Regulation No. 1064 on subsidy to regional environmental initiatives in the agriculture sector, Oslo and Akershus

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Oslo og Akershus Dato FOR-2013-06-25-1064 Publisert II 2013 hefte 4 Ikrafttredelse 25.06.2013, 01.03.2014 Sist endret Endrer FOR-2010-03-16-657 Gjelder for Oslo og Akershus Hjemmel LOV-1995-05-12-23-§18, FOR-2004-12-14-1615 Kunngjort 12.09.2013 kl. 14.40 Rettet Korttittel Forskrift om regionalt miljøtilskudd, Oslo og Akershus Kapitteloversikt: Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag og kyst Kapittel 3. Tiltak for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler Kapittel 4. Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap Kapittel 5. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold Kapittel 6. Tilskudd til bevaring av kulturmiljøer og kulturminner Kapittel 7. Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet Kapittel 8. Generelle bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 25. juni 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1.Formål Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus, er å sikre et aktivt og bærekraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Dette ved å redusere forurensingen fra jordbruksdrift og ivareta viktige verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. linkDel paragraf § 2.Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak i fylkene Oslo og Akershus. linkDel paragraf § 3.Grunnvilkår Tilskudd kan gis til 1. Foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket1 2. Foretak som har miljøplan trinn 12 3. Beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret 4. Arealer og dyr foretaket disponerer per 31. juli. 1 Jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. 2 Jf. forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. Kravet om miljøplan gjelder fra 1. mars 2014. linkDel paragraf § 4.Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Alleer/Trerekker: Tilplantede rekker av tær langs vei (ensidig eller tosidig) på minimum 7 trær. b) Automatisk fredete kulturminner: Kulturminner eldre enn 1537, for eksempel boplasser, hustufter, dyrkingsspor, veifar, helleristninger m.m. Inkluderer også gravhauger og gravminner (se definisjon). c) Direktesådd høstkorn: Høstkorn sådd uten forutgående jordarbeiding. d) Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. e) Erosjonsutsatt areal: Arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. f) Fangvekster: Vekster som sås for å samle opp næringsstoffer, og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Gjenlegg til eng regnes ikke som fangvekst. g) Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig. h) Godkjente beitelag: Beitelag som har minst to medlemmer, og minst 150 småfeenheter eller minst 30 hest/storfe. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret. i) Grasdekt buffersone (nytt navn: vegetasjonssone): Striper med gras som tilsås langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø. j) Grasdekt vannvei: Områder tilsådd med gras på arealer der vannet naturlig renner eller flommer over. k) Gravfelt: forhistoriske graver som ligger samlet i et begrenset område. For eksempel gravhauger, gravrøyser, flatmarksgraver eller bautasteiner. l) Gravminne: forhistorisk grav eller minnegjenstand i stein eller jern som er satt opp på/ved en grav. For eksempel dysser, ganggraver, gravhauger og middelaldergraver. m) Gårdsdam: forsenkning med vann i landskapet. Ofte anlagte som vanningsdammer, branndammer, drikkevannsdammer med mer. Maks 1000 m² . n) Lett høstharving: Harving som ikke er dypere enn ca. 10 cm, og hvor minst 30 % av overflaten er dekket med halm etter harving. o) Naturbase: Direktoratet for naturforvaltning sin database for registrering av arter, naturtyper og landskap, som er viktige for å opprettholde biologisk mangfold. p) Normgjødsling: Normalgjødsling etter gjødslingsplan som er utarbeidet i henhold til anbefalinger av Bioforsk. q) Ravinebeite: Beite i raviner som strekker seg frem til kanten der arealet flater ut. r) Raviner: Dal eller kløft som er utgravd av rennende vann i løsmasser, og som ikke er planert. s) Skjøtsel: Beskjære, rydde, slå, styve, renske, tømme. t) Slåttemark: Artsrik eng som ikke har vært jordarbeidet, gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler, og som har vært i kontinuerlig hevd gjennom regelmessig slått. u) Slåttemyr: Myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. v) Styvingstrær: Trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr. w) Ugjødslet innmarksbeite: Ugjødslet jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. x) Vassdragsnært areal: Areal som er nærmere vassdrag enn 22 meter (hvorav minst to meter nærmest vassdraget består av en vegetasjonssone som ikke jordarbeides, jf. § 8 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket). y) Vegetasjonssone: Sone tilsådd med gras for å redusere erosjon og jordtap på tvers av fallet på jordet, langs åpen grøft, bekk eller sjø (buffersone) eller nedkant av grønnsaks- og potetareal. z) Verdifull beitemark: Ugjødslet innmarksbeite på uplanerte raviner eller innenfor naturtyper, og landskap registrert i Naturbasen, eller som har tilsvarende dokumenterte miljøverdier. æ) Verdifull slåttemyr: Slåttemyr registrert i Naturbasen eller har tilsvarende dokumenterte miljøverdier. ø) Verdifull slåttemark: Slåttemark som er registrert i Naturbasen, eller har tilsvarende dokumenterte miljøverdier. å) Åkerholme: holmer, mellom 100 m² og 1000 m², helt omgitt av åkermark. linkDel paragraf Kapittel 2. Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag og kyst Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak, eller tas spesielle hensyn for å hindre eller redusere forurensning og erosjon. § 5.Ingen/utsatt jordarbeiding Det gis tilskudd til åker i stubb; korn, oljevekster og erter, siste høsteår, korn med gjenlegg, grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der kun overjordiske deler høstes. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke tilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker). For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år. b) Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. linkDel paragraf § 6.Utsatt omlegging av eng Det gis tilskudd til eng og frøeng siste høsteår. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år. b) Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. c) Arealet må ligge innenfor ett eller flere av følgende vannområder: Haldenvassdraget, PURA, Leiravassdraget eller Vannsjø-Hobølvassdraget. linkDel paragraf § 7.Direktesådd høstkorn Det gis tilskudd til direktesådd høstkorn. For å motta tilskudd skal det ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret, og jorda skal være mest mulig urørt etter såing. linkDel paragraf § 8.Høstharving Det gis tilskudd til lett høstharving i erosjonsklasse 1 og 2. For å motta tilskudd skal det harves en gang snarest mulig etter tresking. linkDel paragraf § 9.Fangvekster sådd sammen med vekster Det gis tilskudd til fangvekster som sås samtidig med vekster til frømodning. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år. b) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året fangveksten sås eller året etter. linkDel paragraf § 10.Fangvekster etter høsting Det gis tilskudd til fangvekster som sås umiddelbart etter ugrasharving, eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster, skal sås senest 31. juli. b) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars året etter. c) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten året etter. linkDel paragraf § 11.Grasdekte vannveier Det gis tilskudd til gras i dråg. Tilskuddet gjelder i åkerareal. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng. For å tilrettelegge for pollinerende insekter gis det ekstra tilskudd til dyrking av frøblandinger som inneholder 5–10 % rødkløver. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Grasdekte vannveier skal være minimum seks meter brede. b) Graset/kløveren skal være godt etablert om høsten, og ha minimum fem års varighet. c) Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling. d) Ved fornying av tiltaket skal ikke området jordarbeides før 1. mars året etter. e) Dersom det er søkt på «kløvertilskudd» til gunst for pollinerende insekter, skal ikke det grasdekte området slås før det meste av kløveren er ferdig blomstret. linkDel paragraf § 12.Vegetasjonssone (inkl. tidligere grasdekt buffersone) Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras på fulldyrket areal langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø (buffersone), vegetasjonssoner på tvers av fallet i lange hellingslengder med åpen åker, og på erosjonsutsatte arealer i nedkant av for eksempel potet- eller grønnsaksarealer. Tilskuddet gis også i gjenleggsåret, forutsatt at grasdekket skal være varig. Det gis ikke tilskudd til vegetasjonssoner langs åpent vann som starter mer enn 30 meter fra vannkanten. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Bredden på vegetasjonssonen skal være minst seks meter. b) Grasdekke skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten. c) Det grasdekte arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles med fosfor. Ved to høstinger og delt gjødsling kan det samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa, forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Kvittering på innkjøpt fosforfri nitrogengjødsel skal kunne framvises ved kontroll. d) Arealet skal høstes. Beiting regnes som høsting, og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk. e) Langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø: Arealet skal kun jordarbeides ved fornying av grasdekket og når dette er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert femte år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes, skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. Det gis ikke tilskudd både til «vegetasjonssone» og «gras på erosjonsutsatt/flomutsatt» på samme areal. linkDel paragraf § 13.Andre grasdekte arealer Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på erosjonsutsatt og flomutsatt areal. Kommunen må godkjenne arealet for at det skal være tilskuddsberettiget. Med erosjonsutsatt areal menes arealer i erosjonsrisiko klasse 3 og 4. For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal drives ekstensivt med flerårig eng (minimum 3-årig). b) Arealet skal være registrert som fulldyrka areal og høstes. Beiting regnes som høsting. c) Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling. d) Ved fornying av tiltaket skal arealet ikke jordarbeides før 1. mars året etter. linkDel paragraf § 14.Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder Det gis tilskudd til stubb på flomutsatte og vassdragsnære arealer. For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Arealet må ligge innenfor ett eller flere av følgende vannområder: Haldenvassdraget, PURA, Leiravassdraget eller Vannsjø-Hobølvassdraget. b) Flomutsatte arealer skal godkjennes av kommunen. Det gis ikke ekstra tilskudd for stubb på vassdragsnært areal der det er grasdekt buffersone. linkDel paragraf § 15.Vedlikehold av fangdam Det gis tilskudd til skjøtsel og vedlikehold av fangdammer. For større vedlikeholdsarbeid og tømming av sediment henvises det til SMIL-forskriften. Eksempler på skjøtsel og vedlikehold kan være: vedlikehold av våtmarksfilter, etterse steiner i overrislingssonen, erstatte eller tynne planter i vegetasjonssonen, mindre utgraving av sedimenter, slå/pusse kanter, rette utløp. linkDel paragraf § 16.Miljøavtale1 1 Gjelder fra 1. mars 2014. Vilkår for ordningen vil bli utarbeidet innen denne datoen. linkDel paragraf Kapittel 3. Tiltak for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler § 17.Ugrasharving Det gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal, der det ikke brukes kjemiske ugrasmidler mellom såing og høsting. For å motta tilskudd skal harvingen foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Ugrasharving skal føres i plantevernjournalen. Det gis ikke tilskudd til ugrasharving på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk. linkDel paragraf § 18.Flamming Det gis tilskudd til flamming som metode for å bekjempe ugras i radkulturer. Det gis ikke tilskudd til flamming på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk. For å motta tilskudd skal følgende vilkår være oppfylt: a) Det skal flammes minst en gang mellom såing/planting og høsting. b) Det skal ikke brukes kjemisk ugrasmiddel mellom såing/planting og høsting. c) Det skal noteres hvem som foretok flammingen og dato for når det ble utført. linkDel paragraf Kapittel 4. Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap § 19.Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det gis tilskudd til beite på følgende areal: 1) Bygdenært (ugjødslet innmarksbeite) 2) Øyer og holmer (holmebeite) 3) Areal med spesielle verdier (ravinebeiter) 4) Verneområder. Det kan kun gis tilskudd til 1), 2), 3) eller 4) på samme areal. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Markslaget på det omsøkte arealet skal være innmarksbeite (markslaget finner man i Gårdskart til Institutt for Skog og Landskap). b) Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag skal sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder må sprøytingen avklares med Fylkesmannen. c) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall. d) Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. e) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. linkDel paragraf § 20.Tilskudd til skjøtsel av særegne landskapselementer Det gis tilskudd til skjøtsel av særegne elementer i landskapet, som ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. a) Det gis tilskudd til årlig skjøtsel som hindrer gjengroing rundt dammer, slik at lys slipper til. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: 1. Det skal ikke settes ut fisk. 2. Ryddet materiale skal fjernes. b) Det gis tilskudd til skjøtsel av åkerholmer ved rydding, beiting eller slått. For å motta tilskudd skal ryddet materiale fjernes. Store eiker skal stå igjen, også døde. linkDel paragraf § 21.Drift av beitelag Det gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av kommunen. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe. Tilskuddet beregnes ut i fra antall dyr sluppet på beite. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet må beites i minst seks uker i løpet av sommerhalvåret. b) Det kan ikke være søkt om tilsvarende tilskudd i annet fylke. linkDel paragraf Kapittel 5. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold § 22.Tilskudd til skjøtsel av verdifull slåttemark Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemark. Det kan søkes om tilskudd til slåttemark med handlingsplan (a lokaliteter) og til b- eller c-lokaliteter. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. b) Arealet skal være registrert i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier. c) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). d) Området skal ikke tilsås. e) Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer. linkDel paragraf § 23.Tilskudd til skjøtsel av verdifull slåttemyr Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemyr. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. b) Arealet skal være registrert i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier. c) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). d) Området skal ikke tilsås. e) Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer. linkDel paragraf § 24.Tilskudd til skjøtsel av styvingstrær Det gis tilskudd til skjøtsel av styva trær. Styva trær skal beskjæres, men ikke fjernes. Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av styva trær oftere enn hvert femte år. linkDel paragraf § 25.Tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer Det gis tilskudd til beite av verdifull beitemark. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Markslaget på det omsøkte arealet skal være innmarksbeite (markslaget finner man i gårdskart til Skog og Landskap). b) Beitet skal være registrert som «verdifull beitemark» i Naturbase eller i kommunens kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. c) Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag må sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder, må sprøytingen avklares med Fylkesmannen. d) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall. e) Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes etter veiledende retningslinjer, fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. f) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. g) Beitet skal ikke tilsås. linkDel paragraf § 26.Tilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper – åkerrikse Det gis tilskudd til utsatt slått for å legge til rette for hekkende åkerrikse. Arealet kan ikke slås før tidligst 15. august, og det må brukes åkerriksevennlig slåttemetode når det slås. Det tas ikke hensyn til tap av produksjonstilskudd. For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Det må settes igjen et areal på minimum 5 daa (kan fravikes i spesielle tilfeller) b) Arealet kan ikke slås før 15. august c) Det er kun på areal hvor det er sterk mistanke om hekking hvor areal kan settes av. Området skal godkjennes av Fylkesmannen/kommunen, og det skal utarbeides en avtale mellom grunneier og Fylkesmannen/kommunen for å kunne få utbetalt tilskudd. linkDel paragraf § 27.Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Det gis tilskudd til storfe av rasen Østlandsk rødkolle. Dyrene må våre registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter. linkDel paragraf Kapittel 6. Tilskudd til bevaring av kulturmiljøer og kulturminner § 28.Tilskudd til skjøtsel av bakkemurer/steingjerder, trerekker (enkeltsidig alle)/alleer a) Det gis tilskudd til skjøtsel av alleer. Alleer skal beskjæres, men ikke fjernes. For beskjæring av trær gis det ikke tilskudd oftere enn hvert femte år. b) Det gis tilskudd til bevaring av steingjerder som er minst 75 cm høye. Steingjerdet skal holdes fritt for vegetasjon. Tilskudd kan gis årlig. linkDel paragraf § 29.Tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det gis tilskudd til beiting, slått og skjøtsel av tun og rundt bygningene på setervoller, finneboplasser og husmannsplasser. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Setervoller, finneboplasser og husmannsplasser skal ha mottatt SMIL-midler tidligere, eller ha bygninger av verdi for bevaring. linkDel paragraf § 30.Tilskudd til skjøtsel av gravminne Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravminner. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Gravminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av gravminner. Ved større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. linkDel paragraf § 31.Tilskudd til skjøtsel av gravfelt Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravfelt. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Gravfeltet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravfeltet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av gravfelt. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. linkDel paragraf § 32.Tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte automatisk fredede kulturminner. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Kulturminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av automatisk fredede kulturminner. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. linkDel paragraf Kapittel 7. Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet § 33.Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket Det gis tilskudd til skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel, som oppfyller en eller flere av følgende kriterier: 1. Stier i landskapsvernområder 2. Historiske veifar 3. Stier etablert med SMIL-midler 4. Adkomst til kulturminner 5. Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: a) Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti eller veinett, og være tilgjengelig for allmennheten. Stien skal kunne avmerkes på kart. b) Stien skal være merket, vegetasjon skal holdes nede og søppel må ryddes. c) Det gis kun tilskudd til den delen av stien som er i innmark. linkDel paragraf Kapittel 8. Generelle bestemmelser § 34.Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. linkDel paragraf § 35.Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Søknadsfristen er 1. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. For beitelag som søker tilskudd til drift av beitelag, benyttes egne søknadsskjemaer. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn en måned etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd under 300 kroner blir ikke utbetalt. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. linkDel paragraf § 36.Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. linkDel paragraf § 37.Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som ytes tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer. linkDel paragraf § 38.Tilbakehold og avkortning ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. linkDel paragraf § 39.Tilbakehold og avkortning ved feilopplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. linkDel paragraf § 40.Innkreving av avkortningsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 37 og § 38, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). linkDel paragraf § 41.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. mars 2010 nr. 657 om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om RMP-tilskudd), Oslo og Akershus. § 3 punkt 2 og § 16 trer i kraft 1. mars 2014. linkDel paragraf