Decree relative to approved (pure-bred) breeding cattle (No. 68 of 1999)

FOR 1999-01-13 nr 68: Forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe. DATO: FOR-1999-01-13-68 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for matpolitikk PUBLISERT: I 1999 120 (Vedleggene 4 - 6 utelatt) IKRAFTTREDELSE: 1999-01-13 SIST-ENDRET: FOR-2006-05-18-532 ENDRER: FOR-1993-12-01-1168 GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV-1992-12-04-130 INNHOLD Forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe. § 1. Formål § 2. Virkeområde § 3. Definisjoner § 4. Offentlig godkjenning § 5. Oppsamlingsstasjon § 5a. Sædlagre § 6. Testing § 7. Godkjenning og registrering av avlsdyr § 8. Avstamnings- og identifikasjonsdokument m.v. § 9. Krav til registerføring i tredjeland § 10. Krav til avlsmateriale ved innførsel fra tredjeland § 11. Utgifter § 12. Opplysning § 13. Kontroll § 14. INTERBULL § 15. Dispensasjon § 16. Klageadgang § 17. Straff § 18. Ikrafttredelse Vedlegg 1. Vilkår for offentlig godkjenning av instanser som fører eller oppretter dyreregister (stambøker) over godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe Vedlegg 2 Vedlegg 3. Krav til storfe ved innføring i dyreregister (stambøker) Forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe. Fastsatt av Landbruksdepartementet 13. januar 1999 med hjemmel i lov av 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl. Jf. direktiv 77/504/EØF, direktiv 87/328/EØF, direktiv 88/124/EØF, direktiv 94/28/EØF, vedtak 96/463/EF, vedtak 86/130/EØF, vedtak 94/515/EF, vedtak 96/80/EF, vedtak 96/509/EF, vedtak 96/510/EF, http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/usr/www/lovdata/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#map0#map0 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#1#1 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#2#2 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#3#3 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#4#4 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#5#5 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#5a#5a http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#6#6 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#7#7 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#8#8 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#9#9 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#10#10 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#11#11 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#12#12 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#13#13 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#14#14 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#15#15 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#16#16 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#17#17 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#18#18 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#map001#map001 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#map001#map001 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#map002#map002 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990113-0068.html#map003#map003 vedtak 2002/8/EF, direktiv 2005/24/EF. Endret ved forskrifter 27 mars 2003 nr. 408, 9 jan 2004 nr. 174, 18 mai 2006 nr. 532. § 1. Formål Forskriftens formål er å sikre forsvarlig avl på renrasede dyr av storfe. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle renrasede dyr av storfe som skal nyttes til avl. § 3. Definisjoner Godkjent (reinavla) avlsdyr: Et individ av storfe som har foreldre og besteforeldre innført eller registrert i et dyreregister (stambok) omhandlet i vedlegg 3 for vedkommende avlspopulasjon (rase) og som selv enten er innført eller er registrert og kan ventes å bli innført i dette registeret. Dyreregister (stambok): Ei bok, en database, kartotek eller annen databærer, som blir ført av en instans som er offisielt godkjent i det land i EØS der instansen er opprettet, og der godkjente (reinavla) avlsdyr av en bestemt avlspopulasjon (rase) blir innført eller registrert med opplysning om avstamningen til dyret. Tredjeland: Et land som ikke er medlem av EØS. Instans: Alle organisasjoner, avlsorganisasjoner, avlslag, private foretak eller offentlig myndighet som er godkjent til å føre stambok eller register for berørte raser av storfe. § 4. Offentlig godkjenning For å bli offentlig godkjent, må instanser med hovedkontor i Norge som fører eller oppretter dyreregister, fastsetter regler for registrering av yteevne, vurderer avlsverdien til renrasede dyr av storfe og offentliggjør resultater, søke Mattilsynet om dette. For å bli godkjent må den aktuelle instans oppfylle vilkårene i vedlegg 1. Godkjenningen gis uavhengig av hvilken avlspopulasjon eller populasjoner som blir registerført. Mattilsynet skal meddele navnene på de godkjente instansene til EU-kommisjonen og de andre land i EØS. Mattilsynet kan avslå godkjenning av en instans dersom det allerede finnes en godkjent instans for den aktuelle avlspopulasjonen og Mattilsynet finner at godkjenning av en ny instans vil utgjøre en fare for bevaring av avlspopulasjonen eller for gjennomføring av avlsprogrammet til den eksisterende instans. Mattilsynet kan tilbakekalle godkjenning dersom vilkårene for godkjenningen ikke blir overholdt. 0 Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 174. § 5. Oppsamlingsstasjon Stasjon som samler opp, behandler og lagrer sæd, egg og embryoer, skal være godkjent av Landbruksdepartementet. § 5a. Sædlagre Sædlagre skal være godkjent i henhold til forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd. 0 Tilføyd ved forskrift 18 mai 2006 nr. 532. § 6. Testing Offentlig godkjente instanser skal i forbindelse med testing av den genetiske verdien til avlsdyrene, benytte metoder som er i samsvar med vedlegg 2. Instansene skal i forbindelse med offentlig godkjenning i henhold til § 4, redegjøre overfor Mattilsynet for registreringsmetode, modell for beskrivelse av yteevne, statistisk analysemetode og genetiske parametre som er benyttet for hver egenskap som er vurdert. 0 Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 174. § 7. Godkjenning og registrering av avlsdyr For å bli godkjent som avlsdyr, må kyr eller kviger oppfylle kravene i vedlegg 3. For å bli godkjent for naturlig paring, må okser oppfylle kravene i vedlegg 3. Alle aktuelle okser kan testes av offentlig godkjente instanser, jf. § 4. En offentlig godkjent instans kan vedta at bare testede okser kan godkjennes til kunstig sædoverføring. Bruk av avlsokser eller oksesæd, eller egg eller embryo til avl, forutsetter at avls-/seminokse, og donorku ved omsetning av storfeegg, og donorku og sædgivende okse ved embryooverføring er identifisert. Identifisering skjer i form av bekreftet foreldreskapsattest på bakgrunn av blodtypebestemmelse, genomanalyse (DNA) som garanterer (gir) ekvivalente resultater og som er tilstrekkelige til å bekrefte med en sikkerhet på minst 99,0% identifikasjonen av renrasede dyr av storfe, eller annen metode godkjent av Mattilsynet og som gir resultater som er likeverdige med blodtypebestemmelser. Godkjente avlsdyr skal etter søknad innføres eller registreres i dyreregisteret til vedkommende offentlige godkjente instans her i landet. Innføring eller registrering skal skje i henhold til vedlegg 3. 0 Endret ved forskrifter 27 mars 2003 nr. 408, 9 jan 2004 nr. 174. § 8. Avstamnings- og identifikasjonsdokument m.v. Godkjent instans skal på oppfordring utarbeide avstamningssertifikat eller stamtavle for aktuelt avlsdyr som dokumentasjon for at dyret med avstamning er registerført for vedkommende avlspopulasjon. Godkjent instans har til enhver tid rett til å foreta kontroll av dyr som det er framsatt ønske om avstamningssertifikat eller stamtavle for. Godkjent avlsdyr eller sæd, egg og embryoer av godkjent avlsdyr skal ved innførsel til Norge fra land i EØS og utførsel fra Norge til land i EØS følges av et avstamnings- og identifikasjonssertifikat på formular i samsvar med vedlegg 41 (4a - 4d). Dersom det er flere enn ett egg, eventuelt embryo i hvert strå, skal det være tydelig angitt. I tillegg skal alle eggene stamme fra samme mordyr, og alle embryoene fra samme mordyr og fardyr, når det er flere enn et embryo pr. strå. I stedet for å bruke sertifikatene som er gjengitt i vedlegg 41 (4a - 4d), kan de samme opplysningene tas med i dokumenter som følger med dyrene, sæden, eggene og embryoene. I slike tilfeller skal myndighetene ved følgende formulering bekrefte at de fastsatte opplysningene er tatt med i nevnte dokumenter: « Undertegnede bekrefter at disse dokumenter inneholder opplysningene nevnt i vedleggene 4a - 4d1 i forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe. » Levende dyr, sæd, egg og embryo som innføres til Norge fra andre land i EØS, skal gjennomgå kontroll i henhold til forskrift om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall. Denne kontrollen omfatter også den avlsmessige dokumentasjonen som følger dyrene. Alle sertifikater skal derfor framlegges på innførselstidspunktet. 1 Vedleggene gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Landbruksdepartementet, Avdeling for matproduksjon og helse, Postboks 8007 Dep, 0030 OSLO, tlf 22249401, faks 22249559. § 9. Krav til registerføring i tredjeland Avlsdyr som kommer fra tredjeland, skal være innført eller registrert i dyreregister ført av offentlig godkjent instans i vedkommende tredjeland. Myndighetene i tredjelandet skal fastsette lister over slike godkjente instanser. Instansene skal være overvåket av kontrollmyndighetene i landet og skal overholde de krav som er fastsatt når det gjelder: oppføring og registrering i stambøker eller registre godkjenning av dyr til avl bruk av sæd, egg og embryo fra dyr. Instansene er forpliktet til å oppføre//registrere dyr, sæd, egg og embryo, og dyr som stammer fra slikt avlsmateriale i sine stambøker/registre, dersom de kommer fra instans som er godkjent i henhold til denne forskrift. Kontroll i tredjeland med instanser som er ansvarlig for stambokføring eller registrering av storfe av angjeldende rase, utføres av inspektører utnevnt av EU-kommisjonen på vegne av land i EØS. § 10. Krav til avlsmateriale ved innførsel fra tredjeland Det kan bare innføres dyr, samt sæd, egg og embryo av dyr, som oppfyller kravene i § 7, og som følges av godkjente avstamnings- og identifikasjonssertifikater samt supplerende sertifikat for drektige dyr og egne sertifikater for import av sæd etter ikke-testede okser i henhold til vedlegg 51 (5a - 5g). I stedet for å bruke sertifikatene som er gjengitt i vedlegg 51 (5a - 5g), kan de samme opplysningene tas med i dokumenter som følger med dyrene, sæden, eggene og embryoene. I slike tilfeller skal myndighetene ved følgende formulering bekrefte at de fastsatte opplysningene er tatt med i nevnte dokumenter: « Undertegnede bekrefter at disse dokumenter inneholder opplysningene nevnt i vedleggene 5a - 5g1 i forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe. » Det kan bare innføres sæd etter dyr som har gjennomgått kontroll og individgransking og fått vurdert avlsverdi. Dersom sæd kommer fra et dyr som ikke har vært gjenstand for kontroll av ytelsesevne og vurdering av avlsverdi på grunnlag av de prinsipper som er fastsatt i vedlegg 2, kan den innføres bare i de mengder som er nødvendig for at godkjente instanser skal kunne gjennomføre offisielle tester. Etter anmodning fra et land i EØS eller på eget initiativ og etter bestemte prosedyrer, kan EU-kommisjonen fastsette ytterligere krav for avl eller avstamning ved innførsel av visse dyr, sæd, egg og embryo, for å ta hensyn til særlige forhold i tredjeland. Innførsel av dyr, sæd, egg og embryo til teknisk og vitenskapelige forsøk utført under kontroll av myndighetene, reguleres ikke av denne forskrift. Levende dyr, sæd, egg og embryo som innføres fra tredjeland skal gjennomgå en veterinær grensekontroll i henhold til forskrift om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall. Denne kontrollen omfatter også den avlsmessige dokumentasjonen som følger dyrene. Alle sertifikater skal derfor framlegges på innførselspunktet. 1 Vedleggene gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Landbruksdepartementet, Avdeling for matproduksjon og helse, Postboks 8007 Dep, 0030 OSLO, tlf 22249401, faks 22249559. § 11. Utgifter Det offentlige svarer ikke for omkostninger i forbindelse med innføring eller registrering i dyreregister og utfylling av avstamningssertifikat eller stamtavler. Det kan ikke pålegges særavgift for innføring eller registrering i dyreregister av godkjente avlsdyr som allerede er innført eller registrert i et dyreregister som blir ført av en godkjent instans i et annet land i EØS. § 12. Opplysning Mattilsynet skal gis adgang til alle opplysninger som kommer fram ved testing av avlsdyr, jf. § 6 i denne forskriften. De endelige resultatene av testingen, skal være offentlig tilgjengelige. 0 Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 174. § 13. Kontroll Landbruksdepartementet fører kontroll med at forskriften blir overholdt. Offentlig godkjente instanser skal stille alle nødvendige opplysninger til disposisjon for Landbruksdepartementet i forbindelse med denne kontrollen. § 14. INTERBULL I arbeidet med å utvikle ensartede testingsmetoder for storfe av rene raser og fastsette ensartede avlsverdier for slike avlsdyr, er det etablert et referansesenter med ansvar for å koordinere testmetoder og fastsetting av resultater for renavlede avlsdyr av storfe. Senteret INTERBULL - har adresse i Sverige. INTERBULLs oppgaver og ansvar er gjengitt i vedlegg 6,1 og er basert på data mottatt fra den enkelte instans i landene i EØS. 1 Vedlegget gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Landbruksdepartementet, Avdeling for matproduksjon og helse, Postboks 8007 Dep, 0030 OSLO, tlf 22249401, faks 22249559. § 15. Dispensasjon Landbruksdepartementet kan i særlige tilfelle gi dispensasjon fra bestemmelsene fastsatt i forskriften. § 16. Klageadgang Vedtak som er fattet i medhold av forskriften, gir klagerett i henhold til forvaltningsloven av 10. februar 1967, kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram. Klagen sendes til det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket. § 17. Straff Den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder. § 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 13. januar 1999. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 1. desember 1993 nr. 1168 om godkjente (reinavla) dyr av storfe. Vedlegg 1. Vilkår for offentlig godkjenning av instanser som fører eller oppretter dyreregister (stambøker) over godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe For å få offentlig godkjenning, må instanser som fører eller oppretter dyreregister (stambøker) 1) ha status som juridisk person, 2) overfor Mattilsynet dokumentere a) effektiviteten av sin virksomhet, b) sin evne til å utøve den nødvendige kontrollen med føring av dyreregister, c) at de har tilstrekkelig mange dyr til å kunne gjennomføre et reelt foredlingsprogram eller i gitt tilfelle å kunne sikre bevaring av dyrematerialet (rasen) når det blir sett som nødvendig, d) at de er i stand til å framskaffe og utnytte de opplysningene om dyrenes prestasjoner som er nødvendige for gjennomføring av avlsprogrammet for bedring eller bevaring av populasjonen, 3) ha tekniske regler som omfatter a) bestemmelser om kjennetegn for avlspopulasjonen eller populasjonene, b) et identifikasjonssystem for dyrene, c) et registreringssystem for avstamning, d) en definisjon av avlsmål, e) et system for vurdering av avlsverdi på grunnlag av prestasjonene til dyrene, f) inndeling av dyreregisteret i flere avsnitt dersom det er ulike vilkår for inntak av dyr i registeret, eller dersom det er ulike framgangsmåter ved klassifisering av dyr som blir innført i registeret, og 4) ha vedtekter som spesielt fastslår at det ikke må forekomme forskjellsbehandling av medlemmene. 0 Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 174. Vedlegg 2 I. Registrering av ytelsesevnen Alle opplysningene skal registreres på det godkjente organs ansvar. 1. Kjøttproduksjonsegenskaper a) Individ- og/eller avkomsgransking på en stasjon i) Kontrollmetoden og antall berørte dyr skal oppgis. ii) Kontrollprotokollen skal inneholde følgende opplysninger: vilkårene for opptak ved stasjonen, eventuelt dyrenes ytelsesevne i driftsenheten før opptak ved stasjonen, identiteten til eieren av de kontrollerte dyrene, for individgransking, høyeste alder på dyrene som tas opp ved stasjonen, og aldersgrupper for dyrene på stasjonen, varigheten av tilpasningsperioden og kontrollperioden på stasjonen, fôrplan og fôringssystem. iii) Registrerte egenskaper: som et minimum skal levende vekt og muskelutviklingen (kjøttfylde) og eventuelt andre egenskaper som fôropptak og skrottegenskaper registreres. Spesialiserte enheter kan fungere som stasjoner, under de godkjente organenes ansvar. b) Gransking utenfor stasjon (i driftsenhet) Kontrollmetoden og metoden som gjør det mulig å godkjenne resultatene av denne kontrollen, skal framlegges av de godkjente organene. Det minimum av egenskaper som skal registreres, skal særlig inneholde levende vekt og alder og eventuelt andre egenskaper som kjøttfylde. c) Gransking i form av undersøkelser i driftsenhetene, i salgs- og slaktelokalene Levendevekta, slaktevekta, salgsprisene, skrottklasse i henhold til Fellesskapets klassifisering, kjøttkvaliteten og andre kjøttproduksjonsegenskaper bør eventuelt registreres. 2. Melkeproduksjonsegenskaper Opplysningene om melkeproduksjon skal registreres i samsvar med prinsippene som er anerkjent av vedkommende internasjonale myndigheter (for eksempel Den internasjonale komite for kontroll av ytelsesevnen innen avl (ICAR)). 3. Reproduksjon (sekundære egenskaper) Vurderingen av fruktbarhet, kalvingsdyktighet og levetid skal bygge på henholdsvis opplysninger om bedekning/inseminering (for eksempel ikke-omløpsprosent), kalvingsresultatene og funksjonell alder (for eksempel holdbarhet, alder når dyrene ble tatt ut av produksjon, produktiv alder). 4. Morfologisk vurdering Den morfologiske vurderingen skal eventuelt utføres etter et anerkjent klassifiseringssystem. II. Genetisk vurdering 1. Prinsipper Den genetiske vurderingen av avlsdyr skal utføres på de godkjente organenes ansvar og skal, i forhold til utvalgsmålsettingene, omfatte følgende egenskaper: melkeproduksjonsegenskaper for melkerasene, kjøttproduksjonsegenskaper for kjøttferasene, melke- og kjøttproduksjonsegenskaper for kombinasjonsrasene. Det er videre ønskelig at denne genetiske vurderingen også omfatter avlsegenskaper og morfologiske egenskaper for rasene en slik vurdering anvendes for. Et dyrs avlsverdi skal beregnes ut fra resultatene oppnådd ved individgransking av det berørte dyr og/eller av slekten. De statistiske metodene brukt til den genetiske vurderingen skal være i samsvar med prinsippene fastsatt av vedkommende internasjonale organer (for eksempel ICAR), og skal sikre at den genetiske vurderingen ikke er påvirket av de viktigste miljøfaktorene eller av strukturen i opplysningene. Den genetiske vurderingens (pålitelighet) sikkerhet skal måles ved en bestemmelseskoeffisient i samsvar med prinsippene fastsatt av vedkommende internasjonale organer (for eksempel ICAR). Ved offentliggjøring av resultatene av vurderingen bør denne (påliteligheten) sikkerheten presiseres samt datoen for vurderingen. Dyrets genetiske (særegenheter) egenskaper og defekter, definert av organene som offisielt har fått fullmakt til å fastsette disse egenskapene, i forståelse med avlsorganisasjoner eller avlslag som er offentlig (anerkjent) godkjent (i samsvar med Kvedtak 84/247/EØF av 27. april 1984 om fastsettelse av kriterier for godkjenning av avlsorganisasjoner og avlslag) som oppretter eller fører stambøker for renrasede avlsdyr av storfe, skal offentliggjøres. 2. Genetisk vurdering av avlsokser beregnet på kunstig sædoverføring Avlsoksene skal underlegges en genetisk vurdering som omfatter de pålagte egenskapene, og opplysningene om reproduksjon som gjelder disse oksene, skal offentliggjøres. De andre tilgjengelige opplysningene om reproduksjon skal også offentliggjøres. Disse bestemmelsene får ikke anvendelse på rasene som er truet av utryddelse. a) Genetisk vurdering av melkeproduksjonsegenskaper hos avlsokser beregnet på kunstig sædoverføring Den genetiske vurderingen av melkeproduksjonsegenskapene skal omfatte melkeavdråttet og innholdet i melken (innhold av fettstoffer og proteiner) samt de andre relevante opplysninger for å fastsette avlsverdien for melkeproduksjonsegenskapene. Den laveste (påliteligheten) sikkerheten i den genetiske vurderingen av alle avlsoksene av melkerase skal være minst 0,5 for de vesentligste produksjonsegenskapene, i samsvar med ICAR-prinsippene, samtidig som det tas hensyn til all informasjon om slekten. b) Genetisk vurdering som omfatter kjøttproduksjonsegenskapene hos avlsoksene beregnet på kunstig sædoverføring Den genetiske vurderingen av disse avlsoksene skal utføres etter en av følgende metoder for individgransking: i) individgransking på en stasjon, ii) avkoms- og/eller søskengransking på en stasjon eller i spesialiserte enheter, iii) avkoms- og/eller søskengransking i driftsenhetene; avkommet skal fordeles i kontrollerte besetninger for at det skal kunne foretas en gyldig sammenligning av avlsoksene, iv) avkoms- og/eller søskengransking ved innsamling av opplysninger i driftsenhetene, salgs- eller slaktelokalene for at det skal kunne foretas en gyldig sammenligning av avlsoksene. Dersom skrottvekten og eventuelt egenskapene med hensyn til kjøttkvalitet, vekst og kalvingsdyktighet registreres, skal disse opplysningene og alle andre relevante egenskaper inngå i den genetiske vurderingen av avlsoksen. Vedlegg 3. Krav til storfe ved innføring i dyreregister (stambøker) I. Hovedavsnittet i dyreregisteret For å kunne bli innført i hovedavsnittet i dyreregisteret (stamboken) for avlspopulasjonen (rasen) sin, skal aktuelle avlsdyr 1) stamme fra foreldre og besteforeldre som alle er innført i dyreregisteret for denne avlspopulasjonen, 2) være identifisert etter fødselen ifølge reglene for dyreregisteret og 3) ha ei avstamning som er fastlagt ifølge reglene for dyreregisteret. II. Oppdeling av hovedavsnittene til dyreregisteret i flere klasser Hovedavsnittet i dyreregisteret kan deles opp i flere klasser avhengig av kvaliteten til dyrene. Bare storfe som oppfyller retningslinjene etter punkt I, kan bli innført i en av disse klassene. III. Innføring av hunndyr i vedlegg til dyreregisteret 1) Instanser som fører et dyreregister, kan vedta at et hunndyr som ikke oppfyller retningslinjene etter punkt I, kan bli innført i et vedlegg til registeret. Som forutsetning for dette, skal hunndyret a) være identifisert i samsvar med de reglene som er fastsatt for dyreregisteret, b) være bedømt til å være i samsvar med standarden for avlspopulasjonen og c) oppfylle minimumskrav for egenskaper ifølge de reglene som er fastsatt for dyreregisteret. 2) Kravene i pkt. 1, b og c kan variere avhengig av om hunndyret tilhører den aktuelle avlspopulasjonen, selv om opphavet hennes er ukjent, eller hun stammer fra et kryssingsprogram som er godkjent av avlslaget eller organisasjonen som fører dyreregisteret. 3) Et hunndyr som har mor og mormor innført i dyreregisteret som omhandlet i III punkt 1, og som har far og de to bestefedrene innført i hovedavsnittet i dyreregisteret i samsvar med retningslinjene i I punkt 1, regnes som et godkjent hunndyr og kan føres inn i hovedavsnittet i dyreregisteret ifølge I punkt 1. IV. Oppdeling i klasser Omfatter dyreregisteret flere klasser, skal godkjent dyr som kommer fra et annet land i EØS, føres inn i dyreregisteret i den klassen som dyret oppfyller retningslinjene for. Vedleggene 4, 5, og 6 gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Landbruksdepartementet, Avdeling for matproduksjon og helse, Postboks 8007 Dep, 0030 OSLO, tlf 22249401, faks 22249559. 0 Vedlegg 4 og 5 endret 27 mars 2003 nr. 408. Databasen sist oppdatert 9. okt 2006