPU§GHU god ernæring og for at måltidet blir en god Gjennom dialogprosesser blant annet med opplevelse, et fellesskap og en tradisjon. eldre og pårørende, vil regjeringen få Mat har stor betydning for opplevelsen av innspill til tiltak og virkemidler for å møte livskvalitet, god helse og evnen til å utføre utfordringer ved aldring. Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 73 4.1 Kompetanse om kosthold og ernæring i helse- og omsorgstjenesten Oppgavene knyttet til mat, måltider og for styring av læringsutbytte i helse- og ernæring i tjenestene ivaretas av mange sosialfagutdanningene. I meldingen er blant utdanningsgrupper, fra de mer spesialiserte annet behovet for å styrke kunnskapen om yrkesgruppene som kokker, kostøkonomer ernæring innenfor alle de helse- og sosial- og kliniske ernæringsfysiologer, til generalist- faglige utdanningene synliggjort, samt grupper som sykepleiere og helsefagarbeidere. betydningen av å sikre tilstrekkelig tilgang på Erfaringer fra prosjekter som har som mål å kliniske ernæringsfysiologer over hele landet. styrke ernæringskompetansen hos helse- og sosialpersonell, viser at verktøy og kurs er nød- Regjeringen satser mye på kompetanse og vendig, men ikke alltid tilstrekkelig for å møte kunnskap, og har lagt fram en egen plan for alle pasienter og brukeres ernæringsbehov. rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Helse- og sosialpersonell som jobber i Kompetanseløft 2020. Formålet med planen tjenestene må ha kunnskap om mat, måltider er å bidra til en faglig sterk tjeneste og at og ernæring. Yrkesgrupper som institusjons- den kommunale helse- og omsorgstjenesten kokker og kostøkonomer er viktige for å sikre har tilstrekkelig kompetanse. Dette gjelder helhetlig og god matomsorg i institusjon. også med hensyn til kompetanse om mat, I veileder om rehabilitering, habilitering, måltider og ernæring. individuell plan og koordinator fremkommer det at kompetanse innen ernæring kan Kompetanseheving og annen organisering være sentralt for mange brukergrupper. av tjenesten kan bidra til bedre utnyttelse av Kartlegginger av mat og måltider i omsorgs- tilgjengelig kompetanse, bedre koordinering tjenestene viser at ledere og helsepersonell og økt tverrfaglighet i tjenesten. Tiltakene i rapporterer at de har behov for mer kunn- planen er både av generell karakter og rettet skap om ernæringsarbeid. Noen kommuner inn mot særskilte utfordringer, utdannings- har knyttet til seg kliniske ernæringsfysiologer. grupper eller brukergrupper, som for eksempel tjenester til utviklingshemmede Utdanningskapasiteten for kliniske ernærings- omtalt under 4.7. fysiologer er styrket de senere årene, og vil bidra til bedre tilgang på denne kompetansen. Det skal arbeides for å få god oversikt over antall kliniske ernæringsfysiologer og hvor Oppfølgingspunkt de arbeider. Slik kunnskap har betydning for framskrivninger og vurdering av behov for – Heve kompetansen i den kommunale helsepersonell. helse- og omsorgstjenesten gjennom Kompetanseløft 2020. Som oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet Utdanning for velferd pågår et tverrdeparte- mentalt arbeid med å utvikle et nytt system Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 74 b(UQ¨ULQJVOºIW%XVNHUXG Kompetanseløft 2020 (UQ¨ULQJVOºIW%XVNHUXGȴNNLȂ Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for midler fra Helsedirektoratet til et prosjekt rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de som blant annet skulle styrke ernæringsfaglig kommunale helse- og omsorgstjenestene. kompetanse for ansatte i kommunene, utvikle Formålet med planen er å bidra til en faglig modeller for lærings- og mestringstilbud og sterk tjeneste og å bidra til å sikre at den tilrettelegge for et bedre ernæringstilbud kommunale helse- og omsorgstjenesten har til barn, unge og deres familier. Over 100 tilstrekkelig og kompetent bemanning. ansatte i primærhelsetjenesten har deltatt på fagdager med gjennomgang av verktøy Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26 for kartlegging og veiledning knyttet til (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste kosthold og ernæring. I evalueringen av – nærhet og helhet, regjeringens plan for fagdagene oppga deltakerne at temaet var omsorgsfeltet, Omsorg 2020, og Opptrappings- meget relevant for deres daglige arbeid, og planen for rusfeltet (2016–2020). Gjennom nesten to tredeler oppga at de ville bruke Kompetanseløft 2020 samles alle tiltak knyttet verktøyene ukentlig. Sju frisklivssentraler til kompetanseheving i de kommunale har holdt kurset Bra Mat ved livsstilssykdom helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene der kursdeltakere oppga at kurset hadde favner bredt og utgjør om lag 50 tiltak som bidratt til kostholdsendringer. Prosjekt- omfatter hele den kommunale helse- og midler for 2017 er rettet mot utvikling av omsorgstjenesten. interaktiv tjeneste for ernæringsveiledning Det kommunale kompetanse- og til ansatte i primærhelsetjenesten. innovasjonstilskuddet innenfor helse- og omsorgstjenesten ble i 2016 styrket for å gi kommunene anledning til å sette i verk Klinisk ernæringsfysiolog i kompetanse-, innovasjons- og utviklingsarbeid også innenfor ernæringsområdet. Tilskuddet kommunen forvaltes av fylkesmannsembetene. Bærum kommune har ansatt klinisk ernæ- Fylkesmannen er en viktig pådriver for godt ringsfysiolog i Helsetjeneste barn og unge ernæringsarbeid i kommunene og tar blant og i psykisk helseteam. Klinisk ernærings- annet initiativ til kurs og seminarer rundt fysiolog bidrar blant annet med tiltak for god ernæringspraksis. barn og ungdom med spiseforstyrrelser. Tilbakemeldinger fra kommunen er at det Regjeringen har styrket grunn-, videre- og oppleves svært nyttig med denne kompe- etterutdanningstilbudet til ansatte i helse- tansen, både i rådgivning, veiledning direkte og omsorgstjenestene og bidratt til økt av bruker og i det tverrfaglige samarbeidet. klinisk kompetanse og økt innsats innen Helsesøster får mange spørsmål om ernæring lederopplæring. Høyere kompetanse og som kan være vanskelige å svare på, og tilgang bedre ledelse er viktig for å sikre god kvalitet på kunnskap om kosthold og ernæring er på tjenestene generelt og innenfor ernæring viktig. Man har tilsvarende erfaringer i andre spesielt. kommuner som har knyttet til seg klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helse- og omsorgstjenesten. Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 75 4.2 Følge opp arbeidet med gode verktøy, faglige retningslinjer og kvalitetsindikatorer Den kommunale helse- og omsorgstjenesten I Norge får friske gravide god oppfølging av og de regionale helseforetakene (RHF-ene) skal jordmor og/eller lege gjennom svangerskaps- arbeide målrettet i tråd med nasjonale faglige omsorgen i primærhelsetjenesten. Et arbeid retningslinjer, veiledere og Kosthåndboken. med å revidere Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen er påbegynt. Det Det er innført pakkeforløp for kreft, og det er tas sikte på ferdigstilling og publisering i under utarbeidelse pakkeforløp for psykisk 2017. Råd om ernæring i svangerskapet vil helse og rus, som også skal ivareta sunne bli gitt i retningslinjen. levevaner. Kosthåndboken gir nasjonale føringer for mattilbudet og ernærings- Andre nasjonale faglige retningslinjer som arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. er aktuelle for kostveiledningen på helsesta- VMRQHQȴQQHVS§RPU§GHQHVSHGEDUQV Flere nasjonale faglige retningslinjer, som ernæring (se 4.3); barselomsorgen; forebyg- er relevante for kostholds- og ernærings- ging, utredning og behandling av overvekt arbeidet, er nylig publisert, er under utar- og fedme hos barn og unge; veiing og måling beidelse eller skal revideres. Nasjonal faglig i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og retningslinje om demens er under utarbeidelse spiseforstyrrelser. med sikte på ferdigstillelse 2017. I 2016 publiserte Helsedirektoratet Nasjonal faglig Helsedirektoratet vil i 2017 publisere retningslinje for diabetes. Nasjonal faglig Nasjonal faglig retningslinje for tannhelse- retningslinje for forebygging av hjerte- og kar- tjenester til barn og unge (0–20 år). Retnings- sykdom ferdigstilles i 2017. linjen vil inkludere anbefalinger om kostveiledning. Helsedirektoratet skal revidere Nasjonal faglig retningslinje for å forebygge og behandle under- Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender ernæring. I retningslinjen er det tydelig krav om tilbyr tiltakspakker innen utvalgte risiko- at alle som møter helse- og omsorgstjenestene, områder, og er et viktig tiltak for helse- og skal få kartlagt sin ernæringsstatus og få et omsorgstjenestens arbeid med pasient- individuelt tilpasset tilbud. Et slikt tiltak er viktig sikkerhet. Fra 2016 er ernæring blitt et for å forebygge og behandle kostholdsrelaterte nytt innsatsområde i det nasjonale pasient- sykdommer og feil- og underernæring. sikkerhetsprogrammet. En tiltakspakke om ernæring er utarbeidet og implementeres Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- blant annet gjennom læringsnettverk. og skolehelsetjenesten skal publiseres i 2017. Første del, Helsestasjon 0–5 år, ble publisert i Med bakgrunn i utfordringene som er februar 2017, mens andre del, skolehelse- avdekket på ernæringsområdet, og at det fra tjenesten 5–20 år, er planlagt publisert 2016 tilrettelegges for å samle inn kvalitets- sommeren 2017. Retningslinjen inkluderer indikatorer i den kommunale omsorgs- anbefalinger om kosthold og måltidsvaner. tjenesten gjennom IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), er det viktig at Helsedirektoratet vil i handlingsplanperioden det på sikt også kan innhentes data innenfor vurdere å utarbeide en nasjonal faglig spesialisthelsetjenesten gjennom Nasjonalt retningslinje for ernæring av premature barn. pasientregister (NPR). Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 76 Oppfølgingspunkter Fra kunnskap til handling – Følge opp nasjonale faglige retningslinjer Fra kunnskap til handling er et tverrfaglig og der kosthold er en integrert del nasjonalt prosjekt, der hovedmålsettingen HUºNWbNRPSHWDQVHRPIRUHE\JJLQJRJ – Utarbeide oppdatert informasjon til behandling av livsstilssykdom og overvekt gravide om kosthold/ernæring i svanger- hos barn og unge. Arbeidet er forankret i skapet, på ulike språk og i ulike former samtlige regionale helseforetak og i primær- helsetjenesten. Sentrale samarbeidspartnere – Bidra til at kostholdsområdet inkluderes er Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus og aktører i og følges opp i ny Nasjonal faglig retnings- næringslivet. Senter for sykelig overvekt linje for forebygging av hjerte- og karsykdom Lb+HOVH6ºUšVWOHGHUDUEHLGHW3URVMHNWHW EHVW§UDYWUHbGHOSURVMHNWHUb – Revidere Nasjonal faglig retningslinje for 1. Kompetanseløft for helsepersonell diagnostisering, forebygging og behandling gjennom nasjonale kurs. Kursene har som av underernæring mål å gi økt kompetanse om hvordan i praksis veilede familier med overvekt og fedme – Ta sikte på å kartlegge i hvilken grad gjennom et sunnere kostholdsvalg, mer fysisk Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i DNWLYLWHWbRJbPLQGUHVWLOOHVLWWLQJ.XUVHWJLU helse- og omsorgstjenesten følges opp, blant annet praktisk innføring i basis samtale- som grunnlag for eventuell revidering teknikk og bruk av Kostverktøyet.no. – Informere om tiltakspakken om ernæ- 2. Kompetanseløft for ansatte i barnehage, ring som del av pasientsikkerhets- skole og SFO gjennom nasjonale kurs for programmet i sykehus, sykehjem og DQVDWWH$UEHLGHWKDUSODQODJWbRSSVWDUWRJ hjemmetjenester gjennomføring høsten 2017. 3. Målsetting om økt kompetanse og kunn- – Etablere nye kvalitetsindikatorer innen VNDSRPIRUEUXNHUDWIHUGbPHGIRNXVS§ ernæring, med datagrunnlag fra NPR, og tiltak som medfører at forbrukerne velger følge opp allerede eksisterende kvalitets- sunnere alternativer. Første del av arbeidet indikatorer med datagrunnlag fra IPLOS, er å lage en vitenskapelig rapport om slik at det kan måles enhetlig i helse- og forbrukeratferd. Dette arbeidet gjennom- omsorgssektoren. IºUHVVRPbHWVDPDUEHLGPHOORP12)Ζ0$ SIFO, Universitetet i Oslo, Senter for sykelig Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet RYHUYHNWLb+HOVH6ºUšVWRJ*UHH1XGJHVRP leder dette delprosjektet. Kosthold for gravide Kostråd til gravide skal ta sikte på å sikre god EHUHJQHWS§KHOVHSHUVRQHOORJȴQQHVS§QRUVN WLOIºUVHODYQ¨ULQJVVWR΍HUWLOPRURJEDUQ og engelsk. I 2016 publiserte Helsedirektoratet sikre tilstrekkelig vektøkning, men samtidig en folder beregnet på foreldre, Gode leve- forebygge overvekt. Gravide bør oppmun- vaner før og i svangerskapet, som blant annet tres til et godt kosthold og sikres tilstrekkelig omhandler ernæring og kosthold. Folderen og inntak av blant annet jern, folat, jod og omega brosjyren er sendt ut til alle landets helse- 3-fettsyrer via kostholdet og tilskudd som stasjoner. Folderen er egnet som et verktøy anbefalt. Helsedirektoratets brosjyre Tidlig for helsepersonell i samtale med gravide om samtale om alkohol og levevaner – Veiviser levevaner, inkludert kosthold. for helsepersonell i svangerskapsomsorgen er Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 77 4.3 Implementere Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Amming, tilpasset introduksjon av annen helsetjenesten, publisert i 2017. Retnings- mat og riktig tilleggskost til riktig tid, er av linjen inkluderer kosthold og måltidsvaner, stor betydning for å sikre god ernæring og Helsestasjon 0–5 år. helse hos spedbarn. Folderen Mat og måltider for spedbarn, med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarns- råd om spedbarnsernæring til foreldre, ernæring, beregnet på helsepersonell, ble basert på Nasjonal faglig retningslinje for publisert høsten 2016. Retningslinjen inklu- spedbarnsernæring, deles ut til alle sped- derer råd om amming, bruk av morsmelk- barnsforeldre via helsestasjonene fra 2017. erstatning og introduksjon av annen mat. Oppfølging og implementering av retnings- linjen vil skje i handlingsplanperioden, i form av presentasjoner og utvikling av ulike verktøy Oppfølgingspunkter og materiell til helsepersonell og foreldre. – Formidle innholdet i Nasjonal faglig I retningslinjen vektlegges det at rådene må retningslinje for spedbarnsernæring til helsepersonell tilpasses det enkelte barn og den enkelte familie. Det skal tilrettelegges for at rådene – Sikre bruk av Verdens helseorgani- JMºUHVWLOJMHQJHOLJHS§ȵHUHVSU§NRJIRUXOLNH sasjons vekststandard/vekstkurver i kulturer. Som en del av implementerings- helsestasjonen arbeidet, skal bruk av Verdens helseorganisa- sjons vekststandard/vekstkurver i helse- – Formidle råd om amming og spedbarns- stasjonen 0–5 år vektlegges. Implementering HUQ¨ULQJWLOIRUHOGUHS§ȵHUHVSU§N av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarns- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet ernæring må ses i sammenheng med Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skole- Nasjonal kompetansetjeneste for amming og Mor-barn-vennlig initiativ Nasjonal kompetansetjeneste for amming skal sykehuset innfri kravene til WHO/UNICEFs (NKA) driver forskning, deltar i utarbeidelsen av Ti trinn for velfungerende amming. Denne fag- faglige retningslinjer, utreder kliniske problem- lige standarden er godt dokumentert i Verdens stillinger og tilbyr kurs til og veiledning av helseorganisasjons rapport Evidence for the helsepersonell. NKA har ansvaret for arbeidet ten steps to successful breastfeeding, og har hatt med Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) i Norge HQP§OEDUH΍HNW%DVHUWS§0RUEDUQYHQQOLJ og Ammekyndig helsestasjon. Verdens helseor- initiativ, er det utarbeidet standarder for neon- ganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) atalavdelinger og helsestasjoner. I Norge er 40 lanserte i 1991 the Baby-Friendly Hospital av 46 fødeenheter godkjent Mor-barn-vennlig, Initiative (BFHI) for å fremme amming og tidlig og de har over 90 prosent av landets fødsler. nærkontakt mellom mor og barn på føde- og I 2016 var det 110 av 428 kommuner som barselavdelinger. Norge fulgte opp dette initia- hadde godkjente ammekyndige helsestasjoner. tivet i 1993 med Mor-barn-vennlig initiativ. For Disse betjener mer enn halvparten av landets å være et godkjent Mor-barn-vennlig sykehus, spedbarn/barn. Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 78 Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 79 4.4 Fremme, støtte og beskytte amming En stor andel av spedbarn i Norge ammes Nasjonal kompetansetjeneste for amming og fullammes, og Norge har høy ammefore- skal bygge opp og spre kompetanse om komst sammenliknet med mange andre morsmelk og amming, og retter seg primært vestlige land. En helsetjeneste med god kva- mot helsetjenesten. litet på veiledningen og tilrettelegging for at kvinner kan forene amming og yrkesliv, har Ammehjelpen er en frivillig mor-til-mor- vært viktig for den høye forekomsten. Likevel organisasjon som støttes over Helse- og ammer norske kvinner betydelig kortere enn omsorgsdepartementets budsjett, og som anbefalt av Helsedirektoratet og Verdens gir gratis rådgivning om amming. helseorganisasjon. I perioden 2006/2007– 2013 var det noe nedgang i andelen som ble Det er fortsatt behov for å følge med på ammet i andre levehalvår. at WHO-koden for markedsføring av mors- melkerstatninger etterleves. Dette må ses i $PPLQJHUHWDYGHPHVWH΍HNWLYHWLOWDNHQH sammenheng med tiltaket i 2.8 om markeds- for å fremme helse og forebygge sykdom føring av mat og drikke rettet mot barn. hos både barn og mor. Det er en utfordring å fremme amming i alle deler av befolkningen. 'HWWHJMHOGHUV¨UOLJEODQWbNYLQQHUPHGODY Oppfølgingspunkter sosioøkonomisk status, hvor det er vist at det HUȵHUHVRPVOXWWHU§DPPHWLGOLJ$PPLQJ – Videreføre og videreutvikle Mor-barn- er vist å kunne bidra til å redusere sosiale vennlig initiativ som faglig standard for forskjeller i helse (Victora og medarbeidere landets føde- og barselavdelinger, her- 2016). Barn som ammes gis et godt grunnlag under oppdatere medisinske kriterier for for god helse og utvikling, uavhengig av bruk av tillegg på barselavdelinger foreldrenes sosioøkonomiske status. – Gjennomføre en kartlegging av neonatal- avdelingenes praksis når det gjelder den En sentral utfordring relatert til amming faglige standarden for Mor-barn-vennlig er at mange kvinner skrives ut fra barsel- neonatalavdeling7 avdelingene før amming er etablert og melkeproduksjonen har kommet i gang. En – Videreføre arbeidet med Ammekyndig kartlegging tyder på at unødvendig mange KHOVHVWDVMRQVOLNDWȵHUHNRPPXQHU nyfødte får morsmelkerstatning på barsel- oppnår godkjenning. avdelingen, hvilket kan være til hinder for Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet vellykket amming (Nasjonal kompetanse- tjeneste for amming 2017). Viktige aktører er blant annet helsestasjoner, føde- og barselavdelinger og neonatal- avdelinger. 7 www.ilca.org/main/learning/resources/neo-bfhi 80 Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 81 4.5 Helhetlig ernæringsstrategi i helseforetakene ΖȴNNKHOVHUHJLRQHQHLRSSGUDJ§VºUJH mestring innen helse har utarbeidet en over- for at dokumentasjon på ernæringsstatus og sikt over tilbudene på Mestring.no. Lærings- oppfølgingsbehov følger med pasienten når og mestringstilbudene favner en rekke ulike KDQKXQȵ\WWHUWLOHWDQQHWWMHQHVWHQLY§HOOHU GLDJQRVHUKYRUGHWHUQDWXUOLJDWNYDOLȴVHUW mellom behandlingsenheter. opplæring innen ernæring inngår. ΖȴNNKHOVHIRUHWDNHQHLRSSGUDJ§ etablere en ernæringsstrategi. Dette skal føre Oppfølgingspunkt til bedre forankring av ernæringsarbeidet og systemer på tvers av avdelinger, men også – Helsedirektoratet gis i oppdrag å gjøre gode systemer for samhandling med og vei- en samlet vurdering av ernærings- ledning av kommunene for å sikre helhetlige området i spesialisthelsetjenesten, her- under hva som er oppnådd i etterkant pasientforløp. av oppdraget til de regionale helsefore- takene 2013. Direktoratets vurdering av Det er forskjeller i hvordan fagområdet hovedutfordringene og aktuelle virke- dekkes. Nasjonal kompetansetjeneste for midler vil legges til grunn for nye tiltak sykdomsrelatert underernæring ble opprettet på dette området. ved Oslo universitetssykehus HF i 2014 og skal samle og utvikle kompetanse om under- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet ernæring ved sykdom. Målet er å sikre bedre og mer enhetlig kvalitet på pasienttilbudet hvor ernæring inngår som en integrert del .RVWYHUNWº\HWb av den medisinske behandlingen. Tjenesten har som målsetting å bistå sykehusene i å Kostverktøyet.no er utviklet spesielt for utarbeide ernæringsstrategier og faglige IDPLOLHUPHGRYHUYHNWRJIRUbKHOVHSHUVRQHOO prosedyrer, etablere screening og kvalitets- som jobber med overvekt og fedme hos indikatorer og bidra til etablering av EDUQRJXQJH3URVMHNWHWHUȴQDQVLHUWDY forskningsnettverk og et ferdighetssenter samhandlingsmidler fra Helse Midt-Norge. Kostverktøyet eies av Regionalt senter for for ernæringsrelaterte helseprofesjoner. fedmeforskning og innovasjon (OBECE) ved St. Olavs hospital og vil bli oppdatert årlig. Pasient- og pårørendeopplæring er, i hen- Kostverktøyet har blant annet som mål å hold til spesialisthelsetjenesteloven, en av WLOE\OHWWWLOJMHQJHOLJRJIDJOLJbRSSGDWHUWbNRVW- V\NHKXVHQHVȴUHKRYHGRSSJDYHU/¨ULQJV holdsinformasjon og bedre samhandling og mestringssentrene er en viktig del av og kompetanseoverføring mellom 1. og foretakenes arbeid med å ivareta denne 2. linjetjenesten. Kostverktøyet kan bidra til å gi helsepersonell økt kunnskap om oppgaven, og spiller en viktig rolle for å KYLONHWbNRVWKROGbVRPDQEHIDOHVbYHGRYHUYHNW fremme helse og forebygge utvikling av og fedme hos barn og unge, bevisstgjøring sykdom eller komplikasjoner ved sykdom. av familiens kostholdsvaner, og praktiske 'HWȴQQHVO¨ULQJVRJPHVWULQJVVHQWUHYHG tips og verktøy som kan hjelpe helseperso- alle helseforetak og i noen private sykehus. QHOOPHGb§YHLOHGHIDPLOLHUS§HQEUXNHU- Nasjonal kompetansetjeneste for læring og YHQQOLJRJbPRWLYHUHQGHP§WH Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 82 4.6 Fremme godt arbeid med kosthold og ernæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Forebygging, avdekking, veiledning og kosthold. Helsestasjons- og skolehelse- opplæring for å unngå sykdom eller mestre tjenesten er betraktelig styrket gjennom økte sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. bevilgninger til kommunene (frie inntekter) Sentralt i kommunenes helsefremmende og de senere årene. forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt ulike frisklivs-, )DVWOHJHIRUVNULIWHQDQJLUȵHUHIXQNVMRQVRJ lærings- og mestringstilbud. kvalitetskrav som presiserer innholdet i fast- legens listeansvar og kravet til forsvarlighet Helsestasjons- og skolehelsetjenesten når en som følger av helsepersonelloven. Fastlegen stor andel av befolkningen med veiledning og skal være kjent med hvilke nasjonale faglige rådgivning i helserelaterte spørsmål, herunder retningslinjer som gjelder. I de tilfeller råd Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 83 om kosthold og ernæring inngår i slike ret- helhet, skal det legges til rette for teamorga- ningslinjer, skal fastlegen følge dem. Videre nisering av tjenestetilbudet i kommunene. skal fastlegen tilby forebyggende tiltak der Dette skal bidra til mer koordinerte tjenester, det avdekkes betydelig risiko for utvikling av muliggjøre større bredde i tilbudet og bidra sykdom eller funksjonssvikt eller forverring til riktigere arbeidsdeling mellom personell- av etablert sykdom eller funksjonssvikt. Slike grupper og dermed bedre bruk av sam- tiltak kan iverksettes av fastlegen selv, eller lede ressurser. Teamorganisering vil være det kan være å henvise til en frisklivssentral, særlig viktig for mennesker med kroniske et lærings- og mestringstiltak eller annen eller langvarige sykdommer med behov for oppfølging eller behandling. Risikofaktorene systematisk oppfølging og opplæring. I lys av skal kartlegges ut fra hva som er relevant for omfanget av ernæringsrelaterte utfordringer den kliniske problemstillingen. Risiko- og behov for kompetanse og kompetanse- faktorer knyttet til kosthold og ernæring heving, vil kliniske ernæringsfysiologer være inngår i dette. viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen pasient- og pårørendeopplæring og som Frisklivstilbud inneholder tradisjonelt tilbud ressurs for annet helsepersonell. om hjelp til å endre levevaner med hjelp til fysisk aktivitet, kostholdsendring og røyke- Omsorgstjenestene i kommunene består slutt. En rekke frisklivssentraler gir også tilbud i hovedsak av ulike former for hjemmetje- knyttet til mestring av psykiske problemer. nester, som for eksempel hjemmesykepleie Opprettelsen av frisklivssentraler må ses på og praktisk bistand, opphold i institusjon, som en del av kommunenes samlede tilbud herunder sykehjem, og tilbud om avlast- om opplæring og mestring. ningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn. 'HȵHVWHPRWWDNHUHDYRPVRUJVWMHQHVWHU Frisklivssentralene er viktige arenaer for å er over 67 år. Det har imidlertid over en nå ut med kostholdsinformasjon til personer periode på 20 år vært en tredobling av antall med forhøyet risiko for blant annet hjerte- tjenestemottakere under 67 år, som i dag og karsykdommer og diabetes. utgjør om lag en tredel av mottakerne. Noen innvandrergrupper har særlige utfor- dringer på diabetesområdet, i kraft av arvelig belastning, endring av levevaner og språk- Eksempel på kurs for barn med utfordringer. Frisklivssentralens tilbud skal overvekt være tilpasset brukere med annen kulturell og språklig bakgrunn. Helsedirektoratets Bra Liv og røre er et kurs for barn med overvekt og foreldrene deres, som ble startet opp av Mat kurs oppleves som et nyttig verktøy for helsesøstre i Ringerike. Målet med kurset er å formidle generelle kostholdsråd til brukere å stabilisere vekten til barna ved at familiene av frisklivssentraler. Personer med etablert endrer livsstil i en mer helsefremmende sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde retning, gjennom fysisk aktivitet og sunt kan ha behov for kostveiledning knyttet til kosthold. Kurset foregår over et år med fem medisinsk behandling. Frisklivssentralen bør års oppfølging. Resultatene viser at halv- samarbeide med klinisk ernæringsfysiolog parten av barna har redusert sin overvekt og og ved behov vise brukere videre. RSSQ§GGDQGUHWLOOHJJVH΍HNWHUVRPEHGUH form, mestring og selvfølelse. Som oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 84 Godt tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvars- Forskrift om kvalitet i pleie- og fordeling er avgjørende for å lykkes med omsorgstjenestene å gi brukerne næringsrik mat og positive opplevelser omkring måltidet. Det vises også Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgs- til tiltak 1.6 Motivere til matglede og bedre tjenestene skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester får matomsorg for eldre. ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selv- Statens helsetilsyn hadde fra 2009 til 2012 bestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. en nasjonal satsing på tilsyn med tjenester Forskriften pålegger kommunene å etablere til eldre. Tilsynet viste at to av tre sykehjem et system for å sikre at brukere av pleie- og hadde avvik på ernæringsområdet. Tilsynet omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/ har virket bevisstgjørende og gitt impulser verge, medvirker ved utforming eller end- ring av tjenestetilbudet. Kommunene skal til forbedrings- og endringsarbeid. En opp- utarbeide skriftlige prosedyrer som søker følgingsrapport i 2013 viste at prosedyrer og å sikre at brukere av pleie- og omsorgstje- oppfølging av ernæring på sykehjemmene nester får tilfredsstilt grunnleggende behov. var blitt bedre. I sammenheng knyttet til kosthold, mat og måltider kan særlig trekkes fram: En nasjonal undersøkelse av mat og måltider – fysiologiske behov som tilstrekkelig i sykehjem i 2014 viser at det har skjedd en næring (mat og drikke) forbedring i sykehjemmene sammenliknet – variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat med 2007, men at det fortsatt bare var om – sosiale behov som mulighet for samvær, lag halvparten av helsepersonellet som sosial kontakt, fellesskap og aktivitet rapporterte at de hadde skriftlige prosedyrer – tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og for ernæringsstatus og -oppfølging. ro til å spise. Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i omsorgstjenesten ble gitt i peri- Mat og måltider er en viktig del av omsorgs- oden 2011–2015. Resultatene er samlet i en tjenestenes virksomhet, både på sykehjem idébank, og verktøy er i ferd med å spres og i hjemmetjenesten. Måltidet har stor til andre kommuner. Helsedirektoratet har betydning for opplevelsen av livskvalitet, utviklet kvalitetsindikatorer for ernæring i god helse og evnen til å utføre dagligdagse omsorgstjenestene. Disse viser blant annet aktiviteter. hvor mange som er vurdert for ernærings- status ved ankomst til sykehjem, eller ved Mange av omsorgstjenestens brukere har vedtak om hjemmesykepleie, andelen som problemer som underernæring, feilernæring, er vurdert å være i ernæringsmessig risiko, overvekt eller fedme, både i og utenfor insti- og andelen av disse igjen som har fått tiltak. tusjon. Videre er munntørrhet som følge av Helsedirektoratet tar sikte på å publisere de sykdom eller som bivirkning av legemiddel- første indikatorene i 2017. Regjeringen har bruk, relativt vanlig hos eldre. Munntørrhet videre satt i gang et arbeid for å utvikle en kan gi redusert tygge- og svelgefunksjon og trygghetsstandard for kvalitet i sykehjem. en dårligere smaksopplevelse. Rikelig og Som et ledd i dette arbeidet, skal forholdet jevn væsketilførsel bidrar til å opprettholde mellom trygghetsstandard og andre krav spyttproduksjonen og er dermed viktig for og standarder til de kommunale helse- og næringsopptaket. Rett mat til rett tid krever omsorgstjenestene avklares, herunder NRPSHWDQVHRJVDPDUEHLGS§ȵHUHQLY§HU forholdet til kvalitetsforskriften. Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 85 Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 86 Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2016 Måltidsrytme ut Rundskriv I-2/2016 Om forebyggende hjemmebesøk i kommunene, som beskriver I Helsedirektoratets veileder i ernærings- hvordan kommunene kan bruke forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten, hjemmebesøk som del av sitt tjenestetilbud Kosthåndboken, anbefales det at måltidene til eldre. Helsedirektoratet har på oppdrag fra fordeles jevnt over de timene vi er våkne. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet Regelmessig påfyll av mat bidrar til bedre og publisert en veileder for forebyggende konsentrasjonsevne, er med på å strukturere KMHPPHEHVºNRJHUQ¨ULQJHUHWWDYȵHUH GDJHQRJJLUEHGUHVºYQU\WPH)RUGHȵHVWH temaer som inngår i veilederen. vil det passe med 3–4 hovedmåltider og 1–2 mellommåltider i løpet av dagen. Nattfasten (tid mellom siste kveldsmåltid og Oppfølgingspunkter måltid neste morgen) bør ikke være mer enn 11 timer. Det siste kveldsmåltidet kan være – Videreføre arbeidet med Bra mat-kurs et mindre måltid. og bidra til å implementere relevante nasjonale faglige retningslinjer i frisklivs-, Flere institusjoner har den senere tid endret lærings og mestringsarbeidet tidspunkter for måltidene. – Publisere kvalitetsindikatorer for ernæring i omsorgstjenestene – Helsedirektoratet skal følge opp nasjonale Senere middag ved Bjørkelia tall på andelen av brukere av den bokollektiv kommunale omsorgstjenesten som er i ernæringsmessig risiko og målrettede tiltak gjennom IPLOS-statistikken Ved Bjørkelia bokollektiv i Gjøvik utsatte de middagen med to timer, fra 13.30 til 15.30, – Utvikle og implementere en trygghets- samtidig som det ble servert et lettere standard for kvalitet i sykehjem, der måltid om formiddagen, der også medisiner ernæring, mat og måltider inngår ble gitt. Resultatene overrasket alle, og – Spre kompetanseverktøyene som ble HQGULQJHQȴNNHQUHNNHGLUHNWHRJ utarbeidet som ledd i satsingen på LQGLUHNWHH΍HNWHU ernæringskompetanse i omsorgs- For det første rakk beboerne å bli sultne til tjenestene 2011–2015 dagens hovedmåltid, og dermed spiste de – Oppfordre kommunene til å ha bedre. Flere som trengte å legge på seg, gikk oppmerksomhet på betydningen av PDUNHUWRSSLYHNW(QDQQHQH΍HNWVRP å ha god måltidsrytme i institusjon ingen hadde forutsett, var at det at kveldene og nettene ble roligere. Siden medisineringen – Vurdere hvordan Inn på tunet-gårder og alt var unnagjort på formiddagen, ble andre gårder som har pedagogiske, stemningen vesentlig roligere rundt terapeutiske og helsemessige tilbud til befolkningen, aktivt kan ta i bruk middagsbordet. kostrådene. Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 87 4.7 Følge opp ernæringsarbeidet i tjenesten rettet mot mennesker med utviklingshemming (WR΍HQWOLJXWYDOJVRPS§RSSGUDJIUD%DUQH utviklingshemming, kan det synes særlig og likestillingsdepartementet har analysert viktig å iverksette forebyggende tiltak rettet og vurdert endringer i hvordan grunn- mot barn og unge med utviklingshemming og leggende rettigheter til mennesker med deres familier. For å styrke fag- og tjeneste- utviklingshemming best kan ivaretas, avga i utvikling og sørge for kompetanseheving

2016 NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å i tjenestene til utviklingshemmede, er det realisere grunnleggende rettigheter for personer HWDEOHUWHQNRPPXQDOWLOVNXGGVRUGQLQJb med utviklingshemming. Dette arbeidet inklu- Sentrale målsettinger er blant annet tiltak derer ivaretakelse av retten til gode helse- og som kan legge til rette for mer fysisk aktivitet RPVRUJVWMHQHVWHUb8WYDOJHWYLVHUWLODWPDQJH og riktig ernæring. Det er videre under utviklingshemmede har livsstilsrelaterte syk- utvikling et eget opplæringstiltak, Mitt livs dommer og refererer til nasjonale og interna- ABC, som skal bidra til å styrke kompetansen sjonale studier som dokumenterer økt fore- i helse- og omsorgstjenestene til personer komst av overvekt og fedme hos personer med utviklingshemming, og til at tjeneste- med utviklingshemming. Det vises også til tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. en norsk studie som undersøkte under- og Helse- og omsorgsdepartementet gir støtte overvekt blant 282 utviklingshemmede på til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklings- Vestlandet (Hove 2004). Studien viste høy hemming (NAKU), til utvikling og styrking av forekomst av undervekt hos personer med tjenestetilbudet til personer med utviklings- alvorlig og dyp utviklingshemming, mens det hemming og for å være et faglig knutepunkt var økt forekomst av overvekt hos personer for utvikling av tjenestene. med moderat og lett utviklingshemming. Utvalgets gjennomgang avdekker kompe- tansemangler i tjenestene blant annet når Oppfølgingspunkter det gjelder ernæring. Videre viser utvalgets gjennomgang at utviklingshemmede ikke får – Utvikle opplæringstiltak, Mitt livs ABC, som skal bidra til å styrke kompetansen i tilstrekkelig ernæringsveiledning. helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming Utredningen understreker at utviklings- hemmede har rett til selvbestemmelse. – Videreføre kommunal tilskuddsordning for kompetanseheving i tjenestene til Utviklingshemmede må få nødvendig utviklingshemmede opplæring og støtte til å ta bevisste valg om eget kosthold og helse. Tjenestene må legge – Videreføre tilskudd til Nasjonalt kom- til rette for at den enkelte kan ha en aktiv petansemiljø om utviklingshemming (NAKU) for å bidra til utvikling og styrking livsstil, basert på egne behov og preferanser. av tjenestetilbudet til personer med NOU 2016: 17 På lik linje har vært på høring, og utviklingshemming regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av de tiltakene utvalget har foreslått. – Samle og spre verktøy og erfaringer fra kompetansetiltak for ansatte og bru- kere i omsorgsboliger om matlaging og Regjeringen har et mål om forebygging og ernæring. tidlig innsats når det gjelder barns helse. Med den kunnskapen som foreligger om Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet livsstilssykdommer hos mennesker med Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 88 Oslo kommune: Mat i boliger for voksne med utviklingshemming Praktiske matlagingskurs etterspørres av ansatte i omkring 70 boliger fra alle bydelene ansatte som arbeider i boliger for voksne deltatt på matlagingskursene. I tillegg har det med utviklingshemming. I 2012 ble det avsatt vært samlinger for ansatte med erfaringsut- midler sentralt i Oslo kommune for gjen- veksling og faglige tema om god ernærings- nomføring av dagskurs i praktisk matlaging i praksis. Evalueringen viser at deltakerne var samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. godt fornøyd med innholdet, og omtrent alle Tiltaket er videreført i samarbeid med Etter- kunne anbefale kolleger å delta på et til- stad videregående skole og har vært del av svarende kurs. Deltakerne uttrykte at de hadde Oslo kommune sin satsing Løft for bedre hatt nytte av å ta del i hverandres praktiske ernæring. Ved utgangen av 2016 har 227 erfaringer, og å få ernæringsfaglig påfyll. Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 89 4.8 Ivareta ernæringshensyn i helse- og omsorgstjenester innen rus- og psykisk helse Det er avdekket feil- og underernæring hos samt deres pårørende. Planen har konkrete personer med rusproblemer, noe som kan mål innen sentrale levekårsområder, få alvorlige konsekvenser hvis det ikke følges herunder ernæring. Regjeringen vil legge til opp. Helse- og omsorgstjenester rettet mot rette for økt vektlegging av fysisk aktivitet personer med rusproblematikk bør derfor og ernæring i behandling og oppfølging av integrere veiledning om kosthold og legge personer med rus- og psykiske problemer og til rette for praktisk oppfølging av ernæring psykiske lidelser. overfor denne gruppen. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å ut- Flere studier viser også at personer med arbeide pakkeforløp for rus og psykisk helse alvorlige psykiske lidelser i gjennomsnitt som skal ivareta hensyn til levevaner. Det er lever 15–20 år kortere enn befolkningen for YLNWLJ§VLNUHEUXNHUQHVLQQȵ\WHOVHPºWHGH øvrig. Selv om årsakene til dette er sammen- pårørendes behov og skape en tjeneste der satte, er manglende fysisk aktivitet og dårlig hjelpen kommer tidlig inn og er preget av ernæring blant årsaksfaktorene det pekes på. lett tilgjengelighet, helhet og kvalitet. Det bør derfor være et mål at også pasienter i psykisk helsevern vurderes for ernærings- Oppfølgingspunkter messig risiko, og at personalet i psykisk helse- vern, fastleger og ansatte i de kommunale – Helsedirektoratet skal følge opp tiltak i helse- og omsorgstjenestene er kjent med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016– denne problemstillingen og iverksetter tiltak. 2020), herunder bidra til at ernærings- hensyn ivaretas i oppfølgingsarbeidet I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) – Helsedirektoratet skal sørge for at leve- tydeliggjør regjeringen behovet for å bidra til YDQHUKHUXQGHUHUQ¨ULQJbLQNOXGHUHVL en samordnet innsats overfor grupper som pakkeforløp for psykisk helse og rus. står i fare for eller er i ferd med å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer, og Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet for personer med alvorlig rusavhengighet Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 90 4.9 Tannhelsetjenestens bidrag i kostholds- og ernæringsarbeidet Helsefremmende og forebyggende arbeid er vil i løpet av 2017 publisere Nasjonal faglig ret- en integrert del av den fylkeskommunale ningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge tannhelsetjenesten, og rådgiving med (0–20 år) som har anbefalinger om kosthold. hensyn til kosthold er en av grunnpilarene i det daglige arbeidet til hele tannhelse- WHDPHW'HQR΍HQWOLJHWDQQKHOVHWMHQHVWHQ Oppfølgingspunkt gir tilbud til prioriterte grupper; barn og unge, psykisk utviklingshemmede og – Informere om anbefalingene på kost- grupper av eldre, langtidssyke og uføre i holdsområdet i Nasjonal faglig retnings- institusjon og hjemmesykepleie. I tillegg gis linje for tannhelsetjenester til barn og unge. et tilbud til innsatte i fengsel og personer Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet som er under behandling eller rehabilitering for rusavhengighet. Kosthold inngår i vur- dering av risikofaktorer i forbindelse med undersøkelse og tannbehandling, både i Prosjektet HEART: Helse, Ernæring, R΍HQWOLJRJSULYDWWDQQKHOVHWMHQHVWH9LGHUH Aktivitet, Rusforebygging og Tannhelse er god munn- og tannhelse viktig for mål- tidsglede og et godt kosthold. Problemer Prosjektet HEART er utviklet av tannhel- setjenestene i Rogaland og Hordaland med munn- og tannhelse (for eksempel med støtte fra Helsedirektoratet. Det er munntørrhet) kan gi vansker med å spise et kunnskapsbasert folkehelseprogram og drikke, og dermed ha stor betydning for for ungdomsskolen sentrert om temaene ernæringsstatus. Det kan også føre til at man helse, ernæring, aktivitet, rusforebygging og vegrer seg for sosial deltakelse, for eksempel tannhelse. Programmet er knyttet opp mot i forbindelse med måltider. kompetansemål i Kunnskapsløftet og kan brukes på tvers av fag som blant annet mat og helse, matematikk og naturfag. De to mest vanlige sykdommene relatert til munnhule og tenner, karies og periodon- titt, deler vanlige risikofaktorer med andre Sunne valg på ungdomsskolen ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Et sunt kosthold er en forutsetning for god helse og «Enkelt å velge sunt – i skoletida» er et friske tenner. Det er spesielt sukker som er samarbeidsprosjekt mellom skole, helse- skadelig for tennene. Småspising og hyppig stasjon og tannklinikkene i Nord-Østerdal. inntak av sukkerholdige matvarer og drikke Prosjektet dekkes av midler fra Hedmark øker risikoen for utvikling av karies (hull i ten- fylkeskommune og lokale bidragsytere. nene). Videre utgjør mat og drikke med lav pH, Hovedmålet er å motivere elevene til å ta sunne valg i forbindelse med kosthold og som brus, juice og syrlig godteri, en kjemisk redusere kariesaktiviteten i ungdomsskole- belastning på tannemaljen som kan føre til alderen. Klassenes representanter har tannerosjoner. Barn, ungdom og unge voksne sammen med lærere i mat og helse, kantine- er i risikogruppen for å utvikle tannerosjoner. ansvarlige, ernæringsfysiolog og tannpleier hatt samlinger med teori og praksis. Elevene satte fokus på hvordan deres skole stilte seg I et livsløpsperspektiv er det viktig å legge til til muligheten for å gå på butikk i skoletiden, rette for gode kostholdsvaner tidlig, med mål anledningen til å ta med godteri og brus på om at en god tannhelse videreføres og opp- heldagsprøver, og kantinedrift. rettholdes i voksen alder. Helsedirektoratet Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 91 Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 92 5 Forskning, utvikling og innovasjon Forskning, utvikling og innovasjon er viktige for å beskrive forhold som er for kompliserte tiltak som skal bidra til høy kvalitet i folke- eller for kostbare å måle direkte. For å helsearbeidet og i tjenestene. Det skal også kunne forebygge kostholdsrelaterte livsstils- bidra til at vi får kunnskap som er nyttig for V\NGRPPHUHUGHWDYJMºUHQGH§IUHPVND΍H DWEHIRONQLQJHQVNDORSSOHYHȵHUHOHYH§U ny kunnskap gjennom forskning som med god helse og trivsel, og for å redusere omfatter hele verdikjeden fra helse- og for- sosiale helseforskjeller. brukeraspekter til produksjon og foredling. Et godt overvåkingssystem for å kunne følge med på hvordan kosthold og kostholds- relaterte helseproblemer og risikofaktorer Nasjonalt råd for ernæring utvikler seg, er grunnleggende for målretting, evaluering og fornying av kostholdsarbeidet. Nasjonalt råd for ernæring er et uavhengig fagråd nedsatt av Helsedirektoratet. Nasjonalt råd for ernæring har en rådgivende funksjon Oppdatert kunnskap om matvarenes overfor direktoratet i faglige spørsmål om sammensetning og utviklingen i kostholdet til kosthold, ernæring og helse. Rådet er bredt befolkningen i sin helhet og i utsatte grupper, sammensatt av medlemmer med ulik fag- er nødvendig. Videre trenger ekspertgrupper bakgrunn innen ernæringsområdet. Rådet som Nasjonalt råd for ernæring og Vitenskaps- oppnevnes for tre år av gangen. Nasjonalt komiteen for mattrygghet, denne type data råd for ernæring har som mål å være en til ernæringsfaglige vurderinger og risiko- aktiv deltaker i samfunnsdebatten. vurderinger. Relevante indikatorer er viktige Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 93 5.1 Følge og beskrive utviklingen i norsk kosthold Norsk kosthold må kartlegges jevnlig for at det skal være mulig å følge utviklingen Oppfølgingspunkter og avdekke utfordringer. Dette er en forut- – Videreføre og videreutvikle de lands- setning for å kunne videreutvikle mat- og representative kostholdsundersøkelsene ernæringspolitikken. – Vurdere kostholdsundersøkelser for Kartleggingen foregår på ulike måter og risikogrupper detaljeringsnivåer. Det er gjennomført åtte landsrepresentative kostholdsundersøkelser – Videreføre arbeidet med utgivelse av på individnivå; blant voksne (18–70 år), barn årlig rapport om utvikling i norsk RJXQJH ȴUHQLRJ§U RJVSHGRJ kosthold. småbarn (seks, 12 og 24 måneder). Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- I tillegg til dataene fra de nasjonale kostholds- RJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW undersøkelsene på individnivå, gir den årlige matforsyningsstatistikken og data fra SSBs forbruksundersøkelser, samt annen statistikk, grunnlag for å beskrive trender i Kommunalt pasient- og forbruk av matvarer og kostens innhold av brukerregister Q¨ULQJVVWR΍HURYHUWLG'DWDHQHSUHVHQWHUHV i Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen Hovedformålet med et kommunalt pasient- i norsk kosthold. og brukerregister (KPR) er å gi grunnlag for SODQOHJJLQJVW\ULQJȴQDQVLHULQJRJHYDOX- ering av kommunale helse- og omsorgstje- Det er behov for at det utarbeides en samlet nester for sentrale og kommunale myndig- oversikt over internasjonale forpliktelser heter. med hensyn til monitorering og rapportering på kostholds- og kostholdsrelaterte data. Opplysningene som er registrert for disse formålene, skal i tillegg brukes til kvalitets- forbedring, forebyggende arbeid, bered- Det er videre behov for å etablere et system skap, analyse, forskning og Nasjonal kjer- for å samle rutinedata om amming fra helse- nejournal. Det tas sikte på å etablere KPR i stasjonene. Dette er data som vil kunne løpet av 2017, der første fase vil være basert hentes ut fra et fremtidig kommunalt pasient- på eksisterende data fra IPLOS (Individba- og brukerregister (KPR). sert pleie- og omsorgsstatistikk) og KUHR (Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon). Neste fase av registeret blir å utvide med Q\HGDWDIUDȵHUHWMHQHVWHUHNVHPSHOYLV helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 94 5.2 Utvikle og følge opp kostholds-, måltids- og helseindikatorer En indikator gir informasjon om en tilstand og skole- og middagsmåltid ble innlemmet eller endring i tilstand. Det er behov for indi- i tilleggsmodulen. Helsedirektoratet har katorer på kostholdsområdet, slik at utvik- dialog med Kunnskapsdepartementet og lingen kan følges over tid, slik det gjøres for Utdanningsdirektoratet om inkludering av andre levevaner. Slike indikatorer vil kunne kostholdsindikatorer i spørreundersøkelsene LQQJ§LIRONHKHOVHSURȴOHUIRUI\ONHURJNRP- som sendes ut til barnehager og skoler med muner som grunnlag for folkehelsearbeidet. jevne mellomrom. Det inkluderer også indikatorer for påvirk- ningsfaktorer for kostholdet som er nyttig i Å samordne innsamling av data fra barn og lokalt planarbeid. unge, bidrar til færre undersøkelser som skal gjennomføres i skolen. Mange undersøkelser Systematiske og gjentatte landsrepresenta- bidrar til å redusere kvaliteten på hver enkelt tive helseundersøkelser trengs for å samle av dem. data om faktorer som har betydning for helsen, herunder kosthold. Etter 2003 har For å følge vektutviklingen blant barn og unge, det ikke vært gjennomført systematiske, er det avgjørende å ha gode antropometriske landsrepresentative helseundersøkelser data. Per i dag, er de beste dataene vi har, med blodprøver og fysiske målinger blant fra Barnevekststudien (Barns vekst i Norge, voksne. I dag har vi derfor mangelfull kunn- 2008–2015, Folkehelseinstituttet 2016 a). skap om vesentlige forhold av betydning for I denne studien er det målt høyde, vekt helsen i befolkningen. Noe informasjon er til- og livvidde over tid, for å følge endringer gjengelig via undersøkelser som Helsevaner i kroppsmål og utvikling av overvekt og blant skoleelever (HEVAS) og Levekårsunder- fedme i barnebefolkningen. I et fremtidig søkelsene (SSB), som fra 2015 inngår som en kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), del av den europeiske helseundersøkelsen vil data om høyde, vekt og eventuelt andre (European Health Interview Survey, EHIS). kroppsmål, kunne hentes ut på bakgrunn av Andre aktuelle undersøkelser er UNGDATA elektroniske pasientjournaler i helsestasjons- (skoleelever på ungdomstrinnet og i vide- og skolehelsetjenesten. regående opplæring), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Det er imidlertid Oppfølgingspunkter behov for mer helhetlige og systematiske undersøkelser for å gi et mer komplett bilde – Kartlegge behovet for relevante kost- av kostholdsvaner i befolkningen. Videre kan holds- og måltidsindikatorer, herunder det være aktuelt med egne kartlegginger i påvirkningsfaktorer, og inkludere indika- ulike grupper av befolkningen og på arenaer torene i pågående og nye undersøkelser hvor det ikke gjennomføres jevnlige under- søkelser allerede. – Følge opp arbeidet med kostholdsindika- torer, blant annet i UNGDATA og i Utdan- ningsdirektoratets spørreundersøkelser, Spørreskjemaet i UNGDATA ble revidert i til barnehager og skoler. ΖGHQQHUHYLVMRQHQEOHȵHUHLQGLNDWRUHU på kostholdsområdet innlemmet i grunn- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet modulen. Indikatorer på måltidsfrekvens Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 95 5.3 Fremme forskning om mat, ernæring og helse Kunnskap om sammenhengen mellom mat, Nettverkene Fremtidsmat – mat for bedre ernæring og helse er nødvendig for at folkehelse og Nettverk for saltreduksjon, som myndighetene skal kunne gi gode kostråd, ledes av NOFIMA AS, ble i 2016 tildelt midler og for at forbrukerne skal kunne foreta gode fra BEDREHELSE og BIONÆR programmene. og informerte valg. Myndighetene ønsker å Nettverkene skal bidra til utvikling av regionalt/ stimulere til økt forskning på slike sammen- nasjonalt og internasjonalt samarbeid og henger, på tvers av fagområder og sektorer, være kobling mellom forskning og næringsliv. gjennom Forskningsrådets programmer. Dette er blant annet vektlagt i Masterplan for Norge deltar i tre europeiske samarbeids- marin forskning (2015). programmer – Joint Programming Initiatives (JPI): A Healthy Diet for a Healthy Life (JPI HDHL), Forskningsrådets programmer for forebygging Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI og folkehelse Bedre helse og livskvalitet Oceans) og JPI Agriculture, Food Security and (BEDREHELSE), Behandlingsrettet forskning Climate Change (JPI FACCE). Programmene har (BEHANDLING) og Helse- og omsorgstjeneste- gått sammen om en tverrfaglig tilnærming til forskning (HELSEVEL) skal fremme forskning mat, matproduksjon, ernæring og helse. og forskningsbasert innovasjon på ulike områder, inkludert ernæring, mat og helse. Oppfølgingspunkt For Bærekraftig verdiskaping i mat- og bio- baserte næringer (BIONÆR) er hovedmålet å – Be Norges forskningsråd vurdere å videre- utløse forskning som bidrar til mer lønnsom føre felles utlysning for programmene og bærekraftig produksjon i de biobaserte BEDREHELSE og BIONÆR og eventuelt næringene, inkludert matproduksjon. I andre relevante programmer. Endelig beslutning er tillagt programstyrene. samarbeid med programmene HAVBRUK og MARINFORSK, vil BIONÆR styrke kunnskapen Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, RPKHOVHH΍HNWHUDYXOLNHPDWYDUHURJELGUDWLO Landbruks- og matdepartementet og at forbrukerne møtes med riktige og kvalitativt 1¨ULQJVRJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW gode matprodukter. Alle programmene legger til rette for forskningssamarbeid på tvers av fag og sektorer. Fish Intervention Studies Matlyst også i eldre år Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat- forskning (NIFES) er prosjektleder for Fish )RUVNQLQJVU§GHWRJȵHUHQ¨ULQJVDNWºUHU Intervention Studies (FINS) som er den med TINE som prosjektansvarlig, vil gjennom VWºUVWHHQNHOWVDWVLQJHQS§KHOVHH΍HNWHUDY %Ζ21ˆ5SURJUDPPHWȴQDQVLHUHSURVMHNWHW sjømat og helse i Norge. NIFES skal sammen Matlyst. Målet er å dekke måltidsdøgnet for PHGPHUHQQSDUWQHUHOºSHWDYȴUH§U hjemmeboende eldre med gode, sunne og etablere ny kunnskap om sjømatens betyd- bærekraftige løsninger der norske råvarer ning for mental helse, fedme og metabolsk benyttes. Inkludert i prosjektet er forbruke- V\QGURPKRVEDUQRJYRNVQHb3URVMHNWHWHU rinnsikt, vurdering av konsistenstilpassede tverrfaglig og skal gjennomføres i samarbeid produkter og biotilgjengelighet, nye innova- med psykologer og leger, nasjonalt og sjonsteknikker og kunnskapsoverføring. internasjonalt. Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 96 5.4 Følge opp mat- og helseområdet i regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21 (HO21) I juni 2014 mottok regjeringen Helse- Omsorg21-strategien (HO21-strategien), som Oppfølgingspunkt er en nasjonal forsknings- og innovasjons- – Følge opp rapport fra HelseOmsorg21- strategi for helse og omsorg. Strategien ble utvalget for forskning og innovasjon på initiert av Helse- og omsorgsdepartementet mat, ernæring, helse og næringsmiddel- og er utviklet av sentrale aktører fra uni- området, på egnet måte. versitets- og høyskolesektoren, sykehus, NRPPXQHUQ¨ULQJVOLYR΍HQWOLJHHWDWHURJ Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, brukere og brukerorganisasjoner. Strate- Landbruks- og matdepartementet, Nærings- gien er aktørenes svar på hvordan man ved RJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW forskning, innovasjon og næringsutvikling kan bidra til å fremme god folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester. Utvikling av applikasjonen appetitt I november 2015 la regjeringen fram en APPETITT (APPlikasjon om Ernæring – TIlTak handlingsplan for sin del av oppfølgingen for helse og Trivsel) er en app for å fremme av HelseOmsorg21-strategien. I handlings- matlyst hos eldre. Applikasjonen kan være planen står det: Regjeringa vil leggje til rette et hjelpemiddel for brukere av kommunale for eit meir heilskapleg og koordinert samar- pleie- og omsorgstjenester, helsepersonell beid om forsking, innovasjon og næringsutvik- og pårørende. ling mellom forskingsmiljøa og matnæringa Målet er å organisere måltidene gjennom – innanfor mat, ernæring og helse. døgnet, inspirere til variert meny og visualisere inntak av mat og drikke for å forebygge Hovedansvaret for oppfølgingen av underernæring. HO21-strategien ligger hos aktørene selv, $33(7Ζ77HUHWUHJLRQDOWR΍HQWOLJLQQRYDVMRQV som har ansvar for implementering av stra- SURVMHNWȴQDQVLHUWDY5HJLRQDOWIRUVNQLQJV- tegien i egen sektor eller bransje. For koordi- fond Hovedstaden (2015–2017). Helseetaten nert oppfølging og iverksetting av ulike tiltak, i Oslo kommune er prosjektansvarlig. ble HelseOmsorg21-rådet etablert i 2015. Rådet består av representanter for sentrale Utprøving av applikasjonen skjer i Oslo kommune, Tvedestrand kommune, aktører innen strategiarbeidet og har en viktig Bærum kommune og Drammen kommune. rådgivende funksjon i framtidig utvikling og implementering av strategien. Rådet besluttet Les mer på på nettsidene til Universitetet i å etablere et utvalg for området forskning Oslo, Uio.no og innovasjon på mat, ernæring, helse og næringsmiddelområdet. Utvalget har som oppgave å gjennomføre en utredning om forskning og innovasjon på mat, ernæring og helse relatert til matvarebransjen/ nærings- middelindustrien. Utvalget skal beskrive res- surser og utfordringer for samarbeid på feltet og foreslå tiltak for å løse utfordringene. Arbeidet skal avsluttes innen 1. mai 2017. Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 97 5.5 6ND΍HºNWNXQQVNDSRJV\QOLJJMºUHVDPPHQKHQJPHOORPSV\NLVNKHOVH og kosthold Forskning på sammenhengen mellom kost- Sammenhenger mellom kosthold og psykisk hold og psykisk helse er et felt i stor utvikling. helse virker gjennom biologiske mekanismer. Hovedvekten av publiserte enkeltstudier så I tillegg vil kosthold og forhold til mat og langt har noe begrenset vitenskapelig verdi, måltider kunne samvirke med psykologiske men disse understøttes i økende grad av og sosiale forhold, herunder psykososiale mer robuste studier og metaanalyser. aspekter knyttet til måltidet, som trivsel, sosialt fellesskap og mestring. Samlet sett er likevel det vitenskapelige grunnlaget fremdeles for mangelfullt for entydige råd, ikke minst på grunn av usikker- Oppfølgingspunkter heten omkring underliggende mekanismer. Det er imidlertid tilstrekkelig grunnlag for å – 'HȴQHUHEHKRYIRUNXQQVNDSVRSSVXP- hevde at eksisterende kostråd utformet på meringer om sammenhenger mellom grunnlag av dokumentasjon for bedre fysisk kosthold og psykisk helse og gjennom- helse, også vil være positive for psykisk helse. føre den/de med høyest prioritet. Kunn- skapsoppsummeringene skal omhandle (QNHOWQ¨ULQJVVWR΍HURJNRPELQDVMRQHU både det helsefremmende og forebyg- gende perspektivet og behandlingsper- DYQ¨ULQJVVWR΍HUKDULºNHQGHJUDGY¨UW spektivet studert i undersøkelser om forebygging og behandling av psykiske lidelser. På grunn av – På bakgrunn av kunnskapsoppsumme- kompleksiteten i kostholdet blir mer av helse- ringene skal det gis råd for det videre forskningen nå rettet mot hele kostholdet arbeidet inkludert en vurdering av IUDPIRUHWWHOOHUȵHUHHQNHOWVWR΍HU hvordan eksisterende datainnsamlinger kan anvendes for å belyse kosthold og psykisk helse. Kunnskapsoppsummerin- Et kosthold med følgende kjennetegn anses gene bør også inkludere sammenhenger å fremme helse og forebygge sykdom: Regel- mellom psykisk helse og livskvalitet og messig inntak av grønnsaker, frukt og bær, måltider/matfellesskap. JURYHNRUQSURGXNWHURJȴVNRJEHJUHQVHGH mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet sukker. Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 98 5.6 %\JJHRSSNRPSHWDQVHRPH΍HNWHUDYWLOWDNRJDWIHUGVºNRQRPL Folkehelsemeldingen slår fast at det skal bli der FHI har kompetanse, er psykisk helse, enklere å velge helsevennlig. Dette innebærer atferdsteori og livsstil, herunder kosthold at folk beholder friheten til å velge, samtidig og fysisk aktivitet. Atferdsøkonomi må ses som de helsevennlige valgene gjøres mer i sammenheng med behovet for en syste- DWWUDNWLYHRJOHWWHUHWLOJMHQJHOLJH'HWHUȵHUH matisk utprøving og evaluering av tiltak for fagmiljøer som arbeider med relevante temaer å fremme befolkningens helse, herunder et knyttet til atferdsøkonomi. Hovedutfordringen helsefremmende kosthold. er å anvende dette arbeidet og denne kunn- skapen på en systematisk måte. Kostholds- området er et egnet politikkområde som kan Oppfølgingspunkt fungere som inngangsport til å utvikle dette fagområdet videre. Erfaringer fra arbeidet – Legge til rette for systematisk utprøving med kosthold og atferd vil kunne overføres og evaluering av tiltak, inkludert bruk til andre områder. av atferdsøkonomi, for å fremme befolkningenes kosthold og helse. Folke- Ved Folkehelseinstituttet (FHI) er det etablert helseinstituttet vil få i oppdrag å følge en enhet som skal arbeide med evaluering opp dette. av tiltak. FHI har også ansvar for kunn- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet skapsoppsummeringer. Blant de områder Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 99 5.7 Videreutvikle matvaretabellen og tilpasse den til nøkkelgruppers behov Matvaretabellen er et nettbasert verktøy som gir informasjon om innhold av energi Oppfølgingspunkter RJQ¨ULQJVVWR΍HULPDWYDUHU0DWWLOV\QHWKDU – Vurdere å utvide analysevirksomheten, hovedansvar for kontinuerlig oppdatering og for i større grad å dokumentere videreutvikling av matvaretabellen, i samar- HQGULQJHULQ¨ULQJVVWRɝQQKROGHWL beid med Folkehelseinstituttet, Helsedirekto- matvarer over tid ratet og Universitetet i Oslo. – Endre utvalget av matvarer i matvare- Bruk av matvaretabellen på nett er doblet i tabellen i tråd med endringer i det norske kostholdet, og inkludere løpet av to år, og nettsiden hadde 700 000 matvarer og retter som spises av besøkende i 2015. Det skyldes trolig at mat- ulike grupper av befolkningen vareindustrien bruker nettsiden til å beregne næringsinnhold. Behovet for en nettside – 8WUHGHXOLNHȴQDQVLHULQJVPXOLJKHWHU som er tilpasset industrien og deres behov for matvaretabellen, eksempelvis inngå partnerskap med matvarebransjen og knyttet til merking, har økt etter innføring av utvide det nordiske samarbeidet om dette kravet om næringsdeklarasjon i matinforma- sjonsforordningen. – Vurdere videreutvikling av tekniske OºVQLQJHURJXWYLGHOVHPHGȵHUH Matvaretabellen er også et nødvendig Q¨ULQJVVWR΍HU verktøy i undervisning, forskning og for å Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet, følge utviklingen i norsk kosthold, se 5.1. Landbruks- og matdepartementet, Nærings- RJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 100 5.8 System for å følge endringer i næringsinnhold, volum og omsetning over tid Mange ulike undersøkelser på forskjellige Trade Solutions har informasjon om nærings- nivåer i matkjeden danner grunnlaget for å innhold på produktnivå for alle matvarer som følge og vurdere utviklingen i norsk kosthold. omsettes i dagligvarehandelen. Nielsen Norge Eksempler på dette er matforsyningsdata, har omsetningstall på produktnivå. Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser, landsrepresentative kostholdsundersøkelser Et system som samler data om nærings- på individnivå og data fra Spisefakta. innhold og omsetning i volum på produktnivå, kan være et hjelpemiddel for myndigheter og Matvaretabellen gir informasjon om gjennom- matvarebransje for å stimulere til produkt- VQLWWOLJQ¨ULQJVLQQKROGLPDWYDUHUIUDȵHUH utvikling og monitorere arbeidet med å tilby produsenter. I tillegg inneholder matvare- ȵHUHVXQQHUHPDWYDUHUKHUXQGHUQºNNHOKXOOV tabellen informasjon om næringsinnhold for produkter. I Frankrike har myndighetene enkelte matvarer på produsentnivå. HWDEOHUWHWVOLNWV\VWHP 2TXDOL  Matvaremarkedet endrer seg raskt. For å kunne følge endringer i produktutvalg, Oppfølgingspunkt HQGULQJHULLQQKROGDYQ¨ULQJVVWR΍HU (for eksempel mettet fett, salt og sukker) i – Utrede muligheten for å etablere et system som samler data om nærings- VSHVLȴNNHSURGXNWHURJKYLONHQEHW\GQLQJ innhold og omsetning i volum på endringene har for kostholdets sammen- produktnivå (gjennomførbarhet, setning, er det behov for et system for RSSIºOJLQJRJȴQDQVLHULQJ  mer kontinuerlig innsamling av data om næringsinnhold og omsetning i volum på Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet produktnivå. Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 101 V Oppfølging med økonomiske og administrative konsekvenser Handlingsplan for bedre kosthold skal gjennom- ULQJPHOORPȵHUHGHSDUWHPHQWHU føres i femårsperioden 2017–2021. Hensikten Nye tiltak vil kunne komme til i perioden med planen er å samordne, systematisere, dersom ny kunnskap og utvikling tilsier det. synliggjøre og målrette eksisterende innsats Eventuelle behov for endringer/omdispone- på kostholdsområdet. Dette arbeidet forut- ringer som følge av dette, vil bli behandlet i setter ikke budsjettøkninger utover gjeldende de ordinære budsjettprosessene. ramme i de enkelte sektorene. Status for gjennomføring av tiltakene skal Det enkelte departement har ansvar for opp- følges opp årlig. Det vurderes også en midt- IºOJLQJLQQHQHJHWSROLWLNNRPU§GHPHQȵHUH veisevaluering av handlingsplanen som et av tiltakene vil kreve samarbeid og koordine- grunnlag for eventuell justering av innsatsen. Oppfølging med økonomiske og administrative konsekvenser 102 Oppfølging med økonomiske og administrative konsekvenser 103 BAKGRUNNSDOKUMENTER Kunnskapsgrunnlag utarbeidet til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021 Folkehelseinstituttet (2016): – Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse, ny kunnskap – (QRSSVXPPHULQJDYKYDVRPHUGRNXPHQWHUWVRPPHVWH΍HNWLYHWLOWDNIRU§IUHPPHHW sunt kosthold. Helsedirektoratet (2016): – En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel, blant annet som del av helse- og omsorgstjenestene – Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter – Målgrupper som bør gis særskilt oppmerksomhet – Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper – Ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Status, utfordringer og eksempler på gode tiltak. Referanser og bakgrunnslitteratur %UDQWV¨WHU$/%LUJLVGRWWLU%(0HOW]HU+0(QJHOVWDG.YDOHP+$OH[DQGHU-0DJQXV3HWDO Maternal seafood consumption and infant birth weight, length and head circumference in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Br J Nutr 2012;107:436-444. %UDQWV¨WHU$/$EHO0++DXJHQ00HOW]HU+0Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013;5(2):424-40. Brataas HV, Bjugan HG, Hernes L, Wolden G. Gode øyeblikk. Kulturell stimulering av hjemme- boende eldre med begynnende demens. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2009. HiNT-Rapport nr. 51/2009. Dahl E, Bergsli H, van der Wehl KA. Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus; 2014. )RRGDQG$JULFXOWXUH2UJDQL]DWLRQRIWKH8QLWHG1DWLRQV )$2 6XVWDLQDEOHGLHWVDQG biodiversity. Directions and solutions for policy, research and action. Rome: FAO; 2012. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. Resultater fra Global burden of diseases, injuries, and risk factors study 2013 (GBD 2013). Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelse- instituttet; 2016a. Bakgrunnsdokumenter 104 Folkehelseinstituttet. Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016b. Folkehelseinstituttet. Barns vekst i Norge 2008-2010-2012. Høyde, vekt og livvidde blant 3. klassinger. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014. Forenede nasjoner (FN). Guiding Principles on Business and Human rights. Implementing the United Nations “Protect, Respect and Remedy” Framework. United Nations, New York and Geneva; 2011. Forenede nasjoners (FNs) matsikkerhetskomité (UN Committee on World Food Security; CFS). 6XVWDLQDEOHȴVKHULHVDQGDTXDFXOWXUHIRUIRRGVHFXULW\DQGQXWULWLRQ$UHSRUWE\7KH+LJK /HYHO3DQHORI([SHUWVRQ)RRG6HFXULW\DQG1XWULWLRQ +/3( Rome: CFS; 2014. Hansen LB, Borch Myhre J, Wetting Johansen AM, Mohn Paulsen M, Frost Andersen L. UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.- og 8. klasse i Norge, 2015. Oslo: Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet; 2015. Haakestad H, Bråten M, Steen Jensen R og Svalund J. Tidsbruk i barnehager. Rapportering, organisering og ledelse. Oslo: Fafo; 2015. Fafo-rapport 2015:43. Helsedirektoratet. Amming og spedbarns kosthold – Landsomfattende undersøkelse 2013. IS-2239. Oslo: Helsedirektoratet; 2014a. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. IS 2180. Oslo: Helsedirektoratet; 2014b. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge – Resultater fra en kartlegging i 2011. IS-2002. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge – Nasjonal kartlegging 2014-15. IS-2367. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Helsedirektoratet. Kosthåndboken, veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. IS-1972. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. Helsedirektoratet. Mat og måltider i grunnskolen – En kvantitativ landsdekkende under- søkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod. IS-2135. Oslo: Helsedirektoratet; 2013. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. IS-2371BM, IS-2373BM, IS-2374BM. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Helsedirektoratet. no.Oslo: Helsedirektoratet; 2016. Bakgrunnsdokumenter 105 Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av under- ernæring. IS 1580. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. Helsedirektoratet. Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS-2072. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. IS-2451. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. Helsedirektoratet. Sluttrapport for Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. IS-0368. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. Helsedirektoratet. Utvikling i norsk kosthold 2016. IS-2558. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. Helsedirektoratet. Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS 2073. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. Hove 0. Weight survey on adult persons with mental retardation living in the community. Res Dev Disabil 2004;25(1):9-17. /DJHUVWUºP%20RDȴ+.LOOHQJUHHQ5HYROG0.RPSHWDQVHSURȴOLJUXQQVNROHQ+RYHG resultater 2013/2014. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2014. Rapporter 2014/30. Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Rapport fra elektronisk reevaluering av Mor-barn vennlige sykehus i oktober 2016. Oslo: Nasjonal kompetansetjeneste for amming; 2017. Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge. IS- 0591. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring; 2016. Nasjonalt råd for ernæring. Sykdomsrelatert underernæring. Utfordringer, muligheter og anbefalinger. IS-0611. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring; 2017. Nordisk Ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012 (NNR), 5th edition. Copenhagen: Nordic Council of Ministers; 2014. Norstat. Undersøkelse om forbrukerholdninger til sunt mattilbud i kantiner, restaurant og KBS (bensinstasjoner, kiosker, fastfoodsteder. Norstat for Helsedirektoratet. Oslo: Norstat; 2012. Samdal O, Mathisen FKS, Torsheim T, Diseth Å, Fismen A-S, Larsen T et al. Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen Helsevaner blant skoleelever. Bergen: Universitetet i Bergen; 2016. HEMIL-Rapport 1/2016. Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. IS-1484. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. Bakgrunnsdokumenter 106 7RWODQG7+.MHUSHVHWK0HOQ¨V%/XQGEHUJ+DOO«Q1+HOODQG.LJHQ.0/XQG%OL[1$%RUFK Myhre J et al. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. IS-2000. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. 9HUGHQVKHOVHRUJDQLVDVMRQ :RUOG+HDOWK2UJDQL]DWLRQ:+2 :+2(XURSH(YDOXDWLRQ of the Norwegian Nutrition Policy with focus on the Action Plan on Nutrition (2007-2011). Copenhagen: HO; 2013. :RUOG+HDOWK2UJDQL]DWLRQ :RUOG+HDOWK2UJDQL]DWLRQ:+2 (YLGHQFHIRUWKHWHQVWHSVWR successful breastfeeding. WHO/CHD/98.9. Geneva: WHO; 1998. 9HUGHQVKHOVHRUJDQLVDVMRQ :RUOG+HDOWK2UJDQL]DWLRQ:+2 *OREDODFWLRQSODQIRUWKH prevention and control of noncommunicable diseases 2013-2020. Geneva: WHO; 2013. 9HUGHQVKHOVHRUJDQLVDVMRQ :RUOG+HDOWK2UJDQL]DWLRQ:+2 0HQWDOKHDOWKDFWLRQSODQ 2013-2020. Geneva: WHO; 2013. 9HUGHQVKHOVHRUJDQLVDVMRQ :RUOG+HDOWK2UJDQL]DWLRQ:+2 81Ζ&()*OREDOVWUDWHJ\IRU infant and young child feeding. Geneva: WHO; 2003. 9HUGHQVKHOVHRUJDQLVDVMRQ :RUOG+HDOWK2UJDQL]DWLRQ:+2 (XURSHDQ)RRGDQG1XWULWLRQ Action Plan 2015–2020. Copenhagen: WHO; 2014. 9HUGHQVKHOVHRUJDQLVDVMRQ :RUOG+HDOWK2UJDQL]DWLRQ:+2 5HJLRQDO2ɝFHIRU(XURSH and United Nations Economic Comission for Europe (UNECE). Protocol on water and health (Vannprotokollen). Geneva: WHO/UNECE; 1999. Victora CG, Bahl R, Barros AJD, Franca GVA, Horton S, Krasevec J et al. for The Lancet Breast- feeding Series Group. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and OLIHORQJH΍HFW/DQFHW 9LWHQVNDSVNRPLW«HQIRUPDWWU\JJKHW%HQHȴWULVNDVVHVVPHQWRIȴVKDQGȴVKSURGXFWVLQWKH 1RUZHJLDQGLHWȂDQXSGDWH 1\WWHRJULVLNRYXUGHULQJDYȴVNLQRUVNNRVWKROGȂHQRSSGDWHULQJ  Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014. VKM Report 2014:15. Vitenskapskomitéen for mattrygghet. Assessment of antimicrobial resistance in the food chains in Norway. (Vurdering av antimikrobiell resistens hos bakterier i matkjeden i et folkehelseperspektiv). Oslo: Folkehelseinstituttet, 2015. VKM Report 2015:29. World Cancer Research Fund / American Institute for Cancer Research. Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Cancer: a Global Perspective. Washington DC: AICR; 2007. Bakgrunnsdokumenter 107 Meldinger, proposisjoner, strategier og planer Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Trygghet, deltakelse og engasjement – regjeringens arbeid for barn og ungdom. 2015. Departementene. # Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021. 'HSDUWHPHQWHQH)OHUH§UȵHUHPXOLJKHWHU5HJMHULQJHQVVWUDWHJLIRUHWDOGHUVYHQQOLJ samfunn. 2016. Departementene. Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015-2020. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, Innst. 380 S (2014-2015), Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Innst. 478 S (2012-2013). Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 26 (2014-2015). Fremtidens primærhelsetjeneste, – nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 15 S (2015-2016). Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020). Innst. 240 S. Helse- og omsorgsdepartementet. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019). Helse- og omsorgsdepartementet. Omsorg 2020, Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015- 2020. Helse- og omsorgsdepartementet. HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse – Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. 2014. Departementa. Regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Forsking og innovasjon i helse og omsorg (2015-2018). Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. Kompetanse for framtidens barnehage – Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020. 2014. Bakgrunnsdokumenter 108 Kunnskapsdepartementet. Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025. 2015. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 13 (2011-2012). Utdanning for velferd, Innst. 320 S (2011-2012). Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Landbruks- og matdepartementet Meld. St. 11 (2016-2017). Endring og utvikling – En fremtids- rettet jordbruksproduksjon. Landbruks- og matdepartementet. Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016-2020). 2016. 1RUJHVR΍HQWOLJHXWUHGQLQJHU 128 (QYXUGHULQJDYV¨UDYJLIWHQH2VOR'HSDUWH- mentenes servicesenter, Informasjonsforvaltning, 2007. 1RUJHVR΍HQWOLJHXWUHGQLQJHU 128 3§OLNOLQMH‡WWHOºIWIRU§UHDOLVHUHJUXQQOHJ- gende rettigheter for personer med utviklingshemming. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Informasjonsforvaltning; 2016. 1¨ULQJVRJȴVNHULGHSDUWHPHQWHW0DVWHUSODQIRUPDULQIRUVNQLQJ Bakgrunnsdokumenter 109 Utgitt av: Helse- og omsorgsdepartementet 2΍HQWOLJHLQVWLWXVMRQHUNDQEHVWLOOHȵHUHHNVHPSODUHUIUD Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 222 40 000 Publikasjonskode: I-1177 B Design og ombrekking: Kord Foto: Ole Walter Jacobsen. Takk til Luna med foreldre, Simon og Bjørgunn, Aminah Cittadella Jacobsen barn i Nordlandia Furulund barnehage; ungdom ved Blindern videregående skole; beboere ved Fagerborghjemmet; RJXQJGRPS§WXU(LORI-RVHSKLQH$OLFLD-RQDWKDQ(XJHQH/XFLD-HQQ\RJ6RȴD Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 02/2017 – opplag 800 VEDLEGG BAKGRUNN – DETALJER TIL TABELL KVANTITATIVE MÅL Det er tatt utgangspunkt i data fra kunnskapsgrunnlaget «Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter» fra Helsedirektoratet februar 2016, nyere tall for en del av dataene gitt i rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2016, publisert 2.12.16, og tall fra Norstat 2017. SÆRSKILTE/KVANTITATIVE MÅL og indikatorer Ett av delmålene er å redusere forskjeller i kosthold mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Det er også en målsetting å redusere kostholdsforskjeller mellom menn og kvinner der GHWWHHUUHOHYDQW'LVVHP§OVHWWLQJHQHNDQLNNHNYDQWLȴVHUHV i enkle målbare mål, men må tas hensyn til ved vurdering av utvikling av alle variabler som beskriver kostholdet mellom grupper og over tid. KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Dagens nivå (årstall varierer, jf kilder under tallsettene) Merknader Mål Befolkningsnivå

1 Økt andel som har Økning Andel som har et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd, +HOVHGLUHNWRUDWHWVNRVWU§GEHVW§UDYȵHUHHQNHOWU§G et kosthold i tråd i andel data for menn (m) og kvinner (k) (2010-2011): med de enkelte av Norkost 2010-11. Norkost gir data for mengde matvarer og andel Helsedirektoratets • Grønnsaker: m 15 %, k 13 % som følger de enkelte kostrådene kostråd • Frukt og bær: m 34 %, k 41 % • Grønnsaker, frukt og bær: m 22 %, k 25 % Andre datakilder: Data om hvor ofte ulike matvarer spises (daglig og • Fullkorn: m 27 %, k 25 % ganger per uke) kan bl.a. innhentes fra Norske Spisefakta og Statis- • Fisk: m 39 %, k 31 % tisk sentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkelse om helse. • )HWȴVNPN • Rødt kjøtt: m 45 %, k 67 % Kilde: Norkost 2010-11.

2 Økt forbruk av: Forbruk i kilo per person per år (2015): Andre datakilder: Landsomfattende kostholdsundersøkelser gir data for inntak av • Grønnsaker 20 % økt forbruk • Grønnsaker: ca. 78 kg PDWYDUHUHQHUJLRJQ¨ULQJVVWR΍HUPHQGHWHUȵHUH§UPHOORP • Frukt og bær for hver av • Frukt og bær: ca. 90 kg undersøkelsene. • Grove kornvarer matvaregruppene • Grove kornprodukter: (se merknad) • Fisk • Fisk (hel, urenset): ca. 49 kg SSBs forbruksundersøkelser gir data for forbruk av matvarer, energi RJQ¨ULQJVVWR΍HU VLVWHJMHQQRPIºUWQHVWH  Merknad: *URYHNRUQYDUHU'HWȴQQHVGDWDIRURPVHWQLQJDYVDPPDOWPHO fra norske møller, men det mangler data for andel sammalt mel i Hovedkilde: Matforsyningsdata/engrosdata (2015) importerte bearbeidede kornprodukter.

3 Redusert innhold i For salt er kilden Norkost 2010–11 og SSBs forbruksundersøkelse 2012. kosten av: Saltutskillelse i urin gir beste data for saltinntak. Dette måles i • Tilsatt sukker Tilsatt sukker: 11 E % • Tilsatt sukker: 13 E % Tromsø-undersøkelsen, Folkehelseinstituttet (FHI). (energiprosent) Andre datakilder: • Mettet fett Mettet fett: 12 E % • Mettet fett: 14 E % Se merknader kvantitativt mål 2. • Salt Salt: 22 % reduksjon • Salt: ca. 10 gram per person per dag Mål for saltreduksjon: • 15 % innen 2018 • 30 % innen 2025 • Gjennomsnittlig inntak på 5 g salt på sikt Hovedkilde: Matforsyningsdata/ engrosdata (2015) (Tiltaksplan salt, Saltpartnerskapet, NCD-mål). KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Dagens nivå (årstall varierer, jf kilder under tallsettene) Merknader Spedbarn

4 Økt andel Ny Spedkost planlegges. spedbarn som: • Fullammes 60 % fullammes Fullammes ved 4 mnd: 44 % ved 4 mnd alder 25 % fullammes Fullammes fram til 6 mnd: 17 % fram til 6 mnd alder • Ammes 50 % ammes ved Ammes ved 12 mnd: 50 % 12 mnd alder Kilde: Landsomfattende undersøkelse om amming 2013. Barn og unge

5 Redusert andel +(9$6m+HOVHYDQHUEODQWVNROHHOHYHUȂHQ:+2XQGHUVºNHOVHLȵHUH 15-åringer som: land». Undersøkelsen gjennomføres blant skoleelever i 6. 8. og 10. klasse og 1VGS (ved alder 11, 13, 15, 16 år), hvert fjerde år. • Spiser godteri 50 % reduksjon Godteri 5 ganger i uken eller oftere: 5 ganger i uken i andel • 15. åringer (10. klasse): Gutter 19 %, jenter 14 % Andre kilder: eller oftere • Andre aldersgrupper: Ungdata (årlig): Elever i ungdomsskole og videregående. • 6. klasse: 6 % SSBs levekårsundersøkelse om helse, yngste aldersgruppe 16–24 år, • 8. klasse: 12 % sist gjennomført i 2015. • 1. VGS: 13 – Analysene indikerte ikke forskjell mellom gutter og jenter Norske Spisefakta (annethvert år), yngste aldersgruppe 15–24 år, – Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper): Høy: 10 %, sist gjennomført i 2015. middels: 11 %, lav: 16 % Brus/leskedrikker med sukker 5 ganger i uken eller oftere: • Drikker brus/ • 15. åringer (10. klasse): Gutter: 24 %, jenter: 14 % leskedrikker • Andre aldersgrupper: med sukker 5 – 6. klasse: Gutter 10 %, jenter 5 % ganger i uken – 8. klasse: Gutter 14 %, jenter 10 % eller oftere – 1. VGS: Gutter 25 %, jenter 11 % ȫ)OHUHJXWWHUHQQMHQWHUGUDNNEUXVUHJHOPHVVLJ ȫ6LJQLȴNDQWKº\HUHDQGHOLGHHOGVWHDOGHUVJUXSSHQH ȫ(WWHUVRVLRºNRQRPLVNVWDWXV DOOHDOGHUVJUXSSHU  høy: 10 %, middels: 13 %, lav: 20 % Kilde: HEVAS 2014 (HEMIL-rapport 2016). KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Dagens nivå (årstall varierer, jf kilder under tallsettene) Merknader

6 Økt andel Se merknader kvantitativt mål 5. 15-åringer som: • daglig (en eller 50 % økning Grønnsaker daglig: ȵHUHJDQJHU  i andel • 15-åringer (10. klasse): Gutter 29 %, jenter: 35 % spiser grønn- • Andre aldersgrupper: saker – 6. klasse: 41 % – 8. klasse: 35 % – 1. VGS: 28 % • Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper): Høy: 44 %, middels: 32 %, lav: 28 % • daglig (en eller 50 % økning Frukt daglig: ȵHUHJDQJHU i andel • 15-åringer, (10. klasse): Gutter 28 %, jenter: 43 % spiser frukt • Andre aldersgrupper: – 6. klasse: 45 %, – 8. klasse: 36 %, – 1. VGS: 29 % • Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper): Høy: 44 %, Middels: 35 %, Lav: 32 % Kilde: HEVAS 2014 (HEMIL-rapport 2016).

7 Økt andel unge Andre datakilder: som spiser: I SSBs levekårsundersøkelse om helse er det et samlet spørsmål om KYRURIWHȴVNVSLVHVVRPPLGGDJHOOHUS§OHJJ\QJVWHDOGHUVJUXSSH • ȴVNWLOPLGGDJ 20 % økning i andel Fisk til middag minst én gang i uken: 15-24 år: 71 % 16–24 år. minst én gang i uken • ȴVNHS§OHJJPLQVW 20 % økning i andel Fiskepålegg (makrell i tomat) minst 3 ganger i uken: 15-24 år: 7 % tre ganger i uken Kilde: Norske Spisefakta, data fra 2015, publisert i 2016.

8 Økt andel 30 % økning i andel Frokost daglig: Se merknader kvantitativt mål 5. 15-åringer som • 15-åringer, 10. klasse: 59 % (gutter: 64 %, jenter: 55 %) spiser frokost • Andre aldersgrupper: daglig – 6. kl: 82 %, – 8. kl: 66 %, – 1.VGS: 56 %. • Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper): Høy: 73 %, Middels: 67 %, Lav: 57 % Kilde: HEVAS 2014 (HEMIL-rapport 2016) KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Dagens nivå (årstall varierer, jf kilder under tallsettene) Merknader

9 Ingen økning i 0% Andel med overvekt (inkludert fedme): Barnevekststudien: Landsdekkende undersøkelse som følger ut- andel barn og unge • 3. klasse (8–9 år): Gutter: 13 %, jenter: 17 % viklingen av overvekt og fedme blant 8–9-åringer (3. klassinger) over med overvekt tid. FHI har gjennomført målinger i 2008, 2010, 2012 og 2015. Del av Andel med fedme: WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative. • 3. klasse (8–9 år): gutter: 2 %, jenter: 3 % • 17-åringer (sesjonsdata – selvrapportert høyde og vekt): 23 % av har overvekt eller fedme. Kilder: Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet (FHI). Sesjonsdata: Vernep- liktsverket og Norgeshelsa FHI. Annet

10 Økt andel som 80 % kjenner til 46 % kjenner til (kjenner litt til/ganske godt/svært godt) Helse- Norstat: Årlig undersøkelse kjenner til Helse- kostrådene direktoratets kostråd. direktoratets kostråd Kilde: Norstat (for Helsedir), 2017.

11 Økt andel som sier 60 % svarer at 46 % svarer at Nøkkelhullet «i ganske stor grad» eller «i svært stor Norstat: Årlig undersøkelse at Nøkkelhullet gjør Nøkkelhullet gjør grad» gjør det enklere å velge sunnere. det enklere for dem det enklere å velge å velge sunnere sunnere Kilde: Norstat (for Helsedir), 2017.

12 Økt andel som er 80 % er opptatt av 49 % er opptatt av å redusere saltinntaket sitt. Norstat: Årlig undersøkelse opptatt av å redus- å redusere salt- ere saltinntaket inntaket Kilde: Norstat (for Helsedir), 2017.

13 Økt antall nøkkel- Årlig økning i antall 1419 nøkkelhullsprodukter hullsprodukter nøkkelhulls- produkter Kilde: Nielsen (for Helsedirektoratet), 2016.