Cultivate cities and towns: National strategy for urban agriculture

3.1 Hensyn og kvaliteter urbant landbruk ivaretar 15

3.2 Hvordan legge til rette for urbant landbruk i arealplanleggingen 20

3.3 Midlertidig eller permanent arealbruk 21 4. ØKT KUNNSKAP OM BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON  25

4.1 Matproduksjon som arena for læring og mestring 25

4.2 Rekruttering til landbruket og andre grønne næringer 28

4.3 Kunnskapsutveksling 28

4.4 Kunnskapsbehov 29 5. ØKT BÆREKRAFTIG VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 33

5.1 Næringsutvikling med utgangspunkt i det urbane landbruket 33

5.2 Økt mangfold i dyrkingsmetoder, produkter og tjenester 34

5.3 Rammebetingelser og virkemidler 36 6. IVERKSETTING OG OPPFØLGING 39 VEDLEGG 1 40 VEDLEGG 2 44 NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 3 FORORD Regjeringen ønsker med denne strategien å legge til FNs Agenda 2030 med de 17 bærekraftsmålene er rette for urbant landbruk gjennom et tverrsektorielt regjeringens hovedspor for å ta tak i vår tids største samarbeid. De siste tiårene er en rekke lokale og regio­ nasjonale og globale utfordringer. Mange av bære­ nale initiativ innen urbant landbruk satt i gang. Behovet kraftsmålene kan ikke nås uten lokal innsats. Med sin for kontakt med jorda, gleden ved å dyrke egen mat, og lokale forankring kan urbant landbruk bidra til at Norge framveksten av nye sosiale møteplasser er noen av når flere av målene. drivkreftene bak disse initiativene. Regjeringen ser det som en styrke for samfunnet at flere får kunnskap om Strategien er utarbeidet av Landbruks- og matdeparte­ matproduksjon og bruk av lokale råvarer. mentet i samarbeid med Kommunal- og moderniserings­ departementet, Klima- og miljødepartementet, Arbeids- Det urbane landbruket gjør byene og tettstedene og sosialdepartementet, Helse- og omsorgs­ ­grønnere og triveligere. Det gir rom for økt natur­ departementet og Kunnskapsdepartementet. mangfold, bedre folkehelse og økt verdiskaping gjennom nye forretningsmodeller for gårdbrukere og andre pro­ Vi vil takke Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, dusenter. Byene blir også mer robuste i møte med klima­ næringsliv, statsforvalterne, kommuner, forsknings­ endringer og økt nedbør. Å bruke byer og tettsteder til miljøer, og en rekke organisasjoner for verdifulle inn­ dyrking, beplantning og grønnstrukturer, gjerne kombi­ spill og ser fram til videre dialog om oppfølging av nert med andre formål, bør i økende grad bli en del av ­strategien. byplanlegging og ny næringsutvikling. Olaug Vervik Bollestad (KrF) Nikolai Astrup (H) LANDBRUKS- OG MATMINISTER KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSMINISTER Foto: Torbjørn Tandberg Foto: Torbjørn Tandberg Bent Høie (H) Sveinung Rotevatn (V) HELSE- OG OMSORGSMINISTER KLIMA- OG MILJØMINISTER Foto: Borgos Foto AS Foto: Bjørn H. Stuedal Henrik Asheim (H) Guri Melby (V) FORSKNINGS- OG HØYERE KUNNSKAPS- OG INTEGRERINGS­ ­UTDANNINGSMINISTER MINISTER Foto: Marte Garmann Foto: Marte Garmann Torbjørn Røe Isaksen (H) ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER Foto: Marte Garmann 4 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK SAMMENDRAG Hovedmålet med strategien er å legge til rette for urbant landbruk i byer og tettsteder. Strategien bygger på gjeldende politikk i en rekke stortingsmeldinger og andre politikkdokumenter med målsettinger som det urbane landbruket kan bidra til å nå. Regjeringen har valgt tre innsatsområder for å bidra til målsettingen; bærekraftig by- og steds­ utvikling, økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon og økt bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling, og pekt ut tiltak for hvert innsatsområde. For å bidra til bærekraftig by og stedsutvikling gjennom urbant landbruk vil regjeringen: • Utarbeide veileder for urbant landbruk i lokal arealplanlegging, og for beplanting av frukttrær, bærbusker og andre spiselige vekster i offentlige parker og grøntområder • Vurdere om det er behov for justeringer i lover eller forskrifter for å legge bedre til rette for urbant landbruk • Tydeliggjøre urbant landbruk som del av de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, herunder oppfordre kommunene til å legge til rette for urbant landbruk i arealplanleggingen For å fremme økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon vil regjeringen: • Utarbeide veiledningsmateriell for småskala urbant landbruk og skolehage • Invitere til samarbeid med innvandrerorganisasjoner for å utveksle kunnskap og tilpasse tiltak til ulike matkulturer • Bidra til økt kunnskap om urbant landbruk gjennom utvikling av studie- og kurstilbud, samt uformelle kurs i regi av frivillige organisasjoner • Bidra til forskning, kompetanseoppbygging og innovasjon for urbant landbruk gjennom eksisterende virkemidler og programmer For å fremme økt bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling innen urbant landbruk vil regjeringen: • Stimulere til økt verdiskaping og næringsutvikling gjennom virkemidler og innsats i det næringsrettede virkemiddelapparatet, underliggende etater, statsforvalterne, fylkeskommuner og kommuner • Vektlegge urbant landbruk som en del av arbeidet med Matnasjonen Norge I gjennomføringen av strategien vil tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid på statlig, regionalt og lokalt nivå bli vektlagt. Departementene vil følge opp strategien på sine områder og det etableres en embetsgruppe som vil sikre tverrsektoriell departementsforankring. For å nå ambisjonene i strategien er en god dialog og samhandling med kommunesektoren nødvendig. Stats­ forvalterne har etablert et nettverk for urbant landbruk for erfaringsutveksling og læring regionalt. På kommunalt nivå har et tverrsektorielt samarbeid om utvikling og oppfølging av lokale strategier for urbant landbruk vist seg å være en vellykket arbeidsform. Kommunene kan dra nytte av disse erfaringene ved utarbeidelse av egne strategier ­tilpasset lokale forhold. NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 5 Losæter, Oslo. Foto: Vibeke Hermanrud. 6 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK 1. INNLEDNING Hva er urbant landbruk? områder med godt jordsmonn og gode dyrkings­ Strategien tar utgangspunkt i en vid forståelse av forhold. De første kolonihagene og skolehagene ble begrepet urbant landbruk både når det gjelder aktiviteter etablert ved forrige århundreskifte for at byboere uten og geografisk avgrensning, som her omfatter byer, hager skulle ha mulighet til å dyrke sin egen mat, og for bynære områder og andre tettsteder. Hovedvekten er å gi barna naturglede, kunnskap om dyrking og kjenn­ lagt på dyrking, og de muligheter som åpner seg for skap til de vekstene de spiste. Under krigen tok man i bærekraftig utvikling av norske byer og tettsteder. bruk parker og hager til dyrking og dyrehold. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Veterinærinsti­ tuttet har utarbeidet kunnskapsgrunnlag for strategien. Globalt står urbant landbruk på dagsordenen i mange land og i internasjonalt samarbeid2. Betegnelsen urbant landbruk1 omfatter her private og offentlige aktiviteter knyttet til produksjon av mat, utvikling av grøntstruktur og sirkulær ressursbruk i byer og tettsteder. Alt fra balkongkasser og tak, til villa­ hager, andelshager, parseller, hønsehold og bynære landbruksarealer er inkludert. Aktivitetene kombinerer ofte flere formål som undervisning, hobby, næringsut­ vikling og entreprenørskap, sosiale møteplasser, folke­ helse, integrering, matkultur, naturmangfold, samt vern av matjord og grøntområder. Det bynære landbruket i byens randsone og omkring­ liggende områder omfatter tradisjonelt jordbruk, hage­ bruk, skogbruk og utmarksnæring, samt andre land­ bruksbaserte næringer som produksjon av bioenergi og jordprodukter, kultur og reiseliv, tjenester innen hage- og anleggsarbeid, lokalmat og drikke, Inn på tunet-gårder, besøksgårder, andelsgårder og heste­ gårder. I den grad virksomhetenes drift og forretnings­ modell er rettet mot å dra direkte nytte av nærhet til byen kan de regnes som en del av det urbane landbruket. Strategien retter seg mot hele bredden av aktører innen urbant landbruk i både privat og offentlig sektor. Urbant landbruk bidrar til kunnskapsutveksling mellom landbruket og bybefolkningen, utvikling av møteplasser og nettverk mellom bonde og forbruker, og kan gi land­ bruket flere muligheter som tjenesteleverandør til urbane strøk. Salgskanaler som korter ned avstanden mellom bonde og forbruker, kan stimulere landbruket til å produsere det forbrukerne etterspør og gi for­ brukerne mer kunnskap om matens opprinnelse. Dyrking av mat i byer og tettsteder er ikke nytt, men Potetdyrking på Tørtberg i Frognerparken i mai 1944. begrepet urbant landbruk har vokst fram de senere Foto: NTB scanpix. årene. Før utstrakt varehandel kom i gang ble boset­ ninger gjerne anlagt slik at befolkningen hadde mulig­ heter for matforsyning i umiddelbar nærhet, dvs. i 1 Urbant landbruk beskrives på en rekke ulike måter i lokale strategier, i forskningsmiljøer og i forvaltningen. Beskrivelsen her er basert på disse, og på innspill mottatt under utarbeidelse av strategien. 2 https://medium.com/@Miigle/the-rise-of-urban-farming-cf894db51784 NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 7 Et bærekraftig urbant landbruk Et bærekraftig landbruk skal bidra til økonomisk vekst ­ og verdiskaping i hele landet, ta miljøhensyn og gjøre matproduksjonen godt rustet mot klimaendringer. Målet om bærekraftig landbruk omfatter også det urbane landbruket. 34 FAO GREEN CITIES INITIATIVE Det er behov for nytenkning i planlegging av byer og tettsteder slik at de blir grønnere, mer motstands­dyktige mot klimaendringer og gjenbruker ressursene lokalt. Som svar på dette behovet, har FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) lansert Green Cities Initiative, som bygger på erfaring med integrering av jordbruk, FAO skogbruk, fiskeri og bærekraftige matsystemer i byer og bynære områder.3 GREEN CITIES INITIATIVE ­Initiativet skal bidra til å omforme matsystemer, stoppe sult og forbedre ­ernæring. GREEN CITIES Action Programme: building back better ET BÆREKRAFTIG MATSYSTEM FN definerer det slik: Et bærekraftig matsystem leverer matsikkerhet og ernæring til alle, slik at det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for å levere matsikkerhet og ernæring for fremtidige generasjoner ikke svekkes. Det må være lønnsomt, sikre økono­ misk bærekraft, ha bred samfunnsnytte, sikre sosial bærekraft, ha en positiv eller nøytral innvirkning på naturressursene, og ivareta miljøets bærekraft.4 3 http://www.fao.org/3/cb0848en/cb0848en.pdf 4 https://www.un.org/zerohunger/zh/content/sustainable-food-systems 8 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 9 Parsellhage i Bodø. Foto: Ingrid Helen Roaldsen. 10 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK 2. MÅL OG INNSATSOMRÅDER Hovedmålet med strategien er å legge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) mener til rette for urbant landbruk i byer og urbant landbruk er en del av løsningen for å møte tettsteder. behovet for mat og ivareta klimahensyn i fremtiden5. På bakgrunn av innspill fra omverdenen og erfaringer FNs 2030-agenda setter ambisiøse mål for bærekraftig fra lokalt arbeid med urbant landbruk har regjeringen utvikling som balanserer økonomiske, sosiale og miljø­ valgt følgende tre innsatsområder for å bidra til denne messige hensyn. Urbant landbruk kan bidra til å nå målsettingen: flere av bærekraftsmålene også i Norge. Strategien legger bærekraftsmålene til grunn, og bygger på 1. Bærekraftig by- og stedsutvikling ­nasjonale målsettinger innenfor flere politikkområder. 2. Økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon De mest relevante nasjonale målene er innen by- og 3. Økt bærekraftig verdiskaping og stedsutvikling, landbruk, helse, sosial, integrering, næringsutvikling utdanning, klima og miljø. Sektorpolitikken er forankret i en rekke stortingsmeldinger.6 Helse • Fysisk aktivitet • Mental helse • Kontakt med naturen Økonomisk utvikling • Rekreasjon Utdanning • Innovasjon og verdiskaping • Mattrygghet • Kunnskap • Grønne arbeidsplasser • Matkvalitet • Identitet • Sosialt entreprenørskap • Livsmestring Byplanlegging • Grønne byrom og parker Urbant Matsikkerhet og beredskap • Tilgang til mat • Markedshager • Takhager landbruk • Dyrkingskompetanse • Jordvern • Klimatilpasning Klima og miljø Sosial samhandling • Resirkulering av nærings­ Integrering stoffer og vann • Sosial deltakelse • Kompostering • Sosial integrering • Biologisk mangfold • Tilhørighet og sosialisering Figur 1 illustrerer hvordan urbant landbruk kan gi måloppnåelse på en rekke samfunnsområder.6 5 http://www.fao.org/urban-food-agenda/en/ 6 Urban agriculture: multi-dimensional tools for social development in poor neighbourhoods E. Duchemin, F. Wegmuller and A.-M. Legault https://journals.openedition.org/factsreports NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 11 Hvorfor en nasjonal strategi? urbant landbruk, kunnskapsutvikling- og formidling, ny Andelen av befolkningen som bor i byer er økende. næringsutvikling og bærekraftige matsystemer. I Norge bor 82 % av befolkningen i byer og tettsteder i 20207. Framveksten av det urbane landbruket kan Hvordan det urbane landbruket kan bidra til bærekraf­ bidra til å utvikle fremtidens byer og tettsteder i en tig by- og stedsutvikling er beskrevet i kapittel 3. Inn­ sirkulær og bærekraftig retning, i tråd med FNs bære­ satsområdet økt kunnskap om bærekraftig matproduk­ kraftsmål. Urbant landbruk kan i tillegg til matproduksjon sjon er omtalt i kapittel 4, og omfatter både formidling bidra til næringsutvikling, bedre ressursbruk, levende av kunnskap til befolkningen, utveksling av kunnskap lokalsamfunn, bedre miljø og folkehelse og økt trivsel mellom ulike miljøer, og utvikling av ny kunnskap. Et for store befolkningsgrupper. Matjord holdes i hevd, og sentralt satsingsområde i det grønne skiftet er økt verdi­ ferdigheter og kunnskap om matproduksjon finnes hos skaping og næringsutvikling. Potensialet som ligger i flere i samfunnet. I dette ligger det også et element av det urbane landbruket på dette området, er omtalt i samfunnssikkerhet og beredskap. kapittel 5. Lokale strategier som er utviklet i bl.a. Telemark, Oslo og Bergen viser hvordan lokal samhandling om urbant landbruk gir samfunnsgevinster på flere områder sam­ tidig, som illustreret i figur 1. Den nasjonale strategien skal bidra til å rette oppmerksomheten mot mulig­ hetene som ligger i urbant landbruk, og stimulere til utarbeidelse av regionale og lokale strategier for Nabolagshagers takhage «Tak for maten». Foto: Mandel&Sesam. 7 https://www.ssb.no/beftett 12 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK 8 NABOLAGSHAGER Foto: Mandel&Sesam. Nabolagshager10 jobber med grønt og sosialt entreprenørskap, og ser urbant landbruk som en sentral brikke i bærekraftssamfunnet. Gjennom lokale initiativer og internasjonale samarbeidsprosjekter utvikles multifunksjonelle løsninger på urbane utfordringer – nedenfra og opp. Nabolagshager skaper grønne j­obber for ungdom, etablerer og vedlikeholder takhager, integrerer utsatte grupper og øker biomangfoldet i byen. Nabolagshager etablerte det første taklandbruket i Oslo, Tak for Maten. Ungdomsprosjektet Oslo Living Lab, i samarbeid med H20 videregående skole, rekrutterer ungdom til deltidsjobber. Ungdomsteamene har jobbet med • Dyrking på taket og i andre prosjekter på Grønland og Tøyen i Oslo • Birøkt • Kommunikasjon og markedsføring • Forskning • Matsvinn og kompostering • Arrangementer 8 https://nabolagshager.no/ NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 13 Losæter Oslo. Foto: Vibeke Hermanrud. 14 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK 3. BÆREKRAFTIG BY- OG STEDSUTVIKLING Urbant landbruk kan bidra til mer bærekraftige og bedre fysisk og mental helse og mindre transport. robuste byer i tråd med bærekraftsmålene, og gir ­Samtidig gir det urbane landbruket et mer variert og mulighet for å ivareta en rekke hensyn i by- og areal­ grønnere landskap, renere luft og mindre støy. Takflater politikken.9 Samtidig er det et overordnet dilemma at kan både være oppholdsarealer, ha innslag av dyrking, flere ulike formål kan være i konflikt når det gjelder og tilrettelegges for ulike typer rekreasjon. Gjennom disponering av begrensede arealer. I den lokale areal­ slike løsninger kan grøntområder bli tilgjengelige for forvaltningen må ulike hensyn avveies i tråd med plan- funksjonshemmede, eldre og andre som av ulike og bygningsloven. Behovet for infrastruktur, bebyg­ ­årsaker har vanskelig for å forflytte seg til andre grønne gelse, fortetting og arealbruksbehov som urbant land­ rekreasjonsområder. bruk må avveies mot andre hensyn som jordvern, naturmangfold, kulturmiljø, friluftsliv og rekreasjon. Lokal klimatilpasning Flere grønne arealer, horisontale som vertikale, gjør byene og tettstedene mer robuste ved kraftig nedbør.

3.1 Hensyn og kvaliteter Planter og jord absorberer regnvann og bidrar til over­ vannshåndtering som reduserer belastningen på urbant landbruk ivaretar avløpssystemet. Trær i bratt terreng kan hindre jord­ skred. Attraktive byer og tettsteder Urbant landbruk kan gi mer attraktive og levende byer Bygninger og asfalt lagrer varme, og bidrar dermed til å og tettsteder ved økt lokal aktivitet og nye sosiale øke overflatetemperaturen i urbane områder. Innslag møteplasser. Det kan styrke samhold og tilhørighet, gi av grønt bidrar til å redusere mengde asfalt og harde Økern Portal, Nord-Europas største takpark på syv mål (7000 m2) med parsellhager, bikuber og friluftsområder. Her skal barn og voksne få lære om dyrking og sirkulære kretsløp. Avfall fra bygget skal komposteres og brukes som gjødsel. Foto: Christian Grønvold Hansen. 9 NMBU-prosjektet Cultivating Public Spaces https://www.nmbu.no/en/projects/node/34274 NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 15 flater, og kjøle ned bygninger og plasser slik at man ­korridorer ved å utnytte de mulighetene som finnes for unngår oppvarmingsøyer. Jord og vegetasjon fungerer å anlegge og beholde mer artsrike og varierte miljøer som buffer og samler ikke opp varme på samme måte med en kombinasjon av nyttevekster og stedegne, ville som bygninger og asfalt. Grønne tak og fasader har en planter. isolasjonseffekt som kan bidra til mindre energiforbruk til oppvarming og avkjøling, og gi en mer energieffektiv Byutvikling med større innslag av urbant landbruk vil bebyggelse. kunne gi nødvendige leveområder for insekter og polli­ natorer i både naturlige, jordbrukspregede og urbane Grønn infrastruktur, naturmangfold og økosystemer, og dermed bedre mulighetene for polli­ kulturmljø nering av avlinger og ville planter. Samtidig er det viktig Av historiske grunner ligger byer og tettsteder ofte i at det urbane landbruket ikke fortrenger naturlig vege­ områder med godt jordsmonn og gunstige klimatiske tasjon og stedegne arter som har sitt levested i byer og forhold for plantevekst. Slike områder har et rikt tettsteder. I urban birøkt må det blant annet tas hensyn naturmangfold som hører naturlig hjemme der, og er til eventuell konkurranse med ville pollinatorer om gunstige for jordbruk. Både vill og kultivert natur er mattilgang. Det urbane landbruket kan bidra til å redu­ under press fra byenes vekst og utbygging. Oppstykking sere nedbygging og oppsplitting av naturområder, av leveområder og manglende mulighet for å flytte seg grønnstrukturer og naturmangfoldet som er viktige for mellom disse, er et problem for mange insekter, frosker, ulike økosystemtjenester og for dyre- og planteliv. salamandere og pattedyr. Korridorer med grøntareal mellom leveområdene er derfor viktig. Urbant land­ Flere grønne arealer og økt artsmangfold gir insekter bruk øker forekomsten av grønne elementer, og kan både levesteder og muligheter for å spre seg mellom skape korridorer og sammenhenger som er positive for større naturområder. Urbant landbruk i form av beite­ eksisterende naturmangfold i urbane økosystemer. dyr og tradisjonell høyslått bidrar til å restaurere og Med god arealplanlegging kan man skape slike holde i hevd artsrike naturtyper som beitemark og Tidlig sommer i Kristiansand. Foto: Margrete Havstad. 16 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK ­slåttemark. Det skal tas hensyn til historisk viktige bevaringsverdige prydplanter, frukttrær og bærbusker hager, parker og andre grøntområder, samt andre kan være aktuelle for bruk i tilknytning til historiske ­kulturhistorisk viktige byrom, gater og plasser i den bygninger, hager og parker. Slik kan urbant landbruk grad de blir berørt av tiltak knyttet til urbant landbruk. være med å opprettholde og videreutvikle vårt ­genetiske forråd, som kan bli nyttig for framtidas Å utvikle grønn infrastruktur og restaurere ­matforsyning. skjøtselskrevende naturtyper gir grunnlag for karbonbinding, klimatilpasning, matproduksjon og Redusert støy og forurensning naturmangfold (naturbaserte løsninger). Grønne All vegetasjon bidrar til å rense luften og gi mindre ­arealer demper både tørke og flom, samtidig som man støv. Flere grønne arealer vil bidra til ytterligere rensing øker artsrikdom og leveområder. Eksempler på natur­ av luften. Vegetasjon på vegger og på andre vertikale baserte løsninger kan være artsrike enger for honning­ flater (f. eks. benker med grønt ryggstø) absorberer lyd, produksjon på tak, restaurering av hagemark10 for lokal og reduserer dermed trafikkstøy ved at det blir færre matproduksjon, og bruk av beitedyr på egnede grønt­ harde flater som formidler og leder støy. Lokal­ arealer. produsert mat der folk bor kan bidra til kortere ­transportavstander ut til forbruker og dermed lavere Bevaringsverdige kulturplanter og husdyr klimagassutslipp. Genetisk mangfold er en viktig komponent av natur­ mangfoldet som også omfatter mangfoldet innen våre Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at av­ren­ kulturplanter, husdyr og skogstrær. Små arealer, som ning av næringssalter og eventuelt jordpartikler fra gjerne driftes mer manuelt og økologisk, er godt egnet urbant jordbruk kan ha negative konsekvenser for for dyrking av plantearvsorter (landbrukets historiske vannmiljø og økosystemtjenester som er knyttet til plantemangfold). Bevaringsverdige fjørfe- og kanin­ vannmiljø. raser kan være egnet for bruk i urbant husdyrhold og 10 ulike bevaringsverdige potetsorter dyrket i KVANNs grønsaksreservat på Væres Venner Felleshage i Trondheim. Potetene på bildet øverste rad: Truls, Shetland Black, Tysk Blå, Hroars Drege, Gjernes Potet Nederste rad: Røde fra Skjåk, Beate, Ivar, Kerrs Pink Blå, Brage Foto: Stehpen Barstow 10 Hagemark er en type beitemark med naturlig gressbakke og glissen trebestand. https://snl.no/hagemark NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 17 Jordvern på fysisk og psykisk helse.11. Erfaringer fra forbildepro­ Jordvernet i Norge handler bl.a. om å sikre Norges sjekter innen urbant landbruk i Oslo kommune, viser befolkning, samt våre etterkommere, muligheten til å entydig positiv effekt på folkehelseindikatorer som dyrke egen mat på egen jord. Det er derfor svært viktig fellesskap og tilhørighet, inkludering og integrering, å sikre matjorda som ressurs for fremtidige generasjoner. trivsel og fysisk aktivitet. Undersøkelsen viser at urbant Mye av den beste matjorda befinner seg i og nær byer landbruk er svært godt egnet til å skape gode møte­ og tettsteder hvor det er stort utbyggingspress, og det plasser rundt helsebringende aktiviteter i et lokalmiljø. er utfordrende å nå nasjonale målsettinger om ned­ bygging av matjord. Urbant landbruk kan bidra til å Fysisk aktivitet i grønne omgivelser, tilgang til ferske opprettholde matproduksjonen på matjord som er i grønnsaker og de sosiale møteplassene er helse­ fare for å bli omregulert. For eksempel kan etablering fremmende på hver sin måte. Sunt kosthold er viktig av andelslandbruk på tettstedsnært areal gi større for å opprettholde god helse. Et dårlig kosthold er en lokalt eierskap til matjorda. Urbant landbruk kan også av de viktigste risikofaktorene for å utvikle hjerte-kar­ styrke jordvernet indirekte, gjennom økt kunnskap om sykdommer, kreft og diabetes12. Kunnskap om sam­ det norske landbrukets betydning for matproduksjon, menhengen mellom kosthold og helse, dyrking, bruk av rekreasjon og kulturlandskap, og dermed økt forståelse råvarer og matlaging er en forutsetning for å kunne sette av hvor viktig matjorda er. sammen et sunt kosthold. Egen dyrking og produksjon av mat og råvarer kan gi økt respekt for verdien av Folkehelse, livskvalitet og fellesskap maten som ressurs og bidra til å redusere matsvinn.13 Urbant landbruk bidrar til bedre folkehelse. Utsikt til trær og grønne områder har en rekke positive effekter RINGSAKER BYGDEKVINNELAG Foto: Inger Amb. Ringsaker Bygdekvinnelag sitt inkluderingsprosjekt Bæta’n - kvinnenettverk på åkeren. Kvinner fra 11 ulike nasjoner dyrker grønnsaker i parseller. Grunneier Hans Frogner låner bort 2 mål jord til prosjektet. Prosjektet er en del av Norges Bygdekvinnelag sitt prosjekt Kvinner UT, der målet er å etablere nettverk og felles møte­ plasser som styrker minoritetskvinners deltagelse i lokalsamfunnet. 11 Ward Thompson, C. Roe, J., Aspinall, P., Mitchell, R., Clow, A. & Miller, D. 2012. Ward Thompson, C. Aspinall, P., Roe, J., Robertson, L. & Miller, D. 2016. 12 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/ti-store-folkehelseutfordringer-notat-2019.pdf 13 https://www.oslo.kommune.no/byutvikling/omradepolitikken-i-oslo/#gref 18 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK Urbane landbruksaktiviteter kan forhindre fremmed­ urbane landbruket skaper tilhørighet og samler gjøring og ensomhet når folk deltar i felles aktiviteter ­mennesker på tvers av økonomisk, sosial og kulturell med naboer og andre beboere i nærmiljøet. Større bakgrunn. Plan- og bygningsloven stiller krav om med­ prosjekter som Bybonde og besøksgårder bidrar også virkning i planleggingen. Slik får befolkningen mulighet til dette. Terapeutisk hagebruk kan brukes i behandling til å gi innspill til løsninger som skal velges. Dette gir av fysiske og psykiske lidelser, og som tilbud til eldre og bedre beslutningsgrunnlag for planleggere og politi­ demente. kere, for eksempel ved at man får kjennskap til befolk­ ningens eksisterende bruk av gater og byrom, og deres Inkluderende grønne byer og steder ønsker om dyrking, gatetun, fellesarealer mv. i nær­ gjennom sosialt entreprenørskap området. Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle og ta i bruk nye løsninger for sosiale og samfunnsmessige Hverdagslandskapet problemer. Det handler om å utvikle nye nettverk på Den europeiske landskapskonvensjonen omfatter alt tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller og om å landskap, også det urbane landbruket. Landskapet er ­samarbeide på nye måter. Sosiale entreprenører kan viktig for folks livskvalitet enten det er i byområder, i gjennom praktiske erfaringer og egne nettverk ha spredtbygde strøk, i områder som har opplevd lav ­fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger. verdi på grunn av belastninger eller forfall, i hverdags­ lige omgivelser så vel som i områder som er særlig Medvirkning verdifulle. Norge har forpliktet seg til å innpasse landskap Brukerorientert byutvikling der innbyggerne er med på i sin distrikts- og byplanleggingspolitikk og i sin politikk å forme sine egne nærmiljø ved etablering av det for kultur, miljøvern, landbruk, økonomi og på det DR. DEDICHENS GRØNNE TORG Foto: Linda Vasaasen. Foreningen for Dr. Dedichens grønne torg holder til på Trosterud i Oslo. De jobber for å skape aktivitet og liv på det gamle sykehusområdet, som i mange år vært preget av kommunale bygg som står tomme og forfaller. Foreningen tilrettelegger for idéer, prosjekter og engasjement blant befolkningen og bidrar til et levende lokalmiljø. De har base i et tidligere tomt drivhus som fungerer som en åpen, sosial møteplass med urban dyrkning som samlende kjerne. I områdesatsingen i Oslo19 har Områdeløft Trosterud og Haugerud en samar­ beidsavtale om nærmiljøutvikling med foreningen. Hele området blir oppgradert og får en ny kulturpark hvor drivhuset får en sentral plass. NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 19 ­sosiale området, samt på andre områder som kan ha har gjennom sitt ansvar for regional og lokal planleg­ direkte eller indirekte innvirkning på landskap14. Urbant ging mulighet til å ta en sentral rolle i oppfølgingen av landbruk vil kunne ha en viktig funksjon for oppfølgingen strategien. Statsforvalterne vil være naturlige sam­ av landskapskonvensjonen når det gjelder arbeidspartnere. Det samme gjelder eiendoms­ innbyggernes livskvalitet, men også for å ta vare på besittere og utbyggere. natur- og kulturmiljøkvaliteter i og nær byer og tett­ steder. For kommunene vil samarbeid med eiere av bygninger og tomter, utbyggere, borettslag, ulike næringsaktører, Arbeidstrening og aktivisering frivillige organisasjoner, idrettslag og innbyggerne i NAV-kontorene i kommunene disponerer både ­statlige aktuelle områder være sentralt. Samtidig er det viktig og kommunale virkemidler for personer som står uten­ at det er samarbeid på tvers av fagområder, slik at for arbeidsmarkedet på grunn av mangel på arbeid, potensialet for samfunnsgevinster kan tas ut. De ulike helseproblemer eller sosiale utfordringer. ­Brukere som aktørene vil også ha nytte av å sam­arbeide for har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen ­erfaringsoverføring, kunnskapsoppbygging og i selve av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid driften av det urbane landbruket. Stats­forvalteren i (aktivitetsplan). Bedrifter som etableres innen det Vestfold og Telemark har gitt ut en vei­leder for å utvikle urbane landbruket, kan være egnet for å gi arbeids­ urbane landbruksprosjekt.15 trening. Arbeidstrening er et tiltak hvor del­takerne får tilrettelagt trening i ordinært arbeidsliv med individuell Helhetlig arealplanlegging oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og arbeids­ Videre utvikling av det urbane landbruket handler om giver. Urbant landbruk kan være en arena for sosial ny og annerledes bruk av arealene i byer og tettsteder. trening, norskopplæring eller aktivisering for personer Det kan være bed, plasser, plener, parker, ubebygde registrert ved NAV-kontorene. Mottakere av arbeids­ tomter, og vegger og takflater på ulike bygninger. avklaringspenger kan for eksempel delta i aktiviteter i Disse arealene eies og driftes av ulike offentlige og regi av frivillige aktører, som er egnet til å styrke mulig­ private aktører. Det betyr at det er behov for en helhetlig heten for overgang til arbeid. planlegging og tverrsektoriell tilnærming der ulike ­aktører i offentlig, privat og frivillig sektor involveres og samarbeider for å ta ut potensialet som ligger i urbant

3.2 Hvordan legge til rette landbruk. Regionale og kommunale planer er viktige verktøy der urbant landbruk kan innlemmes og for­ for urbant landbruk i ankres. Planene kan sette rammer for arealbruk som arealplanleggingen er samordnet med andre formål og hensyn. Regional planlegging Bare gjennom samarbeid kan målene i I den regionale planleggingen behandles samferdsels­ strategien realiseres tiltak og infrastruktur, bolig- og næringsutvikling, Realisering av strategiens mål forutsetter en helhetlig undervisning, jordvern, markaområder, kystsone- og og tverrfaglig tilnærming, og der samarbeid og involve­ vassdragsforvaltning, grøntstruktur og gang- og sykkel­ ring mellom et bredt sett av ulike aktører, regionalt og veier som går på tvers av kommunene. Urbant land­ lokalt må vektlegges. Fylkeskommuner og kommuner bruk kan være aktuelt på flere av disse områdene. UNIKUM Unikum jobber for et inkluderende arbeidsliv. Gjennom individuell oppfølging, kartlegging av ønsker og interesser, karriere- og studieveiledning, opplæring og kvalifisering, avklaring av arbeidsevne og tilrettelagt arbeid, skapes muligheter for arbeidssøkere og tiltaksansatte - enten i samarbeid med Oslos mange arbeids­ givere eller ved å tilby arbeid i Unikum. Unikum har samarbeid med næringslivet, og bistår samarbeids­ partnere med både bemanning og veiledning på områder som tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeids­ søkere med uavklart eller nedsatt arbeidsevne får bistand til å finne frem til, og bruke sine ressurser på en meningsfull måte. For Unikum er jobb en sosial arena for mestring, økt selvfølelse og samfunnsdeltakelse15. 14 jf. artikkel 5 d i den europeiske landskapskonvensjonen. 15 https://unikum.no/ 20 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK Fylkes­kommuner kan være både eiere og leietakere av hensyn til det konkrete stedet og eventuelle hensyn i næringsbygg, og representerer dermed ulike roller som området. For eksempel hensynet til kulturminner og bør trekkes inn i samarbeidet om dyrking på disse kulturmiljø, landskapsverdier eller naturverdier. Dette ­arealene. fordrer at kommunen har kompetanse på disse områdene. Etablering av samarbeid på tvers av etater Lokal planlegging og sektorer i og utenfor kommunen er nyttig og kan Kommunenes planer skal være i tråd med regionale bidra til å avklare interesser, eierskap til tomter, type planer og nasjonal arealpolitikk. Kommunenes over­ regulering på ulike tomter, deltagere, roller, målsettinger, ordnede planlegging har en samfunnsdel, en arealdel målgrupper og tidsplaner. Bruk av utbyggingsavtaler og en handlingsdel. I samfunnsdelen forankres poli­ mellom grunneier og kommunen kan være et virke­ tiske mål og utviklingstrekk. Drøfting om urbant land­ middel for å fastsette konkret uteareal i nye bygge­ bruk kan inngå som en del av kommuneplanens sam­ prosjekter angitt i plan til urbant landbruk, enten for funnsdel der man diskuterer hvilke arealer som skal permanent eller midlertidig bruk. Det vil bli utarbeidet eller kan brukes til formålet. Arealdelen følger opp en veileder for urbant landbruk i lokal arealplanlegging dette gjennom bestemmelser som sier hva de ulike som gir nærmere beskrivelse av mulighetene som arealene i kommunen skal brukes til. Kommunen kan l­igger i plan- og bygningsloven. angi bestemmelser og retningslinjer i kommune­ planens arealdel for hvordan grønn infrastruktur og urbant landbruk kan innarbeides i enkeltprosjekter, 3.3 Midlertidig eller ved fortetting, transformasjon og i nye utbyggings­ områder. Bestemmelsene i kommuneplanen skal permanent arealbruk ­følges i detaljplaner, slik at kommunen raskt og enkelt kan godta planer og fatte beslutninger i enkeltsaker. Den økte interessen for urban dyrking, og det faktum at mange ikke har et sted å dyrke, gjør at etterspørselen Kommunene former det fysiske miljøet gjennom plan­ etter parseller, og ønsket om å utnytte restarealer øker. legging og løsninger for lokalisering av parker, større Det er mange arealer som ligger ubrukt. Det kan være og mindre grøntområder og boligområder med felles­ uavklart hva arealet skal brukes til, eller at eier ikke har arealer, og ved detaljutforming av gater, plasser, grønt­ tatt arealet i bruk. Midlertidig dyrking på slike arealer områder og boligområder. Hvilke bygninger, tak, er bærekraftig bruk av ressurser, og er gjennomført byrom og arealer som egner seg for urbant landbruk, mange steder. samt plasseringen og utformingen av tiltakene, må ta Stortveitmarken parsellhage i Bergen – sneglegjerde på pallekarmen. Foto: Frøydis Lindén. NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 21 Kommuneplanen kan åpne for å benytte arealer som ligger midlertidig brakk til urbant landbruk. Det vil l­ikevel ikke være tillatt å dyrke på slike arealer uten en egen avtale med grunneier om midlertidig bruk av ­arealene til urbant landbruk. Det er samtidig viktig at mulige framtidige valg om arealbruken holdes åpne og ikke innskrenkes av den midlertidige bruken. Regjeringen vil • Utarbeide veileder for urbant landbruk i lokal arealplanlegging, og for beplanting av frukttrær, bærbusker og andre spiselige vekster i offentlige parker og grøntområder • Vurdere om det er behov for justeringer i lover eller forskrifter for å legge bedre til rette for urbant landbruk16 • Tydeliggjøre urbant landbruk som del av de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, herunder oppfordre kommunene å legge til rette for urbant landbruk i arealplanleggingen. Andelshavere i Fornebu samdyrkelag lærer at ringblomst bør plukkes for at den skal sette nye blomster gjennom hele sesongen. Samdyrkelaget driftes av U.Reist på tomt som OBOS har stilt til disposisjon frem til den skal bebygges. Foto: Kjetil Korslien. 16 For eksempel plan- og bygningsloven, gjødselvareforskriften, regelverk på matområdet 22 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK HVORDAN KAN KOMMUNER LEGGE TIL RETTE FOR TVERRSEKTORIELL MÅLOPPNÅELSE GJENNOM URBANT LANDBRUK? • Etablere et samarbeid om urbant landbruk på tvers av etater og sektorer • Utarbeide en kommunal strategi for grønn infrastruktur og urbant landbruk i kommuneplanens samfunnsdel • Angi bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for hvordan grønn infrastruktur og urbant landbruk kan innarbeides i enkeltprosjekter, ved fortetting, transformasjon og i nye utbyggingsområder. • Utarbeide kart over arealer som kan benyttes til urbant landbruk, herunder landarealer og takarealer, ev. tomme bygninger og kjellerlokaler. Sikre arealer gjennom regulering. • Vurdere grøntarealer, som parker, restarealer, midlertidig ubenyttede arealer og tak, for dyrking av matplanter, ev. tilby innbyggerne som parseller eller andelslandbruk. Legge til rette for flerbruk av grøntområder. • Følge opp at alle reguleringsplaner har innarbeidet bestemmelser om aktuelle «grønne tiltak» i form av konkrete krav til m2 tilgjengelig dyrkingsareal pr. boenhet, grønne fasader, takhager, osv. i tillegg til etablerte grep som minste uteareal (MUA) og grønnstrukturformål etter pbl § 12-5 nr. 3. • Innføre tydelige retningslinjer for utredning av grønne tak i byggeprosjekter. For å kunne realisere grønne intensive og ekstensive tak må tiltaket komme tidlig inn i planleggingsfasen av nye bygg og områdeutviklingsprosjekter. • Tilrettelegge og være dialogpartner mellom dyrkingsinteressenter og grunneiere • Etablere lokal samhandling om urbane landbruksprosjekter for arbeidstrening, integrering og sosialt arbeid • Legge til rette for lokal gjenbruk av ressurser fra mat- og hageavfall • Utvikle infrastruktur i bo-områder som legger til rette for helse- og miljømessig trygg, sirkulær gjenbruk av næringsstoffer og vann og utnyttelse av spillvarme • Øke bruken av naturbaserte løsninger med blågrønn infrastruktur som gagner naturmangfold, klimatilpasning og urbant landbruk, jf. statlige planretningslinjer for klimatilpasning kapittel 4.3 EKSEMPLER PÅ LOKALE STRATEGIER – SPIRENDE OSLO, DYRK BERGEN, STRATEGI FOR BYNÆRT OG URBANT LANDBUK I TELEMARK Bymiljøetaten Dyrk Bergen Strategi for urbant landbruk Spirende Oslo 2019-2023 – Plass til alle i byens grønne rom Strategi for urbant landbruk 2019–2030 Sak 336/19 – vedtatt av bystyret 13.11.2019 ETAT FOR LANDBRUK Losæter i Bjørvika Foto: Iselin Kristiansen Klikk på bildene for nedlasting. NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 23 Skolehagen på Tingvoll Gard, NORSØK. Foto: Kirsty McKinnon. 24 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK 4. ØKT KUNNSKAP OM BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON Den direkte tilknytningen til landbruket blir mindre for I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver hver generasjon. Dette gjør at kunnskapen om land­ beskrives barnehagens verdigrunnlag som skal formidles, bruk og matproduksjon i samfunnet synker. Samtidig praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens er interessen for matens opprinnelse og betydning for pedagogiske arbeid. I verdigrunnlaget er bærekraftig helse, matsikkerhet, klima og miljø stigende i befolk­ utvikling beskrevet, og det står blant annet at barna ningen. Flere ønsker å ta del i produksjon av mat fra skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. planter og dyr til eget og andres forbruk. Denne trenden Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen åpner nye muligheter for å bygge relasjoner mellom og får erfaringer som fremmer evnen til å orientere seg folk i byer og tettsteder og næringsutøvere i det profe­ og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Ramme­ sjonelle landbruket. De som tar del i det urbane land­ planen presiserer også at barnehagen har en viktig bruket lærer å verdsette råvarenes kvalitet, og får inn­ oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for sikt i arbeidet som kreves for å framskaffe gode mer bærekraftige samfunn. råvarer. Dette kan bidra til en bedre forståelse for at rammebetingelsene samfunnet gir landbruket er avgjø­ Høsten 2020 tok skolene i bruk det nye læreplanverket rende for hvilke krav forbrukere kan stille til produk­ LK2018. I den overordnede delen av læreplanverket står tene landbruket skal levere. det at elevene skal få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring. Det slås også Det urbane landbruket kan bidra til at flere i samfunnet fast at danning skjer gjennom opplevelser og praktiske har kunnskap om dyrking, og gjøre oss mindre sårbare utfordringer i undervisningen og skolehverdagen. ved raske endringer i matforsyningen. Denne kunn­ skapen kan også bidra til økt verdsetting av maten, og Som en del av fagfornyelsen, er det innført tre tverrfag­ dermed at flere kaster mindre mat. lige temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Temaet bære­ kraftig utvikling handler om at elevene skal lære å

4.1 Matproduksjon som arena verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige for læring og mestring generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Gjen­ nom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompe­ I skolehager kan barn lære å dyrke matvekster og lage tanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og smakfulle og næringsrike retter, og ikke minst få et handle etisk og miljøbevisst. Ifølge den nye læreplanen nært forhold til begrepene økologisk, kortreist, jord­ i naturfag skal elevene lære å delta i høsting og bruk av vern, rettferdig og bærekraftig. En skolehage trenger naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan ikke å være stor. Det kan være små bed eller plante­ brukes på en bærekraftig måte, mens i mat og helse kasser som kan plasseres i barnehagens uteareal eller i skal de lære å utnytte lokale matvarer i matlaging og skolegården. Det unike med skolehagen er at den har presentere leddene i produksjonskjeden fra råvare til potensiale til å nå alle. Kunnskapen som oppnås i en måltid. Disse målene er eksempler på relevante kompe­ skolehage, allerede fra barnehagestadiet, er viktig for tansemål etter 4. trinn i begge fagene. fremtidig bærekraftig utvikling av samfunnet. Skolehager og andre dyrkingsaktiviteter kan være et Flere kommuner har etablert skolehager som arena pedagogisk verktøy som legger til rette for lek og læring der barn og unge kan lære å kultivere jorda, dyrke i barnehager, skoler og SFO. Skolehager og andre grønnsaker og frukt, høste og bruke avlingen i mat­ pedagogiske opplegg hvor natur, landbruk og dyrking laging. Skolehager kan ses i sammenheng med ram­ er en del av den pedagogiske virksomheten, kan bidra meplanen for barnehagens innhold og oppgaver og til barnas danning og utdanning. Dyrking er sentralt i læreplanverket i skolen. Naturfagsenteret17 har egne prosjektet Matjungelen, der barna kan lære praktiske nettsider om hvordan skolehagen og matdyrking kan og teoretiske ferdigheter om et næringsrikt og bære­ brukes i barnehagens arbeid og i undervisningen i skolen. kraftig kosthold gjennom lek og aktiviteter på SFO. 17 https://www.naturfag.no/tema/vis.html?tid=2113108 18 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 25 ­Skolehager kan også være en egnet arena for fysisk aktivitet i skolehverdagen. Det er barnehagene og ­skolene som velger hva slags metoder de tar i bruk.19 Grønnkålshøsting Århus gård, Skien. Foto: Hilde Amy Tele. Skolehagen til NORSØK på Tingvoll Gard. Foto: Kirsty McKinnon. SKOLEHAGENS HISTORIE I OSLO Skolehage på Bondejordet på Frogner i Kristiania i 1907 og 1909. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket. Den første skolehagen startet i 1906 på Bondejordet på Lille Frogner, og den kommunale driften kom i gang i 1909. Da vedtok formannskapet at en del av Geitmyra på Sagene kunne benyttes til skolehager for barn i indre by, og på det meste omfattet virksomheten opp mot 90 skoler med en deltakelse på ca. 4000 barn per år. Det var ansatt fire gartnere og en rektor i full stilling, ca. 150 lærere på deltid samt sommervikarer. Fra skolehagegartneriet på Geitmyra ble det levert planter til utplanting i hagene og på de botaniske feltene, og til innendørs plantestell i skolen. Fra starten av ble arbeidet drevet etter vanlig skoletid og matauk sto sentralt. I tiden etter krigen sto skole­ hagene svært sterkt, men utover på 1980-tallet sank bruken, og mange skolehager ble nedlagt. Ved årsskiftet 1988/89 ble tomtene besluttet solgt, men dette vedtaket var omstridt og førte til at salget av eiendommene ikke ble gjennomført. Etter 1992 ble den nåværende driftsformen igangsatt. Interessen og bruken har siden økt og fra 1993 har skolehagene igjen mottatt kommunalt tilskudd19. 19 https://oslobyleksikon.no/index.php/Skolehager 26 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK Kompetansemiljøer for urbant landbruk tilbyr bachelor-, lærer- og etterutdanning. Fra 2021 Det finnes en rekke aktører rundt i landet som formidler tilbys en master i urbant landbruk som dekker hele kunnskap om urbant landbruk. Bynære gårder, By­ spekteret fra urban planlegging, biologisk avfall i krets­ bonden og enkelte forskningsmiljøer holder kurs for løp, dyrking, teknologi, innovasjon og økonomi. Det er allmenheten. Mange Inn på tunet-gårder tilbyr etablert en statlig, desentraliserte støtteordning som dyrkings­aktiviteter for ulike brukergrupper i alle aldre skal bidra kompetanseutviklingstiltak for lærere20. Se innen skole, barnehage, arbeidstrening, til personer vedlegg 2 for eksempler på kompetansemiljøer innen med demens, avlastningstilbud og integrering. NMBU urbant landbruk. 21 GARTNERIET PÅ BYGDØ KONGSGÅRD Foto: Haakon Harris, Norsk Folkemuseum. Gartneriet på Bygdø Kongsgård er et kunnskapssenter for urbant- og bynært landbruk. Senteret skal inspirere og spre kunnskap om mangfold i landbruket, det urbane landbruket, kretsløpene på gården, økologisk dyrking og foredling av mat, samt være en levende grønn møteplass. De har også en eplehage med bevaringsverdige sorter. Gartneriet på Bygdø Kongsgård samarbeider med Unikum, som tilbyr arbeidstrening. Se omtale av Unikum s.20. DEN GRØNNE SKOLEN Den grønne skolen21 er et samarbeidsprosjekt ­mellom 4H Norge, 4H-gård Norge og Norges ­Bondelag. Nettsiden er en ressursbank med faktasider om norsk matproduksjon rettet mot barn, og en temabank med ferdige pedagogiske opp­ legg forankret i læreplanen. Målet er å gi pedagoger, 4H-klubb­ledere og andre tilgang til aktivitets- og læringsopp­ legg slik at man kan ta undervisningen ut på en gård eller ut i naturen, eller ta gården og naturen inn i klasserommet. ­Tekstene og oppleggene er laget ved hjelp av pedagoger og pedagogstudenter, samt hentet fra 4H-prosjektene. Historier og ­bilder er hentet direkte fra norske bønder og andre eksperter på norsk landbruk. Materiellet er tilpasset bruk fra 1. til 10. klasse, både i og utenfor skolen. Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet gjennom Den naturlige skolesekken. 20 https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/lokal-kompetanseutvikling/desentralisert-ordning/desentralisert-ordning/ 21 https://dengronneskolen.no/om-den-gronne-skolen/ NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 27

4.2 Rekruttering til 4.3 Kunnskapsutveksling landbruket og andre grønne Landbruksnæringen, forsknings- og kompetansemiljøer, næringer forvaltningen, frivillige organisasjoner og hobbydyrkere har alle viktig kompetanse å bidra med i utviklingen av det urbane landbruket. Samarbeidsprosjekter åpner Norsk landbrukspolitikk skal bidra til matproduksjon, arenaer for samskaping innen bærekraftig by- og bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet. stedsutvikling, verdiskaping og matproduksjon. Kunn­ Stabil rekruttering av kompetente næringsutøvere er skapsutvekslingen bør gå på kryss og tvers mellom viktig for å nå målene. Jordbruksavtalen22 er det viktigste aktørene. Kunnskap om bærekraftige produksjonsmåter, bidraget fra regjeringen til å gi gode rammevilkår og bruk av innsatsvarer, mattrygghet, dyrevelferd og dyre- grunnlag for økt lønnsomhet i landbruket. og plantehelse er nødvendig både for hobbydyrkere og kommersielle produsenter. Det samme gjelder økt Norsk landbruk er en kunnskapsintensiv og kompetanse­ kunnskap om gjenbruk av ressurser som organisk krevende næring. Det er derfor viktig å legge til rette avfall, dyrkingsmedier, vann og næringsstoffer. for et godt utdannings- og etterutdanningssystem i landbruket. Nesten alle fylkeskommuner tilbyr land­ Å sikre at maten er trygg å spise krever kunnskap om bruksutdanning i videregående opplæring under riktig dyrking, kompostering, høsting, oppbevaring og utdanningsprogrammet Naturbruk, og flere fylkes­ tilberedning. For å redusere risikoen for negative miljø­ kommuner har fagskoletilbud i ulike landbruksfag. På effekter av urbant landbruk, er det blant annet viktig å universitets- og høyskolenivå er det tilbud om land­ ha kunnskap om dyrkningsmetoder uten bruk av bruksutdanning på tre steder – ved Nord universitet, ­kjemiske plantevernmidler og riktig bruk av innsats­ Høgskolen Innlandet og Norges miljø- og bioviten­ varer som gjødsel. Bruk av sykdomsfritt plantemateri­ skapelige universitet (NMBU). Ved siden av økende ale, f.eks. sertifiserte settepoteter, er viktig for å unngå interesse for agronomistudier er det en klar økning i spredning av plantesykdommer. Kunnskap om skade­ søkere til plantevitenskap ved NMBU. lige fremmede arter og hvordan man kan legge til rette for pollinatorer er viktig for alle som dyrker. Nasjonal modell for voksenagronomen23, finansiert over jordbruksavtalen, er nå etablert ved 20 av landets I vedlegg 1 er mattrygghet og andre hensyn nærmere naturbruksskoler fordelt på ni fylkeskommuner. Ord­ omtalt. Her finnes også oversikt over regelverk og ningen gjelder også gartneropplæring for voksne, og er policydokumenter med relevans for urbant landbruk. etterspurt blant både næringsutøvere og andre. Land­ bruket som helhet og den enkelte næringsutøver er de Med stadig flere som dyrker, både som næring og viktigste og beste ambassadørene for rekruttering til hobby, er det stort behov for formidling av slik kunn­ næringen. Samtidig er det viktig at landbruksrelaterte skap. Informasjon om regelverk, dyrkingsmåter, studietilbud og voksenagronomen er relevante for sortsvalg og praktiske tips er både viktig og kjær­ andre grupper enn de som har gått inn i næringen eller komment for dem som starter med lite kunnskap og har planer om å satse på landbruket som yrkesvei. Det erfaring. bidrar til økt kompetanse i befolkningen.24 NATIONAL CENTER FOR URBAN AGRICULTURE (NCUA), VED NORGES MILJØ- OG ­BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU)24 Senteret har som formål å fremme forskning og utdanning på de sosiale, miljømessige, økonomiske og økologiske dimensjonene av urbant landbruk og bærekraftig sirkulær økonomi. Framveksten av urbant landbruk og alternative matvaresystemer er et verdensomspennende fenomen som har fanget oppmerk­ somhet fra politiske beslutningstakere, aktivister og investorer som et nytt svar på spørsmål om mat­ sikkerhet, økonomisk utvikling, fattigdomsbekjempelse, byutvikling, gjenvinning av avfall og miljøvern. For å dekke hele fagområdet har alle fakulteter ved NMBU kommet sammen og dannet senteret som er ­driveren bak den nye masteren i urbant landbruk. 22 Jordbruksavtalen er et resultat av det årlige jordbruksoppgjøret mellom Staten og og to organisasjoner i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag og vedtas av Stortinget som en endring i statsbudsjettet under Landbruks- og matdepartementet. 23 Voksenagronomen er et to-årig voksenopplæringskurs innen landbruk og gartnernæring. 24 https://www.nmbu.no/fakultet/biovit/forskning/store-forskningsprosjekt/urbant-landbruk 28 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK Bruk av sertifiserte settepoteter er viktig (og pålagt 4.4 Kunnskapsbehov gjennom forskrift) for å unngå spredning av plante­ sykdommer. Organisasjonen KVANN - Kunnskap og Forskning, utvikling og innovasjon Vern Av Norske Nytteplanter, i samarbeid med Norsk I tillegg til formidling av eksisterende kunnskap i genressurssenter ved NIBIO, formidler potetknoller ­samhandling mellom ulike aktører, er det behov for å fra av historiske potetsorter Overhalla klonavlssenter, utvikle ny og tverrfaglig kunnskap om bærekraftig som er populære hos hobbydyrkere.25 urban matproduksjon. Forskning, utvikling og inno­ vasjon kan bidra med grunnleggende kunnskap om Mye praktisk kunnskap finnes på ulike nettsteder, dyrking i byer og tettsteder, og legge grunnlaget for ­blogger o.l. Norges Vel utvikler en nettside26 som vil gi verdiskaping. Norges forskningsråd, Forskningsmidlene oversikt over nyheter, arrangementer, ressurs­ for jordbruk og matindustri, samt SkatteFUNN, har personer, tilgjengelig teknologi, forskningsresultater og virkemidler for videreutvikling av et kunnskapsbasert aktører innenfor urbant landbruk. urbant landbruk. Prosjekttypen som særlig peker seg Barnehage Lier kommuen. Foto: Anita Panman. NORSØK Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er et nasjonalt senter for tverrfaglig forsking og kunnskapsformidling for å utvikle økologisk landbruk. NORSØK forvalter også Tingvoll gård, som drives ­økologisk. Arbeidet er forankret i de internasjonale prinsippene for økologisk landbruk - helse, økologi, rett­ ferdighet og varsomhet. NORSØK bidrar med kunnskap for et mer bærekraftig landbruk og samfunn. NORSØK har både grunnleggende og avansert forskingskompetanse og arbeider med rådgiving og formidling av kunnskap. Fagområdene er økologisk landbruk og matproduksjon, miljø og bærekraft samt fornybar energi. 25 https://kvann.no/planteutveksling/potetprosjektet/ 26 https://www.urbantlandbruk.no/ NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 29 ut er kompetanse- og samarbeidsprosjekter, som har skapet Driving Urban Transitions (DUT), som JPI Urban som formål å utvikle ny kunnskap og bygge forsknings­ Europe forbereder sammen med EU-kommisjonen. kompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Søknadstypen Allerede i årene 2012-2016 ble forskernettverket COST forutsetter prosjektsamarbeid mellom forsknings­ Action Urban Agriculture Europe28 finansiert gjennom miljøer og relevante aktører utenfor forsknings­ EUs 7. rammeprogram for forskning og innovasjon. sektoren. Prosjektene kan med fordel være tverrfaglig Nettverket har blant annet resultert i en deklarasjon innrettet, og omfatte samarbeid mellom miljøer innen om forholdet mellom urbant landbruk og EUs felles f.eks. teknologi, landbruks- og matfag, helsefag, areal­ landbrukspolitikk.29 planlegging og samfunnsfag. Innovasjonsprosjekter i næringslivet er også aktuelt. Identifiserte kunnskapsbehov Videre utvikling av det urbane landbruket, og utfors­ Det finnes flere relevante virkemidler internasjonalt for kning av mulighetene for samfunnsgevinster krever ny forskning og innovasjon innenfor urbant landbruk. kunnskap, både om teknologi og metoder, bærekraftige Blant annet er urbant landbruk behandlet i EUs dyrkingsmåter og om samfunnsrelaterte tema som forskningsarbeid JPI27 Urban Europe, og vil være rele­ livskvalitet, integrering og fellesskap. Næringsaktører vant i EUs neste rammeprogram for forskning og inno­ og organisasjoner oppfordres til å være dialogpartnere vasjon, Horisont Europa (2021 – 2027). Urbant land­ for myndigheter og forskningsmiljøer ved å synliggjøre bruk vil være en del av satsingen til det nye partner­ kunnskapsbehov og nyskapende praksiser innen urbant landbruk. SIEUGREEN-PROSJEKTET Foto: Christel Munster. Norge leder forskningsprosjktet Sino-European innovative green and smart cities (SiEUGreen) under EU-­ programmet Horizon2020, der 15 europeiske og 5 kinesiske partnere samarbeider om tverrfaglig forskning og innovasjon innen urbant landbruk og bruk av sirkulær økonomi. NMBU og NIBIO er hovedaktørene i Norge. Målet er å fremme urbant landbruk med sikte på økt matsikkerhet, ressurseffektivitet og smartere, mer robuste byer. I Norge demonstreres ulike dyrkingsteknikker på bakken, balkonger, tak og terrasser. Et sirkulært system der hele kretsløpet demonstreres er under bygging. Dette vil vise hvordan byens biologiske avløps- og avfallsressurser kan bli til trygg gjødsel både for urbant og tradisjonelt landbruk. Lokale løsninger er ofte mindre sårbare enn store systemer, og datateknologi gjør overvåkningen enkel. Prosjektet tar sikte på å demonstrere løsninger hvor vann- og enerigforbruket reduseres til 1/10 av dagens, uten tap av komfort. 27 Joint Programming Initiative 28 https://www.cost.eu/actions/TD1106/ 29 http://www.urban-agriculture-europe.org/files/130624_barcelona_declaration_on_urban_agriculture.pdf 30 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK SENTRALE KUNNSKAPSBEHOV Økt kunnskap om bærekraftige dyrkingsmåter og innsatsvarer • Gode kretsløp av næringsstoffer, gjødsel, jord og vann • Kompostering av organisk avfall til å fremstille bærekraftige vekstmedier og alternativer til torv • Plantesorter og husdyrraser som egner seg til urbant landbruk, herunder bevaringsverdig materiale • Alternativer til kjemiske plantevernmidler • Alternative vannkilder som gir redusert forbruk av kranvann og tilfredsstiller god miljøstatus og hygiene. Økt kunnskap om miljø- og helsemessig trygg matproduksjon i urbane miljøer • Hvordan matproduksjonen påvirkes av urbane omgivelser, for eksempel gjennom forurensning fra trafikk og industri eller tilgang på pollinatorer • Trygg produksjon, håndtering, bearbeiding, lagring og bruk av mat fra urbant landbruk, både privat og kommersielt • Mulige utfordringer knyttet til urban matproduksjon, som bruk av kjemiske plantevernmidler og avrenning av næringsstoffer Økt kunnskap om urbant landbruk i samfunns- og næringsutvikling • Tverrfaglig forskning og teknologiutvikling om hvordan og i hvor stor grad urbant landbruk kan bidra til en sirkulær økonomi, herunder integrering av biogassproduksjon i lokale resirkuleringsprosesser • Betydningen av urbant landbruk for fysisk og psykisk helse og livskvalitet • Hvordan man kan innrette urbant landbruk slik at det bidrar til naturbaserte løsninger30 • Hvordan skolehager kan tas i bruk i hele landet • Urbane forretningsmodeller for gårdbrukere og andre produsenter i byer og bynære områder 30 Regjeringen vil • Utarbeide veiledningsmateriell for småskala urbant landbruk31 og skolehage • Invitere til samarbeid med innvandrerorganisasjoner for å utveksle kunnskap og tilpasse tiltak til ulike matkulturer32 • Bidra til økt kunnskap om urbant landbruk gjennom utvikling av studie- og kurstilbud, samt uformelle kurs i regi av frivillige organisasjoner • Bidra til forskning, kompetanseoppbygging og innovasjon for urbant landbruk gjennom eksisterende virkemidler og programmer 30 https://ec.europa.eu/newsroom/horizon2020/document.cfm?doc_id=10195 31 Herunder kompostering, bruk av gjødsel, alternativer til plantevernmidler 32 Jf. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023): Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 31 Foto: Nina Dreyer Hensley. 32 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK 5. ØKT BÆREKRAFTIG VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Urbant landbruk kan bidra til økt bærekraftig verd­­iskaping Mangfoldige virksomheter, produkter og og næringsutvikling på mange områder, både i land­ markeder bruket og innenfor andre næringer. De siste årene har vi Landbruket og næringsmiddelindustrien forsyner sett en økt kommersiell utnytting av disse mulighetene. befolkningen med mat og produkter fra storskala og Byene representerer det største markedet for mat og en småskala produksjon. Markedet er sammensatt og salg rekke andre varer og tjenester produsert av landbruket. til forbrukerne skjer gjennom dagligvarehandel og stor­ husholdning (institusjoner og kantiner, hoteller, restau­ Det urbane landbruket gir rom for kommersiell utnyt­ ranter og catering), men også gjennom alternative ting av areal, bygninger og ressurser som ikke tidligere salgskanaler. Det er et uttalt mål å styrke innovasjon, har blitt benyttet til landbruk eller andre grønne formål. vekst og økt norskandel for grøntproduksjoner. I dag er Dette, sammen med nye dyrkingsmetoder og produk­ norskandelen lav og det er et potensial for å øke andelen. sjon av nye varer og tjenester for et urbant marked, Det vises i den forbindelse til rapporten Grøntsektoren kan bidra til styrket mangfold, innovasjon og utvikling mot 203534 fra rådgivende utvalg for innovasjon og av flere lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. vekst i grøntsektoren levert mars 2020. Det er en gjensidig avhengighet mellom tradisjonell Salget av lokal mat og drikke har hatt en betydelig vekst landbruksproduksjon i hele landet og næringsaktivitet de siste årene. Totalomsetningen av lokalmat-- og med utgangspunkt i urbant landbruk og et urbant drikke for 2019 er beregnet til 11,3 mrd. kroner, med ­marked. Utvikling av flere grønne og lønnsomme land­ henholdsvis 5,3 mrd. kroner i dagligvarehandelen og 6 bruksbaserte bedrifter i tilknytning til byer og tettsteder mrd. kroner i storhusholdningsmarkedet35. Bondens må bygge på gjeldende landbrukspolitiske målsettinger. marked, REKO-ringer, andelslandbruk og andre former for direktesalg korter ned avstanden mellom produsent Fra det offentliges side kan det næringsrettede virke­ og forbruker og kan bidra til at landbruket i enda større middelapparatet og kommunale og regionale myndig­ grad produserer det forbrukerne etterspør. Bedrifter heter bidra til å legge til rette for lønnsom nærings­ som omsetter produkt fra bevaringsverdige planter og utvikling, innovasjon og entreprenørskap innenfor raser opplever økende interesse gjennom disse kana­ landbruket gjennom ulike støtteordninger, risiko­ lene. For eksempel Økologisk spesialkorn om omsetter avlastende virkemidler, rådgiving og god arealplan­ mel fra spelt, emmer, enkorn, svedjerug og landsorter legging. Veilederen Garden som ressurs skal bidra til at av hvete og Guldkolla som selger produkt fra østlandsk landbruket integreres bedre i regional og lokal rødkolle. Fortjenesten hos produsent kan bli større ­samfunnsplanlegging33. som følge av færre mellomledd, og kan gi økt betalings­ villighet hos forbruker for produkter med særpreg og kjent opphav. Kunnskapsoppbygging hos forbrukerne

5.1 Næringsutvikling med er viktig for deltakerne på Bondens marked. Disse pro­ dusentene har stor kunnskap om egne produkter og utgangspunkt i det urbane produksjon, men også om mattradisjoner og historiske foredlingsteknikker. De legger stor vekt på åpenhet og landbruket sporbarhet, slik at forbrukerne får vite hvor og hvordan maten er produsert. Samlet kan dette gi en større for­ Næringsutvikling med utgangspunkt i landbrukseiendom ståelse hos dem som handler på Bondens marked, for kan være både innen ordinær landbruksproduksjon hvordan maten er produsert og hva som kreves for å få eller utvikling av urban gårdsdrift i form av lokalmat, fram trygg kvalitetsmat fra produsentene. landbruksbasert reiseliv, Inn på tunet, produksjon av fornybar energi, innsatsvarer og andre varer og tjenester. 33 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/garden-som-ressurs--ny-veileder/id2572735/ 34 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/grontsektoren-mot-2035/id2703110/ 35 Matmerk.no NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 33 Markedshager 5.2 Økt mangfold i En ny modell for småskala produksjon for direktesalg til et lokalt marked har vokst frem de senere år, dyrkingsmetoder, produkter markeds­hagen. I et samarbeid mellom aktører i Sverige og Norge legges det til rette for mer lønnsom, små­ og tjenester skala grønnsaksdyrking for lokalmatsalg, også kalt mar­ kedshager. Stadsbruk i Sverige fikk i 2020 støtte til et I tillegg til aktiviteten som springer ut av tradisjonelt tre-årig prosjekt for å involvere andre europeiske land i landbruk, er urbant landbruk utgangspunkt for å teste ut inkubatorprogrammet de har utviklet for å næringsutvikling basert på nye markedskanaler og etablere lokale markedshager. Fylkene Oslo og Viken, utnytting av byrommet på ulike måter. Markedsmulig­ Trøndelag og Vestland, en by i Sveits og en i Nederland hetene kan knyttes direkte til mat og matproduksjon, deltar. Fylkene arbeider for å etablere den norske men også til grønn by- og stedsutvikling og produksjon modellen for Stadsbruk sammen med lokale partnere av andre varer og tjenester. Gjennom innovasjon og som kommuner, Innovasjon Norge, Norsk landbruks­ entreprenørskap er det muligheter for å utvikle flere rådgiving, Bondens marked, Bybonden og videregå­ grønne og lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser med ende skoler. et mangfold av produkter og produksjonsmetoder.36 Det grønne skiftet har satt sirkulærøkonomi, bioøko­ Nye kommersielle dyrkingsmetoder nomi og teknologi på dagsorden. Urbant landbruk vil Det utvikles stadig ny kunnskap og teknologi for volum­ kunne bidra til mer bærekraftige produksjonsmetoder produksjon av grønt i byer og tettsteder. Det er økende og bedre utnyttelse av restråstoffer, avfall og energi interesse for å ta i bruk takflater, kjellere og tomme som i dag ikke bringes tilbake i produksjonssyklusen. industribygg til nye produksjonsmetoder som f.eks. Bygninger og infrastruktur kan designes for å legge til hydroponisk og akvaponisk dyrking og verikal dyrking. rette for sirkulær utnyttelse av plantenæringsstoffer, biomasse, vann og spillvarme. Samlet kan dette gi økt I hydroponisk dyrkning av planter optimaliseres verdiskaping basert på ressurser som i dag går tapt. næringstilgangen, vannforbruket blir lavere, og i et lukket produksjonssystem kan man lettere unngå sopp Matnasjonen Norge – samarbeid og skadedyr. Metoden gjør det mulig å produsere mer om tverrsektorielle utfordringer og norsk grønt vinterstid. I akvaponiske dyrkningssystem muligheter foregår fiskeoppdrett og planteproduksjon i sammen­ Strategien for Matnasjonen Norge (2021) konkretiserer heng. Resultatet muliggjør et mini-økosystem med hvordan regjeringen vil jobbe for å nå visjonen for gjenbruk av næringsstoffer og CO2. Vertikal dyrking er Norge som en matnasjon i 2030. Strategien er en felles en lukket og kontrollert planteproduksjon i hyllesystem plattform for arbeidet med Matnasjonen Norge både med kunstig lys slik at man får dyrking i flere etasjer. nasjonalt og regionalt, med sikte på å bruke de sam­ Metoden er arealeffektiv, men kan være energi­ lede ressursene på matområdet effektivt og målrettet. krevende. Strategien skal ha betydning for både næringsutvikling, verdiskaping, helse og kosthold, og bygge stolthet og et folkelig engasjement om matkulturen. Utvikling av det urbane landbruket vil bidra til å bygge Matnasjonen Norge. NYE AREALER KAN TAS I BRUK FOR KOMMERSIELL DYRKING Bygging av veksthus på taket av bygninger i urbane strøk brer om seg. Både i Europa og i Nord-Amerika er det bygget og planlagt veksthus på toppen av eksisterende bygg og nybygg, med god arealutnyttelse og nærhet til markedet. I august 2020 åpnet verdens hittil største veksthus (15 000 m2) på toppen av en lagerbygning i Montreal, Canada.36 Denne type kommersiell dyrking er mest aktuell i kalde klima og kan egne seg også i Norge. 36 https://phys.org/news/2020-08-world-biggest-rooftop-greenhouse-montreal.html 34 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK DYRK Foto: Hans Otto Bordvik. DYRK er en markedsplass for hagedeling. Lei en hage nær deg som du kan dyrke i. www.dyrkoslo.no GRUTEN AS Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien. Gründervirksomhet på basis av kaffegrut. Produksjon av østerssopp i containere. Urbant landbruk kan åpne for nye produkter og tjenester innen mat og landbruk, bæreraftig by- og stedsutvikling, og innenfor reiseliv, kultur og opplevelser. www.gruten.no NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 35

5.3 Rammebetingelser og bedriftsutvikling på landbrukseiendommer. Det stimu­ leres til bedriftsutvikling, innovasjon og vekst, og nye virkemidler produkter og tjenester for nye markeder. De største ordningene som Innovasjon Norge forvalter på dette Det er en rekke etablerte virkemidler og tiltak for generell området er Investerings- og bedriftsutviklingsmidler og næringsutvikling og landbruks- og matproduksjon. midler over Utviklingsprogrammet. Over jordbruksavtalen er det avsatt tilretteleggende Utover dette forvalter Innovasjon Norge låne- og til­ virkemidler som skal bidra til mobilisering for økt verdi­ skuddsordninger til næringslivet generelt, samt bidrar skaping med utgangspunkt i landbrukets ressurser. med rådgiving. Det gis f.eks. støtte til oppstartsbedrifter, Dette er virkemidler som skal bidra til mobilisering prosjekter innen bioøkonomi, miljøteknologi og innen næringsutvikling der målgruppen er organisa­ bedriftsnettverk. sjoner, FoU-institusjoner, kommunesektor m.fl. På nasjonalt nivå forvaltes midlene av Landbruks­ Regional og kommunal planlegging danner et viktig direktoratet (Nasjonale tilretteleggingsmidler), på grunnlag for offentlige myndigheters tilrettelegging for ­regionalt nivå av fylkeskommunene (Regionale næringsutvikling. Flere regioner og kommuner har grepet ­tilretteleggingsmidler). tak i urbant landbruk i sine planer og strategier, og ser på mulighetene for næringsutvikling og et samarbeid Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva har med næringslivet, frivillige organisasjoner og allmen­ videre virkemidler for prosjekter innen forskning og heten. Landbrukets fagorganisasjoner, som er en del innovasjon, bedriftsutvikling og marked. av de regionale partnerskapene på landbruksområdet, har også vært pådrivere. Landbrukets bedriftsrettede finansielle ordninger i Innovasjon Norge, er beregnet på investering og ANDELSLANDBRUK Ødeverp andelsgård, Skotselv. Foto: Kari Mette Høstvik. Andelslandbruk er en ny spennende modell i norsk landbruk som sikrer økt produksjon av norsk mat og en direkte kontakt mellom landbruket og forbrukere. Det første andelslandbruket ble etablert i Norge i 2006, på Øverland gård i Bærum. Fra og med 2015 har antallet vokst kraftig. Per desember 2020 finnes det 91 andelslandbruk i Norge. Økologisk og sosial bærekraft er noe mange andelslandbruk behersker godt, men ofte kan det være viktig å utvikle den økonomiske bærekraften på andelsgårdene. Prosjektet «Andels­ landbruk som forretningsstrategi» har utviklet planleggingsverktøyet «drive et andelslandbruk» på andels­ landbruk.no. 36 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK Regjeringen vil • Stimulere til økt verdiskaping og næringsutvikling gjennom virkemidler og innsats i det næringsrettede virkemiddelapparatet, underliggende etater, statsforvalterne, fylkeskommuner og kommuner • Vektlegge urbant landbruk som en del av arbeidet med Matnasjonen Norge. Ferske grønnsaker og lokalmat selges på Bondens Marked, matfestivaler og gårdsutsalg. Bonden formidler kunnskap og historier knyttet til produktene direkte til forbruker. Foto: Landbruks-og matdepartementet. NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 37 Foto: Ringsaker bygdekvinnelag. 38 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK 6. IVERKSETTING OG OPPFØLGING Urbant landbruk, og de tre innsatsområdene i strategien, Statsforvalterne har etablert et nettverk for urbant berører flere fagområder og flere departementers landbruk for erfaringsutveksling og læring regionalt. På ansvarsområder. Oppfølging av strategien bygger på kommunalt nivå har et tverrsektorielt samarbeid om gjeldende politikk i en rekke stortingsmeldinger og utvikling og oppfølging av lokale strategier for urbant andre politikkdokumenter med målsettinger som det landbruk vist seg å være en vellykket arbeidsform. urbane landbruket kan bidra til å nå. For eksempel kan Oslo og Bergen vise til gode erfaringer gjennom utarbeidelse og oppfølging av lokale strate­ I gjennomføringen av strategien vil det bli lagt vekt på gier. Kommunene kan dra nytte av disse erfaringene tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid på statlig, ved utarbeidelse av egne strategier tilpasset lokale regionalt og lokalt nivå. Mange av tiltakene vil kreve forhold. samarbeid mellom flere aktører. Departementene vil følge opp strategien på sine områder og det etableres Behovet for kunnskap om urbant landbruk vil bli fulgt en embetsgruppe som vil sikre tverrsektoriell departe­ opp gjennom forskning og formidling. I formidlings­ mentsforankring. Som en del av dette vil strategien, arbeidet vil utdanningssystemet, forskningen, lokale der det er relevant, også bli innlemmet i styringsdialo­ kompetansesentre, frivillig sektor og næringslivet gen de aktuelle departementene har med sine under­ kunne fylle ulike roller. liggende virksomheter. Strategien gjennomgås etter fem år, og revideres ved For å nå ambisjonene i strategien er en god dialog og behov. samhandling med kommunesektoren nødvendig. ­Strategien vil derfor bli fulgt opp gjennom konsulta­ Tiltakene som er omtalt i strategien kan gjennomføres sjonsordningen med kommunesektoren, og i den innenfor gjeldende budsjettrammer. Det er ikke for­ løpende dialogen mellom nasjonalt, regionalt og lokalt ventet økte administrative kostnader. nivå. Nettverk og arenaer for å løfte fram potensialet urbant landbruk representerer for lokal nærings- og samfunnsutvikling vil i den sammenheng bli viktig. Dugnad på Århus gård, Skien. Foto: Hilde Amy Teie. NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 39 VEDLEGG 1 1. Mattrygghet og andre Det er viktig å sette seg inn i gjeldende krav i regel­ verket om næringsmiddelhygiene (Forskrift om hensyn næringsmiddelhygiene1) og gjeldende krav i dyrehelse­ forskriften (Forskrift om tiltak mot sjukdommer og Mattrygghet, dyre- og plantehelse, zoonotiske agens hos dyr2). dyrevelferd og miljørettet helsevern Ved dyrking i urbane miljøer, og ved resirkulering av Småskalahold av høns er blitt populært i urbant land­ vann og næringsstoffer, må det tas hensyn til mulig bruk, for eksempel i villastrøk og i barnehager. Urbant kjemisk og biologisk forurensning og farer knyttet til fjørfehold uten tilstrekkelig smittebeskyttelse kan inne­ alvorlige planteskadegjørere. bære en fare for spredning av alvorlige fjørfesykdommer mellom hobbyflokker, og også til kommersielt fjørfe­ Dyrehold i urbane strøk kan innebære ekstra utfordringer hold. Hobbyfjørfe med tilgang til utearealer er spesielt knyttet til dyrehelse og dyrevelferd. Der hvor folk bor utsatt for smitte fra viltlevende fugler. Ved innførsel og tett, kan det også oppstå konflikter i nærmiljøet, f.eks. import av hobbyfjørfe og duer gjelder også forskrift om på grunn av støy, lukt eller insekplage fra dyrehold. handel med levende dyr (Forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmate­ Jord kan inneholde kjemisk forurensning. Miljøgiftene riale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av kommer særlig fra gamle bygningsmaterialer og levende dyr fra tredjestater3) samt Forskrift om sam­ maling, fra fossilt brennstoff, fra diverse avfall og gamle handel med levende fjørfe og rugeegg i EØS4. På Mattil­ deponier, samt fra forbrenningsovner i private hjem, synets nettsider finnes det mye informasjon og veiled­ industri, sykehus og krematorier. Få av miljøgiftene har ning om hvilke plikter som påligger hobbyhønsholdere betydelig opptak i plantene. Noen tungmetaller, som og andre som holder fjørfe som duer m.m. kadmium, har betydelig planteopptak, men de er ikke blant de mest aktuelle giftene i byjord. Bly og kvikksølv Planteskadegjørere kan redusere avlingen og kvaliteten er derimot svært aktuelle, men de har lite planteopptak på produkter fra urbant landbruk. Friskt plantemateriale, (VKM 2009). Enkelte tungmetaller er også mikro­ inkludert såfrø, er et viktig forebyggende tiltak sammen næringsstoffer (f.eks. kobber og sink), og et moderat med vekstskifte (at man veksler på hvilken kultur man økt opptak av slike har ingen kjent negativ helsemessig dyrker på samme sted). Siden urbant landbruk ofte er effekt. Men organiske og metalliske miljøgifter kan for­ småskalaproduksjon, kan det være lettere å følge opp urense plantenes overflater, og de kan tas opp av, og kulturene og sette inn aktuelle tiltak på et tidlig tids­ antakelig skade, jordlevende organismer. punkt. Mattilsynet har lagt ut informasjon om regel­ verket (Forskrift om planter og tiltak mot planteskade­ Rester av plantevernmidler vil kunne finnes dersom det gjørere, For-2000-12-01-1335). Privat import av planter brukes slike midler. For å sikre at produktene er trygge, og frø inkl. netthandel er vurdert som et risikoområde forutsettes det at man bruker godkjente plantevern­ både for innførsel av fremmede arter og alvorlige midler og følger bruksveiledningen. ­planteskadegjørere. Smittestoffer som sykdomsfremkallende bakterier og Redusert bruk av plantevernmidler virus, samt ulike parasitter, er den andre hoved­ Det er et mål å redusere både bruken av, og risikoen gruppen av risikofaktorer. I byer er det høy tetthet av for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av mennesker og kjæledyr som kan bidra til spredning av ­kjemiske plantevernmidler i Norge. Landbruksmyndig­ smittestoffer og resistente bakterier til matplanter og hetene har arbeidet systematisk over mange år med dyr i urbant landbruk. Alle som driver matproduksjon dette blant annet gjennom handlingsplaner og regel­ eller som eier dyr har et selvstendig ansvar for å hindre verk. Det er et generelt krav om at brukere av yrkes­ smitte gjenom mat, mellom dyr og mellom dyr og preparater skal sette seg inn i og anvende prinsippene ­mennesker. for integrert plantevern. Integrert plantevern inne­ bærer at en i størst mulig grad bruker alternativer til kjemiske plantevernmidler. Det er viktig at yrkesmessig 1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-22-1623 2 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-27-732?q=Forskrift%20om%20tiltak%20mot%20sjukdommer 3 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-12-31-1484 4 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-28-1616 5 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1333 40 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK dyrking i byer og tettsteder i størst mulig grad foregår Grønn infrastruktur uten bruk av kjemiske plantevernmidler. Leveområdenes kvalitet beskriver i hvilken grad land­ skapsområder fyller viktige økologiske funksjoner for De fleste plantevernmidler er kun tillatt å bruke for artene, som å være en kilde for matressurser, reir­ yrkesbrukere, og kun et fåtall er tillatt brukt i private plasser, aktuelle maker og beskyttelse mot å bli spist. hager. Det er viktig å sikre at hobbydyrkere har tilgang For å opprettholde denne økologiske funksjonaliteten til informasjon om hobbypreparater og om alternativer må områder med høy kvalitet også være tilgjengelige. til kjemisk plantevern. Mattilsynet har utarbeidet infor­ Med andre ord må områdene ha forbindelse med hver­ masjonsmateriell om hobbypreparater og alternativer andre, for eksempel gjennom korridorer som artene til kjemisk plantevern rettet mot hageeiere og det er bruker til å forflytte seg mellom områder. For fuglelivet viktig at slik informasjon er lett tilgjengelig for private i byene er det viktig å ha tilgang til store trær, og trær aktører som dyrker i byer og tettsteder. Når det gjelder og busker som produserer bær og frø. For insekter er yrkesmessig bruk av plantevernmidler, fastsetter for­ det viktig å prioritere planter som har blomster framfor skrift om plantevernmidler flere bestemmelser som gress og andre vindpollinerte vekster. Det er viktig å skal redusere risikoen i områder som er tilgjengelige benytte stedegne arter som ikke kan spre seg og for­ for allmenn ferdsel. Det er for eksempel forbud mot trenge lokal vegetasjon andre steder. spredning av enkelte plantevernmidler på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og Nettverket av områder med høy kvalitet, og som er i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder. Ved forbundet med andre viktige områder slik at arten kan all bruk i offentlig tilgjengelige områder er det plikt til forflytte seg mellom dem, kalles «grønn infrastruktur». merking av sprøytet areal. Grønn infrastruktur har blitt et sentralt begrep for å beskrive kvalitet og tilgjengelighet for landskaps­ Naturmangfold områder. Byer og tettsteder har ofte biologisk mangfold som må ivaretas gjennom vern eller bærekraftig bruk. Skjøtsels­ Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) krevende naturtyper som slåtteenger i byer kan være har utviklet et verktøy for å modellere grønn infra­ restarealer fra tidligere jordbruk. Slike arealer må struktur, sett i sammenheng med den samlede belast­ ­skjøttes riktig, f.eks. gjennom tilpasset slått og ingen ningen av menneskelig aktivitet.7 Resultatet er kart som gjødsling, for å sikre overlevelsen av artsrikdommen i viser nettverket av korridorer og områder som fyller blomsterenger og pollinerende insekter. Et mangfold viktige funksjoner for artene, og som videre kan brukes av pollinerende insekter er viktig for bestøvning av for å beregne konsekvensene av arealutbygging og nytte- og prydplanter, også i urbane strøk. Det er viktig identifisere de beste områdene for restaurering. å ta høyde for at mange ville pollinatorer kan være ­Kartene kan brukes når man skal planlegge for fler­ knyttet til et helt spesielt artsmangfold. Regjeringen la funksjonelle grøntområder i byer og tettsteder. fram Nasjonal pollinatorstrategi i 2018. Denne skal ­følges opp av en tverrsektoriell tiltaksplan for polli­ Bevaringsverdige planter og husdyr nerende insekter. Urbant landbruk gir økte muligheter for å dyrke et større sortsmangfold slik at bevaringsverdige vekster Fremmede skadelige arter regnes som en av de største bevares gjennom aktiv bruk. Små arealer, som ofte truslene mot naturmangfold. Økt handel, globalisering driftes mer manuelt, og økologisk, er godt egnet for og klimaendringer vil forsterke spredningen framover. dyrking av slike sorter. Urbant hønsehold kan være Fremmede arter kan etablere seg i bostedsområder, egnet for bevaringsverdige raser. Bevaring av genetisk langs veikanter og i industriområder, og kan fortrenge mangfold gjennom aktiv bruk gjør matproduksjonen naturlig vegetasjon og dyr, eller spre smitte og sykdom­ mer motstandsdyktig mot sykdommer og klima­ mer som gjør skade på natur og avlinger. Importerte endringer, og bidrar til å sikre et genetisk reservoar planter med jord kan inneholde fremmede skadelige som er viktig for videre planteforedling og husdyravl. organismer, bl.a. skadeinsekter og plantesykdommer. På denne måten kan urbant landbruk bli en del av Invaderende skadelige planter som er spredt fra gjennomføringen av Nasjonal strategi for bevaring og ­private hager eller offentlige parker utgjør et økende bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og land- problem. For eksempel Parkslirekne, Lupin og Kjempe­ bruk, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i springfrø står i høy-risikoklassen på Fremmedartslista6, 2019. og er forbudt å plante ut. De er kostbare og vanskelige å fjerne der de har etablert seg i naturområder. Hvilket Kulturmiljø ansvar de ulike myndighetene har for å utføre tiltak Byer og tettsteder inneholder historiske spor i form av mot fremmede arter, er beskrevet i Tiltaksplan for gatenett, eiendomsstruktur, bygninger og bygnings­ ­fremmede skadelige organismer 2020-2025. miljøer. Det er viktig at historiske bymiljø og bylandskap 6 https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018 7 NINA Report 1625: Modelling green infrastructure for conservation and land planning – a pilot study. NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 41 tas hensyn til slik at særpreg og verneverdier ivaretas. dette arbeidet gjennom produktutvikling, kunnskaps­ Noen kulturminner/kulturmiljø kan være fredet etter utvikling, og ved å etterspørre jordprodukter med kulturminneloven, regulert til bevaring gjennom plan- ­mindre klima- og miljøpåvirkning enn torv.10 og bygningsloven og/eller identifisert som verneverdig i en kulturminneplan. Dette kan legge føringer for ­plassering og utforming av urbant landbruk. Det er Kompostering derfor viktig med dialog med kulturmiljøforvaltningen Ulike typer organisk avfall, som hage- og kjøkkenavfall, dersom det planlegges tiltak som vil kunne berøre kan komposteres eller fermenteres for å bringe ­kulturmiljøinteresser. næringsstoffer og karbon tilbake til jorda. Komposte­ ring kan gjøres i alle skalaer, fra hjemmekompostering Folkehelse til store interkommunale anlegg. Dagens regelverk for Urbant landbruk bidrar til gjennomføring av Handlings- gjødselvare mv. av organisk opphav er rettet inn mot plan for fysisk aktivitet 2020-2029.8 Det urbane land­ kommersielle aktører, og det som defineres som bruket kan gi samfunnsgevinster på en rekke områder, hjemme­kompost, og bruk av eget matavfall i egen hage herunder fysisk helse og livskvalitet, gjennom mulig­ er unntatt fra forskriftens virkeområde. Lokale myndig­ heter til uteliv og kroppslig aktivitet samt fellesskap på heter kan likevel ha bestemmelser som regulerer slik tvers av alder og etnisitet. aktivitet ut fra smittevernhensyn, evt. rotteplager mm. Mattilsynet arbeider med en regelverksveileder for Urbant landbruk kan også gi samfunnsgevinster på ­kompostering som retter seg mot restauranter, kantiner og andre områder knyttet til folkehelse som ernæring og boligsameier, og vil legge ut web-informasjon til private. bedre kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse, og slik bidra til gjennomføringen av Nasjonal Som matavfall regnes kun det som ikke kan spises av handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021). Handlings­ mennesker. Det er et mål å redusere mengden mat­ planen er besluttet forlenget til 2023. avfall. Den beste utnyttelsen av matavfall som ikke kan benyttes som dyrefôr, er anvendelse gjennom kompos­ Jord, jordhelse og dyrkingsmedier tering eller biogass11. Urbant landbruk er avhengig av et godt jordsmonn for å produsere bærekraftig og sunn mat. Nasjonalt program for jordhelse9 ble lagt fram våren 2020. God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske kompo­ 2. Stortingsmeldinger, nenter fungerer best mulig sammen, både for produk­ sjon og andre jordfunksjoner. Jordhelse innebærer økt regelverk, strategier og vektlegging av livet i jord, organisk materiale og jord­ handlingsplaner med struktur. Jord med god struktur har god vannhushold­ ning og større evne til karbonlagring, reduserer for­ relevans for urbant landbruk urensning til vann og luft, og har de beste forholdene for god plantevekst. God jordstruktur er avhengig av et Oversikt over relevante allsidig og aktivt jordliv, og for de fleste jordtyper også stortingsmeldinger av et visst innhold av organisk materiale. • Meld.St.13(2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 • Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i Dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler må sikre god kulturmiljøpolitikken plantevekst. Det er et mål å redusere bruk av torv i • Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og dyrkingsjord, hovedsakelig fordi uttak av torv slipper ut inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. CO2, men også fordi det kan føre til tap av biologisk • Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga – Gode mangfold og økosystemtjenester som flomdemping. liv i eit trygt samfunn Det finnes erstatningsprodukter på markedet i dag, og • Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet — En nye er under utvikling. Ulike brukere har forskjellige kvalitetsreform for eldre krav til dyrkingsmediet og blandinger av erstatnings­ • Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke produkter må derfor tilpasses til ønsket bruksområde. distrikt Man må også ta hensyn til miljøkonsekvensene av • Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En erstatningsmaterialene. Det er behov for å videreutvikle fremtidsrettet jordbruksproduksjon, andre jordprodukter basert på organisk avfall som et • Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk ledd i sirkulær økonomi, næringsutvikling og som handlingsplan for naturmangfold klima- og miljøtiltak. Urbant landbruk kan stimulere til 8 https://www.regjeringen.no/contentassets/43934b653c924ed7816fa16cd1e8e523/handlingsplan-for-fysisk-aktivitet-2020.pdf 9 https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/nasjonalt-miljoprogram/publikasjoner/nasjonalt-program-for- jordhelse.rapport-nr-3-2020 10 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/april-2020/forslag-til-plan-for-overgang-fra-bruk-av-torvbaserte-til-torvfrie-produkter/ 11 https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/2957/ta2957.pdf 42 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK • Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk • Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs- marknaden som mål - Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Oversikt over sentrale lover • Matloven • Dyrevelferdsloven • Lov om helsevern • Plan- og bygningsloven • Naturmangfoldloven • Kulturminneloven Oversikt over relevante forskrifter • Forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr • Forskrift om samhandel med levende fjørfe og rugeegg i EØS • Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere • Forskrift om plantevernmidler • Forskrift om fremmede organismer • Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav • Forskrift om næringsmiddelhygiene • Forskrift om miljørettet helsevern • Forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater Oversikt over strategier og handlingsplaner • Strategi for Matnasjonen Norge • Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 • Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017- 2023): Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! • Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler • Tiltaksplan for fremmede skadelige organismer • Nasjonal pollinatorstrategi • Nasjonal strategi for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK | 43 VEDLEGG 2 Eksempler på kompetansemiljøer innen urbant landbruk Gartneriet, Bygdø Kongsgård i Oslo https://bygdokongsgard.no/gartneriet Voll Gård i Trondheim https://vollgard.no/ Linderud gård i Oslo https://mia.no/linderud Århus Gård i Skien www.aarhusgaard.no Ullandhaug økologiske gård, Stavanger http://www.ullandhaug-gard.no/ Holt økopark, Tromsø https://www.schoolandcollegelistings.com/XX/ Unknown/212071085563082/Holt-l%C3%A6ringstun Norges skolehagelag http://norgesskolehagelag.no/index.html?fbclid=I­ wAR2gb-uf66LY_ZuwDGvocfufuPmw1EsWaeHeotNu­ 4c3skGvpfILGhe Dyrk Framtida – flere skolehager i Norge https://okologisknorge.no/prosjekter/dyrk-framtida-fle­ re-skolehager-i-norge/ Geitmyra matkultursenter for barn https://www.geitmyra.no/ Oslo kommunale skolehager https://www.geitmyraskolehage.no/skolehagene Losæter - Bybonden i Oslo Losæter – Velkommen til en sæter midt i byen! (loseter.no) Bybonden i Bergen Kontakt - BYBONDEN (bybondenibergen.no) Nabolagshager https://nabolagshager.no/ Hagecrew https://www.hagecrew.no/ Dyrk https://www.dyrkoslo.no/ Tana vidregående skole Tana videregående skole Gartnerskoler Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK https://www.norsok.no/ Nasjonalt senter for urbant landbruk, NMBU Nasjonalt Senter for Urbant Landbruk | NMBU Vitenparken på Ås https://vitenparken.no/skolehage/ Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO https://www.nibio.no/ Genressurssenteret, NIBIO Norsk genressurssenter - Nibio KVANN K V A N N – Norwegian Seed Savers Norsk landbruksrådgivning https://www.nlr.no/ Stasforvalteren https://www.fylkesmannen.no/ 44 | NASJONAL STRATEGI FOR URBANT LANDBRUK Utgitt av: Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet, Bestilling av publikasjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjoner er også tilgjengelige på: www.regjeringen.no Publikasjonskode: M-0755 B Design og layout: Konsis Grafisk AS Forside: Pallekarmer fra bydelen Møhlenpris i Bergen. Foto: Frøydis Lindén Bakside: Salatproduksjon i markedshagen i Sogn Jord- og hagebruksskule. Foto: Frøydis Lindén Trykk: 07 Media AS 02/2021 – opplag 1000