Parliamentary White Paper 24 (2016-2017) Common Responsibility for Common Future – The Sustainable Development Goals and Norway’s Development Policy

1.1 Bærekraftsmålene – en global hensyn i utviklingspolitikken ....... 29 dugnad for å utrydde fattigdom .... 5 3.3.1 Fattigdomsbekjempelse og det

1.2 Et utfordrende verdensbilde ......... 6 humanitære imperativ ................... 29

1.3 En ny tilnærming til utvikling ....... 7 3.3.2 Tverrgående hensyn ..................... 29

1.4 Bærekraftsmålene påvirker 3.4 Tematiske satsingsområder utviklingspolitikken ....................... 9 i norsk bistand ................................ 30

1.5 Bærekraftsmålene og 3.4.1 Utdanning ....................................... 30 samstemthet ................................... 10 3.4.2 Helse ............................................... 32

1.6 Meldingens formål og 3.4.3 Næringsutvikling og jobbskaping 34 avgrensning .................................... 11 3.4.4 Klima, fornybar energi og miljø ... 37

3.4.5 Humanitær innsats ........................ 42 2 Internasjonale ramme- 3.5 Utviklingspolitikk er mer enn betingelser for utviklings- bistand og pengeoverføringer ...... 46 politikk og bistand ...................... 13 3.5.1 Arbeid med internasjonal retts-

2.1 Konflikt, humanitære katastrofer orden ............................................... 46 og migrasjon ................................... 13 3.5.2 Godt styresett, demokrati og

2.2 De fattigste vil befinne seg menneskerettigheter ..................... 46 i områder med høy grad av sår- 3.5.3 Fred og forsoning .......................... 48 barhet .............................................. 14 3.5.4 Globale sikkerhetsutfordringer ... 50

2.3 Globale utfordringer krever 3.5.5 Likestilling ...................................... 50 globale løsninger: Vi er gjensidig 3.5.6 Handel i et utviklingspolitisk avhengig av hverandre .................. 16 perspektiv ....................................... 50

2.4 Finansiering for utvikling .............. 17 3.5.7 Forskning, høyere utdanning og

2.4.1 Addis Abeba-konferansen om kunnskapsoverføring ..................... 51 finansiering for utvikling ............... 17

2.4.2 Økt betydning av nasjonal 4 Effekten av bistand .................... 53 ressursmobilisering ....................... 17 4.1 Virker bistand? ............................... 53

2.4.3 Internasjonale kapitalstrømmer .... 18 4.2 Effekten av norsk bistand ............. 55

2.4.4 Gjeld – varsellamper blinker ......... 18 4.3 Systemer og verktøy for

2.4.5 Utviklingsfinansiering i revers: evaluering og resultatmåling ........ 56 Korrupsjon og kapitalflukt ............. 19 4.4 Resultatmåling i multilaterale

2.5 Globale maktforhold i endring. organisasjoner ................................ 56 Nye bistandsaktører ....................... 19 4.5 Eksempler på resultater av norsk

2.6 Teknologi og digitalisering ........... 21 bistand ............................................ 57 3 Norsk utviklingspolitikk og 5 Veien videre – konsekvenser bistand i dag ................................. 23 av bærekraftsmålene for

3.1 Norsk bistand: De lange linjene utviklingspolitikken ................... 62 ligger fast ........................................ 23 5.1 Norge som aktiv pådriver for

3.1.1 Geografisk fokus ............................ 23 bærekraftsmålene .......................... 62

3.1.2 Tematisk fokus ............................... 24 5.2 Utviklingspolitikken i lys av

3.1.3 Konsentrasjon for bedre resultater 24 bærekraftsmålene .......................... 62

3.2 Kanaler og samarbeidspartnere ... 24 5.3 Økt bruk av partnerskap ............... 63

3.2.1 FN og de multilaterale utviklings- 5.4 Vi prioriterer innsats på utvalgte bankene ........................................... 25 områder .......................................... 64

3.2.2 De regionale og subregionale 5.4.1 Utdanning ....................................... 65 organisasjonene .............................. 27 5.4.2 Helse ............................................... 66

3.2.3 Globale fond .................................... 27 5.4.3 Næringsutvikling og jobbskaping 67

3.2.4 Stat-til-stat bistand .......................... 27 5.4.4 Fornybar energi for jobbskaping

3.2.5 Norske og internasjonale sivil- og klima .......................................... 68 samfunnsorganisasjoner ................ 28 5.4.5 Klima og miljø ................................ 69

5.5 Geografisk konsentrasjon: Hvor 5.6.5 Kunnskapsbank for revitalisering skal vi fokusere norsk innsats? ..... 71 av faglig samarbeid ........................ 79

5.5.1 Land for langsiktig strategiske 5.6.6 Digitalisering gir nye muligheter .. 83 partnerskap ..................................... 72 5.6.7 Innovativ finansiering: resultat-

5.5.2 Land med behov for stabilisering basert finansiering og kontant- og konfliktforebygging .................. 72 overføringer .................................... 83

5.5.3 Land sentrale for bekjempelse av 5.6.8 Realisme, resultater, risiko og globale utfordringer ....................... 73 læring .............................................. 84

5.6 Hvordan vi skal jobbe og hva vi 5.6.9 God forvaltning, kompetanse og trenger å gjøre annerledes? ........... 74 ressurser ......................................... 85

5.6.1 Mer langsiktighet i den humanitære innsatsen og større 6 Økonomiske og administrative fleksibilitet i den langsiktige konsekvenser ............................... 86 bistanden ......................................... 74

5.6.2 Forsvar av internasjonale kjøre- Vedlegg regler og universelle verdier ......... 76 1 Liste over forkortelser ................... 87

5.6.3 Større fokus på flukt og migrasjon 76 2 2030-agendaen og bærekrafts-

5.6.4 Bistand må brukes katalytisk for målene ............................................. 88 å mobilisere mer penger til utviklingsformål .............................. 77 Meld. St. 24 (2016–2017) Melding til Stortinget Felles ansvar for felles fremtid Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk Tilråding fra Utenriksdepartementet 5. april 2017, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Innledning

1.1 Bærekraftsmålene – en global lene universelle og forplikter alle FNs medlems- dugnad for å utrydde fattigdom land. I fellesskap har verdenssamfunnet større mulighet enn noen gang tidligere i historien til å Verdenssamfunnet ble høsten 2015 enig om en ny komme helt i mål: Fattigdom skal avskaffes innen global dagsorden for utvikling. 2030-agendaen 2030. med bærekraftsmålene er forankret i FN-pakten Sammen med handlingsplanen fra Addis og erklæringen om menneskerettigheter. Med Abeba for finansiering av utvikling, Parisavtalen bærekraftsmålene legges det opp til en global om klimaendringer og Sendai-rammeverket for dugnad for utryddelse av fattigdom, der ingen katastrofeforebygging, gir 2030-agendaen førin- skal utelates. ger for internasjonalt samarbeid og partnerskap. Verden har gjort store fremskritt på mange For første gang knyttes det internasjonale arbei- områder. Tusenårsmålet om å halvere andelen det med fattigdomsreduksjon tydelig til alle de tre ekstremt fattige i verden innen 2015 ble nådd. dimensjonene ved bærekraftig utvikling; de øko- Også på en rekke andre områder ble tusenårsmå- nomiske, de sosiale og de miljømessige. lene helt eller delvis oppnådd. Aldri før har så Bærekraftsmålene viser hvordan tilstanden på mange mennesker hatt så gode levekår. Aldri før ett område påvirker andre, og hvordan utviklings- har så mange hatt tilgang til skole og helsetje- prosessen er betinget av en rekke ulike faktorer. nester. Utviklingspolitikk kan ikke ses isolert fra andre Tusenårsmålene, som ble etablert i 2000, mar- politikkområder, og henger nært sammen med kerte starten på en felles internasjonal innsats for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Utviklingspoli- å bekjempe fattigdom. 2030-agendaen bygger på tikk er også innenrikspolitikk. Det gjelder for alle dette, men er enda mer ambisiøs. Mens tusenårs- land, i vår del av verden, så vel som i lavinntekst- målene handlet om fattige land, er bærekraftsmå- land. 6 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Utviklingspolitikk handler om mer enn normer og avtaler som regulerer handling på bistand. Ikke minst handler det om diplomati, alli- ulike områder, ser vi eksempler på svekket ansebygging og arbeid knyttet til internasjonal respekt for internasjonale kjøreregler. Press mot rettsorden. Bærekraftsmålene innebærer et ende- grunnleggende prinsipper som pressefrihet, lig brudd med tendensen til å se utvikling som en ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er eksempel på oppgave som først og fremst handler om bistand. dette. Kvinners seksuelle og reproduktive helse Bistand er potensielt et kraftfullt virkemiddel er et annet område som trues av krefter som for å støtte opp om det arbeidet nasjonale myndig- ønsker å reversere det som er oppnådd de siste heter gjør for å skape utvikling i eget land. Men årene. det er landets ressursgrunnlag, nasjonal politikk, Verden har gjennom teknologi, kommunika- handel og økonomisk vekst som har størst betyd- sjonsmidler og digitalisering blitt mindre; krig og ning for fattigdomsreduksjon. Privat sektor og pri- konflikt, sikkerhet, klima og pandemier har kon- vate investeringer er den viktigeste drivkraften for sekvenser langt utover nasjonale og regionale økonomisk utvikling. grenser. Finansieringsbehovet knyttet til oppfølging av Etter en periode med fallende antall og intensi- bærekraftsmålene er enormt. Verdensbankens tet av voldelige konflikter, har trenden snudd. Ver- paradigme from billions to trillions1 understreker den har siden 2010 opplevd nye voldelige konflik- behovet for i enda større grad å bruke global ter, og i noen tilfeller intensivering av gamle kon- bistand katalytisk, for å mobilisere andre og flikter. Globale sikkerhetsutfordringer, klima- større kapitalstrømmer til utviklingsformål. endringer, miljøforringelse og ikke-bærekraftig Bistandens multiplikatoreffekt kan styrkes om bruk av naturressurser undergraver utvikling og den innrettes riktig. holder mennesker fast i fattigdom. Stadig flere fat- Norge deltok aktivt i utformingen av bære- tige lever i vedvarende humanitære kriser som kraftsmålene og 2030-agendaen. FNs generalse- det er vanskelig å komme ut av. kretær har gitt statsminister Solberg en pådriver- Terrororganisasjoner og organisert kriminali- rolle i arbeidet for å nå målene. Norge har i mer tet – ofte i samspill – skaper og forsterker sårbar- enn femti år vært en aktiv og pålitelig aktør i het. Mangelen på sikkerhet og fremtidsutsikter mange fattige land. Vi har bidratt generøst med gjør at millioner forlater sine hjem og legger på bistandsmidler i humanitære kriser og til langsik- flukt. Dette er en umiddelbar tragedie for mennes- tig utvikling. Giverviljen i det norske folk er noe vi kene det gjelder. Det er samtidig en utfordring for kan være stolte av. Det synliggjør en samfunns- og transitt- og mottaksland. De fleste land som tar dugnadsånd vi skal ta vare på. Regjeringen mener imot flyktninger har selv en høy grad av sårbar- at Norge skal opprettholde et høyt bistandsnivå. het. På sikt er det et stort problem for det enkelte Forutsetningen for å bevare giverviljen i befolk- opprinnelsesland at det tappes for menneskelige ningen er imidlertid at vi kan dokumentere at ressurser. bistand gir resultater. Den demografiske utviklingen i Afrika og Midtøsten innebærer at millioner av unge hvert år skal inn på et arbeidsmarked som ikke er i stand

1.2 Et utfordrende verdensbilde til å absorbere dem. Afrikas befolkning ligger an til å fordobles og nå godt over to milliarder innen Veien frem mot målet om en verden fri for fattig- 2050. Omkring 70 prosent av befolkningen er dom er ikke uten hindre. Selv om levekårene for under 30 år og gjennomsnittsalderen er 18 år. Det mange er blitt bedre, er det ikke tvil om at vi står anslås at det er behov for nesten 20 millioner nye overfor store utfordringer i årene fremover. Bare jobber hvert år. Med mindre utviklingsprosessen det siste året har vi sett en utvikling i flere deler av kommer inn i en mer positiv bane, vil den demo- verden som gir grunn til bekymring. grafiske utviklingen føre til økt migrasjon fra fat- Globale maktforhold og økonomisk tyngde- tige til rikere land, der de på flukt håper på et punkt forskyves. Den verdensorden vi har bygget bedre liv. siden andre verdenskrig, utfordres. Til tross for at I 2030 vil tre fjerdedeler av de fattigste ifølge verdenssamfunnet på globalt nivå er blitt enig om Verdensbanken befinne seg på det afrikanske kon- tinentet og i områder med høy grad av sårbarhet. 1 Verdensbanken (2015). «From Billions to Trillions: Trans- Fortsatt bor majoriteten av befolkningen i denne forming Development Finance Post-2015 Financing for regionen på landsbygda, men dette vil ifølge Afri- Development: Multilateral Development Finance». Rappor- ten er utgitt av Verdensbanken, men utarbeidet sammen kabanken ha endret seg innen 2030. Urbanisering med Afrikabanken, Asiabanken, EBRD, EIB, IDB og IMF. 2016–2017 Meld. St. 24 7 Felles ansvar for felles fremtid mier og utviklingsøkonomier.4 Den økonomiske utviklingen antas å ta seg opp i 2017 og fremover, men det understrekes at det er usikkerhet knyttet til dette. Den politiske og økonomiske utviklingen i USA, Europa og Kina vil påvirke det som skjer i utviklingsøkonomiene. Det internasjonale pengefondet (IMF) og anerkjente økonomer diskuterer nå om den øko- nomiske politikken som har vært rådende siden åttitallet, ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over seg at det er enkelte grupper som over tid har kommet dårlig ut. Dette har ifølge IMF bidratt til å skape ulikhet og spenninger som kan undergrave muligheten for videre økonomisk vekst. Flere land tar nå til orde for mindre åpenhet og mer proteksjonisme som svar på det de oppfat- ter som negative konsekvenser av globalisering. Proteksjonisme er ikke løsningen og denne polari- seringen er en risiko for gjennomføringen av bærekraftsmålene og den økonomiske veksten som må til for å innfri dem. Verdenssamfunnet må samles om politikk og tiltak som kan sikre fortsatt handel og globalt samarbeid. Figur 1.1 Aleppo, Syria, etter flere års borgerkrig. 1.3 En ny tilnærming til utvikling Foto: UD/Martin Yttervik Bærekraftsmålene bygger på tusenårsmålene, men er mer ambisiøse. I 2030-agendaen er det overordnede prinsippet at ingen skal utelates (lea- og det faktum at majoriteten av verdens befolk- ving no one behind). ning vil bo i byer krever en annen tilnærming til Bærekraftsmålene reflekterer hvor kompleks utvikling og fattigdomsreduksjon, inkludert inn- verden er; hvordan utvikling og fattigdomsreduk- sats for klima og miljø. Det påvirker også hvordan sjon er betinget av en rekke faktorer. forebygging og respons på humanitære kriser Bærekraftsmålene krever en helhetlig tilnær- utformes. ming til global, regional og nasjonal utvikling. Alt Det globale bruttonasjonalprodukt (BNP) er henger sammen. Det nytter ikke å se ulike områ- ifølge Verdensbanken doblet siden 1990.2 Ver- der adskilt fra hverandre. Det betyr at gjennomfø- denshandelen har hatt en enda kraftigere vekst. ring av ett eller flere mål vil påvirke måloppnåelse Antallet som lever i ekstrem fattigdom er halvert, på andre områder. Krig, konflikt og sikkerhet er og det i en periode hvor verdens befolkning har knyttet sammen med sosial og økonomisk utvik- økt med to milliarder mennesker. Det meste av ling, så vel som med spørsmål knyttet til naturres- reduksjonen i ekstrem fattigdom har skjedd som sursforvaltning, klima og miljø. Agendaen inne- følge av utviklingen i Kina. Fortsatt økonomisk holder også konkrete mål knyttet til korrupsjon, vekst vil være avgjørende for å skaffe arbeid til de rettssikkerhet, rett til informasjon, inkluderende millioner av mennesker som hvert år er rede til å beslutningsprosesser og ansvarlige institusjoner komme inn på arbeidsmarkedet, og for å utrydde som er sentrale for gjennomføringen av alle bære- fattigdom i tråd med bærekraftsmålene. kraftsmålene. I sin siste rapport om utsiktene for den globale Bærekraftsmålene tar konsekvensen av at vi er økonomien viser Verdensbanken til at det har gjensidig avhengig av hverandre, selv om det er vært stagnasjon og nedgang i økonomisk vekst i OECD-land3 så vel som i fremvoksende økono- 3 OECD: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvik- ling. 2 4 Verdensbanken. «GDP at market prices (constant 2010 Verdensbanken (2017). Global Economic Prospects: Weak US$) – 1960–2015». investments in uncertain times. 8 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid store forskjeller i våre forutsetninger for å nå mening å skille skarpt mellom «våre» og «deres» målene. Globale utfordringer og bevaring av glo- interesser. Det blir i stedet i stadig større grad bale fellesgoder krever felles løsninger. Nye part- mer relevant å snakke om vinn-vinn situasjoner, nerskap mellom internasjonale organisasjoner, der innsats gir resultater som kommer både myndigheter, privat sektor og sivilt samfunn er lavinntektslandene og oss til gode. Norsk nødvendig, både på globalt, regionalt og nasjonalt næringslivs engasjement i lavinntektsland er et nivå. eksempel på dette. Det kan gi jobbskaping og inn- Forskyvninger i globale maktforhold og øko- tekter til landene samtidig som det er i vår nomisk tyngde påvirker oppfølging av 2030-agen- interesse at norsk næringsliv finner nye marke- daen. Det blir stadig mindre relevant å dele ver- der. Det stimulerer til at lavinntektsland blir i den inn i utviklingsland og oss andre. Flere av lan- stand til å konkurrere med oss. dene som tidligere var lavinntektsland er i dag Prinsippet om at ingen skal utelates innebærer mellominntektsland og er selv betydelige interna- at både bilaterale og multilaterale givere, i samar- sjonale aktører, investorer og bistandsgivere i fat- beid med myndighetene i landene selv, må vur- tigere land. dere hvordan dette kan gjøres best mulig. Det er Gjensidig avhengighet betyr felles ansvar og at ressurskrevende å nå ut til de aller fattigste og vi må finne felles løsninger. Det er i vår interesse å mest marginaliserte; til mennesker med funk- bidra til forebygging og stabilisering i land truet sjonsnedsettelser, minoritetsgrupper, folk i avsi- av konflikt. Det er i vår interesse at mennesker får desliggende områder – mennesker som lever med bedre levekår og fremtidsutsikter i sine egne land. flere lag av marginalisering. Det vil i mange tilfel- Det vil bety økt global sikkerhet og flere fremti- ler måtte gjøres vanskelige avveininger mellom dige handelspartnere. Det er til vår fordel å det å bruke ressursene på å nå så mange som bevare globale fellesgoder. En mer integrert ver- mulig, og det å rette innsatsen direkte mot den betyr at det på mange måter gir mindre bestemte grupper. Boks 1.1 FNs bærekraftsmål for 20301 1. Utrydde alle former for fattigdom i hele ver- 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjons- den mønstre 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre 13. Handle umiddelbart for å bekjempe klima- ernæring og fremme bærekraftig landbruk endringene og konsekvensene av dem 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for 14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på alle, uansett alder en måte som fremmer bærekraftig utvikling 4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdan- 15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraf- ning og fremme muligheter for livslang tig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig læring for alle skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, 5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvin- stanse og reversere landforringelse samt ners stilling stanse tap av artsmangfold 6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang 16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn til vann og gode sanitærforhold for alle for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til 7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og rettsvern for alle og bygge velfungerende, moderne energi til en overkommelig pris ansvarlige og inkluderende institusjoner på 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig alle nivåer økonomisk vekst, full sysselsetting og 17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye anstendig arbeid for alle globale partnerskap for bærekraftig utvik- 9. Bygge robust infrastruktur, fremme inklude- ling. rende og bærekraftig industrialisering og 1 Det er 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Disse er nær- bidra til innovasjon mere beskrevet i vedlegg 1. 10. Redusere ulikhet i og mellom land 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige 2016–2017 Meld. St. 24 9 Felles ansvar for felles fremtid Figur 1.2 Bærekraftsmålene pryder FN-bygningen i New York. Foto: UN Photo/Cia Pak

1.4 Bærekraftsmålene påvirker sjettet konsentreres om fem hovedsatsingsområ- utviklingspolitikken der; 1) utdanning, 2) helse, 3) næringsutvikling og jobbskaping, 4) klima, fornybar energi, miljø og Norge tar bærekraftsmålene på alvor. I tillegg til 5) humanitær innsats. Satsingsområdene står alle at Norge skal følge opp disse universelle målene sentralt i arbeidet for økonomisk vekst og fattig- på hjemmebane skal vår utviklingspolitikk utfor- domsreduksjon. De henger sammen og er gjensi- mes slik at den på best mulig måte bidrar til at dig forsterkende. bærekraftsmålene oppnås i lavinntektsland. Samtidig som norsk utviklingspolitikk skal ta Bistand skal brukes katalytisk og vi skal i større utgangspunkt i bærekraftsmålenes helhetlige til- grad ta utgangspunkt i privat sektor som motor i nærming til utvikling, vil de fem hovedsatsings- utviklingsprosessen. Engasjement fra privat sek- områdene i bistandsbudsjettet ligge fast. I tråd tor er helt nødvendig for å oppnå økonomisk frem- med det nye tankesettet bærekraftsmålene repre- gang i lavinntektsland. senterer, skal vi gjøre det vi allerede er engasjert i Bistand er viktig, men den må gi resultater og på en bedre måte, danne nye partnerskap og ha effekt. Derfor har denne regjeringen allerede utvikle nye metoder for effektiv bistand. startet en prosess for tydeligere resultatoriente- Mens bistandsmidler ifølge Verdensbanken i ring og bistandseffektivitet. Det er foretatt en geo- 2000 utgjorde fem ganger mer enn utenlandske grafisk konsentrasjon av bistandsinnsatsen og tatt direkteinvesteringer i lavinntektsland, er dette for- forvaltningsmessige grep. Antall land som får holdstallet halvert i 2014. Når bistandens relative norsk bistand er redusert fra 113 til 895 i perioden betydning synker, må tyngden av vår innsats etter 2014 til 2016 og antall bistandsavtaler er redusert hvert dreies mot bruk av andre utviklingspolitiske fra 6400 til 4152 i samme periode. Bistandsbud- virkemidler. Vår rolle som pådriver i internasjo- nale fora og brobygger i konflikt blir enda vikti- gere. Mer vekt skal legges på arbeidet for interna- 5 Foreløpige tall for 2016. sjonal rettsorden, freds- og sikkerhetspolitikk, 10 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid handelspolitikk, politisk og økonomisk dialog, og vest via Nord-Afrika, Afrikas Horn og Midtøsten faglig samarbeid. til Afghanistan i øst. I mange land der vi tradisjonelt har vært en Resultatrapportering er et viktig prinsipp i stor bistandsgiver, beveger vi oss mot en annen 2030-agendaen. De 17 hovedmålene har 169 del- type samarbeid. Etter mer enn 50 års bistands- mål og 230 indikatorer som skal måle fremdrift samarbeid, har Norge bygget et omdømme som nasjonalt og internasjonalt. Tilgang til etterprøv- gir et godt grunnlag for en gradvis overgang fra et bar statistikk er en forutsetning for å få dette til. bilateralt forhold basert på bistand til et forhold Dette er i mange land en stor utfordring. Tall fin- basert på felles interesser, samarbeid om multila- nes for bare halvparten av indikatorene, og disse terale spørsmål, handel, investeringer, kultur og er ofte av dårlig kvalitet. Bærekraftsmålenes resul- forskning. Dette kan for noen land bety at vi i en tatorientering krever derfor investering i nasjo- overgangsfase gjennom strategiske partnerskap nale statistikksystemer og åpenhet omkring data øker bilateralt engasjement for å støtte opp under slik at alle parter ansvarliggjøres. denne prosessen. I noen tilfeller er situasjonen Verdenssamfunnet ble på globalt nivå enig om slik at landet er mer interessert i kunnskaps- og bærekraftsmålene, men vi må være forberedt på kompetanseoverføring enn store bistandsoverfø- at oppfølging på landnivå kan bli hindret av man- ringer. glende reell politisk vilje, sosio-kulturelle forhold Norsk bilateral bistand er med noen få unntak og interessekonflikter. Mange av landene som har konsentrert i land som i henhold til OECDs defini- størst behov for utvikling og bistand preges dess- sjon har en høy grad av sårbarhet. Norge er en verre av at makt og midler er konsentrert om en aktiv pådriver for at også den multilaterale bistan- liten elite som ikke nødvendigvis ønsker end- den i større grad skal brukes i slike områder. Det ringer i et system som gir dem privilegier. er i disse områdene flesteparten av mennesker i nød og fattigdom etter hvert vil befinne seg. Dette gjelder særlig land på det afrikanske kontinentet 1.5 Bærekraftsmålene og og deler av Midtøsten.6 Tyngden av norsk bistand samstemthet vil fortsatt gå til disse områdene. Verdenssituasjonen tilsier at vi i norsk Bærekraftsmålene har utvidet perspektivet på hva utviklingspolitikk retter større oppmerksomhet som er utviklingsrelevant politikk. De tydeliggjør mot land og områder som er direkte eller indi- hvordan ulike politikkområder må ses i sammen- rekte rammet av krig og konflikt. Dette gjelder heng og hvordan tiltak i en del av verden påvirker primært land i det geografiske beltet fra Mali i situasjonen et annet sted. Utviklingspolitikk føres ikke i et vakuum. 6 OECD (2016). States of Fragility 2016: Understanding vio- Politikk med primært formål om å sikre nor- lence. Paris: OECD Publishing. Mens antall ekstremfattige ske interesser innen- og utenlands har også virk- er forventet å synke på verdensbasis, vil antall ekstremfat- tige i sårbare områder ifølge OECD øke til 542 millioner ninger for andre land, direkte eller via grenseover- innen 2035, mot 480 millioner i 2015. skridende fellesgoder som klima og global sikker- Boks 1.2 Kompakt – konsultasjonsorgan om samfunnsansvar Kompakt er regjeringens konsultasjonsorgan i næringslivets samfunnsansvar med hoved- saker knyttet til næringslivets samfunnsansvar. vekt på internasjonale problemstillinger Høsten 2011 fikk Kompakt ny struktur og man- • Å styrke dialogen mellom regjeringen, datet ble revidert. I dag består Kompakt av 33 næringslivet, interesseorganisasjoner og aka- medlemmer som alle representerer ulike inter- demia i sentrale spørsmål knyttet til nærings- essentgrupper; myndigheter, næringslivet, fag- livets samfunnsansvar. bevegelsen, sivilt samfunn og akademia. Med- lemmer oppnevnes for to år av gangen. Kompakt ledes av Utenriksdepartementet, som Kompakt har to overordnede målsettinger også innehar sekretariatsfunksjonen. for sitt arbeid: • Å styrke regjeringens grunnlag for poli- tikkutforming og beslutninger knyttet til 2016–2017 Meld. St. 24 11 Felles ansvar for felles fremtid het. Bærekraftsmålene forsterker kravet til sam- 1.6 Meldingens formål og avgrensning menheng mellom utenriks- og innenrikspolitikk, for å skape utvikling i alle land og sikre globale fel- Regjeringen har vært – og er – opptatt av reform lesgoder. Det er derfor et mål for Regjeringen å av utviklingspolitikk og bistand. Det har i regje- påse at norsk politikk i minst mulig grad er til ringsperioden vært lagt frem flere meldinger til ulempe for andre land og fortrinnsvis bidrar til Stortinget som beskriver deler av utviklingspoli- utvikling. tikken. Med denne meldingen ønsker Regjerin- Utenriksdepartementet har siden 2010 hatt en gen å gi en bredere fremstilling av utviklingspoli- nær dialog med andre departementer om virknin- tikken som tar opp i seg elementer fra de tema- ger av deres politikk på utviklingsland. Hvert år tiske meldingene, samtidig som føringene i 2030- summeres denne dialogen opp i en rapport til agendaen legges til grunn. Meldingen må dessu- Stortinget om hvor samstemt Regjeringens poli- ten sees i sammenheng med meldingene til Stor- tikk er på sentrale temaområder. Klima, handel, tinget om veivalg i sikkerhetspolitikken og om investeringer, skatteparadiser, sikkerhet, kunn- hav i utenriks- og utviklingspolitikken som også skapsdeling, helse og utdanning er blant tema legges frem våren 2017. Sistnevnte omhandler som har vært behandlet. Sammenhengen og særlig oppfølging av bærekraftsmål 14 om beva- synergiene mellom politikken på disse områdene ring og bruk av havets ressurser på en måte som har vært drøftet, også i lys av Norges betydelige fremmer bærekraftig utvikling. Der viktige pro- bistandsinnsats. Konklusjonene fra disse rappor- blemstillinger og tema er behandlet grundig i de tene og fra andre norske og internasjonale rappor- andre meldingene, vil omtalen i denne meldingen ter og indekser, er at norsk politikk med få unntak være begrenset og i stedet vise til de andre mel- er blant de mest samstemte i OECD-området. dingene. Gjennom hele perioden det har vært laget Denne meldingen tar utgangspunkt i at bære- slike rapporter har det vært nær dialog med det kraftsmålene gjelder for alle, og at det fordrer en sivile samfunn, både direkte og i det offentlige helhetlig tilnærming til global utvikling. Ønsket rom, om hvor samstemt norsk politikk er. Dialo- om samstemthet innebærer at utviklingspolitikk gen har bidratt til økt oppmerksomhet i Regjerin- ses i sammenheng med andre politikkområder, gen omkring de utviklingsrelaterte virkningene også innenrikspolitikk. Meldingen er likevel av norsk politikk og til økt gjensidig forståelse av avgrenset til utviklingspolitikk og bistand. Den muligheter og dilemmaer. Den har også bidratt til skal gi retning for hvordan Norge kan bidra til at endringer i politikken, som for eksempel i revisjo- fattige land når bærekraftsmålene. nen av regelverket for land-for-land rapportering Meldingen omhandler den bredere utviklings- som er i gang. Et eksempel fra tidligere er den politikken. Bistand er bare ett av flere utviklings- mangeårige diskusjonen om sletting av gjeld til politiske virkemidler. Ettersom bistand handler fattige utviklingsland som til slutt gjorde dette om å gjøre mest mulig effektiv bruk av norske mulig. skattebetaleres penger, gis dette likevel størst Globalt betyr investeringer og handel mye mer oppmerksomhet i meldingen. for utvikling i fattige land enn bistand gjør. Samti- Den første delen av meldingen gir en analyse dig er selskapers forståelse av hvordan de skal av endrede rammebetingelser for utviklingspoli- utøve sitt samfunnsansvar viktig for at deres virk- tikken (kapittel 2). Den andre delen beskriver nor- somhet i fattige land skal komme lokalbefolknin- ske utviklingspolitiske prioriteringer og hovedsat- gen til gode. De rammene den norske staten leg- singsområder (kapittel 3). Den tredje delen drøf- ger for næringslivets samfunnsansvar er derfor et ter bistandseffektivitet og resultater av norsk sentralt element i debatten om samstemt politikk. bistand (kapittel 4). Den siste delen av meldingen Regjeringen ser dette som viktig og har gjennom tar for seg veien videre – hva vi skal gjøre annerle- Kompakt-forumet institusjonalisert en regelmes- des, mer eller mindre av i årene fremover, og sig dialog med næringsliv, sivilsamfunn og andre hvordan vi skal drive en effektiv bistand om dette temaet (se boks 1.2). Erfaringene fra (kapittel 5). Kompakt er økt gjensidig forståelse for hver- andres synpunkter. 12 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Figur 1.3 Meldinger til Stortinget fra Utenriksdepartementet under regjeringen Solberg av relevans for utviklingspolitikken. 2016–2017 Meld. St. 24 13 Felles ansvar for felles fremtid 2 Internasjonale rammebetingelser for utviklingspolitikk og bistand Vi har vært vitne til betydelig økonomisk og sosial arbeidsmarked som er i stand til å absorbere milli- utvikling i verden som helhet siden andre verdens- oner av unge hvert år. Dette er en enorm utfor- krig. Internasjonalt samarbeid og avtaleverk har dring for regionen, og forutsetter god økonomisk bidratt til å gjøre verden bedre på mange områder. styring og gode rammebetingelser for næringsut- Fra norsk side skal vi bidra til å videreføre og for- vikling. Dersom regionen ikke lykkes i å skape sterke den positive utviklingen. Samtidig ser vi at sysselsetting og velfungerende arbeidsmarkeder, omforente internasjonale kjøreregler er under vil dette få store konsekvenser også for vår egen press, og vi skal ikke undervurdere utfordringene verdensdel. vi står overfor når det gjelder gjennomføringen av Migrasjon er drevet av sammensatte årsaker bærekraftsmålene. Det vil være viktigere enn som krig, konflikt, klimaendringer og miljøforrin- noensinne å ha en god forståelse av kontekst, og gelse. Det handler også om dårlig styresett og gjøre gode risikovurderinger knyttet til usikker- manglende utsikter til bedrede levekår. Ifølge het, når innsats planlegges og gjennomføres. nøkterne anslag er det i dag om lag tre millioner afrikanere som forlater kontinentet hvert år. Sam- tidig er det betydelig migrasjon internt på konti-

2.1 Konflikt, humanitære katastrofer og migrasjon Bærekraftsmål 16 slår fast at utvikling og fattig- domsreduksjon fordrer fredelige samfunn. I store deler av verden, inkludert i Europas nærområder i sør og sørøst, hindres utvikling og fattigdomsre- duksjon av vold, manglende økonomisk inklude- ring og politisk ustabilitet. Mer enn 65 millioner mennesker er drevet på flukt og inn i en situasjon preget av usikkerhet og nød – det høyeste tallet siden andre verdenskrig. 130 millioner mennes- ker trenger humanitær hjelp og beskyttelse. Nød- hjelpsbehovet FN har definert for 2017 er det stør- ste noensinne. Større oppmerksomhet om de underliggende årsakene til langvarige kriser, usta- bilitet og sårbarhet er en forutsetning for å lykkes med 2030-agendaen. Opplevelse av manglende økonomiske mulig- heter og tro på fremtiden har potensielt sikkerhets- messige konsekvenser, særlig i grupper som i utgangspunktet føler seg marginalisert. Radikali- sering er en utfordring i mange land. Det samme gjelder organisert kriminalitet med menneske- smugling og annen ulovlig handel. Dette under- graver allerede svake rettsstater ytterligere. Den demografiske utviklingen i Afrika kan Figur 2.1 Al-Shabaab-soldater på militærøvelse potensielt være en ressurs. Det er imidlertid van- i Somalia. skelig å se hvordan det i tide skal utvikles et Foto: Farah Abdi Warsameh/AP/Scanpix 14 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid nentet, både til lavinntektsland, mer utviklede økonomier og inn mot storbyene. Gitt befolk- ningsveksten og utfordringene Afrika står overfor, Boks 2.1 Mot en ny forståelse av sårbarhet er det ventet at migrasjonen ut av Afrika vil tilta. – fra «sårbare stater» til Forskning viser at det er urealistisk å se «sårbarhetsdimensjoner» bistand som et effektivt virkemiddel for å påvirke OECD og Verdensbanken har endret klassifi- migrasjonsstrømmer. Bistand har som formål å sering og tilnærming til sårbarhet, fra et fokus redusere fattigdom. Bistand gis for å fremme på «sårbare stater» til «sårbarhetsdimensjo- helse og utdanning, skape arbeidsplasser, øke inn- ner». Sårbarhet ses som et fenomen som i vari- tekter og gi folk flest et bedre liv. Dette er imidler- erende grad påvirker alle stater, ikke bare de tid prosesser som tar lang tid og som avhenger av som tradisjonelt har vært betraktet som sår- mange andre faktorer enn bistand. På kort sikt er bare eller rammet av konflikt. Dette skyldes høyere utdanning og bedre inntekt faktorer som blant annet en erkjennelse av at også mellom- gir økt snarere enn redusert migrasjon, fordi flere inntektsland kan ha høy grad av sårbarhet og får råd til å reise til land hvor de kan tjene bedre. at enkelte områder i disse landene kan være Erfaring og forskning viser at inntektsgapet mel- særlig sårbare. OECD har utarbeidet et såkalt lom land må bli dramatisk mye mindre enn det vi i sårbarhetsbarometer, der man ser på statens dag ser mellom for eksempel Afrika og Europa før eller samfunnets evne til å håndtere risiko folks ønske om å migrere avtar. innen fem dimensjoner: Økonomisk, miljø- messig, politisk, sikkerhetsmessig og sosial sårbarhet.1 Jo mindre evne til å håndtere utfor-

2.2 De fattigste vil befinne seg dringer og kriser innen disse dimensjonene, i områder med høy grad av desto høyere er graden av sårbarhet. sårbarhet 1 OECD (2016), States of Fragility 2016. Målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 er ambisiøst. En økende andel av de gjenværende ekstremt fattige vil befinne seg i land og områder med svake forutsetninger for utvikling, ofte ram- nådd. Mange av de som kom ut av fattigdom met av konflikt og klimaendringer. Antall mennes- befinner seg imidlertid like over fattigdomsgren- ker på flukt – statsløse, internt fordrevne eller sen. De er derfor sårbare for å falle tilbake under flyktninger – øker. grensen dersom de økonomiske forutsetningene Begrepet sårbare stater har ofte blitt brukt om skulle endres. Tyngden av de som kom ut av fat- land i konflikt eller land der statsapparatet har tigdom befinner seg i Kina og India. brutt sammen. Denne begrepsbruken er i ferd Halvparten av de ekstremt fattige i verden med å endres. I stedet for å snakke om sårbare befinner seg i Afrika sør for Sahara. I gjennom- stater, viser man til grad av sårbarhet. snitt lever de ekstremt fattige av bare 1,16 dollar OECD har lansert en ny tilnærming til måling om dagen – langt under den internasjonalt fast- av lands sårbarhet som gir et rammeverk for å satte fattigdomsgrensen på 1,90 dollar om dagen. bedre forstå kompleksiteten i utfordringene og Verdensbankens prognoser viser at fattigdom- vurdere hvor og hvordan innsatsen bør rettes. men vil fortsette å synke i Asia. Selv i beregninger Sårbarhet ses som en kombinasjon av å være der høye vekstrater for BNP per innbygger er lagt utsatt for risiko, og at staten, systemet eller lokal- til grunn, oppunder 4 prosent, vil det være rundt samfunnet har utilstrekkelig evne til å håndtere, 200 millioner ekstremt fattige i Afrika sør for absorbere eller begrense disse risikoene. Sahara i 2030. Hvis veksten derimot kun blir som I henhold til OECDs målinger defineres 56 de siste 20–25 årene kan antallet bli 400 millioner. land i dag som land med høy grad av sårbarhet. Høy befolkningsvekst er en viktig årsak til den Innen 2035 regner man med at rundt 80 prosent utfordrende situasjonen i Afrika sør for Sahara. av de som lever i ekstrem fattigdom vil leve i en Mangel på tilgang til helsetjenester, utdanning og kontekst som er definert som sårbar (se boks 2.1 arbeid bidrar til at mange jenter får barn tidlig. og figur 2.2). Det er generelt høye fødselsrater, i gjennomsnitt 5 Det anslås at det i 2013 var 767 millioner barn per kvinne. FN anslår at befolkningen i ekstremt fattige i verden. Dette er rundt 800 milli- Afrika sør for Sahara har økt fra 228 millioner oner færre enn ved årtusenskiftet. Tusenårsmål 1 mennesker i 1960 til 1 milliard i 2015. Om progno- om halvering av fattigdom innen 2015 ble dermed sene fra FN slår til, vil befolkningen mer enn 2016–2017 Meld. St. 24 15 Felles ansvar for felles fremtid l Afric FRAGILITY an Re Dem public ocrat ic Re MODERATE EXTREME Yem publi dan en c of t Sud he Co Somalia ngo an South Su Centra Eri tre Afg a Political ha Ch nis ad tan Societal ia iop Eth di Economic run ic Bu ubl Ha iti b Rep Ara Environmental ian Syr Security Iraq Mali Environmental Guinea Economic Niger Political Societal Security p West Bank and Gaza Stri Myanmar Tajikistan Kenya Libya Zimbab ia we Cambod Niger ia i Malaw Moz amb s ique land Uga m on Is s nda Solo oro Gu Com in est e Lib ea−B iss o r−L eri a au Ti m ho Pa sot kis Le tan c a bli yp t nia ore epu Eg ita of K c R d ur blic ti Ma bia epu an cra da m l a 's R zil mo Sw an bia Ga ma ple e a ate Peo sD Rw Zam ire Gu atic le' eroo ocr op ’Ivo n Dem Papua New Guinea e Burk oP ina F Madagascar ed aso ola La Cam Ang Côt Bangla desh eone ra L Congo Sier uras Hond ia Tanzan Venezuela Figur 2.2 OECDs sårbarhetsbarometer, 2016 Kilde: OECD dobles innen 2050. Også i Midtøsten og Nord- land har imidlertid vært knyttet til ressursutvin- Afrika har befolkningen mer enn firedoblet seg i ning og kapitalintensivt næringsliv med lite syssel- perioden 1960–2015, fra 105 til 424 millioner men- setting og svært begrensede ringvirkninger. Vek- nesker. Frem mot 2050 anslår Verdensbanken at sten har i mange land dessuten vært lite inklude- befolkningen i regionen vil øke til nærmere 650 rende og skapt økte inntektsforskjeller og sosial millioner mennesker. polarisering. I Afrika må økonomisk vekst frem- Afrika vil de neste tiårene ha en sterk økning i over i større grad være basert på arbeidsintensiv antall mennesker i produktiv alder. 70 prosent av virksomhet. Uten en inkluderende vekst og befolkningen er ifølge FN under 30 år. Dette er modernisering av økonomien, vil befolkningsøk- potensielt en ressurs. En betydelig del av den ningen være en betydelig trussel for utviklings- høye økonomiske veksten i mange afrikanske prosessen. 16 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Figur 2.3 FN anslår at det finnes 2,4 millioner internt fordrevne mennesker i regionen rundt Tsjadsjøen, derav 1,5 millioner barn. 10,7 millioner har akutt behov for humanitær hjelp. Rundt 25 prosent av alle barn som ikke går på skole i verden i dag, befinner seg i Lake Tsjad-regionen. Foto: Espen Røst/Bistandsaktuelt Verdens fattige – og i enda sterkere grad de både i de fattigste landene og i mellominn- afrikanske fattige – bor fortsatt på landsbygda og tektsland. Gode tilnærmingsmåter for å nå ut til lever av jordbruk. Produktiviteten i jordbruket må alle må utvikles, i fellesskap med landene selv. opp, og det på en bærekraftig måte som ivaretar Uten reell vilje og innsats fra nasjonale myndig- økosystemer og hindrer naturforringelse. Men heter, vil målet ikke kunne nås. I noen tilfeller vil selv med økt produktivitet kan ikke jordbruket det være hensiktsmessig med inkluderende uni- fylle oppgaven som motor for produktivitetsvekst verselle ordninger som omfatter alle, mye etter og jobbskaping på lengre sikt. Mange av landene i modell fra vårt eget samfunn. Andre ganger vil det Afrika sør for Sahara har betydelige marine res- være nødvendig med målrettet innsats for å dekke surser og gode muligheter for utvikling i de «blå spesielle behov der fattigdommen er størst. næringene». Det kan ligge et betydelig uutnyttet potensiale for mange lavinntektsland i disse res- sursene dersom det satses på god bestandsforvalt- 2.3 Globale utfordringer krever ning og kystfiske som kommer befolkningen til globale løsninger: Vi er gjensidig gode. avhengig av hverandre Med bærekraftsmålene har verden forpliktet seg til å sikre at ingen skal utelates. Skal dette I en stadig mer integrert verden har vi blitt mer oppfylles, må man identifisere dem som eksklude- avhengige av hverandre. Problemer, goder – og res når andres levekår forbedres. Dette kan være onder – stoppes ikke av landegrensene. etniske og religiøse minoriteter, urfolk, mennes- Klima og miljø, global helse, fred og sikkerhet ker med nedsatt funksjonsevne eller mennesker i er de mest sentrale globale fellesgodene norsk fjerntliggende strøk på landsbygda eller slumom- utviklingspolitikk er rettet inn mot. Bevaring av råder i raskt voksende byer. De kan befinne seg hav og åpne internasjonale finanssystemer står 2016–2017 Meld. St. 24 17 Felles ansvar for felles fremtid også sentralt. Norsk alliansebygging og diplomati på tvers av regioner, vårt arbeid for fremme av 2.4.1 Addis Abeba-konferansen om menneskerettigheter og respekt for folkeretten finansiering for utvikling blir stadig viktigere. For å realisere bærekraftsmålene i lavinntektsland En av de største globale utfordringene frem- kreves det store investeringer både i næringsvirk- over er antibiotikaresistens. Dette omfatter miljø, somhet, infrastruktur og sosiale forhold. Bistand helse, mat, landbruk og akvakultur og er relevant kan være et viktig bidrag, men tyngden av finansi- for en rekke av bærekraftsmålene. Antibiotikare- ering vil komme fra andre kilder. sistens er derfor en tverrgående global utfordring Dette var utgangspunktet for konferansen om som må settes høyere på den globale agendaen. finansiering for utvikling i Addis Abeba i 2015, Det er sammenfall mellom globale fellesgoder som resulterte i en handlingsplan (Addis Ababa og mange bærekraftsmål. 2030-agendaen og Action Agenda) for å finansiere bærekraftsmå- bærekraftsmålene gjelder alle land og er mer ret- lene. Planen er en bredspektret katalog av tiltak tet mot globale utfordringer enn det tusenårsmå- og ambisjoner, og legger særlig vekt på: lene var. • mobilisering av innenlandske ressurser, blant En mer samstemt politikk for utvikling vil i annet gjennom bedre skattesystemer og inn- økende grad innebære at nasjonal politikk også kreving av skatt må fremme globale fellesgoder som alle land, ikke • katalytisk bruk av bistand for å mobilisere minst de fattigste, nyter godt av. Lavinntektsland større private strømmer vil ha særlig nytte av tiltak som sikrer inklude- • behovet for mer inkluderende økonomisk rende utvikling, og som forebygger natur- og vekst, herunder ved sterkere mobilisering av humanitære katastrofer samt grenseoverskri- kvinner som økonomiske aktører dende kriminalitet og terror. • kamp mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon. Mange mellominntektsland er svært viktige deltakere i å løse globale utfordringer. Der innsats Handlingsplanen er spesielt tydelig på behovet for for å løse slike utfordringer kan kombineres med nasjonal ressursmobilisering, som plasseres i å oppnå betydelige lokale eller nasjonale hjertet av utviklingsagendaen. Den innebærer utviklingseffekter, kan det være svært hensikts- også en realitetsorientering når det gjelder bistan- messig å bidra med bistandsmidler. Et eksempel dens muligheter og begrensninger. Samtidig løf- på dette er den norske innsatsen for bevaringen av ter den frem behovet for bistand som utløser regnskog i Brasil. annen finansiering i mye større skala enn hva som er tilfellet i dag. Sluttdokumentet reflekterer i noen grad billions to trillions-paradigmet som Ver-

2.4 Finansiering for utvikling densbanken, IMF og de regionale utviklingsban- kene etablerte i april 2015, noen få måneder før De viktigste finansieringskildene til utvikling i et Addis-konferansen. land er innenlands ressursmobilisering, direkte utenlandsinvesteringer og tilbakeføring av midler fra utflyttede borgere. Bistandens relative andel 2.4.2 Økt betydning av nasjonal av kapitalstrømmene er blitt stadig mindre, også i ressursmobilisering de fattigste landene. Etter gjeldsletteprosessene Den absolutt største og viktigste kilden til finansi- på nittitallet ble mange land, ikke minst i Afrika, ering av både offentlige investeringer og offentlig kredittverdige og i stand til å tiltrekke seg kapital tjenesteyting er nasjonale finansielle ressurser fra nye kilder. Mange har i etterkant hatt høy øko- mobilisert gjennom innkreving av skatter og avgif- nomisk vekst og en positiv utvikling. Selv om det ter. nå er tendenser til oppbremsing av den økono- I Afrika var bistand og skatteinngang tilnær- miske veksten og nedgang i investeringsraten, er met like store tidlig på nittitallet, mens i dag utgjør den langsiktige trenden at private kapitaloverfø- skatt dobbelt så mye som bistand.1 Potensialet for ringer øker. Sårbarhet og variasjoner understre- beskatning i mange land i Afrika, Asia og Latin- ker behovet for at bistand brukes på en effektiv Amerika er fortsatt dårlig utnyttet. Dels skyldes måte for å legge grunnlaget for fortsatt og økt pri- dette manglende registre over eiendom og bedrif- vat kapitalflyt til lavinntektsland, også til de aller ter samt over folks inntekter. Dels er grunnen fattigste. 1 Fjeldstad, OH (2010). «Taxation in Africa: Myths, facts and challenges». Norad-konferansen 2010. 18 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid svake og korrupte systemer for innkreving av ningen for å tiltrekke seg private investeringer skatt og avgifter. bedres også i de fattigste landene. Å betale skatt har historisk vært knyttet til Gjennomføringen av gjeldsletteprosessen fremveksten av en moderne stat med økt demo- HIPC (Highly Indebted Poor Countries) og øko- krati. Styrking av skattesystem er derfor også et nomiske reformer i samme tidsrom i mange av de essensielt demokratiseringstiltak i mange land. I fattigste landene på nittitallet, skapte et bedre dag har rundt halvparten av alle lavinntektsland investeringsklima og gjorde mange afrikanske og lavere mellominntektsland skatteinntekter som land kredittverdige. Tilgangen på ulike typer kapi- utgjør mindre enn 15 prosent av BNP. Gjennom- tal fra utlandet tok seg opp og flere av landene har snittet for land med mer utviklede økonomier er i flere år vært blant de raskest voksende økono- ifølge IMF rundt 40 prosent. IMF mener at utvi- mier i verden. klingslandene generelt har et potensial til å øke Kapitalkildene er sårbare for endringer i inves- skatteinntektene til 20–25 prosent på mellomlang teringsklima og variasjoner i verdensøkonomien. sikt, gjennom styrket skattepolitikk og innkre- For eksempel har lavere råvarepriser de siste ving. årene økt driftsbalanseunderskuddene i mange afrikanske land, og gjort spesielt vestlige investo- rer mer forsiktige.

2.4.3 Internasjonale kapitalstrømmer Gode rammebetingelser er en forutsetning for Det har de siste tiårene skjedd store endringer i at utenlandske investorer skal satse i et land. finansstrømmene som finansierer utvikling. Ver- Anslagsvis 90 prosent av inntektene fra investerin- densbanken estimerer at privat kapital har utgjort gene i fattige land blir ført ut av landene snarere over 80 prosent av kapitalstrømmene til utvi- enn å bli reinvestert der3. Det ligger en viktig klingsland siden tusenårsskiftet. Direkte uten- nasjonal utfordring – og et stort utviklingspoten- landsinvesteringer og private overføringer av inn- sial – i å skape rammebetingelser som gjør det tekter fra utflyttede borgere er de viktigste kil- mer attraktivt å reinvestere slike inntekter i lan- dene til ekstern finansiering. dene hvor de skapes. Rammebetingelser er minst Medregnet bistand fra nye aktører ligger glo- like viktig for innenlandske investorer. Politisk og bal bistand nå på om lag 180 milliarder dollar per økonomisk usikkerhet gjør at også nasjonale år. Volumet er mer enn fordoblet siden år 2000. investorer velger å sende sine midler til utlandet i Bistandens andel av de totale kapitalstrømmene til stedet for å investere i produktiv virksomhet i sitt utviklingsland er likevel blitt stadig lavere, i og eget land. med at de private kapitalstrømmene har vokst Bistand kan ikke under noen omstendighet enda raskere. Bistand utgjorde om lag to tredeler veie opp for fall i andre kapitalkilder. Bistand må av den eksterne finansieringen til Afrika sør for brukes på en slik måte at det legges grunnlag for Sahara i 1990, nå utgjør den ca. 20 prosent2. I løpet nasjonal ressursmobilisering og privat finansier- av det neste tiåret forventes bistandens andel av ing. Fattigdomsreduksjonen fremover hviler på at de totale overføringene til utviklingslandene å de store kapitalkildene er åpne for de fattigste lan- flate ut på et nivå under 10 prosent. dene også i fremtiden. Det er imidlertid store forskjeller mellom land. Private investeringer er svært ulikt fordelt og rela- tivt konsentrert. Over to tredjedeler av disse 2.4.4 Gjeld – varsellamper blinker investeringer kanaliseres fortsatt til et titalls utvi- Det siste tiåret har låneopptaket i fattige land igjen klingsland og fremvoksende økonomier. For de økt. Mange land i Afrika har blitt rikere og mer aller fattigste landene, spesielt land med høy sår- robuste, men samtidig har flere bygget opp bety- barhetsgrad, utgjør bistand fortsatt en betydelig delig ny gjeld, også til fremvoksende økonomier del av den eksterne finansieringen. Disse landene som Kina, India og Brasil. Hvis det ikke tas lær- sliter med å tiltrekke seg utenlandske investerin- dom av historien og ny opphopning av ikke-bære- ger. En oppgave for global bistand og internasjo- kraftig gjeld skjer, kan man få en gjentakelse av nal samhandling er dermed å bidra til at forutset- tidligere gjeldskriser. Her blinker det nå noen var- sellamper. Særlig i de fattigste landene har gjelds- sårbarheten økt etter 2013. Nye gjeldsproblemer 2 Sy, Amadou and F.M. Rakotondrazaka (2015). «Private capi- 3 tal flows, official assistance, and Remittances to Africa: Griffiths et al. (2014). Financing for development post-2015: Who gets what?» Global Views 2015:2. The Brookings Insti- Improving the contribution of private finance. Brussel: Euro- tution. paparlamentet 2016–2017 Meld. St. 24 19 Felles ansvar for felles fremtid må forebygges gjennom ansvarlig låntaking og långivning. Verdensbanken og IMF har et særskilt Boks 2.2 Miljøkriminalitet ansvar for å gi låntagerland god rådgivning på dette området. Miljøkriminalitet utgjør nå den fjerde største svarte økonomien globalt sett og har stor negativ innvirkning på verdens fred og sikker- het. Miljøkriminalitet gjør at skatteinntekter

2.4.5 Utviklingsfinansiering i revers: unndras. Det fratar folk levebrød og fremti- Korrupsjon og kapitalflukt dige generasjoner muligheter som er knyttet Kapitalflukt til biologisk mangfold og naturressurser som Anslag på volumet av ulovlig kapitalflyt fra land i ødelegges. Interpol og FNs miljøprogram rap- Afrika, Asia og Latin-Amerika varierer betydelig, porterer at flere ikke-statlige grupper, terro- og er omstridte. OECD4 viser dog til generell ristgrupperinger og kriminelle nettverk finan- enighet om at ulovlig kapitalflyt sannsynligvis sierer sine aktiviteter ved utnyttelse av overstiger bistandsstrømmer og investeringer. naturressurser i konfliktområder, og estime- Dette tilsier i så fall et volum på om lag 800 milliar- rer at minst 40 prosent av interne konflikter der dollar eller mer per år. har en forbindelse til naturressurser.1 Mil- Den internasjonale utfordringen ligger i å hin- jøkriminalitet blir også sett på som en inn- dre at slike penger føres ut av landene på ulovlig tektsmulighet for fattige; organiserte krimi- vis. Internasjonalt samarbeid om etterforskning nelle grupper bruker fattige til å utføre ulovlig av ulovlige kapitalstrømmer er viktig. Det samme jakt, tømmerhugging, fiske eller ulovlig gruve- gjelder det internasjonale samarbeidet for å få økt drift. innsyn i skatteparadiser og utveksle informasjon 1 INTERPOL og UNEP (2016). Environment, Peace and om hvem som er de reelle eierne av verdier og Security? A Convergence of Threats. 69 land respon- selskaper. derte på undersøkelsen. Korrupsjon IMF har beregnet at det globalt stjeles mellom bekjempe korrupsjon og ulovlig kapitalflukt. EU, 1500 og 2000 milliarder dollar årlig gjennom kor- UNODC, OECD, G7, G20, OECDs gruppe mot rupsjon i det offentlige, omtrent 2 prosent av glo- hvitvasking av penger (FATF), Extractive Indus- balt BNP.5 IMF regner imidlertid med at kostna- tries Transparency Initiative (EITI), IMF, Verdens- dene for samfunnet er betydelig høyere. banken og de regionale utviklingsbankene har Korrupsjon er et av de aller største hindre for dette på sin dagsorden. Norge deltar i internasjo- utvikling. Korrupsjon er et fenomen som går igjen nalt antikorrupsjonsarbeid gjennom mange av i alle samfunn, men har størst konsekvenser i land disse globale organisasjonene og initiativene, og med svake institusjoner og systemer for åpenhet har hatt ledende roller i flere av dem. og kontroll, og hvor det legges begrensninger på offentlig debatt. Bare der hvor lederne selv ønsker å slå ned på korrupsjon og setter et eksem- 2.5 Globale maktforhold i endring. Nye pel gjennom åpenhet, innsyn og konsekvent straf- bistandsaktører feforfølgning er det mulig å redusere problemet. Bistand kan bidra til å bygge gode institusjoner, Endringene i utviklingsfinansiering er del av et men landene må selv sikre mekanismer som gjør større bilde av endrete globale maktforhold og at institusjoner fungerer og lover håndheves. endret relasjon mellom bistandsgivere og -motta- I dialogen med samarbeidsland legger FNs kere. De fattigste landene får stadig flere samar- anti-korrupsjons-konvensjon og de delene av beidspartnere. Blant disse er BRIKS-landene bærekraftsmål 16 som omhandler korrupsjon og (Brasil, Russland, India, Kina, Sør Afrika) og land i åpenhet et godt grunnlag. Det gjøres et verdifullt Midtøsten, store private givere og fond, samt nye arbeid i en rekke internasjonale fora for å institusjoner som Den asiatiske infrastrukturban- ken (AIIB). Det er lite statistikk over bistand fra de frem- 4 OECD (2014). Illicit Financial Flows from Developing voksende økonomiene, men et grovt anslag fra Countries: Measuring OECD Responses. 5 Verdensbanken viser at bistand fra disse landene Reuters (2016). «IMF: Global corruption costs trillions in bribes, lost growth». 11.05.16. utgjør 10–15 prosent av bistanden fra OECD- 20 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid siste par tiårene har land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i større grad krevd å få sin stemme hørt i Boks 2.3 Nye investorer i Afrika FN. Dette er i utgangspunktet positivt. Større Kina og India har en lang historie i Afrika, sær- engasjement kan gi økt nasjonalt eierskap og lig i Øst-Afrika, men den målrettede aktivite- større vilje til gjennomføring av normer man har ten var beskjeden frem til 1990-tallet. I 1980 vært med på å vedta. Utfordringer oppstår imidler- var Kinas handel med Afrika på ca. 1 milliard tid når dette resulterer i press mot tidligere omfor- dollar. Den økte med rundt 700 prosent gjen- ente internasjonale kjøreregler, for eksempel nom 1990-årene og i 2011 var den verdt cirka knyttet til kvinners rettigheter. Denne utviklingen 166 milliarder dollar. Kina bidro også med kan forsterkes dersom toneangivende land som utbygging av infrastruktur for å fremme han- USA gjør alvor av planene om å redusere støtten del, og som vennskapsprosjekter. Etter årtu- til FNs fond og programmer. senskiftet har statlige lånebaserte utviklings- FN preges til tider av fastlåste gruppedyna- prosjekter innen naturressurser og infrastruk- mikker som bidrar til sterkere motsetninger mel- tur fortsatt å øke i mange land. Private kine- lom medlemslandene. Dette fører ofte til fastlåst siske investeringer og tjenesteforetak har nord-sør dynamikk i enkelte saker, til dels innen fulgt hakk i hæl. I 2013 hadde disse investerin- menneskerettigheter, internasjonal strafferett og gene nådd 26 milliarder dollar. Selv om USA økonomisk utvikling. I forhandlingene om bære- og EU fremdeles er de største investorene i kraftsmålene var det positivt at den tradisjonelle Afrika1 er dominansen brutt, ikke bare av nord-sør motsetningen gjorde seg noe mindre Kina og India, men også av land i Midtøsten, gjeldende. som De forente arabiske emirater. Norge er en pådriver i internasjonale fora. Vi er blant de som sterkest målbærer behovet for 1 AfDB, UNDP og OECD (2016). “External resource internasjonale kjøreregler og felles løsninger. På flows and tax revenues for Africa”. I African Economic Outlook (kapittel 2). områder som menneskerettigheter, likestilling og kvinners rettigheter, havretten, samt klima og miljø er det rimelig å si at vi har påvirket den inter- nasjonale dagsorden. Arbeidet med FN70 er ett land.6 Selv om det fortsatt kan ta tid, ser vi antake- eksempel (se boks 2.4). lig begynnelsen til slutten på OECD-bistandens dominans. De fremvoksende økonomiene, spesi- elt Kina, legger vekt på andre faktorer enn vesten i sitt samarbeid med Afrika. De trekker på sine Boks 2.4 «FN70: En ny dagsorden» – egne utviklingserfaringer med fokus på investe- vellykket alliansebygging på tvers av de ringer i infrastruktur og landbruk, og de blander regionale blokkene seg ikke – i hvert fall ikke eksplisitt – inn i nasjo- Verdens maktforhold har endret seg siden eta- nal politikk. bleringen av FN ved slutten av andre verdens- Nye bistandsaktører og långivere med alterna- krig. Nye strukturer og utfordringer krever tive verdisett har gitt lavinntektsland økt hand- nye måter å tenke og arbeide på. Utenriks- lingsrom. Lavinntektsland kan i økende grad ministeren lanserte i februar 2015 prosjektet «velge bort» bistand som er basert på det som «FN70: En ny dagsorden» som et norsk bidrag oppfattes som vestlige modeller og krav, f.eks. til nytenkning og forslag til reform av FN. knyttet til miljø, menneskerettigheter og økono- Norge inviterte Mexico, Jordan, Indonesia, misk styring. Normer og kjøreregler utviklet av Colombia, Etiopia, Ghana og New Zealand til å FNs medlemsland i fellesskap blir derfor stadig delta i prosjektet for å utarbeide felles anbefa- viktigere som grunnlag for påvirkning og dialog, linger til den nye Generalsekretæren i FN. På siden disse angår alle. tvers av de tradisjonelle regionale grupperin- Forskyvninger i globale maktforhold påvirker gene i FN forhandlet FN70-landene frem en også det multilaterale systemet og andre regio- rekke anbefalinger som ble overlevert påtrop- nale og internasjonale allianser. Vesten har ikke pende generalsekretær António Guterres i lenger samme definisjonsmakt og gjennomslags- november 2016. Guterres har på basis av dette kraft i utviklingen av globale normer. I løpet av de initiativet invitert landene til videre dialog om reform av FN. 6 Verdensbankgruppen (2013). Financing for Development. Post 2015. 2016–2017 Meld. St. 24 21 Felles ansvar for felles fremtid FN og Bretton Woods-institusjonene er ikke 2.6 Teknologi og digitalisering lenger alene som premissleverandører for en internasjonal orden og multilateralt styresett. G20 Den digitale revolusjonen påvirker informasjons- har i løpet av de siste årene utviklet seg til å bli en og tjenestetilgangen innen alle samfunnsområder betydelig premissleverandør, også når det gjelder og skaper helt nye muligheter for sosial utvikling normsetting. Verdens økonomiske forum (WEF) og økonomisk vekst, også for verdens fattigste. likeså. Mobile bank- og forsikringstjenester, oppdatert og Mangfoldet av sammenslutninger og allianser relevant informasjon innen helse og landbruk, er i utgangspunktet positivt. Det stiller imidlertid digitale læringsplattformer og nettbasert mar- nye krav til vår tilnærming til internasjonalt sam- kedsføring av egne varer og tjenester er eksem- arbeid. Samtidig som FN fortsatt er vår viktigste pler på hvordan mobiltelefoni og internett endrer internasjonale arena, får regionale organisasjoner folks hverdag. stadig større relevans. EU er i en særstilling, men Den digitale revolusjonen kan bidra til økt sammenslutninger i Afrika (AU), Sørøst-Asia inkludering idet mennesker får tilgang til tjenes- (ASEAN), Latin-Amerika (ECLAC) og Stillehavs- ter som tidligere var utilgjengelige for dem. Inter- området (Pacific Alliance) er også svært viktige. nett og nye kommunikasjonskanaler har vist seg Alle disse har vi inngått strategisk partnerskap avgjørende for å fremme demokratisk utvikling. med. Samtidig brukes også informasjonsteknologi bevisst for å spre propaganda, falske nyheter og å drive overvåking. Å sikre at internett forblir åpent Figur 2.4 De er intenst opptatt med figurer og tall på lesebrettet, elevene på skolen i Njewa utenfor Lilongwe i Malawi. Foto: Eva Bratholm/Norad 22 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid og trygt i møte med cyber-kriminalitet, krenkelse utviklingen, da deres komparative fortrinn først av personvern og sensur, vil bli en stor utfordring. og fremst er stor tilgang på arbeidskraft. Teknologisk fremgang og økt bruk av roboter Såkalt blockchain-teknologi er forventet å vil føre til økt produktivitet og dermed økte vekst- bringe den digitale utviklingen nok et kvante- muligheter. I et globalt perspektiv er dette posi- sprang fremover og legge til rette for mer effektiv tivt. Utfordringen blir å skape nye arbeidsplasser distribusjon og oppfølging av bistand. Blockchain- for mennesker som rammes negativt av utviklin- teknologi muliggjør sikker digital registrering av gen. Teknologi favoriserer høyt utdannede men- alle former for transaksjoner, avtaler og kontrak- nesker og erstatter menneskelig arbeidskraft. ter som skal kunne dokumenteres. Det vil i teo- Resultatet er at et høyt antall mennesker må kon- rien gjøre det mulig å følge bistandskronene helt kurrere om de samme, gjerne lavtlønnede, job- frem til mottaker og være et viktig bidrag i bene. Fattige land, særlig i Afrika, vil stå overfor bekjempelse av korrupsjon. ekstra store utfordringer som følge av denne 2016–2017 Meld. St. 24 23 Felles ansvar for felles fremtid 3 Norsk utviklingspolitikk og bistand i dag

3.1 Norsk bistand: De lange linjene tigheter og likestilling. Det har videre vært stor ligger fast oppslutning om humanitær bistand og det huma- nitære imperativ. Nivået på norsk bistand har ligget stabilt rundt én Samtidig må utviklingspolitikken også ta inn prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) det over seg de raske endringene i verden, inkludert i siste tiåret. I samme perioden har bistandsbud- hvilke land og regioner vi finner dagens og mor- sjettet økt betydelig, fra 18,8 til 34,5 milliarder kro- gendagens fattigste og mest sårbare mennesker. ner. Dette plasserer Norge i verdenstoppen blant Å forebygge konflikt og krig er en forutsetning for giverlandene, både i andel av BNI og per innbyg- bærekraftig utvikling. Dette krever mer innsats i ger. Norge var i 2015 det niende største giverlan- ustabile regioner og land med høy grad av sårbar- det av bistand i absolutte tall, ifølge OECD. I 2016 het. var Norge den giveren som ga mest i humanitær bistand som andel av BNI.1 Det har i stor grad vært tverrpolitisk enighet 3.1.1 Geografisk fokus om norsk utviklingspolitikk og bistand, om et Afrika sør for Sahara fortsetter å være et prioritert klart fattigdomsfokus og stor oppmerksomhet om geografisk område for norsk bistand. Samlet er Afrika sør for Sahara. Det har vært enighet om det denne regionen som mottar mest norsk betydningen av å satse på helse, utdanning, bistand. Flere samarbeidsland i Afrika sør for næringsutvikling, fornybar energi og å bekjempe Sahara, slik som Tanzania, Malawi, Somalia, Etio- klimaendringer. Det samme gjelder menneskeret- pia, Uganda og Sudan/Sør-Sudan har vært blant de største mottakerne hvert år de siste ti årene 1 Data fra FNs Financial Tracking Service og Verdensban- (se figur 3.1). ken. Kilde: IRIN News (2016). «The biggest donors of Bilateral bistand til Afrika sør for Sahara målt i 2016». 20.12.16. kroner har ligget relativt stabilt de siste ti årene. Somalia 2866 Zambia 3405 Uganda 3939 Mosambik 4281 Malawi 4335 Tanzania 5959 Palestina 6393 Sudan/Sør-Sudan1 6652 Afghanistan 6892 Brasil 8312 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 Figur 3.1 Bilateral (inkludert multi-bilateral) bistand for perioden 2006–2015. I millioner kroner. 1 Bistand til det samlede Sudan frem til 2010, og bistand til Sudan og Sør-Sudan for perioden 2011–2015. Kilde: Norad 24 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid varier i henhold til situasjonen i verden og har Oseania Europa 0,15 % påvirket fordelingen av bistandsbudsjettet. Årsa- 6% ken til variasjoner i utbetalinger til samarbeids- Amerika partnere fra år til år har også vært knyttet til man- 15 % glende fremdrift i prosjekter eller manglende opp- Afrika fyllelse av avtaler. Norge har tradisjonelt vært – og 41 % er fortsatt – til stede i svært fattige land, der det er svake institusjoner og begrenset kapasitet til å ta nasjonalt ansvar for gjennomføringen av bistands- finansierte prosjekter og programmer. Den mest markante endringen i tematisk prio- ritering av bistanden skjedde da klima- og skog- satsingen startet opp våren 2008. Dette har siden vært et betydelig satsingsområde innenfor norsk Midtøsten bistand. 18 % Denne regjeringen har økt bistanden til utdan- ning og humanitær innsats. Bistand til utdanning Asia er doblet, fra 1,7 milliarder kroner i 2013 til 2,5 20 % milliarder i 2015 og videre til 3,4 milliarder kroner i budsjettet for 2017. Figur 3.2 Geografisk fordelt bistand etter region, Norge har tatt en global lederrolle når det gjel- 2015 (totalt 13 milliarder kroner). Prosent. der å svare på dagens humanitære kriser. Det Kilde: Norad samlede humanitære budsjettet er økt med over 50 prosent fra 3,3 milliarder i 2013 til over 5 milli- arder i 2017. Samtidig gis en stigende del av bistanden gjen- nom multilaterale organisasjoner og globale fond, som har Afrika som hovedsatsingsområde. Fra 3.1.3 Konsentrasjon for bedre resultater globale fond som Den globale vaksinealliansen Norsk bistand har vært kritisert for å være spredt (GAVI) og Det globale fondet for bekjempelse av for tynt. Regjeringen er derfor opptatt av både aids, tuberkulose og malaria (GFATM) går om lag geografisk og tematisk konsentrasjon av bistan- to tredjedeler til Afrika. Halvparten av Det interna- den. Siden 2014 har antall mottakerland av norsk sjonale utviklingsfondet (IDA) i Verdensbanken bistand blitt redusert fra 113 til 89 land. Humani- går også til Afrika. tær bistand, sivilsamfunnsbevilgningen og Nor- Afghanistan, Palestina og Nepal har stabilt fund er unntatt fra dette konsentrasjonsprinsippet. mottatt betydelig norsk bistand de siste ti årene. Bistanden har videre blitt tematisk konsentrert Samtidig har noen land som følge av konflikt og om utdanning, helse, næringsutvikling og jobb- kriser mottatt betydelig mer enn tidligere. Et skaping, klima, fornybar energi og miljø, samt eksempel på dette er Syria og nabolandene som humanitær bistand. I tillegg er antall bistandsavta- mottok lite støtte i 2010, men som fikk 1,5 milliar- ler blitt redusert fra om lag 6400 avtaler i 2014 til der kroner i 2015 og 2,7 milliarder i 2016 som 4152 ved inngangen til 2017. Det er satt mål om å følge av konflikten og den store humanitære kri- redusere avtaleporteføljen med ytterligere 20 pro- sen. sent i 2017. Den økte konsentrasjonen er ledd i Brasil har vært største mottaker av norsk Regjeringens arbeid for effektivisering. Ved å bistand hvert år de fire siste årene og mottar også fokusere på færre tema og områder legges et mest hvis vi summerer de siste ti årene. Så å si all grunnlag for å oppnå bedre resultater gjennom bistand til Brasil er knyttet til klima- og skogsat- bistanden. singen og Amazonasfondet.

3.1.2 Tematisk fokus 3.2 Kanaler og samarbeidspartnere Det har gjennom årene vært stor kontinuitet i For å bidra til at bærekraftsmålene nås samarbei- norsk bistand. Samtidig er det variasjoner i forde- der Norge med en lang rekke aktører. Partner- lingen av bistanden fra år til år. Flyktningutgifter i skap med internasjonale organisasjoner, privat Norge og bistand til humanitære katastrofer sektor, myndigheter og sivilt samfunn er nødven- 2016–2017 Meld. St. 24 25 Felles ansvar for felles fremtid 100 % 90 % 80 % 70 % Millioner kroner 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Offentlig-private partnerskap og uspesifisert Privat sektor Offentlig sektor og myndigheter i mottakerland Sivilsamfunnsorganisasjoner Offentlig sektor i Norge og andre donorland Multilaterale institusjoner Figur 3.3 Norsk bistand fordelt etter samarbeidspartner. 2016. Kilde: Norad dig. Når det gjelder aktører som mottar bistands- Langtidsplanene for FNs fond, programmer og midler velges disse ut fra en vurdering av hvor særorganisasjoner skal tydeliggjøre hvordan våre midler kan få størst effekt. De forskjellige bærekraftsmålene følges opp, både i FN-systemet partnerne har ulike komparative fortrinn. Det vur- som helhet og i den enkelte organisasjon. Den deres også hvor vi har best mulighet til å påvirke, sentrale oppgaven for FNs utviklingssystem er å og om vi har mulighet til å bruke våre midler til å bidra til å styrke nasjonal kapasitet. Dette gjelder mobilisere annen finansiering. særlig rådgivning for å nedfelle bærekraftsmålene i nasjonal politikk og planer, normativt arbeid og styrking av nasjonale institusjoner for planleg-

3.2.1 FN og de multilaterale ging, evaluering og statistikkutvikling. utviklingsbankene Samtidig vil FN i mange sårbare og kriseram- De multilaterale organisasjonene er viktige for mede situasjoner være en viktig humanitær aktør gjennomføring av norske utenriks- og utviklings- og må sikre at humanitær bistand gis på en upar- politiske prioriteringer. De står sentralt i arbeidet tisk og nøytral måte, basert på behov. for å realisere bærekraftsmålene og sikre effektiv De mange store og langvarige krisene har humanitær respons, samtidig som de også har en aktualisert behovet for bedre samspill mellom viktig rolle i å sikre oppslutning om kjerneverdier humanitær innsats og langsiktig utvikling. Dette som menneskerettighetene og internasjonale krever nye måter å jobbe på, på tvers av FN- rettsnormer. systemet og med de multilaterale utviklingsban- FN er verdens viktigste internasjonale, mel- kene. lomstatlige organisasjon. FNs globale medlem- Norges handlingsrom i FN er betydelig. skap og det at hvert land har en stemme i General- Norge oppfattes som en troverdig og konstruktiv forsamlingen gir FN unik legitimitet. FN utgjør en støttespiller for FN og er en stor bidragsyter, permanent møteplass der alle land kan enes om særlig innen utvikling og humanitær virksomhet. globale normer og felles løsninger. FN-organisa- Norge står utenfor EU og grupperinger som G20, sjonene er også operasjonelle aktører på landnivå. er uavhengig av de store blokkene og bygger alli- Dette gir en sterk kobling mellom normativt og anser på tvers av tradisjonelle grupperinger. Dette operasjonelt arbeid. gir oss troverdighet blant andre medlemsland og stor påvirkningskraft. 26 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Figur 3.4 Back to school-dagen markeres på Jabe1-skolen i Bujumbura, Burundi. Foto: Ken Opprann De multilaterale utviklingsbankene er viktige dene. Utviklingsbankene representerer store mul- finansieringskilder og rådgivere, spesielt i de tilaterale spleiselag med enhetlige politiske førin- minst utviklede og sårbare landene. De har også ger, stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster. en sterk normativ innflytelse i kraft av sin finansi- Videre har de klare retningslinjer for risikovurde- elle og faglige tyngde, brede tematiske engasje- ring, gode sosiale og miljømessige sikringsmeka- ment, tilstedeværelse på landnivå og direkte inn- nismer og kommer generelt godt ut i evalueringer grep med finansdepartementene i samarbeidslan- av resultater og effektivitet. Utviklingsbankene Boks 3.1 Utviklingsbankenes multiplikatoreffekt Foruten å drive utlånsvirksomhet på gunstige fra giverlandene, vil man mobilisere økt lånefi- vilkår til mellominntektsland, har utviklingsban- nansiering med sikkerhet i IDAs egenkapital kene sine respektive utviklingsfond, som gir (fremtidig tilbakebetalingsstrøm), slik at multi- langsiktige lån på meget gunstige vilkår og plikatoreffekten økes til 1:3. Det vil si, for en gavebistand til de fattigste landene. Disse er gave-dollar inn til IDA, får man tre dollar som godt egnet til å gi en multiplikatoreffekt av kan lånes ut. Tidligere var dette forholdet 1:2. bistandspenger. Siden fondene gir lån, er én Det totale volumet for forrige påfylling i fondet kilde til inntekter for fondene tilbakebetalinger. (IDA 17) var på 52 milliarder dollar. Med de nye Bistandspenger som investeres i fondet er pen- grepene – opplåning i markedet, samt økte ger som til dels kan brukes om igjen. I Verdens- egen-inntekter – får man en betraktelig større bankens fond for de fattigste landene (IDA), lig- totalpott for neste påfylling (IDA 18) på hele 75 ger det an til et paradigmeskifte med hensyn til milliarder dollar til fordeling på de fattigste lan- multiplikatoreffekt. For å øke utlånsvolumet til dene i verden, inkludert en dobling av finansier- IDA ut over det som vil være mulig å mobilisere ingen til land med høy grad av sårbarhet. 2016–2017 Meld. St. 24 27 Felles ansvar for felles fremtid har en finansiell styrke og velutviklede instrumen- nansiering har de senere årene supplert de tradi- ter som bidrar til å mobilisere langt større økono- sjonelle multilaterale mekanismene (som FN, Ver- miske ressurser, både private og offentlige, enn densbanken og de regionale utviklingsbankene). det som kommer inn som giverbidrag (se boks Ikke minst har ønsket om å åpne for sterkere del- 3.1). Bankenes arbeid med å styrke skatte- takelse fra private bidragsytere, ofte med tematisk systemer og bekjempe ulovlig kapitalflyt og skat- øremerking, ført til nye partnerskap og nye måter teunndragelser står sentralt i å mobilisere innen- å jobbe på. Som eksempel kan nevnes Vaksinealli- landske ressurser for utvikling. Utviklingsban- ansen GAVI, tematiske bidrag til FNs barnefond kene har også evne til å mobilisere investeringer (UNICEF) sitt arbeid for likestilling innenfor fra privat sektor, blant annet gjennom offentlig-pri- utdanning samt fondet under Det globale partner- vate partnerskap. skapet for utdanning (GPE). I tillegg ser vi økt Solid norsk støtte til bankene er viktig for at støtte til globale klima- og miljøfond. disse skal kunne følge opp bærekraftsmålene og Flergiverfond med tematisk innretning på billions to trillions-agendaen2 i land der behovene landnivå kan være egnet virkemiddel for å få løst er størst, ikke minst i Afrikas lavinntektsland. For konkrete utviklingsoppgaver som enkelte givere å sikre god effekt av norsk finansiering gjennom eller organisasjoner ikke kan påta seg på egen multilaterale kanaler er det viktig at vi ser vårt hånd. Norge har vært pådriver for å etablere slike bilaterale engasjement i sammenheng med multi- tematiske fond innad i de multilaterale organisa- lateral innsats. sjonene og på landnivå. Et eksempel på slike fond er Lebanon Crisis Response Fund som forvaltes av Verdensbanken i Libanon. Et annet eksempel er

3.2.2 De regionale og subregionale de FN-ledede humanitære landfondene som organisasjonene bidrar til effektiv og koordinert respons i humani- Regionale organisasjoner er i økende grad viktige tære kriser. Flerpartnerfond på landnivå skal partnere for norsk utviklingssamarbeid. De er fremme en enhetlig opptreden og samarbeid på sentrale både som normgivere, utviklingsaktører tvers av organisasjoner, basert på en felles visjon og for å sikre regional fred og sikkerhet. Samar- og felles planlegging, og med en felles styrings- beidet med eksempelvis AU er omfattende og struktur. økende innen fred og sikkerhet, styresett, men- Fellesinvestering i multilaterale organisasjo- neskerettigheter, flukt og migrasjon så vel som ner og globale fond har noen klare fordeler for en bærekraftig utvikling. Norge har inngått en part- middels stor giver som Norge. Det gir muligheter nerskapsavtale med AU som skal støtte opp om for å oppnå gode resultater i land med mindre gjennomføring av deres utviklingsplan «Agenda behov for lokal tilstedeværelse, og det åpner sam- 2063». tidig for å påvirke bruken av vesentlig større res- En regional organisasjon, som eies og styres surser. Felles finansiering fra flere givere kan av land i regionen, har ofte større legitimitet i dessuten for mottaker bety større grad av forut- spørsmål om normsetting enn hva globale aktører sigbarhet enn bistand fra mange bilaterale givere. har. Norge er en pådriver for bedre koordinering Bruken av fond innebærer også noen utfordrin- mellom FN og de regionale organisasjonene. ger. Det er viktig at det ikke lages parallelle struk- Dette gjelder særlig innen fred og sikkerhet, men turer på siden av myndighetenes egne systemer. koordinering er også viktig i arbeidet med å sikre tilstrekkelig finansiering for utvikling. Norge samarbeider også tett med Europakom- 3.2.4 Stat-til-stat bistand misjonen og EUs medlemsland, for eksempel Andelen bistand som gis direkte til et lands gjennom vårt bidrag til Valletta-fondet (se kapittel myndigheter, såkalt stat-til-stat bistand, har vært 5.6.3), som finansierer samarbeid mellom euro- synkende. Dette ses tydeligst innenfor de store peiske og afrikanske land om migrasjon, flukt og tematiske satsingene helse og utdanning, der mid- retur. lene nå primært kanaliseres gjennom globale fond. Selv om norsk stat-til-stat bistand har sun- ket, kanaliseres multilaterale midler også gjen-

3.2.3 Globale fond nom nasjonale myndigheter og har dermed Det internasjonale landskapet for utviklingsfinan- samme funksjon. Multilateral bistand innebærer siering er i rask endring. Nye former for fellesfi- mange fordeler. Blant annet reduseres transak- sjonsomkostningene for myndighetene fordi de 2 Verdensbanken (2016), From Billions to Trillions. 28 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid slipper å forholde seg mange bilaterale giveres ulike krav og systemer. Privat sektor I noen land kan det være i vår interesse å ha et Næringslivet mottar ikke bistand direkte, men betydelig bilateralt samarbeid med myndighe- partnerskap med privat sektor er nødvendig for at tene. Dette gir som regel en tydeligere profil enn bærekraftsmålene skal nås. En ny rapport fra midler kanalisert gjennom multilaterale organisa- Business and Sustainable Development Commis- sjoner. Et betydelig bilateralt samarbeid med sion viser at bærekraftsmålene gir næringslivet et nasjonale myndigheter gir god plattform for dia- rikt tilfang på ideer.3 Mange ledende selskaper ser log og et godt grunnlag for å utvikle andre bilate- bærekraftsmålene som en mulighet til å tenke rale relasjoner med landet, engasjement fra norsk nytt og til å revurdere hvordan deres virksomhet næringsliv og handel. skal tilpasse seg endringene i verden for å sikre lønnsomhet på sikt. På den måten er bærekrafts- målene til nytte for næringslivet. Samtidig trenger

3.2.5 Norske og internasjonale det internasjonale samfunnet næringslivet for å nå sivilsamfunnsorganisasjoner bærekraftmålene. Et ansvarlig næringsliv er en Sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige partnere i forutsetning for bærekraftig og inkluderende øko- utviklingssamarbeidet. I underkant av en fjerdedel nomisk vekst. av norsk bistand blir kanalisert gjennom ulike fri- villige organisasjoner, primært norske, men også internasjonale og lokale frivillige organisasjoner i mottakerlandene. Boks 3.2 Ansvarlig næringsliv I mange land er de lokale frivillige organisasjo- OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv nene svake. Gjennom partnerskap med lokale er anbefalinger fra medlemslandene til organisasjoner er norske aktører med på å øke næringsliv i alle sektorer. Norske myndig- kompetansen og bygge allianser mellom grupper heter har etablert et nasjonalt kontaktpunkt slik at de lokale organisasjonene kan fremme sine for å fremme OECDs retningslinjer for flerna- interesser og påvirke eget samfunn på en mer sjonale selskaper, og for å bidra til å håndtere effektiv måte. Et styrket sivilsamfunn i samar- enkeltsaker knyttet til etterlevelse av retnings- beidsland er et mål i seg selv. Et aktivt og uavhen- linjene. Kort oppsummert forventer Regjerin- gig sivilsamfunn er en forutsetning for stabile og gen at norske selskaper: bærekraftige samfunn. I mange land gir sivil- • følger lover og regler i de land selskapet er samfunnsorganisasjoner marginaliserte grupper engasjert en stemme. Ikke minst gjelder dette urfolk, kvin- • gjør seg godt kjent med FNs veiledende ner, barn og ungdom. Dette er avgjørende for å prinsipper og OECDs retningslinjer for fler- sikre demokrati, tillit til egne myndigheter og nasjonale selskaper respekt for menneskerettighetene. • benytter seg av FNs veiledende prinsipper Aktørene i sivilt samfunn omfatter blant annet eller OECDs retningslinjer i utviklingen av frivillige organisasjoner, nettverk, fagforeninger, strategier for ansvarlig forretningsdrift der uavhengige media, politiske partier, religiøse sam- det er relevant funn, idrettsmiljøer og aktører i kulturlivet. Et • utviser aktsomhet og kartlegger risiko på mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn bidrar til å menneskerettighetsområdet tilpasset sel- korrigere myndighetsutøvelse på sentrale områ- skapenes virksomhet. Dette gjelder særlig der. I mange land er ikke bare organisasjonene for selskaper som opererer i krevende mar- kanal for påvirkning, men også store tjenesteleve- keder randører der myndighetene ikke makter å levere. • benytter seg av prinsippene «følg eller for- Også utenlandske organisasjoner, inkludert nor- klar» og av vesentlighetsprinsippet. ske, brukes som tjenesteleverandører. Der dette er tilfellet er det viktig at det ikke bygges paral- lelle systemer og at statens ansvar for selv å utvikle slike tjenester ikke undergraves. 3 Business and Sustainable Development Commission (2017). Better Business Better World. 2016–2017 Meld. St. 24 29 Felles ansvar for felles fremtid kene vi støtter forårsaker utilsiktede negative kon-

3.3 Overordnede mål og tverrgående sekvenser på disse områdene. De tverrgående hensyn i utviklingspolitikken hensynene fremmes i tillegg aktivt gjennom kon- krete mål og delmål i utvalgte satsningsområder,

3.3.1 Fattigdomsbekjempelse og det og gjennom politisk dialog. humanitære imperativ De overordnede målene for norsk bistand er fat- tigdomsbekjempelse samt å redde liv og lindre Menneskerettigheter nød i henhold til det humanitære imperativ. Bærekraftsmålene er forankret i Verdenserklærin- Humanitære aktører og utviklingsaktører har gen om menneskerettigheter. Norge har en rettig- ulike utgangspunkt. Humanitær bistand er foran- hetstilnærming i nasjonal og internasjonal oppføl- kret i det humanitære imperativ om å redde liv og ging av bærekraftsmålene, i tråd med føringene i de humanitære prinsippene om humanitet, upar- Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – tiskhet, uavhengighet og nøytralitet. Dersom det menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- legges politiske føringer for den humanitære og utviklingspolitikken. En rettighetsbasert tilnær- bistanden som går på bekostning av disse prinsip- ming bidrar til oppmerksomhet mot strukturell pene, vil det svekke de humanitære organisasjo- diskriminering og oppfølging av prinsippet om at nenes mulighet til å få tilgang til de mest sårbare ingen skal utelates. I tillegg til ikke-diskriminering og nødlidende. vil menneskerettigheter som tverrgående hensyn Det er et historisk prinsipp i norsk bistand at vi ha særlig fokus på medbestemmelse og ansvarlig- skal gi «hjelp til selvhjelp». Målet for den langsik- het. tige bistanden har hele tiden vært å gjøre seg selv overflødig. Giverprinsippene fra Paris-, Accra- og Busan- Kvinners rettigheter og likestilling erklæringene ligger fortsatt til grunn for langsik- I tråd med 2030-agendaen arbeider Regjeringen tig bilateral innsats: Resultater, partnerskap, åpen- for å oppnå likestilling og styrke alle jenters og het og mottakeransvar. Norge deltar i et bredt, kvinners rettigheter. Bærekraftsmål 5 er rettet globalt partnerskap for bistandseffektivitet som mot strukturelle hindringer for likestilling, og i til- tar denne agendaen videre. Arbeidet nå fokuseres legg er likestilling integrert i delmålene under en mest på å sikre at bistandseffektivitet støtter opp rekke av de andre tematiske målene. Kvinners ret- under bærekraftsmålene. Tidligere var arbeidet tigheter og likestilling som tverrgående hensyn for å fremme bistandseffektivitet i hovedsak styrt skal redusere risiko for at tiltakene vi støtter forår- av giverland. Nå er dette globale partnerskapet saker utilsiktet forskjellsbehandling av kvinner åpnet opp for privat sektor og sivilsamfunnsorga- eller menn. nisasjoner i større grad enn tidligere. Klima og miljø

3.3.2 Tverrgående hensyn Klima og miljø er en integrert del av bærekrafts- Følgende forhold er så viktige for bærekraftig målene, samtidig som det er et eget bærekrafts- utvikling og fattigdomsreduksjon at de er gitt sta- mål 13. De globale menneskeskapte klima- tus som tverrgående hensyn i norsk utviklingspo- endringene, utarmingen av naturmangfoldet og litikk og bistand: forurensning rammer både fattig og rik. Sikring av klima og miljø i bistanden er en forutsetning for • Menneskerettigheter, særlig knyttet til medbe- å nå målet om fattigdomsreduksjon. Klima- og mil- stemmelse, ansvarlighet og ikke-diskrimine- jøtiltak kan i seg selv innebære risiko for negative ring konsekvenser for de tverrgående hensynene. • Kvinners rettigheter og likestilling Klima- og miljøfaglige utredninger, klargjøring av • Klima og miljø overlappende bruks- og eierrettigheter samt • Anti-korrupsjon inkluderende prosesser med lokalbefolkningen er derfor særlig viktige virkemidler. Alle utviklingstiltak skal vurderes ut ifra hvordan de påvirker, eller påvirkes av, disse tverrgående hensynene. De tverrgående hensynene skal som Anti-korrupsjon et minimum inngå i risikostyringen av alle Betydelig reduksjon av alle former for korrupsjon bistandstiltak. Dette vil redusere risiko for at tilta- og bestikkelser er et eget delmål under bære- 30 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid kraftsmål 16. Norge støtter opp om arbeidet med til utdanning er doblet i regjeringsperioden. oppfølgingen av FN-konvensjonen mot korrup- Norge har inntatt en ledende rolle og bidrar til sjon (UNCAC) og gjennomføringen av OECD- global mobilisering av ressurser. Målgruppen er konvensjonen mot bestikkelser. Korrupsjon og barn og ungdom, særlig jenter og unge kvinner. økonomisk kriminalitet finnes i mange former, Bærekraftsmål 4 om utdanning for alle tar for blant annet bestikkelser, bedrageri, underslag, seg hele utdanningsløpet og vektlegger også i utpressing, favorisering og nepotisme. Anti-kor- mye større grad enn tidligere opplæringens kvali- rupsjon som tverrgående hensyn skal gi tilstrek- tet, innhold og inkluderende innretning. Meld. St. kelig sikkerhet for at tiltak som støttes av Norge 25 (2013–2014), Utdanning for utvikling, er sty- ikke bidrar til korrupt praksis, verken i tiltaket rende for norsk innsats og legger føringene for eller i samfunnet. Særlig fokus vil være på økt arbeidet med norsk utdanningsbistand. åpenhet og innsyn samt deltakelse fra mottaker- Regjeringens handlingsplan for kvinners ret- grupper for å oppnå økt ansvarlighet. tigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspo- Alle de fire tverrgående hensynene blir jevnlig litikken 2016–2020, «Frihet, makt og muligheter», tatt opp på ulike nivåer i dialogen både med sam- har som mål å sikre at jenter fullfører barnetrin- arbeidsland, i styrende organer for multilaterale net, fortsetter og fullfører videregående utdan- organisasjoner og med andre samarbeidspart- ning. Planen fremhever også viktigheten av å gi nere. Fordi en stor del av norsk bistand kanalise- undervisningen kvalitet og innhold med et likestil- res gjennom multilaterale organisasjoner, som FN lingsperspektiv. Norge jobber for at jenters utdan- og Verdensbanken, er det spesielt viktig å jobbe ning står høyt på den globale dagsorden og at for at disse organisasjonene har gode retningslin- dette prioriteres for alle utdanningsnivåer. jer og systemer for selv å ivareta tverrgående hen- Investeringer i utdanning og helse har større syn i sin samlede virksomhet. Utviklingen i de effekt når de to områdene sees i sammenheng. ulike organisasjonene har gjennomgående vært Utdanning bidrar til bedre helse gjennom at positiv. Norge har i flere år bidratt til å holde disse mødre i større grad søker kvalifisert fødselshjelp, temaene høyt på den internasjonale dagsorden og vaksinerer sine barn, forstår betydningen av rent på flere av områdene hatt en viktig pådriverrolle. vann og næringsrik mat, benytter prevensjon og Dette vil vi fortsette med. sender barna på skole. Ernæring for mor under graviditeten og for barnet de første leveårene har avgjørende betydning for barns læreevner. Dette

3.4 Tematiske satsingsområder i norsk viser viktigheten av helhetlig utvikling og udele- bistand lige utviklingsmål. Om de store ungdomskullene på det afrikan- 2030-agendaen er bred og alle deler av den er vik- ske kontinentet får utdanning, tilgang til helsetje- tig. Men en middels stor bistandsgiver som Norge nester og kommer i produktivt arbeid, kan den kan ikke gjøre alt. Regjeringen har derfor valgt å demografiske utviklingen være en ressurs. Fort- konsentrere den norske bistandsinnsatsen på satt lavt utdanningsnivå og dårlig helse vil tilsva- utvalgte områder som er spesielt viktige for utvik- rende bidra til at flere mennesker vil leve i ling og fattigdomsreduksjon: ekstrem fattigdom. Bistanden skal bidra til lang- siktige og bærekraftige nasjonale investeringer i 1. Utdanning kvalitetsutdanning og god helse. 2. Helse Ønsket om å bidra til arbeids- og inntektsmu- 3. Næringsutvikling og jobbskaping ligheter er grunnen til at yrkesfaglig og teknisk 4. Klima, fornybar energi og miljø opplæring har blitt et viktig satsningsområde for 5. Humanitær bistand Regjeringen. Samarbeid med privat sektor skal sikre at undervisningen bidrar til ferdigheter i Disse fem hovedprioriteringene utgjør til sammen tråd med arbeidslivets behov. størstedelen av bistandsbudsjettet. Dette skal I tråd med prinsippet om at ingen skal utelates videreføres, slik at Norge forblir en langsiktig og er den norske utdanningssatsingen rettet mot de forutsigbar partner. aller fattigste, marginaliserte grupper, inkludert de med funksjonsnedsettelser eller andre spesi- elle behov, og ikke minst mennesker i sårbare

3.4.1 Utdanning situasjoner som under humanitære kriser. Dette Utdanning og bærekraftsmål 4 er ett av regjerin- fordrer bedre kunnskap og data om hvor og hvem gens hovedsatsningsområder, og bistandsmidler de mest marginaliserte er, nye måter å arbeide på, 2016–2017 Meld. St. 24 31 Felles ansvar for felles fremtid Figur 3.5 Utenriksminister Børge Brende besøker en skole i Juba, Sør-Sudan, for barn på flukt, drevet av Flyktninghjelpen med støtte fra Norge. Foto: Astrid Sehl/UD styrket tverrsektorielt samarbeid og bruk av ny Utdanning i krise og konflikt er et særlig prio- teknologi. ritert område i regjeringens utdanningssatsing. I Det gjøres stadig store fremskritt innen digi- tråd med bærekraftsmålenes prinsipp om at ingen talt utstyr og utdanningsteknologi, og utbredelsen skal utelates står hensynet til marginaliserte grup- av mobiltelefoni og internett øker. Dette åpner per i fokus. En viktig marginalisert gruppe er nye muligheter for både tilgang til, og kvalitetshe- unge mennesker som ikke får mulighet til å gå på ving av, undervisning og uformell læring. Derfor skole fordi de bor i land som er rammet av krise vektlegger Norge innovasjon i utdanningssatsin- og konflikt. I dag gjelder dette om lag 75 millioner gen. Norge leder for eksempel en omfattende barn og ungdom. Over en tredjedel av verdens internasjonal innovasjonskonkurranse kalt flyktninger har ikke tilgang til barneskole og tre «EduApp4Syria» for å få utviklet læringsspill for av fire har ikke tilgang til ungdomsskole og vide- mobiltelefon som kan hjelpe syriske barn med å regående utdanning. Norge har gjennom sitt glo- lære seg å lese på arabisk. Under Visjon 2030-kon- bale lederskap bidratt til økt politisk oppmerksom- feransen lanserte Regjeringen en ny finansierings- het og konkrete tiltak for utdanning i krise- og mekanisme for innovasjon innen helse og utdan- konfliktsituasjoner. ning, med en ramme på inntil 150 millioner kroner Arbeidet med å styrke finansieringen av utdan- over tre år fra 2016. ning i kriser står sentralt. Mer enn åtte prosent av Norge jobber sammen med partnere for å Norges humanitære bistand er støtte til utdan- utvikle konseptet resultatbasert finansiering ning. Med et globalt gjennomsnitt på to prosent er innenfor utdanning, blant annet gjennom et norsk- Norge en tydelig pådriver for å nå ambisjonen om initiert fond i Verdensbanken. Målet er å finne at fire prosent av den totale humanitære bistanden gode metoder som kan føre til at flere barn, særlig skal gå til utdanning. jenter, begynner og fullfører skolegangen, samt til Regjeringen er en sentral støttespiller til økt læring. UNICEFs No Lost Generation-initiativ, som bidrar 32 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Boks 3.3 Jenters utdanning i Malawi: Innsats på tvers av sektorer Norge har investert 148 millioner kroner over nomføring av skolegang. Her inngår lokal delta- tre år for å sikre utdanning til jenter i Malawi. kelse av mødregrupper og tradisjonelle ledere, Prosjektet retter seg mot de utfordringene sær- økt lærerbevissthet og bedret læringsmiljø, dag- lig jenter har med å gjennomføre grunnskolelø- lig skolemat levert av lokale produsenter, ung- pet og å fortsette videregående utdanning. domsvennlige helsetiltak og informasjon om Mange av utfordringene er forankret i utdan- helse og beskyttelse mot HIV/AIDS og vold. ningssektoren selv, men flere barrierer er rot- Dokumentasjon så langt viser at hyppigheten av festet i forhold utenfor skolen, i andre sektorer. voldtekt er gått ned for jenter i prosjektskolene. Det dreier seg i hovedsak om fattigdom og dens I 2014 rapporterte 14,9 prosent av jentene i pro- følger: Helse og ernæring, utsatthet for over- sjektskolene i et distrikt om voldtekt – i 2015 var grep, oppgaver i familien, likestilling, tvangs- og tallet redusert til 7,9 prosent. Skoledeltakelse barneekteskap. Disse utfordringene har pro- har økt med 9,3 prosent for jenter i 5. til 8. klasse sjektet tatt tak i og iverksetter tiltak i samarbeid og frafall fra skolen er redusert betydelig. Et med sentrale og lokale myndigheter. UNICEF, stort antall unge jenter får ny mulighet for lese- Verdens matvareprogram (WFP) og FNs befolk- opplæring. Flere av disse kommer tilbake i for- ningsfond (UNFPA) koordinerer og iverksetter mell skole. tiltak for bedre læring, trygg skoledag og gjen- til utdanning for syriske barn i Syria og naboland. ledende og kunnskapsbasert pådriverrolle glo- Minst 15 prosent av Norges humanitære bistand balt. til Syria og regionen er øremerket utdanning. Norge har arbeidet aktivt for å få på plass en global plattform og fondsmekanisme for utdan- 3.4.2 Helse ning i kriser. Toppmøtet om utdanning i Oslo som- Regjeringen har økt den norske innsatsen for glo- meren 2015 resulterte i lanseringen av fondet bal helse. Norge har foretatt omfattende investe- Education Cannot Wait under Verdens humani- ringer innen global helse, med store livreddende tære toppmøte i mai 2016. Fondet skal mobilisere bidrag til GAVI, og for bekjempelse av aids, tuber- politisk vilje til å inkludere utdanning som kjerne- kulose og malaria gjennom GFATM. Vi har også aktivitet i kriser, generere økt økonomisk støtte til bidratt til å lansere den nye globale finansierings- utdanning, styrke koordineringen mellom aktø- ordningen for kvinner-, barn- og ungdoms helse – rene i humanitære kriser og sikre bedre samspill der blant annet seksuell og reproduktiv helse er mellom humanitær innsats og langsiktig bistand. prioritert – og vi er blant de største giverne av fri- Norsk satsing på utdanning skjer i stor grad villige bidrag til FN-organisasjonene innen helse. gjennom globale aktører som GPE, UNICEF og Nasjonale myndigheter har det primære FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur ansvaret for at hvert land når bærekraftsmålene og kommunikasjon (UNESCO). Organisajonene for helse og utdanning og på den måten innfrir samarbeider tett med med nasjonale myndigheter sentrale menneskerettigheter. Vår innsats er et og bidrar i tråd med nasjonale sektorplaner. I bidrag til nasjonale strategier. Samtidig viser humanitære kriser er i tillegg FNs høykommissær utviklingen av for eksempel antibiotikaresistente for flyktninger (UNHCR) en viktig samarbeids- bakterier, internasjonal terrorisme og ebola-epide- partner. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller også mien hvordan vi alle er gjensidig avhengig av en viktig rolle i utdanningssatsingen, både i huma- hverandre. Global helse er et globalt fellesgode, nitære situasjoner og utviklingssamarbeid. der norsk innsats kommer både fattige land og vår I utvalgte satsingsland har Norge kombinert egen befolkning til gode. innsats gjennom multilaterale organisasjoner og Bærekraftsmål 3 om helse for alle er bredt globale ordninger med bilateral innsats for utdan- anlagt. Det handler ikke bare om overlevelse og ning. Dette er viktig for å sikre en realitetsoriente- helse, men inkluderer også forebygging og hånd- ring og styrking av norsk faglig ekspertise, noe tering av helsekriser, investering i helsepersonell, som er nødvendig for at Norge skal kunne ha en reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer samt reduksjon av sykdom og død fra miljømessige risi- 2016–2017 Meld. St. 24 33 Felles ansvar for felles fremtid kofaktorer. Et viktig tillegg er universell helsedek- innendørs og utendørs luftforurensning årlig for- ning, som innebærer beskyttelse mot store uforut- årsaker over seks millioner dødsfall. Norge har sette helseutgifter. vært en pådriver for global normsetting på dette Økt tilgang på kompetent personell er avgjø- området samtidig som bistand til utviklingsland rende for at lav- og mellominntektsland skal nå for å bedre både innendørs og utendørs luftkvali- målet om god helse og livskvalitet. I tillegg til tet er prioritert. Et godt naturmiljø bidrar til å fore- bedre helsetilbud vil dette gi flere kvinner arbeid bygge sykdom, økosystemtjenester bidrar sterkt og bidra til landenes økonomiske utvikling. til rensing av vann og luft, og et stort mangfold av Prematur dødelighet som følge av de fire van- arter gir ernæringsmessige fordeler og mot- ligste ikke-smittsomme folkesykdommene (kar- standsdyktighet. diovaskulære sykdommer, kreft, respirasjonssyk- Et ambisiøst bærekraftsmål om helse for alle dommer og diabetes), har blitt redusert med 15 gjør det viktig med normative prosesser som set- prosent mellom 2000 og 2012, men ikke tilstrekke- ter globale standarder. Dette fordrer oppdatert lig for å oppnå delmål 3.4 av bærekraftsmålene kunnskapsgrunnlag som trekker viktige koblin- innen 2030. Forebygging av disse sykdommene ger til andre sektorer, og bedre datainnsamling. går på tvers av sektorer. Sentralt i innsatsen er til- Her spiller FN-organisasjonene en viktig rolle. tak mot risikofaktorene tobakksbruk, skadelig Norge skal fortsette å være et aktivt medlem og bruk av alkohol, fysisk inaktivitet og usunt kost- en sentral giver til FN-organisasjonene som arbei- hold. Alkohol og tobakk kan underlegges sær- der innen global helse og utdanning. Organisasjo- avgifter for å redusere forbruket, noe som også vil ner som UNESCO, WHO, UNICEF, UNFPA og være i tråd med Addis Abeba-handlingsplanen om FNs aidsprogram (UNAIDS) spiller sentrale roller økt innenlandsk ansvar for finansiering av utvik- som normative organer og som viktige partnere ling. og støttespillere for å gjennomføre slike normer Luftforurensning utgjør et stort og voksende og implementere sektorplaner på landnivå. helseproblem i lav- og mellominntektsland. Tall Globale fond innen helse har vært viktige for fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at ressursmobilisering til spissede innsatser som har Figur 3.6 GAVI vaksinerer barn i Burundi. Foto: Ken Opprann 34 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid gitt imponerende resultater. Norge har vært aktiv skal utvikle nye vaksiner for rask intervensjon ved i etableringen og finansieringen av GAVI og det sykdomsutbrudd som kan føre til pandemier. Fol- GFATM, og har over flere år blant annet arbeidet kehelseinstituttet skal huse den nye globale koali- for at fondene også skal styrke helsesystemer. sjonen ved at CEPI-sekretariatet blir en egen, uav- GFATM har også blitt en viktig pådriver for kob- hengig organisasjon i Folkehelseinstituttets loka- lingen mellom utdanning og helse. ler, og med avdelinger i London og Delhi. Det vil Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse, bli et nært samarbeid med alle de største vaksine- inkludert arbeidet med trygge aborter, er meget produsentene og bioteknologiske selskaper. viktig. Dette gjelder både på det normative plan Tidlig høsten 2014 opplevde verden en drama- og i utviklingssamarbeidet. Norge er allerede en tisk utvikling ved ebola-utbruddet, som ga en for- stor bidragsyter. Det vil vi fortsette å være. Nor- dobling av nye tilfeller hver uke. Projeksjoner fra ges satsing på seksuell og reproduktiv helse er en Center for Disease Control i USA viste at på nyåret sentral komponent i vår totale helsesatsing. Mid- 2015 kunne flere hundre tusen dø av ebola. Det lene blir kanalisert gjennom FN-organisasjoner, var reell fare for at utbruddet ville spre seg til globale partnerskap, multilaterale organisasjoner store deler av Afrika. Om viruset endret seg, og frivillig organisasjoner. Et viktig privat-offentlig kunne det bli en verdensomspennende pandemi. partnerskap er Den globale finansieringsordnin- Det mest effektive virkemidlet for å nedkjempe gen (GFF) for kvinners, barns og ungdoms helse, slike utbrudd er en vaksine. Derfor tok Norge ini- der seksuell og reproduktiv helse er prioritert. Vi tiativ i begynnelsen av oktober 2014 til å prøve ut arbeider for at de land som får midler fra fondet en ebolavaksine så raskt som mulig. Det klarte vi i skal prioritere bedre tilgang til seksuelle og repro- løpet av ni måneder istedenfor åtte til ti år, som er duktive helsetjenester, inkludert tilgang til trygge det vanlige. Vaksinen viste seg å gi meget høy aborttjenester. beskyttelse. En viktig del av den norske innsatsen for Antibiotikaresistens er i dag et raskt voksende bedre reproduktiv helse er knyttet til forebygging problem og er en av de største truslene mot global av uønskede svangerskap gjennom styrking av helse. Det er ikke mulig å isolere seg fra hva som familieplanlegging, tilgang til seksualundervis- skjer ellers i verden. Resistente mikrober flytter ning og moderne former for prevensjon. Dette er seg over landegrenser gjennom handel, mat, men- avgjørende virkemidler for å redusere omfanget nesker, dyr og miljø, og krever en global respons. av utrygge aborter. Norge er en av de største Alle har interesse av at det praktiseres en ansvar- giverne til UNFPA som spiller en sentral rolle i lig antibiotikabruk og at nye behandlinger utvi- dette arbeidet. Videre bidrar Norge, gjennom kles, slik at dagens og morgendagens antibiotika volumgarantien for innkjøp av prevensjonsmidler, forblir virksomme. Utbredelsen av bakterier som til å sikre at innkjøp av langtidsvirkende preven- er resistente mot antibiotika viser med all tydelig- sjoner gjøres tilgjengelig til lav pris. Selv om vi het at det finnes globale utfordringer på helseom- lykkes bedre med forebygging, vil det alltid være rådet som krever fellesskapsløsninger. behov for trygge aborttjenester. Norge bidrar der- for blant annet til WHOs program for reproduktiv helse, og til frivillige organisasjoner som leverer 3.4.3 Næringsutvikling og jobbskaping trygge aborttjenester. Et velfungerende næringsliv er grunnleggende Norge arbeider også på det normative og poli- for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst og tiske plan med å styrke kvinners tilgang til abort. dermed bidra til fattigdomsreduksjon. Ni av ti Vi er det landet som fremmer flest anbefalinger arbeidsplasser i utviklingsland er i privat sektor. om lovlig og trygg abort i landgjennomgangene i Privat sektor bidrar med investeringer, kunnskap FNs menneskerettsråd. Vi tar også opp spørsmå- og arbeidsplasser som trengs for å skape utvik- let om abort i FNs generalforsamling, i Kvinne- ling. Norsk politikk på dette feltet er grundig kommisjonen, Befolkningskommisjonen og i beskrevet i Meld. St. 35 (2014–15) Sammen om WHOs og UNFPAs styrende organer. Vi arbeider jobben – næringsutvikling innenfor utviklingssam- også for å styrke det normative rammeverket i FN arbeidet. med hensyn til rett til abort og for at seksuelle ret- Bærekraftsmålene vil ikke kunne nås uten et tigheter skal oppnå samme aksept og status som godt samspill med næringslivet. Dette gjelder reproduktive rettigheter. ikke minst for å finne nye løsninger og ta i bruk ny Koalisjonen for epidemisk beredskap og inno- teknologi. Det er avgjørende at vi også i vasjon (CEPI) er Regjeringens viktigste nysats- utviklingssamarbeidet tar i bruk kunnskapen ning innen global helse. Den globale koalisjonen næringslivet besitter for å oppnå innovasjon, for- 2016–2017 Meld. St. 24 35 Felles ansvar for felles fremtid Boks 3.4 Hvordan bidrar privat sektor til utvikling? En rapport utarbeidet av KPMG for Telenor • Digital inkludering: Økt digital tilgang gjen- illustrerer hvordan Telenor-konsernet bidrar til nom utbygging av bedre nett fra 2014 til 2015, lokal verdiskaping og utvikling i de 13 marke- til et netto BNP-bidrag på åtte milliarder dol- dene der selskapet har virksomhet i Asia og lar. Europa. Selskapet har særlig fokus på hvordan • Finansiell inkludering: 11,8 millioner abon- digital inkludering bidrar til FNs bærekraftsmål nenter fikk tilgang til finansielle tjenester via nummer ti, å redusere sosiale forskjeller. I 2015 mobil. Transaksjoner som følge av dette bidro Telenor til: beløp seg til 27,6 milliarder dollar. • Verdiskaping: 20,3 milliarder dollar (cirka 163 • Likestilling: Økt digital tilgang for kvinner milliarder kroner) i bruttoprodukt, direkte genererte 3,1 milliarder dollar i netto BNP- og gjennom ringvirkninger i de 13 marke- bidrag i 2014–2015. I tillegg er 13 000 kvinner dene – om lag halvparten av dette i Asia. direkte ansatt i Telenor (36 prosent av • Nye arbeidsplasser: 1,1 millioner asiatiske arbeidsstokken). arbeidsplasser generert direkte og gjennom • Bærekraft i leverandørkjeden: Telenors ret- ringvirkninger i den globale økonomien. Én ningslinjer for ansvarlig forretningsatferd for direkte generert arbeidsplass i Telenor ska- leverandører har bidratt til at 2,1 millioner per 33 indirekte jobber gjennom ringvirknin- ansatte jobber i selskaper med høye standar- ger. der for arbeidsrettigheter og arbeidsforhold. • Skatteinntekter: Skattebidrag fra selskapet, dets ansatte og direkte ringvirkninger Kilde: KPMG (2016): Telenor’s Global Impact: a quantifica- tion of Telenor’s impact on the economy and society. utgjorde i 2015 11,7 milliarder dollar. nying, verdiskaping, bærekraftig vekst og dermed påvirker næringslivets vilje og mulighet til å inves- økt velferd. Kommersielle hensyn skal ikke styre tere i fattige land. Internasjonal innsats for å bistandsinnsatsen, men partnerskap med privat bevare globale avtaler og fortsatt fremme interna- sektor kan bidra til at vi når våre utviklingspoli- sjonal handel blir enda viktigere i tiden fremover. tiske mål. Forutsigbare rammebetingelser i form av Inntekt fra lønnet arbeid har langt større og lover og regler, skattevilkår og uavhengige retts- varig effekt på fattigdomsreduksjon enn ulike system er viktige forutsetninger for å sikre inves- typer pengeoverføringer. Verdensbanken anslår at teringsvilje. Forbedring av rammevilkår er noe av det på verdensbasis vil være behov for å etablere det viktigste som må til for å skape næringsutvik- 40 millioner nye arbeidsplasser hvert år de neste ling. Bistand kan bidra til å redusere ulike former 15 årene for å holde sysselsettingstallene stabile.4 for risiko og dermed øke investeringsviljen hos Særlig de store ungdomskullene i afrikanske land næringslivet. og i Midtøsten vil ha behov for at det skapes Norfund er det mest sentrale virkemiddel i mange jobber. Det er imidlertid ofte en man- norsk bistand for økt næringsutvikling og jobb- glende kopling mellom behovene i arbeidsmarke- skaping i privat sektor i fattige land. Gjennom det og den kompetanse ungdom får gjennom lønnsomme og bærekraftige direkteinvesteringer utdanning. Den positive trenden med økonomisk og ved å tilby risikokapital og lån til små og mel- vekst i mange utviklingsøkonomier er også i ferd lomstore bedrifter, bidrar Norfund til jobbskaping med å flate ut i flere land. Veksten påvirkes av situ- og utvikling innenfor fornybar energi, finans og asjonen i verdensøkonomien og vil bare kunne landbruk. Investeringer i, og finansiering av, fis- opprettholdes gjennom innovasjon og utvikling av keri og oppdrettsprosjekt har stort potensiale og moderne produksjonsmetoder. kan bli aktuelt i fremtiden. Et av Norfunds kjerne- Dagens usikkerhet i global økonomi, stagna- oppdrag er å ta landrisiko i krevende markeder og sjon i vekst og tilløp til proteksjonisme flere steder å sikre addisjonalitet i forbindelse med utenland- ske investeringer. 4 Verdensbanken (2016). The World Bank Group A to Z 2016. Samtidig er det også behov for andre virke- Washington, DC: Verdensbanken. Side 95, 177. midler for å fremme næringsutvikling. Regjerin- 36 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid gen har derfor opprettet to nye støtteordninger for å (1) styrke yrkesopplæring, og (2) utløse nye Boks 3.5 Strøm skapte arbeidsplasser på investeringer fra enkeltbedrifter. Den første ord- Pemba i Tanzania ningen er målrettet yrkesopplæring som skal gi ungdom i utviklingsland relevante kvalifikasjoner Norsk bistand har bidratt til å legge strømka- som leder til jobb. Mange utviklingsland har et bel mellom fastlandet i Tanzania og øya svakt utdanningssystem, og det er et stort behov Pemba. Strømkabelen som ble satt i drift i for å utdanne kvalifisert arbeidskraft som tilfreds- 2010 har gitt 80 prosent av landsbyene på stiller næringslivets behov. Ordningen forvaltes Pemba tilgang til elektrisitet. Som en følge av av Senter for internasjonalisering av utdanning kabelen har antall bedriftsetableringer økt (SIU) og Norad. Den andre støtteordningen er med 70 prosent mellom 2008 og 2012, og rettet direkte mot næringslivet, er konkurranse- antall arbeidstakere økte med 149 prosent. basert og skal bidra til å redusere kommersiell Turistnæringen erfarte et oppsving etter at risiko i en tidlig fase, for slik å ha en katalytisk sjøkabelen var installert. Antall årlige turister effekt. Formålet er å utløse flere investeringer som besøkte øya var nærmest doblet i 2013 som bidrar til jobbskaping i fattige land, samt å gi sammenlignet med 2010. økt tilgang på fornybar energi. Ordningen forval- tes av Norad, i samarbeid med Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er, sammen med Garantiinsti- tuttet for eksportkreditt (GIEK) og NOREPS vik- tige institusjoner for å øke norsk næringslivs engasjement i lav- og mellominntektsland. NOREPS, Norwegian Emergency Response Prepa- redness Systems, er et nettverk mellom Utenriksde- partementet, norske frivillige organisasjoner, Inn- ovasjon Norge og norske leverandører av varer og tjenester til nødhjelpsoperasjoner. Tilgang til energi er en forutsetning for nærings- utvikling God forvaltning av energiressurser er avgjørende for næringsutvikling, arbeidsplasser, skatteinntek- ter og for å sikre stabil økonomisk og sosial utvik- ling i fattige land. Mange norske energiselskaper har et betydelig engasjement i lav- og mellom- inntektsland, noe som bidrar til investeringer, arbeidsplasser og skatteinntekter. Norges lange erfaring med utviklingssamar- beid på energiområdet bygger på egne erfaringer og kompetanse når det gjelder vannkraftutbyg- ging, energiforvaltning og forvaltning av våre olje- Figur 3.7 Da det ble strøm på øya Pemba og gassressurser. De siste årene har det også i Tanzania, startet en kvinnegruppe vært økt interesse og engasjement innen forny- såpeproduksjon. Fabrikken leverer cirka 2000 bare energikilder som sol og vind. såpestykker i uka og eksporterer blant annet Fattige land, ikke minst i Afrika, har stort til Zanzibar, Arusha og Oman. potensial for fornybar energi; vannkraft, sol, vind og bioenergi. For å nå bærekraftsmål 7 om tilgang Foto: Ken Opprann til energi og sikre energisikkerhet kreves det svært store innvesteringer. Privat sektor har en viktig rolle å spille ved å bidra med teknologi, kompetanse og kapital. Sivilsamfunnsorganisasjo- Med strategisk bruk av bistandspenger til å ner kan også bidra med utbygging og levering av utvikle gode rammebetingelser, infrastruktur og energitjenester, spesielt på landsbygda. garantier kan bistanden ha en katalytisk effekt og utløse større engasjement fra privat sektor. 2016–2017 Meld. St. 24 37 Felles ansvar for felles fremtid og miljø. I utviklingspolitikken vil Regjeringen Jordbruk, fiskeri, akvakultur bidra til å forebygge og løse klima- og miljøutfor- I Afrika sør for Sahara sysselsetter jordbruk- og dringer gjennom klimafinansiering, teknologisam- fiskerisektoren mange, og de aller fattigste bor arbeid og kapasitetsbygging, i tråd med utvi- ofte på landsbygda. Utvikling innenfor jordbruk, klingslandenes egne planer for å oppfylle sine for- fiskeri og akvakultur er sentralt for å bidra til jobb- pliktelser under Parisavtalen, såkalte nasjonalt skaping og fattigdomsreduksjon. Verdensbanken fastsatte bidrag. legger til grunn at satsing på landbruk er et av de Stadig mer analyse viser at omlegging til lavut- mest virkningsfulle tiltakene mot ekstrem fattig- slippsutvikling bærer med seg en rekke økono- dom.5 OECD har beregnet at de havbaserte miske og sosiale fordeler. Det er særlig viktig at næringene har potensial til å vokse raskere enn utviklingsland, som de neste tiårene skal foreta den globale økonomien som helhet frem mot mer enn to tredeler av verdens investeringer i 2030. infrastruktur og energisystemer, velger fremtids- Over halvparten av jordens befolkning bor nå i rettede løsninger. Rapporter fra New Climate Eco- byer. Samtidig som næringsutvikling i de fattigste nomy-kommisjonen viser at investeringer i klimas- landene må omfatte modernisering og kommersi- mart infrastruktur vil være marginalt dyrere på alisering av jordbruk og fiskeri, må det skapes kort sikt, men at kostnadene mer enn oppveies av flere jobber i byene. at infrastrukturen vil være varig, tryggere og mer Det er viktig å ivareta den ressurs matproduk- effektiv i det lange løp.6 sjon potensielt kan utgjøre som bidrag til industri- De største norsk bidragene til klima og miljø- ell utvikling og handel innen næringsmiddelsekto- rettet bistand skjer gjennom klima- og skogsatsin- ren. Økt produktivitet og lønnsomhet i jordbruk, gen og Det grønne klimafondet. FNs miljøpro- fiskeri og akvakultur kan skape arbeidsplasser gram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten høyere opp i verdikjeden gjennom produksjon og (GEF) er andre viktige samarbeidspartnere. foredling av næringsmidler, både for innenlands Norge har dessuten arbeidet for at de multilate- konsum og for eksportmarkeder. rale utviklingsbankene skal øke klimafinansierin- gen som andel av utlån og gavemidler.

3.4.4 Klima, fornybar energi og miljø De tre elementene innenfor dette satsingsområdet Klima- og skogsatsingen henger tett sammen. Konsekvensene av klima- Klima- og skogsatsingen er Norges største kli- endringene og miljøforringelse utgjør noen av de mainnsats. Gjennom bilaterale avtaler betaler initi- største truslene mot bærekraftig utvikling. En ativet for utslippsreduksjoner fra avskoging og rekke av bærekraftsmålene har klima og miljø skogforringelse i utviklingsland. Klima- og skog- som hovedfokus. Tiltak for bevaring av øko- satsingen er Norges viktigste bidrag til bære- systemer og god miljøkvalitet er kostnadseffektiv kraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene og mål innsats for en hel rekke av bærekraftsmålene. 15 om livet på land. Gjennom å bidra til biodiversi- Fornybar energi er en sentral del av klimainn- tet, vannforsyning og opprettholdelse av nedbørs- satsen og står samtidig sentralt i satsingen på mønstre, bidrar satsingen til at det økologiske næringsutvikling og jobbskaping (se kapittel grunnlaget for helheten av bærekraftsmålene opp- 3.4.3). Klimatilpasset landbruk og biologisk mang- rettholdes. Initiativet er i tillegg Norges viktigste fold inngår også som viktige deler av klima- og bidrag til å styrke urfolks rettigheter i mange utvi- skogsatsingen. klingsland. Norge er et ledende land for klima- og miljøret- Skogen leverer en rekke økosystemtjenester i tet utviklingssamarbeid og bidrar til det grønne form av lokal og regional klimaregulering, 50–80 skiftet globalt. I 2014 var Norge det OECD-landet prosent av planetens biodiversitet på land, vann- som ga mest klimarelatert bistand per innbygger. forsyning og som buffer mot ekstremvær. Disse Norge er opptatt av å styrke globale løsninger, fel- økosystemtjenestene er livsviktige i et globalt per- les forpliktelser og rammeverk. spektiv og utgjør livsgrunnlaget for millioner av Parisavtalen som ble vedtatt i 2015, gir førin- mennesker lokalt. Hele 800 millioner mennesker i ger for innretningen av Norges innsats for klima verden er avhengige av ressurser fra skogen for 5 6 Verdensbanken (2007). World Development Report 2008: Se blant annet The Global Commission on the Economy Agriculture for Development. Washington, DC: Verdensban- and Climate (2016). The Sustainable Infrastructure Impera- ken. tive: Financing for Better Growth and Development. 38 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Figur 3.8 Gruvedrift er en viktig årsak til avskoging i Guyana. Foto: Sofi Obrestad Halling sitt livsgrunnlag. Sårbare folkegrupper som der (se boks 3.6). I Indonesia har klima- og skog- urfolk og andre skogavhengige folk rammes har- satsingen blant annet støttet organisasjoner som dest av avskoging, i og med at deres livsgrunnlag spilte en sentral rolle for at den indonesiske og mulighet til å opprettholde sin identitet i til- grunnlovsdomstolen i 2013 for første gang aner- knytning til naturen forsvinner sammen med sko- kjente urfolks rett til landområder. gen. Redusert avskoging er ikke bare avgjørende Etablering av god, rettighetsbasert skog- og for millioner av fattige, men også en forutsetning arealforvaltning er med andre ord fundamentalt for å nå målet om å begrense oppvarmingen av for bærekraftig utvikling. New Climate Economy- kloden til under to grader. Analyser tyder på at studien, som Norge var blant initiativtakerne til, reduserte utslipp fra skog, i kombinasjon med økt viser at det som er bra for klimaet og miljøet, som karbonbinding i skog, har et teoretisk potensial til oftest også er bra for sosioøkonomisk vekst og å kunne utgjøre så mye som en tredjedel av løs- utvikling. Det gjelder også landbrukssektoren, og ningen på klimaproblemet de neste tiårene. bevaring og restaurering av skog i den sammen- Grunnleggende markedssvikt er en underlig- heng. I Peru har for eksempel klima- og skogsat- gende årsak til avskoging. For samfunnet er det singen støttet et prosjekt der 2000 bønder fikk mest verdifullt at skogen står, fordi den leverer opplæring som gjorde det mulig å øke produksjo- økosystemtjenester av enorm verdi for fellesska- nen av kaffe på eksisterende arealer, noe som gir pet. For den enkelte beslutningstaker, derimot, er høyere inntekter uten økt avskoging. I Brasil en skog så godt som alltid «verdt mer død enn bidrar den norske innsatsen til å ta vare på den levende». Det er oftest mer å tjene på å gjøre sko- enorme Amazonas-regnskogen, samtidig som den gen om til beiteland, plantasjer for tømmer eller bidrar til bedre levevilkår for urfolkene som bor svedjebruk, enn det er på å bevare intakt eller 2016–2017 Meld. St. 24 39 Felles ansvar for felles fremtid bærekraftig forvaltet skog. I tillegg til denne mar- landene likevel risiko for svake resultater og svak kedssvikten er det i mange land også en betydelig fremdrift. Klima- og skogsatsingens resultatba- styringssvikt. Sterke enkeltgruppers interesser serte tilnærming reduserer risikoen for mang- blir favorisert fremfor fellesskapets interesser. lende måloppnåelse på grunn av svak fremdrift Fattige og ressurssvake i et samfunn blir hardest eller endrede mål i mottakerlandet. Størstedelen rammet av svak offentlig styring og dårlig forvalt- av lovede midler utbetales først når det kan doku- ning av fellesskapets naturressurser. menteres at resultater er oppnådd, heller enn på Den norske klima- og skogsatsingen søker å basis av prosjektplaner. Korrupsjon, ulovlig tøm- endre på dette sammen med myndigheter, men- merhogst og annen miljøkriminalitet er også bety- nesker som lever i og av skogen, sivilt samfunn og delige utfordringer på alle kontinentene der initia- privat sektor. De grunnleggende grepene for å tivet er tilstede. endre politikken må gjøres av nasjonale myndig- Det er utviklet et resultatrammeverk for klima- heter i tropiske skogland. Klima- og skogsatsin- og skogsatsingen som anvendes til å følge og rap- gens viktigste rolle er å bidra med insentiver til portere på fremdriften i porteføljen som helhet og myndighetene for å redusere avskoging og skog- i de enkelte avtaler og landpartnerskap. Ut fra forringelse. Det beste direkte virkemiddelet i rammeverket rapporteres årlig resultater av denne sammenheng er betaling for reduserte kli- klima- og skoginnsatsen i Klima- og miljødeparte- magassutslipp fra avskoging og skogdegradering. mentets (KLD) budsjettproposisjon. Innsatsen mot avskoging er, som annen bistand, påvirket av rammebetingelsene i samar- beidslandene. Å redusere avskoging og skogfor- Det grønne klimafondet ringelse forutsetter grunnleggende utviklings- Det grønne klimafondet er opprettet for å møte valg – dette er nøkkelspørsmål i et lands land- utviklingslands behov for klimafinansiering og har brukspolitikk – som det naturlig nok vil være høy prioritet. Fondet er viktig både som samar- uenighet om også innad i tropiske skogland. beidspartner for økonomiske bidrag til utslippsre- Effekten av klima- og skogsatsingen er tett knyttet duksjoner og klimatilpasning i utviklingsland, og til evnen til å dra nytte av – og eventuelt bidra til å som demonstrasjon på industrilandenes vilje til å skape eller forsterke – krefter som trekker i oppfylle det politiske målet i Parisavtalen om 100 samme retning som initiativet. milliarder dollar årlig til klimafinansiering innen For å styrke sannsynligheten for at norske 2020. bidrag skal gi konkrete resultater på bakken frem- Giverlandene har signert avtaler om 9,9 milli- over, prioriterer initiativet land der viljen til å gjen- arder dollar i bidrag til fondet, og Norges avtale er nomføre nødvendige reformer er bredt og høyt på totalt 1,6 milliarder kroner for perioden 2015– forankret, og der det demonstreres reell fremdrift 2018. Regjeringen har åpnet opp for inntil en dob- i de nødvendige reformprosessene. Flere ling av det norske bidraget innen 2020 dersom skogland ser egennytten i å bevare skogene som fondet får på plass en resultatbasert finansierings- velfungerende økosystemer, blant annet for vann- ordning for utslippsreduksjoner fra redusert tilgang, flomdemping og som kilde til fornybare avskoging og skogforringelse. råstoffer. Klima- og skogsatsingen bidrar til å syn- Norge har fast plass i fondets styre som har 24 liggjøre disse verdiene, blant annet gjennom pro- medlemmer. Ved tildeling av midler tilstreber fon- sjektene New Climate Economy og Business and det en 50/50-balanse mellom utslippsreduksjoner Sustainable Development Commission. Også pri- og klimatilpasning. Fondet har også som mål å vat sektor forplikter seg i stadig større omfang til bevilge minimum 50 prosent av midlene til klima- «avskogingsfrie verdikjeder», noe som kan gi for- tilpasning, til minst utviklede land (MUL), små delaktig markedstilgang for land og regioner som øystater under utvikling (Small Island Developing legger til rette for avskogingsfritt landbruk. States – SIDS) og afrikanske land. Det grønne Denne utviklingen har klima- og skogsatsingen klimafondet ønsker også å engasjere privat sektor fremmet gjennom å støtte sivilsamfunnsaktører, og tilbyr flere ulike finansieringsordninger, her- og gjennom direkte samarbeid med private sel- under lån, garantier, egenkapital-investeringer og skaper, blant annet Tropical Forest Alliance. Gjen- gavebistand. nom å støtte og utnytte slike eksisterende trender, Fondets midler kanaliseres gjennom god- øker sannsynligheten for at innsatsen i samar- kjente partnere til prosjekter i utviklingsland. beidslandene gir effekt. Blant disse finnes samtlige utviklingsbanker, flere Som i annen bistand innebærer svakt styresett FN-organisasjoner, private banker og nasjonale og lav kapasitet i statsforvaltningen i samarbeids- institusjoner. 40 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Boks 3.6 Amazonasfondet – verdens største enkeltstående klimatiltak Norge, ved Klima- og miljødepartementet, utbe- registrering er avgjørende for arbeidet mot taler penger til Brasil basert på hvor store ulovlig avskoging. utslippsreduksjoner de har oppnådd året før. • 30 urfolkssamfunn i Amazonas har blant Pengene overføres til Amazonasfondet, som for- annet kartlagt naturressurser og fremmet valtes av den brasilianske utviklingsbanken krav om landrettigheter og utviklet forvalt- BNDES. Fondet finansierer store og små ningsplaner for sine områder. utviklingsprosjekter i Amazonasregionen. • 93 lokale samfunn (til sammen 2800 eien- Amazonas er både den største regnskogen i ver- dommer) har utviklet bærekraftige produk- den, og et område i Brasil der fattigdommen sjonsmetoder som alternative inntektskilder fortsatt er betydelig – til tross for at Brasil er et til ulovlig avskoging. mellominntektsland. Alle prosjekter som • Over 3000 personer i mange lokalsamfunn Amazonasfondet støtter bygger opp under Bra- har fått opplæring i brannslukking. Skog- sils plan om å redusere avskogingen og fremme branner er en betydelig trussel mot skogen. bærekraftig skogforvaltning og utvikling i • Befolkningen i rundt 90 urfolksterritorier får Amazonasregionen. støtte til blant annet å utvikle bærekraftig mil- Resultater av prosjekter støttet av Amazonas- jøforvaltning, inkludert overvåking, av sine fondet: egne leveområder og naturressurser de er • 94 verneområder har fått støtte til styrket avhengige av. kontroll og forvaltning. • Tre nye verneområder på til sammen 6682 Flere hundre forskere driver forskning innen km2 er opprettet. økonomi og samfunns- og naturvitenskap i • 138 000 private eiendommer i Amazonas for- Amazonasregionen. 72 vitenskapelige publika- delt på 370 000 km2, et område større enn sjoner og informasjonsmateriell er produsert. fastlands-Norge, har blitt miljøregistrert. Slik Fornybar energi Klimatilpasset landbruk, bevaring av naturmangfoldet Energisektoren står for mer enn 60 prosent av de i havet og matsikkerhet globale utslippene av klimagasser. De største Klimaendringer er en trussel mot matsikkerheten utslippene kommer fra transport og kraftproduk- fremover. Lange tørkeperioder, flom og ekstrem- sjon fra kull og olje. Norges innsats innen forny- vær utfordrer matproduksjonen. I områder som bar energi i utviklingspolitikken er derfor et viktig avskoges er uttørking og jorderosjon direkte kon- bidrag til klimapolitikken, som samtidig bidrar til sekvenser av at skogen forsvinner. Surere og var- økonomisk og sosial utvikling, bedre utdanning mere hav er en annen konsekvens av klima- og bedre helse. endringene. Havnivåstigning kan true matproduk- For å øke private investeringer i fornybar sjonen i kystsonen både fra jordbruk, fiske og energi i fattige land, trengs effektive mekanismer akvakultur. for risikoavlastning. Norfund spiller en sentral Arbeidet for å utvikle robuste og bærekraftige rolle ved å mobilisere investeringer i fornybar systemer for produksjon og distribusjon av mat energi gjennom samarbeid og partnerskap med støttes både multilateralt og bilateralt. De senere private bedrifter. Ren energi er den største sekto- årene har vi sett mange eksempler på at ekstrem- ren for Norfund, som har investert omtrent halve vær fører til feilslåtte avlinger og sult i land i sør. investeringskapitalen i ren energi, til sammen om Afrika er spesielt utsatt. Arbeid med klimasmart lag 7,4 milliarder kroner (2015). Kraften som pro- landbruk, hvor nye dyrkningsmetoder tas i bruk duseres gir grunnlag for næringsutvikling og sys- og nye sorter introduseres, er et eksempel på til- selsetting. Selskapene Norfund har investert i pasning til det endrede klima der bistand spiller produserte i 2015 18,5 TWh. en rolle. Havet som matfat er en sentral forutset- ning for å nå bærekraftsmål 1 og 2 om fattigdom, sult, matsikkerhet og bedre ernæring. Bære- kraftsmål 14 om bærekraftig utvikling og bruk av 2016–2017 Meld. St. 24 41 Felles ansvar for felles fremtid havets ressurser støtter opp under disse, og blir et annet hovedtiltak for bevaring av biologisk mang- viktig mål i utviklingspolitikken. fold er norske bidrag til frøhvelvet på Svalbard. Å redusere tap av mat, som i dag anslås til 30 Regjeringen prioriterer å bekjempe miljøkrimi- prosent av all mat, er en viktig oppgave som vil gi nalitet, som utgjør en stor og økende trussel mot stor klimaeffekt. Norge samarbeider derfor tett utvikling. Fattige land rammes hardest, spesielt med FAO for å sette tap av mat på det internasjo- land i Afrika. Den tiltagende virksomheten bidrar nale sakskartet. til miljøødeleggelse og reduksjon av biologisk mangfold i stor skala. De fattigste er ofte de som lever direkte av naturressursene og når livsgrunn- Biologisk mangfold laget overtas av kriminelle grupper, hemmes eta- Regjeringen støtter fattige lands innsats for å gjen- blering av lovlig virksomhet. Dette bidrar til økt nomføre internasjonale konvensjoner og avtaler korrupsjon og hindrer godt styresett. om biologisk mangfold. God miljø- og naturres- sursforvaltning er grunnlaget for økonomisk utvikling. Norge arbeider for å redusere miljøøde- Forebygging leggelser og øke kunnskap for å fremme en grønn Vi må forebygge natur- og klimakatastrofer samti- utvikling. Hovedkanalen for denne støtten er GEF. dig som vi aktivt bidrar til å tilpasse samfunn til Norge er også en langsiktig støttespiller til UNEP, endret klima. Velfungerende økosystemer er en som bygger kunnskap om den globale miljøtil- kostnadseffektiv buffer mot natur- og klimaka- standen og identifiserer nye miljøtrusler tidlig. Et tastrofer. I tråd med bærekraftsmålene må natur- forvaltning og katastrofeforebygging ses i sam- Boks 3.7 Matsikkerhet Klimaendringer er en stor trussel mot matsik- gjøre vanskelige prioriteringer, effektivisere kerhet. Bærekraftsmål 2 handler om å utrydde driften og ta i bruk innovative løsninger. Norge sult innen 2030. Gjennom blant annet FNs orga- har vært pådriver for bruk av kontanter i stedet nisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Ver- for matutdelinger der det er fungerende marke- dens matvareprogram (WFP) og Det internasjo- der. WFP er i dag ledende med om lag 20 pro- nale fondet for landbruksutvikling (IFAD) sent kontantbasert støtte til humanitære kriser. bidrar Norge med betydelige ressurser til det Når det blir stadig flere komplekse og lang- internasjonale samarbeidet for matsikkerhet. varige kriser, må FAO, WFP og IFAD samar- Norge støtter FAO i å samle kunnskap og beide tett om innovative løsninger. Det betyr at statistikk for å forstå den globale utviklingen utviklingen av bærekraftige matsystemer, fore- innen jordbruk, skogbruk, fiskeri og akvakultur. bygging og respons må gå hånd i hånd. Samar- Mat er en menneskerett. Et viktig bidrag fra beid og koordinering på tvers av FN-familien og FAO er å etablere og iverksette internasjonale med sivilt samfunn, bidrar også til at ekspertise normer og standarder for bærekraftig matpro- og erfaringer deles. duksjon og ernæringsrik mat. Norge bidrar Det største bidraget til å øke matsikkerheten også til at FAO løfter opp problemer som utfor- vil være en modernisering og restrukturering av drer matsikkerheten, som klimaendringer, husholdningslandbruket. I Afrika sør for Sahara avskoging, overfiske, tap og kasting av mat, er husholdningslandbruk for mange den viktig- mikroplastforurensning og tap av genetisk ste matkilden. Samtidig har for få tilgang på mangfold. Norge støtter dessuten FAOs arbeid vann, gjødsel og moderne produksjonsmidler. for dyrehelse og antibiotikaresistens. Uten slik tilgang øker sårbarheten for flom og IFAD gir gunstige lån som støtter opp om tørke. En modernisering av landbruket vil der- mannlige og kvinnelige småbrukere og bidrar til for både sikre en langt bedre ressursutnyttelse å bedre befolkningens levekår. og bidra til bedre matsikkerhet. Privat sektor Gjennom WFP støtter vi matvarehjelp i har en helt avgjørende rolle her, og strategiske akutte situasjoner og bidrar til tiltak som kan partnerskap med næringslivet kan utgjøre en forhindre nye kriser med matmangel. Behovene stor forskjell. for humanitær hjelp er enorme, og WFP må 42 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Norge har vært ledende i arbeidet for å styrke internasjonal rett med hensyn til beskyttelse av Boks 3.8 Faglig samarbeid med naturmiljøet i krig og konflikt og støtter opp om miljøpolitiske viktige land arbeidet som gjøres av blant annet FNs miljøpro- Norge har særskilte avtaler om samarbeid gram på dette området. med miljømyndighetene i Kina, India og Sør- Ny teknologi og nye partnerskap kan bidra til Afrika. Disse landene er blant de viktigste opp- betraktelig muligheter for forebygging (se boks havslandene til flere globale miljøproblemer 3.9) som klima, tap av naturmangfold, langtrans- porterte miljøgifter og forurensning. Tilstede- værelse i landene gir anledning til dialog, til 3.4.5 Humanitær innsats bedre forståelse for deres politikkutforming I løpet av storingsperioden har de humanitære og miljøutfordringer, faglig samarbeid og budsjettene økt med over 50 prosent. De samlede kapasitetsbygging samtidig som samarbeidet humanitære bevilgningene er nå på mer enn fem er en plattform for dialog om internasjonale milliarder kroner. Norge har blant annet tatt en miljøutfordringer. Siden 2012 har Norge, ved global lederrolle i den humanitære responsen på Miljødirektoratet, blant annet støttet Kinas Syriakrisen og er blant de største giverlandene til arbeid med å etablere et nasjonalt marked for Syria og nærområdene. handel med klimakvoter. Det kinesiske miljø- Den overordnede målsettingen med Norges verndepartementet trekker selv frem at sam- humanitære innsats er å bidra til at mennesker i arbeidet med Norge på kvikksølv har hatt stor nød får nødvendig beskyttelse og hjelp i tråd med betydning for hvordan Kina har håndtert det humanitære imperativ og de humanitære prin- kvikksølvforurensing, og lagt grunnlaget for sippene om humanitet, nøytralitet, upartiskhet og at Kina ble med i den globale kvikksølvavtalen uavhengighet. Sårbare grupper som kvinner, i 2013 (Minamata-konvensjonen). I India er barn, personer med funksjonsnedsettelse og det tett samarbeid om naturmangfold, men det minoriteter er viktige målgrupper for innsatsen. I er nylig også utviklet teknologisamarbeid om all hovedsak kanaliseres de humanitære midlene alternativer til bruk av klimagassene HFK gjennom FN-systemet, Røde Kors-bevegelsen og som kuldemedium. I Sør-Afrika bidrar Norge norske frivillige organisasjoner. Dette ivaretar blant annet med kompetanse til utvikling av et behovet for å respondere raskt og bidrar til å sikre solid nasjonalt utslippsregnskap for klimagas- effektiv internasjonal koordinering. ser. Humanitær bistand er i økende grad konsen- trert til fåtall store og langvarige kriser som kri- sen i Syria og nabolandene, Irak, Jemen, Sør- Sudan og landene rundt Tsjadsjøen. I tillegg har antall mennesker som rammes av klimarelaterte menheng med humanitær innsats og langsiktig kriser økt. I 2016 ba 22 land om internasjonal bærekraftig utvikling. Tidlig varsling av ekstrem- humanitær bistand på grunn av tørke, oversvøm- vær er et eksempel på forebygging. Dette er et melser og ekstremvær som følge av El Niño-effek- globalt arbeid Norge støtter. Det er også viktig å ten. støtte fattige land i deres arbeid med å utarbeide Gapet mellom humanitære behov og tilgjenge- planer for forebygging og håndtering av risiko lige ressurser har økt dramatisk de siste årene, til knyttet til klimaendringene. Sendairammeverket tross for at bidragene fra giverne også har økt. for katastrofeforebygging setter rammene for FNs samlede nødhjelpsappell ble bare halvveis Norges innsats og samarbeid med andre land og fylt opp i 2016. Underfinansieringen av den huma- aktører i dette arbeidet. nitære innsatsen har satt det humanitære Økende ekstremvær og antall naturkatastrofer systemet under stort press og innebærer en bety- fører til redusert tilgang på rent vann, nedgang i delig utfordring fremover. matproduksjon og redusert energisikkerhet. Å FNs generalsekretærs høynivåpanel for huma- opprettholde stabile og sikre samfunn under slike nitær finansiering la i sin rapport i 2016 frem en forhold er krevende og spesielt i allerede sårbare rekke forslag til hvordan fremtidige humanitære områder. Klimaendringene og naturkatastrofer behov kan reduseres gjennom bedre samspill utgjør sammen med andre faktorer en vesentlig mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling, trussel mot samfunnssikkerhet og øker risikoen økt ressursmobilisering, og effektivisering og inn- for ustabilitet. ovasjon i humanitær bistand. Dette var også sen- 2016–2017 Meld. St. 24 43 Felles ansvar for felles fremtid Boks 3.9 Digitalisering av urban katastrofeforebygging Klimaendringene gjør at naturkatastrofer kom- systemer der data samles inn av frivillige fra mer hyppigere og i større omfang enn tidligere. Røde Kors ved hjelp av en app for smarttelefo- De mest sårbare rammes hardest, og utviklings- ner og nettbrett. Her registrerer man sentral investeringer og -fremskritt reverseres. Fore- informasjon til bruk i katastrofer, som lokalise- byggende tiltak er helt avgjørende for å redde ring av sykehus, skoler, evakueringsrom, kraft- menneskeliv og infrastruktur når katastrofene ledninger, politi, hvor høyt vannet gikk ved for- rammer. rige tyfon og lignende. Norges Røde Kors, Filippinene Røde Kors Informasjonen vises i flere lag med kart som og DNV GL har sammen etablert et pilotpro- også inkluderer vær- og stormdata i sanntid og sjekt i Manila, som er svært utsatt for oversvøm- informasjon fra sosiale medier etter at katastro- melse, for å forebygge naturkatastrofer på en fen har inntruffet. Analyser av for eksempel eva- mer effektiv og brukervennlig måte. Gjennom kueringsruter kan gjøres digitalt i et online- partnerskapet har man kunnet forene DNV GLs miljø. Dermed bidrar CEP MAP til å fornye alle- kjernekompetanse innen digitalisering og geo- rede eksisterende analyser som Filippinene grafisk fremstilling av risikoinformasjon med Røde Kors benytter i sin katastrofeforebygging lokalkunnskapen til det lokale Røde Kors. og for å planlegge adekvat katastroferespons. Capacity, Emergency and Post-Emergency Både DNV GL og Røde Kors ser muligheter Map (CEP MAP), utviklet av DNV GL, er et red- for å oppskalere og overføre CEP MAP til andre skap basert på geografiske informasjons- byer og land. Figur 3.9 DNV GL og Røde Kors samarbeider om en app for å styrke katastrofeforebygging på Filippinene. Informasjonen registreres av lokale Røde Kors-medarbeidere. Foto: Røde Kors 44 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid trale problemstillinger under Verdens humani- flerårige avtaler med store humanitære organisa- tære toppmøte i 2016. sjoner og vil se hvordan vi kan bruke disse best De langvarige krisene krever nye og mer mulig for å sikre forutsigbar og effektiv respons. bærekraftige tilnærminger i den humanitære Utdanning er en forutsetning for å skape frem- responsen, samt styrkede koblinger til langsiktig tidshåp og utvikling i områder av verden der sivil- utvikling. Det er behov for mer fleksible finansier- befolkningen i dag tvinges på flukt eller velger å ingsmodeller og mer integrerte tilnærminger for migrere. Fremfor alt er det viktig at jenter gis å løse de viktigste utfordringene som skaper mulighet til utdanning på lik linje med gutter. humanitære behov: Konflikt, klimaendringer og Norge har også vært med å på initiere et globalt fattigdom. Sårbarhet må reduseres og motstands- fond for utdanning i kriser – Education Cannot kraft bygges. Wait – som et konkret bidrag for å mobilisere mer Mennesker som forsøker å overleve fra dag til penger og bygge bro mellom humanitær innsats dag i kriserammede områder eller er drevet på og langsiktig utvikling (se også kapittel 3.4.1). flukt fra sine hjem trenger ikke bare nødhjelp, Norge legger stor vekt på behovet for effektivi- men håp og nye muligheter. Umiddelbare huma- sering og innovasjon i humanitær bistand. Mye av nitære behov må ses i sammenheng med nødven- arbeidet med dette skjer gjennom den såkalte digheten av mer bærekraftige og langsiktige løs- Grand Bargain-prosessen, som omfatter store ninger. Dette legges det vekt på i Norges humani- humanitære bistandsgivere og hjelpeorganisasjo- tære innsats. ner (se boks 3.10). I den norske støtten til Syria og naboland er Norge oppfyller allerede mye av det som lig- det i hovedsak brukt humanitære midler. I dette ger i Grand Bargain-modellen. Vi gir store ikke- arbeidet har Norge i økende grad søkt å støtte øremerkede og fleksible bidrag til FN og frivillige programmer og prosjekter med langsiktige virk- hjelpeorganisasjoner. Vi er blant de største ninger, både innen matvaresikkerhet, jobbska- bidragsyterne til FNs nødhjelpsfond (CERF), som ping, utdanning og husly. Vi har også inngått flere er en viktig kanal for å sikre at nødhjelp kommer Figur 3.10 Sammen med internasjonale partnere leder Norge prosessen med å utvikle «EduApp4Syria», læringsspill som skal bidra til at syriske barn lærer å lese på arabisk. Foto: Marit Hverven 2016–2017 Meld. St. 24 45 Felles ansvar for felles fremtid raskt frem i akutte kriser og at underfinansierte Kvinner og barn er de mest sårbare i humani- kriser får sårt tiltrengte midler. Vår innsats i Syria- tære kriser og har størst sjanse for å bli utsatt for krisen, den økte støtten til områdene rundt Tsjad- vold, inkludert seksuell vold. Norge støtter FNs sjøen og på viktige tematiske områder som utdan- befolkningsfonds (UNFPA) arbeid med seksuali- ning i krise og konflikt har et flerårig perspektiv. sert vold og reproduktiv helse, for eksempel i Gjennom blant annet FNs humanitære landfond Syria og Syrias nærområder, og landene rundt og Røde Kors-bevegelsen arbeider vi for å styrke Tsjadsjøen. UNFPA har både et humanitært og et nasjonal og lokal kapasitet i humanitære kriser, og langsiktig mandat, og organisasjonens tilstedevæ- vi er en pådriver for økt bruk av kontanter i huma- relse er viktig også med tanke på å se kortsiktig nitær bistand. og langsiktig innsats i sammenheng. Arbeid mot Arbeidet for å beskytte sivile blir en stadig vik- kjønnsbasert vold og reproduktiv helse støttes tigere del av humanitær respons og av humanitær- også gjennom frivillige organisasjoner. politikken. Det primære behovet er ikke nye fol- Norge har en ledende rolle i arbeidet med kerettslige instrumenter, men å sørge for at de trygge skoler gjennom oppfølging av erklæringen reglene som allerede gjelder blir gjennomført og om trygge skoler (Safe Schools), som ble lansert i respektert av alle. Norge har en pådriverrolle for Oslo i mai 2015. Med denne erklæringen har å bekjempe straffefrihet for brudd på humanitær- Norge skapt en viktig arena for samarbeid om retten og støtter blant annet Den internasjonale beskyttelse av utdanning i krise og konflikt mel- straffedomstolen (ICC), samt andre ad hocstraffe- lom stater, internasjonale organisasjoner og det domstoler. Norge har fokus på dialog og påvirk- sivile samfunn. Dette har Norge fått mye aner- ning for å sikre bred oppslutning om, og etterle- kjennelse for. Erklæringens hovedformål er å for- velse av, humanitærrettens regler, samt støtte til hindre angrep på skoler og universiteter ved å tiltak som beskytter liv og rettigheter. søke å hindre militær bruk av disse institusjo- Den norske satsingen på beskyttelse i humani- nene, noe som kan gjøre dem til angrepsmål i tære kriser omfatter tiltak innen helse og utdan- væpnede konflikter. I begynnelsen av 2017 hadde ning. Norge støtter aktivt opp om Den internasjo- 57 land sluttet seg til erklæringen. nale Røde Kors-komiteens (ICRC) initiativ Health Norge er blant de største giverlandene til glo- Care in Danger med særlig vekt på beskyttelse av bal mineinnsats. Rydding av eksplosiver etter krig helsearbeidere i væpnet konflikt. Norge har også og konflikt er en vesentlig forutsetning for at men- sterkt fokus på forebygging og bekjempelse av nesker som er fordrevet fra sine hjem skal kunne seksuell vold, som er et viktig element i Regjerin- vende tilbake og starte gjenoppbyggingen. I 2016 gens handlingsplan for kvinners rettigheter og tok Norge sammen med USA initiativ til økt inter- likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. nasjonal støtte til sektoren som ledd i fredsbyggin- Boks 3.10 The Grand Bargain Grand Bargain-erklæringen har som målsetting i humanitære kriser gjennom at minst 25 pro- å styrke humanitær respons og redusere det sent av den globale humanitær bistanden skal humanitære finansieringsgapet gjennom effekti- gå til lokale og nasjonale aktører, så direkte som visering, innovasjon og bedre koblinger til lang- mulig innen 2020. Videre har man forpliktet seg siktig utvikling. Erklæringen ble vedtatt på Ver- til å øke og bedre koordinere bruk av kontanter dens humanitære toppmøte i mai 2016. i humanitær bistand, sikre at mottakere får Erklæringen omfatter 51 frivillige mål og for- større innflytelse på hjelpen som gis, og bidra til pliktelser på ti tematiske hovedområder. Blant større åpenhet omkring bruken av humanitære de mest sentrale forventingene til giverne er midler. Organisasjonene skal arbeide for bedre mindre øremerking av bidrag, mer forutsigbar koordinering og klarere prioriteringer av behov, og flerårig finansiering i langvarige kriser i til- mer flerårig planlegging i langvarige kriser og legg til harmonisering og forenkling av rappor- reduksjon av administrasjonskostnader. teringskrav. Både givere og organisasjoner har forpliktet seg til å styrke lokal og nasjonal evne til respons 46 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid gen. Nye store innsatser er igangsatt blant annet i Colombia og Irak. Boks 3.11 Sokkelinititativet Alle kyststater har etter havrettskonvensjonen kontinentalsokkel ut til 200 nautiske mil, mens

3.5 Utviklingspolitikk er mer enn sokkel ut over dette må dokumenteres for bistand og pengeoverføringer Kontinentalsokkelkommisjonen. Mange utvi- Bærekraftsmålene innebærer et endelig brudd klingsland mangler nødvendig kompetanse for med tendensen til å se utvikling som en oppgave å fremme dokumentasjon for kontinentalsok- som først og fremst handler om bistand og penge- kelens utstrekning. Med erfaringer fra Norges overføringer. Utover de fem tematiske satsnin- fremlegg av dokumentasjon for egen sokkel gene som utgjør hovedvekten av bistandsbudsjet- og etter oppfordringer fra FNs generalforsam- tet, er det flere andre sentrale politikkområder ling, utviklet Rettsavdelingen i UD fra 2008 som inngår i norsk utviklingspolitikk: Sokkelinitiativet. Norsk erfaring og ekspertise • Arbeid med internasjonal rettsorden ble gjennom dette initiativet stilt til rådighet • Godt styresett, demokrati, menneskerettighe- for at utviklingsland skulle kunne sikre egne ter sokkelinteresser til fordel for fremtidige gene- • Likestilling rasjoner. I prosjektets første fase fikk ti utvi- • Handel klingsland norsk bistand til å legge foreløpige • Fred og forsoning sokkeldata frem for Kontinentalsokkelkommi- • Globale sikkerhetsutfordringer sjonen. Også andre land fikk norsk rådgiv- • Forskning, høyere utdanning og kunnskapso- ning. I prosjektets andre fase bisto Norge syv verføring. vest-afrikanske land med innsamling og bear- beidelse av sokkeldata for utarbeidelse av full- stendige datafremlegg for Kontinentalsokkel-

3.5.1 Arbeid med internasjonal rettsorden kommisjonen, i tillegg til fastsettelse av grunn- Klimaendringer, flyktningstrømmer, ekstre- linjer og utvikling av relevant lovgivning. Sok- misme, terrorisme og cybertrusler tar ikke hen- kelinitiativet har sikret rettigheter for mange syn til landegrenser. En internasjonal rettsorden utviklingsland. og robuste multilaterale systemer kan hjelpe oss gjennom akutte og langvarige kriser. Norge støt- ter arbeidet med felles regler for å møte kollektive utfordringer der den enkelte stat ellers ikke strek- ker til. Internasjonale organer, mellomstatlige og rettigheter internasjonalt. FNs havrettskonven- overnasjonale, er viktige aktører for utvikling og sjon er et område innenfor folkeretten der Norge bevaring av folkeretten. De er også sentrale med har særlig kompetanse, og gjennom for eksempel tanke på å overvåke at folkeretten blir overholdt, Sokkelinitiativet (se boks 3.11) har vi bidratt til å løse tvister og håndheve reglene dersom de bry- legge grunnlag for økonomisk og sosial utvikling tes. Norge har lang tradisjon for å slutte opp om for fremtidige generasjoner i lavinntektsland. internasjonale organers arbeid på dette området. Norges utviklingssamarbeid på landnivå tar Vi ser det som viktig at regionale organisasjoner ofte utgangspunkt i hvilke folkerettslige forpliktel- som AU kan ha en regional konfliktdempende ser landet har påtatt seg. Det gjelder eksempelvis effekt og vil bistå inn i dette arbeidet. i arbeidet med godt styresett, anti-korrupsjonsar- Utviklingsland vil ofte ha begrensede ressur- beid, menneskerettigheter og handelsfasilitering. ser til å fremme sine posisjoner og interesser i de internasjonale fora hvor nye rettsregler forhand- les og gjennomføring av disse diskuteres. Norge 3.5.2 Godt styresett, demokrati og støtter i enkelte sammenhenger fattige lands del- menneskerettigheter takelse i viktige FN-fora og internasjonale for- Demokratisk styresett og respekt for menneske- handlingsprosesser. Vi bidrar også til strategisk rettighetene er forutsetninger for å skape varig samarbeid på tvers av organene, slik som mellom fred, stabilitet og utvikling. Dette er reflektert i FN og AU. bærekraftsmål 16, som Norge arbeidet for å få inn Norge ser det også som viktig å bidra til at i 2030-agendaen. Reell medbestemmelse og utviklingslandene kan gjennomføre og dra nytte demokrati er et viktig mål i seg selv, så vel som et av internasjonale konvensjoner samt hevde sine middel for en utvikling som kommer alle landets 2016–2017 Meld. St. 24 47 Felles ansvar for felles fremtid Boks 3.12 Utviklingspolitikk og menneskerettigheter Respekt for universelle menneskerettigheter er befolkningens menneskerettigheter og bidra til et selvstendig mål for Norges utenriks- og at befolkningen har kunnskap om sine rettighe- utviklingspolitikk, samtidig som det er en forut- ter og muligheter til å kreve dem gjennomført. setning for varig fred og bærekraftig utvikling. Prinsippet om at ingen skal utelates i gjennomfø- 2030-agendaen er forankret i Verdenserklærin- ringen av bærekraftsagendaen er tett knyttet til gen om menneskerettigheter og de internasjo- menneskerettighetsprinsippene om likhet og nale menneskerettighetsforpliktelsene. Norge ikke-diskriminering. skal ha en rettighetstilnærming i nasjonal og Prinsippene om individets frihet og medbe- internasjonal oppfølging av bærekraftsmålene, i stemmelse, rettsstat og rettssikkerhet samt like- tråd med føringene i Meld. St. 10 (2014–2015) verd og like muligheter vil stå sentralt i Norges Muligheter for alle – menneskerettighetene som multilaterale og bilaterale utviklingssamarbeid. mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Regjeringen legger til grunn en nyansert og hel- Rettighetstilnærmingen gir også en god metode hetlig tilnærming i arbeidet med menneskeret- for å operasjonalisere prinsippet om at ingen tigheter, der en kombinasjon av både kortsiktige skal utelates. og langsiktige samt positive og negative virke- Rettighetsperspektivet setter enkeltindivi- midler benyttes. Regjeringen legger vekt på at dets frihet og rettigheter i sentrum. Det søker tiltak og reaksjoner må tilpasses det som anses både å styrke myndighetens evne til å ivareta mest formålstjenlig i den konkrete situasjonen. innbyggere til gode. Erfaring tilsier at ytrings- og med land på tema- eller sektornivå. To gode pressefrihet bidrar til mer informerte samfunn eksempler på dette er Olje for utvikling og Fisk samt mer åpne og legitime beslutningsprosesser. for utvikling (se omtale i kapittel 5.6.5). Gjennom Dette bidrar til at politikere og myndigheter kan disse to programmene bistår vi samarbeidsland holdes ansvarlige og til at befolkningen får mulig- slik at de kan forvalte sine petroleums- og marine het til å vise sine politiske preferanser, for eksem- ressurser på en økonomisk, sosial og miljømessig pel gjennom valg. Regjeringen arbeider i interna- forsvarlig måte. Ordningene er blant de mest sjonale og regionale fora, så vel som i bilaterale etterspurte delene av norsk bistand og bidrar til å samtaler og gjennom bistandsfinansierte tiltak, for bygge allianser for formidling av kjerneverdiene å fremme disse kjerneverdiene. Stortinget bidrar for godt styresett. gjennom dialogen med parlamenter i andre deler av verden og gjennom sitt arbeid i Den interparla- mentariske union. Norge bidrar med valgobservatører og annen Boks 3.13 Open Government Partnership valgrelatert støtte i mange land samt med obser- Norge var blant initiativtakerne til det såkalte vatører til internasjonale operasjoner i regi av EU, Open Government Partnership (OGP), som ble OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samar- lansert i 2011. Dette er et partnerskap som beid i Europa) og FN. Vi ønsker å bidra til at opererer både på internasjonalt, regionalt, beslutningsprosesser skal ta mest mulig hensyn nasjonalt og lokalt nivå. Formålet med OGP er til alle involverte parter, inkludert sivilsamfunnet. å fremme åpenhet, godt styresett, økt velstand Samarbeid med regionale organer er viktig. for innbyggere, bekjempe korrupsjon og AU har en egen konvensjon for demokrati, men- fremme bruk av ny teknologi. OGP har på inter- neskerettigheter og styresett, egen domstol og nasjonalt nivå inngått partnerskap med Ver- egen menneskerettighetskommisjon. Det er flere densbanken, Den interamerikanske utvik- eksempler på at de regionale organisasjonene har lingsbanken, OECD og UNDP. Samarbeidet grepet inn ved uoverensstemmelser etter valg og omfatter 75 land og flere tusen sivilsamfunns- bidratt til fredelige løsninger. Valget i Gambia i organisasjoner. Det er laget nasjonale hand- 2016/2017 er ett eksempel. Norge har en egen lingsplaner som blant annet brukes til å følge partnerskapsavtale med AU. opp bærekraftsmålene på nasjonalt nivå. Den kanskje mest effektive måten vi kan bidra til godt styresett på, er gjennom vårt samarbeid 48 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid samt bidra til å sette menneskerettigheter på dagsorden. En sterk kultursektor har en iboende Boks 3.14 Støtte til demokrati og kraft for samfunnsendring, i statsbygging og i antikorrupsjon i Uganda demokratiske prosesser. Flergiverfondet Democratic Governance Faci- Målet for kultur i utviklingspolitikken er å lity har siden 2011 jobbet for å styrke demo- bidra til en sterk og fri kultursektor i utviklings- kratisk styresett og respekt for menneskeret- land. Målgruppe er aktører, organisasjoner og tigheter i Uganda. Ved å gjøre borgere bedre institusjoner i det sivile samfunn som arbeider for informert om sine rettigheter og plikter søker å styrke kulturlivets betingelser, etterlevelse av man å ansvarliggjøre myndighetene. Støtte til kulturelle rettigheter med særlig vekt på kunstne- en rekke ugandiske sivilsamfunnsorganisasjo- risk ytringsfrihet, kapasitetsbygging, kulturell ner har blant annet bidratt til å avsløre korrup- infrastruktur og vern av kulturarv. Betydelig sjon i lokal veiutbygging, gjort den nasjonale støtte gis også til FNs arbeid på dette feltet. budsjettloven mer kjønnssensitiv og styrket borgernes forståelse av nasjonale valgproses- ser. Programmet har inkludert tiltak som 3.5.3 Fred og forsoning involverer myndigheter og statlige institusjo- Forebygging av krig og konflikt er en forutsetning ner. for bærekraftig utvikling. I land med konflikt og svakt styresett har utvikling dårligere kår, og få sårbare stater er i nærheten av å oppnå FNs bære- kraftsmål. Vi står i dag foran et endret konflikt- bilde med stadig flere og mer komplekse konflik- Mange fattige land har institusjoner som i prin- ter. Størsteparten av de humanitære budsjettene sippet kan levere nødvendige tjenester, beskytte går i dag til land i konflikt. Jo tidligere vi engasje- borgerne mot overgrep og sikre finansieringen av rer oss, jo større er besparelsene, både økono- dette gjennom skatter og avgifter. Ofte er imidler- misk og i form av menneskeliv. tid disse institusjonene ikke gitt tilstrekkelig myn- Norge er en pådriver for fred og stabilitet dighet og ressurser til å etterleve dette i praksis, internasjonalt. Regjeringen legger opp til en aktiv og ofte nyter de liten tillit i befolkningen, blant fred- og forsoningspolitikk som skal bidra til at annet på grunn av korrupsjon. Norge støtter orga- parter i konflikt kan komme sammen og enes om nisasjoner og initiativer som fremmer økt åpenhet politiske mål. Norsk fred- og forsoningsengasje- rundt økonomiske transaksjoner samt driver ment kjennetegnes ved bruk av fleksible virke- etterforskning og straffeforfølgelse av korrup- midler og rask respons, samtidig som vi ivaretar sjon. respekt for internasjonale humanitærrettslige Involvering av sivilt samfunn og lokalsamfunn regler. Vårt komparative fortrinn er langsiktighet. er viktig for å bygge bredt nasjonalt eierskap. I Vi har eksempelvis vært engasjert i Colombia i slike dialoger er det viktig å ta utgangspunkt i de flere tiår. Og når vi engasjerer oss, er vi også klare institusjoner og strukturer som allerede finnes. Vi for å ta ansvar. Vi er derfor villige til å bruke våre skal være konsistente i å fremme menneskerettig- bistandsmidler og respondere raskt når parter vil heter og demokrati, men ikke sette urealistiske komme til forhandlingsbordet. Men vi må også mål eller bruke indikatorer på godt styresett som være klare til å følge opp i etterkant, både med kondisjonalitet for bistand. egen bistand og når det gjelder å få andre med Erfaring viser at det i liten grad er mulig å oss. I Colombia har vi gjennom minerydding i tid- påtvinge andre land grunnleggende samfunn- ligere krigsutsatte områder vist gevinsten ved en sendringer. Reformer for godt styresett krever fredsavtale. sterk vilje fra makthavere og tar tiår å gjennom- Kvinners deltagelse er et område Norge har føre. I land med autoritære regimer kan det være jobbet systematisk med over mange år. Vi mener mest effektivt å arbeide gjennom andre partnere avtaler og prosesser blir bedre når alle er med. enn gjennom stat-til-stat-samarbeid. Dialog og å Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred søke å påvirke og skape endring gjennom sivilt og sikkerhet har derfor vært et av de viktigste samfunn eller multilateralt arbeid blir da viktigere. fokusområdene for norsk fred- og forsoningsenga- Et uavhengig kulturliv reflekterer et levende sjement i mange år. sivilsamfunn. Å kunne uttrykke seg fritt kunstne- Norsk fred- og forsoningspolitikk er basert på risk er en rett i seg selv. Kunstneriske uttrykk kan kontinuerlig kompetansebygging både i Norge og også fremme medbestemmelse, debatt og kritikk internasjonalt, og norsk tilrettelegging er basert 2016–2017 Meld. St. 24 49 Felles ansvar for felles fremtid Figur 3.11 Norge er offisiell tilrettelegger for fredsforhandlingene i Colombia. Foto: Kristin Enstad/UD på lærdommer fra tidligere engasjement i blant former, bidrar Norge inn i Rådets løpende arbeid, annet Midtøsten, Sri Lanka og Sudan. Norge er i med sikte på at Rådet i størst mulig grad skal dag offisiell tilrettelegger av fredsforhandlinger i makte å ivareta sitt mandat og ansvaret for inter- Colombia og på Filippinene. I tillegg legger vi til nasjonal fred og sikkerhet. Norges ambisjon om å rette for dialog mellom grupper for å forebygge bli valgt inn i Sikkerhetsrådet i 2021–2022 bygger væpnet konflikt i en rekke land. også på hensynet til at Norge må ta sin del av Norge er også en sterk støttespiller for multila- ansvaret for vår globale orden, som også utvi- teralt fredsarbeid. Vi var blant annet med på å opp- klingsland nyter godt av. I arbeidet for å få Norge rette FNs beredskapsgruppe for fredsmegling inn i Sikkerhetsrådet i 2021–2022 vil vi prioritere (Standby Team on Mediation), en mekanisme vi å lytte til utviklingsland og å bringe deres interes- fortsatt støtter. I 2017 gjeninntrådte Norge som ser og perspektiver inn i Rådets arbeid. medlem av FNs fredsbyggingskommisjon, som Som pådriver for internasjonal fred og sikker- bringer sammen alle relevante aktører i en kon- het er Norge også en aktiv bidragsyter til interna- flikt for å skape enighet om en helhetlig og lang- sjonale fredsoperasjoner, både med militære siktig fredsbyggingsplan. Videre var Norge med bidrag og med politi og annet sivilt personell. I på å opprette FNs fredsbyggingsfond i 2006. Fon- dag deltar vi i seks FN-operasjoner på tre konti- det jobber helhetlig med fredsbygging, fra kon- nenter, i NATO-oppdrag i Afghanistan, i koali- fliktforebygging via konfliktdempende tiltak og sjonsoperasjoner i Irak og Syria, i EUs overvå- meglingsstøtte til post-konflikt forsoning og gjen- kingsmisjon i Ukraina og den norskledede overvå- oppbygging. kingsmisjonen i Hebron (Vestbredden). Vi er opp- FN-pakten og Sikkerhetsrådets mandat for å tatt av å sikre at den fredsoperative innsatsen skal ivareta internasjonal fred og sikkerhet er av stor støtte opp om annet norsk engasjement i det aktu- betydning for stabilitet, sikkerhet og fred i verden. elle landet, for å sikre en mest mulig helhetlig til- I tillegg til å bidra til det langsiktige arbeidet med nærming. å effektivisere og åpne Sikkerhetsrådets arbeids- 50 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid om seg, må alle disse perspektivene legges til

3.5.4 Globale sikkerhetsutfordringer grunn for den innsatsen som gjøres. En rekke sikkerhetsutfordringer er globale og grenseløse i sin natur. De hemmer vekst og utvik- ling. Ikke-statlige væpnede grupper og organi- 3.5.5 Likestilling serte kriminelle nettverk er eksempler på dette. Regjeringen ser på likestilling og bærekraftsmål 5 Angrep mot IT-infrastruktur, ofte med ukjent opp- som et mål med egen berettigelse, men også som rinnelse, men noen ganger med utgangspunkt i et virkemiddel for økonomisk vekst og stabilitet. statlige aktørers opptreden, er en annen type trus- Kvinners økonomiske deltakelse gir kvinner selv- sel som kan svekke stater og skape sårbarhet. Sik- stendighet og gir samfunnet økonomisk vekst. kerhetsutfordringene er ofte komplekse og sam- Kvinners politiske deltakelse, i konfliktsituasjoner mensatte. og i fred, er avgjørende fordi det bygger stabile og Mange trusler rammer først og fremst fattige demokratiske samfunn. Jenters utdanning gir land. Effektive globale kommunikasjonslinjer gjør kvinner et grunnlag for økt makt og innflytelse i samtidig deres sårbarhet til vår. Bærekraftsmål 16 familien og i samfunnet. Seksuell og reproduktiv om fredelige samfunn viser at det internasjonale helse og rettigheter forhindrer lidelser og døds- samfunnet erkjenner at disse truslene må tas på fall, og gir både kvinner og menn gode liv. Regje- alvor for at utviklingsmålene skal kunne nås. ringen prioriterer arbeidet mot vold mot kvinner Regjeringen fremmet våren 2014 en egen mel- fordi dette bryter med grunnleggende menneske- ding til Stortinget om globale sikkerhetsutfordrin- rettigheter, bryter ned familier og undergraver ger i utenrikspolitikken, Meld. St. 37 (2013–2014). samfunn. Gjennom bistand og politisk alliansebyg- Meldingen inneholder 40 tiltak for å styrke vår ging skal Regjeringen bidra til fremgang på disse evne til å møte globale trusler som terrorisme, områdene. organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikker- Religion og tradisjoner brukes stedvis som hetsutfordringer i det digitale rom. Den la til unnskyldning for å nekte jenter og kvinner tilgang grunn at sikkerhet, utviklingspolitikk og utenriks- til samfunnsressurser og til å delta på lik linje med politikk må ses i sammenheng og vektlegger menn i politiske beslutningsprosesser. De siste behovet for styrket kunnskap, koordinering og tiårene har gitt store fremskritt for likestilling og kapasitetsbygging. En rekke av tiltakene var rettet mange land har uformet nye lover for å bekjempe mot utviklingsland, som for eksempel styrket vold mot kvinner og gi kvinner de samme juri- samarbeid og informasjonsdeling regionalt mel- diske rettigheter som menn. Samtidig gjør den lom land i sør og mellom sør og nord. Kapasitets- motsatte utviklingen seg gjeldende i noen land, bygging innen analyse og i politi-, toll- og rettsve- det vil si at rettigheter som ble oppnådd for flere sen er vektlagt både i meldingen om globale sik- tiår siden er under press. Norges satsing på kvin- kerhetsutfordringer og i 2030-agendaen. Meldin- ners seksuelle og reproduktive helse er en sentral gen vektlegger kapasitetsbygging for å utvikle komponent i vår totale helsesatsing. Regjeringen sikre digitale nettverk og håndtere digitale hen- vil opprettholde støtten til seksuell og reproduktiv delser. Sikre og stabile digitale nettverk i fattige helse på et høyt nivå og ytterligere styrke innsat- land er av stor betydning for økonomisk og sosial sen for tilgang til prevensjon og trygge og lovlige vekst og reduserer sårbarhet for alle. aborttjenester gjennom etablerte kanaler. Forebygging av voldelig ekstremisme er også Handlingsplanen «Frihet, makt og mulighe- et viktig element. Handlingsplanen for kvinner, ter» er et klart signal om at Norge vil bidra til å fred og sikkerhet bidrar til å styrke kjønnsper- omsette likestillingspolitikk til handling. spektivet og kvinners aktive deltakelse i fredspro- sesser og fredsbygging. Dette er avgjørende for å forstå et konfliktbilde og få tilgang til hele folkets 3.5.6 Handel i et utviklingspolitisk kompetanse og erfaring, analyser og løsningsfor- perspektiv slag. Menns og kvinners utfordringer, muligheter I samsvar med bærekraftsmålene vektlegger og roller kan være forskjellige, og særlige tiltak Regjeringen handel som et viktig virkemiddel i kan trenges for å nå alle. Voldelig ekstremisme utviklingspolitikken. Handel bidrar til økonomisk bruker ofte overgrep og restriksjoner på kvinners vekst og nye sysselsettingsmuligheter, lavere pri- rettigheter som bevisst strategi. Samtidig rekrut- ser på varer, adgang til utenlandske markeder og teres både kvinner og menn til ekstremistenes kan fremme strukturelle økonomiske endringer rekker. Når stadig flere av de fattigste og mest når eksportsektorene vokser. Handel er et nød- utsatte lever i konflikt, og når ekstremismen brer vendig, men ikke tilstrekkelig, instrument for sys- 2016–2017 Meld. St. 24 51 Felles ansvar for felles fremtid selsetting og økonomisk vekst. Å bruke handel gjelder blant annet WTO, Verdensbankgruppen, for å bekjempe fattigdom krever en tosidig stra- International Trade Centre, FNs organisasjon for tegi: Bedre integrering av de fattige landene i den industriell utvikling (UNIDO) og Enhanced Inte- globale økonomien, samtidig som det settes inn grated Framework (partnerskap for handelsbi- målrettede tiltak for at også de fattigste befolk- stand til MUL). ningsgruppene kan dra fordeler av nye markeds- muligheter. For å bidra til bedre integrering av utviklings- 3.5.7 Forskning, høyere utdanning og land i den globale økonomien arbeider Regjerin- kunnskapsoverføring gen for bevaring og styrking av det multilaterale, Forskning er et viktig fundament for en kunn- regelbaserte handelssystemet i Verdens handels- skapsbasert utviklingspolitikk. Norge har et organisasjon (WTO). Det er multilaterale løsnin- ansvar for å bidra til den globale kunnskapsutvik- ger som best kan sikre hensynet til de fattige lan- lingen. Forskning, samarbeid om høyere utdan- denes situasjon og interesser. Innenfor WTO kan ning og kunnskapsoverføring representerer en fattige land stå sammen og fremme sine interes- type relasjon som går utover samarbeid basert pri- ser i fellesskap. Regjeringen arbeider for at mært på store bistandsoverføringer. Denne typen utviklingsdimensjonen ivaretas på alle forhand- samarbeid med land i sør er både i vår og deres lingsområder i WTO. Regjeringen ser ikke multi- interesse, og kan videreføres i overgangsfaser og laterale handelsavtaler som et nullsumspill, der etter at et land ikke lenger er bistandsmottaker. noen vinner og andre taper, men som et system Panorama-strategien (se boks 3.15) er et eksem- som kan øke gevinsten for alle land. Derfor er pel på hvordan forskningssamarbeid kan knyttes Norge opptatt av å gi de fattigste landene større til ulike politikkområder, inkludert utviklingspoli- muligheter til å ta del i internasjonal handel. Mål- tikk. rettede tiltak for å bedre fattige lands handelsmu- ligheter er en viktig del av utviklingspolitikken. I tråd med bærekraftsmålene har de minst utviklede landene allerede toll- og kvotefri adgang Boks 3.15 Panorama til det norske markedet for alle varer. Det er også Internasjonalt samarbeid er et viktig virkemid- gjennomført forbedringer i den norske tollprefe- del for økt kvalitet og relevans i norsk utdan- ranseordningen (GSP) for lavere mellominn- ning og forskning. Åtte land utenfor EU har i tektsland. dag status som prioriterte land for høyere Et regelbasert handelssystem er ikke nok. utdannings- og forskningssamarbeid. Fire av Mange eksportører, særlig i de minst utviklede disse – Brasil, India, Kina og Sør-Afrika – er landene og lavere mellominntektsland, sliter først land i sør som er i ferd med å få, eller allerede og fremst med problemer på tilbudssiden. Pro- har oppnådd, mellominntektsstatus, og som duktene deres er ikke konkurransedyktige når selv er givere av bistand gjennom sør-sør-sam- det gjelder kvalitets- og standardkrav på de arbeid. I tillegg til kunnskapspolitiske mål om enkelte markeder. Ikke minst gjelder dette kra- kvalitetsutvikling i norsk utdanning og forsk- vene til mattrygghet for landbruks- og fiskeripro- ning vil faglig samarbeid med disse landene dukter (inkludert antibiotikaresistens og dyre- ofte være knyttet til bredere utenriks-, hold). Markedsadgang og andre forbedringer i utviklings- eller næringspolitiske målsetnin- handelsvilkårene er viktig, men ikke alltid tilstrek- ger. Regjeringens Panorama-strategi (2016– kelig for å øke de fattigste landenes handel. For 2020) slår fast at uansett hvilke interesser som disse landene kreves et effektivt, handelsrettet fra norsk side ligger til grunn for å fremme utviklingssamarbeid for å realisere målet om økt kunnskapssamarbeid med disse landene, er eksport. Dette dreier seg om bistand for å foren- det et mål at aktiviteter som omfatter høyere kle grense- og tollprosedyrer, tilfredsstille krav til utdanning og forskning ses mer i sammen- kvalitet, standarder og leveringssikkerhet samt heng for å skape best mulige synergier. bedre kunnskap om det internasjonale handelsre- Videre legger Panorama-strategien til grunn gelverket. at samarbeidet baseres på etablerte prinsipper For å oppnå en mest mulig effektiv bruk av knyttet til langsiktighet, institusjonell for- norske midler prioriterer Regjeringen å benytte ankring og vektlegging av kvalitet, relevans og multilaterale organisasjoner med spisskompe- gjensidighet. tanse som de viktigste samarbeidspartnerne for norsk handelsrettet utviklingssamarbeid. Dette 52 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Norge har sterke forskningsmiljøer på utvik- lingsfeltet. Dette er et godt utgangspunkt for å yte Boks 3.16 NORPART viktige internasjonale bidrag. Forskning som bidrar til å forstå og løse de store utviklingsutfor- Norsk partnerskapsprogram for globalt akade- dringene skal derfor være en viktig del av Norges misk samarbeid (NORPART) er rettet mot 39 bidrag til å nå bærekraftsmålene. Norge støtter land som er prioriterte partnere for norsk kunnskapsproduksjon og internasjonalt forsk- utviklingssamarbeid. NORPART støtter aka- ningssamarbeid, blant annet gjennom programsat- demisk samarbeid og gjensidig studentmobili- singer i Norges Forskningsråd og direkte støtte til tet mellom høyere utdanningsinstitusjoner i forskningsinstitusjoner i sør, noe som bidrar til Norge og samarbeidslandene, basert på felles samfunnsbygging i Norges samarbeidsland. akademiske interesser og strategiske priorite- Utviklingspolitikken møter kontinuerlig nye ringer hos institusjonene. Studentutveksling og komplekse utfordringer. Vi må stadig fornye som inngår i bredere institusjonelle partner- kunnskapsgrunnlaget for utviklingspolitikken. skap er et kjerneelement. Mobilitet fra samar- Solid og oppdatert forståelse av politisk-økono- beidsland til Norge vektlegges. Programmet miske forhold i våre samarbeidsland er en forut- administreres av Senter for internasjonal setning for å oppnå gode resultater. utdanning (SIU) og har et bredere siktemål Folkehelseinstituttet har gjennom GLOBVAC- enn NORHED ved at det i tillegg til å bygge programmet i Forskningsrådet ledet en interna- opp under utviklingspolitiske mål skal fremme sjonal studie som gav et gjennombrudd for utvik- økt internasjonalisering som et virkemiddel lingen av vaksine mot ebola. I etterkant av det for økt kvalitet i norsk utdanning. siste store utbruddet ble det på rekordtid utviklet en ny vaksine som viste seg å være svært effektiv. Verden vil trolig aldri igjen oppleve en ebolaepi- demi av tilsvarende omfang. Den globale koalisjonen skal utvikle nye vaksi- (NORHED) og søsterprogrammet med fokus på ner for rask intervensjon ved sykdomsutbrudd fornybar energi og petroleum har som mål å som kan føre til pandemier. Forskning ved Chris- styrke kapasiteten ved høgskoler og universiteter tian Michelsens Institutt har gitt ny kunnskap om i lav- og mellominntektsland innenfor prioriterte hvordan entreprenørskapsprogrammer i fattige områder som utdanning, helse, energi, styresett, land bør utformes. Kunnskapen er tatt i bruk i et humaniora, naturressurser, klima og miljø. Dette nytt program i regi av Verdensbanken i Etiopia. skal bidra til utdanning av flere og bedre kvalifi- Resultatene er svært positive. Så langt har 11 000 serte kandidater samt gjennomføring av mer og kvinner fått tilgang til nær ti ganger så mye kreditt bedre forskning av landets egne forskere. som de ellers ville fått, noe som har gitt sterk Fredskorpset, et forvaltningsorgan underlagt vekst i lønnsomhet og sysselsetting. Verdensban- Utenriksdepartementet, er engasjert i arbeidet ken promoterer nå programmet som en rollemo- med kunnskapsutveksling og -overføring. Gjen- dell for andre fattige land. nom gjensidig utveksling av personell overføres Norges program for kapasitetsutvikling innen kunnskap og ferdigheter, som bidrar til å styrke høyere utdanning og forskning for utvikling institusjoner i samarbeidsland. 2016–2017 Meld. St. 24 53 Felles ansvar for felles fremtid 4 Effekten av bistand Bistandspolitikken i OECDs medlemsland blir is part of the solution rather than part of the pro- jevnlig gjennomgått i såkalte partnerevalueringer blem».4 (peer reviews). Siste gjennomgang av Norge var i En robust konklusjon på den samlede effekten 2013, og resultatet var i tråd med tidligere gjen- av bistand på økonomisk vekst ville krevd at en til nomganger, der Norge jevnt over får meget gode sammenligning visste hvordan utviklingen ville skussmål. Det fremheves at Norge bidrar strate- blitt uten bistand. I mangel av slik kunnskap må gisk til globale utviklingsspørsmål, samtidig som man bruke statistiske metoder for å forsøke å vi har et klart fokus på fattigdomsbekjempelse. skille ut effekter av bistand fra mangfoldet av Norge roses for å være en generøs giver som er andre faktorer som påvirker vekst og utvikling. opptatt av å lytte til mottakernes behov og som Flere nyere studier, der metodene og datagrunn- innretter bistanden på en effektiv og god måte. laget er bedre enn tidligere, konkluderer med at Det bemerkes imidlertid at Norge i utviklings- bistand har positiv effekt på vekst. politikken har mange og til dels overlappende Makrostudier kan si noe om samlet effekt av strategier. Ett av de viktigste formålene med internasjonal bistand, men effekten av norsk denne meldingen til Stortinget er nettopp å gi en bistand kan ikke skilles ut. En hovedkonklusjon samlet fremstilling av norsk utviklingspolitikk, fra de nyeste studiene (siste tiår) er at internasjo- som også reflekterer endrede rammebetingelser nal bistand sett under ett har bidratt til vekst, og at og 2030-agendaen. Regjeringen ønsker tydeligere avkastningen er på linje med offentlige investerin- fokus og prioriteringer i bistanden, noe som vil ger i utviklingsland. Dette betyr i så fall at resulta- gjøre måling av resultater og effekt lettere. tene har vært relativt bra i forhold til kostnadene.5 Slik forskning må ta hensyn til kompliserte mekanismer, som også gjør den offentlige debat-

4.1 Virker bistand? ten krevende. En betydelig del av bistanden sprer effekter over flere tiår. Støtte til grunnutdanning Diskusjonen om hvorvidt bistand virker eller ikke er et typisk eksempel der totaleffekten vil måtte preges ofte av motpoler og blir i mange tilfeller måles over flere tiår. ikke tilstrekkelig nyansert. Fremtredende for- Fordi det er så mange ulike faktorer som skere er uenige om hvilken rolle bistand har spilt påvirker utvikling, er det generelt krevende å og bør spille for å fremme utvikling. På den ene måle effekten av bistand på samfunnsnivå. Lan- siden sier økonomiprofessor Jeffrey Sachs at vi dets utgangspunkt når det gjelder utviklingstrinn, kan løse fattigdomsproblemene i verden hvis vi er ressurser og styresett er den viktigste faktoren villig til å øke bistanden kraftig,1 mens William som påvirker effekten av bistand. Dersom landets Easterly mener at bistand er direkte skadelig for myndigheter mangler vilje eller evne til en utvikling.2 Videre mener Martin Ravallion at utviklingsprosess som gagner befolkningen som «[e]xternal development assistance should continue helhet, vil resultatene av bistanden påvirkes av to play a role (…) It must be acknowledged, howe- dette. ver, that the record of development aid has been une- Det er likevel liten tvil om at bistand har ven»,3 mens Paul Collier konkluderer med at «aid bidratt til å forsere utviklingen i mange land, spe- sielt når det gjelder tilgang til viktige sosiale tje- nester som helse, vaksinasjoner, vannforsyning og 1 Sachs, J. (2005). The end of poverty: Economic possibilities for our time. New York: Penguin Press. 2 4 Easterly, W. (2006). White man's burden. Why the West's Collier, P. (2007). The bottom billion. Oxford University efforts to aid the rest have done so much ill and so little good. Press. Side 123. Oxford University Press. 5 Arndt, Jones & Tarp (2016): “What is the aggregate econo- 3 Ravallion, M. (2016). The economics of poverty. Oxford Uni- mic rate of return to foreign aid?” World Bank Economic versity Press. Side 602. Review 30 (3): 446-474. 54 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid utdanning. Mens det er utfordrende å måle effekt På samme måte som for offentlige tiltak og på samfunnsnivå, finnes det god dokumentasjon støtteordninger i Norge, er det tiltak som har på at bistand har gitt resultater på program- og bedre og dårligere effekt enn andre. I stedet for prosjektnivå. en lite meningsfull diskusjon om hvorvidt bistand Forskning og evaluering av bistand har pågått totalt sett virker eller ikke, er det mer relevant og siden bistandens begynnelse. Tilnærminger til konstruktivt å analysere resultater i forhold til res- bistand har endret seg over tid og har hele tiden sursinnsats, hva slags bistand som virker best og vært påvirket av forhold som global økonomi og dårligst, hvordan disse forskjellene kan forklares global maktbalanse, ideologiske strømninger og og deretter trekke lærdommer av dette for bistan- grad av tro på markedet. Erfaring fra intervensjo- den fremover. ner som ikke har gitt ønskede resultater og frem- drift i utviklingsprosessen, har bidratt til at nye modeller for utvikling og bistand er blitt tatt i «Look to South Korea»? bruk. Harmoniseringsagendaen kom for eksem- Det er gode holdepunkter for at bistand virker og pel som en respons på erkjennelsen av at ulike gode grunner til å opprettholde et høyt bistands- bilaterale givere ikke samkjørte sin aktivitet. Man- nivå. Men i tråd med et av gjennomgangstemaene gel på koordinering og komplementaritet med- i denne meldingen, må vi bruke bistanden smar- førte at samlet bistand ikke ga optimal effekt, sam- tere og øke den samlede effekten. Hva er det som tidig som det store antallet prosjekter og program- gjør at bistand virker bedre i noen land enn i mer ble en belastning for forvaltningsapparatet på andre? mottakersiden. Et annet eksempel er hvordan Det er et tankekors at Sør-Koreas BNP per utviklingspolitikken etter hvert fikk et sterkt innbygger i 1960 var på nivå med mange land i fokus på kvinner. Dette var basert på erfaringen Afrika sør for Sahara. I 1996 var BNP per innbyg- fra bistandsfinansierte tiltak der den forventede ger rundt ti ganger så høyt og landet ble medlem effekten uteble fordi maktforholdet og arbeidsde- av OECD. I 2010 ble Sør-Korea det første ikke- lingen mellom kjønnene var annerledes enn man europeiske landet som gikk fra å være bistands- hadde antatt. mottaker til å bli et OECD-giverland (se boks 4.1). Bærekraftsmålene er i seg selv et eksempel på Det er mange grunner til at forskjellen er så endret tilnærming. Mer enn noe annet ramme- enorm, ikke minst hvilket utgangspunkt landene verk vedtatt av det internasjonale samfunn viser hadde med tanke på institusjonell styrke og kapa- bærekraftsmålene kompleksiteten i internasjonal sitet til å ta nasjonalt eierskap. utvikling og behovet for å ha et helhetlig perspek- Mye av det som ble initiert i Sør-Korea tidlig i tiv. Uten en god forståelse for konteksten og sam- utviklingsprosessen, som la grunnlag for senere menhengen mellom ulike faktorer som påvirker suksess, ble sterkt kritisert i samtiden. Vi kan utvikling, vil ikke bistand ha optimal effekt. ikke utelukke at Sør-Korea av ulike grunner Fokus på effekt og resultater har økt betydelig hadde større handlingsrom for å ta styring med de senere årene, både hos bilaterale og multilate- sin egen utviklingsprosess enn mange afrikanske rale aktører. Det vil alltid være utfordrende å måle land, selv der fremgangsmåten kanskje kom i kon- effekter av bistand på samfunnsnivå, men vi er flikt med internasjonalt omforente standarder for bedre rustet til å måle resultater nå enn tidligere. demokrati og gjengs oppfatning av hva som var Systematisk måling og evaluering tvinger oss til å godt styresett. Hva som viser seg å være suksess- tenke resultatkjeder fra vi planlegger prosjekter faktorer vil være landspesifikt og avhenge av for- og gjør oss mer bevisste på sammenhengene mel- hold ved landets historie, geografi og kultur. Det lom innsats og resultater. er likevel nyttig å se hva man kan lære av land Basert på tiår med evaluering og andre erfa- som har lyktes. ringer er det etablert viktig kunnskap om faktorer Etiopia er et land i Afrika som fører en politikk som er viktige for effektiviteten og som går på man kjenner igjen fra Sør-Korea. Landet prioriterer tvers av land, sektorer og innsatsområder: Det infrastruktur, industrialisering og eksport av kreves langsiktighet for å få til endring; det er vik- arbeidsintensive industrivarer. Landet har også et tig med felles mål, lokalt eierskap og kunnskap for omfattende familieplanleggingsprogram. Den øko- å sikre at det er lokale drivkrefter bak initiativene; nomiske veksten per innbygger i perioden 2004– og det er viktig å forstå formelle og uformelle 2014 har vært minst på linje med de høye vekstra- maktstrukturer, relasjoner og kultur. tene i Sør-Korea. Etiopia har imidlertid store utfor- dringer knyttet til nasjonale motsetninger og tørke. 2016–2017 Meld. St. 24 55 Felles ansvar for felles fremtid Boks 4.1 Sør-Korea – fra bistandsmottaker til giver Etter Koreakrigen var Sør-Korea det vi i dag I 1961 var befolkningsveksten på tre prosent, ville kalle et sårbart land. USA bidro til å holde det vil si høyere enn i Afrika sør for Sahara i dag. økonomien flytende. Bistand fortsatte å spille en Kvinner fikk i gjennomsnitt seks barn. Det var viktig rolle inn på 1970-tallet. Regimet som grep høy arbeidsløshet. Myndighetene satte i gang et makten i Sør-Korea i 1961 prioriterte økonomisk omfattende familieplanleggingsprogram, som vekst, med arbeidsintensiv utbygging av infra- sammen med økt utdanning og økonomisk og struktur og industrialisering. Rask vekst i sosial utvikling bidro til rask nedgang i antall arbeidsintensiv eksport bidro til å finansiere barn per kvinne. Fra 1960 til i dag har befolknin- import av investeringsvarer som Sør-Korea ikke gen i Korea vokst prosentvis mindre enn befolk- produserte selv. Over tid gikk koreansk industri ningen i Kina har gjort. fra å være svært enkel og arbeidsintensiv, til å Ved at Sør-Korea og flere andre land i Øst- bli mer avansert og kapitalintensiv. Asia er fattige på naturressurser, har de blitt Etter andre verdenskrig var det store flertal- «tvunget» til å prioritere arbeidsintensiv indus- let av bønder i Sør-Korea helt eller delvis jord- trialisering. Afrikanske land med høyere BNP løse leilendinger. Gjennom omfattende jordre- per innbygger enn Korea tidlig på 1960-tallet har former ble all eiendom som oversteg 30 dekar derimot typisk vært rike på naturressurser. I ekspropriert og omfordelt. Dette gav en av de motsetning til Sør-Korea har afrikanske land jevneste fordelinger av landeiendom i verden og ikke prioritert finansiering av industri og stabil økt inntekt for bøndene. Rask vekst i utdan- strømforsyning til næringslivet. Industrialiserin- ningsnivå var et helt sentralt bidrag til den øko- gen i Afrika sør for Sahara har generelt stagnert nomiske utviklingen. på et lavt nivå.

4.2 Effekten av norsk bistand Det er viktig å ha ambisiøse og langsiktige overordnede mål. Samtidig må vi være realistiske, På samme måte som for internasjonal bistand gitt kontekst for det enkelte tiltak og de virkemid- generelt, kan vi ikke – uansett hvor gode metoder ler vi har til rådighet. vi har – måle den samfunnsmessige effekten av I diskusjonen om effekten av bistand må vi den enkelte norske bistandskronen. Men selv om huske på at lindring av nød og fattigdomsbekjem- vi ikke kan knytte resultater direkte til norske kro- pelse har vært – og er – det primære mål for norsk ner, er det fullt mulig å si noe om hva vi har fått til bistand. Vi har vært – og er – engasjert i noen av sammen med andre. Vi kjenner ressursbruken – verdens fattigste land og der forutsetningene for vår og andres – og vi vet mye om hvilke faktorer vekst og utvikling er aller svakest. Det hadde vært som fremmer utvikling. lettere å oppnå resultater og effekt i land med På prosjektnivå er det lettere å måle resultater, bedre forutsetninger, i land med en bedre utdan- og dette er vi blitt stadig bedre til. God rapporte- net befolkning, godt styresett og lavt korrupsjons- ring og oversikt over vår egen bilaterale innsats er nivå. Det er imidlertid i liten grad der de mest et godt utgangspunkt for å knytte våre bidrag og nødstilte og de fattigste befinner seg. Bistand til vår innsats til utviklingen i enkeltland. fattige land med til dels svært dårlig utgangspunkt Vi har hatt en tendens til å sette for høye mål innebærer høy grad av risiko. Skal vi kunne si noe for det enkelte bistandsfinansierte tiltak. Vi tar om hvorvidt resultatene står i forhold til ressurs- gjerne utgangspunkt i store samfunnsproblemer, innsatsen, må vi blant annet ta hensyn til dette. som bistand alene ikke kan løse, og har satt Der hvor større multilaterale organisasjoner målene deretter. Evalueringer og gjennomganger som UNICEF eller Verdensbanken oppgir å ha ser på det som er oppnådd i forhold til målene. oppnådd resultater, kan Norge som betydelig Dermed har programmer og prosjekter som bidragsyter med rimelighet være med å dele disse strengt tatt har gitt positive resultater på et lavere resultatene. Norges andel av bidragene til disse nivå, regionalt eller lokalt, likevel blitt negativt organisasjonene kan gi en indikasjon på hvor stor vurdert sammenlignet mot målene som er satt på del av resultatene som kan krediteres Norge. samfunnsnivå. 56 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Vår bistand til multilaterale organer som FN nomganger, analyser og vurderinger av andre og utviklingsbankene har dessuten gitt oss en enheter i Utenriksdepartementet og Norad med plass ved bordet i mange sammenhenger der vi ansvar for tilskuddsforvaltning. En svært viktig ellers ikke ville fått noen rolle. Dette har gitt del av oppfølgingen er de interne forvaltnings- Norge en internasjonal profil og en innflytelse gjennomgangene som skjer regelmessig. som er høyere enn det vår størrelse skulle tilsi. Riksrevisjonen foretar jevnlig gjennomganger Igjen blir det vanskelig å si noe eksakt om hvor- av tematiske eller sektormessige satsinger i norsk vidt resultatene står i forhold til ressursinnsatsen. bistand. Informasjonen fra disse gjennomgangene En generell utfordring når det gjelder å doku- er sentral i arbeidet med å kontinuerlig forbedre mentere resultater, er at resultatene av innsatsen i målingen av resultater. Dessuten foretas det gjen- veldig mange tilfeller først kan leses mange år nomganger og vurderinger av bistanden i både etter at et konkret tiltak er avsluttet. Det kan der- norske og utenlandske forskningsinstitusjoner og for være behov for å følge utviklingen selv etter at tenketanker. samarbeidet har blitt avsluttet for å måle de sam- Evaluering er ikke et styringsinstrument og lede resultatene og effekten av tiltaket over tid. kan ikke erstatte den løpende resultatmåling som Vi har i dag gode rutiner for forvaltning og må gjøres underveis i tilknytning til det enkelte til- dokumentasjon av resultater eller mangel på tak. Derfor gjøres det et betydelig løpende arbeid sådanne. Vi må imidlertid bli enda bedre til å lære for å utvikle bedre systemer og verktøy for resul- av erfaringer. Vi må kunne kontekst og vi må ha tat- og effektmåling. Dette gjelder både den multi- tydelige og realistiske mål for hva vi ønsker å laterale og den bilaterale bistanden, inkludert oppnå i hvert tilfelle der vi går inn med bistands- bistand kanalisert gjennom sivilt samfunn. Tyng- midler. Kostnadseffektivitet i bistandssammen- den av dette skjer i tilknytning til den bilaterale heng betyr at vi må gjøre gode risikovurderinger. bistanden. Det er gjerne denne delen av bistanden Det betyr at vi må vurdere på hvilken måte våre som får størst oppmerksomhet i offentligheten. Vi midler kan gi størst effekt forholdene tatt i må bli bedre til å vise frem hvilke resultater som betraktning. oppnås sammen med andre, ikke minst gjennom multilaterale kanaler.

4.3 Systemer og verktøy for evaluering og resultatmåling 4.4 Resultatmåling i multilaterale organisasjoner En grunnleggende forutsetning for å oppnå resul- tater er å ha forståelse for bistandens rolle og den Da omkring halvparten av norsk bistand er multi- sammenhengen den brukes i. Analyse av kontekst lateral, er det viktig å sørge for at de multilaterale er avgjørende for god bistand. Vi må ha gode organisasjonene har gode systemer for resulta- systemer for, og tilstrekkelige ressurser til, utfor- trapportering. Norge er pådriver for videreutvik- ming og oppfølging av tiltak. Regjeringen har ling av organisasjonenes arbeid med åpenhet, understreket betydningen av systematisk arbeid strategisk og operasjonell styring, ansvarlighet og med resultatoppfølging og evaluering for å gjøre evaluering. De siste årene har vi jobbet mer syste- norsk bistand bedre. matisk og brukt mer ressurser på å styrke resul- Den systematiske evalueringsvirksomheten i tatarbeidet i flere av de store multilaterale organi- norsk bistandsforvaltning ble etablert allerede i sasjonene, blant annet som en direkte respons på 1977, som den første formaliserte evaluerings- Riksrevisjonens undersøkelse av resultatoriente- funksjonen i den norske sentralforvaltningen. Et ringen i norsk bistand fra 2011. utall evalueringer og studier har blitt initiert og Resultatarbeidet i de fleste multilaterale orga- gjennomført siden den tid. nisasjonene har blitt betydelig styrket, blant annet Evalueringsfunksjonen ligger nå i Norad, men gjennom årlig rapportering om oppfølgingen av rapporterer direkte til Utenriksministeren. Evalu- organisasjonenes langtidsplaner. I styrende orga- ering er en svært viktig kilde til kunnskap om hva ner har Norge også arbeidet for å styrke evalue- som virker og gir erfaring som kan videreføres til ringskontorenes uavhengighet og kapasitet. nye tiltak. Det ligger fortsatt et forbedringspoten- Norge er med i Multilateral Organisation Per- sial i hvordan resultatene fra evalueringene bru- formance Assessment Network (MOPAN), som kes. består av 17 medlemsland med felles interesser I tillegg til arbeidet som gjøres av evaluerings- for vurdering av multilaterale organisasjoners avdelingen i Norad, initieres evalueringer, gjen- effektivitet. Vi bruker rapportene fra MOPAN- 2016–2017 Meld. St. 24 57 Felles ansvar for felles fremtid gjennomgangene i dialogen med organisasjonene, tidligere erfaringer og kunnskapen vi har om hva blant annet i styrearbeid og årlige konsultasjoner. som skal til for å gi god bistand. Samtidig er det MOPAN gir kostnadseffektive vurderinger av viktig å huske på at mesteparten av norsk bistand organisasjonene, ved at flere land samarbeider om har gått til de minst utviklede landene, med de innretningen på MOPANs gjennomganger og aller dårligste forutsetningene for å få fortgang i finansiering. Felles gjennomganger er mindre utviklingsprosessen. Også fremover kommer vi til belastende for organisasjonene enn hva mange å gi bistand til land der rammebetingelsene er bilaterale gjennomganger ville være. Det at vurde- utfordrende. Vi må være beredt til å ta kalkulert ringene gjennomføres av eksterne konsulenter risiko. Vi skal ha gode systemer for planlegging, etter et fast indikatorsett, bidrar til objektivitet. Vi oppfølging og måling. Men vi kan ikke garantere anser MOPAN som den viktigste kilden for vurde- oss mot tap og dårlige resultater. ringer av multilaterale organisasjoner. Det er ofte de mindre vellykkede tiltakene Enkelte multilaterale organisasjoner rapporte- som får størst oppmerksomhet i offentligheten. rer at funnene fra gjennomgangene er nyttige inn- Det finnes imidlertid mange eksempler på at spill i interne reformprosesser. Over tid kan dette bistand har gitt resultater. Som nevnt er det utfor- bidra til mer robuste systemer og mer effektive drende å måle effekten på samfunnsnivå. Det fin- organisasjoner. MOPAN-gjennomgangen av UNDP nes likevel flere studier, blant annet av budsjett- i 2012 bekreftet for eksempel at mange svakheter støtte, som viser at utviklingen av sosiale tjenester som ble identifisert i 2009-gjennomgangen hadde som helse og utdanning neppe ville skjedd i blitt utbedret, men at det fremdeles var rom for samme takt uten bistand. Forventet levealder har forbedring. Resultatarbeidet var et område med økt i mange av de fattigste landene, og i mange forbedringspotensial. Norge har vært opptatt av land ble flere av tusenårsmålene helt eller delvis dette i kontakten med UNDP og har brukt ekstra oppfylt. Selv om dette ikke kan tilskrives bistand ressurser for å styrke dette arbeidet. UNDP viser i alene, er det rimelig å anta at bistand spilte en sine årsrapporter for 2014 og 2015 at organisasjo- rolle for fokus på utvikling og mobilisering av mid- nen har tatt flere skritt i riktig retning de siste ler. årene. Dette er et eksempel på hvordan MOPAN- Resultatinformasjon fra norsk bistand formid- rapportene kan være et viktig utgangspunkt for les systematisk videre i den årlige budsjettpropo- dialogen med organisasjonene og dermed bidra til sisjonen til Stortinget og i andre rapporter. Resul- endring. tateksempler som favner hva som er oppnådd Enkelte giverland gjør i tillegg egne vurderin- over en lengre tidsperiode kommuniseres også ger av de multilaterale organisasjonene. Storbri- gjennom Norads web-baserte resultatportal og i tannia har nylig lansert sin 2016-gjennomgang av Norads resultatrapporter. Resultatrapportene tar 38 multilaterale og andre internasjonale organisa- for seg enkelte tema og går i dybden på disse. sjoner og fond.6 De 38 organisasjonene rangeres Nedenfor gis noen eksempler på områder der etter to akser; hvordan organisasjonens mandat norsk bistand har bidratt til å gi resultater. samsvarer med britisk politikk, og hvordan orga- nisasjonene fungerer blant annet med hensyn til åpenhet, ansvarlighet, risikohåndtering, kostnads- Utdanning: effektivitet og resultatoppnåelse. Rangeringen viser Over 95 prosent av barna i Nepal begynte på sko- fremgang fra forrige gjennomgang og bekrefter len i 2013, mot 89 prosent i 2008. Norsk bistand blant annet at det er skjedd forbedringer i UNDP. utgjør om lag fem prosent av totalbudsjettet og har vært med på å utløse avgjørende bidrag fra Nepal selv.

4.5 Eksempler på resultater av norsk UNICEF er en viktig partner for Norge i bistand utdanningssatsingen. Norge var UNICEFs syvende største giver totalt sett i 2015, femte stør- Selv om vi kan vise til betydelige resultater av ste bilaterale giver og største giver av tematisk bistand, må vi erkjenne at en god del av det vi har støtte. Norge bidro til at rundt 7,5 millioner skole- gjort i norsk bistand ikke har gitt gode nok resul- barn i humanitære situasjoner fikk skolegang tater. Vi må bli flinkere til å ta konsekvensene av gjennom UNICEF-støttede programmer i 2015. Sammen med myndigheter og andre partnere 6 bidro UNICEF til at 279 000 syriske barn i Tyrkia UK Department for International Development (2016). Raising the Standard: Multilateral Development Review fikk skolegang i 2015. Ved skolestart i Syria høs- 2016. ten 2016 fikk 2,5 millioner barn utdelt skolebøker 58 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid av UNICEF og deres samarbeidspartnere. Rundt finansiering av tiltak for å bekjempe disse syk- 200 000 av disse barna lever under beleiring eller i dommene. Fondet innretter innsatsen mot land og områder som er vanskelig å nå. sårbare områder hvor behovene er størst. Ved GPE er en viktig samarbeidspartner for den utgangen av 2016 forventes fondet å ha bidratt til å norske utdanningsstøtten, og fremme av jenters redde 22 millioner liv siden opprettelsen i 2002 og utdanning er et hovedmål. Norge er tredje største å ha avverget 140–160 millioner nye infeksjoner. giver etter Storbritannia og EU-kommisjonen. Norge vil for perioden 2017–2019 være tiende Partnerskapet ga blant annet økonomisk støtte til største bidragsyter. 11000 kvinnelige lærere i Nigeria. En viktig grunn UNFPA bidro i 2014 og 2015 til at 23 millioner til at jenter ikke begynner eller dropper ut av kvinner fikk tilgang til prevensjon og 11,2 millio- undervisningen i det nordlige Nigeria er mangel ner tenåringer fikk tilgang til seksuelle og repro- på kvinnelige lærere. duktive helsetjenester. 12,3 millioner ikke-plan- Afghanske myndigheter har med bistand fra lagte svangerskap ble forhindret og 4,4 millioner blant andre Norge bidratt til en betydelig økning i utrygge aborter avverget. UNFPA og UNICEF antall barn i Afghanistan som går på skole. I 2001 har bidratt til at nærmere 3000 lokalsamfunn gikk omlag én million barn, hovedsakelig gutter, erklærte offentlig forbud mot kjønnslemlestelse. på skole. I 2015 gikk om lag 8,2 millioner barn på Norge er den nest største giveren til UNFPAs skolen, hvorav nesten 40 prosent jenter. Norge kjernebidrag og femte største giver totalt. har bidratt med omkring seks prosent av det store gjenoppbygningsfondet for Afghanistan (ARTF), som administreres av Verdensbanken, og nesten Næringsutvikling og jobbskaping: ni prosent av bidragene til GPE, som er de to stør- Norfund er Regjeringens viktigste instrument for ste aktørene for utdanning i Afghanistan. jobbskaping og næringsutvikling i lav- og mello- Med støtte fra Norge tilbød Flyktninghjelpen i minntektsland innen sektorer som fornybar 2016 tilpasset grunnutdanning og yrkesopplæ- energi, landbruk og tilgang til finansielle tjenester. ring til om lag 2000 barn og unge i og utenfor lei- Fondet har investert mer enn 15 milliarder kroner rene nord i Etiopia. For å gjøre det mulig for unge i om lag 700 selskaper i Afrika, Asia og Latin-Ame- kvinner å delta i opplæringen, er det opprettet bar- rika, som sysselsetter 382 000 mennesker. Dette nehage i tilknytning til skolene. har ført til at 8,6 milliarder kroner er innbetalt i Norge er opptatt av å nå de mest sårbare grup- skatter og avgifter til lokale myndigheter. pene. Dette gjør vi blant annet gjennom Verdens- Gjennom kjernestøtte til Afrikabanken har banken. En tredjedel av Verdensbankens utdan- Norge støttet bedriftsutvikling i de fattigste lan- ningsprosjekter har komponenter som er målret- dene i Afrika, noe som har skapt 3 millioner tet mot personer med funksjonsnedsettelser, barn arbeidsplasser, hvorav over 800 000 for kvinner. som trenger spesialundervisning samt andre Norge er niende største bidragsyter til Afrikafon- underrepresenterte og marginaliserte grupper. det. Gjennom omfattende kjernestøtte til FNs utviklingsprogram bidro Norge i løpet av toårspe- Helse: rioden 2014–2015 til at det ble skapt 1,3 millioner Den globale vaksinealliansen mobiliserer finansi- arbeidsplasser og til at 18,6 millioner (halvparten ering av rutinevaksinasjonssystem for barn i lav- kvinner) fikk styrket livsgrunnlaget på andre og mellominntektsland. Over halvparten av alle måter. barn som mottok vaksiner i 2015 fikk GAVI-støt- På Sri Lanka er det anslått at det såkalte busi- tede vaksiner. 580 millioner barn er vaksinert ness match-making-programmet, som koblet nor- siden 2000, og dette har bidratt til at over 8 millio- ske og lokale bedrifter, fra 1994 til 2015 utløste ner dødsfall er forhindret. For perioden 2016– norske private investeringer på om lag 270 millio- 2020 er målet å vaksinere ytterligere 300 millioner ner kroner og førte til 7 000 nye arbeidsplasser. og å avverge mellom 5 og 6 millioner dødsfall. Norge har siden oppstart i 2000 bidratt med om lag ti prosent av budsjettet til GAVI og det norske Energi: bidraget vil ifølge GAVI således sørge for vaksina- Energibistanden har tidligere fått kritikk for man- sjon av over 30 millioner barn og redde mellom glende resultater og måloppnåelse. Det er tatt 500 000 og 600 000 liv. grep for å lære av og følge opp denne kritikken. Det globale fondet for bekjempelse av aids, Erfaringer fra støtte til rammeverk og kapasitets- tuberkulose og malaria (GFATM) mobiliserer bygging er blitt gjennomgått kritisk med tanke på 2016–2017 Meld. St. 24 59 Felles ansvar for felles fremtid forbedringer. Norfund har gradvis dreid sine Norsk støtte til fornybar energiutbygging i investeringer mot Afrika og fattige land, innsatsen Uganda har bidratt til 25 000 nye strømkunder og er konsentrert om færre land og prosjekter, og 2 000 km med nye kraftlinjer. Utbyggingen av det er tatt initiativ for bedre styring og koordine- Bugoye-kraftverket (TrønderEnergi og Norfund) ring av innsatsen. bidro ifølge en studie fra Overseas Development Norad har nylig oppsummert resultatene fra Institute til å skape cirka 10 000 nye arbeidsplas- norsk energibistand, inkludert gjennom Norfund, ser. Norge har bidratt til at Uganda gjennom 25 år i tidsrommet 2007–2015, og det vises til mange har femdoblet sin årlige kraftproduksjon, noe som positive resultater av norsk energisamarbeid. Rap- har ført til at blant annet industri, skoler og syke- porten viser at Norge har bidratt til at cirka 18 mil- hus har fått nødvendig stabil kraftforsyning. lioner mennesker har fått tilgang til elektrisitet I Nepal har Norge sammen med blant annet eller renere og mer effektive kokeovner, og at vi Danmark støttet det nasjonale programmet for har bidratt til over 6000 MW med produksjonska- landsbyelektrifisering. Det har gitt om lag 130 000 pasitet (anslått til å dekke strømbehovet til over fattige husholdninger tilgang til elektrisitet og om 30 millioner mennesker). I tillegg har norsk lag 300 000 husholdninger tilgang til rentbren- bistand bidratt til å bygge ut cirka 9000 km med nende kokeovner (2015). For mange kvinner strømnett, samt å styrke energifaglig kompetanse resulterer dette i bedre luftkvalitet innendørs og i mange lands institusjoner. frigjøring av tid som ellers ville gått til å skaffe Norfunds investeringer i ren energi gir redu- brensel. serte C02-utslipp på 7,4 millioner tonn (2015), og kraftselskapene Norfund har investert i betaler rundt to milliarder kroner årlig i skatt. Totalt har Klima: Norfund investert eller forpliktet seg til å inves- Norges største internasjonale klimasatsing er tere mer enn 7 milliarder kroner i ren energi. klima- og skogsatsingen. Siden oppstarten i 2008 har satsingen bidratt til at flere titalls utviklings- Figur 4.1 Norsk energibistand i Nepal har skapt arbeidsplasser. Antallet familiebaserte bedrifter har økt etter at området fikk tilgang til elektrisitet. Foto: Norad 60 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid land har fått på plass nasjonale strategier for å redusere utslipp fra avskoging og skogforrin- Humanitær bistand: gelse. Så langt har Brasil fått betalt for 218 millio- Norge er femte største humanitære giverland til ner tonn reduserte CO2-utslipp, Guyana for 30 Syria og nabolandene. Gjennom støtte til UNICEF, millioner tonn og Colombia for to millioner tonn. Flyktninghjelpen og Redd Barna har Norge Norge betaler kun for en liten andel av utslippsre- bidratt til at 360 000 syriske flyktningbarn mellom duksjonene. Eksempelvis var de faktiske utslipps- fem og 17 år har fått utdanning i Jordan og Liba- reduksjonene i Brasil i samme periode om lag 4 non. Gjennom Norges Røde Kors har Syria Røde milliarder tonn CO2. Flere andre land, herunder Halvmåne gitt mat, medisiner, vann og annen nød- Indonesia og Peru, forventes å levere utslippsre- hjelp til om lag 350 000 mennesker i 2016 med duksjoner i årene fremover. direkte støtte fra Norge. Norge er den desidert Støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner er også største giveren og bidrar med hele 85 prosent av en viktig del av den norske klima- og skogsatsin- budsjettet til Kirkens Nødhjelps arbeid med å gen. En evaluering viser at denne støtten har sikre rent vann og bedre sanitærforhold for 1,7 bidratt til verdifull kapasitetsutvikling hos sivilt millioner mennesker i Syria, Libanon og Irak samfunn på både lokalt og nasjonalt nivå. Innspill, (2014–2015). kritiske vurderinger og forslag fra det sivile sam- FNs nødhjelpsfond (CERF) er en viktig del av funn bidrar til etableringen av gode strategier og den internasjonale førstelinjeberedskapen ved avtaler for reduserte klimautslipp fra avskoging humanitære kriser. Norge er den tredje største og skogforringelse i utviklingsland. For eksempel bidragsyter til CERF når vi ser de samlede bidra- støtter Amazonasfondet i Brasil opplæring av gene under ett siden fondet ble etablert i 2006. I urfolk for bærekraftig produksjon og salg av 2016 var vi femte største bidragsyter med 388 mil- grønnsaker samt prosjekter som gir mulighet til å lioner kroner. Midlene brukes til rask utbetaling overvåke skogen – for eksempel ved å ta i bruk av nødhjelp i akutte kriser og underfinansierte teknologiske hjelpemidler. I Indonesia har satsin- «glemte» kriser. CERF bidrar hvert år, i gjennom- gen gjennom støtte til sentrale sivilsamfunnsaktø- snitt, til at 20 millioner mennesker får akutt medi- rer bidratt til lovendringer som forbyr ødeleggelse sinsk hjelp og ti millioner får matvarehjelp. I til- av både skog og torvmyr. Gjennom støtte til glo- legg sikrer fondet at åtte millioner får rent vann og bale overvåkingssystemer for skog har kunn- tilgang til sanitære fasiliteter, fem millioner får skapen om, og innsikten i, skogødeleggelsen økt støtte til bedre levevilkår, fire millioner gis beskyt- betydelig. Når skogen nå brenner i Indonesia, er telse og én million får husly. det mulig å identifisere hvem som er ansvarlig. Norge er tiende største giver til Verdens mat- Norge arbeider for å styrke værvarslingstje- vareprogram (WFP), som er verdens største nester i utviklingsland og støtter blant annet til- humanitære aktør. Norges støtte bidro til at WFP i passing av værvarsling til katastrofeforebygging, 2015 kunne gi livreddende matvarehjelp til 76,7 landbruk og helse i land som Tanzania og Malawi. millioner mennesker i 81 land. Dette skjer gjennom det globale rammeverket for Norge er blant de fem største giverlandene til klimatjenester (GFCS), administrert av Verdens rydding av udetonerte eksplosiver etter krig og meteorologiske organisasjon (WMO). Gjennom konflikt. Norsk Folkehjelp har etablert seg som Flyktninghjelpen bidrar også Norge med eksper- en av verdens største humanitære mineoperatø- tise som skal styrke institusjoner innen klimatje- rer. Norge støtter ryddeoperasjoner i 20 land i nester i fattige land. I tillegg har støtte via Meteo- samarbeid med blant andre Norsk Folkehjelp. I rologisk Institutt styrket katastrofeforebyggingen 2015 ble totalt 171 km2 minelagte områder ryddet i flere land i Asia. Arbeidet kan blant annet vise til globalt, med destruksjon av mer enn 150 000 anti- forbedret stormvarsel i et land som Bangladesh, personellminer og 13 500 anti-kjøretøysminer. som er viktig for å forebygge tap av menneskeliv Nesten dobbelt så mye udetonert klaseammuni- og annen skade sjon ble uskadeliggjort i 2015 sammenlignet med Norge har bidratt til å tilrettelegge for klima- året før. Både i 2014 og 2015 foregikk den største smart landbruk i Afrika. Dette innebærer land- andelen av rydding i Laos, som er ett av de land i bruksmetoder som bidrar til å forebygge konse- verden som er hardest rammet av klaseammuni- kvensene av klimaendringene, for eksempel tørke sjon. Norge inngikk høsten 2014 en bilateral eller flom. Innsatsen omfatter 600 000 småbønder avtale med Laos for å bistå landet med å oppfylle i Zambia, Malawi og Mosambik, som dermed har sine forpliktelser under Klasevåpenkonvensjonen fått bedre avlinger og økte inntekter. innen 2020. 2016–2017 Meld. St. 24 61 Felles ansvar for felles fremtid av det totale budsjettet). Demokratisk styresett er Menneskerettigheter: et hovedinnsatsområde for UNDP, og valgorgani- Norge er den nest største giver av frivillige bidrag sering og mobilisering av velgere er en kjerneopp- og den største givere av ikke-øremerkede bidrag gave. I 2015 medvirket UNDP til at mer enn 38 til FNs høykommissær for menneskerettigheter millioner velgere gikk til valgurnene og at nesten (OHCHR). OHCHR bidro i 2015 til økt tilslutning 35 000 kvinnelige kandidater stilte til valg. UNDP til internasjonale menneskerettighetskonvensjo- gjør en betydelig innsats for universell tilgang til ner (51 nye ratifikasjoner). Nye nasjonale institu- grunnleggende tjenester og bidro i 2015 til at sjoner for menneskerettigheter ble operative i tre nesten 650 000 mennesker fikk bedre tilgang på land, og med støtte fra OHCHR ble det utviklet rettstjenester. Mer enn halvparten av disse var nasjonale handlingsplaner for menneskerettighe- kvinner. ter i 13 land. Høykommissæren bidro til at over tre tusen mennesker ble løslatt fra vilkårlig fengs- ling og at 47 000 torturofre og 10 000 slaver fikk Likestilling: rehabilitering. Dokumentasjon av menneskeret- Norge var i 2015 tredje største giver av kjernebi- tighetsbrudd (for eksempel 3 192 overgrep begått drag til UN Women, det vil si nesten 10 prosent av av staten mot 6 892 sivile ofre i Den demokratiske totalbudsjettet. Med norsk støtte bidro UN Women republikken Kongo) er også en viktig del av orga- i 2015 til åtte grunnlovsreformer og 32 lov- nisasjonens arbeid. Menneskerettigheter ble endringer som gjør at jenter og kvinners rettighe- inkorporert i 27 av FNs landprogrammer der ter ivaretas bedre. Norges støtte til UN Women OHCHR har tilstedeværelse. har også bidratt til at kvinner deltar i fredsproses- Norsk bistand til UNDP utgjorde omkring 1,1 ser i en rekke land, blant annet i Colombia, Syria milliarder kroner i 2015. Det gjorde Norge til og Afghanistan. UNDPs sjette største bilaterale giver og nest stør- ste yter av kjernebidrag (i overkant av 12 prosent 62 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid 5 Veien videre – konsekvenser av bærekraftsmålene for utviklingspolitikken Bærekraftsmålene innebærer et grunnleggende • sikre at en høy andel av den samlede norske skifte for internasjonalt samarbeid. Alle land har bistanden (bilateral og multilateral) går til sluttet seg til målene og har felles interesse av at lavinntektsland og minst utviklede land, særlig de oppnås. Dette gir i utgangspunktet gode forut- i Afrika. setninger for å lykkes. Globalt ser vi dessverre tegn til en utvikling der motkreftene til fortsatt internasjonalt samarbeid om økonomisk vekst og 5.2 Utviklingspolitikken i lys av rettsorden gjør seg gjeldende. Gjennom norsk bærekraftsmålene utenriks- og utviklingspolitikk skal vi arbeide for å bevare de verdiene verdenssamfunnet de siste tiå- Fremtidens utviklingspolitikk må tilpasse seg en rene er blitt enige om, ikke minst uttrykt ved endret verden og lærdommer fra tidligere bistand, 2030-agendaen. med utgangspunkt i bærekraftsmålene. Det over- ordnede målet for bistanden er å lindre nød og bidra til fattigdomsreduksjon. Samtidig er vår inn-

5.1 Norge som aktiv pådriver for sats i fattige land også i vår egen interesse. Dette bærekraftsmålene er ikke noe nytt, men er nå tydelig stadfestet med 2030-agendaen. Vi må se på fellesskapsløsninger Statsminister Solberg har siden januar 2016 vært som kommer oss alle til gode. en av lederne for pådrivergruppen for bærekrafts- Bærekraftsmålene er et brudd med tendensen målene som FNs tidligere generalsekretær, Ban til å se utvikling som utelukkende en oppgave for Ki-moon, opprettet. I dette ligger det et globalt bistanden. Bistand er under de riktige omstendig- mandat knyttet til å skape bevissthet, engasjement heter et kraftfullt virkemiddel i utviklingspolitik- og eierskap til målene på alle nivåer, internasjo- ken. Men internasjonal bistand er ikke tilstrekke- nalt så vel som nasjonalt. lig for å oppfylle bærekraftsmålene. Bistand kan Tidlig innsats blir avgjørende for gode resulta- ikke forhindre krig, konflikt eller migrasjon. ter i 2030. Mange land er allerede i gang med å Bistand kan ikke i seg selv eller alene skape vekst, innarbeide 2030-agendaen og FNs bærekraftsmål utvikling og utryddelse av fattigdom. Ei heller kan i sine langtidsplaner. For land med svake institu- bistand løse de enorme utfordringene den demo- sjoner og for land med høy grad av sårbarhet er grafiske utviklingen i Afrika innebærer. det utfordrende å utvikle og gjennomføre slike Prinsippet om at ingen skal utelates ligger til planer. Ikke minst vil det være vanskelig å mobili- grunn for bærekraftsmålene. Sammen med myn- sere nok ressurser. Her kan bistand spille en vik- dighetene i landene selv må vi vurdere hvordan tig rolle. dette prinsippet på best mulig måte kan etterleves. Det er viktigere enn noensinne å bruke bistan- den på en slik måte at vi mest mulig effektivt Regjeringen vil bidrar til varig utvikling, fred og fattigdomsreduk- • legge bærekraftsmålene til grunn for utvik- sjon. Dette betyr ikke nødvendigvis at vi skal gjøre lingspolitikken noe helt annet enn det vi allerede gjør. Men vi må • spille en pådriverrolle internasjonalt og i sam- prioritere hva vi skal satse på med våre tross alt arbeidsland for oppfølging av målene begrensede ressurser. Vi må konsentrere oss om • bevare fattigdomsorienteringen i norsk utvik- et begrenset antall tema og land. Og vi må lære av lingspolitikk og opprettholde et høyt nivå på erfaringene med bistand og vurdere hvordan vi bistanden skal jobbe annerledes for å oppnå best mulige resultater. Heller enn å legge opp til store nye ini- 2016–2017 Meld. St. 24 63 Felles ansvar for felles fremtid tiativ, kan det være mer hensiktsmessig å foku- Privat sektor har med bærekraftsmålene fått sere på å gjøre det vi allerede er engasjert i på en en mye tydeligere rolle som utviklingsaktør. Med bedre måte. utgangspunkt i Meld. St. 35 Sammen om jobben ble det i 2016 inngått en avtale med NHO om stra- tegiske partnerskap med næringslivet. Privat sek- Regjeringen vil tor bidrar ikke bare med finansiering. Privat sek- • bruke bistanden katalytisk, slik at den i størst tor bidrar med kunnskap og teknologi andre aktø- mulig grad mobiliserer andre og større kapital- rer ikke besitter. Det er positivt at næringslivet, strømmer til utviklingsformål ikke minst i Norge, i stadig større grad ser bære- • sette privat sektor i fokus som drivkraft for kraft som en forutsetning for lønnsomhet på sikt. jobbskaping, økonomisk vekst og varig utvik- Flere bedrifter – både statlige og private – benyt- ling ter bærekraftsmålene i sitt strategiarbeid. • prioritere utvalgte områder, men legge til Sivilt samfunn har en sentral rolle i gjennomfø- grunn et helhetlig perspektiv for all innsats ringen av norsk utviklingspolitikk, og i arbeidet • se ulike virkemidler i utenriks- og utviklingspo- for å nå bærekraftsmålene. Sivilt samfunn ser i litikken i sammenheng, utnytte synergier og økende grad nytten av samarbeid med næringsli- legge økt vekt på økonomisk og politisk diplo- vet, og det er mange eksempler på at partnerskap mati i samarbeidet med fattige land. allerede er i gang eller planlagt (se boks 5.1 og 5.2). Vi ser at mange nasjonale aktører i våre samar-

5.3 Økt bruk av partnerskap beidsland er langt sterkere enn før. Vi skal derfor vurdere om mer av sivilsamfunnsstøtten skal gis Bærekraftsmål 17 understreker betydningen av direkte til nasjonale aktører og på den måten bidra samarbeid og partnerskap. Bærekraftsmålene gir til en mer direkte styrking av sivilt samfunn i disse mulighet for å utvide partnerskapsbegrepet – ikke landene. Samtidig skal vi være bevisste på at det minst gir de privat sektor og næringslivet en rolle. fortsatt er betydelig utfordringer knyttet til kapasi- Partnerskap kan potensielt gi større effekt enn tet og kompetanse i nasjonale organisasjoner. Den det de enkelte partnerne ville ha oppnådd alene, norske partneren har ofte en kritisk rolle med og er derfor også en form for katalytisk bistand. tanke på kunnskapsoverføring og ikke minst for På alle områder vi fra norsk side er engasjert, skal god forvaltning av bistandsmidlene. Sivilt sam- vi søke konstruktive og innovative partnerskap funn må uansett i større grad sørge for at størst med et bredt sett av aktører. mulig del av arbeidet skjer i «felt». Boks 5.1 «A Working Future» – jobbskaping for ungdom i Uganda Siden 2013 har Plan International samarbeidet Sammen med lokale partnere gjennomføres med Accenture om å få ugandisk ungdom i yrkestrening og annen relevant utdanning. I arbeid. Målet er å gi ungdom bedre økonomiske samarbeid med et lokalt eksportfirma, KK Pro- forutsetninger og relevant yrkeskunnskap som duce, produserer og eksporterer ungdommene dekker behovene til lokalt næringsliv, slik at chili til markeder i England. Lokale partnere unge får tilgang til jobb i privat sektor ellerinnen bank- og teletjenester bidrar til at de unge mulighet til å starte egne virksomheter. Accen-lettere får tilgang til lån som igjen investeres i ture bidrar med kompetanse innen teknologi, deres virksomhet. digitalisering, forskning og strategi, mens Plan 99 prosent av de over 12 000 ungdommene har lokalkunnskap, nettverk og partnere på som har tatt del i AWF-prosjektet, er kommet i lokalt og nasjonalt nivå. jobb – og gjennomsnittlig månedsinntekt har Uganda er blant landene med høyest ung- økt med 621 prosent. Plan og Accenture plan- domsledighet, og er derfor brukt som pilot. legger å utvide til nye områder i Uganda samt Etter en inngående markeds- og verdikjedeun- bruke samme tilnærming i land som Zambia, dersøkelse ble A Working Future-modellen Tanzania og Egypt. Målet er å skape 100 000 nye utviklet (AWF). Ungdom mellom 15 og 25 år arbeidsplasser innen 2030. mobiliseres gjennom spare- og lånegrupper. 64 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Boks 5.2 Partnerskap mellom REMA1000 Boks 5.3 Innovativt offentlig-privat og CARE i Tanzania samarbeid for bevaring av skog 4 000 kvinner har fått styrket sine bedrifter og Den norske klima- og skogsatsingen har som økt sine inntekter som følge av et partnerskap mål å redusere CO2-utslipp fra skog, og samti- mellom CARE og REMA1000 i Tanzania. Part- dig bidra til utvikling for menneskene som nerne har gått sammen om opplæring av kvin- lever i, og av, skogen. I tillegg til å samarbeide nelige entreprenører, med fokus på økt kunn- med myndigheter, samarbeides det også med skap om produktutvikling, markedsføring og privat sektor. Under Verdens økonomiske forum markedstilgang. Kvinnelige entreprenører har i Davos i januar 2017 lanserte Norge, sammen fått opplæring over fire år og har dannet flere med en rekke offentlige og private partnere, lokale bedriftsklynger for å styrke markedstil- et fond for risikoreduksjon i avskogingsfrie gangen. investeringer. Fondet vil dekke en andel av et Gjennom prosjektet ble det etablert kon- eventuelt tap for finansinstitusjoner eller sel- takt mellom næringslivet og en gruppe som skaper som har foretatt investeringer med høy ofte faller utenfor andre yrkesopplæringspro- miljømessig og sosial standard. Dermed redu- grammer. Man utnyttet kunnskapen hos en seres selskapenes risiko, og insentivet for å næringslivspartner og tilpasset den til lokale investere øker. forhold. Modulene som ble utviklet av REMA1000 og lokale partnere brukes nå av lokale myndigheter. Partnerskapet har også bidratt til styrket forståelse og aksept for kvin- fremover se på mulighetene for økt samarbeid ners økonomiske selvstendighet. med Europakommisjonen og EUs medlemsland, som samlet sett utgjør verdens største bistandsak- tør. Dialog med næringsliv og sivilt samfunn er nyttig for en samstemt politikk. De fleste politikk- Regjeringen vil områder har virkninger ut over det enkelte lands • søke nye og innovative samarbeidsformer og grenser, direkte for andre land eller indirekte partnerskap som kan bidra til mer effektiv gjennom globale fellesgoder som sikkerhet og bruk av bistand klima. For å oppfylle bærekraftsmålene fullt ut må • basert på erfaringer fra innovativt offentlig- Norge og alle andre land ta hensyn til dette. Regje- privat samarbeid, bruke bistand strategisk for ringen vil etablere et forum for dialog om sam- å utløse private og kommersielle investerin- stemt politikk for bærekraftig utvikling. ger FN og de multilaterale utviklingsbankene er • samarbeide med sivilt samfunn og sørge for at sammen med de globale fondene viktige samar- mer av ressursene når frem til organisasjoner beidspartnere i norsk bistand. Norge arbeider og mottakerne i samarbeidslandene sammen med andre medlemsland for at FN-orga- • styrke samarbeidet med regionale organisasjo- nisasjoner og de multilaterale utviklingsbankene ner i utenriks- og utviklingspolitikken og vur- skal gjøre bærekraftsmålene styrende for virk- dere økt bruk av bistand gjennom slike part- somheten. Vi er opptatt av at organisasjonene i nere. enda større grad skal vri sin virksomhet til de fat- tigste og mest sårbare landene, inkludert land rammet av konflikt. Også de multilaterale organi- 5.4 Vi prioriterer innsats på utvalgte sasjonene må styrke sitt samarbeid med privat områder sektor og det sivile samfunn. Regionale organisasjoner er i økende grad vik- Bærekraftsmålene utgjør samlet en bred utvik- tige partnere for norsk utviklingssamarbeid. De lingsagenda og er udelelige. Fremdrift på ett av er sentrale både som normgivere, utviklingsaktø- målene fordrer innsats også på de andre områdene. rer og for å sikre regional fred og sikkerhet. Part- Norge skal ha et helhetlig perspektiv og forståelse nerskap med for eksempel Den afrikanske union av sammenhengen mellom de ulike målene. Vi skal (AU) er en del av vårt forsvar av menneskerettig- fortsette å satse langsiktig og forutsigbart, men heter, rettssikkerhet og stabilitet. Videre bør man Norge kan ikke gjøre alt. Derfor skal vi også frem- 2016–2017 Meld. St. 24 65 Felles ansvar for felles fremtid Boks 5.4 Partnerskap forhindrer sykdomsspredning i humanitære kriser Riktig behandling og deponering av kloakk i utfordringene. I partnerskapet bidro Røde Kors humanitære kriser er helt sentralt for å forhindre med kunnskap og erfaring fra felt for å definere spredning av bakterier og sykdom. Under jord- kravspesifikasjoner, og A-Aqua AS og NMBU skjelvet i Haiti i 2010 døde flere tusen mennesker med sanitærfaglig og teknisk kompetanse. av kolera som et resultat av at sanitæravfall ikke Resultatet ble en fullstendig løsning for trygg ble behandlet på riktig måte. På bakgrunn av dette behandling av kloakk i flyktningleirer og syke- ble Emergency Sanitation Project (ESP) lansert. hus, Hygieniser100™. Denne er nå ferdig testet Med støtte fra Innovasjon Norge inngikk og tilgjengelig for humanitære organisasjoner NOREPS-bedriften A-Aqua AS et forsknings- og globalt. Partnerskapet og utviklingen av Hygi- utviklingspartnerskap med Norges og Sveriges eniser100™ er et viktig bidrag for å møte de Røde Kors samt Norges miljø- og biovitenskape- store utfordringene knyttet til behandling av klo- lige universitet (NMBU), for å svare på disse akk i humanitære kriser. over ha et spesielt fokus på noen prioriterte områ- der: utdanning, helse, næringsutvikling og jobbska- 5.4.1 Utdanning ping, klima, fornybar energi og miljø. Dette er Den norske utdanningssatsingen har stor kataly- områder som alle er kritiske for sosial og økono- tisk effekt. Vår innsats mobiliserer ytterligere misk utvikling. De henger sammen og innsats kan finansiering, og det er et mål å forsterke denne gjøres gjensidig forsterkende. Humanitær bistand effekten. Behovene er enorme og land trenger vil også fremover være et prioritert område. både eksterne kapitalstrømmer og nasjonal res- Fordi de ulike satsingsområdene henger sursmobilisering for å nå bærekraftsmål 4. sammen, skal vi bygge på synergiene som finnes Under toppmøtet om utdanning i Oslo i juli og forsterke disse der det er mulig. På alle områ- 2015 lanserte statsminister Erna Solberg en høy- der skal vi vurdere de fire tverrgående hensy- nivåkommisjon for finansiering av utdanning nene; menneskerettigheter, likestilling, klima og sammen med statslederne fra Chile, Indonesia og miljø samt anti-korrupsjon for å påse at disse blir Malawi samt UNESCOs generaldirektør. For å nå ivaretatt. Vi skal dessuten legge vekt på barn og målet om «en lærende generasjon», tas det sikte unges deltagelse og interesser i utviklingsproses- på å lage en plattform for samarbeid (compacts) sen. Norge skal bidra til å fremme godt styresett. mellom land som selv ønsker fremgang og det Dette gjøres mest effektivt gjennom de tema eller internasjonale giversamfunn. Et viktig verktøy er sektorer vi er engasjert i. forslaget om en investeringsmekanisme for utdan- Ingen av disse områdene er nye i norsk ning i regi av de multilaterale utviklingsbankene. utviklingspolitikk og bistand. Vi skal fortsette å Regjeringen går inn for å øke Norges engasje- være en forutsigbar langsiktig partner. Veien mentet knyttet til FN-systemets og utviklingsban- videre er derfor først og fremst preget av at vi må kenes faglige, normative og operative utdannings- jobbe på en annen måte, bruke andre metoder og virksomhet. Vi arbeider særlig for å styrke men- forme nye partnerskap. neskeretts- og likestillingsdimensjonene i denne For å sikre langsiktighet og forutsigbarhet sammenheng. foreslås det at det søkes tverrpolitisk enighet om at bistand til utdanning, helse og klima- og skog- satsingen videreføres på et høyt nivå. Det er natur- Regjeringen vil lig å søke en slik enighet frem til 2030, året det • arbeide for høyere kvalitet på utdanning, blant skal gjøres opp status for FNs bærekraftsmål. annet gjennom flere og bedre kvalifiserte lærere, og bruk av ny teknologi • bidra til at flere jenter gjennomfører videregå- Regjeringen vil ende og høyere utdanning • invitere Stortinget til bred enighet for å sikre at • videreføre et høyt nivå på utdanningsstøtten til sentrale langsiktige innsatser som utdanning, Syria og andre kriserammede land, og fortsette helse og klima- og skogsatsingen, videreføres mobiliseringen av bred internasjonal støtte til på høyt nivå frem til 2030. utdanningsinitiativer som Safe Schools 66 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Figur 5.1 Norge er pådriver for økt global bistand til utdanning. Fra utdanningskonferanse i Oslo. Foto: Ingrid Kvammen Ekker/UD • arbeide for at barn og ungdom i krise og kon- Det er behov for et internasjonalt krafttak for å flikt får tilgang til utdanning av god kvalitet motvirke antibiotikaresistens i tråd med Nasjonal • for at de mest marginaliserte grupper barn og strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020). Det ungdom får tilbud om undervisning, inkludert er en alvorlig trussel mot oppnåelse av bære- barn med nedsatt funksjonsevne kraftsmålene dersom antibiotika og andre viktige • styrke innsatsen, særlig mot privat sektor, for legemidler ikke lenger virker mot alvorlige infek- at flere unge skal få tilbud om yrkesopplæring sjoner. Dette blir derfor et prioritert område frem- som legger til rette for overgang til arbeidsli- over. Vi må bidra til å bygge et globalt rammeverk vet. for ansvarlig og bærekraftig bruk, sikre rimelig til- gang til riktig antibiotika til de som trenger det og styrke global og nasjonal overvåking av infeksjo-

5.4.2 Helse ner, legemiddelbruk og resistensutvikling, spesi- Epidemier og pandemier truer global helsesikker- elt i lavinntektsland. Norge skal delta aktivt i den het, sosial og økonomisk utvikling og oppnåelse videre oppfølgingen av FNs høynivåmøte om anti- av bærekraftsmålene. Vi skal bygge videre på mikrobiell resistens i 2016 og arbeidet som pågår i Norges mangeårige innsats for å bedre kvinners, andre internasjonale organisasjoner. Forskning barns og ungdoms helse, bekjempe de store og innovasjon knyttet til nye antibiotika må også smittsomme sykdommene og styrke helse- komme lavinntektsland til gode. Vi skal bygge på systemer i de fattigste landene, inkludert økt til- norske erfaringer, og arbeide for tverrfaglige til- gang til helsepersonell. I tillegg vil Regjeringen nærminger og tverrsektorielt samarbeid i tråd øke innsatsen innen global helsesikkerhet og med One Health begrepet, som inkluderer helse, ikke-smittsomme sykdommer og luftforurens- landbruk, akvakultur, forurensning og miljø. ning. Koalisjonen for epidemisk beredskap og inn- Norsk erfaring fra landbruk og fiskeoppdrett viser ovasjon (CEPI) er Regjeringens viktigste nysats- at økt tilgjengelighet og bruk av vaksiner til dyr er ning innen global helse. viktig for å redusere antibiotikabruk. 2016–2017 Meld. St. 24 67 Felles ansvar for felles fremtid Kvinners rett til å bestemme over egen kropp bidra til forbedring av rammebetingelser for er nødvendig for at de skal kunne treffe frie valg næringsutvikling, privat sektor og investeringer om hvordan de vil innrette sine liv, inkludert om, er noe av det viktigste vi kan gjøre og vil fortsatt når og med hvem de vil ha barn. Tilgang til pre- ha prioritet. vensjon og abort er sentralt i denne sammenheng. Det er privat sektor som utvikler den nødven- Norge har gjennom satsing på seksuell og repro- dige teknologi og nye løsninger som må til for å duktiv helse over mange år bidratt til nedgang i nå bærekraftsmålene. Bistand skal være risikoav- dødelighet blant kvinner, blant annet som følge av lastende og ta initialkostnader kommersielle virk- utrygge aborter. Likevel dør fortsatt for mange somheter ikke er villige til å påta seg. Norfund er kvinner og unge jenter under fødsel eller som vårt viktigste virkemiddel i denne sammenheng resultat av utrygge abortinngrep. Seksuelle og og skal styrkes ytterligere fremover. reproduktive helsetjenester, særlige i krise og De fleste nye bedrifter og arbeidsplasser i fat- konflikt, er ofte neglisjert og norsk innsats på tige land må skapes lokalt og av lokale, men norsk dette feltet skal trappes opp (se kapittel 5.6.2). næringsliv kan bidra gjennom sine aktiviteter og sin tilstedeværelse. Vi vil legge til rette for at norsk kompetanse og norske modeller kan gi Regjeringen vil lokale krefter drahjelp for å etablere egne bedrif- • bidra til at verden er bedre forberedt på ter. bekjempelse av farlige pandemier, blant annet Vi skal legge enda større vekt enn tidligere på gjennom Koalisjonen for epidemisk beredskap å bruke bistanden til å legge til rette for partner- og innovasjon (CEPI) skap med næringslivet. Dette er ikke minst viktig • ha et sterkt engasjement i Den globale vaksine- innen jordbruk og fiskeri, der behovet for økt pro- alliansen GAVI, Det globale fondet for bekjem- duktivitet og kommersialisering i de fattigste lan- pelse av hiv, tuberkulose og malaria og Den dene er stort. På landnivå skal vi søke offentlig- globale finansieringsordningen for kvinners, private partnerskap der også sivilt samfunn kan barns og ungdoms helse trekkes inn dersom de besitter relevant kompe- • bidra til det internasjonale arbeidet mot anti- tanse. Eksempler på dette er Yaras samarbeid biotikaresistens gjennom global innsats for med lokale myndigheter og sivilsamfunnsorgani- overvåking av infeksjoner, legemiddelbruk og sasjoner for klimatilpasset modernisering av jord- resistensutvikling og i samarbeid med andre brukssektoren i Tanzania, og Brynild-gruppens bistå utviklingsland med tiltak som fremmer samarbeid med Norges Vel og lokale myndighets- humanhelse, dyrehelse, fiskehelse og miljøas- aktører i Mosambik. pekter, og fører til redusert bruk av antibiotika, De ulike hovedsatsingsområdene i norsk herunder økt tilgjengelighet og bruk av vaksi- utviklingspolitikk skal ses i sammenheng og tar ner sikte på å gjensidig bygge opp under hverandre. • øke innsatsen for tilgang til prevensjon og sek- Næringsutvikling og jobbskaping skal derfor suelle og reproduktive helsetjenester, inklusive fremmes der det er mulig også knyttet til innsat- trygg og lovlig abort sen for energi, klima, utdanning, helse og humani- • bidra til økt global innsats for å sikre tilgang på tær bistand. helsepersonell i lav- og mellominntektsland og Vår satsing på næringsutvikling og jobbska- utviklingen av robuste helsesystemer og uni- ping vil i mange tilfeller gjøres gjennom multilate- versell helsedekning rale organisasjoner, ikke minst Verdensbankgrup- • bidra til styrking av den globale innsatsen mot pen og de regionale utviklingsbankene. Der vi er ikke-smittsomme sykdommer tilstede på landnivå, skal vi søke å opptre som et • bidra til redusert forurensning av luft og vann synlig Team Norway. Relevante ambassader skal for å bedre helse og livskvalitet. være knutepunkt for et samlet norsk engasjement, det være seg Norfund, Innovasjon Norge, norsk næringsliv eller bistandsfinansierte tiltak i samar-

5.4.3 Næringsutvikling og jobbskaping beid med multilaterale eller nasjonale partnere. Privat sektor er drivkraften for varig utvikling og fattigdomsreduksjon. Hvordan vi skal bidra til å stimulere til næringsutvikling og jobbskaping i fat- Regjeringen vil tige land, bærekraftsmål 8, er grundig behandlet i • tilrettelegge for strategiske partnerskap mel- Meld. St. 35 (2014–2015), Sammen om jobben. Å lom myndigheter, sivilt samfunn, forsknings- miljøer og privat næringsliv for å fremme økt 68 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Figur 5.2 Små og mellomstore bedrifter er avgjørende for jobbskaping og økonomisk vekst. Norfund investerer derfor i banker, mikrofinans og andre finansinstitusjoner som låner ut penger til små og mellomstore bedrifter. Her fra BRAC Bank i Bangladesh. Foto: Norfund produktivitet og modernisering av utvalgte nom norsk næringsliv. Gjennom tiltak for fornybar bransjer og verdikjeder energi og Olje for utvikling har Norge bidratt til • øke satsingen på entreprenørskap samt styrke bedre forvaltning av energiressurser gjennom innsatsen for å utvikle digitale og kostnadsef- samarbeid om lovverk og forskrifter, miljøhensyn, fektive tjenester innen helse, utdanning, finans, åpenhet og overføring av kunnskap og erfaringer. informasjon og offentlig forvaltning Samtidig som engasjement på energisektoren er • øke bidragene til Norfund med 50 prosent i viktig for vekst og utvikling, er det en effektiv neste stortingsperiode. måte å bidra til godt styresett på. I mange land er vi i en fase der vi er på vei bort fra tradisjonell bistand over til et langsiktig økono-

5.4.4 Fornybar energi for jobbskaping og misk samarbeid basert på investeringer, nærings- klima samarbeid, teknologi- og kunnskapsoverføring. Fornybar energi er viktig både i et næringsutvik- Vårt omdømme etter tiår med bistand til energi- lings- og et klimaperspektiv. Tilgang til energi er sektoren, og det betydelige engasjementet fra en forutsetning for å skape næringsutvikling, norsk næringsliv på denne sektoren, gir et godt arbeidsplasser, skatteinntekter og dermed økono- utgangspunkt for å danne bro mellom et tradisjo- misk og sosial utvikling. Samtidig er energisekto- nelt bistandssamarbeid og et mer likeverdig part- ren den sektoren som gir størst utslipp av klima- nerskap. gasser. Fornybar energi har derfor en sentral Det legges derfor opp til opptrapping av inn- plass i den norske klimainnsatsen. satsen for fornybar energi. Satsingen vil være et Energisektoren er den sektoren der Norge tra- sentralt norsk bidrag for å nå bærekraftsmål 7 om disjonelt har hatt sitt største og viktigste engasje- tilgang til bærekraftig energi for alle. Samtidig vil ment i fattige land. Både i form av bistand og gjen- 2016–2017 Meld. St. 24 69 Felles ansvar for felles fremtid foreslåtte Kunnskapsbanken (se kapittel 5.6.5) i Norad vil omfatte faglig bistand og rådgivning Boks 5.5 Katalytisk støtte til ren energi både innen fornybar energi og petroleum. Det norske selskapet Scatec Solar har siden Vi skal se på hvordan vi kan støtte fornybar 2010 bygget tre solkraftverk i Sør-Afrika som energi i humanitære kriser og land i områder som til sammen tilbyr strøm til 88 000 husstander. er rammet eller truet av konflikt, blant annet i Ulike ordninger har støttet opp under investe- Sahel. Dette vil primært skje gjennom multilate- ringene. GIEK, Norad og Norfund har alle rale kanaler og frivillige organisasjoner. vært involvert. Norad støttet Scatec Solar i Stortinget har gjennom anmodningsvedtak nr. 2010 med 500 000 kroner til forundersøkelse 155 (2016–2017) bedt Regjeringen om å fremme av solenergimarkedet i Sør-Afrika. Denne før- for Stortinget forslag til ny ordning i Garantiinsti- ste undersøkelsen bidro til at Scatec Solar tuttet for eksportkreditt (GIEK), som dekker både utviklet og bygde solparken Kalkbult på 75 politisk og kommersiell risiko knyttet til fornyba- MW i 2013. Norfund har bidratt med viktig rinvesteringer i lav- og mellominntektsland, slik at risikoavlastning i form av 111 millioner i egen- det kan behandles i vårsesjonen 2017. Regjerin- kapital til Scatec Solars tre første solpark-pro- gen vil komme tilbake til Stortinget om saken. sjekter i Sør-Afrika og på den måten trukket med seg andre private investorer. Bistands- midler og garantiordninger har katalytisk Regjeringen vil bidratt til å utløse store private investeringer – • doble bistanden til fornybar energi og resultater. • styrke fokus på kapasitetsbygging og godt sty- resett, samt styrke koordinering av ulike virke- midler innen energisektoren. det bidra til økonomisk utvikling og redusere utslipp av klimagasser. 5.4.5 Klima og miljø Utgangspunktet for den nye satsingen vil være Norge skal fortsette å være en global forkjemper Norges kompetanse og erfaring fra utviklingssam- for klima og miljø. Vi tilstreber en stadig mer hel- arbeid innenfor elektrifisering, kraftproduksjon hetlig innsats som ser tiltak for klima og miljø (vann, sol og vind) og kompetansebygging. Nor- mest mulig i sammenheng med tiltak for helse, funds investeringer og tiltak for økte kommersi- generell naturressursforvaltning og næringsutvik- elle og private investeringer vil stå sentralt. Et ling. godt offentlig-privat samarbeid om å utvikle en Fornybar energi er et sentralt element i kli- bærekraftig strømforsyning er viktig. mainnsatsen. Bistand til fornybar energi skal som Den styrkede satsingen på fornybar energi det fremgår av kapittel 5.4.4 trappes opp. Styrkin- skal fremme partnerskap med privat sektor. Flere gen er motivert både ut fra et næringsutviklings- norske selskaper har et stort internasjonalt enga- og et klimaperspektiv. sjement innen sektoren, og investerer i lav- og Behovet for finansiering av klimatiltak øker. mellominntektsland. Vekt vil bli lagt på å videreut- Dette gjelder både klimatilpasning og støtte til lav- vikle offentlig-privat partnerskap, slik at det blir utslippsutvikling. Parisavtalen sier at industrilan- bedre utnyttelse av synergiene mellom den offent- dene fortsatt bør lede an i å mobilisere klimafinan- lige bistandsinnsatsen, blant annet gjennom siering fra flere kilder, instrumenter og kanaler Norads bedriftsstøtte til energibedrifter, innsatsen som en del av en felles global innsats. Avtalen set- fra privat sektor og Norfund. ter ikke en forpliktelse for hvert enkelt indus- Godt styresett og rammeverk for naturressurs- triland til å styrke mobiliseringen over tid, men forvaltning og investeringer vil få økt vekt i den oppfordrer til at dette gjøres. I tråd med dette er styrkede innsatsen for fornybar energi. Det leg- det viktig å sikre et høyt nivå på norsk klimafi- ges dessuten opp til mer systematisk erfaringsut- nansering. veksling med Olje for Utvikling og andre styre- Den største norske innsatsen for klima og settprogrammer. Parisavtalen og de enkelte sam- miljø vil fortsatt være klima- og skogsatsingen. I arbeidslands nasjonale bidrag vil være en del av klimaforliket i 2012 sluttet Stortinget seg til Regje- dialogen i gjennomføringen av energisamarbei- ringens intensjon om, innenfor en samlet økende det. bistandsramme, og etter en evaluering, å vurdere Det er svært viktig ha et helhetlig perspektiv å styrke klima- og skogsatsingen utover 3 milliar- på den samlede norske energi-innsatsen. Den der kroner årlig som del av en flernasjonal meka- 70 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Figur 5.3 Liberias president Ellen Johnson Sirleaf og utenriksminister Børge Brende åpner vannkraftverket Mount Coffee utenfor Monrovia. Kraftverket ble ødelagt og plyndret under borgerkrigen og er nå rehabilitert med norsk støtte. Foto: Ingrid Kvammen Ekker/UD nisme for betaling for verifiserte utslippsreduksjo- men av Parisavtalens artikkel 6. Gjennom delta- ner, dersom andre land også øker sine bidrag. kelse og bidrag til fondet Transformative Carbon Regjeringen har åpnet opp for opptil en dob- Asset Facility (TCAF), arbeider Norge for utvik- ling av det norske bidraget til Det grønne klima- ling av piloter for slikt samarbeid. fondet innen 2020 dersom fondet sikrer verifiserte Klimasmart jordbruk fortsetter å være en del utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforrin- av innsatsen i årene fremover, både fra et nærings- gelse i utviklingsland. De multilaterale utviklings- utviklings- og et klimaperspektiv. Internasjonal bankene, der Norge er en viktig bidragsyter, har forskning i regi av FAO, Den rådgivende gruppen allerede økt sin klimafinansiering og satt seg mål for landbruksforskning (CGIAR) og Den globale om en relativt stor prosentvis økning av klimain- stiftelsen for avlingsmangfold (GCDT) er viktige vesteringer frem mot 2020. Videre vil Den globale bidrag i arbeidet for klimasmart jordbruk. Det miljøfasiliteten og FNs miljøprogram (UNEP) samme gjelder det samarbeidet som skjer mellom være viktige samarbeidspartnere i norsk satsing forskningsmiljøer i fattige land og Norge på dette på klima og miljørettet innsats. feltet. Vi vil arbeide for å fremme effektive modeller Biologisk mangfold er en katalysator for å nå for offentlig-privat samarbeid og godt styresett de andre bærekraftsmålene, men å fremme slik at bistandsmidlene kan bidra til å utløse robuste, friske økosystemer er stadig mer utfor- økende investeringer fra privat sektor til fornybar drende. Norge skal bistå UNEP og andre rele- energi og klima- og miljøtiltak, blant annet gjen- vante partnere med å øke kunnskap og forståelse nom garantiordninger. for miljødimensjonen i bærekraftsmålene og Regjeringen arbeider også for videreføring av bruke mulighetene UNEP og FNs miljøforsam- mekanismer for markedsbasert samarbeid om kli- ling gir for å jobbe frem resultater blant annet i magassreduksjoner. Arbeidet skjer innenfor ram- kampen mot miljøkriminalitet, marin forsøpling 2016–2017 Meld. St. 24 71 Felles ansvar for felles fremtid og forurensning. Den globale miljøfasiliteten 5.5 Geografisk konsentrasjon: Hvor (GEF) er også en sentral partner for å støtte skal vi fokusere norsk innsats? lavinntektsland i arbeidet for friske økosystemer. GEF utløser vesentlig større samfinansiering fra En klar geografisk konsentrasjon av den bilaterale andre aktører, og står sentralt i innsatsen for å bistanden er viktig for at vi skal oppnå best mulig bygge opp utviklingslands evne til å ta miljøhen- resultater. Vi kan ikke spre oss for bredt. Norge er syn i utviklingsprosessen. kjent som en forutsigbar og pålitelig giver. Det Erfaring fra norsk bistandsarbeid innenfor skal vi fortsette å være. Men det er også en styrke klima og miljø viser at innsatser som bidrar til at vi er i stand til å være fleksible og skifte ressur- tydeliggjøring av de økonomiske dimensjonene ser raskt, så vi må jobbe på en måte som sikrer ved forvaltning av økosystemer og naturressurser både langsiktighet og fleksibilitet. prioriteres av våre samarbeidsland og har større Valg av samarbeidsland må ses i lys av utviklin- sannsynlighet for å bidra til positiv endring og gen i verden og forholde seg til hvor de fattige bærekraftig utvikling. Samspill med finans- og kommer til å være i fremtiden. Den nåværende planleggingsdepartementer, et bredt spekter av inndelingen av norske fokusland i seks sårbare utviklingsaktører i tillegg til de med spesielt fokus stater og seks land i utvikling synes ikke lenger å på klima og miljø, inkludert private aktører, vil bli være den mest hensiktsmessige. Internasjonalt enda viktigere fremover. snakkes det nå om «sårbarhet» fremfor «sårbare Som beskrevet i Meld. St. 37 Globale sikker- stater». Sårbarhetsgrad vurderes ut fra ulike hetsutfordringer vil miljøkriminalitet fortsatt ha dimensjoner som vold, rettsvesen, institusjoner, høy prioritet fremover. økonomi og motstandskraft. Jo mindre evne en For å synliggjøre resultatene av klimafinansi- stat har til å håndtere utfordringer og kriser langs eringsmidlene vil Utenriksdepartementet arbeide disse dimensjonene, desto høyere er graden av for å forbedre resultatmetodikken for å måle sårbarhet. Sårbarhet ses som et fenomen som utslippsreduksjonseffekter i samarbeid med rele- påvirker alle stater i varierende grad, ikke bare de vante departementer og direktorater. som tradisjonelt har vært betraktet som sårbare Små øystater under utvikling (SIDS) – gjør seg stater eller rammet av konflikt. i økende grad gjeldende, både enkeltvis og som Regjeringen foreslår tre hovedkategorier part- gruppe, i FN og internasjonale fora som behand- nerland for norsk bistand: ler spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling, 1. land for langsiktig samarbeid der Norge har klima, hav og marine ressurser. SIDS-landene har spesielle forutsetninger for å spille en rolle, pri- betydelige havområder og maritime interesser, og mært land der Norge tradisjonelt har vært en er blant de utviklingsland som er mest berørt av viktig bistandsaktør klimaendringer og havforurensning. Regjeringen 2. land direkte eller indirekte i konflikt, med store vil styrke samarbeidet med sikte på å bygge part- humanitære utfordringer og høy grad av sår- nerskap der vi har felles interesser, ikke minst barhet, og der spredningsfaren er stor (pri- knyttet til havressurser og klima, og andre områ- mært stater i det geografiske beltet fra Vest- der innen bærekraftig utvikling. Afrika til Afghanistan) 3. land der innsats for globale fellesutfordringer som klima, global helse og global sikkerhet har Regjeringen vil spesielt stor betydning. • øke nivået på klimafinansering for å nå målene i Parisavtalen, og prioritere tiltak som er i tråd Det vil ikke alltid være skarpe avgrensninger mel- med landenes egne planer for klimatilpasning lom de tre kategoriene. Noen land vil kunne plas- og lavutslippsutvikling seres i to eller alle tre kategorier, og land vil • øke de norske bidragene til Det grønne klima- kunne bevege seg mellom kategorier over tid. fondet, FNs miljøprogram og Den globale mil- Regjeringen vil konsentrere en betydelig andel jøfasiliteten av bistanden til et begrenset antall partnerland. • bidra til gjennomføring av Sendai-rammever- Antall land som mottar norsk bistand har gått ned ket for katastrofeforebygging, med særlig fra 113 i 2014 til 89 i 2016. fokus på klimatjenester og varsling. I fremtiden vil flesteparten av de fattigste leve i land med høy grad av sårbarhet. Det betyr at opp- merksomhet og ressurser må vris mot disse lan- dene. Dette gjelder spesielt land i Afrika sør for Sahara og ikke minst land i Sahel. Det gjelder 72 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid også land i nærområdene direkte eller indirekte interesser. Gjennom å være strategisk partner har berørt av konflikt, der situasjonen får konsekven- vi også et bedre utgangspunkt for å kunne ta opp ser for de allerede sårbare områdene sør for krevende spørsmål på en konstruktiv måte. Sahara så vel som for vår egen verdensdel. Som i Tanzania kan gode bilaterale relasjoner legge til rette for alliansebygging og samarbeid om internasjonale spørsmål knyttet til for eksem- Regjeringen vil pel likestilling, migrasjon eller global helse og • konsentrere norsk bilateral bistand til et antibiotikaresistens. Arbeidet med globale sikker- begrenset antall partnerland (20–25) i tre hetsutfordringer og vårt eget ønske om plass i hovedkategorier land. FNs sikkerhetsråd er også områder der disse lan- dene kan være strategiske partnere.

5.5.1 Land for langsiktig strategiske partnerskap Regjeringen vil Norge har i over femti år vært en verdsatt partner • trappe opp innsatsen i utvalgte lavinntektsland i mange fattige land. Vi har et godt omdømme og • støtte opp om partnerlandenes egne planer om gode bilaterale relasjoner. Dette gjelder særlig i på sikt å bli uavhengige av bistand Afrika sør for Sahara. Mange av disse landene har • bygge videre på plattformen som er skapt gjen- de senere årene hatt høy økonomisk vekst og nom bistand for en gradvis overgang til et bila- bistandens betydning er synkende, selv om den teralt forhold basert på handel, næringsliv, alli- for noen fortsatt utgjør en betydelig andel. ansebygging, dialog om internasjonale spørs- De fleste av landene har klare mål om å bli mål, forsknings- og teknologisamarbeid uavhengige av bistand, selv om tidsperspektivet • utnytte potensialet som ligger i å bedre sam- for dette varierer. Vi skal ta deres mål om ordne norsk innsats, med ambassadene, Nor- bistandsuavhengighet på alvor og utarbeide utfa- fund, sivilt samfunn og multilaterale organisa- singsstrategier for bistanden i tråd med landenes sjoner som sentrale aktører. egne planer. Vi vil vurdere å øke den bilaterale bistanden til noen land der vi ser at strategisk bistandsinnsats 5.5.2 Land med behov for stabilisering og kan bidra til at landet raskere når sitt mål om å konfliktforebygging kunne stå på egne ben. Dette forutsetter reelt Vi er i større grad nødt til å respondere på den nasjonalt eierskap og vilje til å implementere poli- prekære situasjonen i det geografiske beltet fra tikk som legger til rette for utvikling og fattig- Vest-Afrika via Sahel, Somalia og Sør-Sudan til domsreduksjon. I tiden frem mot utfasing skal det Afghanistan, som innebærer alvorlige hindre for arbeides systematisk for å legge til rette for en utvikling og fattigdomsreduksjon. Dette er land «modernisering» av det bilaterale forholdet over som enten er i konflikt eller sterkt berørt av kon- mot et forhold basert på handel, næringsliv, tekno- flikt. Millioner av mennesker er drevet på flukt, logi- og forskningssamarbeid. Faglig bistand er lever i fattigdom og mangler fremtidshåp. De viktig både i en overgangsfase og på sikt. lever i områder der myndighetsapparatet helt Norge har i mange tilfeller en historisk posi- eller delvis er satt ut av spill, hvor situasjonen er sjon og kompetanse som gjør oss til en interessant preget av usikkerhet og lovløshet. Sårbarheten partner på områder som er viktige for myndighe- utnyttes og forsterkes av organisert kriminalitet, tene. Dette handler gjerne om norsk kunnskap korrupsjon, voldelig ekstremisme og terrornett- innenfor områder som energi, skatt, finansforvalt- verk. ning eller fiskeri. I disse situasjonene kan et økt Situasjonen i disse områdene får konsekven- norsk engasjement, både i form av penger og ser i alle geografiske retninger. Konsekvensene kunnskap, være svært effektiv bistand. for Europa får stor oppmerksomhet. Det er imid- Tanzania er eksempel på et land der vi er på lertid klart at konsekvensene for naboland og vei mot et samarbeid basert på et bredt økono- regionalt er betydelig større. Flyktningestrøm- misk næringssamarbeid. Den lange norske innsat- mer, spredning av ekstremisme og terror utgjør sen, spesielt innenfor energisektoren, er en god en enorm risiko for de allerede sårbare statene plattform for økt engasjement fra norsk nærings- sør for Sahara. Stabilisering i dette geografiske liv. Vårt bistandsengasjementet gjør at vi får inn- beltet er derfor av stor betydning for deler av både sikt i, og større politisk legitimitet for, å føre poli- Afrika og Asia. tisk dialog med myndighetene om viktige felles 2016–2017 Meld. St. 24 73 Felles ansvar for felles fremtid Formålet med den sivile stabiliseringsinnsat- opp kompetanse, planlegge og dernest gjennom- sen er å bidra til dialog og forsoning, og styrke føre tiltak. Det vil være behov for å følge samfunnsstrukturer og tjenesteyting som gjør at utviklingssamarbeidet nøye for raskt å kunne folk kan få tilbake livsgrunnlaget sitt etter perio- fange opp behov for å endre tilnærming. Skal vi der med konflikt og kriser. Stabiliseringsinnsat- oppnå resultater og bidra til at konflikt ikke blus- sen skal danne grunnlaget for mer langsiktig ser opp igjen, vil det også kreve at vi forplikter oss utviklingsinnsats og fredsbygging. Begrensede til samarbeid over tid. innsatser, med lommer av suksess, kan bidra til å gi legitimitet og bygge opp under positiv endring. Voldelige ekstremist- og terrorgrupper og Regjeringen vil organisert kriminalitet kan undergrave stabilitet • utarbeide en strategi for hvordan vi skal og forsøk på å bygge rettsstat og sikre territoriell arbeide i land og områder med høy grad av sår- kontroll. Det er svært viktig å demme opp for radi- barhet kalisering og rekruttering. Innsats må rettes mot • øke innsatsen i utvalgte land og regioner stans av alle former for ulovlig handel, da også direkte eller indirekte berørt av konflikt, med dette er med på å undergrave statens autoritet og fokus på å bidra til forebygging, stabilisering territorielle kontroll. og bygging av motstandskraft Arbeid i slike situasjoner er krevende og risi- • se ulike virkemidler i sammenheng og i stor kofylt. Våre bidrag vil ofte knyttes til felles finansi- grad arbeide gjennom multilaterale kanaler eringsmekanismer i regi av multilaterale organisa- • ha fokus på grunnleggende årsaker til konflikt sjoner eller andre fellesfond. Et mer direkte bilate- og sårbarhet, inkludert voldelig ekstremisme ralt engasjement skal forbeholdes noen utvalgte og organisert kriminalitet. land og områder. Bistand skal være i tråd med OECDs regelverk. Ved innsats i land og regioner preget av høy 5.5.3 Land sentrale for bekjempelse av grad av sårbarhet blir det ekstra viktig å se ulike globale utfordringer innsatser i sammenheng; humanitær bistand, Bærekraftsmålene innebærer en bredere tilnær- fredsprosesser og konfliktforebygging, inklude- ming til utvikling enn tidligere. Utryddelse av fat- rende vekst så vel som menneskerettigheter og tigdom henger sammen med mange andre fakto- demokrati. Det må legges vekt på forebygging, rer som er overnasjonale i sin natur; klima, miljø- ikke minst ved å bygge motstandskraft. Mange av forringelse, epidemier, konflikt, flyktningestrøm- utfordringene er grenseoverskridende. Det er mer og sikkerhet. Dette er faktorer som hindrer derfor viktig å ha en regional tilnærming og bidra bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, og til å hindre spredning av konflikt og ustabilitet. det er de fattigste som rammest hardest av slike Regjeringen trapper opp engasjementet i Sahel globale utfordringer. og området rundt Tsjadsjøen. Norge planlegger å Det er sannsynlig at en økende andel av inter- åpne ambassade i Mali sommeren 2017. I februar nasjonal bistand vil bli brukt på globale fellesgo- 2017 var Norge vert for en konferanse om situa- der og felles globale utfordringer. I mange tilfeller sjonen i nord-øst Nigeria og området rundt Tsjad- vil effekten av dette bli størst dersom innsatsen sjøen. I dag er Norges utviklingsinnsats i Sahel- settes inn i mellominntektsland. Dette gjelder for regionen konsentrert om matsikkerhet og klima- eksempel klima- og skogsatsingen ettersom store tilpasning, utdanning, fred og stabilisering samt regnskoger befinner seg i mellominntektsland demokratisering. I tillegg kommer norske bidrag som Brasil og Indonesia. Det samme kan være til- til den prekære humanitære situasjonen, særlig i felle for andre felles utfordringer som global nord-øst Nigeria. Norges bidrag til FNs fredsbeva- helse. OECDs regelverk åpner for bruk av rende operasjon i Mali, MINUSMA, har gitt enga- bistandsmidler på disse områdene. Norsk innsats sjementet en ekstra dimensjon. i mellominntektsland vil vurderes utfra effekten Mange av landene berørt av konflikt har svake den forventer å gi for utviklingspolitiske mål. institusjoner og en svak stat. Statsbygging er et Klima- og skogsatsingen er viktig også i et bre- svært langsiktig prosjekt. Realistiske målsettinger dere utenriks- og utviklingspolitisk perspektiv. om hva det er mulig å oppnå på kort tid er nødven- Innsatsen brukes til alliansebygging i internasjo- dig, sammen med god forståelse av lokal og regio- nale fora for å bidra til normsetting og avtaler som nal kontekst. Innsatsen krever høy risikovilje og er i de fattige landenes interesse. Regjeringen har en kombinasjon av både langsiktighet og fleksibi- gitt høy prioritet til innsats som mobiliserer og litet. Det må settes av tid og ressurser til å bygge engasjerer næringslivet i satsingens arbeid. Det er 74 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid stort potensiale for økt utveksling av kunnskap og fattigste regionen i Europa. Høy arbeidsledighet, erfaring som skapes gjennom satsingen. Dette vil utstrakt korrupsjon og svak rettsstat, kombinert være viktige bidrag av felles interesse for mange med ettervirkninger av konfliktene på 90-tallet, gir land, uavhengig av økonomisk utviklingstrinn. grobunn for ytterliggående krefter og involvering Klima- og skogsatsingen kan ha engasjement i fra eksterne aktører som kan se seg tjent med å land der potensialet for klimagevinst er stort i holde spenninger ved like. Norge har hatt et lang- form av redusert avskoging, samtidig som innsat- varig engasjement på Vest-Balkan og er en viktig sen gir utviklingseffekt, men hvor det ikke er samarbeidspartner for landene i området. Regje- aktuelt med et bredt utenriks- eller utviklingspoli- ringen vil igjen øke engasjementet og doble tisk engasjement. Eksempler på dette er Guyana bistanden til Vest-Balkan for å bidra til stabilise- og Peru. Alle de store partnerskapene under ring og ny fremgang. klima- og skogsatsingen skal videreføres på Utfordringene på Vest-Balkan er grenseover- dagens ambisjonsnivå. skridende. Regjeringen vil samarbeide med alle En del tidligere lavinntektsland – som Kina og landene i området. Vi vil støtte myndighetenes India – er svært sentrale i den internasjonale dis- reformprogram og styrke sivilsamfunnet. Alle lan- kusjonen for å sikre globale fellesgoder. Norsk dene ønsker tettere integrasjon i det euro-atlan- institusjons- og forskningssamarbeid med disse tiske samarbeidet. Den norske innsatsen vil der- toneangivende landene kan bidra til innovative for skje i nær dialog med EU og sentrale med- løsninger og internasjonale kjøreregler innen for lemsland i EU samt med NATO og sentrale alli- eksempel handel, global helse og klima. erte. Norsk innsats skal bygge opp under de lang- Utviklingen i mellominntektsland som Egypt siktige reformprogrammene som i stor grad og Tunisia er avgjørende for sikkerhet og stabili- finansieres av EU og enkelte EU-land. tet i hele Maghreb-regionen og videre sørover på det afrikanske kontinentet. Regjeringen vil derfor styrke innsatsen for de mest marginaliserte Regjeringen vil delene av denne regionen. Inkluderende økono- • bruke bistand på tiltak knyttet til globale utfor- misk utvikling og jobbskaping i disse landene for- dringer som klima, global helse, regional stabi- ventes å ha positive ringvirkninger utover lande- lisering og bekjempelse av voldelig ekstre- grensene. misme der dette kommer fattige til gode og er Tunisia har kommet langt og lykkes godt i i tråd med OECDs regelverk sine demokratiske reformer etter den arabiske • styrke institusjonelt basert kunnskapssamar- våren. Det internasjonale samfunn kan bidra posi- beid med land hvor slikt samarbeid kan ha tivt til utviklingen i Tunisia og Regjeringen vil vur- bedre utviklingspolitisk effekt enn tradisjo- dere å gå inn for kraftig økning av bidraget til nelle bistandsoverføringer. både regionale og nasjonale programmer samt opprettelse av ambassade i Tunis i 2018. Økt sam- handel mellom Norge og Tunisia er ønsket fra 5.6 Hvordan vi skal jobbe og hva vi begges side. Tunisia har behov for stabile institu- trenger å gjøre annerledes? sjoner og kapasitetsbygging av statsapparatet slik at dette kan være en solid motvekt mot destabili- Vel så viktig som hva vi gjør, er hvordan vi gjør serende krefter. Samtidig er dialogen mellom det. 2030-agendaen forsterker denne erkjennel- befolkningen og statsapparatet prioritert. Norge sen. bidrar med støtte via NHO og LO som bistår sine søsterorganisasjoner i den nasjonale sosiale dialo- gen. Regjeringen skal fremover øke sin støtte til 5.6.1 Mer langsiktighet i den humanitære lokale og norske partnere som bidrar til å opprett- innsatsen og større fleksibilitet i den holde fokuset på menneskerettigheter, sysselset- langsiktige bistanden ting, inkluderende økonomisk vekst og fornybar Regjeringen fortsetter den historiske satsingen på energi. humanitær bistand. Vi skal svare på akutte huma- Bistanden til Vest-Balkan har det siste tiåret nitære behov, men samtidig ha et langsiktig per- blitt gradvis redusert i takt med stabiliseringen av spektiv og legge grunnlaget for mer bærekraftige regionen. Stabiliteten på Vest-Balkan kan imidler- løsninger som gir mennesker håp og nye mulighe- tid ikke lenger tas for gitt. Indre motsetninger i ter. flere av landene, og økt spenning mellom landene, Komplekse kriser og flyktningsituasjoner kre- blir stadig mer fremtredende. Vest-Balkan er den ver langsiktig innsats og bruk av ulike og utfyl- 2016–2017 Meld. St. 24 75 Felles ansvar for felles fremtid lende verktøy. Hele virkemiddelapparatet må ses i sammenheng for å oppnå størst mulig samlet Boks 5.6 Etiopia Sustainable Land effekt av humanitær og langsiktig bistand. Management Program Den langsiktige bistanden må komme tidli- gere inn i langvarige kriser – både med ekspertise Etiopia er et eksempel på hvordan det kan tas og mer bærekraftige finansieringsmodeller. Vi må grep for å sikre at de humanitære behovene legge vekt på å involvere lokale aktører og bygge dekkes, samtidig som det bygges motstands- motstandskraft. Dette er nødvendige forutsetnin- kraft for å unngå at de samme krisene oppstår ger for å lykkes med bærekraftsmålene og redu- med jevne mellomrom. Etiopias Sustainable sere fremtidige humanitære behov. Land Management Program, der Norge bidrar De fleste av landene der Norge har et langsik- med 60 millioner kroner i året, har bidratt tig bilateralt utviklingssamarbeid har av ulike vesentlig til økt produktivitet i landbruket. årsaker en høy grad av sårbarhet. Vi skal i slike til- Erosjon og naturforringelse er reversert der felle legge vekt på de grunnleggende årsaker til programmet er gjennomført. Forbedret vann- sårbarheten, og bidra til å forebygge en negativ og arealforvaltning blant småbønder i utvikling. Dersom kriser utvikler seg eller eskale- bestemte landskapsområder har økt arealene rer skal vi raskt kunne respondere. Dette krever som får småskala vanning og gitt høyere økt rom for fleksibilitet i langsiktige programmer, avkastning. Oppfôring av storfe, sau og fjørfe lokal kapasitetsbygging og stor toleranse for har skapt nye arbeidsplasser i mange lokal- risiko. samfunn. Høsting og lagring av fôr har tidli- Humanitær tilgang til de mest sårbare er i kon- gere vært relativt ukjent i Etiopia, men er nå fliktsituasjoner krevende og vanskelig. Etterle- svært godt praktisert av mange bønder som velse av humanitære prinsipper er viktig for å følge av programmet. I tillegg har salget av fôr sikre denne tilgangen og for å øke sikkerheten til andre områder blitt en viktig inntektsmulig- både for de som mottar og de som gir hjelp. Dette het for mange småbønder, og man ser økte ligger fast også der den humanitære innsatsen har investeringer i produksjonssystemene samti- et mer langsiktig perspektiv. dig som flere nå er i stand til å sende barna til Utdeling av humanitær hjelp over mange år skolen. Samlet sett har dette resultert i at kon- kan skape en avhengighetskultur i befolkningen. sekvensene av tørke, selv om de er betydelige, Der det er mulig vil vi bidra til å styrke kapasite- er mindre enn tidligere. ten i lokale og nasjonale systemer for levering av sosiale tjenester og matsikkerhet. Vi skal ikke bare dele ut mat, men legge vekt på utdeling av såkorn, vaksinering av husdyr og andre insentiver bankene. Dette er knyttet til den globale plattfor- for økt lokal matproduksjon. men for flyktninger som ledes av UNHCR og som Økt bruk av kontantoverføringer er et viktig er en del av oppfølgningen av FNs høynivåmøte virkemiddel for å gi mottakere større valgfrihet og om flukt og migrasjon som fant sted i september verdighet samt for å styrke koblingen mellom 2016. humanitær bistand og langsiktig utvikling. Kon- Kvinner er spesielt utsatt i humanitære situa- tantoverføringer stimulerer lokaløkonomien ved sjoner. Norge vil derfor trappe opp sin humani- at penger kommer direkte inn i det lokale marke- tære innsats, både gjennom frivillige organisasjo- det, og vil i økende grad bli brukt i den humani- ner og gjennom UNFPA i deres arbeid for repro- tære innsatsen. duktiv helse og mot kjønnsbasert vold. UNFPA Urbanisering og ny teknologi påvirker kontek- har både et humanitært og langsiktig mandat, og sten for den humanitære innsatsen. De fleste flykt- kan bidra før, under og etter en krise. ninger og internt fordrevne bor ikke i flyktninglei- Privat næringsliv har en sentral rolle i å sørge rer, men i byer. Dette skaper nye muligheter, men for at innovative, tekniske løsninger raskt kan tas i legger også press på eksisterende infrastruktur bruk under katastrofer. Støtten til Innovasjon og systemer for levering av tjenester. Det er behov Norge gjennom NOREPS står i denne sammen- for et bredt samarbeid mellom multilaterale orga- heng sentralt (se omtale i kapittel 3.4.3). NOREPS nisasjoner og de berørte landene for å møte beho- fungerer som et bindeledd mellom humanitære vene til mennesker på flukt og vertsbefolkningene aktører og privat næringsliv når det gjelder huma- som tar dem imot. Vi skal arbeide for et tettere nitær innovasjon. samarbeid mellom de humanitære organisasjo- Finansiering av humanitær respons er i stor nene som UNHCR og de multilaterale utviklings- grad basert på bidrag fra et lite antall givere. Vi 76 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid må arbeide for å utvide finansieringsbasen for Få grupper er mer sårbare i krig og konflikt humanitær innsats og blant annet utforske flere enn religiøse minoriteter. Minoriteter er også offentlig-private partnerskap og filantropiske overrepresentert i gruppen av ekstremt fattige. givere som er villige til å prioritere denne innsat- Prinsippet om ikke-diskriminering og inkludering sen. står sentralt i menneskerettighetene, inkludert Effektivisering og innovasjon i tråd med tros- og livssynsfrihet. Grand Bargain-erklæringen (se boks 3.10 i kapit- Norge gjør allerede mye på minoritetsfeltet. Vi tel 3.4.5) er viktige satsningsområder for å styrke har en spesialrepresentant for tros- og livssynsfri- humanitær respons og bidra til å redusere det het som representerer oss i internasjonale fora, humanitære finansieringsgapet. Oppfølging av blant annet i FN. En tilskuddsordning for støtte til Grand Bargain-erklæringen vil bli nærmere norske organisasjoners arbeid med minoriteter er behandlet i en egen strategi for humanitær inn- etablert i Norad. sats. Utfordringene er imidlertid store og Regjerin- gen vil derfor styrke arbeidet med å mobilisere støtte til forfulgte og diskriminerte religiøse mino- Regjeringen vil riteter, med særlig fokus på tidlig varsling for å • utarbeide en strategi for humanitær innsats unngå overgrep. • vektlegge effektivisering og innovasjon i huma- nitær bistand samt styrke samspillet mellom humanitær og langsiktig innsats, blant annet Regjeringen vil gjennom oppfølging av Grand Bargain og den • bidra til utvikling av rettsstaten og velfunge- globale plattformen for flyktninger rende nasjonale demokratiske institusjoner • prioritere arbeidet med beskyttelse av sivile og • styrke multilaterale institusjoner for fremme av tilgang til de mest sårbare ved å arbeide for å demokrati, menneskerettigheter og rettsstat styrke etterlevelsen av den internasjonale • øke satsingen på beskyttelse av religiøse mino- humanitærretten og de humanitære prinsip- riteter kraftig og opprette en ny støtteordning pene for å mobilisere internasjonale partnere samt • prioritere arbeidet med å integrere kjønnsper- invitere til en global giverlandskonferanse. spektivet i humanitær bistand.

5.6.3 Større fokus på flukt og migrasjon

5.6.2 Forsvar av internasjonale kjøreregler Vi må være forberedt på at folkeforflytningene, og universelle verdier internt og mellom kontinenter, vil øke i omfang. Multilaterale konvensjoner og institusjoner for Krig og konflikt er én av årsakene. Klima- fremme av demokrati, menneskerettigheter og endringer en annen. Den voldsomme befolk- rettsstat, som er bygget opp over mange tiår, er ningsøkningen i Afrika og Midtøsten er en utfor- under press. Dette gjelder både politisk og res- dring. Rask tilstrømning av store folkemengder er sursmessig. I global skala står FN og FN- særlig krevende for svake og sårbare land. I ver- systemets institusjoner i en særstilling, men dette ste fall kan det føre til spredning av konflikt og gjelder også for regionale organisasjoner. Det humanitære kriser. I tillegg til store humanitære fortsetter å være store gap mellom normative ved- bidrag for å sikre beskyttelse av mennesker på tak og det internasjonale systemets evne til å flukt, vil Regjeringen prioritere å styrke mottaker- støtte oppunder effektiv iverksettelse av univer- og transittlands evne til å håndtere massemigra- selle standarder. Regjeringen vil prioritere arbei- sjon. Norge vil derfor støtte internasjonal innsats det med å styrke institusjoner med mandat til å for å styrke grensekontroll, mottaksapparat og ivareta den internasjonale rettsorden vi har byg- utlendingsforvaltning i sentrale transitt-, avsen- get opp siden andre verdenskrig. der- og mottakerland. Dette er i tråd med bære- Ett av områdene som er under press, er kvin- kraftsmål 10, som inkluderer å legge til rette for ners reproduktive helse og rett til å bestemme ordnet, trygg, regelbasert og ansvarlig migrasjon. over egen kropp. Norge vil, i samarbeid med like- Noe av dette kan finansieres over bistandsbudsjet- sinnede land, videreføre sin satsing på dette områ- tet, men dette må skje innenfor regelverket som det og ta sin del av ansvaret for at mulige bortfall i OECD setter for hva som kan klassifiseres som de samlede tilgjengelige midlene for familieplan- bistand. legging, prevensjon og trygge aborter blir kom- Den generelle bistanden til fattigdomsreduk- pensert (se kapittel 5.4.2 og 5.6.1). sjon har relativt liten påvirkning på menneskers 2016–2017 Meld. St. 24 77 Felles ansvar for felles fremtid ønske om å migrere. Til dette er den fattigdomsre- duserende effekten av bistand for liten og gapet Regjeringen vil mellom fattige og rike land for stort, i hvert fall på • arbeide for en global plattform for henholdsvis kort sikt. Å håndtere fremtidens store folkeforflyt- flyktninger og migranter, som ledd i oppfølgin- ninger krever et bredere partnerskap mellom gen av FNs høynivåmøte om flukt og migrasjon land og regioner mennesker beveger seg fra, gjen- • delta i oppfølgingen av handlingsplanen fra Val- nom og på vei til. FN arrangerte høsten 2016 et letta-toppmøtet, som sikrer samarbeid mellom toppmøte i New York om flukt og migrasjon, som europeiske og afrikanske land om migrasjon, resulterte i enighet om å utarbeide en global platt- flukt og retur. form for henholdsvis flyktninger og migranter. Norge er aktiv deltaker i begge prosesser, som del av vår oppfølging av bærekraftsmålene. 5.6.4 Bistand må brukes katalytisk for Norge bidrar også til samarbeidet mellom å mobilisere mer penger til europeiske og afrikanske land om migrasjon. utviklingsformål Under EU-toppmøtet i Valletta i november 2015 Det er helt nødvendig at landene selv øker mobili- ble europeiske og afrikanske land enige om en fel- sering av egne ressurser til utviklingsformål, ikke les handlingsplan om migrasjon. Handlingsplanen minst gjennom utvikling av bedre skattesystemer, omfatter samarbeid innrettet mot årsakene til sår- økt skatteinngang, samt god og transparent for- barhet, migrasjon og flukt. Det legges opp til styr- valtning av naturressurser. Norge har i flere land ket innsats mot menneskesmugling, herunder bidratt til styrking av nasjonale skattesystemer styrket grensekontroll og samarbeid om retur og gjennom programmet «Skatt for utvikling». Dette re-integrering. Opprinnelseslandene prioriterer i er katalytisk bruk av bistand som mobiliserer tillegg identifisering av flere lovlige kanaler for store nasjonale ressurser. Skattesamarbeidet i migrasjon og mobilitet. Innsatsen fokuserer på Zambia viser hvilket potensial som ligger i slikt Nord-Afrika, Sahel-området og Tsjad-bassenget samarbeid (se boks 5.7). Norge vil i tråd med kon- samt Afrikas Horn. Norge bidrar til fondet som feransen i Addis Abeba om finansiering for utvik- skal finansiere handlingsplanen. ling, oppfylle sin politiske forpliktelse om å doble Det skal legges vekt på bilateral dialog med støtten til skatterelaterte spørsmål i bistanden. flere sentrale land der det er naturlig at vårt sam- Norge har også en lang og solid tradisjon for å arbeid inkluderer støtte til å bygge kapasitet for ligge i front i internasjonal gjeldspolitikk og diplo- beskyttelse av flykninger, samt til å håndtere matisk arbeid for bekjempelse av ulovlig kapital- større grupper av migranter. Asylforlikets punkt 8 flyt. Regjeringen vil fortsette å vektlegge større om at «land som mottar norsk bistand forventes å åpenhet i dialogen med land der viljen til å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands bekjempe korrupsjon er svak. Den nylig frem- borgere» skal ligge til grunn. Boks 5.7 Skattesamarbeid gir høy avkastning Etter privatiseringen av Zambias kobbergruver læring over flere år sto sentralt for å bringe mot slutten av 1990-tallet tilfalt kun én til fem sakene for retten. I Zambia ble det beregnet en prosent av eksportverdien staten. Fra 1998 til tilleggsskatt på 47 millioner2 og i Tanzania 120 2007 utgjorde kobbereksporten 19,8 prosent av millioner dollar.3 Det ble etablert juridisk prese- Zambias BNP, mens statens inntekter fra kobber dens når det gjelder skattelegging av multinasjo- var 1,6 prosent av totale skatteinntekter. Fra nale selskaper med kompliserte eierforhold og 2007 støttet Norge skattemyndighetene for en omfattende interntransaksjoner via relaterte sel- mer effektiv forvaltning av utvinningsindustrien. skap i skatteparadis. Disse endringene sikret minst 200 millioner dol- 1 Norad (2012). «Forbedret skattesystem har gitt økte inn- lar mer per år i inntekter til staten i årene frem tekter til staten». [Norads resultatportal]. mot 2012. 1 2 Zambia Weekly (2017). «Mopani to pay ZRA K452m». I 2016 ble flere skattesaker i gruvesektoren i Utg. 303:3. Zambia og Tanzania ferdigbehandlet i rettsvese- 3 The Guardian IPP (2016). «Top gold miner ‘wary’ of net. Norsk faglig assistanse, rådgivning og opp- Magufuli’s tax crackdown». 22.04.16. 78 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid utviklingsformål. Det er derfor bekymringsfullt at Verdensbanken, med mindre den tilføres ny kapi- Boks 5.8 Norfund er katalytisk ved å tal, står foran en periode med vesentlig nedadgå- • dele risiko med industrielle investorer på ende utlånsevne. Fordelen ved en kapitaløkning en måte som stimulerer dem til å investere fra et giverlands ståsted, er at kun 20 prosent av • gi et kvalitetsstempel som stimulerer finan- kapitaløkningen må innbetales, mens 80 prosent sielle aktører til å investere vil være grunnkapital som ikke skal innbetales. • styrke egenkapitalbasen og prosjektkvalite- Siden Verdensbanken har den høyest oppnåelige ten slik at banker og andre finner det attrak- internasjonale kredittverdighet (AAA-rating), er tivt å delta i investeringene dette meget trygge pengeplasseringer. Afrikaban- • få frem eksempler på vellykkede investerin- ken vil også ha behov for en kapitaløkning innen ger i lav- og mellominntektsland som kan 2022, om ikke før. I lys av vårt langsiktige partner- inspirere andre. skap med Afrikabanken og regionens store behov, bør det legges opp til at Norge tar aktiv del i en slik prosess. Deltakelse i offentlig-private partnerskap for lagte handlingsplanen for næringsliv og mennes- privat sektor-utvikling og jobbskaping vil ofte kerettigheter1 har en veiledning for styrket dialog være mest effektivt og gi best resultater ved felles mellom myndigheter og næringsliv om risiko innsats gjennom de multilaterale utviklingsban- knyttet til korrupsjon, særlig i konfliktsituasjoner kene. Det samme gjelder arbeid for å bedre ram- og utfordrende markeder. mebetingelsene for privat sektor-drevet vekst i De multilaterale utviklingsbankene, med Ver- lavinntektsland, der Norge på de fleste områder densbanken i spissen, har i kraft av sin tyngde, vil være en svært liten aktør alene. kompetanse og mobiliseringsevne gode forutset- Det er en global utfordring å trekke privat ninger for å gi katalytisk bistand som engasjerer finansiering til «nesten-kommersielle» og potensi- privat sektor og utløser større kapitalvolum til elt vekstkraftige prosjekter. Prosjektene kan ha høy utviklingseffekt, men med høy finansiell og 1 Utenriksdepartementet (2015). Næringsliv og menneske- politisk risiko vil de ikke realiseres. Regjeringen rettigheter: Nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs vil styrke innsatsen for å trekke inn privat kapital i veiledende prinsipper. Boks 5.9 Bistandsgarantier utløser privat kapital Siden 2000 er det mobilisert mer enn 93 milliar- Garantier har en mer kompleks struktur og der dollar i investeringer til lav- og mellominn- prosess enn lån, og krever ekspertise til å følge tektsland ved bruk av såkalte innovative finansi- opp. Norge tilbyr i dag garantier gjennom GIEK, eringsinstrumenter. Ulike former for bistands- og bidrar finansielt til Verdensbanken og MIGA garantier utgjør om lag 40 prosent av dette. (Multilateral Investment Guarantee Agency). Garantier er et av de mest katalytiske virkemid- GIEK har et avgrenset mandat knyttet til norsk lene for å utløse ytterligere investeringer. Garan- eksport, og er ikke bistandsfinansiert. Den tier fungerer som en type «forsikring». De min- såkalte u-landsordningen kan benyttes der sker ikke sannsynligheten for at en risiko inn- GIEK anser risikoen som for høy til at garanti- treffer, men reduserer investors risiko og tilret- ene kan føres under alminnelig ordning, men telegger dermed for investeringer og lånefinan- ordningen har i liten grad blitt benyttet de siste siering i risikofylte markeder. På denne måten årene. Andre giverland har nå etablert egne bila- kan bistand bidra til å gjøre marginale prosjek- terale garantiordninger og kan vise til gode ter lønnsomme. Garantier har en stor addisjo- resultater. Også for Norge er det et potensial for nell effekt, og kan utløse investeringer i risiko- ta i bruk garantier som et virkemiddel på flere fylte markeder som ellers ikke ville funnet sted. satsingsområder innen norsk bistand. Dette kan blant annet bidra til at lokalt nærings- liv og entreprenører får tilgang på kapital, og til utbygging av nødvendige infrastrukturprosjekter. 2016–2017 Meld. St. 24 79 Felles ansvar for felles fremtid Figur 5.4 Norfunds partnerskap med det norske solkraftselskapet Scatec Solar har bidratt til økt elektrisitetstilgang og nye arbeidsplasser. Her fra kraftverket utenfor Kigali i Rwanda. Foto: Scatec Solar. utviklingspolitikken. Det er behov for garantime- kanismer samt innovative og risikoreduserende Regjeringen vil finansieringsinstrumenter i rommet mellom • styrke satsingen på Norfund som katalysator offentlig og privat finansiering, og mellom tradi- for private investeringer sjonell gavebistand og multilateral bistand på til- • gå inn for kapitaløkning i de multilaterale nærmede markedsvilkår (se boks 5.9). utviklingsbankene Norfund opererer i regioner med vanskelige • bekjempe ulovlig kapitalflyt, blant annet gjen- og usikre rammebetingelser for næringsvirksom- nom Verdensbanken het og der investeringer er forbundet med betyde- • arbeide for ansvarlig långivning og låntaking lig risiko. Norfund skal være en fleksibel, trover- gjennom internasjonalt omforente prinsipper dig og langsiktig partner for kommersielle aktø- og retningslinjer. rer, og slik bidra til å mobilisere privat kapital og ekspertise som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Både energi, finans og landbruk – prioriterte sek- 5.6.5 Kunnskapsbank for revitalisering av torer for norsk næringsutviklingsinnsats – er sek- faglig samarbeid torer der risikoen ofte er høy, samtidig som de I mange land er det etter hvert større etterspørsel potensielle utviklingseffektene er betydelige. etter teknologi- og kunnskapsoverføring enn etter «Grønne obligasjoner» er ett av finansier- penger. Dette gjelder spesielt land som ikke len- ingsinstrumentene som har vokst eksponentielt ger har det samme behovet for tradisjonell de siste årene. Slike finansieringsinstrumenter bistand. Men også i lavinntektsland og mange av benyttes til å tiltrekke privat kapital til den grønne de aller fattigste landene er behovet for – og etter- omstillingen verden står overfor. Norge har noen spørselen etter – slik kompetanseoverføring stort. av verdens ledende miljøer for å gjennomgå hva En revitalisering og styrking av faglig samar- som er «tilstrekkelig grønt» for å kvalifisere til å beid er derfor en viktig del av en fremtidsrettet kunne kalles grønne investeringer. I dag finnes utviklingspolitikk og et viktig bidrag til overgan- ingen omforent standard for dette. gen fra et forhold basert på bistand til mer nor- male bilaterale forbindelser. Samarbeid om forskning og kunnskapsoverføring er en form for 80 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Det er foreslått å systematisere arbeidet med faglig samarbeid i en såkalt kunnskapsbank. Dette Boks 5.10 Samarbeid for bærekraftig skal ta utgangspunkt i sektorer der Norge har kraftsektor i Myanmar relevant og spisset kompetanse. Det vil omfatte I Myanmar har Norge gjennom Norges vass- norske offentlige etater så vel som institusjoner drags- og energidirektorat (NVE) jobbet nært for forskning og høyere utdanning. Norge har med energidepartementet siden 2014. Målet lang tradisjon for faglig bistand og institusjons- er å bistå Myanmars myndigheter med kom- samarbeid, ikke minst innen energisektoren. petanseutvikling og utvikling av rammeverk Videre har offentlige institusjoner som Riksrevi- for bærekraftig utnyttelse av landets naturres- sjonen, Skattedirektoratet og Statistisk Sentral- surser. Den nye energiloven som ble utarbei- byrå i en årrekke vært engasjert i utviklingssam- det med norsk støtte, ble vedtatt i 2014 og har arbeid. Programmer som Olje for utvikling, Fisk vært viktig for å legge til rette for økt tilgang for utvikling og Skatt for utvikling er sterkt til elektrisitet i landet. Norsk støtte har bidratt etterspurt i mange land. Norske institusjoner og til mer koordinert ressurskartlegging på tvers ombudsordninger for fremme av menneskerettig- av institusjoner og utarbeidelse av nødvendige heter har også i mange år vært involvert i interna- forskrifter under energiloven. Dette gir mer sjonalt samarbeid, og dette temaet vil bli vurdert forutsigbare rammebetingelser for private og inkludert i Kunnskapsbanken. Likestilling er et offentlige investeringer i energisektoren. annet område der vi ønsker å trappe opp innsat- Dette er viktig for å tiltrekke seg utenlandske sen. Det er etablert et eget program for dette, byg- investeringer, og flere norske bedrifter er på get etter modell fra Olje for utvikling. vei inn i energisektoren i Myanmar. Landet Institusjonssamarbeid er et likeverdig partner- har mange utfordringer innen kraftsektoren skap hvor eksperter fra norske etater arbeider på områder der Norge har relevant kompe- sammen med kolleger fra samarbeidsland. Felles tanse. Fremover vil vi kunne bistå innen områ- erfaringsbakgrunn og et kollegialt samarbeid ska- der som revisjon av tariffstruktur, regulator- per tillit og legitimitet. Det at rådgiverne ikke bare funksjonen og energianalyser. er fageksperter, men også byråkrater, gjør at de også har kunnskap om forvaltningsmessige pro- blemstillinger og kan gi relevante råd i institusjo- nell kapasitetsutvikling. Norge har sterke fagmiljøer med erfaring fra samarbeid som er både i «vår» og «deres» utviklingssamarbeid, bygget opp gjennom tiår interesse. Panorama-strategien er et eksempel på med omfattende innsats. I mange av de aktuelle dette (se kapittel 3.5.7). etatene er det imidlertid begrenset og synkende Boks 5.11 Fisk for utvikling Fisk for utvikling har som mål å bidra til fattig- domsbekjempelse gjennom matsikkerhet, bære- kraftig forvaltning og lønnsom næringsvirksom- het. Programmet har tre hovedpilarer: (1) forskning og utdanning; (2) forvaltning, lover og regler; og (3) næringsutvikling. Utgangspunktet er at etterspørsel og behov hos samarbeidslan- det møtes med kompetanse og kapasitet fra nor- ske kunnskapsmiljøer. Gjennom kapasitetsopp- bygging på myndighetssiden, god lovgiving, overvåking og kontroll, samt økt regionalt sam- Figur 5.5 Fisk for utvikling-programmet skal arbeid, skal programmet bidra til at myndighe- bidra til styrket matsikkerhet, bærekraftig tene i samarbeidsland forvalter marine ressur- forvaltning og lønnsom næringsvirksomhet. ser på en bærekraftig måte. Foto: Ken Opprann 2016–2017 Meld. St. 24 81 Felles ansvar for felles fremtid Boks 5.12 Olje for utvikling Norge har gjennom snart 50 år utviklet et sys- tem for petroleumsforvaltningen som har skapt grunnlag for en bærekraftig økonomisk vekst og fordeling. Denne erfaringen er det stor etter- spørsel etter. Produksjon av olje og gass er en viktig inntektskilde for mange utviklingsland, og kan om den forvaltes godt, bidra betydelig til økonomisk og sosial utvikling. Men det har ofte vist seg vanskelig å omsette petroleumsinntek- ter til økt velferd for befolkningen. I sårbare sta- ter kan kontroll over oljeressurser forsterke vol- delige konflikter. Dårlig forvaltning reduserer landenes mulighet til å håndtere kriser, både Figur 5.6 Utlegging og inndragning av menneskeskapte og naturkatastrofer. Formålet oljelense utenfor Dar es Salaam, Tanzania. med Olje for utvikling-programmet er å overføre Foto: Ken Opprann norsk kompetanse slik at samarbeidsland kan forvalte petroleumsressursene på en måte som bidrar til varig reduksjon av fattigdom gjennom bærekraftig økonomisk utvikling. kapasitet til å drive internasjonalt arbeid. Bistand satsing tas lærdom av. Den viktigste lærdommen knyttet til faglig rådgivning må ha langsiktighet er at denne formen for samarbeid må være lang- og et omfang som gjør fagfeltet attraktivt, og gir siktig og at det er nødvendig med aktiv oppfølging insentiver til styrking og vedlikehold av denne på landnivå. I mange av våre samarbeidsland er typen ekspertise. Samtidig som norske fagmiljøer kan gi verdi- fulle bidrag i et lands utviklingsprosess, er denne typen engasjement også i vår egen interesse. Det Boks 5.13 Likestilling for utvikling (LIKE) bidrar til kunnskapsoppbygging som er nyttig for Det nye programmet Likestilling for utvikling norsk deltagelse i internasjonal sammenheng, er en modernisering av bistand til likestilling. ikke minst for ulike virksomheters deltagelse i Ved at den fokuseres og innrettes mer effek- internasjonalt normativt arbeid. Det kan bidra til å tivt, vil Norge bedre kunne støtte land i å vedlikeholde eller ytterligere bedre norsk oppnå likestilling i tråd med bærekraftsmå- omdømme, styrke bilaterale forhold og potensia- lene. Programmet vil, på etterspørsel fra sam- let for alliansebygging i internasjonale fora. Ikke arbeidslandene, kombinere norske likestil- minst kan det styrke grunnlaget for norske lingserfaringer med god bistandspraksis. næringslivs- og handelsinteresser på sikt. Målet for Likestilling for utvikling er å redu- Samarbeid innen forskning og høyere utdan- sere fattigdom og bidra til økonomisk vekst ning (se kapittel 3.5.7) gir kunnskap som ikke gjennom å bedre kvinners stilling og delta- bare er til nytte for institusjonene i sør, men som kelse. Programmet skal baseres på langsiktig også er viktig i gjennomføringen av norsk institusjonssamarbeid med utgangspunkt i utviklingspolitikk. Kunnskapsbanken kan bidra til nasjonal kapasitet. Sentralt i programmet er at denne kunnskapen utnyttes mer aktivt og til å samarbeid med offentlige og private aktører i koble ulike fag- og kompetansemiljøer. Freds- samarbeidslandene, som likestillingsdeparte- korpset har erfaring fra kunnskapsoverføring det ment, ombudene og ressurssentrene for like- kan være aktuelt å trekke på i arbeidet med å sys- stilling, nasjonal institusjon for menneskeret- tematisere arbeidet med faglig samarbeid. tigheter, forskningsinstitusjoner, næringsliv Faglig bistand, kapasitetsbygging og institu- og arbeidslivets parter. sjonssamarbeid har vært kritisert i evalueringer og gjennomganger. Dette må det i en revitalisert 82 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Figur 5.7 Innsamling av fiskeridata i RuMaKi-området i Tanzania. Foto: Ken Opprann det nå bedre forutsetninger for å nyttiggjøre seg norsk ekspertise eller der vi ikke har tilstrekkelig ekspertbistand og sekondert personell. kapasitet. Videre kan det bidra til at verdifulle Kunnskapsbanken skal også fremme faglig erfaringer fra land som har vært i lignende situa- samarbeid mellom land i sør. Bruk av norsk sjoner, overføres til andre land. ekspertise kan være viktig for å bidra til overfø- En kunnskapsbank vil først og fremst handle ring av verdier som fremmer godt styresett. Sam- om å samordne og videreutvikle allerede eksis- tidig er det et mål for norsk bistand å bidra til terende tiltak. Kunnskapsbanken vil koordinere større kunnskapssamarbeid mellom land i sør. vår faglige bistand bedre og kvalitetssikre den fag- Derfor ønsker vi å utvide Kunnskapsbanken til å lige rådgivningen. Tyngden av Norges utviklings- omfatte ekspertise fra land i sør, der det ligger til faglige kompetanse ligger i Norad. Det er naturlig rette for det. at Kunnskapsbanken legges dit. Mange land er nå samtidig mottakere og Kunnskapsbankens innhold og omfang må givere av bistand. Det gjelder flere land rundt Den vurderes nærmere. Det samme gjelder endelig arabiske gulf, Kina, India, Brasil og flere andre valg av sektorer og prioritering av tema innenfor land i Latin-Amerika. Mange av disse landene opp- disse. Det må gjøres kartlegginger av behov og fatter seg ikke som «giverland», men kaller sin etterspørsel i samarbeidsland så vel som av til- innsats i andre land for sør-sør samarbeid. Faglig gjengelige ressurser på norsk side. bistand og institusjonssamarbeid står ofte sentralt i dette. Det er i alles interesse at giverbasen utvides Regjeringen vil og at flere aktører bidrar etter hvert som land går • opprette en kunnskapsbank for å samordne og fra å være lavinntektsland til å bli mellominn- styrke arbeidet med faglig bistand og kunn- tektsland. Norge ønsker å bidra til at flere land skapsoverføring på områder der Norge har blir givere av bistand gjennom politisk dialog og særlig kompetanse avgrenset, praktisk samarbeid. Målet er at land i • legge til rette for bedre å utnytte kunnskapen i sør kan bistå andre land i sør. Dermed kan vi norske etater med relevans for kunnskapsover- bidra på felt der det ikke nødvendigvis finnes føring og faglig bistand 2016–2017 Meld. St. 24 83 Felles ansvar for felles fremtid • vurdere å etablere en trilateral samarbeidsord- retningsmuligheter i arbeidet med bærekraftsmå- ning der norsk finansiering skal stimulere til lene, og ønsker samarbeid med sivilsamfunnsak- kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom tører og myndigheter. samarbeidsland (nord-sør-sør-samarbeid). Reell digital transformasjon vil også ha store implikasjoner for måten vi som utviklingspartner og giver jobber på. Forvaltningsapparatet vil over

5.6.6 Digitalisering gir nye muligheter de neste årene gå i en mer digital retning. Det gir Den teknologiske transformasjonen som skjer en effektiviseringsgevinst, men også en kvalitets- verden over vil innebære store endringer også i gevinst. Det betyr tilgang til mer og bedre data, måten vi driver bistand på. Det ligger uante gevin- hvilket gir et enda bedre grunnlag for å vurdere ster i å bruke digitale verktøy til å fremme ansvar- innretningen av vår innsats. lighet mellom borgere og beslutningstakere, og til Digital kapasitetsbygging må dermed være å lukke det digitale gapet mellom fattige og rike gjennomgående og ses på som en integrert del av land. Ett eksempel på hvordan Norge jobber med det utviklingspolitiske arbeidet. digitalisering, er prosjektet EduApp4Syria hvor Norad, i samarbeid med NTNU og internasjonale partnere, har utviklet såkalte «åpen kilde»-applika- Regjeringen vil sjoner for smarttelefon som skal hjelpe syriske • legge vekt på å fremme bruk av digital tekno- flyktningbarn å utvikle leseferdigheter. logi og nye kommunikasjonsmidler både i lang- Flere utviklingsland har for lengst sett det øko- siktige utviklingstiltak og humanitære kriser. nomiske vekstpotensialet i teknologisk innova- sjonsarbeid. Kenya var foran alle andre land med å innføre mobile betalingstjenester. Den digitale 5.6.7 Innovativ finansiering: resultatbasert utviklingen har også vist seg å være en døråpner finansiering og kontantoverføringer for økt privat interesse i utviklingssamarbeidet. Norge har vært ledende i å prøve ut innovative Oppstartsbedrifter og teknologiselskaper ser for- måter å levere bistand på. Sentralt i dette arbeidet Boks 5.14 Inkludering gjennom fødselsregistrering i Pakistan Nasjonal statistikk viser at bare 27 prosent av programmer som gjennom mobilteknologi alle fødsler i Pakistan blir registrert. Å bli regis- bidrar til at barn overlever, utvikler seg og får trert ved fødsel er avgjørende for å få ID-kort og beskyttelse. senere tilgang til statlige velferdstjenester, sko- ler og helsesystemet. Barn som ikke blir regis- trert, har større sannsynlighet for å falle utenfor samfunnet. Registrering kan potensielt bidra til å begrense forekomsten av barnearbeid, men- neskehandel og barnebruder. Ved hjelp av mobilteknologi har UNICEF og Telenor bidratt til at betraktelig flere barn i Pakistan nå blir fødselsregistrert. I tillegg til finansielle bidrag støtter Telenor Pakistan pro- grammet gjennom tilgang til mobilnettverket, gratis SMS og mobiltelefoner samt teknisk assistanse i utvikling av systemer for dataana- lyse. Dette har ført til økt bevisstgjøring rundt viktigheten av registrering samt bedret mulighe- Figur 5.8 Registrering ved fødsel er avgjørende tene for innrapportering av fødsler. I to regioner for å sikre fremtidig tilgang til blant annet har andelen registrerte fødsler økt fra 30 til 90 velferdsgoder. Et samarbeidsprosjekt mellom prosent. Telenor og UNICEF i Pakistan har gitt svært gode Telenor og Pakistan har inngått et globalt resultater (se boks 5.14). samarbeid i syv land, med fokus på UNICEF- Foto: Telenor Pakistan 84 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid digitale betalingsløsninger som er tilpasset beho- vene i humanitær respons. Boks 5.15 Eksempel på resultatbasert Kontantoverføringer skal rettes mot de mest bistandssamarbeid sårbare i samfunnet, som kvinner, kvinneledede Den norske klima- og skogsatsingens partner- husholdninger, eldre, funksjonshemmede og skap med Colombia er et eksempel på resul- ekstremt fattige hushold. De får på denne måten tatbasert betaling. Norge og Colombia har inn- en bedre tilgang til humanitær hjelp på en verdig gått et skogpartnerskap der Norge betaler for og effektiv måte. Samtidig bidrar økt bruk av kon- reduserte utslipp av CO2 fra skog i Colombia. tantoverføringer til å redusere utgifter hos de Utslippene måles etter avtalt metode og verifi- humanitære organisasjonene og til å stimulere seres av uavhengige internasjonale eksperter. lokaløkonomien ved at penger kommer rett inn i Etter at Colombia fremviser (verifiserte) tall det lokale markedet der dette fungerer. for oppnådde utslippsreduksjoner, utbetales pengene fra Norge. Colombianske myndig- heter skal investere pengene i tiltak som igjen Regjeringen vil fører til redusert avskoging og utvikling i • søke flere muligheter for resultatbasert og Colombia. Skoginnsatsen ses sammen med annen innovativ finansiering i bistanden. fredsprosessen i landet, og pengene vil betales inn til fredsfondet «Colombia Sostenible». Investeringene som gjøres med de norske 5.6.8 Realisme, resultater, risiko og læring midlene skal blant annet støtte colombianske Ettersom bistand kun er ett av flere virkemidler i myndigheters skogforvaltning, arealplanleg- utviklingspolitikken og fordi det er en rekke ging og arbeid mot skogkriminalitet, støtte andre faktorer som påvirker utvikling, er det urfolk og deres rett til land, og til å øke privat svært viktig at vi setter realistiske mål for det vi, sektor-investeringer i råvarer og verdikjeder gitt kontekst og tilgjengelig ressurser, kan for- uten avskoging. På denne måten kan Colom- vente å oppnå med norske midler. bia oppnå nye utslippsreduksjoner, som igjen Det er helt nødvendig å dokumentere resulta- kan utløse utbetalinger fra Norge. ter av bistanden. Norge har tradisjonelt vært til- stede i land der utgangspunktet har vært svakt og utfordringene store. Dette påvirker også mulighe- tene for å oppnå resultater. Vi må gjøre gode er resultatbasert finansiering der det etableres en risikovurderinger, og underveis i tiltakene til- kontrakt og pengene først overføres når betingel- passe oss endrede forutsetninger. sene i kontrakten er oppfylt. Det vil si at man beta- Evalueringer, OECDs gjennomganger og Riks- ler for verifiserte resultater, i stedet for intensjo- revisjonens rapporter har påpekt behov for å ner og planer. Norge har med hell utprøvd slike styrke resultatoppfølgingen av norsk bistand. På metoder i global helse, spesielt for mødre og bar- dette feltet er det gjort mye de siste årene. Det er nehelse og innenfor bevaring av skog i Afrika, likevel fortsatt rom for forbedringer i bruken av Latin-Amerika og Asia (gjennom klima- og skog- resultatene fra evalueringer og i vår evne til å lære satsingen). Norge finansierer også et resultatba- av evalueringer. Dette må vi i fremtiden bli flinkere sert fond i Verdensbanken som skal prøve ut gode til. finansieringsmekanismer for å fremme kvalitets- En økt satsing i land og regioner i sårbare situ- utdanning. asjoner, vil kreve økt toleranse for risiko både i Et virkemiddel der man de siste årene har sett multilaterale organisasjoner og giverland. Bruk av positive resultater er bruk av kontantoverføringer. erfarne og veletablerte aktører som FN-organisa- Dette er en bistandsform som hittil har vært lite sjonene og utviklingsbankene, kan bidra til redu- brukt fra norsk side, men som vi nå ønsker å sert risiko gitt deres kunnskap og erfaring på trappe opp. Fremover vil en økende andel av de landnivå der vi fra norsk side ikke er representert. gjenværende fattige være ekstremt fattige og I land i sårbare situasjoner er forutsetningene befinne seg i land og områder hvor de er vanskeli- for å bruke bistand og andre virkemidler svært gere å inkludere i utviklingen. Utvikling av kon- ulike. I slike land vil typen innsats og valg av sam- tantoverføringsordninger som er godt tilpasset arbeidspartnere bli vurdert svært nøye. Det er omgivelsene kan være en nødvendig del av arbei- nødvendig å ha vilje til å ta risiko. Gevinstene ved det for å avskaffe ekstremfattigdom. NOREPS å lykkes vil være store samtidig som risikoen for samarbeider med Flyktningehjelpen om å utvikle tilbakeslag er reell. 2016–2017 Meld. St. 24 85 Felles ansvar for felles fremtid Regjeringen arbeider for at bistanden skal bli svært ressurskrevende. Det er behov for å se om enda mer resultatorientert og for at den skal gi det er mulig å utvikle systemer som gir noe mer varig utviklingseffekt. En måte å styrke resulta- fleksibilitet, samtidig som vi ivaretar nødvendig toppfølging på er å begrense antall land som mot- kontroll. tar bilateral norsk bistand samt å øke innsatsen God forvaltning av bistand krever riktig kom- for å forenkle og forbedre forvaltningen av bistan- petanse, kapasitet og kontinuitet. Det krever at den. det gis insentiver og settes av tilstrekkelige res- En økt innsats i ustabile sitasjoner krever høy surser. Ressursene i Utenriksdepartementet og grad av fleksibilitet. Når konteksten endrer seg Norad må utfylle hverandre, og vi må unngå dob- må også tiltakene endre seg for å være relevante beltarbeid. Som et ledd i arbeidet med å effektivi- og effektive. Dette vil kreve en balanse mellom sere bistandsforvaltningen, ble ansvaret for helse- langsiktighet og flerårige bidrag på den ene siden og utdanningsbistanden tidlig i 2017 flyttet fra og fleksibilitet på den andre. Det er spesielt et Utenriksdepartementet til Norad. Det vil bli vur- behov for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i dert om det er hensiktsmessig at også andre for- det bilaterale samarbeidet, da store svingninger valtningsoppgaver overføres. får store konsekvenser både for partnerlandet og I en mer kompleks kontekst er det behov for for vårt eget omdømme. sterke koblinger mellom fag og diplomati. Skillet Bærekraftsmålenes ambisjon om at ingen skal mellom generalist og ekspert må bli mindre utelates skaper i seg selv et behov for å ta risiko skarpt. Det er nødvendig med medarbeidere som og det skaper noen utfordringer knyttet til kost- i større grad er i stand til å koble fag med diploma- nadseffektivitet. I norsk bistand har vi allerede tra- tisk håndverk. disjon for å fokusere på de fattigste landene; der På landnivå må vi ta inn over oss at globale forutsetningene for å lykkes i utgangspunktet er maktforhold er endret. Mange av våre samar- svake. Dette påvirker, som redegjort for i kapittel beidsland har andre bidragsytere enn OECD- 4, hvilke resultater det er rimelig å forvente av givere. Det er viktig at vårt kontaktnett og samar- innsatsen. beid utvides til å omfatte andre enn de tradisjo- nelle bistandsgiverne. Dette er viktig for å være effektive på landnivå. Det kan dessuten bidra til å Regjeringen vil bygge nye allianser som er relevante for normgi- • sette realistiske mål for bistanden sett i forhold vende arbeid i internasjonale fora. til kontekst, risiko og tilgjengelige virkemidler Vi skal se de ulike delene av norsk innsats i • styrke resultatsystemene og -rutinene i sammenheng. Dette vil i mange tilfeller bety tet- bistandsforvaltningen tere oppfølging av multilateral bistand på landnivå, • sikre konsistens mellom krav i tilskuddsregel- noe som er ressurskrevende og krever fagkompe- verk og muligheter for gjennomføring på bak- tanse på de områdene vi spesielt ønsker å følge. Vi ken samt sikre nødvendig fleksibilitet i finansi- skal arbeide for å få en tydeligere norsk profil i eringsordningene landene der vi er til stede, og søke å opptre som • styrke fokuset på læring fra evalueringer. Team Norway (se kapittel 5.4.3).

5.6.9 God forvaltning, kompetanse og Regjeringen vil ressurser • at ressurser i større grad skal følge oppgaver Forutsetningen for at vi skal kunne bidra effektivt og vil derfor prioritere styrking av ambassader til oppfyllelse av bærekraftsmålene, er at vi bruker i fattige land, og i land der Norge har et betyde- våre ressurser optimalt og forvalter bistandsmid- lig engasjement samt i områder med høy grad ler på en god måte. Vi må stå fast ved våre priori- av sårbarhet terte satsingsområder, og vi må fokusere vår opp- • styrke koblingen mellom bilateralt og multila- merksomhet om et begrenset antall land og tema. teralt engasjement samt sikre konsekvent til- Vi har nå et omfattende sett av retningslinjer, nærming bilateralt og i multilaterale fora systemer og regelverk for forvaltning og resulta- • styrke dialog og diplomati overfor andre enn toppfølging av bilateral bistand. Dette har vi for å tradisjonelle bistandsaktører, globalt og på styrke kontroll og sikre oss mot mislighold. Sam- landnivå i samarbeidslandene. let sett har imidlertid forvaltningsregimet blitt 86 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid 6 Økonomiske og administrative konsekvenser Det er lagt til grunn at de tiltak og den politikk Utenriksdepartementet som er gjort rede for i denne meldingen blir dek- ket innenfor gjeldende budsjettrammer. De vars- tilrår: lede økningene vil kunne påvirkes av den økono- Tilråding fra Utenriksdepartementet 5. april miske utviklingen eller ekstraordinære hendelser 2017 om Felles ansvar for felles fremtid – Bære- som krever bistandsmidler, for eksempel økte asy- kraftsmålene og norsk utviklingspolitikk blir lankomster eller humanitære kriser. sendt til Stortinget. 2016–2017 Meld. St. 24 87 Felles ansvar for felles fremtid Vedlegg 1 Liste over forkortelser ASEAN Association of Southeast Asian Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Nations NOREPS Norwegian Emergency Preparedness AU Den afrikanske union Systems BNI Bruttonasjonalinntekt Norfund Statens investeringsfond for nærings- BNP Bruttonasjonalprodukt virksomhet i utviklingsland CEP MAP Capacity, Emergency and NVE Norges vassdrags- og energi- Post-Emergency Map direktorat CEPI Koalisjonen for epidemisk beredskap ODA Official Development Assistance og innovasjon OECD Organisasjonen for økonomisk CERF FNs nødhjelpsfond samarbeid og utvikling DAC Development Assistance Committee OGP Open Government Partnership EU Den europeiske union OHCHR FNs høykommissær for menneske- FAO FNs organisasjon for ernæring og rettigheter landbruk SIDS Små øystater under utvikling FN Forente nasjoner TWh Terrawattimer GAVI Den globale vaksinealliansen UN Women FNs organisasjon for kvinners rettig- GEF Den globale miljøfasiliteten heter og likestilling GFATM Det globale fondet for bekjempelse av UNAIDS FNs AIDS-program aids, tuberkulose og malaria UNCAC FN-konvensjonen mot korrupsjon GIEK Garantiinstituttet for eksportkreditt UNDP FNs utviklingsprogram GPE Det globale partnerskapet for UNEP FNs miljøprogram utdanning UNESCO FNs organisasjon for utdanning, IDA Det internasjonale utviklingsfond vitenskap, kultur og kommunikasjon IFAD Det internasjonale fondet for UNFPA FNs befolkningsfond landbruksutvikling UNHCR FNs høykomissær for flyktninger IMF Det internasjonale pengefondet UNICEF FNs barnefond KLD Klima- og miljødepartementet WFP Verdens matvareprogram MOPAN Multilateral Organisation WHO Verdens helseorganisasjon Performance Assessment Network WTO Verdens handelsorganisasjon MUL Minst utviklede land 88 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid Vedlegg 2 2030-agendaen og bærekraftsmålene 2030-agendaen representerer med sine 17 bære- arv, naturressurser, egnet teknologi og finan- kraftsmål og 169 delmål et globalt veikart for sielle tjenester, herunder mikrofinansiering nasjonale og internasjonale tiltak som tar sikte på 1.5 Innen 2030 bygge opp motstandskraften til å utrydde ekstrem fattigdom, sikre en inklude- fattige og personer i utsatte situasjoner, slik rende utvikling og å fremme velstand, fred og rett- at de blir mindre utsatt for og sårbare over- ferdighet. 2030-agendaen, med den politiske for klimarelaterte ekstreme hendelser og erklæringen og bakgrunnsanalysen, setter en uni- andre økonomiske, sosiale og miljømessige versell dagsorden som alle FNs medlemsland og påkjenninger og katastrofer organisasjoner har forpliktet seg til. Bærekrafts- 1.a Sikre en betydelig mobilisering av ressur- målene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i ser fra mange ulike kilder, blant annet gjen- sammenheng. Sammen med handlingsplanen fra nom økt utviklingssamarbeid, for å gi utvi- Addis Abeba for finansiering av utvikling og Pari- klingslandene, særlig de minst utviklede savtalen fra 2015, utgjør den et globalt rammeverk landene, tilstrekkelige og forutsigbare vir- for politisk handling tuftet på internasjonalt sam- kemidler til å gjennomføre programmer og arbeid og partnerskap for bærekraftig utvikling. politikk med sikte på å utrydde alle former Oppfølgingen av bærekraftsmålene hjemme for fattigdom og ute skal knyttes til den årlige budsjettproses- 1.b Opprette gode politiske rammeverk på sen. Regjeringen har utpekt koordineringsansvar- nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå lig departement for hvert av de 17 bærekraftsmå- basert på utviklingsstrategier som gagner lene. Oppfølging håndteres og omtales i budsjett- de fattige og ivaretar kjønnsperspektivet, prosessen og i de respektive departementers bud- med sikte på å fremskynde investeringer i sjettproposisjoner. Utenriksdepartementet har fattigdomsbekjempende tiltak ansvar for å følge opp målene internasjonalt. Finansdepartementet koordinerer omtalen i de ulike budsjettproposisjonene og presenterer en Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og sammenfatning av målene i Nasjonalbudsjettet. bedre ernæring, og fremme bærekraftig Det rapporteres årlig til Stortinget i vedlegg til landbruk Utenriksdepartementets Prop. 1 S. 2.1 Innen 2030 utrydde sult og sikre alle men- nesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, blant andre spedbarn, tilgang til Mål 1. Utrydde alle former for fattigdom i hele trygg, ernæringsmessig fullgod og tilstrek- verden kelig mat hele året

1.1 Innen 2030 utrydde all ekstrem fattigdom, 2.2 Innen 2030 utrydde alle former for feilernæ- for tiden målt til under 1,25 dollar om dagen ring, og innen 2025 nå de internasjonalt å leve for avtalte målene som gjelder veksthemming

1.2 Innen 2030 og i samsvar med nasjonale defi- og avmagring hos barn under fem år, samt nisjoner, minst halvere andelen menn, kvin- ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, ner og barn i alle aldre som lever i fattigdom gravide, ammende mødre og eldre personer

1.3 Innføre nasjonalt tilpassede sosiale velferds- 2.3 Innen 2030 doble produktiviteten og inntek- ordninger, herunder minimumsstandarder, tene til småskalaprodusenter i landbruket, og innen 2030 nå de fleste fattige og sårbare særlig kvinner, urfolk, drivere av familie-

1.4 Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, bruk, husdyrnomader og fiskere, blant særlig fattige og sårbare personer, har lik annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, rett til økonomiske ressurser samt tilgang til andre produksjonsressurser og innsatsmid- grunnleggende tjenester, eierskap til og kon- ler, kunnskap, finansielle tjenester, marke- troll over jord og annen form for eiendom, 2016–2017 Meld. St. 24 89 Felles ansvar for felles fremtid der og muligheter for verdiøkning samt sys- 3.3 Innen 2030 stanse epidemiene av aids, selsetting utenfor landbruket tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske

2.4 Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige sykdommer samt bekjempe hepatitt, systemer for matproduksjon, og innføre vannbårne og andre smittsomme sykdom- robuste landbruksmetoder som gir økt pro- mer duktivitet og produksjon, bidrar til å opprett- 3.4 Innen 2030 redusere prematur dødelighet holde økosystemene, styrker evnen til tilpas- forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer ning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, med en tredel gjennom forebygging og oversvømmelser og andre katastrofer, og behandling, og fremme mental helse og som gradvis fører til bedre jordkvalitet livskvalitet

2.5 Innen 2020 opprettholde det genetiske 3.5 Styrke forebygging og behandling av mis- mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr bruk, blant annet av narkotiske stoffer og samt beslektede ville arter, blant annet gjen- skadelig bruk av alkohol nom veldrevne og rikholdige frø- og plante- 3.6 Innen 2020 halvere antall dødsfall og skader lagre nasjonalt, regionalt og internasjonalt, i verden forårsaket av trafikkulykker og fremme tilgang til og en rettferdig og 3.7 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenes- likelig fordeling av de goder som følger av ter knyttet til seksuell og reproduktiv helse, bruk av genressurser og tilhørende tradisjo- herunder familieplanlegging og tilhørende nell kunnskap, i tråd med internasjonal informasjon og opplæring, og sikre at repro- enighet duktiv helse innarbeides i nasjonale strate- 2.a Øke investeringene, blant annet gjennom gier og programmer bedre internasjonalt samarbeid, i infrastruk- 3.8 Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, tur på landsbygda, forskning og veiled- herunder beskyttelse mot økonomisk ningstjenester innenfor landbruket, tekno- risiko, og allmenn tilgang til grunnleggende logiutvikling og opprettelse av genbanker og gode helsetjenester samt trygge, virk- for planter og husdyr, med sikte på å for- somme og nødvendige medisiner og vaksi- bedre produksjonskapasiteten i landbruket ner av god kvalitet og til en overkommelig i utviklingsland, særlig i de minst utviklede pris landene 3.9 Innen 2030 betydelig redusere antall døds- 2.b Korrigere og hindre handelsbegrensninger fall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige og -vridninger på verdens landbruksmarke- kjemikalier og forurenset luft, vann og jord der, blant annet gjennom en parallell avvik- 3.a Styrke gjennomføringen av Verdens helse- ling av alle former for eksportsubsidier på organisasjons rammekonvensjon om fore- landbruksvarer og alle eksporttiltak med til- bygging av tobakksskader i alle land svarende virkning, i samsvar med mandatet 3.b Støtte forskning om og utvikling av vaksiner for Doha-runden og medisiner mot smittsomme og ikke- 2.c Vedta tiltak for å sikre at markedene for smittsomme sykdommer som primært ram- matvarer og deres biprodukter virker etter mer utviklingsland, sørge for tilgang til nød- sin hensikt, og legge til rette for rask til- vendige medisiner og vaksiner til en over- gang til markedsinformasjon, blant annet kommelig pris, i samsvar med Doha-erklæ- om matreserver, for å bidra til å begrense ringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, ekstreme svingninger i matvareprisene som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immateri- Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for elle rettigheter om adgangen til å verne om alle, uansett alder folkehelsen og særlig til å sørge for tilgang

3.1 Innen 2030 redusere mødredødeligheten i til medisiner for alle verden til under 70 per 100 000 levende- 3.c Oppnå betydelig bedre finansiering av hel- fødte setjenester og økt rekruttering, utvikling og

3.2 Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan for- opplæring av helsepersonell i utviklingsland hindres blant nyfødte og barn under fem år, samt arbeide for at slikt personell blir med et felles mål for alle land om å redusere værende i landene, særlig i de minst dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per utviklede landene og små utviklingsøystater 1 000 levendefødte og blant barn under fem 3.d Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utvi- år til høyst 25 per 1 000 levendefødte klingsland, for tidligvarsling, risikobegrens- 90 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid ning og håndtering av nasjonale og globale annet yrkesfaglig opplæring og program- helserisikoer mer for informasjons- og kommunikasjons- teknologi, teknikk, ingeniørfag og viten- skap, i utviklede land og i andre utviklings- Mål 4. Sikre inkluderende, rettferdig og god land utdanning og fremme muligheter for livslang 4.c Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i læring for alle antall kvalifiserte lærere, blant annet gjen-

4.1 Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter full- nom internasjonalt samarbeid om lærer- fører gratis og likeverdig grunnskole og utdanning i utviklingsland, særlig i de minst videregående opplæring av høy kvalitet som utviklede landene og i små utviklingsøysta- kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte ter

4.2 Innen 2030 sikre alle jenter og gutter til- gang til god og tidlig omsorg og førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunn- Mål 5. Oppnå likestilling og styrke jenters og skolen kvinners stilling

4.3 Innen 2030 sikre kvinner og menn lik til- 5.1 Gjøre slutt på alle former for diskriminering gang til god teknisk og yrkesfaglig opplæ- av jenter og kvinner i hele verden ring og høyere utdanning, herunder univer- 5.2 Avskaffe alle former for vold mot alle jenter sitetsutdanning, til en overkommelig pris og kvinner, både i offentlig og privat sfære,

4.4 Innen 2030 oppnå en betydelig økning i herunder menneskehandel, seksuell og antall unge og voksne med kompetanse, annen form for utnytting blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som 5.3 Avskaffe all skadelig praksis, for eksempel er relevant for sysselsetting, anstendig barneekteskap, tidlige ekteskap og arbeid og entreprenørskap tvangsekteskap samt kvinnelig omskjæring

4.5 Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i 5.4 Erkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og utdanning og opplæring og sikre lik tilgang husholdsarbeid gjennom yting av offentlige til alle nivåer innenfor utdanning og yrkes- tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk faglig opplæring for sårbare personer, deri- samt fremme av delt ansvar i husholdet og blant personer med nedsatt funksjonsevne, familien, alt etter hva som passer i det urfolk og barn i utsatte situasjoner enkelte land

4.6 Innen 2030 sikre at all ungdom og en bety- 5.5 Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse delig andel voksne, både kvinner og menn, og like muligheter til ledende stillinger på lærer å lese, skrive og regne alle nivåer i beslutningsprosessene i det

4.7 Innen 2030 sikre at alle elever og studenter politiske, økonomiske og offentlige liv tilegner seg den kompetanse som er nød- 5.6 Sikre allmenn tilgang til seksuell og repro- vendig for å fremme bærekraftig utvikling, duktiv helse samt reproduktive rettigheter, blant annet gjennom utdanning for bære- som avtalt i samsvar med handlingspro- kraftig utvikling og livsstil, menneskerettig- grammet fra den internasjonale konferan- heter, likestilling, fremme av fred og ikke- sen om befolkning og utvikling, handlings- vold, globalt borgerskap og verdsetting av planen fra Beijing og beslutningsdokumen- kulturelt mangfold og kulturens bidrag til tene fra deres respektive tilsynskonferanser bærekraftig utvikling 5.a Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett 4.a Etablere og oppgradere utdanningstilbud til økonomiske ressurser samt tilgang til som ivaretar hensynet til barn, personer eierskap til og kontroll over jord og annen med nedsatt funksjonsevne og kjønnsfor- form for eiendom, finansielle tjenester, arv skjeller, og sikrer trygge, ikke-voldelige, og naturressurser, i samsvar med nasjonal inkluderende og effektive læringsomgivel- lovgivning ser for alle 5.b Styrke bruken av tilpasset teknologi, særlig 4.b Innen 2020 oppnå en vesentlig økning, på informasjons- og kommunikasjonstekno- verdensbasis, i antall stipender som er til- logi, for å styrke kvinners stilling gjengelige for studenter fra utviklingsland, 5.c Vedta og styrke god politikk og gjennomfør- særlig de minst utviklede landene, små bar lovgivning for å fremme likestilling og utviklingsøystater og afrikanske land, for å styrke jenters og kvinners stilling på alle dem gi tilgang til høyere utdanning, blant nivåer 2016–2017 Meld. St. 24 91 Felles ansvar for felles fremtid 7.a Innen 2030 styrke det internasjonale samar- Mål 6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og beidet for å lette tilgangen til forskning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle teknologi på området ren energi, herunder

6.1 Innen 2030 sørge for allmenn og likeverdig fornybar energi, energieffektivisering og en tilgang til trygt drikkevann til en overkom- avansert og renere teknologi for fossilt melig pris for alle brensel, samt fremme investeringer i ener-

6.2 Innen 2030 sørge for tilgang til tilstrekke- giinfrastruktur og teknologi for ren energi lige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toa- 7.b Innen 2030 utbygge infrastruktur og opp- lettforhold for alle, med særlig vekt på gradere teknologi for å tilby moderne og behovene til jenter og kvinner samt perso- bærekraftige energitjenester til alle innbyg- ner i utsatte situasjoner gere i utviklingsland, særlig i de minst

6.3 Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved utviklede landene, små utviklingsøystater å redusere forurensning, avskaffe avfalls- og kystløse utviklingsland, i samsvar med dumping og mest mulig begrense utslipp av landenes respektive støtteprogrammer farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på Mål 8. Fremme varig, inkluderende og verdensbasis bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting

6.4 Innen 2030 betydelig bedre utnyttelsen av og anstendig arbeid for alle vann i alle sektorer, og sikre bærekraftig 8.1 Opprettholde en økonomisk vekst per inn- uttak av og tilgang til ferskvann for å hånd- bygger som er i samsvar med forholdene i tere knapphet på vann og i vesentlig grad de respektive landene, og med en vekst i redusere antall personer som rammes av bruttonasjonalproduktet på minst sju pro- vannmangel sent per år i de minst utviklede landene

6.5 Innen 2030 gjennomføre en integrert for- 8.2 Øke den økonomiske produktiviteten gjen- valtning av vannressurser på alle nivåer, nom diversifisering, teknologisk moderni- blant annet gjennom samarbeid over lande- sering og innovasjon, blant annet med vekt grensene der det er aktuelt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer

6.6 Innen 2020 verne og gjenopprette vannrela- 8.3 Fremme en utviklingsrettet politikk som terte økosystemer, herunder fjell, skoger, støtter produktiv virksomhet, opprettelse av våtmarker, elver, vannførende bergarter og anstendige arbeidsplasser, entreprenør- innsjøer skap, kreativitet og innovasjon, og stimulere 6.a Innen 2030 utvide det internasjonale samar- til formalisering av og vekst i antallet svært beidet og støtte oppbygging av kapasitet i små, små og mellomstore bedrifter, blant utviklingsland når det gjelder virksomhet annet ved å sørge for tilgang til finansielle og programmer knyttet til vann- og sanitær- tjenester forhold, blant annet teknologi for vannopp- 8.4 Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen samling, avsalting, effektiv bruk av vannres- av globale ressurser innenfor forbruk og surser, behandling av avløpsvann, gjenvin- produksjon, og arbeide for å oppheve kob- ning og ombruk lingen mellom økonomisk vekst og miljøø- 6.b Støtte og styrke medvirkning fra lokalsam- deleggelser, i samsvar med det tiårige hand- funn for å bedre forvaltningen av vann- og lingsprogrammet for bærekraftig forbruk sanitærforhold og produksjon, der de utviklede landene går foran

8.5 Innen 2030 oppnå full og produktiv syssel- Mål 7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og setting og anstendig arbeid for alle kvinner moderne energi til en overkommelig pris og menn, deriblant ungdom og personer

7.1 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålite- med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lige og moderne energitjenester til en over- lønn for likt arbeid kommelig pris 8.6 Innen 2020 betydelig redusere andelen

7.2 Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar unge som verken er i arbeid eller under energi i verdens samlede energiforbruk utdanning eller opplæring

7.3 Innen 2030 doble energieffektivitetsraten 8.7 Treffe umiddelbare og effektive tiltak for å på verdensbasis avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de 92 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid verste formene for barnearbeid forbys og der alle land gjør en innsats etter egen evne avskaffes, herunder rekruttering og bruk og kapasitet av barnesoldater, samt avskaffe alle former 9.5 Styrke vitenskapelig forskning, oppgradere for barnearbeid innen 2025 næringslivssektorenes teknologiske evne

8.8 Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et og kapasitet i alle land, særlig utviklings- trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle land, herunder og innen 2030 ved å stimu- arbeidstakere, herunder arbeidsinnvan- lere til innovasjon og ved en betydelig drere og særlig kvinnelige innvandrere, økning i antall ansatte innenfor forsknings- samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsfor- og utviklingsvirksomhet per million innbyg- hold gere, samt ved å øke bevilgningene til

8.9 Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk offentlig og privat forskning og utvikling for å fremme en bærekraftig turistnæring 9.a Legge til rette for en bærekraftig og robust som skaper arbeidsplasser og fremmer utvikling av infrastrukturen i utviklingsland lokal kultur og lokale produkter ved å øke den finansielle, teknologiske og

8.10 Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne faglige bistanden til afrikanske land, de til å stimulere til og utvide tilgangen til minst utviklede landene, kystløse utvi- bank- og forsikringstjenester samt finansi- klingsland og små utviklingsøystater elle tjenester for alle 9.b Støtte nasjonal utvikling av teknologi, forsk- 8.a Øke støtten til handelsrettet bistand (Aid for ning og innovasjon i utviklingsland, her- Trade) til utviklingsland, særlig de minst under ved å sikre politiske rammevilkår som utviklede landene, blant annet gjennom et blant annet fremmer mangfold i næringsli- bedre integrert rammeverk for handelsrela- vet og gir handelsvarer en merverdi tert faglig bistand til de minst utviklede lan- 9.c Øke tilgangen til informasjons- og kommu- dene nikasjonsteknologi betydelig, og arbeide for 8.b Innen 2020 utvikle og iverksette en global at de minst utviklede landene får allmenn strategi for sysselsetting av ungdom, og og rimelig tilgang til Internett innen 2020 gjennomføre Den internasjonale arbeidsor- ganisasjonens Global Jobs Pact Mål 10. Redusere ulikhet i og mellom land

10.1 Innen 2030, og raskere enn for det nasjo- Mål 9. Bygge robust infrastruktur, fremme nale gjennomsnittet, oppnå en gradvis og inkluderende og bærekraftig industrialisering varig inntektsøkning for de fattigste 40 pro- og bidra til innovasjon sent av befolkningen

9.1 Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infra- 10.2 Innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og struktur av høy kvalitet, herunder regional fremme deres sosiale, økonomiske og poli- og grensekryssende infrastruktur, for å tiske inkludering, uten hensyn til alder, støtte økonomisk utvikling og livskvalitet kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjo- med vekt på overkommelig pris og likever- nal opprinnelse, religion eller økonomisk dig tilgang for alle eller annen status

9.2 Fremme inkluderende og bærekraftig 10.3 Sikre like muligheter og redusere forskjells- industrialisering, og innen 2030 betydelig behandling, blant annet ved å avskaffe dis- øke næringslivets andel av sysselsetting og kriminerende lover, politikk og praksis og bruttonasjonalprodukt, i tråd med forhol- ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak dene i de respektive landene, og doble som er egnet til å nå dette målet denne andelen i de minst utviklede landene 10.4 Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter

9.3 Øke tilgangen til finansielle tjenester, her- og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte under rimelig kreditt, for små industribe- på å oppnå en gradvis utjevning av forskjel- drifter og andre bedrifter, særlig i utvi- ler klingsland, og styrke disse bedriftenes inte- 10.5 Bedre reguleringen av og tilsynet med glo- grering i verdikjeder og markeder bale finansmarkeder og finansinstitusjoner,

9.4 Innen 2030 oppgradere infrastruktur og og styrke gjennomføringen av regelverket omstille næringslivet til å bli mer bærekraf- 10.6 Sikre at utviklingslandene blir bedre repre- tig, med en mer effektiv bruk av ressurser sentert og får større grad av medbestem- og større anvendelse av rene og miljøvenn- melse i beslutningsprosessene i globale lige teknologiformer og industriprosesser, finansinstitusjoner, slik at institusjonene blir 2016–2017 Meld. St. 24 93 Felles ansvar for felles fremtid mer velfungerende, troverdige, ansvarlige 11.6 Innen 2030 redusere negative konsekven- og legitime ser for miljøet i storbyene målt per innbyg-

10.7 Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ger, blant annet ved å legge særlig vekt på ordnede, trygge, regelmessige og ansvar- luftkvalitet samt offentlig og annen form for lige former, blant annet ved å gjennomføre avfallshåndtering en planmessig og godt forvaltet migrasjons- 11.7 Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til politikk trygge, inkluderende og lett tilgjengelige 10.a Gjennomføre prinsippet om særbehandling grøntområder og offentlige rom, særlig for og differensiert behandling av utviklings- kvinner, barn og eldre samt personer med land, særlig de minst utviklede landene, i nedsatt funksjonsevne samsvar med avtaler med Verdens handels- 11.a Støtte positive økonomiske, sosiale og miljø- organisasjon messige forbindelser mellom byområder, 10.b Stimulere til offentlig utviklingsbistand og omland og spredtbygde områder ved å kapitalflyt, blant annet direkte utenlandske styrke nasjonale og regionale utviklingspla- investeringer, til statene der behovet er ner størst, særlig de minst utviklede landene, 11.b Innen 2020 oppnå en betydelig økning i afrikanske land, små utviklingsøystater og antall byer og bosettinger som vedtar og kystløse utviklingsland, i samsvar med lan- gjennomfører en integrert politikk og plan denes egne planer og programmer med sikte på inkludering, bedre res- 10.c Innen 2030 redusere transaksjonsgebyrene sursbruk, begrensning av og tilpasning til til under tre prosent ved pengeoverføringer klimaendringer samt evne til å motstå og fra utflyttede til hjemlandet, og avskaffe håndtere katastrofer, samt utvikle og iverk- overføringsordninger der gebyrene oversti- sette en helhetlig og altomfattende risi- ger fem prosent kostyring i forbindelse med katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastro- feberedskap 2015–2030 Mål 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, 11.c Bistå de minst utviklede landene med å opp- trygge, motstandsdyktige og bærekraftige føre bærekraftige og solide bygninger ved

11.1 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfreds- bruk av lokale materialer, blant annet gjen- stillende og trygge boliger og grunnleg- nom økonomisk og faglig bistand gende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder

11.2 Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige produksjonsmønstre transportsystemer til en overkommelig pris, 12.1 Gjennomføre det tiårige handlingsprogram- og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjen- met for bærekraftig forbruk og produksjon, nom utbygging av offentlige transportmidler med deltakelse fra alle land og der de og med særlig vekt på behovene til personer utviklede landene går foran, samtidig som i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer det tas hensyn til utviklingslandenes med nedsatt funksjonsevne samt eldre utviklingsnivå og muligheter

11.3 Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og 12.2 Innen 2030 oppnå en bærekraftig forvalt- bærekraftig urbanisering med mulighet for ning og effektiv bruk av naturressurser en integrert og bærekraftig bosettingsplan- 12.3 Innen 2030 halvere andelen matsvinn per legging og -forvaltning som gir medbestem- innbygger på verdensbasis, både i detalj- melse i alle land handelen og blant forbrukere, og redusere

11.4 Styrke innsatsen for å verne om og sikre svinn i produksjons- og forsyningskjeden, verdens kultur- og naturarv herunder svinn etter innhøsting

11.5 Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i 12.4 Innen 2020, og i samsvar med internasjonalt antall dødsfall og antall personer som ram- vedtatte rammeverk, oppnå en mer miljø- mes av katastrofer, herunder vannrelaterte vennlig forvaltning av kjemikalier og alle katastrofer, samt i betydelig grad minske de former for avfall gjennom hele deres livssy- direkte økonomiske tap i verdens samlede klus, og betydelig redusere utslipp av kjemi- bruttonasjonalprodukt som følge av slike kalier og avfall til luft, vann og jord for mest katastrofer, med vekt på beskyttelse av fat- mulig å begrense skadevirkningene for tige og personer i utsatte situasjoner menneskers helse og for miljøet 94 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid

12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmeng- evne til tidlig varsling, samt styrke kunn- den gjennom forbud, reduksjon, gjenvin- skapen og bevisstgjøringen om dette ning og ombruk 13.a Gjennomføre forpliktelsene som de

12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flerna- utviklede landene som er part i FNs ramme- sjonale selskaper, til å innføre bærekraftige konvensjon om klimaendring, har påtatt seg arbeidsmetoder og integrere informasjon for å nå målet om i fellesskap og innen 2020 om bærekraft i sine rapporteringsrutiner å skaffe 100 milliarder dollar per år fra alle

12.7 Fremme bærekraftige ordninger for offent- kilder for å møte utviklingslandenes behov lige anskaffelser, i samsvar med de enkelte for å innføre hensiktsmessige klimatiltak og landenes politikk og prioriteringer gjennomføre dem på en åpen måte, og fullt

12.8 Innen 2030 sikre at alle i hele verden har ut å operasjonalisere Det grønne klimafon- relevant informasjon om og er seg bevisst det ved at fondet snarest mulig tilføres kapi- en bærekraftig utvikling og en livsstil som tal er i harmoni med naturen 13.b Fremme ordninger for å styrke evnen til 12.a Støtte utviklingslandene i arbeidet med å effektiv planlegging og forvaltning knyttet styrke deres vitenskapelige og tekniske til klimaendringer i de minst utviklede lan- kapasitet til gradvis å innføre mer bærekraf- dene og små utviklingsøystater, blant annet tige forbruks- og produksjonsmønstre med vekt på kvinner og ungdom samt 12.b Utvikle og innføre metoder for å overvåke lokale og marginaliserte samfunn konsekvensene av en bærekraftig utvikling på en turistnæring som er bærekraftig, ska- per arbeidsplasser og fremmer lokal kultur Mål 14. Bevare og bruke hav og marine ressurser og lokale produkter på en måte som fremmer bærekraftig utvikling 12.c Redusere ineffektive subsidier til fossilt 14.1 Innen 2025 forhindre og i betydelig grad brensel ved å fjerne markedsvridninger redusere alle former for havforurensning, som oppmuntrer til overforbruk, i samsvar særlig fra landbasert virksomhet, herunder med forholdene i de enkelte land, herunder forurensning forårsaket av maritimt søppel ved å legge om skatter og avgifter og avvi- og næringsstoffer kle skadelige subsidier der de finnes, slik at 14.2 Innen 2020 forvalte og verne økosystemene konsekvensene for miljøet avdekkes, samti- i havet og langs kysten på en bærekraftig dig som det tas fullt ut hensyn til utviklings- måte for å unngå omfattende skadevirknin- landenes særlige behov og situasjon og ger, blant annet ved å styrke systemenes eventuelle skadelige konsekvenser for motstandsevne og iverksette gjenoppret- deres utvikling begrenses mest mulig og på tende tiltak for å gjøre havene sunne og pro- en måte som beskytter de fattige og de duktive berørte lokalsamfunnene 14.3 Mest mulig begrense og håndtere konse- kvensene av havforsuring, blant annet gjen- nom økt vitenskapelig samarbeid på alle Mål 13. Handle umiddelbart for å bekjempe nivåer klimaendringene og konsekvensene av dem1 14.4 Innen 2020 innføre effektive tiltak for å

13.1 Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg regulere høsting og få slutt på overfiske, klimarelaterte farer og naturkatastrofer i ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt alle land ødeleggende fiskemetoder, og iverksette

13.2 Innarbeide tiltak mot klimaendringer i poli- vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for tikk, strategier og planlegging på nasjonalt at fiskebestandene snarest mulig kan gjen- nivå opprettes minst til et nivå som kan gi best

13.3 Styrke enkeltpersoners og institusjoners mulig bærekraftig avkastning ut fra bestan- evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere denes biologiske særtrekk konsekvensene av klimaendringer og deres 14.5 Innen 2020 bevare minst ti prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den 1 beste vitenskapelige kunnskapen som er til- I erkjennelsen av at FNs rammekonvensjon om klima- endring er det viktigste internasjonale og mellomstatlige gjengelig forumet for forhandlinger om globale tiltak mot klima- 14.6 Innen 2020 forby visse former for fiske- endringer. risubsidier som bidrar til overkapasitet og 2016–2017 Meld. St. 24 95 Felles ansvar for felles fremtid overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til skoger og i betydelig grad øke skoggjenrei- ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt sing og nyplanting på globalt nivå unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, 15.3 Innen 2030 bekjempe forørkning, gjenopp- og samtidig erkjenne at en hensiktsmessig rette forringet land og matjord, herunder og effektiv særbehandling og differensiert landområder som er rammet av forørkning, behandling av utviklingslandene og de tørke og oversvømmelser, og arbeide for en minst utviklede landene bør være en inte- verden uten landforringelse grert del av Verdens handelsorganisasjons 15.4 Innen 2030 sikre bevaring av økosystemer i forhandlinger om fiskerisubsidier fjellområder, herunder deres biologiske

14.7 Innen 2030 øke de økonomiske fordelene mangfold, slik at de skal bli bedre i stand til for små utviklingsøystater og de minst å yte viktige bidrag til en bærekraftig utvik- utviklede landene som følge av en bærekraf- ling tig bruk av marine ressurser, blant annet 15.5 Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak gjennom bærekraftig forvaltning av fiske- for å redusere ødeleggelsen av habitater, rier, akvakultur og turistnæringen stanse tap av biologisk mangfold og innen 14.a Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp 2020 verne truede arter og forhindre at de forskningskapasitet og overføre marin tek- dør ut nologi, og samtidig ta hensyn til kriterier og 15.6 Fremme en rettferdig og likelig deling av retningslinjer fra Den mellomstatlige osea- fordelene knyttet til bruk av genressurser, nografiske kommisjon for overføring av og fremme en formålstjenlig tilgang til slike marin teknologi, med sikte på å bedre til- ressurser i tråd med internasjonale avtaler standen i havet og øke det marine arts- 15.7 Treffe umiddelbare tiltak for å stanse kryp- mangfoldets bidrag til utviklingen i utvi- skyting og ulovlig handel med vernede klingslandene, særlig i små utviklingsøysta- plante- og dyrearter og håndtere både til- ter og de minst utviklede landene buds- og etterspørselssiden ved handelen 14.b Gi fiskere som driver småskala fiske med med ulovlige produkter fra viltlevende dyr enkle redskaper, tilgang til marine ressur- 15.8 Innen 2020 innføre tiltak for å unngå innfø- ser og markeder ring og spredning av fremmede arter og for 14.c Øke bevaringen og en bærekraftige bruk av i betydelig grad å redusere fremmede havene og havressursene ved å gjennom- arters påvirkning på land- og vannbaserte føre folkerettslige bestemmelser slik de er økosystemer, samt kontrollere eller nedfelt i FNs havrettskonvensjon, som utrydde prioriterte miljøfremmede arter utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og 15.9 Innen 2020 innarbeide prinsipper om øko- bærekraftig bruk av havet og havressur- systemer og biologisk mangfold i nasjonale sene, slik det også fremgår av punkt 158 i og lokale planleggings- og utviklingsproses- FN-rapporten The Future We Want ser, strategier for fattigdomsreduksjon samt regnskaper 15.a Skaffe til veie og oppnå en betydelig økning Mål 15. Beskytte, gjenopprette og fremme i finansielle ressurser fra alle kilder med bærekraftig bruk av økosystemer, sikre sikte på bevaring og bærekraftig bruk av bærekraftig skogforvaltning, bekjempe biologisk mangfold og økosystemer ørkenspredning, stanse og reversere 15.b Skaffe til veie betydelige ressurser fra alle landforringelse samt stanse tap av artsmangfold kilder og på alle nivåer for å finansiere en

15.1 Innen 2020 sikre bevaring, gjenoppretting bærekraftig skogforvaltning, og sørge for og bærekraftig bruk av ferskvannsbaserte virkemidler egnet til å fremme slik forvalt- økosystemer og tjenester som benytter seg ning i utviklingslandene, blant annet for av disse økosystemene, på land og i inn- bevaring og nyplanting av skog landsområder, særlig skoger, våtmarker, 15.c Øke den globale støtten til tiltak for å fjell og tørre områder, i samsvar med for- bekjempe krypskyting og ulovlig handel pliktelser i henhold til internasjonale avtaler med vernede arter, blant annet ved å styrke

15.2 Innen 2020 fremme gjennomføring av en lokalsamfunnenes evne til å benytte de bærekraftig forvaltning av all slags skog, muligheter som finnes for å opprettholde et stanse avskoging, gjenopprette forringede bærekraftig livsgrunnlag 96 Meld. St. 24 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjen- Mål 16. Fremme fredelige og inkluderende nomfører sine offisielle bistandsforpliktel- samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, ser (ODA) overfor utviklingslandene, blant sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge annet forpliktelsen som mange av dem har velfungerende, ansvarlige og inkluderende påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i institusjoner på alle nivåer bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 pro-

16.1 Oppnå en betydelig reduksjon i alle former sent av ODA/BNI til de minst utviklede lan- for vold og andelen voldsrelaterte dødsfall i dene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere hele verden å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i

16.2 Stanse overgrep, utnytting, menneskehan- bistand til de minst utviklede landene del og alle former for vold mot og tortur av 17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser barn til utviklingslandene fra flere kilder

16.3 Fremme rettsstaten nasjonalt og internasjo- 17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsik- nalt, og sikre lik tilgang til rettsvern for alle tige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom

16.4 Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av en samordnet politikk for å fremme gjeldsfi- ulovlige finans- og våpenstrømmer, gjøre nansiering, gjeldslette eller omstrukture- det enklere å spore opp og returnere stjålne ring av gjeld, og behandle de fattigste og eiendeler samt bekjempe alle former for mest gjeldstyngede landenes utenlands- organisert kriminalitet gjeld på en måte som reduserer gjeldsrela-

16.5 Oppnå en betydelig reduksjon i alle former tert nød for korrupsjon og bestikkelser 17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfrem-

16.6 Utvikle velfungerende, ansvarlige og åpne mende ordninger for de minst utviklede lan- institusjoner på alle nivåer dene

16.7 Sikre lydhøre, inkluderende, medbestem- mende og representative beslutningspro- sesser på alle nivåer Teknologi

16.8 Utvide og styrke utviklingslandenes delta- 17.6 Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet kelse i institusjoner for global styring mellom nord og sør, sør og sør og det tri-

16.9 Innen 2030 sikre juridisk identitet for alle, angulære samarbeidet regionalt og interna- herunder fødselsregistrering sjonalt om vitenskap, teknologi og innova-

16.10 Sikre allmenn tilgang til informasjon og sjon, og forbedre kunnskapsdelingen på beskytte grunnleggende friheter, i samsvar gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom med nasjonal lovgivning og internasjonale bedre samordning av eksisterende ordnin- avtaler ger, særlig på FN-nivå, og gjennom en glo- 16.a Styrke relevante nasjonale institusjoner, bal ordning for tilgjengeliggjøring av tekno- blant annet gjennom internasjonalt samar- logi beid, med sikte på å bygge kapasitet på alle 17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og nivåer, og særlig i utviklingsland, for å fore- formidling av miljøvennlig teknologi til utvi- bygge vold og bekjempe terrorisme og kri- klingsland på gunstige vilkår, blant annet på minalitet konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter 16.b Fremme og håndheve ikke-diskrimine- gjensidige avtaler rende lover og politikk for bærekraftig 17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ord- utvikling ningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de Mål 17. Styrke gjennomføringsmidlene og minst utviklede landene innen 2017, og øke fornye globale partnerskap for bærekraftig bruken av tilpasset teknologi, særlig infor- utvikling masjons- og kommunikasjonsteknologi Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressur- Kapasitetsbygging ser, blant annet gjennom internasjonal 17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennom- støtte til utviklingsland, med sikte på å føring av en effektiv og målrettet kapasi- bedre landenes evne til å kreve inn skatter tetsoppbygging i utviklingsland og dermed og andre avgifter støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom 2016–2017 Meld. St. 24 97 Felles ansvar for felles fremtid samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bære- kraftig utvikling, som følges opp av partner- Handel skap mellom flere interessenter med sikte

17.10 Fremme et allment, regelbasert, åpent, på å mobilisere og dele kunnskap, eksper- ikke-diskriminerende og likeverdig multila- tise, teknologi og finansielle ressurser for å teralt handelssystem underlagt Verdens bidra til at alle land, særlig utviklingslan- handelsorganisasjon, blant annet ved å slutt- dene, når bærekraftsmålene føre forhandlingene under organisasjonens 17.17 Stimulere til og fremme velfungerende part- Doha-runde nerskap i det offentlige, mellom det offent-

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, lige og private og i det sivile samfunn, på særlig med sikte på å doble de minst grunnlag av partnerskapenes erfaringer og utviklede landenes andel av verdens ressursstrategier eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri mar- Data, overvåkning og ansvarlighet kedsadgang, i samsvar med beslutninger i 17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbyg- Verdens handelsorganisasjon, blant annet ging i utviklingsland, også i de minst ved å sikre at det anvendes klare og enkle utviklede landene og små utviklingsøysta- preferanseopprinnelsesregler på importva- ter, for i betydelig grad å bedre tilgangen på rer fra de minst utviklede landene, og bidra pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet til å lette markedsadgangen fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etni- sitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geo- grafisk plassering og andre kjennetegn som Systemiske spørsmål er relevante i nasjonal sammenheng Politisk og institusjonell samstemthet 17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøko- initiativer for å utarbeide metoder for å måle nomi, blant annet gjennom politisk samord- den fremgangen som gjøres i retning av ning og samstemthet bærekraftig utvikling, og som utfyller brut-

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bære- tonasjonalproduktet, samt støtte utviklings- kraftig utvikling landenes kapasitetsoppbygging på statistik-

17.15 Respektere hvert lands politiske handlings- kområdet rom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattig- domsbekjempelse og bærekraftig utvikling Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: offpub@fagbokforlaget.no Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Omslagsillustrasjon: FN/FN-sambandet Trykk: 07 PrintMedia AS – 03/2017 RKET TRY ME K MIL RI JØ KE 07 79 03 PR IN TM 04 1 E DIA – 2