Food Nation Norway

3.2 Skape grunnlag for vekst og verdiskaping i hele landet 24 koronapandemien setter sitt preg på både sosial, økonomisk og miljømessig bære- 3.3 Innovasjon og mangfold 27 samfunnsliv og økonomi i inn- og utland. kraft. Ut av kriser oppstår det også behov 3.4 Kompetanse, rekruttering og omdømmebygging 29 Det er usikkert hvilke langsiktige konse- for å utvikle nye produkter, tjenester og kvenser utbruddet av Covid-19 vil få for samarbeidsformer som på sikt kan bidra 4 Implementering og oppfølging 34 norsk økonomi. Pandemien treffer ulike til styrket verdiskaping. Vi håper at strategien deler av næringslivet med ulik tyngde. kan inspirere og bidra til byggingen av 5 Matnasjonen Norge i dag 36 Matnasjonen Norge. Mangfoldige produkter og mangfoldig produksjon i hele landet 37 Høy grad av mattrygghet og god dyre- og plantehelse 40 Trygg og sunn mat 41 Samarbeid om et sunnere kosthold 41 Rekruttering, kompetanse og omdømmebygging 42 Olaug V. Bollestad, Odd Emil Ingebrigtsen, Bent Høie, landbruks- og matminister fiskeri- og sjømatminister helse- og omsorgsminister 4 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 5 1 Visjonen for Strategien skal danne et felles utgangs- punkt for å forsterke verdiskapings­ Strategien skal bidra til å øke befolknin- gens kunnskap om norsk mat, både når Matnasjonen Norge potensialet knyttet til Matnasjonen Norge. Den grønne og blå matproduksjonen har det gjelder produksjon og produktkvaliteter. noen felles komparative fortrinn og noen Regjeringen har samlet seg om en felles visjon felles utfordringer. Potensialet i våre Målet er at en styrket felles innsats og for Matnasjonen Norge: ressurser fra hav og på land må utnyttes mer samkjørt politikk på matområdet vil godt og ses i en sammenheng. Også andre bidra til en mer effektiv og målrettet bruk deler av næringslivet, som leverandører av ressurser. For å lykkes, er det viktig at «I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet, av teknologi og tjenester og reiseliv relevante aktører og bransjer har en felles god helse og fellesskap i hele befolkningen, (serverings-/måltidsbransjen), er viktig forståelse av veien videre. og er et synlig element i turistlandet Norge. for å utvikle Matnasjonen Norge. Gjennom samarbeid og felles omdømmebygging Strategien skal være en ramme for regi- Norge er internasjonalt kjent for en spennende kan de ulike næringsaktørene styrke sin onalt og lokalt utviklingsarbeid, og bidra matkultur, sin store sjømateksport og mat- og egen konkurransekraft og det norske til å videreutvikle sterke mat- og reiselivs­ drikkeopplevelser med norske råvarer matsystemets samlede konkurransekraft. regioner. Regionenes innsats er viktig i verdensklasse.» både for verdiskaping og omdømme­ Videre skal strategien bidra til å fremme bygging. arbeidet for et sunt kosthold i befolknin- gen, blant annet ved å knytte mat- og helsepolitikk sterkere sammen. Det er generelt god ernæringsstatus blant norske innbyggere, men samtidig store sosiale STRATEGIENS forskjeller i både kosthold og kostholds­ INNSATSOMRÅDER Visjonen er bred og favner flere sektorer og næringer relaterte sykdommer. og skal inspirere til samlet innsats. Næringspolitikken Med strategien prioriterer for blå og grønn matproduksjon og folkehelse­ Det er for høyt inntak av salt, tilsatt sukker regjeringen fire innsats­områder politikken har tiltak og politikk rettet mot aktørene og mettet fett, og for lavt inntak av frukt, som skal bidra til å oppnå langs hele verdikjeden. Ved å ta et systemperspektiv, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og visjonen for Matnasjonen Norge: kobler man verdikjeden for mat sammen med tilgren- fisk. Usunt kosthold er en av de største 1. Produksjon av og tilbud om, sende politikkområder og sektorer som påvirker og risikofaktorene for sykdom og for tidlig bære­kraftig, trygg og sunn mat påvirkes av denne verdikjeden. død, både i Norge og resten av verden. av høy kvalitet. Det er derfor store individuelle og sam- Strategien skal bidra til at matprodusenter, øvrig funnsmessige gevinster ved å fremme et 2. Skape grunnlag for vekst og næringsliv og myndigheter jobber tettere sammen sunt kosthold. verdiskaping i hele landet. for å utvikle et mer bærekraftig matsystem. Mat­ 3. Innovasjon og mangfold. systemene må være tuftet på en bærekraftig forvalt- Det er viktig å skape stolthet og et folke- ning av naturressurser, og må kjennetegnes av gode lig engasjement om norsk matkultur, og 4. Kompetanse, rekruttering og kvalitetssystemer som ivaretar dokumentasjon og styrke Norges omdømme som matnasjon omdømmebygging. spor­barhet i verdikjedene. Kunnskap må ligge til generelt. Det forutsetter at kvalitetene grunn for forvaltningen, herunder vurderinger fra ved det norske matsystemet og norske kompetansemiljøer innenfor blant annet matproduk- produkter er kjent og kommuniseres godt sjon, miljø, konsum, ernæring og helse. til forbrukere i både inn- og utland. MATNASJONEN NORGE | 7 2 Grunnleggende 2.1 Grunnleggende premisser viktig konkurransefortrinn for norsk mat- produksjon. Tilliten til norsk matproduk- premisser og Verdikjedene for norsk mat og drikke er sjon vil være avhengig av at dette holdes ved lag. Åpenhet om produksjonsforhold sentrale drivere i dag tuftet på bærekraftig forvaltning av naturressurser og kjennetegnes av sikre og ressursforvaltning, samt jevnlige tilsyn og oppfølging av regelverk, er en forutset- kvalitetssystemer som ivaretar dokumen- ning for å bygge og opprettholde tillit til Et matsystem som ivaretar de tre tasjon og sporbarhet. Dette gir grunnlag det norske matsystemet. dimensjonene ved bærekraft (miljømessig, for trygg og redelig omsetning, og er et sosial og økonomisk bærekraft), er et grunn­ leggende premiss for en sterk matnasjon. Ut over dette legger nasjonal politikk og Boks 2.1 nasjonale og internasjonale trender, eller Et bærekraftig matsystem drivere, premisser for utviklingen av Matnasjonen Norge. FN definerer et bærekraftig matsystem slik: «Et bærekraftig matsystem leverer matsikkerhet og ernæring til alle på en slik måte at det økonomiske, sosiale og miljø­messige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for fremtidige generasjoner ikke svekkes. Det må være lønnsomt og sikre økonomisk bærekraft, ha bred samfunns­nytte som sikrer sosial bærekraft, og en positiv eller nøytral innvirkning på naturressursene for å ivareta miljøets bærekraft.» Norsk landbrukspolitikk skal bidra til Havbrukspolitikken handler om å øke mat­produksjon og bosetting, sysselsetting verdiskapingen basert på forutsigbar og verdiskaping i hele landet. Gjennom bærekraftig vekst og bedre miljøtilpasning bærekraftig produksjon skal landbruket i oppdrettsnæringen, blant annet gjennom minimere forurensning til jord og vann, å etablere miljøindikatorer og produk- ivareta kulturlandskapet, redusere utslipp sjonsområder. Det arbeides for å styrke av klimagasser, øke opptak av karbon og sjømatens rolle i et matsikkerhets- og tilpasse produksjonen til et klima i endring ernæringsperspektiv, både nasjonalt og og til forbrukernes etterspørsel. globalt. Norsk fiskeri- og havbrukspolitikk er Norsk folkehelsepolitikk skal bidra til et tuftet på bærekraftig forvaltning av bærekraftig velferdssamfunn gjennom et viltlevende marine ressurser gjennom godt og systematisk tverr­sektorielt folke- kvotereguleringer, tekniske regler for helsearbeid. Folkehelse­arbeidet foregår fiske, strukturtiltak og internasjonalt i stort sett alle sektorer og på alle for- samarbeid. Dette følges opp i inter­ valtningsnivå. Regjeringen legger vekt på nasjonale forhandlingsprosesser og at frivillig sektor, ideelle organisasjoner, internasjonale organisasjoner for næringslivet og offentlige myndigheter ressursforvaltning. må samarbeide om inn­satsen. På mat- MATNASJONEN NORGE | 9 området arbeides det blant annet for at kunnskapsgrunnlag for ernærings­ Matregelverket baserer seg i stor grad European Green Deal, og den tilhørende sunne valg også skal være enkle valg for politikken og ligger til grunn for på EUs regelverk fordi Norge gjennom Farm to fork-strategien. Sistnevnte stra- forbrukeren. Matomgivelsene skal gjøre det Helse­direktoratets kostråd. EØS-avtalen er en del av EUs felles indre tegi tar for seg hele matsystemet og den enkelt å velge sunt. marked. Norske myndigheter deltar aktivt innbyrdes avhengigheten mellom friske De nordiske ernæringsanbefalingene er i regelverksutviklingen i EU for at det indre mennesker, sunne samfunn, og en sunn Ernæringspolitikken er en del av nå under revisjon. Hovedfokus i dette marked i EØS skal fungere godt og for at planet. folke­helsepolitikken og er konkretisert i revisjonsarbeidet er fortsatt helsepers­ regelverket skal være i tråd med norske Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold pektivet, men sammenhengen mellom prioriteringer, jf. Regjeringens strategi Selv om Norge har et godt utgangspunkt (2017-2023). De nordiske ernærings­an­ kosthold og bærekraft vil i sterkere grad for samarbeidet med EU 2018–2021 må det gjøres en vesentlig innsats for at befalingene, samt data om utvikling bli inkludert i de nye ernæringsanbefalin- Norge i Europa. vi skal innfri våre internasjonale forplik- i norsk kosthold og helsetil­standen gene der det er tilstrekkelig vitenskapelig telser når det gjelder naturmangfold, Boks 2.1 i befolkningen, danner et viktig dokumentasjon (Nordic Nutrition bærekraftsmål og klimamål. Meld. St. 13 Et bær Recommendations 2022). 2.2 Sentrale drivere (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 og den kommende stortingsmeldingen om FN define Norge påvirkes av langsiktige trender Norges oppfølging av bærekrafts– «Et bære som i stadig sterkere grad er globale. målene vil være et viktig grunnlag og på en slik Boks 2.2 Disse påvirker også utviklingen av for­ premiss for utviklingen av Matnasjonen for matsi Helsedirektoratets kostråd brukers ønsker, matsystemet og Norge Norge. kes. • Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, som matnasjon. grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder Befolkningsutviklingen vil også ha Det må v bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Klima- og miljøendringer, både her betydning for utviklingen av Matnasjonen samfunn hjemme og ute, påvirker samfunns­ Norge. Globalt ventes befolkningsveksten innvirkni • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg utviklingen på mange plan. Matsystemene å fortsette frem til 2050, hvor det anslås at gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker påvirker og påvirkes direkte av klima- og det vil bo nærmere 10 milliarder mennes- gjennom aktivitet. miljøendringene, og av nasjonal og ker på jorda. I Norge vil vi ifølge Statistisk • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. internasjonal politikk som utarbeides Sentralbyrå være omkring 5,5 millioner for å møte disse. mennesker i 2030 og de fleste vil bo i byer. • Spis grove kornprodukter hver dag. Utviklingen innen demografi og levekår får • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. FNs bærekraftsmål gir rammer for betydning for Matnasjonen Norge både Bruk også gjerne fisk som pålegg. arbeidet med bærekraft frem mot 2030. knyttet til mat og måltider i et helse-/ • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Målene omfatter blant annet å stoppe folkehelseperspektiv, samt hvordan man Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. klimaendringene, oppnå matsikkerhet forstår forbrukerpreferanser og mulig­ og bedre ernæring, fremme bærekraftig heter for økt verdiskaping, basert på • La magre meieriprodukter være en del av det matproduksjon, sikre god helse og fremme ressurser fra sjø og land og i tilhørende daglige kostholdet. livskvalitet for alle, samt å sikre bære­ næringer som reiseliv. • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, kraftige forbruks- og produksjonsmønstre. fremfor hard margarin og smør. I 2015 fastsatte FN bærekraftsmålene og Kompetanse og kunnskap har betydning 2030-agendaen. Dette er det felles globale for samfunnsutviklingen generelt og også • Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt veikartet for bærekraftig utvikling som for videre bygging av Matnasjonen Norge. i matlaging og på maten. utfordrer alle land på ulikt vis. Nordisk Regjeringens Kompetansebehovsutvalg • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. ministerråd har også vedtatt en ny visjon (KBU) peker på at kompetanse er avgjø- • Velg vann som tørstedrikk. og nye handlingsplaner som følger opp rende for å bidra til næringsutvikling og bærekraftsmålene. EU følger blant annet innovasjon og bidra til nødvendig omstil- • Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter per dag. opp gjennom sin grønne vekststrategi, ling av samfunnet. Det kreves ulike former • Se etter Nøkkelhullet når du handler. 10 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 11 for kompetanse i mat- og måltidsbransjen sammenhengen mellom kosthold og Forbrukernes preferanser. Å tegne et et mål at det skal være enkelt å velge sunt. for å støtte videre utvikling av Norge helse, bruk av råvarer og kunnskap om entydig bilde av forbrukertrendene og Tilgang handler også om økonomi og som matnasjon. Miljø- og klimautfordrin- praktisk matlaging. Endret alderssammen- hva den norske og internasjonale forbru- forbrukernes kjøpekraft. Matproduktenes gene krever stadig oppdatering og setning og større mangfold generelt keren er opptatt av når det gjelder mat, er utsalgspris påvirker forbrukernes valg. fornying av kompetansen blant fagar­ i befolkningen vil kreve god kompetanse ikke enkelt. Preferansene er ulike blant Dette er sentralt også med hensyn til beiderne i matnæringene. Befolkningen både i helsesektoren, men og i matnærin- ulike befolkningsgrupper, og er også befolkningens helse og kosthold, da må også ha grunnleggende kunnskap om gene, for å møte utfordringene og utnytte avhengig av spisesituasjonen. Det er stor lavinntektshusholdninger jevnt over har potensialet for utvikling og innovasjon. oppmerksomhet omkring mattrygghet, et mer usunt kosthold og dårligere helse sunn mat og helse blant forbrukere og enn de med høy inntekt. i media. Undersøkelser viser at forbru- kerne både er opptatt av at råvarene er Boks 2.3 norske og at verdiskapingen og matpro- 2.3 Matnasjonen Norge Norske forbrukere vil spise mer norsk, duksjonen er norsk. lokal og grønn mat mot 2030 Forbrukernes tilgang til produkter og Utviklingen av Matnasjonen Norge vil I en undersøkelse gjort av MediaCom Insight for Stiftelsen Norsk Mat høsten 2019, sier råvarer. Det er store regionale forskjeller avhenge av trender og drivere slik disse 70 prosent av befolkningen at de er opptatt av matens opprinnelse. 62 prosent sier de i befolkningens tilgang til et bredt vare­ er presentert overfor. Like viktig er utvik- alltid velger norsk mat når det er mulig, hvilket er en oppgang fra 45 prosent i 2011. utvalg. Forbrukeren kjøper vanligvis mat- lingen i forbrukernes tillit til den norske varer i dagligvarebutikkene. Som en følge matproduksjonen og til myndighetenes I Norske Spisefakta 2018 fra Ipsos, svarer 58 prosent av befolkningen at det er meget av at butikkene på Vestlandet, i Nord- politikk knyttet til mat, helse og kosthold. eller ganske viktig at landbruks­produktene de spiser er norske. Dette er en økning fra Norge og Midt-Norge har lavt kunde- I produsent- og industrileddet vil aktøre- 52 prosent i 2009. Totalomsetning av lokalmat og drikke for 2020 er beregnet til 11,8 grunnlag, har de også mindre vareutvalg nes evne til omstilling være avgjørende for mrd. kroner med henholdsvis 5,91 mrd. kroner i dagligvare­handelen og 5,85 mrd. enn butikker på Østlandet. Samlet sett er å møte utfordringene og mulighetene. kroner i storhusholdningsmarkedet. vareutvalget i norske butikker på om lag I tillegg avhenger utviklingen av Matnasjo- 61 prosent av utvalget i de svenske. Dette nen Norge av kunnskap og kompetanse Norske Spisefakta 2018 viser en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. begrenser norske forbrukeres valgmulig­ om mat og helse i befolkningen. Figuren Samme under­søkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. heter. Samtidig må hensynet til å gi for- på neste side er ment som en illustrasjon Hele 63 prosent av befolk­ningen sier det er meget eller ganske viktig. bruker tilgang til et stort utvalg av varer på hvor vi står i dag innenfor de fire veies opp mot målsettingen om å redusere utvalgte innsatsområdene og ønsket matsvinnet i hele næringskjeden, inklu- utvikling mot 2030. Samlet omsetning dert fra dagligvarehandelen. Videre er det Vekst i utvikling i salg av 5,9 lokalmat, både lokalmat gjennom daglig- 4,5 i dagligvarehandelen vare­handelen 2010–2020 og storhusholdning, i mrd. kroner: 2,3 i 2020: Totalt 156 % vekst 11,8 mrd. kroner 2010 2015 2020 Kilde: AC Nielsen og Stiftelsen Norsk Mat 12 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 13 Boks 2.3 Figur 2.1 Kjennetegn ved Matnasjonen Norge i 2030 Innsatsområde Status 2020 Hva kjennetegner Matnasjonen Norge i 2030? Produksjon av og • Lav medisinbruk, restriktiv bruk av plantevernmidler, god • Tilliten til norsk matproduksjon og helsemyndighetenes tilbud om, bære- dyrevelferd og en transparent verdikjede gir grunnlag for kostråd er sterk og økende. kraftig, trygg og produksjon av trygg og sunn mat av god kvalitet. • Bærekraft er et tydelig konkurransefortrinn for norsk sunn mat av høy • Potensial for bedre samarbeid på tvers mellom offentlige matproduksjon. kvalitet aktører og mellom offentlig og privat sektor. • Det samarbeides godt om matpolitikken og nærings- og • Ernæringsstatus blant norske innbyggere er god, men det helsepolitikken. er store sosiale forskjeller i både kosthold og kostholds­ • Ernæringsstatusen er god. Sosial ulikhet i kosthold og relaterte sykdommer. Det er for lett å velge usunt. kostholdsrelaterte sykdommer er redusert. Det er enkelt å velge sunt. • Forbruker har god informasjon om og tilgang til et variert utvalg av bærekraftige og sunne produkter av god kvalitet tilpasset ulike smakspreferanser og behov. Skape grunnlag • Verdikjeden for mat består av et mangfold av store og • Matsektoren er omstillingsdyktig og skaper nye for vekst og små bedrifter som samlet sett har stor betydning for arbeidsplasser og produkter av høy kvalitet. verdiskaping sysselsetting og verdiskaping i hele landet. • Næringspolitikken på mat- og reiselivsområdet er i hele landet • Verdiskapingspotensialet kan styrkes ved å utnytte blå og godt koordinert på alle forvaltningsnivå. grønn matsektors komparative fortrinn bedre. • Norge har veletablerte mat- og reiselivsregioner, • Det er potensial for økt verdiskaping og sysselsetting med høy attraksjonsverdi, som bidrar til flere ved å styrke koblingene på mat- og reiselivsområdet helårsarbeidsplasser. nasjonalt og regionalt. • Norge har ledende leverandørnæringer som leverer • Det er potensial for økt verdiskaping knyttet til teknologi og tjenester for mer bærekraftig utvikling av leverandører av teknologi og tjenester matproduksjon. for verdikjeden for mat. • Det er et godt og etablert samarbeid mellom privat og offentlig sektor som fremmer utvikling og skaper marked for norsk mat og drikke. 14 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 15 Innsatsområde Status 2020 Hva kjennetegner Matnasjonen Norge i 2030? Innovasjon og • Sektoren preges av stort mangfold og innovasjon • Matsektoren er innovativ og har god evne til omstilling. mangfold vektlegges. • Stort mangfold innen mat og drikke skaper valgmuligheter • Sektoren har tilgang til kunnskap og teknologi, for forbrukerne. Råstoffer utnyttes til nye og sunne men det er potensial for sterkere utnytting av råvarer produkter og matkonsepter som svarer på samfunns­­messige til nye produkter og konsepter og anvendelse av nye behov og forbrukerpreferanser. produksjonsmetoder. • Det arbeides godt tverrsektorielt, det er etablert klynger • Sektorovergripende samarbeid må forsterkes, samt med internasjonale forgreninger på matområdet og virke­ samarbeid i hele verdikjeder. middelapparatet er innrettet for å understøtte dette. Kompetanse, • Det er stor variasjon i befolkningens kunnskap om • Kunnskap og kompetanse om sammenhengen mellom rekruttering og råvarer og praktisk matlaging. kosthold og helse er høy. Befolkningen har god kunnskap omdømmebygging om og stor interesse for råvarer og produkter, og gode • Rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen er sviktende, praktiske ferdigheter i matlaging. samtidig som et generasjonsskifte er på gang både i industrien, i det offentlige og i lokalmatnæringa. • Det er godt samarbeid mellom matbransjen og myndig­ hetene, og rekrutteringen til matfagene er god, noe som • Interessen for, og omdømmet til, norsk mat er godt. også har betydning for vekst og verdiskaping mer generelt. • Det er potensial for å styrke både kunnskap og • Matnasjonen Norge er et etablert begrep og norsk rekruttering, og her vil både den daglige innsatsen matsektor har et godt omdømme. Eksporttallene for i verdikjeden og sentrale omdømmeaktiviteter flere produkter er økende og dette benyttes aktivt i den ha betydning. videre utviklingen av Norge som matnasjon. • Norge er kjent som et reisemål med unike mat- og måltidsopplevelser. • Koordineringen av arbeidet med å profilere norsk mat og reiseliv internasjonalt er god. 16 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 17 3 Prioriterte innsatsområder PRIMÆRNÆRINGENE Fiskeri, oppdrett MATINDUSTRIEN MÅLTIDSBRANSJEN Hoteller, restauranter, og jordbruk catering og kantiner Matnasjonen Norge er en tverrsektoriell plattform for samarbeid som skal fremme Sysselsatte: Sysselsatte: Sysselsatte: utvikling av matnæringene og samtidig ha et helseperspektiv. Det krever samarbeid 58 800 49 500 101 000 mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Verdiskaping: Verdiskaping: Verdiskaping: Innsats­områdene og tiltakene er først og fremst konsentrert om de områdene der det 59,5 mrd. 47,3 mrd. 44,3 mrd finnes felles utfordringer og muligheter. Kilde for alle tall i løpende kroner: SSB 2018 Eksportverdi for sjømatnæringen i 2020 105,7 mrd. kroner Kilde: Norges Sjømatråd

3.1 Produksjon av, og innsats fra virksomhetene og jevnlig tilsyn fra Mattilsynet for å opprettholde den tilbud om, bærekraftig, gode situasjonen. Det gir grunnlag for trygg og sunn mat av trygg produksjon av sunn mat av god høy kvalitet kvalitet, det skaper tillit og sikrer avsetning av varer. Det gir også legitimitet for et Norsk matproduksjon er tuftet på bære- levende landbruk, havbruk, fiske og kraftig forvaltning av naturressurser, lav næringsmiddelindustri. medisinbruk, restriktiv bruk av plantevern- midler, god dyrevelferd og en transparent Det er viktig med kunnskap og kompetanse og kompetent verdikjede. Ressurser fra om sammenhengen mellom kosthold og hav og land står sentralt i omstillingen helse og tilrettelegging for at sunne valg av Norge til en mer bærekraftig og grønn skal være enkle valg. Forbrukerne trenger økonomi. Reduksjon av matsvinn og et rikt utvalg av sunne, trygge og smak- satsingen på bioøkonomi er eksempler på fulle matvarer å velge ut fra, slik at de får tiltak som skal bidra til grønn omstilling mat tilpasset egne behov og økonomi. på matområdet. God råvarekunnskap og praktiske mat­ lagingsferdigheter i befolkningen gir Mattrygghet innebærer at maten ikke mindre matsvinn og bedre grunnlag for inneholder mikroorganismer eller godt og variert kosthold. Sunn og trygg fremmedstoffer som gjør oss syke under mat er grunnlaget for en frisk befolkning, forutsetning av at maten tilberedes slik som er en viktig forutsetning for en det er ment. Mattryggheten i Norge er bærekraftig utvikling. jevnt over god. Det kreves en kontinuerlig MATNASJONEN NORGE | 19 PRIORITERTE TILTAK Boks 3.1 • Føre en helhetlig nærings- og helsepolitikk som vektlegger bærekraft, Merkeordninger for sunne matvarer god helse og trygg og sunn mat av høy kvalitet. Nøkkelhullet er en felles nordisk frivillig merkeordning for • Videreføre overvåking av norsk kosthold. sunne matvarer. Det er utarbeidet forskriftsfestede felles • Oppdatere og fornye den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens kriterier for bruk av merket, som setter krav til maksimalt inn- gjeldende fra 2021. hold av salt, mettet fett og tilsatt sukker og minimumsinnhold av fiber, fullkorn og grønnsaker. Nøkkelhullsmerket har blitt godt • Forsterke samarbeidet med næringslivet for et sunnere kosthold jf. Meld. St.19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga - Gode liv i eit trygt samfunn kjent, og har fått en viktig posisjon både blant forbrukerne og Videreføre samarbeid med næringslivet om reduksjon av matsvinn i matvarebransjen siden ordningen ble lansert i 2009 i Norge. gjennom bransjeavtalen fra 2017. En under­søkelse blant forbrukere i 2019 viser at 96 prosent kjenner merket. Nær syv av ti synes Nøkkelhullet er en god • Følge opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2023. merkeordning og fem av ti synes Nøkkelhullet gjør det enklere • Videreutvikle satsingen på matglede for eldre å velge sunnere. gjennom Gylne måltidsøyeblikk. Brødskala’n er en registrert frivillig merkeordning hvor • Legge frem en nasjonal strategi for godt Baker- og konditorbransjens Landsforening er merkeeier. kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og Formålet med merket er å bidra til økt forbruk av sunne og hjemmetjenester. grove kornprodukter ved å formidle god og relevant informasjon til forbruker. Brødskala’n brukes på både emballerte og uem- ballerte produkter. Brødskala’n er inndelt i 4 grovhetskategorier fra 0–100 prosent grovhet. Under merket står eksakt grovhets­ prosent på det spesifikke produktet. Merket er svært godt kjent hos forbruker. Brødskala'n er utviklet i samarbeid med Helse­ NÆRMERE OM TILTAKENE er eksempler på hvordan det arbeides direktoratet, Mattilsynet og Forbrukerrådet. tverrsektorielt på nærings -, helse- og En helhetlig nærings- og helsepolitikk miljøområdet. som vektlegger bærekraft, god helse og trygg og sunn mat av høy kvalitet Det er videre et potensial for å styrke Matnasjonen Norge skal bidra til å realisere samarbeidet knyttet til produksjon og 2030-agendaen og bærekraftsmålene. forbruk av norsk frukt og grønt. Det vises Med denne strategien ønsker regjeringen i den forbindelse til rapporten Grønt­ spesielt å synliggjøre sammenhengene sektoren mot 2035 fra rådgivende utvalg mellom nærings- og helsepolitikken på for innovasjon og vekst i grøntsektoren matområdet. Eksisterende samarbeid om avgitt mars 2020. sunt kosthold, mattrygghet og matsvinn 20 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 21 Overvåking av norsk kosthold Forsterke samarbeidet med nærings­ Redusere matsvinn I løpet av 2020 er det etablert Matglede- Overvåking av kostholdet i befolkningen livet for et sunnere kosthold Regjeringens satsing på bioøkonomi, korps i Trøndelag, Innlandet, Vestfold og er viktig for å kunne målrette tiltak. Det Helseministeren etablerte i 2014 en høy- herunder økt ressursutnyttelse og mat- Telemark og i Rogaland. Målet er at hele er behov for kontinuerlige data om kost­ nivågruppe på matområdet med topp­ svinn, er eksempler på tiltak som skal landet skal få glede av erfaringene og holdet i ulike aldersgrupper og sosiale ledere fra de ulike deler av matbransjen; bidra til grønn omstilling på matområdet. arbeidsmetodikken som Matgledekorpsene grupper, bl.a. for å kunne tilpasse tiltak næringsmiddelindustri, dagligvarehandel, Fem departementer og tolv bransjeorga- utvikler. Nettsiden matgledekorpset.no for et bedre kosthold i kommuner og servicenæringer med videre. Målsetnin- nisasjoner inngikk i juni 2017 en historisk ble lansert i september 2020. Der vil regioner. Denne typen data vil også være gen er å arbeide for et sunnere kosthold. samarbeidsavtale om redusert matsvinn. informasjon om arbeidet til, og resulta- et hjelpemiddel for å nå ulike forbruker­ Arbeidet ble i 2016 formalisert gjennom Målet med avtalen er å halvere matsvin- tene fra, Matgledekorpsene finnes, men grupper, og skape grunnlag for innovasjon en intensjonsavtale om sunnere kosthold net i Norge innen 2030, i tråd med FNs også informasjon om gode mat- og og utvikling av tilpassede matprodukter (2017–2021) mellom helsemyndighetene bærekraftsmål. Partene er enige om felles måltidseksempler, forsknings­resultater og tjenester. og bransjen. Folkehelsemeldinga varsler innsats og reduksjonsmål for matsvinn og generelle tips og ideer til brukere, at det skal arbeides for å videreføre inten- i hele verdikjeden, inkludert å legge til pårørende og ansatte i kommunal og Oppdatere og fornye den nasjonale sjonsavtalen til 2025. Dette arbeidet er rette for, og bidra til, at forbrukerne kaster privat helse- og velferdssektor. Det vil strategien mot antibiotikaresistens i gang. Styrking av samarbeidet med mindre mat. Alle virksomheter inviteres til også bli utviklet egne e-læringskurs om fra 2021 næringslivet er forankret i Granavolden- å tilslutte seg avtalen via en tilslutnings­ mat og måltids­glede for eldre. Fire departementer har gjennom en plattformen. Ernæringskriterier i anbud erklæring, og bidra til å nå målet gjennom årrekke samarbeidet på bakgrunn av en i offentlige anskaffelser og arbeid for mer tiltak i egen virksomhet og i samarbeid Legge frem en nasjonal strategi for felles strategi mot antibiotikaresistens. samarbeid på tvers gjennom etablering med andre. Myndighetene har forpliktet godt kosthold og ernæring hos eldre De sterke sammenhengene mellom av partnerskap på kostholdsområdet, er seg til blant annet å påvirke forbrukerne Som en del av Leve hele livet-reformen human-, landdyr- og fiskehelse og miljø andre oppfølgingspunkter i folkehelse­ til å kaste mindre, og til å sammenstille har regjeringen besluttet at det skal krever en samlet innsats på tvers av meldinga. utviklingen av matsvinn i Norge i 2020, utarbeides en nasjonal strategi for godt fagområder. Den felles strategien har 2025 og 2030. Myndighetene skal også kosthold og ernæring hos eldre på insti- derfor lagt opp til å se helhetlig på forbruk Følge opp Nasjonal handlingsplan for inspirere virksomheter i offentlig sektor tusjon og i hjemmetjenesten, med forslag av antibiotika og andre resistensdrivere, bedre kosthold (2017–2023) til å delta i arbeidet med å redusere til konkrete, målrettede tiltak. Hoved- samt utvikling og spredning av resistens – Sunt kosthold, måltidsglede og matsvinnet. målet med strategien er å skape gode hos mennesker, dyr, i mat og i det ytre god helse for alle! måltidsopplevelser og redusere feil- og miljø. Strategien skal oppdateres med Nasjonal handlingsplan for bedre kost- Videreutvikle satsingen på matglede underernæring. Strategien skal bidra til å virkning fra 2021 og regjeringen vil videre- hold er forlenget til 2023 på bakgrunn av for eldre gjennom Gylne måltids­ understøtte og forsterke gjennomføringen føre den ambisiøse politikken på området, en midtveisevaluering. Det ble særlig pekt øyeblikk av innsatsområdet. Ernæringsstrategien og sørge for at den støtter opp under inn- på behov for bedre datagrunnlag, bedre Gylne måltidsøyeblikk har som formål legges frem våren 2021. satsen for å bygge Matnasjonen Norge. eierskap på tvers av departementene, for- å motivere til matglede og bedre mat­ ankring i kommuner og frivillige organisa- omsorg for eldre. I tillegg skal prosjektet sjoner, tydeliggjøring av psykisk helse og sette god matomsorg på dagsorden bærekraft i kostholdsarbeidet og på sosial i kommunene. I 2018 ble også pilot­ ulikhet. Videre ble det pekt på kompetanse prosjektet Matgledekorpset i Innlandet hos helse- og omsorgspersonell og hos opprettet. Matgledekorpset skal besøke relevant personell i barnehage og skole. institusjoner for å gi inspirasjon, veiled- Dette vil ses i sammenheng med arbeidet ning og råd om hvordan de ansatte kan med Matnasjonen Norge. forbedre mattilbudet til eldre og øke mål- tidsgleden og trivselen blant beboerne. 22 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 23

3.2 Skape grunnlag for kvalitet både i volumproduksjon og små- Koble næringspolitikken på samlede verdiskapingen, både i reise- skalaproduksjon av særegne produkter. mat­om­rådet tettere opp mot øvrig livsnæringen og i øvrige deler av vekst og verdiskaping Det må videre legges til rette for å utvikle næringspolitikk, for å øke potensialet nærings­livet. i hele landet helhetlige konsepter, der mat og mat­ for verdiskaping, blant annet innenfor Målet med næringspolitikken er å bidra til kultur inngår som en integrert del av reiseliv Videreutvikle en sterk leverandør­ å skape så store verdier som mulig innen- produktet eller tjenesten. Det kan gjøres Mat og matopplevelser danner utgangs- næring av teknologi og tjenester for bærekraftige rammer. Samtidig må vi ved å styrke norske mat- og reiselivs­ punkt for verdiskaping også innenfor Norge er allerede verdensledende leve- produsere mat med utgangspunkt regioner gjennom en målrettet identitets- andre næringsområder. Utviklingen er randør av teknologi og tjenester for mer i markedsmuligheter og forbrukernes og merkevarebygging. særlig tydelig innenfor kultur og reise- bærekraftig sjømatproduksjon. Ring­ preferanser. Det krever at vi vektlegger liv. Undersøkelser fra Innovasjon Norge virkningsanalyser utført av SINTEF har vist viser at det har vært økende interesse for at leverandørnæringen innenfor sjømat og etterspørsel etter særpregede opp­ er med på å skape nye arbeidsplasser og PRIORITERTE TILTAK levelser blant turister det siste tiåret, både mangfoldig næringsliv ut i regionene. Den basert på natur og mat og drikke. Dette samme utviklingen skjer nå på landsiden. • Føre en aktiv næringspolitikk på landbruks- og sjømatområdet. kan norske reiselivsbedrifter og norske Utvikling og implementering av ny tekno- reisemål bruke til sin fordel når de skal logi og løsninger er en forutsetning for • Koble næringspolitikken på matområdet tettere opp mot øvrig nærings­ hente seg inn og utvikle seg videre etter mer bærekraftig matproduksjon. politikk, for å øke potensialet for verdiskaping, blant annet innenfor reiseliv. Covid-19-pandemien. Ressursene fra hav • Videreutvikle en sterk leverandørnæring av teknologi og tjenester. og land, herunder også utmarksbaserte Bygge sterke mat- og reiselivsregioner ressurser, kan i større grad benyttes som Gjennom Matnasjonen Norge vil regjerin- • Videreføre arbeidet med å bygge sterke mat- og reiselivsregioner, for å grunnlag for å utvikle nye mat- og reise- gen forsterke og bygge videre på det gode legge til rette for flere helårsarbeidsplasser og økt verdiskaping. livskonsepter. arbeidet som lokale aktører gjør i hele • Stimulere til mer aktiv bruk av merkeordningene på Norge med å bygge sterke mat- og reise- matområdet, for å gi produktene en merverdi og Næringspolitikken på mat- og reiselivsom- livsregioner. Regionene har selv ønsket bidra til byggingen av sterke mat- og reiselivsregioner. rådet bør i større grad ses i sammenheng, en inndeling i 6 mat- og reiselivsregioner både nasjonalt og regionalt. Norske reise­ (Fjordregionen, region Nord, region mål er spredt over hele landet, og den Trøndelag, region Sørlandet, Osloregionen sterke utviklingen i antall besøkende det og Fjellregionen), som sammen utgjør siste tiåret har vist reiselivets betydning Mat­nasjonen Norge. Regionene har og potensial som distriktsnæring. Regje- potensial for å utvikles ytterligere ringen har allerede tatt grep for å styrke gjennom å ta i bruk en større del av det NÆRMERE OM TILTAKENE Havnæringene vil være en viktig del av koblingene mellom mat og reiseliv, blant regionale ressursgrunnlaget. Nettverkene norsk økonomi i fremtiden, og hoved­ annet gjennom Strategi for reiseliv basert bidrar også til å tydeliggjøre geografisk Føre en aktiv næringspolitikk på målet for regjeringen er at Norge fortsatt på landbrukets og rein­driftens ressurser tilknytning for matprodukter og mat­ landbruks- og sjømatområdet skal være en ledende havnasjon. Regjerin- fra 2017 og Strategi for kultur og reiseliv produsenter, og har vist seg å være en Den jordbruksbaserte verdikjeden for gen vil derfor bidra til størst mulig verdi-­ fra 2019. Regjeringen vil sikre at norsk suksessfaktor for mange av de små aktør­ mat er en av Norges få komplette verdi- skaping og sysselsetting i havnæringene reiseliv utvikler seg i en mer bærekraftig ene i dette samarbeidsnettverket. Denne kjeder. Verdikjeden for jordbruk har store gjennom bærekraftig bruk av havets og lønnsom retning, og en ny strategi for inndelingen brukes som utgangspunkt for muligheter til å utvikle seg videre og bidra ressurser og bevaring av de marine reiselivet skal etter planen ferdigstilles nasjonalt bidrag til regionenes eget nett- til den grønne omstillingen i norsk øko- økosystemene. For å sikre at norsk sjømat i 2021. Kobling mot arbeidet med Mat­ verks- og omdømmearbeid. nomi. Reindriftsnæringen har betydning forblir bærekraftig, trygg og sunn og av nasjonen Norge vil være et viktig grep for for vekst og verdiskaping i flere deler av god kvalitet gjennom hele verdikjeden, en mer helhetlig innsats på om­rådet. De nasjonale aktivitetene knyttet til landet, og er et viktig element i utviklingen er det nødvendig med en helhetlig Ved å styrke Norges omdømme som den årlige deltakelsen på Internationale av Norge som en matnasjon. Regjeringen fjord-til-bord tilnærming. matnasjon styrkes også Norge som reise- Grüne Woche i Berlin (IGW) og mat­ arbeider for å styrke konkurransekraften mål, noe som kan bidra til å øke den festivalen Matstreif skal bidra til forsterket og effektiviteten på alle ledd i verdikjeden. 24 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 25 regional innsats for kobling av mat og for å bygge opp under produktenes reiseliv. Inndelingen i mat- og reiselivs­ kulturelle innhold og geografiske identitet Boks 3.3 regioner følger inndelingen i regioner og opprinnelse. Her vil regjeringen ta Veien til norsk mat gjennom anerkjente merkeordninger i IGW-prosjektet. Her vil regjeringen ta initiativ, sammen med Stiftelsen Norsk initiativ til fornying sammen med de Mat og regionene, til en gjennomgang av Nyt Norge: Nyt Norge er et informasjonsmerke for norsk mat og regionale partnerskapene for å sikre at hvordan merkeordningene kan utnyttes drikke som skal gjøre det enkelt for forbrukerne å velge norske mat- og reiselivsregionene blir kraftfulle bedre i det regionale utviklingsarbeidet matprodukter i butikken. Nyt Norge garanterer: 1) at råvarene er og relevante samarbeidsarenaer. for mat og drikke. norske og fra norske gårdsbruk, 2) at bonden har fulgt strenge norske regler og kan dokumentere det, og 3) at maten er produsert og pakket Bedre utnytting av merkeordningene Sjømatprodukter inngår også i merke­ i Norge. 109 bedrifter bruker merket på ca. 4300 produkter på matområdet ordningene til Stiftelsen Norsk Mat, men hovedsakelig knyttet til kjøtt- og grønt­produkter. Det finnes i dag flere merkeordninger for det er også særskilte merkeordninger. matprodukter som skal vise forbrukerne Norges sjømatråd forvalter kvalitetsmerket Spesialitet: Spesialitet er et informasjonsmerke som tildeles lokalmat vei til norske kvalitetsprodukter basert for skrei som er et beskyttet varemerke. og -drikke etter fastsatte kriterier. Merket skal løfte frem lokalmat og på type produksjon og geografisk identi- I tillegg er det for sjømat varemerket -drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. tet og opprinnelse. Dette gjelder spesielt «Seafood from Norway» som forvaltes av Det tildeles av en uavhengig jury etter søknad og produkter må merkene Nyt Norge, Spesialitet og Beskyt- Sjømatrådet og symboliserer opphav for re-kvalifiseres hvert tredje år. tede betegnelser. Det er et potensial for å all norsk sjømat. Merket kan benyttes på bruke disse merkeordningene mer aktivt produktemballasje og til markedsføring Beskyttede betegnelser: Beskyttede betegnelser er en offentlig i byggingen av mat- og reiselivsregionene utenfor Norge. merke­ordning for næringsmidler som skal sikre forbrukeren pålitelig informasjon om produktets geografiske tilhørighet, tradisjon og særegne kvaliteter. Norge har i dag 31 norske mat- og drikkeprodukter med Beskyttet betegnelse, og er ledende i Norden. I tillegg er Norsk Boks 3.2 akevitt og Norsk vodka beskyttet gjennom EØS-avtalens regelverk for «Et veikart for Matnasjonen Norge» alkoholsterke drikker. Formålet med Beskyttede betegnelser er å skape større matmangfold og økt verdiskaping ved å stimulere til regional og Når er et land en matnasjon? Hva er områdene og kriteriene man måles på? lokal matproduksjon. Dette er viktige spørsmål om man ønsker å vite hvordan Norge kan utvikle seg videre som matnasjon, og i hvilken grad vi allerede er det i dag. En rapport fra Opinion med tittelen «Et veikart for Matnasjonen Norge», utarbeidet i forbindelse med arrangementet «Smak 2020», har sett nærmere på disse spørsmålene. Rapporten foreslår å konkretisere hva en matnasjon er, 3.3 Innovasjon og duksjon i Norge er det viktig å følge med gjennom en modell basert på fire dimensjoner. Nøkkelord er råvarer, retter, i den internasjonale utviklingen innenfor regioner og referanser (matkultur). Ifølge rapporten er disse fire faktorene mangfold matproduksjon fremover. På linje med avgjørende, og modellen kan derfor brukes som verktøy for å identifisere hvilke Mangfoldet blant matbedriftene er stort, andre næringer åpner ny teknologi dimensjoner som må styrkes og hvilke tiltak som bør prioriteres (av myndigheter, fra små bedrifter med lokalt marked til muligheter innenfor matproduksjon. bransjer og enkeltaktører). Rapporten peker også på at forbrukerne blir mer større bedrifter med eksportrettet aktivi- Det samme gjelder endringer i forbruker-­ helsebevisste, og at det stilles forventninger til sunnhet og bærekraft. Rapporten tet. Dette, samt at bedriftene tilhører ulike preferanser. Norge har et godt utgangs- gir ingen fasit på hvor vi står i dag, men peker på at Norge har «stolte råvarer og bransjer og ulike deler av verdikjeden, gjør punkt gjennom tilgang til gode råvarer, kulturelle referanser», mens vi mangler «ikoniske retter» og «distinkte matregioner». at bedriftene har ulike utviklingsbehov. kunnskap og kapital, samt mangfoldig En fellesnevner er likevel at de fleste næringsgrunnlag. Det blir viktig å styrke bedrifter er avhengig av å utvikle sine innovasjonsevnen i norsk matindustri, ikke produkter, produksjon, prosesser og minst gjennom økt samarbeid på tvers av forretningsmodeller. For å opprettholde næringer og innad i verdikjeder. konkurransedyktig og lønnsom matpro- 26 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 27 I dag er det et konkurransefortrinn og satsområdene innen bioøkonomien for å Støtte opp om utvikling av helhetlige klima- og miljøkrav og bruker etablerte et samfunnsmessig behov for å utvikle fremme økt verdiskaping, sysselsetting og innovasjonssystemer på matområdet ernæringskriterier i egne innkjøp av «grønnere» løsninger i forbindelse med en mer effektiv og bærekraftig ressursut- som kan svare på samfunnsmessige mat- og måltidstjenester. Arbeidet inne- matproduksjon, f.eks. ved å utnytte nyttelse. Strategien har også blitt fulgt opp behov bærer veiledning av offentlige innkjøpere ingredienser produsert av sidestrømmer med en handlingsplan mellom de mest Innovasjon og utvikling i hele matsystemet med utgangspunkt i gjeldende innkjøps­ bedre. Det er god tilgang på råstoff sentrale virkemiddelaktørene Innovasjon er en forutsetning for å løse utfordrin- regler. Helsedirek­toratet har nylig utgitt i distriktene, og det er mye å hente på Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. ger og samfunnsmessige behov. Med en veileder for ernæringshensyn større grad av videre­foredling lokalt og en aldrende befolkning, og samtidig en i offentlige anskaffelser. å utnytte restråstoffer til nye produkter. Dette representerer også en mulighet til mer heterogent sammensatt befolkning, å utvikle spesialiserte matkonsepter som vil nye behov for tilpasset mat og drikke Offentlige anskaffelser kan fremme inno- Regjeringens bioøkonomistrategi Kjente kan tilpasses ulike deler av befolkningen. kreve nye løsninger. På samme måte kan vasjon gjennom at produkter og konsep- ressurser – uante muligheter synliggjør inn behovet for å minske matsvinn kreve nye ter kan prøves ut i kantiner, institusjoner og helhetlige løsninger både i industrien og større offentlige virksomheter, og på og innen offentlig sektor. Utviklingen den måten bidra til å utvikle nye Iøsninger PRIORITERTE TILTAK krever en ny tilnærming der flere som senere kan oppskaleres. I kommu- interessenter både privat og offentlig nene vil offentlig anskaffelser også kunne • Fortsette å prioritere næringsrettede virkemidler til mat- og samarbeider om å utvikle et felles mål- bidra til at lokal mat og drikke i større grad reiselivs­området. bilde. Innovasjon Norge får i oppdrag å benyttes. Det er videre behov for å styrke jobbe frem forslag en helhetlig tilnærming kompetansen om innkjøpsprosesser og • Støtte opp om utvikling av helhetlige innovasjonssystemer på matområdet som kan svare på samfunnsmessige behov til innovasjons­behov i matsystemene mulighetene for å kjøpe lokal mat og for f.eks. mer bærekraftige løsninger og nye matkonsepter som kan svare på samfunnsmessige drikke. Her kan blant annet lokalmat.no for definerte målgrupper. utfordringer. være et aktuelt verktøy. • Styrke koblingen mellom det offentliges innkjøpsbehov og Styrke koblingen mellom det offent- mat- og måltidsnæringenes tilbud. liges innkjøpsbehov med mat- og 3.4 Kompetanse, måltids­næringenes tilbud Offentlige anskaffelser kan bidra til mer rekruttering og innovasjon og mangfold i produkter og omdømmebygging tjenester. I Meld. St. 22 (2018-2019) om Kunnskap og kompetanse om norsk mat smartere innkjøp ble det varslet at fra hav og land er viktig for å sikre fortsatt NÆRMERE OM TILTAKENE regjeringen ville komme med en hand- utvikling av Norge som en matnasjon og Bedriftsnettverk eller klynger er ett av lingsplan for grønne og innovative for ivaretagelse og utvikling av kvalitet på Fortsette å prioritere næringsrettede flere virkemidler som gir rom for å styrke offent­lige anskaffelser. Handlingsplanen norsk mat og drikke. God og dokumentert virkemidler til mat- og reiselivs­ samspillet og opprette nye koblinger, også er under utarbeiding av Direktoratet for kunnskap om sammenhengen mellom området på tvers av bransjer og innad i verdi­ forvaltning og økonomistyring (DFØ). mat og helse er avgjørende for at hver Det nasjonale og regionale virkemiddel­ kjeder. Det kan bidra til økt mangfold av Et prioritert område for strategien er mat enkelt kan gjøre de helsemessig gode apparatet skal legge til rette for økt produkter og økt innovasjon i produkter, og matsvinn. Det er et potensial for å valgene. Råvarekunnskap og ferdigheter verdiskaping i næringslivet, også på produksjonsmetoder og -prosesser. Økt i større grad kunne koble det offentliges i praktisk matlaging er nødvendig for å matom­rådet. Det er behov for økt innsats samspill mellom mat og reiseliv kan styrke behov for reduksjon av matsvinn og tilbud sikre at befolkningen kan velge og til­ knyttet til mobilisering og samordning kundegrunnlaget til matprodusenter av bærekraftig og sunn mat med mat- og berede sunn mat. For å etablere gode av virke­midler for bedriftsutvikling og eller restauranter, og gi de reisende et måltidsnæringenes tilbud. I Meld. St. 13 kostvaner, kunnskap og interesse for mat, FoU-virksomhet. Det er derfor viktig å rikere opplevelsestilbud i form av flere (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030, må man nå den yngre generasjon tidlig, fortsatt prioritere virkemidler til mat- og konsepter, f.eks. ved gårdsturisme med signaliseres det blant annet at det skal gjennom foreldre, barnehage, skole og reiselivsområdet både på regionalt og overnatting, eller besøk på tradisjonsrikt arbeides for at offentlig sektor stiller fritidsaktiviteter. En slik grunnleggende nasjonalt nivå. serveringssted. 28 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 29 kompetanse er også viktig for å kunne myndigheter, produsenter og andre rekruttere til matfagene. Personer med næringsaktører og forbrukere. Det er hager. Dette vil også bli tema i ny ramme- kunnskap om tilrettelegging for et sunt og mat- og ernæringsfaglig kompetanse er etablert ulike ordninger for å støtte opp plan for SFO i tråd med Meld. St. 6 (2019- bærekraftig kosthold i barnehage, skole helt sentrale for kvaliteten på mattilbudet under omdømmearbeidet som drives 2020) Tett på, tidlig innsats i barnehage, og skolefritidsordningen bør ses i sam- ved offentlige institusjoner, hoteller og av og for næringen. Strategien for Mat­ skole og SFO. Arbeidet med å fremme menheng med arbeidet mot matsvinn. restauranter m.m. Det er også viktig at det nasjonen Norge skal bidra til en mer er tilstrekkelig med ressurser og kompe- samlet innsats for bygging av omdømme tanse innen universitets- og høgskolenivå til norsk mat og drikke. Det inkluderer på området, som møter kompetanse­ også bevisstgjøring av alle aktører i verdi- Boks 3.4 behovene innen høyere utdanning kjeden for norsk mat og drikke på deres Matjungelen og Fiskesprell bidrar til økt i matbransjen. betydning for omdømmet til norsk mat, engasjement for bærekraft og sunn mat blant barn ettersom dette må være basert på spor- Omdømmet for norsk mat og drikke må bar og trygg produksjon blant alle som Matjungelen er et gratis aktivitets­ Fiskesprell er et nasjonalt kostholds- bygges i et samarbeid mellom offentlige produserer og tilbyr norsk mat og drikke. program for SFO, der barn kan ut- program og har som mål å øke forske og lære om mat som er bra konsumet av sjømat blant barn og for kroppen og kloden. Matjungelen unge, samt bidra til å utjevne sosiale PRIORITERTE TILTAK barnehage er under utvikling og vil ulikheter knyttet til kosthold. Fiske- lanseres i 2021. Med lekbaserte og sprell utvikler materiell og gjennom­ • Bidra til økt kunnskap blant barn og unge om sunt og bærekraftig kosthold, varierte aktiviteter skal barna få fører teoretiske og praktiske kurs, bruk av råvarer, praktisk matlaging, mat og matkultur. oppdage en jungel av mat, utforske rettet mot blant annet ansatte i barne- matens reise fra jord og fjord til bord, hage og skole, om bruk av sjømat med • Bidra til økt kunnskap i befolkningen om bærekraftig matproduksjon i byer og tettsteder, jf. regjeringens strategi for urbant landbruk. leke seg med nye smaker og oppleve basis i nasjonale kostråd. Alle tilbud fra mat­glede i fellesskap. Målet med Fiskesprell er gratis. Fiskesprell skal • Arbeide for økt kompetanse og styrket rekruttering til programmet er å gi barn kunnskap og bidra til å gi barn og unge positive mat- og måltids­bransjen, blant annet gjennom å følge engasjement for næringsrik og bære- erfaringer og sjømatopplevelser, opp anbefalingene fra det rådgivend­e utvalget for kraftig mat, og dermed gjøre barna til slik at sjømat blir et naturlig valg. rekruttering til mat- og måltidsbransjen. ambassadører for gode matvalg for en Programmet er et tiltak i Nasjonal • Bidra til helhetlig bygging av omdømme som styrker, matglad fremtid. Innholdet i Matjunge- handlingsplan for bedre kosthold videreutvikler og profilerer Norge som matnasjon len er kunnskapsbasert og i tråd med i befolkningen (2017–2023), og bidrar nasjonalt og internasjonalt. Helsedirektoratets kostråd og Nasjonal også til implementering av myndig­ faglig retningslinje for mat og måltider hetenes anbe­falinger for mat og mål­ i skole og SFO. Helse- og omsorgs­ tider i barnehage og skole. Program- departementet har gitt Helsedirektora- met er et samarbeid mellom Helse- og tet i oppdrag å følge opp prosjektet. omsorgsdepartementet, Nærings- og Prosjektet driftes av Folkelig, i et fiskeridepartementet og Norges partnerskap mellom ideell, privat og sjømatråd. Helsedirektoratet og NÆRMERE OM TILTAKENE grupper i handlingsplan for bedre kost- offentlig sektor. Havforskningsinstituttet gir ernærings­ hold. Barnehage, skole og SFO er viktige faglig støtte. Fiskesalgslagene bidrar Bidra til økt kunnskap blant barn og arenaer der de aller fleste barn og unge med råvarestøtte til innkjøp av fisk. unge om sunt og bærekraftig kosthold, nås på tvers av sosiale skillelinjer. Fra 2020 vil klima og bærekraft inte- bruk av råvarer, praktisk matlaging, greres i arbeidet med Fiskesprell, slik mat og matkultur Program som Matjungelen og Fiskesprell at tiltaket også vil være en del av Arbeidet med å bygge kompetanse om bidrar til engasjement for sunn mat og regjeringens klimasatsing. kosthold, bruk av råvarer, praktisk mat- bærekraft blant barn og ansatte i barne- laging, mat og matkultur må starte tidlig. hage og SFO. Kosthold, mat og måltid er Barn og unge er derfor sentrale mål­ videre forankret i Rammeplan for barne- 30 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 31 De nye læreplanene for grunnskolen har bruks- og matområdet gis det organisa- i store deler av landet og tilbyr sikre Covid-19 pandemien har økt nordmenns gjort faget mat og helse mer fremtids- sjonsstøtte til Geitmyra matkultursenter arbeidsplasser. Det er et begynnende bevissthet om vårt eget land som ferie­ rettet og med et forbrukerperspektiv for barn, Norges Bygdekvinnelag og generasjonsskifte på gang, både mål og norske mat- og drikke­opplevelser. som er knyttet til bærekraftig matadferd. barne- og ungdomsorganisasjonen 4H. i næringsmiddel­industrien, og i lokal- Dette verdiskapingspotensialet bør videre- Faget har blitt mer praktisk med vekt matnæringa. Rekruttering av nye gene- utvikles i tiden fremover. på å tilberede måltider og å lage trygg Bidra til økt kunnskap om bærekraftig rasjoner vil derfor være avgjørende for og bærekraftig mat med grunnlag for matproduksjon i byer og tettsteder, å utvikle Matnasjonen Norge videre. Det Regjeringen støtter særskilte omdømme- god helse. Elevene skal kunne vurdere jf. regjeringens strategi for urbant rådgivende utvalget skal identifisere de aktiviteter for mat og drikke, både store produkt­informasjon og reklame og kritisk landbruk viktigste utfordringene knyttet til lang­ nasjonale tiltak som Norges deltakelse vurdere råd, påstander og informasjon Urbant landbruk er en fellesbetegnelse siktig rekruttering av god og relevant på Internationale Grüne Woche i Berlin, om kosthold og helse. Faget legger til rette på landbruksrelaterte aktiviteter som kompetanse gjennom verdi­kjeden for Matstreif, den nasjonale mat- og drikke- for møter mellom matkulturer fra Norge i tillegg til matproduksjon kan bidra mat. Videre skal utvalget gjøre en analyse konkurransen Det Norske Måltid, og andre land for å fremme mangfold og til nærings­utvikling, mer sirkulær res- av kompetansebehovene de neste 10–15 og store regionale matfestivaler i ulike åpne for forståelse og bevisstgjøring av sursbruk, levende lokalsamfunn, bedre årene, vurdere potensialet fremover og deler av landet. Strategien skal bidra til å hvordan identitet og fellesskap blir uttrykt miljø og folkehelse og økt trivsel for store foreslå tiltak. Utvalget avgir sin rapport se disse tiltakene og virkemidlene mer og formidlet gjennom mat og måltider befolkningsgrupper. I tillegg til maten som i februar 2021. i sammenheng, slik at de bygger opp i ulike kulturer. Det er imidlertid en stor produseres, vil matjord holdes i hevd og under utviklingen av Matnasjonen Norge. utfordring at bare halvparten av lærere ferdigheter og kunnskap om matproduk- Bidra til helhetlig bygging av som underviser i faget mat og helse har sjon finnes hos flere i samfunnet. Aktø- omdømme som styrker, videreutvikler Norges sjømatråds mål i Norge er å øke tilstrekkelig kompetanse i faget. Det rene er knyttet til både kommersielle og og profilerer Norge som matnasjon konsumet av sjømat. I tillegg til å skape må gis tydelige signaler til skoleeier om ikke-kommersielle aktiviteter i offentlig, nasjonalt og internasjonalt økt verdi for norsk sjømatnæring, bidrar betydningen av lærerkompetanse i et fag privat og sivil sektor. Regjeringen ønsker Omdømmet for norsk matproduksjon er dette til å sikre et sunnere kosthold, som som vil være viktig også for rekruttering å stimulere til mer systematisk og tverr­ tuftet på god og kunnskapsbasert forvalt- er positivt for folkehelsen og ivaretar til matfagene. Nasjonalt senter for mat, sektorielt samarbeid om urbant landbruk ning. Omdømmearbeid er et langsiktig og klimapolitiske målsettinger. Sjømatrådet helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på jf. den tverrsektorielle strategien for kontinuerlig arbeid der alle deler av jobber ut fra plattformen «Godfisk» Vestlandet samler og formidler kunnskap urbant landbruk fremlagt våren 2021. næringen må bidra og være seg sitt ansvar i Norge og har siden 2018 kjørt kampanjen og læringsressurser som kan tas i bruk av Hovedmålet med strategien er å legge til bevisst. Sporbarhet og åpenhet om pro- «3 i uken». Kampanjen har som mål å få opplæringsinstitusjonene. rette for urbant landbruk i byer og tett­ duksjon er viktig. Omdømmet er sårbart sjømaten høyere opp i bevisstheten til steder. Tre innsatsområder er pekt ut for og kan endres negativt svært raskt der- konsumenten, vise det store spekteret Regjeringen vektlegger videre samarbeid å bidra til denne målsettingen; bærekraftig som det skjer alvorlige feil i produksjonen av sjømat vi har samt inspirere til å velge med frivillig sektor og bidrar med orga- by- og stedsutvikling, økt kunnskap om og liv og helse settes i fare. Det samme sjømat i en travel hverdag og i ulike livs­ nisasjonsstøtte til mange organisasjoner bærekraftig matproduksjon og økt bære- gjelder ved gjentatt feilmerking av varer situasjoner. som har barn og unge som målgruppe og kraftig verdiskaping og næringsutvikling. eller miljøutfordringer som ikke blir fulgt der mat og matkultur er sentrale arbeids- opp fra næringen. områder. I Meld. St. 10 (2018-2019) om Følge opp forslag til tiltak fra frivillig sektor, understrekes det at frivil- Rådgivende utvalg for rekruttering til Gode matopplevelser bidrar til å ligheten ikke er et supplement til offentlig mat- og måltidsbransjen skape lokal identitet, lokal stolthet og virksomhet, men en grunnleggende del av Regjeringen har nedsatt et rådgivende lokal verdiskaping. Norske turister på reise et godt fungerende samfunn. Det er utvalg som skal identifisere mulige tiltak i eget land leter etter gode norske råvarer, ønskelig med et godt samarbeid mellom for økt rekruttering til mat- og måltids- spisesteder med god, lokal mat, og de vil det offentlige og frivillige organisasjoner bransjen. Rekrutteringen til ulike fagut- gjerne øke sin kunnskap om tradisjoner for å bygge kompetanse om sunt og bære- dannelser som f.eks. kokk og servitør har og lokal kultur. kraftig kostkold, bruk av råvarer, praktisk vært sviktende over flere år. Mat- og matlaging, mat og matkultur. På land- måltidsbransjen er en viktig næring 32 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 33 4 Implementering og Matnasjonen Norge må bygges i felles- skap av aktører innen offentlig, privat og i løpet av 2021. På regionalt nivå opp- fordres fylkeskommunene som regional oppfølging frivillig sektor. Denne strategien legger føringer for hvordan regjeringen skal utviklingsaktør og det regionale partner- skapet til å ta en lederrolle for å sikre god jobbe for å utvikle nasjonal politikk og utvikling og kobling mot øvrig næringsliv. Oppfølgingen av Matnasjonen Norge må nasjonale tiltak som bidrar til fortsatt skje i et samarbeid mellom næring, utvikling av Norge som en matnasjon. Denne strategien skal bidra til synlig- forbrukere og offentlige og frivillige Den skal bidra til å se politikkområde- gjøring av regjeringens samlede politikk ne som påvirker matpolitikken, i et mer for verdiskaping og næringsutvikling og aktører. helhetlig perspektiv. Strategien vil også ha synergiene med matrelaterte innsatser på betydning for regjeringens oppfølging av folkehelseområdet. I den forbindelsen vil FNs bærekraftsmål og 2030-agendaen. regjeringen også se på hvordan man kan forsterke og samordne informasjons- og Strategien skal gi retning for eksisterende omdømmeinnsatsen, separat og sammen. og nytt samarbeid der dette er relevant og viktig for å bidra til videre utvikling av Regjeringen gjennomførte en bred Matnasjonen Norge. For å sikre en bred høringsprosess ved starten av dette og god oppfølging i hele virkemiddel­ arbeidet og fikk gode innspill fra en rekke apparatet, er det viktig at departementene aktører, inklusive det frivillige Norge. sørger for å inkludere oppfølgingen av I oppfølgingen vil regjeringen legge til strategien i signalene til sine respektive rette for samarbeid med disse aktørene underliggende etater. Dette kan være for å sikre at Matnasjonen Norge bygges i form av styringssignaler i tildelingsbrev i et godt samarbeid mellom næring og og i samrådsmøter eller dialogmøter. forbrukere og offentlige instanser. Landbruks- og matdepartementet har et Sterke mat- og reiselivsregioner er en koordinerende ansvar for oppfølgingen viktig del av Matnasjonen Norge. av strategien som helhet. De enkelte I oppfølgingen av strategien vil arbeidet departementene har ansvar for opp­ som gjøres i regionene integreres tettere følging innenfor sine områder. med den nasjonale innsatsen. For å sikre god forankring regionalt, vil det bli gjen- nomført regionale avsparkskonferanser MATNASJONEN NORGE | 35 5 Matnasjonen Norge Mangfoldige produkter og mangfoldig produksjon i hele bruksråvarer, og utviklingen i råvare- og industrileddet er tett sammenbundet . i dag landet Norsk jordbruksproduksjon er hoved­ sakelig rettet mot det nasjonale markedet, Den jordbruksbaserte verdikjeden men det eksporteres både varer og fag- I Norge er det god tilgang på råvarer av Den jordbruksbaserte verdikjeden er kompetanse til flere land. høy kvalitet fra sjø og land som bidrar til et en av Norges få komplette verdikjeder. mangfold av produkter og virksomheter i hele Verdikjeden er en viktig bidragsyter i den Salget av lokal mat og drikke er økende. grønne omstillingen det norske samfun- Totalomsetningen av lokalmat (inkludert landet. Vi har god mattrygghet og god dyre­ net er i gang med. Norske mat- og drikke- drikke) var 2020 11,8 mrd. kroner, hhv. velferd. Vi har en rikholdig matkultur og produsenter skal dekke etterspørselen fra 5,91 i dagligvarehandelen og 5,85 kokker i verdensklasse. Det jobbes bredt forbrukere etter trygg, smakelig og sunn i storhusholdningsmarkedet. Mange av med spørsmål knyttet til kosthold og helse. mat. I primærproduksjonen var det disse bedriftene er små og sårbare for Mat og matopplevelser er også et viktig i 2018 i overkant av 39 600 jordbruks­ endringer i markedssituasjonen, men kan utgangspunkt for verdiskaping på andre bedrifter. også være en viktig ressurs for økt lokal områder. Koblingen er særlig tydelig på og desentralisert matproduksjon gjennom Næringsmiddelindustrien basert på nettverk som Bondens marked, lokal­ reiselivs- og kulturområdet. norske råvarer er Norges største fastlands­ basert andelslandbruk og Reko-ringer industri. Den sysselsetter omkring 58 800 med mer. personer innen mat- og drikkevareindu­ strien, og bidrar med verdi­skaping og Økologiske produkter inngår som en arbeidsplasser i alle deler av landet. naturlig del av en mangfoldig og bære- Tall fra NIBIOs rapport Mat og industri kraftig norsk matproduksjon. I økologisk 2018, viser at både produksjonsverdien og produksjon stilles ekstra krav til miljø og verdi­skapingen i matindustrien ble om dyrevelferd i produksjonen. Det er utar- lag doblet fra 2000 til 2017. Dette er beidet en nasjonal strategi på området. vesentlig høyere enn i øvrig industri. Målet er å stimulere til økologisk produk- Næringsmiddelindustrien er samtidig sjon som er etterspurt i markedet. den sentrale avtakeren for norske land- Boks 5.1 Betydningen av nordisk samarbeid Det nordiske samarbeidet gjennom Nordisk Ministerråd, blant annet i form av Ny Nordisk Mat, har hatt stor betydning for utviklingen og bevisstheten omkring nordisk mat. Samar- beidet har bidratt til utvikling av en felles nordisk matkulturell identitet med utgangspunkt i kvalitetene i den nordiske regio- nen: renhet, enkelhet, sikkerhet og etikk. I dag har restauranter i Norden og Norge flere Michelin-stjerner. Norske og nordiske kokker gjør det stort i inter­nasjonale kokkekonkurranser. Dette under­streker den gastronomiske utviklingen som har skjedd den senere tid. MATNASJONEN NORGE | 37 Boks 5.2 skapingen i reiselivsnæringen og for råd, Innovasjon Norge og SIVA. Disse Mangfold i drikkeproduksjon 40 prosent av den samlede syssel­ virkemidlene skal på ulike måter stimulere settingen. I tillegg benyttes mat og drikke til velfungerende innovasjonssystemer Den gode utviklingen i lokalmatnæringen reflekteres også i salg av det vi kan kalle til å skape opplevelses­produkter både regionalt og nasjonalt. Virkemidler som lokalprodusert drikke, både med og uten alkohol. Dette gjelder kanskje spesielt innenfor reiseliv og kultursektoren. SkatteFUNN, BIONÆR-programmet og sidernæringen og mikrobryggerier, men også alle typer alkoholfri drikker som Norske råvarer, mat­tradisjoner og norske regionale forskningsfond gir viktige safter og juser. Det har blitt langt flere produsenter, kvaliteten og utvalget har økt, kokker beriker og profilerer Norge som insitament til forskningsbasert innovasjon og det har vært en sterk økning i salget. 18 drikkeprodukter har Spesialitet-merket, matnasjon og reisemål, og kan styrke i de matbaserte næringene. Innovasjon og på lokalmat.no er det registrert 195 alkoholfrie drikkeprodukter og 360 alkohol- Norges merkevare/omdømme også på Norge har et bredt spekter av bedriftsret- holdige produkter. andre arenaer. Et aktivt samspill mellom tede virkemidler for oppstartsbedrifter, mat-, kultur- og reiselivsaktører kan gene- bedriftsutvikling og innovasjon, internasjo- Utviklingen for siderproduksjon har svært spesielt god. Sider omsettes både rere nye attraktive produkter, og dermed nalisering. Virkemidlene omfatter låne- og gjennom Vinmonopolet, direkte fra gårdsprodusentene og gjennom storhus­ bidra til både økt omsetning/salg og lønn- tilskuddsordninger, rådgiving, tilbud innen holdningsmarkedet. Kategorien sider solgt gjennom Vinmonopolet har blitt nær somhet i næringene. kurs- og kompetanseheving, samt klynger- tidoblet i verdi fra 2010-2019. I 2019 ble det omsatt sider for 3,9 mill. kroner fra og nettverksordninger. gårdssalg og for 14 mill. kroner gjennom storhusholdningsmarkedet. Identitet og merkevarebygging gjen- nom sterke mat- og reiselivsregioner På landbruks- og matområdet er det over Det har over lenger tid blitt samarbeidet jordbruksavtalen avsatt egne midler til på tvers av tidligere fylkesgrenser for å landbruksbasert næringsutvikling. Virke- etablere sterke mat- og reiselivsregioner midlene omfatter både bedriftsrettede Norge som sjømatnasjon norske fastlandsnæringer. Målt i årsverk med tydelig identitet. Det er et potensial virkemidler forvaltet av Innovasjon Norge Den globale etterspørselen etter sjømat ser man en samlet effekt på om lag for å forsterke og videreutvikle disse og tilretteleggende virkemidler forvaltet er økende. Maten fra havet er kilde til 78 500. Sjømatnæringens totale verdi­ ytterligere gjennom å ta helheten i det av fylkeskommunen og Landbruksdirekto- viktige næringsstoffer og til inntekt. Det skaping var på 127 milliarder om en regionale ressursgrunnlaget i bruk. Flere ratet. Utviklingsprogrammet, landbruks- er potensiale for økt produksjon av mat regner med ringvirkninger. Syssel­ av regionene har utarbeidet bredt foran- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, i havet, særlig knyttet til havbruk. Norsk settingen i næringen er på 44 000 direkte krede matmanifest og strategier, eksem- skal bidra til å øke verdiskapingen innen sjømatindustri har et godt utgangspunkt årsverk, og 48 000 indirekte årsverk. pelvis Trøndelag og Rogaland. Et flertall lokalmat, reiseliv, reindriftsnæringen og med tilgang på råstoff langs kysten og av bedriftene som produserer lokal mat andre landbruksbaserte næringer. nærhet til et stort marked i Europa. For å Norsk sjømatnæring eksporterer det og drikke, er små bedrifter. For mange av Programmet forvaltes av Innovasjon sikre at norsk sjømat forblir bærekraftig, meste av produksjonen. Størrelsen på disse har gode samarbeidsnettverk vist Norge og tilbyr skreddersydde virkemidler trygg og sunn og av god kvalitet gjennom hjemmemarkedet utgjør ifølge Norges seg å være en suksessfaktor. Nettverkene innen bedriftsnettverk, vekststøtte, hele verdikjeden, er det nødvendig med Sjømatråd på omtrent 105 000 tonn hvis bidrar til å tydeliggjøre geografisk tilknyt- kompetanseutvikling og omdømme­ en helhetlig fjord-til-bord tilnærming. man ser på data som består av data fra ning for landbruksprodukter og –produ- bygging. dagligvare og storhusholdning. Dette senter, og til å forsterke forståelsen av I 2019 ble det eksportert 2,7 millioner tilsvarer ca. 1,4 millioner sjømatmåltid ”terroir” i Matnasjonen Norge. "Terroir", Gjennom regionreformen har fylkeskom- tonn sjømat til en verdi av 107,3 milliarder per dag. eller stedegen smak, brukes for å beskrive munen fått et mer helhetlig ansvar for kroner. I løpet av de siste femten årene smak og særpreg ved mat og drikke som regional nærings- og samfunnsutvikling. har omsetningen i sjømatnæringa seks- Mat og matopplevelser som utgangs- kommer av jordsmonn, klimatiske forhold Fylkeskommunens ansvar for folkehelse- doblet seg, ifølge en rapport fra Nofima, punkt for verdiskaping på andre og produksjonsmåter. arbeidet, nærhet til næringsliv, kompetan- Menon og Norce (2020). Verdiskapingen områder semiljø, utdanningsinstitusjoner og regio- er mer enn syvdoblet og har gjort sjømat- Norsk mat og drikke og mat- og drikke­ Næringsrettede virkemidler og nale partnerskap er et godt utgangspunkt næringa til en av de meste verdiskapen- kultur har en naturlig plass i utviklingen av regionale utviklingsmuligheter for å kunne bistå i samordnings­behov de næringene i Norge. Verdiskaping per andre områder, herunder spesielt innen De næringsrettede virkemidlene innen knyttet til utviklingen av Matnasjonen Nor- sysselsatt i sjømatnæringen er nær reiselivet. Serveringsbransjen står for forskning og innovasjon blir forvaltet og ge. På landbruksområdet har fylkeskom- dobbelt så høy som gjennomsnittet for om lag 26 prosent av den samlede verdi­ utviklet av blant andre Norges Forsknings- munen de siste årene blitt styrket med 38 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 39 virkemidler til både rekruttering, kompe- ner på bruk av antibiotika. Bekjempelse av Trygg og sunn mat Samarbeid om et sunnere tanseheving og tilrettelegging for nærings- antibiotikaresistens er basert på Én-helse Sunn og trygg mat er grunnlaget for en kosthold utvikling. Disse virkemidlene vil kunne prinsippet. Det betyr et tett og godt sam- frisk befolkning som er en viktig forutset- Helsemyndighetene og matvarebransjen være viktige i det regionale arbeidet med arbeid mellom de som arbeider med ning for en bærekraftig utvikling. Dette har siden 2016 hatt et forpliktende Matnasjonen Norge og byggingen av folkehelse, dyrehelse, plantehelse, land- følges blant annet opp gjennom Nasjonal samarbeid om et sunnere kosthold sterke mat- og reiselivregioner. bruk, akvakultur og miljø. Den norske handlingsplan for bedre kosthold (2017- gjennom «Intensjonsavtalen for et innsatsen på området er et samarbeid 2023) med tiltak på tvers av sektorene, sunnere kosthold». Intensjonsavtalen Høy grad av mattrygghet og god mellom nærings- og miljømyndighetene Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt er nå under­skrevet av om lag 100 ulike dyre- og plantehelse med utgangspunkt i Nasjonal strategi mot samfunn (meld. St. 19 (2018-2019) og aktører. Avtalen har konkrete mål om Mattryggheten i Norge er jevnt over god. antibiotikaresistens 2015–2020. Norge er reformen Leve hele livet (meld. St. 15 reduksjon av salt, tilsatt sukker og mettet Det kreves en kontinuerlig innsats fra en pådriver i internasjonalt arbeid for (2017-2018)) som løfter frem innsatsom- fett i kostholdet, og økning i befolkningens virksomhetene og jevnlig tilsyn fra ansvarlig bruk av antibiotika, samtidig råder og løsninger innen et aldersvennlig inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove Mattilsynet for å opprettholde den som vi arbeider for å styrke tilgang til, Norge. Kostholdsarbeidet bør forankres kornprodukter og sjømat. Målene er i tråd gode situasjonen. ansvarlig bruk og utvikling av nye anti­ helhetlig i kommunale planer der sam- med mål som er satt i kostholdshandlings- biotika, vaksiner og bedre diagnostiske arbeid på tvers må stå sentralt. Et viktig planen. Arbeidet med intensjonsavtalen Mattrygghet innebærer at maten ikke hjelpemidler. Det er i tillegg utarbeidet verktøy er Helsedirektoratets veivisere er politisk forankret i Helse- og omsorgs­ inneholder mikroorganismer eller egne sektormål for matproduserende for lokale folkehelsetiltak, der ernæring departementet. fremmedstoffer som gjør oss syke under dyr og kjæledyr. er et delområde. Veiviserne er under forutsetning av at maten tilberedes slik oppdatering. Bærekraftig matpolitikk og et sunnere det er ment. Den gode statusen i Norge På landbruksområdet er det etablert et kosthold har vært en sentral del av det skyldes delvis at det er lite dyre- og plante­ eget kvalitets- og internkontrollsystem for Det er særlig viktig med kunnskap og nordiske samarbeidet siden 1980- sykdommer, men også at det er mange primærproduksjonen i form av Kvalitets- kompetanse om sammenhengen mellom tallet, da vi fikk de første felles nordiske dyktige produsenter og strenge regler for system i landbruket (KSL). KSL skal sikre kosthold og helse og tilrettelegging for at nærings­stoffanbefalingene. I 2019 startet håndtering av mat gjennom hele produk- kvalitet og trygghet for bonde, industri og sunne valg skal være enkle valg. Forbru- arbeidet med å revidere disse anbefalin- sjonskjeden. forbruker, og sikre at driften er i tråd med kerne trenger et rikt utvalg av sunne, gene på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. lover, forskrifter og krav fra råvarekjøperne. trygge og smakfulle matvarer å velge ut Arbeidet sluttføres i 2022. Hovedfokus Forskning, kunnskap og vitenskapelig KSL er anerkjent av Mattilsynet som en fra, slik at de får mat tilpasset egne behov i dette revisjonsarbeidet er fortsatt dokumentasjon er viktig som grunnlag for nasjonal bransjestandard. Det er også et og økonomi. God råvarekunnskap og helseperspektivet, men bærekraft skal å sikre at maten vi spiser er trygg og sunn. samarbeid med Arbeidstilsynet knyttet til praktiske matlagingsferdigheter i befolk- implementeres i de matvarebaserte Den gode dyrehelsen er et resultat av den delen av KSL-systemet som omhand- ningen gir mindre matsvinn og bedre kostrådene der det er tilstrekkelig systematisk arbeid gjennom mange år. ler HMS. KSL bidrar i omdømmebyggingen grunnlag for godt og variert kosthold. vitenskapelig evidens. De nordiske Det er klare regler for matprodusenter når for norsk matproduksjon og skal bidra ernæringsanbefalingene danner grunn- det gjelder sporing av produktene ett ledd til at bøndene kan dokumentere at Gylne måltidsøyeblikk er et prosjekt laget for de nordiske lands ernærings­ bakover og ett ledd fremover i produk- produktene er produsert med god dyre- som Landbruks- og matdepartement politikk og nasjonale kostråd. sjonskjeden. Dette systemet er viktig for å velferd, på en miljøvennlig måte og i et har fulgt opp gjennom flere år. Ett viktig kunne reagere raskt og trekke et produkt trygt arbeidsmiljø for yrkesutøverne. element i prosjektet de senere årene, Nasjonalt er det et utstrakt samarbeid for fra markedet dersom det skulle være Nærmere 35 000 norske bønder har tatt er Mat­gledekorpset som skal gi ansatte å nå regjeringens mål om bærekraftig mat behov for det. i bruk KSL på sitt gårdsbruk, dette i helse- og omsorgssektoren veiledning, og sunnere kosthold. I handlingsplanen omfatter 91 prosent av gårdsbruk som tips og inspirasjon om hva som skal til for for kosthold er det et mål å øke andelen Det er en klar sammenheng mellom høyt mottar produksjonstilskudd. Majoriteten å skape økt mat- og måltidsglede. Målet av befolkningen som følger Helsedirekto- forbruk av antibiotika og forekomst av av de brukene som ikke har KSL er rene er å forbedre mattilbudet til eldre og øke ratets kostråd. I Folkehelsemeldinga resistens. Forbruket av antibiotika og fore- grasprodusenter. måltidsgleden og trivselen blant beboere påpekes det at et plantebasert kosthold, komsten av resistens hos norske husdyr på sykehjem. Inkludert i arbeidet er tips samt økt inntak av fisk og mindre innslag er blant det aller laveste i verden. Norske om hvordan matsvinn kan reduseres og av kjøtt, vil bidra til å nå både helsepolitiske dyr er friske, og det er strenge restriksjo- bevissthet om kjøp av matvarer med og klimapolitiske mål. Hvordan begrepet ønsket kvalitet. bærekraft og miljøvennlig praksis skal 40 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 41 håndteres i sammenheng med kosthold, mat- og restaurantfag hadde det laveste kraftig verdiskaping og næringsutvikling. sektor gjør. I 2018 la Regjeringen frem en vil bli fulgt opp videre og sett i sammen- søkertallet av alle yrkesfagene på lands- Det kan også bidra til å skape større for- stortingsmelding om frivillig sektor heng med FNs bærekraftsmål. I dette basis i 2019, og har de siste årene også ståelse blant forbrukere om betydningen (Meld. St. 10 (2018-2019). I meldingen arbeidet er det viktig at kunnskap fra fag- hatt den høyeste frafallsprosenten blant av bærekraftig matproduksjon og betyd- understrekes det at frivilligheten ikke er miljøene innen matproduksjon og miljø­ elevene (over 50 prosent). Dette, i kombi- ningen av å forstå den i større samfunns­ et supplement til offentlig virksomhet, påvirkning settes sammen med kunnskap nasjon med en økende sårbarhet i mat- og messig helhet. men en grunnleggende del av et godt fra fagmiljøene innen mat og helse. måltidsbransjen som følge av sviktende fungerende samfunn. Regjeringen støtter rekruttering og et kommende genera- Frivillig sektors rolle i byggingen av opp om dette arbeidet gjennom en egen Rekruttering, kompetanse og sjonsskifte de nærmeste 5–10 årene, Matnasjonen Norge støtteordning for organisasjoner som omdømmebygging gjør temaet svært aktuelt. Det fordrer Matnasjonen Norge utformes og utvikles blant annet formidler kunnskap og Det jobbes på flere nivå og blant flere samarbeid på tvers av sektorer, og vil ha i et samarbeid mellom offentlig og pri- fremmer forståelse for betydningen av aktører med kunnskaps- og kompetanse- stor betydning for byggingen av vat sektor og det frivillige Norge. Aktive landbruk, matproduksjon og matkultur. bygging innen mat og helse. Kunnskaps- Matnasjonen Norge. organisasjoner i hele landet bidrar til å og kompetansebygging er nødvendig spre kunnskap om råvarer, matproduk- både for å møte de matfaglige behovene Nye markedskanaler og aktiviteter sjon, matlaging og matkultur. Regjeringen i verdikjeden for mat, men også for å skaper nye møteplasser mellom er opptatt av det viktige arbeidet frivillig skape bevisste forbrukere og ivareta forbruker og produsent kjennskap og forståelse for mat og Nye former for salg og distribusjon av matkultur. Dette bidrar også til å bygge mat, for eksempel gjennom Bondens et sterkt omdømme for Norge som marked, andelsjordbruk og REKO-ringer, Matnasjon. bidrar til å skape nye markeder og aktivi- teter og reduserer avstanden mellom Et godt omdømme for norsk mat som produsent og forbruker. I tillegg kan Boks 5.3 følge av gode mat- og drikkeopplevelser gårdsbruk og for eksempel skolehager, Frivillige organisasjoner bidrar til i reiselivet kan bidra til utvikling av norsk Inn på tunet-gårder og lokale matkultur- bygging av Matnasjonen Norge matkultur og Norge som en merkevare. sentre bidra til kunnskapsformidling og Sjømateksporten fra Norge er stor. praktisk opplæring, arbeidstrening og I 2018 ble Norges Bygdekvinnelag akkreditert av Norske kokker er velkjente og anerkjente sosialt entreprenørskap med matproduk- UNESCO som rådgivende organisasjon på kunnskaps- for sin kokkekunst. Sammen med den sjon og matkultur som utgangspunkt. feltet mattradisjon i Norge. Dette er en anerkjennelse av daglige innsatsen fra norske mat- og den kunnskapen som Bygdekvinnelaget besitter og at drikkeprodusenter bidrar dette til å Urbant landbruk er en fellesbetegnelse mattradisjon er en del av immateriell kulturarv. Norge bygge Norges internasjonale omdømme på landbruksrelaterte aktiviteter som kan har ratifisert UNESCOs konvensjon om kulturarv - både som matnasjon. bidra til bærekraftig utvikling i byer og konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv tettsteder. Aktørene er knyttet til både (Verdensarvkonvensjonen) og Konvensjonen om vern av Sviktende rekruttering til mat- og kommersielle og ikke-kommersielle immateriell kulturarv. Vern og ivaretagelse av kulturarven måltidsbransjen aktiviteter i offentlig, privat og sivil sektor. vil i mange tilfeller være avhengig av praktisk kunnskap Rekruttering til mat- og måltidsbran- Regjeringen ønsker å stimulere til mer og ferdigheter. sjen har vært dårlig over lang tid og har systematisk og tverrsektorielt samarbeid stor betydning for å bygge Matnasjonen om urbant landbruk og har nylig lagt Norge. Det formelle utdanningssystemet frem en nasjonal strategi. Strategiens fra videregående skole til høgskole og innsatsområder er rettet mot å bidra til universitetsnivå skal til sammen sørge for bære­kraftig utvikling av byer og tettsteder, god og relevant rekruttering til mat- og bygge kunnskap og kompetanse om måltidsbransjen. Utdanningsprogrammet mat- og landbruksproduksjon, samt bære- 42 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 43 Opplysningskontorene bidrar Norges sjømatråds mål i Norge er å øke til generisk markedsinformasjon og konsumet av sjømat. I tillegg til å skape oppskrifter økt verdi for norsk sjømatnæring, bidrar De fire opplysningskontorene i landbruket dette til å sikre et sunnere kosthold, som – melk.no, matprat.no, brodogkorn.no og er positivt for folkehelsen og ivaretar frukt.no – har alle som oppgave å fremme klimapolitiske målsettinger. Sjømatrådet forbruket av henholdsvis melk og jobber ut fra plattformen «Godfisk» melkeprodukter, kjøtt og egg, brød og i Norge og har siden 2018 kjørt kam­ korn og frukt og grønt. Dette gjør de panjen «3 i uken». Kampanjen har som FOTOKREDITERING gjennom merkenøytral informasjon og mål å få sjømaten høyere opp i bevisst­ råd og informasjon om hvordan de heten til konsumenten, vise det store Side 1: Epler: Torbjørn Tandberg/LMD • Fisker: Johan Wildhagen/Norges sjømatråd respektive produktene kan anvendes. spekteret av sjømat vi har samt inspirere Fjellmandel: Eivor Eriksen/MMD • Gutt: Marte Kopperud/VisitNorway.com Videre tilbyr de statistikk og fakta om til å velge sjømat i en travel hverdag og Fisk: Christian Roth Christensen/VisitNorway.com • Tallerken: Colourbox forbruk og forbruksmønstre. Finansier- i ulike livs­situasjoner. Opplysningskonto- Kråkebolle: Innovasjon Norge ingen skjer via omsetningsavgiften, som rene i landbruket og Norges sjømatråd Side 3: Fårikål: Christian Roth Christensen/VisitNorway.com • Laks: Colourbox er en avgift bonden betaler inn til tre informerer om Helsedirektoratets kostråd. Side 4: Bent Høie: F. Esten Borgos, Borgos Foto AS omsetningsfond når produktene leveres Olaug V Bollestad: Torbjørn Tandberg til foredling og salg. Deler av omsetnings­ Odd Emil Ingebrigtsen: Hans Kristian Thorbjørnsen avgiften tildeles merkenøytral opplys- Side 5: Grønnsaker: LMD • Fisk: Eivor Eriksen/MM Kjøtt: Christian Roth Christensen/VisitNorway.com ningsvirksomhet og andre faglige tiltak. Side 6: Sopp: LMD • På fiske: Norges Sjømatråd, Pedro Lopes Midlene forvaltes av Omsetningsrådet Gravlaks: Tina Stafrén/VisitNorway.com med Landbruksdirektoratet som Side 8: Mann, barn: Colourbox • Salat: Colourbox • Peppermakrell: LMD sekretariat. Fisker: Norges Sjømatråd/Johan Wildhagen • Tresking: Danny Twang/MM Side 13: Dame: VisitNorway.com • Mat: Tina Stafrén/VisitNorway.com Side 15: Rotgrønnsaker: MM • Produksjonsarbeider: Marit Hjønnevåg Side 17: Kokker: Ungt Entreprenørskap Side 18: Løkfat: MM • Mann og dame: MM • Fisker: Stian Broch/MM Mærer: Colourbox Side 21: Knekkebrød og brød: Colourbox Side 22: Handlekurv: LMD • Barn: Colourbox Side 23: Damer: Colourbox Side 31: Barn spiser: Colourbox Side 34: Boller: Tina Stafrén/VisitNorway.com Ost: Christian Roth Christensen/VisitNorway.com Barn: Tina Stafrén/VisitNorway.com Tomater: LMD Kongekrabbe: Siv Nærø/VisitNorway.com Side 35: Chilimarmelade: Innovasjon Norge Vaffel: Martin Håndlykken/VisitNorway.com Side 36: Sau: Benjamin A. Ward/VisitNorway.com • Kråkebolle: Innovasjon Norge Ysteri: Christian Roth Christensen/VisitNorway.com • Ku: Jens Haugen/Geno Side 37: Urter: Benjamin A. Ward/VisitNorway.com Side 43: Smalahove: Thomas Rasmus Skaug/VisitNorway.com Side 44: Gutt: Thomas Quale • Fiskepudding: Marit Hjønnevåg 44 | MATNASJONEN NORGE MATNASJONEN NORGE | 45 Utgitt av: Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Bestilling av publikasjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjoner er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Publikasjonskode: M-0757 B Design: Gjerholm Foto: Landbruks- og matdepartementet, Matmerk, Innovasjon Norge og Colourbox Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 02/2021 – opplag 100