Decree No. 9630 of 1976 containing instructions relative to bacteriological meat control

FOR 1976-01-15 nr 9630: Instruks for bakteriologisk kjøttkontroll. DATO: FOR-1976-01-15-9630 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Veterinæravd. PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE: 1976-05-01 SIST-ENDRET: ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV-1957-04-12-2-§16 jf LOV-1997-01-10-9-§22 INNHOLD Instruks for bakteriologisk kjøttkontroll. I. Definisjon. II. Undersøkelsesregler. III. Bedømmelsesregler. IV. Generelt. Vedlegg 1. Anbefalte medier og reagenser. Vedlegg 2. Utsædsskjema, utsædsteknikk, inkubasjon og avlesing. A. Utsædsskjema. B. Utsædsteknikk C. Inkubasjon og avlesning. Vedlegg 3. Kommentarer til instruks for bakteriologisk kjøttkontroll. Vurdering av hvilke prøver som skal inngå i de rutinemessige undersøkelser: Medier og reagenser. Utsædsskjema, inkubasjon og avlesing m.v. Bedømmelse. Instruks for bakteriologisk kjøttkontroll. Gitt av veterinærdirektøren 15. januar 1976 med hjemmel i lov av 12. april 1957 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll m.v. § 16. I. Definisjon. 1. Bakteriologisk kjøttkontroll er bakteriologisk undersøkelse av normal- eller nødslaktet slakteskrott med tilhørende organer etter de bestemmelser som er angitt i denne instruks. II. Undersøkelsesregler. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map0#map0 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map001#map001 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map002#map002 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map003#map003 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map004#map004 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map005#map005 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map006#map006 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map007#map007 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map008#map008 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map009#map009 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map010#map010 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map011#map011 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map012#map012 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map013#map013 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19760115-9630.html#map014#map014 2. Bakteriologisk kjøttkontroll skal foretas når bestemmelsene i Veterinærdirektørens instruks for den offentlige kjøttkontroll påbyr det. For øvrig skal slik undersøkelse utføres: 2.1. når det ved ante-mortem undersøkelsen er påvist sjukdom eller svekkelse eller når det foreligger mistanke om at dyret tidligere har vært sjukt eller svekket, 2.2. når det foreligger grunn til mistanke om sjukdom m.v. av bakteriell årsak, og som i henhold til veterinærdirektørens instruks for den offentlige kjøttkontroll kan betinge en annen bedømmelse enn godkjenning, 2.3. når det ved post mortem undersøkelsen påvises forandringer som indikerer at dyret har nedsatt motstandskraft overfor bakteriell infeksjon, 2.4. når det er gått vesentlig lengre tid enn vanlig mellom avliving og slaktemessig behandling. 3. Unntatt for bestemmelsene i pkt. 2 er slakt med tilhørende organer som viser patologisk-anatomiske forandringer som betinger total kassasjon med mindre det foreligger mistanke om infeksjonssjukdommer av spesiell betydning. 4. Ved rutinemessig bakteriologisk kjøttkontroll, skal følgende prøver tas ut: 4.1. en prøve av muskulatur, f.eks. M.ext. carpi radialis. Prøven må være ubeskadiget og omgitt av fascie, 4.2. en prøve av lever - enten hele leveren eller minst 1/2 kg lever, fortrinnsvis med vedhengende tømt galleblære, eventuelt også portallymfeknuten, 4.3. en prøve av nyre for test på veksthemmende stoffer som antibiotika, sulfonamider m.v., 4.4. milten, i den utstrekning den er tilgjengelig. Når prøvene skal sendes over større avstander bør milten så vidt mulig være med. 5. Den anbefalte undersøkelsesrutine for bakteriologisk kjøttkontroll i denne instruks kan fravikes når kontrollveterinæren finner det nødvendig og faglig forsvarlig. Ved mistanke om spesielle infeksjoner (f.eks. rødsjuke, listeriose) foretas i tillegg de undersøkelser som måtte være nødvendige for å komme fram til rett diagnose. 6. Om utstyr, medier og reagenser m.v., henvises til vedlegg I i denne instruks. 7. Utsæd, inkubasjon og avlesning fra de aktuelle prøver foretas i samsvar med det som er angitt i vedlegg 2. III. Bedømmelsesregler. 8. Bakteriologiske funn i muskelprøven og eventuell miltprøve vurderes etter følgende retningslinjer: 8.1. Patogene eller potensielt patogene bakterier: Total kassasjon. 8.2. Rikelig forekomst av apatogene bakterier: Total kassasjon. 8.3. Sparsom vekst av apatogene bakterier: Vurdering i hvert enkelt tilfelle. Funnene sammenholdes med resultatet av dyrkingen fra leveren og slakteskrottens tilstand for øvrig. 9. Bakteriologiske funn i leverprøven vurderes etter følgende retningslinjer: 9.1. Ved rikelig forekomst av patogene og potensielt patogene bakterier: Total kassasjon. 9.2. Ved sparsom forekomst av patogene og potensielt patogene bakterier og negativ muskelprøve: Kassasjon av indre organer. For øvrig vurdering i hvert enkelt tilfelle. 9.3. Forekomst av apatogene bakterier: Vurdering i hvert enkelt tilfelle. Resultatet må sammenholdes med resultatet av dyrkingen fra muskulaturen, slakteskrottens tilstand for øvrig og eventuelle andre laboratorieundersøkelser. 9.4. Spesielt om vurdering av funn av salmonellabakterier i lever: 9.4.1. Ved funn av salmonellabakterier ved direkte utstryk/ innstøpning: Vurdering som pkt. 9.1. og 9.2. 9.4.2. Ved funn av salmonellabakterier bare etter oppformering fral ever/galleblære/portallymfeknute: Kassasjon av leveren. Slakteskrotten godkjennes dersom salmonellabakterier ikke kan påvises ved svaberundersøkelse av overflate, snittflate eller innvendige flater. 10. Ved mistanke om forekomst av antibiotika, sulfonamider og kjemoterapeutika skal det dypfryste nyre sendes til Institutt for næringsmiddelhygiene, Norges veterinærhøgskole eventuelt etter avtale, også til Veterinærinstituttet eller veterinært landsdelslaboratorium. Slaktet fryses inntil diagnosen foreligger. 10.1. Påvisning av antibiotika, sulfonamider og/eller andre kjemoterapeutika: Total kassasjon. IV. Generelt. 11. Denne instruks skal brukes i samsvar med de kommentarer en finner i instruksens vedlegg 3. 12. Denne instruks trer i kraft 1. mai 1976. Vedlegg 1. Anbefalte medier og reagenser. 1. Blodagar (Blood Agar Base tilsatt 5-7 % defibrinert blod). 2. Jernsulfittagar (Iron Sulphite Agar, dehydrert). Se for øvrig Nordisk Metodikk komité: Metode nr. 56. 3. Medier og reagenser for påvisning av salmonellabakterier. 3.1. Anrikningsmedier. 3.1.1. Kaliumtetrationatbuljong. 3.1.2. Selenittbuljong (også som dehydrert). 3.2. Selektive medier 3.2.1. Bromthymolblått-laktose agar (blåskål). 3.2.2. Brilliantgrønt-laktose-sakkarose-fenolrødt agar (BLSF-agar). (Også som dehydrert.) 3.3. Diagnostiske medier. 3.3.1. TSI (dehydrert). 3.3.2. Urea (dehydrert). 3.4. Diagnostiske reagenser. 3.4.1. Polyvalent salmonellaserum. For øvrig vises til Nordisk Metodikk-komité: Metode nr. 71. 4. Medier og reagenser m.v. for påvisning av antibiotika/sulfonamider m.v. 4.1. Müller-Hinton agar (dehydrert) eventuelt P.D.M. « antibiotic sensitivity medium ». 4.2. Bakteriestammer. 4.2.1. Sarcina lutea (ATCC 9341). 4.2.2. Bacillus megaterium (ATCC 9886). Vedlegg 2. Utsædsskjema, utsædsteknikk, inkubasjon og avlesing. A. Utsædsskjema. 1. Av muskulatur, lever og eventuelt milt, foretas innstøpning i: 1.1. Blodagar. 1.2. Jernsulfittagar i høyagarrør. 2. Utsæd i anrikningsmedium for salmonellabakterier fra: 2.1. lever, 2.2. et stykke galleblærevegg, eventuelt også fra 2.3. portallymfeknuter. 3. Fra nyre foretas undersøkelse på veksthemmende stoffer. B. Utsædsteknikk 5. Innstøpningsteknikk. 5.1. Overflaten av prøven steriliseres ved avbrenning, fortrinnsvis med brennjern. Med steril redskap perforeres brannskorpen, og det tas ut et mandelstort stykke fra dybden. 5.1.1. Gni vevsstykket mot bunnen av en petriskål, hvorved en oppnår en viss grad av findeling av hele prøven. Hell deretter blodagar over vevsbitene. Bruk en skål for hver prøve. 5.1.2. Klipp vevsstykket i småbiter med en steril saks, eventuelt findel prøven på annen måte, og overfør den til høyagarrør. For øvrig undersøkes prøven i samsvar med Nordisk Metodikk-komités metode nr. 56 om påvisning av sulfittreduserende clostridier i næringsmidler. 6. Utsæd på anrikningsmedium for salmonellabakterier. 6.1. Under aseptiske kauteler tas ut en prøve på tilsammen ca. 25 gram av de organer som er nevnt i instruksens punkt 4. Prøvene klippes eller skjæres i småbiter og overføres til anrikningsmedium for salmonellabakterier. For øvrig undersøkes prøven i samsvar med Nordisk Metodikk-komités metode nr. 71 om påvisning av salmonellabakterier i næringsmidler. 7. Undersøkelse for veksthemmende stoffer. 7.1. Under aseptiske kauteler tas ut et ca. 2 X 2 cm stort stykke av nyret (både bark og marg) som plasseres på den allerede « infiserte » Müller-Hinton agar (eventuelt P.D.M. mediet). For øvrig vises det til den metodikk som er utarbeidet ved Institutt for næringsmiddelhygiene, Norges veterinærhøgskole, for påvisning av antibiotika/ sulfonamider. C. Inkubasjon og avlesning. 8. Blodagarkulturen slik den framkommer ifølge vedlegg 2 pkt 5.1.1. inkuberes ved 37 ° C i 1 døgn. Ved avlesning registreres kvalitative og kvantitative forhold i forbindelse med eventuell vekst av bakterier. De innstøpte vevsbiter av muskulatur og lever tas opp med steril pinsett og strykes på overflaten av en ny blodagarplate, hvoretter denne inkuberes i minst 1 døgn. Identifiseringen av de funne mikrober foretas etter vanlige mikrobiologiske prinsipper. 9. Jernsulfittagarkulturene inkuberes ved 37 ° C og avleses etter henholdsvis 1 og 2, eventuelt 3 døgns inkubasjon. Sulfittreduserende clostridier viser seg som sortfargede kolonier, kfr. for øvrig Nordisk Metodikk-komités metode nr. 56. 10. Anrikningsmediet for salmonellabakterier inkuberes ved 37 ° C hvorfra en sår ut etter henholdsvis 1 og 2, eventuelt 3 døgns inkubasjon på selektivt differensialsubstrat (Blåskål eller BLSF agar). Mistenkelige salmonellakolonier såes ut på TSI og Ureamediet, eventuelt også på indol, og dersom det framkommer typiske reaksjoner på disse mediene, foretas objektglass agglutinasjonstest med polyvalent salmonellaserum, kfr. for øvrig Nordisk Metodikk-komités metode nr. 71. Ved positiv eller tvilsom positiv agglutinasjonsreaksjon sendes mistenkte salmonellakulturer til Veterinærinstituttet, Institutt for næringsmiddelhygiene/mikrobiologi, Norges veterinærhøgskole eller veterinært landsdelslaboratorium for verifisering av diagnose og typebestemmelse. 11. Müller-Hinton mediet (eventuelt P.D.M.-mediet) for påvisning av veksthemmende stoffer, inkuberes ved 30 ° C (eventuelt også 37 ° C) i 1 døgn, hvoretter en avleser eventuell veksthemming av den innstøpte bakterien rundt nyrebiten. Vedlegg 3. Kommentarer til instruks for bakteriologisk kjøttkontroll. Bakteriologisk kjøttkontroll vil stille store krav til kontrollveterinærenes erfaring med bakteriologisk diagnostikk - og til utstyr m.v. i de laboratoriene hvor undersøkelsene skal foregå. Det kan derfor være hensiktsmessig at mindre kontrolletater har en fast avtale med større laboratorier som mot godtgjørelse er villig til å utføre de nødvendige undersøkelser. Det fremgår av Instruks for den offentlige kjøttkontroll og Instruks for bakteriologisk kjøttkontroll at en bakteriologisk undersøkelse skal foretas i en rekke tilfeller før skrotten/organene kan godkjennes til menneskemat og/eller dyrefôr. I tillegg til den anbefalte undersøkelsesrutine må kontrollveterinæren vurdere om det skal utføres supplerende undersøkelser. Ovennevnte instrukser bestemmer når bakteriologisk kjøttkontroll skal foretas. Dersom en finner patologisk-anatomiske forandringer av en slik karakter at de betinger total kassasjon, er bakteriologisk kjøttkontroll i mange tilfelle strengt tatt ikke nødvendig. Ved enkelte sjukdommer (miltbrann, salmonellose) kan det likevel være indisert å foreta visse undersøkelser på grunn av disse sjukdommers spesielle karakter eller som et ledd i det generelle registrerings- og bekjempelsesarbeid, jfr. for øvrig pkt. 5 i denne instruks. Vurdering av hvilke prøver som skal inngå i de rutinemessige undersøkelser: Det framgår av instruksens pkt. 4 hvilke prøver som skal inngå i en bakteriologisk kjøttkontroll. Det er naturlig at desto flere prøver en tar ut og undersøker, desto større vil sikkerheten ved bedømmelsen bli. Ved utarbeidelsen av instruksen har en imidlertid tilstrebet å lage et enkelt system som samtidig har en rimelig grad av sikkerhet. Ved en bakteriemi eller sepsis vil en ha en bakteriespredning til både organer og muskulatur. En må derfor kunne gå ut fra at de fleste muskler vil være egnet til bakteriologisk undersøkelse, selv om muskler med stor blodgjennomstrømming må forventes å kunne inneholde flere bakterier enn passive muskler ved f.eks. bakteriemiske tilstander. Vurdert på bakgrunn av metodikkens følsomhet har en antatt at det er nok med en muskelprøve. Som muskelprøve er foreslått M. ext. carpi radialis da denne er dekket av en solid fascie. Hos storfe og hest kan muskelen lett tas ut med overskjæring av senene, mens en hos mindre dyr som småfe og gris lettest kan skjære av hele forbenet i albueleddet. De organer som tradisjonelt blir brukt til bakteriologisk kjøttkontroll er lever, milt og kjøttlymfeknuter. En har vurdert anvendeligheten av alle disse organene. I samråd med Institutt for mikrobiologi, Norges veterinærhøgskole, som i mange år har drevet systematiske bakteriologiske undersøkelser av organer fra forskjellige dyrearter, har en kommet til at leveren klart peker seg ut som det organ som er best egnet til å inngå i basismetodikken, men dersom milten er tilgjengelig, så bør en også foreta bakteriologisk dyrking av dette organet, da det vil kunne styrke og lette bedømmelsen. En må imidlertid være oppmerksom på at milten kan inneholde stoffer som hemmer veksten av mange bakterier. Selv i tilfelle av sepsis kan dyrking fra milten gi sparsom eller ingen vekst. Manglende funn av bakterier fra milten må derfor vurderes varsomt. Funn av bakterier fra en ubeskadiget milt kan imidlertid være av stor betydning, især når en har mistanke om kontaminasjon av muskel- og/ eller leverprøvene. Kjøttlymfeknutene synes derimot å være lite egnet ved en bakteriologisk kjøttkontroll. Medier og reagenser. Når det gjelder valg av medier, har departementet i samråd med Institutt for næringsmiddelhygiene, Norges veterinærhøgskole funnet det riktig så langt som mulig å anbefale de som er angitt i Nordisk metodikk-komité. Der hvor det finnes alternative dehydrerte medier har en anført dette. En vil påpeke at det også finnes andre fullt brukbare dehydrerte medier enn de som er angitt i Vedlegg 1. Laboratoriene kan derfor stå relativt fritt i valg av medier, men blodagar bør rutinemessig alltid brukes til innstøpning av muskulatur og lever da dette mediet gir gode vekstvilkår for de fleste arter av bakterier og har fremragende diagnostiske egenskaper. Mange vil vel finne det formålstjenlig å inkludere overflateutsæd på blodagar og selektive medier som f. eks. « blåskål » og EMB-mediet, de siste spesielt ved mistanke om coli-sepsis. Utsædsskjema, inkubasjon og avlesing m.v. Fra lever og muskulatur skal det, slik det fremgår i Vedlegg 2 foretas innstøping i blodagar og i jernsulfittagar i høyagarrør. Blodagaren gir vekst av aerobe bakterier, mens jernsulfitthøyagaren gir i første rekke vekst av sulfittreduserende clostridier. En må imidlertid være oppmerksom på at andre bakterier, f. eks. enkelte stammer av streptokokker, kan gi sortfargede kolonier på jernsulfittagar. Ved mistanke om anaerobe bakterier kan det være hensiktsmessig også å foreta anaerob dyrking på blodagar. Etter 1 døgns inkubasjon skal en del av det materialet som er støpt inn på blodskål tas opp og strykes ut på overflaten av ny blodskål hvoretter denne inkuberes i 1, eventuelt flere døgn. Dersom det forekommer bakterier i prøven, vil disse vokse som overflatekolonier, noe som gjør identifiseringen lettere. En inkubasjon utover det første døgnet er også viktig av hensyn til de mer sentvoksende bakterier. Bedømmelse. I instruksen nyttes betegnelsene « patogene » , « potensielt patogene » og « apatogene » bakterier. « Patogene bakterier » skulle definisjonsmessig være greie, og eksempel på slike bakterier er Bacillus anthracis og Mycobacterium bovis. « Potensielt patogene » bakterier er mikrober som kan vise sin eksistens og patogene betydning under visse betingelser, men de kan være normalt til stede på hud, slimhinner eller i tarmen hos friske individer. Eksempel på slike bakterier er Staphylococcus aureus. De apatogene bakterier er stort sett også greie definisjonsmessig selv om grensen mellom disse og de potensielt patogene mikrober ikke er skarp. Det fremgår at det ikke er noe vurderingsmessig skille mellom « patogene » og « potensielt patogene » bakterier. De tvilstilfeller som vil oppstå vil i første rekke gjelde vurdering av bakterier som av enkelte anses som apatogene, men som også utvilsomt har vært årsak til infeksjon/forgiftning hos mennesker. For disse tilfeller vil en anbefale at det tas kontakt med faglig ekspertise f. eks. ved Norges veterinærhøgskole. I de tilfeller en påviser salmonellabakterier etter oppformering av lever/galleblære/portallymfeknuter skal leveren kasseres. Deretter tas svaberundersøkelse av slakteskrotten. Kan salmonellabakterier ikke påvises ved denne undersøkelse, godkjennes skrotten dersom tilstanden for øvrig tilsier det. Har en slaktebehandlet et dyr med akutt eller kronisk salmonellose, bør skrott og organer fra dyr som er slaktet umiddelbart etter det infiserte, undersøkes med henblikk på kontaminering med salmonellabakterier ved hjelp av svabermetoden. Databasen sist oppdatert 12. okt 2006