Parliamentary White Paper 11 (2022-2023) – Sustainable Use and Conservation of Nature: Norwegian Action Plan for Biodiversity

2.1 Innledning ....................................... 10 kunnskapsutvikling om

2.2 Naturens betydning ....................... 14 naturmangfold ................................ 53

2.3 Nærmere om naturavtalen ............ 16 4.3.1 Felles europeiske satsninger

2.4 FNs bærekraftsmål og andre på grønn omstilling ........................ 54 internasjonale konvensjoner, 4.3.2 Internasjonale kunnskaps- regelverk, mål og prosesser paneler ............................................ 54 som har betydning for norsk 4.3.3 FNs miljøprogram ......................... 54 naturforvaltning .............................. 19 4.3.4 FNs organisasjon for mat og

2.5 Norges klima- og miljømål ............ 22 landbruk ........................................ 55

2.6 Tidligere norske handlings- 4.3.5 Skogovervåkingssystemer ............ 55 planer for naturmangfold ............... 23 4.3.6 Jordobservasjonssamarbeid ......... 55

2.7 Arbeidet med stortingsmeldingen 4.4 Finansiering og ressurs- – prosess og involvering ................ 23 mobilisering ................................... 56

4.4.1 Behov for økte finansielle 3 Status for norsk natur ............... 25 ressurser for å stanse og reversere

3.1 Generelt om norsk natur ............... 25 tapet av naturmangfold ................. 56

3.2 Omtale av tilstand og 4.4.2 Norsk bistand til påvirkninger for hoved- naturmangfold ................................ 56 økosystemene ................................. 29

3.2.1 Hav og kyst ..................................... 29 5 Forvalte naturen for

3.2.2 Elver og innsjøer ............................ 31 fremtidens velferd ...................... 58

3.2.3 Våtmark ........................................... 35 5.1 Regelmessige oversikter over

3.2.4 Skog ................................................. 36 status, tiltak og måloppnåelse ...... 58

3.2.5 Kulturlandskap og åpent 5.2 Naturregnskap ............................... 60 lavland ............................................. 38 5.3 Menyer av tiltak for

3.2.6 Fjell .................................................. 40 økosystemene ................................ 62

3.2.7 Polare økosystemer ....................... 42 5.3.1 Meny av tiltak for skog ................. 63

3.2.8 Natur i byer og tettsteder .............. 44 5.4 Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning .............................. 69 4 Norges internasjonale 5.4.1 Mål for redusert nedbygging naturarbeid ................................... 45 av særlig viktige naturarealer ....... 70

4.1 Internasjonalt samarbeid og 5.4.2 Prinsipper for bærekraftig normutvikling ................................. 45 arealforvaltning .............................. 71

4.1.1 Internasjonalt arbeid med 5.5 Bærekraftig bruk av naturen ........ 73 havforvaltning og miljø .................. 45 5.5.1 Landbrukssektoren ....................... 73

4.1.2 Innsats for mer bærekraftige 5.5.2 Fiskeri- og akvakultursektoren .... 75 matsystemer globalt ....................... 45 5.5.3 Industrisektoren ............................ 76

4.1.3 Internasjonalt samarbeid om 5.5.4 Mineralsektoren ............................ 76 genetisk mangfold .......................... 46 5.5.5 Energisektoren .............................. 77

4.1.4 Innsats mot grenseoverskridende 5.5.6 Samferdselssektoren ..................... 78 organisert miljøkriminalitet .......... 47 5.5.7 Forsvarssektoren ........................... 79

4.1.5 Klima, natur og naturbaserte 5.6 Klimarobust utvikling der løsninger i internasjonalt økosystemene forberedes samarbeid ........................................ 48 på klimaendringene ....................... 79

4.1.6 Arbeid med å redusere forurensning globalt ....................... 49 6 Norges oppfølging av

4.1.7 Miljøvernsamarbeid i Arktis ......... 49 naturavtalen ................................. 81

4.1.8 Grønn allianse med EU ................. 49 6.1 Mål 1 – Arealforvaltning for å

4.1.9 Én helse ........................................... 50 redusere tap av naturmangfold .... 81

6.1.1 Globalt mål ...................................... 81 6.8.4 Nasjonalt bidrag ............................. 136

6.1.2 Status i Norge ................................. 81 6.9 Mål 9 – Forvalte ville arter

6.1.3 Tiltak og virkemidler for bærekraftig til beste for å bidra til målet ............................... 83 befolkningen .................................. 136

6.1.4 Nasjonalt bidrag ............................. 91 6.9.1 Globalt mål ..................................... 136

6.2 Mål 2 – Restaurering ...................... 91 6.9.2 Status i Norge ................................ 136

6.2.1 Globalt mål ...................................... 91 6.9.3 Tiltak og virkemidler for

6.2.2 Status i Norge ................................. 91 å bidra til målet .............................. 137

6.2.3 Tiltak og virkemidler for 6.9.4 Nasjonalt bidrag ............................. 139 å bidra til målet ............................... 93 6.10 Mål 10 – Bærekraftig forvaltning

6.2.4 Nasjonalt bidrag ............................. 97 av arealer der det drives jordbruk,

6.3 Mål 3 – Bevare land, ferskvann akvakultur, fiskeri og skogbruk ... 139 og hav .............................................. 97 6.10.1 Globalt mål ..................................... 139

6.3.1 Globalt mål ...................................... 97 6.10.2 Status i Norge ................................ 139

6.3.2 Status i Norge ................................. 97 6.10.3 Tiltak og virkemidler for

6.3.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til målet .............................. 140 å bidra til målet ............................... 100 6.10.4 Nasjonalt bidrag ............................. 146

6.3.4 Nasjonalt bidrag ............................. 105 6.11 Mål 11 – Restaurere,

6.4 Mål 4 – Truede arter, genetisk opprettholde og forbedre mangfold og sameksistens naturens bidrag til mennesker ..... 147 mennesker og dyr .......................... 105 6.11.1 Globalt mål ..................................... 147

6.4.1 Globalt mål ...................................... 105 6.11.2 Status i Norge ................................ 147

6.4.2 Status i Norge ................................. 106 6.11.3 Tiltak og virkemidler for

6.4.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til målet .............................. 147 å bidra til målet ............................... 108 6.11.4 Nasjonalt bidrag ............................. 151

6.4.4 Nasjonalt bidrag ............................ 112 6.12 Mål 12 – Grønne byer

6.5 Mål 5 – Sikre bærekraftig, og tettsteder ................................... 151 sikker og lovlig høsting 6.12.1 Globalt mål ..................................... 151 og handel med ville arter ............... 112 6.12.2 Status i Norge ................................ 152

6.5.1 Globalt mål ...................................... 112 6.12.3 Tiltak og virkemidler for

6.5.2 Status i Norge ................................. 112 å bidra til målet .............................. 153

6.5.3 Tiltak og virkemidler for 6.12.4 Nasjonalt bidrag ............................. 157 å bidra til målet ............................... 115 6.13 Mål 13 – Øke fordelsdeling fra

6.5.4 Nasjonalt bidrag ............................. 116 genetiske ressurser, digital

6.6 Mål 6 – Redusere introduksjon sekvensinformasjon og av fremmede arter .......................... 117 tradisjonell kunnskap .................... 157

6.6.1 Globalt mål ...................................... 117 6.13.1 Globalt mål ..................................... 157

6.6.2 Status i Norge ................................. 117 6.13.2 Status i Norge ................................ 157

6.6.3 Vurderinger av tiltak og 6.13.3 Tiltak og virkemidler for virkemidler for å bidra til målet .... 118 å bidra til målet .............................. 158

6.6.4 Nasjonalt bidrag ............................. 120 6.13.4 Nasjonalt bidrag ............................. 160

6.7 Mål 7 – Redusere forurensning .... 120 6.14 Mål 14 – Integrere naturmangfold

6.7.1 Globalt mål ...................................... 120 i ulike prosesser, tverrsektorielt

6.7.2 Status i Norge ................................. 120 og på alle myndighetsnivåer ......... 161

6.7.3 Tiltak og virkemidler for 6.14.1 Globalt mål ..................................... 161 å bidra til målet ............................... 123 6.14.2 Status i Norge i dag ....................... 161

6.7.4 Nasjonalt bidrag ............................. 128 6.14.3 Tiltak og virkemidler for

6.8 Mål 8 – Minimere påvirkningene å bidra til målet .............................. 165 av klimaendringer på 6.14.4 Nasjonalt bidrag ............................ 167 naturmangfold og bygge 6.15 Mål 15 – Næringsliv – vurdere, robusthet ......................................... 128 opplyse om og redusere risiko

6.8.1 Globalt mål ...................................... 128 og negativ påvirkning knyttet

6.8.2 Status i Norge ................................. 128 til naturmangfold mm. ................... 167

6.8.3 Tiltak og virkemidler for 6.15.1 Globalt mål ..................................... 167 å bidra til målet ............................... 130 6.15.2 Status i Norge i dag ....................... 168

6.15.3 Tiltak og virkemidler for 6.21 Mål 21 – Sikre at kunnskap å bidra til målet ............................... 170 er tilgjengelig og førende

6.15.4 Nasjonalt bidrag ............................. 172 for forvaltningen av

6.16 Mål 16 – Bærekraftig forbruk ....... 172 naturmangfoldet ............................ 191

6.16.1 Globalt mål ...................................... 172 6.21.1 Globalt mål ..................................... 191

6.16.2 Status i Norge ................................. 172 6.21.2 Status i Norge ................................ 192

6.16.3 Tiltak og virkemidler for 6.21.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til målet ............................... 174 å bidra til målet .............................. 195

6.16.4 Nasjonalt bidrag ............................ 180 6.21.4 Nasjonalt bidrag ............................ 200

6.17 Mål 17 – Styrke biosikkerhet og 6.22 Mål 22 – Sikre deltakelse fordele fordeler av bioteknologi ... 180 i beslutningsprosesser og

6.17.1 Globalt mål ...................................... 180 tilgang til rettssystemet og

6.17.2 Status i Norge ................................. 180 informasjon knyttet til

6.17.3 Tiltak og virkemidler for naturmangfold for alle ................... 200 å bidra til målet ............................... 181 6.22.1 Globalt mål ..................................... 200

6.17.4 Nasjonalt bidrag ............................. 181 6.22.2 Status i Norge ................................ 200

6.18 Mål 18 – Redusere skadelige 6.22.3 Tiltak og virkemidler for insentiver og trappe opp positive å bidra til målet .............................. 201 insentiver for naturmangfold ........ 181 6.22.4 Nasjonalt bidrag ............................. 202

6.18.1 Globalt mål ...................................... 181 6.23 Mål 23 – Sikre likestilling mellom

6.18.2 Status i Norge ................................. 182 kjønnene og en tilnærming der

6.18.3 Tiltak og virkemidler for kjønnsperspektivet integreres å bidra til målet ............................... 183 i all handling knyttet til

6.18.4 Nasjonalt bidrag ............................. 183 naturmangfold ................................ 202

6.19 Mål 19 – Mobilisere finansielle 6.23.1 Globalt mål ..................................... 202 ressurser ......................................... 183 6.23.2 Status i Norge ................................ 202

6.19.1 Globalt mål ...................................... 183 6.23.3 Tiltak og virkemidler for

6.19.2 Status i Norge ................................. 184 å bidra til målet .............................. 202

6.19.3 Tiltak og virkemidler for 6.23.4 Nasjonalt bidrag ............................. 203 å bidra til målet ............................... 185 6.24 Hovedmål A–D ............................... 203

6.19.4 Nasjonalt bidrag ............................. 188 6.24.1 Hovedmål A .................................... 203

6.20 Mål 20 – Styrke kapasitets- 6.24.2 Hovedmål B .................................... 204 bygging, overføring av teknologi, 6.24.3 Hovedmål C .................................... 204 og vitenskapelig og teknisk 6.24.4 Hovedmål D ................................... 204 samarbeid for naturmangfold ....... 189

6.20.1 Globalt mål ...................................... 189 7 Økonomiske og administrative

6.20.2 Status i Norge ................................. 189 konsekvenser ............................... 206

6.20.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til målet ............................... 191 Litteraturliste ................................................. 208

6.20.4 Nasjonalt bidrag ............................. 191 Meld. St. 35 (2023 – 2024) Melding til Stortinget Bærekraftig bruk og bevaring av natur Norsk handlingsplan for naturmangfold Tilråding fra Klima- og miljødepartementet 27. september 2024, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre) 1 Sammendrag innenfor det naturmangfoldet tåler, ikke minst fordi Naturen er grunnlaget for velferden vår det skal være mulig å bruke natur og leve gode liv i Til alle tider har vi levd i, med og av naturen i hele landet vårt også i fremtiden. Norge. Det kommer vi til å fortsette med i uover- skuelig fremtid. Måten vi lever og bruker naturen på, påvirker naturmangfoldet. Dette påvirker oss Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? igjen. Slik har samspillet mellom folk og natur vært I denne stortingsmeldingen legger regjeringen i århundrer, og slik vil det fortsette å være. Samti- frem Norges nye handlingsplan for naturmang- dig utvikler samfunnet seg. Vi får ny teknologi og fold. Med handlingsplanen følger vi opp de glo- blir mer effektive, det oppstår nye behov og mulig- bale målene for naturmangfold (naturavtalen) vi heter, men også utfordringer. En av utfordringene var med å vedta i Montreal i desember 2022. Stor- er at vi kan risikere å overbelaste naturen, uten at vi tingsmeldingen gir også retning for Norges merker det før det har gått så langt at det er vanske- arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i lig å snu utviklingen. At livet i Oslofjorden er truet, årene fremover, og vil slik legge til rette for at vi at villaksen i mange elver ikke genererer et over- kan møte våre utfordringer og behov. Målene, til- skudd vi kan høste av og at villreinen er nær truet, takene og virkemidlene som beskrives i meldin- viser oss at belastningen på mange arter og øko- gen skal sørge for at vi forvalter naturmangfoldet i systemer er blitt større enn naturens tåleevne. Norge bærekraftig. Det er dette naturmangfoldet Hver enkelt handling kan være liten, nødvendig som er grunnlaget for liv, næring, helse og trivsel eller ønskelig, men hvis vi ikke følger godt med for mennesker, dyr, planter, organismer og øko- kan summen av påvirkningene bli for mye for natu- systemer på både kort og lang sikt. ren. Derfor foreslår regjeringen nå grep som skal Naturavtalen er et svar på den globale natur- sikre at samfunnets bruk av naturen holder seg krisen, der menneskelig påvirkning har svekket 8 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur økosystemer verden over. Arealendringer på land – målsetting for redusert nedbygging av sær- og i hav, overhøsting, klimaendringer, forurens- lig viktige naturarealer ning, og spredning av fremmede, skadelige arter – prinsipper for bærekraftig arealforvaltning er de viktigste drivkreftene bak naturtapet, og mange av de negative påvirkningene er irrever- Regjeringen legger vekt på å se arbeidet med sible eller svært krevende å reversere. Også i natur og klima i sammenheng. I stortingsmeld- Norge er arealendringer den største negative ingen presenterer regjeringen også nasjonale påvirkningsfaktoren, selv om Norge generelt har bidrag til hvert enkelt av de globale målene i en bedre tilstand på naturen enn mange andre naturavtalen. land. Regelmessige oversikter Hva har vi gjort i Norge allerede? En bærekraftig forvaltning av naturen bør ta Sammenlignet med mange andre land har Norge utgangspunkt i kunnskap om tilstanden i øko- mye på plass for å sikre at naturmangfoldet vårt systemene, samlet belastning av menneskelig blir bevart og brukt på en bærekraftig måte. Vi aktivitet og nytten ved denne aktiviteten. For å få har en heldekkende arealforvaltning gjennom bedre oversikt over dette, vil regjeringen hvert plan- og bygningsloven og hav- og vannfor- fjerde år legge frem en samlet oversikt over sta- valtningsplanene. Naturmangfoldloven virker tus, måloppnåelse og tiltak som gjennomføres ved sammen med en rekke lover og regler for ulike norsk handlingsplan for naturmangfold. Denne næringer og sektorer. Vi har to tidligere hand- skal blant annet bygge på de etablerte prosessene lingsplaner for naturmangfold, som har bidratt til for meny av tiltak og naturregnskap. Med denne kontinuitet i arbeidet med naturmangfold i Norge. politikken er regjeringen nærmere å gjøre klima Denne meldingen bygger på den forrige hand- og natur til en ramme rundt all politikk. lingsplanen for naturmangfold, slik den er presen- tert i stortingsmeldingen Natur for livet fra 2016. Naturregnskap Norge har manglet en samlet oversikt over natu- Regjeringens politikk rens verdier og hvordan vi påvirker den. Dette Naturen yter mange tjenester som er avgjørende retter regjeringen nå opp i ved å etablere et natur- for vår velstand og vårt samfunn. Den gir grunn- regnskap. Gjennom å utvikle et naturregnskap får lag både for direkte økonomisk aktivitet og gir oss vi systematisk og regelmessig oppdatert kunn- viktige økosystemtjenester. Langsiktig og bære- skap om utbredelsen av og tilstanden til de ulike kraftig forvaltning av naturen er nødvendig for at økosystemene og om hvilke tjenester naturen gir vi skal kunne fortsette å bruke godene fra naturen oss. i fremtiden. I distriktene, der mange næringer er direkte avhengig av naturen, er bærekraftig bruk og god forvaltning avgjørende for lokal økonomi, Menyer av tiltak for økosystemene sysselsetting og levedyktige samfunn. Regjerin- Det er nødvendig å holde oversikt over den sam- gen legger vekt på at handlingsplanen for natur- lede belastningen på økosystemene, derfor vil mangfold skal bidra til både bærekraftig bruk og regjeringen legge frem menyer av tiltak for de bevaring av naturen, og presenterer hvordan ulike ulike økosystemene. Der vil vi ta stilling til tiltak sektorer bidrar til bærekraftig bruk og samtidig som bidrar til å opprettholde et mangfold av øko- begrenser negativ påvirkning på naturmangfoldet. systemer i god økologisk tilstand, slik at vi både Hensikten med stortingsmeldingen er ikke å pre- ivaretar samfunnets behov og sikrer oss robuste sentere alle tiltak som gjøres for å bidra til ivare- økosystemer der tålegrensene ikke blir over- tagelse av naturen eller å ha alle svar, men å sette skredet. Regjeringen starter med å legge frem en en ny retning for arbeidet med bærekraftig bruk meny av tiltak for skog. og bevaring av naturen. Regjeringen vil i naturfor- valtningspolitikken fremover legge særlig vekt på: – regelmessige oversikter Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning – tiltak og verktøy for bedre forvaltning av natu- Nedbygging av naturarealer kan gi tap av øko- ren, blant annet: systemtjenester, true arter eller være en kilde til – naturregnskap klimagassutslipp. Naturen fungerer som karbon- – menyer av tiltak for økosystemene lager og kan hjelpe samfunnet med å tilpasse seg 2023–2024 Meld. St. 35 9 Bærekraftig bruk og bevaring av natur klimaendringene. Regjeringen vil derfor jobbe for Blant annet presenterer regjeringen en mål- at Norge reduserer nedbyggingen av særlig vik- setting om å klargjøre omfanget av forringede tige naturarealer innen 2030 og begrense netto tap arealer og øke innsatsen for naturrestaurering. av særlig viktige naturarealer til et minimum Restaurering av natur er ett av mange virkemidler innen 2050. Målet skal nås gjennom en del- for å oppnå bedre tilstand i økosystemene. Med takende og helhetlig arealplanlegging, med restaurering rydder vi i gammelt rot og får en mer utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for robust natur. urfolks rettigheter. For å nå målsettingen løfter For å sikre leveområder for arter og at kom- regjeringen også frem prinsipper som skal bidra mende generasjoner har en rik natur de kan ha til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvalt- glede av, må vi bevare en del av naturarealene ning på land fremover. gjennom vern og andre virkemidler. Globalt har naturavtalen et mål om at 30 prosent av arealene på land og i havet skal være langsiktig bevart. I Kommunene som nøkkelaktører Norge har vi gjort mye allerede, blant annet har vi Norge er et langstrakt land med stor variasjon. Vi etablert 48 nasjonalparker, 41 ligger på fastlandet har store og små byer og tettsteder, jordbruks- og 7 på Svalbard. På land foreslår regjeringen der- arealer og utmark, fjell og skog, kyst og store hav- for at norsk bidrag blir bevaring av 30 prosent av områder. Vi er også et land der folk bor spredt og arealet. Dette inkluderer både vern og andre kommunene har ansvaret for svært mye av utvik- effektive arealbaserte virkemidler. I havet gjen- lingen, både i samfunnet og for naturen. Kommu- står arbeid før vi kan foreslå et mål, og regje- nene har en nøkkelrolle i arbeidet for å nå natur- ringen vil komme tilbake til dette senere. målene. Kommunene har best lokalkunnskap og kjenner best til lokale behov. Samtidig har de store oppgaver på mange felt og regjeringen Klima og natur ønsker å gi kommunene enda bedre verktøy og Et grunnleggende utgangspunkt for regjeringens muligheter til å treffe gode, langsiktige beslut- vurderinger er at natur- og klimakrisene henger ninger som ivaretar både naturmangfoldet og sammen. Forslagene i denne handlingsplanen vil samfunnets behov. så langt som mulig ivareta hensynet til både natur og klima, og tiltak under alle de 23 målene kan bidra til en utvikling som både bevarer Nasjonale bidrag naturmangfoldet, reduserer klimagassutslipp og Handlingsplanen presenterer også nasjonale styrker samfunnet og naturens evne til å tåle bidrag til de 23 målene i naturavtalen. Målene i klimaendringer. I noen tilfeller vil imidlertid naturavtalen er globale og skal nås gjennom felles klima- og naturhensyn stå i motstrid til hverandre. innsats fra alle land. Noen av målene oppfordrer til Dette gjelder for eksempel ved utbygging av for- handlinger og tiltak som Norge allerede har gjen- nybar kraft og fremføring av slik kraft gjennom nomført. For disse legger regjeringen opp til at ledningsnett og ved utvinning av mineraler og eta- det norske bidraget skal være å videreføre den blering av industri som er viktige for det grønne gode praksisen og systemene vi allerede har eta- skiftet, da dette krever arealer. Regjeringen blert. For andre mål setter regjeringen ny retning behandler disse spørsmålene i meldingen, men for arbeidet med å bevare og bærekraftig bruke understreker at avveininger mellom klima og naturmangfold. natur må gjøres i det løpende politiske arbeidet til enhver regjering. 10 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 2 Bakgrunn

2.1 Innledning beidet med særlig tanke på å sikre det lokale selv- styret over arealene og å gi distriktskommuner I tusenvis av år har bærekraftig bruk og bevaring støtte for å sikre utvikling og levedyktige lokal- av natur gitt grunnlag for bosetting og arbeids- samfunn. Regjeringen er opptatt av at kommu- plasser innen blant annet jord- og skogbruk, fiske, nene får tilgang på kunnskap og gode verktøy i fangst, jakt, sanking, mineralutvinning og nærin- arbeidet. Regjeringens satsing på naturregnskap ger knyttet til turisme og reiseliv i hele landet. vil gi mer kunnskap om hvor mye natur Norge Naturen er for mange viktig for hvor man vil bo, har, hvilken tilstand naturen er i og hvordan den og bidrar til attraktive og unike omgivelser og bidrar til økonomi og samfunn. Dette vil være vik- opplevelser som påvirker identitet, folkehelse og tig for at kommunene kan forvalte naturen på en miljø i både distrikter og byer. Vi må bruke og for- enda bedre måte enn i dag. valte naturen slik at dette kan fortsette i uoversku- Denne stortingsmeldingen er også Norges elig fremtid. nye handlingsplan for naturmangfold. Handlings- Selv om det er mye natur i Norge, er den like- planen er Norges oppfølging av Det globale vel ikke ubegrenset. Naturarealene bygges ned Kunming-Montreal-rammeverket for naturmang- og forbrukes bit-for-bit. Dette har pågått over lang fold1 – heretter naturavtalen – som ble vedtatt i tid, og summen av dette kan bli for stor. For at Montreal i Canada, på det 15. partsmøtet til FNs også kommende generasjoner skal kunne leve konvensjon om biologisk mangfold i desember gode liv i, av og med naturen er det nødvendig 2022. Alle land som er parter til biomangfold- med en mer helhetlig forvaltning som legger til konvensjonen skal ha nasjonale handlingsplaner rette for både bærekraftig bruk og bevaring av for naturmangfold. Det forventes at landene skal naturmangfoldet. I denne meldingen legger regje- oppdatere sine handlingsplaner i lys av natur- ringen frem politikk som legger godt til rette for avtalen innen neste partsmøte i konvensjonen, dette. Regjeringen løfter frem prinsipper for en som finner sted høsten 2024. bærekraftig arealforvaltning som vil bidra til å Naturavtalen er et svar på utfordringene for redusere fremtidig nedbygging av natur. Når det naturmangfold globalt, som blant annet er påvist likevel er riktig at naturen må vike, skal formål av Det internasjonale naturpanelet (IPBES). samfunnet har et særlig stort behov for, slik som Naturpanelet la i 2019 frem sin første globale produksjon av fornybar energi, ha høyest priori- hovedrapport om naturens tilstand.2 Rapporten er tet. I tillegg øker regjeringen innsatsen for natur- den største og grundigste sammenstillingen av restaurering, og setter tydelige mål for å redusere kunnskap om verdens naturtilstand som er gjort nedbygging av særlig viktig natur. siden 2005. I rapporten presenterer Naturpanelet Regjeringen mener at bærekraftig bruk og kunnskap basert på mer enn 15 000 vitenskape- bevaring av natur best oppnås gjennom en kombi- lige kilder, og beskriver sterke koblinger mellom nasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og naturens tilstand og betydningen for menneskelig langsiktig lokal forvaltning. Det er kommunene eksistens og velferd. Panelet beskriver hvordan som har, og som fortsatt skal ha, ansvaret for en menneskelig påvirkning har svekket økosystemer bærekraftig arealforvaltning lokalt. Dette omfatter verden over. Mange av de negative påvirkningene også ansvaret for å forvalte natur som en begren- er irreversible eller svært krevende å reversere. set ressurs på en bærekraftig måte. Regjeringen Selv om situasjonen for norsk natur på mange legger godt til rette for dette gjennom allerede områder er bedre enn i mange andre land, skjer igangsatt arbeid som tilskuddsordningen «Natur- svekkelsene i økosystemene som Naturpanelet sats». I denne meldingen presenteres ytterligere tiltak som vil styrke kommunenes mulighet for å 1 CBD (2022). Rammeverket er tilgjengelig her: https:// styre samfunnsutviklingen i en bærekraftig ret- www.cbd.int/doc/decisions/cop-15/cop-15-dec-04-en.pdf. 2 ning der naturen gir rammene. Tiltakene er utar- IPBES (2019). 2023–2024 Meld. St. 35 11 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 2.1 Hovedfunn fra Naturpanelets første hovedrapport om naturens tilstand i verden Naturpanelet, eller IPBES – Intergovernmental enn noen gang tidligere i menneskehetens Science-Policy Platform on Biodiversity and Eco- historie.4 system Services – er et globalt vitenskapspanel. I De direkte drivkreftene for naturendringer sin globale hovedrapport om naturens tilstand fra med størst påvirkning globalt, har vært (rangert 2019 oppsummerer Naturpanelet forskning om etter omfang): arealbruksendringer på land og i naturens tilstand og utvikling. Naturpanelet fast- hav, overhøsting, klimaendringer, forurensning, slår at blant de vurderte dyre- og plantegruppene og spredning av fremmede skadelige arter.5 er i gjennomsnitt ca. 25 prosent av artene truet, 1 Disse fem direkte drivkreftene er ifølge Natur- og estimerer at rundt én million arter står i fare panelet forårsaket av en rekke indirekte driv- for å bli utryddet,2 mange av dem innen noen tiår, krefter, som inkluderer produksjons- og for- med mindre det gjennomføres tiltak for å redu- bruksmønstre, befolkningsdynamikk og -trender, sere intensiteten i drivkreftene for tap av natur- handel, teknologiske innovasjoner og styresett. mangfold. Dersom slike tiltak ikke gjennomføres, Naturpanelet sier også at gjennom umiddel- vil det føre til en ytterligere økning av den globale bar og samordnet innsats for å utløse gjennom- utryddelsestakten, som allerede er mellom ti og gripende samfunnsendringer kan naturen beva- hundre ganger høyere enn gjennomsnittet for de res, restaureres og brukes bærekraftig, samti- siste ti millioner år.3 dig som andre globale samfunnsmål nås. Alle deler av biosfæren – det vil si alle 1 Ifølge kriteriene til International Union for the Conserva- levende organismer og de områdene på jorda og tion of Nature (IUCN) sin Red List, https://www.iucnred- i lufta der det finnes organisk liv, og som hele list.org/resources/categories-and-criteria. menneskeheten er avhengig av – endres i en 2 Purvis (2019). takt som er uten sidestykke. Naturmangfoldet – 3 IPBES (2019) s. XV–XVI. 4 det vil si mangfoldet innenfor arter, mellom IPBES (2019) s. XIV. 5 arter og av økosystemer – reduseres raskere IPBES (2019). EKSEMPLER PÅ TILBAKEGANG I NATUREN DRIVKREFTER ØKOSYSTEMENES UTBREDELSE OG TILSTAND INDIREKTE 47 % Naturlige økosystem har i gjennomsnitt gått DRIVKREFTER tilbake med 47 prosent. DIREKTE DRIVKREFTER Verdier og atferdsmønstre Demografiske og ARTERS RISIKO FOR UTRYDDELSE sosiokulturelle 25 % Om lag 25 prosent av alle arter i de fleste dyre- og plantegrupper er allerede truet av Land utryddelse. Økonomiske og teknologiske REDUKSJON I OPPRINNELIG STEDEGEN Elver og innsjøer NATUR 23 % Funksjonelle sammensetninger – bestandene til stedegne arter – har i gjennomsnitt gått ned Institusjoner og med 23 prosent i økologiske samfunn styringsmåter på land. Kyst og hav BIOMASSE OG BESTANDSTALL Konflikter og 0 20 40 60 80 100 % Den globale biomassen til ville pattedyr har falt epidemier 82 % med 82 prosent. Bestander hos virveldyr har Arealbruksendringer på land og i hav hatt en rask nedgang siden 1970. Overhøsting Klimaendringer URFOLK OG LOKALSAMFUNN Forurensning Fremmede skadelige arter 72 prosent av indikatorer utviklet av urfolk og 72 % Andre drivkrefter lokalsamfunn viser en pågående forringelse av naturelementene som er viktige for de. Figur 2.1 Eksempler på globale forandringer i naturen Naturpanelet har påvist globale negative trender i naturen som har blitt eller blir forårsaket av direkte og indirekte påvirk- ningsfaktorer (drivere). Kilde: IPBES (2019) 12 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 2.2 Forvaltertankegangen – forvaltning i evighetens perspektiv Norge har en lang tradisjon for bærekraftig for- evne til å gi tilbake, så lenge den forvaltes valtning av naturen. Ideen om ansvarlig forvalt- ansvarlig. Bærekraftig bruk handler om å balan- ning er en grunnleggende del av norsk kultur og sere utnyttelse og bevaring, slik at ressursene tankesett. forblir tilgjengelige og fruktbare for dem som Dette kommer tydelig frem i den norske kommer etter oss. bondekulturen, hvor det i generasjoner har vært Regjeringen ønsker å videreføre disse dype en selvfølge at gården skal overleveres til neste norske tradisjonene for bærekraftig forvaltning generasjon i minst like god stand som da man ved å holde fast ved prinsippet om bærekraftig selv overtok den. Dette omfatter ikke bare byg- bruk som den primære tilnærmingen til ninger og drift, men også respekten for naturressursene. Vern vil fortsatt være et viktig naturressursene. Jorden skulle ikke utpines, verktøy, men ikke hovedløsningen. Målet er at men dyrkes på en måte som ivaretar kvaliteten norsk natur også i fremtiden skal forvaltes med og høstingsgrunnlaget for fremtiden. Skogen respekt for den lange historien av ansvarlig skulle ikke hugges uten at ny skog ble plantet, bruk, slik det har vært gjort gjennom tidene. slik at kommende generasjoner også kunne Dette skal sikre at vi ikke bare bevarer naturen, høste av den. men også holder den levende og produktiv for Denne forvaltningstankegangen bygger på kommende generasjoner. en forståelse av at naturens verdi ligger i dens beskriver på globalt plan, også i Norge. Areal- Naturavtalen viser hvordan verdens land skal endringer er den største negative påvirknings- kunne snu den negative utviklingen for naturen. faktoren på norsk natur.3 Naturmangfoldet i Avtalen erstatter biomangfoldkonvensjonens Norge trues også av klimaendringer, forurens- strategiske plan for 2011–2020, inkludert de 20 ning, fremmede skadelige arter og overhøsting. globale Aichimålene.5 Den fastsetter fire globale Det er landenes nasjonale politikk, sammen langsiktige hovedmål frem mot 2050, og 23 hand- med internasjonale initiativer, som skal sørge for lingsrettede globale mål frem mot 2030. Disse at de globale målene i naturavtalen nås. Gjennom beskriver tiltak som må settes i gang og gjennom- denne handlingsplanen, legger regjeringen der- føres for å kunne nå de langsiktige hovedmålene. med til rette for fortsatt bærekraftig bruk og beva- Videre har avtalen tilhørende vedtak om over- ring av natur i Norge, samtidig som det er et viktig våkning, gjennomføringsmekanismer, ressurs- bidrag i den globale dugnaden for verdens mobilisering, kapasitetsbygging og -utvikling naturmangfold. samt digital sekvensinformasjon. Norge var en Med denne stortingsmeldingen følger regje- aktiv pådriver for en ambisiøs naturavtale, og ringen også opp et anmodningsvedtak fra Stor- regjeringen stiller seg bak naturavtalen i sin tinget fra mai 2021 om å «[…] komme tilbake til helhet. Stortinget om oppfølgingen av det globale ramme- 4 verket for naturmangfold på egnet måte så fort Anmodningsvedtak nr. 976 (2020–2021), jf. Dokument som mulig etter at rammeverket er på plass».4 8:174 S (2020–2021) og Innst. 434 S (2020–2021) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om en strategi for arbeidet med FNs naturavtale. 5 Se mer om de globale Aichimålene her: https:// 3 Artsdatabanken (2018) og Artsdatabanken (2021). www.cbd.int/sp/targets. 2023–2024 Meld. St. 35 13 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Tabell 2.1 Oversikt over sentrale begreper i meldingen Begrep Hva betyr det? Ansvarsart En ansvarsart er en art der norsk andel av europeisk bestand er 25 prosent eller mer. Arealnøytralitet Alt fysisk tap av naturarealer kompenseres for gjennom tilbakeføring av tilsvarende naturarealer. Dette omtales også som netto null tap av natur. Art Etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer. Bestand En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid. Biologisk mangfold Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene. Bærekraftig bruk Bruk av det biologiske mangfolds komponenter på en måte og i et tempo som ikke fører til ødeleggelse av biologisk mangfold på sikt, og derved opprettholder dets potensiale til å tilfredsstille den nåværende og de fremtidige generasjoners behov og forhåpninger (Konvensjonen om biologisk mangfold, 1992). Forringet økosystem Et økosystem som er utsatt for endringer eller forstyrrelser som har en negativ og uønsket effekt på miljøet. Fremmed organisme En organisme betraktes som fremmed for et område, hvis tilstedeværelsen skyldes menneskelig transport (bevisst eller ubevisst) og den ikke tidligere har forekommet naturlig i området. I arbeidet med økologiske risikovurderinger av fremmede arter i Norge, vurderes bare arter som er etablert med reproduse- rende bestander i Norge etter år 1800. Genetiske ressurser Genmateriale av faktisk eller potensiell verdi (Konvensjonen om biologisk mangfold, 1992). Hovedøkosystem Norge kan deles inn i store økosystemer. I denne meldingen deles det inn i følgende syv hovedøkosystemer: hav og kyst, elver og innsjøer, våtmark, skog, kulturlandskap og åpent lavland, fjell og polare økosystemer. Natur i Norge (NiN) Type- og beskrivelsessystem utarbeidet av Artsdatabanken. NiN beskriver all natur, fra de store, overordnete landskaper og ned til det minste livsmiljø. Systemet er utviklet for å gi alle som jobber med natur et felles begrepsapparat. Det er videre et verktøy for å beskrive variasjonen i naturen og for kartlegging av natur, samt et grunnlag for arbeidet med å vurdere naturtyper for rødlisten. Naturindeks Naturindeks for Norge (NI) måler tilstand og utvikling for biologisk mangfold sett i forhold til en referansetilstand som representerer lite menneskepåvirket natur (med unntak for åpent lavland), se boks 3.1. Naturmangfold Et samlebegrep for biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskelig påvirkning (jf. naturmangfoldloven § 3 bokstav i). Naturtype Ensartet type natur som omfatter levende organismer og miljøfaktorene som virker der, eller spesielle naturforekomster som boreal regnskog, slåttemark eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster. Organismer Enkeltindivider av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale. 14 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Tabell 2.1 Oversikt over sentrale begreper i meldingen Begrep Hva betyr det? Robuste økosystem Brukes for å omtale økosystemers motstandsdyktighet og resiliens ved klima- endringer og forstyrrelser. Motstandsdyktighet beskriver økosystemets evne til å tåle klimaendringer og forstyrrelser og forbli innenfor en viss tilstand. Resiliens beskriver økosystemets evne til å innhente seg etter klimaendringer og forstyrrelser. Selv om begrepene ikke er strengt vitenskapelig definert, er begge begrepene tett knyttet til den økologiske tilstanden og opprettholdelse av økosystemets variasjon og funksjon. Truet art Art (eller underart) som er vurdert til en av kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter. Truet naturtype Naturtype som er vurdert til en av kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper. Velfungerende Et økosystem der de naturlige økologiske funksjonene er opprettholdt. Et økosystem velfungerende økosystem, der de fleste arter og økologiske funksjoner er på plass, vil ha god økologisk tilstand (se økologisk tilstand). God økologisk tilstand er ikke nødvendigvis det samme som naturtilstand. Økologisk funk- Et område som oppfyller en økologisk funksjon for en art. Noen eksempler sjonsområde på økologisk funksjonsområder: gyteområde, oppvekstområde, vandrings- og trekkrute, beiteområde, hiområde, overvintringsområde. Økologisk tilstand Status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer. Økosystem Et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet. Økosystemtjenester Goder og tjenester som vi får fra naturen. Det er fire hovedkategorier av (naturgoder) økosystemtjenester. Vi skiller mellom forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester.

2.2 Naturens betydning viktige økosystemtjenester reduseres. Dette kan for eksempel resultere i dårligere resirkulering Naturmangfoldet er alt livet på jorda, og grunn- av næringsstoffer, dårligere forhold for mat- laget for at menneskene kan leve her. Mangfoldet produksjon og mindre stabil tilgang til andre av trær og planter, fisker og annet liv i havet, økosystemtjenester. Sunne, trygge og mot- fugler, insekter, pattedyr, sopp og andre organis- standsdyktige samfunn er derfor avhengige av mer skiller jorda fra alle andre planeter vi kjenner. ivaretagelse av naturen og bærekraftig bruk av Naturen er grunnlaget for ren luft, vann, mat og et naturressursene som ikke overskrider naturens bredt spekter næringer – fra medisiner til bygge- tålegrenser. materialer. Naturen er viktig både for vår psykiske og fysiske helse og for samfunnets evne til å håndtere globale endringer, helsetrusler og kata- Samspillet i økosystemene strofer.6 I tillegg til den betydning naturen har for De ulike artene av planter, dyr, sopp og mikro- mennesker, har naturen og dets mangfold også en organismer, i samspill seg imellom og med det egenverdi. fysiske miljøet rundt, danner til sammen økosys- Når naturen blir forringet eller ødelagt og tem. Artene i et økosystem har ulike egenskaper arter truet eller dør ut, vil dens evne til å levere og plasser i næringskjeden, og danner fysiske for- mer som trær og korallrev der andre arter kan 6 Europakommisjonen (2020). leve (økosystemets struktur). Mellom artene og 2023–2024 Meld. St. 35 15 Bærekraftig bruk og bevaring av natur det fysiske miljøet skjer mange prosesser som bidrar til å opprettholde livet på jorda (økosys- Sammenhengen mellom natur og klima temets funksjoner). Økosystemene er viktige karbonlagre fordi de Hvor mange individer det er av hver art, den fanger CO2 gjennom fotosyntesen og lagrer kar- genetiske variasjonen innen artene og hvilke funk- bonet i blant annet trær, jord, alger og sedimenter. sjoner disse artene har, er svært viktig for hvordan Økosystemer med stort naturmangfold og god til- økosystemet fungerer. Videre påvirker de ulike stand har mer stabile naturlige karbonlagre enn interaksjonene mellom organismene og den resul- økosystemer som blir ødelagt eller forringet. Da terende næringspyramiden, hvordan økosystemet kan de i stedet bli ekstra utslippskilder. Et av de fungerer. Et større artsmangfold gjør økosystemet viktigste klimatiltakene er derfor å redusere øde- mer effektivt til å fange og utnytte ressurser som leggelsen av økosystemer for å hindre utslipp av solenergi, vann og næring. Økosystemer med stort CO2 fra karbonlagrene.9 artsmangfold produserer omtrent dobbelt så mye Arter og økosystemer blir allerede negativt biomasse som monokulturer av de samme artene, påvirket av klimaendringene. Tap av naturmang- og forskjellene øker over tid.7 fold og dårligere økologisk tilstand gir økte Reduksjon i mengden av en art kan også få utslipp som igjen forsterker klimaendringene, store negative konsekvenser lenge før arten for- som igjen bidrar til naturtapet. Klimaendringer og svinner. For eksempel har reduksjonen av torsk naturtap gir dermed risiko for en selvforsterkende utenfor New Foundland som følge av overfiske utvikling. ført til endringer i økosystemet, som så har ført til Noen økosystemer hjelper med å takle at det er svært vanskelig for torskebestanden å ekstremværet som følger med klimaendringene. bygge seg opp igjen. I andre tilfeller kan tap av For eksempel kan skog og kantvegetasjon langs noen arter i et økosystem i begynnelsen ha små bekker og elveløp hindre skred og erosjon, mens effekter på funksjonene fordi noen arter har over- våtmarker som finnes på steder som blir jevnlig lappende roller. Over tid vil imidlertid fortsatt oversvømt kan fange opp og lagre vannet. artstap føre til en rask reduksjon i økosystemets Å bevare økosystemene, både i omfang og i funksjon. Såkalte nøkkelarter spiller en avgjø- god tilstand, er derfor en forutsetning for en rende rolle for andre arter, for eksempel som mat- klimarobust og bærekraftig utvikling og et viktig kilder. Hvis slike nøkkelarter forsvinner kan hele premiss for den grønne omstillingen. økosystemet forandre seg radikalt, for eksempel kan næringspyramider forrykkes på irreversibelt vis. I Norskehavet og Barentshavet er raudåte en Naturen som grunnlag for samfunn og økonomi slik nøkkelart som er mat for blant annet sild, Å opprettholde og ivareta naturmangfold har store makrell, torsk og sei. samfunnsmessige og økonomiske fordeler. Ved god tilstand er det liten fare for at økosys- Det er laget ulike økonomiske anslag for temene når vippepunkt der funksjonen og evnen verdien av natur. Anslagene er generelt beheftet til å levere økosystemtjenester blir kraftig redu- med usikkerhet. Noen eksempler er at beskyt- sert. Det er også større sannsynlighet for at øko- telse av våtmarker langs verdens kystområder vil systemene vil vende tilbake til sin «vanlige» funk- kunne gi globale besparelser på om lag 500 milli- sjon etter å ha blitt utsatt for en forstyrrelse, hvis arder kroner årlig ved å redusere tapene ved over- tilstanden i utgangspunktet er god (se boks 3.1 for svømmelsesskader.10 Verdensbanken anslår at for detaljer). God økologisk tilstand er ikke nødven- hver krone investert i etablering og forvaltning av digvis det samme som naturtilstand, og i kultur- verneområder og tilrettelegging for bærekraftig landskap (semi-naturlig mark) som er formet turisme i tilknytning til disse, er den økonomiske gjennom samspill mellom naturmangfoldet og avkastningen minst seks ganger så høy.11 Verdens menneskenes bruk,8 vurderes tilstand på andre verneområder på land får hvert år rundt 8 milliar- måter. der besøk. Disse legger igjen omtrent 6 000 milliarder kroner.12 De økonomiske fordelene ved å bevare det som er igjen av vill natur i verden, har blitt anslått å være minst 100 ganger større enn de 9 IPCC (2023), figur 7 s. 27. 10 7 Tilman, Forest og Cowels (2014). Barbier (2018). 11 8 Se kapittel 4.6 Semi-naturlig mark i Nybø og Evju (red.) Verdensbanken (2021). 12 (2017). IPBES (2019) kapittel 2.3. 16 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 1. Ekstreme værhendelser 6. Negative utfall av AI-teknologier 2. Kritiske endringer i jordsystemene 7. Ufrivillig migrasjon 3. Tap av biologisk mangfold og økosystemkollaps 8. Svikt i cybersikkerhet 4. Mangel på naturressurser 9. Samfunnspolarisering 5. Feilinformasjon og desinformasjon 10. Forurensning Risikokategorier: Økonomisk Miljømessig Geopolitisk Samfunnsmessig Teknologisk Figur 2.2 Globale risikoer rangert etter alvorlighetsgrad på lang sikt (10 år) World Economic Forum har i sin risikorapport for 2024 pekt på tap av naturmangfold som den tredje største risikoen for verdens- økonomien i neste tiårsperiode, bare «slått» av to risikoer knyttet til klima (ekstremvær og kritiske klimavippepunkt). Kilde: World Economic Forum (2024) økonomiske fordelene man kan få ved å fjerne skyldes et underliggende vekstparadigme, som naturen og bruke arealene til noe annet.13 bygger på at natur er tilnærmet gratis eller verdi- World Economic Forum har i sin risikorapport ene i naturen først realiseres når den høstes eller for 2024 pekt på tap av naturmangfold som den bygges ned. Nøkkelen til å løse naturkrisen, ifølge tredje største risikoen for verdensøkonomien i Naturpanelet, er bedre synliggjøring og integra- neste tiårsperiode, bare «slått» av risiko knyttet til sjon av naturens mangfold av verdier i beslut- klima (ekstremvær og kritiske klimavippepunkt), ningsprosesser. se figur 2.2.14 Det store mangfoldet av verdier vi får fra naturen, særlig verdier det er krevende eller 2.3 Nærmere om naturavtalen umulig å prissette, og fellesgoder, blir ofte ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til i små og store Naturavtalen er et partsmøtevedtak under FNs beslutninger, hvor ofte mer umiddelbare og syn- konvensjon om biologisk mangfold. Konvensjonen lige hensyn vektlegges. Aktører som utfører inn- er nærmere omtalt i boks 2.3. grep i naturen eller annen aktivitet som påvirker Formålet med naturavtalen er å stanse og rever- naturen negativt, blir som regel ikke stilt overfor sere tapet av naturmangfold gjennom etablering av de reelle kostnadene for samfunnet som følge av felles mål med tilhørende tiltak som må gjennom- inngrepet. Hver enkelt aktørs bidrag til miljø- føres raskt for å sikre at naturen skal kunne gjen- forringelsen kan være liten, mens konsekven- opprettes. sene samlet blir store. Både Det internasjonale klimapanelet (IPCC) Et hovedbudskap fra Naturpanelets rapport fra og Naturpanelet peker på at gjennomgripende 2022 om verdier og verdsetting er at årsakene til samfunnsendringer er nødvendig for å løse den globale naturkrisen, og muligheten til å adres- krisene knyttet til klimaendringer og tap av natur- sere dem, er tett knyttet til måten vi verdsetter mangfold. Naturpanelets hovedrapport fra 2019 naturen på i politiske og økonomiske beslutninger fastslår at «mål for å bevare natur og bruke den på alle nivåer.15 Til tross for det store mangfoldet bærekraftig ikke kan oppnås om verden følger av verdier vi får fra naturen, inkluderer de fleste nåværende utviklingsbaner. De kan bare nås ved beslutningsprosesser kun et smalt sett med ver- gjennomgripende samfunnsendringer på tvers av dier. Ifølge Naturpanelet går dette på bekostning økonomiske, sosiale, politiske og teknologiske av naturen, samfunnet og fremtidige genera- faktorer».17 sjoner. I tillegg ignoreres ofte verdier for urfolk og lokalsamfunn.16 Naturpanelet mener dette kan 13 Balmford mfl. (2002). 14 16 World Economic Forum (2024). NINA (2022). 15 17 IPBES (2022). IPBES (2019), summary for policymakers C. 2023–2024 Meld. St. 35 17 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Naturavtalens gjennomføringsmekanisme Boks 2.3 Konvensjonen om Naturavtalen inneholder et system for gjennom- biologisk mangfold (CBD) føring.18 Systemet skal bidra til å sikre at landene Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) følger opp sine forpliktelser og gi mulighet til å er en global avtale om bevaring, bærekraftig følge med på gjennomføringen underveis i perio- bruk av biologisk mangfold og rettferdig for- den frem mot 2030, slik at innsatsen kan justeres deling av fordelene av bruk av genetiske res- om nødvendig for å nå de globale målene, se surser. Den ble vedtatt i Rio de Janeiro i 1992, figur 2.4. De viktigste elementene i gjennom- sammen med FNs klimakonvensjon og FNs føringssystemet er: forørkningskonvensjon. Konvensjonen trådte i kraft 29. desember 1993. Konvensjonen er juridisk bindende og har Oppdaterte nasjonale handlingsplaner for natur- nær universell tilslutning. 196 land er parter til mangfold avtalen.1 En sentral bestemmelse er parts- Handlingsplanene skal være fleksible for å være landenes plikt til å utvikle nasjonale handlings- hensiktsmessige verktøy nasjonalt, og bør inne- planer for naturmangfold. Det er partsmøter i holde: CBD hvert annet år, hvor medlemslandene – nasjonale bidrag til hvert av de globale målene møtes for å fatte politiske vedtak for å følge i naturavtalen opp konvensjonen. Partsmøtevedtakene er – konkrete handlinger, politikk og programmer ikke juridisk bindende, men vedtakene for- utformet for å oppnå de konkrete nasjonale ventes å bli fulgt opp av partene. Naturavtalen bidragene og som skal bidra til oppnåelse av de er et slikt vedtak. Alle land som er parter i globale målene konvensjonen er forpliktet til å rapportere om – nasjonale systemer for overvåking og vurde- nasjonale gjennomføring av konvensjonen. ring av fremgang, herunder bruk av indikator- 1 systemet for naturavtalen som skal benyttes i Liste over medlemsland finnes her: https:// www.cbd.int/information/parties.shtml rapportering Global analyse av partenes handlingsplaner På hvert partsmøte under biomangfoldkonven- sjonen skal det legges frem en analyse av lande- nes samlede ambisjonsnivå for gjennomføring av Målene i naturavtalen naturavtalen, basert på informasjon som finnes i Som nevnt i kapittel 2.1, har naturavtalen fire landenes handlingsplaner. Det betyr at dette skal langsiktige hovedmål for 2050, som blant annet gjøres i 2024, 2026, 2028 og 2030. beskriver en ønsket tilstand for naturen, og 23 mål for 2030, som beskriver spesifikke handlinger eller tilnærminger som må settes i Nasjonale rapporter for gjennomføring gang og gjennomføres for å nå 2050-målene, se Landene skal i 2026 og 2029 levere nasjonale figur 2.3. rapporter som viser fremgangen mot de globale De 23 målene for 2030 er delt inn tematisk i tre målene og nasjonale bidrag til disse. ulike grupper: – mål 1–8 retter seg mot å redusere trusler mot naturmangfold, med utgangspunkt i hoved- Globale gjennomganger av landenes samlede årsakene til naturtap og -forringelse identifi- innsats sert av Naturpanelet På det 17. partsmøtet i 2026 og det 19. partsmøtet i – mål 9–13 retter seg mot å oppfylle menneskers 2030 skal partene diskutere landenes samlede inn- behov gjennom bærekraftig bruk og fordeling sats mot naturavtalen. Gjennomgangen vil være av fordeler basert på informasjon fra landenes nasjonale rap- – mål 14–23 omfatter verktøy og løsninger for porter. Landene oppfordres til å bruke informasjon gjennomføring og integrering fra gjennomgangene til å styrke sin innsats. I kapittel 6 er det egen omtale av hvert av de 23 18 Se mer om systemet for gjennomføring her: https:// målene og hvordan de skal følges opp av Norge. www.cbd.int/doc/decisions/cop-15/cop-15-dec-06-en.pdf. 18 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 23. Sikre likestilling mellom kjønnene og en 1. Arealforvaltning for å redusere tilnærming der kjønnsperspektivet integreres tap av naturmangfold i all handling knyttet til naturmangfold 2. Restaurering 22. Sikre deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til retssystemet og informasjon 3. Bevare land, ferskvann og hav knyttet til naturmangfold for alle Redu 4. Truede arter, genetisk mangfold ser 21. Sikre at kunnskap er tilgjengelig og førende et og sameksistens mennesker ru for forvaltningen av naturmangfoldet ing sle og dyr er r ger for gjennomføri gfold 20. Styrke kapasitetsbygging, overføring 5. Sikre bærekraftig, sikker og man 23 1 2 lovlig høsting og handel med av teknologi, og vitenskapelig og 3 snin 22 tur teknisk samarbeid for naturmangfold ville arter na 1 ng 2 4 ot 6. Redusere introduksjon av g lø 19. Mobilisere finansielle ressurser 20 5 fremmede arter og Det globale m 18 19 6 18. Redusere skadelige insentiver o Kunming-Montreal- 7. Redusere forurensning int og trappe opp positive y 7 insentiver for naturmangfold rammeverket for ø 8. Minimere påvirkningene av 17 kt eg 8 naturmangfold klimaendringer på naturmangfold 17. Styrke biosikkerhet og fordele 16 og bygge robusthet r 9 fordeler av bioteknologi r 10 e 15 11 bæ 9. Forvalte ville arter bærekraftig til 13 1 4 12 rekOpp beste for befolkningen 16. Bærekraftig forbruk ra f V ehov gjennom 10. Bærekraftig forvaltning av arealer ers b ling av fordeler 15. Næringsliv - vurdere, opplyse om esk e der det drives jordbruk, akvakultur, nn ford redusere risiko og negativ påvirkning me k og fiskeri og skogbruk lle ru knyttet til naturmangfold mm. fy ig b 11. Restaurere, opprettholde og t forbedre naturens bidrag 14. Integrere naturmangfold i ulike prosesser, til mennesker tverrsektorielt og på alle myndighetsnivåer 12. Grønne byer og tettsteder 13. Øke fordelsdeling fra genetiske ressurser, digital sekvensinfor- masjon og tradisjonell kunnskap Figur 2.3 Naturavtalens mål Naturavtalen som helhet med de enkelte målene gruppert etter overordnet tema. Nasjonale handlingsplaner (hvert land) Globale Syklisk Ambisjonsanalyse gjennomganger og muligheter for system for (alle land til forsterket nasjonal innsats sammen) gjennomføring Nasjonale rapporter (hvert land) Figur 2.4 Syklisk system for gjennomføring Kilde: Klima- og miljødepartementet 2023–2024 Meld. St. 35 19 Bærekraftig bruk og bevaring av natur I tillegg inkluderer systemet for gjennomføring Naturavtalen anerkjenner urfolks og lokalsam- den eksisterende ordningen med frivillige vurde- funns roller og bidrag som forvaltere av natur- ringer av land og åpner for utvikling av andre typer mangfold og partnere når det gjelder bevaring, frivillige ordninger for å gjennomgå landenes inn- restaurering og bærekraftig bruk. Urfolks rettig- sats, samt informasjonsdeling om bidrag fra sivil- heter og kunnskaper, herunder tradisjonell kunn- samfunn til gjennomføring av naturavtalen. skap, skal i henhold til naturavtalen respekteres, dokumenteres og bevares med deres frie og infor- merte forhåndssamtykke, blant annet ved at de Indikatorrammeverk effektivt og fullt ut tar del i beslutningstaking i Selv om naturavtalen ble vedtatt i sin helhet av samsvar med nasjonal lovgivning og internasjo- partslandene under det 15. partsmøtet, er det nale instrumenter. noen elementer som vil bli videreutviklet og dis- Ved gjennomføringen av naturavtalen, må alle kutert frem mot neste partsmøte. Ferdigstilling av parter bidra for å nå de globale målene, i samsvar indikatorrammeverket som skal brukes i lande- med nasjonale forhold, prioriteringer og gjennom- nes rapportering av måloppnåelse er et viktig føringsevne. Samtidig som FNs erklæring av 1986 tema. Indikatorrammeverket består av fire nivåer om retten til utvikling anerkjennes, legger natur- av indikatorer: avtalen til rette for en ansvarlig og bærekraftig a. Hovedindikatorer, som er et utvalg felles og sosioøkonomisk utvikling som også bidrar til beva- obligatoriske indikatorer som alle land skal ring og bærekraftig bruk av naturmangfold. rapportere på. Indikatorene brukes for å måle Gjennomføringen av naturavtalen skal baseres og oppsummere status for nasjonal og global på en økosystembasert tilnærming, det vil si en måloppnåelse, og disse er ment å fange det integrert forvaltning av land, vann og naturressur- overordnede formålet med naturavtalen. ser som fremmer bevaring og bærekraftig bruk b. Binære indikatorer i form av ja/nei-spørsmål, på en rettferdig måte. Ved å legge vekt på en slik som samles inn gjennom spørsmål med stan- økosystembasert tilnærming vil man kunne få en dardiserte, klassifiserbare svar i nasjonal- balanse mellom de tre formålene med konven- rapportene. sjonen: bevaring, bærekraftig bruk og rettferdig c. Komponentindikatorer, som er frivillige for godefordeling. enkeltland å bruke og til sammen skal dekke Naturavtalen anerkjenner koblingene mellom alle de ulike elementene av målene i natur- helse og naturmangfold. Det skal tas hensyn til Én avtalen. helse-tilnærmingen, som anerkjenner at helsen til d. Komplementærindikatorer, som er frivillige og mennesker, husdyr og ville dyr, planter og det kan brukes dersom man ønsker å gå i dybden i utvidede miljøet (inkludert økosystemer) er nært rapporteringen på bestemte tema. knyttet sammen og avhengig av hverandre. (Se nærmere omtale i kapittel 4.1.9) I tillegg kan landene supplere med nasjonale indi- Bedre samarbeid og synergier mellom kon- katorer. vensjonen om biologisk mangfold og andre rele- Indikatorene vil være sentrale i landenes vante multilaterale avtaler og internasjonale orga- nasjonale rapporter, som igjen vil danne grunn- nisasjoner og prosesser, er også trukket frem som laget for de globale gjennomgangene av fremgang et overordnet hensyn som skal bidra til å fremme beskrevet ovenfor. Se mer om indikatorer under gjennomføringen av naturavtalen på en effektiv og mål 21 i kapittel 6. hensiktsmessig måte. I tillegg er det gitt en sær- skilt omtale av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling (FNs bærekraftsmål) i avtalens del D. Hensyn ved gjennomføring av naturavtalen Naturavtalen inneholder flere overordnede hen- syn landene skal ta i gjennomføringen av avtalen 2.4 FNs bærekraftsmål og andre (beskrevet i avtalens del C). Sentrale overordnede internasjonale konvensjoner, hensyn er blant annet menneskerettighetsfor- regelverk, mål og prosesser pliktelser, likestilling og prinsippet om rettferdig- som har betydning for norsk het mellom generasjoner. Videre slås det fast at naturforvaltning naturavtalen er et rammeverk for alle, inkludert hele myndighetsapparatet og samfunnet i bredt. FNs konvensjon om biologisk mangfold er en av For å lykkes, kreves innsats og samarbeid på alle tre såkalte Rio-konvensjoner. Den ble vedtatt myndighetsnivåer og fra alle samfunnsaktører. under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de 20 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Janeiro i 1992, sammen med FNs klimakonven- Bærekraftsmålene ble vedtatt på FNs general- sjon og FNs forørkningskonvensjon, som opp- forsamling i 2015, og de skal være nådd innen følging av Bruntlandkommisjonens rapport Vår 2030. Alle de 193 medlemslandene er ansvarlige felles framtid fra 1987. for å arbeide for å nå målene. Dette innebærer at I tillegg til biomangfoldkonvensjonen, har en alle land har ansvar for å følge opp, nasjonalt og rekke andre konvensjoner og avtaler betydning for globalt, for å nå målene. Meld. St. 40 (2020–2021) forvaltningen av naturmangfoldet i Norge. Dette Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå gjelder blant annet Bernkonvensjonen, Bonnkon- bærekraftsmålene innen 2030, ble lagt frem i 2021 vensjonen, den internasjonale traktaten for plante- og behandlet i Stortinget i 2022, se Innst. 218 S genetiske ressurser for mat og landbruk (plante- (2021–2022) Innstilling fra kommunal- og forvalt- traktaten, ITPGRFA), Verdensarvkonvensjonen, ningskomiteen om Mål med mening – Norges hand- Ramsarkonvensjonen, Konvensjonen om interna- lingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. sjonal handel med truede dyre- og plantearter En ny bærekraftsmelding er under arbeid og det (CITES), Havrettskonvensjonen, Konvensjonen tas sikte på at denne legges frem før påske 2025. om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren Regjeringen rapporterer årlig til Stortinget om (OSPAR), den nye globale havmiljøavtalen (BBNJ) arbeidet. Hvert fjerde år rapporterer Norge om og Europarådets landskapskonvensjon. FNs klima- arbeidet med bærekraftsmålene i Norge til Høy- konvensjon og Parisavtalen, samt konvensjoner om nivåmøtet i FN. Norge la frem sin andre frivillige ulike typer forurensning, er også relevante. rapport om status og fremgang i arbeidet med Store deler av EUs klima- og miljøregler er inn- målene til FNs høynivåforum sommeren 2021 og lemmet i norsk regelverk som følge av EØS-avta- skal legge frem en ny rapport i 2025. len. Naturvern og forvaltning av naturressurser Handlingsplanen som legges frem her i denne omfattes ikke av EØS-avtalen. Enkelte rettsakter av stortingsmeldingen vil også bidra til Norges betydning for naturmangfold er likevel innlemmet i arbeid med bærekraftsmålene. Under omtalen i norsk rett. Blant annet er EUs rammedirektiv for kapittel 6 av Norges bidrag til de enkelte målene i vann (vanndirektivet), gjennomført i Norge gjen- naturavtalen, er det beskrevet hvilke bærekrafts- nom forskrift om rammer for vannforvaltningen mål de ulike målene knytter seg til. (vannforskriften), EUs direktiv om utsetting av En oversikt over formålene for de ulike kon- genmodifiserte organismer i miljøet (utsettings- vensjonene og avtalene om naturmangfold samt direktivet) gjennomført i lov om fremstilling og vanndirektivet, fremgår av tabell 2.2. bruk av genmodifiserte organismer (genteknologi- Internasjonale avtaler som ikke først og fremst loven), og EUs taksonomi for bærekraftig finans gjelder miljø, for eksempel handelsavtaler, setter (taksonomiforordningen) gjennomført i norsk rett rammer og standarder som har betydning for gjennom lov om bærekraftig finans. utforming og gjennomføring av klima- og miljø- FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeids- tiltak. De kan derfor også påvirke norsk natur- plan for bærekraftig utvikling. 2030-agendaen forvaltning. Dette kan for eksempel gjelde EØS- med bærekraftsmålene er verdens felles arbeids- regelverk på andre områder enn klima og miljø, plan for en bærekraftig utvikling. De 17 bære- eller Verdens handelsorganisasjon (WTO) med kraftsmålene og 169 delmålene ser miljømessig, underliggende avtaler og forpliktelser. økonomisk og sosial bærekraft i sammenheng. Naturmangfold er godt reflektert i målene. Tabell 2.2 De mest sentrale internasjonale konvensjonene og avtalene om naturmangfold Internasjonale konvensjoner og avtaler om naturmangfold Hovedformål FN-konvensjonen om biologisk mangfold Global konvensjon med formål å bevare biologisk (biomangfoldkonvensjonen, CBD) mangfold, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressurser. Cartagena-protokollen under Protokoll som skal bidra til å beskytte det biologiske FN-konvensjonen om biologisk mangfold mangfoldet fra potensielle trusler fra genmodifiserte organismer. 2023–2024 Meld. St. 35 21 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Tabell 2.2 De mest sentrale internasjonale konvensjonene og avtalene om naturmangfold Internasjonale konvensjoner og avtaler om naturmangfold Hovedformål Nagoya-protokollen under Protokoll om rettferdig fordeling av fordeler ved bruk FN-konvensjonen om biologisk mangfold av arvemateriale i flora og fauna (genressurser), som bekrefter at genressurser er underlagt statens suverenitet og har bestemmelser om tradisjonell kunnskap. Konvensjonen om internasjonal handel Global konvensjon med formål å verne truede dyre- og med truede dyre- og plantearter (CITES) plantearter mot utryddelse som følge av internasjonal handel. Konvensjonen om vern av trekkende arter Global konvensjon med overordnet mål å fremme vern av av ville dyr (Bonnkonvensjonen, CMS) bestander av trekkende ville dyr som regelmessig krysser nasjonale grenser. Konvensjonen om våtmarksområder av Global konvensjon med formål å ta vare på våtmarker, internasjonal betydning, særlig som så vel ferskvannsområder som marine områder. tilholdssted for vannfugler (Ramsarkonvensjonen) Konvensjonen om vern av verdens Global konvensjon under UNESCO som forplikter kultur- og naturarv partslandene til å identifisere, verne, bevare, formidle og (verdensarvkonvensjonen, WHC) overføre til fremtidige generasjoner den del av verdens- arven som måtte finnes på eget territorium. Den internasjonale plantevern- Global konvensjon med formål å hindre introduksjon og konvensjonen (IPPC) spredning av særlig farlige plantesykdommer og skadedyr i forbindelse med eksport og import av planter og plantedeler. Den internasjonale traktat om Global traktat der formålet er bevaring og bærekraftig bruk plantegenetiske ressurser for av plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk og en mat og landbruk rettferdig og likeverdig fordeling av godene som oppstår (plantetraktaten, ITPGRFA) ved bruk, i samsvar med konvensjonen om biologisk mangfold, for å oppnå et bærekraftig jordbruk og matsikkerhet. FNs konvensjon om havrett Global konvensjon som regulerer fredelig utnyttelse av (Havrettskonvensjonen) havet. Konvensjonen omfatter alle havområder, luftrommet over disse, havbunnen og dens undergrunn. Regulerer rettigheter og plikter som statene har i disse områdene, og gir regler om blant annet miljøvern, havforskning og teknologioverføring. FN-avtalen om fiske på det åpne hav Avtale om gjennomføring av bestemmelsene i FNs (UNFSA) Havrettskonvensjon. Avtalen pålegger kyststatene og stater som fisker på det åpne hav å delta i regionalt samarbeid (etablere RMFOer) om forvaltningen av vandrende og langtmigrerende bestander. Den nærmeste og viktigste RFMO for Norge er den Nordøstatlantiske fiskeri- kommisjon (NEAFC). FN-avtalen om bevaring og bærekraftig Avtalen styrker og konkretiserer Havrettskonvensjonens bruk av marint biologisk mangfold regler for bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Avtalen (BBNJ) er vedtatt, men ikke trådt i kraft ennå. 22 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Tabell 2.2 De mest sentrale internasjonale konvensjonene og avtalene om naturmangfold Internasjonale konvensjoner og avtaler om naturmangfold Hovedformål Konvensjonen om vern av ville europeiske Regional konvensjon som omfatter hele Europa, men som planter og dyr og deres naturlige også er åpen for andre land. Formålet er først og fremst å leveområder (Bernkonvensjonen) verne truede og sårbare arter mot overutnyttelse, men også å verne artene og deres naturlige leveområder mot andre trusler. Videre er det et formål å fremme regionalt samarbeid om slikt vern. Konvensjonen om bevaring av det marine Regional konvensjon med formål å beskytte og bevare miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) det marine miljøet i området mot skadevirkninger av menneskelig aktivitet og slik verne menneskenes helse og bevare marine økosystemer. Der det er praktisk mulig skal tilstanden i marine områder som er blitt skadet gjenopprettes. Europarådets landskapskonvensjon Regional konvensjon som omfatter hele Europa, men som også er åpen for andre land, med formål å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, og å organisere samarbeid på disse områdene. Er implementert i Norge gjennom plan- og bygningsloven. EUs rammedirektiv for vann Et direktiv som inngår i EØS-avtalen og skal bidra til (vanndirektivet) å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre bærekraftig bruk av vann. Omfatter vassdrag, grunnvann og kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Er implementert i Norge gjennom vannforskriften.

2.5 Norges klima- og miljømål – ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og Norge har 24 eksisterende nasjonale mål for naturtyper skal bedres miljøet fordelt på områdene naturmangfold, – et representativt utvalg av norsk natur skal kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurens- bevares for kommende generasjoner ning, klima, og polarområdene.19 De nasjonale klima- og miljømålene viser hva Norge ønsker å Disse målene ligger fast. Regjeringen rapporterer oppnå på hvert område og hva som er ønsket til- på måloppnåelsen under de ulike resultat- stand for miljøet i Norge. Internasjonale mål og områdene i de årlige budsjettproposisjonene til forpliktelser gjenspeiles i regjeringens nasjonale Stortinget. mål. De nasjonale målene for naturmangfold I tillegg til de overordnede nasjonale målene lyder: for naturmangfold, gjelder enkelte spesifikke mål – økosystemene skal ha god tilstand og levere for bestemte arter eller naturtyper/økosystemer, økosystemtjenester som de egne bestandsmålene for rovvilt vedtatt av Stortinget, jf. rovviltforlikene fra 2004 og 2011, og bestandsmålet for ulv og ulvesone fra 2016, samt 19 Målene ble første gang presentert i Klima- og miljødeparte- målet om ti prosent skogvern som Stortinget ved- mentets budsjettproposisjon for 2015. Målene kom da til tok i forbindelse med behandlingen av stortings- erstatning for en rekke mer detaljerte mål. Se nærmere meldingen Natur for livet i 2016.20 Prop. 1 S (2014–2015) del 3 kapittel 7.1 og 9.1. Målene inn- gikk i tidligere handlingsplan Meld. St. 14 (2015–2016) Også andre sektorvise miljømål og samfunns- Natur for livet og er senere gjentatt i de årlige budsjett- mål kan ha betydning for naturmangfold. Disse er proposisjonene. nærmere omtalt i kapitlene 5.5 og 6. 2023–2024 Meld. St. 35 23 Bærekraftig bruk og bevaring av natur

2.6 Tidligere norske handlingsplaner Stortingsmeldingen Natur for livet har vært for naturmangfold Norges handlingsplan for naturmangfold fra den ble lagt frem i 2016 og frem til i dag. Stortings- Norges første handlingsplan for naturmangfold meldingen som legges frem her, bygger på poli- var St.meld. nr. 42 (2000–2001) Biologisk mangfold tikk med tiltak og virkemidler etablert gjennom – Sektoransvar og samordning. Stortings- de to foregående meldingene. meldingen var et verktøy for Norges oppfølging av biomangfoldkonvensjonen, og anerkjente behovet for en sektorovergripende og nasjonal handlings- 2.7 Arbeidet med stortingsmeldingen plan om forvaltningen av naturmangfold etter kon- – prosess og involvering vensjonens prinsipper.21 Tidligere (1994) hadde syv departementer laget sektorvise handlings- Miljødirektoratet har sammen med andre direkto- planer.22 Meldingen la blant annet grunnlaget for rater utarbeidet et faggrunnlag for arbeidet med etablering av Artsdatabanken og utvikling av stortingsmeldingen, gjennom vurderinger av norsk naturmangfoldloven. naturmangfoldpolitikk opp mot de nye globale I 2015 kom Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for målene og status for tidligere handlingsplan.24 livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, I naturavtalen er det lagt stor vekt på bred som fulgte opp norske forpliktelser som følge av involvering av hele samfunnet i arbeidet med å biomangfoldkonvensjonens strategiske plan for oppnå målene. Klima- og miljødepartementet har 2011–2020, inkludert de 20 Aichi-målene. I stor- arrangert flere innspillsmøter med sivilsamfunn, tingsmeldingen ble det redegjort for hva Norge ungdom, urfolk og lokalsamfunn, organisasjoner frem til da hadde gjort for å nå Aichi-målene og og næringsliv i arbeidet med handlingsplanen. status for måloppnåelsen. Meldingen fremhevet Det første møtet fant sted i Oslo våren 2023. I prinsippet om en kunnskapsbasert forvaltning og perioden november 2023 til januar 2024 arran- la blant annet rammene for økt satsing på arbeidet gerte departementet fire regionale innspillsmøter med økologisk grunnkart, naturovervåking og i Bergen, Tromsø, Oslo og Trondheim for innspill øvrig kunnskapsinnhenting, samt grunnlaget for til både stortingsmeldingen om natur og den en mer økosystembasert forvaltning. Blant annet kommende stortingsmeldingen om klima. I etter- gjennom arbeidet med å utvikle et fagsystem for å kant av innspillsmøtene har departementet mot- klargjøre hva som menes med god økologisk til- tatt mange skriftlige innspill fra deltakerne på stand i naturen og hvordan sette mål for økologisk innspillsmøtene. Departementet har også mottatt tilstand i økosystemene. Meldingen varslet igang- innspill uavhengig av innspillsmøtene. Alle inn- setting av arbeidet med supplerende vern for å spillene ligger tilgjengelig for offentligheten på dekke mangler i eksisterende vern, og la til grunn regjeringen.no.25 økt satsing på frivillig skogvern og videreføring av Helt overordnet viser de innkomne innspillene arbeidet med marint vern. Ved behandlingen av at mange er opptatt av utfordringene knyttet til meldingen vedtok Stortinget blant annet et mål areal. Særlig gjelder det kommunenes rolle og om å verne 10 prosent av det norske skog- dilemmaer knyttet til arealbruk, for eksempel arealet.23 mellom utvikling av fornybar energi og bevaring av natur. Mange kommer også med konkrete for- slag til virkemidler rettet mot arealbruk. Et annet 20 St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. gjennomgående tema er behovet for mer kunn- nr. 174 (2003–2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen skap, som for eksempel kartlegging, tilgang på om rovvilt i norsk natur og Dokument 8:163 S (2010–2011), Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur – Bestandsmål kunnskap, og økt kompetanse om naturmangfold. for ulv og ulvesone og Innst. 330 S (2015–2016) Innstilling Restaurering, vern og bevaring er temaer som går fra energi- og miljøkomiteen om Ulv i norsk natur. Bestands- mål for ulv og ulvesone, Innst. 294 S (2015–2016) Innstilling 23 fra energi- og miljøkomiteen om Natur for livet – Norsk hand- Innst. 294 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomi- lingsplan for naturmangfold, stortingsvedtak nr. 667 (2015– teen om Natur for livet – Norsk handlingsplan for natur- 2016). mangfold, stortingsvedtak nr. 667 (2015–2016). 21 24 St.meld. nr. 42 (2000–2001) Biologisk mangfold – Sektor- Miljødirektoratet (u.å.-a). ansvar og samordning punkt 1.2. 25 Innspillene er tilgjengelige i nedtrekksmenyen nederst på 22 Tidligere Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, siden her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apent- tidligere Kirke-, undervisnings- og forskningsdeparte- innspillsmote-om-naturavtalen/id2973455/ og her: https:// mentet, Landbruksdepartementet, tidligere Miljøvern- www.regjeringen.no/no/aktuelt/regionale-innspillsmoter- departementet, tidligere Nærings- og energidepartementet om-stortingsmeldinger-for-klima-og-naturmangfold/ og Samferdselsdepartementet. id3014889/. 24 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur igjen, og flere peker også på sammenhengen sesser som berører samiske områder og rettig- mellom klima og natur. Innspillene viser at mange hetshavere. er positive til at Norge skal bidra til å nå målene i Sametinget understreker behovet for nye verk- naturavtalen, og at Norge har gode forutsetninger tøy i miljøforvaltningen gjennom revidert lovverk, for å kunne gjøre en innsats. slik at det bedre anerkjenner samisk bruk og sam- Klima- og miljødepartementet har hatt dialog tidig beskytter naturen mot ødeleggende inngrep. med kommunesektorens organisasjon (KS) om Sametinget mener også at det er behov for forbe- arbeidet med stortingsmeldingen, både politisk dring av forvaltningspraksis slik at statens folke- og administrativt. rettslige ansvar for beskyttelse av samisk kultur- Departementet har videre hatt dialog med utøvelse ikke blir underordnet det tradisjonelle Sametinget om arbeidet med meldingen både på naturvernet i miljøforvaltningens fortolkninger og administrativt og politisk nivå. Departementet har praksis. Sametinget ber regjeringen revidere også hatt dialog med Norske Reindriftsamers eldre verneforskrifter for å anerkjenne og Landsforbund. beskytte samisk bruk. Sametinget aksepterer ikke Sametinget har fattet tre plenumsvedtak i 2023 at bevaring enkelte steder fører til økt press på og 2024 som har hatt særlig betydning for Same- andre områder uten bevaringsstatus, og ønsker å tingets innspill til meldingen: Forventninger til utvikle nye modeller for bevaringsområder i nasjonal implementering av Naturavtalen, samiske områder, basert på internasjonale erfa- Vaarjelidh – Bevaring av naturmangfold og Samisk ringer med urfolksinitierte bevaringsområder og urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltningen.26 IUCNs kategori VI ressursforvaltningsområder. Sametinget understreker viktigheten av å Sametinget foreslår en evaluering av natur- bevare naturens mangfold og økosystemer i mangfoldloven for å se nærmere på bruken av Sápmi for kommende generasjoner som grunnlag samisk urfolkskunnskap i miljøforvaltningen. for samisk språk, kultur, samfunnsliv og urfolks- Sametinget anbefaler også endringer i forskrift kunnskap. Sametinget forventer at den nasjonale om konsekvensutredning for å sikre at samisk implementeringen av naturavtalen respekterer og urfolkskunnskap inkluderes i utredningene. anerkjenner urfolks rettigheter, kunnskaper og Videre foreslår Sametinget å opprette en samisk praksiser, i tråd med FNs erklæring om urfolks referansegruppe for kvalitetssikring av kunn- rettigheter. Tradisjonell samisk bruk er ifølge skapen i konsekvensutredninger. Sametinget ber Sametinget det beste vernet for naturmangfoldet, regjeringen sette av midler for å styrke kapasi- og Sametinget forventer at samisk tradisjonell teten og kompetansen til samiske samfunn, orga- kunnskap blir anerkjent, respektert og ivaretatt i nisasjoner og kunnskapsbærere, slik at de kan forvaltningen. Sametinget er tydelig på at tap av delta i beslutningsprosesser på en meningsfull og natur og klimaendringer forsterker hverandre, og kulturelt bærekraftig måte. at ivaretakelse av naturmangfold må støtte opp om Det er regjeringens vurdering av stortings- klimatilpasninger for samiske næringer. Same- meldingen ikke inneholder forslag til tiltak som vil tinget forventer å bli involvert i beslutningspro- påvirke samiske interesser direkte. Når meld- ingen skal følges opp med konkret virkemiddel- 26 Sametingets saker 048/23, 059/23 og 023/24. Sametingets bruk, vil de vanlige konsultasjonsprosedyrene plenumssaker er tilgjengelige her: https://sametinget.no/ gjelde. politikk/plenumssaker/. 2023–2024 Meld. St. 35 25 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 3 Status for norsk natur

3.1 Generelt om norsk natur torvmosearter. Norge har også 14 prosent av alle humlearter i verden. Norge er et langstrakt land med en rik og variert Norge har 976 arter definert som ansvars- natur. Norge har områder fra åpent hav til fjell, med arter,1 og disse har Norge et særskilt ansvar for å en variasjon fra varme lavereliggende områder i sør ta vare på. Noen ansvarsarter er tallrike i Norge, til kalde områder i høyfjellet, nord i landet og på men sjeldne ellers i Europa, for eksempel lemen Svalbard. Variert topografi og geologi skaper også og dvergbjørk. Artsdatabanken anslår at Norge variasjon i naturen. Den store variasjonen over har 282 truede arter som også er norske ansvars- korte avstander er sjelden i global sammenheng. arter. Av de truede ansvarsartene er det flest blant Norge har 26 vegetasjonsgeografiske regioner. Til karplantene, men det er også flere truede ansvars- sammenligning har Danmark 2, Finland 10 og arter innenfor artsgruppene moser, lav, sopp og Sverige 17 slike regioner. Innenfor de vegetasjons- tovinger. De truede ansvarsartene finnes først og geografiske regionene kan store variasjoner i jords- fremst i fjellet i Sør-Norge og indre strøk av Nord- monn, terreng og lokalklima avgjøre hvor ulike land og Troms (for oversikt over truede ansvars- arter etablerer seg. Det kalde klimaet i nord er arter av karplanter, se figur 3.1, c). Det finnes ikke krevende, og artene som finnes her, er godt tilpas- en tilsvarende liste over ansvarsnaturtyper. Gjen- set lave temperaturer og en kort vekstsesong. nom Bernkonvensjonen er det likevel identifisert Globalt blir det som hovedregel flere arter jo naturtyper som Norge er særskilt forpliktet til å nærmere man kommer ekvator. Likevel er det rela- ivareta, som for eksempel høgmyr, rikmyr, flom- tivt høyt artsmangfold i de lavereliggende områ- marksskoger, delta og grotter. dene i Norge, og under sesongmessig fugletrekk Norsk rødliste for naturtyper fra 2018 og og fiskevandringer forekommer enkelte arter i Norsk rødliste for arter 2021 gir en oversikt over svært store antall i norske områder. Mange arter henholdsvis naturtypers og arters risiko for å dø trives i næringsrike, varme områder i lavlandet, og ut i Norge. mange sjeldne og truede arter og naturtyper er i I arbeidet med Rødlista for arter 2021 ble 23 405 stor grad konsentrert til Oslofjordområdet, langs arter vurdert. Av disse kom 4957, det vil si 21 pro- Sør- og til dels Vestlandskysten og områdene rundt sent, på Rødlista. Dette betyr at de faller inn under Trondheimsfjorden. Disse områdene har klima og kategoriene regionalt utdødd (RE), kritisk truet jordsmonn som er attraktivt både for naturmang- (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet fold og menneskelig bosetning. Det er dermed (NT) eller datamangel (DD). Av disse artene har relativt stort sammenfall mellom områder med stor 72 prosent (3565) også en pågående bestandsned- andel sjeldne og truede arter og naturtyper og gang, de fleste over 30 prosent nedgang, se figur befolkningstetthet i Norge, se figur 3.1. 6.7.2 De resterende 18 448 artene (78,8 prosent) er Det er antatt at det finnes om lag 72 000 arter i vurdert som livskraftige (LC) og står ikke på Rød- Norge (sett bort fra bakterier og virus). Omtrent lista. Artene i kategoriene kritisk truet, sterkt truet 47 000 arter er påvist, mens anslagsvis 25 000 eller sårbar omtales felles som truede arter. Disse arter er ukjente. De fleste kjente artene lever på artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra land (34 237 arter, eller 73 prosent), etterfulgt av Norge hvis gjeldende forhold vedvarer. Av artene arter i saltvann (8298 arter, eller 19 prosent) og i på Rødlista er 2752 vurdert som truet. Det utgjør ferskvann (4356 arter, eller 9 prosent). Den mest 11,8 prosent av alle vurderte arter. For karplanter, artsrike artsgruppen er insekter, som består av ferskvannsfisker, fugler, lav, pattedyr og spretthaler både flest kjente og trolig flest uoppdagede arter. Andre artsrike grupper er sopp, karplanter og lav. 1 En ansvarsart er en art der norsk andel av europeisk Det er også stort ukjent artsmangfold i disse arts- bestand er 25 prosent eller mer. Andelen oppdateres ved gruppene. Blant verdens mose- og lavarter lever 6 hver rødlisteoppdatering. 2 til 10 prosent i Norge, og hele 55 av 58 europeiske Arter som er vurdert etter kriteriene A, B og C. 26 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur a) b) c) Figur 3.1 Befolkningstetthet i Norge og fordeling av karplanter Befolkningstetthet i Norge (til venstre) sammenlignet med hvordan de viktigste leveområdene, såkalte hotspots, for norske kar- planter er fordelt (til høyre): områder der man ut fra naturforholdene forventer å finne størst forekomst alle karplanter (A), truede arter av karplanter (B) og truede ansvarsarter av karplanter (C). Karplanter er alle planter unntatt moser og grønnalger, i denne analysen 1795 arter. Kilde: SSB, med data fra tabell 11342 og kartdata fra geonorge.no og Olsen mfl. (2022) 2023–2024 Meld. St. 35 27 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Antall arter 2500 2000 1500 1000 500 0 Arealendringer Forurensning Andre og ukjent Stedegne arter Klimaendringer Fremmede arter Høsting Figur 3.2 Negative påvirkninger på truede arter Påvirkningsfaktorer på truede arter i Fastlands-Norge med havområder sortert etter antall arter som påvirkes. «Andre og ukjent» omfatter helt ukjente faktorer, tilfeldig dødelighet, naturkatastrofer, menneskelig forstyrrelse, påvirkninger utenfor Norge, samt andre faktorer som ikke kan kategoriseres under de øvrige hovednivåene. Kilde: Artsdatabanken (2021) er det gjort egne vurderinger for Svalbard. Totalt I Norsk rødliste for naturtyper 2018 er 258 541 arter er vurdert på Svalbard per 2021. Rødlista naturtyper vurdert. Av disse er 123 på Rødlista for arter på Svalbard omfatter 116 arter, som er (tilsvarende 48 prosent), og 74 (tilsvarende om lag 21,4 prosent av alle vurderte arter. 29 prosent) er vurdert som truet. Ingen natur- Buskap – dyrehold eller beite Påvirkning fra stedegne arter Arealendringer i marine miljø Jordbruk – torvbryting Fremmede arter Arealendringer i ferskvann Jordbruk – grøfting (drenering) Jordbruk – oppdyrking Jordbruk – opphørt eller redusert drift Menneskelig forstyrrelse Skogreising eller treplantasjer Skogbruk – avvirkning Forurensning Arealendringer på land – utbygging Klimatiske endringer 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Figur 3.3 Påvirkningsfaktorer på truede og nær truede naturtyper Faktorer som påvirker truede og nær truede naturtyper, med oversikt over hvor mange naturtyper som blir påvirket av de ulike faktorene. Noen naturtyper blir påvirket av flere faktorer. Sammenlagt er ulike arealendringer, inkludert endringer i landbruket største påvirkningsfaktor, etterfulgt av klimaendringer. Bunntråling inngår i kategorien «Habitatpåvirkning i marine miljø». Det er vurdert flere naturtyper på land enn i havet. Kilde: Klima- og miljødepartementet, med data fra Artsdatabanken og basert på figur 2 i Artsdatabanken (2018) 28 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 3.1 Kunnskap om tilstand i naturen Fagsystemet for økologisk tilstand: Fagsystemet ren har i en tilnærmet naturtilstand, og vises med for økologisk tilstand ble utarbeidet av et tallet 1. For kulturlandskap, som er formet av ekspertråd utnevnt av Klima- og miljødeparte- langvarig tradisjonell menneskelig påvirkning, er mentet, og ble første gang tatt i bruk i 2020. referansetilstanden definert med bakgrunn i et Deler av fagsystemet er fortsatt under utvikling. økosystem i god hevd, og med minimale andre Så langt er den økologiske tilstanden til fjell, typer av menneskelig påvirkning. Naturindeks skog, arktisk tundra og hav blitt vurdert en første 2020 sammenfatter informasjon om 260 indikato- gang etter fagsystemet, og erfaringene fra dette rer, tilrettelagt av eksperter fra norske faginstitu- arbeidet kan bidra til forbedring av fagsystemet. sjoner, og er beregnet for årene 1990, 2000, 2010, I fagsystemet regnes økosystemer som intakte 2014 og 2019. I fagsystemet for økologisk tilstand når de ikke er vesentlig påvirket av post-industri- brukes naturindeksen som indikator for vurde- elle og gjennomgripende menneskelige påvirk- ring av biologisk mangfold, en av de syv ulike ninger, uten at det er et mål å nå naturtilstand. I egenskaper ved økosystemet. Tilstanden til et kulturlandskapet er naturen formet i samspill økosystem er et veid gjennomsnitt av skalerte mellom artene og bruken av arealene, og i indikatorer som representerer det biologiske fagsystemet er det utviklet egne kriterier for å mangfoldet i nettopp det økosystemet. Natur- beskrive god tilstand her som forutsetter indeks er derfor ikke egnet til å sammenligne til- menneskelig påvirkning. Fagsystemet omfatter stand og utvikling mellom de ulike økosystemene. ikke vassdrag og kystområder, siden Norge i Vannforskriften: I henhold til klassifiserings- lengre tid hatt et eget klassifiseringssystem for systemet som følger av vannforskriften, skal alt vannmiljø, som er harmonisert med andre land ferskvann og kystvann plasseres i en økologisk og som gjennomfører EUs vanndirektiv. Klima- og kjemisk tilstandsklasse. Dette gjør det mulig å miljødepartementet har satt i gang en evalue- sammenligne tilstand og utvikling for norsk vann- ring av fagsystemet for økologisk tilstand. miljø. Økologisk tilstand baseres på parametere Naturindeksen for Norge: Naturindeksen viser innen biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfo- tilstand til og utviklingen av biologisk mangfold, logiske kvalitetselementer. Klassegrensene for med vekt på bestandsutviklingen til arter. Natur- enkelte av parameterne er resultat av et interkali- indeksen sammenfatter tilstand og utvikling for breringsarbeid i Europa, der land med like vann- det biologiske mangfoldet i syv økosystemer: hav, typer er blitt enige om harmoniserte klassegren- kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent lav- ser. Kjemisk tilstand bestemmes ut fra konsentra- land. I tillegg bidrar Naturindeksen til å identifi- sjoner av stoffer definert som prioriterte i vannfor- sere viktige kunnskapsbehov for forbedret over- skriften. Klassifiseringen gjøres ved å sammen- våking av norsk natur. Indeksen viser tilstanden ligne målte verdier i miljøet med grenseverdier, for det biologiske mangfoldet i et økosystem med også kalt miljøkvalitetsstandard (EQS). en verdi mellom 0 og 1, basert på ulike indikato- I tillegg til de ovennevnte, finnes det flere rer. Referansetilstanden er den verdien indikato- andre kilder til kunnskap om naturen. typer i Fastlands-Norge med havområder og Sval- blant annet gjennom utbygging, skogbruk og opp- bard er gått tapt de siste 50 årene. hør av landbruksdrift. Nedbygging av natur- Den norske naturen består av en mosaikk av arealer er nærmere omtalt under kapittel 5.4. små og store forekomster av naturtyper og arter Andre viktige påvirkningsfaktorer er fremmede som til sammen danner økosystemene. Situasjo- arter, klimaendringer, forurensning og over- nen for natur i Norge er på flere områder mer høsting, slik det også er globalt. Klimaendringene positiv enn i mange andre land, men også her påvirker allerede økosystemene våre negativt, og finnes det betydelige utfordringer. vil få økende negativ betydning fremover. I havet Ifølge Norsk rødliste for arter (2021) og natur- er høsting særlig viktig påvirkningsfaktor i tillegg typer (2018) er arealendringer den største trusse- til klima, se figur 3.4. Tilstand og påvirknings- len både for arter og naturtyper, se figur 3.2 og

3.3.3 Arealendringer påvirker ni av ti truede arter, 3 Artsdatabanken (2018) og Artsdatabanken (2021). 2023–2024 Meld. St. 35 29 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 0,6 Arealinngrep Klima 0,5 Beskatning/høsting Forurensing Reduksjon i indeksverdi Fremmede arter 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Hav Kystvann Ferskvann Våtmark Skog Fjell Åpent lavland Figur 3.4 Påvirkningsfaktorer på økosystemene etter naturindeksen Effekt av de fem hovedpåvirkningene på naturindeksverdien for hvert økosystem. En høy verdi/søyle betyr at påvirkningsfaktoren har stor negativ effekt på Naturindeksverdien for angitt økosystem. Effekten av påvirkningsfaktorene kan ikke summeres fordi flere av indikatorene er følsomme for flere av påvirkningsfaktorene. Kilde: Naturindeks (u.å.) faktorer varierer mellom økosystemene, og i dette gressenger danner «blå skoger», primært i kyst- kapitlet blir det gitt oversikt over status for de nære områder. Disse områdene er viktige for ulike hovedøkosystemene. naturmangfold, viktige primærprodusenter og mat- fat for en rekke viktige arter som torsk, sei og krabber. Videre bidrar de blå skogene til binding og

3.2 Omtale av tilstand og påvirkninger lagring av karbon, rensing av vann, bølgedemping for hovedøkosystemene og redusert erosjon. I sjøen danner også fast- sittende dyr som blåskjell og flere korallarter egne

3.2.1 Hav og kyst naturtyper. Også de dyredominerte samfunnene er De norske havområdene omfatter mer enn seks nøkkelområder for naturmangfold, og sørger for en ganger arealet av fastlandet, og Norge har en kyst- rekke viktige økosystemtjenester som mat- og linje på over 100 000 km, inkludert øyer, skjær og råvareproduksjon og karbonbinding og -lagring. holmer. Dette tilsvarer 2,5 ganger jordens omkrets ved ekvator. Kystområdet innenfor grunnlinjen (det vil si indre farvann) omfatter et areal på nesten Tilstand 90 000 km2. Det kystnære sjøområdet går ut til Vannforskriften gjelder for kystvann. Av de natur- 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Hovedøkosys- lige vannforekomstene har 86 prosent av arealet for temet hav og kyst omfatter de marine områdene i kystvann god eller svært god tilstand i henhold til kystsonen og de norske delene av Barentshavet, vannforskriften. Dersom en regner med sterkt Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak, samt over- modifiserte vannforekomster (se kapittel 3.2.2), er gangen fra sjø til land langs kysten av Fastlands- tallet 84 prosent. Kvalitetselementene etter vann- Norge og Svalbard. De nordlige delene av Barents- forskriften er primært utviklet for å si noe om havet og Norskehavet regnes med under det polare påvirkning fra eutrofi og til dels organisk belast- økosystemet, omtalt i kapittel 3.2.7. ning, sedimentering, kjemisk forurensning og Den norske kysten har store variasjoner i miljø- fysiske inngrep. Kvalitetselementene er imidlertid i forhold, både når det gjelder dybde og lysforhold, dag ikke spesielt godt egnet til å si noe om økolo- terreng, substrattyper, bølgeeksponering og strøm, gisk tilstand i kystvann med tanke på biologisk saltholdighet og isforhold. Dette gir ulike bunn- mangfold. Som varslet i Meld. St. 21 (2023–2024) typer og vannmasser langs kysten. Tangsamfunn, Helhetlige forvaltningsplaner for de norske hav- tareskoger, tidevannsenger og -sumper, og sjø- områdene vil regjeringen vurdere om flere nivåer 30 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur av biologisk mangfold bør inkluderes som kvalitets- men for dette havområdet er den økologiske til- element for kystvann etter vannforskriften. standen bare vurdert for en av elleve identifiserte Naturindeksen for Norge viser en stabil utvik- økosystemtyper. For de andre delene av Norske- ling for kystvann siden 1990, med en svak negativ havet finnes det få eller ingen overvåkningsdata. utvikling de siste fem årene. Verdien ved siste Det har vært en økning i temperatur og tegn på vurdering i 2019 var på 0,67. havforsuring, samt nedgang i bestandene av For havområdene viser fagsystemet for økolo- makrell og norsk vårgytende sild knyttet til uttak gisk tilstand at Norskehavet og Barentshavet i over anbefalt kvoteråd, og nedgang i bestander av begrenset grad er påvirket av menneskelig aktivi- sjøfugl. tet. I Nordsjøen og Skagerrak er økosystemet I den norske sektoren av Nordsjøen og betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter. Skagerrak er økosystemene vesentlig påvirket av I Barentshavet er klimaet og det fysiske miljøet menneskelig aktivitet. Her er tilstanden ikke betydelig påvirket av menneskeskapte drivere, lenger god, og en samlet vurdering av økologisk noe som er tydelig gjennom økt temperatur og tilstand viser betydelig avvik fra referansetilstan- minkende havis. Basert på tilgjengelige data er den. Nordsjøen og Skagerrak er særlig påvirket det belegg for å si at det er begrenset menneske- av klimaendringer og fiskeri, noe som gjør at det lig påvirkning av det arktiske økosystemet i den er endringer i sentrale grupper av dyreplankton, nordlige delen av Barentshavet. I den sørlige, sub- fiskebestander, reker og bunnhabitater. Bunn- Arktiske og isfrie delen av Barentshavet er det tråling har ført til at en stor andel av sjøbunn og ikke dokumentert vesentlige endringer i den øko- bunndyrsamfunn er påvirket. Økt temperatur har logiske tilstanden. Samtidig er det betydelig usik- ført til at det er blitt mindre av viktige dyreplank- kerhet knyttet til konklusjonene på grunn av de tonarter, som igjen har gitt svikt i rekrutteringen korte tidsseriene på de biologiske indikatorene. hos nøkkelarter som torsk og sild. Det er ventet at temperaturene fortsetter å øke i Tilstanden i de norske havområdene er nær- området, og at dette vil føre til at substansielle mere omtalt i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige endringer vil observeres også for de biologiske forvaltningsplaner for de norske havområdene. indikatorene i fremtiden. I 2019 hadde norske havområder samlet sett en I Norskehavet er det god tilstand med begren- naturindeks på 0,70. Verdien var ganske lik for alle set menneskeskapt påvirkning på økosystemet, havområdene, med unntak av Skagerrak hvor den Figur 3.5 Økosystem hav og kyst Øya Bleik utenfor Andøya. Foto: ©Anne Elisabeth Scheen 2023–2024 Meld. St. 35 31 Bærekraftig bruk og bevaring av natur var 0,6. Naturindeksen for hav har variert noe de ber og bruk av villfanget leppefisk. Dette kan ha siste 30 årene, med en positiv utvikling fra 1990 til betydning for økosystemet rundt anleggene. 2010, mens det de siste ti årene har vært en svak De mest sentrale sektorene i havområdene er negativ utvikling. Totalt sett har utviklingen i fiskeri, olje og gass, og skipsfart. Fremover vil naturindeks vært positiv over perioden 1990–2019. også nye næringer som havbruk til havs, havvind, Denne utviklingen ser nokså lik ut for havom- transport og lagring av CO2 og mineralutvinning rådene, med unntak av Nordsjøen. Store naturlige på havbunnen være aktuelle påvirkninger. Også miljø- og bestandsvariasjoner i sterkt forvaltede turisme og rekreasjon, samt forsknings- og for- bestander, i kombinasjon med et relativt tynt data- svarssektoren bruker hav- og kystområdene. grunnlag, gjør det vanskelig å skille ut tydelige Påvirkningene tar blant annet form av fiskeri og trender for det biologiske mangfoldet i sin helhet. fangst, forurensning inkludert undervannsstøy, fremmede arter og fysiske forstyrrelser. Det pågår arbeid med å analysere samlet påvirkning Truede arter og naturtyper på livet i havet. Det har vært en klar negativ utvikling for marine truede arter og naturtyper i rødlistene for arter og naturtyper, med en reell forverring av situasjonen 3.2.2 Elver og innsjøer for 21 prosent av artene og naturtypene. Tap av Hovedøkosystemet elver og innsjøer omfatter alt leveområder er en årsak til tilbakegang for mange ferskvann i Norge. Det vil si elver, innsjøer, arter, for eksempel arter som er avhengige av bekker, dammer, grunnvann og brakkvann. Det er havis. En rekke arter av sjøfugl, sjøpattedyr, brusk- mer enn 23 000 elver og over 6800 innsjøer i fisk og bunndyr er rødlistet, og utviklingen er mest Norge. Totalt utgjør disse om lag 6,2 prosent av negativ for sjøfuglene. Antall norske sjøfugler er Fastlands-Norge. Helhetlig forvaltning av vann- estimert å ha gått tilbake med 80 prosent i perio- forekomstene følger av vannforskriften. den 1970–2020. Av de typiske sjøfuglartene er 63 prosent på rødlista. For sjøpattedyr utvikler nar- hval og grønlandshval seg i positiv retning, mens Tilstand havert, storkobbe og steinkobbe har negativ utvik- Av Norges naturlige vannforekomster i elv og inn- ling. For fisk er det positiv utvikling for blant annet sjø er 75 prosent av antallet i god eller svært god snabeluer, pigghå og makrellstørje, mens det er økologisk tilstand, fordelt på 82 prosent av den negativ utvikling for blant annet polartorsk, vanlig totale lengden til landets elver og 76 prosent av uer og niøye. For marine områder er 11 av 15 vur- arealet med innsjøer per mai 2023.4 Dette er ikke derte naturtyper rødlistet. Tareskog i Nord-Norge medregnet sterkt modifiserte vannforekomster. er rødlistet på grunn av nedbeiting fra kråkeboller, Dersom en også regner med sterkt modifiserte mens sukkertareskog i Sør-Norge er på rødlista på vannforekomster, hvor målet er godt økologisk grunn av eutrofi og global oppvarming. potensial, er miljømålene nådd for 71 prosent av vannforekomstene. Sterkt modifiserte vannfore- komster er overflatevann som har gjennomgått Påvirkningsfaktorer fysiske eller hydrologiske endringer som følge av Klima og ulike menneskelige aktiviteter påvirker samfunnsnyttig aktivitet, for eksempel vannkraft tilstanden i de norske hav- og kystområdene. og samferdselsanlegg. Klimaendringer viser påvirkning blant annet gjen- Naturindeksen for Norge viser at ferskvann i nom økt temperatur og havforsuring i flere områ- 2019 hadde en verdi på 0,74. Tilstandsverdien i der, minkende havis i den arktiske delen av Nord-Norge er litt høyere enn øvrige deler av lan- Barentshavet, og formørking av vannet spesielt i det. På Sørlandet og deler av Vestlandet er det Nordsjøen og Skagerrak. Langs kysten fører mer lavere tilstandsverdier på grunn av omfattende og og kraftigere nedbør til økt avrenning fra jords- langvarig forsuring, mens deler av Østlandet, Vest- monn og berggrunn, som igjen øker transporten landet og Midt-Norge blant annet har for høye til- av næringssalter og partikler ut i sjøen. De viktig- førsler av næringssalter fra avløp og jordbruk. I alle ste kildene til utslipp av næringssalter til det regioner er mange vassdrag påvirket av vannkraft- marine miljøet er akvakultur, jordbruk, kommu- utbygging, men særlig på Vestlandet og i Nord- nale avløp, industri og bakgrunnsavrenning. Akva- Norge. kultur påvirker kystområdene, blant annet gjen- nom tilførsler av næringssalter, partikulært orga- 4 nisk materiale, legemidler/avlusningsmidler, kob- Vannstatistikk er tilgjengelig på www.vann-nett.no. 32 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 3.2 Vannforvaltningsplaner Etter vannforskriften utarbeides vannforvalt- vedtas av fylkeskommunene som regional plan- ningsplaner for ferskvann, kystvann og grunn- myndighet. Planene med miljømål, retnings- vann i alle vannregionene. Regionale vannforvalt- linjer for arealbruk og tiltaksprogram skal ligge ningsplaner er et av de viktigste verktøyene vi har til grunn for regionale organers virksomhet, for å oppfylle vannforskriftens mål om helhetlig samt kommunal og statlig virksomhet og plan- beskyttelse og bærekraftig bruk av vann. De legging i regionen. regionale vannforvaltningsplanene med tilhø- De gjeldende regionale vannforvaltnings- rende tiltaksprogram skal oppdateres hvert sjette planene ble godkjent av regjeringen i 2022 og år, og rapporteres på linje med EU-landenes gjelder for perioden 2022–2027. Med de gjeld- gjennomføring av vanndirektivet. Forvaltnings- ende planene legges det opp til over 12 000 til- planene beskriver miljømålene som skal nås i tak i norske elver, innsjøer og kystvann. De vannforekomstene. Tiltaksprogrammet foreslår fleste tiltakene er innen temaene landbruk, hvilke tiltak som skal til for å nå målene. avløp, vannkraft og restaurering, sur nedbør og Vannforvaltningsplanene er regionale planer miljøgifter. etter plan- og bygningsloven som utarbeides og Siden 1990 er det satt i gang en rekke tiltak for å tak for å bedre fiskevandring og gjenskape habita- bedre tilstanden i ferskvann, for eksempel kalking ter. Naturindeksen viser likevel en stabil utvikling i av vassdrag, tiltak for å begrense utslipp fra land- økosystemet ferskvann fra 1990 og frem til i dag. bruk og avløpssektoren, og fysiske restaureringstil- Utviklingen er lik i hele landet, noe som kan tyde Figur 3.6 Økosystem elver og innsjøer Glomma, Norges lengste elv, er delvis isfri om vinteren. Foto: Bård Bredesen 2023–2024 Meld. St. 35 33 Bærekraftig bruk og bevaring av natur på at de positive effektene av iverksatte tiltak blir truede arter og naturtyper er vassdragsav- oppveid av ulike negative påvirkninger. For eksem- hengige, selv om ferskvann ikke er artenes hoved- pel er forsuringen av vann og vassdrag redusert, habitat eller naturtypen er vanndekket mindre mens det fortsatt er utfordringer med økt over- enn 50 prosent av tiden. Dette inkluderer blant gjødsling fra landbruket flere steder. Klima- annet elvebreddarter og habitater, og innebærer endringer vil kunne føre til økt avrenning av at de er avhengige av den økologiske funksjonen næringsstoffer fra landbruket fremover. fra vassdraget, for eksempel fossesprøyt eller jevnlig oversvømmelse. Etter vannforskriften inn- går dette som støtteelementer i klassifisering av Truede arter og naturtyper vannforekomster. I Rødlista for naturtyper er det seks naturtyper i Flere av naturtypene i ferskvann er viktige ferskvann og syv landskapsformer som er tett områder for reproduksjon for vandrende arter og knyttet til ferskvann som er truet eller nær truet, derfor helt sentrale i artens overlevelse. Dette for eksempel humøse dype innsjøer som er sterkt gjelder for eksempel for en rekke arter fisk og truet. Flere av disse, samt flere andre naturtyper, amfibier som trenger sammenhengende områder er identifisert som særlig viktige leveområder for for å kunne gjennomføre livssyklusen sin. Sårbar trua og nær trua arter eller som områder med ferskvannsnatur er i liten grad kartlagt, og det er høyt artsmangfold. fremdeles behov for mer kunnskap. Det pågår en Det er flere ferskvannsarter på Norsk rødliste endring av kartlegging for naturtyper i ferskvann i for arter (2021). Totalt er 32 prosent (330 arter) av Natur i Norge, og dette er ventet å påvirke neste de vurderte artene med ferskvann som sitt hoved- oppdatering av rødlista for naturtyper. habitat kategorisert som truet. Blant artene som er truet er havniøye og laks kategorisert som nær truede, arktisk niøye og elvemusling som sårbare, Påvirkningsfaktorer og europeisk ål og glansskivesnegl som sterkt Det er mange faktorer som påvirker hovedøko- truede. Det har vært mye forskning konsentrert systemet ferskvann. Figur 3.7 viser de hyppigst om laks og øvrige laksefisker, og det er derfor forekommende faktorene i forhold til antall vann- best kunnskapsgrunnlag om villaks. En rekke forekomster som er vurdert til å ha middels til Elver Langtransportert forurensing (sur nedbør) 5548 Dammer og endret vannføring – vannkraft 3504 Diffus avrenning fra landbruk 6134 Biologisk påvirkning (introduserte arter, lakselus og sykdommer) 2465 Avløpsanlegg inkludert spredt bebyggelse 5154 Flomvern, bekkelukkinger og kanalisering 2516 Dammer, barrierer og vannuttak (ikke vannkraft) 1435 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 Innsjøer Dammer og endret vannføring – vannkraft 1541 Langtransportert forurensing (sur nedbør) 1515 Biologisk påvirkning (introduserte arter, lakselus og sykdommer) 719 Diffus avrenning fra landbruk 883 Avløpsanlegg inkludert spredt bebyggelse 783 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 Stor Middels Liten Figur 3.7 Dominerende påvirkningsfaktorer i vannforekomster Antall vannforekomster og de vesentligste påvirkningene på vannmiljø i norske elver og innsjøer. Påvirkningene er rangert etter de med størst påvirkningsgrad. Har en påvirkning middels eller stor påvirkningsgrad er den vurdert til å medføre forringelse av miljø- tilstand. Kilde: Miljødirektoratet med data fra VannNett-Portal (vann-nett.no) per august 2024 34 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 3.3 Villaks Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er lakselus, etterfulgt av vannkraftreguleringer og et uavhengig råd, oppnevnt av Miljødirektoratet. arealinngrep. To tredjedeler av bestandene VRL utarbeider en årlig rapport som beskriver nådde ikke tilstrekkelig kvalitet etter delnormen status og utvikling for de norske bestandene av genetisk integritet. Både for laks og sjøørret villaks. Ifølge den siste rapporten fra VRL var fremstår påvirkningen fra akvakultur som mest antallet laks som kom tilbake fra havet til Norge alvorlig. Dette er fordi påvirkningsgraden er for å gyte i 2022 blant de laveste som noen gang stor, vedvarende og i enkelte områder økende, er registrert. Det er også VRL som gjennom- med risiko for ytterligere skade fra lakselus, fører klassifiseringer av laks etter kvalitets- rømt oppdrettslaks eller infeksjoner på de ville normen. Klassifiseringen skjer hvert 5. år, og bestandene. Disse påvirkningsfaktorene er det er frem til nå gjennomført to klassifiseringer. eksempler på at skaden skjer i ferskvann, selv Den siste klassifiseringen fra 2021 viste at om selve påvirkningen oppstår i det marine 18 prosent av laksebestandene var i god eller miljø. Andre påvirkningsfaktorer er sterkt redu- svært god tilstand, 30 prosent var i moderat til- sert eller har avtagende virkning. Dette gjelder stand, 11 prosent var i dårlig tilstand, og 41 pro- blant annet sur nedbør, lakseparasitten Gyro- sent var i svært dårlig tilstand. Flest bestander dactylus salaris og overbeskatning. er påvirket negativt av rømt oppdrettslaks og Figur 3.8 Påvirkning på laksebestander Ulike trusselfaktorer for villaks plassert i et påvirknings- og risikodiagram. Bakgrunnsfargen viser alvorlighetsgrad (mørk farge mest alvorlig). Fargene på punktene symboliserer graden av sikkerhet i vurderingen, basert på hvor godt dokumentert effekten er, og hvor samstemt dokumentasjonen og ekspertene er i vurderingen etter en femdelt skala. Kilde: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (2023) 2023–2024 Meld. St. 35 35 Bærekraftig bruk og bevaring av natur stor påvirkning på vannmiljøet i henholdsvis inn- høyalpin sone, og det er stor regional og lokal sjøer og elver. Effekten på vannmiljøet varierer variasjon. Det aller meste av arealet med våtmark avhengig av påvirkningen og den økologiske er ulike typer myr, og Norge er blant landene i sårbarheten. Langtransportert forurensning i Europa med mest myr. NIBIO estimerer at samlet form av sur nedbør vil resultere i forsuring, mens areal for intakt myr og sumpskog i Norge er på avrenning fra spredt avløp primært vil føre til 41 655 km2 (om lag 13 prosent av landarealet).5 eutrofiering. Fremmede arter eller sykdommer er Av dette er 28 777 km2 myr (om lag 9 prosent av også blant hovedpåvirkningene, og inkluderer landarealet) og 12 878 km2 sumpskog (omtrent påvirkninger i form av lakselus og rømt fisk fra 4 prosent av landarealet). Kart laget av NINA med lakseoppdrett. Fysiske inngrep, som for eksempel fjernmåling og kunstig intelligens gir høyere esti- vannkraftreguleringer, medfører habitatendringer mater.6 som kan gi mindre gunstige forhold for vann- levende organismer. Flere av de store utbyg- gingene fra før 1980 har ikke moderne miljøvilkår Tilstand som miljøbasert vannføring eller velfungerende Kartleggingssystemet Natur i Norge definerer fiskepassasjer. Vannkraftreguleringer påvirker myr og flommark som våtmark, og plasserer de vassdrag over hele landet, og en betydelig andel andre naturtypene (kilder, elvedelta, undervanns- av regulerte elver og innsjøer oppnår ikke god til- enger og så videre), i økosystemene elver og inn- stand og er utpekt som sterkt modifiserte sjøer og hav og kyst. Med denne avgrensningen vannforekomster med tilpassede miljømål. vil den økologiske tilstanden for våtmark bli vur- dert etter fagsystemet for økologisk tilstand i løpet av 2026. I 2019 var naturindeksen for våt-

3.2.3 Våtmark mark 0,68. Ifølge naturindeksen har det over Våtmark omfatter myr, kilder, flommark, elve- perioden fra 1990 til 2019 samlet sett vært en svak deltaer og annen oversvømt mark. Norge har stor variasjon i naturtyper og plante- og dyreliv i våt- 5 Bryn mfl. (2018). 6 mark. Våtmark finnes over hele landet, unntatt i Bakkestuen mfl. (2023). Boks 3.4 Naturstrategi for våtmark «Naturstrategi for våtmark» fra 2021 følger opp dig har disse næringene og samfunnet som hel- stortingsmeldingen «Natur for livet» som la til het nytte av godene fra våtmarkene. Naturstrate- grunn at en skulle fastsette mål for hvilken til- gien vurderte hvor viktige våtmarkene er for å stand som skal opprettholdes eller oppnås i nå de politiske målene til de ulike sektorene, norske økosystemer, innrette virkemiddel- veide de ulike hensynene, sektormålene og bruken mot å nå disse målene, og ta sikte på at klima- og miljømålene mot hverandre, og fast- en forvaltning basert på definerte mål for økolo- satte et mål for tilstanden i økosystemet våt- gisk tilstand skulle være på plass innen 2020. mark: Strategien viser den forventede utviklingen av tilstanden i våtmark dersom det ikke blir inn- (1) bremse dagens nedbyggingstakt for våt- ført nye virkemidler eller tiltak for å bedre situa- mark, og (2) forbedre den økologiske tilstanden sjonen (nullalternativ), og hvor stor påvirk- i våtmark. ningen kan bli fra ulike sektorer. I nullalterna- tivet vil utviklingen fremdeles være negativ for Strategien presenterer 27 tiltak og virkemidler både areal og økologisk tilstand i økosystemet som er aktuelle for å nå målet. De ulike ansvar- våtmark. Det var første gang påvirkninger og til- lige myndighetene følger opp strategien. Klima- tak fra ulike sektorer ble sett i sammenheng i en og miljødepartementet holder i samråd med slik bredde; fra kommunenes arealforvaltning, aktuelle departement oversikt over status og samferdsel, forsvar, energiforsyning og land- oppfølging. En tar sikte på å evaluere strategien bruk, til områdevern og klimatiltak. etter seks år og revidere den etter tolv år. Det vil Mange ulike næringer og aktiviteter fører til da bli tatt stilling til om det er behov for å endre den negative utviklingen for våtmarkene, samti- målnivået. 36 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 3.9 Økosystem våtmark Fokstumyra naturreservat dekker et stort og meget variert myr- og våtmarksområde med et meget rikt og variert fugleliv. Foto: Kim Abel negativ utvikling for de overvåkede artene og artene. Videre er 167 arter i våtmark klassifisert naturtypene i våtmarkene, med tilnærmet uendret som nær truet. Mange av disse er karplanter, tilstand for hele landet til sammen fra 2010 til biller, tovinger og moser. 2019. Det var en positiv utvikling i Nord-Norge i samme periode, mens det på Vestlandet var en negativ utvikling. Naturindeksen gir informasjon Påvirkningsfaktorer om tilstanden i de våtmarkene som fortsatt finnes. Arealinngrep er den største påvirkningsfaktoren Våtmarksarealet er betydelig redusert de siste på våtmarker. Fragmentering, elveutretting, opp- årene, og naturindeksen gir derfor ikke det fulle demming, torvhøsting, oppdyrking og nedbyg- bildet for våtmark i Norge. Gjennomgangen av ging til industriområder og annen tettbebyggelse økosystemtjenester fra våtmark viste i 2018 at det er alle eksempler på arealendringer som virker har vært en omfattende reduksjon av arealet av negativt på våtmark. Spesielt våtmark langs våtmark langs kysten, særlig i pressområder. kysten har vært utsatt for en omfattende reduk- sjon, og i lavlandet i Sør-Norge er våtmark under sterkt press. I tillegg påvirkes våtmarker av klima- Truede arter og naturtyper endringer. Dette er den største negative påvirk- Hovedøkosystemet våtmark har 32 naturtyper ningen på naturtypen palsmyr, en myrtype som definert i Rødlista for naturtyper 2018. Av disse er består av torvhauger med en kjerne av is. 14 truet og 4 er nær truet. Palsmyrer er sterkt truet, og overvåking viser en negativ utvikling som var lik over hele landet fra 1990 og frem til 3.2.4 Skog 2010. Etter 2010 har den negative utviklingen for Skog omfatter alt tresatt areal, inkludert fjell- palsmyrer i Sør-Norge avtatt, men den fortsetter i bjørkeskog, og er definert som arealer som har Nord-Norge. Det er forventet at klimaendringene kronedekning på mer enn 10 prosent og hvor trær vil forverre tilstanden for palsmyrene ytterligere i kan bli minst fem meter høye. Skog og annet tiden fremover. tresatt areal dekker 44,5 prosent av fastlands- Av de truede artene lever 289 hovedsakelig i arealene. Alene utgjør skog 38 prosent av land- våtmark, det vil si 10,5 prosent av de truede arealet, eller om lag 121 600 km2. Av dette er 2023–2024 Meld. St. 35 37 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 71 prosent produktiv skog7 og 29 prosent upro- Den økologiske tilstanden for skog ble vurdert duktiv skog8. med metodikken i fagsystemet for økologisk til- Under omtalen av meny av tiltak for skog i stand for første gang i 2020. Tilstanden ble vur- kapittel 5.3.1 er det gitt en mer detaljert rede- dert til en verdi på 0,42. gjørelse for kunnskap om status og påvirkninger Klima- og miljødepartementet og Landbruks- som har vært viktig i regjeringens arbeid med å og matdepartementet ga i oppdrag til Miljødirekto- peke ut mål og tiltak for hovedøkosystem skog. ratet og Landbruksdirektoratet å utarbeide et felles kunnskapsgrunnlag om den økologiske tilstanden i norsk skog og redegjøre for tiltak som bidrar til å Tilstand opprettholde eller forbedre den økologiske til- Som for de andre naturlige økosystemene på land standen i skog. Direktoratene pekte på at fag- er referansetilstand for skog definert som et øko- systemet er en svært forenklet fremstilling av øko- system som er lite påvirket av menneskelig aktivi- logisk tilstand på nasjonalt og regionalt nivå, basert tet. Samtidig er det en målsetting om å drive et på få indikatorer som er vektet likt. Det inneholder effektivt norsk skogbruk. Det er derfor ikke en ingen differensiering for ulike typer skog og areal- ambisjon at referansetilstanden skal være målet anvendelser av disse, og er dermed ikke innrettet for tilstand i norske skoger. med tanke på målrettet forvaltning av skog. Systemet er heller ikke innrettet for å måle 7 Produktiv skog er skog som i gjennomsnitt kan produsere endringer i arealutbredelsen av et økosystem. minst 1m3 trevirke med bark per hektar per år under Dette er momenter som er relevant å vekt- gunstige bestandsforhold. For trebevokste arealer er det aktuelle treslagets produksjonsevne på arealet avgjørende. legge ved videreutvikling av fagsystemets innhold Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2023). når det gjelder skog. 8 Uproduktiv skog er skog som ikke kan produsere 1 m3 tre- For å kunne vurdere målsettinger, avveie mel- virke med bark per hektar i årlig gjennomsnitt under gun- lom ulike interesser og innrette konkrete tiltak på stige forhold. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2023). arealer som forvaltes opp mot ulike politiske mål, Figur 3.10 Økosystem skog Gullhaugen naturreservat har gammel granskog med gamle trær og mye død ved. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Foto: Kim Abel 38 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur er det behov for mer detaljert og arealdifferen- tive effekter, men ekstremvær og klimarelaterte siert kunnskap. Det er derfor i meny av tiltak for forstyrrelser kan ha store og tiltagende negative skog lagt vekt på 13 utvalgte indikatorer som kan effekter på skogøkosystemet. påvirkes av skogbrukstiltak, restaureringstiltak eller fravær av tiltak, med fokus på den produktive skogen. Regjeringens meny av tiltak for skog er 3.2.5 Kulturlandskap og åpent lavland presentert i kapittel 5.3.1. Kulturlandskap og åpent lavland består av dyrkede områder (åker), semi-naturlig mark og andre naturtyper i naturlig åpne områder under Truede arter og naturtyper skoggrensen. Hovedøkosystemet omfatter der- Skog utgjør som nevnt 38 prosent av fastlandsare- med både naturtyper som er formet av langvarig alet og er hovedøkosystemet i Norge med flest bruk og er kulturbetingede, og naturtyper som arter. En regner med at ca. 60 prosent av de kjente ikke er det. artene i Fastlands-Norge er knyttet til skog. Det Kulturlandskap er alt landskap som er påvirket er derfor ikke overraskende at mange rødliste- av menneskelig aktivitet. Bruken av begrepet kan arter finnes i skogen. Av alle truede arter på Rød- variere, men i denne sammenhengen menes jord- lista 2021 finnes 48 prosent i skog. Dette er brukets kulturlandskap. Semi-naturlige naturtyper samme andel som i forrige rødliste. Det er flest som boreal hei, kystlynghei, slåttemark og natur- truede skogsarter innen gruppene sopper, biller, beitemark er formet gjennom menneskelig eksten- lav og tovinger. Dette er artsgrupper med et høyt siv bruk over lang tid. Beiting, slått og regelmessig antall skogsarter generelt. sviing av vegetasjonen, uten at en tilfører mineral- Mange av artene er spesialister som er knyttet gjødsel og plantevernmidler, har skapt et sær- til bestemte livsmiljø som for eksempel liggende preget og rikt artsmangfold. I Norden regnes de eller stående død ved. Noen av livsmiljøene i seminaturlige slåttemarkene å være blant de mest skogen er sterkt konsentrert til bestemte skog- artsrike naturtypene. Norge er et viktig seterland, typer, spesielt gammel skog med liten grad av inn- også internasjonalt. Naturtyper i kulturlandskap grep og edellauvskog. og åpent lavland inkluderer blant annet areal som Ifølge Rødlista for naturtyper 2018 er ni natur- er viktige beiteressurser for husdyr. typer i skog truet, av disse er to, olivinskog og Naturtypene i de naturlig åpne områdene kalkedellauvskog, sterkt truet. under skoggrensen har stor variasjon. Flere av Flere gamle trær og mer død ved, mer skog- naturtypene utgjør kun små areal, og opptrer ofte vern og økte miljøhensyn i skogbruket gjennom i mosaikk med annen natur. De er levested for et skognæringens egne miljøsertifiseringssystemer rikt biologisk mangfold og har viktige økologiske kan gi bedre betingelser for truede arter og natur- funksjoner. typer. Omfanget av semi-naturlig eng (slåttemark og naturbeitemark) basert på overvåkingsdata tilsier et areal på mellom 0,4 og 1,1 prosent av Norges Påvirkningsfaktorer landareal. Jordbruksareal (fulldyrket jord, over- De viktigste påvirkningsfaktorene er arealbruks- flatedyrket jord og innmarksbeite) utgjør om lag endringer og skogbruk. 1132 av de 1330 truede 3 prosent av landarealet. artene i skog (85 prosent) er vurdert å være nega- tivt påvirket av tidligere eller pågående areal- endringer knyttet til skogbruk. Tilstand Størsteparten av nedbyggingen i Norge skjer i Naturindeksen for semi-naturlig mark var i 2019 skog. Fra 1990 til 2020 ble det omdisponert om lag på 0,44. Det har vært en generell negativ utvik- 1800 km2 skog, som tilsvarer en årlig avskogings- ling siden 1990, og indeksen viser en fortsatt rate på omtrent 0,05 prosent av skogarealet. negativ utvikling for indikatorene for naturtypene Hovedårsaken til avskogingen er utbygging (65 kystlynghei, semi-naturlig eng og strandeng. prosent), etterfulgt av omlegging til beite (19 pro- Hovedårsaken til den negative utviklingen er sent) og nydyrking (14 prosent). Nedgangen i driftsendringer i jordbruket, som mindre beiting, skogareal blir delvis kompensert for ved etable- slått og lyngsviing, med påfølgende gjengroing, ring av skog på åpne arealer, hovedsakelig som eller intensivert drift av arealene, for eksempel følge av gjengroing. Klimaendringer er en stadig med økt gjødsling, sprøyting eller jordbearbei- økende påvirkningsfaktor på skog. Økt gjennom- ding. Det er ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å snittstemperatur og nedbør kan ha enkelte posi- kunne vurdere den økologiske tilstanden til semi- 2023–2024 Meld. St. 35 39 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 3.11 Økosystem kulturlandskap og åpent lavland Slått av artsrik eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Foto: Sigve Reiso 40 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur naturlig mark eller naturlig åpne områder under endringer i jordbruket og opphør av tradisjonell skoggrensen etter fagsystemet for økologisk til- skjøtsel og bruk. En annen trussel er intensive- stand. ring av jordbruket med oppdyrking, tilsåing, bruk av plantevernmidler eller gjødsling med mineral- gjødsel eller for mye husdyrgjødsel i henhold til Truede arter og naturtyper behovet. Forurensing, endret klima og fremmede Det er 15 truede naturtyper og 1546 truede arter arter utgjør også viktige trusler. Dette påvirker i som i hovedsak er tilknyttet semi-naturlig mark og stor grad gjennom endring av artssammensetning åpent lavland (56 prosent av de truede artene i og dertil økt gjengroing, for eksempel ved spred- Norge). Eksempler på dette er naturtypene slåtte- ning av hageplanter, utplanting og spredning av mark, kystlynghei og strandeng, og artene dverg- fremmede treslag i kystlynghei eller nitrogen- marikåpe, kileblåvinge, åkerrikse og vipe. forurensning via langtransport. For semi-naturlig Det har over lengre tid vært en nedgang for strandeng utgjør også utbygging til andre formål fuglearter som er knyttet til jordbrukslandskapet. enn landbruk en vesentlig trussel, mens for kyst- Hekkefuglovervåkingen viser at fugler i jord- lynghei er utbygging til vindkraft og tilhørende brukslandskapet har en klar bestandsnedgang for infrastruktur en utfordring. perioden 1996–2021. Overvåkingen indikerer at bestanden nå er redusert til halvparten av det som ble målt på slutten av 1990-tallet. 3.2.6 Fjell Naturtypene i kulturlandskap og åpent lavland Fjell omfatter alt areal over faktisk skoggrense og er spesielt viktige leveområder for pollinatorer. arealene som ligger nord for denne (i Finnmark). Overvåkingsprogrammet 3Q viser gjengroing i Faktisk skoggrense er der skogen opp mot fjellet jordbrukslandskapet med økt innslag av skogs- slutter, uavhengig av om dette skyldes klimatiske arter eller sene suksesjonsarter, og at de opprin- forhold eller ulike typer menneskelig bruk. Med nelige engartene, som er viktige for pollinerende denne avgrensingen utgjør fjellet 124 537 km2, som insekter, forsvinner.9 tilsvarer om lag 38,5 prosent av det totale fastlands- arealet.10 Hovedøkosystemet har vid geografisk utbredelse i Norge, fra Setesdalsheiene i sør til Påvirkningsfaktorer kystområdene lengst nord i Finnmark. Mange av For de fleste naturtypene i åpent lavland, utenom fjellområdene er naturlig fragmentert i større og jordbrukets kulturlandskap, er det ulike former mindre områder av fjorder og skogkledde daler, for arealendringer som utgjør den største trusse- men vi har også store sammenhengende fjellområ- len. Mange av naturtypene ligger i områder der der som Hardangervidda og Finnmarksvidda. det er press på arealene, på grunn av blant annet næringsutbygging, fritidsboliger og infrastruktur. Andre arealinngrep påvirker også naturtypene. Tilstand For en rekke truede arter og naturtyper i lavlan- Ifølge fagsystemet for økologisk tilstand har fjellet det ser en også at forurensning og menneskelig i Norge en tilstandsverdi på 0,68. Fjellet på Sørlan- ferdsel er en vesentlig påvirkningsfaktor. Klima- det har noe lavere verdi enn Norge som helhet endringer vil kunne påvirke forstyrrelsesdyna- (0,64), men det er generelt kun små forskjeller mikken i skredutsatte områder og vassdragsnære mellom de ulike regionene i Norge. Selv om fjellet naturtyper på ulike måter. Økt nedbør vil for har god økologisk tilstand, er det noe usikkerhet eksempel kunne medføre ytterligere sikringstiltak på grunn av mangelfull dekning av indikatorer. for å forhindre skred, men vil også kunne føre til Det står dårligst til med fjellrev, smågnagere og forekomster av naturtypene på nye steder, og nye jerv. Bestandssituasjonen og endringer i fore- frekvenser av skred der naturtypene allerede fore- komsten til disse artene bidrar til endring av kommer. balansen i næringskjeden. Klimaendringene De semi-naturlige naturtypenes artsmangfold bidrar videre til reduserte isbreer og endret vege- og økologiske funksjon opprettholdes av å fort- tasjon. sette jordbruksdrift, med skånsomme drifts- Naturindeks for Norge for fjellet er på 0,56, og former på linje med tidligere tider, slik som slått, har hatt en negativ utvikling fra 1990 og frem til beiting og lyngsviing. Den dominerende negative 2020 i alle deler av landet. Det har blant annet påvirkningsfaktoren er gjengroing, som følge av vært en negativ utvikling for smågnagere, positiv 9 10 Pedersen, Kapfer og Sickel (2020). Framstad mfl. (2022). 2023–2024 Meld. St. 35 41 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 3.12 Økosystem fjell I økosystem fjell lever mange arter som kan få problemer ved klimaendringer. Issoleie er den blomsterplanten i Norge som vokser høyest opp. I følge Norsk rødliste for arter 2018 er den forventet å bli negativt berørt av klimaendringer. Foto: Sigve Reiso for tamrein og stabil utvikling for alpine spurve- Av artene på Rødlista for arter 2021 er 656 av fugler. Indeksverdien for jerv har økt noe i siste de vurderte artene definert som fjellarter. periode, men arten ligger langt unna naturlige Omtrent halvparten av disse, 330, er rødlistet, og tettheter. Tilstanden for kongeørn er nær refe- 174 arter er regnet som truet. Det tilsvarer 27 pro- ransetilstanden for arten. sent av fjellartene. Det er 17 kritisk truede og 52 sterkt truede fjellarter. Flertallet er karplanter og moser, men det er også insekter, edderkoppdyr, Truede arter og naturtyper fugler og pattedyr. I Rødlista for naturtyper fra 2018 regner man 15 Fire av Norges prioriterte arter lever i fjellet – naturtyper til fjellet. Av disse er ti på rødlista, og fjellrev, dverggås, skredmjelt og svartkurle. Vill- av disse igjen er tre regnet som truet (en sterkt reinen havnet på rødlista for første gang i 2021 truet og to sårbare). Noen av naturtypene er som følge av at tallet på norsk villrein ble redusert naturlig sjeldne, mens andre er truet av areal- som følge av tiltak mot skrantesjuke. Den har nå reduksjon, stort sett som følge av klimaendringer. status som nær truet (NT). Det er begrenset med informasjon om totalareal, Villrein er en norsk ansvarsart ettersom utbredelsesareal og antall forekomster av de ulike omtrent halvparten av den europeiske villrein- naturtypene i fjellet med unntak av isbreer som bestanden, og nesten hele den europeiske bestan- overvåkes nøye. Mange norske isbreer har den av fjellrein lever på fastlandet i Norge. Vill- minket betydelig siden 2000 på grunn av klima- reinen er en arealkrevende art, i den forstand at endringer. Fra forrige kartlegging i perioden den beveger seg langt mellom egnede områder 1999–2006 til siste kartlegging i 2018–2019, har for beite og kalving. I april 2024 la regjeringen isbreene minket med 15 prosent, og 20 isbreer har smeltet helt bort.11 11 Andreassen (2022). 42 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur frem en egen stortingsmelding om å forbedre til- men med et stort antall individer. Dyrelivet på standen for villrein. Svalbard er unikt i europeisk sammenheng, og Hekkefuglovervåkingen for fjellet viser ten- plantelivet eksisterer under marginale forhold. dens til nedgang for perioden 2007–2021. Det er Fjellrev, svalbardrein og svalbardrype er nøkkel- registrert klar nedgang i indeksen fra 2007 til arter på den høyarktiske tundraen på Svalbard. 2013, etterfulgt av en liten økning/stabilisering de Sjøpattedyr i Svalbardområdet omfatter hval, sel siste syv årene. og isbjørn. Svalbard har videre et rikt og variert fugleliv. Jan Mayen fremstår som relativt uberørt og Påvirkningsfaktorer har en spesiell og sårbar vegetasjon dominert av De største påvirkningsfaktorene på hovedøko- moser, med flere endemiske arter som bare systemet fjell er arealbruksendringer og klima- finnes på Jan Mayen. Klappmyss og grønlandssel endringer. Selv om det meste av utbyggingen i har viktige yngleplasser nordvest for Jan Mayen. Norge skjer under tregrensen, foregår det en bit- Med sin isolerte beliggenhet i et stort, produktivt for-bit-nedbygging av fjellet gjennom hytte- havområde er Jan Mayen et viktig område for bygging og infrastruktur som jernbane, veier og sjøfugl. vind- og vannkraftverk. Med disse utbyggingene kommer også forstyrrelser og slitasje fra men- nesker som påvirker flora og fauna i fjellet. Tilstand Det er ikke påvist store endringer i plantesam- Det er gjort vurderinger av den økologiske til- funnet på fjellet ennå, men det er forventet at standen for arktisk tundra etter fagsystemet for klimaendringene vil påvirke mange fjellarter i økologisk tilstand. Den økologiske tilstanden for fremtiden. Økt temperatur gir tidligere løvsprett arktisk tundra på Svalbard er totalt sett god, men og lengre vekstsesong i fjellet, og det er allerede økosystemet er noe påvirket av klimaendringer. registrert at skoggrensen trekker seg lenger opp. På Svalbard har årstemperaturen økt med 3–4 gra- der fra 1971 til 2017, med størst økning om vinte- ren og minst om sommeren.12 Dyr og planter på

3.2.7 Polare økosystemer Svalbard har opplevd betydelige endringer på Polare økosystemer omfatter Svalbard og Jan grunn av økende temperaturer, mildere vintre, Mayen, samt de arktiske havområdene i Barents- mindre sjøis, mer regn om vinteren, varmere og havet og Norskehavet. Det er gitt en samlet lengre vekstsesong, kortere snøsesong og tining omtale av norske havområder under 3.2.1. av permafrost. Konsekvensene av klimaend- Svalbard og Jan Mayen har et arktisk-maritimt ringene for økosystemet som helhet er per i dag klima, med relativt milde vintre og korte somre. likevel begrenset, og de viktigste funksjoner og Øyene ligger isolert, med unike og særegne øko- strukturer er foreløpig ivaretatt. Man kan allerede systemer som har tilpasset seg arktiske forhold i dag se en tendens til endringer i økosystemene over lang tid. Det er en nær kobling mellom øko- og arters utbredelse. Klimaendringer og redusert systemer i havet og på land. utbredelse av sjøis forventes å føre til betydelige Svalbard med alle øyer, holmer og skjær utgjør endringer i det biologiske mangfoldet på lengre om lag 61 000 km2 landareal. Av dette er omtrent sikt, inkludert redusert utbredelse av høyarktiske 60 prosent dekket av is, og mindre enn 10 prosent arter som er avhengige av kaldt klima og sjøis. av landarealet har biologisk produksjon av betyd- ning, ofte konsentrert i små områder. Om vinteren er Svalbard vanligvis omsluttet av sjøis, bortsett fra Truede arter og naturtyper vestkysten hvor varmt vann fra Atlanterhavet Både andelen arter på Rødlista (21,4 prosent) og kommer inn med Vestspitsbergenstrømmen. I andelen truede arter (12,4 prosent) for Svalbard sommermånedene trekker isen seg nordover og er noe høyere enn tallene for Fastlands-Norge Svalbard kan ofte være helt omgitt av åpent hav. med norske havområder (henholdsvis 21,2 pro- Jan Mayen har et landareal på 376 km2. sent og 11,8 prosent). Det er 67 arter som er truet Omkringliggende havområder var tidligere ofte (9 er kritisk truet, 21 sterkt truet og 37 sårbare). islagt fra februar til april, men dette er nå svært Påvirkning fra stedegne arter og klimaendringer sjeldent. Øyas vulkanske opprinnelse preger land- er de påvirkningsfaktorene som er angitt for flest skap, vegetasjon og naturtyper. arter på Svalbard, henholdsvis 30 og 27 av de Økosystemene på Svalbard og Jan Mayen 12 kjennetegnes av få arter og enkle næringsnett, Hanssen-Bauer mfl. (2019). 2023–2024 Meld. St. 35 43 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 3.13 Polare økosystemer Polarmåka er en arktisk måke som hekker blant annet på Svalbard. Foto: Kim Abel totalt 67 truede artene. Påvirkning fra stedegne bosetting og landbruk, lite industriell virksomhet, arter er aktuelt for flest karplanter og laver. For de og til dels betydelig lavere aktivitet i havområdene truede karplantene er konkurransen fra stedegne og langs kysten i form av fiske, skipsfart og petro- arter antatt å bli forverret med klimaendringer. leumsvirksomhet. Industriell aktivitet på Svalbard Arealendringer påvirker kun ti truede arter på i form av kulldrift er nå i nedgang, og norsk Svalbard. kulldrift skal etter planen avvikles fullstendig i Norsk rødliste for naturtyper 2018 viser at det 2025. Svalbard er utsatt for langtransportert foru- på Svalbard er tre terrestriske naturtyper vurdert rensning av miljøgifter og plast gjennom luft- og som kritisk truet, og at fire naturtyper er vurdert havstrømmer. I tillegg finnes det både aktive og som nær trua. De øvrige naturtypene på land er gamle kilder til forurensning fra bosettingene, vurdert som livskraftige. Generelt er klima- gruvedrift, forskning og turisme. Miljøet og endringer den viktigste påvirkningsfaktoren. Fem mange av dyreartene på Svalbard inneholder til marine naturtyper på Svalbard er truet, alle på dels svært høye nivåer av miljøgifter. grunn av klimaendringer. Polar havis har fått den Historisk har økosystemene i Arktis vært til høyeste kategorien og er vurdert som kritisk truet dels sterkt påvirket av overhøsting, som følge av på grunn av stor tilbakegang. jakt og fangst av hval, andre pattedyr og fugl både i havet og på land på Svalbard og Jan Mayen. Stadig mer omfattende fredning av disse artene Påvirkningsfaktorer og vern av deres leveområder gjennom de siste I Arktis er graden av påvirkning på naturmiljøet hundre årene, har ført til at de fleste av disse fra lokal aktivitet og arealbruk på land og til havs bestandene i dag er livskraftige og langt på vei til dels betydelig lavere enn på det norske fast- gjenoppbygd. landet. Dette har sammenheng med lav befolk- Klimaendringene har allerede endret livsvil- ningstetthet og over store områder fravær av fast kårene og utbredelsesområdene for flere arter i 44 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Arktis, og vil på lengre sikt trolig føre til at mange menneskelig aktivitet, både direkte i form av bruk isavhengige arter, som for eksempel ringsel og av arealene og indirekte i form av lyd- og lysforu- isbjørn, helt eller delvis forsvinner fra disse områ- rensing.13 dene. Svalbard er et av de stedene i Arktis der havisen minker raskest, både om sommeren og vinteren. Videre vil klimaendringene påvirke til- Påvirkningsfaktorer gang på vinterbeite og sommerbeite for plante- Naturen i byer og tettsteder er blant våre mest spisere. Med global oppvarming vil fremmede menneskepåvirkede landskap. Fortsatt urbanise- arter som allerede er på Svalbard gradvis kunne ring vil føre til ytterligere press på og potensiell spre seg, etablere seg og utgjøre en høyere økolo- fragmentering av den urbane naturen. Likevel har gisk risiko. den stor betydning som den «hverdagsnaturen» Turisme og ferdsel på Svalbard har økt igjen- flest innbyggere opplever i det daglige liv. Den nom mange år, og fører til slitasje på vegetasjon urbane naturen er derfor viktig for menneskers og forstyrrelse av dyrelivet. Mindre is som følge helse og livskvalitet, og den leverer økosystem- av klimaendringer, gjør mange områder mer til- tjenester med stor samfunnsøkonomisk verdi. gjengelige for aktivitet, noe vi allerede ser når det Verdien av god tilgang til natur i byer og tettsteder gjelder fiskerier og cruisetrafikk. Det er også en ble aktualisert under nedstengningen av Norge utfordring at turisme og skipstrafikk kan bringe som følge av koronapandemien (2020–2022), da med seg stadig flere fremmede arter, samtidig folk i økt grad søkte til grønne områder i nær- som de klimatiske barrierene det kalde klimaet miljøet for rekreasjon og mosjon. har gitt blir svekket som følge av klimaendringer. Halvparten av verdens befolkning bor nå i byer, og FN anslår at andelen vil øke til to tredeler i 2050. De urbane utbygde områdene rundt ver-

3.2.8 Natur i byer og tettsteder dens byer er doblet siden 1992.14 I Norge bor over Naturen i byer og tettsteder, også omtalt som 82 prosent av befolkningen i byer og tettsteder.15 urban natur eller urbane økosystemer, inkluderer De fleste norske byer har utviklet seg på steder alle elementene av natur i byområder, som vann med gode forutsetninger for bosetning og ferdsel. og vassdrag, grønne parker og hundremeters- Dette omfatter produktive områder i lavlandet skoger, men også private hager og grønne tak, og som i utgangspunktet har vært svært rike på består ofte av en mosaikk av grå bebygde areal og naturmangfold. grønne naturpregede arealer. Urban natur representerer ofte naturbaserte løsninger på samfunnsproblemer, som blant annet lokal forurensing og klimatilpasning. Trær og Tilstand annen vegetasjon renser luft og vann, og bidrar til Selv om urbane områder i stor grad er menneske- redusert forurensing og bedre helse. Grønne tak, påvirket, kan disse områdene inneholde viktige parkområder og vassdrag håndterer overvann fra naturområder og restbiotoper med et rikt natur- nedbør effektivt, og trær som gir skygge bidrar til mangfold som i mindre grad er påvirket av temperaturregulering. Stadig flere kommuner menneskelig aktivitet. Urban natur kjennetegnes kartlegger og får økt kunnskap om naturen i byer ved et lavere antall stedegne arter enn det man og tettsteder, og ser verdien av å ivareta disse. finner i tilgrensende økosystemer, samtidig som det er et stort innslag av antall fremmede arter. 13 Immerzeel og Bredin (2022). 14 Det er ofte lav grad av sammenheng mellom de IPBES (2019). 15 naturpregede områdene, og stor påvirkning fra SSB (2023). 2023–2024 Meld. St. 35 45 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 4 Norges internasjonale naturarbeid Norsk samfunn, politikk og økonomi påvirker marine verneområder og andre effektive område- natur i andre land. Dette kan for eksempel være baserte bevaringstiltak i havområder utenfor gjennom høsting, utvinning og videreforedling av nasjonal jurisdiksjon. Havområder utenfor nasjo- råvarer og materialer til endelig konsum eller nal jurisdiksjon utgjør to tredjedeler av verdens- videre bearbeiding i Norge, gjennom norske havene, og BBNJ-avtalen vil kunne bidra betydelig investeringer i andre land, gjennom eksport av til å nå naturavtalens globale mål om å bevare varer produsert i Norge og gjennom norsk minst 30 prosent av havet. BBNJ-avtalen blir den bistand. Norge gjør samtidig en omfattende inn- tredje etterlevelsesavtalen under Havrettskonven- sats for naturen i verden, og arbeider for å stanse sjonen, og skal blant annet samvirke med de tapet av naturmangfold og ivareta natur og øko- eksisterende avtalene for fiske og utnyttelse av systemer globalt på flere måter. havbunnsmineraler. Norge deltar, sammen med de 15 andre kon- traktspartene, inkludert EU, og observatører,

4.1 Internasjonalt samarbeid og aktivt under Konvensjon om bevaring av det normutvikling marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR- konvensjonen). OSPAR er et viktig regionalt sam- Norge bidrar inn i gjennomføringen av flere inter- arbeid for å sikre en helhetlig havforvaltning med nasjonale konvensjoner og avtaler. Tabell 2.2 i effektiv beskyttelse og bærekraftig bruk av våre kapittel 2.4 gir en oversikt over noen av de mest felles havområder. relevante for naturmangfold. Nedenfor følger en oversikt over norsk innsats på enkelte andre områ- der internasjonalt, som også har betydning for 4.1.2 Innsats for mer bærekraftige bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold. matsystemer globalt Global matproduksjon har økt i takt med en raskt voksende befolkning globalt. Samtidig har den

4.1.1 Internasjonalt arbeid med globale utviklingen i matsikkerhet gått i negativ havforvaltning og miljø retning med et økende antall rammet av sult og Bærekraftig havforvaltning er viktig for Norge, og underernæring. Ifølge FN lider 800 millioner men- er en prioritering i norsk internasjonalt arbeid og nesker av sult og underernæring. Klimaendringer, utenrikspolitikken. Norges statsminister, sammen krig og konflikt, økonomiske og sosiale forhold, med Palaus president, leder Det internasjonale forringelse av økosystemer og pandemi kan bidra høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi til sult. Økt press på naturressurser og forringelse (Havpanelet). Havpanelet består av statsledere fra av økosystemer truer mulighetene for fremtidig 18 kyststater. Havpanellandene representerer 50 matproduksjon. Disse komplekse sammenhen- prosent av verdens kystlinjer og 45 prosent av de gene krever en mer helhetlig og koordinert inn- eksklusive økonomiske sonene. Landene har for- sats, der flere faktorer sees i sammenheng. Både pliktet seg til bærekraftig forvaltning av 100 pro- klima og miljø, helse, utdanning, likestilling og sent av sine hav- og kystområder innen 2025. Hav- andre sektorer og verdikjeder, som energisekto- områdene til panellandene skal da være omfattet ren, inngår i en helhetlig tilnærming til matsikker- av helhetlige Planer for bærekraftige hav. het og bærekraftig utvikling. I 2023 ble det under FNs havrettskonvensjon De globale produksjons- og forbruks- (UNCLOS) oppnådd enighet om en ny avtale om mønstrene er sentrale drivere for de fem hoved- bevaring og bærekraftig bruk av havområder årsakene til tap av naturmangfold: arealendringer, utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ). Avtalen overhøsting, klimaendringer, forurensning og styrker havretten og internasjonal miljøforvalt- fremmede arter. De globale matsystemene er en ning, og den blir et viktig verktøy for å opprette del av dette. Med «matsystemer» forstås all aktivi- 46 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur tet knyttet til mat, både produksjon, forbruk, vide- stor betydning både i globale, regionale og lokale reforedling av mat og distribusjon. Hele 80 pro- finansmarkeder. sent av tropisk avskoging skyldes råvareproduk- Norge jobber også internasjonalt for å fremme sjon, hvor særlig beite, soya og palmeolje er vik- bærekraftig matproduksjon i havet, for eksempel tige drivere for tropisk avskoging, men ikke alle gjennom arbeidet mot fiskerikriminalitet og råvarer inngår i matsystemet. Omtrent 10 prosent Nansenprogrammet. Nansenprogrammet bistår av råvarene havner på det europeiske markedet. utviklingsland med å utvikle en bærekraftig Etterspørselen etter råvarer som storfekjøtt, soya, fiskeriforvaltning, og på den måten redusere palmeolje og kakao øker. fattigdom og oppnå bedre matsikkerhet. Økt innsats for å endre matsystemene i en mer Matsikkerhet har høy prioritet i regjeringens bærekraftig retning er blitt løftet på dagsorden utviklingspolitikk. Arbeid med klimatilpasninger, globalt. Eksempler på dette er FNs toppmøte for styrking av jord og jordhelse og mer mangfoldige matsystemer i 2021 og det etterfølgende status- driftsformer er blant tema som er løftet i strate- møtet i 2023. Norge deltok aktivt under toppmøtet giene for henholdsvis matsikkerhet2 og klimatil- og har i etterkant holdt nasjonale dialogmøter om pasninger3 i utviklingspolitikken. bærekraftige matsystemer. Rapporten Bærekraft i det norske matsystemet sammenfatter noen hoved- linjer i regjeringens arbeid på området og opp- 4.1.3 Internasjonalt samarbeid om genetisk summerer innspill fra nasjonal dialog høsten 2023, mangfold der aktører fra 73 ulike organisasjoner i det Norge etablerte i 2008 Svalbard globale frøhvelv norske matsystemet deltok.1 og Landbruks- og matdepartementet drifter det Det er mulig å møte den globale etterspørse- sammen med nordisk genressurssenter (Nord- len etter mat og andre råvarer uten avskoging av Gen) og den internasjonale organisasjonen Global tropisk skog, gjennom mer effektiv arealbruk. Crop Diversity Trust (Crop Trust). Hvelvet er i Samtidig er det utfordrende for produsentland å dag det største sikkerhetslageret i verden for endre arealpolitikken når råvare- og finansmarke- planter som brukes til matproduksjon og land- det ikke krever denne omleggingen i tilstrekkelig bruk. Over 1,2 millioner såfrøeksemplar er nå grad. Noe av utfordringen er at store arealer sikkerhetslagret fra over 100 genbanker verden egner seg for ensidig og storskala volumproduk- over. Norge er også blant de største donorene til sjon. Skalafordeler ved å konvertere skogarealer Crop Trusts arbeid og til plantetraktatens fond for til jordbruk og produsere enda større volum gir fordelsdeling. Bevaring og bærekraftig bruk av produksjon som er konkurransedyktig på det genetiske forrådet gir beredskap og mulig- verdensmarkedet. Slik storskalaproduksjon med- heter for fremtidens matproduksjon. Norge jobber fører dermed et stort og økende press på arealer også aktivt for anerkjennelse av bønders rettig- og ressursgrunnlag i områdene der det skjer, og heter til såfrø, som er en forutsetning for fortsatt har ringvirkninger for produksjon andre steder. lokal forvaltning av det genetiske mangfoldet. Gjennom klima- og skoginitiativet jobber Norge Samarbeidet skjer i hovedsak gjennom plante- for å redusere presset på tropiske skoger fra global traktaten og FAOs kommisjon for genetiske res- råvareproduksjon og -handel. Dette inkluderer å surser for mat og landbruk. øke kunnskapen og bevisstheten om koblingene Naturhistorisk museum i Oslo har etablert en mellom råvareproduksjon, handel og tropisk nasjonal frøbank for oppbevaring av levedyktige avskoging og å støtte selskaper i å forplikte seg til – frø fra ville planter, i samarbeid med de andre fem og gjennomføre – tiltak for å bli avskogingsfri. botaniske hagene i Norge. Nasjonal frøbank skal Press fra sivilt samfunn har vært avgjørende for å få omfatte minst 75 prosent av landets truede arter. selskaper til å forplikte seg til nullavskoging, og for Artene skal være innsamlet fra ulike deler av å følge opp selskapenes forpliktelser. landet der de har sin naturlige utbredelse, og Globale og regionale finansmarkeder er vik- minimum 20 prosent av planteartene skal være til- tige indirekte tilretteleggere for råvaredrevet gjengelig for reetableringer og restaurerings- avskoging i tropiske skogland. Klima- og skog- program. Nasjonal frøbank samarbeider med initiativet arbeider derfor for å dreie finansiering Millenium Seed Bank som representerer et av de av jordbruksproduksjon i tropiske skogland vekk fra avskogingsdrivende produksjon og over til 2 Utenriksdepartementet (2022). mer bærekraftige produksjonsformer. Dette er av 3 Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdeparte- mentet, Klima- og miljødepartmentet, Landbruks- og mat- 1 Landbruks- og matdepartementet (2023). departementet (2023). 2023–2024 Meld. St. 35 47 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 4.1 Svalbard globale frøhvelv, med svalbardrein Svalbardreinen er en underart av rein (Rangifer tarandus). Den har korte bein og hals, lite hode, korte ører og en kompakt kropp. Dette er tilpasninger til en lang arktisk vinter med ekstremt lave temperaturer. Foto: Svalbard Global Seed Vault/Riccardo Gangale mest mangfoldige genressursene i verden for ville organisert skogkriminalitet landenes innsats for å plantearter. Regjeringens arbeid med genetisk nå nasjonale og globale klima-, natur- og mangfold er nærmere omtalt under mål 4 og mål utviklingsmål. 13 i kapittel 6. Klima- og skoginitiativets innsats for å bekjempe skogkriminalitet går gjennom bilaterale samarbeid med land som Brasil, Peru, Colombia

4.1.4 Innsats mot grenseoverskridende og Indonesia, gjennom multilaterale initiativer organisert miljøkriminalitet hvor vi støtter store aktører som FN og Interpol i Miljøkriminalitet er en viktig drivkraft bak tap av deres arbeid med å styrke nasjonale lovhånd- naturmangfold, blant annet i form av direkte flora- hevelsesmyndigheter i å avdekke og rettsforfølge og faunakriminalitet, forurensnings- og avfalls- aktører som profitterer på skogkriminalitet, og kriminalitet og ulovlige arealbruksendringer. gjennom støtte til sivilt samfunn. Viktige resul- Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet ligger tater er blant annet beslag av tømmer og etter- til grunn for den norske innsatsen mot grense- forskning og rettsforfølgelse av organiserte krimi- overskridende organisert miljøkriminalitet. nelle nettverk ansvarlig for store naturødeleggel- Skogkriminalitet omfatter hogst og handel ser i tropiske skogland. med tømmer og treprodukter, inkludert papir- I august 2023 ble Naturkrimalliansen («Nature masse, der kriminelle handlinger har foregått i Crime Alliance») lansert under GEF-toppmøtet i hele eller deler av produksjonskjeden. Ulovlig Vancouver. Norge var initiativtaker til dette glo- hogst og handel med ulovlig tømmer er regnet for bale initiativet og finansierer sekretariatet til alli- å være en av de mest inntektsgivende formene for ansen. Alliansen består av representanter fra miljøkriminalitet, og er en av de største svarte myndigheter, organisasjoner i sivilsamfunnet med økonomiene i verden. I stor skala undergraver spesialkompetanse på naturkriminalitet og urfolks 48 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur rettigheter, privat sektor, multilaterale institusjo- ikke skjer endringer i samfunnsutviklingen slik ner med mandat til å jobbe med håndhevelse av at klimagassutslippene og naturtapet blir stop- relevant lovgivning, som Interpol og FNs kontor pet. Rapportene viser også at det er helt nød- for Narkotika og Kriminalitet (UNODC), og finan- vendig å se klima og natur i sammenheng for å sielle bidragsytere som land og filantropiske fond. løse disse utfordringene. Se nærmere omtale av Naturkrimalliansen er tverrsektoriell og omfatter sammenhengen mellom klima og natur i del- arbeid mot ulovlig avskoging, ulovlig gruvedrift, kapittel 2.2. ulovlig fiske, ulovlig handel med truede dyr og Norge er en aktiv pådriver for å se natur og planter, ulovlig konvertering av landområder, klima i sammenheng i det internasjonale miljø- samt tilknyttet kriminalitet som økonomisk krimi- samarbeidet, blant annet gjennom det multi- nalitet, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. laterale klima- og miljøsamarbeidet i FN og regje- Med dette understreker alliansens arbeidsområde ringens klima- og skoginitiativ. Vedtaket om natur- hvordan denne formen for organisert naturkrimi- baserte løsninger i FNs 5. miljøforsamling under nalitet har konsekvenser for staters utvikling og norsk presidentskap er en viktig milepæl i den regional sikkerhet. sammenheng. Det ble for første gang enighet om en definisjon av naturbaserte løsninger i et multi- lateralt forum med universelt medlemskap.

4.1.5 Klima, natur og naturbaserte løsninger Naturavtalen har flere konkrete referanser til i internasjonalt samarbeid naturbaserte løsninger, se nærmere omtale under De siste årene har både Klimapanelet og Natur- mål 8 om klima og mål 11 om naturens bidrag til panelet presentert rapporter som viser at klima- mennesker i kapittel 6. Gjenåpning av bekker, endringer og tap av natur skjer i en skala som vil restaurering av myr og våtmarksområder og beva- gjøre det umulig å oppnå bærekraftsmålene og ring av tropisk skog og andre karbonrike øko- temperaturmålene under Parisavtalen, om det systemer er eksempler på naturbaserte løsninger. Figur 4.2 Naturbaserte løsninger – stabilisering av bekkekant mot erosjon I det nordiske samarbeidsprosjektet om naturbaserte løsninger prøver Norge ut hvordan man kan stabilisere bekkekanter ved hjelp av tømmerstokker med røtter. Foto: Anja C. Winger/Dominika Krzeminska, NIBIO 2023–2024 Meld. St. 35 49 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Det er behov for økt finansiering for bevaring vert av hensynet til natur, artsmangfold, og helse. av regnskog i tropiske land, som for andre klima- Det var ikke minst dokumentasjon av plast- og naturtiltak. Dersom avskogingen skal snus må avfallets innvirkning på marine arter som vekket flere forstå regnskogens betydning, hvorfor den verden til de langsiktige trusler som er forbundet ødelegges, hva som kan gjøres med det og hvor- med stadig økende mengder plastavfall på land, i dan styrket innsats for regnskogen vil komme alle jord, vann og luft, og i havet. En avtale mot plast- til gode. Klima- og skoginitiativet har siden opp- forurensning som sikrer tiltak langs hele verdi- starten i 2008 arbeidet systematisk både for å kjeden for plastprodukter vil bidra positivt til styrke kunnskap og kommunikasjon om den tro- bevaring og restaurering av naturen. Regje- piske regnskogens betydning, og for økt global ringens arbeid med plastforurensning og annen oppslutning og finansiering for bevaring av tro- forurensning er nærmere omtalt under mål 7 i pisk regnskog. Dette gjøres i nært samarbeid med kapittel 6. tropiske skogland, andre giverland, multilaterale organisasjoner, sivilsamfunn og næringsliv. For nærmere omtale av klima- og skoginitiativet, se 4.1.7 Miljøvernsamarbeid i Arktis kapittel 4.2. Arktisk råd er det viktigste internasjonale forumet Norge jobber aktivt med naturbaserte løs- for å håndtere spørsmål som er felles for de ark- ninger i samarbeid med andre land, særlig i nor- tiske statene, med særlig vekt på miljø, klima og disk sammenheng hvor det har vært et eget bærekraftig økonomisk utvikling. nordisk samarbeidsprosjekt om naturbaserte løs- Rådet består av de åtte arktiske statene ninger. EU og Den internasjonale naturvern- Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russ- unionen (IUCN) har et felles nettverk der natur- land, Sverige og USA, samt seks permanente baserte løsninger fra hele verden presenteres, urfolksorganisasjoner. Network Nature. Der har de nordiske landene en Det faglige arbeidet i Arktisk råd har blitt egen nordisk gruppe («hub») for å stimulere til betydelig styrket gjennom årene. Ikke minst har samarbeid og erfaringsdeling.4 Norge har gjen- rådets vurderinger av klimaendringer og miljø- nom Nordisk ministerråd sluttet seg til to erklæ- gifter i Arktis fått stor anerkjennelse og betydning ringer om naturavtalen og naturbaserte løsninger.5 for arbeidet med internasjonale miljøkonvensjo- ner. Bevaring av arktisk biologisk mangfold, hel- hetlig havforvaltning, beredskap og pilotprosjek-

4.1.6 Arbeid med å redusere forurensning ter for å redusere forurensning i Arktis, inkludert globalt marin forsøpling, står sentralt i rådets arbeid. Det Norge har ambisiøse mål om å redusere forurens- konkrete arbeidet foregår i seks ulike arbeids- ning. Selv om forurensning også er lokal, vil foru- grupper, som blant annet omfatter bevaring av rensning ha et regionalt eller globalt potensial for arktisk naturmangfold (CAFF), overvåking og spredning, enten via luft og vann, eller ved at pro- vurdering av forurensning og klimaendringer dukter med helse- og miljøfarlige kjemikalier (AMAP) og beskyttelse av det arktiske marine omsettes i et globalt marked. Reduksjon av foru- miljøet (PAME). Norge er en aktiv deltaker i alle rensning krever derfor felles handling og arbeid arbeidsgruppene under Arktisk råd og har en gjennom de regionale og de globale miljøavtalene. lederrolle i en rekke prosjekter, blant annet innen De viktigste internasjonale avtalene med betydning klimaendringer, økosystembasert havforvaltning for forurensning er konvensjonen om langtranspor- og marin forsøpling. tert forurensning (LRTAP) og kjemikaliekonven- Norge har lederskapet i Arktisk råd i perioden sjonene Stockholm-konvensjonen om persistente 2023–2025. Et hovedmål for Norge er at rådet organiske forurensninger (POP), Minamata-kon- består som det viktigste internasjonale forumet vensjonen om kvikksølv og Rotterdam-konven- for arktiske spørsmål i en situasjon der Russlands sjonen om samtykke ved import og eksport av invasjon av Ukraina har gjort samarbeidet langt enkelte farlige kjemikalier og pesticider. mer krevende. Hav, klima og miljø er hovedpriori- Regjeringens arbeid for en global og juridisk teringer for det norske lederskapet. bindende avtale mot plastforurensning er moti-

4.1.8 Grønn allianse med EU 4 For mer informasjon om den nordiske gruppen se: https:// networknature.eu/networknature-nordic-hub. Den grønne alliansen mellom Norge og EU er en 5 Nordisk ministerråd (2022a) og Nordisk ministerråd politisk viljeserklæring om styrket samarbeid for (2022b). grønn omstilling utover EØS-samarbeidet, som 50 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 4.3 Miljøvernsamarbeid i Arktis Styrking av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av miljø og aktiviteter i Arktis er en grunnplanke i Arktisk råds arbeid. Bildet viser fugleforskere som skal fange inn polarmåke på reir. Foto: Ann Kristin Balto/Norsk Polarinstitutt følges opp med ulike initiativer og kontakter innenfor områder som industri, energi, transport, 4.1.9 Én helse klima og miljø. Med Én helse (One Health) menes det kom- Natur har også en plass i oppfølgingen av den plekse samspillet mellom mennesker, dyr og grønne alliansen. Norge og EU har gjensidig miljø og betydningen av et balansert samspill for interesse av styrket samarbeid om den globale god helse og velferd for alle parter. Menneskers naturavtalen og oppfølgingen av denne. EU har i aktiviteter har innvirkning på helsen til dyr og de senere år vedtatt ny ambisiøs politikk for å miljø, og sykdom hos dyr eller i miljøet påvirker sikre og restaurere sin natur. Dette er interessant menneskers helse. Mennesker og dyr deler og for Norge å følge med på, selv om naturvern er utveksler smittestoffer, og endringer i miljøet utenfor EØS-avtalen. påvirker denne dynamikken. De fire FN-organi- På naturområdet omfatter den grønne allian- sasjonene i den såkalte «Quadripartite group»6 sen i første omgang kunnskapsdeling og kontakt har blitt enige om en felles definisjon av hva «én om naturrisiko som et verktøy for offentlige og helse»-tilnærmingen er: «Det eksisterer en gjen- private aktører i Norge og EU. Norge og EU har sidig avhengighet mellom helse for mennesker, også styrket kontakten om tropisk skog og dyr og i miljøet, hvor helsen til den ene parten avskogingsfrie verdikjeder, mens det styrkede påvirker helsen til de andre». Én-helse-tilnærming samarbeidet om grønn skipsfart har et særskilt fokus på begroing av skipsskrog som fører til 6 Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens dyrehelse- spredning av invaderende marine arter. organsisasjon (WOAH), FNs organisasjon for mat og land- bruk (FAO) og FNs miljøprogram (UNEP). 2023–2024 Meld. St. 35 51 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 4.4 EØS-samarbeid – Moravaprosjektet i Slovakia Skoleelever har flyttet klasserommet ut i et våtmarksområde i Slovakia. De sjekker vannkvalitet i Moravaelven ved å se hvor klar sikt det er på en vannprøve i en sylinder. Foto: Marianne Gjørv er nødvendig både nasjonalt og internasjonalt i 4.2 Klima- og skoginitiativets arbeid forbindelse med forebygging og bekjempelse av for tropisk skog infeksjonssykdommer som overføres mellom dyr og mennesker (zoonoser) og særlig i kampen mot Norges største innsats for å ta vare på natur i andre antimikrobiell resistens (AMR). Tilnærmingen land er klima- og skoginitiativet. Initiativet ledes av har som mål å motivere til tverrfaglig samarbeid Klima- og miljødepartementet, og utgjorde i 2022 om helseutfordringer i det komplekse samspillet om lag 75 prosent av norsk naturbistand. I 2024 mellom mennesker, dyr, planter og økosystemer. utgjorde klima- og skogsatsingen på 4,1 milliarder Én helse-tilnærmingen er grunnleggende i kroner om lag 8 prosent av det totale bistands- Norges nasjonale strategi mot antibiotikaresistens budsjettet. Dette er et viktig bidrag til den globale og vårt internasjonale arbeid innen AMR-området oppnåelsen av målene i naturavtalen. Gjennom inn mot EU, Verdens helseorganisasjon, FNs orga- Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles nisasjon for mat og landbruk, Verdens dyrehelse- framtid har Stortinget besluttet å «videreføre organisasjon og FNs miljøprogram. Økosystemer i satsingen på et høyt nivå fram til 2030». balanse er også nødvendig for bærekraftig mat- Å redusere og reversere tap av tropisk skog er produksjon, og for at jorden skal kunne fø en stadig avgjørende for å ta vare på naturens økosystemer voksende befolkning. Men, ikke alle land er enige og karbonlagre. Dette er sentralt for å nå målene i om prioritering av Én helse i berørte FN-særorga- naturavtalen og Parisavtalen. Tropisk skog har nisasjoner, og derfor må Norge og andre likesin- både et stort karbonlager og et rikt naturmang- nede land forsvare tilnærmingen i relevante saker. fold. Klima- og skoginitiativet arbeider for en god 52 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur STRATEGISK RAMMEVERK – KLIMA- OG SKOGINITIATIVET Mål: Redusert og reversert tap av tropisk skog bidrar til et stabilt klima, bevart naturmangfold og bærekraftig utvikling Langsiktige mål Bevart 1,5-gradersmålet Bærekraftig naturmangfold nådd utvikling Redusert og reversert tap av tropisk skog Delmål Bærekraftig Redusert press på skogen arealforvaltning fra globale markeder Resultatmål Vedtatt og gjennomført Styrkede rettigheter Effektive Råvaremarkeder Finansmarkeder Økt transparens i politikk for bærekraftig og bedre levekår internasjonale stimulerer til stimulerer til arealforvaltning, Redusert skog- og arealforvaltning for urfolk og incentivstrukturer for avskogingsfri avskogingsfri arealbruk, verdikjeder skogkriminalitet i tropiske skogland lokalsamfunn i redusert avskoging i produksjon i råvareproduksjon i og finansiering og delstater tropiske skogland tropiske skogland tropiske skogland tropiske skogland Global oppslutning Figur 4.5 Klima- og skoginitiativets strategiske rammeverk Kilde: Klima- og miljødepartementet arealforvaltning i tropiske land slik at skogen helhet til oppfølgingen av mange av naturavtalens bevares. mål. Skogen i tropiske land utgjør livsgrunnlaget Klima- og skoginitiativets arbeid er delt inn i for millioner av mennesker som bor i og omkring åtte strategiske, tverrgående temaer. Under alle skogen. I tillegg har den stor betydning for glo- disse områdene jobbes det langs flere spor, her- bale fellesgoder og økosystemtjenester som mat, under bilaterale samarbeid med skogland, multi- medisin, ren luft og vann, samt opprettholdelse av lateral innsats, støtte til sivilsamfunnsorganisasjo- nedbørsmønstre, et stabilt klima og flomsikring. ner og samarbeid med privat næringsliv. De åtte Dette er blant annet avgjørende for landbruk og tverrgående områdene er: sosial stabilitet i tropiske skogland og nærlig- – bærekraftig skog- og arealforvaltning i tro- gende områder. piske skogland og delstater Å bidra til å bevare naturmangfold er et over- – styrkede rettigheter og bedre levekår for ordnet mål for klima- og skoginitiativet, sammen urfolk og lokalsamfunn med å bidra til et stabilt klima og en mer bære- – internasjonale insentivstukturer for redusert kraftig utvikling. Hovedmålet til satsingen er å avskoging medvirke til redusert og reversert tap av tropisk – miljøintegritet og transparens i arealforvalt- skog, se figur 4.5. Å redusere og reversere tropisk ning og arealbruk avskoging krever sterkt forbedret areal- – avskogingsfrie råvaremarkeder forvaltning i skogland og en rask omlegging av – redusert skogkriminalitet verdens mat- og råvaresystemer for å redusere – avskogingsfrie finansmarkeder presset på skogen fra globale markeder. Hoved- – global oppslutning målet er derfor delt inn i to delmål: (i) å medvirke til bærekraftig skog- og arealforvaltning i utvik- Klima- og skoginitiativets hovedstrategi for å lingsland, og (ii) å medvirke til redusert press på bidra til redusert avskoging i skoglandene er å tropiske skogareal fra globale markeder. Gjennom skape politiske og økonomiske insentiver for en å medvirke til å redusere og reversere tropisk bærekraftig arealpolitikk. Dette oppnås gjennom avskoging bidrar klima- og skoginitiativet som samarbeidsavtaler med skoglandene. Grepene 2023–2024 Meld. St. 35 53 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 4.6 Amazonas-regnskogen nær Manaus i Brasil Oversiktsbilde av Amazonas-regnskogen, nær Manaus, hovedstaden i den brasilianske delstaten Amazonas. Norge har støttet Brasils arbeid med å bevare Amazonas i over 15 år. Foto: Neil Palmer/CIAT/cifor.org som må til for å påvirke de underliggende funns landrettigheter og rolle i skogforvaltning, årsakene til avskoging og for å bedre skog- og beskytte miljøforsvarere og øke andelen finan- arealforvaltningen må i stor grad tas av landets siering som går direkte til urfolks- og lokalsam- egne myndigheter, ofte på tvers av sektorer og funnsorganisasjoner. myndighetsnivåer. Dette krever politisk vilje. Også multilaterale institusjoner er viktige for å Nasjonalt eierskap er derfor kjernen i partner- redusere avskogingen. Klima- og skoginitiativet skapene Norge inngår. Samarbeidet baserer seg gir bidrag til multilaterale organisasjoner som på skoglandenes egne planer og ambisjoner. FN og Verdensbanken. Disse støtter tropiske Gjennom resultatbaserte utbetalinger, politisk skogland med kapasitetsbygging og betaling for dialog og finansiering av konkrete reformer og reduserte utslipp. Klima- og skoginitiativet arbei- tiltak støtter Norge opp under gjennomføringen der også for å fremme det frivillige markedet for av disse planene. Dette skaper insentiver for lang- karbonkreditter fra redusert avskoging. Hen- siktig innsats for bærekraftig skog- og areal- sikten er å mobilisere kapital til skogland for å forvaltning i landene. finansiere omstilling av arealpolitikken. I dette Det er nå et stort politisk momentum for å ta arbeidet har det vært viktig å sikre at karbon- vare på tropisk skog, og flere av Norges sam- kredittene representerer faktiske utslippsreduk- arbeidsland har redusert avskogingen betydelig. sjoner. Brasil halverte avskogingen i Amazonas i 2023 under president Lulas første år. Indonesia og Colombia rapporterer de laveste avskogings- 4.3 Internasjonal innsats for nivåene på 20 år. Fremover blir det viktig å støtte kunnskapsutvikling om opp om at denne trenden vedvarer. naturmangfold Urfolk og lokalsamfunn forvalter en stor del av gjenværende tropisk skog og naturmangfold. Norge jobber aktivt for at avgjørelser både nasjo- Norge arbeider for å styrke urfolk og lokalsam- nalt og internasjonalt tas på et tilstrekkelig godt 54 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur kunnskapsgrunnlag, også på naturområdet, og samarbeid som førte til en rapport hvor klima og bidrar til kunnskapsutvikling internasjonalt. natur ble sett i sammenheng.

4.3.1 Felles europeiske satsninger på grønn Det internasjonale ressurspanelet omstilling Det internasjonale ressurspanelet (IRP) er et Norge deltar i felleseuropeiske satsinger på grønn globalt kunnskapspanel som sammenstiller omstilling, herunder naturmangfold, gjennom eksisterende kunnskap fra internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont forskningsmiljøer på lik linje med Klimapanelet Europa (se nærmere omtale under mål 20 i kapit- og Naturpanelet. Ressurspanelet skal bidra til å tel 6), jordobservasjonsprogrammet Copernicus/ styrke samspillet mellom forskning og myndig- Space, DIGITAL, Det europeiske forsknings- heter for å fremme god ressursforvaltning, res- området (ERA) og EØS-midlene. Koordinering av surseffektivitet og sirkulær økonomi. Rappor- virkemidlene i det norske forskningssystemet tene panelet produserer belyser miljømessige med det europeiske gjør at vi får mer ut av ressur- virkninger av ressursbruk gjennom hele livs- sene som investeres. Norsk deltakelse i EU-pro- syklusen og bidrar til å bygge et felles kunn- grammene og det europeiske miljøbyrået (EEA) skapsgrunnlag om hvordan naturressurser kan bidrar til felles dugnad for kartlegging og over- forvaltes på en måte som gjør det mulig å fore- våking som fremskaffer data og kunnskap om bygge naturinngrep, redusere arealbruk og natur og klima for både forskning og forvaltning. restaurere ødelagt natur. Miljødirektoratet representerer Norge i den internasjonale styringskomiteen for Ressurs-

4.3.2 Internasjonale kunnskapspaneler panelet, og har ansvar for å koordinere arbeidet i Norge og formidle resultater fra panelets rapporter. Det internasjonale naturpanelet Det internasjonale naturpanelet (IPBES) er et globalt vitenskapspanel som utreder og sammen- Opprettelse av globalt vitenskapspanel for kjemikalier fatter kunnskap, fremmer utvikling av forvalt- og avfall ningsverktøy, identifiserer fagområder der det er FN etablerer nå et nytt globalt panel for å få bedre behov for ny kunnskap og bygger kapasitet i kunnskap om forsvarlig håndtering av kjemikalier utviklingsland. Miljødirektoratet koordinerer og avfall, og for å forebygge forurensning. Pane- Norges innsats til Naturpanelets arbeid, blant lets arbeid skal danne grunnlag for ny politikk og annet gjennom å informere og nominere eksper- regelverk, og vil i tillegg til Klimapanelet og ter fra norske fagmiljøer til Naturpanelets Naturpanelet gi viktige bidrag til arbeidet med de ekspertgrupper og utredningsarbeid, koordinere tre globale miljøkrisene. I forhandlingene jobber skriftlige innspill fra Norge til rapporter under Norge for at det nye panelet blir vitenskapelig uav- utarbeiding og gjennom påvirkning på de årlige hengig og bygges etter modell av Klimapanelet og plenumsmøtene til Naturpanelet. En rekke nor- Naturpanelet. ske forskere har de siste årene deltatt inn i arbei- det med Naturpanelets rapporter. Se også kapit- tel 6.20.2. 4.3.3 FNs miljøprogram FNs miljøprogram (UNEP) spiller en viktig rolle for kunnskapsutvikling og -deling i den videre FNs klimapanel oppfølgingen av naturavtalen, blant annet ved å FNs klimapanel (IPCC) bidrar med kunnskap om bidra til at indikatorene og gjennomførings- klimaendringenes virkninger på natur, som utgjør systemet i naturavtalen blir godt koblet til UNEPs andre del av deres hovedrapport. Miljødirekto- arbeid med miljøovervåkning. UNEP er FNs ratet koordinerer Norges innsats til Klimapanelets ledende organ for miljøspørsmål og skal som en arbeid. Norge har i flere omganger spilt inn at del av sitt mandat bidra til internasjonal kunn- klima og natur må sees i sammenheng i rappor- skapsutvikling på miljø- og klimaområdet. UNEP tene, og at arbeidsgruppene med ansvar for ulike bidrar til å fremme samarbeid og effektiv informa- deler av hovedrapporten må jobbe tettere sjonsutveksling mellom de ulike multilaterale sammen. I 2021 finansierte Norge og Storbri- avtalene for naturmangfold. Norge er blant tannia et felles arbeidsmøte mellom Klimapanelet UNEPs største givere, og støtter aktivt opp om og Naturpanelet. Dette var deres første formelle dette kunnskapsarbeidet. 2023–2024 Meld. St. 35 55 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 4.7 Skogovervåkning i Den demokratiske republikken Kongo Foto: Marte Lid/Norad arealer. Private selskaper, sivilsamfunn, finans-

4.3.4 FNs organisasjon for mat og landbruk institusjoner, media og andre må ha tilgang til tro- FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) verdig og konsistent informasjon om skogen og bidrar til gjennomføring av naturavtalen gjennom hva som påvirker den for å følge opp forpliktelser sin strategi for innarbeiding av hensyn til natur- og mål. Satellittdataprogrammet til klima- og mangfold innenfor jordbruk, skogbruk, fiskeri og skoginitiativet har vært et vesentlig bidrag til akvakultur og medfølgende handlingsplaner. dette ved å gjøre detaljerte satellittbilder, hvor det FAOs globale statistikk og statusrapporter bidrar tas nye bilder ofte, fritt og enkelt tilgjengelig for til god oversikt over status for naturmangfold i offentligheten. Programmet skal videreutvikles i disse sektorene. I 2019 publiserte FAO for første en ny fase. I tillegg har klima- og skoginitiativet gang en global statusrapport om biomangfold for støttet utvikling av offentlig tilgjengelig informa- mat og landbruk.7 sjon om skog i alle land, blant annet gjennom Global Forest Watch og FAOs Forest Resources Assessment.

4.3.5 Skogovervåkingssystemer En vellykket nasjonal politikk for å stanse tap av naturmangfold er avhengig av god og konsistent 4.3.6 Jordobservasjonssamarbeid informasjon om skogen og arealbruken. Klima- og Norge deltar i jordobservasjonssamarbeidet skoginitiativet har gjennom mange år støttet opp- Group on Earth Observations (GEO). Jordobser- byggingen av nasjonale skogovervåknings- vasjonsdata, inkludert satellittdata, brukes for å systemer av høy kvalitet i partnerland, blant annet måle status og utvikling for flere natur- og miljø- gjennom UNREDD og FAO. Slike systemer er mål, og er et viktig bidrag til kunnskapsutvikling også viktige for å gi informasjon om andre land- om natur, klima og sammenhengene mellom disse. GEO jobber med å koordinere innsatsen for 7 FAO (2019). jordobservasjon globalt, og å gjøre data og kunn- 56 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur US$ Kostnad Mål 18 (eliminering av negative subsidier reduserer kostnader) 500 mrd. Finansieringsgap Gap lukket Mål D Tilgjengelige ressurser 200 mrd. Mål 19 I dag 2030 2050 Figur 4.8 Mulig fremgangsmåte for å dekke finansieringsgapet Økte finansielle ressurser for å stanse nedgangen i naturmangfold innen 2030 kan dekkes inn ved å eliminere naturskadelige subsidier og andre negative insentiver. Kilde: Deutz mfl. (2020), forenklet av Biomangfoldkonvensjonen skap åpne og tilgjengelig for alle. Data fra EUs med 500 milliarder amerikanske dollar per år) og jordobservasjonsprogram Copernicus, omtalt i mål 19 (mobilisere minst 200 milliarder ameri- kapittel 4.3.1, inngår også i GEO. kanske dollar per år innen 2030). Subsidiene har sin begrunnelse i ulike andre samfunnsmål som å øke matsikkerheten, bedre levekår, stimulere

4.4 Finansiering og næringslivet og skape arbeidsplasser. ressursmobilisering Målet om 200 milliarder amerikanske dollar i økte finansielle ressurser er ikke et bistandsmål.

4.4.1 Behov for økte finansielle ressurser Alle land har en forpliktelse til å bidra til at dette for å stanse og reversere tapet av målet blir nådd, blant annet gjennom nasjonale naturmangfold strategier og handlingsplaner for naturmangfold. Forskere har gjort beregninger av hvor mye som Finansieringen skal komme fra «alle kilder», her- må til globalt for å stanse og reversere naturtapet i under ressursmobilisering i det enkelte land, verden. Rapporten Financing Nature: Closing the privat sektor, filantropi, innovative finansmeka- Global Biodiversity Financing Gap fra 20208 kon- nismer, naturbaserte løsninger, med mer. Norge kluderer med at det er behov for ca. 700 milliarder bidrar til å nå det globale målet på 200 milliarder amerikanske dollar per år i økte finansielle ressur- amerikanske dollar gjennom arbeidet som gjøres ser for å stanse nedgangen i naturmangfold innen for naturmangfold, både i Norge og i utlandet. 2030 og restaurere naturen innen 2050. Mye av Samtidig inneholder naturavtalen en forvent- dette, ca. 500 milliarder amerikanske dollar, kan ning om at industrilandene samlet skal øke sine imidlertid dekkes inn ved å eliminere naturskade- bidrag til utviklingslandene til minst 20 milliarder lige subsidier og andre negative insentiver, se amerikanske dollar per år innen 2025 og minst 30 figur 4.8. Hvis dette gjøres, vil verden trenge ca. milliarder amerikanske dollar per år innen 2030. 200 milliarder amerikanske dollar i økte finan- sielle ressurser hvert år på global basis. Regnestykket fra rapporten danner grunn- 4.4.2 Norsk bistand til naturmangfold laget for forpliktelsene i naturavtalens mål 18 Mange land har begrensede ressurser eller kapa- (reduksjon av skadelige insentiver og subsidier sitet til å gjennomføre nødvendige tiltak for å bevare sitt naturmangfold og for å bruke det på en 8 Deutz mfl. (2020). bærekraftig måte. Norge bidrar derfor med res- 2023–2024 Meld. St. 35 57 Bærekraftig bruk og bevaring av natur surser til slike land på forskjellige måter og samarbeidet. Norges bistand til naturmangfold er gjennom ulike kanaler. nærmere beskrevet i omtalen av naturavtalen mål Norsk bilateral bistand til naturmangfold var 19 i kapittel 6. på 3,5 milliarder kroner i 2022.9 Klima- og skog- initiativet er Norges største innsats for å ta vare på 9 Bilateral bistand til naturmangfold inkluderer øremerkede natur i andre land og lå på 2,9 milliarder kroner i midler gjennom bilaterale og multilaterale kanaler som er 2023, hvorav 2,6 milliarder regnes som bilateral registrert med OECDs policymarkør Biodiversity som et hovedmål eller delmål. Frem til og med 2020 ble 100 pro- naturbistand. Norge bidrar også med en rekke sent av bistand til avtaler hvor naturmangfold var et hoved- andre bilaterale naturtiltak, tilsvarende 850 millio- mål eller delmål inkludert. Fra og med 2021 er det en ner kroner i 2022. Til sammen gjør dette Norge til metodeendring, hvor kun 40 prosent av bistand til avtaler hvor naturmangfold er et delmål regnes som bistand til verdens femte største bilaterale giver innenfor naturmangfold. Kjernestøtte til multilaterale organisa- naturbistand. I tillegg går norsk støtte for natur- sjoner som helt eller delvis arbeider med naturmangfold er mangfold gjennom multilaterale kanaler og EØS- ikke inkludert. 58 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 5 Forvalte naturen for fremtidens velferd Den norske naturen er grunnleggende for landets tar gode valg for naturen. Flere av forslagene i verdiskaping, for samfunnets evne til å håndtere meldingen vil bidra til kunnskap og verktøy som klimaendringer, for vår mentale og fysiske helse kommunene trenger for å gjøre dette. og for å leve gode liv over hele landet. Stortinget sluttet seg til de nasjonale målene for natur i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet 5.1 Regelmessige oversikter over – Norsk handlingsplan for naturmangfold, hvor et status, tiltak og måloppnåelse av målene er at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Norge har en rik I Norge har vi over lang tid arbeidet for å redusere natur, og i et globalt perspektiv er norsk natur- tap og forringelse av natur og å sikre fortsatt forvaltning godt utviklet og velfungerende. Like- bærekraftig bruk av naturmangfold. Likevel har vi vel har vi også i Norge utfordringer knyttet til tap utfordringer knyttet til tap av natur. Regjeringen og forringelse av natur, se nærmere omtale i kapit- har systematisert arbeidet på klimasiden. Nå tel 3. Arealendringer utgjør den største negative ønsker regjeringen å etablere en mer systematisk påvirkningsfaktoren på norsk natur på land.1 I og helhetlig forvaltning på naturområdet, der havet er naturmangfoldet under økende press fra regelmessige oversikter over status, tiltak og menneskelig aktivitet, klimaendringer og hav- måloppnåelse står sentralt. Samtidig lages det forsuring. verktøy som skal integreres på alle forvaltnings- Denne stortingsmeldingen for naturmangfold nivåer, og som skal bidra til at det kan tas bedre viser hvordan Norge skal følge opp den globale beslutninger for naturen. Kommunesektoren har naturavtalen og dermed bidra til å avhjelpe de glo- en viktig rolle med å finne løsninger og treffe bale utfordringene med tap av naturmangfold. gode beslutninger basert på helhetlige og opp- Den svarer samtidig på hvordan vi kan ta nød- daterte kunnskapsgrunnlag. vendige grep for å håndtere nasjonale utford- En bærekraftig forvaltning av naturmangfold ringer og behov, slik at vi reduserer tap og for- bør ta utgangspunkt i kunnskap om tilstanden i ringelse av natur og sikrer fortsatt bærekraftig økosystemene, den samlede belastningen av bruk av naturmangfoldet i Norge, slik at naturen menneskelig aktivitet på tvers av sektorer, og kan ligge til grunn for verdiskaping og velferd nytten ved denne aktiviteten. Dette vil være i tråd også i fremtiden. med prinsippet om økosystembasert forvaltning, I dette kapittelet presenteres tiltak og virke- som ligger til grunn for norsk naturforvaltning, og midler i regjeringens naturpolitikk som bidrar på vil bidra til både bevaring og bærekraftig bruk av tvers av de globale målene. For nærmere presise- naturmangfold. ring av Norges bidrag til hvert enkelt av målene i Det er allerede etablert systemer for helhetlig, naturavtalen vises det til kapittel 6. målstyrt og syklisk forvaltning for havområdene Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet gjennom havforvaltningsplanene3, og for elver og med bevaring og bærekraftig bruk av natur, blant innsjøer og kystvann gjennom vannforvaltnings- annet gjennom arealforvaltning etter plan- og byg- planene4. I tillegg er det laget en naturstrategi for ningsloven. KS’ Landsting har uttrykt at kom- våtmark. Gjennom disse planene vurderes til- munesektoren vil ta ansvar sammen med staten stand, påvirkning og tiltak samlet og regelmessig. for å nå målene i FNs naturavtale.2 Kommunenes Regjeringen vil legge til rette for at også øvrig selvråderett står sterkt i Norge, og forslagene i natur kan forvaltes mer helhetlig i tråd med prin- denne meldingen rokker ikke ved dette. Den beste naturforvaltningen får vi når kommunene 3 Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor 1 Artsdatabanken (2018) og Artsdatabanken (2021). Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak. 2 4 KS (2024). Vannportalen (2023). 2023–2024 Meld. St. 35 59 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Evaluere Beslutte status, måloppnåelse mål og tilhørende og tiltak basert på tiltak i samlet bl.a. naturregnskap og oversikt til Stortinget framskrivninger Rapportere Gjennomføre på gjennomføring besluttede tiltak for av tiltak å nå fastsatte mål Figur 5.1 Regelmessige oversikter over status, tiltak og måloppnåelse for natur En helhetlig forvaltning som består av å regelmessig beslutte, gjennomføre, rapportere og evaluere tiltak. Elementene vil til dels foregå parallelt i det som vil være en gjentakende og kontinuerlig prosess. Kilde: Klima- og miljødepartementet sippet om økosystembasert forvaltning, gjennom være aktuelt å justere målene, for eksempel på regelmessige vurderinger av status, tiltak og bakgrunn av ny kunnskap. Slik vil arbeidet med måloppnåelse. Regjeringen har allerede tatt grep i bevaring og bærekraftig bruk av naturen for- en slik retning, gjennom det påbegynte arbeidet ankres bredt og gi rom for langsiktighet i natur- med menyer av tiltak for de ulike økosystemene politikken. på land (se kapittel 5.3) og med utviklingen av et De regelmessige oversiktene vil bidra til en nasjonalt naturregnskap (se kapittel 5.2). I arbei- samordning av innsatsen for bærekraftig bruk og det med menyer av tiltak vil regjeringen ta stilling bevaring av naturmangfold mellom de ulike sekto- til tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold rene, samtidig som sektoransvar og -virkemidler, av økosystemer i god økologisk tilstand. Natur- samt ansvarsfordeling mellom myndighetsnivåer, regnskapet vil gi oversikt over økosystemenes ligger fast. utbredelse, tilstanden de er i og økosystem- Systemet med egne vann- og havforvaltnings- tjenestene de gir samfunnet, og bidra til et bedre planer vurderer også status, tiltak og målopp- kunnskapsgrunnlag når det skal treffes beslut- nåelse regelmessig, henholdsvis hvert sjette og ninger om forvaltningen av naturmangfoldet frem- hvert fjerde år. Dette ligger fast. En oppsumme- over. ring av status, mål og tiltak for disse økosys- For bedre å kunne se sammenhengen i og sam- temene, som besluttet i henholdsvis vannforvalt- ordne innsatsen for bærekraftig bruk og bevaring ningsplanene og havforvaltningsplanene, vil av naturen på tvers av sektorer, vil regjeringen inngå i oversikten som legges frem for Stortinget regelmessig, hvert fjerde år, legge frem en over- hvert fjerde år, slik at den gir en samlet oversikt sikt for Stortinget over status, måloppnåelse og til- over forvaltningen av all norsk natur. takene som gjennomføres ved norsk handlings- Samlet får vi gjennom dette en systematikk plan for naturmangfold. Oversikten skal blant som består av å regelmessig beslutte, gjennom- annet bygge på de etablerte prosessene knyttet til føre, rapportere og evaluere tiltak for å nå målene, meny av tiltak og naturregnskap. Slike regel- se figur 5.1. Dette vil gi et godt grunnlag for messige oversikter vil gi grunnlag for en mer treff- Norges bidrag og rapportering om vår nasjonale sikker og kontinuerlig innsats for å bedre natur- oppfølging av naturavtalen, spesielt mål 14, se forvaltningen og nå fastsatte mål. Det kan også kapittel 6.14. 60 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur

5.2 Naturregnskap utvikle et nasjonalt naturregnskap i tråd med FNs system for naturregnskap, se boks 5.1. Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at den Naturregnskapet skal gi systematisk og vil utvikle gode metoder for hvordan man fører regelmessig oppdatert kunnskap om utbredelse naturregnskap, og har satt i gang arbeidet med å av og tilstand for de ulike økosystemene og om Boks 5.1 Internasjonale krav og føringer for naturregnskap FN vedtok i 2021 et internasjonalt statistisk skal gjøre det mulig å sammenligne verdiene rammeverk med standarder og prinsipper for som økosystemene bidrar til med de økono- utvikling av naturregnskap (ecosystem accoun- miske verdiene i nasjonalregnskapet. ting) for ulike forvaltningsnivå.1 FNs ramme- På bakgrunn av arbeidet i FN jobber det verk (SEEA EA) inneholder standarder for bio- europeiske statistikkbyrået, Eurostat, med å fysiske regnskap for utbredelse av økosys- utvide EUs forordning om europeiske miljø- temene, tilstand i økosystemene og forsyning og økonomiske regnskaper. Utvidelsen vil forplikte bruk av økosystemtjenester. Rammeverket inne- alle EU-land til å rapportere naturregnskap holder videre prinsipper for monetære regnskap etter visse krav. EU-kommisjonen la frem sitt som viser pengeverdier for forsyning og bruk av forslag i 2022. Forslaget ble vedtatt av EU-rådet utvalgte økosystemtjenester og for økosystem- og EU-parlamentet i begynnelsen av 2024 og kapitalen til et land. De monetære regnskapene ventes endelig implementert mot utgangen av 2024. SSB og Miljødirektoratet antar at Norge 1 For mer informasjon om rammeverket se: https:// kan bli forpliktet til å rapportere i henhold til seea.un.org/ecosystem-accounting. den utvidede forordningen fra og med 2026. Naturregnskap Økosystemkapital Temakart Økosystemtjenester (økonomiske verdier) Økosystemtjenester Endring (fysisk forsyning og bruk) over tid Tilstand Økosystemkart i økosystemene Utbredelse av økosystemene Figur 5.2 Elementene i FNs naturregnskap FNs rammeverk for naturregnskap tar utgangspunkt i kart over økosystemene. Med bakgrunn i kartfestet informasjon lages tre biofysiske regnskap (utbredelse av økosystemene, tilstand i økosystemene og forsyning og bruk av økosystemtjenester/ naturgoder) og to økonomiske regnskap (økonomisk verdi av forsyning og bruk av økosystemtjenester og økosystemkapital), og man kan følge utviklingen til disse over tid. Kilde: Miljødirektoratet 2023–2024 Meld. St. 35 61 Bærekraftig bruk og bevaring av natur hvilke tjenester naturen gir oss. Slik får vi en mer samlet oversikt enn i dag og en bedre forståelse av hva naturen betyr for samfunnet og økono- mien. Naturregnskap vil gi mulighet til å følge utviklingen i naturen over tid og regelmessig vurdere måloppnåelse. Dette vil gi nasjonale, regionale og kommunale myndigheter et bedre grunnlag for beslutninger og valg av virkemidler knyttet til naturforvaltning, arealbruk og natur- inngrep. Målet er å ha verktøy som kan hjelpe politikere med å gjøre gode avveininger lokalt slik at lokalsamfunnene kan utvikles samtidig som naturen tas vare på. Figur 5.3 Kartutsnitt fra testversjon av Grunnkart for Naturregnskap bygges på stedfestet informa- bruk i arealregnskap sjon og vil kunne knyttes til konkrete regnskaps- Figuren viser økosystemer og arealbruk fordelt på nivåene 1 områder på kart og til endringene innenfor defi- og 2 i EU-typologien. Utsnittet er fra Trondheim kommune og nerte områder. Regnskap kan utvikles på ulike viser blant annet Bymarka med skog (grønt) og myrområder (lilla) og et utsnitt av Trondheim sentrum (rødfarger). geografiske nivå; hele landet, et fylke, en kom- Kilde: Geonorge.no mune eller et konkret naturområde eller utbyg- gingsprosjekt. Regjeringen jobber for å etablere et nasjonalt naturregnskap, i tillegg til å bidra med datagrunnlag og veiledning til naturregnskap på fylkes-, kommune- og prosjektnivå. Regjeringen Regnskap for utbredelse av økosystemer har varslet en betydelig satsing på naturdata til Kunnskap om utbredelsen og fordelingen av de naturregnskap fremover. I Meld. St. 18 (2023– ulike økosystemene er grunnleggende for en hel- 2024) Ein forbetra tilstand for villrein varslet regje- hetlig og økosystembasert forvaltning av naturen. ringen at det skal lages et tematisk naturregnskap Regnskap for utbredelse av økosystemer er et for villrein for å styrke kunnskapen om leve- grunnleggende element i naturregnskapet og vil områdene til villreinen og endringer i arealbruk vise arealendringer mellom økosystemene og og økosystemtjenester. Regjeringen har satt i arealendringer fra natur til andre arealformål. gang arbeidet med en pilot for marint naturregn- Kart som viser hvordan ulike typer natur fordeler skap i Kystsonen Lofoten. Marint naturregnskap seg i et område, er en viktig byggestein i FNs inngår også som en sentral del av et havregnskap. system for naturregnskap. Miljødirektoratet publi- Havregnskap er nærmere omtalt i kapittel 4.5 i serte i samarbeid med NIBIO og Norsk institutt Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltnings- for naturforskning i 2023 en første versjon av et planer for de norske havområdene. hovedøkosystemkart basert på eksisterende data I 2023 satte Miljødirektoratet sammen eksiste- og EUs typologi for inndeling og avgrensning av rende og lett tilgjengelig kunnskap om naturareal, økosystemene.6 Kartet er heldekkende og uten tilstand og økosystemtjenester til et første- overlappende klasser eller hull i kartet. Basert på generasjons naturregnskap.5 Sammenstillingen samme typologi som i hovedøkosystemkartet og viste at Norge har en del data om areal, tilstand og datasett fra det offentlige kartgrunnlaget, har økosystemtjenester på nasjonalt og regionalt nivå. NIBIO, Statistisk sentralbyrå, Kartverket og Samtidig står det igjen utviklingsarbeid før Norge Miljødirektoratet utarbeidet et detaljert grunnkart kan få på plass et naturregnskap etter internasjo- for bruk i arealregnskap og naturregnskap. Kartet nale standarder og forpliktelser. Miljødirektoratet er en sammenstilling av de mest detaljerte areal- og Statistisk sentralbyrå jobber i samarbeid med ressurs- og arealbruksdataene vi har for Norge. relevante fagmiljøer for at et regnskap for En første versjon ble publisert i mars 2024 og blir utbredelse av økosystemer, et tilstandsregnskap nå testet ut, se figur 5.3.7 Mangler i eksisterende og et biofysisk regnskap over økosystemtjenester kartgrunnlag gjør at kartet ikke blir like godt for skal være klart i 2026. alle økosystemklassene. Her jobbes det systema- tisk for å få inn nye og mer detaljerte data, og ny teknologi utprøves slik at man kan få effektiv, 6 Miljødirektoratet (u.å.-b). 5 7 Miljødirektoratet (2023a). NIBIO (2024). 62 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 5.2 Prosjektbaserte naturregnskap En del virksomheter har vedtatt målsettinger gjennomført. Detaljeringsnivået i regnskapet om å være arealnøytrale eller naturpositive. bør tilpasses beslutningen som skal tas. For å Økte krav til bærekraftsrapportering og økt kunne lage et prosjektregnskap må naturtilstan- fokus på bærekraftig finans forutsetter at virk- den registreres og kvantifiseres før gjennom- somheter kjenner og dokumenterer hvordan føring av prosjektet og etter at alle tiltak for å deres aktivitet er avhengig av og påvirker natur. redusere naturpåvirkningen er gjennomført. Det oppstår derfor et økende behov for å måle Internasjonalt finnes det metoder for å måle og dokumentere hvor mye et utbyggingspro- naturpåvirkning på prosjektnivå, og det arbeides sjekt påvirker natur og for å utrede og velge til- fra flere hold med å utvikle og tilpasse metodikk tak som kan redusere påvirkningen. Dette vil til norske forhold. Miljødirektoratet utvikler vei- være i tråd med det såkalte UFF-prinsippet ledning for føring av både prosjektspesifikke og (unngå, flytte og forbedre) og prinsippene i til- kommunale naturregnskap. Slik veiledning skal takshierarkiet. Et økende antall bransjer og bidra til mer enhetlig bruk av metodikk og bedrifter ser nå på hvordan prosjektbaserte begreper og være til hjelp for virksomheter som naturregnskap kan bidra til bedre styring og vil sette opp naturregnskap for sine prosjekter. dokumentasjon. Veiledningen vil supplere eksisterende veiled- Prosjektbaserte naturregnskap bør følge ning blant annet for konsekvensvurderinger og hele livsløpet for en utbygging, fra konseptvalg sees i sammenheng med føring av klima- og og tidlig planlegging frem til utbyggingen er energiregnskap for større utbyggingsprosjekter. omforent og oppdaterbar datainnhenting til sup- av aktører i økonomien. Miljødirektoratet og plering av kartet. Videre arbeid med grunnkart Statistisk sentralbyrå jobber for å få på plass et for bruk i arealregnskap og naturregnskap omta- regnskap over utvalgte økosystemtjenester, og les i kapittel 6.1.3. har fått kartlagt modeller og datasett som kan brukes. Slike regnskap vil dekke blant annet for- syning av avlinger og tømmer, pollinering, klima- Regnskap for tilstand i økosystemene regulering og naturbasert reiseliv. I tillegg til kunnskap om utbredelsen og for- delingen av de ulike økosystemene, er det viktig med kunnskap om endringer i økosystemenes til- Regnskap for økosystemtjenester målt i pengeverdi stand. Miljødirektoratet jobber med å utvikle et til- FN-rammeverket legger til grunn at de biofysiske standsregnskap som kan brukes inn i et nasjonalt regnskapene om utbredelse av økosystemer, til- naturregnskap. stand og økosystemtjenester skal danne grunnlag for monetære regnskap for utvalgte økosystem- tjenester og for økosystemkapitalen. Slike regn- Regnskap for tilgang til og bruk av økosystemtjenester skap målt i penger skal gjøre det mulig å vise hva Tilstanden til økosystemene og hvordan vi bruker økosystemtjenester bidrar med i nasjonalregn- arealene påvirker naturens forsyning av goder og skapet og hvilken betydning naturen og øko- tjenester som har betydning for menneskers systemkapitalen har som del av den norske nasjo- velferd – såkalte økosystemtjenester8. Biofysiske nalformuen. Utviklingen av slike regnskap vil imid- regnskap over økosystemtjenester gir en oversikt lertid ta tid og kreve ressurser, og det skal prøves over forsyningen av ulike økosystemtjenester fra ut ulike metoder og løsninger for norske forhold. forskjellige økosystemer og hvordan disse brukes 8 Økosystemtjenester er begrepet som brukes av SEEA EA 5.3 Menyer av tiltak for økosystemene om bidragene fra økosystemer til nytte i økonomisk og annen menneskelig aktivitet. Økosystemtjenester er syno- nymt med begrepet naturgoder, og innholdsmessig likt Regjeringen skal etablere menyer av ulike tiltak begrepet «naturens bidrag til mennesker» som brukes av som bidrar til å opprettholde et mangfold av øko- Naturpanelet. systemer i god økologisk tilstand. Først ut er en 2023–2024 Meld. St. 35 63 Bærekraftig bruk og bevaring av natur meny av tiltak for økosystemet skog, som pre- den økologiske tilstanden i norsk skog.9 I samråd senteres i kapittel 5.3.1. Regjeringen vil bruke erfa- med andre berørte direktorater, har de også vur- ringene fra arbeidet med meny av tiltak for skog til dert relevante tiltak med tilhørende virkemidler å etablere tilsvarende menyer av tiltak for hoved- som kan bidra til å opprettholde eller forbedre til- økosystemene fjell og kulturlandskap og åpent lav- standen i skog. Dette arbeidet har ligget til grunn land. Det er allerede etablert helhetlig forvaltning for regjeringens meny av tiltak for skog. for økosystemene i hav, kyst, vann og våtmark gjennom helhetlige forvaltningsplaner for hav- områdene, vannforvaltningsplaner etter EUs vann- Økologisk tilstand i skog og forventet utvikling direktiv og Naturstrategi for våtmark. Kapittel 3.2.4 gir en overordnet omtale av tilstand Sektoransvaret ligger fast, og ansvaret for å og påvirkninger i økosystem skog. gjennomføre besluttede tiltak vil ligge hos de Fagsystemet for økologisk tilstand gir en for- ulike sektorene. Miljødirektoratet vil, ut over gjen- enklet fremstilling av økologisk tilstand på nasjo- nomføring av egne tiltak, få ansvar for helhetlig nalt og regionalt nivå, basert på få indikatorer som koordinering og samordning. Dette innebærer er vektet likt. Det inneholder ingen differensier- blant annet å koordinere rapportering på gjen- ing for ulike typer areal og er ikke innrettet med nomførte tiltak. Miljødirektoratet vil i samråd med tanke på målrettet forvaltning av skog. Systemene berørte myndigheter få i oppdrag å fremskaffe det som disse vurderingene er bygget på har dermed faglige grunnlaget for oppdaterte menyer, inklu- begrensninger knyttet til oppfølging gjennom dert forslag til eventuelle nye tiltak. praktisk forvaltning av skog. For å kunne vurdere tiltak som er aktuelle for å opprettholde eller for- bedre den økologiske tilstanden, har Miljødirekto-

5.3.1 Meny av tiltak for skog ratet og Landbruksdirektoratet derfor i sitt fag- Under presenteres regjeringens meny av tiltak for grunnlag til meny av tiltak for skog utarbeidet et hovedøkosystem skog. Som del av arbeidet med kunnskapsgrunnlag for 13 utvalgte indikatorer en meny av tiltak for skog har Miljødirektoratet og som kan påvirkes av skogbrukstiltak, restaure- Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Klima- og ringstiltak eller fravær av tiltak, med fokus på den miljødepartementet og Landbruks- og matdeparte- 9 mentet utarbeidet et felles kunnskapsgrunnlag om Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2023). Figur 5.4 Plantet granskog Plantet granskog ved Skreikampen i Eidsvoll kommune, Akershus. I slik plantet kulturskog har ofte trærne samme høyde. Foto: Tom H. Hofton 64 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Tabell 5.1 Indikatorer for økologisk tilstand i produktiv skog, med utvikling i indikatorene i perioden 1997– 2021, og hvilken retning på utviklingen som vil indikere at arealet får bedre økologisk tilstand fremover Utvikling som indikerer bedre Indikator Utvikling i indikator fra 1997–2021 økologisk tilstand fremover Lauvtreinnblanding Økonomisk drivbart areal Økning (+ 34 %) Økt lauvtreinnblanding i barskog i barskogen Verneområder Økning (+ 27 %) Innslag av Økonomisk drivbart areal Økning (+ 17 %) Økt innslag av edellauvtrær edellauvtrær Verneområder Økning (+ 29 %) Rogn-Osp-Selje Økonomisk drivbart areal Økning (+ 48 %) Økt mengde ROS-arter Verneområder Økning (+ 110 %) Biologisk gammel Økonomisk drivbart areal Økning (+ 120 %) Økt areal med biologisk skog gammel skog Verneområder Økning (+ 205 %) Død ved m3 økning (+ 64 %) Økt mengde av død ved Økonomisk drivbart areal 3 i alle dimensjoner og m /ha økning (+ 7 %) nedbrytningsgrader m3 økning (+ 77 %) Verneområder m3/ha økning (+ 22 %) Store trær Økonomisk drivbart areal Økning (+ 34 %) Økt antall trær med store dimensjoner (>30 cm) Verneområder Økning (+ 39 %) Sjikting Økonomisk drivbart areal Økning (+ 79 %) Økt areal med flersjiktet skog Verneområder Økning (+ 121 %) Blåbærdekning Økonomisk drivbart areal Stabil Økt blåbærdekning og kronetetthet Verneområder Stabil Kantsoner Stabil Økt areal hvor hensyn er tatt fullt ut Introduserte Økt forekomst Redusert areal og forekomst bartrær (negativ utvikling) av introduserte bartrær Rødhyll og Ikke tilgjengelig Redusert forekomst av andre fremmede rødhyll og andre fremmede høyrisikoarter Ingen arealdifferensiering arter med svært høy økologisk risiko Skogbrann – brent Ikke tilgjengelig Bedre tilgang på brent areal areal Truede arter Truede arter (stabil) Hindret utryddelse og bedret og naturtyper utvikling for truede arter og Truede naturtyper naturtyper (negativ utvikling) produktive skogen. Tabell 5.1 oppsummerer torer er det ikke mulig å angi utvikling. I alle utviklingen for indikatorene. regioner har det vært en positiv utvikling i sen- Oppsummert har 7 av 13 indikatorer hatt en trale indikatorer død ved, rogn-osp-selje og biolo- positiv utvikling, tre av indikatorene er stabile, to gisk gammel skog, og det er grunn til å anta en indikatorer har negativ utvikling og for to indika- fortsatt positiv utvikling for disse, blant annet 2023–2024 Meld. St. 35 65 Bærekraftig bruk og bevaring av natur ettersom det har blitt strengere miljøkrav i skog- 1600 km2. Påskoging skyldes særlig at tregrensen bruksforvaltningen og sertifiseringsordningene flyttes oppover mot fjellet som følge av varmere de siste tiårene. Samtidig blir stadig større arealer klima, og skogen som etableres her vil som oftest av skogen påvirket av bestandsskogbruket, mens ikke ha samme naturmangfoldverdi, kapasitet til det blir mindre arealer igjen av skog uten preg av karbonopptak, eller skogbruksmessig betydning, nyere inngrep. Dette gjelder spesielt i barskog på som skogen som bygges ned, som gjennomgå- Østlandet. ende ligger i lavlandet. Selv om andelen truede arter i skog har vært En synteserapport om virkninger av klima- tilnærmet stabil over de siste tiårene (jf. Artsdata- endringer på økologisk tilstand i skog fra Viten- bankens rødlister for arter siden 2006), viser skapskomiteen for mat og miljø (VKM) viser at Norsk rødliste for arter 2021 at 86 prosent av de klimaendringene vil medføre moderate økologiske truede artene i skog er i nedgang. Det betyr at endringer i norske økosystemer på kort sikt (mot svært mange arter har hatt en bestandsnedgang 2050), og mer gjennomgripende og negative siden forrige rødliste (2015) uten at dette nødven- endringer på lengre sikt (til 2100). Økt gjennom- digvis har gitt seg utslag i endret rødlistekategori. snittstemperatur og nedbør kan ha enkelte positive Å bare se på endring mellom antall arter i rødliste- effekter, men ekstremvær og klimarelaterte for- kategoriene, gir slik sett ikke et fullstendig bilde styrrelser kan ha store og tiltagende negative av situasjonen. Dersom bestandsnedgangene fort- effekter på skogøkosystemet. Videre vil klima- setter, kan det fremover føre til flere arter får for- endringene føre til økt sannsynlighet for sopp- verret truethetskategori. sykdommer, utbrudd av skadeinsekter, inntreden Stortinget har vedtatt en nasjonal målsetting av fremmede arter, hyppigere forekomster av vind- om 10 prosent skogvern. Det er nå vernet 5,3 pro- fall og kaskadeeffekter i skogen. Klimaendringene sent av skogen. Skogvernområdene har i dag rela- vil sannsynligvis også føre til betydelige endringer tivt høy økologisk tilstand. De fleste skogvernom- i leveforholdene for arter frem mot 2100. Trær råder vil opprettholde og få bedre tilstand gjen- lever i mange år, og endringer i leveforholdene nom naturlig utvikling. som følge av klimaendringer innebærer at levevil- NIBIOs fremskrivninger viser at økende kårene for trær som vokser opp i dag forverres utbygging for transport, energi, og bebyggelse vil mange steder, og at det blir bedre vilkår for andre, føre til en fortsatt utbygging og oppstykking av mer sørlige arter. Se også figur 5.5. skogarealet.10 Det er frem mot 2050 forventet en avskoging på 1800 km2 og påskoging på om lag 10 Mohr mfl. (2022). Gran i 2100 Skift i egnet habitat ift. klimaendringene Figur 5.5 Forventet utvikling i egnede leveområder for gran i år 2100 Habitatkvalitet i dag og i 2100 (under et gjennomsnittlig scenario for klimaendring, SSP245), og forskjellen mellom de to tids- punktene, for gran (Picea abies) i Skandinavia. Tallene angir sannsynligheten for forekomst av gran, gitt at området kan koloni- seres naturlig eller ved assistert migrasjon. Rød farge i kart til høyre betyr at arealet blir mindre egnet for gran. Kilde: Panzacchi mfl. (2024) 66 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur – I øvrig skog er økologisk tilstand, målt med Mål for skog direktoratenes indikatorer, forbedret innen Vi har relativt god kunnskap om tilstand og utvik- 2050, samtidig som det er et aktivt bærekraftig ling i skog, gjennom lange tidsserier med kart- skogbruk på drivverdige arealer og skog- legging og overvåking av skogen i Norge og ulike næringens konkurransekraft er ivaretatt. rapporter, utredninger og vitenskapelige publika- sjoner. Det har gitt regjeringen gode forutset- Målene for økologisk tilstand i skog må også sees i ninger for å fastsette ulike mål for tilstanden i sammenheng med regjeringens målsetning om skog, og som regjeringen mener reflekterer et rik- redusert nedbygging av naturareal, se kapittel 5.4.1. tig nivå mellom bærekraftig bruk og ivaretagelse av skog i Norge. I skog som er vernet etter naturmangfold- Tiltak for skog loven, er formålet å ta vare på særskilte natur- Under omtales regjeringens meny av tiltak for verdier, og den økologiske tilstanden bør være så skog. Etter regjeringens vurdering er dette tiltak god som mulig. For de fleste verneområdene vil som gir best resultat når de iverksettes gjennom det være ønske om å la området utvikle seg fritt, styrket kunnskap og kompetanse – både om hvor og målet vil derfor være å nærme seg naturtil- de viktige naturverdiene befinner seg og hvordan standen innen 2050, både for enkeltindikatorer og de bør forvaltes når det samtidig kan foregå skog- økosystemet som helhet. Det vil også være rele- bruksaktiviteter i samme området. vant som en del av målarbeidet å fjerne negative Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet påvirkninger, både for eksisterende og fremtidige presenterer i sitt faggrunnlag i alt 16 tiltak som er verneområder, som påvirker viktige naturverdier relevante for å opprettholde eller forbedre økolo- og økologisk tilstand. gisk tilstand i skog, se boks 5.3. Direktoratene I den øvrige delen av skogen i Norge, ønsker påpeker at iverksetting av tiltak og virkemidler regjeringen å legge til rette for en forbedret økolo- forutsetter at det gjennomføres en helhetlig vur- gisk tilstand innen 2050. Denne skogen er mangfol- dering av fordeler og ulemper for aktuelle sam- dig, og har stor variasjon i naturmangfold og økolo- funnsinteresser og at kunnskapsmiljøene involve- gisk tilstand. Her finner vi alt fra glissen fjellskog til res i tilstrekkelig grad. Behovet for tiltak og virke- høyproduktiv edellauvskog, og alt fra hogstflater til midler må sees i sammenheng med utviklingen i gammel skog med lite preg av skogsdrift. Det vil indikatorene for tilstanden i skogen. være stor variasjon i hvordan denne ikke-vernede Det er gjennomført en grundig gjennomgang skogen blir brukt i tiden fremover. I produktiv skog både mellom de to direktoratene og departe- som er drivverdig skal det være et aktivt bærekraf- mentene som gav direktoratene dette oppdraget. tig skogbruk hvor skognæringens konkurranse- kraft er ivaretatt. Samtidig skal viktige naturverdier som truede arter og naturtyper bli bevart, blant Regjeringen vil annet gjennom nøkkelbiotoper og nytt skogvern. I • gjennomføre følgende meny av tiltak for skog, skog som ikke er drivverdig påvirkes skogen i før- med sikte på forbedret økologisk tilstand i ste rekke av utbygging og omdisponering, og en skog innen 2050 helhetlig og bærekraftig arealforvaltning er nød- vendig for å gjøre gode avveininger mellom ulike interesser. Det er derfor summen av tiltak og virke- Sikre bedre ivaretakelse av truet natur i skog middelbruk innen skogbruksforvaltning, miljøfor- Regjeringen vil føre en helhetlig politikk som valtning og arealforvaltning som vil sørge for en balanserer bevaring av natur opp mot andre sam- forbedret utvikling i økologisk tilstand i skog som funnsinteresser, og gjennom dette bidra til at ikke er vernet. For å kunne vurdere den videre utviklingen for truede og nær truede arter og utviklingen i økologisk tilstand, vil regjeringen naturtyper bedres. Gjennom en helhetlig og sam- følge den videre utviklingen for 13 utvalgte indika- ordnet arealforvaltning skal alle berørte sektorer torer fremhevet av Miljødirektoratet og Landbruks- bidra til en bærekraftig forvaltning av skogen og direktoratet i sitt faggrunnlag til meny av tiltak for at regjeringens fastsatte mål for skog blir nådd. skog (se tabell 5.1). Arealbaserte virkemidler er omtalt under mål 1, 2 Regjeringen har disse målene for skog i og 3 i kapittel 6. Norge: Som nærmere omtalt under mål 4 i kapittel 6, – Skog som er vernet etter naturmangfoldloven ble det i 2021 fastsatt en oppfølgingsplan for 23 er i økologisk tilstand nær naturtilstand i 2050. arter og 12 naturtyper, hvor 13 arter lever helt 2023–2024 Meld. St. 35 67 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 5.3 Miljødirektoratets og Landbruksdirektoratets faggrunnlag for en meny av tiltak for skog I sin rapport Kunnskapsgrunnlag om økologisk 7. Redusere avgangen i plantefelt med bekjem- tilstand i norsk skog og utredning av tiltak pre- pelse av fremmede arter senterer Miljødirektoratet og Landbruksdirek- 8. Restrukturering av skog gjennom småflate- toratet tiltak og tilhørende virkemidler for skog- hogst i tynningsfelt bruksforvaltning, miljøforvaltning og arealfor- 9. Økt ivaretakelse av økologisk funksjon i kant- valtning i ulike sektorer. Direktoratene har ikke soner ved hogst utredet om det er behov for tiltak eller dimensjo- 10. Ivaretakelse av brent areal etter skogbrann nering av tiltak, og gir heller ingen anbefalinger. 11. Raskere gjennomføring av treffsikkert skog- De 16 tiltakene direktoratene har vurdert er: vern 1. Øke andelen lukkede hogster 12. Forbedre økologisk tilstand i skogvern- 2. Øke gjensetting av døde trær ved hogst områder 3. Øke gjensetting av store grove lauvtrær ved 13. Økt restaurering av skog hogst 14. Bedre ivaretakelse av truet natur 4. Riktig treslagsvalg etter hogst 15. Økt bekjempelse av skadelige fremmede 5. Ungskogpleie med sikte på å bedre økolo- arter gisk tilstand 16. Redusere omdisponering av skog til andre 6. Forlenge omløpstiden formål Kilde: Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2023). eller delvis i skog og 3 naturtyper er skogtyper. menlignet med flatehogst, samtidig som lukket Tiltakene favner bredt, og inkluderer både juri- hogst kan ha andre negative påvirkninger på skog- diske og økonomiske virkemidler. Verneområder bruk og naturmangfold. Lukkede hogster krever og skjøtsel i de eksisterende verneområdene samt av den grunn økt kompetanse hos både skogeier skogbrukets nøkkelbiotoper er særlig viktige og entreprenører, og det er derfor nødvendig å se pågående tiltak for å ivareta truede arter i skog, jf. på kompetansehevingstiltak. omtaler nedenfor. Miljødirektoratet og Land- bruksdirektoratet peker i sitt faggrunnlag på tre aktuelle tiltak for bedre ivaretagelse av truet Skaffe bedre kunnskap om omfang av brannpåvirket natur. Dette er flere prioriterte arter og utvalgte skog naturtyper etter naturmangfoldlovens bestemmel- Selv om skogbrann vil være negativt for en lang ser, økt naturtypekartlegging i skog og økono- rekke arter i skog, er mange arter samtidig helt miske ordninger for truet natur. avhengig av skogbrann for å kunne fullføre et helt livsløp. I Norge er om lag 40 rødlistearter knyttet til skogbranner, og selv på små brannareal dukker Øke kompetansen om lukkede hogster mange av brannspesialiserte arter opp etter skog- Regjeringen ønsker å ta vare på viktige natur- brann. Regjeringen mener det er behov for mer verdier i skogen gjennom å stimulere til økt kompe- kunnskap om dagens totale omfang av brann- tanse om lukket hogst, herunder å øke kompetan- påvirket skog, og om dette arealet er nok til å opp- sen om småflatehogst i tynningsfelt, blant annet for rettholde populasjonene av disse spesialiserte å tilrettelegge for naturlig foryngelse og større vari- artene over tid. asjon. Gjennom Norsk PEFC Skogstandard er det lagt større vekt på lukkede hogstformer enn tidli- gere. Dette er hogstformer som ikke passer på alle Gjennomføre skogvern i tråd med Stortingets vedtatte skogarealer fordi skogens stabilitet etter hogst og budsjettrammer og videreutvikle kunnskap om status arealenes evne til naturlig foryngelse er viktige for- og utvikling for økologisk tilstand i skogvernområdene utsetninger. Lukkede hogstformer gir samtidig Vern er i oppfølgingsplanen for truet natur pekt ut potensielt lavere avvirkningsnivå på kort sikt sam- som et av de viktigste virkemidlene for å ta vare 68 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur på truet natur i Norge. Skog vernes blant annet dette kan skogeier i henhold til skogsertifiserings- gjennom et samarbeid mellom skogeierorganisa- ordningene velge ut livsmiljøer som skal bevares sjonene og miljømyndighetene om frivillig vern av blant annet gjennom nøkkelbiotoper eller andre privateid skog. Siden samarbeidet startet i 2003 er biologisk viktige områder. 924 skogområder blitt vernet. Interessen for fri- I forbindelse med representantforslag Doku- villig vern av privateid skog er stor, og det pågår ment 8:40 S (2022–2023) om en ny skogpolitikk arbeid med en rekke nye skogområder med sikte vedtok Stortinget 14. mars 2023 følgende, jf. ved- på vern. Regjeringen ønsker også å videreutvikle tak nr. 519: kunnskapen om status og utvikling for økologisk tilstand i skogvernområdene. Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere Følge opp og vurdere tiltakene i rapporten Den eldste tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregis- skogen og nøkkelbiotopene og rapportere årlig om trering er ivaretatt, og at miljøregistreringene utviklingen av areal som inngår i nøkkelbiotoper har tilstrekkelig kvalitet. Nøkkelbiotoper er områder med særlig viktige livsmiljøer, og som settes av i produksjonsskogen Dette vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag og som unntas fra hogst. Rapporten Den eldste for et bærekraftig skogbruk. Landbruksdirekto- skogen og nøkkelbiotopene11 som ble utarbeidet av ratet har sammen med Landsskogtakseringen ved en arbeidsgruppe med representanter fra Klima- NIBIO utviklet et kontrollopplegg som gjennom- og miljødepartementet og Landbruks- og mat- føres i feltsesongene 2024 og 2025. Videre gjen- departementet lister opp flere tiltak for å forbedre nomgår NIBIO oppfølgingen av registrerings- ivaretakelsen av nøkkelbiotoper og øke kunn- instruksen med videre med sikte på å kunne eva- skapen om den eldste skogen. Tilrådingene følges luere både instruksen og oppfølgingen av instruk- opp av Landbruksdirektoratet, Landbruks- og sen etter over 20 år med miljøregistreringer. Land- matdepartementet, NIBIO og skognæringens bruks- og matdepartementet vil komme tilbake organisasjoner. Blant tiltakene er årlig rapporte- med planer for videre oppfølging når disse to opp- ring av omfanget av nøkkelbiotoper, samt arbeid dragene er gjennomført. med kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for registreringsinstruksen så som organismers spredning, etablering og forekomst med videre. Videreføre ordningen med tilskudd til skogbruks- Fra 2021 til 2023 økte arealet med nøkkelbiotoper planlegging med miljøregistreringer i skog utenfor verneområder fra 1037 til 1080 km2, og til- Arealet med ny livsmiljøinformasjon øker hvert år svarer nå ca. 0,9 prosent av skogarealet. med 50 000–70 000 dekar og gir grunnlag for lokale miljøhensyn på den enkelte eiendom, dels gjennom utvelgelse og forvaltning av nøkkelbio- Utrede behovet for eventuelle nye tiltak og virkemidler toper, forvaltning av andre biologisk viktige områ- knyttet til skog med bestandsalder over 160 år der som for eksempel kantsoner, men også med 84 prosent av de 1330 truede artene i skog er vurderinger av hogstform i den enkelte bestand. knyttet til gammel skog. En god forvaltning av Ordningen med tilskudd til skogbruksplanlegging den eldste skogen er derfor avgjørende for å med miljøregistreringer i skog er en viktig forut- sikre truet naturmangfold i skog. Regjeringen vil setning for å lykkes godt med dette. utrede nærmere behovet for nye tiltak og virke- midler for ivaretakelse av naturverdiene i den eldste skogen. Sikre systematisk overvåking av indikatorene direktoratene har pekt på for økologisk tilstand i drivverdig skog Følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 519 Som nevnt innledningsvis i dette kapittelet, har (Dokument 8:40 S (2022–2023)) Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet utar- Miljøregistrering i skog er en kartlegging som beidet et kunnskapsgrunnlag for 13 utvalgte indi- gjennomføres som en del av ordinær skogbruks- katorer som ligger til grunn for denne menyen av planlegging, og som skal skaffe informasjon om tiltak for skog. Landbruks- og matdepartementet viktige naturverdier i skogen. På bakgrunn av og Klima- og miljødepartementet vil tilpasse videre kunnskapsinnhenting for å følge utvik- 11 Landbruks- og matdepartementet (2021). lingen av disse indikatorene. 2023–2024 Meld. St. 35 69 Bærekraftig bruk og bevaring av natur til 1040 km2 frem til 2050. Til sammenligning er Vurdere nærmere de øvrige tiltakene i direktoratenes 5631 km2 (1,7 prosent) av Norge utbygd areal og utredning 11 222 km2 (3,5 prosent) jordbruksareal per På bakgrunn av ny oppdatert kunnskap, vil regje- 2024.13 Figur 5.6 viser endringer i arealbruk mel- ringen vurdere de øvrige tiltakene i direktorate- lom 1990 og 2022. Utviklingen av naturregnskap vil nes utredning, jf. boks 5.3, og som kan bidra til å styrke kunnskapen om endringer i økosystemenes nå regjeringens mål for skog og redusert nedbyg- utbredelse, se nærmere omtale i kapittel 5.2. ging av naturareal. Nedbygging av naturareal påvirker også Det er en løpende utfordring å sikre et godt omkringliggende arealer negativt. Dette inne- felles beslutningsgrunnlag for tiltak knyttet til bærer at langt større naturarealer forringes ut bruk og vern av skog. Departementene vil priori- over direkte nedbygd areal. Ifølge Miljødirekto- tere slikt felles kunnskapsarbeid fremover. ratet blir det stadig mindre inngrepsfri natur14 i Norge. Tall fra 2023 viser at 43 prosent av Fast- lands-Norges areal regnes som inngrepsfri natur

5.4 Helhetlig og bærekraftig og 11,2 prosent regnes som villmarkspreget.15 Fra arealforvaltning 1988–2023 ble de inngrepsfrie arealene i Norge redusert med om lag 6,8 prosent (10 244 km2). Bruk av arealer gir blant annet vekst og utvikling, Det er planlagt mye utbygging på naturareal i gjennom bosetting, transport og næringsvirk- Norge i årene som kommer. Miljødirektoratet har somhet. Samtidig er arealendringer den største sammenstilt data for arealer avsatt til utbyggings- trusselen mot naturmangfold på land i Norge og formål etter plan- og bygningsloven16 og etter annet en stor kilde til klimagassutslipp og gir tap av øko- lovverk17. Samlet omfatter dette et areal på ca. 4000 systemtjenester. Noen arealendringer er irrever- km2 (1,2 prosent), der ca. 90 prosent av dette er sible og er umulig å gjenopprette, mens andre naturarealer i dag. Planlagt areal til bolig-, fritidsbo- arealendringer fører til forringelse av natur som lig- og næringsformål er 2166 km2. Til energiformål er krevende eller tar lang tid å gjenopprette. Ned- er det per mars 2024 planlagt, meldt eller omsøkt bygging som skjer bit for bit kan gjøre det utbygging på 750 km2. Utbygging til samferdsel, utfordrende å få oversikt over samlet belastning idrettsanlegg og andre formål er anslått til ca. 1000 på naturmangfoldet. Bruk av arealer kan også km2. Det er usikkerhet knyttet til anslagene. påvirke større områder ved at arters leveområder Naturarealer er en begrenset ressurs, selv om deles opp og reduseres. Gjennom dette svekkes vi har mye av dem i Norge. Det finnes ingen sam- også robustheten til økosystemene. let oversikt over hvordan, eller i hvilken grad, Samtidig er kun ca. 1,7 prosent av Norges naturmangfold og klima er hensyntatt i areal- samlede areal bebygd, og ca. 3,5 prosent er i bruk planer og dispensasjoner etter plan- og bygnings- til jordbrukformål. Det aller meste av norsk natur loven. Sammen med bit for bit-nedbygging, gjør er altså ikke bygget ned. dette det utfordrende med helhetlig og bære- Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning er kraftig forvaltning av naturen. Evalueringen av nødvendig for å nå ulike samfunnsmål og for å plan- og bygningsloven (EVAPLAN) fra 2018 sier gjøre gode avveininger mellom ulike interesser. at loven ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahen- Arealplanlegging og omdisponering av arealene syn og naturmangfoldhensyn i lokale planpraksi- innenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjene er i ser.18 Dette skyldes delvis manglende kapasitet stor grad styrt av kommunene etter plan- og byg- og kompetanse i kommunene og delvis vektingen ningsloven. Staten gir veiledning og føringer for av hensynet til klima og miljø i forhold til andre planleggingen gjennom lover, forskrifter og stat- interesser. EVAPLAN peker også på at plan- og lige planretningslinjer, se nærmere omtale av de bygningsloven ikke har et godt nok system for å ulike aktørenes roller og regelverk for arealfor- fange opp de samlede konsekvensene av areal- valtningen under mål 1, i kapittel 6.1.2. Miljødirektoratet anslår, basert på tall fra SSB 13 SSB (2024). og NIBIO, at nedbyggingen av naturarealer frem- 14 Som inngrepsfrie naturområder regnes områder som lig- over vil være mellom 35 til 40 km2 årlig.12 Natur- ger 1 km eller mer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Veier, jernbanelinjer, vassdragsinngrep og større kraftlinjer areal regnes som alt annet areal enn utbygd areal er eksempler på tyngre tekniske inngrep. og jordbruksareal. Anslaget innebærer at 210 til 15 Miljøstatus (u.å.-a). 240 km2 naturareal bygges ned frem til 2030 og 910 16 Simensen mfl. (2023). 17 Olsson, Palkhanov og Nossum (2024). 12 18 Miljødirektoratet (2024a). Hanssen og Aarsæther (red.) (2018). 70 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Sankeydiagram av arealbruksendringer Kumulativt arealbruksendringer (kha) Skog 300 Skog Dyrka mark 200 Beite Vann og myr Dyrka mark 100 Beite Utbygd areal Vann og myr Utbygd areal 0 Fra Til 1990−2022 Skog Beite Utbygd areal Dyrka mark Vann og myr Annen utmark Figur 5.6 Endringer i arealbrukskategorier mellom 1990 og 2022 Figuren viser de arealene der bruken har blitt så endret at arealet har byttet kategori i Klimapanelets arealbrukskategorier mellom 1990 og 2022, og hva arealbruken er endret til. Figuren viser kun arealet som har byttet kategori, ikke alt areal. Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), basert på tall fra Landsskogtakseringen politikken for klimagassutslipp, kulturmiljø og planlegging 2023–2027 oppfordrer regjeringen naturmangfold. Videre viser en rapport fra Riks- kommunene til å sette seg mål om å redusere ned- revisjonen fra 2019 at det er risiko for at nasjonale byggingen. Det har imidlertid ikke tidligere vært et og vesentlig regionale interesser i arealplan- nasjonalt mål om å redusere nedbyggingen av leggingen ikke ivaretas godt nok. Se nærmere naturarealer. For å sette retningen for den felles inn- omtale av tiltak og virkemidler for ivaretakelse av satsen som må til for å redusere tap av naturarealer i naturhensyn i arealplanleggingen i kapittel 6.1.3. Norge, vil regjeringen fastsette følgende målsetning Norge har et godt system for å forvalte sine som Norges bidrag til mål 1 i naturavtalen: arealer gjennom plan- og bygningsloven og sektorlover, se nærmere omtale under mål 1 i Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av kapittel 6, men det er mange steder et høyt press særlig viktige naturarealer innen 2030, og på arealene. Om ikke hensynet til naturmangfold begrense netto tap av særlig viktige naturarealer veies tyngre i beslutninger om arealbruks- til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås endringer, vil det kunne være en risiko for at vik- gjennom en deltakende og helhetlig arealplan- tig natur vil gå tapt, og det kan gi store klimagass- legging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og utslipp fra arealbruksendringer fremover. respekt for urfolks rettigheter. Særlig viktige naturarealer er naturmangfold av

5.4.1 Mål for redusert nedbygging av særlig nasjonal og vesentlig regional interesse, jf. Klima- viktige naturarealer og miljødepartementets rundskriv T-2/16 Nasjonale Det er fastsatt et mål for å redusere nedbygging av og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – dyrka mark i Norge. Jordvernmålet sier at det mak- klargjøring av miljøforvaltningens innsigelses- simalt skal omdisponeres 2000 dekar per år, og at praksis.19 Dette omfatter blant annet verneområder, målet skal nås innen 2030. Dette har bidratt til at utvalgte naturtyper og prioriterte arter, truede årlig omdisponering av dyrket mark har gått ned. I 19 Nasjonale forventninger til kommunal og regional Klima- og miljødepartementet (2021). 2023–2024 Meld. St. 35 71 Bærekraftig bruk og bevaring av natur naturtyper, truede arter og deres leveområder, naturen i de ulike delene av landet, og også fra viktige funksjonsområder for villrein med videre. kommune til kommune. For eksempel er det ulikt Det nasjonale målet vil ligge til grunn for stat- omfang av truet natur, verneområder og variasjo- lig virksomhet og regjeringens arbeid fremover, ner i topografi og geologi. Det betyr at kommunene for eksempel i arbeid med Nasjonal transportplan, har ulike forutsetninger og utgangspunkt for sitt Nasjonale forventninger til regional og kommunal arbeid med å ivareta natur. Prinsippet om priori- planlegging, statlige planretningslinjer, med mer. terte utbyggingsformål vil kunne være mer aktu- Målet skal ikke redusere muligheten for utbyg- elt i distriktene enn i sentrale strøk, siden mange ging av samfunnsnyttig fornybar kraftproduksjon utbygginger for fornybar kraft og forsvar legges og kraftledninger. til ubebygde områder. Samtidig rokker ikke prin- Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet sippene ved det kommunale selvstyret og prin- med å ta vare på naturarealer gjennom sin areal- sippet gir forutsigbarhet som kommunene kan ta planlegging, og denne rollen ligger fast. Målet høyde for i sin arealplanlegging. skal være veiledende for kommunene. Videre vil Prinsippene som løftes frem er hentet fra regjeringen legge til rette for kommunenes vik- Nasjonale forventninger til regional og kommunal tige rolle blant annet gjennom verktøy og tilgang planlegging, statlige planretningslinjer, forskrift på kunnskap, se nærmere omtale under mål 1 i om konsekvensutredninger, plan- og bygnings- kapittel 6.1. loven og naturmangfoldloven, med unntak av prin- sipp c). a) Prinsipp om god lokalisering og gjennomføring

5.4.2 Prinsipper for bærekraftig av utbygginger: arealforvaltning Ved planlegging og gjennomføring av nye Som nevnt gir staten føringer og rammer som skal utbygginger bør man velge en lokalisering og bidra til en helhetlig, effektiv og bærekraftig areal- utbyggingsløsning som unngår negativ påvirk- forvaltning i kommuner og fylkeskommuner. ning på natur og landbruksarealer, deretter Eksempler er bestemmelser i naturmangfold- begrense konsekvensene som ikke kan unngås loven og statlige planretningslinjer etter plan- og og istandsette direkte effekter i etterkant av bygningsloven. Erfaringene med dagens areal- utbyggingen. Kompensasjon er siste utvei for å forvaltning er gode, men viser at det er behov for avbøte tap av natur og landbruksarealer, inklu- mer oppmerksomhet om samlet omfang og konse- dert LNFR-områder. Ved vedtakelsen av planer kvenser for natur. Det mangler også prinsipper og tiltak skal det beskrives hvilke alternativer som i tilstrekkelig grad får frem at det er de mest som er vurdert for å begrense skaden på natur nyttige tiltakene for samfunnet som blir prioritert og landbruksarealer. og at det ikke brukes mer areal enn nødvendig. b) Prinsipp om dokumentering av konsekvenser: For å nå det nasjonale målet om å redusere tap Ved beslutninger om nedbygging av natur av særlig viktige naturarealer, vil regjeringen løfte skal konsekvensene så langt mulig beskrives frem prinsipper som skal bidra til en mer areal- slik at det så langt som mulig fremgår hvor mye gjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land naturareal som vil gå tapt og hva som er gjort fremover. for å begrense skaden på natur. Prinsippene er ikke et nytt forvaltningssystem, c) Prinsipper om prioriterte utbyggingsformål: men er nasjonale, politiske føringer som skal prak- Kommunale, regionale og statlige myndig- tiseres innenfor rammen av lover, forskrifter og heter må samarbeide for å legge til rette for statlige planretningslinjer. De skal ligge til grunn tilstrekkelige arealer til fornybar kraftpro- for statlig, regional og kommunal arealforvaltning duksjon, kraftledninger, forsvarsformål og og bidra til forutsigbarhet og grunnlag for å samfunnskritisk digital infrastruktur. I areal- dekke sentrale samfunnsbehov nasjonalt og forvaltningen skal særlig samfunnsnyttige for- lokalt. De skal støtte opp under lokale myndig- mål som fornybar kraftproduksjon, kraftled- heters arbeid med å ta gode beslutninger for natur ninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og innenfor det kommunale selvstyret og ta høyde forsvar vektes tungt ved konflikter mellom for en differensiert arealforvaltning tilpasset utbyggingsformål. regionale og lokale forhold. I prinsippene blir det d) Prinsipper om god arealplanlegging: derfor gjort et skille mellom distrikt og by for å Utbyggingsmønster og transportsystem sikre distriktskommunene det nødvendige hand- må samordnes for å oppnå løsninger som er lingsrommet for å legge til rette for arbeidsplasser arealeffektive og reduserer transportbehovet. I og utvikling. Som omtalt i kapittel 3.1 varierer planleggingen vektlegges: 72 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Fremme bærekraftige, kompakte og attrak- – I distriktsområder kan det i kommune- tive byer og tettsteder med god tilgang til planens arealdel legges til rette for spredt grønnstruktur og naturområder. boligbygging i områder avsatt til land- – I mindre steder og spredtbygde områder bruks-, natur- og friluftsområder. Fortetting legges det til rette for å utvikle levedyktige og transformasjon av bolig- og nærings- lokalsamfunn. områder skal vurderes og bør utnyttes før Boks 5.4 Tiltakshierarkiet Tiltakshierarkiet består av fire typer tiltak som gjennomføringen av utbyggingen gjøre tiltak for skal redusere den negative virkningen en utbyg- å istandsette naturen som er skadet ved utbyg- ging har på natur. I prioritert rekkefølge er dette gingen. Dette er særlig aktuelt for skader fra tiltak for å 1. unngå, 2. begrense, 3. istandsette anleggsarbeidene; for eksempel kan fyllinger og og 4. kompensere for skadevirkninger. Hierar- andre terrenginngrep bli beplantet på nytt og kiet har i lang tid blitt brukt både nasjonalt og satt i stand. Dersom man har gjort det som er internasjonalt som metode for å begrense skade mulig for å unngå, begrense og istandsette og på natur. det stadig finnes negative virkninger på naturen, De mest effektive tiltakene sørger for at vi bør man vurdere tiltak for å kompensere for unngår skade på naturen. Dette kan for eksem- denne skaden. Slik kompensasjon er siste utvei pel være flytting eller endring av utbyggings- for å avbøte skade på natur. prosjektet slik at det ikke gjøres inngrep i natur- I forskrift om konsekvensutredninger er det områder. Deretter kommer tiltak som begrenser regler om hvordan tiltakshierarkiet skal brukes skadevirkningene. Dette kan for eksempel være i utredninger og beslutninger. tiltak som tilpasser plassering og utforming til de lokale forholdene. Så skal man under og etter Kilde: Miljødirektoratet (2023d). Veileder M-1941. Høy Unngå vesentlige skadevirkninger ved for eksempel å endre eller tilpasse lokalisering av tiltak Begrense for å redusere vesentlige skadevirkninger som ikke kan unngås Prioritet Istandsette eller restaurere vesentlige skadevirkninger som ikke kan unngås Kompensere for vesentlige skadevirkninger som ikke kan unngås, begrenses eller istandsettes Lav Figur 5.7 Tiltakshierarkiet Tiltakshierarkiet viser at først og fremst skal man så langt som mulig unngå skadevirkninger for miljø og klima. Der det ikke er mulig skal man begrense skaden, deretter istandsette arealer. Kompensasjon er sist på listen. Kilde: Miljødirektoratet (2023d) 2023–2024 Meld. St. 35 73 Bærekraftig bruk og bevaring av natur nye utbyggingsområder settes av og tas i – Landbruk over hele landet bruk. – Økt verdiskaping – Overordnet utbyggingsmønster bør – Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av avklares i regional eller interkommunal plan. klimagasser Planene bør trekke langsiktige grenser mel- lom by- og tettstedsområder og store sam- menhengende landbruks-, natur- og frilufts- Jordbruk områder samt områder til reindrift. Jordbruket omfatter et stort mangfold av drifts- – Det skal tas hensyn til viktige arealer for fri- former som bygger på samspill mellom men- luftsliv og naturmangfold, samt karbonrike nesker og natur, basert på dyrking, høsting, forny- arealer, slik at disse arealenes kvalitet og ing og forvaltning av ressursene. Gjennom miljø- evne til økosystemtjenester, karbonlagring messig bærekraftig produksjon skal jordbruket og klimatilpasning opprettholdes. bidra til fellesgoder i form av kulturlandskap og – Det skal tas hensyn til verdifulle landbruks- naturmangfold, og samtidig til redusert forurens- arealer, sikre store sammenhengende ning, reduserte utslipp og økt karbonopptak. LNFR-områder og forbindelser mellom Jordbrukets kulturlandskap omfatter en disse, samt ivareta samiske interesser. mosaikk av åker, eng, utmarksbeite, en kombina- – Vurdere om tidligere vedtatt arealbruk som sjon av aktiviteter og elementer i landskapet og av ikke er i samsvar med nasjonal arealpolitikk ressursgrunnlag som har oppstått gjennom tidens eller regionale føringer, bør tas ut eller løp og deres bruk i det daglige. Stor variasjon i reduseres i omfang. naturforhold og andre vilkår rundt i landet har gitt – Ved planlegging i samiske reindriftsområ- opphav til et mangfold av driftsformer rundt i lan- der skal kommuner og fylkeskommuner det. Kulturlandskapets naturverdier og rike arts- gjennomføre konsultasjoner med berørte mangfold har utviklet seg som en følge av et lang- samiske interesser. varig samspill mellom mennesker og natur og er e) Prinsipp om at miljøpåvirker betaler: avhengig av at drift og landskap videreføres. Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å Disse verdiene er i dag under tosidig press hindre eller begrense skade som tiltaket vol- gjennom opphør av tidligere driftsformer og gjen- der, dersom dette ikke er urimelig ut fra til- groing på en side, og intensivering av drift på en takets og skadens karakter. annen. Utstrakt bruk av mindre opparbeidet beite f) Prinsipp om differensiert arealforvaltning: i innmark og utmark utpeker seg som den drifts- Arealforvaltningen skal skille mellom by og formen som i større utstrekning er i stand til å distrikt for å bidra til å utvikle gode og attrak- videreføre naturverdier som er opparbeidet tive lokalsamfunn. gjennom tidligere tider. Slik driftspraksis med utmarksbeite er i vår del av verden unikt for Norge og et fåtall andre land. Bevaring av mang-

5.5 Bærekraftig bruk av naturen foldet av kulturplanter og husdyrraser gjøres best ved fortsatt bruk.20 Mennesker har til alle tider brukt naturen. Det skal Norge har lite matjord, og jordvernet har derfor vi fortsette med. En bærekraftig bruk av natur- høy prioritet. Gjeldende jordvernmål vedtatt i 2023, mangfoldet innebærer at naturmangfoldet bevares er å redusere omdisponeringen til under 2000 slik at kommende generasjoner kan ha like stor dekar årlig, og at målet skal være nådd innen 2030. nytte av dette mangfoldet som vi har i dag, se nær- Ettersom vi har særlig lite matjord egnet for mere omtale under kapittel 2.2. Dette forutsetter at korn og andre matvekster, er arealene i de gun- naturens bidrag til mennesker, inkludert øko- stigste områdene prioritert til matvekster, mens systemfunksjoner og -tjenester, opprettholdes. husdyrholdet i hovedsak foregår i øvrige områder I dette delkapittelet beskrives arbeidet innen- mindre egnet for matvekster. Denne produksjons- for utvalgte enkeltsektorer med å sikre bærekraf- fordelingen har tjent oss vel gjennom å bygge opp tig bruk av naturen. under selvforsyning av matvekster og om land- bruk i hele landet. Produksjonsfordelingen med- fører samtidig noen ulemper blant annet i form av

5.5.1 Landbrukssektoren mye husdyrgjødsel og høye fosfornivåer i de mest Stortinget har vedtatt følgende nasjonale mål for husdyrtette områdene, og mer ensidig drift og landbrukspolitikken: 20 – Matsikkerhet og beredskap Mezzera, Sæther og Fjellstad (2016). 74 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur bruk av mineralgjødsel i kornområdene. For at skogindustri har betydning for bosetting, syssel- produksjonsfordelingen skal bestå må vi også løse setting og næringsutvikling i store deler av landet. utfordringene den medfører. Det består blant Potensialet for økt verdiskaping er stort, ikke annet i å redusere avrenningen av næringsstoffer, minst hvis deler av de store tømmermengdene jord og plantevernmidler fra de mer rendyrkede som eksporteres kan videreforedles i Norge. produksjonsarealene, og få til en bedre fordeling Skogbruket gir grunnlag for næring og av fosforressurser fra husdyrgjødsel og organiske arbeidsplasser over hele Norge, samtidig som restprodukter. Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi skogen er en del av løsningen på klimautford- for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan ringene. Skogen tar opp omtrent en tredjedel av for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jord- de samlede norske klimagassutslippene. Til- bruket viser til at god agronomi, frivillige tiltak og veksten i norske skoger er betydelig større enn krav er viktig for å ta ut avlingspotensialet, heve hogsten. Det bidrar til karbonbinding, men viser kvaliteten i produksjonen og redusere klima- og også potensial for å skape nye og større verdier miljøbelastningen. basert på skogens ressurser. I denne strategien er økt planteproduksjon til Landsskogtakseringen viser at skogen de siste mat og fôr fremhevet som avgjørende for å øke 100 årene har økt i volum fra cirka 300 millioner selvforsyningen av mat. Det handler om å produ- kubikkmeter til opp mot én milliard kubikkmeter sere mer av de vegetabilske matvarene i Norge, samtidig som skogbruket har tatt ut rundt 1 mil- satse på bruk av beiteressursene, og økt norsk- liard kubikkmeter. andel i fôret både gjennom gras og i kraftfôret. Den årlige avvirkningen av skog har ligget mellom 8 og 13 millioner kubikkmeter i hele denne hundreårsperioden mens tilveksten etter Skogbruk hvert har utviklet seg fra rundt 10–12 millioner Norge har betydelige skogressurser, og et rikt og kubikkmeter for hundre år siden til opp rundt 25 variert naturmangfold knyttet til skog. I Norge har millioner kubikkmeter per år i dag. vi utnyttet skogressursene i uminnelige tider. De Tilveksten har økt for både gran, furu og lauv- siste hundreårenes industrielle utnyttelse av sko- trær, og er et resultat av vektleggingen av for- gressursene har betydning for den gamle skogen vi yngelse i skogpolitikken fra 1900. Differansen mel- har i dag. Tidligere var det vanlig å hogge de beste lom avvirkning og tilvekst er den direkte årsaken til og ofte største trærne, såkalt «dimensjonshogst», at skogen tar opp omtrent en tredjedel av de sam- med det resultat at skogen for hundre år siden var lede norske klimagassutslippene, og til at trær med glissen og uthogd over store deler av skogarealet. store dimensjoner, gammel skog og stående og lig- Dette er i stor grad opphavet til den eldste skogen gende dødt trevirke nå øker fra lave nivåer. vi har i dag, og er det som ofte betegnes som I et lengre tidsperspektiv må utviklingen av «naturskog» med varierende grad av sjikting, mange skogparametere siden 1900 sees i lys av at gamle trær og død ved. Dagens skog har også bety- man da var på et minimumsnivå, etter omfattende delig grad av naturlige strukturer og sammenset- skogsdrift og dårlige foryngelsesvilkår i flere ninger, men arealer uten spor av skogbruk utgjør århundrer frem til 1900. Dette kan tilsi at dagens svært små arealer. Store deler av det produktive artsmangfold har bak seg en lang periode med skogarealet er likevel plantet kulturskog eller skog vanskeligere livsvilkår enn dem vi ser i dag, og som i varierende grad har spor etter skogbruk og med mindre innslag av gamle og døende trær og der skogen har forynget seg naturlig. Det er derfor, dødt trevirke, siden dette er parametere som nå er avhengig av hvor lang tid det er gått siden skog- i økning fra lave nivåer. En slik langvarig periode bruksinngrep og hvor store disse inngrepene var, med vanskelige livsvilkår må antas å ha redusert glidende overganger mellom kulturpåvirket skog populasjonene for mange skoglevende arter. som har vært aktivt skjøttet og skog som er mer Vi regner med at ca. 60 prosent av de kjente dominert av naturlige prosesser og med små eller artene i Fastlands-Norge er knyttet til skog. Nær ingen spor etter menneskelig aktivitet. Av de 1330 halvparten av de truede artene er knyttet til skog, truede artene i skog er 84 prosent knyttet til og av disse er 1132 arter vurdert å være negativt gammelskog, og god forvaltning av den eldste påvirket av tidligere eller nåværende skogbruk. skogen er følgelig avgjørende for bevaring av natur- Dette er bakgrunnen for de omfattende miljø- mangfoldet. registreringene som gir oversikt over livsmiljøer Skognæringen er viktig for Norge. Et aktivt og for rødlistede arter, og som forvaltes som nøkkel- lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig biotoper der det i hovedsak ikke hogges. 2023–2024 Meld. St. 35 75 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Fiskeriaktiviteten påvirker økosystemer først Reindrift og fremst ved at en andel av de kommersielle Stortinget har vedtatt et mål om bærekraftig fiskebestandene høstes hvert år. Siden fangsten i reindrift. Hovedmålet består av tre delmål: øko- fiskeriene er sterkt avhengig av fungerende øko- logisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Rein- systemer, har bærekraftig forvaltning lenge vært driften er en viktig urfolksnæring og samisk kul- sentralt i norsk fiskeriforvaltning. turbærer. Reindriften foregår i et arktisk og Det langsiktige fangstvolumet i fiskeriene subarktisk økosystem basert på reinens tilpasning avgrenses av produksjonsevnen til de aktuelle til naturmiljøet. Reinen er fysiologisk og atferds- fiskebestandene. Derfor er en grunnleggende del messig tilpasset sitt miljø, gjennom rask vekst i en av norsk fiskeriforvaltning å fastsette og hånd- kort og intens sommersesong, og ved redusert heve kvoter for fiskebestandene som sikrer lang- aktivitetsnivå og energitap gjennom vinteren. siktig produksjonsevne for bestandene. Dette gjø- Utøverne nytter reinens tilpasninger gjennom res årlig, basert på vitenskapelige råd om hvor sesongvise flyttinger av reinflokkene mellom mye som kan fiskes. For at forvaltningen skal ulike beiteområder. Reinens naturlige forflytting være bærekraftig må den gjenværende delen av og den nomadiske driftsformen er grunnlaget for bestanden kunne kompensere for kvoten som fis- en optimal produksjon i disse områdene, og for kes. Ettersom bærekapasiteten i havmiljøet ikke den samiske reindriftskulturen. er konstant, må bestandene overvåkes nøye og Reindrift er basert på at reinen skal beite på hyppig for å fange opp de store variasjonene i utmarksbeite hele året, og utnytter marginale res- rekruttering som de fleste av våre fiskebestander surser. Siden både naturforholdene og reinens gjennomgår. behov varierer gjennom året, er det nødvendig å Over tid har det vært en utvikling fra enkel én flytte reinen mellom ulike beiteområder i ulike bestand-forvaltning til en mer økosystembasert deler av året. Reindriftens driftsform varierer fra fiskeriforvaltning med utgangspunkt i «føre-var»- distrikt til distrikt, og fra område til område, både referansepunkter, beskatningsmønstre og annet. med hensyn til beitebruk og flyttemønster. Størst Dette systemet er i kontinuerlig utvikling. forskjell er det mellom driftsformen som nytter De store kommersielle bestandene i norske kontinentale vinterbeiter med lite og tørr snø, og farvann er generelt i god forfatning. Likevel er det den som nytter vestlige vinterbeiter med utpreget svingninger. Det er for eksempel forventet at kystklima. norsk vårgytende sild vil falle under «føre-var»- grensen i 2024 på grunn av høyt samlet fiskepress og manglende rekruttering. Blant de mindre

5.5.2 Fiskeri- og akvakultursektoren bestandene er norsk kysttorsk, ål og vanlig uer Fiskeri, fangst og akvakultur bidrar til verdiskaping fortsatt i dårlig forfatning, mens andre arter som og matproduksjon i Norge. Norge er et av landene snabeluer, tobis og pigghå har opplevd bestands- som produserer mest sjømat i verden, og det meste vekst de senere årene. Uttaket av målartene av sjømat som produseres i Norge blir eksportert. påvirker også økosystemet gjennom påvirkning Både fiske, fangst og akvakultur er avhengig av på næringskjeden. Dette kan ha påvirkning både naturgitte forhold og velfungerende økosystemer. på predasjonstrykk på enkelte arter, og endre Akvakultur omfatter flere arter med ulike mattilgang eller konkurransesituasjon. Derfor har driftsformer i sjø, på land og i innsjø og vassdrag, Norge forpliktet seg til en økosystembasert til- og med ulike former for påvirkning på blant annet nærming til fiskeriforvaltning. Som ledd i arbeidet natur, miljø og landskap. Arealplanlegging, til- har Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstitut- latelser og direkte regulering av krav til etablering, tet utviklet en forvaltningsprosess som inkluderer drift og avvikling av akvakulturvirksomhet i flere fiskerienes påvirkning på økosystemet, hvor utfor- regelverk, er sentrale virkemidler i dagens akva- dringer identifiseres og prioriteres med sikte på kulturforvaltning. Et hovedmål i forvaltningen av oppfølgning. Blant annet har økonomisk mindre akvakulturvirksomhet er størst mulig verdi- viktige fiskebestander, men som er viktige for skaping innenfor bærekraftige rammer. Flere tiltak naturmangfoldet, fått økt oppmerksomhet fra og virkemidler er aktuelle for å oppnå dette målet, forskning og forvaltning. Siden arbeidet startet og dette er blant annet belyst i havbruksutvalgets opp for litt over ti år siden er kunnskapsgrunnla- utredning NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av get og forvaltningen av disse bestandene vesent- akvakultur for bærekraftig verdiskapning. Regje- lig styrket, og siste samlede vurdering i 2021 viser ringen vil vurdere dette nærmere i den kommende at tilstanden til de fleste av disse har bedret seg stortingsmeldingen om havbruk. betraktelig. 76 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Fiskeri er den kommersielle aktiviteten til strukturinvesteringer. Samtidig er det ikke slik at havs som fysisk påvirker størst areal direkte, på det alltid vil være mulig å realisere nye store grunn av den geografiske utstrekningen av bunn- industrietableringer uten at det fører til at det tas i fiskerier, først og fremst trålfiske. På den ene bruk nye arealer, men det må skje så skånsomt siden er denne påvirkningen en akseptert følge av som mulig. å drive effektiv matproduksjon fra havet. Bunn- I Nasjonale forventninger til regional og kommu- samfunn som koraller, svampskog og arter som nal planlegging 2023–2027 har regjeringen en for- lever helt eller delvis nedgravd på bunnen kan ventning om at det legges til rette for grønn omstil- skades av bunntrål og andre redskaper som berø- ling, bærekraftig verdiskaping og lønnsomme rer bunnen. For å unngå slike skader er det opp- arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen har også rettet en rekke områder med særskilt beskyttelse en forventning om at det legges til rette for til- for å ta vare på sårbare arter samt sårbare marine strekkelige næringsarealer med minst mulig nega- økosystemer. Eksempler på tiltak er forbud mot tive konsekvenser for klima, miljø og samfunn. redskap med bunnberøring, forbud mot fiske med Næringsarealer planlegges med et regionalt per- bunnredskap dypere enn 800 meter og beskyt- spektiv, og energibruk, krafttilgang, gjenbruk og telse av korallrev, svamper og sjøfjærforekomster mer effektiv utnyttelse av eksisterende nærings- mot fiskeriaktivitet. Vedvarende fokus og innsats arealer og infrastruktur inngår i planvurderingene. med hensyn til økologisk bærekraft i samarbeid mellom næring, forskning og forvaltning er nøk- kelen til en fortsatt positiv utvikling av en økosys- 5.5.4 Mineralsektoren tembasert fiskeriforvaltning i Norge. Utvinning av mineraler medfører påvirkning på natur både i forbindelse med identifisering av driv- verdige forekomster, ved selve utvinningen og

5.5.3 Industrisektoren ved istandsettelse til planlagt etterbruk. Mineral- Norge har rike naturressurser. Utnyttelsen av aktivitet reguleres i flere lover, som gir begrens- naturressursene har vært sentralt for velstandsni- ninger i adgangen til å undersøke og utnytte mine- vået i Norge, og vil være det også i årene frem- ralressurser. Blant de viktigste er mineralloven, over. Nå skal vi omstille store deler av norsk plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, kul- næringsliv i en retning som både sikrer lønn- turminneloven, forurensningsloven og motor- somme jobber for fremtiden, reduserer utslipp, ferdselloven. Hensynet til naturverdier ved for skaper grønn omstilling og reduserer sårbarhet. eksempel deponering av gruveavfall, blant annet Grønt industriløft bygger på regjeringens fremmet av interesseorganisasjoner og folkelig styringsgrunnlag, Hurdalsplattformen, som frem- engasjement, kan i mange tilfeller gi begrens- hever sammenhengen mellom energi, klima og ninger i mineralaktiviteter. Dette kan for eksem- industri- og næringspolitikk. Grønt industriløft pel skje gjennom ulike typer vern, regulering av bygger på vårt utgangspunkt fra forvaltning av utslipp, eller ved at det tas konkrete hensyn til rike naturressurser, industriell kompetanse og naturverdier gjennom tilpasninger i konkrete akti- regionale fortrinn. Regjeringen har i Veikart for viteter i enkeltprosjekter eller ved at slik aktivitet grønt industriløft vært tydelig på at norsk industri ikke får tillatelse. skal ha tilgang på gode arealer og effektiv infra- Utvinning av mineraler foregår enten i dag- struktur. Samtidig skal slike etableringer være brudd eller som underjordsdrift. Aktiviteter knyttet mest mulig skånsomme for omgivelsene og ta til utvinning inkluderer sprenging, bruk av maski- vare på natur så langt som mulig. En forutsetning ner, knusing, prosessering og transport, samt depo- for å kunne etablere og tiltrekke seg industriell nering av restmasser. Slike aktiviteter vil normalt gi virksomhet i en global konkurranse, er at det forurensning i form av utslipp til luft og vann. finnes egnede næringsarealer tilgjengelig, som Mineralutvinning innebærer behov for å relativt raskt kan tilrettelegges for produksjon. beslaglegge areal direkte for uttak, men også Det er derfor mye som tyder på at det er fordel- areal knyttet til transport, prosessering og deponi. aktig med etablering av ny industriell produksjon Ulike typer uttak krever ulik tilgang til areal for ved allerede opparbeidede næringsarealer og eta- deponering av masse. Grad av påvirkning på natur blert infrastruktur slik som for eksempel ved og omgivelser vil typisk variere mye mellom mine- eksisterende industriparker. Det bidrar også til å raluttak, der uttakene med minst påvirkning kan ta bedre vare på naturmangfold, samtidig som være periodiske, på begrensete arealer og med industrietableringer også kan skje raskere og begrenset volum, mens store gruver eller dag- bedrifter kan redusere behovet for store nye infra- brudd kan kreve større areal. 2023–2024 Meld. St. 35 77 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Økosystem som eksisterer der utvinningen lasjoner knyttet til produksjonsanlegg, vil kunne foregår kan påvirkes negativt eller fjernes helt så påvirke økosystem, naturverdier og naturopp- lenge utvinningen pågår og kan i mange tilfeller levelser. Utbygging og drift av fornybar kraftpro- ikke være mulig å gjenopprette til opprinnelig til- duksjon har også klimagassutslipp, for eksempel stand. Etterbruken besluttes normalt av kom- gjennom arealbruksendringer og i bygge -og munen i arealplanprosessen, og kan for eksem- driftsperioden. Ved utbygging av ny produksjon pel være industri, jordbruk eller natur. Der områ- og nye kraftoverføringer er det viktig å finne de der skal tilbakeføres til natur- og rekreasjons- beste løsningene ut fra en helhetlig avveiing av områder vil det typisk innebære arrondering, miljøhensyn og andre samfunnshensyn. opprydning, tilbakeføring av avdekkede jord- I Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2019– masser, og i mange tilfeller beplantning. Et 2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjons- avsluttet uttaksområde kan i mange tilfeller behandlingen er det stadfestet flere tiltak for å vokse til i løpet av et fåtall år. Naturforholdene på stramme inn behandlingen av vindkraftkonse- stedet er avgjørende sammen med planlegging sjoner, blant annet at det skal legges større vekt og tiltak for å sikre en god avslutning. I særlig på hensynet til miljø og landskap ved utbygging av sårbar natur, som høyfjellsområder og arktiske vindkraft på land. Kunnskapsgrunnlaget om miljø områder, vil det imidlertid normalt ta lengre tid og andre samfunnsinteresser er oppdatert i et før områder igjen har tilsvarende vegetasjon og samarbeid mellom ulike statlige etater. I juni 2023 dyreliv som før utvinning. sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land, se Prop. 111 L (2022–

5.5.5 Energisektoren 2023) Endringer i energiloven og plan- og bygnings- Et hovedmål er at våre store og verdifulle forny- loven (vindkraft på land). Det skal fremover være bare energiressurser blir forvaltet på en god, lang- en overordnet kommunal områderegulering før et siktig og bærekraftig måte. For å styrke utvik- konsesjonsvedtak blir gitt. Dette skal gi bedre lingen av miljøvennlig produksjon og bruk av lokal forankring og styrke kommunenes rolle i energi er det viktig å ha langsiktige og stabile prosessen når det gjelder vindkraft på land. rammevilkår. I forbindelse med innføring av grunnrente- Flere virkemidler bidrar i utviklingen av skatt på landbasert vindkraft ble det i statsbudsjet- energisystemene for framtiden og lavutslipps- tet for 2024 bestemt at et beløp tilsvarende 0,2 øre samfunnet, først og fremst miljøavgifter, direkte per kWh vindkraftproduksjon skal avsettes til reguleringer og støtteordninger. Regjeringen vil lokale formål som natur, reindrift og eventuelt fremme en effektiv, klima- og miljøvennlig og andre formål som er direkte berørt av arealbru- sikker energiproduksjon og sikre en bærekraftig ken. En ny tilskuddsordning til natur og friluftsliv forvaltning av naturen. i områder berørt av landbaserte vindkraftverk ble Det er viktig at utbyggingen av fornybar kraft opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2024. Målet tar hensyn til klima- og miljøverdier av nasjonal og med tilskuddsordningen er å bidra til å kompen- vesentlig regional interesse og samiske rettigheter. sere negative konsekvenser for natur og friluftsliv I Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til i områder berørt av vindkraftverk på land. Ordnin- Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – lang- gen skal bidra til at natur blir reetablert eller får siktig verdiskaping fra norske energiressurser, klar- bedre betingelser, og at friluftslivsmuligheter gjør regjeringen ambisjonene og prioriteringene bedres i disse kommunene. sine i energipolitikken. Regjeringen vil føre en energipolitikk som bidrar til økt verdiskaping og innfrir Norges internasjonale klimaforpliktelser. Miljøhensyn ved vassdrags- og energivirksomhet Miljøhensyn i forbindelse med fornybar kraftpro- duksjon og nettutvikling er tatt vare på gjennom Inngrep ved utbygging av fornybar energi og nett sektorlovgivningen, plan- og bygningsloven, foru- Utbygging av fornybar energiproduksjon som rensningsloven, naturmangfoldloven og vannfor- vannkraft, vindkraft og solkraft legger beslag på skriften. areal og fører med seg inngrep i natur- og kultur- Konsesjonsbehandling av fornybar kraftpro- miljø og kan også berøre samiske rettigheter. Ved duksjon og nett har de siste årene hatt høy priori- utnyttelse av fornybare energikilder og ved byg- tet. Det er viktig å se prosjektene i sammenheng ging av kraftledninger må samfunnet gjøre viktige for å finne de totalt sett beste løsningene. Det avveininger. Veier, kraftledninger og andre instal- søkes derfor å få til en mest mulig samordnet 78 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur behandling av prosjekt i samme område, og mel- hold, inkludert virkninger for andre nærings- lom nett og produksjon. interesser. Før et prosjekt kan søke om konsesjon, Miljøtilsynet i NVE kontrollerer at miljøkrav gjennomføres det en prosjektspesifikk konse- som er fastsatt i konsesjoner, blir etterlevd både i kvensutredning som belyser blant annet miljø- anleggs- og driftsfasen. En viktig oppgave er god- messige fordeler og ulemper ved tiltaket, samt kjenning og oppfølging av detaljplaner for vass- avbøtende tiltak. Konsekvensutredningen er en drags- og energianlegg. viktig del av beslutningsgrunnlaget for konse- Energikommisjonen, jf. NOU 2023: 3 Mer av sjonsvedtaket. alt – raskere, har pekt på at vi trenger mer forny- Regjeringen legger til rette for at utviklingen bar kraftproduksjon i Norge. Utbygging av ny for- av havvind skal skje på en bærekraftig måte som nybar kraftproduksjon må samtidig være lønnsom tar hensyn til klima og miljø. Det ble derfor opp- og skje i et tempo og omfang som ikke får uaksep- stilt minimumskrav til bærekraft i prekvalifise- table virkninger for lokalsamfunn og viktige miljø- ringen for å delta i konkurranse om å bygge ut og samfunnsinteresser. Det skal være en balan- havvind på første fase av Sørlige Nordsjø II. sert utbygging basert på grundige avveininger av Regjeringen har laget en helhetlig plan for fordeler og ulemper for samfunnet. naturkartlegging som vil bidra til økt kunnskap Verneplanen for vassdrag er viktig for å sikre om effekten havvind har på blant annet natur- et representativt utvalg av vassdragsnaturen i lan- mangfold. Planen inkluderer blant annet under- det. Vernet er først og fremst mot kraftutbygging, søkelser knyttet til fisk og sjøpattedyr, bunnsam- men verneverdiene skal også tas hensyn til ved funn og sjøfugl. andre inngrep. Før et område blir tilgjengelig for tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet, må området formelt vedtas åpnet av Stortinget. Havområdene Beslutningen om åpning bygger blant annet på en Norge har lang tradisjon for bærekraftig forvalt- strategisk konsekvensutredning av petroleums- ning av havmiljøet og ressursene i et langsiktig virksomhet i åpningsområdet. Transport og lag- perspektiv til beste for samfunnet. Forvaltnings- ring av CO2 kan også finne sted i områder som er plansystemet er gjennom over 20 år utviklet til å åpnet for petroleumsvirksomhet. Områder på bli det viktigste politiske verktøyet for en helhetlig norsk kontinentalsokkel er også åpnet for hav- norsk havpolitikk. Forvaltningsplanene oppdate- bunnsmineralaktivitet. res hvert fjerde år. Formålet med forvaltnings- Hensynet til det ytre miljø og andre næringer planene er å legge til rette for verdiskaping gjen- har alltid vært en integrert del av forvaltningen av nom bærekraftig bruk av havområdenes ressur- naturressursene på norsk kontinentalsokkel i alle ser og økosystemtjenester og samtidig opprett- havområder. Dette gjelder i alle faser av virksom- holde økosystemenes struktur, virkemåte, pro- heten – fra åpning av nye områder, via tildelinger duktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanene av tillatelser og til gjennomføring av leting, utbyg- legger også rammer for petroleumsvirksomheten ging, drift og avslutning. basert på miljøhensyn. I tillegg til forvaltningsplanene ivaretas hen- synet til miljø og naturmangfold i de enkelte 5.5.6 Samferdselssektoren sektorprosessene, som også regulerer uttak av Transportsektoren har negativ påvirkning på blant annet naturressurser. Arealbaserte regule- naturmangfold og vannmiljø gjennom bygging av ringer kan også brukes for å bidra til bevaring av ny infrastruktur og gjennom utbedring, drift og marint miljø. Regjeringen har også lagt frem en vedlikehold. I tillegg belaster selve trafikken næringsplan for norske havområder, inkludert ti naturen. Også innen samferdsel er arealendringer prinsipper som skal ligge til grunn ved prosesser den fremste årsaken til tap av naturmangfold. og beslutninger om arealbruk til havs. Ett av prin- Regjeringen legger vekt på at de negative konse- sippene viser til at marin natur skal tas hensyn til kvensene av transport skal minimeres. Regjerin- ved beslutninger om arealbruk i havområdene. gens transportpolitikk er presentert i Meld. St. 14 Fornybar energiproduksjon til havs kan inne- (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 bære naturinngrep som påvirker miljø og andre (NTP). Her signaliserer regjeringen blant annet samfunnsinteresser. Før et areal åpnes for forny- en vridning vekk fra store investeringsprosjekter bar energiproduksjon til havs, gjennomføres det mot økt satsing på drift og vedlikehold for å ta en strategisk konsekvensutredning. Utredningene bedre vare på den infrastrukturen vi har. Fornying skal inkludere miljø- og samfunnsmessige for- og mindre investeringstiltak i eksisterende infra- 2023–2024 Meld. St. 35 79 Bærekraftig bruk og bevaring av natur struktur vil innebære mindre naturinngrep og til naturverdier under øving, gjennomfører arealbruk. Regjeringen legger også til rette for miljøopprydding, tilpasser skjøtsel for polline- mindre bilavhengighet, et bedre kollektivtilbud, rende insekter og fjerner fremmede arter. For- fortetting og mer sykkel og gange, særlig gjen- svaret bruker ulike simulatorer for fly, fartøy og nom byvekstavtalene. En mer samordnet areal- og kjøretøy til øving og trening. Simulatorene øker transportplanlegging vil kunne redusere areal- kvaliteten på treningen, og gir en redusert belast- bruken knyttet til transport. Regjeringen vil så ning på naturen i øvingsarealene. I tråd med langt som mulig unngå å planlegge samferd- langtidsplanen prioriterer regjeringen en gjen- selsprosjekter gjennom områder med klima- og nomgående satsing på simulatorer i forsvarssekto- miljøverdier av nasjonal eller vesentlig regional ren som et relevant supplement til annen trenings- interesse. For første gang viser planen en oversikt og øvingsaktivitet. over arealbeslaget som følger prosjektene. Den viser både et anslag for nedbyggingen av spesielt verdifull natur, og anslag for nedbygging av hen- 5.6 Klimarobust utvikling der holdsvis skog, myr, ferskvann og dyrka mark. økosystemene forberedes Innen skog- og arealområdet fremkommer det på klimaendringene blant annet at regjeringen vil: – så langt som mulig unngå å planlegge sam- Et grunnleggende utgangspunkt for regjeringens ferdselsprosjekter gjennom områder med vurderinger er at natur- og klimakrisene henger klima- og miljøverdier av nasjonal eller vesent- sammen. Klimaendringer er en av de største nega- lig regional interesse tive påvirkningene på natur både globalt og nasjo- – videreføre arbeidet med å utvikle en mal og vei- nalt, se kapittel 3.1. Tap og forringelse av natur leder for å synliggjøre hvilke avveininger som kan forsterke virkningene av klimaendringene. er gjort mellom trinnene i tiltakshierarkiet og Klimautvalget 2050 er i NOU 2023: 25 Omstilling hvilke konsekvenser valgene har til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot – gjennomføre før- og etterundersøkelser for å 2050 tydelig på at natur og klima må sees i sam- øke kunnskapen om hvordan infrastruktur- menheng. utbygging påvirker naturen og effektene av Robuste og sunne økosystemer bidrar til å skadereduserende tiltak håndtere endringer i klimaet og er derfor et viktig – videreutvikle arealregnskap og indikatorer på klimatilpasningsverktøy for samfunnet. Dette naturområdet peker regjeringen også på i Meld. St. 26 (2022– 2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. I tillegg ble økosystemene inkludert i

5.5.7 Forsvarssektoren det nasjonale målet for klimatilpasning: «Samfun- Forsvarssektoren har en egen klima- og miljø- net og økosystemene skal forberedes på og tilpas- strategi og en tilhørende handlingsplan som gjel- ses klimaendringene». Forslagene i denne hand- der for alle forsvarsetatene. Strategien skal følges lingsplanen vil så langt som mulig ivareta hensy- opp med konkrete tiltak, og oppfølgingen skal net til både natur og klima. I klimatilpasnings- integreres i planer og budsjetter. Strategi og meldingen varslet regjeringen at den ville inte- handlingsplan beskriver hvordan sektoren skal grere tilpasning til klimaendringene i arbeide. Bevaring av naturmangfold er ett av inn- naturmangfoldpolitikken, blant annet i arbeidet satsområdene i strategien. Som det fremgår i ny med stortingsmelding om nasjonal oppfølging av langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Stortingets naturavtalen. På samme vis vil regjeringen se behandling av Innst. 426 S (2023–2024) Innstilling klima og natur i sammenheng i den nye stortings- fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet meldingen om klima, som vil legges frem våren – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvars- 2025. Klimarobust utvikling omfatter strategier og sektoren 2025–2036 til Prop. 87 S (2023–2024) tiltak som kombinerer utslippsreduksjon og Forsvarsløftet – for Norges trygghet Langtidsplan for klimatilpasning for å fremme bærekraftig utvik- forsvarssektoren 2025–2036, skal naturarealer ling. Dette innebærer handlinger som ikke bare brukes og forvaltes slik at naturmangfold tas best reduserer klimagassutslipp, men også styrker mulig vare på. Forsvarssektoren skal samtidig samfunnets evne til å håndtere klimaendringer. jobbe for å øke naturmangfoldet på festninger og Tiltak under alle de 23 målene bidrar til en slik leirer. Sektoren tilrettelegger for gode livsmiljøer klimarobust utvikling. I noen tilfeller vil imidlertid for truede og nær truede arter og naturtyper gjen- klima- og naturhensyn stå i motstrid til hverandre. nom blant annet god arealplanlegging, tar hensyn Dette gjelder for eksempel ved utbygging av for- 80 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur nybar kraft og fremføring av slik kraft gjennom behandler disse spørsmålene i meldingen, men ledningsnett og ved utvinning av mineraler og eta- understreker at avveininger mellom klima og blering av industri som er viktige for det grønne natur må gjøres i det løpende politiske arbeidet til skiftet, da dette krever arealer. Regjeringen enhver regjering. 2023–2024 Meld. St. 35 81 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 6 Norges oppfølging av naturavtalen I kapittel 2 er bakgrunnen for naturavtalen og regulering før det kan gis konsesjon etter energi- hvordan den er bygd opp nærmere beskrevet. loven. Dette gjelder ikke for konsesjon til Dette kapittelet beskriver Norges bidrag til hvert vannkraftanlegg og nettanlegg. enkelt av de 23 målene i avtalen. Gjennom Norges I havområdene utenfor plan- og bygnings- nasjonale bidrag til disse målene, bidrar Norge lovens virkeområder (én nautisk mil fra grunn- også til de globale hovedmålene som er nærmere linjen) er det statlige myndigheter som avklarer beskrevet i kapittel 6.24. og regulerer arealbruken gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene og sektor- lovverk, som akvakulturloven, havressurslova,

6.1 Mål 1 – Arealforvaltning for å petroleumsloven, havenergilova og havbunns- redusere tap av naturmangfold mineralloven. Havforvaltningsplanene bidrar til klarhet i overordnede rammer, samordning og

6.1.1 Globalt mål prioriteringer i forvaltningen av havområdene. I forvaltningsplanene gjøres det helhetlige avvei- Sikre at alle arealer er omfattet av deltakende og ninger om bruk og bevaring basert på kunnskap helhetlig arealplanlegging som inkluderer hen- om naturmiljøet sammen med kunnskap om syn til naturmangfold og/eller effektive forvalt- nåværende og fremtidig aktivitet og verdiskaping, ningsprosesser som tar tak i arealbruksendringer og det fastsettes blant annet områdespesifikke på land og i hav, slik at tapet av arealer som er rammer for petroleumsvirksomheten. Verneområ- viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer der med hjemmel i naturmangfoldloven på land med god økologisk tilstand, nærmer seg null og i sjø har egne verneforskrifter som gir nær- innen 2030, samtidig som urfolks og lokal- mere regler om hva som er tillatt og ikke tillatt i samfunns rettigheter respekteres. de enkelte verneområdene. Sektorlovene kan også bidra med tiltak for bevaring av naturmang- Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- fold. Regjeringen har også lagt frem en nærings- målene 14.2, 15.1, 15.2, 15.5 og 15.9. plan for norske havområder med ti overordnede prinsipper for arealbruk til havs som skal bidra til styrket samordning på tvers av sektorene, økt

6.1.2 Status i Norge forutsigbarhet for brukerne av havet og sam- Plan- og bygningsloven gjelder for hele Fastlands- eksistens. Arealene på Svalbard forvaltes hoved- Norge og i sjøarealene ut til én nautisk mil utenfor sakelig etter svalbardmiljøloven som har egne grunnlinjene. Loven skal fremme bærekraftig regler for både verneområder og arealplanlegging utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og i lokalsamfunnene. På Svalbard har man god over- fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven sikt over arealinngrep. Her er tapet nær null av skal bidra til å samordne statlige, regionale og arealer som er viktige for naturmangfold og har kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak god økologisk tilstand i dag. Dette gjelder tap som om bruk og vern av ressurser. Det skal legges til følge av arealbruk, og tar ikke hensyn til tap av for rette for medvirkning for alle berørte interesser eksempel sjøishabitater som følge av klima- og myndigheter. Kommunene er lokal plan- endringer. myndighet, og forvalter størsteparten av land- I stort er Norges arealer på land og til havs arealene. underlagt arealplanlegging og/eller effektive for- Planlegging av energianlegg følger mange av valtningsprosesser. Disse reguleringene og pro- de samme reglene som i plan- og bygningsloven, sessene inkluderer avveiing av alle samfunns- selv om konsesjonene (tillatelsene) gis etter annet hensyn, blant annet naturmangfold. regelverk. For vindkraftanlegg med kapasitet over En bærekraftig arealforvaltning som ivaretar 1 MW må det foreligge en kommunal område- hensynet til naturmangfold, forutsetter at beslut- 82 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.1 Plan- og bygningsloven og dens virkemidler Plan- og bygningsloven regulerer bruk og vern neplanens areadel og områdereguleringer. Kom- av arealer og ressurser. Den er sektorover- munen kan også overlate utarbeiding av områ- gripende og gjelder i utgangspunktet for alle dereguleringer til private aktører. Interkommu- typer virksomheter og tiltak innenfor lovens nale planer utarbeides av to eller flere kommu- virkeområde. ner når det er hensiktsmessig å samordne plan- Kommunene skal utarbeide en planstrategi leggingen over kommunegrenser. hvert fjerde år. Planstrategien bør omfatte en Fylkeskommunene er regional planmyndig- drøfting av kommunens strategiske valg knyttet het. De skal utarbeide en regional planstrategi til samfunnsutvikling, herunder langsiktig areal- hvert fjerde år og utarbeider regionale planer i bruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet tråd med planstrategiene. Regionale planer ved- og en vurdering av kommunens planbehov i tas av fylkestinget. En regional plan har ikke valgperioden, og ut fra dette avgjøre om det er direkte rettsvirkning for borgerne, men skal behov for endringer i kommuneplanen. Kommu- legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal nen skal i arbeidet med planstrategien også vur- og statlig planlegging og virksomhet. Regionale dere om det er behov for å igangsette arbeid planer kan bidra til samordning på tvers av kom- med nye arealplaner i valgperioden, eller om munegrenser og helhetlig vurdering av areal- gjeldende planer bør revideres eller oppheves. bruk i større områder. Fylkeskommunen kan Alle kommuner skal ha en samlet kommune- blant annet fastsette arealsoner som er retnings- plan som omfatter en samfunnsdel med hand- givende for den kommunale planleggingen. lingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen omfatter Regional planmyndighet kan fastsette regionale mål og strategier for utvikling av kommunesam- planbestemmelser med forbud mot særskilt funnet og kommunen som organisasjon. Areal- angitte tiltak i inntil ti år for å ivareta nasjonale delen fastsetter fremtidig arealbruk med grunn- eller regionale hensyn og interesser. lag i målene for samfunnsutvikling gitt i sam- Plan- og bygningsloven fastsetter også nasjo- funnsdelen. Den skal angi hovedtrekk i areal- nale planoppgaver. Hvert fjerde år skal regje- disponeringen, rammer og betingelser for ringen legge frem nasjonale forventninger til hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes regional og kommunal planlegging. Regjeringen i verk, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas kan gi statlige planretningslinjer som skal leg- ved disponeringen av arealene. ges til grunn ved statlig, regional og kommunal Kommunene vedtar også reguleringsplaner planlegging etter plan- og bygningsloven og ved som angir utbyggingsløsninger innenfor avgren- enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven og sede områder. Det er to ulike typer regulerings- andre lover. Regjeringen kan også fastsette stat- planer: områdereguleringer som lages for større lige planbestemmelser som innebærer forbud områder og detaljreguleringer som omfatter mot særskilt angitte bygge- og anleggstiltak mindre områder. Private kan fremme forslag til nærmere angitte tiltak i en periode på inntil ti år. detaljregulering innenfor rammene av kommu- Det kan også utarbeides statlige arealplaner. ninger om arealbruk treffes på grunnlag av kunn- grunnlag tilpasset planen eller tiltaket. Regelverket skap om naturverdiene og hvilke konsekvenser om konsekvensutredninger skal bidra til dette. Den utbygging og inngrep vil ha for disse verdiene. sentrale reguleringen av konsekvensutredninger i Naturmangfoldloven §§ 8 til 12 inneholder prin- Norge finnes i plan- og bygningsloven og forskrift sipper for offentlig beslutningstaking, se nærmere om konsekvensutredninger. Forskriften gjelder for omtale av disse i kapittel 6.14.2. Prinsippene skal planer og tiltak etter plan- og bygningsloven og for legges til grunn som retningslinjer ved utøving av enkelte planer og tiltak etter annet regelverk, for offentlig myndighet, herunder når et forvaltnings- eksempel kraftledninger etter energiloven. For- organ tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast målet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø eiendom. og samfunn blir tatt i betraktning under forberedel- Det er viktig at beslutninger om arealbruk sen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om gjøres på bakgrunn av et oppdatert kunnskaps- og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennom- 2023–2024 Meld. St. 35 83 Bærekraftig bruk og bevaring av natur føres. Forskriften omfatter blant annet bestemmel- heter på alle nivåer bør bruke naturrisikovurde- ser om hva som skal utredes og hvordan, om å ringer til å treffe beslutninger i tråd med føre-var- beskrive og stille vilkår om avbøtende tiltak (tiltaks- prinsippet, og for å få forståelse av samlet belast- hierarkiet) og om medvirkning fra berørte aktører ning og faren for potensielt katastrofale utfall.6 og offentligheten for øvrig. Plan- og bygningsloven skal også ivareta hensy- Det finnes ingen samlet oversikt over hvordan, net til samiske rettigheter. Plan- og bygningsloven eller i hvilken grad, naturmangfold og klima er § 3-1 supplerer lovens formålsparagraf, og angir hensyntatt i alle kommunale arealplaner etter hvilke oppgaver og hensyn som skal ivaretas i plan- plan- og bygningsloven. Samtidig anslår Miljø- leggingen. Det følger av § 3-1 bokstav c at et av hen- direktoratet at den årlige nedbyggingen av natur- synene er: «sikre naturgrunnlaget for samisk kul- areal vil være mellom 35 til 40 km2 fremover1, og tur, næringsutøvelse og samfunnsliv». Etter same- en sammenstilling av data for planlagt utbygging i loven kapittel 4 har Sametinget og andre berørte planer etter plan- og bygningsloven2 og annet lov- samiske interesser rett til å bli konsultert om tiltak verk3 gjort av Miljødirektoratet viser at det samlet som gjelder samiske interesser direkte. er planlagt utbygging av ca. 4000 km2 (1,2 pro- sent), der ca. 90 prosent av dette er naturarealer i dag. Infrastrukturindeksen kvantifiserer omfan- 6.1.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til get av menneskeskapte inngrep i naturen, som målet bygninger, veier og anlegg, og viser at omfanget er størst i de samme områdene av landet som har Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning flest arter, se figur 6.1 og figur 3.1.4 Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning er nød- Både Klimautvalget 2050 og Naturrisiko- vendig for å nå flere ulike samfunnsmål og for å utvalget, som overleverte sine respektive rappor- gjøre gode avveininger mellom ulike interesser. ter henholdsvis høsten 2023 og vinteren 2024, har Norge har i stor grad på plass systemer for helhet- kommet med anbefalinger knyttet til forvalt- lig arealforvaltning som omtalt i det globale målet. ningen av areal som en begrenset ressurs. Klima- Samtidig er naturarealene en begrenset ressurs, utvalget 2050 mener at arealpolitikken må og det er behov for å sette en tydelig retning for å begrense tap av natur og bidra til bevaring av redusere nedbygging av naturarealer fremover. naturens karbonlagre, og anbefaler derfor at ned- Regjeringen vil derfor fastsette følgende målset- bygging av naturlige arealer begrenses vesentlig, ning: at det legges tydeligere og mer bindende nasjo- nale rammer for bruken av arealer, at det nasjo- Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av nale vernet av økosystemer økes og at det utvikles særlig viktige naturarealer innen 2030, og bindende, helhetlige planer for arealene til havs. begrense netto tap av særlig viktige naturarealer Utvalget peker på et behov for å oppdatere lover til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås og forskrifter for å bedre speile klima- og natur- gjennom en deltakende og helhetlig arealplan- hensyn, slik som plan- og bygningsloven, natur- legging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og mangfoldloven og forskrift om konsekvens- respekt for urfolks rettigheter. utredning. Behovet for å videreutvikle systemene for organisering og oppfølging av arealpolitikken, Dette vil være Norges nasjonale bidrag til mål 1 i samt styrke kunnskap og kompetanse for å sikre naturavtalen. Målet skal ligge til grunn for statlig bærekraftig arealforvaltning, trekkes også frem virksomhet og være veiledende for kommunene. av utvalget.5 Naturrisikoutvalget mener blant Regjeringen legger til grunn at særlig viktige annet at naturrisiko må inn i aktuelle beslutnings- naturarealer er naturmangfold av nasjonal og prosesser og at klarere rammer rundt vurde- vesentlig regional interesse, jf. Klima- og miljø- ringene av naturrisiko vil gi bedre forvaltning, departementets rundskriv T-2/16.7 Målet skal også innenfor arealforvaltning, fordi areal er en ikke redusere muligheten for utbygging av sam- knapp ressurs. Utvalget mener videre at myndig- funnsnyttig fornybar kraftproduksjon og kraftled- ninger. Målet omtales nærmere i kapittel 5.4.1. 1 Regjeringen løfter videre frem prinsipper for Miljødirektoratet (2024a). 2 bærekraftig arealforvaltning på land, som skal Simensen mfl. (2023). 3 Olsson, Palkhanov og Nossum (2024). 4 6 Olsen mfl. (2020). NOU 2024: 2 Naturrisiko – I samspill med naturen – Natur- 5 NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp Veivalg for klimapoli- risiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge. 7 tikken mot 2050. Klima- og miljødepartementet (2021). 84 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Infrastrukturindeks 2023 0 ingen infrastruktur i nærmeste omkrets på 1 km diameter 1–3 lite infrastruktur 3–6 infrastruktur tilsvarende små tettsteder eller bygder 6–9 middels store byer 9–13,2 storbyer Figur 6.1 Infrastrukturindeksen Infrastrukturindeksen viser arealbruksintensitet i Norge. Indeksen beregnes ut fra forekomsten av ulike typer infrastruktur (byg- ninger, veier og anlegg) innenfor en sirkel med 500 meters radius rundt analysepunkt med en avstand av 100 meter fra hverandre. Kilde: Erikstad mfl. (2023) 2023–2024 Meld. St. 35 85 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.2 Fosen-saken Høyesterett avviste 11. oktober 2021 saken om avtalebasert løsning og statlige tiltak. Minori- utmåling av ekspropriasjonserstatning til tetens deltakelse i beslutningsprosessen og reindriften på Fosen, med den begrunnelse at samtykke til nye tiltak eller avtaler, vil være et konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene var tungtveiende moment i vurderingen. ugyldige. Høyesterett la til grunn at vindkraft- En meklingsprosess ble iverksatt i mars utbyggingen ville ha en vesentlig negativ effekt 2023, og det er nå inngått minnelige avtaler mel- på reineiernes mulighet for å utøve sin kultur på lom sijtene i Fosen reinbeitedistrikt og vind- Fosen. Høyesterett fant videre at de avbøtende kraftselskapene. Sør-Fosen sijte og Fosen vind tiltakene i konsesjonene ikke var tilstrekkelige kom til enighet om en avtale 18. desember 2023, for å unngå vesentlige negative konsekvenser mens Nord-Fosen sijte og Roan Vind kom til for reindriften i området, og at vedtaket derfor enighet om en avtale 6. mars 2024. Avtalene var i strid med FNs konvensjon om sivile og poli- inneholder forpliktelser for partene, men også tiske rettigheter (SP) artikkel 27. Det er statens for staten. Staten skal blant annet skaffe til veie ansvar å sikre rettighetene etter SP artikkel 27. et tilleggsareal utenfor Fosen reinbeitedistrikt, Staten har også en plikt til å sørge for at en kren- som kan brukes som vinterbeite for begge kelse av konvensjonen repareres, og en rekke sijtene. Det er en forutsetning at sijtene sam- ulike tiltak vil kunne være relevante for å oppnå tykker til bruk av tilleggsarealet, og at arealet dette. Det vil ofte kunne være behov for at staten oppfyller kravene i reindriftsloven § 8 om iverksetter eller pålegger tiltak, men krenkelsen reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet. kan også repareres ved at det kommer i stand Det tas sikte på at et eventuelt tilleggsareal kan alternative løsninger mellom de berørte private tas i bruk av sijtene vinteren 2026/2027. parter eller gjennom en kombinasjon av en bidra til en samfunnsmessig gunstig og effektiv inngrep i reinbeiteland skaper utfordringer, i tillegg arealbruk. Prinsippene tydeliggjør blant annet til den naturlige forstyrrelsen fra blant annet rov- behovet for å velge lokaliseringer og utbyggings- vilt. Presset på beitearealene er økende, og stadig løsninger som unngår negativ påvirkning på nye arealinngrep utgjør i dag en av de største trus- natur- og landbruksarealer, deretter begrenser lene mot reindriften. Utbygging av veier, vannkraft, konsekvensene som ikke kan unngås og istand- vindkraft, bergverk, med videre, skjer ofte i områ- setter direkte effekter i etterkant av utbyggingen. der som i dag er utmark og kan gi redusert rein- Kompensasjon er siste utvei for å avbøte tap av beite. I tillegg til direkte arealtap, vil reinen i varier- natur- og landbruksarealer. Prinsippene er presen- ende grad trekke seg unna slike installasjoner. tert i kapittel 5.4.2. Kommunene må ivareta hensynet til reindrift i sin Som vist til under kapittel 5.4, viser forskning arealforvaltning. Dette krever at kommunene har og undersøkelser at hensynet til klima og natur et godt kunnskapsgrunnlag, der reindriftens tradi- ikke blir godt nok ivaretatt i arealplanleggingen sjonelle kunnskap inngår, for å kunne gjøre avvei- og at det er satt av store arealreserver til utbyg- ninger mellom utbygging og hensynet til samiske gingsformål i gjeldende kommunale planer. Det er interesser. Regjeringen la frem en tiltakspakke for behov for bedre kunnskap om nedbygging av reindrift og energi i 2023. Tiltakspakken omfatter naturarealer, både hvor den bygges ned og hvilke 24 tiltak som til sammen skal bidra til å ivareta hen- økosystemer som blir bygget ned. Regjeringen synet til samisk reindrift ved planlegging og utbyg- jobber for å etablere et nasjonalt naturregnskap, i ging av energi. Flere av tiltakene vil være relevante tillegg til å bidra med datagrunnlag og veiledning for planlegging og utbygging generelt. til naturregnskap på fylkes-, kommune- og pro- sjektnivå. Se nærmere omtale under Kommunale areal- og naturregnskap nedenfor. Det øvrige Kommunene som nøkkelaktører arbeidet er omtalt i kapittel 5.2. Kommunene har hovedansvaret for arealplan- Den samiske reindriften er en arealavhengig legging etter plan- og bygningsloven. Gjennom næring. Menneskelig virksomhet og ulike typer aktiv bruk av arealformål, hensynssoner og plan- 86 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.3 Energianlegg på land Utbygging av fornybar kraftproduksjon og nett norske forhold vil bakkemontert solkraft ha et krever areal, og kan ikke skje uten konsekven- arealbeslag på 13–15 km2 per TWh. Store deler ser for miljø og samfunn, men påvirkningen er av arealbeslaget knytter seg til direkte areal- avhengig av teknologi og hvor det bygges ut. bruk for solcellepanelene og behov for avstand Analyse for Norge viser at påvirket areal ved mellom disse. neddemming i magasiner er på 2169 km . 2 1 Annen arealbruk fra kraftsystemet er area- Fysiske inngrep i forbindelse med vannkraft- lene for kraftlinjer der ryddebeltet under linjene utbygging er i tillegg damanlegg, anleggsveier, der de går gjennom skog, står for det største kraftstasjon, rørgater/vannveier, kraftverksav- arealinngrepet, i tillegg til anleggsveier ved løp, massedeponier og kraftledninger. Vannkraft utbygging. Kraftlinjer utgjør også fare for fugl påvirker arter og deres leveområder i og ved og kan ha barriereeffekter for vilt, inkludert vill- innsjøer og elver. Andre påvirkninger er hydro- rein, og tamrein. logiske og morfologiske endringer, som vann- Kunnskapsgrunnlaget om naturtyper og standsvariasjon i magasiner, redusert vannfø- arter har økt mye de senere årene, blant annet ring i elven, endret vannføring over året eller som følge av mer forskning. Dette er viktig mellom år, endringer i isforhold og redusert informasjon som brukes i konsesjonsbehand- transport av sedimenter. ling av energianlegg. Konsesjoner gis i dag med For vindkraft er det beregnet direkte fysiske et sett av tiltak for å avbøte miljøvirkningene. inngrep på ca. 1,5 km2 per TWh produsert kraft. For vindkraft og kraftledninger er typisk avbø- Samtidig er et større areal påvirket, og plan- tende tiltak etablering av viltkorridorer, detalj- 2 området er beregnet til å være på typisk 35 km plassering av turbiner og veier for å unngå myr- per TWh. I dag utgjør planområdene til norske områder, merking av blader for å unngå fugle- vindkraftverk til sammen 587 km2.2 Vindtur- kollisjoner, radarstyrt lysmerking, fugleavvisere binene kan under gode lysforhold være synlige på liner og justeringer av linjefremføringen. på avstander lenger enn 50 km, men de visuelle Konsesjoner til vannkraftanlegg gis for eksem- virkningene blir ofte vurdert til å ha mindre pel med vilkår om slipp av miljøbasert vannfø- omfang enn dette grunnet for eksempel topo- ring, begrensninger på bruk av magasin, plasse- grafi. Vindturbiner kan også påvirke natur ved ring og utforming av ulike anleggsdeler, byg- blant annet kollisjonsfare for fugl, og bevegelse ging av fisketrapper og ulike habitatsforbed- og lyd som kan skremme vilt (inkludert villrein) ringer. For eksisterende anlegg med konsesjon og tamrein. Veianleggene i tilknytning til vind- med moderne standardvilkår, kan etterunder- kraftverk kan blant annet virke som barrierer for søkelser, sammen med pålegg om avbøtende til- vilt og fragmentere reindriftens beiteområder. tak, bidra til å redusere negative effekter. Det er bygget ut lite bakkemontert solkraft i 1 Harby og Carolli (2022). Norge. Fremlagte meldinger og søknader viser 2 NVE (2022). at et solkraftverk med installert effekt på 3 MWp beskriver den teoretiske produksjonskapasiteten 1 MWp3 i gjennomsnitt medfører et arealbeslag solpaneler har under standard testforhold. Den faktiske på 10–13 dekar. Omregnet til produksjon under effekten anlegget kan levere ut på nettet oppgis i MW, som normalt er noe lavere enn MWp. bestemmelser i kommunale planer kan kom- og regionale organer har etter plan- og bygnings- munene bidra til en effektiv arealbruk som loven § 5-4 adgang til å fremme innsigelse til pla- begrenser klimagassutslipp og ivaretar nasjonale ner som strider mot nasjonale eller vesentlige interesser knyttet til naturmangfold, kulturmiljø, regionale interesser og andre viktige hensyn. I landskap og dyrka mark. En god arealplanleg- tillegg har Sametinget mulighet til å fremme inn- ging er viktig i hele landet. Statlige og regionale sigelse i spørsmål som er av vesentlig betydning etater har ansvar for å delta i kommunale plan- for samisk kultur eller næringsutøvelse. Klima- prosesser og skal legge frem informasjon som og miljødepartementet har i rundskrivet T-2/16 har betydning for planleggingen. Berørte statlige Nasjonale og vesentlige regionale interesser på 2023–2024 Meld. St. 35 87 Bærekraftig bruk og bevaring av natur miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltnin- nyttig verktøy når kommunene skal revidere kom- gens innsigelsespraksis klargjort hva som er muneplanen og vurdere nye og tidligere god- spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional kjente byggeområder og de samlede virkningene betydning eller som av andre grunner er av av arealbruken. Kommunal- og distriktsdeparte- vesentlig betydning på klima- og miljøområdet, mentet har gitt ut en veileder om hvordan kom- herunder naturmangfold. Rundskrivet bidrar til munene kan utarbeide og bruke arealregnskap i en mer helhetlig forvaltningspraksis og gir økt arbeidet med kommuneplanen, og natur er ett av forutsigbarhet for kommunal arealplanlegging. temaene som omtales. Fremover er det naturlig at Rundskrivet ble sist oppdatert i februar 2021. kommunale arealregnskap kombineres med Regjeringen la i juni 2023 frem nye Nasjonale naturregnskap som viser historikk og dagens forventninger til regional og kommunal plan- situasjon for hvilke typer og hvor mye natur kom- legging 2023–2027. Her formidler regjeringen de munen har, hvilken tilstand naturen har og hvilke viktigste nasjonale prioriteringene for plan- tjenester den gir. Kommunen får da bedre over- legging etter plan- og bygningsloven. Hensynet sikt over naturen i kommunen og hvilke funksjo- til naturmangfold og klima er tydeliggjort i de ner den fyller, slik som bidrag til flomdemping, nasjonale forventningene fra 2023. Regjeringen skredsikring, vannrensing, opptak og lagring av oppfordrer blant annet kommunene til å sette karbon, med mer. Sammen kan lokale areal- og seg mål for å redusere nedbyggingen av hensyn naturregnskap hjelpe kommunene og andre aktø- til oppnåelse av klima- og miljømålene. Videre rer i arealforvaltningen å vurdere den samlede forventer regjeringen at viktig naturmangfold, belastningen på økosystemene, og om planlagt jordbruksareal, vannmiljø, friluftsområder, over- arealbruk gjør økosystemene mer eller mindre ordnet grønnstruktur, kulturmiljø og landskap motstandsdyktige mot klimaendringene. Mange kartlegges og sikres i planlegging, og at samlede kommuner er i gang med å utarbeide areal- og virkninger av eksisterende og planlagt arealbruk naturregnskap og de bruker dette når de revi- vektlegges. Kommunene bør også ved revisjon derer kommuneplanene sine. Fylkeskommunene av kommuneplanens arealdel vurdere om tid- har en viktig rolle i å støtte og veilede kom- ligere godkjent arealbruk skal tilbakeføres til munene i arbeidet, og utarbeide regnskap som ser landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift arealutviklingen i sammenheng i en større region. (LNFR-formål) av hensyn til naturmangfold. Miljødirektoratet utvikler veiledning for føring av Disse, og øvrige forventninger, skal følges opp i kommunale og regionale naturregnskap. Regje- planleggingen i fylkeskommunene og kommu- ringen vil legge til rette for bruk av arealregnskap nene. og naturregnskap på lokalt nivå som del av kunn- Flere kommuner har vedtatt ulike målset- skapsgrunnlaget for arealplanlegging og som tinger om arealnøytralitet i egen kommune. Areal- verktøy for å vurdere konsekvenser av fremtidig nøytralitet betyr at alt fysisk tap av naturarealer arealbruk, der kommunene selv ønsker dette. kompenseres for gjennom tilbakeføring av til- Som omtalt i kapittel i 5.2 har NIBIO, Statistisk svarende naturarealer. Dette omtales også som sentralbyrå, Kartverket og Miljødirektoratet utar- netto null tap av natur. Kommunene har ulike for- beidet et grunnkart for bruk i arealregnskap og utsetninger for å kunne kompensere tap av natur naturregnskap. En første versjon ble publisert i gjennom tilbakeføring. Et mål om arealnøytralitet mars 2024 og blir nå testet ut.8 Regjeringen vil vil for mange kommuner trolig innebære at frem- fortsette arbeidet med å etablere et nasjonalt tidig nedbygging av naturarealer vil måtte redu- grunnkart for bruk i arealregnskap og naturregn- seres betydelig. Det bør gjøres gode vurderinger skap som regelmessig oppdateres og tilgjengelig- lokalt om slike målsettinger er hensiktsmessige gjøres for kommuner og andre aktører i arealfor- eller ikke. valtningen. Kommunale areal- og naturregnskap Statlige planretningslinjer Mange kommuner har ikke oversikt over faktisk Det er utarbeidet fem statlige planretningslinjer, arealbruk, eller egenskaper ved områdene som som i ulik grad gir føringer for klima- og miljøhen- vurderes eller foreslås omdisponert til utbyg- syn i kommunal arealplanlegging. De fem er stat- gingsformål i kommuneplan. Regjeringen mener lige planretningslinjer for differensiert forvaltning kommunene bør utarbeide et arealregnskap som av strandsonen langs sjøen, for samordnet bolig-, del av kunnskapsgrunnlaget for samfunns- og 8 arealplanleggingen. Arealregnskap kan være et NIBIO (2024). 88 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur areal- og transportplanlegging, for klima- og ningsloven. Retningslinjene sier at hensynet til energiplanlegging og klimatilpasning, samt riks- klima, natur og energi skal ha høy prioritet i sek- politiske retningslinjer for vernede vassdrag og torenes arbeid, og sees i sammenheng. Omdispo- for å styrke barn og unges interesser i plan- nering og nedbygging av karbonrike arealer, leggingen. Regjeringen sendte forslag til nye stat- inkludert myr, tidevannssump, andre typer våt- lige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet mark og skog, skal ifølge forslaget unngås så og for klima- og energiplanlegging og klimatilpas- langt som mulig. Alternative arealer skal vurde- ning på høring våren 2024. Disse vil eventuelt res, og konsekvenser skal belyses. Retnings- erstatte de gjeldende retningslinjene for sam- linjene sier at areal- og naturregnskap som verk- ordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og tøy bør vurderes. for klima- og energiplanlegging og klimatilpas- ning. De statlige planretningslinjene for arealbruk Verktøy og kunnskap og mobilitet følger opp de nasjonale forvent- For regjeringen er det et mål å videreføre og ningene og gir flere retningslinjer som skal hindre styrke kommunenes rolle i arealforvaltningen og at dyrket mark, natur-, villrein- og friluftsområder jobbe for å forbedre kommunenes kompetanse og og karbonrike arealer bygges ned. Innenfor det kapasitet som arealforvalter. Regjeringen arbeider samiske reinbeiteområdet skal planlegging sikre kontinuerlig med å utarbeide og videreutvikle vei- at det tas hensyn til reindriftens bruk av arealer. ledning for kommunal planlegging. Kommunal- Prinsippet om at fortetting og transformasjon skal og distriktsdepartementet har både systemvei- vurderes og bør utnyttes før nye utbyggingsområ- ledere om planlegging etter plan- og bygnings- der settes av og tas i bruk gjelder for alle utbyg- loven, og flere temaveiledere, for eksempel om gingsformål. I regioner med større byer skal sam- planlegging av fritidsbebyggelse og planlegging i tidig tilgang til grøntområder og naturområder sjø. Miljødirektoratet gir veiledning om miljøhen- vektlegges. Retningslinjene legger opp til en diffe- syn i planlegging, inkludert for ulike temaer rensiert arealforvaltning og åpner i noen grad for innenfor naturmangfold. Kommunal- og distrikts- spredt boligbygging i distriktsområder med lavt departementet og Miljødirektoratet samarbeider utbyggingspress. I regioner med større byer skal om veiledning, og har blant annet i fellesskap utar- samtidig tilgang til grøntområder og naturområ- beidet en webinarserie om klima og natur i plan- der vektlegges. Retningslinjene legger opp til en legging. Fylkeskommunene og statsforvalteren differensiert arealforvaltning og åpner i noen grad har videre ansvar for å veilede og bidra aktivt i for spredt boligbygging i distriktsområder med kommunale planprosesser. For å støtte opp under lavt utbyggingspress. For fritidsbebyggelse fore- kommunene i deres planlegging og arbeid med å slår regjeringen retningslinjer som sier at det i ivareta hensyn til natur vil regjeringen jobbe for at fjell og utmark er viktig at fritidsboligområder statsforvaltere, fylkeskommuner og statlige etater skal avgrenses mot sammenhengende natur-, vill- tilbyr tidlig, helhetlig og samordnet veiledning om rein- og friluftsområder, kulturmiljøer og viktige miljøtema og andre nasjonale mål innen areal og områder for landbruk, reindrift og andre nærin- plan til kommunene. ger. Virkningen av utbygging på landskap skal Fylkeskommunene er regional planmyndig- vurderes og minimeres. Videre foreslås det en het og veileder, og har ansvar for planfaglig veiled- retningslinje som vektlegger hensynet til viktige ning av kommunene. Regionale og interkommu- arealer for friluftsliv og naturmangfold, samt kar- nale planer er et viktig verktøy for å se areal- og bonrike arealer, slik at disse arealenes kvalitet og samfunnsutviklingen i sammenheng på tvers av evne til økosystemtjenester, karbonlagring og kommunegrenser. Dette er viktig for å løse mange klimatilpasning opprettholdes. miljøutfordringer. Et eksempel er de regionale De statlige planretningslinjene for klima og vannforvaltningsplanene for perioden 2022–2027 energi skal blant annet bidra til at Norge når med retningslinjer for arealbruk som skal bidra til klimamålene, at livsgrunnlaget og naturmang- at kommunene ivaretar vannmiljøet i sine planer. foldet sikres for dagens og fremtidige generasjo- Et annet eksempel er de syv regionale planene for ner, og at samfunnet og økosystemene forberedes fjellområder med villrein som skal sikre vill- og tilpasses klimaendringene. I forslag til ret- reinens leveområder for fremtidene og balansere ningslinjer gis føringer for hvordan kommunene mellom bruk og vern av arealene. Planene avgren- skal sette seg klimamål og lage tiltaksplaner, og ser nasjonale villreinområder med randsoner og hvordan utslippsreduksjon, energi og klimatilpas- har med retningslinjer for arealbruken i de ulike ning skal ivaretas i planlegging etter plan- og byg- sonene. Regionale kystsoneplaner bidrar til å se 2023–2024 Meld. St. 35 89 Bærekraftig bruk og bevaring av natur forvaltningen av sjøområdene og strandsonen i Beslutninger om arealbruk skal blant annet sammenheng på tvers av kommunegrensene, gjøres på bakgrunn av det offentlige kartgrunn- mens regionale planer for samordnet bolig-, areal- laget (DOK) som er tilrettelagt for kommunenes og transportplanlegging skal sikre at utbyggings- plan- og byggesaksarbeid. Kommunen kan kreve mønster og transportsystem ses i sammenheng at den som fremmer planforslag, konsekvens- for en større region. Samarbeid om innhold i utredning eller søknad om tiltak etter plan- og regionale og interkommunale planer kan bidra til bygningsloven, skal fremskaffe geodata når dette å styrke kompetansen i kommunene som omfattes er nødvendig for å ta stilling til forslaget. Kunn- av arbeidet. Regjeringen vil støtte opp under skap om naturmangfold, inkludert kartlegging, er fylkeskommunens rolle ved å utrede regionale nærmere omtalt under mål 21. oppgaveavlastende team i fylkeskommunene for å I 2021 ble det etablert en tilskuddsordning tilby fagkompetanse til kommunene med vekt på under Klima- og miljødepartementets budsjett natur, klima, miljø, jordvern og andre temaer i rettet mot kommuner som ønsker å lage en egen planlegging. Eventuell bruk av oppgaveavlastende kommunedelplan for naturmangfold. Dette er et team i fylkeskommunen vil være frivillig. Regjerin- tiltak der kommuner identifiserer naturverdier av gen vil samtidig utrede interkommunale løsninger både nasjonal, regional og lokal betydning som et som dekker samme behov. kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen. Gjen- Mange kommuner tar ansvar for å ivareta nom å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold og andre viktige samfunnshensyn natur, har flere kommuner fått økt kunnskap og i sin planlegging. Erfaringsutveksling mellom oppmerksomhet om naturen i egen kommune. kommuner kan derfor også bidra til kompetanse- Planprosessen gir også gode muligheter for å heving. Regjeringen vil i samarbeid med KS, legge til rette for innbyggermedvirkning som er fylkeskommunene og statsforvalterne tilrette- viktig for å få gode innspill og lokalt engasjement legge for kommunenettverk innenfor natur, klima, om arbeidet med naturmangfold. I perioden 2016– jordvern og planlegging. Hensikten er at kommu- 2023 har 82 kommuner fått tilskudd til å lage slike nene kan lære av hverandre og være gjensidig planer. Fra 2024 er ordningen utvidet og omtales inspirasjon og støtte i naturmangfoldarbeidet. som «natursats». Det kan også gis tilskudd til Dersom modellen er vellykket, vurderes den utvi- kommuner som vil revidere allerede vedtatt kom- det til nye områder. munedelplan for natur og til å gjennomføre en Plan- og bygningsloven er utgangspunktet for såkalt «planvask». Dette innebærer at kommu- kommunene i deres arbeid med samfunns- og nene går gjennom eldre arealplaner og vurderer arealplanlegging. For å styrke kommunene og disse i tråd med oppdatert kunnskap om natur- deres rolle i naturforvaltningen, vil regjeringen verdier. Innenfor tilskuddsordningen kan kommu- utrede mulige endringer i plan- og bygningsloven ner også få midler til å gjennomføre lokale tiltak for å styrke hensynet til natur. Utredningen ses i for å ivareta naturmangfold. I 2024 er det i alt sammenheng med pågående utredning om avsatt 68 millioner kroner til tilskuddsordningen, endringer i plan- og bygningsloven for å styrke og 45 kommuner har fått støtte til å lage kom- klimahensynet. Hensikten med utredningen er å munedelplaner for natur i år. klargjøre, forbedre og øke kommunenes juridiske handlingsrom, uten å endre ansvarsdelingen mel- lom stat og kommune. Utredningen skal også Svalbard bygge på forutsetningen om at plan- og bygnings- Bidraget fra arealbruksendringer til tap av arealer loven er en prosesslov der natur er ett av flere som er viktige for naturmangfold og økosystemer nasjonale mål kommunene har ansvar for å følge med god økologisk tilstand, er i dag nær null på opp, og at kommunene må avveie ulike hensyn. I Svalbard. Samtidig er effekter av klimaendringer utredningen prioriteres hjemler og verktøy som en trussel mot naturmiljøet, økosystemer og dyre- er etterspurt av kommunene i deres arbeid med livet. Bevaring av Svalbards særegne villmarks- natur. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre natur er ett av de overordnede målene for sval- regelverket om konsekvensutredninger. Klima- og bardpolitikken, og i målene for miljøvernet på miljødepartementet og Kommunal- og distrikts- Svalbard er det fastsatt at omfanget av de vill- departementet er i gang med et arbeid med å markspregete områdene skal opprettholdes. Til- revidere forskriften, se nærmere omtale under tak for å sikre at miljømålene nås er beskrevet i mål 14. Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard. 90 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Havområdene Internasjonal oppfølging Havforvaltningsplanene gjennomfører en helhet- Gjennom klima- og skoginitiativet arbeider Norge lig og økosystembasert forvaltning ved å vurdere for å bidra til bærekraftig arealpolitikk i land med all menneskelig påvirkning på havmiljøet samlet, tropisk skog, se nærmere omtale i kapittel 4.2. og gjennom å forvalte bruken av havet slik at øko- Siden oppstarten i 2008 har klima- og skoginitia- systemene opprettholder sine naturlige funksjo- tivet utvidet sitt arbeid til å se på større deler av ner og levering av tjenester. Planene oppdateres arealforvaltningen i de tropiske skoglandene hvert fjerde år. Forvaltningsplanene inneholder utover skogarealene. Etterspørselen etter jord- blant annet beslutninger om rammer for petro- bruksprodukter som storfe og planteolje er en vik- leumsvirksomheten. Forvaltningsplanene bidrar tig årsak til avskoging og til forringelse av arealer. til klarhet i overordnede rammer, samordning og Det betyr at særlig forvaltning av jordbruks- prioriteringer i forvaltningen av havområdene, og arealer påvirker utviklingen på skogarealene, og til oppnåelse av mål 1 gjennom bred involvering av forvaltning av jordbruksarealer inngår derfor som statlige etater. Forvaltningsplanene er nærmere en del av dialogen med flere tropiske skogland. omtalt under mål 14. Regjeringen har også i en Også arbeid for å bevare mangrover er del av næringsplan for norske havområder lagt frem ti klima- og skoginitiativets innsats. Slik støtter overordnede prinsipper for arealbruk til havs som Norge gjennom klima- og skoginitiativet tropiske skal bidra til styrket samordning på tvers av sekto- skoglands innsats for å nå mål 1. rene, økt forutsigbarhet for brukerne av havet og sameksistens. Regjeringen vil: Norge sluttet seg i 2020 til tilrådningene fra Havpanelet, og har politisk forpliktet seg til bære- Nasjonalt: kraftig forvaltning av 100 prosent av havområdene • legge til rette for bruk av arealregnskap og under nasjonal jurisdiksjon basert på Planer for naturregnskap på lokalt og regionalt nivå som bærekraftig hav, innen 2025. Ifølge Havpanelet del av kunnskapsgrunnlaget for arealplan- skal en plan for bærekraftige hav inneholde ret- legging og som verktøy for å vurdere konse- ningslinjer og mekanismer som kan legge til rette kvenser av fremtidig arealbruk for et rikt, levende og skapende hav både for • fortsette arbeidet med å etablere et nasjonalt nåværende og fremtidige generasjoner. Planene grunnkart for bruk i arealregnskap og natur- for bærekraftige hav skal gi et rammeverk for å regnskap som regelmessig oppdateres og til- håndtere konflikter knyttet til bruk av arealer så gjengeliggjøres for kommuner og andre aktø- vel som ressurser til havs. De skal legge til rette rer i arealforvaltningen for en langsiktig bærekraftig vekst i havøkono- • styrke kommunenes kompetanse og kapasitet mien. Havpanelet anbefaler ikke minst at som om naturvennlig planlegging ved å: grunnlag for en bærekraftig havøkonomi må – videreføre og styrke kommunenes rolle i planene utarbeides og iverksettes gjennom en arealforvaltningen og jobbe for å forbedre inkluderende, deltakende, åpen og ansvarlig pro- kommunes kompetanse og kapasitet som sess. Meld. St. 21 (2023–2024) Forvaltningsplan- arealforvalter meldingen vil bli oversatt til engelsk og være det – utrede regionale oppgaveavlastende team i bærende elementet i Norges Plan for bærekraftige fylkeskommunene, eller interkommunale hav. løsninger som dekker samme behov, for å Havpanelet peker på utviklingen av nasjonale tilby fagkompetanse til kommunene med havregnskap som ett av flere tiltak for å nå målet vekt på natur, klima, miljø, jordvern og om en bærekraftig forvaltning av hav og kyst. Et andre temaer i planleggingen havregnskap er et tematisk regnskap som sam- – jobbe for at statsforvaltere, fylkeskommu- menstiller informasjon ved hjelp av tre internasjo- ner og statlige etater tilbyr tidlig, helhetlig nale regnskapsrammeverk. Naturregnskap er et og samordnet veiledning om miljøtema og av disse, sammen med rammeverk om økonomisk andre nasjonale mål innen areal og plan til aktivitet og om påvirkning på miljø og bruk av kommunene naturressurser. Arbeid med naturregnskap – i samarbeid med KS, fylkeskommunene og omtales nærmere i kapittel 5.2. statsforvalterne tilrettelegge for kommune- nettverk innenfor natur, klima, jordvern og planlegging 2023–2024 Meld. St. 35 91 Bærekraftig bruk og bevaring av natur – utrede mulige endringer i plan- og byg- ningsloven for å styrke hensynet til natur. 6.2 Mål 2 – Restaurering Utredningen ses i sammenheng med pågå- ende utredning om endringer i plan- og 6.2.1 Globalt mål bygningsloven for å styrke klimahensynet. Hensikten med utredningen er å klargjøre, Sikre at det innen 2030 er iverksatt effektiv forbedre og øke kommunenes juridiske restaurering av minst 30 prosent av arealene handlingsrom, uten å endre ansvars- med forringede økosystemer på land, i elver og delingen mellom stat og kommune, og å innsjøer, langs kysten og i havet, for å forbedre videreføre forutsetningen om at plan- og naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tje- bygningsloven er en prosesslov hvor kom- nester samt økologisk tilstand og sammenheng. munene skal avveie ulike hensyn og følge opp flere nasjonale mål. Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- målene 6.6, 14.2, 15.1 og 15.3. Internasjonalt: • styrke klima- og skoginitiativets tiltak som 6.2.2 Status i Norge bidrar til bevart naturmangfold ved å: Naturrestaurering er tiltak som bidrar til å for- – videreføre en prioritering av resultat- bedre eller gjenopprette tilstand i økosystemer baserte partnerskap med strategiske som er blitt forringet eller ødelagt. Målet er å ha skogland velfungerende økosystemer som leverer viktige – videreutvikle klima- og skoginitiativets økosystemtjenester. Det betyr likevel ikke at innsats i andre viktige skogøkosystemer for ethvert tiltak som kan bidra til positiv utvikling i et naturmangfold, som savanneskog og økosystem, kan sies å være naturrestaurering. Til- mangroveskog, gjennom økt resultat- takene må være av en viss vesentlighet og være basert- og programstøtte for disse økosys- egnet til å gi varig virkning. Mange steder har temene naturen blitt ødelagt eller forringet av ned- bygging, introduksjon av fremmede arter, foru- rensning eller bruk som ikke er bærekraftig, uten

6.1.4 Nasjonalt bidrag at det er tatt grep for å reparere skadene. Gjen- Norges arealer er i stor grad underlagt arealplan- nom innsats som reparerer skadene eller gjen- legging etter plan- og bygningsloven og/eller for- oppretter naturen i områder der naturen har blitt valtningsprosesser som er godt etablerte og som forringet av tidligere bruk, vil økosystemene få tilrettelegger for deltakelse. Disse reguleringene bedre tilstand, bli mer robuste og motstands- og prosessene inkluderer avveiing av alle sam- dyktige mot klimaendringer, og yte viktige øko- funnshensyn, blant annet naturmangfold. Det er systemtjenester, som blant annet stabile karbon- utfordringer knyttet til tilstrekkelig ivaretakelse lagre. av natur og klima og øvrige miljøverdier i disse Ved behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) prosessene. Det er behov for bedre samlet over- Natur for livet vedtok Stortinget anmodnings- sikt over hvilken natur som bygges ned. På denne vedtak nr. 669, som lyder: «Stortinget ber regje- bakgrunn fastsetter regjeringen følgende målset- ringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke ning for mål 1: arealer som er å regne som forringede øko- systemer, og trappe opp arbeidet med å bedre til- Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av standen i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av særlig viktige naturarealer innen 2030, og de forringede økosystemene skal være restaurert begrense netto tap av særlig viktige naturarealer innen 2025.» Regjeringen svarte ut anmodnings- til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås vedtaket i Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S gjennom en deltakende og helhetlig arealplan- (2022–2023). Svaret viste til at det er utarbeidet et legging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og fagsystem for økologisk tilstand og at hva som er respekt for urfolks rettigheter. å anse som forringede økosystemer kan vurderes med dette. Regjeringen viste også til arbeid med å Særlig viktige naturarealer er naturmangfold av etablere menyer av ulike tiltak som skal bidra til å nasjonal og vesentlig regional interesse, jf. holde ulike økosystemer i god økologisk tilstand, Klima- og miljødepartementets rundskriv T-2/ at restaureringstiltak i den forbindelse vil bli 16. vurdert sammen med andre miljøtiltak og at glo- 92 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur E6 Myrrestaurering i Norge Troms Romsa i perioden 2015–2023 Tromssa Tromsø Finnmarksvid E6 E6 E10 E10 Nordland Bodø Nordlánnda Saltfjellet E6 Trøndelag Trööndelage Trondheim E39 Molde Møre og Romsdal Dovrefjell Myrrestaurering i Norge 2015–2023 Rondane 2015 (5 prosjekter) E39 Jotunheimen 2016 (4 prosjekter) Innlandet 2017 (10 prosjekter) Vestland 2018 (17 prosjekter) 2019 (14 prosjekter) Bergen 2020 (29 prosjekter) Buskerud E6 Hardangervidda 2021 (30 prosjekter) OSLO 2022 (31 prosjekter) Telemark E134 Akershus 2023 (37 prosjekter) Rogaland Vestfold ¯ Østfold Stavanger 330 Agder Kilometer E39 E18 Kart laget av Statsforvalteren i Innlandet v/Suzanne Wien 30.05.2024 Kristiansand Figur 6.2 Myrrestaurering i Norge 2015–2023 Myrrestaurering i Norge i regi av miljøforvaltningen har så langt foregått mest i Trøndelag og på Østlandet. Kilde: Miljødirektoratet 2023–2024 Meld. St. 35 93 Bærekraftig bruk og bevaring av natur bale mål om restaurering vil bli lagt til grunn for I Arktis, og særlig på Svalbard, har en lang his- arbeidet. torie med arts- og områdefredninger av ulike slag Arbeidet med å klargjøre hvor stort omfang av ført til effektiv gjenoppbygging av mange bestan- arealene i Norge som er forringede økosystemer der av pattedyr og fugl som tidligere var sterkt er ikke i mål. Unntaket er økosystemet elver og redusert som følge av overutnyttelse. Dette har innsjøer, samt kystvann, hvor det gjennom vann- resultert i en langsiktig, storskala restaurering av forvaltningen etter vannforskriften er avklart dyrelivet og naturlige økosystemer på Svalbard og hvilke konkrete vannforekomster som er for- i det nordlige Barentshavet. Restaureringen av ringet. Det er gjort vurderinger av forringelse av gruveområdene i Svea på Svalbard er også et økosystemene fjell, skog, hav og arktisk tundra på betydelig bidrag til fysisk restaurering av et indu- overordnet nivå etter fagsystemet for økologisk strilandskap tilbake til en nær opprinnelig tilstand. tilstand, men vi mangler oversikt over hvilke kon- Restaureringen i Svea har økt omfanget av vill- krete arealer som er forringet. For økosystemene markspregede områder på Svalbard med 118 km2. våtmark, semi-naturlig mark og åpent lavland vil I dag er det særlig statlige myndigheter, som den overordnede tilstandsvurderingen etter statsforvalteren, Statens naturoppsyn, Miljødirek- fagsystemet komme i løpet av 2026. toratet og NVE, som sørger for planlegging av Det pågår arbeid med naturrestaurering i flere restaureringstiltak, mens den praktiske gjennom- områder i Norge i dag. Det er utarbeidet en nasjo- føringen utføres av private entreprenører. Også nal strategi for restaurering av vassdrag som noen fylkeskommuner og kommuner er involvert setter mål om at minst 15 prosent av forringede i planlegging og gjennomføring av naturrestaure- vassdrag i Norge skal restaureres i perioden ring. 2021–2030. Miljødirektoratet har siden 2016 restaurert våtmarker for å bedre den økologiske tilstanden, redusere klimagassutslipp og bidra til 6.2.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til bedre klimatilpasning. Arbeidet gjennomføres i målet tråd med gjeldende Plan for restaurering av våt- mark i Norge 2021–2025. Siden 2016 er det Klargjøring av omfanget av arealer som er forringet restaurert ca. 205 dekar torvuttak, og om lag 190 eller ødelagt myrer som til sammen utgjør 9500 dekar myrareal For å lykkes med naturrestaureringsarbeidet der 456 000 meter grøfter er tettet (se figur 6.2.). trenger vi blant annet bedre oversikt over arealer De fleste tiltakene er gjennomført i verneområder, med forringet natur i Norge. Miljøforvaltningen men i økende grad også på grunn eid av Statskog vil i samarbeid med berørte sektormyndigheter og på kommunal og privat grunn. klargjøre omfanget av arealer som er forringede I flere av de øvrige landbaserte økosystemene eller ødelagte på land og i kyst- og havområdene. foregår det også restaurering. I tråd med opp- Arbeidet vil ta utgangspunkt i relevante kunn- følgingsplan for truet natur, blir naturtypene åpen skapskilder for tilstanden til norske økosystemer. grunnlendt kalkmark og sanddynemark restau- Det er blant annet aktuelt å bruke data fra fjern- rert. Naturtypene slåttemyr og -mark og kystlyng- måling, kunstig intelligens (KI), Miljødirekto- hei blir restaurert gjennom større tiltak i starten ratets kartleggingsmetodikk for terrestriske og de blir deretter holdt i hevd med årlig skjøtsel naturtyper og kunnskap fra blant annet arbeid gjennom slått, beite og lyngsviing. Til sammen med meny av tiltak i skog. I tillegg er det satt i med miljø- og jordbruksavtalemidler, blir det nå gang utvikling av et naturregnskap for Norge. tatt vare på omtrent 1000 slåttemarker. Dette til- Som del av sistnevnte skal det lages et tilstands- svarer 8000–9000 dekar. I skog foregår det restau- regnskap som vil gi en overordnet oversikt over rering i verneområder med uttak av fremmede endringer i tilstand i de ulike økosystemene. treslag. I havet og sjøområdene er det startet arbeid med restaurering av marine økosystemer med Målrettet og effektiv restaurering i en økosystembasert særlig vekt på området Skagerrak–Oslofjorden, forvaltning med mål om gjenoppbygging av økosystemenes Den samlede naturrestaureringen bør være mål- produksjon og naturmangfold, og deres evne til rettet og effektiv, slik at tiltak prioriteres gjennom- naturlig karbonbinding og -lagring. Det er også ført der dette gir størst nytte for samfunnet. Dette gjennomført opprydding i forurenset sjøbunn, og løses best ved at behovet for restaureringstiltak det ryddes stillehavsøsters i Agder, Vestfold, vurderes i en helhetlig økosystembasert forvalt- Akershus, Oslo og Østfold. ning hvor alle relevante tiltak for å oppnå god til- 94 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.4 Restaureringen av Hjerkinn skytefelt og Sveagruva I Norge har det de siste årene blitt gjennomført Hjerkinn er størst i restaurert vierhei og myr/ to svært store restaureringsprosjekter. Disse er våtmark. Totalt vil de restaurerte områdene på vesentlig større enn andre norske restaurerings- Hjerkinn ha kapasitet til å lagre 54 500 tonn tiltak, og viser hva som er mulig å få til. karbon. Restaureringen av natur i tidligere Hjerkinn På Svalbard er restaureringsprosjektet i Svea skytefelt, i regi av forsvarssektoren, startet i og Lunckefjell nå ferdigstilt etter seks års 2005 og ble ferdigstilt i 2020. Til sammen ble arbeid. En hel gruveby med neste hundre års 5,2 km2 natur restaurert. De største inngrepene gruvedrift er restaurert tilbake til natur. Fly- i skytefeltet var deponier, store planerte sletter plass, kaianlegg, oljetanker og en hel by med brukt til militær virksomhet – deriblant bombe- infrastruktur er ryddet bort. Til sammen er det trening – og et utstrakt veinett. flyttet på ca. 2 millioner m3 masse, 42 000 m2 Skytefeltet lå i et rikt naturområde på Dovre, bygg er revet og nesten 30 km med vei er omkranset av nasjonalparker. I 2018 ble det tid- restaurert tilbake til natur. Alle kulturminner fra ligere skytefeltet vernet. Størstedelen – over 130 før 1946 er automatisk fredet på Svalbard, og km2 – ble vernet som nasjonalpark og inn- disse skal ligge igjen og prege landskapet. Store lemmet i tilgrensende Dovrefjell-Sunndalsfjella deler av de restaurerte områdene er nå inn- nasjonalpark. lemmet i Van Mijenfjorden nasjonalpark. Syssel- Tilbakeføring av leveområder for villrein var mesteren har samarbeidet tett med tiltakshaver en viktig forutsetning for restaureringen, og har Store Norske gjennom hele prosjektet, og dette resultert i en økning tilsvarende 12,2 km2 av har vært nøkkelen til at restaureringen kom i høykvalitets sommerhabitat i det tidligere skyte- mål før tiden og 900 millioner kroner under opp- feltet. Restaureringen er ikke bare et naturtiltak, rinnelig budsjett. men også et klimatiltak. Lagringspotensialet på Figur 6.3 Før og etterbilde av restaurering på Hjerkinn (øverst) og av Svea (nederst) Foto: Dagmar Hagen/NINA og Store Norske 2023–2024 Meld. St. 35 95 Bærekraftig bruk og bevaring av natur stand i økosystemene sees i sammenheng. For tive metoder for restaurering i de ulike økosys- økosystemene skog, fjell og kulturlandskap og temene. I tillegg skal Miljødirektoratet holde åpent lavland vurderes derfor naturrestaurerings- oversikt over omfanget av forringet og ødelagt tiltak som del av regjeringens arbeid med meny av natur og gjennomført restaurering. Sistnevnte tiltak. For økosystem våtmark er eksisterende sees i sammenheng med arbeidet med natur- restaureringsplan innlemmet i «Naturstrategi for regnskap. våtmark». For elver, innsjøer og kystvann gjøres – Miljøforvaltningen har ansvar for planlegging tilsvarende vurderinger som del av vannforvalt- og gjennomføring av restaurering av forringet ningsplanene, mens restaurering i havområdene natur i verneområder. vurderes i arbeidet med havforvaltningsplanene. – Sektormyndighetene skal som i dag sørge for naturrestaurering innenfor sine ansvarsområ- der. Klargjøre ansvarsfordeling og styrke gjennomføring av – Tiltakshavere, offentlige og private, har som i naturrestaurering dag ansvar for å sørge for at det gjennomføres Det er behov for å styrke kapasitet og kompetanse tiltak for å unngå, begrense, istandsette og som og sikre en effektiv organisering av både plan- siste utvei kompensere for tap av natur når det legging og gjennomføring av tiltak. Involveringen er nødvendig å bygge ned natur (tiltaks- av statlige miljømyndigheter var viktig for å samle hierarkiet). Dette inkluderer eventuelle restau- erfaring og få vellykkede resultater da arbeidet reringstiltak. med restaurering av myr og annen våtmark – Kommunenes rolle og ansvar i restaurerings- startet, og i arbeidet med uttak av fremmede tre- arbeidet skal tydeliggjøres. slag i verneområder. For å øke innsatsen på natur- – Grunneiere, organisasjoner, skogeierfore- restaurering vil regjeringen legge til rette for at ninger, samiske institusjoner med flere invite- flere aktører utover naturforvaltningen involve- res til å bidra i restaureringsarbeidet gjennom res, for eksempel kommuner, andre statlige etater, bruk av tilskudd og tilgjengeliggjøring av organisasjoner, forskningsinstitusjoner og private kunnskap. bedrifter. Restaurering bidrar til å bedre tilstan- den i naturen, noe som blant annet er viktig i dis- triktskommuner hvor naturen danner grunnlag Tilskuddsordninger for arbeidsplasser, for eksempel i forbindelse med Regjeringen opprettet i 2024 en ny tilskuddsord- landbruk, hytter og reiseliv. I tillegg vil arbeidet ning for naturrestaurering rettet mot kommuner, med tiltak for naturrestaurering kunne gi arbeid organisasjoner og private tiltakshavere. Til- til lokale entreprenører. Det er derfor viktig å skuddsordningen skal bidra til å restaurere for- legge til rette for at kommuner og private blir inte- ringet natur. Det kan tildeles tilskudd til konkrete grert i naturrestaureringsarbeidet, særlig i dis- restaureringstiltak, planlegging og oppfølging av triktene. restaureringstiltak, samt til naturbaserte løs- Staten har begrenset med virkemidler for å ninger, se nærmere omtale under mål 8. Videre pålegge eller gjennomføre restaureringstiltak kan tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket utenfor Svalbard, utenfor verneområder og i (SMIL) bidra til restaureringstiltak, som etable- områder som ikke er forringet som følge av foru- ring av kantsoner/miljøplanting eller gjenåpning rensning. Klima- og miljødepartementet har der- av bekker. I tillegg kan bidrag fra tilskuddsord- for bedt Miljødirektoratet vurdere eksisterende, ningene til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jord- og behov for nye, juridiske virkemidler for å øke bruket og jordbrukets verdensarvsatsing gå til omfanget av naturrestaurering i Norge. restaurerings- og skjøtselstiltak. Gjennom til- Basert på erfaringene så langt og behovet for å skuddsordningene skaper regjeringen grunnlag sikre en bredere deltakelse ved økt innsats på for at aktører kan bidra i restaureringsarbeidet restaureringsarbeidet legger regjeringen følg- også fremover. ende til grunn for det videre arbeidet med natur- Tilskuddsordningen for å ivareta naturmang- restaurering: fold i kommuneplanlegging, som er nærmere – Miljødirektoratet har det overordnede ansva- omtalt under mål 1, er også relevant for naturres- ret for arbeidet med restaurering av natur i taureringsarbeidet. I arbeidet med kommunedel- Norge. Som del av dette skal Miljødirektoratet planer for naturmangfold kan den enkelte kom- sørge for god koordinering mellom ulike mune få oversikt over arealer med forringede øko- myndigheter, gi veiledning og utvikle og til- systemer, og planlegge og gjennomføre tiltak for å gjengeliggjøre oppdatert kunnskap om effek- forbedre tilstanden. For å tilrettelegge for kom- 96 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur munenes arbeid, vil regjeringen utvikle veiledning om å heve kvaliteten i disse områdene. De første om hvordan potensialet for naturrestaurering kan tiltaksplanene skal etter planen sendes ut på vurderes som en del av arbeidet. Videre vil det alminnelig høring i 2024/vinteren 2025. Det tas også utvikles veiledning om hvordan områder sikte på å evaluere effekten av tiltaksplanene som kan restaureres og har vært restaurert kan innen 2030. sikres i kommunale arealplaner. Restaurering av marin natur i havet og sjø- områdene langs kysten kan gjøres gjennom både aktiv restaurering og passive tiltak for å bygge Tiltaksplaner og øvrige prosesser opp igjen eller forbedre tilstanden i marine øko- De regionale vannforvaltningsplanene 2021–2027 systemer. Naturlig restaurering og rekolonisering med tilhørende tiltaksprogrammer inneholder i utvalgte bevaringsområder i større skala på over 12 000 tiltak, der om lag 1600 er fysisk restau- egnede steder kan styrke økosystemene og gi rering. Restaureringstiltakene skal blant annet rom og tid for økosystemene til å tilpasse seg forbedre vandrings- og spredningsveier, fysiske naturlig. Det pågår arbeid med å etablere et pilot- forhold og vannkvaliteten. Dersom alle tiltak blir prosjekt i tilknytning til en eller flere av nasjonal- gjennomført kan miljømålene nås for rundt 90 parkene i området Skagerrak–Oslofjorden for å prosent av vannforekomstene innen 2027. Til- gjenoppbygge økosystemer og bygge opp kunn- skuddsordningen for vannmiljøtiltak har støttet skapen om effekt av slike tiltak. 239 prosjekter de siste tre årene. Videre har NVE Regjeringen er i gang med et krafttak for Oslo- fått økende budsjett til tilskuddsordningene flom- fjorden for å gjenopprette god miljøtilstand i fjor- og skredforebygging, inkludert miljøtiltak i vass- den, med et særlig fokus på de største påvirk- drag.9 Disse tilskuddsordningene har gitt støtte til ningsfaktorene, avløp, jordbruk og fiskeri. Regje- store og små restaureringsprosjekter og miljøfor- ringen følger aktivt opp Helhetlig tiltaksplan for en bedrende tiltak i og langs vassdrag, i tillegg til ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, som i sikringstiltak mot flom og skred. I tråd med strate- seg selv er et storskala restaureringsprosjekt og gien for restaurering av vassdrag, er handlings- omfatter flere konkrete restaureringstiltak og en plan for restaurering av vassdrag under utarbei- rekke miljøforbedrende tiltak. Å restaurere vik- delse og vil bli oppdatert jevnlig frem mot 2030. tige naturverdier er et av målene med tiltaks- Planen vil fremme konkrete forslag om priorite- planen. Tiltaksplanen inneholder 63 konkrete til- ring av enkeltvassdrag for helhetlig restaurering. tak samt 19 punkter for kunnskapsinnhenting for Den vil bli et viktig virkemiddel for å bedre miljø- å øke kunnskapen om fjordens tilstand og hvor- tilstanden i vannforekomstene. Gjennomføringen dan den kan bedres, se boks 6.11. vil kreve prioritering og styrket innsats. Arbeidet I St.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for et med gjennomføring av Plan for restaurering av giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid våtmark i Norge (2021–2025) ligger til grunn for ble 17 kyst- og havneområder prioritert for opp- videre arbeid med restaurering av myr og annen rydding i forurenset sjøbunn. Dette er områder våtmark. Restaurering av myr og våtmark er av hvor det er påvist spesielt høy forurensning, og stor betydning for å gjenopprette naturlige kar- påvist uakseptabel risiko for negative effekter på bonlagre og som klimatilpasning. vannlevende dyr og planter og helse. Opp- En målrettet restaurering av leveområdene til ryddingstiltak pågår i Hammerfest og Bergen villreinen var et av fem strategiske områder regje- (Store Lungegårdsvann). Det er ferdig ryddet opp ringen fremmet i Meld. St. 18 (2023–2024) Ein for- i Oslo, Tromsø, Harstad, Trondheim og Sande- betra tilstand for villrein. Restaurering vil være et fjord. I tillegg er det ryddet opp i delområder i viktig tiltak for å legge til rette for mer utveksling Arendal, Kristiansand, Bergen (Puddefjorden), av villrein mellom villreinområder, og for at vill- Stavanger (Bangavågen) og Listerfjordene rein i større grad skal kunne flytte seg fritt innen- (Farsund og Flekkefjord). for de villreinområdene som er etablert i dag. Arbeidet med naturrestaurering i villreinområ- dene og tilstøtende områder som er eller kan bli Internasjonal oppfølging viktig for villrein, vil i første rekke bli prioritert Klima- og skoginitiativet arbeider for å støtte land når en skal fastsette tiltaksplaner etter kvali- med tropisk skog i å redusere avskoging og skog- tetsnorm for villrein. Dette er planer som blir utar- forringelse. Gjennom helhetlig, bærekraftig areal- beidet for de enkelte villreinområdene, med mål politikk får samarbeidslandene et grunnlag for å identifisere prioriterte økosystemer og områder 9 NVE (2023). for restaurering. Restaurering av forringet skog 2023–2024 Meld. St. 35 97 Bærekraftig bruk og bevaring av natur og andre forringede arealer som våtmarker inn- sjøer, og av arealene langs kysten og i havet, spe- går i Norges dialog med samarbeidsland om opp- sielt områder som er særlig viktige for natur- følging av naturavtalen. mangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester, effektivt bevart og forvaltet gjennom økologisk Regjeringen vil: representative, godt sammenhengende og rett- ferdig forvaltede systemer av verneområder og Nasjonalt: andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, med • innen 2030 klargjøre omfanget av arealer som anerkjennelse av urfolksområder og tradisjonelle er forringet eller ødelagt på land og i kyst- og områder der det er aktuelt, og integrert i større havområdene med utgangspunkt i eksiste- landskaper og sjø- og havområder, samtidig som rende kunnskap om tilstanden i norsk natur og det sikres at all bærekraftig bruk, der dette er ved hjelp av ny kunnskap og teknologier aktuelt i disse områdene, fullt ut er i samsvar • vurdere målretta og effektive naturrestaure- med bevaringsformål, og at urfolks og lokalsam- ringstiltak i arbeid med menyer av tiltak, natur- funns rettigheter anerkjennes og respekteres, her- strategi for våtmark og forvaltningsplaner for under rettighetene til deres tradisjonelle områ- vann og forvaltningsplanene for havområdene. der. • følge opp tiltaksplanen for Oslofjorden • gjennom veiledning og eksisterende tilskudds- Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- ordninger legge til rette for at kommunene kan målene 6.6, 11.4, 14.4, 14.5 og 15.4. bidra med restaurering av natur, både som planmyndighet og lokal miljømyndighet, og vurdere tiltak for å styrke kommunenes kom- 6.3.2 Status i Norge petanse og kapasitet i arbeid med naturrestau- Ifølge FNs klimapanel er opprettholdelse av rering naturmangfoldet og økosystemtjenestene på glo- • evaluere tilskuddsordningene for naturrestau- balt nivå, avhengig av at vi bevarer 30–50 prosent rering av jordas land-, ferskvanns- og havarealer med vern og andre effektive arealbaserte bevarings- tiltak. Det globale målet bygger på forskning10 Internasjonalt: som blant annet viser at man ved å bevare minst • fortsette å legge til rette for restaurering av for- de 30 prosent av land- og havarealene som er vik- ringede økosystemer gjennom klima- og skog- tigst for naturmangfold, kan sikre overlevelse for initiativet over 80 prosent av artene på land.11 Bærekraftig arealforvaltning bidrar til å opprettholde funksjon og biologisk produksjon i økosystemene. I denne

6.2.4 Nasjonalt bidrag sammenhengen er arbeidet innenfor sektorene Naturrestaurering bidrar til å redusere presset på med å ivareta naturmangfold etter sektorlovgiv- naturen og til å opprettholde økosystemtjenester. ningen og arealforvaltning etter plan- og byg- Det første skrittet er å klargjøre omfanget av ningsloven viktig, sammen med blant annet områ- arealer som er forringet. På denne bakgrunn fast- devern etter miljølovgivningen og andre effektive setter regjeringen følgende målsetting for mål 2: arealbaserte bevaringstiltak. Vern gir en langsik- tig og tverrsektoriell beskyttelse av naturverdiene Innen 2030 er omfanget av forringede og øde- i verneområdene og er et viktig virkemiddel blant lagte arealer i Norge klargjort, innsatsen på annet for å ta vare på truede arter og naturtyper. naturrestaurering økt og naturrestaurering For arter med stor geografisk utbredelse er områ- gjennomføres der man oppnår størst nytte for devern alene ikke tilstrekkelig, og må suppleres samfunnet. med andre typer tiltak i utbredelsesområdet. Vern kan i dag vedtas etter naturmangfoldloven, sval- bardmiljøloven, lov om Jan Mayen og bilands-

6.3 Mål 3 – Bevare land, ferskvann loven. og hav Norge er medlem av Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) og Kon-

6.3.1 Globalt mål vensjonen om bevaring av det marine miljø i Nord- Sikre og legge til rette for at innen 2030 er minst 10 Woodley mfl. (2019). 11 30 prosent av arealene på land og i elver og inn- Jung mfl. (2021). 98 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 60 000 20 Andel (%) av Fastlands-Norge 18 50 000 16 Areal (km2) 40 000 14 12 30 000 10 8 20 000 6 10 000 4 2 0 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Totalt (fastland, km2) Nasjonalpark (fastland, km2) Naturreservat (fastland, km2) Landskapsvernområde (fastland, km2) Annet vern (fastland, km2) Marint verneområder (totalt, km2) Totalt (% av Fastlands-Norge ) Figur 6.4 Areal vernet etter naturmangfoldloven per vernekategori Linjen for totalt areal inkluderer ikke marine verneområder og teller bare fastlandsareal. For marine verneområder oppgis totalt areal. Totalt er ca. 4,5 prosent av territorialfarvannet ved Fastlands-Norge per i dag vernet, hvor marine verneområder utgjør 1,6 prosent. Tall per 31. desember 2023. Kilde: Miljødirektoratet og SSB øst-Atlanteren (OSPAR), som har tilsvarende mål- Stortinget besluttet under behandlingen av setninger om bevaring av marin natur innen 2030 Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet at 10 pro- som det globale målet i naturavtalen. sent av skogen skal vernes. Prosessen for å nå dette målet pågår, og det vernes stadig nye områ- der. Det årlige omfanget av nytt skogvern avhen- Status for areal som er vernet eller langsiktig bevart ger av Stortingets årlige bevilgninger til skog- med andre tiltak vern. Ved vern av skog på privat grunn, ligger Norge har lenge arbeidet med å bevare et utvalg prinsippet om frivillig vern fast. Frivillig skogvern av alle typer natur gjennom områdevern. I dag har er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til Norge vernet ca. 25,7 prosent av landarealet med- vern. Dersom området har natur- og miljøkvalite- regnet Svalbard og Jan Mayen. Dette fordeler seg ter som tilsier vern og vernemyndighetene takker på ca. 17,7 prosent av fastlandet (se figur 6.4) og ja til tilbudet, kan området vernes som naturreser- 69,1 prosent av landarealet på Svalbard og Jan vat etter naturmangfoldloven § 37. Det vil da for- Mayen. Videre har vi til sammen vernet om lag handles frem en avtale mellom skogeier og staten 4,2 prosent av norske havområder etter natur- som inneholder avgrensing av området, verne- mangfoldloven, svalbardmiljøloven, lov om Jan forskrift som regulerer bruken av området og Mayen og bilandsloven. erstatning. I dag er 5,3 prosent av all skog og 4 prosent av Videre pågår det en prosess for å verne den produktive skogen vernet. Videre har vi mindre områder med verdifull natur i lavlandet. vernet 14 prosent av elver og innsjøer, 16 prosent Basert på områder identifisert av Miljødirekto- av våtmarkene, 12 prosent av kulturlandskapet og ratet som aktuelle for slikt vern, vil dette vernet åpne lavland og 34 prosent av økosystem fjell.12 omfatte inntil 600 km2. Det pågår også prosesser Det pågår prosesser for å i større grad sikre med å vurdere utvidelse av nasjonalparker og leveområder for truede arter og naturtyper og for landskapsvernområder, og eventuelt opprette nye å gjøre vernet mer representativt, slik at varia- slike områder. Det foreligger ikke et presist sjonsbredden i norsk natur er fanget opp i verne- anslag på hvor mye areal dette eventuelt kan for- områdene og alle typer natur har en del lokaliteter ventes å omfatte. Det er forutsatt at sistnevnte som er vernet. prosesser bare skal skje der hvor det er kommu- nal aksept for det. 12 Miljøstatus (u.å.-b). 2023–2024 Meld. St. 35 99 Bærekraftig bruk og bevaring av natur En økning av skogvernet fra dagens 5,3 pro- vassdrag og friluftslivsområder vernet etter sent til 10 prosent er ventet å dekke 5700 km2 og markaloven er eksempler på bevaringstiltak i vil sammen med vernet av mindre områder med Norge som med enkelte justeringer – i hovedsak verdifull natur i lavlandet øke verneandelen for knyttet til kartfesting, nærmere avgrensning av Norge inkludert Svalbard og Jan Mayen med ca. lokaliteter, beskrivelse av naturkvalitetene og 2 prosentpoeng. bevaringsmål og jevnlig oppdatering av kartene I havet og langs kysten er 4,2 prosent av sjø- med avgrensingen for å fange opp inngrep og til- arealet under norsk jurisdiksjon vernet. Det er tak – vil kunne anses som OECM i samsvar med opprettet verneområder i territorialfarvannet (ut CBDs retningslinjer. Samlet anslås disse områ- til tolv nautiske mil fra grunnlinjene) ved Fast- dene å kunne omfatte ca. 4,5 prosent av Norges lands-Norge, Svalbard og Jan Mayen og Bouvet- landareal inkludert Svalbard og Jan Mayen. øya i Sørishavet. I territorialfarvannet ved Fast- Mesteparten av dette utgjøres av de nasjonale vill- lands-Norge er hittil 4,5 prosent av arealene reinområdene (ca. 3,5 prosent). vernet etter naturmangfoldloven, noe som utgjør Som oppfølging av Meld. St. 29 (2020–2021) 6503 km2. Det er hittil opprettet 17 marine verne- Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige områder, som er en egen vernekategori etter område for marin natur ble det satt i gang en pro- naturmangfoldloven, samt flere nasjonalparker sess for systematisk å gjennomgå praksis for rap- med betydelig marint areal. Arbeidet med marint portering av Norges bidrag til de internasjonale vern og andre bevaringstiltak er nærmere omtalt målene om bevaring av områder til havs. Det i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal pågår derfor en prosess for å avklare hvilke områ- plan for bevaring av viktige område for marin der til havs som kan anerkjennes som bevart natur. gjennom OECM. Det skal som en del av denne På Svalbard er 68,2 prosent av landområdene prosessen gjøres en nærmere vurdering av for- og 88,7 prosent av territorialfarvannet vernet som hold som miljøverdier, bevaringseffekt, påvirk- naturreservater og nasjonalparker. Vernet er øko- ning fra aktivitet og geografisk avgrensning. logisk representativt og godt sammenhengende. Bidrag til naturbevaring skjer også gjennom Verneområdene på Svalbard omfatter størstedelen oppfølging av verdensarvkonvensjonen ved vern og av både landområdene og territorialfarvannet, og forvaltning av naturverdiene i de norske verdens- er således integrert i større landskaper og sjø- og arvområdene samt gjennom ordningen for utvalgte havområder. Vernet på Svalbard har hindret areal- kulturlandskap i jordbruket. De to verdensarv- inngrep, men økt ferdsel utfordrer verneverdiene. områdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan Det ble i februar 2024 vedtatt endringer i verne- har areal beskyttet gjennom områdevern. Vest- forskriftene for å styre ferdselen og ivareta verne- norsk fjordlandskap er primært skrevet inn på verdiene. Forvaltningen av verneområdene på verdensarvlisten på bakgrunn av de geologiske Svalbard er nærmere omtalt i Meld. St. 26 (2023– verdiene, mens Vegaøyan er skrevet inn som kul- 2024) Svalbard. turlandskap med bakgrunn i samspillet mellom Med «andre effektive arealbaserte bevarings- menneske og natur. I tråd med retningslinjene for tiltak» («other effective area-based conservation oppfølging av verdensarvkonvensjonen har Norge measures», OECM), menes tiltak som gir en posi- identifisert steder som vurderes nominert til opp- tiv og langvarig bevaringseffekt på naturmang- føring på verdensarvlisten. Blant områdene på foldet i et område. Partsmøtet til konvensjonen denne tentative listen finner vi Lofoten, Jan Mayen om biologisk mangfold (CBD) vedtok i 2018 veile- og Bouvetøya. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket dende kriterier for å identifisere hvilke områder er særegne jordbrukslandskap med store biolo- som kan anses som bevart gjennom andre effek- giske og kulturhistoriske verdier, skapt av men- tive arealbaserte bevaringstiltak (OECM).13 Krite- nesker i samspill med naturen gjennom genera- riene knytter seg blant annet til forvaltnings- sjoner. Særpreget blir tatt vare på gjennom fortsatt system som bidrar til bevaring, lovlig og legitim drift, skjøtsel og vedlikehold av områder over hele styring, langtidsperspektiv, identifisering av det landet. Forvaltningen av områdene er basert på fri- viktige naturmangfoldet i området og gir føringer villighet. blant annet om at områdene skal være geografisk avgrenset og kartfestet. Nøkkelbiotoper i skogbruket, nasjonale vill- Status for forvaltningen av eksisterende verneområder reinområder, vernede vassdrag, nasjonale lakse- Verneverdiene er naturkvalitetene som er angitt i verneformålet til hvert enkelt område. I litt under 13 CBD (2018). 30 prosent av verneområdene på land er disse 100 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur verneverdiene anslått å være truet, viser vurde- Formålet med naturmangfoldloven er blant ringer gjort i 2017 av forvaltningsmyndighetene i annet å ta vare på natur ved bærekraftig bruk og områdene.14 Gjengroing, fremmede arter, forstyr- vern «som grunnlag for samisk kultur». I de fleste relser, tekniske inngrep og slitasje er hovedtrus- eldre og i alle nye verneområder med samisk lene. bruk er naturgrunnlaget for samisk bruk en del av For nasjonalparkene og de andre store verne- verneformålet. Et mål om bevaring av det samiske områdene på fastlandet er forvaltningsmyndig- naturgrunnlaget i verneforskriftene bidrar heten delegert til nasjonalpark- og verneområde- sammen med tilhørende vernebestemmelser om styrer sammensatt av politikere fra berørte kom- naturgrunnlaget til en positiv oppfyllelse av målet muner og fylkeskommuner, og representanter om å anerkjenne urfolksområder, og sikrer at oppnevnt av Sametinget der det er aktuelt. En betydelige områder er beskyttet mot nedbygging, eller flere nasjonalpark-/verneområdeforvalter(e) og fortsatt vil være tilgjengelige for den samiske er sekretariat for styret. befolkningens bruk. For de mindre verneområdene, det vil si primært naturreservater, mindre landskapsvern- områder, biotopvernområder og marine verne- 6.3.3 Tiltak og virkemidler for å bidra områder delegeres myndigheten til å forvalte til målet områdene til de aktuelle kommunene dersom kommunene selv ønsker det. Øvrige områder, Områdevern og representativitet samt alle såkalte Ramsar-områder, forvaltes av Samlet har vi vernet over 25 prosent av landareal- Statsforvalteren. Lopphavet marine verneområde ene i Norge. Vernet beskytter mange av våre vik- ble etablert i 2022 og er Norges største marine tigste naturområder. Skogvernet skal økes i tråd verneområde. Det skal opprettes et verneområde- med Stortingets mål om 10 prosent vern av sko- styre for området og forvalter vil bli ansatt. gen. I de øvrige økosystemene på land er det Det er etter dagens regelverk og saksbehand- behov for et begrenset omfang av vern av enkelte lingspraksis en grundig prosess knyttet til opp- naturtyper som i dag ikke er godt nok ivaretatt i retting av verneområder. I alle verneprosesser blir eksisterende verneområder. Dette trengs for å få grunneiere, rettighetshavere, samiske interesser et tilstrekkelig økologisk representativt nettverk og andre berørte interesser involvert i ulike deler der variasjonsbredden i norsk natur er bevart. Det av prosessen. innebærer at alle naturtyper har noen lokaliteter som er vernet. Dette vernet er også viktig for å bevare flest mulig leveområder for truede arter og Status for anerkjennelse og respekt for urfolks naturtyper. Dette gjelder kulturlandskap, åpent rettigheter lavland, ferskvannsområder og våtmark. Verne- Det gjennomføres eller tilbys alltid konsultasjoner prosessene som allerede er i gang knyttet til skog- med Sametinget eller andre representanter for vern og bevaring av verdifull natur, vil dekke mye samiske interesser i verneprosesser der disse er av dette behovet. berørt. Geologisk mangfold er delvis ivaretatt gjennom Målet er å oppnå enighet om alle verneforslag. eksisterende verneområder. Det er primært aktuelt Dette er en viktig oppfyllelse av myndighetenes å bevare ytterligere geologisk mangfold gjennom plikt til å legge forholdene til rette for fortsatt andre arealbaserte virkemidler enn vern. samisk kulturutøvelse i verneområdene i tråd med På Svalbard og Jan Mayen er områdevernet Grunnloven § 108 og FN-konvensjonen om sivile representativt og fanger opp det aller meste av og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. På den leveområder for truede arter og naturtyper på måten anerkjennes også urfolksrettigheter i verne- land og i territorialfarvannet. Disse verneom- prosessene. All samisk bruk som er forenelig med rådene ivaretar også geologisk mangfold på Sval- ivaretakelse av verneverdiene får fortsette i eksiste- bard og Jan Mayen. rende og eventuelle nye verneområder. Noen En bærekraftig og helhetlig havforvaltning med ganger kan visse former for bruk med særlig reell bevaring, samtidig som det legges til rette for skadepotensiale på verneverdiene, som for eksem- bærekraftig bruk, er viktig i havområdene. I arbei- pel motorferdsel, reguleres eller kreve søknad. det med bevaring må det tas utgangspunkt i viktige Dette sikrer at videreføring av samisk bruk i verne- områder for marint naturmangfold. Bevarings- områdene er i samsvar med bevaringsformålet. tiltakene skal omfatte et representativt utvalg av marin natur og bidra til å ivareta funksjonene i øko- 14 Klima- og miljødepartementet (2019). systemene. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å 2023–2024 Meld. St. 35 101 Bærekraftig bruk og bevaring av natur gjennomføre marin verneplan fra 2004, som består ning for vassdragenes verneverdi, gjennom av 36 områder, hovedsakelig innenfor territorial- Verneplan for vassdrag og beskyttelsesregimet farvannet, som er valgt ut blant annet med sikte på for nasjonale laksevassdrag og -fjorder. Begge å utgjøre et representativt utvalg av norsk under- disse ordningene dekker betydelige arealer i sjøisk natur. Av disse områdene er 18 hittil vernet, Norge dersom hele nedbørfeltene regnes med. mens verneprosessene har startet for de En del av våre største vassdrag omfattes helt eller resterende områdene. Regjeringen har sendt på delvis av begge ordninger, som for eksempel Tana høring og vil legge fram forslag for Stortinget om og Gaula. Det er også overlapp med annet vern i en ny lov om vern av marin natur utenfor territorial- deler av nedbørfeltene til en rekke vernede vass- farvannet. Loven vil bli et nytt virkemiddel for å drag. NVE har igangsatt et utredningsoppdrag om bevare naturmangfold i norske havområder utenfor vernede vassdrag, og samarbeider med Miljø- territorialfarvannet. Regjeringen vil videre identifi- direktoratet for å ha en gjennomgang av inngreps- sere nye kandidatområder for marint vern både status, verneverdier og forvaltningspraksis i innenfor og utenfor territorialgrensen for å bidra til disse. Det er stor variasjon i hvor intakte eller det globale målet i naturavtalen. påvirkede vernede vassdrag er, men et utvalg refe- ransevassdrag ble inkludert på verneplan for å beskytte referansepreget i disse. Andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECM) I henhold til CBDs veiledende kriterier for Som omtalt under kapittel 6.3.2 kan andre effek- OECM skal forvaltningen av OECM være etter- tive arealbaserte bevaringstiltak enn vern prøvbar og bygge på full åpenhet om data og even- (OECM) gi en positiv og langvarig bevarings- tuelle inngrep eller andre endringer i områdene. effekt på naturmangfoldet i et område. Når det Områder som inngår i OECM bør derfor være gjelder områder til havs, pågår det en prosess for kartfestet og data må i størst mulig grad være søk- å avklare hvilke områder som oppfyller kriteriene bare, tilgjengelige, kunne sammenstilles med for OECM. andre data og kunne gjenbrukes. Nøkkelbiotoper i skogbruket og nasjonale vill- Miljødirektoratet har sammen med ulike sek- reinområder er eksempler på slike tiltak på land. tordirektorater gjort en vurdering av ulike Nøkkelbiotoper er områder som inneholder eksisterende virkemidler som kan være aktuelle kvaliteter som er spesielt viktige for de sjeldne og som andre effektive bevaringstiltak på land, gitt truede artene i skogen. Med utgangspunkt i visse justeringer/tilpasninger. Virkemidlene som Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkur- Miljødirektoratet peker på omfatter blant annet ransedyktig skog og trenæring gjennomføres tiltak vernede vassdrag, nøkkelbiotoper, utvalgte kul- for økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper i skog- turlandskap i jordbruket, utvalgte naturtyper, fri- bruket. Omfanget av nøkkelbiotoper utenfor ver- luftslivsområder vernet etter markaloven, områ- neområder er økt fra 1037 km2 i 2020 til 1080 km2 der med arealformål naturvern i regulerings- i 2022. Disse nøkkelbiotopene utgjør nå ca. 0,9 planer og nasjonale villreinområder. I tillegg kan prosent av skogarealet, og arealet forventes å øke. kulturmiljøfredninger med innslag av natur være Nøkkelbiotopene kan bidra til langsiktig bevaring aktuelle. For noen virkemidler må det gjøres mer av skog, og er ved rapportering til biomangfold- omfattende justeringer enn for andre dersom de konvensjonen regnet som et annet effektivt areal- skal være aktuelle. For områder satt av til areal- basert bevaringstiltak. formål «naturvern» i reguleringsplaner er det for At et bevaringstiltak kan kvalifisere som eksempel tilstrekkelig at kartkoordinatene sam- OECM, er ikke ensbetydende med at alt areal les i et felles kart. For vernede vassdrag, som i som omfattes av virkemiddelet oppfyller krite- utgangspunktet omfatter hele nedbørsfeltet til riene for OECM. Det må gjøres konkrete vurde- vassdraget, er det nødvendig å vurdere natur- ringer av de konkrete områdene. Regjeringen vil verdiene og forvaltningen av disse før det kan som nevnt gjennomgå behovet for, og gjennom- identifiseres hvilket eventuelt areal utover selve føre eventuelle justeringer slik at aktuelle vannstrengen som oppfyller kriteriene for bevaringstiltak vil kunne oppfylle kriteriene og OECM. inngå i Norges samlede bidrag til mål 3. Eventu- elle justeringer skal ikke innebære nye restriksjo- Norges nasjonale målsetninger for 2030 ner for eksisterende energianlegg. Norge har i lengre tid hatt flere tiltak for å På land beskytte vassdragsmiljøet, inkludert vassdrags- Norge har vernet ca. 25,7 prosent av landarealet beltet og de delene av nedbørfeltet som har betyd- inkludert Svalbard og Jan Mayen. Det er som 102 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur nevnt under kapittel 6.3.2 pågående verneproses- hvordan et fremtidig mål kan oppnås på en måte ser (skogvern og vern av mindre områder med som samtidig legger godt til rette for bærekraftig verdifull natur i lavlandet) som vil kunne øke dette bruk av norske havområder. med ca. 2 prosentpoeng. I tillegg kommer ca. 4, 5 prosentpoeng med andre effektive bevaringstiltak som med enkelte justeringer vil være i samsvar Forvaltning av eksisterende verneområder med CBDs kriterier for OECM. Regjeringen vil For å senke andelen av verneområdene der verne- som nevnt gjennomgå behovet for og gjennomføre verdiene er truet, er det behov for å styrke forvalt- eventuelle justeringer slik at aktuelle bevarings- ningen av eksisterende verneområder. Departe- tiltak vil kunne oppfylle kriteriene for OECM. mentet vil fortsette dette arbeidet. Ett grep er å På denne bakgrunnen mener regjeringen at legge opp til effektive arbeidsprosesser og Norge bør ha et bevaringsmål for landarealene på datasystemer med fellesløsninger for alle forvalt- minst 30 prosent innen 2030. ningsmyndighetene og videreutvikle disse. Våren For Svalbard og Jan Mayen isolert er verne- 2023 lanserte Miljødirektoratet Naturoppdrag, andelen allerede høy, og utfordringen vil være å som er en digital løsning for forvaltning av verne- sikre at de eksisterende verneområdene blir områder. Ved overgang til Naturoppdrag fases effektivt bevart og forvaltet i tråd med vernefor- gamle digitale løsninger som forvaltningsplaner målet, og at forvaltningen tar hensyn til at de på nett (FPNV) og bevaringsmål (NatStat) ut. Å raske klimaendringene kan gjøre arter og øko- samle tidligere separate digitale verktøy i systemer mer sårbare for lokal aktivitet. Det er Naturoppdrag er svært ressursbesparende både nylig vedtatt endringer i verneforskriftene for personell- og kostnadsmessig. Det gir i tillegg en Svalbard for å styre ferdselen og ivareta verne- oversikt over tiltak og ressursbruk i verneområ- verdiene. Tiltak og virkemidler for å sikre effektiv der som vi har manglet frem til nå, noe som har bevaring og forvaltning av verneområdene på stor betydning for kvaliteten til forvaltningen. Svalbard er nærmere omtalt i Meld. St. 26 (2023– Bevaringsmål er nå integrert i Naturoppdrag, 2024) Svalbard. og bevaringsmålene kan nå knyttes direkte til for- valtningsmyndighetens tiltak, som også ligger i Naturoppdrag. Med bevaringsmål kan forvalt- I havet ningsmyndigheten sette konkrete, kvantitative I havet og langs kysten er 4,2 prosent av sjøarealet mål for ønsket naturtilstand innen et verneom- under norsk jurisdiksjon vernet. Det er opprettet råde, legge inn data fra overvåkingen og beregne verneområder i territorialfarvannet (ut til tolv nau- om målene nås. Det er viktig at vi på sikt også får tiske mil fra grunnlinjene) ved Fastlands-Norge, integrert forvaltningsplaner i Naturoppdrag, det Svalbard og Jan Mayen og Bouvetøya i Sørishavet. vil gi et komplett digitalt verktøy for forvaltningen I territorialfarvannet ved Fastlands-Norge er hittil av verneområder. 4,5 prosent av arealene vernet etter naturmangfold- Departementet vil også vurdere andre grep for loven, noe som utgjør 6503 km2. Det er hittil opp- å styrke forvaltningen av verneområdene på bak- rettet 17 marine verneområder, som er en egen grunn av Miljødirektoratets faglige utredning vernekategori etter naturmangfoldloven, samt flere 1. juli 2024 om tiltak for å opprettholde verne- nasjonalparker med betydelig marint areal. verdiene i verneområder på lang sikt. Arbeidet med å bevare viktige områder for Nasjonalparker og andre store verneområder marin natur er nærmere omtalt i Meld. St. 29 forvaltes av nasjonalpark- og verneområdestyrer, (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring som har nasjonalpark- og verneområdeforvaltere av viktige område for marin natur. som sekretærer. Det pågår en prosess for å avklare hvilke Det er ofte etablert besøkssentre i tilknytning områder til havs som er omfattet av «andre effek- til nasjonalparkene. tive arealbaserte bevaringstiltak» (OECM). Norge Regjeringen er opptatt av å styrke forvaltnin- vil vurdere hvordan det skal fastsettes et mål om gen av nasjonalparkene og verdiskapingen knyttet vern og andre effektive arealbaserte bevarings- til disse, og har gjennom et nasjonalparkløft blant tiltak for havarealene under norsk jurisdiksjon annet sørget for opprettelse av nye besøkssentre etter at den nærmere vurderingen av områder for nasjonalparker. Det er opprettet to nye besøks- som kan anerkjennes som bevart gjennom OECM sentre for Jotunheimen plassert i Fortun og i Utla- er gjennomført. Regjeringen legger vekt på å dalen. Det er også autorisert besøkssenter for bidra til oppfølgingen av det globale målet i Reinheimen nasjonalpark i Rauma, og det er lyst naturavtalen og vil komme tilbake med en plan for ut besøkssenter for Forollhogna nasjonalpark. I 2023–2024 Meld. St. 35 103 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.5 Merkevaren Norges nasjonalparker Portal til Folgefonna nasjonalpark. Foto: Karen Løvfall Våge 104 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur tillegg har regjeringen satt av økte midler til nasjo- Som omtalt under 6.3.2 blir i alle verneproses- nalpark- og verneområdestyrene, som de kan ser grunneiere, rettighetshavere, samiske interes- benytte til bedre forvaltning av verneområdene. ser og andre berørte interesser involvert i ulike Det er også prioritert midler til ansettelse av flere deler av prosessen. I tillegg gjennomføres det nye nasjonalparkforvaltere. Regjeringen har eller tilbys alltid konsultasjoner med Sametinget videre varslet en styrking av Norsk villreinsenter, eller andre representanter for samiske interesser som er et kompetansesenter lokalisert på Hjer- der disse er berørt. Bevaring av naturgrunnlaget kinn og Skinnarbu. er normalt en del av verneformålet der det er Det er lagt til rette for at forvaltningen av samisk bruk. For å sikre at det legges tilstrekkelig nasjonalparker og store verneområder er lagt til vekt på hensynet til samisk kulturutøvelse vil lokale knutepunkter. I disse knutepunktene har departementet utarbeide retningslinjer for nasjonalpark- og verneområdeforvaltere kontor- behandling av saker der samiske interesser er sted, og knutepunktene er gjerne samlokalisert berørt av tiltak og aktiviteter det søkes om tilla- med besøkssentre for natur, kontorsted for statlig telse til i verneområdene. Departementet vil også naturoppsyn, ansatte i fjellstyrer med videre. legge til grunn retningslinjene så langt de passer Slike forvaltningsknutepunkt kan være gode fag- ved revisjon og utarbeiding av verneforskrifter. lige fellesskap for kompetansearbeidsplasser Departementet vil tilby Sametinget og Norske lokalt. Det varierer hvor godt disse knutepunk- Reindriftsamers Landsforbund konsultasjon om tene fungerer. Departementet har som mål å retningslinjene. styrke disse knutepunktene. Departementet vil i En del forskrifter for nasjonalparker og andre denne sammenheng blant annet vurdere om store verneområder er av eldre dato. Departe- knutepunkter kan forsterkes gjennom for eksem- mentet har et mål om å revidere eldre verne- pel relokalisering av enkelte stillinger. Departe- forskrifter der hvor det er behov for dette, særlig mentet vil også vektlegge at nye stillinger som for nasjonalparker og andre store verneområder, forvaltere eller statlig naturoppsyn plasseres slik at de oppdateres i henhold til naturmangfold- lokalt i knutepunkter nær verneområdene. Slik loven og mal for nyere verneforskrifter. Ved end- lokalisering er en fordel både for forvaltning av ring av verneforskrifter vil blant annet formålsbe- verneområdene, og for sysselsetting lokalt i dis- stemmelsen oppdateres i henhold til naturmang- triktene. foldloven, slik at det tas inn en formulering om at Nasjonalparker og andre store verneområder verneformålet også omfatter bevaring av det kan være viktige for lokal verdiskaping, for samiske naturgrunnlaget. eksempel i tilknytning til reiseliv. Norges nasjonal- parkkommuner er en viktig organisasjon som bidrar til at disse kommunene kan utvikle sine Internasjonal oppfølging verdier rundt nasjonalparker. Departementet vil Klima- og skoginitiativets arbeid for å redusere fortsette å støtte opp under foreningens arbeid. avskoging og skogforringelse i land med tropisk De autoriserte besøkssentrene for natur for- skog støtter opp under det globale målet både midler kunnskap om viktige miljøverdier, og det er gjennom etablering og forvaltning av ulike typer blant annet autorisert 21 sentre for nasjonal- verneområder, og i særlig grad gjennom støtte til parkene. Departementet vil fortsette arbeidet med anerkjennelse av urfolks territorier. Urfolks råde- å videreutvikle besøkssenterordningen. rett over skogområder har vist seg å være svært Departementet ønsker generelt at arbeids- effektivt for å ta vare på skogen. Anerkjennelse av plasser knyttet til natur bør lokaliseres desentralt urfolks rettigheter til deres tradisjonelle land- og i nærheten av de områdene der naturverdiene områder er derfor et sentralt virkemiddel for å eller vernet er lokalisert. Dette vil bidra til verdi- sikre bevaring av skogområdene og dermed som skaping i tilknytning til naturverdiene, legge til bidrag til mål 3, i tillegg til mer tradisjonelle for- rette for turisme og til økt legitimitet til vern og mer for områdevern. andre tiltak. Norske bidrag til fondet under Unescos verdensarvkonvensjon er svært vesentlige for finansiering av prosjekter som bidrar til å forbedre Urfolk forvaltningen av afrikanske naturområder som Sametinget har i sine forventninger til nasjonal har verdensarvstatus, og gjennom det sikre implementering av naturavtalen tatt opp flere verneverdiene i disse områdene. Opplæring av tema som berører etablering og forvaltning av lokale myndigheter i effektiv forvaltning skjer verneområder, se kapittel 2.7. også gjennom det norskfinansierte globale 2023–2024 Meld. St. 35 105 Bærekraftig bruk og bevaring av natur kapasitetsbyggingsprogrammet World Heritage • bidra i gjennomføringen av FN-avtalen om Leadership Programme. bevaring og bruk av marint biologisk mang- FN-avtalen om bevaring og bruk av marint bio- fold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon logisk mangfold i områder utenfor nasjonal juris- (BBNJ) diksjon (BBNJ) ble undertegnet av Norge i septem- ber 2023. Avtalen styrker og konkretiserer hav- rettens regler for bevaring og bærekraftig bruk av 6.3.4 Nasjonalt bidrag marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjo- For å sikre langsiktig beskyttelse av naturmang- nal jurisdiksjon, det vil si internasjonale havområ- foldet og økosystemtjenestene fastsetter regje- der. Avtalen blir et viktig verktøy for å opprette ringen følgende målsetting som Norges bidrag til marine verneområder og andre områdebaserte for- mål 3: valtningstiltak i internasjonale havområder, og der- med et viktig bidrag i gjennomføringen av de inter- Norge har gjennom vern eller andre effektive nasjonale målene om bevaring av områder til havs. arealbaserte bevaringstiltak bevart minst 30 pro- sent av Norges landareal inkludert Svalbard og Regjeringen vil: Jan Mayen innen 2030. Tiltakene skal vise varia- sjonsbredden i norsk natur og Norge skal gjennom Nasjonalt: bevaringstiltakene bidra til at et globalt represen- • videreføre igangsatte verneprosesser knyttet tativt utvalg av naturområder blir bevart. til skogvern, nasjonalparkvern, marint vern og Norge vil vurdere hvordan det skal fastsettes supplerende vern et mål om vern og andre effektive arealbaserte • identifisere nye kandidatområder for marint bevaringstiltak for havarealene under norsk vern, inkludert i områder utenfor territorial- jurisdiksjon etter at den nærmere vurderingen farvannet, for å bidra til oppfølgingen av det av områder som kan anerkjennes som bevart globale målet i naturavtalen gjennom OECM er gjennomført. Regjeringen • videreføre arbeidet med en nærmere vurde- legger vekt på å bidra til oppfølgingen av det glo- ring, herunder av forhold som miljøverdier, bale målet i naturavtalen og vil komme tilbake aktivitet og geografisk avgrensning, for å med en plan for hvordan et fremtidig mål kan avklare hvilke områder til havs som kan rap- oppnås på en måte som samtidig legger godt til porteres som bevart gjennom OECM rette for bærekraftig bruk av norske havområder. • videreføre frivillig skogvern som arbeidsform ved vern av privateid skog, og vektlegge kom- munal aksept ved vern av areal som nasjonal- 6.4 Mål 4 – Truede arter, genetisk park eller landskapsvernområde mangfold og sameksistens • utarbeide retningslinjer for vektlegging av mennesker og dyr hensyn til samisk kulturutøvelse i vernesaker og enkeltsaker etter naturmangfoldloven 6.4.1 Globalt mål kapittel V • utvikle fellesløsninger og systemer som frem- Sikre umiddelbare forvaltningstiltak for å stanse mer effektiv forvaltning av verneområdene menneskeskapt utryddelse av kjente truede arter • gjennomgå behovet for, og eventuelt gjennom- og gjenoppbygge og bevare arter, særlig truede føre justeringer slik at aktuelle bevaringstiltak arter, for å redusere utryddelsesrisikoen betydelig vil kunne oppfylle kriteriene for OECM og der- og opprettholde og restaurere det genetiske mang- med kunne inngå i Norges rapportering på mål foldet innenfor og mellom populasjoner av natur- 3. Eventuelle justeringer vil ikke innebære nye lig hjemmehørende, ville og domestiserte arter restriksjoner for eksisterende energianlegg for å opprettholde deres tilpasningspotensial, • bidra til å bevare natur gjennom å identifisere, blant annet ved in situ og ex situ bevaring og ved bevare og forvalte norske verdensarvområder bærekraftig forvaltningspraksis, og å forvalte med natur og å videreføre innsats for verdens- samhandlingen mellom mennesker og vilt- arven globalt levende dyr på en effektiv måte med sikte på å minimere konflikt mellom mennesker og dyr og fremme sameksistens. Internasjonalt: • bidra til tropiske skoglands bruk av vern som Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, delmål virkemiddel for å nå sine naturmål 2.5. 106 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Rødlista for arter på Svalbard (2021) omfatter

6.4.2 Status i Norge 116 arter, som er 21,4 prosent av alle vurderte Nasjonalt klima- og miljømål 1.2: «Ingen arter og arter. Majoriteten av de truede artene på Svalbard naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede har svært liten populasjonsstørrelse. Påvirkning og nær truede arter og naturtyper skal bedres» fra stedegne arter og klimaendringer er de påvirk- dekker deler av det nye globale målet. ningsfaktorene som er angitt for flest arter på Tilstanden er ikke tilstrekkelig god til at det Svalbard. Klimaendringer gjør seg i økende grad nasjonale målet er nådd, ifølge Miljøstatus. Til- gjeldende på Svalbard, og påvirker særlig kar- standen og utviklingen for truede og nær truede planter, men også laver, fugler og pattedyr. Areal- arter og naturtyper er sprikende. For Fastlands- endringer, den desidert største påvirknings- Norge og norske havområder er 2752 arter, 12 faktoren for truede arter i Fastlands-Norge med prosent av vurderte arter, kategorisert som truet havområder, påvirker kun 10 truede arter på på Norsk Rødliste for arter fra 2021 og ytterligere Svalbard. 6 prosent er nær truet. I 2021 fikk 700 arter for- Av 54 arter typiske sjøfugler er 34 (63 prosent) verret kategori (ble mer truet) sammenlignet med på den norske rødlista. Tre av disse er kritisk forrige rødliste fra 2015, mens 513 arter fikk for- truet, åtte er sterkt truet, sytten er klassifisert bedret kategori. Av de truede artene er 288 kri- som sårbare og seks sjøfuglarter er nær truet. Det tisk truet og 960 sterkt truet. 72 prosent (3565) av er få tegn til bedring i bestandsstatus i tiårsperio- de norske rødlistede artene har i likhet med glo- den 2011–2021. bale trender pågående bestandsnedgang,15 de Den årlige nøkkeltallrapporten fra Norsk fleste over 30 prosent nedgang, slik at statusen genressurssenter ved NIBIO gir oversikt over deres vil trolig forverres over tid under gjeldende status for det genetiske mangfoldet for bevarings- forhold.16 Åtte arter inkludert i tidligere vurde- verdige husdyr, skogtrær og kulturplanter.17 I ringer (2015) er nå regnet som utdødd fra Norge. Norge er 37 av 49 nasjonale husdyrraser regnet Figur 6.6 og figur 6.7 viser antall truede arter som bevaringsverdige.18 Det overordnede inn- fordelt på henholdsvis ulike former for areal- trykket er at antall dyr og besetninger med de endringer på land og etter hovedgrunner til at bevaringsverdige husdyrrasene øker eller holder arter er truet eller nær truet. 17 Nilsen mfl. (2024). 15 UNEP (2021). 18 En bevaringsverdig husdyrrase i Norge er en rase som 16 Arter som er vurdert etter kriteriene A, B og C (se figur regnes som nasjonal og med en truet eller kritisk truet 6.7). populasjonsstørrelse. Utbygging Skogbruk Opphørt landbruksdrift Jordbruk Andre Buskap/dyrehold Opphørt annen aktivitet 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 Figur 6.6 Antall truede arter som påvirkes negativt av ulike former for arealendringer på land Med «andre» menes bifangst og kollisjoner, naturkatastrofer, menneskelig forstyrrelse og påvirkning utenfor Norge. Kilde: Artsdatabanken (2021) 2023–2024 Meld. St. 35 107 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 A – reduksjon i B – lite areal C – liten populasjon D – svært liten populasjon populasjonsstørrelse eller svært lite areal Kritisk truet CR Sterkt truet EN Sårbar VU Nær truet NT Figur 6.7 Fordeling av hovedgrunner (utslagsgivende kriterier) til at arter er truet eller nær truet Flest arter har kommet på rødlista på grunn av lite areal, kombinert med fragmentering, nedgang eller variasjoner i bestandsstør- relse (kriterium B). Dette gjelder for alle kategoriene av truede og nær truede arter. Kriterium A er reduksjon i populasjons- størrelse, C er liten populasjon og pågående nedgang mens D er svært liten populasjon, svært begrenset forekomstareal eller få lokaliteter. Antall arter vises på y-aksen. Kilde: Artsdatabanken på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, se også Artsdatabanken (2021a) seg stabilt. En milepæl i det systematiske beva- regler om hvilke opplysninger som skal følge ringsarbeidet var da ingen storferaser lengre var skogformeringsmateriale ved handel og regler kritisk truet i 2022 i henhold til FNs organisasjon om kontroll. for mat og landbruk. Stortinget har vedtatt en todelt målsetting for Norske frøformerte kulturplanter bevares i rovviltpolitikken som innebærer at Norge skal ha den felles nordiske genbanken i Alnarp, Sverige, bestander av bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn i som huser over 33 000 såfrøeksemplar fra rundt norsk natur, samtidig som vi skal høste av 450 arter. Matvekster og prydplanter med vegeta- utmarksressursene gjennom beite med husdyr og tiv formering bevares i 27 norske klonarkiv, rundt tamrein. På bakgrunn av den todelte målsettingen 1380 sorter av frukt, bær, grønnsaker, potet og har Stortinget fastsatt nasjonale bestandsmål. medisin- og krydderplanter, og 3217 sorter pryd- Bestandsmålet for bjørn er fastsatt til å være 13 planter. Svalbard globale frøhvelv er i dag det årlige ynglinger, for gaupe er bestandsmålet satt til største sikkerhetslageret i verden for landbruks- 65 årlige familiegrupper, for jerv 39 årlige yng- relevante planter slik som matplanter og treslag linger og for ulv er målet 4–6 ynglinger, hvorav tre for skogbruk, og det er etablert en nasjonal frø- skal være helnorske. Bestandsmålet for kongeørn bank for oppbevaring av levedyktige frø fra ville er satt til 850–1200 hekkende par. Stortinget har planter ved Naturhistorisk museum i Oslo, se også vedtatt en regional rovviltforvaltning som nærmere omtale i kapittel 4.1.3. styres av statlig oppnevnte rovviltnemnder. Det finnes drøyt 30 arter av naturlig hjemme- Nemndene består av politikere fra fylkeskom- hørende skogtrær i Norge. Norsk genressurs- munene, og i regioner med samisk tamreindrift, senter arbeider med alle de norske hjemme- også representanter oppnevnt av Sametinget. Rov- hørende treslagene for å sikre bevaring og bære- viltnemndene har hovedansvaret for forvaltningen kraftig bruk av de skogtregenetiske ressursene. av gaupe, jerv, ulv og bjørn i hver sin rovviltregion, Forskrift om skogfrø og skogplanter skal sikre at og lager forvaltningsplaner for rovvilt for sin det brukes frø og planter av god kvalitet ved for- region. I planene fastsetter nemndene blant annet yngelse av skog og at hensynet til det genetiske områder der rovviltet skal ha prioritet og områder mangfoldet i skogen ivaretas. Forskriften har der det skal tas spesielt hensyn til beitedyr. 108 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur i havet er det klimaendringer og høsting/bifangst

6.4.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til som er viktigste negative påvirkningsfaktorer. Til- målet tak for å håndtere disse blir omtalt under mål 5 Arbeidet med å ivareta truede arter spenner vidt, (høsting) og 8 (klima). Fremmede arter og foru- og følger prioriteringene som beskrevet i den tid- rensning påvirker også arter. Tiltak for å håndtere ligere norske handlingsplanen for naturmangfold disse påvirkningsfaktorene er omtalt under mål 6 Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet. Hoved- (fremmede arter) og 7 (forurensning). årsaken til tap av arter på land, inkludert truede Mange ulike sektorer og virksomheter i sam- arter, er arealendringer, se figur 6.6. Det er den funnet påvirker arter. Det er viktig både at de ulike viktigste påvirkningsfaktoren for om lag 90 pro- sektorene tar hensyn til truede arter i sitt arbeid, sent av de truede artene. De viktigste tiltakene for og med samordnet innsats på tvers av sektorer. å ta vare på truede arter er derfor å hindre nedbyg- I tråd med Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for ging av natur, begrense den negative påvirkningen livet vurderes artsspesifikke virkemidler der på arter fra annen type arealbruk eller areal- arealbaserte virkemidler ikke er tilstrekkelig, endringer, opprettholde aktiv skjøtsel og sikre eller mest hensiktsmessig. Som beskrevet i tid- arealer av naturtyper med høyt artsmangfold gjen- ligere handlingsplan, har det vært lagt vekt på å nom områdevern og andre arealbaserte virkemid- forbedre tilstanden til de sterkt eller kritisk truede ler. Arealbaserte virkemidler er omtalt under mål artene i Norge som har en vesentlig del av sin 1, 2 og 3. Meny av tiltak for økosystemene generelt europeiske utbredelse i Norge eller som i tillegg er omtalt i kapittel 5.3, mens meny av tiltak for til å være sterkt eller kritisk truet i Norge også er skog er nærmere omtalt i kapittel 5.3.1. For artene truet globalt eller i Europa. Videre omtalte Natur Boks 6.5 Oppfølgingsplan for truet natur Oppfølgingsplan for truet natur er et tverrsekto- Klima- og miljødepartementet. Det er regje- rielt samarbeid mellom åtte departement for å ringen som vedtar utvalgte naturtyper. Ord- bedre statusen til sterkt truet norsk natur. Arbei- ningen om utvalgte naturtyper er hjemlet i det ble igangsatt som oppfølging av Meld. St. 14 naturmangfoldloven kapittel VI. I dag har vi 8 (2015–2016) Natur for livet og skal gjennom- utvalgte naturtyper: slåttemark, slåttemyr, hule føres innen 2035. eiker, kalklindeskog, kalksjøer, kystlynghei, Hovedmålet er å ivareta og bedre rødliste- åpen grunnlendt kalkmark og olivinskog. statusen for en rekke sterkt og kritisk truede En prioritert art er en art som har spesiell arter og naturtyper frem mot 2035. Arbeidet betydning for naturmangfoldet og skal ha særlig følger utredningsinstruksen og inkluderer beskyttelse. Det kan være arter som er truet, beregning av omfang og kostnader for tiltak sjeldne eller viktige i økosystemet. Når en art er som er nødvendig for måloppnåelsen. Basert på vedtatt som prioritert art, er det forbudt å ta livet kostnader, verdivurderinger og sannsynlig av, skade eller ødelegge den prioriterte arten. måloppnåelse, er 23 arter og 16 naturtyper prio- Miljødirektoratet leverer anbefalinger for nye ritert for oppfølging, hvor flere av naturtypene prioriterte arter til Klima- og miljødeparte- er viktige områder for mange truede arter. Som mentet. Det er regjeringen som vedtar priori- del av arbeidet er det utpekt flere utvalgte natur- terte arter. Ordningen med prioriterte arter er typer og prioriterte arter. hjemlet i naturmangfoldloven §§ 23 og 24. I dag En utvalgt naturtype er en naturtype som får har vi 14 prioriterte arter: dverggås, svarthale- spesiell beskyttelse og forvaltning. Den kan spove (underarten islandica), rød skogfrue, være truet, viktig for prioriterte arter eller dragehode, honningblom, dvergålegras, skred- omfattet av internasjonale forpliktelser. En skal mjelt, svartkurle, trøndertorvmose, elfenbenslav, unngå å påvirke områder med utvalgte natur- elvesandjeger, eremitt, klippeblåvinge og fjellrev. typer negativt, slik at naturtypen får mindre Det er etablert en direktoratsgruppe som utbredelse eller dårligere økologisk tilstand. ledes av Miljødirektoratet. Gruppen skal legge Dette gjelder både i offentlig forvaltning og for til rette for god samordning i gjennomføring av andre som kan påvirke naturtypene. Miljødirek- tiltak og bruk av virkemidler, som samarbeids- toratet anbefaler nye utvalgte naturtyper til partnerne har forpliktet seg til. 2023–2024 Meld. St. 35 109 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.8 Skjøtsel av den truede arten dragehode Biologisk undersøkelse av åpen grunnlendt kalkmark dominert av dragehode, knollmjødurt, blodstorkenebb og bitterbergknapp. Dette er ofte svært artsrike miljøer med forekomst av truede arter. Foto: Bård Bredesen 110 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur for livet tiltak for truede naturtyper og naturtyper tross av at det de siste tiårene har vært iverksatt som er viktige for truede arter. Med dette som en rekke tiltak for å bedre tilstanden for villreinen, bakgrunn, ble det i 2021 fastsatt en egen opp- har det vært en negativ utvikling i mange av følgingsplan for truet natur,19 se nærmere omtale Norges villreinområder. En første klassifisering av i boks 6.5. Denne oppfølgingsplanen er et resultat de ti nasjonale villreinområdene etter kvali- av tverrsektorielt samarbeid, hvor en gruppe arter tetsnorm for villrein i 2022, viser at seks har dårlig og naturtyper er prioritert for oppfølging på tvers kvalitet og ingen har god kvalitet. I 2023 ble de av sektorer. Oppfølgingsplanen for truet natur vil øvrige 14 villreinområdene klassifisert for første fortsatt ligge til grunn fremover for arbeidet med gang. Klassifiseringen viser at seks har dårlig den mest truede naturen. Videre er det utarbeidet kvalitet, syv har middels kvalitet og ett har god en nasjonal strategi og tverrsektoriell tiltaksplan kvalitet. Situasjonen for villrein er svært alvorlig, for ville pollinerende insekter.20 Den har mål om å og fortsatt nedadgående. Dette er bakgrunnen for sikre levedyktige bestander og vil bli fulgt opp at regjeringen våren 2024 la frem en egen stor- fremover. Se nærmere omtale i boks 6.17 under tingsmelding om villrein, Meld. St. 18 (2023–2024) mål 11. Ein forbetra tilstand for villrein, se boks 6.6. Økonomiske virkemidler bidrar også til å Antallet av ville atlantiske laks som kommer ivareta truede arter. Klima- og miljødeparte- tilbake til norske elver for å gyte (innsiget) er mer mentet har egne tilskuddsordninger rettet mot til- enn halvert siden 1980-tallet og har de siste årene tak for å ta vare på truede arter og naturtyper. vært historisk lavt. Fangsttallene for årets sesong Nasjonalt miljøprogram 2023–2026 i jordbruket viser at 2024 ligger an til å bli enda dårligere enn finansiert over jordbruksavtalen setter mål om å de foregående og dermed ha det svakeste innsiget bedre statusen for truede arter i jordbruket. For å av laks noen gang registrert. Med bakgrunn i det nå målet har Nasjonalt miljøprogram ulike nasjo- svake innsiget besluttet Miljødirektoratet i juni nale, regionale og lokale miljøtilskudd. I de fleste 2024 å stanse fisket etter laks og sjøørret i 33 elver tilfeller er tiltakene ikke rettet direkte mot arter, fra svenskegrensen i sør til og med Trøndelag. men blir gitt for en type tilrettelegging eller skjøt- Sjølaksefisket ble samtidig stengt på samme strek- sel av arealer som er forventet å ha en positiv ning. I juli ble det gjort ytterligere restriksjoner i effekt for arter som hører til arealene. flere elver i Øst-Finnmark og i sjølaksefisket i Fredning bidrar til beskyttelse av truede arter. samme område. Dette er første gangen Miljø- Blant annet har Norge 58 fredede arter av kar- direktoratet har begrenset fiske i et slikt omfang planter, moser og virveldyr etter forskrift om fred- på et så tidlig tidspunkt i sesongen. Stansen i ning av truede arter, jf. naturmangfoldloven §§ 20 fisket omfattet flere store lakseelver og medførte og 77. Formålet med fredningen er å beskytte store negative konsekvenser for fiskere, friluftsliv enkelte truede, sårbare, hensynskrevende eller og næringsliv. sjeldne arter mot skade og ødeleggelse. Fred- De største truslene mot villaks i Norge er ningen av arter kan blant annet bygge på for- lakselus og rømt oppdrettslaks som i 2023 fortsatt pliktelser etter Bernkonvensjonen. Fredning av klassifiseres som ikke-stabiliserte bestandstrusler, arter er et virkemiddel som forvaltningen ikke nærmere omtalt i boks 3.3 i kapittel 3.2.2.22 Gjen- lenger bruker, etter at naturmangfoldloven fikk nom plenarvedtak i Stortinget har 52 norske vass- regler om prioritering av arter i 2009. drag fått status som nasjonale laksevassdrag, og Det er fastsatt egne kvalitetsnormer for de to 29 fjorder har fått status som nasjonale lakse- norske ansvarsartene21 atlantisk laks (villaks) og fjorder.23 Formålet er å gi et utvalg på om lag 50 villrein, i henholdsvis 2013 og 2020. Begge artene av de viktigste laksebestandene i Norge særlig har status som nær truet på den norske rødlista fra beskyttelse mot inngrep og virksomhet i vass- 2021. Villreinen er klassifisert som truet internasjo- dragene og i de nærliggende fjord- og kyst- nalt. Laks havnet for første gang på Verdens Natur- områdene. Regjeringen vil fortsette arbeidet med vernunion (IUCN) sin globale rødliste i 2023. forskrift om særlig beskyttelse av laksen i nasjo- Norge er det eneste landet i Europa med gjen- nale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. værende bestander av vill fjellrein (villrein), med Føringene som følger av Stortingets vedtak om unntak av noen mindre bestander i Russland. På 19 Miljødirektoratet (2023). 22 Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (2023). 20 Departementene (2021). 23 Innst. S. nr. 183 (2006–2007) Innstilling fra energi- og miljø- 21 Ansvarsart er en art hvor den norske bestanden utgjør 25 komiteen om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale prosent eller mer av den europeiske bestanden. laksevassdrag og laksefjorder. 2023–2024 Meld. St. 35 111 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.6 Stortingsmelding om villrein Vi finner nesten 90 prosent av vill, europeisk fjell- der ferdselen ikke forstyrrer villreinen, for rein i Norge, noe som gjør villreinen til en norsk eksempel randområdene eller andre fjell- ansvarsart. Bestanden er under press fra utbyg- områder. ging, menneskelig ferdsel og sykdom, og den 3) Bedre villreinhelse. Regjeringen vil sikre samlede belastningen for arten er stor. I tillegg er gode sykdomsforebyggende tiltak, samt fort- det over tid gjort flere tiltak for å bedre tilstanden sette effektiv håndtering og nedkjemping av til villreinen uten at dette har hatt ønsket positiv alvorlige sykdomsutbrudd. effekt på utvikling av tilstanden. Fordi det ble tatt 4) Mer bærekraftig bestandsforvaltning av vill- ut så mye villrein i kampen mot skrantesjuke ble rein. Vi trenger ny kunnskap tilpasset lokale arten i 2021 for første gang klassifisert som nær forhold som blir tatt i bruk i forvaltningen av truet på Norsk rødliste for arter. Dette er bak- villreinen. Regjeringen vil legge til rette for grunnen for at det nå er laget en egen stortings- at de som har retten til jakten inngår frivillig melding om villreinen, Meld. St. 18 (2023–2024) samarbeid om fredningssoner i områder der Ein forbetra tilstand for villreinen. I meldingen det er behov for dette. legges det frem et konkret mål om å snu den 5) Målrettet restaurering av leveområdene til negative utviklingen i alle de 24 villreinområdene villreinen. Regjeringen ønsker å legge til innen 2030. I meldingen fremmer regjeringen ny rette for at det skal være mer utveksling av politikk innen fem strategiske områder: villrein mellom villreinbestandene, og at vill- 1) Helhetlig og restriktiv arealforvaltning i vill- reinen i større grad skal kunne flytte seg fritt reinfjellet. Det skal være en høy terskel for innenfor de villreinområdene som er eta- nye inngrep i villreinområdene. Alle avgjørel- blerte i dag. ser og aktiviteter i villreinfjellet skal sees i sammenheng, og hensynet til villrein må i I tillegg skal det i første omgang utarbeides til- større grad løftes frem og vektlegges. taksplaner for sju av de nasjonale villrein- 2) Økt tilrettelegging av villreinvennlig ferdsel. områdene etter kvalitetsnormen for villreinen. Det betyr særlig å styrke arbeidet med å Målet er å sluttføre dette arbeidet i 2025. Etter kanalisere ferdselen vekk fra områder som planen skal det også lages tiltaksplaner for de er viktige for villreinen, og ut mot områder øvrige villreinområdene. nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder systematisk oppfølging av strategien, gjennomfører vil med dette bli forskriftsfestet. Landbruks- og matdepartementet en nasjonal til- For mange sjøfuglarter er tilstanden og utvik- taksplan (2024–2028), som gir prioriteringer for det lingen negativ og kritisk. Ved stortingsbehand- videre arbeidet og presiserer rollen og oppgaver til lingen av forrige handlingsplan for naturmangfold de ulike aktørene i bevaringsprogrammet. Tiltaks- Meld. St. 14 (2015–1016) Natur for livet, ble det planen skal sikre at bevaringsverdige planter, hus- gjort et anmodningsvedtak om å utarbeide en dyr og skogtrær er omfattet av både dynamisk (der handlingsplan for sjøfugl. En slik handlingsplan er den genetiske variasjonen fortsetter å utvikles) og under utarbeidelse. statisk bevaring (der det genetiske materialet hol- Genetisk mangfold i landbruket er viktig for til- des mest mulig intakt), samt langsiktig sikkerhets- gangen til mat i verden. Det gir grunnlag for at hus- bevaring. Landbruks- og matdepartementet har til- dyr, kulturplanter og skogtrær skal kunne tilpasses skuddsordninger til genressurstiltak for kulturplan- nye og endrede dyrkings- og driftsforhold, sykdom- ter, skogtrær og bevaringsverdige husdyrraser, mer og nye krav til sluttprodukt. I Norge blir Nasjo- Norsk Fjordhestesenter og Nasjonalt senter for nal strategi for bevaring og bærekraftig bruk av nordlandshest/lyngshest. Norsk hestesenter får genetiske ressurser for mat og landbruk, Forråd av midler fra overskudd fra pengespill på hest som gener – muligheter og beredskap for framtidas land- blant annet benyttes til arbeid med bevaring av bruk, lagt til grunn for arbeidet. Det overordnede dølahest. målet med strategien er å sikre det genetiske forrå- På Svalbard er klimaendringer en økende det for fremtidig landbruks- og matproduksjon. For trussel mot flere arter av både fugl, pattedyr og 112 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur planter. Forvaltningen av naturen på Svalbard tar sikte på å begrense påvirkning fra arealbruk, ferd- 6.5 Mål 5 – Sikre bærekraftig, sikker sel og høsting av arter, slik at omfanget av og lovlig høsting og handel med villmarkspreget områder opprettholdes, og det ville arter biologiske mangfoldet skal få utvikle seg til- nærmet uberørt av lokal aktivitet på Svalbard. 6.5.1 Globalt mål Dette innebærer en restriktiv praksis for å tillate naturinngrep utenfor allerede påvirkede områder, Sikre at bruk av, høsting av og handel med vilt- en utstrakt fredning av artene og deres leve- levende arter er bærekraftig, trygg og lovlig og områder, og reguleringer av ferdsel i naturen for å ikke medfører overbeskatning, minimere påvirk- begrense forstyrrelse og slitasje. Det ble våren ningene på andre arter og økosystemer, at risi- 2023 vedtatt regelverksendringer for ferdsel med koen for spredning av patogener er redusert, og sikte på å begrense miljøpåvirkningen, blant annet at økosystemtilnærming blir brukt, samtidig som en avstandsgrense for hvor nær isbjørn det er lov urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle bærekraf- å bevege seg. Tiltak som bidrar til å bevare truede tige bruk respekteres og beskyttes. og nær truede arter er nærmere omtalt i Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard. Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- Det er blant annet Bernkonvensjonen, natur- målene 12.2, 14.4, 14.7, 15.2, 15.7 og 15.C. mangfoldloven, rovviltforlikene av 2004 og 2011 og flertallsvedtaket om ulv i 2016 i Stortinget som legger føringene og rammene for forvaltningen av 6.5.2 Status i Norge rovvilt. Omtalen under mål 5 er avgrenset til bærekraftig, trygg og lovlig bruk, høsting og handel av vilt- Regjeringen vil: levende arter av hensyn til artene selv. Under mål 9 er det nærmere omtale av hvordan forvaltning Nasjonalt: og bruk av viltlevende arter gir mennesker • utarbeide forskrift om særlig beskyttelse av sosiale, økonomiske og miljømessige goder. laksen i nasjonale laksevassdrag og nasjonale Bærekraftig forvaltning av arealer hvor det drives laksefjorder jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk er • gjennomføre oppfølgingsplanen for truet natur omtalt under mål 10. Skogbruket i Norge baserer • gjennomføre nasjonal tiltaksplan for genressur- seg i stor grad på stedegne, viltlevende arter av ser for mat og landbruk trær. Skogbruk og skogforvaltning er nærmere omtalt i mål 10 og under meny av tiltak for skog i kapittel 5.3.1. Målet må videre sees i sammen- Internasjonalt: heng med mål 4 om å stanse menneskeskapt • fortsette drift av Svalbard globale frøhvelv og utryddelse av kjente truede arter og gjenopp- arbeide for at frø av størst mulig andel av bygge og bevare arter og opprettholde og restau- verdens matplanter sikres der rere det genetiske mangfoldet. Høsting påvirker 55 truede arter negativt (2 prosent av de truede artene), se figur 3.2. Av disse

6.4.4 Nasjonalt bidrag er det flest fugler og fisker. Høsting påvirker de Arbeidet med å bevare arter og deres genetiske ulike hovedøkosystemene i ulik grad, og er en ster- mangfold spenner vidt, og må også sees i sam- kere påvirkningsfaktor i marine økosystemer enn menheng med tiltak omtalt under øvrige mål som de landbaserte økosystemene og ferskvann (se også vil bidra til å redusere negative påvirknings- figur 3.4). Nedenfor beskrives status for høsting i faktorer. På denne bakgrunn fastsetter regjeringen marine økosystemer, samt fiske etter villaks og følgende målsetning for mål 4: systemet for vilt- og fiskeforvaltning på land. I Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvalt- Norge har bedret utviklingen til truede og nær ningsplaner for de norske havområdene er det gjort truede arter og naturtyper, og det genetiske en vurdering av miljøtilstand i norske havområ- mangfoldet til ville og domestiserte arter er opp- der, inkludert for fiskebestandene. Denne viser at rettholdt. fiskeri, sammen med klimaendringer, er den største påvirkningen i havområdene. Gjennom for- valtningstiltak og redskapsutvikling er påvirk- ningen generelt blitt mindre på 2000-tallet. 2023–2024 Meld. St. 35 113 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.7 Status for fiskebestandene i norske havområder I Barentshavet har de kommersielt viktige fiske- kvotenivåer bidrar til å svekke bestanden, og i bestandene (torsk, hyse, lodde, snabeluer og sei) 2024 forventes den å komme under det nivået hatt god utvikling etter at et mer bærekraftig hvor ytterligere forvaltningstiltak er nødvendige fiske ble innført. De siste årene har det vært ned- for å hindre at den når kritisk lavt nivå. gang i bestandene for torsk og hyse, men gytebe- Det er en langtidstrend mot sterkere bestand av standene for disse to artene er fortsatt over føre- kolmule. Selv om fiskeriene tar ut i overkant av var-nivået. Blåkveitebestanden er like under føre- kvoterådene, har bestanden vært robust for var-nivået, mens bestanden av vanlig uer er sterkt dette de senere årene på grunn av god rekrutte- truet (for uer gjelder dette i alle norske havområ- ring. Bestanden av Nordøstarktisk sei er på der). Bestanden er på et kritisk lavt nivå og nær historisk høyt nivå i 2022. direkte fiske på denne bestanden er derfor for- De andre kommersielle fiskebestandene budt. Fiskedødeligheten (det vil si uttaket fra snabeluer, blåkveite, brosme, lange, pigghå og bestandene i fiske) er for høy for torsk, blåkveite vassild er livskraftige. Bestandene av blålange er og vanlig uer. Rekebestanden er i god forfatning. på lavt nivå, og arten er sterkt truet. Det er for- Loddebestanden har en positiv utvikling. Meng- bud mot direkte fiske etter blålange, samt på den ungsild i Barentshavet er nå på et lavt nivå. bruskfiskene storskate, brugde og håbrann. I Norskehavet har fiskepresset på makrell, Kysttorskbestandene er i dårlig forfatning. sild og kolmule vært høyere enn de vitenskape- I Nordsjøen er tilstanden til viktige kommer- lige anbefalingene. Dette skyldes i stor grad sielle bestander av makrell, nordsjøsild, øyepål mangel på bindende internasjonale avtaler for og tobis god, mens kysttorsken er i dårlig for- disse fiskeriene siden 2013. Makrellbestanden fatning. Bestandene av nordsjøsei og nord- er likevel i relativt god forfatning, med god sjøtorsk er preget av dårlig rekruttering, og har rekruttering. Det har siden 2008 vært nedgang i lave, men relativt stabile bestandsstørrelser. bestanden av norsk vårgytende sild, mye på Bestandene av hvitting og hyse har økt betyde- grunn av svak rekruttering. Siste observerte lig de senere årene. Bestanden av blålange er på sterke årsklasse er 2016. Fiske over anbefalte lavt nivå. Fiskeriaktiviteten påvirker økosystemet først isbjørn og blåhval). Det er økte forekomster av og fremst ved at en del av bestanden fiskes opp. flere hvalarter langs kysten av Svalbard. I dag En andel av årsklassene av de kommersielt vik- fangstes grønlandssel og vågehval og disse tige fiskeartene fjernes hvert år. Under ordinært bestandene er i god forfatning. fiske vil det også være noe bifangst av andre arter På Svalbard har de fleste artene et strengt enn målarten for fisket. Dette er det tatt høyde for vern etter svalbardmiljøloven, og målet er at i fiskeriforvaltningen, se boks 6.8. Over tid har naturmangfoldet skal bevares tilnærmet upåvirket det vært en utvikling fra enkel én-bestand-forvalt- av lokal aktivitet. Det foregår en begrenset ning til en mer økosystembasert fiskeriforvalt- høsting av enkelte arter av pattedyr og fugl. ning med utgangspunkt i «føre-var»-referanse- Utgangspunktet for fisket etter anadrom lakse- punkter, beskatningsmønstre og annet. Dette fisk er at det skal foregå på det høstbare overskud- systemet er i kontinuerlig utvikling. det bestandene produserer. Vitenskapelig råd for Uttaket av målartene påvirker også økosys- lakseforvaltning (VRL) sier det er lite sannsynlig temet indirekte gjennom påvirkning på nærings- at overbeskatning alene i moderne tid har med- kjeden. Dette kan ha påvirkning både på preda- ført at bestander av villaks og sjøørret har blitt kri- sjonstrykk på enkelte arter, mattilgang for andre tisk truet eller tapt. Et unntak fra dette er situa- og konkurransesituasjon for noen andre. Norge sjonen i Tanavassdraget, der overbeskatning var har forpliktet seg til en økosystembasert tilnær- den dominerende trusselfaktoren frem til fisket ming til fiskeriforvaltning gjennom havressurslova. ble stengt i 2021. Kraftige innstramminger i både Enkelte av sjøpattedyrbestandene er på lave sjølaksefisket og elvefiske over hele landet med- nivåer på grunn av tidligere fangst, men er i vekst fører at det nå er sannsynlig at beskatningen i de etter fredning (for eksempel hvalross, klappmyss, fleste norske vassdrag i hovedsak baserer seg på 114 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.8 Bifangst Fiskeredskapene og fiskerireguleringene er og ved å kreve at for eksempel teiner utstyres utviklet for å minimere omfanget av uønsket med innretninger som gjør at de åpner seg etter bifangst. Under et ordinært fiske vil det være en viss tid slik at de ikke lengre kan fange noe. noe fangst av andre arter enn målarten for Bifangst kan også være sjøfugl, sjøpattedyr fisket. For å unngå for høy beskatning av slike eller bunndyr som koraller og svamp. Omfanget arter, er det innført bifangstkvoter og andre, avhenger av redskapstype, område det fiskes i, målrettede reguleringer. Målet er at uttaket av tid på året osv. Reguleringene er utviklet basert andre arter enn de man har direkte kvoter på på kunnskap om omfanget og mulighetene til å også skal være bærekraftig. redusere den utilsiktede bifangsten ytterligere. Uønsket bifangst av undermåls fisk og yngel Pålegget om bruk av pingere for å skremme av kommersielle arter er effektivt regulert gjen- niser vekk fra garn i Vestfjorden om vinteren er nom regler om maskevidder, bruk av sorterings- et eksempel på et slikt målrettet tiltak som har rist og stengning av områder med mye fisk effekt. Stenging av områder med korallrev og under minstemål. Tapte fiskeredskaper leder til plikt til å flytte fiskefelt ved bifangst av for spøkelsesfiske. Konsekvensene av dette mini- eksempel svamp er et annet. meres gjennom de årlige opprenskningstoktene høsting av et overskudd, og dermed ikke truer Folkehelseinstituttet har ansvar for å ha oversikt bestander eller produksjon. over zoonoser hos mennesker i Norge. Mat- Internasjonal handel med truede arter er regu- tilsynet fører tilsyn med etterlevelse av regelverk lert av Konvensjonen om internasjonal handel med for dyrevelferd og dyrehelse for ville dyr. Sammen truede dyre- og plantearter (CITES), som Norge kartlegger og overvåker Mattilsynet, Miljødirek- ratifiserte i 1976. I Norge er kravene i konvensjo- toratet og Veterinærinstituttet dyrehelsen og dyre- nen ivaretatt gjennom forskrift om innførsel, utfør- velferden hos ville dyr, og samarbeider om sel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og begrensning av spredning av smittestoff fra vilt. flora (CITES-forskriften). Disse reglene gjelder Dyrehelseforskriften har som formål å fremme også innenlands besittelse og handel nasjonalt. I forebygging og bekjempelse av dyresykdommer perioden 2019–2022 gjorde norsk tollvesen i gjen- som kan overføres til dyr eller mennesker. nomsnitt 102 beslag årlig av eksemplarer som ikke Zoonoserapporten 2022 viser at det er lite smitte hadde de nødvendige tillatelsene ved grensepasse- med zoonoser fra vann, mat og dyr til mennesker i ring. Norsk eksport av norske CITES-arter er Norge og at zoonotiske sykdommer generelt har minimal. Miljødirektoratet utsteder derimot omtrent 1000 innførselstillatelser hvert år. Handel med tømmer og treprodukter reguleres i Norge gjennom to forskrifter, henholdsvis for importert og norskprodusert tømmer. Forskriftene gjennom- fører EUs tømmerforordning i Norge. Miljødirek- toratet er ansvarlig myndighet når det gjelder importert tømmer og treprodukter, mens Land- bruksdirektoratet har ansvar for norskprodusert tømmer og treprodukter. Arbeidet med å hindre spredning av smitte- stoff mellom dyr og mennesker (zoonoser) er et samarbeid mellom myndigheter, forvaltning og forskningsinstitusjoner. Veterinærinstituttet har som en av sine oppgaver å overvåke forekomsten av flere zoonoser hos dyr og i mat i Norge, gjøre risikovurderinger og bidra med råd til Mattilsynet Figur 6.9 Vanlig uer er sterkt truet om diagnostikk, kontrolltiltak og smittevern. Foto: Bård Bredesen 2023–2024 Meld. St. 35 115 Bærekraftig bruk og bevaring av natur begrenset betydning for dyre- og folkehelsen her angir grunnleggende hensyn som skal vektlegges til lands.24 Av alvorlige smittsomme sykdommer i forvaltningen av de marine ressursene. Dette er hos ville dyr, har Norge utfordringer knyttet til blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om blant annet skrantesjuke hos villrein og fugle- økosystembasert tilnærming. Et annet viktig hen- influensa hos villfugl. Harepest (tularemi) og syn som skal vektlegges er at forvaltningstiltak salmonella-infeksjoner, hos småfugl og villsvin, er skal bidra til å sikre det materielle grunnlaget for eksempler på sykdommer som kan smitte fra vilt samisk kultur, her den sjøsamiske kulturen. til mennesker. Tverrsektorielt samarbeid for å for- Loven gjelder for norske fartøy uansett hvor stå spredningsmekanismer, og hindre spredning de fisker, og for utenlandske fartøy gjelder den i av smittestoff er et viktig element i én helse-til- områder under norsk jurisdiksjon. nærmingen. Regjeringen legger stor vekt på å sikre et best mulig vitenskapelig grunnlag for fiskeriforvalt- ningen. Både den nasjonale forvaltningen og den

6.5.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til som gjøres i samarbeid med andre land, er i målet hovedsak basert på rådgivning fra det internasjo- Naturmangfoldloven § 15 fastslår at høsting og nale rådet for havforskning (ICES). Havforsk- annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge ningsinstituttet deltar med store ressurser i ICES’ av lov eller vedtak med hjemmel i lov, og at ved arbeid med bestandsvurdering og rådgivning. enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på Videre bidrar Havforskningsinstituttet gjennom viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. årlige tokt til kartlegging av arter og økosystemer Av § 16 fremgår det at høsting av vilt og lakse- og som grunnlag for råd til fiskeriforvaltningen. For innlandsfisk bare kan tillates dersom beste til- ytterligere omtale av arbeid med kunnskap om gjengelige dokumentasjon tilsier at arten produse- naturmangfold, se kapittel 6.21. rer et høstingsverdig overskudd. Videre fastslår Viltloven har til formål at viltet og viltets leve- loven at høsting og annet uttak av viltlevende plan- områder forvaltes i samsvar med naturmangfold- ter og sopp er tillatt så langt det ikke truer over- loven og slik at naturens produktivitet og arts- levelsen av den aktuelle bestanden eller rikdom bevares. Loven fastslår at innenfor denne begrenses ved lov eller vedtak med hjemmel i lov. rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for Høsting og annen utnyttelse av marine organis- landbruksnæring og friluftsliv. Selv om en viltart mer reguleres av havressurslova. produserer et høstbart overskudd, blir det ikke Havressurslova gjelder for all høsting og annen nødvendigvis åpnet for jakt eller fangst av arten. utnyttelse av viltlevende marine ressurser. For- Også artens funksjon i økosystemet og virkningen målet med loven er å sikre en bærekraftig og sam- høstingen kan ha på biologisk mangfold for øvrig, funnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de vilt- artens betydning for næring eller rekreasjon, levende marine ressursene og det tilhørende gene- høstingstradisjoner og skade som arten gjør skal tiske materialet, samt medvirke til å sikre syssel- vektlegges i en vurdering av om det skal tillates setting og bosetning i kystsamfunnene. Loven dan- jakt eller fangst av en viltart. I forskrift om jakt- og ner et vidtrekkende hjemmelsgrunnlag til å fangsttider samt sanking av egg og dun (jakttids- regulere uttak av de marine ressursene gjennom forskriften) fastsetter Miljødirektoratet hvilke kvoter, og å fastsette tekniske reguleringstiltak arter det kan drives jakt eller fangst av, og innen- som skal sikre at høstingen skjer på en bærekraftig for hvilke tider og områder. Gjeldende forskrift måte, både i forhold til mål-arten og for aktivitetens om jakt- og fangsttider gjelder til og med 31. mars påvirkning på naturen for øvrig. Fastsettelse av 2028, og vil bli revidert hvert sjette år for å harmo- kvoter gjøres årlig basert på vitenskapelige råd om nere med intervallene for revisjon av Norsk rød- hvor mye som kan fiskes. Ettersom bærekapasite- liste for arter. ten i havmiljøet ikke er konstant, må bestandene Data og kunnskap om bestandsstatus og -utvik- overvåkes nøye og hyppig for å fange opp de store ling for jaktbare viltarter er basert på ulike kilder, variasjonene i rekruttering som de fleste av våre hvor jegerrapporteringer fra jakt i blant annet fiskebestander gjennomgår. Hjorteviltregisteret og i jakt- og fangsrapportering Havressurslova bygger på et forvaltnings- til SSB er sentrale. Videre er ulike overvåkings- prinsipp. Dette innebærer at all høsting av levende program som blant annet bestandsovervåkings- marine ressurser er tillatt med mindre det er for- programmet for hjortevilt og helseovervåkings- budt, jamfør havressurslova § 7. Bestemmelsen programmet for vilt viktige datakilder. Jegere betaler hvert år inn jeger- og fellingsavgifter til 24 Jørgensen mfl. (2023). Viltfondet. Viltfondsmidlene blir brukt til tiltak 116 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur som fremmer viltforvaltningen. Se nærmere bard er nærmere omtalt i Meld. St. 26 (2023– omtale av naturovervåking under mål 21. 2024) Svalbard. Lakse- og innlandsfiskeloven setter rammene Høsten 2020 behandlet Stortinget Meld. St. 19 for fisket etter anadrome laksefisk og innlands- (2019–2020) Miljøkriminalitet. Denne ligger til fisk. Lovens formål er å sikre at naturlige bestan- grunn for arbeidet med miljøkriminalitet i Norge. der av anadrome laksefisk og innlandsfisk og I tråd med stortingsmeldingen jobber blant annet deres leveområder forvaltes i samsvar med prin- Miljødirektoratet kontinuerlig med å styrke infor- sippene i naturmangfoldloven. I områder hvor masjons- og holdningsskapende arbeid og tilsyn bestandene av anadrom laksefisk produserer et med etterlevelse av CITES-forskriften og med å høstbart overskudd, kan det åpnes for fiske. sørge for tettere samarbeid med andre relevante Fisketider og tillatte redskaper for fiske etter tilsynsmyndigheter. Det pågår også et arbeid med andadrome laksefisk reguleres i egne forskrifter. å vurdere økte strafferammer og andre lov- Disse revideres omtrent hvert femte år, siste endringer for å forhindre miljøkriminalitet. Videre hovedregulering var i 2021. innebærer oppfølgingen av stortingsmeldingen at Avskogingsforordningen (forordning (EU) Norge skal arbeide for å holde miljø- og kultur- 2023/1115) forbyr omsetning av bestemte råvarer arvkriminalitet høyt oppe på dagsorden i rele- og produkter som har forårsaket avskoging eller vante internasjonale fora for økonomisk, juridisk skogforringelse i opprinnelseslandet etter og multilateralt samarbeid, og styrke innsatsen 31. desember 2020 på det europeiske markedet. rettet mot bekjempelse av miljøkriminalitet innen- Forordningen omfatter tømmer, soya, palmeolje, for relevante bistandsprogrammer og utviklings- storfe, kakao, kaffe, gummi, samt de fleste videre- samarbeid. Norges innsats mot grenseover- foredlede produkter fra disse. Disse vare- skridende organisert miljøkriminalitet er nær- gruppene er valgt ut fordi de er de største mere beskrevet i kapittel 4.1.4. driverne av avskoging globalt. Omdisponering av Flere myndigheter er involvert i arbeidet med skogarealer til landbruk, først og fremst i tropiske å hindre spredning av patogener, og dette sam- land, er årsaken til nesten 90 prosent av den glo- arbeidet vil være viktig også fremover. Vilt som bale avskogingen. Forordningen omfatter både omsettes som næringsmiddel til konsum skal ha nasjonal produksjon og import og eksport av de blitt forsvarlig behandlet etter krav fra Mattil- inkluderte råvarene og produktene. Norge har tid- synet. Se nærmere omtale av jakt og fiske i mål 9. ligere innlemmet EUs tømmerforordning mot inn- Arbeidet med å bekjempe skrantesyke hos villrein føring og omsetting av ulovlig hugget tømmer og er omtalt i Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra treprodukter. Tømmerforordningen erstattes av tilstand for villrein, som ble behandlet i Stortinget den nye forordningen. Den nye forordningen 13. juni 2024. innebærer en vesentlig utvidelse i virkeområdet til regelverket. Norske myndigheter må som vanlig Regjeringen vil: vurdere om den nye forordningen er EØS-rele- vant, og hvordan den i så fall skal innlemmes i Nasjonalt: EØS-avtalen, og gjennomføres i Norge. Dette er • fortsatt legge til rette for bærekraftig høsting spørsmål som fortsatt er til vurdering på norsk av viltlevende arter ut fra føre-var-prinsippet og side. prinsippet om økosystembasert tilnærming På Svalbard påvirker de raske klima- • følge opp Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkrimi- endringene de høstbare artenes leveområder i sta- nalitet dig større grad, og på en måte som må tas hensyn til i vurderinger av jakt, fiske og fangst på arter som i dag er høstbare etter svalbardmiljøloven. 6.5.4 Nasjonalt bidrag Dagens høsting av fjellrev, svalbardrein og Norge har både et godt utviklet lovverk og en svalbardryper er regulert og påvirker trolig ikke omfattende forvaltning for bærekraftig, trygg og bestandsstørrelsene nevneverdig. Påvirkningen lovlig bruk, høsting og handel med viltlevende fra raske klimaendringer gjør det likevel usikkert arter, men må fortsette innsatsen for å sikre etter- om høstingen på enkelte klimasårbare arter er i levelse av lover og regler og fokus på dette nasjo- samsvar med miljømålene som gjelder for Sval- nalt og internasjonalt. Det krever kontinuerlig bard. Det vil bli utarbeidet en samlet strategi for arbeid å unngå overbeskatning og minimere forvaltningen av høstbare arter på Svalbard. Det påvirkningene på andre arter og økosystemer. På er også satt i gang et arbeid med å revidere denne bakgrunn fastsetter regjeringen følgende høstingsregelverket. Artsforvaltningen på Sval- målsetning for mål 5: 2023–2024 Meld. St. 35 117 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Norge vil fortsette å arbeide for bærekraftig, trygg marine-, terrestriske- og ferskvannsøkosystemer og lovlig bruk, høsting og handel av viltlevende globalt og i Norge. Norge har imidlertid kommet arter, både nasjonalt og internasjonalt, og arbeide lengre enn mange andre land når det gjelder for å minimere påvirkning på andre arter og øko- kunnskapsoppbygging, og har lyktes svært godt systemer gjennom økosystembasert forvaltning. med å bekjempe og forhindre introduksjon av noen utvalgte arter, slik som for eksempel pukkel- laks og lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

6.6 Mål 6 – Redusere introduksjon av De fleste fremmede artene sprer seg til Norge fremmede arter som blindpassasjerer, eller ved rømming eller for- villing. Det er også en god del arter som sprer seg

6.6.1 Globalt mål på egen hånd fra naboland, eller som er bevisst satt ut i Norge. Klimaendringene vil etter alt å Eliminere, minimere, redusere og/eller avbøte dømme bidra til å øke spredningen av mange eta- påvirkningen fra fremmede skadelige arter på blerte arter og til å øke antallet nye etableringer. naturmangfold og økosystemtjenester ved å iden- Et eksempel er at økt issmelting i Arktis fører til tifisere og håndtere introduksjonsveier for frem- nye skipsruter, samtidig som økt havtemperatur mede arter, forhindre at prioriterte fremmede fører til at mange fremmede arter som følger med skadelige arter introduseres og etableres, redu- skipene lettere vil kunne etablere seg. sere introduksjons- og etableringstakten for andre I Fremmedartslista for 2023 har Artsdata- kjente eller potensielle fremmede skadelige arter banken foretatt en økologisk risikovurdering av med minst 50 prosent innen 2030, og utrydde til sammen 2342 arter i områdene Fastlands- eller kontrollere fremmede skadelige arter, især Norge med havområder og Svalbard med kyst- på prioriterte steder, for eksempel øyer. sone, se boks 6.9 og figur 6.10. Av disse har 581 arter blitt plassert i en høyere risikokategori i Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, delmål 2023 enn de ble i 2018. Fremmedartlista for 2023 15.8. inkluderte også nesten tre ganger så mange dør- stokkarter sammenlignet med 2018 (319 arter i 2018 og 1134 arter i 2023). Av disse artene har

6.6.2 Status i Norge nesten 500 allerede blitt observert i Norge. En Fremmede skadelige arter er en av de viktigste dørstokkart er en fremmed art som foreløpig driverne for nedgangen i naturmangfold både i ikke greier å reprodusere seg utendørs i Norge, Boks 6.9 Fremmedartslista Artsdatabanken gjennomfører hvert femte år Invasjonspotensialet bestemmes av kriterier risikovurderinger av fremmede organismer i som måler artens evne til å overleve i naturen og den såkalte Fremmedartlista. Den nyeste til å øke sin utbredelse i Norge. Artens økolo- Fremmedartlista ble publisert i august 2023. giske effekt bestemmes av kriterier som viser i Fremmedartslista er en oversikt over hvil- hvor stor grad arten påvirker naturen negativt. ken økologisk risiko fremmede arter utgjør i Artsdatabanken vurderer artene til én av risiko- naturen, og en verdinøytral sammenstilling av kategoriene: ingen kjent risiko (NK), lav risiko kunnskap om fremmede arter. Fremmedarts- (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI) lista inneholder økologiske risikovurderinger av og svært høy risiko (SE). fremmede arter i de to områdene Fastlands- Før risikovurderingen starter, oppnevner Norge med havområder og Svalbard med kyst- Artsdatabanken eksperter som skal utføre sone. Dette er i hovedsak arter som allerede vurderingene. I arbeidet med Fremmedartslista reproduserer utendørs, eller som antas å gjøre 2023 ble det oppnevnt 58 eksperter fordelt på 12 det i løpet av de neste 50 årene. komiteer, som oftest en komite for hver arts- Når den økologiske risikoen til en fremmed gruppe. Vurderingene utføres i samråd med art vurderes, er det to risikofaktorer som vurde- Artsdatabanken. res: artens invasjonspotensial og artens økolo- giske effekt. 118 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Tiltaksplan 2020–2025. Planen fastsetter mål og 1181 tiltak for å redusere risikoen for negative effekter av fremmede skadelige organismer i Norge. Målet med tiltaksplanen er at den negative påvirk- ningen fra fremmede arter på økosystemenes til- stand og deres evne til å levere økosystem- tjenester skal være lavere i 2025 enn i 2020. Med den introduksjons- og etableringstakten vi har sett for fremmede arter de siste årene vil vi trolig ikke 374 nå denne målsetningen. Tiltaksplanen vil bli opp- 346 datert for årene etter 2025, etter en vurdering av 231 210 behovet for forsterkede tiltak. Tiltak for å redusere påvirkningen fra frem- mede arter inngår i vannforvaltningsarbeidet etter NK LO PH HI SE vannforskriften og i havforvaltningsplanene, og vil Ingen kjent Lav risiko Potensielt Høy risiko Svært også inngå som en del av arbeidet med menyer av risiko høy risiko høy risiko tiltak for økosystemene på land. Arbeidet med menyer av tiltak er nærmere omtalt i kapittel 5.3. Figur 6.10 Antall fremmede arter i de fem Et av tiltakene i tiltaksplanen er å lage regio- risikokategoriene nale handlingsplaner mot fremmede skadelige organismer. Statsforvalterne utarbeider disse Antall arter inkluderer alle vurderte arter for Fastlands-Norge med havområder og Svalbard med kystsone. regionale handlingsplanene, som blant annet inne- Kilde: Artsdatabanken (2023) holder en prioritering av hvilke arter som skal bekjempes regionalt. Det er også utarbeidet en handlingsplan mot fremmede arter på Svalbard, som Sysselmesteren har ansvaret for oppfølgingen men som vi antar at vil kunne gjøre det i nær av. Norsk polarinstitutt har fått i oppdrag å opp- fremtid. datere kunnskapsstatus om fremmede arter på Naturindeksen for Norge (2020) viser effekten Svalbard. Behov for tiltak vil bli vurdert når det av fremmede arter på indeksverdien for hvert øko- foreligger ny og oppdatert kunnskap. Fremmede system sammenlignet med de andre store påvirk- arter på Svalbard er nærmere omtalt i Meld. St. 26 ningsfaktorene. Effekten er størst i åpent lavland, (2023–2024) Svalbard (kapitlene 3.5.3 og 3.6). og deretter i ferskvann, kystvann og hav.25 Ifølge I tillegg til tiltaksplanen er det laget egne nasjo- naturindeksen har fremmede arter i flere av øko- nale handlingsplaner for enkeltarter. Gjennom systemene en relativt sett liten påvirkning sammen- disse handlingsplanene er det satt i verk målrettede lignet med de andre store påvirkningsfaktorene. tiltak mot arter som mink, rynkerose, stille- Kunnskapsgrunnlaget for spredning av fremmede havsøsters, villsvin, pukkellaks og lakseparasitten arter og effekten av disse på det biologiske mang- Gyrodactylus salaris. Tiltakene bremser en ellers foldet er begrenset i flere økosystemer. langt mer negativ utvikling. For enkelte fremmede De fleste fremmede arter etablerer seg i alle- arter som det er satt inn en stor innsats mot, kan vi rede sterkt endrede naturområder. Der vi endrer forvente å klare å utrydde arten, for eksempel lak- naturen vil det være lettere for fremmede arter å separasitten Gyrodactylus salaris. Tiltak mot frem- etablere seg. Naturinngrep vil derfor være av stor mede arter som allerede er etablert, er ofte både betydning for spredningen og etableringen av svært vanskelig og svært kostbart i form av fremmede arter i Norge. bekjempelsestiltak og tap av økosystemtjenester. Det er derfor mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette inn en målrettet innsats på et tidlig tidspunkt,

6.6.3 Vurderinger av tiltak og virkemidler for ved å hindre innførsel og spredning av nye frem- å bidra til målet mede arter. Figur 6.12 viser utviklingen i antall En rekke tiltak er satt i verk de siste årene for å introduksjoner av nye fremmede arter per år. redusere påvirkningen fra fremmede arter i Regelverket om fremmede organismer er i stor norske økosystemer. Sentralt står tiltaksplanen grad innrettet mot en slik tidlig innsats, og er et Bekjempelse av fremmede skadelige organismer – viktig verktøy for å hindre innførsel og spredning av fremmede arter i norsk natur. Forskrift om 25 Jakobsson og Pedersen (2020). fremmede organismer trådte i kraft 1. januar 2016. 2023–2024 Meld. St. 35 119 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.11 Pukkellaks i Skallelv Foto: Malin Solheim Høstmark/Statsforvalteren i Troms og Finnmark Formålet med forskriften er å hindre innførsel, enkelte unntak, et generelt krav om tillatelse for utsetting og spredning av fremmede organismer innførsel og utsetting av fremmede arter. Forskrif- som medfører, eller kan medføre, uheldige følger ten inneholder også en forbudsliste, med forbud for naturmangfoldet. Forskriften inneholder, med mot innførsel, utsetting og omsetning av et utvalg 25 20 Antall nye fremmede arter per år 15 10 5 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 Figur 6.12 Introduksjoner av fremmede arter Antall introduksjoner av nye fremmede arter per år, basert på Fremmedartslista 2023. Referansemålet i oransje linje er basert på naturavtalens målsetting om en halvering av introduksjonstakten av fremmede arter fra 2022 til 2030. Den grå bakgrunnsfargen gjenspeiler frem til 2012 (blå linje) usikkerheten knyttet til artenes første observasjonstidspunkt), mellom 2012 og 2023 (stiplet linje) muligheten for forsinket rapportering og etter 2023 (punktert linje) fremskrivingens usikkerhet. Fremskrivingen er basert på vektede rapporteringstall fra de siste 10 til 30 år. Kilde: NINA 120 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur fremmede arter. Forskriften har aktsomhetsbe- stemmelser rettet mot aktiviteter som typisk kan 6.6.4 Nasjonalt bidrag føre til utilsiktet spredning av fremmede arter. Generelt er det behov for å øke innsatsen mot Klima- og miljødepartementet vil oppdatere for- fremmede arter i Norge dersom ikke situasjonen skriftens forbudsliste i lys av risikovurderingene skal forverres, fordi mange arter allerede er eta- som ble gjort i forbindelse med den nye Fremmed- blert og i spredning. Det mest effektive er å sette artslista. Klima- og miljødepartementet har bedt inn en innsats på et tidlig tidspunkt, ved å hindre Miljødirektoratet om å foreta en systematisk gjen- innførsel og spredning av nye fremmede arter. nomgang av regelverket på bakgrunn av ny kunn- Regjeringen fastsetter følgende målsetting som skap, og levere et forslag til endringer i forskriften. Norges bidrag til mål 6 i naturavtalen: Sammen med Fremmedartslista for 2023 og ny kunnskap om blant annet spredningsveier, vil den Norge har redusert påvirkningen fra fremmede nye rapporten fra Det internasjonale naturpanelet skadelige arter på naturmangfold samt redusert IPBES Invasive Alien Species Assesment fra høsten introduksjons- og etableringstakten for fremmede 2023 danne et viktig grunnlag for arbeidet. skadelige arter. Arbeidet med å hindre spredning av frem- mede arter via skip, har vært sentralt i Norges arbeid under den internasjonale sjøfartsorganisa- 6.7 Mål 7 – Redusere forurensning sjonen (IMO). Ikrafttredelsen av ballastvanns- konvensjonen og den reviderte ballastvannsfor- 6.7.1 Globalt mål skriften i 2017, har vært viktige gjennombrudd for å få kontroll med spredning av fremmede marine Innen 2030 redusere risikoene for og negative arter. Arbeidet med å etablere et juridisk bind- konsekvenser av forurensning fra alle kilder til ende rammeverk for å hindre begroing og videre nivåer som ikke skader naturmangfold og øko- spredning av fremmede marine arter via skips- systemfunksjoner og -tjenester og samtidig vurdere skrog er i startgropen. IMO har etablert retnings- kumulative effekter, blant annet ved å redusere linjer, og Norge har tatt til orde for å omstille disse tapet av næringsstoffer til miljøet til det halve, her- til bindende internasjonalt regelverk. under gjennom en mer effektiv bruk og fordeling Forskrift om utsetting av utenlandske treslag av næringsstoffer, ved minst å halvere den sam- til skogbruksformål har som formål å hindre at lede risikoen fra pesticider og svært farlige kjemi- utsetting av utenlandske treslag medfører eller kalier, inkludert gjennom en integrert og viten- kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. skapsbasert skadedyrkontroll der det tas hensyn til Forskriften fastsetter blant annet at utsetting av matsikkerhet og levekår, og ved å forhindre, redu- utenlandske treslag krever tillatelse. Forslag til ny sere og arbeide for å eliminere plastforurensning. forskrift har vært på høring. Regjeringen arbeider med å følge opp høringen. Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- målene 3.9, 6.3, 11.6, 12.4, 12.5 og 14.1. Regjeringen vil: Nasjonalt: 6.7.2 Status i Norge • oppdatere tiltaksplanen Bekjempelse av frem- Forurensning er en av de viktigste negative påvirk- mede skadelige organismer – Tiltaksplan 2020– ningsfaktorene for naturmangfold i Norge.26 Foru- 2025 etter en vurdering av behovet for for- rensninger finnes i mange former, fra giftstoffer sterkede tiltak for å nå den nye nasjonale mål- som ikke hører hjemme i naturen, til nærings- settingen for fremmede arter stoffer som kan skape ubalanse når det blir mye av • styrke forskrift om fremmede organismer etter dem på feil sted. Forurensning kommer blant annet en systematisk gjennomgang av regelverket i fra pesticider (plantevernmidler og biocider), lys av ny kunnskap om blant annet arters risiko næringsstoffene fosfor og nitrogen og miljøgifter og viktige spredningsveier som kvikksølv, bly, PCB og PFAS og plast. I tillegg påvirker miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemiske stoffer matforsyningen og menneskers Internasjonalt: helse. Miljøgifter brytes sakte ned i naturen, hoper • arbeide for at IMO etablerer juridisk bindende seg opp i næringskjedene og kan ha alvorlige krav for å hindre introduksjon og spredning av fremmede arter fra begroing på skip 26 Naturindeks (u.å.). 2023–2024 Meld. St. 35 121 Bærekraftig bruk og bevaring av natur langtidseffekter på mennesker og miljøet. Andre industri, olje- og gassvirksomhet, akvakultur og eksempler er stoffer som forstyrrer hormon- annen næringsvirksomhet, ved å innføre strenge systemene i dyr og mennesker. regelverk og utslippskrav. Dette arbeidet er pågå- Forurensning påvirker 14 prosent (377) av de ende, og skal sikre både høy miljøbeskyttelse og truede artene, og berører både arter som lever i forutsigbare rammer for aktørene. Det er oppnådd vann og på land. Alger skiller seg ut ved at en store reduksjoner i bruken og utslippene av mange svært høy andel av de truede artene (88,5 pro- miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer. sent) påvirkes negativt av forurensning. Foru- Likevel gjenstår mye arbeid. Kilder som forbruker- rensning i form av tilførsel av næringsstoffer, produkter, avfall, forurenset grunn og sedimenter skjer i hovedsak som følge av utslipp fra avløp og fører til at utlekking vil fortsette i lang tid etter at avrenning fra jordbruk samt fiskeoppdrett. Slik stoffene er faset ut av bruk. Dessuten er det en sta- forurensning kan forsterkes av klimaendringer, dig raskere utvikling i produksjon og bruk av nye for eksempel som konsekvens av hyppigere stoffer. Det er derfor en vedvarende utfordring å ekstremvær. I tillegg tilkommer mange nye miljø- raskt nok redusere forurensningen fra miljøgifter gifter med ukjent virkning, der vi ikke vet omfan- og andre helse- og miljøfarlige stoffer. get av konsekvensene på naturmangfoldet. Jordbrukspraksis, temperatur, nedbør og Forurensning antas å ha fått redusert betydning avrenning er viktige faktorer når det gjelder jord- for norske økosystemer etter at omfanget av sur brukets påvirkning på naturmangfold, luft og nedbør har blitt redusert, men grenseverdiene for vann. Det har over mange år blitt gjort en betyde- forsuringseffekter på vegetasjon er fremdeles over- lig innsats for å redusere avrenning av nærings- skredet for 7–19 prosent av Norges vannarealer, og stoffer fra jordbruksdrift til vannmiljøet, se 20 prosent av Norges areal. Over 25 prosent av Nor- eksempel i figur 6.13. ges naturlige vannforekomster i kyst og ferskvann Nitrogen og fosfor er to viktige næringsstoffer i oppnår ikke målet om god eller svært god økolo- jordbruks- og matsystemer, og i jordbruks- og mat- gisk tilstand etter vannforskriften. Forsuring grun- systemene går disse i kretsløp. Likevel er det en net sur nedbør fra blant annet langtransportert for- stor del av fosfor- og nitrogenressursene som ikke urensning, samt overgjødsling som følge av utslipp utnyttes godt nok i dag, og blir til forurensning i fra avløp og tap av næringsstoffer fra jordbruk gjen- stedet. Det gjelder både bruken av mineralgjødsel nom avrenning, er blant de største påvirkningene. og organiske gjødselvarer, som mat, matrester, De siste tiårene har myndighetene jobbet syste- husdyrgjødsel, slam fra fiskeoppdrett, og andre matisk for å redusere forurensning fra landbasert næringsrike rester fra samfunnet. Rapporten Bedre Dårlig 6 Forbedret kvalitet Moderat pga. tiltak 5 4 Planteplankton (indeks, 1 = naturtilstand) 3 Uten nye tiltak Bra 2 Meget bra Med fortsatte tiltak 1 1980 1990 2000 2010 2020 2030 Figur 6.13 Tiltak for å bedre vannkvalitet har fungert Mengde planteplankton i Vanemfjorden i Vansjø 1980–2022. Vannkvaliteten ble forverret fram til starten av 2000-tallet, da denne trenden ble snudd på grunn av ulike tiltak for å begrense tilførsler av næringsstoffer til innsjøen, noe som begrenset mengden av planteplankton. Med fortsatte tiltak forventes en fortsatt forbedring. Kilde: NIVA 122 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.14 Forurensning i Akersvannet i Vestfold Akersvannet i Vestfold er et viktig område for rekreasjon og sportsfiske, og brukes også til jordbruksvanning. De siste årene har det vært kraftige oppblomstringer av giftproduserende cyanobakterier (blågrønnalger), grunnet utslipp av dårlig renset avløpsvann og avrenning fra jordbruksområder. Foto: Miguel Angel Segarra Valls/Vannområde Horten-Larvik utnyttelse av fosfor (2017)27 gir oversikt over fos- det i en årrekke med å gjøre norsk jordbruk forressurser fra ulike kilder som tas i bruk i mat- mindre avhengig av bruk av kjemiske plantevern- produksjon og hvor mye som ikke brukes. Over- midler og redusere risikoen for helse og miljø ved sikten viser at tilfanget av fosfor til den norske mat- bruk av slike midler. Det er flere utfordringer på kjeden er over 30 000 tonn per år, mens bare 40 området, blant annet gjenfinnes plantevernmidler prosent tas ut i avlinger og matvarer. Den geo- i uønskede konsentrasjoner i miljøet. Klima- grafiske fordelingen av husdyrproduksjon i Norge endringer kan føre til større problemer med medfører en utfordring for å utnytte fosforet i hus- skadegjørere i Norge, noe som vil gi økt behov for dyrgjødsel på en god måte. Husdyrtette områder planteverntiltak. Klimaendringer kan også føre til har et overskudd av fosfor i husdyrgjødsel, mens endringer i avrenning og nedbryting, og dermed korndominerte og husdyrfattige regioner bruker påvirke risikoen for miljøeffekter av plantevern- mineralsk fosforgjødsel for å dekke plantenes midler. Det er derfor behov for fortsatt innsats på behov. Oversikten viser at fiskeoppdrett i dag står området. for størsteparten av fosforutslippene. Biocider som for eksempel desinfeksjons- Plantevernmidler brukes for å verne planter midler, treimpregneringsmidler, muse- og rotte- mot soppsykdommer, skadedyr og ugress. Samti- gift, myggmidler og bunnstoff til båter, brukes for dig er det kjent at det kan være risiko for negative å bekjempe uønskede organismer. Biocider kan helse- og miljøeffekter knyttet til bruk av slike derfor ha svært betenkelige effekter på helse og midler. Landbruksmyndighetene har derfor arbei- miljø. Legemidler kan forårsake miljøskade i alle 27 Blytt, Brod og Øgaard (2017). faser av livsløpet, i form av utslipp under produk- 2023–2024 Meld. St. 35 123 Bærekraftig bruk og bevaring av natur sjonsprosessen, biologisk utskillelse av nedbryt- strekkelig god avfallshåndtering. Over 60 prosent ningsprodukter ved legemiddelbehandling, eller av tekstiler er laget av plast, og forurensing av forurensning fordi legemiddel og emballasje mikroplast både fra vask av disse tekstilene, men kastes. Spesiell årvåkenhet er nødvendig for anti- også gjennom utilfredsstillende håndtering av biotika, hormoner og andre stoffer som kan tekstilene når de blir avfall, fører til plastforu- påvirke celler og organismer i naturen. rensning på land og i hav. Plastforurensning er blitt et varig og omfat- tende problem med urovekkende mengder plast i havet, i luft, i jord og i ferskvannressurser. Plast- 6.7.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til forurensning kan ha skadeeffekter på ulike øko- målet system gjennom direkte og indirekte påvirkning og gjennom samvirkeeffekter med andre miljø- Redusere risikoene for og negative konsekvenser av utfordringer. Marine arter kan sette seg fast i forurensning fra alle kilder større biter av plastavfall, og sjøpattedyr, fugler og For å redusere forurensning brukes både juri- andre arter kan spise plast fordi det ligner på mat. diske og økonomiske virkemidler. De viktigste Plastbiter kan spre miljøgifter og andre farlige juridiske virkemidlene er forurensningsloven og stoffer ut i naturen, og mennesker og dyr kan produktkontrolloven, med tilhørende forskrifter. eksponeres for disse blant annet gjennom foru- Disse omfatter blant annet forskrifter om håndte- renset mat. Vi vet ikke nok om hvilke konsekven- ring av avfall. Lovene rammer inn system for ser dette kan ha for menneskers og dyrs helse, utslippstillatelse og krav til produkter, og miljø- men en rekke kjemikalier i plast kan være helse- myndighetene fører tilsyn. Regulering av foru- og miljøskadelige, for eksempel kreftfrem- rensning skjer ut fra en samlet vurdering av kallende, skade evnen til å få barn, gi fosterskader helse, velferd, naturmiljøet, kostnader forbundet eller påvirke hormonbalansen.28 Det er også med tiltakene og økonomiske forhold. Andre vik- aktiviteter i hele livsløpet til plast som fører til tige virkemidler i forurensningspolitikken er klimagassutslipp. I Norge er forbrukerrelatert regelverk som forvaltes av sektorene, avgifter, avfall og utstyr av plast i fiskeri- og akvakultur de tilskudd over statsbudsjettet og kunnskap om største kildene til plastavfall i miljøet. Dekk- utslipp, spredning og effekter av forurensning. slitasje, veistøv og gummigranulat fra kunstgress- Ettersom forurensning krysser landegrenser, er baner er de største landbaserte kildene til mikro- et ambisiøst EU/EØS-regelverk og internasjo- plastforurensning i Norge. nale avtaler, der land påtar seg å redusere Lysforurensning kan ha negative virkninger utslipp, viktige for å redusere forurensning også på naturmangfoldet, så vel som på menneskers i Norge. helse. Kartlegginger viser at lysforurensning er Norge har innført flere miljøbegrunnede økende internasjonalt og i Europa, blant annet avgifter, med formål å redusere forurensing fra som følge av utvikling av moderne infrastruktur, ulike kilder. Eksempler er svovelavgiften, NOx- utvidelse av byområder og særlig på grunn av inn- avgiften, miljøavgift på plantevernmidler og dels føring av LED-teknologi. Mye tyder på at utvik- veibruksavgiften på drivstoff. For en oversikt over lingen er den samme i Norge. Kunstig lys om øvrige miljøavgifter vises det til Prop. 1 LS (2023– natten spres i den nederste delen av atmosfæren 2024) Skatter og avgifter 2024. og bidrar til lysforurensning både i urbane områ- der og omkringliggende økosystemer. I Norge har vi også mye lys utenfor tettbygde strøk fra Minske den samlede risikoen fra pesticider og svært blant annet transport, industri og næringsvirk- farlige kjemikalier somhet, både til lands og til havs. Stans i bruk og utslipp av miljøgifter og annen Det norske forbruksmønsteret gir uheldige regulering av farlige kjemikalier oppnås best med miljøkonsekvenser globalt. For eksempel har internasjonalt samarbeid, fordi farlige stoffer kan Norge et høyt forbruk av tekstiler per innbygger. fraktes over landegrenser med hav- og luft- Tekstilsektoren har store miljø- og klimapåvirk- strømmer, og produktene i Norge i all hovedsak ninger både i produksjonen og i avfallsfasen. Pro- er importert. Norge er en pådriver for å utvikle de duksjon av tekstiler har et høyt kjemikalie-, vann- globale avtalene og det omfattende EU/EØS- og arealforbruk, og det er et miljøproblem at regelverket på feltet. Blant annet gjennom å brukte tekstiler sendes til utviklingsland uten til- fremme forslag til nye forbud, med mål om raskere regulering av flere farlige kjemikalier, for 28 UNEP (2023). å redusere negativ påvirkning på menneskers 124 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.10 Den norske prioritetslista Miljøgifter og stoffer som gir tilsvarende grunn forstyrrende effekter eller stoffer som gjen- til bekymring føres opp på den nasjonale priori- finnes i næringskjeden og morsmelk. I tillegg tetslista. Prioritetslistestoffer utgjør en alvorlig omfatter den stoffer som brytes svært sakte ned trussel mot helse og miljø, og omfattes av mål og er mobile, siden de kan forurense overflate- om stans i bruk og utslipp. vann, grunnvann og drikkevann. Miljøgifter er stoffer som er tungt nedbryt- Prioritetslista gir føringer i myndighetenes bare, opphopes i organismer og næringskjeder arbeid med tiltak for å fase ut stoffene, både ved og kan gi alvorlige langtidseffekter. Fortsatte forbud og andre reguleringer i kjemikalieregel- utslipp av miljøgifter kan føre til økende og irre- verkene og med krav til utslipp og eksponering. versible konsentrasjoner i deler av miljøet, og Når stoffer føres opp på prioritetslista er det et stans i utslippene vil ikke nødvendigvis føre til viktig signal til virksomhetene om å substituere reduserte miljøkonsentrasjoner. Prioritetslista til mindre farlige alternativer. omfatter også blant annet stoffer med hormon- Kilde: Miljøstatus (u.å.-d) helse og naturen. Nye kjemiske stoffer utvikles i et hurtig tempo, noe som gjør det krevende å Redusere tapet av næringsstoffer til miljøet regulere nye, potensielt miljøskadelige stoffer De regionale vannforvaltningsplanene er et viktig raskt nok. Fokus er derfor rettet mot større verktøy for å nå vannforskriftens mål om helhetlig grupper av kjemikalier fremfor enkeltstoffer, for å beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. I få mer effektive reguleringer. de oppdaterte vannforvaltningsplanene for 2022– Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en 2027 er det en rekke tiltak mot forurensing av alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på vannmiljø. Viktige virkemidler for å redusere den norske prioritetslista, se boks 6.10. Det er en utslipp som fører til eutrofiering, er blant annet nasjonal målsetning at bruk og utslipp av stoffer økt rensing av avløp og redusert avrenning fra på prioritetslista skal stanses. Prioritetslista gir jordbruket, blant annet ved å ferdigstille et nytt et viktig signal til næringslivet om at dette er gjødselregelverk. Høyt fosforinnhold i jord frigjør stoffer det er viktig å jobbe for å erstatte med fosfor til miljøet i form av avrenning, og påvirker alternativer som ikke utgjør en risiko for helse vannmiljøet negativt. Forslaget til nytt gjødsel- og miljø. regelverk innebærer blant annet en innstramming Det har vært arbeidet systematisk over mange i kravene til spredning av gjødsel. Et strengere år for å redusere både avhengigheten av kjemiske regelverk for gjødselbruk er nødvendig for å plantevernmidler, og risikoen for negative helse- bedre tilstanden i norske vannforekomster, redu- og miljøeffekter ved bruk av slike midler. Regel- sere utslipp til luft og bidra til en mer bærekraftig verk og handlingsplaner er viktige redskap i dette bruk av fosfor som en ikke-fornybar ressurs. arbeidet. Regelverk for godkjenning av plante- Fosfor er ført opp på EUs liste over kritiske vernmidler, og for bærekraftig bruk av plante- råvarer, og det gjøres stor innsats for å styrke vernmidler, er en del av EØS-avtalen. I Handlings- gjenbruken av fosfor. I forslaget til nytt gjødsel- plan for bærekraftig bruk av plantevernmidler regelverk er regulering av fosformengder et 2021–2025 er det satt mål om å redusere risiko hovedgrep, og vil bidra til spredemengder som for helse og miljø og redusere avhengigheten av ligger nær behovet og opptaket i avlinger, og kjemiske plantevernmidler. En rekke prosjekter stanse den negative utviklingen med stigende fos- og aktiviteter er gjennomført og pågår for å følge fornivåer i jord og vann i jordbruksområdene. For- opp tiltakene i handlingsplanen. slaget til revidert gjødselregelverk var på høring Bruken av biocidprodukter og legemidler er våren 2024. Arbeidet er høyt prioritert av regje- også omfattet av godkjenningsordninger, som ringen, og det tas sikte på at et nytt regelverk trer inkluderer vurdering av risiko ved bruk av stof- i kraft fra 1. januar 2025. fene. Ved legemiddelanbud er miljøkrav blitt en For å redusere avrenning fra jordbruket, del av prosessen. benyttes både økonomiske og juridiske virke- 2023–2024 Meld. St. 35 125 Bærekraftig bruk og bevaring av natur midler. Rammen for tilskudd til frivillige vann- stofftilførslene fra jordbrukssektoren, som vil miljøtiltak over regionale miljøprogram (RMP) og bidra til å vurdere hvordan dagens gjennomførte spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) fastsettes miljøtiltak virker på jordbrukets tilførsler av i de årlige jordbruksforhandlingene, og har blitt næringsstoffer. Den nye beregningsmetodikken styrket de siste årene. Statsforvalter er etter jord- gir mer dekkende tilførselsberegninger, og mer lova delegert myndighet til å fastsette regionale dekkende oversikt over resultater av innsats som krav for å sikre miljøforsvarlig drift av jordbruks- blir lagt ned for å bedre situasjonen. Den fanger areal. For å redusere avrenning fra jordbruket til opp utslag av blant annet erosjonsrisiko, vekstvalg Oslofjorden, har Statsforvalterne fastsatt forskrift og jordarbeiding. Samlet viser modellene at tilførs- om regionale miljøkrav om blant annet redusert lene av nitrogen og fosfor er større enn man hittil høstpløying for Østfold, Akershus og Oslo. Stats- har trodd. Videre er det de siste årene satset forvalteren arbeider med tilsvarende regionale betydelig på tilskudd til drenering i jordbruks- miljøkrav i øvrige deler av Oslofjordens nedbørs- forhandlingene. God drenering av jordbruksjorda felt, jf. høring høsten 2024. reduserer faren for avrenning til vassdrag. De siste I jordbruksoppgjøret 2023 ble partene enige årene har det også vært en kraftfull satsning i jord- om å utarbeide en helhetlig plan for bærekraftig bruksforhandlingene for å redusere avrenningen bruk av nitrogen i jordbruket. Det er også utviklet av næringsstoffer i områder som drenerer til Oslo- en ny beregningsmodell for å beregne nærings- fjorden. Boks 6.11 Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden Tilstanden for miljøet i Oslofjorden er svært Regjeringen arbeider kontinuerlig med å alvorlig. Store deler av Oslofjorden har moderat styrke tiltak og virkemidler for å oppnå en ren økologisk miljøtilstand og dårlig kjemisk miljøtil- og rik Oslofjord, og er opptatt av styrket frem- stand etter vannforskriftens kvalitetselementer, drift i tiltaksgjennomføringen. Det er gjennom- og det er sterkt press på arealene i strandsonen. ført og iverksatt mange viktige tiltak for å bedre Påvirkningsbildet er sammensatt. De største Oslofjordens tilstand siden tiltaksplanen ble lagt påvirkningene inkluderer tap av næringsstoffer frem. Særlig er virkemidlene for å redusere til- fra jordbruk, utslipp fra kommunalt avløp og førsler av næringssalter og forurensning til fjor- avløp i spredt bebyggelse og fiskeri. Klima- den fra avløpssektoren og jordbruksarealer styr- endringene fører i flere tilfeller til at effekten av ket. Det pågår et arbeid for å beslutte ytterligere menneskelig aktivitet forsterkes. tiltak på fiskerisiden, for å bygge opp fiske- Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord bestandene og et velfungerende økosystem. med et aktivt friluftsliv ble lagt frem i mars 2021. I statusrapport for 2022–2023 om gjennom- Regjeringen følger aktivt opp tiltaksplanen, og er føring av planens tiltak, vurderer sekretariatet i gang med et krafttak for Oslofjorden med et for Oslofjordrådet at de viktigste grepene for å særlig fokus på de største påvirkningene. Til- bedre fjordens tilstand er å redusere taksplanen inneholder 63 tiltak og 19 punkter for næringsstofftilførslene fra avløp og jordbruk, kunnskapsinnhenting innen sju ulike innsats- gjenoppbygge rovfiskbestandene og å unngå områder. Målene med planen er at fjorden skal ytterligere nedbygging av strandsone og grunt- oppnå god miljøtilstand, viktige naturverdier skal vannsområder. Ifølge statusrapporten gjøres det restaureres, det biologiske mangfoldet i fjorden en betydelig innsats på mange fronter, men gjen- skal ivaretas, og et aktivt friluftsliv skal fremmes. nomføringen av tiltakene går for sent. Tiltak Å nå disse målene forutsetter en samordnet bruk innen avløpssektoren haster mest. Kommunene av virkningsfulle tiltak mot de viktigste påvirk- har en nøkkelrolle i arbeidet, og regjeringen vil ningene. Planen understreker at det er viktig at legge til rette for at kommunene gjør gode og alle sektorer og myndigheter som påvirker øko- smarte investeringer som gjør at avløpsrensing systemet, tar sine virkemidler i bruk. For å sikre kommer raskt på plass. For å oppnå en ren og lokal- og regionalpolitisk forankring og fremdrift rik Oslofjord må kommunene jobbe systematisk i arbeidet, ble Oslofjordrådet, bestående av blant med miljøtiltak i avløpssektoren, og erfaringsut- annet et utvalg av ordførere og berørte fylkes- veksling, kompetansebygging og mulighetene ordførere, etablert i 2021. for interkommunalt samarbeid vil være viktig. 126 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Til tross for at enkelte kommuner har satt i Det kreves tillatelse for å kunne etablere akva- gang tiltak for å redusere forurensning fra avløp, kulturvirksomhet. All akvakultur skal være miljø- er det et betydelig vedlikeholdsetterslep i avløps- messig forsvarlig. Akvakultur av fisk i merdanlegg sektoren over hele landet, og mange av avløps- i sjø utgjør størstedelen av akvakulturproduksjo- renseanleggene oppfyller ikke dagens rensekrav. nen i Norge, og disse har nylig fått oppdaterte Dette øker risikoen for forurensning av vannfore- miljøkrav.29 Virksomhetene har krav om miljø- komster og utslipp av urenset eller dårlig renset overvåkning og rapportering for å sikre at miljø- avløpsvann. Revidert avløpsdirektiv vil stille påvirkningen er innenfor rammene fastsatt i regel- strengere rensekrav. Med stort etterslep og verket. mangelfull etterlevelse av rensekravene, er det I februar 2024 trådte et nytt forurensnings- store behov for oppgradering av avløpsrense- regelverk i kraft for akvakultur i sjø. Det nye anleggene. En rekke norske kommuner og regelverket innebærer at det som ny hovedregel anleggseiere står foran kostnadskrevende opp- gås bort fra individuelle utslippstillatelser for graderinger av avløpsanlegg fremover. For å bidra enkeltlokaliteter og over til forskriftsfestede stan- til kommunenes arbeid på avløpsområdet, er det dardvilkår for forurensning. Det er innført nye også behov for mer veiledning og tettere opp- krav til overvåking og rapportering, og nye følging fra statsforvalterne som forurensnings- minstekrav til miljødokumentasjon for nye lokali- myndighet. Samtidig vil regjeringen legge til rette tetssøknader. Regjeringen jobber videre med å for at kommunene gjør smarte og gode investe- utvikle regelverket og kravsetting til forurensning ringer, og det jobbes med virkemidler og insen- fra oppdrettsnæringene, herunder vurdere forslag tiver for at bedre avløpsrensing kan komme raskt til krav om kartlegging av sårbar natur i akva- på plass. Det er blant annet etablert en ordning kultursøknader og vurdere behov og mulighetene med tilskudd til arbeidet med nitrogenfjerning for å stille standardiserte krav for forurensning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. også til landbasert akvakultur. Akvakulturanlegg har også en påvirkning på miljøet. Forurensningspåvirkningen fra akvakul- turnæringen avhenger av type akvakultur, produk- Redusere forurensning fra bygg og anlegg sjonsmengde, teknologi og anleggets plassering. Bygg- og anleggsbransjen står for et betydelig res- Den samlede akvakulturproduksjonen av fisk gjør sursforbruk og utslipp til luft, vann og grunn. at fiskeoppdrett er den største kilden til utslipp av Gjennom sirkulære løsninger og ombruk av næringssalter langs kysten fra Lindesnes til Nord- eksisterende bygninger og materialer, kan bygg- kapp. Slike utslipp kan gi økt algevekst og føre til og anleggsbransjen redusere forurensning fra overgjødsling i innelukkede fjordområder. Fiske- materialbruk, avfall og overskuddsmasser. Kom- oppdrett i sjø foregår i all hovedsak i fleksible munene kan også til en viss grad tilrettelegge for merdkonstruksjoner med not som er åpen for mindre forurensning fra bygge- og anleggsfasen vanngjennomstrømming. Det finnes likevel andre gjennom byggesaksbehandlingen. typer anlegg for fiskeoppdrett i sjø som er utviklet Riktig lokalisering av ny bebyggelse kan være og tatt i bruk. Dette omfatter blant annet anlegg avgjørende for miljøkonsekvensene av virksom- bestående av en tett barriere mellom oppdretts- hetens utslipp. Forurensende aktiviteter kan blant volumet og omgivelsene, med ulik grad av filtre- annet være industri- og næringsvirksomheter med ring og vannbehandling, og behandling av lokale utslipp til luft, vann og grunn og støy, sam- utslippsvann og sedimenter. For akvakultur av fisk ferdselsinfrastruktur som bidrar til luftforurens- på land er renseteknologi under utvikling, og det ning, og avrenning som forurenser grunn og vann stilles i økende grad krav om rensing av utslip- og støy, eller boliger og fritidsboliger som kan pene. påvirke nærmiljøet gjennom støy, utslipp fra Akvakultur av fisk har, i tillegg til nærings- spredt avløp med videre. Valg av lokalisering kan salter, utslipp av organiske partikler og utslipp av ha stor effekt på hvordan forurensning fra virk- stoffer som legemidler og impregneringsmidler. somheten påvirker naturen. Fremmedstoffer i fôret fører til utslipp av pesti- Det er gjennom planlegging etter plan- og cider, tungmetaller og andre miljøgifter. Annen bygningsloven beslutninger om lokalisering blir akvakultur som tare, tunikat og skjell har mindre fattet. Ved å ha kjennskap til naturområdenes grad av utslipp, men kan ha organisk utslipp i kvaliteter, kan planmyndigheten vurdere hva som form av nedfall. Påvirkninger fra akvakultur som følge av lakselus og rømming, er omtalt under 29 Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljø- mål 10. departementet (2024). 2023–2024 Meld. St. 35 127 Bærekraftig bruk og bevaring av natur er mer eller mindre egnede eller sårbare lokali- nomføres i Norge i REACH-forskriften. Forbudet teter, og dermed redusere den totale miljøfor- vil inntre på ulike tidspunkt for ulike produkter. ringelsen. Kosmetikk, vaskemidler og gummigranulat er eksempler på produkter som er omfattet. Norge har allerede et nasjonalt regelverk om utforming Redusere lysforurensning og drift av kunstgressbaner med gummigranulat I Norge har myndighetene først og fremst sett på for å redusere utslipp av mikroplast. Plastpellets er utendørs belysning som et positivt virkemiddel for en kilde til mikroplastforurensning, og EU-kommi- å fremme sikker infrastruktur og trivsel, trygghet sjonen har fremmet forslag til forordning som skal og tilgjengelighet for innbyggere. Lysforurens- hindre mikroplastforurensning fra plastpellets. ning har i liten grad blitt sett på som et problem, Forslaget innebærer nye krav for å sikre trygg og og er heller ikke regulert gjennom norsk lov. Det bærekraftig håndtering av plastpellets gjennom er i dag stor kunnskapsmangel om virkningene av hele verdikjeden. Forordningen skal behandles i lysforurensning på mennesker, arter og øko- Rådet og Parlamentet og er vurdert som EØS-rele- systemer i Norge og Norden. Ettersom lysforu- vant. Myndighetene bidrar til opprydding i strand- rensing angår mange ulike sektorer og lovverk, er sonen gjennom blant annet tilskuddsordningen det behov for en nasjonal og tverrfaglig tilnær- mot marin forsøpling, som forvaltes av Miljødirek- ming til utfordringene. Kommunal- og distrikts- toratet. Myndighetene bidrar videre med kunn- departementet nedsatte vinteren 2023 en faglig skap om ryddebehov og koordinering av innsats arbeidsgruppe med deltakere fra miljø-, helse-, blant annet gjennom digitale nettverktøy og nasjo- energi- og samferdselsmyndighetene. Formålet er nalt samhandlingsråd. å styrke kunnskap og veiledning om positive og negative effekter av bruk av utendørs belysning Regjeringen vil: og samordne innsats på feltet. Nasjonalt: • ferdigstille revisjonen av gjødselregelverket Forhindre, redusere og arbeide for å eliminere som har vært på høring plastforurensning • styrke arbeidet med å redusere risiko for nega- Uten nye globale tiltak vil plastforurensningen i tive helse- og miljøeffekter ved bruk av plante- verden dobles innen 2040. Norge jobber for å få på vernmidler, og redusere avhengigheten av plass en effektiv, juridisk bindende global avtale kjemiske plantevernmidler som etter planen skal ferdigstilles i 2024. En effek- • bidra til at kommunenes oppgradering av tiv avtale vil medføre tiltak, både nasjonalt og avløpsrensing i Oslofjorden kommer raskt på internasjonalt, i alle faser i livsløpet til plast for å plass utnytte ressursene bedre og hindre at plast kom- • øke den tverrfaglige kunnskapen om lysforu- mer på avveie i naturen. rensningens virkninger på natur og helse, og Nasjonalt har Norge lenge hatt et godt og iverksette tiltak for å redusere uønskede effekter omfattende regelverk mot forurensning og for- • øke kunnskapen om hvordan forurensningen søpling som også omfatter plast. En rekke forebyg- kan reduseres fra bygge- og anleggsvirksom- gende tiltak er iverksatt, og flere er under utvik- het og fra bebygde områder, herunder også ling. En sentral del av regelverket utvikles trafikkområder gjennom EU/EØS-samarbeidet. Klima- og miljø- • innføre nye produsentansvarsordninger for departementet har blant annet nylig inngått et enkelte engangsprodukter av plast, og for utstyr plastpartnerskap med næringslivet for å redusere i plast fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske bruken av enkelte engangsartikler av plast, og det skal innføres designkrav til plastflasker. Det arbei- des også med å få på plass nye produsentansvars- Internasjonalt: ordninger. En ny slik ordning for visse engangs- • støtte internasjonal politikk- og regelverks- produkter av plast innebærer at produsenter skal utvikling på forurensningsfeltet, særlig gjen- dekke kommunenes utgifter til opprydding og til nom arbeidet for holdningsskapende arbeid. I tillegg skal det – å etablere en global avtale for å stanse plast- utvikles en produsentansvarsordning for fiskeri- forurensning og akvakulturutstyr av plast. I Europa er det inn- – å etablere globalt panel for kjemikalier, ført et forbud mot å tilsette mikroplast i produkter avfall og å forebygge forurensning under kjemikaliregelverket REACH. Dette vil gjen- – flere forbud mot miljøgifter 128 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur På Svalbard stiger den årlige gjennomsnitts-

6.7.4 Nasjonalt bidrag temperaturen spesielt raskt, og klimaendringer er Vi har allerede syv nasjonale klima- og miljømål påvirkningsfaktor på 27 av totalt 67 truede arter for forurensning som danner et godt utgangs- (40 prosent). Klimaendringer er dermed en av de punkt for et nasjonalt bidrag fra Norge. Med største påvirkningsfaktorene. De raske klima- videreføring av pågående arbeid og styrket inn- endringene forventes å fortsette, både på Sval- sats gjennom tiltakene nevnt over, fastsetter regje- bard og i de omkringliggende havområdene i det ringen følgende målsetting for mål 7: nordlige Barentshavet. Dette utgjør en økende trussel særlig mot høyarktiske arter som er til- Innen 2030 har forurensning fra miljøgifter og passet et kaldt klima og sjøis. Klimaendringer er helse- og miljøfarlige kjemikalier, sur nedbør, også den klart viktigste påvirkningsfaktoren på tapet av næringsstoffer fra jordbruk, og utslipp naturtyper på Svalbard og i tilgrensende hav- fra avløp, akvakultur og annen industri lav områder med sjøis. Høyarktiske arter og natur- påvirkning på naturmangfold og økosystem- typer kan etter hvert forsvinne fra hele eller deler funksjoner og -tjenester. av disse områdene, mens mer varmekjære arter og naturtyper forventes å øke i utbredelse og antall.

6.8 Mål 8 – Minimere påvirkningene av Forsuring av havet har foreløpig ikke gitt klimaendringer på naturmangfold utslag som synes i Artsdatabankens rødlister, og bygge robusthet men på lang sikt kan havforsuring få alvorlige følger for livet i havet, spesielt for organismer som

6.8.1 Globalt mål danner skall og skjelett av kalk. For eksempel kan havforsuring føre til at dypvannskorallrev i norske Minimere konsekvensene som klimaendringer og farvann svekkes og går i oppløsning mot slutten forsuring av havet har for naturmangfold, og av dette århundre. Risikoen for alvorlige konse- styrke naturmangfoldets motstandsevne gjennom kvenser avhenger av hvor store utslippene av CO2 utslippsreduksjoner, klimatilpasning og tiltak for blir i fremtiden. å redusere risikoen for naturkatastrofer, blant Klimaendringene påvirker de ulike økosys- annet ved bruk av naturbaserte løsninger og/ temene på ulikt vis, og dyr og planter har ulike eller økosystembaserte tilnærminger, samtidig måter å tilpasse seg klimaendringene på. Noen som negative konsekvenser av klimatiltak mini- arter vil begunstiges av klimaendringene, mens meres og positive virkninger for naturmangfold andre kommer til å bli negativt påvirket. Varme- fremmes. kjære arter vil kunne spre seg nordover i landet og høyere opp i fjellet, ofte på bekostning av mer Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål 13. kulde-tolerante, alpine og polare arter. Økt tem- peratur kan også gi økt tørkestress i skoger og bidra til økt angrep av skadegjørende insekter og

6.8.2 Status i Norge sopp. Tidligere knoppsprett om våren på grunn Økosystemenes tilstand, og dermed økosystem- av økt temperatur kan føre til frostskader hvis tjenestene de leverer, svekkes av klimaend- risikoen for frostnetter ikke er over. Økende ringene. Klimaendringenes virkninger på naturen vekslinger mellom frost og mildvær kan gi frost- er mer alvorlige og omfattende enn tidligere skader og føre til ising av marken, noe som kan antatt. Naturindeks for Norge og Miljøstatus viser skape problemer for reinen vinterstid. Klimarela- at klimaendringer allerede er blant de viktigste terte skader på vegetasjon sammen med tørke- negative påvirkningsfaktorene i havet, langs perioder vil kunne gi økt hyppighet av lyng- og kysten, på fjellet og i arktiske områder. skogbranner.30 Ifølge Artsdatabanken ble antall truede arter Klimaendringene bidrar til økte havtempera- som ble negativt påvirket av klimaendringer i turer som kan bety endringer i hvilke områder Fastlands-Norge og norske havområder doblet fra som er egnet for akvakultur med ulike arter og 2015 til 2021, fra 91 til 211 arter. Dette utgjør om ulike driftsformer. Økte temperaturer kan også lag 8 prosent av de truede artene, og det er spe- være gunstig for visse sykdomsfremkallende eller sielt arter i fjellet som blir negativt påvirket. Av de skadelige organismer og kan øke deres spred- 74 truede naturtypene er 35 negativt påvirket av ningspotensiale. Økte havtemperaturer kan også klimaendringer. 30 Forsgren mfl. (2015). 2023–2024 Meld. St. 35 129 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.12 Karbonlagring i naturlige økosystemer Økosystemene er avgjørende for å redusere karbon fordelt på hovedøkosystemene skog, klimaendringene fordi de binder og lagrer store fjell, åpent lavland, våtmark og økosystemer i mengder karbon. Verdens økosystemer lagrer vann, der definisjoner av arealkategorier skiller til sammen 43 500 milliarder tonn karbon, 7 mil- seg fra det nasjonale klimagassregnskapet. Selv liarder tonn av disse (0.18 prosent) er lagret i om det fremdeles mangler kunnskap om øko- Fastlands-Norges økosystemer. Et tonn karbon systemenes karbonlagre og karbonopptak, er tilsvarer 3,67 tonn CO2-ekvivalenter om det det konsensus om at karbon under bakkenivå slippes ut i atmosfæren som klimagasser. representerer det største karbonlageret i ter- Norske økosystemer tar opp og lagrer store restriske økosystemer i Norge. mengder karbon. Det nasjonale klimagassregn- Boreal skog har 3–4 ganger mer karbon skapet for skog- og arealbrukssektoren1 esti- lagret under enn over bakken og er det største merte et opptak på 13,7 millioner tonn CO2- karbonlageret både nasjonalt og globalt. Myr er ekvivalenter i 2022, som tilsvarer 28 prosent av hovedsakelig lokalisert i boreale økosystemer utslipp fra øvrige sektorer. I klimagassregn- og utgjør bare 3 prosent av landoverflaten, men skapet inngår menneskeskapte opptak og lagrer 21 prosent av verdens totale jordkarbon. utslipp av klimagasser. Endringer som skyldes Ifølge FNs klimapanel tok terrestriske øko- naturlige prosesser er ikke inkludert. Opptaket systemer opp omtrent 1/3 av de menneske- fra arealer som er definert som forvaltet, skyl- skapte utslippene i perioden 2010–2019. Land- des et relativt stort netto opptak i skog (17,9 arealer er under press fra ulike typer arealbruk i millioner tonn CO2-ekvivalenter), men det hele verden. Dette har blant annet ført til et glo- årlige opptaket i skog har vært nedadgående de balt netto tap av skog, særlig i tropiske områder, siste femten årene. Dette skyldes økt hogst, som innebærer store klimagassutslipp. Tiltak mer eldre skog som ikke lenger er i like sterk for å redusere utslipp og øke opptak av klima- vekst, samt lavere investeringer i skog de siste gasser fra landarealer er nødvendig for å tiårene. De resterende arealkategoriene har et begrense oppvarmingen globalt til 1,5 eller 2 estimert netto utslipp (samlet 4,6 millioner tonn grader innen 2050. Skog og landarealer er også CO2-ekvivalenter), som især er forårsaket av en fornybar kilde til energi og råstoff som kan drenering av myr til jordbruksformål og ned- erstatte klimagassutslipp i andre sektorer og bygging av skog og myr. Nedbygging fører ikke bidra til ulike karbonnegative løsninger og bare til store utslipp, men hindrer også fremti- teknologier. dig opptak på arealene. Forståelsen av karbon i havet har økt de Mens årlig karbonopptak i norske øko- siste årene, og da særlig betydningen av orga- systemer er størst i skog, er myr det øko- nisk karbon bundet i marin vegetasjon eller systemet med størst karbonlager per areal- lagret i havbunnen. De marine økosystemene enhet. Våtmark inneholder store karbonlagre som er viktigst for binding/lagring av karbon i som er bygd opp over flere tusen år. Selv om det norske kyst- og havområder er makroalger årlige karbonopptaket i våtmark er relativt lite, (tang og tare), plankton, sjøgressenger, tide- vil nedbygging eller forringelse av våtmark føre vannseng og -sump og sediment og bløtbunns- til store utslipp. Restaurering og redusert ned- fauna.3 bygging og forringelse av natur er viktig for å 1 Miljødirektoratet (2024b). bevare de naturlige karbonlagrene som også er 2 Bartlett mfl. (2020). truet av fremtidige klimaendringer. 3 2 Hancke mfl. (2022). I en NINA-rapport fra 2020 er norske øko- systemer estimert til å lagre 7 milliarder tonn 130 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.12 (forts.) 13 % 11 % 1% Isbreer og permafrost Fjell 22 % Skog 21 % Våtmark Åpent lavland Elver og innsjøer 32 % Figur 6.15 Karbonlagring i norske økosystemer Omtrentlig mengde karbon lagret i hvert økosystem i Fastlands-Norge som del av den totale mengden lagret karbon i norske økosystemer. Per kvadratkilometer er det innsjøsediment, våtmark og permafrost som lagrer mest. Kilde: Bartlett mfl. (2020) påvirke vandringsmønsteret til flere viktige fiske- 6.8.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til bestander, noe som kan gjøre fisket mer utford- målet rende Stortinget behandlet i januar 2024 Meld. St. 26 Minimere konsekvensene av klimaendringer og styrke (2022–2023) Klima i endring – sammen for et naturmangfoldets motstandsevne klimarobust samfunn, jamfør Innst. 161 S (2023– Å redusere utslippene av klimagasser er det viktig- 2024). Stortingsmeldingen presenterer regje- ste grepet for å minimere klimaendringer og for- ringens innsats og tiltak for å forberede og til- suring av havet. Norges mål er å redusere utslippet passe natur og samfunn til klimaendringene, og av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030 skape et klimarobust samfunn. Klimatilpasning er fra 1990-nivå. Regjeringen ønsker å videreføre sam- integrert i mange deler av naturforvaltningen og arbeidet med EU og arbeider ut fra at dette målet blir fulgt opp av Miljødirektoratet gjennom deres skal oppfylles i samarbeid med EU. Norges mål for strategi Klimatilpasning 2024–2028 Strategi og 2050 er å bli et lavutslippssamfunn og at utslippene handlingsplan for Miljødirektoratets resultat- reduseres i størrelsesorden 90–95 prosent fra områder. Det er økende oppmerksomhet om, og nivået i 1990. Regjeringens klimapolitikk for å nå bruk av, naturbaserte løsninger for klimatilpas- målene og rapportering etter klimaloven, blir pre- ning i Norge, men det er fortsatt mindre brukt sentert i årlige Klimastatus- og plan som legges enn mer tekniske løsninger for klimatilpasning, frem samtidig med statsbudsjettet. Regjeringen tar blant annet fordi de ofte alene ikke gir tilstrekke- også sikte på å legge frem en stortingsmelding om lig sikkerhet mot flom og skred. De siste årene klima for perioden etter 2030 på veien mot lav- har det imidlertid blitt gjort mange bekke- utslippssamfunnet i 2050 våren 2025. åpninger og vassdragstiltak for å begrense skader Økosystemer i god tilstand leverer naturgoder fra overvann, flom, erosjon og andre konsekven- som karbonlagring, flomdemping og sikring mot ser av klimaendringene. skred og erosjon, og er dermed viktig i arbeidet 2023–2024 Meld. St. 35 131 Bærekraftig bruk og bevaring av natur med å redusere klimagassutslipp, klimatilpasning forbud mot nye torvuttak med ikrafttredelse av og redusere risiko for naturkatastrofer. I tillegg vil forbudet så raskt som mulig og før 1. oktober økosystemene selv tåle klimaendringene bedre 2025. Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra gjennom økt motstandsdyktighet dersom de har Klima- og miljødepartementet å lage utkast til god tilstand.31 I havet er det viktig å identifisere høringsnotat med forslag til forskriftsendringer områder som er særlig robuste mot klima- og eventuelle nødvendige lovendringer for å endringer, og som derfor kan ha en særlig rolle i å gjennomføre et slikt forbud. sikre den fremtidige produksjonen i øko- Miljødirektoratet har også laget et forslag til systemene. plan for overgang fra bruk av torvbaserte til torv- Regjeringen legger vekt på å se klimakrisen og frie produkter. Torv er i dag en viktig del av naturkrisen i sammenheng og har klima og natur veksthusproduksjon og produksjon av planter i som ramme rundt all politikk. Tiltak som er posi- potter og brett (pluggplanter), slik som skog- tive for både klima og naturmangfold vil være spe- planter og blomster med mer, der det foreløpig sielt gunstige. ikke finnes velprøvde alternativer. Økt plante- Bærekraftig og effektiv bruk av arealer kan basert kosthold basert på norske råvarer og pro- ivareta naturmangfold, bidra til reduksjon av duksjon av skogplanter, vil også øke behovet for klimagassutslipp og være viktig for klimatilpas- egnede dyrkingsmedier. Det er behov for videre ning. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.1. forskning på alternativer til torv og på mulig- Videre bidrar restaurering til å bedre naturens heter for å produsere torvprodukter effektivt evne til å levere viktige økosystemtjenester som uten nye uttak av torv fra torvmyrer. Regjeringen karbonlagring og flomdemping. Dette er nær- vil sette ned en arbeidsgruppe med mandat å mere omtalt under mål 2. Også bevaring av natur bidra til å utvikle torvreduserte og torvfrie pro- er positivt for klima, som omtalt blant annet i FNs dukter som dyrkingsmedier og jordforbedring. klimapanel sin sjette hovedrapport.32 Vern og Arbeidsgruppen får som mandat å jobbe for at annen langsiktig bevaring av natur er omtalt torv fases ut innen rimelig tid, og raskere til under mål 3. Et eksempel som viser samspillet privatmarkedet enn i gartnernæringen. Arbeids- mellom natur og klima er myr. Myr er viktig for gruppen vurderer konsekvenser av alternative særlig fugler, insekter og moser, og er samtidig tidsfrister, både før og etter 2030. store karbonlagre bygd opp over tusenvis av år. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 har regjeringen tydelig- Klimatilpasning gjort sin forventning om at omdisponering og Naturens økosystemtjenester bidrar til klima- nedbygging av karbonrike arealer, inkludert myr, tilpasning. Dette gjelder særlig de regulerende tidevannssump og andre typer våtmark og skog, tjenestene som flomdemping og vannrensing eller unngås så langt som mulig slik at arealenes evne beskyttelse mot erosjon. Samtidig er det viktig at til lagring og opptak av karbon opprettholdes. I det ved arealplanlegging og naturforvaltning tas forslag til nye statlige planretningslinjer for klima hensyn til naturtyper som kan bli særlig negativt og energi som har vært på høring våren 2024, er påvirket av klimaendringer. Det er også viktig å det foreslått en retningslinje om at nedbygging av sikre sammenheng mellom naturområder (såkalt karbonrike arealer, inkludert myr, tidevannssump grønn infrastruktur eller konnektivitet). Det kan og andre typer våtmark og skog, skal unngås så ellers bli vanskelig for arter å flytte seg til steder langt det er mulig. med klima som passer. For eksempel viser bereg- Miljødirektoratet har, på oppdrag fra Klima- og ninger fra NINA at edellauvskogen (varmekjære miljødepartementet, utarbeidet et forslag til for- løvtrær som ask, alm, bøk, hassel, lind, lønn, bud mot nedbygging av myr. Dette er et ledd i svartor) kan få mye større potensielle leveområ- oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak der i Norge i år 2090. nummer 108 fra desember 2022. Under klimascenarioer med fortsatt høye Uttak og bruk av torv fra myr fører til klima- klimagassutslipp (RCP8.5 som innebærer 4,5°C gassutslipp og påvirker naturmangfold og øko- oppvarming i Norge), vil nærmest hele dagens systemtjenester negativt. I forbindelse med arktiske/alpine sone i Fennoskandia få borealt behandlingen av RNB 2024 ba Stortinget regje- klima innen år 2100. Boreal skog vil ikke kunne ringen i løpet av 2024 sende på høring forslag om etablere seg på så kort tid. Artene som hører til i den arktiske/alpine sonen vil mangle områder å 31 IPPC (2022) og Elsen mfl. (2023). forflytte seg til. Under slike fremtidsscenarioer vil 32 IPPC (2023). også det aller meste av dagens boreale sone i 132 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Fennoskandia slutte å ha borealt klima, se figur A Polar/Alpin Klimasoner 2000

6.16. Boreal I en fremtid med blant annet varmere og Hemiboreal Temperert surere hav som følge av klimaendringer, kan noen Steppe/Kontinental kyst- og havområder fungere som klimarefugier. Tørr/ørken Urban Dette er områder der marine naturtyper og arter vil kunne trives og opprettholde bestander på tross av marginaliserende effekt av temperatur- økninger, forutsatt at den samlede belastningen på områdene forvaltes tilstrekkelig godt. Blant annet kan dette gjelde for områder langs kysten som har stor vannutskiftning og nærhet til dype vannmasser med stabil temperatur, og som derfor er mindre utsatt for klimapåvirkning/oppvarming enn andre steder. I Arktis kan områder som er mer motstandsdyktige mot smelting av havis være Polar/Alpin B Klimasoner 2090 refugier for isavhengige arter, blant annet alger, Boreal krepsdyr og fisk, som igjen ofte også har viktige Hemiboreal Temperert funksjoner i det marine økosystemet. Klimarefu- Steppe/Kontinental Tørr/ørken gier er områder som er særlig robuste mot klima- Urban endringer, og god forvaltning av disse områdene er viktig blant annet for at marint naturmangfold skal kunne stå imot effekten av hyppigere marine hetebølger. På land legges det spesielt vekt på klimatilpas- ning i arbeidet med supplerende vern slik at områ- dene kan fungere som en del av et økologisk nett- verk artene kan flytte seg mellom. Etablering av større verneområder som nasjonalparker og land- skapsvernområder, kan øke motstandsdyktig- heten til artene i områdene og sikre klimagradien- Fremdeles boreal C Endringer i boreal sone ter der de kan flytte seg, for eksempel fra lavland Nydannet boreal til høyfjell. Ikke lenger boreal Økosystemene fungerer gjennom samspill mellom de ulike artene og miljøet som omgir dem. Dette gjør det vanskelig å forutsi hvordan klimaendringene vil påvirke økosystemene og naturen i fremtiden, og hvordan dette påvirker naturens samlede tålegrense for ulike påvirk- ninger. For å vurdere konsekvensene av klima- endringene, og kunne gjennomføre tiltak som vil styrke økosystemenes motstandsevne, er det der- for et behov for mer kunnskap som grunnlag for forvaltningen. Dette er nærmere omtalt for hoved- økosystemet hav og kyst i Meld. St. 21 (2023– 2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske Figur 6.16 Endring i boreal klimasone ved fortsatt havområdene. Behovet for mer kunnskap om høye klimagassutslipp klimaendringene er også trukket frem i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere Endring i boreal klimasone. (A) Forenklet kart over dagens klimasoner. (B) Kart over forventede klimasoner ca. 2090 (Høyt utdanning 2023–2032, som regjeringen la frem utslipsscenario RCP8.5). (C) Forskjellene i utbredelse av klima- høsten 2022. Se for øvrig omtale av tiltak for kunn- sone for boreal skog. Gul farge viser alpin/tundra som varmes skap i kapittel 6.21. opp til boreal, mens oransje viser boreal sone som endres til he- miboreal, temperert eller steppe, dvs. ikke klimatyper som huser I arbeidet med vannforvaltning etter vannfor- boreal skog i dag. Mørkegrønn viser områder med boreal skog i skriften skal vurderinger av klimaendringer og dag som fortsetter å egne seg for denne skogtypen også i 2090. klimatilpasning inn i alle faser, og dette vil også Kilde: Vitenskapskomiteen for mat og miljø (2022) 2023–2024 Meld. St. 35 133 Bærekraftig bruk og bevaring av natur et klimarobust samfunn. For å synliggjøre sam- menhengen mellom tilstand og utvikling i Boks 6.13 Prinsipper for naturen og samfunnets sårbarhet for klima- klimatilpasset naturforvaltning endringer, ble økosystemene tatt inn i det nasjo- i kommunene nale målet for klimatilpasning. Målet er nå: Miljødirektoratet har utarbeidet en egen vei- «Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og leder om klimatilpasning av naturmiljø for tilpasses til klimaendringene». I arbeidet med å kommunene og deres planarbeid. I veilederen utarbeide nasjonal klimasårbarhetsanalyse vil er fem prinsipper for klimatilpasset natur- også økosystemene og deres sårbarhet bli forvaltning trukket frem: vurdert på en systematisk måte og bidra til et 1. Ivareta klimautsatte arter og naturtyper godt kunnskapsgrunnlag om klimaendringenes 2. Planlegg for endringer i naturen og sikre konsekvenser. klimarobuste økosystem 3. Sikre natur som bidrar til å dempe andre klimavirkninger Naturbaserte løsninger 4. Se utslipp av klimagasser og klimatilpas- Naturbaserte løsninger er en betegnelse på tiltak ning i sammenheng for å løse samfunnsutfordringer gjennom å 5. Sikre vurderinger av samlet belastning bevare, restaurere, eller etterligne naturlige pro- sesser og økosystemer, og bærekraftig bruke og Kilde: Miljødirektoratet (2024f). forvalte disse. Regjeringen har lagt frem flere til- tak for å få til økt bruk av naturbaserte løsninger i klimatilpasningsmeldingen. Blant annet vil regjeringen øke kunnskapen om naturbaserte løsninger for klimatilpasning, øke kunnskapen om hvordan klimaendringer, arealendringer, for- være en del av regjeringens arbeid med meny av urensning og tap av natur påvirker hverandre, og tiltak for økosystemene. Gjennom en helhetlig hvordan naturbaserte løsninger kan bidra til å økosystembasert forvaltning vil de ulike påvirk- løse flere utfordringer samtidig. Videre vil regje- ningene på økosystemene sees under ett. Gitt den ringen videreutvikle verktøy og veiledning for å økte negative påvirkningen fra klimaendringer på vurdere naturbaserte løsninger i samfunns- naturen, er det nødvendig å sikre økosystemer i økonomiske analyser, og at naturbaserte løsnin- god tilstand, nå og i fremtiden, i tråd med de ger for flom- og skredsikring skal brukes så nasjonale miljømålene. Det er også nødvendig å langt det er hensiktsmessig, eksempelvis med å vurdere den samlede belastningen på økosys- restaurere vassdrag gjennom tiltak som remean- temene, se boks 6.13. Innsats for å begrense drering og gi vassdragene mer plass og kontakt klimaendringene er også viktig. med flomsletter. Et eksempel på et målrettet tiltak for å ivareta Regjeringen har i tillegg lagt frem tiltak om klimasårbare arter, er forbudet mot snøskuter- naturbaserte løsninger i Meld. St. 27 (2023–2024) kjøring på sjøisen om våren i utvalgte fjorder på Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred. Svalbard. Formålet med reguleringen er å Regjeringen vil blant annet øke kunnskapen om beskytte de gjenværende leveområdene på fjord- effekten av og kostnadene ved naturbaserte løs- isen og unngå forstyrrelser av ringsel og isbjørn. ninger for overvann, flom og skred, og vurdere Sjøisen innerst i fjordene foran brefrontene er vik- ulike muligheter for å styrke ivaretakelsen av tige leveområder for disse artene om våren. Fjord- reglene om kantsoner langs vassdrag. isen har de senere årene minket kraftig i utbre- Regjeringen har i Nasjonale forventninger til delse, og både det sårbare dyrelivet og skuter- regional og lokal planlegging 2023–2027 en tyde- trafikken konsentreres på stadig mindre områder. lig forventning om at bevaring og restaurering Det er derfor viktig å beskytte isbjørn og ringsel av naturområder eller etablering av natur- mot tilleggsbelastninger fra forstyrrelser i fjord- baserte løsninger vurderes som klima- områdene som fortsatt har sjøis. tilpasningstiltak ved utarbeiding av arealplaner. For å skape et klimarobust samfunn er det Naturbaserte løsninger er også trukket frem i helt avgjørende å se på naturens tilstand og sam- Statlige planretningslinjer for klima- og energi- funnets sårbarhet for klimaendringer i sammen- planlegging og klimatilpasning, der kravet er at heng. Sommeren 2023 la regjeringen frem Meld. bevaring, restaurering eller etablering av natur- St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for baserte løsninger bør vurderes og dersom andre 134 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur begrenset ressurs som bør prioriteres til andre formål enn energi. De anbefaler at mest mulig av Boks 6.14 Naturbaserte løsninger bioenergien bør være avansert biodrivstoff basert På FNs miljøforsamling (UNEA5) i 2022 ble det på A-råstoff laget av avfallsprodukter og biproduk- enighet om en definisjon av naturbaserte løs- ter fra skogindustrien med få andre anvendelser. ninger. Definisjonen slår fast at naturbaserte Miljødirektoratet anbefaler også i rapporten løsninger må gi fordeler for naturmangfoldet, Klimatiltak i Norge at bruken av biodrivstoff bør og definerer at naturbaserte løsninger er tiltak begrenses, og vris mot avansert biodrivstoff fra for å beskytte, bevare og restaurere, og på en A-råstoff. bærekraftig måte bruke og forvalte, naturlige I Norge har vi omsetningskrav for biodrivstoff eller modifiserte økosystemer på land, i fersk- for å kutte utslipp i alle transportformer, og regje- vann, langs kysten og i havet, som på en effek- ringen signaliserte i Klimastatus- og plan for 2024 tiv og tilpasset måte håndterer sosiale, økono- at kravene skal øke fram mot 2030. Den foreslåtte miske og miljømessige utfordringer og samti- biodrivstoffpolitikken vil innebære en betydelig dig er til beste for menneskers livskvalitet, øko- økning i volum sammenlignet med dagens nivå. systemtjenester, økosystemenes motstands- Norge importerer mesteparten av biodrivstoffet dyktighet og naturmangfoldet. som brukes. Vi risikerer at produksjonen av biodrivstoffet som Norge bruker, bidrar til Kilde: United Nations Environment Assembly of the United Nations Environment Programme (2022). avskoging, naturtap og økning i både klimagass- utslipp og matvarepriser, ved at biomassen biodriv- stoffet lages av produseres på arealer som ellers ville blitt brukt til matproduksjon, og at matpro- duksjonen derfor flyttes til andre arealer. Dette er eksempler på hvordan politikk og klimatiltak i løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor Norge påvirker andre lands måloppnåelse av naturbaserte løsninger er valgt bort. naturmålene. Norge er aktiv deltaker i Nordisk Ministerråds For å begrense de negative effektene fra bruk fireårige program (2021–2024) om naturbaserte av biodrivstoff, har regjeringen besluttet at løsninger, der seks prosjekter kartlegger bruken biodrivstoffpolitikken skal vurderes ved faste kon- av naturbaserte løsninger i Norden, samler inn trollpunkter. Den globale klimaeffekten av Norges eksempler og erfaringer, og utvikler veiledning bruk av biodrivstoff, inklusiv risikoen for indi- for god praksis. Norge ved Miljødirektoratet leder rekte arealbruksendringer og påvirkning på programmet og vil ta kunnskapen i bruk og naturmangfold, inngår i den helhetlige vurde- videreformidle denne til kommuner og aktuelle ringen. Første vurdering legges frem sammen aktører. med budsjettet for 2025. Tiltak for å øke karbonopptaket i skog kan ofte gi økt verdiskaping i skognæringen som en positiv Redusere negative virkninger av klimatiltak på tilleggseffekt. Samtidig kan flere av disse tiltakene naturmangfold og sette tydelige miljøkrav påvirke naturmangfoldet og andre miljøverdier Selv om det i stor grad er sammenfall mellom til- negativt. Tiltakene innrettes slik at miljøkonse- tak som vil være positive for både naturmangfold kvensene skal bli minst mulig. og klima, har enkelte klimatiltak negative konse- Tiltak for å produsere og distribuere ny forny- kvenser for naturmangfold. bar energi kan ha flere målkonflikter med natur- Uttak av bioressurser til erstatning for fossile hensyn. Økt elektrifisering av samfunnet generelt, brensler kan være skadelig for naturmangfold ny industri, og utfasing av fossil energi i blant dersom høsting og dyrking av bioenergivekster annet industrien vil øke forbruket av kraft. I NVEs fortrenger naturlig skog og matproduksjon. Dette langsiktige kraftmarkedsanalyser mot 2030 og er det flere eksempler på, blant annet i tropiske 2040 pekes det på forventet økt forbruk hos store områder. Biodrivstoff klassifiseres enten som forbrukere innen petroleumsnæringen, kraft- avansert eller konvensjonelt, ut fra hvilket råstoff intensiv industri, batterifabrikker, datasentre og det er laget av. Konvensjonelt biodrivstoff er frem- produksjon av hydrogen, men også mye kraft til stilt av råstoff som også kan brukes til å produ- elektrifisering av transport. sere mat eller dyrefôr, og avansert biodrivstoff er Produksjon av ny fornybar kraft og større hovedsakelig laget av rester og biprodukter. distribusjonskapasitet av fornybar kraft krever Klimautvalget 2050 har påpekt at biomasse er en arealer. Mellom 55 og 60 prosent av reduksjonen i 2023–2024 Meld. St. 35 135 Bærekraftig bruk og bevaring av natur inngrepsfri natur de siste fem årene kommer av Dette er også viktig for å ta vare på tropiske arter kraft- og nettutbygging.33 Økt og endret areal- og naturtyper. Tropisk skog og andre øko- bruk vil igjen kunne innebære naturtap og økte systemer i tropiske land har, på samme måte som klimagassutslipp. Tiltak rettet mot bærekraftig økosystemene i Norge, viktige funksjoner utover arealbruk er nærmere omtalt i kapittel 6.1.3. Som å lagre karbon, blant annet knyttet til nedbørs- ved andre utbygginger, er det viktig med avbø- mønstre og tilgang til og lagring av vann, mat- tende tiltak ved utbygging av ny fornybar produk- sikkerhet og klimatilpasning. Gjennom klima- og sjon og nett. Dette er også nærmere omtalt i kapit- skoginitativet vil Norge styrke dialogen med tro- tel 6.1.3. piske skogland om gjennomføring av naturavtalen Tiltak som bidrar til økt energieffektivisering og Parisavtalen, innarbeide natur som en mer vil være positivt for både natur og klima da det systematisk og synlig del av de bilaterale partner- begrenser behovet for nye inngrep i naturen. skapene, i tillegg til å være en ledende støtte- Regjeringen har styrket arbeidet med energieffek- spiller for tropiske skogland i implementeringen tivisering betydelig, og la høsten 2023 frem en av naturavtalen og Parisavtalen. Norge ønsker å handlingsplan for energieffektivisering som setter være en langsiktig aktør i dette arbeidet. Dette er retning for hvordan myndigheter og andre skal viktig både i samarbeidet med tropiske skogland, jobbe med energieffektivisering i tiden som med andre giverland og i arbeidet med aktører i kommer. Handlingsplanen presenterer flere virke- privat sektor. Klima- og skoginitiativet forlenges midler som vil bidra til å utløse mer energieffekti- derfor til 2035. visering, inkludert særskilte krav og målrettede I regjeringens strategi for klimatilpasning, informasjonstiltak. Regjeringen stadfestet i hand- forebygging av klimarelaterte katastrofer og sult- lingsplanen målet om å forbedre energiintensi- bekjempelse i utviklingspolitikken, er natur- teten med 30 prosent fra 2015 til 2030. Regje- baserte løsninger et innsatsområde der regje- ringen har også fastsatt et mål om 10 TWh redu- ringen vil bidra til naturbaserte løsninger og sert strømforbruk i den totale bygningsmassen i støtte bevaring av blå skog som forebygger tap av 2030 sammenlignet med 2015. marint liv, kysterosjon og sårbarhet for ekstrem- Handlingsplanen trekker også frem at regje- vær og flom. ringen vil sørge for en forbedret oversikt over utviklingen av energibruken i ulike sektorer. Regjeringen vil: Offentlig virksomhet skal gå foran i arbeidet med energieffektivisering, og energiforbruket i indu- Nasjonalt: strien skal følges opp langt tettere enn tidligere. • sette ned en arbeidsgruppe med mandat å NVE tillegges et utvidet ansvar for å bidra til over- bidra til å utvikle torvreduserte og torvfrie pro- sikt, regelverksutvikling, kunnskapsdeling og dukter, som dyrkingsmedier og jordforbe- vurdering av virkemidler som fremmer energi- dring. Arbeidsgruppen får som mandat å jobbe effektivisering og mer fleksibel energibruk. for at torv fases ut innen rimelig tid, og raskere til privatmarkedet enn i gartnernæringen. Arbeidsgruppen vurderer konsekvenser av Internasjonal oppfølging alternative tidsfrister, både før og etter 2030 Gjennom klima- og skoginitiativet jobber Norge • aktivt fremme bruk av naturbaserte løsninger også internasjonalt for å bidra til å minimere der dette er hensiktsmessig utslipp av klimagasser og tap og forringelse av natur gjennom å støtte bærekraftig arealpolitikk i tropiske skogland og omlegging av globale mat- Internasjonalt: og råvaremarkeder. De tropiske regnskogene er • gjennom en forlengelse av klima- og skog- det økosystemet som har det største artsmang- initiativet til 2035, bidra til at Norge er en forut- foldet på landjorda, og samtidig lagrer de store sigbar og tydelig støttespiller for tropiske mengder karbon. Som del av en helhetlig, god skogland og andre relevante aktører i å stanse arealforvaltning kan stans i avskoging og skog- og reversere avskoging og skogforringelse forringelse og bevaring av tropisk skog, bidra til å som del av implementeringen av naturavtalen redusere globale klimagassutslipp betydelig. og Parisavtalen • bidra til å styrke videre internasjonalt og regio- nalt (nordisk) samarbeid om naturbaserte løs- 33 Miljødirektoratet (2024c). ninger 136 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur bruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk er omtalt

6.8.4 Nasjonalt bidrag under mål 10. Ivaretakelse av truede arter er Klimaendringenes omfang og alvor tilsier at vi er omtalt under mål 4. nødt til å tilpasse oss et endret klima, parallelt Norge har lange tradisjoner for jakt, fiske og med at utslipp av klimagasser må reduseres kraf- annen høsting fra naturen. Tilrettelegging for tig, både i Norge og globalt. Vi må omstille oss til bærekraftig jakt og fiske blir prioritert for å bli et lavutslippssamfunn som også er klima- næring, rekreasjon, folkehelse og friluftsliv. Det robust. I Norge har vi gode forutsetninger for å var 134 100 aktive jegere i jaktåret 2022/2023, og klare omstillingen og samtidig ivareta trygghet de fleste av dem jaktet på hjortevilt. Det ble blant og velferd for befolkningen og opprettholde annet felt om lag 27 500 elg, 32 900 rådyr og sunne økosystemer. Det vil være spesielt kre- 49 300 hjort samme år. Videre ble det felt totalt vende å minimere konsekvensene av klima- 157 500 ryper, der 70 prosent var liryper og endringene på naturmangfold lengst mot nord resten fjellryper. Dette er en betydelig ressurs der temperaturen stiger mest. På denne bak- og kilde til opplevelser og friluftsliv, ikke minst i grunn fastsetter regjeringen følgende målset- lokalsamfunn. Totalt årlig uttak av viltkjøtt fra ning for mål 8: norsk utmark er i størrelsesorden 7–8 millioner kilo fra både småvilt og storvilt. Dette tilsvarer Norge vil arbeide for at naturen har god mot- over 20 millioner viltmiddager. NINA anslo at standsevne mot klimaendringer, øke bidraget til jakt sto for en samlet omsetning i Norge på over klimatilpasning gjennom naturbaserte løsninger 2 milliarder kroner i jaktåret 2017/2018.34 Videre og grønn infrastruktur og begrense negative er den samlede verdien av elgjakt for jaktåret effekter av klimatiltak på naturmangfold gjen- 2019/2020 beregnet til 1,1 milliarder kroner.35 nom avbøtende tiltak. Reindriftas kjøttproduksjon hadde i 2022 verdi på i underkant av 170 millioner kroner. Verdien av de ville plantene husdyra spiser som fôr når de er

6.9 Mål 9 – Forvalte ville arter på utmarksbeite er anslått til 1 milliard kroner bærekraftig til beste for årlig.36 befolkningen Det ble hogd om lag 11 millioner kubikkmeter tømmer for salg til industrien i 2023. Hogst av

6.9.1 Globalt mål tømmer til eget bruk og vedhogst kommer i til- legg. Det har vært en økning i hogstkvantum de Sikre at forvaltningen og bruken av viltlevende siste årene, til et historisk høyt hogstnivå. Brutto- arter er bærekraftig og dermed gir mennesker verdien på tømmeret som ble solgt i 2023 var på sosiale, økonomiske og miljømessige goder, særlig 6 milliarder kroner i førstehåndsverdi. I 2021 ble til dem som er i en sårbar situasjon, og til dem 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fanget, til en som er mest avhengige av naturmangfold, blant samlet førstehåndsverdi av 23,9 milliarder kro- annet gjennom bærekraftig virksomhet basert på ner.37 Kystfiske som fritidsaktivitet er å betrakte naturmangfold samt produkter og tjenester som som en allemannsrett, og er åpent for alle så lenge fremmer naturmangfold, og beskytte og fremme man følger gjeldende regler for blant annet tradisjonell bærekraftig bruk blant urfolk og minstemål, redskapstyper og fredninger. Det er lokalsamfunn. anslått at omkring 1,8 millioner personer fritids- fisker i sjøen hvert år. Fiskeridirektoratet arbeider Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- kontinuerlig for å informere om reguleringene målene 12.2, 14.7 og 15.7. som gjelder for fritidsfiske og bakgrunnen for dem, samt å endre holdningene hos fritidsfiskere om konsekvensene av aktiviteten, ikke minst

6.9.2 Status i Norge knyttet til marin forsøpling. Omtalen her er avgrenset til hvordan forvaltning I vassdrag eller deler av vassdrag der det ikke og bruk av viltlevende arter gir mennesker finnes anadrom laksefisk, kan barn under 16 år sosiale, økonomiske og miljømessige goder. fiske vederlagsfritt mellom 1. januar og 20. august. Under mål 5 er det nærmere omtale av bærekraf- tig, trygg og lovlig bruk av, høsting og handel 34 Andersen og Dervo (2019). med viltlevende arter, inklusive forvaltningen av 35 Pedersen mfl. (2020). 36 de kommersielt viktige fiskebestandene. Bære- Rekdal og Angeloff (2021). 37 kraftig forvaltning av arealer hvor det drives jord- Iversen mfl. (2022). 2023–2024 Meld. St. 35 137 Bærekraftig bruk og bevaring av natur plukking i Nord-Norge gjelder egne regler. I hen- hold til tall fra SSB var det 42,1 prosent av befolk- Boks 6.15 Allemannsretten ningen som i 2021 oppga at de hadde vært på bær- Allemannsretten er en samlebetegnelse på eller sopptur de siste 12 månedene. Dette foregår rettigheter til fri bruk av naturen. Den gir rett stort sett bærekraftig, men det finnes eksempler til å ferdes i, oppholde seg i og høste av på at noen urter, som ramsløk, har blitt så etter- naturen, og har derfor stor betydning for traktet at de overbeskattes. mulighetene til å utøve friluftsliv i Norge. De viktigste reglene om allemannsretten følger av friluftsloven. Ferdselsretten i utmark er den 6.9.3 Tiltak og virkemidler for å bidra viktigste og mest grunnleggende allemanns- til målet retten, og en forutsetning for oppholds- og Både reindrift og husdyrnæringer baserer seg på høstingsretten. Friluftsloven slår fast at all- bruk av viltlevende arter (fôrvekster) som grunn- mennheten under ferdsel i utmark kan høste lag for beiting, og jordbruket er avhengig av ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og arter til blant annet pollinering og mikroliv i jord. ta med seg ville blomster, planter, bær og Sektorlovverk for jordbruk og reindrift omtaler på sopp, samt røtter av ville urter. Høstingen må ulikt vis hensynet til naturmangfold i sine formåls- skje hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. paragrafer. At det tas hensyn til naturmangfold i Det forutsettes også at all høsting må være praktiseringen av disse regelverkene er viktig bærekraftig, jamfør naturmangfoldloven § 15 både for å begrense negativ påvirkning på vilt- andre ledd. I enkelte tilfeller kan det være levende arter og naturmangfoldet for øvrig, men begrensninger i høstingsretten, for eksempel i også for å opprettholde økosystemfunksjonene verneområder og for multeplukking i Nord- disse næringene er avhengig av. Norge. Jakt og fiske i ferskvann og vassdrag Beitebruk med husdyr i utmark og på natur- inngår ikke i allemannsretten. beite har betydning for å ivareta naturmangfold, spesielt i områder der husdyrebeite har pågått over lang tid. Jordbruksproduksjon som baserer seg på bruk av viltlevende arter, er avhengig av god ivaretakelse og bærekraftig bruk av ressur- Etter fylte 16 år må man løse fiskekort. Dersom sene. For storfe og småfe er det et krav at dyra man skal fiske laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag, skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året, må man betale fiskeravgift (fra 18 år) og løse med mindre klimatiske eller andre dyrevelferds- fiskekort. Innlandsfiske gir 427 millioner kroner messige forhold er til hinder for det. Det er flere årlig målt i salg av fiskekort.38 insentiver rettet mot beitebruk for jordbruket og Naturen er også en viktig grunn til at uten- disse har blitt styrket betydelig de siste årene landske turister overnattet 9,8 millioner ganger i gjennom beitetilskuddet, ordningene spesielle Norge i 2022 og la igjen 38 milliarder kroner. Det er miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og regionale miljø- anslått at antallet utenlandske turistfiskere er rundt program (RMP), samt tilskudd til tiltak i beite- 400 000 årlig. Alle turistfiskebedrifter som oppfyller områder og seterområder. bestemte kriterier må registrere seg hos Fiskeri- Tradisjonell reindrift baserer seg tradisjonelt direktoratet. De registreringspliktige bedriftene på beiting i utmark som eneste fôrtilgang gjen- skal rapportere gjestenes fangst til direktoratet nom hele året. For å sikre økologisk bærekraft, fortløpende. De er også pliktig til å informere turis- skal alle siidaer/reinbeitedistrikter ha et fastsatt tene om regelverket og utførselkvoten. Turister øvre reintall ut fra beitegrunnlaget siidaene dispo- som har besøkt en registrert turistfiskebedrift kan nerer. Reintallet driftsåret 2022/2023 viser at rein- ta med seg 18 kilo fisk eller fiskeprodukt, inntil to tallet totalt var noe lavere enn for driftsåret 2021/ ganger i året, ut av Norge. Smugling av fisk ut av 2022. I 2015 var innrapportert reintall i samsvar landet utover den tillatte utførselkvoten er et pro- med det fastsatte. Etter det har reintallet i Øst- og blem, og Tollvesenet gjør betydelige beslag av fisk Vest-Finnmark enkelte år vært over det fastsatte på grensen. Det er derfor behov for fortsatt oppfølging av de Allemannsretten gir hele befolkningen mulig- distriktene som er over sitt fastsatte reintall, for å het til å plukke bær, sopp, blomster og urter i sikre en bærekraftig reindrift. Oppfølging av rein- utmark se boks 6.15. For verneområder og multe- tall er en prioritert oppgave for Landbruksdirekto- ratet. 38 Strand mfl. (2021). 138 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.17 Jegere benytter seg av økosystemtjenestene fra naturen Foto: Klima- og miljødepartementet Det er godt etablerte forvaltningssystemer for innenfor rammene av blant annet natur- jakt og fiske i Norge. Av viltloven går det frem at mangfoldloven. grunneier som hovedregel har eneretten til jakt og Alle hjorteviltartene i Norge er høstbare. Det fangst. Privat grunn dekker om lag halvparten av gjelder også villrein, som er den eneste av hjorte- landarealet. På statlig grunn er jakt og fiske regu- viltartene som ikke er klassifisert som livskraftig. lert i egne forskrifter og der det legges til rette for Villrein ble klassifisert som nær truet på Norsk blant annet allmennhetens adgang til jakt, fiske og rødliste for arter fra 2021. Se mål 4 for nærmere friluftsliv. Jakt på statlig grunn som ikke er stats- omtale av villrein. I enkelte deler av landet med- allmenning administreres av Statskog SF. Finn- fører store bestander av rådyr, hjort og elg nega- markseiendommen er grunneier og administrerer tive effekter på andre samfunnsinteresser, som jakt og fiske på det som tidligere var statsgrunn i blant annet beiteskader på innmark og skog og Finnmark. Fjellstyrene administrerer jakt, fangst viltulykker i trafikken. Flere av hjorteviltartene og fiske i statsallmenninger. I bygdeallmenninger viser nedgang i bestandskondisjonen over tid.39 har allmenningstyret en sentral rolle når det kom- Forvaltning av hjorteviltbestandene er nødvendig mer til administrasjon av jakt, fangst og fiske. både av hensyn til bestandene selv og øko- Kommunen er lokal viltmyndighet og har en rekke systemene de er en del av. Med bakgrunn i utvik- oppgaver, særlig knyttet til forvaltningen av elg, lingen i hjorteviltbestandene, interessekonflikter hjort, rådyr og bever, og håndtering av sykt og mellom hjortevilt og andre samfunnshensyn og skadd vilt. behovene for å videreføre en adaptiv forvaltning Et forslag om en ny viltressurslov ble sendt på av hjorteviltartene framover, er Miljødirektoratet offentlig høring juni 2024. Loven vil erstatte den gitt i oppdrag av Landbruks- og matdeparte- gjeldende viltloven. Forslaget til ny lov er, på mentet å utarbeide en ny strategi for forvaltning samme måte som gjeldende lov, tuftet på det for- mål at forvaltningen av vilt gjennom jakt, fangst og 39 annen felling skal være bærekraftig og ligge Solberg mfl. (2022). 2023–2024 Meld. St. 35 139 Bærekraftig bruk og bevaring av natur av hjortevilt. Strategien forventes lagt frem i rettholde en tilpasningsdyktig forvaltning ut fra 2024. endrede forutsetninger. På denne bakgrunn fast- Regjeringen vil legge til rette for næringsutvik- setter regjeringen følgende målsetning for ling i landbruket, der jakt, jaktturisme og viltkjøtt mål 9: sees i sammenheng med landbrukets øvrige res- sursgrunnlag, landbruksbasert reiseliv, satsing på Sikre at forvaltningen og bruken av viltlevende lokalmat og rekruttering til høstingsbasert fri- arter fortsetter å være bærekraftig, og gir befolk- luftsliv. Utviklingsprogrammet for landbruks- og ningen økonomiske, sosiale og miljømessige reindriftsbasert vekst og verdiskaping, som er for- goder, og beskytte og fremme tradisjonell bære- valtet av Innovasjon Norge skal bygge opp under kraftig bruk blant urfolk og lokalsamfunn. dette. Reindriftsloven har bestemmelser om reindriftsutøveres rett til jakt og fiske på statsall- 6.10 Mål 10 – Bærekraftig forvaltning av menning, annen statsgrunn og Finnmarkseien- arealer der det drives jordbruk, dommen. Retten til jakt og fiske skal utøves i for- akvakultur, fiskeri og skogbruk bindelse med utøvelse av reindrift i det området reindriftsutøveren oppholder seg. Retten til jakt 6.10.1 Globalt mål gjelder bare småviltjakt, og det skal ikke kreves leie eller kortavgift for slik jakt. I tillegg kan Sikre at arealer der det drives jordbruk, akva- reindriftsutøvere ha rett til jakt og fiske på grunn- kultur, fiskeri og skogbruk forvaltes bærekraftig, lag av alders tids bruk utover det som følger av særlig gjennom bærekraftig bruk av naturmang- reindriftsloven. Bestemmelsen skal sikre at fold, blant annet ved en betydelig økt bruk av reindriften kan fortsette med sin tradisjonelle, naturmangfoldvennlige driftsformer, for eksem- bærekraftige bruk. pel bærekraftig intensivering, agroøkologiske og Forskriften om lodden (vårjakt på ender) gir andre nyskapende tilnærminger som bidrar til en nærmere regulert adgang til vårjakt på noen robustheten, den langsiktige effektiviteten og pro- arter av and i et område i Kautokeino kommune. duktiviteten til disse produksjonssystemene samt Lodden er en del av den samiske jakt- og fangst- til matsikkerhet, slik at naturmangfold bevares tradisjonen. Jakt om våren innebærer en ekstra og restaureres og naturens bidrag til menneskene dødelighetsfaktor for fuglene det jaktes på. Samti- opprettholdes, inkludert økosystemfunksjoner og dig gjelder kravet om at artene må produsere et -tjenester. høstingsverdig overskudd også for lodden, og ved fastsettelse av forskrift om lodden i 2023 ble det Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- etablert en systematisk, vitenskapelig kunnskaps- målene 2.3, 2.4, 12.1, 12.2, 14.4, 15.7 og 15.2. innhenting om artenes bestandssituasjon og loddens betydning for dette. Forskriften skal revi- deres i 2028. 6.10.2 Status i Norge Som nevnt under Status i Norge har noen plan- Arealer der det drives jordbruk, reindrift, kystnær ter blitt så ettertraktet at de overbeskattes. Dette akvakultur og skogbruk blir forvaltet av kom- kan også være et problem med hensyn til planter munene etter plan- og bygningsloven (se mål 1 for som er nære slektninger av nytteplanter, der det nærmere omtale av arealplanlegging). Disse særlig er viktig å opprettholde solide bestander næringene, og i tillegg fiskeri, reguleres også som kan fungere som genreserver i forbindelse gjennom sektorlover. Både planmyndighetene og med foredlingsarbeid. For å sikre bærekraftig de respektive sektormyndighetene har et ansvar høsting, har Miljødirektoratet utarbeidet flere vei- for å sikre bærekraftig forvaltning av arealene og ledere knyttet til bruk av naturen for privatperso- naturmangfoldet. Det er flere lov- og regelverk ner, blant annet for fiske og sanking av bær og som setter rammer for næringene, blant annet sopp. jordloven, havressurslova, akvakulturloven, foru- rensningsloven, skogbrukslova, reindriftsloven, ulike forskrifter og hovedavtalen for jordbruket

6.9.4 Nasjonalt bidrag og reindriftsavtalen. Reglene i naturmangfold- Norge har en godt etablert forvaltning av vilt- loven kapittel 2 gjelder ved alle offentlige beslut- levende arter. Noen viltlevende arter er under ninger som kan påvirke naturmangfold. Det gjel- press av drivkrefter som dekket under mål 1 til der både beslutninger etter sektorregelverk og 8. Hovedfokuset fremover vil derfor være å opp- ved bruk av plan- og bygningsloven. Utenfor plan- 140 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur og bygningslovens virkeområde, er de helhetlige nale og kommunale planer basert på et oppdatert forvaltningsplanene for havområdene et sentralt kunnskapsgrunnlag, er avgjørende for å sikre sektorovergripende virkemiddel for å sikre bære- arealbehovet til primærnæringer som landbruk, kraftig forvaltning. Statlige myndigheter har fiske, akvakultur og reindrift, som også er viktige ansvar for bærekraftig forvaltning av arealene de distriktsnæringer. benytter, innenfor rammene av forvaltnings- planene, og i tråd med relevant miljø- og sektor- regleverk. Fiskeri Status for de norske hovedøkosystemene er Havressurslova regulerer uttak av marine ressur- omtalt i kapittel 3, se spesielt omtale av øko- ser i Norge. Formålet med loven er å sikre en systemene hav og kyst, elver og innsjøer, kultur- bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom for- landskap og åpent lavland og skog. Fra et nærings- valtning av de viltlevende marine ressursene og perspektiv er skogbruket avhengig av ville arter det tilhørende genetiske materialet, og medvirke for et godt oppvekstmiljø for små planter. til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsam- funnene. Innen norsk fiskeriforvaltning finnes det en

6.10.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til rekke regler som gjelder i definerte geografiske målet områder, se kapittel 5.5.2. Beskyttelse av store Jordbruk, skogbruk, reindrift, akvakultur, og uberørte havbunnsarealer, koraller og svamper er fiskeri er primærnæringer som både er avhengige eksempler på dette. Det er også satt en rekke av, forvalter og påvirker naturen. Det er nødven- begrensninger på hvordan bunntrål eller snurre- dig å forvalte naturressursene effektivt på tvers av vad kan være utformet. I territorialfarvannet og sektorer og på en slik måte at de også er tilgjenge- indre farvann er mange områder stengt for fiske lige for fremtidige generasjoner. Det er viktig å med trål og snurrevad. De stengte områder for bevare økosystemenes evne til å levere øko- fiske ved Svalbard er begrunnet ut fra hensynet til systemtjenester, for eksempel regulering og beskyttelse av sårbare arter og habitater. Ulike rensing av vann, og at levesteder for alle arter arealbaserte tiltak etter fiskerilovgivningen bru- som hører naturlig hjemme på disse arealene opp- kes aktivt som virkemidler for en miljømessig rettholdes. Helhetlig planlegging gjennom regio- Figur 6.18 Fiskerier langs kysten av Troms Fiske med tråler etter norsk vårgytende sild langs kysten av Troms. Foto: Bård Bredesen 2023–2024 Meld. St. 35 141 Bærekraftig bruk og bevaring av natur bærekraftig forvaltning og dekker i alt 44 prosent målene i kvalitetsnorm for villaks. Arbeids- av norsk økonomisk sone. gruppen som gjennomførte utredningen, konklu- Kunnskapen om påvirkninger fra bunn- derte med at det ikke er samsvar mellom grense- berørende fiskerier og om utbredelse av sårbare verdiene for lakselus i dagens trafikklyssystem og arter og habitater utvikles hele tiden. Både den kvalitetsnormen for villaks. Gult lys og ingen nasjonale forvaltningen og de årlige forhand- endringer i produksjonskapasitet kan både gi, og lingene som Norge fører med andre land er i opprettholde, brudd på kvalitetsnormen på grunn hovedsak basert på rådgivning fra det Internasjo- av lakselus alene i perioder hvor naturlig over- nale råd for havforskning (ICES). Havforsk- levelse for villaks i havet er moderat til lav. Tra- ningsinstituttet deltar med store ressurser i ICES- fikklyssystemet og kvalitetsnorm for villaks styrer arbeidet med bestandsvurderinger og rådgivning. derfor ikke mot samme mål for villaksbestandene. Fiskerirådgivning integrerer føre-var-tilnærming Konklusjonene fra arbeidsgruppen understreker med målsettingen om et maksimalt langtids- at det er behov for en grunnleggende gjennom- utbytte (MSY), i tråd med FN-avtalen om fiske på gang av havbruksforvaltningen for å kunne ta det åpne hav (UNFSA). vare på villaksen i fremtiden. Utredningen for økt beskyttelse av anadrom laksefisk som ble besluttet i forbindelse med god- Akvakultur kjenningen av oppdaterte vannforvaltningsplaner Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, vil følges opp med konkrete miljøforbedrende til- akvakulturtillatelser og krav etter akvakultur- tak. I tråd med fristene etter vannforskriften som loven, godkjenninger og krav etter matloven og gjennomfører EUs vanndirektiv, skal tiltakene krav i forurensningsloven, er i dag sentrale virke- være operative senest tre år etter at tiltakspro- midler for å sikre miljømessig bærekraftig forvalt- grammet er fastsatt. Forslagene til tiltak i denne ning av arealer der det drives akvakultur. Helhet- utredningen og i havbrukutvalgets utredning lige arealplaner med konsekvensutredninger etter NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur plan- og bygningsloven er viktig for å avklare for- for bærekraftig verdiskaping vil vurderes og følges holdet mellom bruk og vern av arealene og for å opp i ulike prosesser, blant annet gjennom den lokalisere områder for akvakultur. Regjeringen nye stortingsmeldingen om havbruk. ønsker å forbedre veiledningen om planlegging i Vi har i dag ikke tilsvarende mål for annen kystsonen, og se nærmere på rammene for plan- anadrom laksefisk som vi har for villaks gjennom legging av akvakultur. kvalitetsnormen. Regjeringen vil derfor styrke for- Trafikklyssystemet for kapasitetsjustering i valtningstiltak for annen anadrom laksefisk, som akvakultur med laks, ørret og regnbueørret ble sjøørret. Regjeringen jobber blant annet med å innført i 2016 og skal sikre forutsigbare vekst- integrere sjøørreten i trafikklyssystemet. Målet er vilkår samtidig som det sørger for at veksten er at sjøørreten skal være med i fargeleggingene miljømessig bærekraftig. I trafikklyssystemet er etter trafikklyssystemet fra og med 2026. norskekysten delt inn i 13 produksjonsområder. I Torskeoppdrett hadde et oppsving tidlig på hvert av områdene vurderes oppdrettsnæringens 2000-tallet, men produksjonen har ligget til- miljøpåvirkning gjennom miljøindikatorer. Tra- nærmet brakk i en del år, for så å øke de siste fikklyssystemet har per i dag én miljøindikator, årene. I Havforskningsinstituttets rapport Kunn- som er dødelighet hos utvandrende laksesmolt skapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrett- som følge av lakselus. Er det sannsynlig at over 30 storsk og levendelagret torsk på villtorsk (2021) prosent av laksesmolten dør som følge av lakselus fremgår det at rømming av oppdrettstorsk og opp- (rød farge) kan tillatelseskapasiteten i området drettstorsk som gyter i merd, antas å være de vik- senkes med 6 prosent. tigste risikofaktorene for genetisk interaksjon Lakselus og rømt oppdrettslaks er de største mellom oppdrettstorsk basert på avl og vill torsk. I truslene mot anadrom laksefisk i Norge. Opp- tillegg kan torskeoppdrettsanlegg føre til fyllelse av kvalitetsnormen for villaks og miljø- endringer i vandringer, adferd, fysiologi og repro- målene i vannforskriften forutsetter derfor til- duksjon hos vill torsk som igjen kan påvirke vill- strekkelige tiltak mot lakselus og rømt oppdretts- fiskens overlevelse, vekst og rekruttering. For å laks. I forbindelse med godkjenningen av de bedre beskytte bestander av villtorsk tydelig- regionale vannforvaltningsplanene i 2022 beslut- gjorde regjeringen vinteren 2024 forbudet mot tet regjeringen blant annet å utrede hvordan tra- oppdrett av torsk i gyteområder og gytefelt for vill- fikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå torsk gjennom en forskriftsendring. 142 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur logisk jordbruk bidrar til å utvikle miljømessig Jordbruk bærekraft i hele jordbruket både gjennom selve Norsk jordbruk har lange tradisjoner for bærekraf- driften og ved kunnskapsutveksling fra det økolo- tig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturland- giske jordbruket til det konvensjonelle jord- skap og naturmangfold. Utviklingen i kunnskap og bruket. Det godkjente økologiske jordbruks- virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange arealet har de siste ti årene holdt seg stabilt på om områder er enda mer miljøvennlig i dag enn for lag 5 prosent av jordbruksarealet i drift i Norge.40 20–30 år siden. Målretting av virkemidlene har Det gjennomføres årlig forhandlinger om jord- stått sentralt, og det er kontinuerlig behov for inn- bruksavtalen mellom staten og næringsorganisa- sats. Jordbrukets kulturlandskap og kulturarv er sjonene i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk et viktig fellesgode for samfunnet, og har betyd- Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen omfatter både ning for tilhørighet, tradisjon og verdiskaping. målrettede tilskuddsordninger rettet blant annet Ulike naturgitte forhold har gitt stor variasjon i mot arealer av særlig verdi for naturmangfold og produksjonsmåter og ressursutnyttelse i ulike bredere ordninger for å støtte opp om jordbruk deler av landet, med forskjellige særpregede over hele landet og slik videreføre variert inn- og kulturlandskap. Kulturlandskapet er i stadig end- utmarksbruk. Disse virkemidlene er samlet i ring. Effektivisering og opphør av drift gir utfor- Nasjonalt miljøprogram. Landsdekkende til- dringer for kulturmiljøet. Nærmere omtale av jord- skuddsordninger som areal- og kulturlandskaps- brukssektoren finnes i kapittel 5.5.1. tilskuddet og beitetilskuddene skal bidra til å Jordbruket har både positive og negative beholde arealer i drift og til å opprettholde og for- effekter på naturmangfoldet. Mange arter er bedre miljøtilstanden med blant annet krav som avhengige av livsmiljøet i ulike deler av kultur- skal beskytte mot inngrep som forringer kultur- landskapet og dermed også av at et variert kultur- landskapet. Videre finnes mer målrettede ord- landskap opprettholdes gjennom videre drift. ninger organisert på regionalt (regionale miljø- Intensiv og ensidig jordbruksdrift fører imidlertid program (RMP)) og lokalt nivå (for eksempel spe- til dårligere levevilkår for kulturlandskapets arts- sielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)) som skal mangfold. Utviklingen i senere tiår er tosidig, med bidra til å ivareta blant annet truede naturtyper og opphør av drift med påfølgende gjengroing og tap artsgrupper og økosystemtjenester fra disse. I til- av leveområder på en side, og på den annen mer legg til disse «brede» og «spisse» ordningene for ensidige og intensive driftsformer. Av de truede det enkelte jordbruksforetak finnes områdesatsin- artene i Norge er 29 prosent knyttet til de semi- ger gjennom Utvalgte kulturlandskap i jordbruket naturlige naturtypene som finnes i dette landska- og verdensarvsatsingen for Vestnorsk fjordland- pet. Ivaretakelse av naturmangfold kan bygge opp skap, Vegaøyan og Røros bergstad og Circumfe- under jordbrukssystemenes motstandskraft mot rensen. trusler fra skadedyr, sykdomsfremkallende Over år har jordbruksavtalen fått en tydeligere mikroorganismer (patogener) og klimaendringer. klima-, natur- og miljøprofil. I jordbruksoppgjøret Innsatsen for å sikre bærekraftig forvaltning av 2024 ble bevilgningen til de målrettede klima- og jordbruksarealene må derfor både bidra til å opp- miljøordningene over jordbruksavtalen økt med rettholde variert bruk av inn- og utmark og styrke om lag 9 prosent. Den fremforhandlede jord- den miljømessige bærekraften innenfor mer ensi- bruksavtalen prioriterer blant annet tiltak som dige og intensive driftssystem. bidrar til å styrke naturmangfold, kulturlandskap Agroøkologiske driftsformer er gjenkjennelige og bruk av beite. Blant prioriteringene var en helt fra den norske landbruksmodellens prinsipper om særskilt satsing for å ivareta vipe som er en truet mangfold, lokal forankring, utvikling av kunnskap fugleart som hekker i jordbrukslandskapet og er og politikk i samarbeid. Arbeidet med å redusere særlig utsatt for jordarbeiding om våren. Dette er tap og bedre resirkuleringen av næringsstoffer er et tiltak som kan bidra til å snu trenden for hek- nærmere omtalt under mål 7. kende fugl i jordbrukslandskapet, se figur 6.19. Arbeidet med å utvikle økologisk jordbruks- Tilskuddsordningene til beite bidrar til å ivareta produksjon bygger på Nasjonal strategi for økolo- jordbrukets kulturlandskap og fôrgrunnlag for gisk jordbruk 2018–2030. Strategien har tre inn- grovfôrbasert husdyrhold. I mange år har bruk av satsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til beiteressursene vært prioritert under jord- rette for økologisk produksjon og utvikling av en bruksavtalen, og tilskuddene til beite er vesentlig effektiv verdikjede. Målet i strategien er å «stimu- styrket. I Hurdalsplattformen heter det at regje- lere til økologisk produksjon som er etterspurt i 40 markedet». Strategien skal revideres i 2024. Øko- Bjørlo (2023). 2023–2024 Meld. St. 35 143 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Indeks (%) 120 100 80 60 40 2023: Nedgang på hele 50 % for fugler i 20 jordbrukslandskapet 0 1996 2000 2004 2008 2012 2016 2020 Figur 6.19 Bestandsutvikling for hekkefugl i skog og jordbrukslandskap Årlig gjennomsnittlig bestandsindeksverdier for 24 fuglearter som lever i skog og 7 i jordbrukslandskap. Bestandsindeksen er regnet ut fra hvor stort avvik det er fra året 1996. Fuglen som er avbildet er en gulspurv, som hekker i jordbrukslandskap. Kilde: Stokke mfl. (2024). Foto: Bård G. Stokke Grafikk: Eva Setsaas/NINA ringen vil: «Sørge for bedre bærekraft i land- syning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av bruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, inntektsmoglegheitene i jordbruket ble regjeringen, setring, klimatilpasning, investering i jord og eta- gjennom anmodningsvedtak bedt om å starte blering av et nasjonalt senter for fjellandbruket». arbeidet med en offentlig utredning som kan Det genetiske mangfoldet innen kulturplanter, legge grunnlaget for en stortingsmelding om husdyr og skogtrær bevares best gjennom bære- fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, kraftig bruk. Jordbruksoppgjøret inneholder til- natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sam- skuddsordning for bevaringsverdige storferaser. menheng. Arbeidet skal danne grunnlaget for en For nærmere omtale av genetisk mangfold, se stortingsmelding om fremtidens matsystem. For å mål 4. styrke alle tre dimensjonene av bærekraft i mat- I kornområdene som er dominert av mer systemet er det behov for en helhetlig tilnærming ensidige og intensive driftssystem, har virkemid- der ulike hensyn og utfordringer kan veies opp ler for ivaretakelse av miljøhensyn blitt styrket mot hverandre. Vedtaket vil snarlig følges opp de siste årene, med opptrapping av krav og til- med nedsetting av et offentlig utvalg. Regjeringen skudd som sørger for at større del av arealene arbeider med en nærmere konkretisering av overvintrer med plantedekke. Virkemidlene er utredningen. innført av vannmiljøhensyn, men vil også bidra til å ivareta økosystemer i jord. Arbeidet med jord- kvalitet, jordhelse og bærekraftig bruk av Skogbruk jordbruksarealene er et satsningsområde for Skogbruk forvaltes etter reglene i skogbrukslova. regjeringen. Skogbrukslova skal fremme bærekraftig og økono- Deler av grovfôrarealene og beiteressursene misk lønnsom forvaltning av skogressursene sam- er i dag lite i bruk. Regjeringen satser på landbruk tidig som viktige miljøkvaliteter skal ivaretas. Det i hele landet, noe som kan bidra til vinn-vinn løs- er skogeier som har forvaltningsansvaret. Forskrift ninger for jordbruk og natur gjennom bruk av om bærekraftig skogbruk er knyttet til skogbruks- beite og driftsformer som er fordelaktig for å loven. Formålet med forskriften er å fremme et ivareta naturmangfoldverdier i form av semi- bærekraftig skogbruk som sikrer miljøverdiene i naturlige naturtyper med tilhørende artsmangfold skogen, aktiv foryngelse og oppbygging av ny og viktige leveområder for blant annet polline- skog, samt god helsetilstand i skogen. Forskriften rende insekter. understreker at ved gjennomføring av skogbruks- I forbindelse med Stortingets behandling av tiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvfor- livsmiljøer og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i sam- 144 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur svar med retningslinjene i Norsk PEFC Skog- 1037 km2 i 2020 til 1080 km2 i 2022. Disse nøkkel- standard. Praktisk talt hele det norske skogbruket biotopene utgjør nå ca. 0,9 prosent av skogarealet, er sertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard og i og arealet forventes å øke. Omfanget av nøkkel- noen grad også etter FSC sin skogstandard. Det er biotoper i skog rapporteres årlig. etablert en nasjonal FSC standard for norsk skog- Videre ble det i Meld. St. 6 (2016–2017) lagt opp bruk, slik det er for PEFC, se nærmere omtale i til å kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å boks 6.16. sikre god forvaltning av denne. Stortinget uttalte Regjeringen har utarbeidet en meny av tiltak ved behandlingen av meldingen: «Komiteen er enig for skog. Denne er presentert i kapittel 5.3.1. i at det er behov for bedre kunnskap om den eldste Det er flere økonomiske virkemidler med rele- skogen i Norge, for å sikre god forvaltning av vans for ivaretakelse av miljøverdier ved skog- denne. Komiteen forutsetter at registreringene og brukstiltak. Det gis statlige midler til forskning og lokaliseringen av den eldste skogen baseres på utvikling for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget best mulig kunnskap, med bl.a. Natur i Norge for Miljøregistrering i skog (MiS)-kartleggingen. (NiN) og landsskogtakseringen som kilde». Som Videre gis det tilskudd til skogbruksplanlegging en oppfølging av meldingen er skog med med miljøregistreringer. Øvrige tilskuddsord- bestandsalder eldre enn 100 år kartfestet og fordelt ninger i skogbruket og skogfondsordningen har på aldersklasser i Skogportalen i Kilden, som er til- vilkår om at det tas hensyn til særlig viktige miljø- gjengelig for alle. Kartlaget dekker de delene av kvaliteter. For 2020 ble det øremerket 8 millioner norsk skog som har skogbruksplaner. Følgelig er kroner til miljøtiltak i skogbruket. Av disse var 6 status at den eldste skogen mht. bestandsalder er millioner kroner forbeholdt skogeiere som tar kartlagt for den delen av skogen som har skog- vare på nøkkelbiotoper i større omfang enn det bruksplaner. som forventes av næringen. Skogen i Norge kartlegges blant annet gjen- Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nom Landsskogtakseringen, som har vært i gang innsynsløsningen Skogportalen i Kilden (NIBIO siden 1919 og er et omfattende og landsdekkende sin hovedkartløsning) som viser stedfestet miljø- informasjonssystem for skog. Dataene som informasjon relevant for å planlegge og utføre samles inn gir grunnlag for statistikk over areal- skogtiltak. Utviklingen av Skogportalen i Kilden og skogressurser og livsmiljøer for biologisk er en viktig satsing for å samle miljøinformasjon mangfold i Norges skoger. Statistikk og lange tids- rundt skog og utmark. serier gir et viktig kunnskapsgrunnlag for en aktiv Med utgangspunkt i Meld. St. 6 (2016–2017) og bærekraftig skogpolitikk. Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog og tre- Det er behov for god kunnskap om den eldste næring gjennomføres tiltak for økt ivaretakelse av skogen. Klima- og miljødepartementet ga i februar nøkkelbiotoper i skogbruket. Omfanget av 2024 Miljødirektoratet i oppdrag å etablere og nøkkelbiotoper utenfor verneområder er økt fra publisere et offentlig tilgjengelig kart over natur- Boks 6.16 Skognæringens miljøvirkemidler PEFC og FSC PEFC (Programme for the Endorsement of Forest sertifisert tømmer dokumenterer det gjennom Certification) er verdens største system for PEFC Norge sin sporbarhetssertifisering, slik at sertifisering av bærekraftig skogbruk og pro- kundene som kjøper produkter laget av trær kan dukter fra bærekraftig skogbruk. PEFC Council være trygge på at skogene tømmeret kommer er den internasjonale hovedorganisasjonen for fra forvaltes i samsvar med bærekraftig utvik- alle nasjonale PEFC systemer. PEFC Norge er ling. den nasjonale organisasjonen i Norge. Norsk FSC (Forest Stewardship Council) er også et skogbruk drives etter internasjonale konvensjo- av de dominerende internasjonale skogsertifise- ner, nasjonalt lovverk, etterprøvbar kunnskap og ringssystemene. Cirka 5 % av det norske skog- erfaringer. I PEFC Norge sin skogsertifisering arealet er pr 2019 sertifisert både gjennom er dette konkretisert i Norsk PEFC Skog- PEFC og FSC. I FSC-systemet legges det i standard og det kontrolleres at skogeiere og større grad opp til dokumentasjon på eiendoms- tømmerkjøpere etterlever den ved hogst og nivå. Det er etablert en nasjonal FSC standard skogbrukstiltak. Skogindustrien som kjøper for norsk skogbruk, slik det er for PEFC. 2023–2024 Meld. St. 35 145 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.20 Reindrift Tamrein ved Balvatnet i Saltdal. Foto: Bodil Jeanette Pedersen, Statsforvalteren i Nordland skog, der naturskog er definert som skog som leggsnæringer kan være videreforedling og ikke har vært flatehogd etter ca. 1940. Kartet skal omsetning av lokalmat, reiseliv og lærings- og lages senest innen utløpet av 2024, og det skal omsorgsbaserte tjenester. samtidig klargjøres hvilket presisjonsnivå kartet Reindrift er basert på at reinen skal beite på har og gis en anbefaling om hvordan det eventuelt utmarksbeite hele året. Siden både naturforhol- kan arbeides videre med kartet. Oppdraget dene og reinens behov varierer gjennom året, er gjennomføres i samarbeid med Landbruksdirekto- det nødvendig å flytte reinen mellom ulike beiteom- ratet, og ledende forskningsmiljøer på feltet vil råder i ulike deler av året. Den årlige produksjonen involveres i arbeidet. vil derfor variere som følge av faktorer som vær/ beiteforhold, rovdyrsituasjonen og arealinngrep. De siste fem årene har reindriften opplevd flere Reindrift omfattende beitekriser og produksjonen har der- Samisk reindrift foregår i fjell- og utmarks- med variert betydelig fra det ene året til det neste. områder i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Reindriftsavtalen omfatter økonomiske virke- Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet. I til- midler for reindriftsnæringen. Reindriftsavtalen legg til den samiske reindriften, foregår det støtter opp om den tradisjonelle bruken av beite- reindrift i fjellområdene i Sør-Norge. Denne drif- områdene, med flytting mellom årstidsbeitene. ter er i hovedsak organisert i reinlag. For å motta direkte tilskudd i reindriften er det et Kjøttproduksjonen er i dag den viktigste inn- vilkår at reintallet er under det øvre fastsatte tektskilden i reindriften, men også biprodukter reintallet. Dette bidrar til en bærekraftig reindrift utover kjøttproduksjonen og tilleggsnæringer som ivaretar naturmangfold i reinbeiteområ- utgjør viktige inntekter for mange reindrifts- dene. familier. Med biprodukter menes andre produkter Reindriften er en familiebasert næring som fra rein som horn, skinn, hjerte, lever og blod. Til- bidrar til ivaretakelse av samisk kultur og levesett. 146 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Dette betyr også at reindriften har tilgang på grep for å motvirke avskoging i andre land, se arbeidskraft i arbeidsintensive perioder. Yngre nærmere omtale under mål 5. generasjoner får dermed delta i den daglige drif- Norge deler rundt 90 prosent av fiskeressur- ten og andre reindriftsrelaterte aktiviteter. Ved sene med naboland, og forhandler frem en rekke slik deltagelse skjer det en kunnskapsoverføring årlige fiskeriavtaler i tråd med havretten, og som er av stor betydning for de som fremover skal basert på vitenskapelige råd fra det internasjo- ha sin hovedvirksomhet i reindriften. Denne tradi- nale råd for havforskning (ICES). FN-avtalen om sjonelle kunnskapen er et viktig grunnlag for en fiske på det åpne hav pålegger kyststatene og de bærekraftig reindrift. som fisker på det åpne hav å samarbeide på glo- balt og på regionalt nivå. Norge samarbeider med nabolandene gjennom regionale fiskeriorga- Internasjonal oppfølging nisasjoner (RFMOer). Den nordøstatlantiske En stor del av avskogingen i tropiske land skyldes fiskerikommisjon (NEAFC) er vår nærmeste utvidelse av jordbruksarealer. Dette illustrerer RFMO. tydelig sammenhengen mellom klima, natur og jordbruksproduksjon. En omlegging av globale, Regjeringen vil: nasjonale og lokale mat- og råvaresystemer er nødvendig for å nå de globale målene for natur og Nasjonalt: klima. Dette innebærer innsats både på lokalt, • følge opp utredningene for økt beskyttelse av nasjonalt og globalt nivå. Arbeidet skal videre- anadrom laksefisk som ble besluttet ifm. utvikles i Norges internasjonale arbeid for bære- godkjenningen av oppdaterte vannforvalt- kraftige matsystemer, slik at Norge er en pådriver ningsplaner med konkrete miljøforbedrende for å stanse tapet av natur og biologisk mangfold. tiltak Dette skjer blant annet gjennom klima- og skog- • forbedre veiledningen om planlegging i kyst- initativet og støtte til FAOs arbeid, Fisk for sonen, og se nærmere på rammene for plan- utvikling, EAF Nansenprogrammet og relevante legging av akvakultur bistandsprogrammer. Gjennom klima- og skog- • fortsette å vri jordbruksavtalen i en mer klima- initiativet arbeider Norge for å støtte en bærekraf- og miljøvennlig retning tig jordbrukssektor i land med tropisk skog, slik • sette ned et offentlig utvalg for å utrede fremti- at behovet for produksjon av jordbruksvarer til dens matsystem, der folkehelse, klima, natur eksport eller innenlandsk forbruk ikke fører til og landbruks-, havbruks-, fiskeri- og matpoli- avskoging eller skogforringelse. Dette innebærer tikk blir satt i sammenheng både støtte til småskala bønder, arbeid med multi- nasjonale selskaper og tradere, støtte til sivil- samfunnsorganisasjoner og mer generell politikk- Internasjonalt: utvikling for jordbruk og arealbruk. Norge støtter • videreutvikle klima- og skoginitaitivets arbeid blant annet selskaper og investorer i å frakoble for et bærekraftig globalt matsystem sine verdikjeder og porteføljer fra avskoging og • bidra til redusert avskoging fra råvareproduk- konvertering av økosystemer, samt nasjonale og sjon og internasjonal handel gjennom tiltak globale systemer innen sporbarhet, transparens, rettet mot globale produsenter, verdikjede- rapportering og tilgang til data som skal bidra til aktører og finansinstitusjoner dette. Norge er også knyttet til jordbrukssektoren i andre land gjennom import av råvarer som soya 6.10.4 Nasjonalt bidrag og biomasse. Private selskaper har anledning til å Primærnæringene er både avhengige av og stille krav til leverandører i sin verdikjede. Slik har påvirker naturmangfoldet og økosystemene. For Norge flere kanaler for å påvirke forvaltningen av å sikre bærekraftig bruk av naturressursene arealer der det drives jordbruk, skogbruk, akva- også i fremtiden, er det viktig med kunnskap om kultur og fiske i andre land. naturmangfoldet og driften, og kunne gjøre til- Internasjonal handel kan øke presset på natur- pasninger ut fra endrede forutsetninger. Gjen- miljøet gjennom blant annet overhøsting og areal- nom å etablere tverrsektorielle menyer av tiltak bruksendringer som avskoging, men kan også for de ulike økosystemene på land, med vann- bidra til en mer klima- og miljøvennlig utvikling. forvaltningsplanene og havforvaltningsplanene, Dette er nærmere omtalt i mål 14. EU har tatt legges grunnlaget for å se helheten. På denne 2023–2024 Meld. St. 35 147 Bærekraftig bruk og bevaring av natur bakgrunn fastsetter regjeringen følgende mål- utvalg økosystemtjenester.41 Det videre arbeidet setning for mål 10: med naturregnskap vil gi et bedre kunnskaps- grunnlag for å følge utviklingen i naturens bidrag Innen 2030 forvaltes areal der det drives jord- til mennesker. Se nærmere om naturregnskap i bruk, akvakultur, fiskeri, reindrift og skogbruk kapittel 5.2. bærekraftig, blant annet ved bruk av natur- Det er økende oppmerksomhet om bruk av mangfoldsvennlige driftsformer. naturbaserte løsninger i EU, Norden og i andre deler av verden og også i Norge. Innenfor jord- bruket prøver man ut biokull som naturbasert løs-

6.11 Mål 11 – Restaurere, opprettholde ning for bedret jordhelse og såing av blomster- og forbedre naturens bidrag til planter, såkalte pollinatorstriper som naturbasert mennesker løsning for å bedre forholdene for og økosystem- tjenesetene fra pollinerende insekter. Også mange

6.11.1 Globalt mål naturbaserte løsninger for regulering av vann- masser og vannrensing prøves ut, se boks 6.18. Restaurere, opprettholde og forbedre naturens Definisjon av naturbaserte løsninger og eksempler bidrag til mennesker, inkludert økosystemfunksjo- på slike for klima og klimatilpasning, inkludert ner og -tjenester, for eksempel regulering av luft, karbonbinding som viktig økosystemtjeneste, er vann og klima, jordhelse, pollinering og redusert nærmere omtalt under mål 8. sykdomsrisiko, samt beskyttelse mot naturkata- Både privat og offentlig sektor er som sam- strofer og ulykker, gjennom naturbaserte løsninger funnet forøvrig avhengig av naturens bidrag. og/eller økosystembaserte tilnærminger til beste Bruk av en risikobasert tilnærming kan sette for alle mennesker og for naturen. næringer, sektorer og samfunnet bedre i stand til å opprettholde og forbedre naturens bidrag til Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- mennesket. Dette ble lagt til grunn i regjerin- målene 1.5 og 15.4. gens mandat til naturrisikoutvalget, og omtales i NOU 2024: 2.

6.11.2 Status i Norge Mennesker er helt avhengige av tjenester som 6.11.3 Tiltak og virkemidler for å bidra naturen leverer. Økosystemene renser for eksem- til målet pel vann og luft, de binder karbon, beskytter mot flom og erosjon, pollinerer planter og er grunnlaget Opprettholde og forbedre økosystemenes tilstand for produksjon av mat, medisiner og materialer. og tjenester Andre viktige bidrag fra naturen er turterreng og Velfungerende økosystemer er grunnlaget for at muligheter for friluftsliv og rekreasjon, estetiske og naturen opprettholder sine funksjoner og gir oss åndelige verdier og stedsidentitet. Begrepet «natu- økosystemtjenester som omtalt i målformuleringen. rens bidrag til mennesker» omfatter alt dette. For å opprettholde og forbedre økosys- I Norge er økosystemtjenester eller natur- temenes tilstand og tjenester, vil regjeringen goder mer etablerte begreper for det samme. legge til grunn økosystembasert forvaltning. For- Økosystemtjenestene kan være både fysiske og valtningen av kyst- og ferskvann skjer innenfor ikke-fysiske, og består av fire hovedgrupper: støt- rammer satt i vannforskriften og gjennom vann- tende tjenester, regulerende tjenester, forsynende forvaltningsplanene. Gjeldende vannforvaltnings- tjenester og opplevelses- og kunnskapstjenester, planer ble godkjent av regjeringen høsten 2022. se figur 6.24. De gjelder frem til 2027 og skal så oppdateres for For at et økosystem skal kunne levere økosys- planperioden 2028–2033. Oppfølgingen av vann- temtjenester, må både den økologiske strukturen forvaltningsplanene vil være det viktigste tiltaket i økosystemet (det vil si sammensetningen av for å bedre miljøtilstanden i vann mot 2030. For- arter) og funksjonen i økosystemet (det vil si pro- valtningsplanene for havområdene gjennomfører sessene som skjer mellom artene og det fysiske en helhetlig og økosystembasert forvaltning ved å miljøet) være opprettholdt. vurdere all menneskelig påvirkning på havmiljøet Høsten 2023 la Miljødirektoratet frem et samlet, og gjennom å forvalte bruken av havet slik førstegenerasjons naturregnskap med eksiste- at økosystemene opprettholder sine naturlige rende kunnskap om økosystemenes utbredelse og tilstand, samt en oversikt over omfanget av et 41 Miljødirektoratet (2023c). 148 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.21 Pollinering Bladveps pollinerer prestekrage. Foto: ©Anne Elisabeth Scheen Boks 6.17 Om innholdet i pollinatorstrategien og tiltaksplan for pollinerende insekter Den nasjonale pollinatorstrategien ble lagt frem områder for pollinatorer gjennom hele livs- i 2018. Strategien er utarbeidet på oppdrag fra syklusen. Stortinget som en tverrsektoriell strategi under- – Formidling: gjøre oppdatert kunnskap om tegnet av åtte statsråder på vegne av sine pollinatorer og pollinatorvennlige tiltak til- respektive departementer. gjengelig for alle målgrupper. Hovedmålene er å sikre levedyktige bestan- der av villbier og andre ville pollinatorer for å Den nasjonale strategien ble fulgt opp med en opprettholde pollinering i matproduksjon og tverrsektoriell nasjonal tiltaksplan for ville polli- naturlige økosystemer. Dette omfatter å legge til natorer, gjeldende for statlig innsats i perioden rette for et variert landskap med et mangfold av 2021–2028. naturtyper som gir pollinatorene gode leve- Tiltaksplanen skal bidra til å nå pollinator- områder med bolplasser og tilgang på mat. strategiens overordnede mål. Samtidig konkreti- Den nasjonale strategien har tre innsats- serer tiltaksplanen ansvaret den enkelte sektor områder: har for å unngå tap og øke omfanget av gode – Økt kunnskap: øke kunnskapen om utviklingen leveområder for pollinatorer. av pollinerende arter og deres leveområder Over jordbruksavtalen tildeles årlig rundt over tid, hva som kjennetegner gode leveområ- 100 millioner kroner til tiltak som blant annet der, og om trusler og effekter av tiltak. bedrer leveområdene for pollinatorer og annet – Gode leveområder: unngå tap, og øke biologisk mangfold. omfanget av sammenhengende, gode leve- 2023–2024 Meld. St. 35 149 Bærekraftig bruk og bevaring av natur funksjoner og levering av tjenester. Statlige rende insekter vil fortsatt ligge til grunn for det myndigheter har ansvar for bærekraftig forvalt- videre arbeidet. ning av arealene de benytter, innenfor de ram- I Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldingen mene som fastsettes i forvaltningsplanene, og i er behovet for en mer robust drikkevannsforsy- tråd med relevant miljø- og sektorregelverk. ning og hvordan matsystemene våre utsettes for Arbeid med naturens bidrag til mennesker i hav- press, bl.a. på grunn av klimaendringene og tap av områdene, blant annet havregnskap og økosys- biologisk mangfold, belyst. Tilgang på tilstrekke- temtjenester fra havet, er nærmere omtalt i Meld. lige mengder trygt drikkevann er en forutsetning St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for for god helse og et velfungerende samfunn. Sik- de norske havområdene. ring av drikkevannskilder og areal til infrastruktur I tråd med Hurdalsplattformen er hovedgrepet for vannforsyning og avløp, er derfor en viktig del for å opprettholde et mangfold av økosystemer i av kommunale planer. Avløpsvann – renset eller god økologisk tilstand på land å utarbeide menyer urenset – slippes som regel ut i en vannforekomst, av tiltak for de ulike økosystemene. Dette arbeidet som da kalles en resipient. Mange resipienter er er nærmere omtalt i kapittel 5.3. For økosystemet også råvannskilder for produksjon av drikkevann. våtmark er en strategi med mål for tilstanden og Siden kun om lag en tredjedel av avløpsanleggene tiltak allerede på plass, se boks 3.4 om natur- overholder eksisterende rensekrav, kan dette strategi for våtmark. utfordre tilgangen på trygt drikkevann i tillegg til I tillegg er økosystemene avhengige av areal- de negative miljøkonsekvensene det medfører. messig utbredelse for å kunne levere økosystem- Bedre avløpsrensing er derfor viktig både for tjenester. De er derfor sårbare for omdisponering miljøet, naturmangfoldet og drikkevannsforsy- av arealer. Politikk for bærekraftig forvaltning av ningen. Det er derfor nødvendig å se vannforsy- naturarealer er omtalt under mål 1. ning og avløpshåndtering i sammenheng. Regje- Som grunnlag for forvaltningen er det behov ringen lanserte 16. februar 2024 nye nasjonale for systematisk og helhetlig kunnskap om øko- mål for vann og helse med gjennomføringsplan systemtjenestene naturen gir oss, og hvordan som inneholder mål og tiltak innen vann- og disse påvirkes av endringer i arealutbredelse og avløpsområdet. tilstand. Naturregnskapet som er under utvikling God jordhelse og god matjord er avgjørende vil være viktig for å synliggjøre naturens bidrag til for både bærekraftig matproduksjon og andre mennesker og utviklingen i dette over tid. Se nær- jordfunksjoner som sirkulering av vann og mere omtale av naturregnskap under kapittel 5.2. næringsstoffer, filtrasjon, erosjonsbegrensning og karbonlagring. Mye av matjorda i Norge er i god stand sammenlignet med det som er tilfelle i Restaurere og forbedre naturens bidrag mange andre deler av verden. Likevel sliter også Det gjøres en rekke tiltak på tvers av sektorer for vi med at noe av jorda er i dårlig forfatning, der et å restaurere forringet natur og forbedre konkrete hovedproblem er ensidig drift i kornområdene økosystemtjenester. Regjeringens arbeid med som over tid medfører svekket innhold av orga- restaurering av forringede økosystemer er nær- nisk materiale, jordstruktur og tap av biologisk mere omtalt under mål 2. Nedenfor gis en oversikt mangfold. Problemet henger sammen med at vi i over regjeringens arbeid med å forbedre naturens Norge har geografisk produksjonsfordeling der bidrag innenfor utvalgte temaer. Pollinering er en korn og matvekster hovedsakelig dyrkes der for- viktig økosystemtjeneste som opprettholder holdene for disse produksjonene er mest mangfoldet av ville planter og er en viktig faktor i gunstige, mens husdyrhold fortrinnsvis finner produksjonen av mange landbruksvekster. Det er sted i områder som er mindre egnet for mat- tidligere utarbeidet både en nasjonal pollinator- vekster. For at produksjonsfordelingen skal strategi og en tiltaksplan for ville pollinerende fungere godt fremover må vi også finne bedre insekter, henholdsvis i 2018 og 2021. Hovedmålet svar på utfordringene den medfører. God bruk av for pollinatorstrategien er å sikre levedyktige utmarksbeite, husdyrgjødsel, fangvekster og stub- bestander av villbier og andre pollinerende insek- båker over vinteren er eksempler på tiltak som ter for å opprettholde pollinering i matproduksjon bidrar til god jordhelse. I nasjonalt miljøprogram i og naturlige økosystemer. Tiltaksplanen, med jordbruket som gjelder fra 2023 er det innført til- virkeperiode 2021–2028, er rettet mot å sikre flere skudd for driftsformer som er til hjelp for jord- og bedre leveområder, å øke kunnskapen om helse og ulike jordfunksjoner. NIBIO har igang- pollinatorer og effektive tiltak og formidling. Polli- satt overvåkingsprogram for jord i skog og beite- natorstrategien og tiltaksplanen for ville polline- mark. Norge deltar i samfunnsoppdrag jordhelse 150 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.22 Naturbaserte løsninger i Norden – kvistgjerder Mere Natur – Mindre avfall er en dansk del av Nordisk Ministerråds program om naturbaserte løsninger. De bygger kvistgjerder i samarbeid med lokale skoler, og har passert 2,5 km med gjerde så langt. Til et kvistgjerde banker man stolper i bakken i to rader og fyller opp mellom med greiner og andre rester fra hagen. Det skaper levekår for insekter og smådyr og reduserer mengden hageavfall som ellers blir transportert og bearbeidet til kompost av avfallsselskapene. Svarttrost, gjerdesmett, spissmus, humler, tusenbein, edderkopper og biller, pinnsvin og firfirsler lever i gjerdene. Målet er å hindre avfall, redusere klimagassutslipp og for- bedre naturmangfoldet i urbane områder. Foto: Rikke Edberg/renosyd og mat innen Horisont Europa hvor målet er å luftslivstiltak over spillemidlene. Videre er en utvikle kunnskap, praksis og politikk for jord. EU- rekke områder sikret for friluftsliv gjennom ord- kommisjonen la i 2023 frem et forslag om direktiv ningen statlig sikring av friluftslivsområder. om jordovervåking og motstandsdyktighet i jord. I Folkehelsemeldingen er det varslet at regje- Direktivforslaget er en oppfølging av EUs grønne ringen vil legge frem en nasjonal livskvalitets- giv og EUs jordstrategi, som skal sikre at all euro- strategi. Denne strategien skal ha mål om å jevne peisk jord oppnår god helse før 2050. Når det ut sosiale forskjeller i livskvalitet, og som kan gi konkrete direktivforslaget foreligger, vil myndig- et bedre helhetlig mål på samfunnsutviklingen hetene gjøre selvstendige vurderinger av EØS- som speiler befolkningens opplevelse av hva som relevans og konsekvenser for Norge. er viktig for et godt liv. I arbeidet med strategien Friluftsliv har svært høy deltakelse i befolk- vil det også bli sett på sammenhenger mellom til- ningen, og er en viktig kilde til god helse og livs- gang til natur og nærfriluftsliv som grunnlag for kvalitet. Friluftsliv er også en levende og sentral god livskvalitet. del av norsk kulturarv og identitet. Det er et mål I tillegg kan det søkes tilskudd til å bevare kar- at terskelen for å utøve friluftsliv skal være lav, og bonrike arealer gjennom klimasats og tilskudd til at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv prosjekter for klimatilpasning som omhandler jevnlig. Skal dette oppnås, er det avgjørende med kunnskap om naturbaserte løsninger. lett tilgang til attraktive naturområder i nærheten av der folk bor, i tillegg til naturområdene lenger Regjeringen vil: unna. Tydelige føringer i arealpolitikken og vei- ledning og kompetansebygging overfor kom- Nasjonalt: munene er viktig for at naturområder som er vik- • følge opp de nye nasjonale målene for vann og tige for friluftsliv blir bevart for ettertiden. Kart- helse med tiltak innen vann- og avløpsområdet legging og verdsetting av friluftslivsområder • følge opp tiltaksplan for ville pollinerende bidrar til at kommunene kan ta gode valg av hen- insekter syn til friluftsliv i arealpolitikken. Nasjonalparkene • fremme implementering av naturbaserte løs- og andre verneområder er ofte også viktige fri- ninger som forbedrer økosystemenes funksjo- luftslivsområder, og det gis støtte til en rekke fri- ner og tjenester 2023–2024 Meld. St. 35 151 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.18 Naturbasert løsning i Norge fra tørre enger, til gradvis fuktigere områder, Molaugmarka – fra beite til rik biotop delt av store åpne vannspeil. Det er plantet ut til Stavanger kommune har gjennom bruk av sammen 35 stedegne og lokale arter i tillegg til naturbaserte løsninger løst utfordringer knyttet flytting av arter innad i området. Prosjektet ble til et landbruksareal og tilbakeført dette til å bli ferdigstilt høsten 2023, og i årene fremover et mangfoldig våtmarksområde. Molaugmarka skal Molaugmarka få utvikle seg innen de ligger ved det svært populære turområdet rundt naturgitte rammene og bli et selvgående våt- Store Stokkavatnet og har vært drevet både som markssystem som en rik biotop for plante og gjødsla beite- og slåttemark. Molaugmarka har i dyrelivet, og til glede for Stavanger sin befolk- naturlig tilstand ligget i direkte tilknytning til ning. Store Stokkavatnet og var trolig en rik våtmarks- biotop. Av hensyn til landbruksdrift ble arealene grøfta og drenert, men disse har de senere årene kollapset og et sumpig sesongoversvømt område fikk utvikle seg. Kommunen fikk gjen- nomført en mulighetsstudie av restaurerings- tiltak i nedbørfeltet, og Molaugmarka ble utpekt som en solid kandidat for utvikling av et rikt og variert våtmarkshabitat. Målet med prosjektet var å gjenvinne eller forbedre områdets biologiske mangfold. Dette skulle oppnås ved å skape et variert habitat langs en fuktighetsgradient som videre legger til rette for et stort antall arter av både insekter, fugl, amfibier og planteliv. Restaureringen vil i tillegg bidra med økosystemtjenester som bedre vannkvalitet, redusert flomrisiko og større rekreasjonsverdi. Molaugmarka er nå et Figur 6.23 Molaugmarka – Stavanger kommune syv dekar stort våtmarksområde som veksler Foto: Kart og digitale tjenester, Stavanger kommune Innen 2030 ha forbedret økosystemenes funksjo-

6.11.4 Nasjonalt bidrag ner og tjenester, og synliggjort dette i naturregn- For å sikre at økosystemene kan fortsette å levere skapet. økosystemtjenester, er det nødvendig å legge til rette for en helhetlig forvaltning av økosystemene (se nærmere omtale under mål 14). For dette 6.12 Mål 12 – Grønne byer og tettsteder trenger vi mer systematisk og helhetlig kunnskap om økosystemtjenestene naturen gir oss, og hvor- 6.12.1 Globalt mål dan disse påvirkes av endringer i arealutbredelse og tilstand. Naturregnskapet som er under utvik- Betydelig øke arealet av, kvaliteten på og sam- ling, vil være et viktig bidrag til å synliggjøre natu- menhengen mellom, tilgangen til og fordelene fra rens bidrag til mennesker og utviklingen i dette grønne og blå områder i urbane og tettbygde strøk over tid. Et første nasjonalt naturregnskap i tråd på en bærekraftig måte, ved å integrere bevaring med FNs system for naturregnskap vil bli presen- og bærekraftig bruk av naturmangfold, og sikre tert i 2026, som blant annet vil dekke økosystem- at naturmangfold tas hensyn til i byplanlegging tjenester knyttet til forsyning av avlinger og tøm- ved å fremme naturlig hjemmehørende naturm- mer, pollinering, klimaregulering og naturbasert angfold, økologisk sammenheng og tilstand, for- reiseliv. På denne bakgrunn fastsetter regjeringen bedre menneskers helse, livskvalitet og tilknyt- følgende målsetning for mål 11: ning til naturen, samt bidra til inkluderende og 152 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur bærekraftig urbanisering og økosystemfunksjoner omfanget og spesielt tilstanden for naturmang- og -tjenester. foldet i de urbane økosystemene i Norge. Over 80 prosent av Norges befolkning bor i Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- byer og tettsteder. Pågående trender med urbani- målene 11.7 og 11.4. sering, fortetting og klimaendringer med mer ekstremvær, særlig i form av hetebølger og lengre tørkeperioder, tilsier at presset på urbane grønt-

6.12.2 Status i Norge arealer vil øke. Mer enn 70 prosent av grønnstruk- Grønne og blå områder som omtalt i målet er områ- turen som fantes i byer og tettsteder på 1950-tallet der med vegetasjon, elver og annet ferskvann eller er borte.42 Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har kyst, i eller nær urbane områder, inkludert grønne om lag seks av ti personer i byer og tettsteder tak og vegger og annen grøntstruktur. Det er gitt trygg tilgang til rekreasjonsareal i form av små en nærmere omtale av natur i byer og tettsteder i eller større områder.43 Det er også forskjeller i til- kapittel 3.2.8. Natur i by gir oss en rekke ulike øko- gangen til attraktive grøntområder i ulike områ- systemtjenester, se figur 6.24. Det har både inter- der i byene. Utenfor byggesonen ligger større nasjonalt og i Norge vært forsket mest på status på, naturområder, som får stadig økende betydning og verdien av, økosystemtjenester fra urbane øko- 42 systemer. Det finnes i mindre grad kunnskap om Miljøstatus (u.å.-c). Støyreduksjon Luftrensning REGULERENDE Global Rensing av vann klimaregulering Overvannshåndtering Temperaturregulering Flomsikring Pollinering FORSYNENDE KULTURELLE Matproduksjon Rekreasjon Vannproduksjon Estetikk Kognitiv utvikling Sosial samhold Utdanning STØTTENDE Habitat Stedsidenditet Allergi for arter Habitat for skadedyr Reduksjon av Ulykke luftkvalitet Blokkering Frykt & av utsikt stress Skader på infrastruktur ULEMPER Figur 6.24 Urbane økosystemtjenester Urbane økosystemer leverer en lang rekke tjenester. Kilde: Gómez-Baggethun og Barton (2013) 2023–2024 Meld. St. 35 153 Bærekraftig bruk og bevaring av natur for byenes voksende befolkning som arena for Flere tiltak og virkemidler omtalt under mål 1 vil rekreasjon og friluftsliv. For Oslo og nærliggende derfor også være relevante her. I Nasjonale for- kommuner er Marka i tillegg til plan- og bygnings- ventninger til regional og kommunal planlegging loven også forvaltet etter markaloven. Marka- 2023–2027 fremgår det blant annet at regjeringen loven har til formål å fremme og tilrettelegge for forventer at det settes av tilstrekkelige arealer av friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Loven har et god kvalitet til grønnstruktur, uterom og møte- generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak, med plasser som stimulerer til fysisk aktivitet, unntak for bygge- og anleggstiltak i landbruket. naturopplevelse og sosialt fellesskap, samtidig Loven åpner for etablering av stier og løyper og som byer og tettsteder utvikles gjennom fortetting enkelte typer idrettsanlegg. Markaloven gir økt og transformasjon. ivaretakelse av natur i nærhet til byen. I byområdene er areal en knapp ressurs. God De senere årene er det gjennomført en rekke samordning i areal- og transportplanleggingen er prosjekter med gjenåpning av bekker, etablering viktig for å utvikle attraktive byer med god mobili- av grønne tak og restaurering av natur i byer og tet og fremkommelighet, og for å redusere miljø- tettsteder. Det er også opparbeidet mange nye problemer og klimagassutslipp. Byvekstavtalene grøntarealer og sammenhengende grønnstruktu- er en godt etablert samarbeidsform der ulike rer i byer og tettsteder som har bidratt til å ivareta virkemidler på tvers av forvaltningsnivåer og sek- bredden av de ulike effektene dette kan ha. torer ses i sammenheng. Det overordnede målet for avtalene er nullvekst i persontransport med bil. Effektiv arealbruk, langsiktig satsing på kol-

6.12.3 Tiltak og virkemidler for å bidra lektivtransport, sykling og gange og restriktive til- til målet tak mot biltrafikk er avgjørende for å nå målet. Natur i byer og tettsteder har en rekke positive Det må legges til rette for at folk kan bo nært sine effekter på menneskers helse og livskvalitet, og er daglige gjøremål og kollektivknutepunkter, og det et viktig grunnlag for miljøvennlig transport fordi må være enkelt, trygt og effektivt å velge kollek- det kan gi folk mulighet til å forflytte seg til fots tivtransport, sykling og gange i stedet for privat- eller med sykkel uten å komme i direkte konflikt bilen. En slik utvikling kan bidra til bedre utnyt- med biltrafikk. Videre er slike grønne og blå områ- telse av kapasiteten i eksisterende transport- der blant annet viktige leveområder for arter, knyt- system, som kan redusere behovet for å bygge ut ter leveområdene sammen, gir økosystemtjenester, arealkrevende veiinfrastruktur. viktige for lokalklima og demper ekstreme hendel- I forslaget til nye statlige planretningslinjer for ser som hetebølger og kraftige regnskyll med over- arealbruk og mobilitet, som har vært på høring vann. Steder i Oslo med bytrær var for eksempel våren 2024, er det gjort tydelig at planlegging skal inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt bidra til å redusere klimagassutslipp, ivareta kultur- under hetebølgen sommeren 2018. Grønnstruk- miljø og hindre at dyrket mark, natur-, villrein- og turer i norske byer og tettsteder er viktige leve- friluftsområder og karbonrike arealer bygges ned. områder for pollinerende insekter.44 Det løftes også som et gjennomgående prinsipp at Samlet har planmyndighetene og miljøforvalt- utbygging bør skje gjennom fortetting og transfor- ningen en rekke virkemidler for å øke arealet av, masjon av allerede grå arealer. På denne måten vil kvaliteten på, og sammenhengen mellom natur- vi både kunne skape god kvalitet i byer og tett- områder og annen blågrønn infrastruktur i byer steder og bevare naturområder. Det er også fore- og tettsteder. Det krever imidlertid en bevisst slått en retningslinje for regioner med større byer bruk av de tilgjengelige virkemidlene. om at gode uteområder, tilgang til grøntstrukturer Plan- og bygningsloven er kommunenes vik- og naturområder skal vektlegges ved fortetting. tigste virkemiddel for å ivareta, restaurere og I kommuneplanens arealdel kan arealer set- gjenopprette naturområder i byer og tettsteder. tes av til grønnstruktur, LNFR-områder, bevaring av sjø og vassdrag og strandsone, landskap, natur og kulturmiljø. Hensynssoner, arealformål, 43 SSB (2022). Med rekreasjonsareal menes areal større enn bestemmelser og retningslinjer bør brukes for å 5 dekar bestående av skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder, samt få regulering på passende detaljnivå for formålet. innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar. Trygg tilgang Kommunene kan sette seg mål om arealnøytrali- innebærer at man ikke må krysse en vei med forholdsvis tet, se nærmere omtale under mål 1, og økolo- mye trafikk eller over en viss fartsgrense (årlig gjennom- snittlig døgntrafikk (ÅDT) 3000, fartsgrense 30). I tillegg gisk kompensasjon i kommuneplanens sam- regnes bane som barriere. funnsdel. For å sikre sammenhengende blå- 44 Venter, Krog og Barton (2020). grønne strukturer kan det utarbeides egne 154 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.19 Grønn plan for Stavanger Temaplan Grønn plan er en overordnet strate- meter). I trehusbyen foreslås det å beskytte alle gisk plan for grønnstruktur, naturmangfold og trær som har mer enn 90 cm stammeomkrets friluftsliv i Stavanger kommune. Grønn plan del mot felling. I tillegg er det innarbeidet flere 1 var delprosjekt i kommuneplanrevisjonen og bestemmelser som sikrer eksisterende og nye har gitt viktige innspill tilbåde arealformål, hen- trær i reguleringsplaner, blant annet at eiketrær synssoner, bestemmelser og retningslinjer. Vik- med en stammeomkrets på minst 200 cm i tige tema og plangrep fra Grønn plan er dermed brysthøyde eller hule eiketrær med stamme- juridisk bindende. De delene som ikke inngår i omkrets på minst 95 cm, frittstående eller i kommuneplanens arealdel vil sammen med skog, skal bevares i forvaltning og ved tiltak. Et Grønn plan del 2 med konkrete strategier, prin- annet viktig grep i planen, er arealnøytralitet for sipper, handlinger og tiltak stå som egen faglig naturverdier. Det betyr at kommunen skal temaplan. bremse eller stanse nye naturinngrep, i tillegg til Hovedmålet i Grønn plan tydeliggjør at sik- å restaurere eller tilbakeføre naturområder, slik ring av grønnstruktur er viktig for både men- at naturverdiene i sum bevares. Stavanger kom- neskene, naturmangfold og som bidrag til klima- mune skal altså ikke forbruke mer natur (i form tilpasning. av nedbygging og omdisponering) enn de klarer Grønn plan legger for eksempel opp til at alle å gjenskape. som bor i byområdet skal ha maks 300 meter til nærmeste grøntområde (tidligere var kravet 500 Kilde: Stavanger kommune (2024). temaplaner eller kommunedelplaner for grønn- grønnstruktur som har gått tapt og muligheter struktur i byer og tettsteder. Dette vil gi et viktig for å etablere flere naturbaserte løsninger (se grunnlag for arbeid med kommuneplanens areal- nærmere omtale av naturbaserte løsninger del og reguleringsplaner som ofte utarbeides av under mål 8). I denne sammenhengen er Klima- private forslagsstillere. Slike temaplaner eller og miljødepartementets to tilskuddsordninger kommunedelplaner kan også gi grunnlag for å «natursats» og restaureringstiltak for kommuner, vurdere om tidligere godkjente reguleringspla- organisasjoner og private tiltakshavere spesielt ner bør endres for å ivareta hensynet til naturm- relevante. Se nærmere omtale av disse ordnin- angfold og grønnstruktur, gjenetablering av gene under henholdsvis mål 1 og mål 2. Boks 6.20 Bevaring av bynær natur Regjeringen vernet i 2023 Østmarka nasjonal- også er å bevare natur som gir grunnlag for park. Samtidig ble også Østmarka friluftslivs- befolkningens kultur, helse og trivsel, nå og i område vernet vest og nord for nasjonalparken. fremtiden. Dette omfatter både idrett og frilufts- Områdene ble vernet for å bevare naturen i seg liv. Verneforskriften åpner for at det meste av selv og for å sikre at befolkningen i fremtiden aktiviteten innen idrett og friluftsliv kan fortsette har tilgang til mer intakt natur for rekreasjon, som før i Østmarka nasjonalpark, også uten søk- friluftsliv og fysisk aktivitet. Østmarka nasjonal- nad. Samtidig er nasjonalparken stor nok til at park er Norges mest storbynære nasjonalpark. de som vil oppleve stillhet og ro fra byen vil Hit kan Stor-Oslos befolkning reise raskt og finne steder å trives. klimavennlig med buss eller T-bane. De heldig- De to verneområdene består i hovedsak av ste bor like ved og kan enkelt nå nasjonalparken skog, et særegent skoglandskap med variert ved å sykle eller gå til fots eller på ski. topografi og med innslag av myrer, sjøer og For første gang sier en verneforskrift om vannsystemer, samt mange kulturminner. nasjonalpark at formålet med nasjonalparken 2023–2024 Meld. St. 35 155 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Miljødirektoratet har en egen veileder om by- skal etableres et nytt nasjonalt datasett i det og tettstedsnær grønnstruktur i arealplanlegging. offentlige kartgrunnlaget (DOK) som viser Videre har Kommunal- og distriktsdepartementet grønnstrukturen i bebygde områder. Et slikt data- utarbeidet veilederen Byrom – en idehåndbok: sett vil bidra til at kommunene, andre offentlige Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder instanser og utbyggere får god informasjon om med veiledning til hvordan man kan planlegge grønne arealer i bebygde områder. bynatur og byromsstrukturer med kvalitet. Vei- I enkelte byer med konsentrasjon av levekårsut- lederne er viktig grunnlag for arbeidet med kom- fordringer har staten og kommunene avtalebaserte munale planer og private reguleringsforslag. Det langsiktige samarbeid om områdesatsinger. Områ- er også forventet at Statsforvalteren og fylkes- desatsinger er et virkemiddel for å gjøre en ekstra kommunen vektlegger verdien av grøntområder innsats for tjenesteutvikling og å bedre nærmiljø- og naturmangfold i byer og tettsteder i sin veiled- kvaliteter i levekårsutsatte områder. I de fleste ning, og er oppmerksom på dette i sin behandling områdesatsingene er utvikling og tilrettelegging av av regionale og kommunale planer. grøntområder et satsingsområde, for å utvikle vel- Urbant landbruk kan øke forekomsten av holdte nærmiljøer som innbyr til naturopplevelse, grønne elementer, skape korridorer og sammen- fysisk aktivitet og ikke minst sosialt fellesskap. henger som er positive for eksisterende natur- Gjennom ordningen statlig sikring av friluftslivs- mangfold i urbane økosystemer og fremme polli- områder blir årlig mellom 20 og 30 natur- og fri- natorer og andre insekter. Med god arealplan- luftslivsområder varig sikret mot nedbygging og legging kan man anlegge og beholde mer artsrike annen forringelse. En rekke parker og andre vik- og varierte miljøer med en kombinasjon av nytte- tige grøntområder i byene er varig sikret og tilrette- vekster og stedegne, ville planter. Samtidig er det lagt gjennom ordningen. Som varslet i Meld. St. 15 viktig at det urbane landbruket ikke fortrenger (2022–2023) Folkehelsemeldingen vil regjeringen naturlig vegetasjon og stedegne arter som har sitt videreføre satsingen på utvikling av bolignære levested i byer og tettsteder. Som oppfølging av grøntområder i områdesatsningene og prioritere Dyrk byer og tettsteder – Nasjonal strategi for grøntområder i byer og tettsteder i ordningen stat- urbant landbruk er det utarbeidet veiledere for lig sikring av friluftslivsområder. dyrking på arealer som er åpne for allmenn- I Folkehelsemeldingen peker regjeringen også heten45 og for skolehage.46 En veileder for urbant på at mange barn nå bare får erfaring med natur landbruk i arealplanlegging er under utarbeidelse. og friluftsliv gjennom barnehage og skole. I mel- Det er potensial for å etablere flere blomster- dingen heter det derfor at uterommene i barne- enger, pollinatorstriper og andre tiltak for å få hagene bør legge til rette for kontakt med natur frem flere pollinatorer i byene. Gressarealer gjennom et høyt innslag av trær, busker og grønne mellom bebyggelse, grøftekanter og andre «skrot- områder, og at regjeringen vil legge til rette for at arealer» eller restarealer kan bli brukt til dette. slike hensyn kan bli vurdert på et tidlig stadium i Det er nødvendig med kunnskap om hvilke planprosessene. Helse- og omsorgsdepartementet arealer naturmangfoldet befinner seg på for å fastsatte i 2023 en ny forskrift om miljø og helse i kunne ta hensyn til grønne og blå områder og barnehager, skoler og skolefritidsordninger, som sammenhengen mellom dem i byer og tettsteder. blant annet omfatter krav til uteområder. Miljødirektoratet har som oppfølging av stortings- For å unngå fortrenging av naturlig hjemme- meldingen Natur for livet etablert et utviklingspro- hørende arter, bør det i størst mulig grad bli brukt sjekt der grønn infrastruktur for et utvalg av arter stedegne arter i grønne områder i byer og tett- og artsgrupper modelleres med mål om at kunn- steder. Mye areal langs veier og i tilknytning til skapsgrunnlaget kan tas i bruk i overordnet areal- industri og annen infrastruktur kan med relativt planlegging, se nærmere omtale i boks 6.21. enkle grep få bedre naturtilstand og bli leveområde NIBIO har kartfestet informasjon om jordbruks- for flere stedegne arter enn i dag. Mange felles- areal som er ute av drift, og utvikler grønnstruk- arealer er grønne plener med en eller to gressarter turkart som kan brukes til å vise for eksempel og busker med arter hentet fra andre deler av ver- klimagassutslipp, arealenes karbonlagring, ned- den. Disse kunne ha rommet flere engplanter, som bygging, friluftslivsområder og grønne korri- igjen kan utgjøre leveområder for insekter, trær og dorer, varmeregulering, overvann og flomveier og fugler med en prioritering av stedegne arter. Pri- naturmangfold. Geovekst-forum har vedtatt at det vate hageeiere kan også bidra ved å gi plass til ste- degne engplanter, trær og busker, plante pollinator- 45 Sæbø (2024). vennlige vekster og fjerne skadelige fremmede 46 Økologisk Norge (u.å). arter. Grønne tak vil, hvis de blir anlagt uten frem- 156 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.21 Grønn infrastuktur – viktige nettverk for naturmangfold Arter og økosystemer er under press fra endret arealplanlegging. Metoden som benyttes for å arealbruk og klimaendringer. Isolerte øko- modellere grønn infrastruktur er utarbeidet av system og bestander av arter vil være mer sår- Norsk institutt for naturforskning (NINA), og bare for negativ påvirkning enn de som inngår i samme tilnærming benyttes i NINAs prosjekt et nettverk av økosystemer som gir mulighet for GreenPlan. Miljødirektoratet deltar sammen med forflytning og tilpasning til endringer. Slike nett- andre representanter fra offentlig forvaltning i verk som sikrer konnektivitet/sammenheng GreenPlan, som har som mål å bidra til en mer mellom ulike leveområder og økosystemer bærekraftig arealforvaltning ved å utvikle kart omtales ofte som grønn infrastruktur. Grønn over grønn infrastruktur for ulike artsgrupper og infrastruktur inkluderer både arealer på land, i integrere dette i tilhørende dataverktøy2 for bruk vann og vassdrag og sjøarealer, og omtales også i arealforvaltningen. som «blågrønn infrastruktur». Kunnskap om grønn infrastruktur kan bidra Grønn infrastruktur defineres som «arealer til at viktige områder for naturmangfold blir og landskapselementer som har særlig betyd- ivaretatt i arealforvaltningen, samt å identifisere ning som formerings-, oppvekst- og forflytnings- områder hvor det bør settes inn en økt innsats områder for arter og deres langsiktige over- for å bevare eller restaurere viktige økologiske levelse eller som viktige områder for sentrale funksjonsområder og økosystemer. økologiske prosesser».1 1 Basert på omtalen av grønn infrastruktur i Meld. St. 14 Grønn infrastruktur kan bestå av de grønne (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for og blå områdene i byer og tettsteder som er vik- naturmangfold. tige for urbant naturmangfold, og områder uten- 2 NINA (u.å.). for by og tettsteder som har betydning for enkeltarter eller en eller flere artsgrupper. Både det som benevnes som by- og tettstedsnær grønnstruktur, naturtyper, økologiske funk- sjonsområder for arter, større sammenheng- ende naturområder, verneområder og intakte korridorer mellom disse, kan inngå i grønn infrastruktur. Grønn infrastruktur har ikke bare verdi for naturmangfold, men kan være viktige områder for friluftsliv og i forbindelse med menneskers tilpasning til klimaendringer, blant annet for overvannshåndtering i byer og tettsteder Det foregår flere prosjekter som har som mål å øke kunnskapen om grønn infrastruktur. Miljø- direktoratet har som oppfølging av stortings- Figur 6.25 Humlens behov for grønn infrastruktur meldingen Natur for livet etablert et utviklings- Ulike arter har ulike krav til grønn infrastruktur. Kunnskap prosjekt der grønn infrastruktur for et utvalg av om artenes krav til grønn infrastruktur er viktig for å kunne arter og artsgrupper modelleres med mål om at ivareta disse arealene i arealforvaltningen. kunnskapsgrunnlaget kan tas i bruk i overordnet Kilde: Naturvärdsverket (2021). Illustrasjon: Kjell Ström. mede skadelige arter, øke naturmangfoldet i ten er størst i kombinasjon med gatetrær. Miljø- urbane områder ved at de skaper tilleggshabitat for direktoratets veileder for planlegging av grønn- dyre- og planteliv. Grønne tak tilbakeholder, for- struktur i byer og tettsteder omfatter også veiled- sinker og reduserer overvannsavrenningen mer ning knyttet til stedegne arter og hvilke planter enn vanlige tak. Grønne tak og vegger kan forbedre som ikke bør brukes. Grønne tak kan også kombi- luftkvaliteten i urbane områder ved å fange opp nere naturmangfold, matproduksjon og friluftsakti- svevestøv og absorbere luftforurensninger. Effek- viteter, og dermed øke samfunnsnytten ytterligere. 2023–2024 Meld. St. 35 157 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Miljødirektoratet utviklet i 2013 en metodikk tradisjonell kunnskap knyttet til genetiske ressur- for kartlegging og verdsetting av friluftslivs- ser samt tilrettelegge for passende tilgang til gene- områder, og har gjennomført en satsing med mål tiske ressurser, og innen 2030 legge til rette for en om at alle landets kommuner kartlegger og verd- betydelig økning i delte fordeler, i samsvar med setter sine friluftslivsområder. De fleste kommu- relevante internasjonale instrumenter for til- nene har gjennomført dette, noe som har gitt en gang og fordelsdeling. betydelig bedre kunnskap om friluftslivsområdene og hvilken bruk de har. Miljødirektoratet jobber nå Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, delmål med en metodikk for revidering av tidligere gjen- 15.6. nomført kartlegging og verdsetting av friluftslivs- områder. Miljødirektoratet jobber også med en metodikk for regional kartlegging og verdsetting 6.13.2 Status i Norge av friluftslivsområder, der de ulike friluftslivs- I Norge reguleres utnyttelse av genetiske ressur- områdene vurderes i et regionalt perspektiv. ser i havressurslova og naturmangfoldloven, og to tilhørende forskrifter om utnytting av genetisk Regjeringen vil: materiale med opprinnelse i andre land, og om beskyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til Nasjonalt: genetisk materiale. Naturmangfoldloven (§ 58) • oppdatere veiledningen om planlegging av blå- åpner for å fastsette at uttak fra naturen av biolo- grønn infrastruktur for å ivareta hensynet til gisk materiale fra Norge, med formål om å utnytte natur i byggesonen det genetiske materiale eller utnytting av et slikt • utvikle kunnskap og veiledning om bedre materiale, krever tillatelse. Havressurslova har lig- utnyttelse av bebygde arealer gjennom for- nende hjemmel (§§ 9 og 10). Hensikten med å tetting og transformasjon kreve tillatelse er å legge til rette for et pliktig • gjennomføre nasjonal strategi for urbant land- system for fordelsdeling. Erfaringene land over bruk tid har gjort seg med bilateral tilnærming gjen- nom tillatelsessystemer på dette feltet er stort sett negative i den forstand at beløpene som betales

6.12.4 Nasjonalt bidrag inn er svært lave i forhold til hva det koster å Areal- og byplanlegging som inkluderer natur- administrere systemene. Utviklingen internasjo- mangfold og skaper rom for natur i tettbygde nalt går i retning av multilaterale systemer for for- strøk vil bidra til å ivareta natur, forbedre helsen delsdeling. Innsatsen fremover bør konsentreres og livskvaliteten til innbyggerne og redusere om håndheving av andre lands regler under byenes miljøfotavtrykk. På denne bakgrunn fast- Nagoya-protokollen og multilaterale regler om setter regjeringen følgende målsetning for mål 12: fordelsdeling både for genressurser og digital sekvensinformasjon. Innen 2030 har arealet av, kvaliteten på og Uttak av genressurser fra norsk natur til offent- sammenhengen mellom grønne og blå områder lige samlinger og til bruk og videreforedling i jord- og annen grønn infrastruktur i byer og tettbygde og skogbruk krever ikke tillatelse. Det er et mål å strøk økt, og stedegne arter blir prioritert. sikre tilgang til norske genetiske ressurser for mat og landbruk i tråd med internasjonale og nasjonale standarder og retningslinjer. Norsk materiale i den

6.13 Mål 13 – Øke fordelsdeling fra felles nordiske genbanken i Alnarp er tilgjengelig genetiske ressurser, digital på betingelser i plantetraktatens standard material- sekvensinformasjon og overføringsavtale i det multilaterale systemet for til- tradisjonell kunnskap gang og fordelsdeling. Materiale i nasjonale klon- banker er i teorien tilgjengelig på samme vilkår,

6.13.1 Globalt mål men i praksis er ikke dette alltid tilfellet. Norge har kommet langt når det gjelder imple- Treffe effektive juridiske, politiske, administra- mentering av regulatoriske, organisatoriske og tive og kapasitetsbyggende tiltak på alle nivåer, pedagogiske virkemidler på genressursområdet der det måtte passe, for å sikre en rettferdig og og bidrar internasjonalt med støtte til forhand- likeverdig fordeling av fordeler som følger av lingsprosessen om digital sekvensinformasjon utnyttelse av genetiske ressurser og digital (DSI). DSI er ikke regulert i norsk rett, men det sekvensinformasjon fra genetiske ressurser samt pågår internasjonale forhandlinger under konven- 158 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.22 Årlig bidrag til plantetraktatens fond for fordelsdeling FAO-traktaten om plantegenetiske ressurser har årlig bidrag tilsvarende 0,1 prosent av norsk opprettet et internasjonalt system for tilgang til såvareomsetning til fondet for fordelsdeling genressurser fra de viktigste matplantene for å (Benefit-sharing fund). Dette ble gjort i aner- sikre kontinuerlig foredling av nye sorter. Fon- kjennelse av at det ikke er tilstrekkelig med ned- det for fordelsdeling er mekanismen for rett- frysing av såfrømangfoldet i genbanker for å ferdig deling av pengemessige goder som blir til bevare den plantegenetiske rikdommen. Det er ved kommersialisering av genressursene. Fon- også behov for bønders aktive bruk av såfrø- det fordeler midler til prosjekter og tiltak som mangfoldet. Videre er norsk matproduksjon sikrer bevaring og bærekraftig bruk av plante- avhengig av genressurser fra andre land. Derfor genetiske ressurser blant bønder i utviklings- brukes såvareomsetningen som utgangspunkt land. Målet er å sikre bønder i utviklingsland for å beregne det årlige bidraget, som har vært klimatilpasset såvare som gir bonden inntekter utbetalt hvert år siden 2009. Norge har dermed og familien god ernæring. Fondets femte pro- bidratt med frivillige, brukerbasert fordels- sjektrunde er nå godt i gang. deling i over femten år. Under åpningen av Svalbard globale frøhvelv i februar 2008 annonserte Norge at vi vil gi et sjonen om biologisk mangfold om ferdigstilling av ringsarbeidet, der det skal opprettes nasjonale en multilateral mekanisme om fordelsdeling og et klonbanker for de ulike vekstgruppene av kultur- fond. Avtalen om bevaring og bærekraftig bruk av planter. En sentral oppgave for de nasjonale klon- havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ- bankene vil være å sørge for at tilgang gis i tråd avtalen), som Norge har undertegnet, har regler med Mattilsynets krav og plantetraktatens stan- om digital sekvensinformasjon. Disse vil måtte dardavtale (SMTA). De nordiske landene har en gjennomføres i norsk rett i forbindelse med Stor- felles nordisk genbank som driftes av Nordisk tingets samtykke til ratifikasjon av avtalen. Det genressurssenter (NordGen). Tilgang til mate- pågår også forhandlinger under plantetraktaten rialet følger internasjonale forpliktelser og bruker om forbedringer av det multilaterale systemet for SMTA for tilgang til alt materialet, også det som tilgang og fordelsdeling, som vil kreve videre opp- ikke er såkalt annex 1-materialet. De nordiske lan- følging nasjonalt når forhandlingene er ferdigstilt. dene ble enige allerede i 2003 om hvilke prin- sipper som skulle gjelde for tilgang til materialet i den felles nordiske genbanken reflektert i

6.13.3 Tiltak og virkemidler for å bidra Kalmarerklæringen om tilgang og rettigheter til til målet genetiske ressurser.47 Denne erklæringen ble Miljødirektoratet er nasjonalt kontaktpunkt for oppdatert i 2023 for å ta høyde for utvikling på det Nagoya-protokollen og har ansvar for å følge opp internasjonale området, inkludert DSI. Regje- forskrift om utnyttelse av genetisk materiale med ringen anerkjenner at alle såfrø i genbanken, med opprinnelse i andre land. Miljødirektoratet melder unntak av sikkerhetssamlinger som NordGen inn informasjon til den internasjonale databasen oppbevarer på vegne av andre genbanker, er om innførsel av genetisk materiale fra utlandet til under felles nordisk forvaltning og er offentlig til- Norge. Både patentloven og planteforedlerloven gjengelig. har kriterier for å gi opplysninger om det gene- Statsforvalteren bidrar til arbeidet med gene- tiske materiale som inngår i en ny oppfinnelse tiske ressurser for mat og landbruk og bevaring eller sort, for å bidra til samstemthet mellom av ville slektninger av planter og skogtrær for mat immaterialrett, tilgang og fordelsbestemmelser. og landbruk, blant annet gjennom skjøtselsplaner Landbruks- og matdepartementet er nasjonalt i aktuelle verneområder. kontaktpunkt for plantetraktaten. Nasjonal tiltaks- Norge har nødvendige regulatoriske og orga- plan for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske nisatoriske virkemidler for å bidra til å oppnå det ressurser for mat og landbruk (2024–2028) 47 beskriver omorganisering av det nasjonale beva- Nordisk ministerråd (2003) og Nordisk ministerråd (2023). 2023–2024 Meld. St. 35 159 Bærekraftig bruk og bevaring av natur globale målet. Genressursarbeidet må vurderes i lige databaser i stadig økende grad. Samtidig samarbeid med det øvrige arbeidet som omfatter mangler krav til rapportering av metadata (som bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressur- opprinnelsesland) og standard på disse i offent- ser. Pedagogiske virkemidler, særlig rettet mot lige databaser, se figur 6.26. Informasjonen stam- næringslivsaktører og forskningsinstitusjoner, vil mer fra alle verdens land. Det er følgelig teknisk kunne benyttes i større grad fremover for å sikre meget krevende å spore hvor informasjon om gen- god effekt av eksisterende virkemidler. sekvenser i naturen som er benyttet i ulike pro- Åpen tilgang til informasjonen er viktig for sjekt og produktutvikling kommer fra og om det forskning, innovasjon, folkehelse, miljø og mat- er innhentet tillatelse i opprinnelseslandet til å sikkerhet. Dette er et viktig tema i naturavtalen. bruke informasjonen. DSI er tema i hovedmål C, her i mål 13 og samti- En isolert sekvens gir lite mening. Det er først dig med naturavtalen ble det gjort et eget parts- i svært store samlinger av datasett at de brukes til møtevedtak om DSI. Dette vedtaket besluttet at identifisering av arter og gener, sammenligning det skal etableres en global multilateral meka- og innovasjon, og man kan hente ut verdi. Et data- nisme for fordelsdeling fra bruk av DSI fra gene- sett med DSI-informasjon kan inneholde millioner tiske ressurser og et fond. Arbeidet er tett koblet av sekvenser som stammer fra ulike land. Noen til spørsmål om hvordan gjennomføringen av land mener utviklingen i deling og bruk av gen- naturavtalen skal finansieres ettersom dette arbei- sekvensinformasjon gjør at de mister kontroll og det kan medføre brukerbetaling for denne type oversikt over sine ressurser. De ønsker en effektiv informasjon. måte å sikre at en andel av fordelene som resul- Digital informasjon om gensekvensene til terer fra bruk av informasjon om deres biologiske ulike organismer i naturen med tilhørende, men mangfold tilfaller dem, selv om naturverdiene er ikke standardisert, metadata, er offentlig og åpent digitale. tilgjengelig i databaser og kan brukes av hvem Det er velstående land som har hatt størst som helst. I takt med den raske teknologiske kommersiell nytte av genressurser, og derfor er utviklingen innen både digitalisering og kart- en av de overordnede målsettingene i konvensjo- legging av genetikk, lastes gensekvensene til nen om biologisk mangfold at fordelene fra bruk planter, dyr, sopp og mikroorganismer til offent- av genressurser skal deles rettferdig. Det har ikke vært tilstrekkelig fordelsdeling og det kan skape uheldige globale fordelingseffekter. Denne utvik- lingen kan skyte ytterligere fart med den raske teknologiske utviklingen der genressurser Boks 6.23 Digital sekvenseres og syntetiseres med tanke på kom- sekvensinformasjon mersialisering. Under det 15. partsmøtet i konvensjonen om Det finnes ingen omforent definisjon av digital biologisk mangfold ble det enighet om en multi- sekvensinformasjon (DSI). I snever betydning lateral mekanisme for fordelsdeling fra bruk av omfatter DSI informasjon i databaser om arve- digital sekvensinformasjon og et fond. Det jobbes materiale (genetisk materiale). En bredere videre med dette frem til konvensjonens 16. parts- forståelse kan også omfatte informasjon om møte i 2024. Når forhandlingsprosessen er ferdig biologisk materiale ettersom alt av biologisk vil det måtte vurderes tiltak og virkemidler for å materiale også inneholder genetisk materiale gjennomføre forhandlingsresultatet i Norge. og genvariasjoner. Mye av det rikeste biologiske mangfoldet og genressursene fra dette finnes i utviklings- Regjeringen vil: land, og disse landene eier naturressursene. Nasjonalt: Den genetiske informasjonen i naturen er • sørge for økt bevissthet hos aktører som imidlertid ikke nasjonal eiendom i de fleste bruker genetiske ressurser fra andre land om land. Informasjonen har høy verdi, både internasjonale regler for tilgang og fordels- økonomisk og kunnskapsmessig, fordi den deling brukes i forskning og utvikling av alt fra vaksi- • følge opp den nordiske erklæringen om tilgang ner og medisiner, genmodifiserte planter og til og rettigheter til genetiske ressurser, Kalmar klimatilpasning av avlinger og identifisering av II-erklæringen arter. • gjennomføre den nasjonale tiltaksplanen for genressurser for mat og landbruk 160 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur DSI uten tilknytning til opprinnelsesland DSI tilknyttet til opprinnelsesland Virus Bakterier BBNJ (0,06 %) Arkebakterier/ LUCA urbakterier WHO CA+/PIP Andre eukaryoter (3,27 %) Grønne planter CBD (56,20 %) Sopp Dyr/ikke- menneskelige dyr ITPGRFA (9,87 %) Menneske(lig) Out-of-scope (11,36 %) Patents (18,58 %) Uklassifisert Andre Figur 6.26 Digital sekvensinformasjon med og uten opprinnelsesland Informasjon om den genetiske sammensetningen av dyr og planter mv. legges inn i store og fritt tilgjengelige offentlige databaser og brukes til kommersielle formål. Det meste av denne informasjonen er uten informasjon om opphavsland (rød) og dermed er det teknisk meget krevende å spore nøyaktig hvilke land informasjonen kommer fra. Biomangfoldkonvensjonens regler (CBD) omfatter mer av denne digitale informasjonen enn andre internasjonale avtaler og det er derfor avgjørende for disse andre hvordan CBD behandler temaet. Kilde: WiLDSI Data Portal mener regjeringen at Norge har gode forutsetnin- Internasjonalt: ger for å bidra til å nå målet innenfor eksisterende • arbeide for å øke fordelsdelingen fra genetiske regulatoriske, organisatoriske og pedagogiske ressurser og digital sekvensinformasjon i et virkemidler. På denne bakgrunn fastsetter regje- internasjonalt perspektiv ringen følgende målsetning for mål 13: • arbeide for en DSI-løsning som sikrer åpen til- gang til informasjon og gjennom brukerbeta- Norge bidrar til rettferdig og likeverdig fordeling ling bidrar til kapasitetsbygging og finansier- av fordeler som følger av utnyttelse av genetiske ing av bevaring og bærekraftig bruk ressurser og digital sekvensinformasjon ved å • fortsette med årlig bidrag til fondet for fordels- fasilitere tilgang til nasjonalt genetisk materiale deling under den internasjonale traktaten om i tråd med internasjonale instrument for tilgang plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og fordelsdeling, bidra til at norske aktører utnyt- ter genetisk materiale fra andre land i tråd med disse landenes regelverk, øke bevisstheten i

6.13.4 Nasjonalt bidrag næringsliv og akademia om bestemmelser om til- Norge følger opp sitt engasjement for en interna- gang og fordelsdeling og delta aktivt i internasjo- sjonal forhandlingsløsning på digital sekvens- nalt samarbeid om tilgang og fordelsdeling, her- informasjon. Når det gjelder genetiske ressurser under i prosessen med å ferdigstille mekanismen 2023–2024 Meld. St. 35 161 Bærekraftig bruk og bevaring av natur for en global multilateral mekanisme på digital planpraksiser. EVAPLAN peker også på at plan- og sekvensinformasjon. bygningsloven heller ikke sikrer at de samlede konsekvensene for naturmangfold fanges opp. I hvilken grad vurderingene av naturmangfold-

6.14 Mål 14 – Integrere naturmangfold verdiene får betydning for beslutningen varierer. i ulike prosesser, tverrsektorielt og Dette avhenger både av når i prosessen vurde- på alle myndighetsnivåer ringene blir gjennomført og i hvilken grad hensy- net til natur vektlegges. Naturrisikoutvalget viser i

6.14.1 Globalt mål NOU 2024: 2 også til at flere rapporter peker på svakheter i forholdet mellom statlig sektorplan- Sikre at naturmangfoldet og dets mange verdier legging og mer helhetlig og sektorovergripende integreres fullt ut i politiske prosesser og regel- planlegging som vurderer ulike typer bruk av verks-, planleggings- og utviklingsprosesser, areal i sammenheng både på land, i kystsonen og strategier for å utrydde fattigdom, konsekvens- havområdene. Utvalget viser blant annet til en utredninger av overordnede planer, konsekvens- studie der Menon Economics og Eco-fact AS50 har utredninger av tiltak og prosjekter og eventuelt gjennomgått de faktiske virkningene store sam- nasjonalregnskaper, innenfor og på tvers av alle ferdselsprosjekter har på natur og miljø, med myndighetsnivåer og sektorer, særlig dem som utgangspunkt i ti utvalgte prosjekter i Norge. Stu- har betydelige konsekvenser for naturmangfold, dien finner kritiske hull i hvordan miljøkonse- og gradvis tilpasse all relevant offentlig og privat kvensene håndteres, at det er avvik mellom vurde- virksomhet samt skatter, avgifter og finans- ringene som gjøres i prosjektfasen og de faktiske strømmer til dette rammeverkets hovedmål og virkningene av prosjektet etterpå, og stor varia- mål. sjon i hvilke virkninger som beskrives og følges opp. Den avdekker blant annet mangel på til- Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, delmål gjengelig informasjon om miljøvirkninger, inkon- 15.9. sekvent oppfølging av disse virkningene, og en tendens til at planlagte avbøtende tiltak ofte ikke fungerer i praksis. Manglende vurdering av sum-

6.14.2 Status i Norge i dag virkninger av arealendringer er en utfordring som Norge har ordninger og regelverk som er rettet gjør at beslutningene ikke fanger opp den totale mot å integrere hensynet til naturmangfoldet i belastningen på areal og natur. Fremtidige virk- ulike prosesser. Blant de mest sentrale er natur- ninger på natur kan i tillegg være usikre, irrever- mangfoldloven og forskrift om konsekvensutred- sible og det kan være snakk om tidsforsinkelse, ninger som er hjemlet i plan- og bygningsloven. som sammen gjør at beslutningsgrunnlag og For utarbeiding av beslutningsgrunnlag for stat- beslutninger ikke godt nok integrerer samlet lige tiltak som utføres i eller på oppdrag for stat- belastning og sumvirkninger. En annen utfordring lige forvaltningsorganer gjelder utrednings- i kommunal sektor er mangel på kapasitet og instruksen.48 En rekke sektorlover stiller krav kompetanse på planlegging og natur for å gjøre om å ivareta hensyn til naturmangfold, for eksem- gode vurderinger. pel havenergilova, havressurslova og skogbruks- Oslofjorden er et eksempel på et økosystem lova. der påvirkninger over mange år fra blant annet Det varierer likevel i hvilken grad naturmang- utslipp fra avløp, tap av næringsstoffer fra jord- fold og dets verdier blir vurdert og hensyntatt i de bruk og fiskeri har medført en så stor samlet ulike beslutningsprosessene. Det er ifølge natur- belastning på økosystemet at en tidligere levende risikoutvalget49 flere utredninger som peker på at og rik fjord nå har sterkt redusert tilstand. Se naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven boks 6.11 om Oslofjorden i kapittel 6.7.3. (med tilhørende retningslinjer) ikke sikrer til- Som det er vist til i kapittel 2.2, er et hovedbud- strekkelig vektlegging av naturhensyn. Utvalget skap i Naturpanelets (IPBES) rapport fra 2022 at viser til at evalueringen av plan- og bygningsloven årsakene til naturkrisen, og muligheten til å adres- (EVAPLAN) fra 2018 blant annet sier at natur- sere dem, er tett knyttet til måten natur verdsettes mangfold ikke i tilstrekkelig grad sikres i lokale på i politiske og økonomiske beslutninger på alle nivåer.51 Ifølge Naturpanelet kan politikken 48 Finansdepartementet (2016). 50 49 NOU 2024: 2 I samspill naturen – Naturrisiko for næringer, Grieg mfl. (2024). 51 sektorer og samfunn i Norge. IBPES (2022). 162 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.24 Sentrale sektorovergripende regelverk for å ivareta hensynet til naturmangfold Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i ratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lovens §§ 8 til 12 legges til grunn som retnings- sin veileder til utredningsinstruksen omtaler linjer ved utøving av offentlig myndighet. Disse også mulige tilleggskriterier for å vurdere om prinsippene omhandler kunnskapsgrunnlaget utredningen bør være mer grundig og omfat- som skal ligge til grunn (§ 8), føre-var-prinsippet tende. Dette gjelder for eksempel graden av (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belast- usikkerhet ved fremtidige virkninger og graden ning (§ 10), miljøpåvirker betaler (§ 11) og miljø- av irreversibilitet. Eventuelle fordelingsvirknin- forsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). ger, prinsipielle spørsmål, ulik grad av målopp- Systemet for konsekvensutredninger i plan- nåelse og/eller målkonflikter som tiltaket reiser og bygningsloven og forskrift om konsekvens- skal utredes og synliggjøres for beslutningstake- utredninger innebærer at konsekvensene av de ren som del av et helhetlig beslutningsgrunnlag. planer og tiltak som er omfattet av systemet Dersom slike forhold kan ha en avgjørende (arealplaner etter plan- og bygningsloven og pla- betydning og taler mot et mulig tiltak, eller der- ner og tiltak etter annet regelverk) skal utredes. som det er vanskelig å vurdere og avveie andre Utredningen skal omfatte en vurdering av de virkninger, kan man gi en mer forsiktig anbefa- virkninger som planen eller tiltaket kan få for ling, eller la være å gi en faglig anbefaling. miljø eller samfunn, herunder naturmangfold. Finansdepartementet fastsetter regler for Forskriften gir også berørte aktører og offentlig- samfunnsøkonomiske analyser av statlige tiltak heten mulighet til medvirkning, gjennom pro- gjennom rundskriv R-109. Rammeverket for sessene for høring av planforslag eller søknad samfunnsøkonomiske analyser legger til rette med konsekvensutredning og forslag til plan- for at naturvirkninger blir hensyntatt ved vurde- eller utredningsprogram. Miljødirektoratet har ring av offentlige tiltak. R-109 er av mer overord- utarbeidet metodikk og veiledning for konse- net karakter. DFØ har en veileder i samfunns- kvensutredning for ulike klima- og miljøtemaer. økonomisk analyse som gir utdypende anbe- Også i beslutninger uten konsekvensutredning falinger og metodiske råd, og det finnes også en skal miljøhensyn bli beskrevet i begrunnelsen i rekke sektorveiledninger som angir føringer tråd med krav i beslutningsregler; slik som for- innenfor ulike sektorer. valtningsloven, plan- og bygningsloven § 4-2 Statens prosjektmodell gjelder for statlige første ledd og naturmangfoldloven kapittel II. investeringsprosjekter med anslått kostnads- Utredningsinstruksen har som formål å ramme over 300 millioner kroner for digitalise- legge et godt grunnlag for beslutninger om stat- ringsprosjekter og 1 milliard kroner for øvrige lige tiltak gjennom å identifisere alternative til- prosjekter. Rundskriv R-108/23 beskriver tak, utrede og vurdere virkningene av aktuelle modellen og spesifiserer og fastsetter krav til tiltak, involvere dem som er berørt av tiltaket og utredning, planlegging og kvalitetssikring av samordne berørte myndigheter. Virkninger for prosjektene. Kravene er i tråd med utred- alle som berøres av tiltaket skal beskrives og ningsinstruksen og økonomiregelverket og vurderes, herunder virkninger av for eksempel inkluderer blant annet samfunnsøkonomisk ana- tap av naturområder og redusert forurensning, lyse. jf. spørsmål 4 i instruksen punkt 2-1. Direkto- støttes av en bredere verdsetting i informasjons- Dette skjer selv om vi har sentrale og sektorover- prosesser, beslutningsprosesser og politikk- gripende regelverk som skal bidra til at natur- utforming gjennom å inkludere ulike typer kunn- hensyn ivaretas. En del av utfordringen er knyttet skap fra beslutningstakere og interessenter, se til hvordan hensynet til naturmangfold er ivaretatt figur 6.27. i enkeltbeslutninger, samt hvordan hensynet til Som det fremgår over, har vi også i Norge naturmangfold ivaretas gjennom summen av alle utfordringer knyttet til å veie verdiene i naturen enkeltbeslutninger. Hver enkelt aktør har et selv- opp mot andre samfunnshensyn når vi skal ta stendig ansvar for å ha kunnskap om virkninger beslutninger som får konsekvenser for naturen. på miljøet av egen virksomhet, ta nødvendige 2023–2024 Meld. St. 35 163 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Innfallsporter for verdsetting Resultat av trinn i det politiske hjulet Repeterende dig e kunnskapssy verdsetting og fol ste oppdatering a ng m er M Verdsetting for å informere Felles forståelse Forpliktelse til felles mål Sette dagsorden Verdsetting for å informere Verdsetting for å Evaluere designe politikk Utforme politikk Interessenter Avtalt Avtalte tilbakeskuende alternativer evaluering Implementere Vedta politikk politikk Verdsetting for å Verdsetting for å informere, designe Avtalte gjennom- beslutte og/eller beslutte føringsmåter Mål for verdsetting og eksempler Å informere Å bestemme Å utforme • Bevisstgjøring • Beslutningsstøtte • Tillatelser, utforming av standarder • Påvirkning (før beslutninger) • Deltakende • Prissetting • Rettferdiggjøring (etter beslutninger) • Kost/nytte • Beregne kompensasjon for skade • Regnskap og indikatorer • Prioritering • Evaluering av påvirkning • Forvaltningskriterier Figur 6.27 Verdsetting i ulike stadier av en prosess Når naturmangfold skal integreres i beslutninger er det viktig at det verdsettes riktig slik at vi ivaretar verdiene til alle berørte grupper og interessenter. En politisk syklus kan støttes av en bredere verdsetting i informasjonsprosesser, beslutningsprosesser og politikkutforming gjennom å inkludere ulike typer kunnskap fra beslutningstakere og interessenter. Kilde: IBPES (2022). Oversatt av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet, se NINA (2022) 164 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur miljøhensyn og medvirke til at de overordnede norsk økonomi som fiskeri og havbruk, skipsfart, målene i miljøpolitikken nås. Når hensynet til havvind og petroleumsvirksomhet i sammenheng natur vurderes isolert i den enkelte sektor, er det med hensynet til miljøet og økosystemene i likevel vanskelig å samtidig ta hensyn til at den havet. I meldingen fastsettes områdespesifikke samme naturen også brukes til en rekke andre rammer for petroleumsvirksomhet. Forvaltnings- formål som også påvirker den. Dette kan føre til at planmeldingen omtaler også fremtidige næringer ulike påvirkninger ikke vurderes tilstrekkelig i som utvinning av havbunnsmineraler og karbon- sammenheng, og det blir krevende å sørge for at lagring under havbunnen. Siden forrige oppdate- naturen brukes på en måte som samlet sett er til ring er det også gjort en helhetlig gjennomgang det beste for samfunnet. av særlig verdifulle og sårbare områder, Det er etablert systemer for helhetlig, mål- som utgjør et viktig grunnlag for en kunnskaps- styrt og syklisk forvaltning for havområdene basert forvaltning av arealene til havs. Regje- gjennom havforvaltningsplanene52, og for elver ringen har også presentert ti overordnede prin- og innsjøer og kystvann gjennom vannforvalt- sipper for arealbruk til havs i en næringsplan for ningsplanene53. I tillegg er det laget en natur- norske havområder. Prinsippene skal ligge til strategi for våtmark. Gjennom planene vurderes grunn ved prosesser og beslutninger om areal- den menneskelige påvirkningen på disse øko- bruk til havs og bidra til økt forutsigbarhet for systemene samlet. alle brukere av havet, og danne grunnlag for sam- Vannforvaltningen, slik den er lagt opp etter eksistens i havområdene. vannforskriften, tar utgangspunkt i den samlede Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur belastningen på økosystemet. Gjennom vedtakel- er et av de overordnede målene for svalbard- sen av regionale vannforvaltningsplaner forankret politikken. Det er også fastsatt egne miljømål for i plan- og bygningsloven, fastsettes konkrete Svalbard med vekt på å opprettholde omfanget av miljømål for alle vannforekomster. Planene bidrar villmarkspregede områder, og bevare naturmang- til å koordinere og samordne vannforvaltningen foldet tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet på og fastsette tiltak på tvers av sektorer og admi- Svalbard. I et av miljømålene er det slått fast at nistrative grenser slik at miljømålene nås. innenfor de rammer traktats- og suverenitets- Forvaltningsplanene for havområdene messige hensyn setter, skal miljøhensyn veie gjennomfører en helhetlig og økosystembasert tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre forvaltning ved å vurdere all menneskelig påvirk- interesser. Miljømålene, svalbardmiljøloven med ning på havmiljøet samlet, og gjennom å forvalte forskrifter og etablerte prosesser for samordning bruken av havet slik at økosystemene opprett- av ulike politikkområder sikrer at hensyn til beva- holder sine naturlige funksjoner og levering av ring av Svalbards villmarksnatur blir ivaretatt i for- tjenester samtidig som en legger til rette for valtningen av Svalbard på tvers av myndighets- verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av hav- nivåer og sektorer. Se nærmere omtale av områdenes ressurser og økosystemtjenester. svalbardforvaltningen i Meld. St. 26 (2023–2024) Disse økosystemtjenestene er grunnlag for lang- Svalbard. siktig verdiskaping. Forvaltningsplanene opp- dateres gjennom meldinger til Stortinget hvert fjerde år. Det er gjeldende sektorregelverk som Sektorintegrering i jordbruk, skogbruk og reindrift ligger til grunn for regulering av aktivitet i for- Ivaretakelse av kulturlandskapet og naturmang- valtningsplanområdene innenfor de overordnede foldet er ett av delmålene under det landbruks- rammene som fastsettes i forvaltningsplanene. politiske målet om bærekraftig landbruk. Jord- De respektive sektormyndighetene har også bruket har et ansvar for å ivareta jordbrukets eget hovedansvaret for å følge opp tiltakene som naturmangfold, fellesgoder som levende kultur- besluttes i forvaltningsplanene, i medhold av rele- landskap og ta miljøhensyn og redusere ulemper vante lover med tilhørende forskrifter. Våren 2024 fra jordbruksdrift. God oppslutning og gjennom- ble havforvaltningsplanene oppdatert og lagt føring av miljøtiltak skjer i en kombinasjon av god frem gjennom Meld. St. 21 (2023–2024). Forvalt- agronomi, frivillige tiltak og krav. De siste årene ningsplanmeldingen ser viktige næringer for er miljøsatsingen over jordbruksavtalen trappet opp. 52 Bærekraftig reindrift er hovedmålet for Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor reindriftspolitikken. Hovedmålet har tre delmål; Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak. økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig. 53 Vannportalen (2023). For økologisk bærekraft er forholdet mellom til- 2023–2024 Meld. St. 35 165 Bærekraftig bruk og bevaring av natur gjengelig areal, kvalitet på beiteressursene og plan- og bygningsloven. Denne viser at konse- antallet rein sentralt. kvensutredningene har varierende grad av kvali- tet avhengig av tema og tiltaksområde. Av tema- ene som ble undersøkt var blant annet tema vann-

6.14.3 Tiltak og virkemidler for å bidra miljø, forurensning og økosystemtjenester. Svært til målet få av utredningene vurderte virkninger som følge av klimaendringer. Videre er utredning av sam- Regelmessige oversikter over status, måloppnåelse lede virkninger av tiltaket og andre gjennomførte og tiltak eller planlagte tiltak også sjelden vurdert. Klima- Som omtalt i kapittel 5.1 ønsker regjeringen å eta- og miljødepartementet og Kommunal- og dis- blere en mer systematisk og helhetlig naturfor- triktsdepartementet arbeider nå med å revidere valtning, der regelmessige oversikter over status, forskrift om konsekvensutredninger. Revisjonen tiltak og måloppnåelse står sentralt. Regjeringen tar sikte på å gjøre reglene klare for å sikre en god vil legge til rette for en langsiktig og bærekraftig praktisering av forskriften slik at det blir laget forvaltning av naturen på tvers av sektorer. På gode beslutningsgrunnlag til de vedtakene som samme måte som tilstand, påvirkning og tiltak skal ha konsekvensutredning. vurderes samlet og regelmessig for økosys- temene hav og kyst, elver og innsjøer og våtmark gjennom henholdsvis havforvaltningsplanene, Samfunnsøkonomiske analyser og utredninger etter vannforvaltningsplanene og naturstrategi for våt- utredningsinstruksen mark, vil regjeringen legge til rette for at også Som omtalt i boks 6.24 ovenfor, skal hensynet til øvrig natur kan forvaltes mer helhetlig. naturmangfold inngå i både samfunnsøkonomiske Regjeringen har allerede tatt grep i en slik ret- analyser og utredninger etter utredningsinstruk- ning ved å utvikle et nasjonalt naturregnskap (se sen. kapittel 5.2) og arbeid med menyer av tiltak for de DFØs veileder for samfunnsøkonomiske ana- ulike økosystemene på land (se kapittel 5.3). lyser viser til at det er viktig å presentere hoved- Videre vil regjeringen regelmessig, hvert fjerde funnene fra den samfunnsøkonomiske analysen år, legge frem en oversikt for Stortinget over sta- på en enkel og oversiktlig måte for beslutnings- tus, måloppnåelse og tiltak som gjennomføres ved takeren, og det er gitt et forenklet eksempel på norsk handlingsplan for naturmangfold. Over- beslutningstabell. Om dette i dag gjennomføres i sikten skal blant annet bygge på de etablerte pro- praksis, er uklart. Når det skal fattes en beslut- sessene knyttet til meny av tiltak og naturregn- ning med konsekvenser for natur, må konsekven- skap nevnt over. For nærmere omtale av regel- sene for natur og miljø vurderes i sammenheng messige oversikter over status, måloppnåelse og med annen påvirkning på naturen, og sumvirk- tiltak, se kapittel 5.1. ningene og usikkerheten knyttet til disse av alle enkeltbeslutninger må vurderes. Hvordan avvei- Andre tiltak og virkemidler ningene er gjort må synliggjøres. Regjeringen mener det er behov for å se nærmere på hvordan Planlegging etter plan- og bygningsloven det samlede beslutningsgrunnlaget presenteres Samfunns- og arealplanlegging etter plan- og byg- for beslutningstakeren, for alle beslutnings- ningsloven i regi av kommunene og fylkes- relevante forhold, herunder samlet belastning og kommunene har som omtalt i kapittel 5.4 og 6.1 usikkerhet og sikre at dette gjennomføres på en m.fl., en sentral rolle for å sikre at naturmangfold god måte. Dette vil bidra til å sikre bedre beslut- integreres i ulike prosesser, tverrsektorielt og på ninger og at det er mer transparens i beslutnings- alle myndighetsnivåer. prosesser. Naturrisikoutvalget peker i sin NOU 2024: 2 I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, Revisjon av forskrift om konsekvensutredninger sektorer og samfunn i Norge på at naturrisiko må Forskrift om konsekvensutredninger er gitt med inn i kunnskapsgrunnlaget for offentlige beslut- hjemmel i plan- og bygningslovens §§ 1-2, 4-2, 14-6 ninger. Utvalget anbefaler at statlige myndigheter og 32-8a. Det arbeides kontinuerlig med å for- gir veiledning for hvordan hensyn til naturrisiko bedre regelverket for konsekvensutredninger. I skal balanseres mot andre samfunnshensyn og 2021 fikk Klima- og miljødepartementet gjennom- integreres bedre i de ulike delene av et helhetlig ført en evaluering av kvaliteten på konsekvens- beslutningsgrunnlag for offentlige tiltak, inklu- utredninger av vedtak etter andre regelverk enn dert etter utredningsinstruksen og regelverket 166 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Figur 6.28 Folk og fugl lever tett på hverandre Kortnebbgås over Ørin naturreservat med Kværner Verdal i bakgrunnen. Foto: Gunnar Kjærstad for samfunnsøkonomisk analyse. De peker også på at slik veiledning bør samordnes med til- Internasjonal handel hørende veiledning på klimarisiko og annen miljø- Internasjonal handel bidrar til økt produksjon, for- relatert risiko og usikkerhet, og kan være en bruk og transport som kan bidra til økt press på støtte for både utredere og bestillere. NOUen var miljø. Handel kan imidlertid også bidra til en mer på høring våren 2024. Regjeringen vil ta stilling til klima- og miljøvennlig utvikling, blant annet ved å oppfølgingen av NOUen i lys av hørings- fremme handel med mer klima- og miljøvennlige uttalelsene. og bærekraftige produkter og ved å bidra til at pro- For å styrke hensynet til natur i beslutnings- duksjon av ulike varer foregår på en måte og på ste- grunnlag arbeider miljøforvaltningen for likere der der den belaster miljøet minst. I forhandlinger og bedre vurderinger av naturvirkninger i utred- om nye og oppdatering av eksisterende handelsav- ninger og samfunnsøkonomiske analyser. Dette taler går Norge inn for å sikre muligheten for nød- omfatter også å se på behovet for bedre veiled- vendige reguleringer for å oppnå legitime nasjonale ning og metodikk for utredninger av naturvirk- målsettinger, herunder ivareta miljø. I bilaterale og ninger og utvikle felles metodikk for verdsetting regionale handelsavtaler går Norge også inn for et av ikke-prissatte virkninger til bruk i samfunns- ambisiøst og forpliktende kapittel om handel og økonomiske analyser. Som del av dette har Miljø- bærekraftig utvikling som blant annet underbygger direktoratet i 2024 opprettet et nettverk for miljø- partenes innsats for å nå klimamålene, motvirke økonomi for statlige etater som gjennomfører tap av naturmangfold og å håndheve relevant lov- utredninger av tiltak og virkemidler med konse- givning. Det er behov for å videreutvikle handels- kvenser for natur, miljø og klima. Hovedmålet politikken slik at den bedre støtter opp under med nettverket er at miljøvirkninger blir inklu- klima- og miljøpolitikken og en grønn omstilling. dert i statlige utredninger når det er relevant, og Dette er en del av det pågående arbeidet med en at de vurderes etter anerkjente metoder. stortingsmelding om handel og grønn globalise- 2023–2024 Meld. St. 35 167 Bærekraftig bruk og bevaring av natur ring. Klimautvalget 2050 kom med anbefalinger om ser, inkludert nasjonal ressursmobilisering, til- utvikling av handelspolitikken for å understøtte passes til naturavtalens mål overgangen til et lavutslippssamfunn og en sirku- lær økonomi som er relevante for dette arbeidet. Dette inkluderer blant annet å gjennomføre bære- 6.14.4 Nasjonalt bidrag kraftsvurderinger av handelsavtaler både før og For å bidra til en helhetlig naturforvaltning med etter inngåelse slik EU gjør, for blant annet å se på utgangspunkt i den samlede belastningen på tvers hvordan avtalene bidrar til den grønne omstillin- av økosystemer og sektorer, og for å sørge for gen. EFTA har begynt å gjennomføre slike vurde- bred forankring av naturpolitikken, fastsetter ringer før inngåelse av utvalgte handelsavtaler, og regjeringen følgende målsetting for mål 14: en slik gjennomføres nå for en avtale med Thailand som det forhandles om. Norge skal sikre at verdien av naturmangfold bedre integreres i beslutningsprosesser, og gjen- nom å blant annet bygge på de etablerte proses- Internasjonal oppfølging sene knyttet til meny av tiltak og naturregnskap, Klima og miljø, inkludert naturmangfold, er i dag et skal regjeringen hvert fjerde år legge frem en tverrgående hensyn som skal vurderes i sammen- oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse heng med alle bistandsfinansierte tiltak. De tverr- og tiltakene som gjennomføres ved norsk hand- gående hensynene skal formidles til alle Norges lingsplan for naturmangfold. samarbeidspartnere – til myndigheter, sivilsam- funnsorganisasjoner og næringsliv. Mottakere av norske tilskuddsmidler skal alltid vurdere om pro- 6.15 Mål 15 – Næringsliv – vurdere, sjektet som støttes kan påvirke naturmangfoldet opplyse om og redusere risiko negativt. Alle tiltak som finansieres av norske og negativ påvirkning knyttet bistandsmidler skal dokumentere at det er foretatt til naturmangfold mm. en vurdering av mulige miljøpåvirkninger, og når aktuelt hvordan disse er ivaretatt. 6.15.1 Globalt mål Klima- og skoginitiativet arbeider for at land med tropisk skog skal integrere betydningen av Treffe juridiske, administrative eller politiske til- skogen som økosystem i all politikkutvikling. tak for å oppmuntre og tilrettelegge for nærings- Dette innebærer å arbeide for en god oversikt livet, og særlig sikre at store og transnasjonale over hvor skogen er, den økologiske tilstanden selskaper og finansinstitusjoner skogen er i, hvem som tradisjonelt har brukt den, a) regelmessig overvåker, vurderer og åpent og øvrige rettigheter til skogen. Hvordan politikk opplyser om sine risikoer, sin avhengighet og og virkemidler på andre sektorer, herunder for sin påvirkning knyttet til naturmangfold, finansstrømmer, i de tropiske skoglandene skaper inkludert med krav til alle store og trans- insentiver til å ta vare på eller avskoge skogen er nasjonale selskapers og finansinstitusjoners også sentralt for klima- og skoginitiativets arbeid. virksomhet, forsynings- og verdikjeder og porteføljer, Regjeringen vil: b) gir forbrukere nødvendige opplysninger for å fremme bærekraftige forbruksmønstre, Nasjonalt: c) rapporterer om etterlevelse av gjeldende • etablere og regelmessig oppdatere naturregn- regelverk og tiltak for tilgang og fordeling av skap og menyer av ulike tiltak som bidrar til å fordeler, der det er relevant, opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand for i økende grad å redusere negative konsekven- • vurdere naturrisikoutvalgets anbefalinger i ser for naturmangfold, øke positive virkninger, NOU 2024: 2 redusere naturrelatert risiko for virksomheter og finansinstitusjoner, og fremme tiltak for å sikre bærekraftige produksjonsmønstre. Internasjonalt: • styrke klima- og skoginitiativets dialog med Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- skogland om hvordan politiske prosesser og målene 8.4, 9.4, 10.5, 12.6 og 17.17. regelverks-, planleggings- og utviklingsproses- 168 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Regjeringen oppnevnte sommeren 2022 et

6.15.2 Status i Norge i dag offentlig utvalg for å utrede naturrisiko. Utvalget, Gjennom å vurdere og redusere risiko og negativ som leverte sin NOU i februar 2024, har blant påvirkning på naturmangfold knyttet til egne akti- annet beskrevet hva naturrisiko er og gjennom- viteter vil næringslivet være en sentral bidrags- gått hvordan private og offentlige virksomheter i yter til at målene i naturavtalen nås. At nærings- Norge analyserer og håndterer naturrisiko i dag. livet opplyser om naturrisiko og negativ påvirk- Utvalget har også vurdert og gitt anbefalinger om ning på naturmangfold på en sammenlignbar metodikk som setter aktørene i stand til å kunne måte, er avgjørende for at aktørene i finansmar- analysere og håndtere naturrisiko på best mulig kedene skal kunne vurdere og prise avkastnings- måte. utsikter og risiko riktig, og kanalisere kapital til Et sentralt globalt initiativ innenfor naturrisiko de virksomhetene som er best rustet til å hånd- er det internasjonale initiativet for naturrelatert tere naturrisiko. Det foregår mye på dette områ- finansiell rapportering (Taskforce on Nature-rela- det globalt så vel som i Norge. For nærmere ted Financial Disclosures, TNFD), som er en alli- omtale av bærekraftig forvaltning av arealer hvor anse av aktører i finanssektoren, med støtte fra det drives jordbruk, akvakultur, fiskeri og skog- blant annet G7-landene. TNFD skal utvikle og bruk, se mål 10. levere et rammeverk som organisasjoner kan Norske finansforetak og selskaper i andre sek- bruke til å rapportere om og håndtere naturrela- torer blir i økende grad bedt om å redegjøre for tert risiko, slik at globale pengestrømmer skifter hvordan deres virksomhet påvirker, og hvordan fra aktiviteter som er negative for naturen og sam- forretningsmodellene deres er avhengige av funnet til aktiviteter som er positive. natur, både i form av etterspørsel fra interessenter Eierskapsmeldingen som ble fremlagt i okto- og i form av myndighetspålagte rapporterings- ber 2022 (Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og krav. Finanstilsynet har de senere årene fulgt opp mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap finansforetakenes håndtering av klimarisiko i til- i selskaper) inkluderte for første gang forventnin- syn og kartlegginger. Finansdepartementet presi- ger fra staten til selskaper med statlig eierandel serte i tildelingsbrevet for 2024 at Finansyilsynet knyttet til naturmangfold og økosystemer. Disse også må vurdere finansforetakenes håndtering av gjelder for de 70 selskapene staten har direkte annen bærekraftsrelatert risiko, herunder natur- eierskap i. Selskapene forventes å identifisere og risiko. håndtere risiko knyttet til natur og å innlemme Gjeldende regler om bærekraftsrapportering i dette i sine strategier, å sette mål og iverksette til- regnskapsloven stiller krav om at store foretak i tak for å redusere egen negativ påvirkning og øke årsberetningen eller i en egen bærekraftsrapport positiv påvirkning på naturmangfold og rapporte- skal redegjøre for hva de gjør for å integrere sam- rer om måloppnåelse, samt å bruke anerkjente funnsmessige hensyn, herunder knyttet til natur, i standarder i sin rapportering. den daglige driften. Kravet gjelder i dag om lag Norges Bank gjennomfører den operative for- 350 norske foretak. valtningen av Statens pensjonsfond utland innen- EUs klassifiseringssystem (taksonomi) for for et forvaltningsmandat som er fastsatt av bærekraftig økonomisk aktivitet er et sentralt til- Finansdepartementet. Internt i banken er den tak for å legge til rette for at finansmarkedene daglige forvaltningen av fondet lagt til Norges kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige Bank Investment Management (NBIM). NBIM aktiviteter og prosjekter. Formålet med taksono- har som del av sitt arbeid med ansvarlig forvalt- mien er å gjøre det enklere for aktørene i finans- ning utarbeidet forventninger til selskaper fondet markedene å identifisere investeringer som er i er investert i, også når det gjelder naturmangfold tråd med langsiktige klima- og miljømål. Målene i og økosystemer. NBIM har også vært aktivt invol- taksonomien inkluderer vern om og restaurering vert med TNFD som medlem av arbeidsgruppen av naturmangfold og økosystemer, bærekraftig siden initiativet ble lansert i 2021. bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser Innenfor finansnæringen er det en rekke fri- og omstilling til en sirkulær økonomi, avfallsfore- villige initiativer og koalisjoner, hvor aktører i bygging og gjenvinning. Taksonomiregelverket næringen frivillig forplikter seg til å sette mål, eva- stiller som vilkår at aktiviteten ikke kan ha betyde- luere fremgang og rapportere om egen påvirk- lig negativ innvirkning på de øvrige målene, der- ning. Blant disse er Science-Based Targets for som den skal kunne regnes som bærekraftig. Nature (som trekker på det tilsvarende initiativet Regelverket begynte å gjelde i Norge 1. januar innenfor klima), og Finance for Biodiversity 2023 og gjelder i dag om lag 50 norske foretak. Pledge (hvor 163 finansinstitusjoner med 21 700 2023–2024 Meld. St. 35 169 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.25 Naturrisikoutvalget Naturrisikoutvalget la 12. februar 2024 frem sin selskapene som ønsker bistand i sitt arbeid, NOU 2024: 2 I samspill med naturen – Natur- blant annet gjennom det internasjonale initia- risiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge. tivet for naturrelatert finansiell rapportering Utvalgets mandat innebar å beskrive natur- (Taskforce on Nature-related Financial risiko, vurdere næringers, sektorers og sam- Disclosures, TNFD), og også fra ulike norske funnets utsatthet for naturrisiko, og vurdere konsulentselskaper se for eksempel PwC og hvordan man bør jobbe med å analysere og Sabima, Deloitte, Finans Norge og WWF.1 fremstille naturrisiko på nasjonalt nivå. NOUen Utvalget har egne anbefalinger rettet mot har vært på høring våren 2024. privat sektor. Utvalget mener norske virksom- Naturrisiko er ifølge utvalget faren for nega- heter må ta naturrisiko på alvor, at nærings- tive konsekvenser for aktører og samfunn ved drevne initiativ og møteplasser er viktige for å tap og forringelse av natur og naturmangfold. heve kompetansen, at de må lære av hverandre Risikoen oppstår som følge av tap og forringelse og samarbeide om arbeid på naturrisiko, at av naturen i seg selv (fysisk naturrisiko), og poli- finanssektoren vil spille en spesielt viktig rolle tisk bestemte endringer i reguleringer og ram- rundt oppmerksomhet om og oppfølging av mevilkår for å redusere naturtapet, eller som naturrisiko, og at man bør vurdere mulige frem- følge av endringer i for eksempel teknologi eller tidige utfallsrom i alt arbeid med naturrisiko. forbrukerpreferanser (naturrelatert overgangs- Utvalget har en rekke forslag til hvordan dette risiko). kan følges opp. Utvalget peker videre på at norske virksom- Utvalget har også anbefalinger om hvordan heter må vurdere og håndtere egen naturrisiko, alle aktører bør håndtere naturrisiko, og mot at virksomheter som allerede jobber aktivt med offentlig sektor og myndigheter på nasjonalt naturrisiko må oppmuntres til å videreutvikle nivå. Utvalget mener det er klare indikasjoner, sitt arbeid, og at de må følge med på og utnytte blant annet fra OECD, Den europeiske sentral- metodikk og verktøy som utvikles nasjonalt og banken (ECB) og Network for Greening the internasjonalt, herunder EU-taksonomien. Financial System (NGFS), på at naturrisiko kan Utvalget viser til at arbeidet med naturrisiko i og vil ha betydning for finansiell stabilitet, gjen- privat sektor er i en startfase. Utvalget peker på nom at finanssektorens eksponeringer i vesent- at bærekraftsrapporteringen for privat sektor lig grad blir utsatt for naturrisiko. blir stadig bedre, men at det i liten grad rappor- 1 PWC og Sabima (2023) og Deloitte (2022). teres om naturrisiko. Det finnes veiledning for milliarder euro under forvaltning, fra Norge blant dreie finansiering av jordbruksproduksjon i tro- annet KLP, DNB og Storebrand, har forpliktet piske skogland vekk fra avskogingsdrivende pro- seg). Norges Bank og Finanstilsynet deltar i et duksjon og over til mer bærekraftige produksjons- nettverk av sentralbanker og tilsynsmyndigheter former er derfor av stor betydning, både i globale, som arbeider for et grønnere finanssystem regionale og lokale finansmarkeder. Klima- og (Network of Central Bank and Supervisors for skoginitiativet jobber for å øke kunnskapen og Greening the Financial System (NGFS)). Nett- bevisstheten om finansinstitusjoners eksponering verket skal bidra til å øke kunnskapen om hvor- mot avskoging og hvordan de best kan redusere dan finansielle myndigheter og finanssektoren avskogingsrisikoen i porteføljene sine gjennom kan ta hensyn til klima- og miljørelatert risiko. støtte til ulike sivilsamfunnsorganisasjoner og Norge jobber internasjonalt med å støtte opp koalisjoner av progressive aktører. Et eksempel er om frivillige initiativer knyttet til at finans- støtte til Tropical Forest Alliance (TFA), en privat markedsaktører skal bevisstgjøres og ansvarlig- sektorkoalisjon der 30 ledende finansinstitusjoner gjøres rundt råvaredrevet avskoging i tropiske som forvalter mer enn 8700 milliarder ameri- skogland. Globale og regionale finansmarkeder er kanske dollar har forpliktet seg til å bli avskog- viktige indirekte tilretteleggere for avskoging. Å ingsfrie innen 2025. Klima- og skoginitiativet har 170 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur også bidratt til internasjonale rapporteringsstan- andre land, påvirker norsk økonomi og næringsliv darder for finanssektoren, for eksempel gjennom natur i andre land. Norge påvirker også natur i støtte til TNFD. Datatilgjengelighet er også en vik- andre land gjennom investeringer og gjennom tig del av dette arbeidet. Gjennom initiativer som bistand. Det er gjort lite arbeid for å vurdere hvor- Trase og Forest IQ bidrar klima- og skoginitiativet dan naturmangfoldet utenfor Norge blir påvirket av til at finansaktører har data om avskogingsrisiko i norsk aktivitet. Å fremskaffe mer kunnskap om sine porteføljer, som muliggjør oppfølging av hvordan norsk økonomi påvirker utviklingen for offentlige krav og frivillige forpliktelser. natur i andre land er derfor viktig. Krav om bære- Regjeringens ambisjon for reiselivsnæringen kraftsrapportering fra selskaper kan bidra til å er at den skal være konkurransedyktig, ha lavt gjøre investorer og finansforetak bedre i stand til å klima- og miljøavtrykk, skape verdier og tilby vurdere i hvilken grad, og hvordan selskaper er attraktive reisemål over hele landet. Klima- avhengige av og påvirker naturen. Bedre, og mer endringer og tap av naturmangfold er blant de sammenlingbar rapportering fra selskaper, som største globale utfordringene i vår tid. Samtidig legger til rette for mer informerte vurderinger av vet vi at økt klimabevissthet i mange kunde- naturrisiko, kan bidra til at kapital i større grad grupper påvirker de reisendes preferanser og der- kanaliseres til økonomiske aktiviteter som er posi- med etterspørselen etter bærekraftige produkter tive for naturen og/eller ikke har betydelig negativ og reisemål i markedet. Virksomheter som påvirkning på naturen. Krav til bærekrafts- utvikler seg i en mer bærekraftig retning, og som rapportering vil også kunne sette interessenter klarer å synliggjøre dette, gjør seg mer attraktive i utenfor finansmarkedene i bedre stand til å holde konkurransen om kunder og leverandørnettverk. selskaper ansvarlig for deres påvirkning på naturen Et eksempel på en målbar metodikk for å og naturmangfold. Finansdepartementet fremmet ivareta de nasjonale forventningene til en bære- 15. mars 2024 forslag til lovendringer som gjen- kraftig reiselivsutvikling er merkeordningen nomfører forventede nye EØS-regler om selska- Merket for bærekraftig reisemål som ble lansert pers bærekraftsrapportering (Corporate Sustaina- av Innovasjon Norge i 2013. Merkeordningen fun- bility Reporting Directive (CSRD)) i norsk rett.54 gerer som et verktøy for aktørene på reisemål Formålet med de nye reglene er at det skal som har forpliktet seg til å jobbe systematisk for å finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bære- utvikle seg i en mer ansvarlig og bærekraftig ret- kraftsrisikoene selskaper er eksponert mot, og ning. For å få merket må aktørene ha jobbet med om hvordan selskapet påvirker mennesker og sin reisemålsledelse, ha et strategisk grunnlag for miljø. Med direktivet innføres det krav om å utar- sitt arbeid, og forbedre sine resultater på defi- beide bærekraftsrapportering i samsvar med nerte indikatorer ved fornyet merking hvert europeiske rapporteringsstandarder. Standardene tredje år. 56 norske reisemål og mer enn 130 kom- som selskapene skal rapportere etter dekker en muner deltar i ordningen ved utgangen av 2023. rekke miljøområder: klimaendringer, forurens- Minst en tredjedel av alle kommuner er altså ning, vann- og marine ressurser, naturmangfold aktivt involvert i arbeidet med reisemålsutvikling. og økosystemer samt ressursbruk og sirkulær- økonomi. For å identifisere hvilken informasjon selskapet må inkludere i bærekraftsrapporte-

6.15.3 Tiltak og virkemidler for å bidra ringen, må selskapet gjøre en vurdering av til målet hvilken informasjon som er vesentlig for inte- Næringslivet er både avhengig av og påvirker ressentenes forståelse av selskapets påvirkning naturmangfoldet, nasjonalt og globalt. Det har på, og hvordan det påvirkes av, bærekraftsforhold likevel frem til nylig vært lite rapportering på som blant annet natur. næringslivets påvirkning og avhengighet av natur. De foreslåtte lovendringene ble vedtatt av Spesielt naturrisiko er et emne mange aktører Stortinget 11. juni 2024. Finansdepartementet tar opplever som utfordrende å begynne å arbeide sikte på å fastsette overgangsregler i tråd med med. Utvikling av kunnskap, tilrettelegging og til- direktivet som innebærer en trinnvis innføring av gjengeliggjøring av informasjon og verktøy for kravene om bærekraftsrapportering fra regn- åpen og transparent rapportering på naturrisiko skapsåret 2024, i tråd med direktivet. Finans- vil derfor være viktig fremover. departementet anslår at om lag 50 norske foretak Norge har en åpen økonomi, og det er derfor vil omfattes i regnskapsåret 2024 og at om lag viktig med felles globale rammer som gir forutsig- barhet. Nettopp fordi Norges økonomi er åpen, og 54 Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. fordi norske selskaper har lange verdikjeder i (bærekraftsrapportering). 2023–2024 Meld. St. 35 171 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 1 200 norske foretak vil være omfattet i regn- skapsåret 2026. Internasjonal oppfølging I Norge trådte en lov som pålegger større virk- Internasjonal handel gir næringslivet større og somheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i enklere tilgang til å handle og investere over tilknytning til menneske- og arbeidsrettigheter i landegrensene og etablere globale verdikjeder. kraft i 2022, jf. lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksom- Internasjonal handel kan øke presset på natur- heters åpenhet og arbeid med grunnleggende miljøet, men kan også bidra til en mer klima- og menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold miljøvennlig utvikling. Norges arbeid for en slik (åpenhetsloven). I forarbeidene ble det varslet at utvikling er nærmere omtalt i mål 14. loven skulle evalueres etter å ha virket en periode, De globale matsystemene er en av hoved- blant annet for å vurdere om virkeområdet bør utvi- årsakene til tap av naturmangfold på globalt nivå. des til å inkludere miljø. Barne- og familiedeparte- Klima- og skoginitiativet arbeider for å redusere mentet har nå startet evalueringsarbeidet. presset på tropiske skoger fra global råvarepro- Et nytt EU-direktiv som blant annet stiller krav duksjon og -handel gjennom støtte til en rekke til- om at store selskaper skal utføre aktsomhets- tak. Dette inkluderer blant annet å øke kunn- vurderinger, er nylig vedtatt i EU (Corporate skapen og bevisstheten om koblingene mellom Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)). råvareproduksjon, handel og tropisk avskoging og Direktivet har flere likhetstrekk med den norske å støtte private selskaper i å forplikte seg til – og åpenhetsloven og bygger på de samme internasjo- implementere – tiltak for å ha avskogingsfrie for- nale prinsippene og retningslinjene. Aktsom- syningskjeder. Press fra sivilt samfunn har vært hetskravene i direktivet gjelder imidlertid miljø i avgjørende for å få private selskaper til å forplikte tillegg til menneskerettigheter og arbeidsforhold, seg til nullavskoging i sine verdikjeder, og for å og favner dermed bredere enn den norske åpen- følge opp selskapenes forpliktelser. hetsloven. Det er derfor ventet at en gjennom- Både frivillige forpliktelser og reguleringer føring av direktivet i norsk rett vil kreve endringer fordrer gode data for avskoging og avskogings- i åpenhetsloven. Barne- og familiedepartementet risiko. Klima- og skoginitiativet bidrar til utvikling vil se gjennomføringen av direktivet i norsk rett i av flere ulike verktøy som selskaper og finans- sammenheng med evalueringen av åpenhetsloven. institusjoner kan benytte for å vurdere og hånd- Som omtalt foran i 6.15.2 ble det i Eierskaps- tere avskogingsrisiko i sine forsyningskjeder og meldingen for første gang inkludert forventninger porteføljer I tillegg har klima- og skoginitiativet fra staten til selskaper med statlig eierandel knyttet støttet utviklingen av transparens- og sporbarhets- til naturmangfold og økosystemer. Staten som eier verktøy som gjør data om avskoging bedre til- følger opp forventningene i Eierskapsmeldingen gjengelig for investorer og selskaper. med formål om å bidra til oppnåelse av statens mål Den delen av målet som handler om rapporte- som eier. Oppfølgingen skjer basert på hva som er ring om etterlevelse av gjeldende regelverk og til- vesentlig for det enkelte selskap. For å dele kunn- tak for tilgang og fordeling av fordeler vil blant skap og spre god praksis gjennomføres det også annet bli sett i sammenheng med nasjonal kompetansehevende arrangementer rettet mot sel- gjennomføring av den multilaterale mekanismen skaper der staten har eierandel. om fordelsdeling av fordeler fra digital sekvens- Innenfor Statens pensjonsfonds lovpålagte, informasjon (DSI) som skal ferdigforhandles på finansielle mål om høyest mulig avkastning til det 16. partsmøtet under konvensjonen om biolo- akseptabel risiko, skal fondet forvaltes ansvarlig. gisk mangfold. Regjeringens ambisjon er at fondet skal være ledende på ansvarlig forvaltning og håndtering av Regjeringen vil: klima- og naturrisiko. Det er viktig å bidra til det internasjonale arbei- Nasjonalt: det med å vurdere hvordan tap av natur og biolo- • veilede norske selskaper om krav til rapporte- gisk mangfold utgjør en risiko for finansforetak, og ring om natur, naturpåvirkning og annen miljø- hvordan det kan legges til rette for finansiering av relatert informasjon, og vurdere hvordan myn- økonomiske aktiviteter som har en positiv effekt på dighetene kan legge til rette for selskapers naturen. Finanstilsynet og Norges Bank deltar i et bærekraftsrapportering nettverk av sentralbanker og tilsynsmyndigheter (NGFS)55 som arbeider for et grønnere finanssys- tem og Finansdepartementet deltar i et internasjo- 55 Central banks and supervisors – Network for greening the nalt nettverk for bærekraftig finans. financial system. 172 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur produktivitet, viser OECDs gjennomgang av Internasjonalt: norsk miljøpolitikk i 2022.56 Dette innebærer at • bidra i EUs arbeid med å videreutvikle taksono- befolkningen i Norge har en høy materiell leve- mien og standardene for bærekraftsrapporte- standard. Forbruk er likevel blant hovedutfordrin- ring gene i Norge for å nå bærekraftsmålene. På dette • arbeide for at selskaper og investorer involvert området har det vært mindre fremgang enn mot i produksjon og handel med råvarer med høy andre mål, ifølge regjeringens frivillige rapport til avskogingsrisiko i tropiske land ikke bidrar til FN om bærekraftsmålene i 2021.57 Blant annet er avskoging og konvertering av økosystemer, og det pekt på at Norge har en av de høyeste for- at de bidrar til omlegging til bærekraftig pro- bruksratene per innbygger i verden, med et for- duksjon av råvarer bruk på 44 tonn av naturressurser årlig, og at tren- den er økende. Videre var Norges overskuddsdag i 2021 den 12. april. Dette tilsier at det ville krevd

6.15.4 Nasjonalt bidrag 3.2 jordkloder om alle hadde hatt samme forbruk For at aktørene i næringslivet skal lykkes i å ta som nordmenn. Forbruket påvirker miljøtilstan- større ansvar for å vurdere og redusere natur- den globalt. Dette er vist på klimaområdet blant risiko og naturpåvirkning, vil det fremover være annet ved at Miljødirektoratet har estimert forbru- viktig at staten tilrettelegger for dette, blant annet ket av varer og tjenester i norske husholdninger, gjennom å fremskaffe nødvendig informasjon, til- privat næringsliv og offentlig sektor, også kalt gjengeliggjøre informasjon og verktøy for rappor- klimafotavtrykk.58 I klimafotavtrykket inngår tering om naturrisiko og naturpåvirkning for virk- utslippene som har skjedd ved produksjon og somhetene. På denne bakgrunn fastsetter regje- transport av varer og tjenester vi forbruker, i til- ringen følgende nasjonale bidrag til mål 15: legg til utslippene fra ulike typer aktiviteter, som bilkjøring og oppvarming. Estimatene av vårt Innen 2030 har Norge lagt til rette for at klimafotavtrykk viser at i overkant av 60 prosent næringslivet effektivt kan utarbeide og tilgjenge- av disse forbruksbaserte utslippene fant sted i liggjøre beslutningsrelevant og sammenlignbar andre land, se figur 6.29. Norge er i dag ikke for- rapportering om naturrisiko og naturpåvirk- melt ansvarlig for utslipp som oppstår i andre land ning. under klimakonvensjonen eller Parisavtalen. Norge er gjennom FNs bærekraftsmål 12.3 forpliktet til å halvere matavfallet59 med 50 pro-

6.16 Mål 16 – Bærekraftig forbruk sent per innbygger innen 2030, både i detalj- handelen og blant forbrukere. I tillegg skal Norge

6.16.1 Globalt mål jobbe for å redusere matsvinn i produksjons- og forsyningskjeden. I Bransjeavtalen om reduksjon Sikre at mennesker oppmuntres og blir i stand til av matsvinn, som er Norges fremste virkemiddel å ta bærekraftige forbrukervalg, blant annet ved å for å redusere matsvinnet, er det satt mål om å innføre støttende rammeverk for politikk, regel- redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030, verk eller reguleringer, sørge for bedre utdanning sammenlignet med 2015. Det norske målet inne- og styrke tilgangen til relevante og nøyaktige opp- bærer at matsvinn skal kuttes i alle ledd i verdi- lysninger og alternativer, og innen 2030 redusere kjeden for mat og det går dermed lenger enn FNs det globale fotavtrykket av forbruk på en likeverdig bærekraftsmål for matsvinn. I revisjonen av EUs måte, blant annet ved å halvere mengden mat- rammedirektiv om avfall er det foreslått et bind- svinn på verdensbasis og redusere overforbruk og ende mål om å redusere matavfall, som skal nås avfallsmengde betydelig, for at alle mennesker skal innen 2030, henholdsvis 10 prosent reduksjon for kunne leve godt i harmoni med Moder jord. matindustri og 30 prosent samlet for hushold- ninger, dagligvarehandel og servering. Tiltak og Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål 12 og virkemidler for å oppnå målene bestemmes nasjo- delmålene 4.7, 8.4 og 9.4. 56 OECD (2022). 57

6.16.2 Status i Norge Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriks- departementet (2021). Norge har et av verdens høyeste materielle for- 58 Miljødirektoratet (2024d). bruk, med et høyt materielt fotavtrykk per person 59 Matavfall vil si både den spiselige og den ikke-spiselige sammenlignet med andre land og lav materiell delen av maten som kastes. 2023–2024 Meld. St. 35 173 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 10 9 8 Millioner tonn CO2-ekv. 7 6 5 4 3 2 1 0 t ke um Tra nsp he og odspr ikk uk e-m ter, ort mi dle r rik eta jem k som tje Fo rre tni ng l lisk isk ev eare gd neste Ele ktr isk uts t yr svi rks om he r t irk r En ov s-gro og m ask Ma Be ern og a t t de ing tal ine r Off rgv er k og an jh gsv to sdr if t og s e r de ver l, ing en ut v inn ing leg tlig Jor Tek stil Tra nsp ort e db ruk er og an Ele ktr , sk og bru ko klæ g fi r An isit et, ske og ne Me ni nd ust ri o gr g ass og van n e- tal ler og esi rku ler ing me Pe tal lpr By od uk tro Tre Fri ter gg , treva rer t ids akt ivit le , pa pir og ete r try kki ng Norge Europa Andre industriland Utviklingsland Figur 6.29 Norges globale klimafotavtrykk i 2020 fordelt på sektorer og opprinnelsesregion Kilde: Miljødirektoratet (2024d) 100 -9% 90 -6% 80 70 - 30 % 60 Kg/ innbygger 50 - 50 % 40 30 20 10 0 2015 2021 Mål 2020 Mål 2025 Mål 2030 Jordbruk Sjømat Matindustri Dagligvare, KBS og grossist Servering Offentlig Husholdning Mål Figur 6.30 Utvikling i matsvinn Utvikling i kg matsvinn per innbygger fra 2015–2020 samt avvik fra målet i 2020 og fremtidige mål for 2025 og 2030. Kilde: Matsvinnutvalget (2023) 174 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur nalt. Det kartlagte matsvinnet i Norge var på naturressurser er mer enn tredoblet de siste femti 450 000 tonn i året 2020,60 og fra 2015 til 2020 opp- årene (se figur 6.31). Dette har gått på bekostning nådde man en matsvinnreduksjon på nesten 10 av naturmangfold og regulerende økosystem- prosent,61 se figur 6.30. Husholdningene står for tjenester. Miljøbelastningene er fordelt ulikt omtrent halvparten av matsvinnet i dag. mellom land, og globalisering har ført til at for- brukerne lever frakoblet de sosiale og miljø- relaterte ulempene i produsentlandene.

6.16.3 Tiltak og virkemidler for å bidra Det internasjonale ressurspanelet trekker frem til målet at tiltak for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk hittil har vært mest rettet mot endringer på Betydningen av endringer i forbruket for å øke kraften tilbudssiden i økonomien (produksjonssiden), og i omstilling til en sirkulær økonomi med høy grad av at disse tiltakene heretter suppleres med et mye ressurseffektivitet sterkere fokus på tiltak rettet mot etterspørsels- Ifølge Global Resources Outlook 2024 er utvinning siden (forbrukssiden) i økonomien. Panelet anbe- og bearbeiding av materielle ressurser ansvarlig faler seks strategiske grep for tiltak på alle forvalt- for over 90 prosent av nedbygging av natur og ningsnivåer. Blant disse anbefalingene er å gjøre belastning på vannressurser i et globalt perspek- det naturlig å ta bærekraftige forbrukervalg, og å tiv. Samtidig bidrar dette til mer enn 55 prosent av skape sirkulære og ressurseffektive løsninger og klimagassutslippene og opptil 40 prosent av helse- forretningsmodeller med et lavt samlet fotavtrykk. skadelig luftforurensning. Jord- og skogbruk Disse anbefalingene stemmer godt med EUs hand- påvirker over 90 prosent av det globale tapet av lingsplan fra 2020, Norges strategi for sirkulær øko- naturmangfold på land.62 Det globale uttaket av nomi fra 2021 og regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi fra 2024. 60 Matsvinnutvalget (2023). 61 Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdeparte- 62 mentet, Helse- og omsorgsdepartementet mfl. (2021). UNEP (2024). 120 000 106,6 milliarder tonn 100 000 80 000 60 000 Millioner tonn 30 milliarder 40 000 tonn 20 000 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 Biomasse )RVVLOHGULYVWR΍ Metaller Ikke-metalliske mineraler Figur 6.31 Ressurspanelet De siste 50 årene er forbruket mer enn tredoblet av ressurser som biomasse, fossile drivstoff, metaller og ikke-metalliske mine- raler, for eksempel grus, sand og kalkstein. Kilde: Miljødirektoratet (u.å.-d) fra UNEP (2024). 2023–2024 Meld. St. 35 175 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.26 Forbruksforskning SIFO-rapport 16-2020 Virkemidler for forbruks- Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved endringer – med utgangspunkt i tiltak fra klima- OsloMet er partner i det europeiske innova- kur 2030 fremholder for eksempel at dersom vi sjonsprosjektet CARE1. Prosjektet med elleve skal redusere klimagassutslippene er det behov partnere i seks land sikter mot å omstille 100 for endringer i hva som forbrukes, hvordan vi husstander over hele Europa til en bærekraftig forbruker og hvor mye som forbrukes. For- livsstil innen 2027. CARE skal samarbeide tett bruket kan endres i en retning med lavere nega- med husstandene om å endre daglige vaner for å tiv belastning på klima og miljø med utgangs- redusere matavfall og forlenge levetiden på punkt i tre strategier; (1) Produktsubstitusjon: klær. Fra Norge er Asker kommune med, og erstatte et produkt med et alternativ som innbyggerne får teste hvordan ulike sirkulære belaster klima og miljø mindre, (2) Reorgani- løsninger fungerer i hverdagen. sere hvordan vi forbruker varer og tjenester, og 1 CARE (circularhouseholds.eu). (3) Redusere mengden vi forbruker. Et mer bærekraftig produksjons- og forbruks- kan bidra til å redusere Norges globale klima- og mønster med lavere klima- og miljøfotavtrykk og miljøfotavtrykk. økt ressurseffektivitet er en forutsetning for å løse Det er begrenset kunnskap om hvordan de globale utfordringene knyttet til forurensning, Norges forbruk påvirker natur i verden. Dette gjel- klimaendringer og tap av naturmangfold. Omstil- der både påvirkning i enkeltår og utvikling over tid, lingen til en mer sirkulær økonomi er essensielt og påvirkning i bestemte land og områder, og sam- for å nå nasjonale og globale klima- og miljømål, let påvirkning. Det er behov for mer kunnskap om blant annet slik at den negative miljøpåvirkningen hvordan Norges høye forbruk påvirker naturen som følge av forbruk reduseres. Overgangen til globalt på overordnet og mer detaljert nivå. en mer sirkulær økonomi innebærer endring i Norge har ambisiøse mål for avfallshåndte- forbruk både for private forbrukere, det offentlige ring. Dette innebærer blant annet å jobbe for å og næringslivet. Overgangen forutsetter end- redusere avfallsmengdene, og for økt forbe- ringer både på tilbuds- og etterspørselssiden i redelse til ombruk og økt materialgjenvinning. økonomien, se illustrasjon av hva sirkulær øko- Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å nå mål nomi er i figur 6.32. Hittil har det vært utviklet om 65 prosent materialgjenvinning av hushold- grønne verktøy som skal gjøre det lettere å være ningsavfall innen 2035.64 miljøbevisst forbruker eller næringsliv, slik som miljømerker og sertifiseringsordninger for bedrif- ter. Det er behov for sterkere virkemidler for at Et styrket regelverk for bærekraftige produkter og omstillingen skal bli tilstrekkelig kraftfull. bærekraftig forbruk av produkter Vårt felles forsterkede produktrammeverk Det viktigste grepet i den europeiske omstillingen gjennom EØS-avtalen innen for eksempel øko- med basis i handlingsplanen for sirkulær økonomi design, plast, batterier, emballasje, kjøretøy, med fra 2020 er et forsterket produktregelverk som mer inneholder krav som til sammen styrker skal bidra til at bærekraftige produkter blir nor- utviklingen mot mer bærekraftig forbruk. Regel- men i EUs indre marked, og at forbruket både i verkspakken er kjernen i EUs handlingsplan for privat og offentlig sektor blir mer bærekraftig og sirkulær økonomi fra 2020 som den nasjonale ikke overforbruker ressurser. Det fordrer tiltak strategien for sirkulær økonomi fra 2021 ligger som styrker både tilbuds- og etterspørselssiden i nært opptil og som regjeringens handlingsplan for økonomien. Produktene må i seg selv bli mer sirkulær økonomi 2024–2025 følger opp. bærekraftige, og forbrukere og andre må ta i bruk OECD anbefaler at Norge legger bedre til de mer bærekraftige produktene og utnytte mulig- rette for en overgang til en mer sirkulær økonomi, hetene som ligger i å bruke, ombruke og reparere og at det tas hensyn til negativ miljøpåvirkning i andre land som følge av norsk konsum av varer.63 63 OECD (2022). 64 En raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi Klima- og miljødepartementet (2014). 176 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.27 Hovedlinjene i regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi Regjeringens visjon er at Norge skal være et – utrede samfunnsoppdrag på sirkulær øko- foregangsland i utviklingen av en grønn, sirku- nomi i 2024 lær økonomi som reduserer den samlede miljø- – utvikle nasjonale indikatorer i 2024 og 2025 og klimabelastningen og skaper nye arbeids- – vurdere nasjonale mål i 2025 plasser i hele landet.1 Regjeringens handlings- – styrke kompetansen på sirkulær økonomi plan for sirkulær økonomi som ble lagt frem i – etablere en ekspertgruppe som leverer rap- mars 2024 inneholder flere tiltak og virkemidler port om virkemidler for sirkulær økonomi blant annet for et styrket lovverk for kravstilling våren 2025 til produkters bærekraft, økt ressurseffektivitet inkludert tilrettelegging for mer ombruk av pro- Ekspertgruppen skal se på hvilke virkemidler dukter og mer bærekraftige forbruksmønstre som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi som ledd i en mer sirkulær økonomi. Flere bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare departementer har ansvar for ulike satsings- ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, områder i handlingsplanen. En rask overgang til og økt verdiskaping. Det innebærer å identifi- sirkulær økonomi vil bidra til å omstille til et lav- sere hvilke virkemidler som er samfunnsøkono- utslippssamfunn og å redusere tap av natur- misk lønnsomme, og med bakgrunn i dette fore- mangfold. slå eventuelle endringer i dagens virkemiddel- Hovedpunkter fra handlingsplanen for sirku- bruk. Ekspertgruppen skal levere en samlet rap- lær økonomi: port og anbefaling innen april 2025. – fremme ny lov om bærekraftige produkter og 1 Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeri- verdikjeder departementet (2024). produktene og derigjennom bidra til et samlet eksempel til økt etterspørsel etter batterier som redusert fotavtrykk fra produksjon og forbruk av ledd i elektrifisering av transportsektoren og produkter. energisektoren. Samtidig er det stort potensial i Regjeringen la tidligere i år frem forslag til ny dette produktregelverket i form av sparte klima- lovgivning for å hjemle nye bærekraftskrav til pro- gassutslipp, redusert forurensning og mindre dukter. Den nye loven om bærekraftige produkter avfallsmengder. og verdikjeder65 som trådte i kraft 1. juli inne- Strengere krav til økodesign og bærekraftige holder to hovedgrep: Loven gir grunnlag for å verdikjeder for produkter er bra for forbrukere. kreve at produkter skal være designet for å passe Produktene vil vare lengre og lettere kunne repa- inn i en sirkulær økonomi. Den hjemler også for- reres, ombrukes og materialgjenvinnes. Det skrifter med krav til bærekraft i hele livsløpet på arbeides blant annet også med harmonisering av produktområder som er særlig prioriterte på ladeløsninger til elektriske produkter og å grunn av produktenes miljømessige og økono- bekjempe ikke-bærekraftig produktdesign slik miske betydning for omstilling til sirkulær øko- som programmering for tidlig foreldelse. nomi. Dette gjelder batterier, kjøretøy, emballasje, Som del av det forsterkede produktramme- plast, elektriske og elektroniske produkter og tek- verket i Europa som Norge er en del av, foregår stiler. Den nye loven gir hjemmel for norske for- en informasjons- og digitaliseringsrevolusjon, skrifter hvor konkrete krav til produkter vil bli blant annet ved utviklingen av digitale produkt- utviklet fortløpende i mange år fremover. pass som vil tydeliggjøre den miljømessige bære- Produktregelverket legger stor vekt på å kraften til produkter. Regjeringen vil også fremme husholdering med materielle ressurser gjennomføre annet EU-regelverk som styrker rett og legge til rette for sirkulære materialstrømmer. til reparasjon av varer, samt regelverk som legger Det grønne skiftet krever også ressurser, for til rette for at forbrukerne kan ta gode miljøvalg, blant annet ved at de skal få god og pålitelig infor- 65 Prop. 69 LS (2023–2024) Lov om bærekraftige produkter og masjon om produkters miljøegenskaper. Regel- verdikjeder. verkene skal også bidra til å motvirke villedende 2023–2024 Meld. St. 35 177 Bærekraftig bruk og bevaring av natur markedsføring (grønnvasking) og upålitelig fremmet regjeringen et forslag om å endre brukt- merking. handelloven våren 2024. Loven er vedtatt og Sammen med forsterkede plikter og rettig- trådte i kraft 1. juli 2024. heter for produsenter og forbrukere vil verktøy som skal gjøre det lettere å ta «grønne» valg i markedet, fortsatt gjelde og ha en viktig funk- Særlig om forbruk av tekstiler sjon. Offisielle miljømerker som den nordiske Oppfølgingen av den nasjonale strategien for sirku- Svanen og EU Ecolabel formidler standardisert lær økonomi vil bidra til å redusere de negative og kvalitetssikret informasjon om varer og tje- påvirkningene fra tekstiler på natur og miljø. nester som er blant de minst miljøbelastende på Tekstilstrategien til EU skal bidra til mer bærekraf- markedet. Merkene fremmer produktutvikling tige tekstiler gjennom hele livssyklusen, fra pro- som går ut over minimumskravene i regelverket. duksjon til og med avfallsstadiet. Gjennom tiltak i Offisielle miljømerker og sertifiseringsordninger hele verdikjeden til tekstiler, vil man kunne redu- som Miljøfyrtårn og EMAS-ordningen, er foren- sere miljøbelastningen fra både uttak og bruk av klende for vanlige forbrukere og alle andre i mar- naturressurser i produksjon, redusere bruken av kedet. Ordningene fremmer også en positiv kon- kjemikalier i produksjonen, og oppnå bedre avfalls- kurranse i markedet for de grønne produktene håndtering av tekstiler, inkludert økt materialgjen- og løsningene. Regjeringen støtter arbeidet til vinning. EUs økodesignforordning, som nylig er Stiftelsen Miljømerking i Norge som forvalter vedtatt, vil stille økodesignkrav til en rekke produk- Svanen og EU Ecolabel. Tilsvarende er mat- ter, og tekstiler er pekt ut som en av de 12 første merking relevant for mer bærekraftige forbru- produktgruppene som blir prioritert under forord- kervalg for mat, for eksempel det offentlige ningen. Økodesignkrav kan for eksempel være regelverket for produksjon og merking av økolo- krav til produksjonsstadiet, slik som vannforbruk, giske produkter. klima- og miljøfotavtrykk, egenskaper som kvalitet Generelle rettigheter til miljøinformasjon og levetid, innhold av kjemikalier som gir grunn til følger av Grunnlovens § 112, den norske miljøin- bekymring, potensial for spredning av mikroplast, formasjonsloven og produktkontrolloven, som gir med mer. Økodesignforordningen innfører også et forbrukere rett til informasjon om produkter hos nytt forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler for det offentlige eller hos private, og til annen miljø- aktører av en viss størrelse. Gjennom siste revisjon informasjon. Miljøinformasjonsloven har en bred av rammedirektivet om avfall er det foreslått nye definisjon av hva som anses som miljø- krav om utvidet produsentansvar for tekstiler. informasjon. Loven gir rett til miljøinformasjon på forespørsel, men pålegger ingen aktive informa- sjonsplikter. Det sistnevnte vil imidlertid følge av Særlig om matsvinn det forsterkede produktrammeverket i Europa, For å nå de ulike målene om å redusere matsvinn, som inneholder til dels omfattende informasjons- har Norge en bransjeavtale som omfatter fem og dokumentasjonsplikter for alle leddene omset- departementer og tolv bransjeorganisasjoner. Det ningskjeden. regjeringsoppnevnte matsvinnutvalget som har Forbrukerrådet spiller også en viktig rolle i utredet en helhetlig tiltaks- og virkemiddelbruk arbeidet med å formidle informasjon og kunnskap for å nå det nasjonale målet om 50 prosent reduk- som gjør det enklere å ta mer bærekraftige for- sjon i matsvinnet innen 2030, leverte sine anbe- bruksvalg.66 falinger i januar 2024. Anbefalingene inkluderer forslag til matkastelovgivning, endringer i bransje- avtalen og informasjonstiltak rettet mot forbruker. Økt ombruk Husholdningene står for omtrent halvparten av Økt ombruk kan bidra til bedre ressursutnyttelse matsvinnet i Norge og eksisterende tiltak rettet gjennom å redusere behovet for uttak av nye res- mot husholdningene er trolig utilstrekkelige. surser. Å tilrettelegge for næringsaktører som ønsker å satse på ombruk og å gjøre det enklere å drive handelsvirksomhet med brukte varer, er Økonomiske virkemidler derfor viktig. For å stimulere til vekst i omset- Norge har innført enkelte miljø- og klimabegrun- ningen av brukte varer og materialer, og dermed nede avgifter som gir insentiv til å ta mer bære- legge til rette for sirkulære forretningsmodeller, kraftige forbrukervalg. Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er sektorovergripende klima- 66 Forbrukerrådet (u.å.). avgifter og deltakelse i EUs kvotesystem (EU 178 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur ETS). Om lag 85 prosent av utslippene av klima- funnene gjenspeiles i Riksrevisjonens under- gasser i Norge er underlagt prising. Prising av søkelse av grønne offentlige anskaffelser. Anbe- utslipp gir insentiv til å direkte redusere aktivitet falingen fra denne undersøkelsen peker blant som fører til klimagassutslipp, til å vri forbruket i annet på et behov for å gjøre veiledningsmateriell mer klimavennlig retning, og til å utvikle mer bedre kjent, og å videreutvikle statistikk og sty- klimavennlig teknologi. For en oversikt over inn- ringsinformasjon som kan brukes for å fremme førte klima- og miljøavgifter vises det til Prop. 1 LS grønne offentlige anskaffelser. (2023 –2024) Skatter og avgifter 2024. Regjeringen oppnevnte i november 2022 lov- utvalget for offentlige anskaffelser. Utvalget fikk i oppgave å foreslå endringer slik at regelverket Det offentlige forbruket – offentlige anskaffelser blir enklere og lettere tilgjengelig, samt å styrke Offentlige anskaffelser utgjør rundt 780 milliar- klima- og miljøhensyn i anskaffelsesregelverket. der kroner årlig og representerer en stor Første delutredning fra utvalget ble levert i markedsmakt. Direktoratet for forvaltning og november 2023 og den andre i mai 2024. Utvalget økonomistyring (DFØ) er et fagorgan for offent- har foreslått en ny struktur for regelverket om lige innkjøp, med ansvar for Statens innkjøpssen- offentlige anskaffelser, og en samling og tydelig- ter. DFØ har som mål at offentlig sektor gjør gjøring av reglene for samfunnshensyn, herunder effektive og innovative innkjøp som bidrar til å klima og miljø. Videre foreslår utvalget å frem- fremme grønn omstilling og bærekraftig utvik- heve effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ling. DFØs veiledning for grønne offentlige ressurser i formålsbestemmelsen til en ny lov om anskaffelser og oppfølging av handlingsplan for offentlige anskaffelser. Dette er blant annet defi- økt andel klima- og miljøvennlige offentlige nert som både omstilling til et lavutslippssamfunn anskaffelser og grønn innovasjon kan bidra til og å redusere miljømessige belastninger fra redusert miljøbelastning fra innkjøp gjennom offentlige anskaffelser. offentlige anskaffelser. Regjeringen har fra 1. januar 2024 innført forskriftsendringer som inne- bærer en hovedregel om at klima- og miljøhensyn Bærekraftig utnytting av biologiske ressurser – skal vektes med minimum 30 prosent. Dersom bioøkonomi det er klart at det gir en bedre klima- og miljø- Bioøkonomien omfatter verdiskaping basert på effekt kan oppdragsgiver istedenfor å stille tilde- fornybare biologiske ressurser (bioressurser) til lingskriterier stille klima- og miljøkrav i kravspe- matvarer, fôr og fiber, helseprodukter, industri- sifikasjonen. Dersom det unntaksvis ikke stilles elle produkter og energi, og spiller en viktig rolle krav eller kriterier fordi miljøeffekten vurderes i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, se som uvesentlig, skal dette begrunnes i anskaffel- illustrasjon av hva sirkulær økonomi er i figur sesdokumentene. Formålet med endringene er at 6.32. Betydningen av bioressursene i overgangen offentlige virksomheter gjennom sine anskaffel- til en mer sirkulær og bærekraftig økonomi har ser skal oppnå best mulig klima- og miljøeffekt. to hovedstolper; bioressursene kan utnyttes Krav og kriterier som er rettet mot å fremme en bedre i sirkulære kretsløp, og de kan bidra til å sirkulær økonomi kan være ressurseffektive redusere bruken av, eller erstatte, ikke-forny- måter å oppnå formålet om en minimert klima- og bare ressurser med større klima- og miljøbelast- miljøbelastning på, og det forventes økt fokus på ning. Norge har rikelig tilgang på bioressurser, dette som følge av regelverksendringen. Nye både i havet og på land, og industri, teknologi og regelverk i EU under handlingsplanen for sirku- kompetanse til å utnytte dem i sirkulære krets- lær økonomi legger også opp til standardiserte løp. I en sirkulær bioøkonomi blir ressursene og rettslig bindende krav til bærekraftige offent- utnyttet på en måte som gir størst mulig verdi lige anskaffelser på svært mange områder. over lengst mulig tid før næringsstoffene retur- Anskaffelsesundersøkelsen som gjennom- nerer til kretsløpet. Bærekraftig forvaltning av føres i Norge hvert andre år viser at det er flere arealer, naturressurser og økosystemer for å barrierer for at offentlige virksomheter skal sikre produksjonsevnen til naturen og til sentrale lykkes med grønne anskaffelser og etterspørsel økosystemtjenester er avgjørende for en sirku- etter sirkulære løsninger. Mangel på tid og lær økonomi. Det er også en forutsetning at økt kompetanse er to sentrale aspekter. I tillegg opp- bruk av biologiske restråstoffer og avfalls- gir en relativt liten andel offentlige virksomheter produkter ikke skader miljø og helse, for eksem- at de jobber systematisk med utvikling av pel ved spredning av miljøgifter, smittestoffer og styringsparametere for klima og miljø. Disse andre uønskede stoffer. 2023–2024 Meld. St. 35 179 Bærekraftig bruk og bevaring av natur FORNYBARE MATERIALER IKKE FORNYBARE MATERIALER BIOLOGISK SYKLUS TEKNISK SYKLUS JORDBRUK / HØSTING UNDERLEVERANDØR BIOKJEMISK RÅVARE PRODUSENT TILBAKEFØRING BIOSPHERE AV NÆRINGS- STOFFER TJENESTELEVERANDØR MATERIALGJENVINNE DELE RENOVERE / REFABRIKKERE OMBRUKE / OMFORDELE BIOGASS SVINN 6 2803 0006 9 VEDLIKEHOLDE / FORLENGE FORBRUKER BRUKER FORRÅTNING OG KOMPOSTERING INNSAMLING INNSAMLING UTVINNING AV BIOKJEMISK RÅVARE MINIMERE SYSTEMISK LEKKASJE OG NEGATIVE EKSTERNE EFFEKTER Figur 6.32 Sirkulær økonomi I sirkulær økonomi er det både en biologisk og en teknisk syklus. Biologiske ressurser kan vokse, høstes og fornye seg så lenge vi forvalter dem bærekraftig. De gir oss mat, biobaserte produkter og materialer, før de blir tilbakeført til naturen. I den tekniske materialsyklusen sirkulerer produkter, komponenter og materialer som er produserte med egenskaper som gjør dem egnet til gjen- bruk, reparasjon, renovering, modernisering eller gjenvinning. De kan være både biologiske og ikke-biologiske. Kilde: Ellen Macarthur Foundation (2019), oversatt av Klima- og miljødepartementet På verdensbasis kan befolkningsvekst og utfa- som innkjøper gjør kommunen til en viktig pre- sing av fossile ressurser føre til ytterligere press missgiver for sirkulær økonomi i lokalsamfunnet. på naturressursene og drive frem arealendringer For eksempel kan de fremme delingsøkonomi, med negative følger for klima, miljø og bære- ombruk, reparasjon og materialgjenvinning, og kraftig utvikling. Bedre utnyttelse av bioressur- kommuner bør bruke sin innkjøpsmakt til å velge sene vil være en viktig del av løsningen på de glo- sirkulære varer og tjenester. Gjenbruk av arealer, bale utfordringene. Potensialet ligger både i mer bygninger og masser kan ha stor betydning for effektiv ressursutnyttelse og i økt utnyttelse av omfanget av nedbygging av natur, utslipp fra pro- restråstoffer og sidestrømmer til høyverdiproduk- duksjon av byggematerialer og håndtering av byg- ter som helseprodukter, mat og fôr. geavfall. Planmyndigheten kan i stor grad påvirke dette gjennom sin planlegging etter plan- og byg- ningsloven. Kommunenes rolle Klimasatsordningen har, siden 2016, gitt kom- Kommunene kan spille en rolle i å fremme bære- muner støtte til blant annet klimatiltak med sirku- kraftig forbruk. KS publiserte i april 2023 en vei- lære løsninger. Det foreligger rapporteringskrav leder for hvordan kommunesektoren kan ta en til alle prosjekter med formål om å dokumentere aktiv rolle i omstillingen til sirkulær økonomi.67 aktiviteter, resultater, klimaeffekter og kostnader Samfunnsutviklerrollen, samfunns- og arealplan- ved tiltakene. Gjennom Klimasatsordningen har legging etter plan- og bygningsloven og rollen kommuner blant annet fått støtte til å jobbe med rutiner og øke kompetansen for å redusere mat- 67 KS (2022). svinn og velge klimavennlige matvarer. Flere 180 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur kommuner har de siste årene fått støtte til pro- sjekter for ombruk av bygg, møbler og andre 6.17 Mål 17 – Styrke biosikkerhet og varer. fordele fordeler av bioteknologi

6.17.1 Globalt mål Regjeringen vil: Nasjonalt: Innføre, styrke kapasiteten til og gjennomføre i • følge opp handlingsplanen for sirkulær øko- alle land de tiltakene for biosikkerhet som er fast- nomi satt i artikkel 8 bokstav g) i konvensjonen om • utrede et samfunnsoppdrag om sirkulær øko- biologisk mangfold, og de tiltakene for håndte- nomi ring av bioteknologi og fordeling av dens fordeler • fremme sirkulære løsninger og ressurseffekti- som fastsatt i konvensjonens artikkel 19. vitet i internasjonalt samarbeid og multilaterale fora, og styrke arbeid på feltet gjennom rele- vante bistandsprogrammer 6.17.2 Status i Norge • i takt med utviklingen i EU styrke det norske Målet har to elementer. Det første er at det inn- lov- og forskriftsverket slik at det: føres og gjennomføres i nasjonalt regelverk juri- – bidrar til mer bærekraftige produkter blant disk bindende tiltak for biosikkerhet, som gitt i annet gjennom krav til lengre levetid, konvensjonen artikkel 8 bokstav g. Det andre er mulighet for reparasjon, og større grad av medvirkning i bioteknologiforskning og deling av materialgjenvinning fordelene fra bioteknologi, som er forpliktelser – sikrer at forbrukere har tilgang på relevant etter konvensjonen artikkel 19. og pålitelig informasjon om bærekraften til I Norge regulerer genteknologiloven utset- produkter, blant annet gjennom digitale ting av genmodifiserte organismer (GMO) i mil- produktpass og merkeordninger jøet. Norge er godt rustet og kan vise til erfaring – hindrer grønnvasking i markedsføring og og praksis fra genteknologiloven og tilstøtende annen kommunikasjon rettet mot for- sektorregelverk for å oppnå målet om biosikker- brukere het. Miljødirektoratet og Mattilsynet har et felles • øke bærekraftig og sirkulær utnytting av res- oppdrag om å utføre en helse- og miljørisikovur- surser i bioøkonomien dering av GMO og avledede produkter etter hen- • styrke arbeidet med å redusere matsvinn med holdsvis genteknologiloven og matloven. Denne 50 prosent innen 2030, blant annet med type risikovurderinger er også koblet til søkna- utgangspunkt i matsvinnutvalgets anbefalinger der mottatt gjennom EUs utsettingsdirektiv (2001/18) som Norge er tilsluttet og EUs mat- og fôrforordning (1829/2003), selv om sistnevnte

6.16.4 Nasjonalt bidrag ennå ikke er tatt inn i norsk rett. Mattilsynet Måloppnåelse forutsetter omfattende utvikling fører tilsyn med levende GMO til mat og fôr etter av tiltak og virkemidler i årene framover, og genteknologiloven og varsler Miljødirektoratet effektive regelverksprosesser. På denne bak- ved eventuelle funn av ulovlige GMO-er på mar- grunn fastsetter regjeringen følgende målset- kedet, noe det til nå er få eksempler på. Dersom ting for mål 16: antallet GMO-er som søkes godkjent skulle øke, vil dette igjen kreve økte ressurser fra myndig- hetene for å opprettholde dagens kontroll og bio- Innen 2030 sikkerhetsnivå. – kan forbrukere enkelt ta bærekraftige valg som Norge er også part i Cartagena-protokollen reduserer eget fotavtrykk fra forbruk som fastsetter tiltak som risikovurdering og infor- – skal veksten i avfallsmengden være vesentlig masjonsutveksling ved grensekryssende trans- redusert, og materialgjenvinning av avfall øke port av GMO, som handel. Til sammen utgjør – blir en større andel av husholdningsavfallet og norsk, EØS- og internasjonalt regelverk sterke lignende næringsavfall forberedt til ombruk eller regulatoriske virkemidler. materialgjenvunnet og mer av plastemballasjen Det er få godkjente GMO-er i Norge. Det er materialgjenvunnet kun tillatt å omsette seks EU-godkjente genmodi- – er matsvinnet redusert fiserte nellik som snittblomster og én rapsolje fra – har produkter lengre holdbarhet, kan repareres prosessert genmodifisert raps til bruk i fiskefôr, og inneholder mer sekundær råvare men ingen genmodifiserte organismer til mat, da 2023–2024 Meld. St. 35 181 Bærekraftig bruk og bevaring av natur EUs mat- og fôrforordning ikke er tatt inn i EØS- etablering av en eventuell nivådelt fremtidig regu- avtalen per i dag. Det er godkjent flere kliniske lering, vil dette igjen virke inn på hvilke typer studier med legemidler som består av eller inne- organismer som omfattes av mål 17. Ved betyde- holder GMO etter genteknologiloven. Det er lagt lige endringer i dagens regelverk kan vi få som ned forbud mot flere EU-godkjente GMO-er. konsekvens at organismetyper som i dag klassifi- Oversikt over disse ligger i forskrift om forbud seres som GMO ikke lenger risikovurderes. mot omsetning i Norge av bestemte genmodifi- Fremtidig grad av måloppnåelse for mål 17 vil serte produkter. avhenge av hvor stor risiko som er knyttet til for- skjellige typer av genetisk endrede organismer og hvilke risikovurderinger som faktisk gjøres for

6.17.3 Tiltak og virkemidler for å bidra disse organismene. til målet Budsjett og ressurser for gjennomføring av til- Et GMO-regelverk med tiltak som risikovurde- syn og kontroll med ulovlig GMO på markedet er ringer, godkjenning, tilsyn og kontroll er de viktig- begrenset. Dersom det blir en økning av bruk av ste virkemidlene og tiltakene for biosikkerhet. GMO på verdensbasis kan det være behov for å Genteknologiloven forutsetter at en GMO skal styrke innsatsen. Videre arbeid med implemente- risikovurderes og godkjennes før den kan omset- ring av biosikkerhetstiltak som følge av tilslutning tes eller settes ut. GMO-en skal også overvåkes til Cartagena-protokollen vil fortsatt være viktig. og det skal rapporteres til myndighetene dersom Tiltak for å oppnå mål om rettferdig fordeling det oppdages effekter på helse og miljø fra utset- av goder fra bioteknologi finnes ikke i nåværende tingen. Myndighetene fører tilsyn med virksom- regelverk, og må følges opp videre. heter som tar inn eller bruker GMO. Ulovlig I bilaterale og regionale handelsavtaler går GMO fjernes fra markedet og virksomhetene må Norge inn for et ambisiøst og forpliktende kapittel treffe tiltak for å forhindre eller begrense even- om handel og bærekraftig utvikling som blant tuell skade. Miljødirektoratet fører tilsyn med annet underbygger partenes innsats for å følge GMO etter genteknologiloven, med unntak av opp internasjonale miljøavtaler som Biomangfold- GMO til mat og fôr hvor tilsynsmyndigheten er konvensjonen og Cartagena-protokollen. delegert til Mattilsynet. Genteknologiloven stiller også krav om at det legges vekt på levende GMO-ers bidrag til bære- 6.17.4 Nasjonalt bidrag kraftig utvikling, samfunnsnytteverdi og etisk for- Med politikken nevnt over mener regjeringen at svarlighet. Forarbeidene til loven legger vekt på Norge har tilstrekkelig kapasitet til og tiltak for at en liten risiko kan aksepteres dersom sam- biosikkerhet. Regjeringen fastsetter derfor følg- funnsnytten eller bidrag til bærekraft er høy. ende målsetning for mål 17: Vitenskapelige risikovurderinger av uavhengige organer for miljøforvaltningen er en viktig oppføl- Norge har innen 2030 gjennomført tiltakene for ging av dette. Når det gjelder fordeling av goder biosikkerhet, håndtering av bioteknologi og for- fra bioteknologi finnes det ikke egne tiltak for deling av dens fordeler fastsatt i konvensjonen dette gjennom GMO-regelverket. Cartagena-pro- om biologisk mangfold. tokollen skal vurdere frem til neste partsmøte om det er noen mekanismer under protokollen for finansiering. 6.18 Mål 18 – Redusere skadelige Fremtidig regelverk i Norge og EU er under insentiver og trappe opp positive vurdering. Genteknologiutvalget la frem sin utred- insentiver for naturmangfold ning i juni 2023 (NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid) og den var på høring vinteren 6.18.1 Globalt mål 2023/2024. Utvalget var delt i synet på hva som skal omfattes av GMO-regelverket. Etter dagens Innen 2025 identifisere og, innen 2030 elimi- regelverk, både i Norge og EU, skal GMO-er nere, gradvis avskaffe eller endre insentiver, her- risikovurderes og godkjennes før utsetting. GMO- under subsidier, som er skadelige for naturmang- ene skal også overvåkes. Dersom negative effek- fold, på en forholdsmessig, rettmessig, rettferdig, ter på helse og miljø inntreffer i forbindelse med effektiv og likeverdig måte, samtidig som disse en GMO-utsetting, skal dette innrapporteres til insentivene gradvis og i betydelig grad reduseres myndighetene. Ved endringer i regelverket, for med minst 500 milliarder amerikanske dollar eksempel i hva som defineres som GMO, og ved per år innen 2030, der man starter med dem 182 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur som er mest skadelige, og der de positive insen- På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet tivene for bevaring og bærekraftig bruk av gjennomførte Menon Economics i 2019/2020, i naturmangfold trappes opp. samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), en kartlegging av omfanget av støtteord- Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- ninger i statsbudsjettet71 for 2020 med negative målene 12.C og 14.6. konsekvenser for naturmangfold.72 Kartleggin- gen viste at det er relativt få av de gjennomgåtte støtteordningene som har store, direkte negative

6.18.2 Status i Norge virkninger på naturmangfold. Videre er det langt Målet omfatter alle typer insentiver, herunder juri- på vei stilt krav om at det skal tas miljøhensyn ved diske og økonomiske virkemidler inkludert sub- tildeling av tilskudd, men det er likevel rom for å sidier og andre støtteordninger. Juridiske virke- stille strengere krav i flere ordninger, også spesi- midler omtales videre under andre mål. Første del fikke krav til å ta hensyn til naturmangfold. Sam- av målet gjelder insentiver som er skadelige tidig peker kartleggingen på flere konkrete ord- (negative) for naturmangfold, mens siste del av ninger som kan ha negative virkninger på natur- målet gjelder insentiver som virker positivt for mangfold. Rapporten understreker at summen av naturmangfold. Ulike insentiver kan gi direkte mange små negative effekter kan være betydelig, og/eller indirekte virkninger. og at hensynet til naturmangfoldet kan tillegges større vekt i utformingen av ordningene. Insentiver som kan være skadelige for naturmangfold Norge har insentiver og støtteordninger som Positive insentiver bidrar til mange ulike samfunnsmål, men som Når det gjelder positive insentiver utarbeider SSB samtidig kan gi skade på naturmangfold. I statistikk over subsidier og overføringer som utgangspunktet ivaretas miljøhensyn gjennom bidrar til å øke omfanget av miljørettet økonomisk kriterier som stilles for å få tilskudd. Det kan like- aktivitet, endre atferd i mer miljøvennlig retning, vel være ordninger som direkte eller indirekte gir og til å bevare naturressurser og biologisk mang- skade på naturmangfold. Vi har ikke statistikk fold.73 I 2021 var luft og klima de største miljø- over insentiver som skader naturmangfold eller områdene, men statistikken viser også subsidier hvor store disse eventuelt er, men det er tidligere og andre relaterte overføringer til blant annet for- gjennomført to kartlegginger av støtteordninger valtning av energiressurser og skogressurser, og som kan være negative for henholdsvis miljø68 og andre miljøformål, herunder biologisk mangfold natur. For sistnevnte se omtale av Menon-kart- og landskaper. I tillegg fører SSB statistikk over leggingen under. Statistisk sentralbyrå (SSB) har i miljøavgifter. Miljøavgiftene er i stor grad lagt på tillegg satt i gang utvikling av statistikk over miljø- aktiviteter som også påvirker naturen negativt, skadelige subsidier.69 enten direkte eller indirekte. Eksempler på OECD hadde i sin miljøgjennomgang av avgiftsbelagte aktiviteter som påvirker naturen Norge i 2022 enkelte anbefalinger knyttet til miljø- negativt er utslipp av klimagasser og veibruk. Det skadelige subsidier.70 OECD anbefalte blant annet er en egen miljøavgift på plantevernmidler og at Norge burde «systematisk screene faktiske og avgiften er differensiert etter plantevernmidlenes foreslåtte subsidier, inkludert skattebestemmel- risiko for negative helse- og/eller miljøeffekter. ser, for å identifisere de som ikke er berettiget av Positive insentiver omtales videre under økonomiske, sosiale og miljømessige grunner, målene de bidrar mot, for eksempel er tilskudd til utvikle en plan for gradvis å fase ut støtten til for- ivaretakelse av truede arter under Klima- og miljø- bruk og bruk av fossilt brensel, samt andre miljø- departementets budsjett og Nasjonalt miljøpro- skadelige subsidier og definere kvantifiserte tids- gram 2023–2026 i jordbruket nærmere omtalt bestemte mål, vurdere distribusjonsmessige og under mål 4 og omtale av klima- og miljøprofilen i økonomiske virkninger og designe alternativ poli- jordbruksavtalen under mål 10. I tillegg vil tikk som oppnår de samme målene men i tråd metode for å måle investeringer i bevaring av med klima- og miljømål.» natur i Norge omtalt under mål 19 kunne bidra til 71 Støtteordninger ble i dette prosjektet avgrenset til statsbud- 68 Magnussen, Lillehammer, Habhab mfl. (2008). sjettets poster 50–89, som gjelder «overføringer til andre». 69 72 Randen, Grimstad og Slettebø (2021). Magnussen, Handberg, Bakkestuen mfl. (2020). 70 73 OECD (2022). Langdal (2023). 2023–2024 Meld. St. 35 183 Bærekraftig bruk og bevaring av natur å synliggjøre utvikling i positive insentiver for politikk. Varig bevaring av skogen krever en sam- bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold. stemt nasjonal politikk på tvers av sektorer. Bistand fra Norge gjennom klima- og skoginita- tivet og andre land støtter opp om denne omleg-

6.18.3 Tiltak og virkemidler for å bidra gingen. For klima- og skoginitiativet er det viktig å til målet støtte landene i å gradvis avskaffe eller endre Insentiver, subsidier og støtteordninger som er insentiver, herunder subsidier, men også lover og negative for natur er ofte etablert for å bidra til regler, som er skadelige for naturmangfold gene- andre samfunnsformål. Regjeringen legger til relt og bevaringen av tropisk skog spesielt. Dette grunn at det likevel bør vurderes hvordan ordnin- må fortsette å inngå i dialogen på politisk og tek- ger best utformes for å ta hensyn til naturmangfold. nisk nivå med det enkelte skogland fremover. Det Dette kan for eksempel være å sette strengere legges til grunn at endringen av insentiver skal miljøkriterier eller at det stilles krav til utforming av skje på en forholdsmessig, rettmessig, rettferdig, fysiske tiltak, til hvor tiltakene skjer eller hvordan effektiv og likeverdig måte. de kan gjennomføres. Der tiltak gjennomføres til tross for negativ effekt på naturmangfold, bør det Regjeringen vil: vurderes om restaurering og kompensering kan bidra til å redusere de negative virkningene. Nasjonalt: For å ha oversikt over utviklingen vil det leg- • jevnlig evaluere status og utvikling i insentiver, ges opp til jevnlig evaluering av status og utvikling herunder subsidier og andre støtteordninger, i støtteordninger som kan være negative for som kan være negative eller positive for naturmangfold. Det tas utgangspunkt i de allerede naturmangfold gjennomførte kartleggingene i det videre arbeidet med oppfølging av mål 18. Sammen med vurde- ringer fra departementene og eventuelt andre, gir Internasjonalt: disse grunnlag for å vurdere, og eventuelt å endre • styrke dialogen med tropiske skogland for å nå eller gradvis avskaffe støtteordninger som kan ha målet om å gradvis avskaffe eller endre insen- negativ virkning for naturmangfold. tiver som er skadelige for naturmangfold gene- Gjennom arbeidet med menyer av tiltak for relt og bevaringen av tropisk skog spesielt økosystemene vil regjeringen vurdere tiltak som • systematisere Norges arbeid internasjonalt for kan bidra til å opprettholde eller forbedre til- å bistå andre land med å identifisere, justere og standen i økosystemene på land, se nærmere avvikle naturskadelige subsidier, i vår bistands- omtale i kapittel 5.3. Tilsvarende jobbes det innsats og i relevante multilaterale fora gjennom vannforvaltningen etter vannforskriften med å opprettholde eller forbedre tilstanden i ferskvann og kystvann. På lik linje med vurde- 6.18.4 Nasjonalt bidrag ringer av andre typer tiltak, vil vurderinger av Regjeringen mener det bør vurderes hvordan ord- støtteordninger og insentiver som kan skade eller ninger best utformes for å ta hensyn til natur- styrke naturmangfold, kunne inngå i dette arbei- mangfold. På denne bakgrunn fastsetter regje- det for å bidra til å begrense tap av naturmangfold ringen følgende målsetting for mål 18: og legge til rette for en mer bærekraftig bruk av natur. Regjeringen har allerede lagt frem sin meny Norge vil arbeide for at insentiver, herunder til- av tiltak for skog, se kapittel 5.3.1. skudds- og støtteordninger som påvirker natur- Frem mot 2030 er det også nødvendig å sikre mangfold, ivaretar hensyn til naturmangfold på at nye insentiver og virkemidler alltid vurderes en forholdsmessig, effektiv og likeverdig måte. opp mot hvordan de påvirker naturmangfold, og innrette dem slik at negative virkninger på naturmangfold og økosystemer minimeres. 6.19 Mål 19 – Mobilisere finansielle Arbeid med å inkludere hensynet til naturmang- ressurser fold fullt ut i ulike politiske, og regelverks-, plan- leggings- og utviklingsprosesser er nærmere 6.19.1 Globalt mål omtalt under mål 14. På internasjonalt nivå vil stans i avskoging og Gradvis og i betydelig grad øke nivået for finan- skogforringelse av tropisk skog kreve en til- sielle ressurser fra alle kilder på en effektiv og lett svarende omlegging i skoglandenes helhetlige tilgjengelig måte og til rett tid, inkludert nasjo- 184 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur nale, internasjonale, offentlige og private ressur- 700 milliarder amerikanske dollar årlig innen ser, i samsvar med konvensjonens artikkel 20, for 2030.74 Av dette er 200 milliarder dollar knyttet til å gjennomføre nasjonale strategier og handlings- behov for aktive tiltak, mens om lag 500 milliarder planer for naturmangfold, og innen 2030 mobi- dollar er knyttet til subsidier som er skadelige for lisere minst 200 milliarder amerikanske dollar natur, som er tema for mål 18. Se nærmere omtale per år, blant annet ved å av finansieringsbehovet i kapittel 4.4. a) øke de samlede internasjonale finansielle res- Målet om å mobilisere minst 200 milliarder sursene knyttet til naturmangfold fra indu- dollar skal oppfylles fra alle kilder, inkludert privat striland, herunder offentlig bistand, og fra finansiering. Det globale målet angir en rekke til- partnerland som frivillig påtar seg forpliktel- tak som kan telle med i oppfyllingen av målet ser som industriland, til utviklingsland, især (bokstavene a–g). de minst utviklede landene og små øystater Finansieringen av tiltak som bidrar til bevaring samt land med overgangsøkonomi, til minst og bærekraftig bruk av naturmangfold i Norge, 20 milliarder amerikanske dollar per år foreslås årlig av regjeringen i statsbudsjettet. innen 2025 og minst 30 milliarder ameri- Dette inkluderer finansielle midler til gjennom- kanske dollar per år innen 2030, føring av ulike nasjonale strategier og handlings- b) betydelig øke mobiliseringen av nasjonale res- planer, finansiering av forskning og høyere utdan- surser ved hjelp av utarbeidelse og gjennom- ning, kunnskapsinnhenting og overvåking. En føring av nasjonale finansieringsplaner for betydelig andel forvaltes av statsforvalteren og naturmangfold eller lignende virkemidler, i fylkeskommunen, gjennom ulike tilskuddsordnin- samsvar med nasjonale behov, prioriteringer ger. Det finnes ingen helhetlig oversikt over og forutsetninger, bevilgninger over statsbudsjettet som brukes til c) skaffe til veie privat finansiering, å fremme bevaring og bærekraftig bruk av natur. Innenfor blandet finansiering, gjennomføre strategier Klima- og miljødepartementets budsjett har det de for å innhente nye og ytterligere ressurser, siste tolv årene (2013–2024) vært satt av i snitt 1,2 samt oppmuntre privat sektor til å investere i milliarder kroner årlig til fysiske tiltak for natur- naturmangfold, blant annet gjennom såkalte mangfold, målt i faste kroner. Da er midler til impact funds og andre virkemidler, forskning, kunnskapsinnhenting, overvåkning og d) stimulere til nyskapende ordninger, for statlig naturforvaltning holdt utenom. eksempel betaling for økosystemtjenester, Norges største innsats for å ta vare på natur i grønne verdipapirer, kjøp og salg av erstat- andre land er klima- og skoginitiativet. Initiativet ningsområder og kreditter for naturmangfold utgjorde i 2022 om lag 75 prosent av norsk natur- og ordninger for likeverdig fordeling av for- bistand. I 2024 utgjorde klima- og skoginitiativet deler, med miljømessige og sosiale sikrings- om lag 8 prosent av det totale bistandsbudsjettet mekanismer, med 4,1 milliarder kroner. Se nærmere omtale av e) optimalisere felles fordeler og synergier av klima- og skoginitiativet i kapittel 4.2. Klima- og finansiering rettet mot naturmangfold og skoginitiativets arbeid bidrar direkte til mål 19 om klimakriser, å øke nivået på finansielle ressurser fra alle kilder. f) styrke felles innsats blant annet fra urfolk og Det bidrar spesielt til bokstavene a), c), d) og e), lokalsamfunn, tiltak der Moder jord står i men også b), f) og g), under mål 19. I kapittel 4 er sentrum og tilnærmingsmåter som ikke er det gitt en nærmere oversikt over Norges bidrag markedsbaserte, herunder forvaltning av til finansiering og ressursmobilisering (se kapittel naturressurser basert på fellesskapets behov 4.4). samt samarbeid og solidaritet med sivil- Det er flere initiativer i EU knyttet til regule- samfunnet for å bevare naturmangfold, ring og tilrettelegging for private finansaktører g) sikre en bedre, mer effektiv, målrettet og åpen som er relevante for å øke privat finansiering til bruk og overføring av ressurser. bevaring av naturmangfold og økosystemer, og som har betydning for Norge gjennom EØS- Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- avtalen. EUs fornyede strategi for bærekraftig målene 1.A, 10.B, 15.6, 15.B og 17.3. finans har som hovedmål å dreie kapitalen over mot mer bærekraftige investeringer for å oppnå bærekraftig og inkluderende vekst, og håndtere

6.19.2 Status i Norge finansielle risikoer som følge av klimaendring og Behovet for endringer i finansieringsstrømmer for 74 å beskytte global natur er beregnet til omtrent Deutz mfl. (2020). 2023–2024 Meld. St. 35 185 Bærekraftig bruk og bevaring av natur naturforringelse, og fremme åpenhet og lang- måling av slike investeringer for å kunne rappor- siktighet i finansiell og økonomisk aktivitet. Dette tere på nasjonal ressursbruk til naturmangfold omfatter blant annet EUs taksonomiforordning og slik naturavtalen forutsetter. direktiver med rapporteringskrav, se nærmere Regjeringen vedtok høsten 2022 en satsing for omtale under mål 15. det næringsrettede virkemiddelapparatet slik at Videre har EU vedtatt en forordning om de bedre kan støtte prosjekter som har sin plass grønne obligasjoner og andre bærekraftsrelaterte på veien til lavutslippssamfunnet og en bærekraf- obligasjoner (Green Bond Standard Regulation), tig fremtid, inkludert bevaring av naturmangfold som etablerer en felleseuropeisk standard for obli- og begrensning av naturpåvirkning. Som en del av gasjoner som utstedes under merkelappen Euro- denne satsningen, har regjeringen som ambisjon pean Green Bonds (EuGB). Reglene skal begynne å etablere rapportering og klassifisering av støtte å gjelde i EU fra 21. desember 2024. Forordningen til bedrifter og prosjekter med klima- og miljøinn- er vurdert som EØS-relevant, men er ennå ikke hold ved å se hen til miljømålene i EUs taksonomi- innlemmet i EØS-avtalen. Selskaper som velger å forordning. bruke standarden når de markedsfører grønne Finansiering av forskning for å øke kunn- obligasjoner er forpliktet til å vise hvordan skapen om naturmangfold og effektive tiltak for investeringene inngår i planene til selskapet som bærekraftig areal- og naturbruk er en viktig del av helhet. Bedrifter som ønsker å benytte standar- innsatsen. Rapportering fra Norges forskningsråd den pålegges dermed å engasjere seg i en gene- viser at det i 2023 var totalt 380 aktive forsknings- rell grønn omstilling. EuGB-standarden vil også prosjekter innenfor naturmangfold, med en total garantere investorer at obligasjonen finansierer finansiering på om lag 590 millioner kroner. Regje- aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien. ringens arbeid med forskning og kunnskap om Globalt er det betydelig mer klimafinansiering natur er nærmere omtalt i kapittel 6.21.3. enn finansiering til bevaring og bærekraftig bruk Iverksatte og planlagte regelverkstiltak på av naturmangfold. I mange tilfeller vil tiltak for å finansmarkedsområdet vil kunne bidra til å kanali- begrense negative klimaeffekter eller redusere sere også privat kapital mot bevaring av natur- utslipp av klimagasser også bidra til å bevare mangfold og økosystemer. Klassifiseringssys- naturmangfold, for eksempel bevaring av myr og temet (taksonomien) for bærekraftig økonomisk restaurering av mangrover. Det motsatte kan også aktivitet (omtalt i mål 15) gjør det enklere for aktø- være tilfellet når klimatiltak bidrar til å bygge ned rer i finansmarkedene å kanalisere kapital til eller forringe natur. Klima- og skoginitiativet er et naturpositive aktiviteter og prosjekter. godt eksempel på arbeid som bidrar positivt til Nye krav knyttet til åpenhet og rapportering både klima og natur internasjonalt. vil også være sentrale i å synliggjøre bedrifter og finansaktørers påvirkning på natur og øko- systemer. Se nærmere omtale av slike krav under

6.19.3 Tiltak og virkemidler for å bidra mål 15. Også gjennomføring av EUs forordning til målet om grønne obligasjoner i norsk rett vil kunne bidra til å tilgjengeliggjøre kapital for aktiviteter Nasjonalt som oppfyller kriteriene i taksonomiforordningen. Ulike beslutninger med betydning for natur tas på De nye regelverkene kan føre til at enkeltaktører i mange ulike nivåer, også av private og enkelt- større grad enn tidligere legger inn bevarings- aktører. Det er summen av privat og offentlig kapi- eller restaureringsprosjekter i søknader og planer, tal som er avgjørende for den samlede finansierin- dersom de ønsker at tiltakene skal være i tråd gen til natur. Slike investeringer bør bygge opp med taksonomien. om å forvalte naturen på en helhetlig og langsiktig Å identifisere synergier der det er positive måte. Forståelse av naturrisiko, og gode vurderin- effekter for både klima og natur, vil bidra til en mer ger av naturrisiko legger til rette for investeringer effektiv finansiering av prosjekter totalt sett. Det er hvor langsiktighet og bærekraft kan ivaretas. derfor viktig at finansaktører er bevisst på dette. Norge har i dag bare delvis oversikt over Dersom en større en andel av klimafinansierte pro- hvilke ressurser som i dag bidrar til å ivareta sjekter også spesifikt tar hensyn til målene i natur i Norge. Vi mangler blant annet oversikt naturavtalen, vil det kunne ha en vesentlig betyd- over når hensynet til natur er tillagt vekt i investe- ning for implementering av tiltak. Se for øvrig nær- ringer til andre formål på nasjonalt, regionalt og mere omtale av forholdet mellom klima og natur lokalt nivå, i privat og offentlig sektor. Det er under mål 8. Videre er det viktig at finansiering ret- behov for å få på plass en metodisk tilnærming til tet mot ett av formålene, klima eller natur, ikke har 186 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 6 5,5 5 4,3 3,9 4,0 3,7 4 Milliarder kroner 3,4 3,6 3,3 3 2,5 2 1,6 1,2 1,1 1 0,7 0,4 0,5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Naturmangfold (hovedmål eller delmål) Baseline (gjennomsnitt 2006–2010) Figur 6.33 Bilateral bistand til naturmangfold Utvikling i Norsk bilateral bistand til naturmangfold i perioden 2006 til 2020, i milliarder kroner per år. Kilde: Norad negativ effekt for det andre. EUs taksonomi hånd- av natur blant de 28 landene som er undersøkt. terer dette konkret ved å presisere at det ikke er Norges bidrag er estimert til over 200 prosent av nok å bidra positivt til et av miljømålene dersom vår forholdsmessige andel. Rapporten beregner man samtidig påvirker et annet miljømål negativt. hva hvert lands rettferdige andel er ut fra økolo- gisk fotavtrykk de siste 60 årene, betalingsevne, bruttonasjonal inntekt og befolkning. Norsk bistand til naturmangfold Norge har lenge vært en ledende givernasjon Norge yter både multilateral og bilateral bistand innenfor naturbistand og har økt den bilaterale til bevaring og bærekraftig bruk av natur. Interna- bistanden til naturmangfold kraftig de siste årene, sjonal støtte går i en rekke kanaler. Den globale fra 1,55 milliarder kroner i 2010 til 3,6 milliarder miljøfasiliteten (GEF) er rådende finansierings- kroner i 2020, se figur 6.33.76 Denne støtten er for- instrument for konvensjonen om biologisk mang- delt mellom klima- og skoginitiativet (rundt 70 fold. Norge støtter GEF med 780 millioner kroner prosent de siste år) og andre bilaterale tiltak til- i perioden 2022–2026 (GEF-8). Hele 36 prosent av knyttet for eksempel til klimatilpasning og hav- disse midlene er spesifikt satt av til naturmang- bistand. fold, men det er også dokumentert relevans for Regjeringen har forpliktet seg til å øke norsk naturmangfold av nesten hele GEFs portefølje, på naturfinansiering fra alle kilder, fortrinnsvis også tvers av øvrige konvensjoner for klima, fra privat sektor, betydelig fra 2021 til 2026, for å forørkning, farlige kjemikalier og avfall, inter- støtte opp om både bevaring, bærekraftig bruk og nasjonalt arbeid for hav med mer. GEF-8 har en kapital på 5,5 milliarder amerikanske dollar og mobiliserer langt større midler i samfinans. 75 Pettinotti mfl. (2024). Imidlertid foretas ikke systematiske målinger 76 Bilateral bistand til naturmangfold inkluderer øremerkede av andelen av annen multilateral bistand som går midler gjennom bilaterale og multilaterale kanaler som er til natur, som for eksempel all kjernestøtten til registrert med OECDs policymarkør «Biodiversity» som et hovedmål eller delmål. Frem til og med 2020 ble 100 pro- ulike FN-organisasjoner som UNEP og Verdens- sent av bistand til avtaler hvor naturmangfold var et hoved- banken med flere. Bedre målemetoder er under mål eller delmål inkludert. Fra og med 2021 er det en meto- utvikling i internasjonale fora, og arbeidet har høy deendring, hvor kun 40 prosent av bistand til avtaler der naturmangfold er et delmål regnes som bistand til natur- norsk prioritet. I en gjennomgang75 gjort av ODI – mangfold. Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som en uavhengig britisk tenketank – rangeres Norge helt eller delvis arbeider med naturmangfold er ikke inklu- som best i å finansiere bevaring og restaurering dert. 2023–2024 Meld. St. 35 187 Bærekraftig bruk og bevaring av natur godefordeling (sikre en rettferdig fordeling av for- nærmere omtale av digital sekvensinformasjon deler som følger av utnyttelse av genetiske ressur- under mål 13. ser). Dette skal ikke legge føringer på økte bevilg- Annen norsk bilateral bistand er primært ninger utover Norges gjeldende forpliktelse om å rettet mot andre tematiske områder, men støtter doble den samlede årlige klimafinansieringen likevel opp om naturavtalens mål. Ett eksempel er innen 2026. Med denne ambisjonen vil regje- havbistand gjennom Hav for utvikling-program- ringen fremheve hensynet til naturmangfold i met, inkludert støtte til Blue Action Fund (BAF) bistanden enda tydeligere. Dette inkluderer vik- for å etablere ny, og forbedre bærekraftig og lokal tige grep som å støtte oppfølgingen av natur- forvaltning av, marine verneområder i områder avtalen i klima- og skoginitiativets partnerland, med spesielt høyt biologisk mangfold. Norge gir styrke det felles kunnskapsgrunnlaget for sam- også betydelig støtte til Verdensbanken sitt fler- menhengen mellom klima og natur, samt å styrke giverfond for blå økonomi, PROBLUE, som blant klima- og naturkoblingen i eksisterende allianser annet jobber med biologisk mangfold fra et marint internasjonalt for å sikre at bevaring og restaure- arealplanleggingsperspektiv. ring av natur er en sentral del av innsatsen for å Norsk støtte til naturmangfold skjer også også nå målene i Parisavtalen. Det vil være natur- gjennom arbeidet med matsikkerhet der de inter- lig at en del ressurser brukes for å støtte land i å nasjonale landbruksforskningssentrene, CGIAR, utvikle politikk som dreier investeringer generelt i er en sentral samarbeidspartner. Kommisjonen mer naturpositiv retning. Dette kan dreie seg om for genetiske ressurser for mat og landbruk arbeid med lover, reguleringer og tekniske krav, (CGRFA) er et sentralt permanent forum der kartlegging og kompetanseheving. regjeringer kan diskutere og forhandle saker som Norge støtter flere tiltak som er rettet mot spesifikt angår naturmangfold for mat og land- naturavtalens mål, blant annet International Union bruk. Gjennom den Internasjonale traktaten for for the Conservation for Nature (IUCN) som er plantegenetiske ressurser og Crop Trust støtter verdens største miljønettverk og blant annet står Norge verdens viktigste internasjonale og nasjo- bak Rødlista som kartlegger og overvåker sårbare nale genbanker i arbeidet med å forvalte sitt mate- arter. I samarbeid med Tyskland støttes et pro- riale på en forsvarlig måte og småbønder i gram for å bistå utviklingsland i å utarbeide og utviklingsland i å forvalte et rikt såfrømangfold gjennomføre nasjonale handlingsplaner for natur- gjennom aktiv bruk slik at de genetiske ressurser mangfold (Strengthening National Implementa- bevares for fremtidige generasjoner. tion of Global Biodiversity Targets). Det gis også På klimakonvensjonens toppmøte i Glasgow i støtte til UNDPs Biodiversity Finance Initiative 2021, lovte Norge å doble sin klimafinansiering og (BIOFIN) for at utviklingsland kan utarbeide innenfor det, minst tredoble sin finansiering til nasjonale finansieringsplaner for naturmangfold. klimatilpasning. Norges strategi for klimatilpas- Slike finansieringsplaner er grunnleggende viktig ning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og for at land skal kunne identifisere kilder for økt sultbekjempelse inkluderer et innsatsområde på naturfinansiering, men også identifisere finansier- naturbaserte løsninger. Innenfor innsatsområdet ing av tiltak som har negative konsekvenser for støtter Norge prosjekter som bidrar til bevaring av naturmangfoldet og som må reduseres eller juste- økosystemer og økosystemtjenester som er viktig res. for å beskytte mennesker mot klimarelaterte Naturavtalen forplikter landene til å sikre en katastrofer og øke deres muligheter for å tilpasse rettferdig fordeling av fordeler som følger av seg endringene. utnyttelse av genetiske ressurser og såkalt digital sekvensinformasjon fra genetiske ressurser (DSI – Digital sequence information on genetic resour- Norsk støtte til naturmangfold gjennom ces). Genetisk data har et stort økonomisk poten- EØS-samarbeidet sial og er en viktig del av naturavtalen. Det skal Gjennom EØS-midlene støtter Norge sosial og øko- etableres en multilateral mekanisme som inklu- nomisk utjevning i 15 land i Europa sammen med derer et fond for digital sekvensinformasjon i kon- Island og Liechtenstein. Midlene skal i tillegg bidra vensjonen om biologisk mangfold. Norge er en til å styrke det bilaterale samarbeidet mellom pådriver i dette arbeidet internasjonalt. Dette vil giverne og mottakerlandene. Innsats til støtte for gjøre at brukerne av sekvensinformasjon bidrar grønn omstilling utgjør rundt 418 millioner euro av finansielt til bevaring av global natur og gi en mer den totale tildeling på 2,8 milliarder euro, og er ett rettferdig fordeling av inntektene samtidig som til- av tre hovedsatsingsområder. Støtte til naturmang- gangen til denne informasjonen holdes åpen. Se fold er en del av dette og inkluderer innsats for å 188 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur beskytte og gjenopprette økosystemer, sikre bære- Gjennom klima- og skoginitiativet arbeider Norge kraftig avfallshåndtering, sirkulær økonomi, og for å styrke urfolks landrettigheter og rolle i skog- bekjempe forurensing av luft, vann og jord. Viktig forvaltning, beskytte miljøforsvarere, og øke arbeid gjøres også for å bygge kapasitet og heve andelen finansiering som går direkte til urfolks- kompetanse på området. Naturbaserte løsninger og og sivilsamfunnsorganisasjoner. miljøvennlig praksis vektlegges i gjennomføringen av prosjektene. Støtte gis også til styrking av offent- Regjeringen vil: lig klima- og miljøforvaltning, herunder etterlevelse av lovgivning, styrking av forvaltningssystemer, Nasjonalt: utarbeide digitale løsninger og rutiner for deling av • utvikle en metode for å måle investeringer i data. Rundt 90 millioner euro av EØS-midlene for både bevaring og bærekraftig bruk av natur- inneværende periode går til bevaring og/eller mangfold i Norge for å kunne rapportere på bærekraftig bruk av natur og biologisk mangfold. nasjonal ressursbruk til natur under natur- Regjeringen jobber nå med å forberede og avtalen og dermed bidra til bedre oversikt over gjennomføre forhandlinger med mottakerlandene oppfølging av avtalen om neste periode med EØS-midlene. Grønn • aktivt følge utviklingen av innovative finansier- omstilling vil være ett av tre hovedsatsingsområ- ingsmekanismer for å bedre legge til rette for der også for neste periode, hvor bevaring av natur investeringer i naturpositive prosjekter og løs- og biologisk mangfold vil inngå som en del av ninger, og utviklingen av insentiver for sel- støtten. De to andre hovedmålsettingene vil være skaper og finansinstitusjoners mobilisering av fremme av rettsstat, demokrati og menneske- privat finans til naturformål rettigheter, og samfunn som er sosialt inklu- derende og motstandsdyktige. Internasjonalt: • bidra til erfaringsutveksling mellom land om Norsk støtte til naturmangfold gjennom klima- og mobiliseringen av nasjonale ressurser til beva- skoginitiativet ring og bærekraftig bruk av natur Det norske klima- og skoginitiativets arbeid med • arbeide for bedre sammenheng mellom klima- finansiering, alliansebygging og samarbeid med og naturfinansiering både i relevante offentlige andre land bidrar sterkt til økt internasjonal inn- bevilgninger og private investeringer, i poli- sats for regnskogbevaring. Også multilaterale tikkutvikling og i internasjonale forhandlinger, institusjoner som FN og Verdensbanken arbeider for å legge til rette for hensynet til biomangfold for å redusere avskoging, med bidrag fra Norge. på tvers av alle sektorer Disse støtter blant annet tropiske skogland med • forlenge klima- og skoginitiativet til 2035 kapasitetsbygging, gjennomføring av reformer og • arbeide for en betydelig økning av naturfinan- investeringer i ulike sektorer for å bevare skog og siering, ikke minst fra privat sektor, for å støtte annen natur, og betaling for reduserte utslipp. En opp om både bevaring, bærekraftig bruk og sentral del i klima- og skoginitiativets arbeid er å godefordeling fremme det frivillige markedet for karbonkreditter • vurdere ulike virkemidler for å styrke Norges fra redusert avskoging. Hensikten er å mobilisere naturfinansiering til utviklingsland, herunder privat kapital til skogland for å finansiere omstil- bidra til å styrke de multilaterale utviklings- ling av arealpolitikken. Gjennom bidrag fra private bankenes innsats for natur, og at de ser klima-, selskaper skal det mobiliseres betydelig privat natur- og miljøinnsats i sammenheng kapital og skape et storskala insentivregime for skogland til reduserte utslipp fra avskoging. Slik bidrar Norge til utvikling av nyskapende ordninger 6.19.4 Nasjonalt bidrag og erfaring og interesse blant private selskaper for Finansieringen av tiltak som bidrar til bevaring og naturfinansiering. Fremover vil Norge også legge bærekraftig bruk av naturmangfold i Norge fore- vekt på viktigheten av nasjonal mobilisering av slås årlig av regjeringen i statsbudsjettet. Klima og ressurser for å begrense avskoging og tap av natur natur henger tett sammen, og Norges største inn- i dialogen med tropiske skogland, og bidra til å sats for å ta vare på natur i andre land er klima- og legge til rette for erfaringsutveksling mellom skoginitiativet. Det er potensial for å utnytte tropiske skogland om dette. synergier mellom klima- og naturfinansiering i Urfolk og lokalsamfunn forvalter en stor del av større grad enn i dag. På denne bakgrunn fast- gjenværende tropisk skog og naturmangfold. setter regjeringen følgende målsetting for mål 19: 2023–2024 Meld. St. 35 189 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Klima- og skoginitiativet forlenges til 2035. heim. Norge kan gjennom støtteenheten bidra til Norge skal jobbe for å mobilisere nye ressurser det beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget, ved globalt, ikke minst fra privat sektor. Norge skal at et så bredt spekter av aktører som mulig kan arbeide for større synergier mellom klimafinan- være med i produksjonen – og bruken – av Natur- siering og naturfinansiering for mer effektivt å panelets utredninger og andre leveranser. Se også oppnå målsettinger på begge områder. omtale av Norges innsats til Naturpanelets arbeid under 4.3.2. For miljøforvaltningen har det vært et over-

6.20 Mål 20 – Styrke kapasitetsbygging, ordnet mål i bistandspolitikken å bidra til å utvikle overføring av teknologi, og kapasitet hos våre partnerland til å nå målene i de vitenskapelig og teknisk multilaterale miljøavtalene. Norge bidrar gjennom samarbeid for naturmangfold bistandsmidler til kapasitetsbygging på ulike måter.

6.20.1 Globalt mål Et av fem delmål i Direktoratet for utviklings- samarbeid (Norad) sin strategi mot 2030 er å Styrke kapasitetsbygging og -utvikling samt til- bidra til en grønnere verden. Norad har utviklet gang til og overføring av teknologi, og fremme en egen handlingsplan for en grønnere bistand, utvikling av og tilgang til innovasjon samt tek- hvor de har som mål å bidra til mer naturbevaring, nisk og vitenskapelig samarbeid, inkludert gjen- klimatilpasning og lavutslippsutvikling blant annet nom sør-sør-, nord-sør- og triangulært sam- gjennom å støtte nasjonal oppfølging av interna- arbeid, for å oppfylle behovene for effektiv gjen- sjonale miljøavtaler. Dette inkluderer å styrke nomføring, særlig i utviklingsland, medvirke til utviklingslands kapasitet til å realisere egne ambi- felles teknologiutvikling og felles vitenskapelige sjoner og planer under miljøavtaler, som under forskningsprogrammer for bevaring og bære- Konvensjonen om biologisk mangfold, gjennom kraftig bruk av naturmangfold, og styrke viten- forskning og høyere utdanning, utvikling og bruk skapelig forsknings- og overvåkingskapasitet, i av ulike virkemidler, erfaringsutveksling eller samsvar med ambisjonene i rammeverkets kompetanse- og kapasitetsutvikling. Fra og med hovedmål og mål. 2022 har Norad etablert miljøsatsinger på tvers av seksjonene som forvalter bistand. Dette inklu- Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- derer tematiske områder som bidrar til miljømål målene 14.A, 17.6, 17.7, 17.9, 17.16 og 17.18. og andre tiltak som styrker klima- og miljøhensyn. Videre skal de bidra til at alle Norads miljøaktører har forbedring av miljøledelse og miljøprestasjo-

6.20.2 Status i Norge ner som tema i årlige møter og styremøter. Miljø- Mål 20 omfatter tiltak og utvikling både nasjonalt aktører er organisasjoner Norad velger ut blant og internasjonalt, men det fokuseres her på inter- sine største partnere og følger opp spesielt for å nasjonale bidrag til kapasitetsbygging og -utvik- støtte et grønt skifte. ling. Når det gjelder kapasitetsbygging og -utvik- Norad har også et eget program for kapasi- ling samt tilgang til teknologi i Norge, vises det til tetsbygging innen høyere utdanning og forsk- omtalen under mål 21. Miljødata er også nærmere ning for utvikling, NORHED II. Programmet omtalt under mål 21, men er også relevant for skal bidra til et styrket akademia, bedre kvalifi- kapasitetsbygging internasjonalt. Norsk innsats sert arbeidskraft, innovative løsninger, kunn- for å øke samlede internasjonale finansielle res- skapsbasert politikkutforming og praksis og økt surser til naturmangfold er omtalt under mål 19. I likestilling mellom kjønn og inkludering. Det er kapittel 4 gis det en nærmere oversikt over ulike seks ulike tematiske områder innenfor program- norske bidrag internasjonalt. met, som blant annet klimaendringer og Det internasjonale naturpanelet (IPBES) er en naturressurser, energi, og politisk og økono- stor og viktig kunnskapsleverandør. Naturpane- misk styring. lets tekniske støtteenhet for kapasitetsbygging Norge bidrar også med støtte til kapasitets- (TSU) er en del av Naturpanelets sekretariat og bygging gjennom bidrag til den globale miljøfasili- har en viktig rolle i utvikling, koordinering og teten (GEF), som er en finansieringsmekanisme gjennomføring av kapasitetsbyggingsaktiviteter for seks miljøkonvensjoner, blant annet Konven- for å styrke koblingene mellom vitenskap og sjonen om biologisk mangfold. Biologisk mang- beslutningstakere, både i nord og sør. Enheten er fold er det tematiske området med størst finan- lokalisert i Miljødirektoratets lokaler i Trond- siering. Norge har forpliktet seg til en støtte til 190 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur GEF på 780 millioner kroner for perioden 2022– 2025. Kapasitetsbygging er også en del av EØS- midlene. «Miljø, klima og energi» er ett av fem sat- singsområder som mottakerlandene kan velge å bruke EØS-midlene på. For inneværende periode har 11 av de 15 landene valgt å ta med dette temaet i sin portefølje. Gjennomførte tiltak har hatt positiv effekt på Natura 2000-arbeidet i EU, og har bidratt til å oppfylle ulike EU-direktiver knyttet til natur, klima og miljø. Videre har tiltak bidratt til å gjennomføre restaureringstiltak i tråd Figur 6.34 Kapasitetsbygging i Ghana med FNs tiår for naturrestaurering, og til mer samarbeid om disse temaene mellom EU-landene. Bilde fra opplæring i bruk og analyse av satellittbilder for over- våking av skog i Ghana. Det norske klima- og skoginitiativet Som omtalt under mål 19, jobber regjeringen nå har tilgjengeliggjort høyoppløselige satellittbilder over det med å forberede ny periode med EØS-midler, tropiske regnskogsbeltet og bidratt med ressurser til kapasi- hvor grønn omstilling vil være ett av tre priori- tetsbygging for å overvåke tropisk skog. Foto: ©FAO terte temaområder. Norge bidrar også gjennom internasjonal del- takelse og samarbeid om forskning og innova- sjon. EUs forsknings- og innovasjonsprogram oppdatert kunnskapsgrunnlag og evne til å forstå Horisont Europa er verdens største forsknings- og respondere på endringer blant et bredt spekter og innovasjonsprogram og 35 prosent av budsjet- av aktører. I videre utvikling av arbeidet med tet på 95,5 milliarder euro skal gå til klimaformål tilgjengeliggjøring og bruk av høyoppløselige for å bidra til grønn omstilling og bærekraftig ver- satellittdata vil behov knyttet til naturmangfold til- diskapning. I strategien for perioden 2025–2027 legges særlig vekt. er det et mål at 10 prosent skal gå til forskning og Norge støtter flere prosjekter under Blue innovasjon knyttet til naturmangfold. Norge Justice-initiativet, som bistår 60 land som har bidrar både gjennom Forskningsrådet og gjen- sluttet seg til Københavnerklæringen om gren- nom deltagelse fra norske kunnskapsmiljøer og sekryssende organisert kriminalitet i den glo- bedrifter. Norge bidrar også til vitenskapelig sam- bale fiskeindustrien. Nærings- og fiskerideparte- arbeid gjennom Panorama-strategien, hvor et av mentet har ansvar for sekretariatet til både fem prioriterte områder er forskningsbasert erklæringen og initiativet. I 2023 ble et havover- kunnskap for å nå FNs bærekraftsmål. Eksem- våkingsprogram lansert hvor landene får gratis pler på aktuelle felles forskningsområder er global tilgang til satellittsporing fra norske satel- klima, biologisk mangfold og marint. Ordningen litter som vil styrke landenes evne til å overvåke administreres av Forskningsrådet som har tema- fiskeriaktiviteter i egne og internasjonale hav- tiske utlysninger hvor norske forskningsorgani- områder. Gjennom initiativet styrkes også nasjo- sasjoner kan søke om midler i partnerskap med nalt og regionalt tverretatlig samarbeid for å Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør- skape mer fleksible og tilpasningsdyktige Korea og USA. kontrollsystemer. Norge bidrar med et betydelig element av Gjennom egne avtaler med miljømyndig- kapasitetsbygging i tropiske skogland gjennom hetene i India, Kina og Sør-Afrika bidrar Norge til klima- og skoginitiativet. Dette gjelder særlig for gjennomføring av prosjekter, blant annet knyttet skogovervåking og analyse av arealbruks- til naturmangfold. endringer, men også mer generelt knyttet til poli- Norge bidrar også til gjennomføring av kunn- tikkutvikling og -implementering. Noen eksem- skapsprogrammene Energi for utvikling, Land- pler er kapasitet og kompetanse knyttet til sikring bruk for utvikling, Fisk for utvikling og Hav for av landrettigheter for urfolks forvaltning av tro- utvikling. Programmene benytter norsk erfaring pisk skog, og tilgang til finansiering gjennom og ekspertise fra offentlige myndigheter, og base- betaling for utslippsreduksjoner og deltakelse i res på faglig samarbeid gjennom erfaring og karbonmarkeder. Satellittdataprogrammet, som kunnskapsdeling. Gjennom kunnskapsprogram- har gjort høyoppløselige satellittdata fra det tro- mene bidrar Norge til å styrke kompetansen og piske regnskogsbeltet gratis tilgjengelig for kapasiteten i offentlige institusjoner i utviklings- offentligheten, har bidratt til et mer detaljert og land, for å sikre økt tilgang til fornybar energi 2023–2024 Meld. St. 35 191 Bærekraftig bruk og bevaring av natur uten å gå på akkord med naturmålene, bære- samarbeid med partnerland og det relativt store kraftig landbruk og fiskeri og økosystem, og hav- bistandsbudsjettet, har generelt en god effekt på økonomi. kapasitetsbygging og -utvikling, og setter oss i en Norge bidrar videre med støtte til global særstilling for å kunne bidra positivt til målopp- kapasitetsbygging om forvaltning av verdens- nåelse. Erfaringen tilsier også at de «norske erfa- arvområder. Det norskfinansierte kapasitets- ringene», blant annet med utvikling av felles kunn- byggingsprogrammet World Heritage Leadership skapsgrunnlag og sektorsamarbeid, er svært rele- Programme utdanner lokale forvaltere og knytter vant og nyttig å dele. De fleste av samarbeids- dem sammen i internasjonale nettverk som lærer landene i miljøavtalene og kunnskapsprogram- av hverandre. Norske bidrag til Unescos verdens- mene står ovenfor svært komplekse avveininger arvfond blir brukt til å forbedre forvaltningen av med tanke på å balansere behov for økonomisk afrikanske naturområder. Mange områder med vik- utvikling opp imot behov for å ivareta viktige øko- tig naturmangfold, både på land og i sjø har status systemtjenester. Det vil derfor også fremover som verdensarvområder, inkludert store nasjonal- være behov for å styrke rollen til miljøforvalt- parker, regnskog, korallrev og andre havområder. ningen i ulike land, særlig med hensyn til å bidra Norge tilsluttet seg Global Biodiversity Infor- til omforente kunnskapsgrunnlag og som pådriver mation Facility (GBIF) i 2004 og etablerte en for både sektorsamarbeid og -ansvar. norsk node ved UiO – Naturhistorisk museum. Gjennom GBIF deles digitale artsdata samt infor- Regjeringen vil: masjon om funnsted og -tidspunkt med mer, og over 800 millioner globale artsobservasjoner er Internasjonalt: gjort gratis tilgjengelige for alle. GBIF bidrar • bidra til økt kapasitet både blant myndigheter i blant annet til tilbakeføring av naturdata fra indu- tropiske skogland og sivilsamfunn til å utnytte strialiserte land til det globale sør. GBIF Norge mulighetene i høyoppløselige satellittdata i har gjort tilgjengelig nesten 50 millioner observa- arbeidet for å redusere avskoging, bevare sjoner fra 242 land og regioner, de aller fleste av natur og for en bærekraftig utvikling disse fra Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen. • videreføre kapasitetsbygging for tilgang til Fortsatt er store deler av samlingene i de norske finansiering og for bærekraftig arealfor- universitetsmuseene ikke digitalisert, og dermed valtning for urfolk, sivilt samfunn og myndig- ikke tilgjengelige gjennom GBIF. heter som ledd i klima- og skoginitiativets Norsk senter for utvekslingssamarbeid arbeid (Norec) bidrar til resultatoppnåelse gjennom å gi unge mennesker internasjonal arbeidserfaring og kompetanse innen bærekraftig utvikling, gi støtte 6.20.4 Nasjonalt bidrag til globale partnerskap og å dele sin kunnskap Norge bidrar godt til kapasitetsbygging og -utvik- med andre gjennom rollen som kompetansesen- ling i verden. Regjeringen fastsetter følgende mål- ter for utveksling. Miljø, inkludert naturmangfold, setning som Norges bidrag til mål 20: er en av Norecs tematiske prioriteringer sammen med klima og matsikkerhet, herunder klima- Norge vil fortsette arbeidet med kapasitets- tilpasning, sultbekjempelse, hav, likestilling og bygging og -utvikling for bevaring og bærekraftig kvinners rettigheter, menneskerettigheter og bruk av naturmangfold globalt gjennom viten- arbeidstakerrettigheter. skapelig samarbeid og relevante bistandspro- grammer.

6.20.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til målet 6.21 Mål 21 – Sikre at kunnskap er Som beskrevet ovenfor bidrar Norge til kapasi- tilgjengelig og førende for tetsbygging og -utvikling internasjonalt på flere forvaltningen av naturmangfoldet måter. Det er viktig med evalueringer for å ha kunnskap om effekten av virkemiddelbruken og 6.21.1 Globalt mål gjøre eventuelle nødvendige endringer. Tiltakene og virkemidlene er etterspurt, og evalueringer Sikre at beslutningstakere, fagfolk og offentlig- som er gjennomført viser at de har positiv effekt. heten har tilgang til beste tilgjengelige data, Norges tverrpolitiske oppslutning om det informasjon og kunnskaper som kan føre fram til multilaterale systemet, EØS-avtalen, utviklings- effektive og rettferdige styringsmåter, integrert og 192 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur deltakende forvaltning av naturmangfold, og synliggjort i Økologiske grunnkart, Artskart, styrke kommunikasjon, bevisstgjøring, utdan- Naturbase, Vann-Nett, Miljødirektoratet.no, Miljø- ning, overvåkning, forskning og kunnskaps- status, Global Biodiversity Information Facility forvaltning, og, også i denne sammenhengen, at (GBIF) og Universitetsmuseenes IT-organisasjon urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunn- (MUSIT). For å formidle kunnskap om natur til skap, innovasjon, praksis og teknologi bør befolkningen støtter Klima- og miljødeparte- anvendes utelukkende med deres frie og infor- mentet 34 besøkssentre for natur og sju for merte forhåndssamtykke, i samsvar med nasjo- verdensarv. Barn og unge er særlig prioritert. nal lovgivning. Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål, del- Kartlegging målene 14.4, 14.A, 17.6, 17.7 og 17.18. Kartlegging av arter og naturtyper er viktig for å vite hvilken natur vi har, og hvor vi finner den, hvor mye som finnes av den, og hvilken kvalitet

6.21.2 Status i Norge denne naturen har. Kartlegging gjør det mulig å Forvaltningen av naturmangfold i Norge bygger avdekke verdifull natur i forkant av beslutninger på kunnskap fra ulike kilder. Kunnskap om natur som kan berøre naturmangfold, både arealbruk omfatter blant annet data, statistikk, kartlegging og annen bruk, og gir oss en god nasjonal oversikt og overvåking, forskning, utredninger, synteser over naturen. og fremskrivinger. Kartlegging av naturtyper er basert på Miljøinformasjonsloven sikrer allmennheten systemet Natur i Norge (NiN). Miljødirektoratet tilgang til miljøinformasjon i tråd med Grunn- har valgt ut 111 naturtyper som er truede/nær lovens § 112 og Århuskonvensjonen. Slike data er truede, spesielt dårlig kartlagt og/eller dekker Figur 6.35 Barn lærer om fugl Ved besøkssenter våtmark Jæren. Foto: Besøkssenter våtmark Jæren 2023–2024 Meld. St. 35 193 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Boks 6.28 Samling av data om naturmangfold på kart Portal for Økologiske grunnkart er en innsynsløs- arealforvaltning. I tillegg til kart om naturmang- ning fra Artsdatabanken, utviklet på oppdrag fra fold, inneholder Naturbase kart også andre data- Klima- og miljødepartementet. Den er en del av sett som er relevante i arealplanlegging, som satsningen på å øke kunnskapen om vår natur, kartlagte friluftslivsområder, kulturminner og og er en viktig oppfølging av stortings- støykart. I tillegg til at du kan se på data i kart, meldingen Natur for livet. Løsningen viser sted- har Naturbase kart også flere verktøy og funk- festet informasjon om naturmangfold. Det vil si sjoner som er nyttige i arealplanlegging. arter, naturtyper, landskap og miljøvariabler Artskart er en innsynsløsning fra Artsdata- som er relevant for forekomsten av dette mang- banken som viser funn og observasjoner av foldet. Økologiske grunnkart er laget for å se på arter på kart. Du kan blant annet se hvor arter kart om naturmangfold samlet og presentert på er funnet, og du kan se hva som er rapportert ett sted, og gir brukerne mulighet til å laste ned innenfor et område som en kommune eller et og bruke dataene i egne kartløsninger gjennom verneområde. Informasjonen i Artskart kom- Geonorge. Miljødirektoratet har sammen med mer fra de naturhistoriske museene, ulike biolo- en Direktoratsgruppe for økologisk grunnkart giske fagmiljøer og frivillige rapportører. Arts- utarbeidet kriterier for hvilke kart som kan vises kart er gjort mulig gjennom et samarbeid som økologiske grunnkart. mellom Artsdatabanken, GBIF-Norge og data- Naturbase kart er en innsynsløsning fra eierne. Miljødirektoratet som er rettet spesielt mot sentrale økosystemfunksjoner.77 Kartlegging i informasjon om arter, naturtyper, økosystemer, regi av Miljødirektoratet blir prioritert i områder landskapet og miljøvariabler fra ulike sektorer sam- med stor aktivitet og utbyggingspress, hvor det let så man kan se dem i en felles innsynsløsning. også er sannsynlig at man vil finne truet natur Artsdatabanken drifter både Økologiske grunnkart eller naturtyper som har viktige oppgaver i et øko- og Artskart, der stedfestet informasjon om arter er system. Det foregår også slik kartlegging med tilgjengelig. Alle data som formidles i Artskart, for- andre oppdragsgivere. I perioden 2018–2023 er midles også i GBIF. Gjennom GBIF benyttes nor- 4,4 prosent av Norges fastland kartlagt for ter- ske artsdata av forskere fra hele verden, samtidig restriske naturtyper etter NiN. Dette utgjør 14 130 som norske forskere får tilgang til data fra hele ver- km2, der lokaliteter av de 111 naturtypene er den. Mange arter er lite kartlagt, eller er forsvun- funnet på 18 prosent av arealet (2543 km2). I til- net fra lokaliteter der de tidligere har vært obser- legg er det funnet naturtyper som er spesielt vik- vert. Miljødirektoratet drifter innsynsløsningen tig for biologisk mangfold etter et eldre system Naturbase, der en kan finne stedfestet informasjon (DN håndbok 13) på 3 prosent av fastlandet. Det om relevante tema for arealforvaltning på land og i finnes ikke en heldekkende oversikt over alle kystsonen (se boks 6.28). Som del av arbeidet med naturtyper og arter i Norge. økologisk grunnkart er det utviklet og produsert Marine naturtyper i havet er i snart 20 år blitt nasjonale, heldekkende kart over utvalgte tema. kartlagt gjennom MAREANO-programmet. Kart- Blant disse er «hotspots» for truede arter, en første legging av havbunn gir en viktig del av kunn- versjon av et hovedøkosystemkart og ulike land- skapen om områder som er sentrale for funk- skapstyper sitt naturinnhold. sjonene i de marine økosystemene. MAREANO- programmet kartlegger havbunnen i norske hav- områder og styrker denne kunnskapen. Naturovervåking og systemer for å sammenstille Satsingen på økologisk grunnkart for å øke kunnskap kunnskapen om norsk natur var en viktig opp- Ved å overvåke naturen over tid kan vi vurdere følging av stortingsmeldingen Natur for livet. I inn- status og utvikling for ulike typer natur i Norge. synsløsningen Økologiske grunnkart er kart med Slike lange tidsserier er et viktig grunnlag for å sette i gang nye og vurdere effekten av tiltak for å 77 Miljødirektoratet (2024e). bevare natur. For eksempel er lange tidsserier for 194 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Forskning innenfor flere fagområder og tverr- faglig forskning gir oss ny kunnskap om natur, løs- ninger for bevaring av natur og bærekraftige løs- ninger for grønn omstilling. Forskning danner også grunnlag for innovasjoner til nytte for forvalt- ning av natur. Den naturrelaterte forskningen fore- går i forskningsinstituttene, i universitets- og høg- skolesektoren og til en viss grad i næringslivet. Forskning om natur i Norge finansieres fra en rekke kilder, i hovedsak offentlige. Nye metoder for DNA-analyser har de siste 20 årene revolusjonert både forskningen og forvalt- ningen av artsmangfoldet. Universitetsmuseene Figur 6.36 Mareano-kartlegging har et nasjonalt mandat for å utvikle, sikre og for- Mareano-programmet kartlegger terreng, naturtyper og arter valte de vitenskapelige samlingene. Dette ansva- på havbunnen. Bildet viser et nesledyr, hydroiden Corymorpha ret har økt betydelig gjennom Norges prioritering glacialis, på ca. 1000 m dyp utenfor Vesterålen. av åpen forskning og FAIR-data.78 Norges del- Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet tagelse i GBIF sikrer at norske artsdata blir FAIR.79 Norske forskere både bidrar med og henter de ulike fiskepopulasjonene i norske farvann en hjem verdifull kunnskap om natur gjennom del- forutsetning for bærekraftig fiskeriforvaltning i takelse i europeiske og internasjonale forskernett- Norge. Det pågår en rekke programmer for ulike verk. De henter også hjem forskningsmidler i typer miljøovervåking. De fleste er i regi av Miljø- samarbeid med internasjonale partnere. direktoratet, med bidrag fra andre sektorer, miljø- institutter og andre aktører, som for eksempel ressurs- og arealovervåkingen i landbruket i regi Tilgang til miljødata og annen kunnskap om av NIBIO, eller overvåking i hav igangsatt av naturmangfold Nærings- og fiskeridepartementet gjennom Hav- Både naturovervåking, kartlegging og forskning forskningsinstiuttet. er avhengig av infrastruktur og felles systemer for Naturindeksen, fagsystemet for økologisk til- å samle inn, behandle, analysere og tilgjengelig- stand og oppfølgingen av vannforskriften er gjøre miljødata. Flere av disse går på tvers av sek- systemer for å måle naturens tilstand og status og torer og landegrenser, og benyttes av både forvalt- utvikling for Norges klima- og miljømål. Disse sys- ning og forskningsmiljøer. Naturrisikoutvalget tematiserer tilgjengelig kunnskap om naturens til- har blant annet pekt på at miljøinformasjon må stand, i hovedsak data fra ulike naturovervåkings- systematiseres, digitaliseres og tilgjengeliggjøres programmer. Se nærmere omtale i boks 3.1 i i større grad. kapittel 3.1. Kunnskapen fra systemene blir pre- EU-infrastukturen DiSSCo kompletterer eta- sentert på nettstedet Miljøstatus. blerte løsninger for deling av data fra samlingene i GBIF, med etablering av felleseuropeiske løs- ninger for samlingsforvaltning og tilgang til de Forskning fysiske samlingsobjektene. Klima og tap av naturmangfold er en av seks tema- Mye kunnskap om artsmangfold blir samlet tiske prioriteringer som danner utgangspunkt for inn gjennom konsekvensutredninger eller pro- Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning sjekter finansiert av ulike sektormyndigheter og og høyere utdanning 2023–2032. I langtidsplanen private tiltakshavere. Primærdata fra dette blir i blir det vist til FNs naturpanel som peker på at begrenset grad delt og gjort åpent tilgjengelige. naturen kan bevares, restaureres og brukes bære- Det fysiske materialet blir også i liten grad inn- kraftig samtidig som andre samfunnsmål nås, men lemmet i de naturhistoriske samlingene, ofte på at nye og bedre løsninger forutsetter ny kunnskap grunn av mangel på kapasitet eller ressurser. At på en rekke områder. Videre slår langtidsplanen data som er samlet inn og benyttet som grunnlag fast at vi trenger kunnskap om naturen, klimaet og bærekraftig forvaltning, samt kunnskap om 78 Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere menneskelig atferd for å kunne lykkes med en utdanning 2023–2032. 79 rettferdig og effektiv omstilling. OpenScience (2024). 2023–2024 Meld. St. 35 195 Bærekraftig bruk og bevaring av natur for avgjørelser av myndigheter på ulike nivåer Kunnskapen vil også forbedre grunnlaget for å ikke publiseres eller gjøres tilgjengelig, vil kunne utvikle havregnskap. Havregnskap vil blant annet føre til dobbeltkartlegginger. I tillegg vil det gi omfatte utvikling av økosystemregnskap for dårligere demokratiske prosesser i arealforvalt- havet, hvor man vurderer verdien av marine øko- ningen. systemer og økosystemtjenester. På globalt og nasjonalt nivå er det en utford- ring at tradisjonskunnskap går tapt og at slik kunnskap ikke opprettholdes til det beste for de Kartlegging av natur berørte folkegruppene og samfunnet for øvrig. I Nye datakilder og analysemetoder med bruk av Norge er dette spesielt relevant når det gjelder fjernmåling (for eksempel satellittdata), modelle- samisk kunnskap og bærekraftig bruk av natur- ring og kunstig intelligens (KI) kan gi oss viktig mangfold, og annen tradisjonell kunnskap og informasjon om hvor mye og hvilken natur vi har i bruk. For eksempel er erfaringsbasert kunnskap hele landet og hvordan den utvikler seg. Miljø- et viktig grunnlag for bærekraftig reindrift. direktoratets strategiske plan for økologisk grunn- kart (2022–2026) legger opp til å tilby nasjonale og heldekkende kart med miljøinformasjon. Arbeidet

6.21.3 Tiltak og virkemidler for å bidra vil, der det er hensiktsmessig, basere seg på model- til målet lering, fjernmåling og systematisk innsamlede data Sammenlignet med mange andre land har vi på bakkenivå av feltarbeidere eller andre data for å kommet langt i Norge med kartlegging, natur- trene modellene til å bli treffsikre. overvåking, forskning og arbeid med fagsystemer. Kartlegging av natur må gjentas med jevne Vi mangler likevel miljødata for flere områder. mellomrom for å holde oversikt over status og Fagsystemene som skal sette kunnskapen vi har utvikling i naturen. Norge er stort, og det er ikke om natur sammen kan derfor si mindre om øko- alltid nok med bare feltarbeidere som er ute i systemene der det er datamangel, særlig våtmark naturen og kartlegger. Heldekkende kartgrunn- og kulturlandskap og åpent lavland. Selv om det lag som baserer seg på mye mer data enn bare tra- pågår arbeid er det fortsatt behov for mer hel- disjonell feltdata, kan samle og systematisere dekkende og stedfestet informasjon om øko- ulike deler av kunnskapsgrunnlaget og gi større systemenes utbredelse og tilstand, og om øko- mulighet til å følge med på utviklingen i naturen. systemtjenestene naturen gir samfunnet. Satellittbilder vil en for eksempel kunne få mye Regjeringen har startet arbeidet med å utvikle hyppigere, og over større områder enn hva en et naturregnskap i tråd med FNs system for natur- feltarbeider kan dekke. Heldekkende kart med regnskap. Arbeidet er nærmere omtalt i kapittel miljøinformasjon vil kunne ha god effekt i over-

5.2. Kvalitet og presisjon i naturregnskapet avhen- ordnet arealplanlegging, konsekvensanalyser, ger av tilgangen på naturdata om økosystemenes konseptvalgutredninger, med mer. arealutbredelse, tilstand og økosystemtjenester. Regjeringen legger til grunn at kartleggingen Dette vil være et viktig innsatsområde i kunn- av naturtyper på land etter NiN-systemet vil fort- skapsarbeidet for naturmangfold fremover. For sette med prioritet i områder med stor aktivitet og det videre arbeidet med naturregnskap er det utbyggingspress. Kartleggingsinstruks for også et stort behov for å etablere flere nasjonale marine naturtyper og naturtyper i ferskvann etter og heldekkende kart over natur som er omforent NiN, inkludert Fiskeridirektoratets forvaltnings- på tvers av sektorer. I tillegg er kart som viser relevante naturtyper er under utvikling og vil hvordan ulike typer natur fordeler seg i et område være klar for bruk i 2025. Det er valgt ut 30 en viktig byggestein i FN-systemet for naturregn- marine naturtyper og 18 naturtyper i ferskvann skap. Se omtale av etableringen av grunnkart for som er truede/nær truede, spesielt dårlig kartlagt bruk i arealregnskap og naturregnskap i kapittel og/eller dekker sentrale økosystemfunksjoner.

5.2. Også kartlegging i disse økosystemene vil bli Norge legger vekt på en kunnskapsbasert, hel- prioritert i områder med stor aktivitet og utbyg- hetlig og ansvarlig hav- og kystforvaltning. For- gingspress. valtningen bygger på et omfattende system for kunnskapsinnhenting fra kartlegging, forskning og miljøovervåking. Kunnskapsoppbyggingen gir Naturovervåking bedre forståelse av økosystemene i havet og funk- For å bidra til mer kunnskap om utviklingen i de sjonene de har, inkludert levering av øko- ulike økosystemene trengs det mer overvåking. I systemtjenester som kommer mennesker til gode. to eksisterende overvåkingsprogrammer, norsk 196 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur hekkefuglovervåking og arealrepresentativ natur- overvåking (ANO), blir det nå satt i gang utvidel- Miljødata og infrastruktur ser for å fange opp våtmark i større grad. I ANO Det er behov for økt satsing på infrastruktur og blir det også utvidet overvåking i åpent lavland og kapasitet for databehandling hos de som samler semi-naturlig mark. Begge utvidelsene forventes inn og tilgjengeliggjør data for forskning, forvalt- å være i drift fra 2025. Det satses også på økt bruk ning, næringsliv og allmenheten. Dette innebærer av ny teknologi i naturovervåkingen. Blant annet økt satsing på digitalisering og analysekapasitet, i utvikles det ny overvåking av palsmyr ved hjelp av tillegg til finansiering av nasjonale fellesløsning fjernmåling, det brukes kunstig intelligens for å for geografiske data (Geonorge, Kartverket) og gjenkjenne arter i smågnagerovervåkingen, og felles forskningsinfrastruktur gjennom internasjo- det legges opp til økt bruk av åpne og interaktive nale initiativ og nasjonale plattformer. Datainfra- innsynsløsninger for overvåkingsdata. strukturutvalgets anbefalinger peker på behovet Klima- og skoginitiativet har finansiert tilgang for finansiering av datainfrastruktur og kompe- til gratis månedlig oppdaterte satellittdata i det tanse og veiledning knyttet til å gjøre data til- tropiske regnskogsbeltet. Disse dataene brukes gjengelige i henhold til åpen data og FAIR-prin- av en rekke myndigheter, akademia, sivilsamfunn sippene. Dette er særlig viktig på naturmangfold- og andre til blant annet kartlegging, lovhånd- området. Naturrisikoutvalget har også pekt på hevelse og overvåking av utviklingen i naturen. behovet for åpen tilgjengelighet for allmenheten, Dataene gjør det mulig å forstå utviklingen bedre, forvaltningen, selskaper og forskning på en form og å respondere på endringer som er i ferd med å som tillater kobling mot andre datakilder, og skje samt dokumentere ulovligheter. legger til rette for videre analyse av data, og som For å sikre god bruk av data om skogen er er i tråd med FAIR-prinsippene. man også avhengig av analyseverktøy for å analy- sere dataene. Klima- og skoginitiativet støtter utviklingen av verktøy som kan brukes for å ana- Forskning og kunnskapsbehov lysere skogdata blant annet gjennom FNs organi- I langtidsplanen for forskning- og høyere utdan- sasjon for mat og landbruk (FAO). Fremover blir ning for 2023–2032 la regjeringen frem ambisjo- det viktig at disse verktøyene utvikles til også å ner for forskning og høyere utdanning i Norge de analysere og få frem informasjon som er relevant neste årene. I langtidsplanen slås det fast at norsk for oppfølging av naturavtalen, der det er behov deltakelse i internasjonalt utdannings- og for dette. I tillegg har klima- og skoginitiativet forskningssamarbeid utgjør en sentral del av lagt vekt på at informasjon om skog og avskoging grunnlaget for å håndtere nåværende og fremti- skal være offentlig tilgjengelig. Dette er et viktig dige utfordringer som klima- og naturkrisen. tema i samarbeidet med skogland, i tillegg til Innenfor den tematiske prioriteringen klima, miljø støtte til offentliggjøring av informasjon om og energi i langtidsplanen er forskning om øko- skogen gjennom blant annet FAO og Global systemer i Norge, inkludert naturens tålegrenser, Forest Watch. Det er naturlig at offentlig til- mulige vippepunkter, naturens verdi og bære- gjengelig data om natur vil tillegges tilsvarende kraftig arealforvaltning prioritert. Regjeringen pri- vekt i arbeidet fremover. oriterer også særlig å videreutvikle et effektivt og tilgjengelig miljødatasystem for forskning og for- valtning. Regjeringen forventer at universiteter, Fagsystemer som sammenstiller kunnskap høyskoler og forskningsinstitutter som mottar Naturindeksen vil bli oppdatert for alle øko- statlige grunn- eller basisbevilgninger bidrar til å systemer i 2025. I forbindelse med fagsystem for dekke kunnskaps- og kompetansebehovene økologisk tilstand gjennomføres det arbeid med innenfor klima, miljø og energi. utvikling av nye indikatorer og sammenstilling av Forskningsrådet er en viktig finansierings- mer kunnskap om våtmark, åpent lavland og semi- kanal for forskningsprosjekter og har en strate- naturlig mark. Når dette arbeidet er ferdigstilt i gisk viktig rolle i å ivareta nasjonale prioriteringer, 2026, er det forventet at det kan gjennomføres til- for eksempel slik de fremgår av langtidsplanen. standsvurderinger for alle økosystemer på land. Det er alle sektorenes selvstendige ansvar å sikre Det vil likevel være behov for videre innsats for å kunnskap om egen påvirkning og effekt på klima øke kvaliteten på tilstandsvurderingene, både ved og miljø. For eksempel bidrar energimyndig- å styrke datagrunnlaget gjennom naturover- hetene til å utvikle kunnskapsgrunnlag om forny- våking, og videreutvikling av fagsystemet med bare energianleggs påvirkning på økosystemer og nye indikatorer. natur, og tilhørende forvaltningsutfordringer, slik 2023–2024 Meld. St. 35 197 Bærekraftig bruk og bevaring av natur at kunnskapsgrunnlaget er anvendelig i forvalt- rettelegge slik kunnskap og utvikle verktøy for ningen. Klima- og miljødepartementet har det bruk av denne i forvaltningen. overordnede ansvaret for det helhetlige kunn- Klima- og miljødepartementet har en kunn- skapsgrunnlaget for klima- og miljø, men dette skapsstrategi med hovedmål å sikre et helhetlig utvikles i samarbeid på tvers av sektorer og fag- kunnskapssystem for klima og miljø som er effek- myndigheter. tivt og relevant for beslutninger. Strategien peker Klimautvalget 2050 skriver at arealer er en på hva som er behovet for kunnskap innenfor knapp ressurs og det er mangel på forskning og klima og miljø, og prioriterer hvilken kunnskap data om natur- og arealforvaltning, endringer og som må utvikles. I listen over kunnskap som er samlet belastning, verdsetting og naturbaserte prioritert er det svært mye med relevans for opp- løsninger. Det er behov for mer kunnskap bære- følgingen av naturavtalen. Kunnskapsstrategien kraftig areal- og naturbruk og om hvordan sirku- brukes som et verktøy for styring av både under- lære løsninger kan redusere presset på begren- liggende etater og Forskningsrådet. Priorite- sede naturressurser og ivareta klimaet. Mer ringen av kunnskapsbehov følges derfor opp i forskning kan bidra til bedre løsninger for bære- kunnskapsproduksjonen i forvaltningen og i kraftig bruk og bevaring av natur i Norge. forskningen. Miljødirektoratet har sortert sine Forskningsrådet har flere ulike virkemidler for å prioriterte kunnskapsbehov under hver av disse i sikre uavhengig, tverrfaglig forskning som gir ny et søkbart system.81 kunnskap og utvikler kompetanse som forvaltning Spesielt viktig, og høyest prioritert i Klima- og og næringslivet kan ta i bruk. Senterordninger, miljødepartementets kunnskapsstrategi, er kunn- som dagens eksisterende FME (Forsknings- skap om status og trender for tilstand og påvirk- sentre for miljøvennlig energi) eller SFI (Senter ning og samlet belastning for norske øko- for forskningsdrevet innovasjon), legger godt til systemer. Dette omfatter også hvordan og hvor rette for brukermedvirkning, innovasjon og mye ulike aktiviteter bidrar til å påvirke miljøtil- anvendt- og utforskningsdrevet forskning. Senter- standen, og kunnskap om fremtidig utvikling modellene er godt utprøvd og kan løfte frem kon- basert på scenarioer og fremskrivninger for flikter og dilemmaer og gi en helhetlig tilnærming klimagassutslipp, arealbruk, forurensning og til løsninger for politikkutforming og areal- og andre miljøbelastninger. Slike scenarier og fram- naturforvaltning. Forskningsrådet har per i dag skrivinger er godt etablert innenfor klima, men ingen senterordning for natur. En senterordning mindre brukt i naturforvaltningen. Det er imidler- for bærekraftig areal- og naturbruk vil kunne gi tid svært viktig for forvaltningen av naturmang- løsninger for politikkutforming og arealforvalt- fold og oppfølging av naturavtalen å vite hvilken ning med en helhetlig tilnærming. En ordning vil vei utviklingen går dersom man ikke endrer virke- også kunne koble forskningsbaserte løsninger, middelbruken (0-alternativet), og om tiltak som er verktøy og virkemidler for areal- og naturressurs- satt i gang virker etter sin hensikt. Et konsortium forvaltning med praksis og politikk på lokalt og av forskningsinstitutter skal levere en kunnskaps- nasjonalt nivå igjennom bred brukerinvolvering oppsummering om metoder for fremskrivninger og korte ned tiden fra forskning til implemente- og scenarioer for utviklingen i norsk natur innen ring. utgangen av 2024. Det er videre behov for å styrke og tilrette- Andre viktige kunnskapsbehov er kunnskap legge kunnskapen om klimaendringenes påvirk- om hvilke verdier og økosystemtjenester naturen ning av naturmangfold i polarområdene, og inter- gir samfunnet og de samfunnsøkonomiske konse- nasjonalt samarbeid om slik kunnskap. Siden tem- kvensene av klima- og miljøpåvirkninger, de ulike peraturen i Arktis stiger omtrent tre ganger ras- tiltakene og virkemidlene. Dette er kunnskap som kere enn det globale gjennomsnittet, og spesielt er nødvendig for kunnskapsbasert forvaltning av raskt på Svalbard, er slik kunnskap avgjørende for landets ressurser. Klima- og miljødepartementet å kunne tilpasse naturforvaltningen til klima- legger opp til å følge opp dette arbeidet med opp- endringene. En viktig del av dette er bedre model- drag og i styringsdialogen med Forskningsrådet ler for å kunne vurdere sannsynlige fremtidige fra 2025 og fremover. endringer i økosystemer og arters utbredelse, og Deltakelse i og bidrag fra internasjonale kunn- ta hensyn til dette i bevaringsstrategier og plan- skapsmiljøer er avgjørende for at norsk forvalt- legging av tiltak. For at slike modeller skal være presise, er det samtidig behov for mer kunnskap 80 om hvilke arter vi har. Over 25 000 arter anslås i Elven og Søli (2021). dag som uoppdaget i Norge.80 Det er viktig å til- 81 Miljødirektoratet (u.å.-c). 198 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur ning skal ha best mulig tilgang til data og kunn- leve naturen og se den som en kilde til nytte, skap om natur. glede, helse og læring. Samtidig skal de utvikle Urfolks og tradisjonell kunnskap er også viktig bevissthet om hvordan menneskers livsstil i denne sammenheng. I henhold til naturmangfold- påvirker naturen, klimaet og dermed også vårt loven § 8 annet ledd skal myndighetene legge vekt samfunn. Opplæringen har også som oppgave å på kunnskap som er basert på generasjoners erfa- bidra til at elevene og lærlingene utvikler vilje til å ringer gjennom bruk av og samspill med naturen, ta vare på miljøet. Dette er perspektiver som også herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til belyses i universitetsmuseenes formidling overfor bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Det barnehager og skoler. er mangel på en systematisk oversikt over den Å skape interesse for natur og miljø i barne- erfaringsbaserte kunnskapen som finnes. De siste hagene og grunnopplæringen legger et viktig årene har Miljødirektoratet drevet et prosjekt knyt- fundament for forståelse av verden og videre valg tet til erfaringsbasert kunnskap, med mål om å i livet, blant annet utdanningsvalg. For eksempel samle inn kunnskap om hvordan ressursene i er rekruttering til de naturvitenskaplige fagene på naturen ble utnyttet før. Denne kunnskapen bru- videregående skole og universitetene, avgjørende kes i naturveiledning, skjøtsel og forvaltning. For- for at vi som samfunn har nødvendig kompetanse skrift om beskyttelse av tradisjonell kunnskap for å vedlikeholde og utvikle kunnskap om knyttet til genetisk materiale skal legge til rette for naturmangfold og miljø. at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og Det globale målet legger vekt på at urfolks og respekteres ved andres tilgang til og utnyttelse av lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap bør anven- kunnskap knyttet til genetisk materiale som er des utelukkende med deres frie og informerte for- utviklet, brukt, bevart og overført av et urfolk eller håndssamtykke. Samisk utdanning og tradisjonell lokalsamfunn (tradisjonell kunnskap). kunnskap inngår i dagens grunnopplæring og EUs forsknings- og innovasjonsprogram utdanning. For eksempel finnes det i dag utdan- Horisont Europa og andre europeiske forsknings- ningstilbud i duodji (samisk kunsthåndverk og initiativ som Norge deltar i, inkludert JPI Cultural husflid) og reindrift i videregående opplæring og Heritage and Global Change, legger vekt på en høyere utdanning. I Meld. St. 13 (2022–2023) tverrfaglig tilnærming. Med utgangspunkt i prin- Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse sippene for FAIR-data er det utviklet retningslinjer og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og for urfolks rettigheter til tradisjonell kunnskap høyere utdanning, la regjeringen frem sin plan for med CARE data-prinsippene (Collective Bene- at de samiske språkene skal kunne leve og nå fit, Authority to Control, Responsibility, Ethics)82, frem til flere. Meldingen skisserer flere prioriterte som også samiske foreninger i Norge fremhever innsatsområder for blant annet å ivareta de og anbefaler.83 Norges deltagelse i GBIF bidrar til samiske språkene. at norske artsdata deles med hensyn til CARE data-prinsippene. Regjeringen legger vekt på å fortsatt bidra til tverrfaglig forskning og interna- Statistikk og indikatorer sjonalt samarbeid på klima- og miljøfeltet. Klima- og miljødepartementet fastsetter indikato- rer på klima- og miljøfeltet knyttet til en rekke ulike nasjonale målsetninger og internasjonale Utdanning avtaler i tillegg til naturavtalen. Blant disse er de Bærekraftig utvikling er en integrert del av verdi- nasjonale klima- og miljømålene der status og grunnlaget i barnehager og en sentral del av inn- utvikling vises på nettstedet Miljøstatus, regje- holdet og oppgavene i barnehagene. I grunnopp- ringens Klimastatus og -plan og FNs bærekrafts- læringen er respekt for naturen og miljøbevissthet mål. De nasjonale bærekraftsindikatorene publise- også en del av verdigrunnlaget, og bærekraftig res på nettsidene til Statistisk sentralbyrå.84 Vik- utvikling er prioritert som ett av de tverrfaglige tige prinsipper for indikatorutvikling på miljøfeltet temaene i læreplanverket, sammen med demo- er å ha god sammenheng mellom de ulike indika- krati og medborgerskap, samt folkehelse og livs- torsettene, gjenbruk og flerbruk slik at indika- mestring. Opplæringen skal bidra til at elevene og torer og data som ligger til grunn brukes flere ste- lærlingene utvikler naturglede, respekt for natu- der der det er relevant, og at indikatorene skal ha ren og klima- og miljøbevissthet. De skal få opp- tilstrekkelig datagrunnlag for å måle status og utvikling over tid. Det er en utfordring at flere av 82 GIDA (u.å.). 83 84 GIDA-Sápmi (u.å.). SSB (u.å.). 2023–2024 Meld. St. 35 199 Bærekraftig bruk og bevaring av natur indikatorene har mangelfullt datagrunnlag. Klima- Voksende datamengder fra flere ulike kilder, og miljødepartementet ga våren 2024 Miljødirek- eksempelvis satellittbilder og miljø-DNA, med- toratet et tverrgående oppdrag om indikatorer fører et behov for å modernisere miljødata- som skal løses i 2024 og 2025. Arbeidet skal bidra forvaltningen. Dataene får den største verdien til at alle KLDs ansvarsområder og målsetninger når de kan sees i sammenheng med andre data, har dekkende indikatorer for å vurdere status og eksempelvis over tid eller geografisk utbredelse, utvikling i miljøet, og at det er god sammenheng og brukes til flere formål. Viktige prinsipper for mellom indikatorene knyttet til de ulike resultat- arbeidet med miljødata er at de i størst mulig områdene. grad skal være søkbare, tilgjengelige, kunne Videre arbeid i Norge med indikatorer knyttet sammenstilles med andre data og kunne gjen- til naturavtalen skal brukes til å følge med på brukes (åpen data, WCAG85 og FAIR86-prin- utviklingen i oppfølging av naturavtalen – både for sippene) på en etisk måte som tar hensyn til å rapportere på globale mål og for å se hvordan vi urfolks rettigheter (CARE87-prinsippene). Sta- ligger an til å levere på de nasjonale bidragene dig utvikling knyttet til digitalisering og sikker- presentert i denne meldingen. Indikatorarbeidet het gjør at kravet til de som tilrettelegger og til- for oppfølging og rapportering av naturavtalen gjengeliggjør data skjerpes. Kommunal- og både nasjonalt og internasjonalt er et faglig arbeid distriktsdepartementet har utarbeidet retnings- som vil bli ledet og koordinert av Miljødirekto- linjer for å sikre tilgjengeliggjøring av offentlig ratet, med innspill fra andre relevante direktorater data på en måte som gjør det mulig for brukere å og etater. gjøre seg nytte av dem.88 For å kunne dele data Det skjer mye ny kunnskapsinnhenting på tvers av landegrenser og rapportere interna- knyttet til kartlegging av status og utvikling i natu- sjonalt, er vi avhengige av felles standarder og ren både i offentlig og privat regi. Det blir derfor systemer. Norge vil bidra til å styrke det interna- viktig at indikatorarbeidet som skal gi oss innsikt i sjonale samarbeidet for utvikling og deling av status for oppnåelse av naturavtalen, er rigget til å data, statistikk og indikatorer for økt kunnskap dra nytte av de mest oppdaterte data, kunnskap om naturtilstanden både i Norge og i utviklings- og metodene som finnes. land, blant annet gjennom FNs miljøorganisasjon Miljødirektoratet deltar i det internasjonale UNEP, Naturpanelet, GBIF og andre relevante arbeidet med indikatorutvikling knyttet til internasjonale organisasjoner. Finansieringen av naturavtalen og har som del av det større indi- åpne og gratis satellittdata gjennom klima- og katorarbeidet fått i oppdrag å sikre god sammen- skoginitiativet har vist hvor verdifullt offentlig til- heng mellom nasjonal og internasjonal indikator- gang til oppdatert kunnskapsgrunnlag om status utvikling på naturområdet, følge opp direktoratets for naturen er. Satellittdataprogrammet bidrar til tidligere leveranse om norske indikatorer sett opp at ulike aktører har mulighet til å følge med, ana- mot målene og indikatorene i naturavtalen og lysere og respondere på endringer basert på det utrede indikatorer for de nasjonale bidragene til samme kunnskapsgrunnlaget. de globale målene når ny stortingsmelding om Bruk av kunstig intelligens (KI) i forskning vil natur er lagt frem. Indikatorene skal i så stor grad etter all sannsynlighet bli svært viktig i årene som mulig baseres på eksisterende indikatorer og fremover for å produsere og sammenstille kunn- data. En del av oppdraget er også å sikre gode skap. koblinger mot Miljødirektoratet og SSB sitt arbeid med naturregnskap. Regjeringen vil: Nasjonalt: Tilgang til miljødata og annen kunnskap om • styrke kunnskap om fremskrivinger og bruk av naturmangfold scenarioer for naturmangfold Regjeringen legger opp til at Miljøstatus fortsatt • sikre bedre infrastruktur og kapasitet for miljø- skal være en hovedkanal der myndighetene for- data, både nasjonalt og internasjonalt midler Norges klima- og miljømål og status for måloppnåelse til befolkningen. Besøkssentrene vil 85 Web Content Accessibility Guidelines 2.0. fortsette å ha en viktig rolle i kunnskapsformid- 86 Findable, Accessible, Interoperable, Reusable. lingen, spesielt til barn og unge. En strategi for 87 Collective Benefit, Authority to Control, Responsibility, besøkssentrene er under utarbeiding og vil Ethics. 88 antakelig bli ferdig i 2025. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2017). 200 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur • styrke arbeidet med overvåking, innhenting av naturdata og kartlegging som grunnlag for 6.22 Mål 22 – Sikre deltakelse i naturregnskap beslutningsprosesser og tilgang • gjøre kunnskap om naturmangfold mer til- til rettssystemet og informasjon gjengelig for allmennheten og beslutnings- knyttet til naturmangfold for alle takere • prioritere forskningsinnsatsen for bærekraftig 6.22.1 Globalt mål natur- og arealbruk for å blant annet utvikle forskningsbaserte løsninger, verktøy og Sikre en fullverdig, likeverdig, inkluderende og virkemidler for areal- og naturressursforvalt- effektiv representasjon og deltakelse, samt inte- ning og bidra til å se sammenheng mellom grering av kjønnsperspektivet i beslutnings- internasjonale forpliktelser, nasjonal forvalt- prosesser, og sikre at urfolk og lokalsamfunn, ning og mål og lokal areal- og naturressurs- samtidig som deres kultur, rettigheter til land, forvaltning territorier, ressurser og tradisjonelle kunnskap • etablere en senterordning for forskning på respekteres, samt at jenter og kvinner, barn og bærekraftig natur- og arealbruk i Norges ungdom og personer med funksjonsnedsettelser forskningsråd har tilgang til rettssystemet og til informasjon knyttet til naturmangfold, samt sikre at menneskerettighetsforsvarere som arbeider med Internasjonalt: miljøsaker, beskyttes fullt ut. • styrke det internasjonale samarbeidet for utvik- ling og deling av åpne miljødata gjennom Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål 5 og UNEP og andre relevante internasjonale orga- delmålene 1.4, 10.2, 16.3, 16.7 og 16.10. nisasjoner • bygge opp om det multilaterale arbeidet om internasjonal kunnskapsutvikling på natur- 6.22.2 Status i Norge området, inkludert IPBES, IPCC, UNEP, GEO Norsk lov skal sikre mulighet for alle grupper og OECD nevnt i målet, og alle andre grupper i samfunnet, • støtte utviklingen av verktøy som kan analy- til å delta i beslutningsprosesser og behandles likt sere høyoppløselige satellittdata for natur- i rettssystemet. Norsk lovverk legger grunn- formål i tropiske skogland leggende godt til rette for medvirkning gjennom • arbeide for at data om natur i tropiske skogland rett til innsyn, veiledningsplikt og prosessregler. er offentlig tilgjengelig og videreutvikle arbei- Offentlighetsloven og forvaltningsloven legger det med transparens i skogforvaltningen for å rammene for prosess, plikter og rettigheter bidra til oppfølging av naturmangfoldmål i tro- knyttet til deltakelse og medvirkning for miljø- piske skogland forvaltningen. Dette presiseres videre gjennom sektorlovverk, forskrifter og veiledningsmateriell. Miljøinformasjonsloven sikrer allmennheten til-

6.21.4 Nasjonalt bidrag gang til miljøinformasjon i tråd med Grunnlovens I et globalt perspektiv er både nivået på § 112 og Århuskonvensjonen. kunnskapsinnhentingen og tilgangen til informa- Kommunene forvalter størstedelen av landets sjon og kunnskap om naturmangfold relativt høy i arealer gjennom plan- og bygningsloven. Loven Norge. Det er likevel behov for å øke innsam- har bestemmelser om medvirkning og legger lingen, utviklingen og tilgangen til data om natur- vekt på åpne planprosesser der alle skal ha like mangfold, for blant annet å dekke kunnskaps- muligheter til å delta. Det er egne rikspolitiske behovet i naturregnskapet. På denne bakgrunn retningslinjer for barn og planlegging, og Kom- fastsetter regjeringen følgende målsetning for munal- og distriktsdepartementet har veiledning mål 21: om medvirkning i planlegging, universell utfor- ming og om barn og unge i plan- og byggesak. Innen 2030 er kunnskapen om status og Videre har reglene om konsekvensutredning til utvikling i hovedøkosystemene, deres utbredelse, planer og tiltak etter plan- og bygningsloven og tilstand og økosystemtjenester styrket og tilgjenge- andre lover bestemmelser som skal sikre private liggjort i naturregnskap. og offentlige parters medvirkning på innholdet i slike beslutningsgrunnlag. Naturmangfoldloven §§ 41–43 har regler som skal sikre at saks- 2023–2024 Meld. St. 35 201 Bærekraftig bruk og bevaring av natur behandlingen ved oppretting av verneområder er melse, legges tilbørlig vekt på hensynet til natur- grundig, åpen og inkluderende. Departementet grunnlaget for samisk kultur der vedtak i med- har fastsatt et rundskriv T-2/15 som gir utfyl- hold av loven berører samiske interesser (§ 14 lende retningslinjer om saksbehandlingen ved annet ledd). For nærmere omtale av tradisjonell områdevern. kunnskap, se mål 21. Norge har etablert gode prosedyrer for invol- For å sikre bred involvering og deltakelse er vering av Sametinget og andre berørte samiske det viktig med god og tilgjengelig informasjon, og interesser i alle saker som berører samiske kunnskapsformidling. For å sikre at ulike grup- interesser. Saker som berører samiske interesser pers perspektiver og preferanser knyttet til bruk og lokalsamfunn blir sendt på høring til berørte av natur og naturforvaltning ivaretas, må like- parter. Det skal gjennomføres konsultasjoner i stillings- og kjønnsperspektivet integreres og saker som vil kunne påvirke samiske interesser ivaretas i selve beslutningsprosessene. Dette direkte. Det er dermed mulighet til å bringe inn beror på at beslutningstakere er bevisste på at erfaringsbasert kunnskap i prosessen, som så ulike grupper nettopp har ulike preferanser og skal vektlegges i beslutninger som foretas av myn- syn, og hensyntar dette i konsekvensutredninger dighetene. Tradisjonell kunnskap er nærmere og endelige beslutninger. Når ulike mennesker er omtalt under mål 21. involvert i beslutningsprosesser (representasjon), For flere detaljer knyttet til likestilling mellom kan dette bidra til å få frem ulike perspektiver og kjønnene, se mål 23. erfaringer som treffer den bredere befolkningen bedre. Miljøforvaltningen vil jobbe videre med klarspråk, tilrettelegging av informasjon og til-

6.22.3 Tiltak og virkemidler for å bidra til gjengelighet for å underbygge medvirkning. I målet denne sammenheng er det også viktig å vurdere Rammebetingelsene er på plass i form av lovverk behov for tilrettelegging på ulike språk for å nå og politiske føringer om at medvirkning er en ulike brukergrupper. Se også omtale av tilgang til grunnleggende rett i demokratiet, og skal gjen- kunnskap om naturmangfold under mål 21. nomføres i praksis i forvaltningen. Norge arbeider for å sikre representasjon og Medvirkning har stor betydning i blant annet deltagelse i arbeidet med å ta vare på naturen også gjennomføringen av planprosesser og vernepro- i andre land. Klima- og skoginitiativet har gjennom sesser. I en tid med økende polarisering og sosial støtte til sivilt samfunn, kapasitetsbygging og som uro på grunn av motstand mot klima- og natur- ledd i utvikling av karbonmarkeder for skog lagt til tiltak i andre europeiske land, er det viktig å legge rette for urfolks krav om anerkjennelse av sine til rette for god medvirkning. Gjennom med- tradisjonelle territorier og sivilt samfunns del- virkning kan lokalbefolkningen formidle sin tagelse i beslutningsprosesser. lokale kunnskap og få økt forståelse for beslut- Situasjonen for miljøforkjempere, inkludert ninger der naturhensynet ble mest tungtveiende. urfolk, er krevende i en del av klima- og skoginiti- Regjeringen vil se nærmere på tiltak som kan ativets samarbeidsland. Å ta opp, problematisere styrke medvirkningen i planprosesser. og arbeide for å bedre forhold for miljøfor- I saker som berører samiske interesser, gjel- kjempere inngår i den bilaterale dialogen med der reglene om konsultasjon etter sameloven klima- og skoginitiativets samarbeidsland, så vel kapittel 4. Sameloven inneholder en plikt for sta- som i FNs råd for menneskerettigheter og andre ten, fylkeskommuner og kommuner til å konsul- multilaterale fora. tere Sametinget og andre samiske interesser i saker som angår dem. Reglene legger til rette for Regjeringen vil: at konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget, eller andre samiske interesser, Nasjonalt: skal foregå i god tro og med formål om å oppnå • fortsette veiledningen om bred medvirkning i enighet. Dette betyr blant annet at konsultasjo- planlegging etter plan- og bygningsloven nene skal gjennomføres med gjensidig lojalitet og respekt for partenes interesser, verdier og behov. Konsultasjonsplikten gjelder i tillegg til vanlige Internasjonalt: saksbehandlingsregler. Naturmangfoldloven har • bidra til mer effektiv beskyttelse for miljø- også en egen bestemmelse om at det skal, innen- forsvarere gjennom blant annet bilaterale skog- for rammen som gjelder for den enkelte bestem- samarbeid, og støtte til urfolk og sivilsamfunn 202 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur prosent i landsgjennomsnitt. Det var kun en frem-

6.22.4 Nasjonalt bidrag gang på 0,2 prosentpoeng i 2023. Andelen kvinne- Norge har gode rammebetingelser i form av lov- lige ordførere var på 35 prosent i 2019 og har verk og politiske føringer som sikrer medvirkning steget til nær 37 prosent i 2023.89 i miljøforvaltningen fra ulike brukergrupper. På Det er overvekt av kvinner i den statlige mil- denne bakgrunn fastsetter regjeringen følgende jøforvaltningen. Statlig oppnevnte styrer som målsetning for mål 22: lokale verneområdestyrer og villreinnemnder til- fredsstiller kravet i likestillingsloven om mini- Norge opprettholder arbeidet med å sikre med- mum 40 prosent kvinner, men kvinnene har ofte virkning i beslutningsprosesser, informasjons- posisjoner med mindre innflytelse og de er sjel- tilgang og tilgang til rettssystemet for alle den ledere. Kjønnsbalansen er skjev i lokale råd grupper i befolkningen, og viderefører dagens og i fjellstyrene, og kvinner er sjelden tilsatt i ordning med konsultasjoner lovfestet i sameloven villreinutvalgene. En av ti ledere i villrein- kapittel 4. nemnder og fem av 100 ledere i fiskerlag er kvinner.90 Betydningen av kvinners rettigheter, like-

6.23 Mål 23 – Sikre likestilling mellom stilling og deltakelse i bevaring av biologisk mang- kjønnene og en tilnærming der fold og bærekraftig forvaltning av naturressurser kjønnsperspektivet integreres er fremhevet i En rettferdig verden er en likestilt i all handling knyttet til verden, handlingsplan for kvinners rettigheter og naturmangfold kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklings- politikk (2023–2030).

6.23.1 Globalt mål Kvinner og menn har i Norge lik arverett til land og like rettigheter knyttet til eienskap av land. Sikre likestilling mellom kjønnene i gjennom- føringen av rammeverket gjennom tilnærmin- ger der kjønnsperspektivet integreres og der alle 6.23.3 Tiltak og virkemidler for å bidra jenter og kvinner har like muligheter og lik evne til målet til å bidra til å nå konvensjonens tre målsetnin- I likestillings- og diskrimineringsloven er særlig ger, inkludert ved å anerkjenne at de har like § 28 om kjønnsbalanse i offentlige utvalg med rettigheter og lik tilgang til land og naturressur- videre relevant for målet. Plikten til aktivt like- ser, og at de fullt ut og på et rettferdig, menings- stillingsarbeid for offentlige myndigheter (§ 24) fullt og velinformert grunnlag kan delta og ta er samtidig sentral for å sikre integrering av lederskap på alle nivåer i all handling, innsats, kjønns- og likestillingsperspektiv i miljøforvaltnin- politikk og beslutningstaking knyttet til natur- gen. Offentlig sektor skal jobbe aktivt for å mangfold. fremme likestilling og hindre diskriminering i all sin virksomhet, samt redegjøre for dette arbeidet. Målet har koblinger til FNs bærekraftsmål 5. Aktivitets- og redegjørelsesplikten (likestillings- og diskrimineringsloven §§ 26 og 26a), som gjel- der alle virksomheter i Norge, stiller krav om

6.23.2 Status i Norge hvordan arbeidsgivere skal jobbe for å fremme Retten til å ikke bli diskriminert på grunn av kjønn likestilling og hindre diskriminering. Statsforval- er en menneskerett som er fastsatt i en rekke kon- teren har i oppdrag å fremme likestilling og mot- vensjoner. Norge har et diskrimineringslovverk virke diskriminering. for å holde retten i hevd. For å oppnå gjennomslag for kjønnsperspek- Naturforvaltning i Norge er preget av ulike tivet i naturforvaltningen og sikre at kvinner og hensyn, og representasjon av ulike interesser har menn har like muligheter til å delta i beslutnings- ofte handlet om at både grunneiere, sivilsamfunn, taking knyttet til naturmangfold, også i lederskap nærings- og naturverninteresser skal være repre- på alle nivåer, er representasjon av begge kjønn i sentert. En har ikke vært like oppmerksomme på beslutningsprosessene sentralt. Lik representa- kjønns- og likestillingsperspektivet. sjon er rettferdig i seg selv, og bidrar til at både Kommunene forvalter størsteparten av landets menns og kvinners perspektiver hensyntas i pro- areal gjennom plan- og bygningsloven. Ved kom- munestyrevalget i 2019 kom andelen kvinner i 89 Kleven og Bergseteren (2024). 90 norske kommunestyrer for første gang over 40 Kilden kjønnsforskning.no (u.å.). 2023–2024 Meld. St. 35 203 Bærekraftig bruk og bevaring av natur sessene. I tillegg til å være representert må kvin- Regjeringen vil: ner og menn ha lik tilgang til posisjoner hvor de har reell innflytelse. Internasjonalt: Miljøforvaltningen har få, men viktige virke- • ivareta likestillingshensyn i tråd med Hand- midler for å integrere et kjønn- og likestillings- lingsplan for kvinners rettigheter og kjønns- perspektiv. Etterlevelse av de juridiske virke- likestilling i Norges utenriks- og utviklings- midlene må derfor gis høy prioritet. Likestillings- politikk (2023–2030) i oppfølgingen av natur- plikten for offentlig sektor innebærer at offentlige avtalen internasjonalt myndigheter skal gå foran i likestillingsarbeidet og at dette arbeidet skal gis høy prioritet. Det er behov for å øke kunnskap og kompe- 6.23.4 Nasjonalt bidrag tanse om kvinners og menns rolle i forvaltning av Med tiltakene nevnt over mener regjeringen at naturmangfold i kommuner, verneområdestyrer Norge har gode forutsetninger og rammevilkår med videre, og å arbeide for økt deltakelse der for å sikre likestilling i naturforvaltningen. På kvinner er underrepresentert eller ikke har reell denne bakgrunn fastsetter regjeringen følgende innflytelse. Statens naturoppsyn har etablert et målsetning for mål 23: kvinnenettverk for de kvinnelige ansatte hvor blant annet utfordringer for kvinner i feltarbeid Norge sikrer likestilling mellom kjønnene i diskuteres og tiltak vurderes. gjennomføringen av naturavtalen, der kvinner Menn er overrepresentert i de såkalte MNT- og menn har like muligheter og rettigheter til å fagene (matematikk, naturfag og teknologi). delta og ta lederskap på alle nivåer i politikk og Yrkesgrupper med disse fagutdanningene har beslutningstaking knyttet til naturmangfold. sentrale posisjoner i offentlige organer som har ansvar for arealforvaltning og naturvern og som legger premisser for politiske beslutninger. Bedre 6.24 Hovedmål A–D kjønnsbalanse innenfor disse utdanningene vil derfor kunne være et bidrag til å sikre mer repre- Hovedmål A, B og C dekker biomangfoldkonven- sentative beslutninger. Samtidig vet vi at represen- sjonens tre formål: bevaring av naturmangfold tasjon ikke er tilstrekkelig for å sikre at like- (A), bærekraftig bruk av naturmangfold (B) og stillingsperspektivet ivaretas. Det er behov for rettferdig fordeling av goder fra bruk av genetiske mer kunnskap om sammenhengen mellom like- ressurser (C). Hovedmål D handler om gjennom- stilling og naturforvaltning i Norge. Forsknings- føring av naturavtalen, inkludert mobilisering av rådet skal fremme kjønnsbalanse og kjønns- finansielle ressurser, kapasitetsbygging, teknisk perspektiver i forskning og innovasjon, nasjonalt og vitenskapelig samarbeid og tilgang til og over- og internasjonalt. føring av teknologi. Forskningsrådet og Europakommisjonen har fra 2022 innført krav om handlingsplan for like- stilling for søkere og samarbeidspartnere i 6.24.1 Hovedmål A Horisont Europa og samme krav vil bli innført ved nasjonale utlysninger. Forskningsrådet har et Den økologiske tilstanden til, sammenhengen pågående handlingsrettet program for kjønns- mellom og motstandsevnen til alle økosystemer er balanse i faglige toppstillinger og forsknings- opprettholdt, forbedret eller restaurert, slik at ledelse som startet i 2012. arealene med naturlige økosystemer økes betyde- Komite for kjønnsbalanse og mangfold i for- lig innen 2050. Utryddelsen av kjente truede sking (Kif-komiteen) skal bidra til kjønnsbalanse arter forårsaket av mennesker er stanset, og og mangfold i forskningssektoren og arbeide med innen 2050 er takten og risikoen for utryddelse mangfolds- og kjønnsperspektiver i forskning. av alle arter redusert til en tiendedel, og bestan- Regjeringen legger opp til at komiteen fremover dene av naturlig hjemmehørende ville arter er også skal arbeide for bedre kjønnsbalanse i utdan- økt til sunne og robuste nivåer. Det genetiske ningene og for studentene. mangfoldet innenfor populasjoner av ville og Handlingsplan for kvinners rettigheter og domestiserte arter er opprettholdt, slik at deres kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklings- tilpasningspotensial er sikret. politikk (2023–2030) legger viktige føringer for hvordan Norge skal bidra til å nå de globale for- Hovedmål A er knyttet til det første av biomang- pliktelsene. foldkonvensjonens formål – bevaring av natur- 204 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur mangfold. For å nå målet kreves tiltak for å hånd- Hovedmål C er knyttet til det tredje av Biomang- tere de fem viktigste drivkreftene som gir tap av foldkonvensjonens formål – rettferdig fordeling naturmangfold: arealbruksendringer på land og i av goder ved bruk av genetiske ressurser. Hoved- hav, overhøsting, klimaendringer, forurensing og mål C er koblet til mål 13. Rettferdig fordeling av spredning av fremmede skadelige arter. Hoved- fordeler fra bruken av genressurser og digital målet dekker tre emner: omfanget av naturlige sekvensinformasjon91 er en nøkkel for å gjen- økosystemer, truede arter og sikring av det gene- nomføre biomangfoldkonvensjonen og andre tiske mangfoldet. Tiltakene som er fastsatt for mål internasjonale avtaler som har tilsvarende målset- 1 til 8 for å redusere trusler mot naturmangfold, tinger. Det er først og fremst rike land som har bidrar til å nå hovedmål A. kapasitet til å nyttiggjøre seg bruk av gener etter- som bruken forutsetter tilgang til teknologi og ressurser. Det har vært utfordrende å gjennom-

6.24.2 Hovedmål B føre denne overordnede målsettingen om rettfer- dig fordeling på en effektiv måte gjennom folke- Naturmangfold blir brukt og forvaltet på en rettslig bindende avtaler som Nagoya-proto- bærekraftig måte, og naturens bidrag til men- kollen. Noe av forklaringen ligger i at protokollen nesker, herunder økosystemfunksjoner og -tjenes- baserer seg på avtaler mellom brukere og tilby- ter, er verdsatt, opprettholdt og forbedret, inklu- dere som er krevende å følge opp i tillegg til at dert at de som har vært i tilbakegang er gjenopp- protokollen ikke omfatter bruk av digital sekvens- rettet, for å bidra til å oppnå bærekraftig informasjon. På det 15. partsmøtet (COP 15) utvikling til beste for nålevende og framtidige under konvensjonen ble det derfor vedtatt å opp- generasjoner innen 2050. rette en multilateral mekanisme og et fond som skal sikre rettferdig fordeling av fordelene fra Hovedmål B bidrar i hovedsak til det andre av bio- bruk av digital sekvensinformasjon fra genetiske mangfoldkonvensjonens formål – bærekraftig ressurser. bruk av det biologiske mangfoldet. Mål 9, 10, 11 og 12 konkretiserer tiltak som raskt må settes i gang for å oppfylle menneskers behov gjennom 6.24.4 Hovedmål D bærekraftig bruk. Tiltakene spenner fra hvordan godene som kommer fra naturen kan opprett- Tilstrekkelige virkemidler for gjennomføring, holdes gjennom at bruken og forvaltningen hol- herunder finansielle ressurser, kapasitetsbygging, der seg på et bærekraftig nivå, til at godene bør bli teknisk og vitenskapelig samarbeid og tilgang til rettferdig fordelt slik at befolkningen motiveres til og overføring av teknologi for å kunne gjennom- og opprettholder støtten til at høsting og bruk føre det globale Kunming-Montreal-ramme- skjer innenfor bærekraftige rammer, og at tradi- verket for naturmangfold, er sikret og likeverdig sjonelt urfolksbruk som er bærekraftig blir tilgjengelig for alle parter, særlig utviklings- beskyttet. landene, spesielt de minst utviklede landene og små øystater, samt land med overgangsøkonomi, slik at finansieringsgapet på 700 milliarder

6.24.3 Hovedmål C dollar per år for å sikre naturmangfold, gradvis reduseres og finansieringsstrømmene gradvis Økonomiske og ikke-økonomiske fordeler fra justeres i samsvar med det globale Kunming- bruken av genetiske ressurser og digital sekvens- Montreal-rammeverket for naturmangfold og informasjon fra genetiske ressurser samt tradisjo- 2050-visjonen for naturmangfold. nell kunnskap knyttet til genetiske ressurser, der det er relevant, er delt på en rettferdig og like- Hovedmål D handler om å gjennomføre natur- verdig måte, også med urfolk og lokalsamfunn avtalen, inkludert mobilisering av finansielle res- der dette er relevant, og økt betydelig innen 2050, surser, kapasitetsbygging, teknisk og vitenskape- samtidig som tradisjonell kunnskap knyttet til lig samarbeid og tilgang til og overføring av tekno- genetiske ressurser er beskyttet på en hensikts- logi. Viktige mål for 2030 som skal bidra inn til messig måte og dermed bidrar til bevaring og hovedmål D er blant annet mål 13, mål 15, mål 18, bærekraftig bruk av naturmangfold, i samsvar mål 19 og mål 20. Det er viktig å se målene i sam- med internasjonalt vedtatte instrumenter om til- menheng i gjennomføringen frem mot 2050. gang og fordeling av fordeler. 91 Se boks 6.23 i kapittel 6.13.3 om mål 13. 2023–2024 Meld. St. 35 205 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Målene i naturavtalen skal nås gjennom nasjonal gang i systemendringene som naturavtalen viser politikk i de enkelte land, sammen med koordi- retning mot. Internasjonalt gjør Norge en innsats nert multilateralt samarbeid og andre internasjo- på flere felt, hvor særlig Havpanelet og klima- og nale initiativer. Videre er det viktig at det legges skoginitiativet er prioritert fra norsk side. inn insentiver for fattige land som kan sette fort- 206 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur 7 Økonomiske og administrative konsekvenser Stortingsmeldingen inneholder Norges nye hand- Tiltakene som regjeringen legger frem i lingsplan for naturmangfold med nasjonale bidrag meldingen er utarbeidet med særlig tanke på å til de globale målene i naturavtalen ut fra Norges sikre det lokale selvstyret over arealene og å gi behov og forutsetninger, og beskriver tiltak og distriktskommuner støtte for å sikre utvikling og virkemidler som skal bidra til at målsettingene levedyktige lokalsamfunn. Dette kommer til nås. Samlet vil dette bidra til effektiv oppnåelse av uttrykk i tiltak som bidrar til en natur i god til- nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser. stand og som danner grunnlag for arbeidsplasser Det vil også bidra til bedre ivaretakelse av natur og lokal verdi. Det kommer også til uttrykk i tiltak og legge til rette for bærekraftig bruk av natur- som støtter opp under lokal forvaltning av natur- mangfold, både i Norge og globalt, til nytte for arealene. hele samfunnet. Regjeringens utgangspunkt er at handlings- Naturpolitikken påvirker alle samfunns- planen skal gjennomføres innenfor de til enhver områder og sektorer, både direkte og indirekte. tid gjeldende budsjettrammer. Regjeringen vil Mange av tiltakene som omtales i denne stortings- komme tilbake til de økonomiske konsekvensene meldingen er allerede besluttet og noen er alle- av eventuelle nye tiltak i budsjettet for hvert rede satt i gang. Regjeringen varsler også med enkelt år. Den årlige budsjettmessige opp- denne handlingsplanen noen nye tiltak. Flere av følgingen vil blant annet være avhengig av den punktene i handlingsplanen er ikke bare et statlig økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. ansvar, men vil også kreve samarbeid med, og inn- For tiltak i meldingen som skal bli utredet og sats fra, kommunale og regionale myndigheter og vurdert, vil det først i forbindelse med den kon- næringsliv. krete utredningen være aktuelt å beskrive øko- Kommunene forvalter om lag 83 prosent av nomiske og administrative konsekvenser av til- arealene i Fastlands-Norge, og en vellykket poli- takene. tikk avhenger av at lokalsamfunnet, gitt rammene I det følgende gis en nærmere vurdering av til- vi i fellesskap setter, finner gode løsninger. tak og virkemidler innenfor utvalgte saksområder. Naturarealene er en stor verdi for mange Det nasjonale bidraget knyttet til mål 14 i distriktskommuner. En bærekraftig forvaltning av naturavtalen om å sikre at verdien av naturmang- naturen gir grunnlag for arbeidsplasser og utvik- fold bedre integreres i beslutningsprosesser, og ling. Naturen i seg selv er for mange en viktig gjennom blant annet å bygge på de etablerte pro- grunn for hvor man vil bo, og samtidig danner sessene knyttet til meny av tiltak og naturregn- naturen grunnlag for arbeidsplasser i blant annet skap, regelmessig, hvert fjerde år, legge frem en jord- og skogbruk, næringer knyttet til hytter, oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse turisme og reiseliv. Nærhet til natur, opplevelser og tiltakene som gjennomføres ved norsk hand- og tette lokalsamfunn gjør distriktsområdene lingsplan for naturmangfold vil medføre adminis- attraktive og unike. I Meld. St. 27 (2022–2023) Eit trative kostnader i forbindelse med utarbeidelse god liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida av denne oversikten, men dette er antatt å være av legger regjeringen vekt på at mindre steder bør begrenset omfang. utvikles med særpreg som bygger opp under lokal Nasjonalt bidrag til mål 1, med målsetting om identitet og kulturarv. Attraktive omgivelser og til- å redusere nedbygging av særlig viktige natur- gang til natur er også kvaliteter som påvirker iden- arealer kan innebære at det i større grad må plan- titet, folkehelse og miljø. Forvaltningen av natur- legges for transformasjon, ombruk og fortetting arealene er altså sentral for mange distrikts- av eksisterende byggeområder. I tillegg vil målet kommuner. Samtidig er naturarealer viktig i regio- om å redusere nedbygging av særlig viktige natur- nal og nasjonal sammenheng, for å bevare verdi- arealer trolig innebære at noen utbygginger ikke full natur eller å bruke arealene til produksjon av kan finne sted. Samfunnskostnaden ved å redu- fornybar kraft. sere nedbyggingen avhenger av hvilke nedbyg- 2023–2024 Meld. St. 35 207 Bærekraftig bruk og bevaring av natur gingsformål som prioriteres og hvilken natur som vil medføre noe økt ressursbruk, særlig kostnader bygges ned. Samtidig vil naturtapet begrenses og til å gjennomføre flere konkrete restaureringstil- kostnader som følge av naturtap kan dermed tak og miljøforvaltningens arbeid med veiledning, reduseres. Bedre ivaretakelse av natur og opprett- koordinering og å holde oversikt over forringet og holdelse av naturens evne til å levere økosystem- restaurert natur. Samtidig vil økt innsats gi sam- tjenester kan føre til at samfunnsnytten samlet funnsmessige gevinster gjennom opprettholdelse sett blir positiv. og styrking av økosystemtjenester. Naturrestaure- Prinsippene for bærekraftig arealforvaltning ring i utbyggingsprosjekter vil som i dag i hoved- på land kan gi konsekvenser for kommuner, sta- sak være utbyggers ansvar. Veiledning, faglige ten og private, men konsekvensene vil avhenge av utredninger og vurderinger av lov- og regelverks- hvilke tiltak man setter i verk for å følge opp prin- endringer vil skje innenfor gjeldende budsjett- sippene. Prinsippene tar utgangspunkt i en rekke rammer. Det vil også være noe administrative allerede etablerte prinsipper, med unntak av prin- kostnader dersom det skal gjøres endringer i lov- sippet om prioriterte utbyggingsformål (fornybar og regelverk. kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og Regjeringens meny av tiltak for skog setter samfunnskritisk digital infrastruktur). Bruk av mål for økologisk tilstand i skog, som reflekterer dette prinsippet vil kunne innebære at utbygging avveininger mellom bærekraftig bruk og ivare- til disse formålene vil vektes tyngre ved konflikter taking for henholdsvis vernet skog og øvrig skog i mellom utbyggingsformål som for eksempel Norge. Målene skal bidra til å forenkle og syste- utbygging av samferdselsanlegg, hytter, boliger matisere samarbeidet mellom berørte sektorer, med videre. På den annen side vil et sett prinsip- og vil kunne føre til en mer tydelig og forutsigbar per gi økt forutsigbarhet og grunnlag for å dekke skogforvaltning. Tiltakene i menyen baserer seg i helt sentrale samfunnsbehov nasjonalt og lokalt, all hovedsak på gjeldende politikk, og vil som et samtidig som det unngås at begrensede arealres- utgangspunkt få små konsekvenser for de surser brukes opp på formål med lavere sam- berørte. På kort sikt vil kunnskapsinnhenting og funnsnytte og med lite effektiv arealbruk. Prinsip- ulike utredninger føre til noen administrative opp- pene vil også bidra til å bevare natur og land- gaver for de aktuelle statlige virksomhetene. bruksarealer som gir store verdier til samfunnet. Kompetansehevingstiltak vil berøre private aktø- Tiltakene for å styrke kompetanse og kapasitet rer som skogeierorganisasjoner. i kommunene, utrede regionale oppgaveavlas- Tiltak for å fremme overgang til torvfrie pro- tende team, tilrettelegge for kommunenettverk, gi dukter vil kreve noen utgifter til å drive en samordnet veiledning, og utrede endringer i plan- arbeidsgruppe. Disse vil bli dekket innenfor og bygningsloven, vil kunne gi noen administra- Klima- og miljødepartementets gjeldende bud- tive konsekvenser. På den annen side vil tiltakene sjettrammer. Eventuelle negative konsekvenser kunne gi økt effektivitet og kvalitet i arealplan- for dagens produsenter av torv vil bli søkt mini- leggingen, som igjen vil kunne gi samfunns- mert gjennom stimulering til omstilling, og til- messig nytte. Økonomiske og administrative kost- taket vil ha positive konsekvenser for avfallsbran- nader av oppgaveavlastende team i fylkeskom- sjen og biogassprodusentene som kan få et større munene og av eventuelle forslag til endringer i marked. plan- og bygningsloven vil bli klargjort i utred- ningsarbeidene. En klargjøring av omfanget av arealer som er Klima- og miljødepartementet forringet eller ødelagt på land og i kyst- og hav- tilrår: områdene vil medføre økt ressursbruk i statlige etater selv om dette skal gjøres med utgangs- Tilråding fra Klima- og miljødepartementet punkt i eksisterende kunnskap om tilstanden i 27. september 2024 om Bærekraftig bruk og norsk natur. Kostnadene til selve restaureringstil- bevaring av natur – Norsk handlingsplan for takene vil avhenge av hvilke restaureringstiltak naturmangfold blir sendt Stortinget. som prioriteres. Økt innsats på naturrestaurering 208 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Litteraturliste Andersen, Oddgeir og Børre K. Dervo (2019). bruk/artikler/under-5-prosent-av-jordbruks- Jegernes og fiskernes forbruk av varer og arealet-er-okologisk. tjenester i Norge i 2018. NINA Rapport 1605. Blytt, L. D., E. Brod, A. F. Ødaard mfl. (2017). Andreassen, Liss M. (2018). Breer og fonner i Bedre utnyttelse av fosfor. Rapport fra Cowi til Norge. NVE Rapport nr 3/2022. https://publi- Miljødirektoratet. Publikasjon M-846. kasjoner.nve.no/rapport/2022/rap- Bryn, Anders, Geir-Harald Strand, Michael Ange- port2022_03.pdf. loff og Yngve Rekdal (2018). Land cover in Artsdatabanken (2018). Årsak til rødlisting. Norway based on an area frame survey of vege- https://www.artsdatabanken.no/Pages/ tation types. Norsk Geografisk Tidsskrift, vol 259154/aarsak_til_roedlisting. 72, 3/2018. https://doi.org/10.1080/ Artsdatabanken (2021). Påvirkningsfaktorer. Rød- 00291951.2018.1468356. lista for arter 2021. https://www.artsdataban- CBD (2018). Decision adopted by the conference of ken.no/rodlisteforarter2021/Resultater/Pavir- the parties to the convention on biological diver- kningsfaktorer. sity. 14/8. Protected areas and other effective Artsdatabanken (2021a). Utslagsgivende kriterier area-based conservation measures. CBD/COP/ for truede arter. https://artsdatabanken.no/ DEC/14/8. rodlisteforarter2021/Resultater/Utslagsgiven- https://www.cbd.int/doc/decisions/cop-14/ dekriterierfortruetearter. cop-14-dec-08-en.pdf. Artsdatabanken (2023). Overblikk. https:// CBD (2022). Decision adopted by the conference of www.artsdatabanken.no/pages/343184. the parties to the convention on biological diver- Bakkestuen, Vegard, Zander Venter, Alexandra sity. 15/4. Kunming-Montreal Global Biodiver- Jarna Ganerød og Erik Framstad (2023). Deli- sity Framework. CBD/COP/DEC/15/4. neation of Wetland Areas in South Norway from https://www.cbd.int/doc/decisions/cop-15/ Sentinel-2 Imagery and LiDAR Using Tensor- cop-15-dec-04-en.pdf. Flow, U-Net, and Google Earth Engine. Remote Deloitte (2022). Naturrisiko i norsk finansnæring. Sens, 2023, 15, 1203. https://doi.org/10.3390/ En veiledning om hvordan finansforetak kan rs15051203. være med å sikre bærekraftig utvikling som iva- Balmford, Andrew, Aaron Bruner, Philip Cooper retar natur og biologisk mangfold. Utarbeidet mlf. (2002). Economic Reasons for Conserving for Finans Norge og WWF. Wild Nature. Science, vol. 297, nr. 5583. https:/ Departementene (2021). Tiltaksplan for ville polli- /www.science.org/doi/10.1126/sci- nerende insekter 2021–2028. Klima- og miljø- ence.1073947. departementet. Barbier, Edward B., Joanne C. Burgess, og Deutz, Andrew, Geoffrey M. Heal, Rose Nui mfl. Thomas J. Dean (2018). How to pay for saving (2020). Financing Nature: Closing the global biodiversity – Can private sector involvement in biodiversity financing gap. The Paulson a global agreement help to conserve global bio- Institute, The Nature Conservancy, og Cornell diversity? Science, vol. 360, nr. 6388. https:// Atkinson Center for Sustainability. https:// doi.org/10.1126/science.aar3454. www.paulsoninstitute.org/wp-content/uplo- Bartlett, Jesamine, Graciela M. Rusch, Magni ads/2020/10/FINANCING-NATURE_Full-Re- Olsen Kyrkjeeide mfl. (2020). Carbon storage port_Final-with-endorsements_101420.pdf. in Norwegian ecosystems (revised edition). Dokument 8:163 S (2010–2011). Representant- NINA rapport 1774b. forslag fra stortingsrepresentantene Martin Kol- Bjørlo, Berit (2023). Under 5 prosent av jord- berg, Ketil Solvik-Olsen, Erna Solberg, Dagfinn bruksarealet er økologisk. SSB. https:// Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Bård www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jord- Vegar Solhjell og Trine Skei Grande. 2023–2024 Meld. St. 35 209 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Dokument 8:174 S (2020–2021). Represenantfor- GIDA (u.å.). Care Principles for Indigenous Data slag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Governance. https://www.gida-global.org/ Eide, Else-May Norderhus, Åsmund Aukrust, care. Ruth Grung og Runar Sjåstad. GIDA-Sápmi (u.å.). GIDA-Sápmi – Sámi Research Dokument 8:40 S (2022–2023). Representantforslag Data Governance. https://uit.no/research/ fra stortingsrepresentantene Birgit Oline Kjer- gida-sapmi. stad og Hilde Marie Gaebpie Danielsen. Gómez-Baggethun, Erik og David N. Barton Ellen Macarthur Foundation (u.å.). The butterfly (2013) Classifying and valuing ecosystem ser- diagram: visualising the circular economy. vices for urbanplanning. Ecological Econo- https://www.ellenmacarthurfoundation.org/ mics vol. 86. https://doi.org/10.1016/j.ecole- circular-economy-diagram. con.2012.08.019. Elsen, Paul R., Lauren E. Oakes, Molly S. Cross Grieg, Elise, Matilde Frankmo, Live Nerdrum mfl. mfl. (2023). Priorities for embedding ecological (2024). Store samferdselsprosjekters virkninger integrity in climate adaptation policy and for natur og miljø. Menon-publikasjon nr 41/ practice. One Earth, 6 (2023). doi: 10.1016/ 2024. J.ONEEAR.2023.05.014. Hancke, Kasper, Guri Sogn Andersen, Hege Gun- Elven, Hallvard og Geir Søli (2021). Kunnskapssta- dersen mfl. (2022). Kunnskapsoppsummering tus for artsmangfoldet i Norge 2020. Utredning om marine områder som er viktige for karbon- for artsdatabanken 01/2021. Artsdatabanken, lagring. NIVA-rapport 7012. Norge. Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Johan Aarsæther Erikstad, Lars, Trond Simensen, Vegard Bakke- (red.) (2018). Plan- og bygningsloven – En lov stuen, og Rune Halvorsen (2023). Index Mea- for vår tid? Universitetsforlaget. suring Land Use Intensity – A Gradient-Based Hanssen-Bauer, I, E. J. Førland, H. Hisdal mfl. Approach. Geomatics 2023, 3. https://doi.org/ (2019). Climat in Svalbard 2100 – a knowledge 10.3390/geomatics3010010. base for climate adaption. NCCS rapport nr. 1/ Europakommisjonen (2020). Meddelelse fra kom- 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globa- missionen til Europa-parlamentet, rådet, det lassets/publikasjoner/M1242/M1242.pdf. europeiske økonmise og social udvalg og regions- Harby, Atle og Mauro Carolli (2022). Klimagassut- udvalget. EU’s biodiversitetsstrategi for 2030. slipp fra oversvømt land i Norge. Sintef på opp- Naturen skal bringes tilbage i vores liv. Brussel, drag for Miljødirektoratet. Prosjektnotat nr. 25. mai 2020. https://eur-lex.europa.eu/re- AN 22.12.05. source.html?uri=cellar:a3c806a6-9ab3-11ea- Immerzeel, Bart og Yennie Katarina Bredin 9d2d-01aa75ed71a1.0004.02/DOC_1&for- (2022). Kunnskapsgrunnlag for nordeuropeiske mat=PDF. urbane økosystemer – Biologisk mangfold, til- FAO (2019). The State of the World’s Biodiversity stand og forventet utvikling. NINA Rapport for Food and Agriculture. J. Bélanger & D. Pil- 2212. ling (red.). FAO Commission on Genetic Re- IPBES (2019). Global assessment report on biodi- sources for Food and Agriculture Assess- versity and ecosystem services of the Intergovern- ments. Rome. http://www.fao.org/3/ mental Science-Policy Platform on Biodiversity CA3129EN/CA3129EN.pdf. and Ecosystem Services. Brondizio, E. S., J. Finansdepartementet (2016). Utredningsinstruk- Settele, S. Díaz, og H. T. Ngo (red.). IPBES sen. Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. fe- secretariat, Bonn, Tyskland. https://doi.org/ bruar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyn- 10.5281/zenodo.3831673. digheten. IPBES (2022). Methodological Assessment Report Forbrukerrådet (u.å.). Forbrukerrådets miljøveile- on the Diverse Values and Valuation of Nature der. https://www.forbrukerradet.no/forbru- of the Intergovernmental Science-Policy Plat- kerradets-miljoveileder/. form on Biodiversity and Ecosystem Services. Forsgren, Elisabeth, Per Arild Aarrestad, Hege Balvanera, P., Pascual, U., Christie, M., Bap- Gundersen mfl. (2015). Klimaendringenes på- tiste, B., og González-Jiménez, D. (red.). IP- virkning på naturmangfold. NINA Rapport BES secretariat, Bonn, Tyskland. doi: https:// 1210. doi.org/10.5281/zenodo.6522522. Framstad, Erik, Nina E. Eide, Wenche Klanderud IPCC (2022). Summary for Policymakers. I Climate mfl. (2022). Vurdering av økologisk tilstand for Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulne- fjell i Norge i 2021. NINA Rapport 2050. rability. Contribution of Working Group II to the Sixth Assessment Report of the Intergo- 210 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur vernmental Panel on Climate Change. Cam- Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og bridge. doi: 10.1017/9781009325844.001. matdepartementet, Helse- og omsorgsdeparte- IPCC (2023). Summary for Policymakers. I Climate mentet mfl. (2021). Hovedrapport 2020 – Bran- Change 2023: Synthesis Report. Contribution sjeavtalen om reduksjon av matsvinn. https:// of Working Groups I, II and III to the Sixth As- www.regjeringen.no/contentassets/ sessment Report of the Intergovernmental Pa- 6b7122fce366433ca028c230b57605ae/no/ nel on Climate Change. IPCC, Geneve, Sveits. pdfs/hovedrapport-2020-bransjeavtalen-om-re- doi: 10.59327/IPCC/AR6-9789291691647.001. duksjon-av-m.pdf. IUCN (2012). IUCN Red List categories and crite- Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fis- ria. Versjon 3, 2. Utgave. Gland, Sveits og keridepartementet (2024). Handlingsplan for Cambridge, Storbritannia: IUCN. en sirkulær økonomi 2024–2025. Iversen, Audun, Thomas Nyrud og Roy Robertsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Jonas Erraia (2022). Verdiskaping og ring- (2017). Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av virkninger fra fiskeflåten i 2021. Nofima-rap- offentlige data. https://www.regjeringen.no/ port nr. 31/2022. https://hdl.handle.net/ no/dokumenter/retningslinjer-ved-tilgjenge- 11250/3039295. liggjoring-av-offentlige-data/id2536870/. Jakobsson, Simon og Bård Pedersen (red.) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og (2020). Naturindeks for Norge 2020. Tilstand Utenriksdepartementet (2021). Voluntary Na- og utvikling for biologisk mangfold. NINA Rap- tional Review 2021 Norway. Report on the Im- port 1886. https://hdl.handle.net/11250/ plementation of the 2030 Agenda for Sustaina- 2686068. ble Development. Jung, Martin, Andy Arnell, Xavier de Lamo mfl. KS (2022). Veileder for sirkulærøkonomi. https:// (2021). Areas of global importance for conser- www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/ ving terrestrial biodiversity, carbon and water. miljo/sirkular-okonomi/veileder-for-sirkular- Nat Ecol Evol 5, 1499–1509. https://doi.org/ okonomi/. 10.1038/s41559-021-01528-7. KS (2024). KS Landsting: Stat og kommunesektor Jørgensen, Hannah J., Anita Haug Haaland, Heidi må ta felles ansvar for økt naturmangfold. Pu- Lange mfl. (2023). The Norwegian Zoonoses Re- blisert 14. februar 2024. https://www.ks.no/ port 2022. Surveillance program report. Veteri- om-ks/hva-gjor-vi/landstinget-2024/stat-og- nærinstituttet, rapport 29/2023. kommunesektor-ma-ta-felles-ansvar-for-okt- Kilden kjønnsforskning.no (u.å.). Politikknotat: naturmangfold/. Hva har naturforvaltning med likestilling å Landbruks- og matdepartementet (2021). Den eld- gjøre? https://kjonnsforskning.no/sites/de- ste skogen og nøkkelbiotopene. Rapport. fault/files/rapporter/politikknotat_hva_- Landbruks- og matdepartementet (2023). Bære- har_naturforvaltning_med_likestilling_a_- kraft i det norske matsystemet. Nasjonal dialog gjore.pdf. og innspill. Rapport. Kleven, Øyvin og Tove Bergseteren (2024). Flere Langdal, Eivind (2023). Økte miljøavgifter og subsi- kvinnelige ordførere. SSB. https:// dier i 2022. SSB. https://www.ssb.no/natur- www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkes- og-miljo/miljoregnskap/statistikk/miljooko- tingsvalg/statistikk/kommunestyre-og-fylkes- nomiske-virkemidler/artikler/okte-miljoavgif- tingsvalget-kandidater-og-representanter/ar- ter-og-subsidier-i-2022. tikler/flere-kvinnelige-ordforere. Magnussen, Kristin, Leif Lillehammer, Beate Fol- Klima- og miljødepartementet (2014). Endring av kestad Habhab mfl. (2008). Kartlegging av stat- rammedirektivet om avfall (del av pakke sirku- lige tilskuddsordninger (postene 70–89) med lær økonomi). EØS-notat. https://www.regjerin- miljøskadelige konsekvenser. Rapport fra Sweco gen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/ Grøner til Finansdepartementet 25. mars 2008. 2014/des/endring-av-rammedirektivet-for-av- Magnussen, Kristin, Øyvind N. Handberg, Vegard fall-del-av-pakke-sirkular-okonomi/id2502169/. Bakkestuen mfl. (2020). Kartlegging av støtte- Klima- og miljødepartementet (2019). Handlings- ordninger med negative konsekvenser for natur- plan for styrket forvaltning av verneområdene. mangfold. Menon-publikasjonnr. 3/2020. Klima- og miljødepartementet (2021). Nasjonale Matsvinnutvalget (2023). Anbefalinger til helhet- og vesentlige regionale interesser på miljøom- lige tiltak og virkemidler. Rapport 31. desember rådet – klargjøring av miljøforvaltningens inn- 2023. sigelsespraksis. Rundskriv T-2/16 – rev. februar Mezzera, Kim-Anh Tempelman, Nina Sæther og 2021. Kjersti Bakkebø Fjellstad (2016). Bevaring 2023–2024 Meld. St. 35 211 Bærekraftig bruk og bevaring av natur gjennom bruk er bedre enn bare bevaring. NI- Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet BIO bok vol. 2, nr. 11, 2016. (2023). Kunnskapsgrunnlag om økologisk til- Miljødirektoratet (u.å.-a). Konvensjon om biologisk stand i norsk skog og utredning av tiltak. Rap- mangfold (CBD) og naturavtalen. https:// port M-2597. www.miljodirektoratet.no/regelverk/konven- Miljøstatus (u.å.-a). Inngrepsfri natur 2023. Miljø- sjoner/biologisk-mangfold/. direktoratet https://miljostatus.miljodirekto- Miljødirektoratet (u.å.-b). Økosystemkart. Miljo- ratet.no/tema/naturomrader-pa-land/inn- direktoratet. https://www.miljodirektora- grepsfri-natur/. Sist oppdatert 6. mai 2024. tet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplan- Miljøstatus (u.å.-b). Miljømål 1.3. Et representativt legging/okosystemkart/. utvalg av norsk natur skal tas vare på for kom- Miljødirektoratet (u.å.-c). Miljødirektoratets priori- mende generasjoner. Miljødirektoratet. https:// terte kunnskapsbehov. https://www.miljodirek- miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/na- toratet.no/tjenester/kunnskapsbehov/ turmangfold/miljomal-1.3. Sist oppdatert 9. Miljødirektoratet (u.å.-d). Det internasjonale april 2024. resurspanelet. https://www.miljodirektora- Miljøstatus (u.å.-c). Friluftsliv i byer og tettsteder. tet.no/ansvarsomrader/avfall/det-internasjo- Miljødirektoratet. https://miljostatus.miljodi- nale-ressurspanelet/. rektoratet.no/tema/friluftsliv/friluftsliv-i-by- Miljødirektoratet (2023a). Etablering av natur- ene/. Sist oppdatert 24. mars 2023. regnskap. Rapport M-2599. Miljøstatus (u.å.-d). Miljøgifter og andre prioriterte Miljødirektoratet (2023b). Oppfølgingsplan for stoffer. https://miljostatus.miljodirektora- trua natur. https://www.miljodirektoratet.no/ tet.no/prioritetslista. ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-ar- Mohr, Christian Wilhelm, Gunnhild Søgaard, Gry ter-og-naturtyper/oppfolgingsplan-for-trua-na- Alfredsen mfl. (2022). Framskrivninger for are- tur/. albrukssektoren (LULUCF) under FNs klima- Miljødirektoratet (2023c). Naturregnskap basert konvensjon og EUs klimarammeverk. NIBIO på eksisterende data. https://www.miljodirek- Rapport vol. 8, nr. 124. toratet.no/ansvarsomrader/overvaking-areal- Naturindeks (u.å.). Påvirkningsfaktorer. Miljødi- planlegging/naturregnskap/naturregnskap- rektoratet. https://www.naturindeks.no/Pres- basert-pa-eksisterende-data/. sure. Miljødirektoratet (2023d). Konsekvensutredning av Naturvårdsverket (2021). Illustrerade budskap om klima og miljø. Veileder M-1941. grön infrastruktur. https://www.naturvards- Miljødirektoratet (2024a). Svar på oppdrag nr. 26 verket.se/4ac3d7/globalassets/amnen/mark-- – endelig tildelingsbrev 2024. [upublisert]. och-vattenanvandning/overblick-alla-illustrati- Miljødirektoratet (2024b). Greenhouse Gas Emissi- oner.pdf. ons 1990–2022: National Inventory Report. NIBIO (2024). Nytt nasjonalt grunnkart – viktig bi- Rapport M-2727. drag til arbeidet med arealregnskap. NIBIO. Miljødirektoratet (2024c). Inngrepsfri natur https://www.nibio.no/nyheter/nytt-nasjonalt- krympa med 116500 fotballbanar. https:// grunnkart-viktig-bidrag-til-arbeidet-med-areal- www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/ regnskap. 2024/april-2024/inngrepsfri-natur-krympa- Nilsen, Linn Borgen, Nina Svartedal, Oda Otilie med-116-500-fotballbanar/. Holltrø Spongsveen mfl. (2024). Nøkkeltall Miljødirektoratet (2024d). Utslipp av klimagasser 2023 fra Norsk genressurssenter. NIBIO/Norsk fra norsk forbruk er beregnet. https://www.mil- genressurssenter. NIBIO rapport vol. 10, nr. jodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2024/ 77. januar-2024/utslipp-av-klimagasser-fra-norsk- NINA (u.å.). Green Plan. Conecting nature with forbruk-er-beregnet/. land planning. https://www.nina.no/english/ Miljødirektoratet (2024e). Kartleggingsinstruks: Sustainable-society/GreenPlan. Kartlegging av terrestriske naturtyper etter NINA (2022). Å verdsette naturen riktig er viktig NiN2. Rapport M-2209. for å løse naturkrisen. Nettbasert fortelling. Miljødirektoratet (2024f). Veileder: Klimatilpas- https://storymaps.arcgis.com/stories/ ning av naturmiljø. https://www.miljodirekto- 1802025cc5b544e6a88528fe773d6753. ratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndig- Nordisk ministerråd (2003). Nordic Ministerial heter/klimatilpasning/naturmiljo/klimatilpas- Declaration: Access and Rights to Genetic Re- ning-av-naturmiljo/. sources. Kalmar og Oslo. 212 Meld. St. 35 2023–2024 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Nordisk ministerråd (2022a). Finalising the Global klagte enger – observerte endringer over 10 år Biodiversity Deal – The Nordic Approach. 3. og betydningen for pollinerende insekter. NIBIO- mai 2022, Oslo. rapport, vol. 6, nr. 173. Nordisk ministerråd (2022b). Nordic Ministerial Pedersen, Simen, Iselin Kjelsaas, Maria Køber Declaration on nature-based solutions. 2. no- Guldvik mfl. (2020). Samfunnsøkonomisk verdi vember 2022, Helsinki. av elgjakt i Norge. Menon-publikasjon nr. 28/ Nordisk ministerråd (2023). Nordic Council of 2020. Ministers Declaration on Access and Rights to Pettinotti, Laetiti, Yue Cao, Tony Mwenda Kam- Genetic Resources 2023 – The Kalmar II Decla- ninga og Sarah Colenbrander (2024). A fair ration. share of biodiversity finance: apportioning re- NVE (2022). Arealbruk for vindkraftverk. https:// sponsibility for the $20 billion target by 2025. www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/ ODI. https://odi.org/en/publications/a-fair- arealbruk-for-vindkraftverk/. Sist oppdatert share-of-biodiversity-finance-apportioning-re- 6. februar 2023. sponsibility-for-the-20-billion-target-by-2025/. NVE (2023). Miljøtiltak for å gjenopprette et forrin- Purvis, Andy (2019). How did IPBES Estimate ‘1 get vassdragsmiljø. https://www.nve.no/natur- Million Species At Risk of Extinction’ in #Globa- fare/oekonomiske-stoetteordninger-til-miljoe- lAssessment Report. IPBES Secretariat. https:/ tiltak-kartlegging-og-sikring-mot-naturfare/ /www.ipbes.net/news/how-did-ipbes-esti- miljoetiltak-for-aa-gjenopprette-et-foringet- mate-1-million-species-risk-extinction-globalas- vassdragsmiljoe/. Sist oppdatert 29. april 2024. sessment-report. Nybø, S. og Evju, M. (red.) (2017). Fagsystem for PwC og SABIMA (2023). Naturpositiv ledelse. En fastsetting av god økologisk tilstand. Forslag fra praktisk veileder til arbeid med naturrisiko i et ekspertråd. Ekspertrådet for økologisk til- næringslivet. stand. https://www.regjeringen.no/contentas- Randen, Trine Heill Braathu, Martin Lundeby sets/7c4be071791f439b83fa035c03cdfc82/ Grimstad og Olav Slettebø (2021). Kartlegging fagsystem-for-fastsetting-av-god-okologisk-til- av miljøskadelige subsidier for framtidig statis- stand_2017.pdf. tikk. SSB. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/ Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og artikler-og-publikasjoner/kartlegging-av-mil- miljødepartementet (2024). Nytt forurensnings- joskadelige-subsidier-for-framtidig-statistikk. regelverk for havbruk. Pressemelding 6. fe- Rekdal, Yngve og Michael Angeloff (2021). Areal- bruar 2024. rekneskap i utmark. Utmarksbeite – ressurs- OECD (2022). OECD Environmental Performance grunnlag og beitebruk. NIBIO Rapport. vol. 7, Reviews: Norway 2022. https://doi.org/ nr. 208. 10.1787/59e71c13-en. Simensen, Trond, Willeke A’Campo, Andreas Olsen, Siri Lie, Richard D. Hedger, Ditte Atakan mfl. (2023). Planlagt utbyggingsareal i Hendrichsen mfl. (2020). Geografisk utbredelse Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyg- av truede insekter og edderkoppdyr, sopp, lav og gingsareal i kommunale arealplaner etter plan- moser: modellering av hotspots. NINA Rapport og bygningsloven. NINA Rapport 2310. 1727. Solberg, Erling, Vebjørn Veiberg, Olav Strand mfl. Olsson, Julia, Ilya Palkhanov, Alexander Salveson (2022). Hjortevilt 1991–2021. Oppsummerings- Nossum (2024). Arealprognose – Planlagt om- rapport fra Overvåkingsprogrammet for hjorte- disponering av naturarealer etter sektorlovverk. vilt. NINA rapport 2141. Norkart på oppdrag for Miljødirektoratet. SSB (u.å.). Bærekraftsmålene – Nasjonale indikato- Publikasjon M-2755. rer. https://www.ssb.no/baerekraftsmaalene. OpenScience (2024). FAIR-prinsippene. https:// SSB (2022). Rekreasjonsareal og nærturterreng. www.openscience.no/apen-forskning/ https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/sta- forskningsdata/fair. Sist oppdatert 2. septem- tistikk/rekreasjonsareal-og-naerturterreng. ber 2024. SSB (2023). Tettsteders befolkning og areal. https:/ Panzacchi, Manuela, Bram van Moorter, Markus /www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/ A. K. Sydenham, mfl. (2024). Nasjonal kartleg- tettsteders-befolkning-og-areal. ging av grønn infrastruktur. De første nasjonale SSB (2024). Arealbruk og arealressurser. https:// kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og an- www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/ dre treslag. NINA Rapport 2371. arealbruk-og-arealressurser. Pedersen, Christian, Jutta Kapfer og Hanne Sickel (2020). Plantesamfunn i beitemarker og brak- 2023–2024 Meld. St. 35 213 Bærekraftig bruk og bevaring av natur Stokke, Bård G., Ingar J. Øien, Roald Vang og pasning, forebygging av klimarelaterte Johan A. Kålås (2024). Norsk hekkefuglover- katastrofer og sultbekjempelse. Strategi. våkning. NINA temahefte 93. Vannportalen (2023). Regionale vannforvaltnings- Strand, Geir-Harald (red.), Arvid Svensson, Yngve planer 2022–2027. https://www.vannporta- Rekdal mfl. (2021). Verdiskaping i utmark: Sta- len.no/plansyklus/planperioden-2022---2027/. tus og muligheter. NIBIO rapport vol. 7, nr 175. Venter, Zander S. Norun Hjertager Krog og David Sæbø, Are (2024). Veileder for urbant landbruk i N. Barton (2020). Linking green infrastructure arealer som er åpne for allmennheten. NIBIO to urban heat and human health risk mitigation rapport vol 10, nr 35. https://hdl.handle.net/ in Oslo, Norway. Science of the total Environ- 11250/3129795. ment Volume 709, https://doi.org/10.1016/ Tilman, David, Isabell Forest og Jane M. Cowles j.scitotenv.2019.136193. (2014). Biodiversity and Ecosystem Functio- Verdensbanken (2021). Banking on Protected ning. Annual Review of Ecology, Evolution, Areas: Promoting Sustainable Protected Area and Systematics Volume 45, 2014. https:// Tourism to Benefit Local Economies. World doi.org/10.1146/annurev-ecolsys-120213- Bank, Washington, DC. http://hdl.handle.net/ 091917. 10986/35737. UNEP (2021). Making Peace with Nature: A scien- Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (2023). Sta- tific blueprint to tackle the climate, biodiversity tus for norske laksebestander i 2023. Rapport and pollution emergencies. United Nations fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Environment Programme, Nairobi. nr. 18. UNEP (2023). Chemicals in plastic. A technical Vitenskapskomiteen for mat og miljø (2022). report. Sekretariatet til Basel-, Rotterdam- og Klimaendringer og virkninger på hovedøko- Stockholmkonvensjonene. Geneve. system skog. VKM rapport 2022: 15. UNEP (2024). Global Resources Outlook 2024 Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (2023). Summary for Policymakers: Bend the trend. W3C World Wide Web Consortium Recommen- Pathways to a liveable planet as resource use dation 21 september 2023. https:// spikes. Det internasjonale ressurspanelet, Nai- www.w3.org/TR/WCAG21/. robi. https://www.unep.org/resources/Glo- WiLDSI Data Portal (u.å.). WiLDSI: Science-based bal-Resource-Outlook-2024. approaches for Digital Sequence Information. United Nations Environment Assembly of the Uni- https://apex.ipk-gatersleben.de/apex/wildsi/ ted Nations Environment Programme (2022). r/wildsi/home. Resolution adopted by the United Nations En- Woodley, Stephen, Harvey Locke, Dan Laffoley vironment Assembly on 2 March 2022. 5/5. Na- mfl. (2019). A review of evidence for area‐based ture-based solutions for supporting sustainable conservation targets for the post‐2020 global bio- development. diversity framework. Parks vol. 25, 2. november Utenriksdepartementet (2022). Kraftsamling mot 2019. svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning World Economic Forum (2024). The global risks Noregs strategi for matsikkerheit i utviklingspo- report 2024. 19th edition. https://www3.we- litikken. https://www.regjeringen.no/no/do- forum.org/docs/WEF_The_Global_Risks_Re- kumenter/matsikkerheit_strategi/id2948780. port_2024.pdf. Utenriksdepartementet, Justis- og beredskaps- Økologisk Norge (u.å.). Skolehager i Norge. departementet, Klima- og miljødepartmentet, https://skolehagerinorge.no/. Landbruks- og matdepartementet (2023). Klima, sult og sårbarhet. Strategi for klimatil- Bestilling av publikasjoner Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Omslagsfoto: Eli Marie Næss Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon – 09/2024 N E MER K S VA E T Trykksak 2041 0446