Decree relative to impact assessment (No. 502 of 1999)

1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: 21.05.1999 nr. 502 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Avd. for regional planlegging, areal- og kartpolitikk PUBLISERT: I 1999 1230 IKRAFTTREDELSE: 21.05.1999 SIST-ENDRET: ENDRER: F13.12.1996 nr. 1145 GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: L10.02.1967 § 5, L14.06.1985 nr. 77 § 6, § 33-2, § 33-3, § 33-5, § 33-9, § 33-12, § 120a INNHOLD Forskrift om konsekvensutredninger. § 1. Formål og administrative bestemmelser § 2. Tiltak som alltid skal konsekvensutredes § 3. Tiltak som skal konsekvensutredes dersom det faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4 § 4. Kriterier for krav om konsekvensutredning for vedlegg II-tiltak § 5. Avgjørelse av om et tiltak skal konsekvensutredes etter bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 33-2 fjerde ledd § 6. Ansvarlig myndighet § 7. Forelegging § 8. Forhåndsopplysninger og saksbehandling for tiltak etter § 3 jf. vedlegg II § 9. Melding og konsekvensutredning for flere tiltak § 10. Konsekvensutredning ved grenseoverskridende virkninger § 11. Innholdet i meldingen med forslag til utredningsprogram § 12. Fastsetting av utredningsprogram § 13. Innholdet i og utformingen av konsekvensutredningen § 14. Sluttdokument § 15. Frister for å avgi uttalelser og tidsrammer for myndighetenes behandling § 16. Ikraftsetting § 17. Overgangsbestemmelse Vedlegg I. Tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriftens § 2, Vedlegg II. Tiltak som fremgår av dette vedlegget skal vurderes i forhold Vedlegg III. Innholdet i meldingen med forslag til utredningsprogram Vedlegg IV. Innholdet i og utformingen av konsekvensutredningen Forskrift om konsekvensutredninger. Fastsatt ved kgl.res. 21. mai 1999 med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 5, plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 6, § 33-2, § 33-3, § 33-5, § 33-9, § 33-12 og § 120a, jf. EØS-avtalen vedlegg XX (Rdir. 85/337/EØF og Rdir. 97/11/EF). Fremmet av Miljøverndepartementet. § 1. Formål og administrative bestemmelser Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Vedleggene I, II, III og IV er en del av forskriften. Avgjørelser som forvaltningen treffer i medhold av plan- og bygningsloven kapittel VII-a eller forskriften her regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. § 2. Tiltak som alltid skal konsekvensutredes Tiltak som framgår av vedlegg I til forskriften skal alltid konsekvensutredes, jf. plan- og bygningsloven § 33-2 annet ledd bokstav a. § 3. Tiltak som skal konsekvensutredes dersom det faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4 Tiltak som framgår av vedlegg II til forskriften skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket faller inn under ett eller flere av kriteriene i punktene 1-6 i forskriftens § 4, jf. plan- og bygningsloven § 33-2 annet ledd bokstav b. § 4. Kriterier for krav om konsekvensutredning for vedlegg II-tiltak 1. Områder og objekter som er vernet Tiltak som framgår av vedlegg II skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket er foreslått lokalisert innenfor eller kommer i direkte konflikt med: a. områder for bevaring av kulturminner eller naturvernområder avsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 25 nr. 6, eller dersom planarbeid er kunngjort etter § 27-1 nr. 1 annet ledd første punktum; b. områder vernet etter naturvernloven av 19. juni 1970 nr. 63 kap. II eller III, eller midlertidig vernet etter § 18 nr. 4, eller som inngår i forslag til vern kunngjort i medhold av § 18 nr. 1; c. områder vernet eller midlertidig vernet etter viltloven av 29. mai 1981 nr. 38 § 7 annet ledd, eller som inngår i forslag til vern kunngjort i medhold av naturvernloven § 18 nr. 1; d. områder vernet eller midlertidig vernet etter laks- og innlandsfiskeloven av 15. mai 1992 nr. 47 § 7 annet ledd, eller som inngår i forslag til vern kunngjort i medhold av naturvernloven § 18 nr. 1; e. kjente automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50 § 4 med sikringssone etter § 6, dersom kulturminnemyndighetene kan godtgjøre at kulturminnene inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde; f. områder der kulturminnemyndighetene kan godtgjøre et høyt potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven § 4 og § 6 som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde; g. objekter eller områder fredet etter kulturminneloven § 15, § 19 eller § 20, eller skipsfunn nevnt i kulturminneloven § 14; h. objekter eller områder som er midlertidig fredet etter kulturminneloven § 22 nr. 4, eller som inngår i fredningssak kunngjort i medhold av kulturminneloven § 22 nr. 1 annet ledd første punktum; i. bygninger i statens eie som er administrativt fredet; 2. Områder og objekter omfattet av nasjonale planer for vern Tiltak som framgår av vedlegg II skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket er foreslått lokalisert i: a. områder som er foreslått vernet i St.meld.nr.62 (1991-92). Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder; b. villmarkspregete områder, inngrepsfri sone 1, eller områder mindre enn 3 km fra inngrepsfri sone 1, slik disse framgår av kartmateriale utarbeidet etter rapporten om "Inngrepsfrie naturområder i Norge", DN rapport 1995:6; c. områder som miljøvernmyndighetene kan godtgjøre er leveområdene til direkte truede eller sårbare arter og 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] miljøvernmyndighetene kan godtgjøre at tiltaket kan begrense artenes leveforhold, jf. "Rødliste over truede arter" i Norge, DN rapport 1992:6; d. områder som inngår i rapporten "Verdifulle kulturlandskap i Norge", MD/DN rapport 1994; e. områder som er foreslått vernet i "Riksantikvarens landsplan for vern av faste kulturminner langs kysten", RA rapport 1992:2, eller dersom tiltaket kommer i direkte konflikt med vernets formål; f. områder som er foreslått vernet i "Riksantikvarens verneplan for tekniske og industrielle kulturminner", RA rapport 1994:23, eller dersom tiltaket kommer i direkte konflikt med vernets formål; 3. Friluftsområder, landbruksområder og grøntstrukturer Tiltak som framgår av vedlegg II skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket er foreslått lokalisert i: a. områder avsatt til friområder eller friluftsområder etter plan- og bygningsloven § 25 nr. 4 eller nr. 6, og som miljøvernmyndighetene vurderer som viktige; b. områder avsatt til landbruksområder etter plan- og bygningsloven § 25 nr. 2, og som landbruksmyndighetene vurderer som viktige; c. områder båndlagt for friluftsformål alene etter plan- og bygningsloven § 20-4 nr. 4, eller avsatt til tilsvarende formål i kombinasjon med natur- eller kulturminnevernformål etter § 20-4 nr. 5; d. avgrensede arealer innenfor LNF-områder, jf. plan- og bygningsloven § 20-4 nr. 2, i gyldig arealdel til kommuneplan, og som vises som bymark på kommuneplankart, temakart eller annet kartgrunnlag som følger kommuneplanen; e. områder der det offentlige gjennom erverv av eiendomsrett har sikret området til friluftsformål; f. områder som er lagt ut til friluftsmark etter friluftsloven § 34; g. områder i 100-metersbeltet langs vassdrag dersom tiltaket er i strid med bestemmelser til kommuneplanens arealdel gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav f; h. LNF-områder, jf. plan- og bygningsloven § 20-4 nr. 2, og medfører varig beslag av mer enn enten 30 dekar høyproduktive, 60 dekar produktive eller 90 dekar middels produktive jordbruksarealer. For dyrkbare skogarealer er grensen 60 dekar for areal av høy bonitet og 90 dekar for areal av middels bonitet. 4. Områder omfattet av rikspolitiske retningslinjer Tiltak som framgår av vedlegg II skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket: a. er foreslått lokalisert innenfor området avgrenset i punkt 2.1 i Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, gitt ved kongelig resolusjon av 9. juli 1993; b. er foreslått lokalisert innenfor vassdragsbeltet, herunder et område på inntil 100 meters bredde på hver side av vernede vassdrag, eller er i konflikt med andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi, jf. stortingsvedtak av 6. april 1973, 30. oktober 1980, 19. juni 1986 og 1. april 1993 om Verneplan I-IV om vassdrag og Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gitt ved kongelig resolusjon av 10. november 1994 nr. 1001. Dersom tiltaket er foreslått lokalisert innenfor et område, som i gyldig arealdel til kommuneplan eller kommunedelplan er disponert til byggeområde etter plan- og bygningsloven § 20-4 nr. 1, eller til viktige ledd i kommunikasjonssystemet etter § 20-4 nr. 6, eller som er disponert til byggeområde i reguleringsplan etter § 25 nr. 1 eller til offentlige trafikkområder etter § 25 nr. 3, kommer ikke forskriften her til anvendelse; 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] c. er i strid med en eller flere av følgende målsettinger, jf. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gitt ved kongelig resolusjon av 20. august 1993 nr. 817: i. økt konsentrasjon av boliger og arbeidsplasser i byggesonene og i nærheten av stasjoner og knutepunkter i kollektivtransportsystemet; ii. tilrettelegging for kollektive transportformer i områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening; iii. at regionale publikumsrettede offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres utfra en regional helhetsvurdering og tilpasses eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter; 5. Vesentlig forurensning Tiltak som framgår av vedlegg II skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket: a. gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for luftforurensning utover SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier, eller en økning i luftforurensningen til et nivå som vesentlig overskrider anbefalte luftkvalitetskriterier, jf. SFT rapport TA 848/1992; b. medfører at vannkvaliteten endres fra en tilstandsklasse til en annen, eller medfører at vannkvaliteten reduseres i en vannforekomst hvor eksisterende tilstandsklasse er "dårlig" eller "meget dårlig", jf. SFTs veiledere TA 905/92 for ferskvann og TA 922/93 for fjorder og kystvann; c. gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for støy utover grensene som gjelder for hhv. vegstøy, flystøy og industristøy, eller som gir vesentlig økning i støynivå for personer som i dag utsettes for støynivåer utover de nevnte grenseverdier, jf. hhv. Miljøverndepartementets rundskriv T/8-79 om vegtrafikkstøy, T-1277 om arealbruk i flystøysoner og av juni 1975 om industristøy; d. forurenser grunnen slik at framtidig arealbruk i vesentlig grad begrenses, jf. SFT rapport TA 1145/94, eller begrenser nåværende eller framtidig utnytting av vesentlige grunnvannressurser. 6. Konsekvensutredning av tiltak som kan ha grenseoverskridende virkninger Tiltak som framgår av vedlegg II skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket kan få vesentlige negative miljøvirkninger i en annen stat. § 5. Avgjørelse av om et tiltak skal konsekvensutredes etter bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 33-2 fjerde ledd Ved Miljøverndepartementets avgjørelse av om det skal utarbeides konsekvensutredning for et tiltak etter plan- og bygningsloven § 33-2 fjerde ledd, skal det bl.a. legges vekt på tiltakets egenskaper, lokalisering og mulige virkninger. § 6. Ansvarlig myndighet Ansvarlig myndighet skal ta stilling til om det skal utarbeides konsekvensutredning for vedlegg II-tiltak, jf. § 7. Ansvarlig myndighet skal behandle melding og konsekvensutredning, herunder fastsette utredningsprogram og godkjenne konsekvensutredningen. Ansvarlig myndighet skal samordne behandlingen etter forskriften her med behandling av saken etter særlov og/eller planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Hvem som er ansvarlig myndighet for de enkelte tiltakstypene framgår av vedlegg I og vedlegg II, kolonne II. Hvilke tillatelser en konsekvensutredning skal ligge til grunn for framgår av vedlegg I og vedlegg II, kolonne III. I saker som i henhold til ansvarsfordelingen i vedlegg I og vedlegg II tilligger lokale eller regionale myndigheter, vil overordnet forvaltningsmyndighet være ansvarlig myndighet i de tilfeller det skal tas stilling til lokalisering av tiltaket av regjering eller Storting. 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] I saker hvor ansvarlig myndighet ikke er et departement eller direktorat kan Miljøverndepartementet, i forbindelse med forelegging av utredningsprogrammet, bestemme at programmet skal fastsettes av fylkeskommunen eller av overordnet forvaltningsmyndighet. Disse overtar i så fall oppgavene som ansvarlig myndighet. Denne beslutningen skal tas i samråd med overordnet forvaltningsmyndighet. Ved usikkerhet om hvem som skal være ansvarlig myndighet for tiltaket, avgjør Miljøverndepartementet dette i samråd med overordnet forvaltningsmyndighet. Med overordnet forvaltningsmyndighet menes det departementet tiltaket administrativt hører inn under. § 7. Forelegging Når høringen av meldingen er avsluttet, og før utredningsprogrammet fastsettes, skal ansvarlig myndighet forelegge utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet. § 8. Forhåndsopplysninger og saksbehandling for tiltak etter § 3 jf. vedlegg II For tiltak etter § 3, jf. vedlegg II, skal tiltakshaver tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket skriftlig legge fram de opplysninger som er nødvendige for at ansvarlig myndighet skal kunne ta stilling til om tiltakshaver skal utarbeide en konsekvensutredning, jf. § 4. Tidligst mulig, og før søknad om tillatelse etter særlov sendes på høring, skal ansvarlig myndighet ta stilling til om tiltakshaver skal utarbeide konsekvensutredning, jf. § 4. For tiltak som utløser forhåndsmelding etter annet lovverk skal ansvarlig myndighet ta stilling til om tiltakshaver skal utarbeide konsekvensutredning før forhåndsmeldingen sendes på høring. For tiltak hvor det skal utarbeides plan (fylkesplan, kommuneplan eller reguleringsplan) etter plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet ta stilling til om tiltakshaver skal utarbeide konsekvensutredning, jf. forskriftens § 4, så tidlig som mulig og normalt før oppstart av planarbeid er gjort kjent etter plan- og bygningsloven § 20-5 første ledd, eller kunngjort etter § 27-1 nr. 1 annet ledd. Ansvarlig myndighet skal innhente uttalelse fra miljøvernmyndighetene før det tas stilling til om tiltaket skal konsekvensutredes eller ikke. Med miljøvernmyndighetene menes fylkesmannen som miljøvernmyndighet og fylkeskommunen som kulturminnemyndighet. For tiltak som vil kunne omfattes av § 4 3. b) og h) skal det innhentes uttalelse fra fylkesmannen som landbruksmyndighet. For tiltak som kan berøre samiske kulturminneinteresser skal det innhentes uttalelse fra Samisk kulturminneråd. For tiltak der ansvarlig myndighet ikke er planmyndigheten skal berørte kommuner gis anledning til å uttale seg. I de tilfeller der det ikke kreves konsekvensutredning, skal ansvarlig myndighet påse at begrunnelsen for dette og miljøvernmyndighetenes uttalelse framgår av søknaden eller planforslaget når disse sendes på høring eller legges ut til offentlig ettersyn. Hvis det kreves konsekvensutredning, skal denne foreligge før planen eller søknaden sendes på høring eller legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven § 33-6 siste ledd. § 9. Melding og konsekvensutredning for flere tiltak Dersom flere tiltak som hver for seg omfattes av utredningsplikten etter bestemmelsene om konsekvensutredninger søkes lokalisert innen det samme området, kan Miljøverndepartementet, i samråd med ansvarlig myndighet, pålegge at det skal utarbeides felles melding og/eller felles konsekvensutredning for disse tiltakene. § 10. Konsekvensutredning ved grenseoverskridende virkninger 1. Tiltak som kan ha vesentlige virkninger i en annen stat Dersom et tiltak kan få vesentlige negative virkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet sende melding om tiltaket til rette myndighet i denne staten. Dersom ansvarlig myndighet ikke er et departement, gjøres dette i samråd med overordnet forvaltningsmyndighet. Dersom en annen stat anmoder om det, kan Miljøverndepartementet pålegge ansvarlig myndighet å sende melding om tiltaket til staten. 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] Meldingen skal inneholde informasjon om mulige grenseoverskridende virkninger, hvordan disse er tenkt nærmere utredet og hvilke beslutninger konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. Det skal settes en rimelig frist for å gi svar på om staten ønsker å delta i konsekvensutredningsprosessen. Meldingen sendes senest samtidig med at den sendes til uttalelse og legges ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 33-3. Kopi av oversendelsen skal sendes Miljøverndepartementet. Dersom staten ønsker å delta i konsekvensutredningsprosessen, skal norsk ansvarlig myndighet for tiltaket motta uttalelser til meldingen fra berørte myndigheter og interesser i staten. Uttalelsene skal behandles som øvrige uttalelser til meldingen. Ansvarlig myndighet sender konsekvensutredningen til rette myndighet i den berørte staten samtidig med at den sendes til uttalelse og legges ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 33-6. Ansvarlig myndighet skal motta uttalelser til konsekvensutredningen fra myndigheter og berørte interesser i staten. Uttalelsene skal behandles som de øvrige uttalelsene til konsekvensutredningen. Ansvarlig myndighet kan pålegge tiltakshaver å utarbeide dokumentene i de fremmede språk som er nødvendige, og å delta i offentlig møte i berørt stat. 2. Tiltak i annen stat som kan ha vesentlige virkninger for Norge Dersom en annen stat varsler om et påtenkt tiltak som kan ha vesentlige virkninger for Norge, skal Miljøverndepartementet avgjøre om man skal delta i konsekvensutredningsprosessen. Norske myndigheter som får kunnskap om et slikt tiltak skal underrette Miljøverndepartementet. Dersom varsling ikke mottas, skal Miljøverndepartementet ta opp saken med vedkommende stat. Miljøverndepartementet skal påse at informasjon om tiltaket fra opphavslandet gjøres kjent for berørte norske myndigheter og interesser. Miljøverndepartementet skal påse at uttalelser fra norske myndigheter og interesser og annen relevant informasjon oversendes opphavslandet. Miljøverndepartementet skal, innenfor avtalte tidsfrister, kunne delta i forhandlinger med opphavslandet om mulige grenseoverskridende virkninger med sikte på å eliminere eller redusere disse. § 11. Innholdet i meldingen med forslag til utredningsprogram Melding i henhold til plan- og bygningsloven § 33-3 skal gi en kort beskrivelse av tiltaket, av aktuelle alternativer og, på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet, av antatte problemstillinger i forhold til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Meldingen skal inneholde et forslag til utredningsprogram. Krav til innholdet i meldingen framgår av vedlegg III. § 12. Fastsetting av utredningsprogram Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke utredninger som skal gjennomføres for å få belyst tiltakets vesentlige konsekvenser. Det skal også fastsette hvilke andre forhold som skal klargjøres og omtales i konsekvensutredningen. Programmet skal i nødvendig utstrekning omfatte punktene i vedlegg IV, og fastsettes på grunnlaget av meldingen og uttalelser til denne. Ansvarlig myndighet bør gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre medvirkning fra berørte myndigheter og interesserte forut for fastsetting av utredningsprogrammet. Det fastsatte utredningsprogrammet skal framstå som ett samlet dokument. Ved fastsetting av utredningsprogrammet skal ansvarlig myndighet utarbeide en oppsummering av høringsuttalelsene. Av denne skal det framgå hvordan forslag til utredninger er vurdert, og det skal gis en begrunnelse dersom de ikke tas inn i det fastsatte utredningsprogrammet. Oppsummeringen skal legges ved det fastsatte utredningsprogrammet når det oversendes tiltakshaver. Kopi sendes til dem som har avgitt uttalelse til meldingen, jf. § 33-4. 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] § 13. Innholdet i og utformingen av konsekvensutredningen Konsekvensutredning i henhold til § 33-5 skal, på bakgrunn av fastsatt utredningsprogram, gjøre rede for tiltaket og aktuelle alternativer, virkninger for miljø, naturressurser og samfunn, for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper, og for de data og beskrivelser som redegjørelsen bygger på. Konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelle forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Konsekvensutredningen skal framstå som ett samlet dokument, være skrevet i et lett forståelig språk og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Krav til innholdet i og utformingen av konsekvensutredningen framgår av vedlegg IV. Tiltakshaver skal utarbeide et kort ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen beregnet på offentlig distribusjon. Relevante bakgrunnsdokumenter skal være tilgjengelig hos ansvarlig myndighet og hos tiltakshaver. § 14. Sluttdokument Når utredningsplikten er oppfylt, skal ansvarlig myndighet utarbeide et sluttdokument. Sluttdokumentet skal kort gjøre rede for tiltakets konsekvenser slik disse framkommer i konsekvensutredningen og ved høringen av denne, samt hva som kan gjøres for å forhindre og avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre. I sluttdokumentet kan det stilles krav til nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. Det kan også stilles krav om undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket under utbyggingen, i driftsfasen og ved nedleggelse. Det skal framgå av sluttdokumentet hvem som har ansvaret for å påse at eventuelle krav etter dette ledd blir oppfylt. Sluttdokumentet skal stiles til tiltakshaver. Gjenpart skal sendes til dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen, og til Miljøverndepartementet. Dokumentet skal følge behandlingen av saken etter særlov eller plan- og bygningsloven. § 15. Frister for å avgi uttalelser og tidsrammer for myndighetenes behandling Ansvarlig myndighet skal sette en rimelig frist for miljøvernmyndighetenes uttalelse til forhåndsopplysninger etter § 6. Fristen bør ikke settes kortere enn to uker. Ansvarlig myndighet skal sette en rimelig frist for uttalelser til meldingen. Fristen bør ikke settes kortere enn seks uker. Ansvarlig myndighet skal fastsette utredningsprogrammet innen rimelig tid, normalt senest innen ti uker etter at høringsfristen til meldingen har gått ut. Miljøverndepartementet skal gi tilbakemelding om eventuelle merknader til utkast til fastsatt utredningsprogram innen to uker etter at nødvendige opplysninger i saken er mottatt. Dersom det ikke foreligger noen tilbakemelding fra Miljøverndepartementet innen tidsfristen, kan foreleggingsplikten anses som oppfylt. Ansvarlig myndighet skal sette en rimelig frist for uttalelser til konsekvensutredningen. Fristen bør ikke settes kortere enn åtte uker. Ansvarlig myndighet skal avgjøre om konsekvensutredningen kan godkjennes innen rimelig tid, normalt senest innen seks uker etter at fristen for uttalelser til konsekvensutredningen har gått ut. § 16. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 13. desember 1996 nr. 1145 om konsekvensutredninger. § 17. Overgangsbestemmelse Dersom tiltaket før denne forskrifts ikrafttreden har fått slik tillatelse som konsekvensutredningen skal ligge til grunn for, jf. § 6 femte ledd, skal forskrift av 13. desember 1996 nr. 1145 gjelde. 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] Miljøverndepartementet kan, i samråd med overordnet forvaltningsmyndighet, bestemme at dersom søknad om tiltaket er mottatt eller planforslag for tiltaket er lagt ut til offentlig ettersyn før denne forskrifts ikrafttreden, skal forskrift av 13. desember 1996 nr. 1145 gjelde. Vedlegg I. Tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriftens § 2, jf. plan- og bygningsloven § 33-2 annet ledd bokstav a. I. Tiltak og oppfangningskriterier II. Ansvarlig myndighet etter bestemmelsene III. Konsekvens utredningen skal ligge til grunn for planvedtak og/eller tillatelser etter følgende lover: I. 1. Industri- og næringstiltak I.1.1 Råoljeraffinerier (med unntak av virksomheter som utelukkende produserer smøremidler av råolje) og anlegg for omdanning til gass og væske av 500 tonn kull eller oljeskifer eller mer pr. døgn. Olje- og energidepartementet PBL Forurensningsloven I.1.2 Lagringsanlegg for olje eller petrokjemiske eller kjemiske produkter med en kapasitet på 200.000 tonn eller mer. Olje- og energidepartementet PBL Forurensningsloven I.1.3 Utvinning av olje og naturgass i kommersiell hensikt der utvunnet mengde overstiger 4.000 fat pr. dag for olje og 500.000 m3 pr. dag for gass. Olje- og energidepartementet PBL Forurensningsloven Petroleumsloven I.1.4a Vannkraft med en årlig produksjon over 40 GWh. Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsloven Vassdragsregulerin-gsloven Forurensningsloven I.1.4b Demninger og andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann dersom en ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger 10 millioner m3 . Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsloven Vassdragsregulerin gslovenForurensningsloven I.1.5 Varmekraftverk og andre forbrenningsinstallasjoner med en energiproduksjon på minst 150 MW samt kjernekraftverk og andre kjernereaktorer herunder avvikling eller nedlegging av slike kjernekraftverk og kjernereaktorer (med unntak av forskningsanlegg for produksjon og omdanning av spaltbare og fertile stoffer der maksimal kraft ikke overstiger 1 kW vedvarende mengde). Norges vassdrags- og energidirektorat for varmekraftverk Olje- og energidepartementet for kjernekraftverk Energiloven PBL Forurensningsloven I.1.6a Anlegg for behandling av bestrålt kjernebrensel Sosial- og helsedepartementet/ Statens strålevern Lov om atomenergivirksomh-et PBL I.1.6b Anlegg beregnet Statens strålevern PBL på produksjon eller anriking av kjernebrensel, - på bearbeiding av bestrålt kjernebrensel eller avfall med høy radioaktivitet, - på disponering av bestrålt kjernebrensel, utelukkende på disponering av radioaktivt avfall, utelukkende på lagring (planlagt å vare mer enn 10 år) av bestrålt kjernebrensel eller radioaktivt avfall på et annet sted enn produksjonsstedet. I.1.7 Anlegg for utvinning av asbest og for behandling og bearbeiding av asbest og produkter som inneholder asbest: når det gjelder asbestsementprodukter, med en årlig produksjon på over 20.000 tonn ferdige produkter; når det gjelder friksjonsmateriale, med en årlig produksjon på over 50 tonn ferdige produkter; og når det gjelder annen Nærings- og handelsdepartementet PBL Forurensningsloven 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] anvendelse av asbest, med et årlig forbruk på over 200 tonn. I.1.8 Integrerte kjemiske installasjoner, dvs. anlegg for framstilling i industriell målestokk av stoffer ved hjelp av kjemiske omdanningsprosesser, der flere enheter ligger ved siden av hverandre og funksjonelt sett hører sammen, og som er beregnet på Nærings- og handelsdepartementet PBL Forurensningsloven framstilling av organiske basiskjemikalier, - framstilling av uorganiske basiskjemikalier, - framstilling av fosfor-, nitrogen- eller kaliumgjødsel (ren eller sammensatt gjødsel), - framstilling av basisprodukter for plantevernmidler samt biocider, - framstilling av farmasøytiske basisprodukter ved hjelp av kjemiske eller biologiske metoder, - framstilling av sprengstoff. I.1.9 Metallurgiske anlegg: Integrerte anlegg for førstegangssmelting av støpejern og stål Nærings- og handelsdepartementet PBL Forurensningsloven I.1.10 Anlegg for produksjon av ikke-jernholdige råmetaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser. Nærings- og handelsdepartementet PBL Forurensningsloven I.1.11 Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1.500 dekar. Bergvesenet Fylkeskommunen for uttak i sjø til kommersielt formål PBL Forurensningsloven Kontinentalsokkell ovenHavne- og farvannsloven for uttak i sjø I.1.12 Industrianlegg for - produksjon av papirmasse av tømmer eller lignende fibermateriale, - produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet på mer enn 200 tonn pr. dag. Nærings- og handelsdepartementet PBL Forurensningsloven I.1.13 Senter for detaljhandel med bruksarealer på mer enn 15.000 m2 , som bygges over en periode på 5 år eller kortere. Nærings- og handelsdepartementet PBL I.1.14 Andre industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 400 mill kr, og som bygges over en periode på 5 år eller kortere. Nærings- og handelsdepartementet for industri-, nærings- og lagerbygg Planmyndigheten for øvrige tiltak PBL Forurensningsloven I.2. Infrastrukturtiltak I.2.1 Vegtiltak a) Motorveier (klasse A og B). Vegdirektoratet for stamveier og nye veiforbindelser PBL Planmyndigheten for øvrige tiltak b) Anlegg av ny vei med minst fire kjørefelt og/eller utvidelse av en eksisterende vei med høyst to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt, dersom en slik ny vei eller utbedret og/eller utvidet del av en vei har en ubrutt lengde på minst 10 km. Vegdirektoratet for stamveier og nye veiforbindelser Planmyndigheten for øvrige tiltak PBL c) Veier med investeringskostnader på mer enn 400 millioner kr over en periode på 8 år eller kortere. Vegdirektoratet for stamveier og nye veiforbindelser PBL Planmyndigheten for øvrige tiltak d) Veier som faller inn under kriteriene i forskriftens § 4, punkt 1 b)-i) Vegdirektoratet for stamveier og nye PBL 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] veiforbindelser Planmyndigheten for øvrige tiltak I.2.2 Jernbanelinjer for langdistansetrafikk. Investeringer i infrastruktur med en kostnad på mer enn 400 millioner kr over en periode på 8 år eller kortere, og andre investeringer som faller inn under kriteriene i forskriftens § 4 punkt 1 b)-i). Jernbaneverkets hovedkontor PBL I.2.3 Forstads- og T-baner med investeringskostnader på mer enn 250 millioner kr over en periode på 8 år eller kortere. Planmyndigheten PBL I.2.4 Flyplasser med rullebane på 1.600 meter eller lengre. Luftfartsverket for statlig eide sivile flyplasser Forsvarsdepartement-et for militære flyplasser Planmyndigheten for andre flyplasser PBL I.2.5 Nyetablering av farleder og innlands vannveier der skip over 1.350 tonn kan seile. Kystdirektoratet for tiltak i sjø Havne- og farvannsloven for tiltak i sjø Norges vassdrags- og energidirektorat PBL Vassdragsloven I.2.6 Nyetablering av havner og havneanlegg, inklusive fiskerihavner og offshore-relaterte havneinstallasjoner, samt havner og installasjoner for trafikk på innlands vannveier der skip på over 1.350 tonn kan seile og anløpe. Ferjekaier omfattes ikke. Kystdirektoratet Havne- og farvannsloven for tiltak i sjø PBL Forurensningsloven I.2.7 Kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kV eller høyere og en lengde på mer enn 20 km. Norges vassdrags- og energidirektorat Energiloven PBL I.2.8 Rørledninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km. Olje- og energidepartementet PBL Forurensningsloven I.2.9 Anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørsfelt der denne transporten har som mål å motvirke eventuell vannmangel, og der mengden vann som transporteres overstiger 100 millioner m3 pr. år. Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsloven PBL I alle andre tilfeller; anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørsfelt der den gjennomsnittlige vannmengde i det nedbørsfeltet det transporteres vann fra overstiger 2.000 millioner m3 pr. år gjennom flere år, og der den transporterte vannmengden overstiger 5% av denne mengden. I begge tilfeller unntas transport av drikkevann gjennom rørledninger. I.2.10 Anlegg hvis hovedformål er sluttbehandling av spesialavfall ved forbrenning eller kjemisk behandling, eller deponering. Statens forurensningstilsyn Forurensningsloven PBL I.2.11 Avfallsanlegg for behandling av forbruks- og produksjonsavfall med en kapasitet på mer enn 100 tonn pr. dag Planmyndigheten PBL Forurensningsloven I.2.12 Renseanlegg for spillvann med en kapasitet på over 150 000 personekvivalenter Planmyndigheten PBLForurensningsloven I.2.13 Anlegg for oppsamling eller kunstig infiltrasjon for gjenoppbygging av grunnvann der den mengden vann som oppsamles eller gjenoppbygges utgjør minst 10 millioner m3 pr. år. Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsloven PBL 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] I.3. Landbruk og havbruk I.3.1 Anlegg for intensivt fjørfe eller svineavl med plass til mer enn: - 85.000 broilere, 60.000 høner - 3.000 slaktegriser (over 30 kg) eller - 900 purker Fylkesmannen Husdyrkonsesjonslo-ven I.4. Andre tiltak I.4.1 Større militære skyte- og øvingsfelt Forsvarsdepartementet PBL Forurensningsloven For anlegg i sjø: Havne- og farvannsloven I.4.2. Nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km2 og nasjonalparker og andre vernetiltak på mer enn 250 km2 dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet. Direktoratet for naturforvaltning Naturvernloven I.5 Utvidelser av vedlegg I-tiltak Utvidelser og endringer av tiltak nevnt i vedlegg I dersom utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider oppfangingskriteriene i vedlegg I. se over se over Vedlegg II. Tiltak som fremgår av dette vedlegget skal vurderes i forhold til kriteriene i forskriftens § 4, jf. plan- og bygningsloven § 33-2 annet ledd bokstav b og forskriften § 3. I. Tiltak og oppfangningskriterier II. Ansvarlig myndighet etter bestemmelsene III. Konsekvens utredningen skal ligge til grunn for planvedtak og/eller tillatelser etter følgende lover: II.1. Industri- og næringstiltak II.1.3 Anlegg for utvinning av olje og naturgass med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Olje- og energidepartementet Petroleumsloven PBL Forurensningsloven II.1.4a Vannkraft. Anlegg for produksjon av vannkraft med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr Elektriske installasjoner unntas fra kostnadsberegningen Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragreguleringsloven Vassdragsloven Forurensningsloven II.1.4b. Dammer og andre anlegg som er beregnet på å samle eller lagre vann over lengre tidsrom med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsloven PBL Forurensningsloven II.1.5 Energiindustria) Anlegg for produksjon av elektrisk energi, damp og varmtvann med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Tiltakstypen omfatter også anlegg til utnyttelse av vindkraft til energiproduksjon (vindkraftverk). Elektriske installasjoner unntas fra kostnadsberegningen. Norges vassdrags- og energidirektorat Energiloven PBL Forurensningsloven b) Industrianlegg for transport av gass, damp og varmtvann med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr, og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Elektriske installasjoner unntas fra kostnadsberegningen. Norges vassdrags- og energidirektorat Energiloven Forurensningsloven c) Lagring av: - naturgass over jorden - brennbar gass under jorden - fossilt brensel over og under jorden, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Elektriske installasjoner unntas fra kostnadsberegningen. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven d) Industriell brikettering av kull og lignitt med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som Planmyndigheten PBL Forurensningsloven 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Elektriske installasjoner unntas fra kostnadsberegningen. II.1.6 Radioaktive stoffer Statens strålevern Lov om atomvirksomhet b) Anlegg for innsamling, bearbeiding og lagring av radioaktivt avfall med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. PBL Forurensningsloven II.1.7 Anlegg for produksjon av asbest og Planmyndigheten PBL framstilling av asbestbaserte produkter med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL Forurensningsloven II.1.8 Kjemisk industri a) Behandling av halvfabrikata og produksjon av kjemikalier med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven b) Produksjon av pesticider og legemidler, maling og lakk, samt peroksider, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven c) Produksjon av elastomerer og behandling av elastomerprodukter (gummiindustri) med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven d) Lagringsanlegg for olje, samt petrokjemiske og kjemiske produkter med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.1.9 Metallbearbeiding a) Anlegg for produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støping med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven b) Anlegg for bearbeiding av ferrometaller ved hjelp av varmevalsing, smiing med hammere eller påføring av beskyttelseslag av smeltet metall med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven c) Ferrometallstøperier med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven d) Anlegg for smelting, herunder legering, av ikke jernholdige metaller unntatt edelmetaller, herunder gjenvinningsprodukter (raffinering, støping), med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven e) Anlegg for overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven f) Anlegg knyttet til produksjon av transportmateriale: Planmyndigheten PBL produksjon og montering av motorvogner, samt framstilling av motorer til slike Forurensningsloven skipsverft - produksjon og reparasjon av luftfartøy produksjon av jernbanemateriell, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som Bergvesenet Vegdirektoratet for masseuttak til stamveier og nye PBL Forurensningsloven Havne- og farvannsloven for tiltak i sjø 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] medfører utarbeidelse av plan etter PBL. II.1.11 Masseuttak og utvinningsindustri a) Uttak av mineraler og masseforekomster dersom minst 75 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak utgjør mer enn 750.000 m3 masse. vegforbindelserPlanmyndighet for masseuttak til øvrige veiprosjekter Fylkeskommunen for uttak i sjø til kommersielle formål Kontinentalsokkelloven b) Mudringsrelatert kommersiell utvinning av mineraler fra hav- og elvebunn, inklusive uttak av skjellsand, dersom minst 50 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak utgjør mer enn 500.000 m3 masse. Fylkeskommunen Kontinentalsokkell ovenForurensningsloven Havne- og farvannsloven for tiltak i sjø c) Overflateanlegg for utvinning av kull, malm og oljeskifer med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr, og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven d) Torvskjæring dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.1.12 Produksjon av papirmasse, papir og papp med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.1.13 Senter for detaljhandel med bruksareal på mer enn 7.500 m2 , eller mer enn 3.000 m2 for tiltak hvor det søkes om dispensasjon etter § 2 i RPB om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre, og som bygges over en periode på 5 år eller kortere tid. Planmyndigheten PBL II.1.14 Andre industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 7500 m2 , og som bygges over en periode på 5 år eller kortere samt medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.1.15 Koksverk med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven II.1.16 Sementfabrikker med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven II.1.17 Anlegg for røsting og sintring av malm med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.1.18 Mineralindustri a) Anlegg for produksjon av glass, herunder glassfibrer med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven b) Anlegg for smelting av mineralske stoffer, herunder produksjon av mineralfibrer med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven c) Anlegg for produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL Planmyndigheten PBLForurensingsloven II.1.19 Næringsmiddelindustri a) Matproduksjon: Planmyndigheten PBL framstilling av dyre- og plantefett, Forurensingsloven konservering av dyre- og planteprodukter, For fiskeindustri: Fiskeridirektoratet 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] meieriprodukter, - slakterier og - fiskeindustri med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. b) Sukkerfabrikker og sukkervareproduksjon med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven c) Brygging og malting med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven d) Industriell framstilling av stivelse og stivelsesprodukter med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven II.1.20 Tekstil-, lærvare-, trevare- og papirindustri a) Fabrikker for ullrensing, avfetting og bleking med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven b) Produksjon av fiberplater, sponplater og kryssfinér med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven c) Fiberfargerier med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven d) Anlegg for produksjon og behandling av cellulose med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven e) Garverier med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven II.2. Infrastrukturtiltak II.2.1 Vegtiltak med en investeringskostnad på mer enn 150 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Vegdirektoratet for stamveier og nye veiforbindelser PBL Planmyndigheten for øvrige veier. II.2.2 Investeringer i jernbaneinfrastruktur og godsterminaler på mer enn 150 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Jernbaneverkets hovedkontor PBL II.2.3 Forstads- og T-baner a) Sporvognslinjer, høybaner og svevebaner eller liknende baner som hovedsakelig blir brukt til passasjertransport med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL b) Undergrunnsbaner med en investeringskostnad på mer enn 100 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL II.2.4 Flyplasser med en investeringskostnad på mer enn 100 millioner kr. Luftfartsverket for statlig eide sivile flyplasser. PBL Forsvarsdepartementet for militære flyplasser. Planmyndigheten for andre flyplasser. II.2.5 Farleder, innlands vannveier, kanalisering mv. a) Utvidelse eller oppgradering av farleder og innlands vannveier og konstruksjon av farbare elveløp i ferskvann, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr. Kystdirektoratet for tiltak i sjø Norges vassdrags- og energidirektorat/Pl anmyndigheten Havne- og farvannsloven for tiltak i sjø PBL Forurensningsloven Vassdragsloven 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] b) Kanalisering og anlegg for flomsikring med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsloven PBL Forurensningsloven Havne- og farvannsloven II.2.6 Utvidelse og oppgradering av havner og havneanlegg, inklusive fiskerihavner og offshore relaterte havneinstallasjoner, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Ferjekaier omfattes ikke. Planmyndigheten Kystdirektoratet for tiltak i nasjonale og regionale havner PBL ForurensningslovenHavne og farvannsloven II.2.7 Kraftlinjer med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Norges vassdrags- og energidirektorat Energiloven PBL II.2.8 Rørledningssystemer for transport av olje og gass med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.2.9 Anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørsfelt med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsloven PBL II.2.11 Avfallsanlegg o.l a) Anlegg for sluttbehandling av forbruks- og produksjonsavfall på mer enn 20.000 tonn pr. år Planmyndigheten PBL Forurensningsloven b) Anlegg for rensing av avløpsvann med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven c) Behandlingsanlegg, mellomlagringsplass eller deponi for avløpsslam på mer enn 20.000 tonn pr. år. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven II.2.12 Lagringsplasser for skrapjern, samt opphuggingsplasser, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.2.13 Anlegg for oppsamling eller kunstig infiltrasjon for gjennoppbygging av grunnvann med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragsloven II.2.14 Vannledningsanlegg over større avstander med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.2.15 Dypboring, med unntak av boring som utføres for å studere jordbunnens fasthet, særlig: Planmyndigheten PBL geotermisk boring, - boring for atomavfall, og - boring med sikte på vannforsyning med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. II.3. Landbruk og havbruk II.3.1 Intensivt husdyrhold med mer enn 1.400 slaktegrisenheter. Fylkesmannen Husdyrkonsesjonslo-ven Forurensningsloven II.3.2 Lokaliteter for flytende/flyttbare oppdrettsanlegg i sjø på 48.000 m3 eller mer. Lokaliteter for faste anleggsinstallasjoner for matfiskoppdrett på 36.000 m3 eller mer. Settefiskanlegg på 2.5 millioner stk. eller mer. Fiskeridirektoratet Oppdrettsloven II.3.3 Nydyrkning som omfatter 200 dekar samlet overflate eller mer over en periode på 5 år eller kortere tid. Fylkesmannen Jordloven 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] II.3.4 Avskoging, med sikte på omlegging til annen arealbruk, av et område på mer enn 200 dekar over 5 år eller kortere tid. Fylkesmannen Skogbruksloven II.3.5 Skogreising og treslagskifte som omfatter samlet overflate på mer enn 500 dekar over 5 år eller kortere tid. Fylkesmannen Skogbruksloven II.3.6 Reingjerder på mer enn 50 km lengde. Reindriftsforvaltni-ngen i Alta Reindriftsloven II.3.7 Vannforvaltningsprosjekter innenfor landbruket, herunder vannings- og jorddreneringsprosjekter, på mer enn 20 millioner kr. Norges vassdrag- og energidirektorat Vassdragsloven II.3.8 Produksjon av eksotiske arter av flora og fauna til erversmessig formål. Fylkesmannen (nye forskrifter er under utarbeidelse) II.3.9 Landbruksveier på mer enn 15 km over en periode på 5 år eller kortere. Fylkesmannen JordlovenSkogbruksloven II.3.10 Innhegning for oppdrett av hjortevilt over 100 dekar Fylkesmannen Viltloven II.4. Andre tiltak II.4.3 Utviklingsprosjekter a) Utviklingsprosjekter for by- og tettstedsområder, herunder parkeringsanlegg, på mer enn 100 dekar som planlegges gjennomført på 10 år eller kortere tid og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven b) Utviklingsprosjekter for industriområder på mer enn 100 dekar som planlegges gjennomført på 10 år eller kortere tid, og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.4.4 Permanente konkurranse- og testbaner for bil og motorsykkel med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.4.5 Anlegg for testing av motorer, turbiner og reaktorer med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.4.6 Anlegg for produksjon, emballering, lading eller påfylling i patroner av krutt og sprengstoff med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL II.4.7 Anlegg for gjenvinning eller destruering av eksplosjonsfarlige stoffer med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL II.4.8 Destruksjonsanlegg for dyreskrotter med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL II.4.9 Arbeid langs kysten til bekjempelse av erosjon og beskyttelse mot havet, herunder marint arbeid som kan endre kysten, ved konstruksjon av f.eks. diker, sjeteer og annet, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Vedlikehold og gjenoppbygging av slike anlegg omfattes ikke. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven Havne- og farvannsloven II. 4.10 Landgjenvinning fra havområder med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL Planmyndigheten PBLForurensningsloven Havne- og farvannsloven II.5. Turisme og fritidsaktiviteter Planmyndigheten PBL 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] II.5.1 Skibakker, bobbaner, skiheiser, taubaner og tilknyttet utbygging, bl.a. for produksjon av kunstig snø, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. II.5.2 Golfbaner på 9 hull eller mer Planmyndigheten PBL II.5.3 Småbåthavner med plass til mer enn 500 båter og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Havne- og farvannsloven II.5.4 Fritidsanlegg a) Ferielandsbyer og hotell- eller hyttekomplekser, med tilknyttede anlegg, med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBL Forurensningsloven b) Campingplass eller oppstillingsplass for husvogner, tilhengere etc. for 200 enheter eller mer. Planmyndigheten PBL c) Aktivitetssentra, lekeland, badeland o.l. med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter PBL. Planmyndigheten PBLForurensningsloven II.6. Utvidelse og endret bruk av vedlegg II-tiltak Utvidelser og endringer av tiltak nevnt i vedlegg II hvor utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider oppfangningskriteriene i vedlegg II Se over Se over Vedlegg III. Innholdet i meldingen med forslag til utredningsprogram A. En kort beskrivelse av tiltaket og antatte problemstillinger i forhold til miljø, naturressurser eller samfunn, med vekt på: a) En beskrivelse av tiltaket, aktuelle alternative tekniske løsninger, alternativer for utforming og tilpasning av tiltaket, alternative lokaliseringer og tilhørende virksomheter. Aktuelle lokaliseringsalternativ inntegnes på kart. b) En oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. c) En redegjørelse for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer og hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig for gjennomføring. d) En beskrivelse av antatte problemstillinger i forhold til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, herunder eventuelle grenseoverskridende virkninger, på bakgrunn av opplysninger tilgjengelig på meldingstidspunktet. B. Et forslag til utredningsprogram Utredningsprogrammet skal være konsentrert om de spørsmål det er nødvendig å få belyst for å kunne ta stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Utredningsprogrammet skal i nødvendig utstrekning omfatte punktene a) - k) i vedlegg IV, herunder spesielt; hvilke alternative lokaliseringer, tekniske løsninger og alternativer for tilpasning og utforming av tiltaket, herunder estetiske utforminger, som bør utredes, hvilke tema og problemstillinger som bør utredes, hvordan utredningsarbeidet er tenkt lagt opp. 1999-05-21 nr 0502: Forskrift om konsekvensutredninger. file:///D/HTML/nor16352.htm[16.01.2025 08:23:17] Relevante foreliggende utredninger kan gi grunnlag for utredningsprogrammet og inngå i konsekvensutredningen. Vedlegg IV. Innholdet i og utformingen av konsekvensutredningen Konsekvensutredningen skal oppfylle kravene stilt i utredningsprogrammet, og i nødvendig utstrekning omfatte: a) En beskrivelse av tiltaket, aktuelle alternative tekniske løsninger, alternativer for utforming og tilpasning av tiltaket og alternative lokaliseringer, herunder begrunnelsen for tiltaket, virksomheter, herunder tilhørende virksomhet, beskrivelse av 0-alternativ, tidsplaner for gjennomføring, arkitektoniske og estetiske utforminger, uttrykk og kvaliteter, type og mengde materiale som planlegges benyttet, type og mengde utslipp til bl.a luft, vann, jordbunn, og i form av støy og rystelser, stråling og varme, arealbruk og arbeidskraft i anleggs- og driftsfasene og ved eventuell nedleggelse. Lokaliseringsalternativene inntegnes på kart. b) En oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. c) En redegjørelse for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer og hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig for gjennomføring. d) En beskrivelse av miljøet, naturressursene og samfunnsforholdene, herunder en redegjørelse for planer, målsettinger og retningslinjer, i de områdene som berøres. e) En beskrivelse av direkte og indirekte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, herunder bl.a for mennesker, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. Konsekvensene skal beskrives i forhold til planer, målsettinger og retningslinjer for miljø, naturressurser og samfunn i berørte områder. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. f) En beskrivelse i samsvar med bokstav e) ovenfor, av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. g) En redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. h) En sammenstilling av konsekvensene og sammenligning og vurdering av alternativene i forhold til konsekvensene og i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. i) Tiltakshavers anbefaling av valg av alternativ. j) Vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. k) Vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket.