Act No. 118 of 2000 relative sea ranching

LOV 2000-12-21 nr 118: Lov om havbeite. file:///D/HTML/nor31699.htm[16.01.2025 08:28:01] LOV 2000-12-21 nr 118: Lov om havbeite. Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: LOV-2000-12-21-118 DEPARTEMENT: FID (Fiskeridepartementet) PUBLISERT: I 2000 hefte 31 IKRAFTTREDELSE: 2001-01-01 SIST-ENDRET: ENDRER: LOV-1959-10-23-3 ENDRER: LOV-1985-06-14-68 ENDRER: LOV-1997-06-13-54 INNHOLD Lov om havbeite. Kapittel I. Innleiande føresegner § 1. Formål § 2. Virkeområde Kapittel II. Løyve til havbeite. Gjenfangst § 3. Løyve til havbeite § 4. Særskilt løyve til fôring og andre tiltak § 5. Innhaldet i løyvet § 6. Gjenfangst § 7. Oppryddingsplikt § 8. Overføring av løyve, endringar i eigartilhøva § 9. Endring og tilbakekall av løyve § 10. Regulering av anna bruk og utnytting av lokalitet og buffersone § 11. Skjønn Kapittel III. Gjennomføring av lova og vedtak i medhald av lova § 12. Opplysingsplikt § 13. Tilsyn § 14. Tvangsmulkt § 15. Iverksetting § 16. Inndraging § 17. Gebyr § 18. Forskrifter Kapittel IV. Straff § 19. Straffansvar Kapittel V. Avsluttande føresegner § 20. Ikrafttreding og endringar i andre lover Lov om havbeite. Kapittel I. Innleiande føresegner § 1. Formål Formålet med denne lova er å bidra til at havbeite kan få ei balansert og bærekraftig utvikling og bli ei lønsam kystnæring. § 2. Virkeområde Lova gjeld utsetting og gjenfangst av krepsdyr, blautdyr og pigghuder til næringsformål (havbeite). Verksemd som har løyve etter lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. blir ikkje omfatta av lova. Departementet avgjer i tvilstilfeller kva som skal reknast som havbeite etter lova. Lova gjeld i Noregs økonomiske sone. LOV 2000-12-21 nr 118: Lov om havbeite. file:///D/HTML/nor31699.htm[16.01.2025 08:28:01] Kapittel II. Løyve til havbeite. Gjenfangst § 3. Løyve til havbeite Ingen kan drive havbeite utan løyve frå departementet. Løyve kan ikkje bli gitt dersom det er fare for skadelege verknader på miljø, medrekna fare for skade på det biologiske mangfold, økologisk ubalanse eller spreiing av sjukdommar. Ved tildeling skal ein leggje stor vekt på samfunnsmessige nytte- og skadeverknader av tiltaket, herunder korleis verksemda passer inn i det regionale næringslivet elles og verdien av lokal tilknyting. § 4. Særskilt løyve til fôring og andre tiltak Departementet kan gi løyve til fôring og andre tiltak i forbindelse med havbeite. § 3 gjeld så langt den passar. § 5. Innhaldet i løyvet Løyvet gjeld eitt eller fleire geografisk avgrensa områder (lokalitet). Det kan setjast nærare vilkår i løyvet, mellom anna om avgrensing i tid, avgrensing med omsyn til artar og talet på individ som kan settast ut og anna som er nødvendig av omsyn til miljøet, allemannsretten og andre interesser i området. Departementet kan ved vedtak gi føresegner om anlegg og innretningar. § 6. Gjenfangst Innehavaren av løyve etter §§ 3 og 4 (rettshavaren) har einerett til fangst etter den utsette art i lokaliteten i den utstrekning dette ikkje strider mot særlege rettar. Rettshavaren plikter i samme utstrekning å gjenfange den utsette arten. Departementet kan ved vedtak gjere unntak frå plikta til slik gjenfangst. Gjenfangsten skal skje på ein slik måte at den er til minst mulig skade for ville bestandar. Departementet kan ved vedtak regulere gjenfangsten for den enkelte art uavhengig av anna lovgivning. § 7. Oppryddingsplikt Den som driv havbeiteverksemd plikter ved opphør av verksemda så langt det er mogleg å gjenopprette miljøtilhøva i området, herunder fjerning av anlegg og innretninger samt å gjenfange dei utsette organismane. Departementet kan gi føresegner om at rettshavaren skal stille nødvendig sikkerhet for å gjennomføre gjenoppretting som nevnt i første ledd. § 8. Overføring av løyve, endringar i eigartilhøva Løyve til havbeite kan ikkje overførast. Løyvet kan likevel pantsettast. Pantsettinga får rettsvern ved tinglysing i lausøyreregisteret. For å sikre at gjeldande vilkår for tildeling og drift framleis blir oppfylt, kan departementet fastsetje at endringar i eigartilhøva hos innehaver av løyve må godkjennast. § 9. Endring og tilbakekall av løyve Dersom føresetnadene som ligg til grunn for eit løyve blir vesentleg endra eller dersom det er nødvendig for å sikre omsynet til miljøet, herunder omsynet til biologisk mangfold, økologi og sjukdomsbekjemping, kan departementet: a) heilt eller delvis trekke tilbake løyvet, b) endre vilkår i løyvet, c) sette nye vilkår i løyvet. Eit løyve kan heilt eller delvis trekkast tilbake ved grove eller gjentatte brot på føresegner gitt i eller i medhald av lova, når løyvet ikkje er nytta innan ein bestemt frist, eller når det elles følger av alminnelege forvaltningsrettslege reglar. Den som på privatrettsleg grunnlag har rett på verdien av organismane i lokaliteten, mister ikkje denne retten sjølv om løyvet blir trekt tilbake. Dette gjeld likevel berre i det omfang gjenfangst kan skje i samsvar med lova og for ein avgrensa periode. Departementet fastsett ved vedtak dei nærare vilkår for gjenfangst i slike høve og periodens lengde. § 10. Regulering av anna bruk og utnytting av lokalitet og buffersone I den utstrekning det er nødvendig for å beskytte rettshavaren sin gjenfangstrett etter § 6 første ledd, kan departementet ved vedtak avgrense eller forby anna bruk og utnytting av lokaliteten, herunder fiske etter andre artar. Det kan tilsvarande fastsettast avgrensinger eller forbod mot anna bruk og utnytting i eit område utanfor lokaliteten (buffersone). Fiske i lokaliteten og buffersona kan regulerast utan omsyn til føresegner gitt i eller i medhold av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 11. Skjønn Dersom gjenfangstretten etter § 6 første ledd avgrensar allemannsrettar som har erstatningsrettsleg vern etter alminnelige rettsgrunnsetninger, skal innehaver av løyve til havbeite betale erstatning etter skjønn. Kapittel III. Gjennomføring av lova og vedtak i medhald av lova § 12. Opplysingsplikt LOV 2000-12-21 nr 118: Lov om havbeite. file:///D/HTML/nor31699.htm[16.01.2025 08:28:01] Den som har eller søker om løyve til å drive havbeite plikter utan hinder av teieplikt å gi dei opplysingar og foreta dei undersøkingar som departementet krever for at styresmaktene skal kunne utføre sine gjeremål etter lova her. Når særlege grunner tilseier det, kan opplysingar krevast av den som leverer varer og tenester til den som har eller søker om løyve til havbeite. § 13. Tilsyn Vedkomande styresmakt har adgang til eitkvart anlegg og område i tilknyting til havbeiteverksemd, og til å foreta dei undersøkingar som er nødvendige for å utføre sine oppgåver etter lova. § 14. Tvangsmulkt For å sikre at føresegnene i lova eller i vedtak i medhald av lova blir gjennomført, kan departementet gi forskrift om tvangsmulkt. Tvangsmulkta kan innkrevjast frå den frist departementet har sett for retting av tilhøvet. Tvangsmulkta kan også fastsetjast på førehånd og byrjar då å løpe den dagen eit ulovleg forhold ligg føre. Det kan fastsettast at tvangsmulkta påløper så lenge det ulovlege forholdet held fram, eller at mulkta forfell for kvart brot. Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan ettergi krav på påløpt tvangsmulkt. § 15. Iverksetting Dersom vilkår i løyvet eller pålegg gitt i medhold av lova blir brotne, kan vedkomande styresmakt sørge for iverksetting på den ansvarlege si rekning. Dei utgiftene som fylgjer av dette er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom det er nødvendig å gjennomføre tiltak straks, kan vedkommande styresmakt sørge for umiddelbar gjennomføring av tiltak uten at pålegg er gitt. § 16. Inndraging Vinning frå verksemd i strid med føresegner i lova eller i vedtak i medhald av lova kan inndragast. Kostnader som knytter seg til den rettsstridige verksemd skal trekkast frå inntekta ved berekninga av vinning. Dersom storleiken på vinninga ikkje kan godtgjerast, kan det fastsettast eit beløp som ein antar svarer til vinninga. Inndraging kan skje utan omsyn til om forholdet medfører straffeansvar. Vedtak om inndraging er tvangsgrunnlag for utlegg. Domstolane kan prøve alle sider ved vedtaket. § 17. Gebyr Departementet kan gi forskrift om gebyr for behandling av søknader og for andre oppgåver som blir utført av offentlege styresmakter innafor lova sitt virkeområde. Skuldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. § 18. Forskrifter Departementet kan gi nærare føresegner til utfylling og gjennomføring av reglane i lova, herunder om internkontroll, tilsyn og krav til fagleg kompetanse. Kapittel IV. Straff § 19. Straffansvar Den som forsettleg eller aktlaust overtrer føresegner eller vilkår gitt i eller i medhald av lova blir straffa med bøter eller fengsel inntil 1 år. På same måte straffast medvirkning og forsøk. Ved særleg skjerpande tilhøve kan fengsel inntil 2 år anvendast, om ikkje strengare straffebod kan anvendast. Departementet kan ved forskrift fastsette at brot på føresegner i medhold av lova ikkje medfører straff. Kapittel V. Avsluttande føresegner § 20. Ikrafttreding og endringar i andre lover Lova trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Frå samme tid skal følgjande føresegner i andre lover endrast slik: - - Sist oppdatert 14. mai 2002 av Lovdata