Action Plan for Improved Nutrition in the Population (2007-2011): Recipe for a Healthier Diet

1.5 Videreutvikle Matportalen med hensyn til Både frivillige organisasjoner, opplysningskontorene ernæring og kosthold i landbruket og Eksportutvalget for fisk er aktive med Matportalen www.matportalen.no presenterer for- informasjon, kurs, kostveiledning og undervisningstilbud brukerrettet informasjon fra offentlige myndigheter i tilknytning til kosthold og helse. Mange er opptatt av og forskningsmiljøer. Hovedfokus for portalen er sunn samarbeid med skoler og barnehager. og trygg mat. Matportalen er et samarbeid mellom Mattilsynet, Sosial- og helsedirektoratet, Vitenskaps- I regionalt og lokalt folkehelsearbeid er det behov for å komiteen for mattrygghet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, avklare sider ved samarbeid med private aktører med Bioforsk, Statens strålevern og Nasjonalt institutt for tanke på kommersielle interesser, reklame osv. Et mulig ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Informasjon tema å ta opp i dialogforumet kan derfor være å utar- til forbrukere om mat og kosthold skal styrkes gjen- beide retningslinjer for samarbeid/avtaler med private nom fortsatt satsing på Matportalen. For å styrke folks aktører. Se også innsatsområde 7. kunnskap om matvarer og hvordan sette sammen et sunt kosthold, er den nasjonale matvaredatabasen nylig Ansvar: HOD/LMD/FKD/BLD/KD gjort tilgjengelig på portalen. Det planlegges også å utvikle en nettbasert løsning av et enkelt kostbereg- FAKTA: Kostforum ningsprogram. Kostforum er et samarbeidsorgan for fem sentrale organisa- sjoner med interesse for kosthold og helse: Norges Diabetes- Ansvar: HOD/LMD/FKD forbund, Norges Astma og Allergiforbund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen

1.6 Utdeling av Ernæringsprisen og Kreftforeningen. Organisasjonene har lokallag, utgir Ernæringsprisen er et stipend til en person/institusjon materiell, arrangerer kurs og temamøter og finansierer eller et miljø som har gjort en spesiell innsats innen forskning. ernæring. Nasjonalt råd for ernæring står bak prisen som ble delt ut første gang i 1984. Arbeid som kan belønnes med ernæringsprisen kan ha vært innen praktisk folke- helsearbeid, politisk arbeid, forskning eller opplysning og For at den enkelte skal endre formidling. En slik pris er med på å skape oppmerksom- kosthold, er det viktig å ha god het rundt tiltak og aktiviteter som fremmer god ernæring tilgang til entydige og praktiske og god helse, og tradisjonen vil derfor videreføres. kostholdsråd. Ansvar: HOD

1.7 Etablere et dialogforum på nasjonalt nivå mellom myndigheter, frivillige organisasjoner og relevante private aktører Myndighetene vil invitere til dialogforum på nasjonalt nivå med frivillige organisasjoner og aktuelle private aktører som bl.a. driver med kostveiledning. Det er viktig for ernæringsarbeidet at det gis mulighet for gjensidig informasjonsutveksling, faglig diskusjon, felles forståelse av utfordringer og virksomme tiltak, samt samordning av tiltak og ulike tilskuddsordninger. Det er også aktuelt at dette forumet drøfter hvordan kostholdstiltak og tiltak som fremmer fysisk aktivitet og røykfrihet kan ses i sammenheng. Det finnes et stort og variert tilbud av spiseklare produk- ter og måltider som kan inn- tas i og utenfor hjemmet. Dette markedet øker sterkt, og slik mat betyr en god del for kostholdet til stadig flere. Vi bruker stadig mer penger på mat og måltider utenfor hjemmet. Det har blitt enk- lere å velge sunne måltider, men det er fortsatt et stort forbedringspotensial. 25 02 SUNN MAT I ET MANGFOLDIG MARKED Matvareforbruket endres med utviklingen i matvare- for næringsinnholdet i kosten. Det er derfor viktig at markedet, men også med samfunnsutviklingen på disse har en god ernæringsmessig profil. Industrien i andre områder, slik som globalisering av handelen Norge har de siste årene gjort mye positivt for å utvikle med mat, teknologisk utvikling og økt reisevirksom- og markedsføre ernæringsmessig gode produkter, bl.a. het. Det etniske mangfoldet i dagens samfunn har flere grove brødtyper, ulike melketyper og et variert påvirket mattilbudet dramatisk, spesielt innen server- tilbud av produkter fra hvitt kjøtt. Andre eksempler er ingsbransjen. Økt handel med mat gir oss tilgang endret fettsyresammensetning i margarinen og fjerning til stadig nye eksotiske varer innen blant annet av transfett fra matvarer. Slik produktutvikling er særlig frukt og grønnsaker. Forbrukere er opptatt av pris, viktig for å redusere kostholdsrelaterte helseforskjeller i tilgjengelighet og kvalitet, og påvirkes av reklame befolkningen. Det er også ønskelig å få flere valgmulig- og markedsføring. heter for dem som trenger spesielle produkter, bl.a. for personer med matvareallergi. En generell tendens i privat matvareforbruk de siste tiårene, er økt forbruk av industriframstilt og bearbeidede Det finnes et stort og variert tilbud av spiseklare produk- matvarer og økende etterspørsel etter ferdige måltider ter og måltider som kan inntas i og utenfor hjemmet. og retter. Disse endringene illustrerer hvordan befolk- Dette markedet øker sterkt, og slik mat betyr en god del ningens kosthold og matvareforbruk i stor grad henger for kostholdet til stadig flere. Nordmenn bruker stadig sammen med matvareindustriens og matvarebransjens mer penger på mat og måltider utenfor hjemmet. I de utvikling av nye produkter og den ernæringsmessige senere årene har det mange steder blitt enklere å velge kvaliteten av disse. sunne måltider, men det er fortsatt et stort forbedrings- potensial både i kiosk-, bensinstasjons- og servicemarke- Trenden i store deler av den vestlige verden er at forbruk- det og øvrige serveringssteder. erne blir mer helsebevisste og velger sunnere matvarer. Etterspørselen etter helsemessig gunstige matvarer og I tillegg til den private forbruker, etterspør alders- og økologisk mat øker. Dette er en utfordring for matvare- sykehjem og andre storhusholdninger, hjemmebaserte industrien. Det er også økende interesse for å ta vare på og tjenester, barnehager og skoler produkter som er utviklet bruke tradisjonelle matvarer og matretter. Mattilbudet må spesielt for sine formål med hensyn til både matvarer, sam- dekke behovet for mat- og drikkevarer både til hverdag og mensatte måltider og passende størrelse på porsjoner. fest, og også være tilpasset dagens familiestrukturer. Prisen på mat- og drikkevarer påvirker forbruksmønsteret Primærnæring, matvareindustri og handelsnæring har vårt, og har således også betydning for kostholdets sam- en viktig oppgave med å utvikle matvarer med god mensetning. Hvor stor betydning prisen har, er avhengig av ernæringsmessig profil tilpasset ulike bruksområder, matvaretype og varierer hos ulike grupper av befolkningen. arenaer og målgrupper. Bulkvarene, eller de produktene For å redusere forskjeller i kosthold som bidrar til sosial vi spiser mest av, som for eksempel korn- og brødvarer, ulikhet i helse, er det nødvendig å vurdere bruk av pris- og meieriprodukter og kjøttprodukter, har stor betydning økonomiske virkemidler i forhold til matvareprisene. 26 Med et økende omfang av ulike matvarer, både i form av DELMÅL nye produkter og innen de tradisjonelle matvaregruppene, Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til øker også kravene til kunnskap i befolkningen. Dette er hensikt å: noe av grunnen til at det er stor interesse for merking av • gjøre det enklere for forbrukerne å velge matvarer med matvarer. Deler av dagligvarebransjen i Norge har innført god ernæringsmessig sammensetning for å sette det svenske nøkkelhullsmerket på produkter som etter sammen et helsemessig godt kosthold visse kriterier (fett, salt, sukker, fiber) er ernæringsmessig • bedre utvalget og eksponeringen av matvarer med god gode valg innen en produktkategori. I Danmark, Finland ernæringsmessig sammensetning og andre europeiske land finnes andre sunnhetsmerke- • redusere eksponeringen av matvarer som bidrar til et ordninger. kosthold som ikke er helsevennlig, spesielt blant barn og unge FAKTA: Økt omsetning av fastfood Totalmarkedet for fastfood i kiosk-, bensinstasjons- og service- handel (KBS-markedet) tok seg kraftig opp i 2005 og er et marked i stor vekst. Ifølge Markeds Faktas KBS-rapport 2001- TILTAK 2005, satte nordmenn i 2005 til livs 9 000 tonn pølser, pizza og hamburgere, innkjøpt i KBS-markedet. Totalt ble det 2.1 Stimulere til produktutvikling av sunne mat- solgt nærmere 15 000 tonn fastfood i dette markedet i 2005, varer og måltider en økning på 11 prosent fra året før. Fastfood er i Markeds Mye kan fortsatt gjøres innen produktutvikling for å få Faktas rapport definert som pølser, hamburgere, pizza, lett- fram flere nye og å videreutvikle eksisterende produkter stekte bagetter, pommes frites, pølse-/hamburgerbrød og med en bedre ernæringsmessig sammensetning, i ulike diverse tilbehør. Samlet volumvekst for kategorien var 1 490 porsjonsstørrelser, tilpasset forskjellige behov. Verdiskap- tonn. Pommes frites hadde en volumvekst på 19 prosent. ningsprogrammet for matproduksjon under Innovasjon Pølser og hamburgere utgjør 82 prosent av fastfood i KBS- Norge skal bidra til næringsutvikling bl.a. ved stimulering markedet, en økning på 11 prosent fra 2004. En av de store av nye og ettertraktede næringsmidler. I en tid hvor mat frukt- og grønnsaksleverandørene i Norge økte sitt salg av og helse er sterkt i fokus, og der folk ser ut til å ha høyere frukt til KBS med 50 % (regnet i volum) fra 2004 til 2005, så betalingsvillighet for såkalte sunnere produkter, vil også det skjer også ernæringsmessig sett positive endringer i ernæringsaspekter ved støtte til næringsutvikling tas dette stadig voksende hurtigmatmarkedet, noe som det er med i betraktning. viktig å understøtte og forsterke. Kilde: www.handelsbladetfk.no, www.frukt.no Det er behov for stimulering til produktutvikling i tråd med de ernæringsmessige anbefalingene. Dette kan for FAKTA: Næringsmiddelindustriens arena eksempel gjøres ved sikring av ressurser til oppretthold- for mat og helse else, eventuelt utvidelse, av det eksisterende nettverket Næringsmiddelindustrien etablerte i 2004 et nettverk for av næringsmiddelbedrifter, Arena for mat og helse. Det mat og helse med støtte fra Innovasjon Norge. Hovedmålet vil være viktig at også små og mellomstore bedrifter kan for nettverket har vært å drøfte tiltak for å tilby sunnere ta del i den kompetanseflyt som er i et slikt nettverk. produkter/produktutvikling. Kunnskap og kompetanse har Erfaringer fra tidligere viser at nettverksmodellen både vært viktige tema i nettverket. Frivillige organisasjoner, for- bidrar til effektiv produktutvikling for produsenter, og gir brukerrådet og myndigheter har også blitt invitert til møter forbrukere mulighet for større mangfold. i nettverket. Forskning og evaluering av tiltak som kan gjøre sunne valg lettere, og som kan påvirke produktutvikling i Det marine verdiskapingsprogrammet, som forvaltes av en sunnere retning, er nødvendig. Dette beskrives nærmere Innovasjon Norge, finansierer nettverk av marine bedrifter under innsatsområde 9. Det er også aktuelt å styrke kom- som vil styrke sine muligheter til å utløse høyere verdier petansen om mat, ernæring og helse hos produsenter, i forskjellige markeder, inklusiv det norske markedet. serveringsbransjen og dagligvarehandelen. Bedrifter som sikter mot markeder med særlig fokus 28 på kosthold og ernæring, som har konkurransedyktige 2.4 Styrket samhandling mellom myndigheter, prosjekter, kan således få støtte til bedriftsnettverk, kom- fiskerinæring og omsetningsleddet for å øke petanseheving og eventuelt også avledete innovasjons- tilgjengeligheten av fisk og sjømat av god kvalitet tiltak. Det vises også til Matprogrammet under Norges Forbruk av fisk og sjømat er særlig avhengig av pris, til- Forskningsråd under innsatsområde 9. gjengelighet og kvalitet. Myndigheter, fiskerinæring og omsetningsledd skal i samarbeid vurdere tiltak som kan Ansvar: LMD/FKD bidra til å øke befolkningens tilgjengelighet til fisk og sjømat av god kvalitet.

2.2 Etablere en dialogarena for samarbeid mel- lom matvarebransjen, myndigheter, forskere Ansvar: FKD og forbrukere Næringsmiddelindustri, dagligvarehandel, kiosker, 2.5 Kartlegge og følge opp tilbudet av ferdigmat og bensinstasjons- og servicemarkedet og serveringsnær- måltider fra serveringssteder og servicemarkedet ingen spiller en sentral rolle når det gjelder befolkningens Serveringssteder og servicemarkedet, som kiosker og kosthold og matvalg. Det er viktig med en møteplass/ bensinstasjoner, er viktige aktører i matvaremarkedet. arena hvor myndigheter, matvarebransjen, forskere Stadig flere spiser måltider utenfor hjemmet, og for og forbrukere kan møtes for å drøfte samfunnsaktuelle mange kan dette utgjøre en vesentlig del av kostholdet. problemstillinger knyttet til mat, ernæring og helse. Bensinstasjoner, kafeer og andre utsalgssteder for mat Hovedhensikten med dialogarenaen vil være å få til en og drikke fungerer også som samlingssteder, spesielt for felles plattform og forståelse for arbeidet for et sunnere ungdom. Tilbudet av mat og drikke på disse utsalgs- kosthold i befolkningen. En slik arena kan også resultere i stedene har derfor stor betydning for mange. Det er forpliktende samarbeidsavtaler og konkrete samarbeids- behov for å kartlegge tilbudet og kundegruppene på prosjekter. Myndighetene ønsker også å bruke en slik utsalgsstedene som tilbyr hurtigmat, som grunnlag for møteplass til å formidle informasjon om de til enhver tid vurdering av tiltak. I planperioden vil det også bli gjen- gjeldende anbefalingene for ernæring, og til å belyse ny nomført flere aktiviteter under overskriften matglede, forskning. Det skal årlig arrangeres et seminar med mat- smak og matkultur, som vil være aktuelle i forbindelse varebransjen og forbrukerorganisasjoner om utviklings- med oppfølging av dette tiltaket. Tiltaket må også ses i trekk, formidling av ny kunnskap og gjensidig orienter- sammenheng med tiltak 2.2. ing. I tillegg skal det holdes jevnlige kontaktmøter om spesielle saker eller temaer. Ansvarlige: HOD/LMD Ansvar: HOD/LMD/FKD/BLD

2.3 Fremme økt forbruk av frukt og grønnsaker gjennom å stimulere til økt tilgang på råvarer av Matglede og matkvalitet er viktig for god kvalitet at forbrukerne skal bli bevisst på sam- Forbrukerpolitiske hensyn er aktuelle langs hele verdi- og produksjonskjeden for den landbaserte matvareproduk- menhengen mellom mat og helse. sjonen. I handlingsplanperioden skal det være en gjennom- gang av virkemiddelbruken i produksjonskjeden, for å vurdere hvordan denne støtter opp om forbrukerpoli- tiske, matpolitiske, og ernæringspolitiske mål. Nordisk Ministerråds prosjekt Ny nordisk mat vil være aktuelt å se i sammenheng med dette tiltaket. Ansvar: LMD 29 FAKTA: Ganefart både sukker og søtstoff avgiftslegges, se omtale i Landbruks- og matdepartementet tok i 2006 initiativet til en avsnitt 3.17. Drikkevarer kun med naturlig sukker til konkurranse for å identifisere de beste spisestedene langs stede skal ikke avgiftslegges. Endringen medfører bl.a. veien, Ganefart 2006. Det var ønskelig å finne fram til steder at vann kun tilsatt kullsyre og eventuelle smaksstoffer som serverte mat basert på lokale ressurser, ut fra regional/ fritas fra avgift. Vitenskapskomiteen for mattrygghet lokal mattradisjon og der gjestfrihet, estetikk og hygiene er i ferd med å utrede helsemessige konsekvenser ble ivaretatt. Positiv fokus på mat, matproduksjon, matglede ved bruk av søtstoffer i stedet for sukker i leskedrikker og matkvalitet er viktig for at forbruker skal bli bevisste og saft. Utredningen kan gi grunnlag for å vurdere spisende mennesker som ser at mat og helse henger nøye avgiftsgrunnlaget for avgiften på alkoholfrie drikkevarer sammen. Sunn mat er god mat! på nytt. Ved bestemmelse av avgiftens størrelse bør ernæringmessige hensyn ivaretas.

2.6 Omlegging av avgiften på alkoholfrie drikkevarer Ansvar: FIN/HOD Prisvirkemidler kan påvirke befolkningens kosthold, ved å gjøre usunne produkter relativt sett dyrere og 2.7 Utrede muligheter for bruk av økonomiske eventuelt sunne matvarer billigere. Særavgifter på virkemidler for å fremme et sunt kosthold usunne produkter kan være ett av flere virkemidler Helse- og omsorgsdepartementet vil ta initiativ til gjen- for å bedre kostholdet i befolkningen. Virkningen vil nomgang og drøfting av ulike former for økonomiske imidlertid være avhengig av i hvilken grad avgiftene på- virkemidler. Dette kan være å se på avgiftsgrunnlaget for virker prisen, og i hvilken grad forbrukerne er sensitive avgiften på sjokolade og sukkervarer, ulike støtteordnin- overfor pris i sine valg. Videre vil både helseeffekten og ger og bruk av andre økonomiske virkemidler. provenyeffekten av avgifter på helseskadelige produk- ter kunne svekkes dersom prisøkningen fører til at for- Ansvar: HOD/FIN brukerne går over til å kjøpe de avgiftsbelagte varene i utlandet. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er avgiften endret slik at drikkevarer tilsatt 31 FAKTA: Prisforskjeller på sunne og 2.10 Følge opp og videreutvikle regelverk for usunne matvarer bruk av ernærings- og helsepåstander, beriking av Flere medieoppslag viser til eksempler på sammenligning næringsmidler og kosttilskudd av pris på “lette” og vanlige matvarer i samme produktkate- Det foreligger nye forordninger i EU vedrørende beriking gori. Lettvariantene var mellom 30 og 50 prosent dyrere. av matvarer og bruk av ernærings- og helsepåstander. Dette gjør at terskelen for å velge de sunne produktene Disse må Norge ta stilling til og eventuelt gjennomføre kan være høy, spesielt for de som har dårlig råd. Det er så raskt som mulig i henhold til rutinene i EØS-avtalen. grunn til å se nærmere på om dette er en systematisk for- Noen av problemstillingene rundt forordningene gjelder skjell som kan gi utslag på kostholdet over tid. Det er også matvarenes ernæringsprofil, dvs. hvilke matvarer som et egnet tema i en dialogarena med bransjen (se 2.2). det skal kunne brukes påstander på. Dette vil igjen ha betydning for hvilke matvarer som vil berikes. Hva slags ernærings- og helsepåstander som skal kunne brukes, er

2.8 Arbeide for bedre merking av matvarer, også en pågående diskusjon. Norske fagmyndigheter må herunder bedre næringsdeklarasjon være aktivt med i den videre utviklingen av disse forord- Norske myndigheter vil arbeide for obligatorisk/ ningene i EU, parallelt med eventuell gjennomføring lovpålagt næringsdeklarasjon på matvarer i innspill til i norsk rett. I 2004 ble det gjennomført en ny forskrift EU. Merking av tilsatt mengde sukker er også foreslått for kosttilskudd, også basert på nytt EU-direktiv. Dette som del av den obligatoriske merkingen. Innspill om direktivet og forskriften skal videreutvikles med hensyn bedre merking av næringsinnhold, samt merking av til maksimumsgrenser i løpet av handlingplanperioden. mengde tilsatt sukker, vil også følges opp i annen inter- Maksimumsgrenser må også diskuteres med hensyn til nasjonal sammenheng, slik som i Codex Alimentarius beriking. Ny praksis for beriking av matvarer samt en- Commission. Revisjon av EUs merkedirektiv vil kreve dringer i befolkningens inntak av kosttilskudd vil kunne påfølgende gjennomføring i Norge. Oppfølging i form føre til høyere inntak av næringsstoffer i befolkningen av praktisk og lettfattelig forbrukerinformasjon, samt eller grupper av befolkningen, noe som i enkelte tilfeller informasjon til matvareindustrien og bransjen ellers, vil kan være uheldig. Myndighetene skal følge utviklingen være nødvendig (jf. innsatsområde 1). Utfordringene av næringsstoffinntak i befolkningen for eventuelt å knyttet til merking i forbindelse med matvareallergi og kunne iverksette kompenserende tiltak ved behov. matvareoverfølsomhet, må følges opp. Ansvar: HOD Ansvar: HOD

2.11 Vurdere innføring av restriksjoner på markeds-

2.9 Ta sikte på å innføre symbolmerking for lettere føring av usunn mat rettet mot barn og unge å sette sammen et sunt kosthold Barn og unge får i seg for mye sukker og fett, og mye av Det pågår et nordisk arbeid for å se på mulighetene for dette kommer fra godteri, brus, saft og snacks. Dette er å ha felles nordiske kriterier for såkalt ernæringsmerk- matvarer som bidrar med lite næring men mye energi, og ing eller symbolmerking. På europeisk nivå arbeides det som ikke kan ha for stor plass i et variert og sunt kosthold. med bruk av ulike symboler i tilknytning til arbeidet med Disse produktene kan fortrenge annen og mer næringsrik revisjon av EUs merkedirektiv. Forholdet til næringsdek- mat, og de bidrar til økt overvekt blant barn og unge. larasjon må også avklares. Norske myndigheter vil på bakgrunn av det nordiske arbeidet, arbeidet i EU og i nær Deler av matvareindustrien bruker betydelige summer på dialog med næringsmiddelindustri, dagligvarebransje og å markedsføre disse varene, også mot barn og ungdom. forbrukerorganisasjoner ta sikte på å innføre en frivillig, Markedsføring av denne typen matvarer utgjør en anselig offentlig ordning for ernæringsmerking/symbolmerking del av fjernsynsreklamen som blir sendt i tilknytning til i Norge. TV-programmer for barn og ungdom. Det er god doku- mentasjon på at markedsføring virker. Barn som utsettes Ansvar: HOD/BLD/LMD/FKD for reklame og salgsfremmende tiltak for disse produk- 32 tene har et høyere inntak enn andre barn, og det gjen- speiles i kostholdets innhold av sukker og fett. Markeds- føringen av sukker-, salt- og fettholdige matvarer bruker ofte virkemidler som kan bidra til et stort kjøpepress. Spørsmålet om lovregulering kan være egnet for å begrense markedsføring av usunne produkter av mat og drikke overfor barn og unge skal utredes. I en utredning av et forbud mot eller innstramming vedrørende markedsføring av usunn mat overfor barn og unge, bør det tas stilling til om det er behov for en lovendring, hvilken lov en eventuell regulering bør hjemles i, hvordan bestemmelsen kan utformes, samt hvem som skal ha ansvar for håndheving og tilsyn. Tiltaket må vurderes opp mot resultater av selvregulering, jf. Forbrukerrådets initiativ om å utvikle retningslinjer. Norske myndigheter vil også delta aktivt i diskusjonen om disse spørsmålene både gjennom det nordiske samarbeidet, og internasjon- alt, i EU og WHO (se også innsatsområde 10). Ansvar: BLD/HOD FAKTA: Om markedsføring av mat- og drikkevarer rettet mot barn Sveriges Konsumentråd har foretatt en kartlegging av reklame for usunn mat mot barn og unge, i henholdsvis blader/direktereklame, på internett og på TV. Hensikten var å kartlegge hvor stor del av reklamen rettet mot barn som er for usunn mat. Halvparten av all reklame på barnenett- sider var reklame for usunne matvarer. Disse bar ofte preg av underholdning (spill, seriefigurer, konkurranser og klub- ber). 26 % av reklame i barneblader og direktereklame var for usunn mat, 20 % av matreklame på TV er for usunn mat (chips, brus, godteri, kaker eller is). Forbrukerrådet har tatt initiativ til et samarbeid med matvarebransjen for å utvikle retningslinjer med hensyn til markedsføring av mat- og drikkevarer rettet mot barn. Plasseringen av varer i dagligvare- Retningslinjene skal fungere som frivillig restriksjon for bran- butikker og andre utsalgssteder sjen for å begrense markedsføring som bidrar til usunne kostvaner blant barn og ungdom, og er forventet å være påvirker forbrukernes valg i kjøps- ferdigstilt i første halvdel av 2007. situasjoner. 33

2.12 Foreta en kunnskapsoppsummering om FAKTA: Produktplassering som fremmer produktplassering og valg av matvarer på ulike typer sunne valg utsalgssteder Matvarekjeden ICA Supermarked vil teste ut responsen på Plasseringen av varer i dagligvarebutikker og andre sukkerfrie soner i kasseområdet der kunder står i kø for å utsalgssteder påvirker forbrukernes valg i kjøpssitua- betale. Dette er et område som tradisjonelt har bugnet av sjoner. Produktplassering kan derfor sies å være en del av godteri og søtsaker. En av kjedens nyåpnede butikker i Oslo markedsføringen. Det bør foretas en kunnskapsoppsum- sentrum skal teste ut konseptet. Hyllene i området ved kass- mering om hvordan vareplasseringen påvirker kundenes ene skal forsøksvis erstattes med spiseklare gulrøtter, banan- valg, og hva valgene betyr for sammensetningen av er, druer, nøtter, tørket frukt og flaskevann. Dette forsøket forbrukernes kosthold. På grunnlag av denne kunnskaps- er et viktig skritt i positiv retning for å gjøre det enklere for oppsummeringen bør eventuelle tiltak vurderes i dialog forbrukerne å velge de helsemessig beste produktene. Det med bransjen (jf. tiltak 2.2). legges opp til å evaluere konseptet i begynnelsen av 2007. Ansvar: HOD/BLD Amming er et av de mest effektive tiltakene for å frem- me helse og forebygge syk- dom hos barnet og kan også ha gunstig effekt på helsen senere i livet. Det er derfor vik- tig å opprettholde og styrke den positive ammekulturen i Norge. Selv om Norge er et av de ledende land i Europa når det gjelder amming, er det likevel langt igjen før an- befalingene er oppnådd. 35 03 GOD ERNÆRING FRA STARTEN AV I arbeidet for å fremme et sunt kosthold i befolkningen er imidlertid få kvinner som følger denne anbefalingen, er det viktig å satse på god ernæring fra starten av, og det er en utfordring å få flere til å gjøre dette. allerede fra fosterlivet og videre i sped- og småbarns- perioden. Et godt kosthold er av grunnleggende Amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme betydning for barnets vekst og helsetilstand. I tillegg helse og forebygge sykdom hos barnet og kan også ha kan kosthold og matvaner i denne perioden ha be- gunstig effekt på helsen senere i livet. Det er derfor viktig tydning for helsen senere i livet. å opprettholde og styrke den positive ammekulturen i Norge. Selv om Norge er et av de ledende land i Europa Kostholdet under graviditet er spesielt viktig fordi det har når det gjelder amming, er det likevel langt igjen før an- stor betydning for mors helse og for barnets helse og ut- befalingene er oppnådd. Samfunnets og helsetjenestens vikling. Behovet for energi og næringsstoffer øker under oppgave er å gjøre det enklest mulig for kvinner å amme, graviditeten. Samtidig er det ikke ønskelig at den gravide slik at en større andel spedbarn fullammes (får kun mors- har et for høyt energiinntak, noe som blant annet kan melk) i de første seks levemånedene, og slik at en større føre til for stor vektøkning. Både for lav og for høy vekt- andel spedbarn får morsmelk til de er minst ett år. Det økning er forbundet med økt risiko for komplikasjoner er et mål at mødre skal ha tilgang på kunnskapsbasert for mor og barn. Gjennomsnittsvekten til norske kvinner rådgivning, slik at de kan amme med minst mulig prob- øker, og denne vektøkningen sammenfaller med økning lemer og ikke slutter å amme på grunn av manglende i andel barn med høy fødselsvekt. Overvekt hos gravide hjelp og støtte. Det kan likevel være grunner til at kvinner kan føre til svangerskapskomplikasjoner som diabetes, ikke ammer eller slutter tidlig å amme. Dersom barnet høyt blodtrykk og vanskelige fødsler. Barn med høy fød- ikke ammes, skal foreldrene få god veiledning i bruk av selsvekt har økt risiko for senere overvekt og diabetes. morsmelkerstatning. Kvinner som planlegger graviditet eller som er gravide er En rekke ledd i helsetjenesten har som oppgave å ivareta ofte motivert til å gjøre gunstige endringer i sitt kosthold, sped- og småbarnsernæring og amming: svangerskaps- og det er derfor svært viktig at kvinner får god veiledning omsorgen, føde-/barselavdelinger, helsestasjoner, fast- om kosthold i denne perioden. Generelt har kostholdet leger, neonatalavdelinger og barneavdelinger. Helse- blant norske kvinner i fertil alder de samme svakhetene stasjonen har en særlig viktig rolle på grunn av den tette som i befolkningen for øvrig, høyt inntak av fett og sukker og tidlige kontakt med familien, spesielt i barnets første og lavt inntak av frukt, grønnsaker, grove korn- og brød- leveår, og har dermed stor betydning i arbeidet for å varer og fisk, særlig fet fisk. Inntaket av vitaminer og mine- fremme amming og etablere gode kostvaner tidlig. raler er stort sett tilfredsstillende, men på noen områder er det rom for forbedring. Dette gjelder blant annet for Verdens helseorganisasjon anbefaler at hvert land opp- inntaket av B-vitaminet folat, som er lavere enn anbefalt, retter et nasjonalt ressurssenter for amming. I Norge er og det samme gjelder for inntaket av vitamin D og jern det opprettet et Nasjonalt kompetansesenter for amming, hos enkelte grupper. Siden 1998 har helsemyndighetene som er organisert under Rikshospitalet. Mens Nasjonalt anbefalt tilskudd av folat i forbindelse med graviditet. Det kompetansesenter for amming arbeider i forhold til 36 helsetjenesten, er mødre den viktigste målgruppen til at jernmangelanemi er noe mer utbredt blant enkelte den frivillige organisasjonen Ammehjelpen, grupper av innvandrerbarn enn hos etnisk norske barn. www.ammehjelpen.no. Organisasjonen er en bærebjelke Det er også rapportert dårlig vitamin D-status og tilfeller i arbeidet for å sikre grunnleggende kunnskaper i befolk- av rakitt. ningen om amming. Ved spørsmål eller problemer med ammingen, kan en frivillig ammehjelper tilknyttet organ- FAKTA: Nasjonalt kompetansesenter isasjonen gi råd og veiledning. for amming Kompetansesenteret har følgende funksjoner: Spedbarn har et relativt stort behov for vitaminer og mine- • Sikre nasjonal kompetanseoppbygging, nettverks- raler i forhold til energibehovet. Det er derfor viktig at bygging og spredning av kompetanse. tilleggskosten er næringsrik, variert og godt sammensatt. • Etablere nødvendige faglige standarder og Jern og vitamin D er næringsstoffer det særlig kan bli for formidle disse. lite av i spedbarnsalderen. I Norge anbefales at spedbarn • Bidra til forsknings- og utviklingsarbeid fra 4 ukers alder får daglig vitamin D-tilskudd i form av innen fagfeltet. tran. Tran bidrar dessuten med marine n-3-fettsyrer, • Gi råd og faglig støtte til helsetjenesten. som bl.a. er viktig for vekst og for nevrologisk og mental • Være rådgivende instans for landets myndigheter utvikling. og andre. • Styrke samfunnsmessige forhold som muliggjør Generelt vil et høyt inntak av sukkerholdige matvarer optimal amming. kunne føre til lav tilførsel av vitaminer og mineraler, ved • Styrke internasjonalt samarbeid for å fremme amming. at andre matvarer fortrenges fra kostholdet. Det er vist www.rikshospitalet.no helsemessige svakheter ved kostholdet til småbarn i Norge, særlig inneholder kosten for mye fett og tilsatt FAKTA: Forslag til handlingsplan for sped- og sukker. Det bør derfor arbeides for å redusere sukker- og småbarnsamming fettinntaket i denne aldersgruppen samt å øke inntaket En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet i av frukt, grønnsaker og fisk. Søte drikker utgjør i dag den 2004 ferdigstilte i februar 2005 et forslag til Handlingsplan største kilden til sukker i sped- og småbarnskosten, og for sped- og småbarnsernæring. Dette forslaget har ikke inntaket av søte drikker bør derfor reduseres. blitt ferdigstilt som en egen handlingsplan, siden man har sett det formålstjenlig å inkludere de aktuelle tiltakene i De største innvandrergruppene fra ikke-vestlige land kom- denne planen. Forslaget har vært et viktig bakgrunnsdoku- mer bl.a. fra Pakistan, Sri Lanka, Iran, Vietnam og Tyrkia. ment for tiltakene under dette innsatsområdet og også i Resultater fra helseundersøkelser i Oslo viser at kvinner forhold til tiltak rettet mot barnehager. fra disse områdene har en overhyppighet av lav vitamin D- status. Det er også vist overhyppighet av overvekt, fedme og type 2-diabetes hos kvinner fra enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper. Videre er det en høyere forekomst av Spedbarn har et relativt stort be- type 2-diabetes blant gravide med ikke-vestlig bakgrunn. hov for vitaminer og mineraler i Omlag 7 % av barn i Norge har to foreldre med ikke- forhold til energibehovet. Det er vestlig bakgrunn. De fleste ernæringsmessige utfordrin- derfor viktig at tilleggskosten er gene er like for alle barn, uansett opprinnelsesland. Det kan imidlertid være behov for tilpassede tiltak ved en næringsrik, variert og godt sam- annerledes matkultur og ved de endringer som kan mensatt. finne sted i forbindelse med migrasjon. Det er begrenset kunnskap om amming, kostvaner, ernæringsstatus og vekst hos innvandrerbarn. Enkelte undersøkelser har vist 38 DELMÅL 3.2 Videreføre og videreutvikle satsing på Mor- Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til barn-vennlig initiativ hensikt å: WHO/UNICEF lanserte i 1991 The Baby-Friendly Hospital- • styrke kostholdsveiledningen til kvinner i fertil alder initiative for å hjelpe mødre verden over til en god start og gravide på ammingen. I Norge ble dette fulgt opp med prosjektet • legge til rette slik at en større andel spedbarn kan Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) rettet mot landets føde- fullammes i de første seks levemånedene og få mors- og barselavdelinger. Nærmere 90 % av alle norske barn blir melk til de er minst ett år nå født på et Mor-barn-vennlig sykehus. Fra flere land, ink- • legge til rette for et godt kosthold for sped- og småbarn ludert Norge, er det rapportert at initiativet har bidratt til • styrke veiledningen om amming, kosthold, mat og økt ammeforekomst. Den andre fasen av Mor-barn-vennlig måltider til sped- og småbarnsforeldre initiativ startet i 2004 (MBVI-II) og skal kvalitetssikre at • bidra til at markedsføring av morsmelkerstatning kun sykehus som ble evaluert på 90-tallet opprettholder denne skjer i tråd med internasjonale anbefalinger høye faglige standarden. Det pågår nå arbeid for en videre- • vektlegge innsats overfor kvinner og barn med ikke- føring av Mor-barn-vennlig initiativ til også å gjelde neona- vestlig minoritetsbakgrunn talavdelinger og helsestasjoner: • MBVI i neonatalavdelinger: 10–12 % av norske barn over- For tiltak innen barnehage og helsetjenesten, se innsatsom- føres til en neonatalavdeling. Premature og syke nyfødte råde 4 og 6. Angående nye retningslinjer for veiing og måling barn har særlig nytte av morsmelkernæring. Det er imid- i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, se tiltak 6.3.2. lertid ofte ekstra krevende å etablere amming for denne gruppen barn fordi mange blant annet er sugesvake. Ved Nasjonalt kompetansesenter for amming er det utarbeidet TILTAK et opplegg for å inkludere landets neonatalavdelinger i MBVI. Dette er et pionerarbeid som det er stor interesse for

3.1 Tilby oppdatert informasjonsmateriell om internasjonalt. Samtlige av landets 21 neonatalavdelinger amming, sped- og småbarnsernæring deltar i arbeidet for å nå en Mor-barn-vennlig standard på Informasjonsmateriell om amming og sped- og småbarns- sin ammeveiledning, og høsten 2006 hadde 10 oppnådd ernæring er svært etterspurt av foreldre og helsetjeneste, godkjenning. og dette er viktige verktøy og hjelpemidler for å oppnå • MBVI i helsestasjoner: De fleste ammeproblemer oppstår sunne kostvaner blant sped- og småbarn. I dag tilbys de første 4 ukene etter fødselen. Tidlig og kvalifisert kontakt heftene Hvordan du ammer ditt barn og Mat for spedbarn med helsestasjonen kan bidra til å redusere andelen med gratis via svangerskapsomsorgen, på føde- og barselavde- kort ammeperiode. Dette vil samtidig være en strategi for linger og på helsestasjonene. Dette er et etablert tilbud, og å utjevne sosial ulikhet i amming. Initiativet Ammekyndig utgivelse av heftene skal videreføres. Det tas også sikte på helsestasjon er et samarbeid mellom Nasjonalt kompetans- å utvikle tilsvarende materiell om kosthold i småbarnspe- esenter for amming og Landsgruppe for helsesøstre. Det er rioden til bruk for foreldre, helsetjeneste og barnehager. I utarbeidet faglige retningslinjer for ammeveiledning ved den anledning er det behov for å sammenfatte og utforme helsestasjonen som vil danne den faglige basisen. Det er i konkrete kostråd for aldersgruppen 1-6 år. Det bør utvikles alt ca. 1200 helsestasjoner, og det arbeides med å finne en kortfattet og lett tilgjengelig informasjon om kosthold modell for evaluering. Deltakelsen vil være basert på frivil- blant sped- og småbarn rettet mot ulike grupper. Det bør lighet. En forutsetning for at initiativet skal lykkes er at helse- også utvikles materiell tilpasset ulike innvandrergrupper og stasjonene får tilbud om opplæring i form av fylkesvise kurs. på morsmålet til de største ikke-vestlige innvandrergrup- pene. Generelt bør det arbeides for at informasjon som Utfyllende informasjon om faglige krav til Mor-barn- deles ut til foreldre på barselavdelinger og helsestasjoner vennlig initiativ og WHO/UNICEFs 10 trinn for vellykket er faktabasert og ikke inneholder reklame. amming finnes på www.rikshospitalet.no. Ansvarlig: HOD Ansvarlig: HOD 39

3.3 Legge til rette for å innarbeide hele WHO-koden 3.4 Opprettholde etablerte fødselspermisjons- for markedsføring av morsmelkerstatninger i norsk ordninger for kvinner og utrede muligheten for betalt lovgivning, samt påse at koden følges ammefri slik at alle kvinner som ønsker det kan amme WHO vedtok i 1981 den internasjonale koden for i samsvar med helsemyndighetenes anbefalinger markedsføring av morsmelkerstatning (the International Helsemyndighetene anbefaler at spedbarna fullammes i Code of Marketing of Breast-milk Substitutes), som en de første seks levemånedene, og at ammingen opprett- internasjonal anbefaling for å beskytte amming og sped- holdes gjennom hele det første leveåret. Så mange som og småbarns helse. I Norge er koden nå delvis ivaretatt 80 % av mødrene ammer ved seks måneders alder, mens av en norsk frivillig avtale mellom helsemyndigheter og kun 36 % ammer i hele første leveår. Når det gjelder barnematindustrien (1983) og delvis gjennom forskrift fullamming, er det 70 % som fullammer de første tre for morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger (2001). levemånedene, mens kun 7 % fullammer de første seks Den frivillige avtalen og forskriften for morsmelkerstat- månedene. Det er en stor utfordring å øke varigheten ninger ivaretar ikke alle forhold ved den internasjonale av fullamming og amming. Slik fødselspermisjonsord- koden, og avtalen fungerer ikke fullt ut etter intensjonen. ningen er i dag, er det godt tilrettelagt for at de kvinner Nye produkter og barnematprodusenter har kommet til i som ønsker det kan amme etter helsemyndighetenes løpet av disse årene, i tillegg til at relevante resolusjoner anbefalinger. Retten til fødselspermisjon er lovfestet, og vedtatt av WHO ikke er inkludert. Det skal nedsettes den samlede stønadsperioden for mor er 51 uker med en arbeidsgruppe som kartlegger hvordan koden og redusert dagsats (80 %) eller 41 uker med full dagsats, relevante resolusjoner best kan gjennomføres i Norge, hvorav de seks første ukene er lovfestet for mor. Seks uker eventuelt innlemmes i norsk lovverk, og hvordan koden av fødselspermisjonen er forbeholdt far. Mesteparten av kan overvåkes. dagens fødselspermisjon kan dermed fordeles mellom foreldrene slik de selv ønsker det, og forholdene er lagt til Ansvarlig: HOD rette slik at kvinner som ønsker å fullamme i seks måneder og fortsette amming ut første leveår har mulighet til det. 40 Ammende kvinner som går ut i arbeid før barnet er ett 3.6 Styrke veiledningen om ernæring til gravide år, har behov for ammefri. Retten til ammefri er lovfestet, gjennom implementering av faglige retningslinjer for men godtgjørelse for denne tiden er ikke regulert i loven. svangerskapsomsorgen og utgivelse av informasjons- Dette er derimot regulert i tariffavtaler og i individuelle materiell arbeidsavtaler, blant annet i hovedavtalene for stats- og Det er viktig at gravide får tilstrekkelig informasjon om kommuneansatte. Konsekvensene av å innføre en generell hva som er et gunstig kosthold. Dette innebærer at regel om lønn under ammefri er nå under utredning. helsepersonell som møter gravide i sin praksis må ha kompetanse på dette feltet. Samtidig er det behov for Ansvarlig: AID informasjonsmateriell som kan deles ut til gravide kvin- ner, blant annet brosjyren Ernæring i svangerskapet. I 2005

3.5 Revidere og utvikle nasjonale anbefalinger utga Sosial- og helsedirektoratet nye faglige retningslin- for sped- og småbarnsernæring og for ernæring til jer for svangerskapsomsorgen som blant annet omfatter premature barn råd om levevaner under graviditet, inkludert kosthold. Nasjonale anbefalinger for spedbarnsernæring er et viktig For å gjøre disse retningslinjene kjent og brukt blant grunnlag for helsetjenestens veiledning og rådgivning helsepersonell gjennomføres det konferanser i samarbeid om amming og kosthold til spedbarn. Anbefalingene med landets fylkesmenn og høgskoler i alle landets fylker. revideres med noen års mellomrom og skal være i Diabetes er en vanlig svangerskapskomplikasjon samsvar med de generelle anbefalingene for ernæring. hos kvinner fra det indiske subkontinent og Nord-Afrika. De gjeldende anbefalinger for spedbarnsernæring kom i Det er viktig å nå fram med informasjon til kvinner 2001, og reviderte anbefalinger bør foreligge i 2009. Det med svangerskapsdiabetes for å forebygge utvikling bør vurderes om det er behov for å utvikle egne nasjo- av diabetes og senkomplikasjoner som hjerte-, kar- og nale anbefalinger for småbarnsernæring. Videre bør det nyresykdommer (jf. Nasjonal strategi for diabetesområdet utvikles nasjonale anbefalinger for ernæring til prema- 2006 –2010). ture og syke nyfødte barn. Arbeidet bør inkludere en vur- dering av behov for å utvikle nasjonale kvalitetsindika- Ansvarlig: HOD torer for ernæring av premature barn med fødselsvekt under 1500 g. Anbefalinger for ernæring til premature 3.7 Videreføre tiltakene knyttet til innføring av EUs må ses i sammenheng med de nye faglige retningslinjene barnematdirektiver i Norge for oppfølging av for tidlig fødte barn, som utarbeides av EUs barnematdirektiver ble innført i norsk lovverk i 2002 Sosial- og helsedirektoratet. under forutsetning av at det ble igangsatt intensivert overvåking og kontroll med barnemat og informasjon Ansvarlig: HOD om spedbarnsernæring, såkalte kompenserende tiltak. 41 Bakgrunnen var at direktivene åpner for tilsetning av en 3.9 Vurdere å innføre et landsdekkende tilbud om rekke næringsstoffer i barnematproduktene, og at dette gratis vitamin D-tilskudd til spedbarn med ikke- kunne føre til helsemessig uheldige konsekvenser for vestlig innvandrerbakgrunn norske sped- og småbarn. Hovedansvaret for oppfølgingen Det er påvist en svært høy forekomst av dårlig vitamin er lagt til Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet. Det D-status hos kvinner i fertil alder fra bl.a. Pakistan, og kommer stadig nye barnematprodukter på markedet, og i Norge finnes ernæringsbetinget rakitt nesten ute- produktenes sammensetning forandres. Arbeidet som lukkende hos barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. utføres på området i dag må derfor videreføres og priori- I faser av livet hvor man vokser mye, som i spedbarns- teres. Et nødvendig grunnlag er oppdatert informasjon om alder, er det særlig viktig å sikre god vitamin D-status. barnematproduktene på det norske markedet og om sped- I Norge anbefales tran til spedbarn fra 4 ukers alder for og småbarns kosthold her i landet. Oppfølging av melde- et daglig tilskudd av vitamin D og marine fettsyrer. Barn plikten for produktene, matvaredatabasen og av analyse- som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper. Vitamin D- og merkeprosjektene må videreføres. Gjennomføring av tilskudd anbefales fordi det ellers kan være vanskelig å landsomfattende kostholdsundersøkelser blant sped- og oppnå anbefalt daglig inntak av dette vitaminet. Det er småbarn med 5-8 års mellomrom må også videreføres. I ikke tradisjon for ikke-vestlige innvandrere å bruke tran, tillegg til overvåking og kontroll av barnematmarkedet og det er usikkert i hvilken grad rådet om tran blir fulgt legges det vekt på god informasjonsflyt til helsepersonell, av denne gruppen. På bakgrunn av foreløpige resultater industri/importører og forbruker. Mattilsynet og Sosial- og fra et prøveprosjekt i Oslo blant ikke-vestlige innvandrere helsedirektoratet har arrangert fylkesvise kurs, utgir nyhets- vil det bli vurdert å innføre et opplegg på landsbasis med brev til helsepersonell og bruker nettsidene for å informere tilbud om gratis vitamin D-tilskudd de første seks leve- om sped- og småbarnsernæring. månedene til alle spedbarn med ikke-vestlig bakgrunn i Norge. I opplegget må også tilrettelagt informasjonsma- Ansvar: HOD/LMD teriell inngå. Organisering av tilbudet er under utredning.

3.8 Arbeide for å etablere et opplegg for nasjonal Ansvarlig: HOD ammestatistikk Det er behov for å utvikle og etablere et opplegg for en nasjonal ammestatistikk. Dette må inngå som en del av FAKTA: Prøveprosjekt om bruk og effekt av arbeidet med overvåking av kostholdet i Norge. vitamin D-dråper Per i dag måles ammeforekomst i de landsomfattende Det har vært gjennomført et prøveprosjekt i Oslo blant de kostholdsundersøkelsene som gjennomføres med ca. største gruppene av ikke-vestlige innvandrere. Det ble delt åtte års mellomrom. Ammeforekomsten kan imidlertid ut gratis vitamin D-dråper ved 6-ukers- og 3-månederskon- endres raskt, og det er derfor behov for å registrere am- trollen på helsestasjonen, samt informasjonsmateriell ming oftere enn det gjøres i dag, minimum hvert annet på ulike språk om betydningen av vitamin D-tilskudd til år. Registreringen kan skje på flere måter. En metode vil spedbarn. Det ble tatt prøver av barna for å måle vitamin D- være en utvalgsundersøkelse hvor et spørreskjema går innholdet i blodet. Det viste seg at spedbarna som ble direkte til mor. En annen mulighet kan være å gjøre som i fulgt opp med gratis tilskudd av vitamin D og tilpasset infor- Sverige, der hver helsestasjon rapporterer inn sine årlige masjon til mødrene fikk en langt større økning i vitamin D- statistikker, som så samles i en nasjonal database for nivået i blodet enn gruppen som fikk ordinær oppfølging. ammestatistikk. Den siste metoden vil gi lokalt eierskap Undersøkelsen bekreftet at vitamin D-tilskudd er spesielt og dermed også et bedre utgangspunkt for arbeidet med viktig i de første seks levemånedene hvor fullamming amming på lokalt nivå og ved den enkelte helsestasjon. anbefales. Data om amming egner seg også godt som indikator i kommunehelseprofiler (jf. tiltak 7.4). Ansvarlig: HOD Måltider i barnehage, skole og SFO har en betydelig miljøskapende verdi. I til- legg til å skulle dekke rent fysiologiske behov for ener- gi og næring, er de viktige elementer i det fysiske og psykososiale miljøet. Mål- tidene i barnehage og skole har betydning for barn og unges helse, trivsel og lær- ing, sosiale kompetanse og kulturelle samhandling. 43 04 SUNNE MÅLTIDER I BARNEHAGE OG SKOLE Grunnlaget for barn og ungdoms kosthold legges Måltidene er en viktig læringsarena for utvikling av sosial hjemme, men barnehager og skoler spiller også en kompetanse og kulturforståelse, men også egnet for å viktig rolle når det gjelder denne gruppens kostvaner. lære å like mange forskjellige matvarer og hva som er et Mange barn spiser flere av dagens måltider mens sunt og variert kosthold. de er i barnehagen eller på skolen, og måltidene her utgjør en betraktelig del av det totale kostholdet. Utfordringene ved måltidene i barnehagene er hoved- I barnehagen og på skolen skal barn og unge lære å ta sakelig knyttet til det som tilbys av mat og drikke. gode og bevisste valg med hensyn til eget liv og egen Måltidene skal sikre nødvendig mat og drikke til dagens helse. Å legge til rette for gode måltider og et sunt aktiviteter, men i et videre perspektiv skal de også legge mat- og drikketilbud i barnehage og skole er derfor grunnlaget for gode kostvaner. viktig. Det vil bidra til at barn og unge på en naturlig måte og i fellesskap med andre får gode muligheter De aller fleste barnehager har et tilbud av mat og drikke. I til å etablere et helsefremmende og godt kosthold dag er det opp til barnehageeier og den enkelte barne- som de tar med seg videre i livet. Et likeverdig og hage å avgjøre hva som skal inngå av mat og drikke i sunt mattilbud i barnehage og skole er særlig viktig barnehagetilbudet og om det skal tas ekstra kostpenger. for de som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt I et helseperspektiv er det av stor betydning at midlene kosthold og levevaner er lav. Tiltak på disse arenaene som er satt av til mat disponeres slik at barna får et helse- vil ha utjevnende effekt på sosiale ulikheter i helse. fremmende og ernæringsmessig godt tilbud. Varierte Tiltak knyttet til utdanning og kompetanse om mat, og sunne måltider i barnehager er viktig for å bedre den kosthold og helse omhandles i innsatsområde 8. ernæringsmessige sammensetningen av kostholdet blant barn i førskolepliktig alder. Her er det et stort forbedrings- Måltider i barnehage, skole og SFO har en betydelig miljø- potensial. Tilbudet av frukt og grønnsaker bør økes, og skapende verdi. I tillegg til å skulle dekke rent fysiologiske det lave tilbudet av grønnsaker er en særlig utfordring. behov for energi og næring, er de viktige elementer i det Det brukes i alt for liten grad grove brød- og kornvarer, og fysiske og psykososiale miljøet. Måltidene i barnehage og barnehager som tilbyr helmelk bør i stedet bruke magre skole har betydning for barn og unges helse, trivsel og melketyper. Innslaget av fisk kan med fordel bli høyere, læring, sosiale kompetanse og kulturelle samhandling. siden forbruket av fisk blant barn er lavt. Bursdager og høytider blir ofte markert med kaker og annen søt og fet Mat og måltider har en sentral plass i barnehagenes prakt- mat. Oppmerksomheten rundt denne maten kan lett bli iske og pedagogiske hverdag. I henhold til Barnehagelov- stor, og det er uheldig hvis kaker og annen sukkerrik mat en skal barnehager legge opp virksomheten slik at den forekommer for ofte og erstatter hverdagsmaten. fremmer barnas helse, og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver legger vekt på god organisering av dagen slik at både ro, fysisk aktivitet og måltider ivaretas. Barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode van- er, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold. 44 FAKTA: Mat i barnehagen i barnehager og skoler viser til retningslinjene i §11 om Det daglige tilbudet av mat og drikke i landets barnehager måltider. Utdanningsdirektoratet bruker Sosial- og helse- er på flere områder innenfor myndighetenes anbefalinger. direktoratets anbefalinger for fysisk aktivitet og retnings- Likevel er det noen klare ernæringsmessige svakheter, linjer for skolemåltidet i sitt arbeid med å bidra til at elev- og hovedutfordringer ved mat- og drikketilbudet i enes rett til et miljø som fremmer helse og trivsel oppfylles. barnehagene er: – Lav andel som bruker grove brød- og kornvarer Når det gjelder måltider i grunnskolen og videregående – Lav andel som tilbyr grønnsaker opplæring, har utviklingen siden begynnelsen av 1990- – Høy andel som tilbyr helmelk tallet på mange måter gått i positiv retning, men det – Lite variasjon i pålegg og tilbud av varmmat, bl.a. når det er fortsatt mange utfordringer ved skolematvanene til gjelder bruk av fisk barn og unge. Dette henger sammen med rammene – Mye fet og sukkerrik mat ved feiringer og markeringer for skolemåltidet og tilbudet av mat og drikke. Det er Kilde: Mat og måltider i barnehagen – en spørreundersøk- fremdeles skoler som ikke klarer å organisere skoledagen else blant styrere og pedagogiske ledere. Sosial- og helse- slik at elevene får god tid til å spise. Barn trenger å ha direktoratet 2005. trivelige omgivelser og noen faste rammer rundt måltidet for å få i seg det de trenger av mat og drikke, men også Helsemyndighetene utgir retningslinjer for hva som for å lære å ta seg tid til å spise og for å erfare gleden innebærer et sunt mat- og drikketilbud i barnehagen, ved å spise sammen med andre. Etablering av abonne- og disse er forankret i Forskrift for miljørettet helsevern mentsordning for frukt og grønnsaker har vært viktig for i barnehager og skoler. Disse retningslinjene må gjøres å øke forbruket av frukt og grønnsaker blant skolebarn, kjent for barnehageeiere, ansatte og foresatte, og det men mye tyder på at de som trenger det mest faller må utvikles pedagogiske verktøy og informasjons- utenfor. Tilgang til billig og sunn mat på skolen, enten materiell til bruk i barnehagen. Mat og måltider bør i form av kantine eller matbod, er viktig for at elever på inngå i barnehagens års- og virksomhetsplaner. Det er ungdomsskole og i videregående opplæring skal spise også viktig å sørge for at barnehagepersonell har god ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da kompetanse om mat og måltider, og at det legges til denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med rette for tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid lokalt matpakke hjemmefra. Erfaringer viser at satsing på gode (se innsatsområdene 7 og 8). måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsen- trasjon og læringsutbytte. St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjen- Tilgang til billig og sunn mat på nom Opplæringslovens kapittel 9a Elevenes skolemiljø, rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, skolen, enten i form av kantine trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp. eller matbod, er viktig for at Læringsplakaten er en liste over elleve punkter som skoler og lærebedrifter skal følge for å sikre at Opplæringsloven elever på ungdomsskole og i følges og at elever og lærlinger får det tilbudet de har krav videregående opplæring skal på. Læringsplakaten har status som forskrift til Opplærings- loven og danner grunnlag for tilsyn. spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen. Sosial- og helsedirektoratet utgir retningslinjer for skole- måltidet i grunnskole og videregående skole. Retningslin- jene angir anbefalinger for organisatoriske forhold rundt måltidet og for tilgang til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring. Forskrift for miljørettet helsevern 46 For de yngste elevene inkluderer ofte skolehverdagen gir informasjon og faglig råd om skoleanleggets utforming, også skolefritidsordning (SFO). Selv om medbrakt mat er planlegging, bygging, drift og bruk, samt skoleeksempler. den vanligste måltidsordningen, har om lag 40 % av sko- Råd om tilrettelegging for praktisk opplæring i Mat og lene brødmåltid og om lag en fjerdedel av skolene tilbud helse og tilrettelegging for måltider gis også. Rådgivning- om varm mat i regi av SFO. stjenesten har utviklet et nettbasert verktøy til bruk for rektor, FAU og elevråd for vurdering og drøfting av hvordan Ungdom og voksne som har fullført grunnskolen har rett §9a og §11 ivaretas på skolen, der spørsmål om måltider til videregående opplæring som leder fram til studie- inngår. Hensikten er å skape dialog og forståelse, og sette i eller yrkeskompetanse. I 2000 hadde 90 % av de videre- gang forbedringsprosesser på den enkelte skole. gående skolene kantine, hvorav vel halvparten av kantin- www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no ene ble drevet av skolen eller elevene selv, mens private var ansvarlige for driften av 38 % av kantinene. Kartleg- FAKTA: Utredning av modeller for skolemåltid ginger viser at det er et klart forbedringspotensial når det – Skolemåltidsrapporten gjelder mat- og drikketilbudet i videregående skoler. 16. juni 2005 fattet Stortinget vedtak om å be Regjeringen utrede og kostnadsberegne ulike modeller for skolemåltid. Skoleeiere må være oppmerksomme på utfordringene Kunnskapsdepartementet nedsatte høsten 2005 en bredt og den rollen skolen spiller når det gjelder barn og ung- sammensatt arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen overleverte i doms kosthold. Det er behov for å styrke informasjonen juni 2006 sin rapport med anbefalinger om en trinnvis styrk- til skoler, elever og foresatte på dette området, og det må ing av skolemåltidet basert på vurderinger knyttet til helse, utvikles nødvendige pedagogiske verktøy, blant annet læring og økonomi. for å gjøre det lettere for skolene å legge til rette for gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud. Tabell 3: Utvikling i spisetid i grunnskolen (%) Grunnskoler med spisetid > 20 minutter FAKTA: Strategi for læringsmiljø i grunn- 1991 1997 2000 2006 opplæringen 2005–2008 1.–4. årstrinn 25 37 51 63 For å hjelpe den enkelte skole til å skape et godt 5.–7. årstrinn 25 32 38 45 læringsmiljø, har Utdanningsdirektoratet utarbeidet 8.–10. årstrin 43 53 61 68 strategien Læringsmiljø i skole og lærebedrift. Alle barn og unge tilbringer en stor del av sin oppvekst på skolen. Da Kilde: Skolemåltidsrapporten 2006 har de også krav på et godt miljø, både fysisk og psyko- sosialt. Arbeidet med læringsmiljøet er en vedvarende innsats som ikke tar slutt. Det er ingen enkle veier til et godt DELMÅL læringsmiljø. Strategi for læringsmiljøet bygger på generell Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til del av Læreplanen og Læringsplakaten. hensikt å: • bidra til at barnehager, skoler og SFO legger til rette for FAKTA: Rådgivningstjenesten for skoleanlegg • sunne og gode kostvaner hos barn og ungdom gjennom Rådgivningstjenesten for skoleanlegg er primært rettet måltider i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger mot beslutningstakere i kommunene. Hensikten er å øke • bidra til at barn og unge får gode holdninger til kommunenes bestillerkompetanse i forbindelse med ved- sunne kostvaner likehold, rehabilitering og ombygging av skoler. Tjenesten 47 TILTAK

4.1 Revidere retningslinjer for mat i barnehagen 4.2 Utarbeide og tilby pedagogiske verktøy og Retningslinjer for mat i barnehagen kom første gang i 1995 informasjonsmateriell knyttet til de reviderte ret- og ble utgitt av Statens ernæringsråd. I §11 Måltid i For- ningslinjene for mat og måltider i barnehagen skrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, heter Barnehagen skal i henhold til Rammeplan for barne- det at helsemyndighetenes retningslinjer for matservering hagens innhold og oppgaver legge til rette for et sunt og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn slik at kosthold for barna i barnehagen. Ansatte i barnehager den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres. Kartlegging etterlyser verktøy og pedagogisk materiell for lettere viser at andelen styrere og pedagogisk ledere som kjenner å kunne jobbe systematisk med mat og måltider til retningslinjene er lav. Derimot etterlyser de ansatte i i barnehagen, og for å kommunisere ernæring og barnehagen offisielle retningslinjer når det gjelder mat og kosthold med barn og foreldre. Det skal utarbeides måltider i barnehagen. Sosial- og helsedirektoratet har i pedagogiske verktøy og informasjonsmateriell til de samråd med Kunnskapsdepartementet igangsatt et arbeid ulike målgruppene i tilknytning til gjennomføring av med å revidere retningslinjene fra 1995. Høsten 2006 ble de reviderte retningslinjene for mat i barnehagen det nedsatt en arbeidsgruppe og en referansegruppe, og (kommuner/barnehageeiere, ansatte, foresatte). Blant arbeidet med revideringen forventes ferdig medio 2007. annet skal barnehagene få veiledning i hvordan mat og kosthold kan integreres i barnehagens virksom- Ansvar: HOD/KD hetsplaner og årsplaner. Dette for å bidra til helhetlig 48 og god forståelse for behovet for sunne måltider i 4.3 Innføre en ordning med frukt og grønnsaker til barnehage hos alle involverte parter. Materiell tilpas- alle elever i grunnskolen set andre lokale aktører som tannhelsetjeneste og Det ligger en stor helsegevinst i å tilby frukt og grønn- helsestasjoner, er også viktig i denne sammenheng. saker til alle elever i grunnskolen både gjennom flere Materiellet skal knyttes til Kunnskapsdepartementets leveår og bedre livskvalitet Dette kan bidra til å etablere temaserie som utarbeides i forbindelse med revidert et høyt inntak av frukt og grønnsaker allerede i barndom- rammeplan. men. Studier viser at et økt inntak av frukt og grønnsaker i løpet av skoledagen har positive virkninger for inntaket Ansvar: HOD/KD av frukt og grønnsaker senere på dagen. Et økt inntak av frukt og grønnsaker kan også bidra til redusert inntak av søtsaker og brus. Regjeringen vil derfor at det skal skapes FAKTA: Finansiering og kvalitet på mattilbudet gode rammer omkring måltider, og at det skal innføres i barnehager ordninger for frukt og grønt for alle elever i grunnskolen. Mat og måltider har en sentral plass i barnehagenes hver- dag, men det er meget ulik praksis på området når det gjelder Den landsomfattende abonnementsordningen Skole- finansiering, organisering, kvalitet og innhold. I Sosial- og frukt er et ledd i myndighetenes arbeid for å øke forbruket helsedirektoratets kartlegging fra 2005 oppga 41 % av styr- av frukt og grønnsaker blant skolelever i grunnskolen. Per erne at økonomi er av stor betydning for mat- og drikketil- 1.12.2006 var drøyt 1500 skoler (~45 % av skolene i Norge) budet i barnehagen. Tid og bemanningssituasjon ble også og 80 000 elever (~13 % av elevene i Norge) med i abonne- oppgitt å være sentrale faktorer (hhv 46% og 52%). I dag mentsordningen. Abonnementet er foreldrebetalt og er det opp til den enkelte barnehage å avgjøre hva som koster 2,50 kroner per dag. I tillegg subsidierer myndig- skal inngå av mat og drikke i barnehagetilbudet og om det hetene ordningen med 1 krone per dag per elev. skal tas ekstra kostpenger. Forskrift om foreldrebetaling i Skolefrukt bidrar til å oppfylle deler av Sosial- og helse- barnehager sier at betaling for kost kan komme i tillegg til direktoratets retningslinjer for måltider i grunnskolen og foreldrebetalingen. Eventuelle kostpenger skal i så fall dekke videregående opplæring. barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). Der- som barnehagen har ansatt en kjøkkenassistent, kan utgift- I arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter i helse er det en ene til lønn til denne assistenten tas med i beregningen av viktig oppgave å etablere et tilbud om frukt og grønn- barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Undersøkelser saker som kan nå alle elever. gjennomført av Statistisk sentralbyrå tyder på at innkreving av kostpenger blir mer vanlig, og at kostpengene som for- I dette arbeidet vil det være viktig å bygge på erfaringer eldre må betale i tillegg til barnehageavgiften (maksprisen) i fra eksisterende skolefruktordning og lokale ordninger gjennomsnitt har økt. Utviklingen i bruk av kostpenger skal som blant annet er framkommet gjennom prosjektet følges med jevnlige undersøkelser. Det er også viktig å få Fysisk aktivitet og måltider i skolen. mer kunnskap om hva som er suksessfaktorene for et ernæringsmessig bra mattilbud i barnehager. Tiltaket må ses i sammenheng med oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2006–2007)…og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring, og den kommende stortings- Mat og måltider har en sentral meldingen om sosial ulikhet i helse. plass i barnehagens praktiske Ansvar: KD/HOD og pedagogiske hverdag. 49

4.4 Fremme økt deltakelse i skolemelkordningen i grunnskolen I et skolemåltid basert på brødmat, slik som i Norge, har melk en ernæringsmessig viktig betydning. Tilføring av tilstrekkelig med kalsium i barne- og ungdomsårene, mens skjelettet enda er i vekst, er nødvendig for å oppnå så tett beinmasse som mulig. Lav beinmasse henger sam- men med risiko for osteoporose. Tilbud om mager melk til skolemåltidet bidrar derfor til å forebygge kostholdsrelat- erte sykdommer. Retningslinjer for måltider i grunnskole og videregående opplæring anbefaler at elevene tilbys mager melk daglig. Dette anbefales også som en viktig del av et skolemåltid i rapporten fra arbeidsgruppen som utredet ulike skolemåltidsordninger. Melk er i dag tilgjengelig på skolene gjennom TINEs skolemelkordning, som er en subsidiert abonnementsordning betalt av fore- satte. Ordningen subsidieres med midler fra omsetnings- avgiften. Deltakelsen i skolemelkordningen er synkende. Det er derfor viktig å arbeide for økt deltakelse i ordnin- gen gjennom informasjonstiltak. Myndighetene og bran- sjen vil i samarbeid sette fokus på dette i videre arbeid med skolemåltidet. Tiltaket vil også inkludere vurderinger av behovet for å videreutvikle skolemelkordningen. Ansvarlig: HOD/LMD/KD FAKTA: Skolemelkordningen Skolemelk er en landsomfattende abonnementsordning på melk drevet av TINE. De aller fleste skolene deltar i ordningen, og ca. 60 % av elevene i Norge abonnerer på skolemelk. Tilbudet omfatter skummet melk, lettmelk, ekstra lettmelk, smaksatt melk og helmelk. I 2006 var prisen for ¼ liter 1,86 kroner uavhengig av variant. Skolemelken er subsidiert med ca. 2 kroner per liter avhengig av melketype. Skolemelkordnin- gen bidrar til å oppfylle deler av Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet. I arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter www.melk.no i helse er det en viktig oppgave å eta- 4.5 Spre erfaringer fra modeller utviklet i prosjektet blere et tilbud om frukt og grønnsaker Fysisk aktivitet og måltider i skolen og samle og spre kunnskap om skolefrokost i ungdomsskole og videre- som kan nå alle elever. gående opplæring Fysisk aktivitet og måltider i skolen er et samarbeids- prosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektansvaret er lagt til Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet . 50 Prosjektet har pågått i perioden 2004–2007. Videre- FAKTA: Foreløpige resultater fra evaluering av gående skole har vært inkludert siden 2005. Hensikten har Fysisk aktivitet og måltider i skolen vært å utvikle ulike modeller for tilrettelegging for daglig Foreløpige resultater basert på undersøkelsen våren 2006 fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i skolen i tråd viser at de fleste skoler har forankret satsingen i skolens med retningslinjer for skolemåltidet, med tanke på videre planer, og at organisatoriske løsninger i stor grad benyttes spredning til landets skoler. Om lag 500 grunnskoler og for å tilrettelegge tid til prosjektet. Flere skoler har fokus 18 videregående skoler har deltatt. Prosjektet evalueres på fysisk aktivitet enn på måltider. Viktige barrierer for å av HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen. nå målene med hensyn til fysisk aktivitet og måltider, er henholdsvis tid og økonomi. Skolenes tilbakemeldinger Prosjektet har også gjort noen erfaringer knyttet til frokost- er at elevene er mer konsentrerte (50 % rapporterer at det tilbud på ungdomsskole og i videregående opplæring. gjelder i svært stor eller stor grad), miljøet på skolen er Tatt i betraktning den negative utviklingen i frokostvaner bedre (52 % rapporterer at det gjelder i svært stor eller stor blant elever i denne aldersgruppen, er det viktig å arbeide grad) og prosjektet har ikke gått utover undervisningen videre for å samle kunnskap om gode frokostmodeller og (89 % rapporterer at det gjelder i svært stor eller stor grad). spre denne kunnskapen videre til andre skoler. HEMIL-senteret gjør siste undersøkelse våren 2007. Fylkesmannen med sine avdelinger for helse og utdanning 4.6 Videreføre arbeidet med å informere om har spilt en sentral rolle for erfaringsutveksling underveis helsemyndighetenes Retningslinjer for måltider i i prosjektet og skal fortsatt stå sentralt i arbeidet med å grunnskole og videregående opplæring spre gode modeller basert på sluttevalueringen. Arbeidet Arbeidet med å spre og gjøre retningslinjene for måltider med videre spredning og gjennomføring av modeller skal i skolen kjent skal videreføres overfor grunnskolen inklu- forankres i partnerskap for folkehelse lokalt og regionalt. dert skolefritidsordningen og videregående opplæring. Prosjektet videreføres i videregående skoler 2007/2008. Det er viktig å stimulere til at måltidene i skolen blir forankret i skolens egne planer. Det skal vurderes å revi- Ansvar: KD/HOD dere retningslinjene med tanke på tilbud av varm mat, for at skoler som ønsker å ha et tilbud om varm mat også har anbefalinger å forholde seg til. Ansvar: HOD/KD 52

4.7 Oppfordre skoleeiere til å hindre tilgang til brus og fremme god tilgang til kaldt drikkevann på skoler I følge Retningslinjer for måltider i grunnskole og videregående opplæring bør tilgang til brus hindres og tilgang til kaldt drikkevann sikres. Tilgang til brus er ikke et stort problem i barne- og ungdomsskolen, men kan være en utfordring i videregående opplæring. God tilgang til rent, godt og kaldt drikkevann på skolen er viktig for at barn og unge skal bruke vann som tørstedrikk og for å redusere forbruket av sukkerholdige drikker. Mange skoleeiere har gjort tiltak for å sikre elevene god tilgang til godt drikkevann, og ulike løsninger er tatt i bruk. Alle skoleeiere skal gjennom brev oppfordres til å legge til rette for god tilgang til kaldt drikkevann, og til å vurdere fjerning av brusautomater og annet salg av brus på sko- len. Innholdet i brevet skal koordineres med oppfordring- er til skoleeier på andre områder, jf. tiltak 4.8, 8.3 og 8.4. Ansvar: KD/HOD/KRD

4.8 Oppfordre skoleeiere til å styrke mat- og måltids- tilbudet i skolefritidsordningen Skolefritidsordningen er lovfestet i Opplæringslovens § 13–7, og pålegger kommunene å ha et tilbud om skole- fritidsordning før og etter skoletid for 1.–4. årstrinn og for barn med særskilte behov på 1.–7. årstrinn. Opplæringslov- ens kapittel 9a Elevenes skolemiljø og Sosial- og helse- direktoratets retningslinjer for skolemåltidet gjelder også for skolefritidsordningen. Det er viktig å sørge for gode rammer for måltidene også i skolefritidsordningen. Skole- eier skal oppfordres til å sørge for at det legges til rette for et mat- og måltidstilbud i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger i kommunens skolefritidsordning. Ansvar: KD/HOD/KRD skolefritidsordning i henhold til bestemmelsene over. Det skal oppfordres til samordnet tilsyn der det anses

4.9 Styrke og samordne tilsyn med mat og måltider hensiktsmessig. i barnehage, skole og skolefritidsordning Det er flere instanser som har tilsynsoppgaver knyttet til I Ot.prp. nr. 97 (2005-2006) Om lov om endringer i lov 25. mat og måltider i barnehage og skole. Kommunene fører september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskom- tilsyn med Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager muner m.m. (statlig tilsyn med kommunesektoren), er det og skoler og Mattilsynet har oppgaver knyttet til tilsyn foreslått en sektorvis gjennomgang av tilsynshjemlene. og rådgivning på mat- og helseområdet i henhold til Avhengig av resultatene av en slik gjennomgang, må Matlovens aktuelle forskrifter. Helse- og omsorgsdepar- tiltaket eventuelt vurderes på nytt. tementet vil i handlingsplanperioden oppfordre til at det føres tilsyn med mat og måltider i barnehage, skole og Ansvar: HOD/LMD/FKD 53 FAKTA: Eksempler på mat- og måltidstiltak i Sentrum skole i Vadsø. Siden skolestart høsten 2006 har alle barnehage og skole elevene ved ungdomstrinnet fått gratis frokost før skoleda- gen begynner. Lunsj, som også inkluderer salat, må elevene Oslo kommunes nettsted om mat i barnehagen betale for. Det har blitt et populært tiltak blant elevene, og Oslo kommune har en egen nettside om ernæring og mat skolens ansatte erfarer god effekt av prosjektet som varte i barnehagen. Kommunens barnehager informerer om ut 2006. Lærerne rapporterer at miljøet på skolen er blitt hvordan de på ulike måter arbeider med mat og drikke i bedre, elevene er roligere og mer konsentrerte, samtidig barnehagen (idébank), der finnes materiell om temaet og som de mener det er viktig at skolen bidrar til at elevene får informasjon fra møter som Helse- og velferdsetaten i kom- sunne kostvaner. munen har holdt for barnehageansatte. www.hev.oslo.kommune.no Råde ungdomsskole, Sarpsborg På Råde ungdomsskole er ledelsen opptatt av at elevene Storhamar barnehage, Hamar får et ernæringsmessig godt mattilbud. Skolen har lang Storhamar barnehage, som er en kommunal barnehage erfaring med en elevdrevet, voksenstyrt kantinemodell hvor for barn i alderen 1-6 år, fikk prosjektmidler fra Fylkesman- kantinedriften har vært organisert inn i timeplanen. Ved nen for 2005-06 til prosjektet ”Storhamar barnehage i blått innføring av Kunnskapsløftet har skolen utviklet faget ”Kan- og gult blir grønnere og friskere”. Hensikten var å bidra til tinedrift som elevbedrift” for utvalgte elever på 8. klassetrinn sunne livsstilsvalg og bevissthet rundt betydningen av et med egne hovedmål og kompetansemål, blant annet ernæringsriktig kosthold både hos foreldre, barn og ansatte. basert på enklere kompetansemål fra matematikk, engelsk Ønsket var å se på mattilbudet i barnehagen og å bidra til og samfunnsfag. Kantinetilbudet er basert på grovt brød, sunne og gode kostvaner hos barna. I årsplanen står det kald mager melk og juice, yoghurt og frukt og grønnsaker. ”Vi ønsker å gi barna en god opplevelse av å velge sunt”. Kantinen drives til selvkost, noe som sikrer et rimelig tilbud. Årsplanen beskriver hvordan barnehagen skal forholde seg Det er ikke tilgang til brus på skolen, mens kaldt drikkevann til mat og drikke i forbindelse med måltider og feiringer. er tilgjengelig i vanndispenser. Modellen krever 7 lærertimer i uken sammen med arbeidstid i midttime. Kampen barnehage, Oslo I barnehagens virksomhetsplan under overskriften Mat i Fysisk aktivitet og kosthold forankret i kommunal barnehagen står følgende: “Betydningen og vektleggingen plan om kvalitet i skolen i Gran kommune av et sunt og næringsriktig kosthold er noe vi ønsker å Som en oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for jobbe aktivt med i barnehagen”. Avdelingene er blitt ansvar- læring har Gran kommune utarbeidet en ny revidert plan liggjort ved at virksomhetsplanen må avspeiles i avdeling- for videreutvikling av kvalitet i skolene i Gran 2005-2008. ens planer og pedagogiske opplegg. Erfaringer viser at Planen er vedtatt av kommunestyret. Fysisk aktivitet og virksomhetsplanen avspeiles på ulike måter i de ulike avdel- kosthold i skolen er et satsingsområde i planen. Det skal i ingene, og temaet mat har etter hvert fått en større plass. planperioden blant annet gjennomføres et prosjekt med Her er det mulighet for mye læring hos barna. Når barna er gratis skolemåltid ved en eller to skoler for å få erfaring med med i matlagingen, kan de delta aktivt og få være med å ta en slik ordning. valg. Når barna selv har bestemt hvordan maten skal lages og pyntes, blir de også opptatt av at de skal spise den. Nord-Østerdal videregående skole, Tynset Skolen tenker helhetlig ernæringsarbeid, og har gjennom- Frokost- og lunsjtilbud til elevene ved Sentrum ført tiltak som forbud mot brus i timene, installert vann- skole, Vadsø kjølere, fjernet brusautomater, innført frukttilbud og tilbud Helsevaneundersøkelser blant barn og ungdom viser at om frokost i kantinen for kr 10,-, samt innført hybelmat som frokostvanene endrer seg i negativ retning. Dette er uheldig valgfag. Det legges vekt på godt samarbeid mellom lærere, med tanke på både helse og læring. Enkelte skoler har elever og administrasjon. Skolen fikk Ernæringsprisen i 2005 etablert et enkelt frokosttilbud til elevene, og et eksempel er (jf. tiltak 1.6). Kantiner og mattilbud i regi av arbeidsplassen, og andre serveringssteder som be- spiser faste gjester daglig, har et stort ansvar ved å påvirke brukernes kost- hold over tid. De kan styre matvalg og gjøre de helse- messig gunstigste måltids- valgene enklere gjennom aktiv markedsføring av et fristende og sunt tilbud. 55 05 MAT OG HELSE I ARBEIDSLIVET Kosthold og andre levevaner har stor betydning for Det er dokumentert at skiftende arbeidstider og et folkehelsen og påvirker følgelig produktiviteten og stressende arbeidsmiljø i noen grad påvirker spise- sykefraværet i arbeidslivet. Derfor bør kosthold være vaner og kroppsvekt. Endring av organisatoriske og et tema i arbeidslivet. St.meld. nr. 16 (2002–2003) arbeidsmiljørelaterte faktorer vil kunne bidra til bedre understreker betydningen av å videreutvikle arbeidet kostvaner. Parallelt med at det arbeides for å bedre med tilrettelegging for gode matvalg på arbeidsplas- organisatoriske forhold, er det viktig å bidra til bedre sen, i kantiner og andre storhusholdninger. Nasjonal mat- og drikketilbud for arbeidstakerne i kantiner, ved helseplan understreker at arbeidslivet er en viktig møteservering, samt tilby kaldt drikkevann, frukt og arena i folkehelsepolitikken for å forebygge syke- grønnsaker etc. Tilpasset informasjon til arbeidstakerne fravær og bedre folkehelsen. Gjennom Nordisk hand- er viktig. På arbeidsplasser med flere arbeidstakere lingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom skal en heller ikke se bort fra den positive sosiale og kosthold og fysisk aktivitet skal de nordiske landene miljømessige effekt det kan ha å legge til rette for et motivere arbeidsplasser til å arbeide for tiltak som samlet måltid. Dette er bl.a. brukt som fellesskapsdan- fremmer sunne matvaner og fysisk aktivitet blant nende trivselsfaktor som ledd i sykefraværsarbeid. I arbeidstakerne. en svensk undersøkelse fra 2002 sier halvparten at det å få muligheten til å mosjonere og til å spise sunt på Arbeidsplassene i Norge er svært varierte, fra enkelt- jobb, er helt avgjørende for å ha det bra og trives på mannsforetak til store bedrifter. Spesielt for de mobile arbeidsplassen, og det blir likestilt med muligheten for arbeidsplassene og i mindre foretak vil tilgang til blant kompetanseheving. En kartlegging foretatt for samar- annet sunn mat og muligheter for fysisk aktivitet variere. beidssatsingen 6 om dagen i Danmark (2006), viser at Det var ca. 2,3 mill. sysselsatte i Norge i 2005 i alders- 7 av 10 dansker synes at arbeidsgiverne skal fremme gruppen 16 til 66 år. Det var registrert i alt 460 000 be- sunne kostvaner hos sine medarbeidere. Hele 9 av 10 drifter der ca. 95 % av bedriftene hadde under 20 ansatte. mener at kantinen på arbeidsplassen bør lage og tilby To tredjedeler av bedriftene var enkeltmannsforetak. De sunn mat med mye grønnsaker. største arbeidsplassene med hensyn til antall ansatte, er i hovedsak innen helse- og sosialsektoren og industrien. Kantiner og mattilbud i regi av arbeidsplassen og andre Dette er arbeidsplasser med til dels stort arbeidspress serveringssteder som bespiser faste gjester daglig, har og mye skiftarbeid. et stort ansvar ved å påvirke brukernes kosthold over tid. De kan styre matvalg og gjøre de helsemessig gun- Om lag 700 000 personer er til en hver tid i kortere eller stigste måltidsvalgene enklere gjennom aktiv markeds- lengre perioder utenfor arbeidslivet. Arbeidsledighet og føring av et fristende og sunt tilbud. Sosial- og helse- usikker arbeidssituasjon utgjør en helserisiko, og mange direktoratet har utarbeidet normgivende anbefalinger vil kunne ha behov for støtte og veiledning for å endre for mat- og drikketilbudet i kantiner og øvrige server- levevaner. Det er en utfordring å etablere målgruppe- ingssteder. Mattilsynet har en rolle i forhold til tilsyn rettede tilbud innen ernæring, mat og måltider til denne med kantiner og andre serveringssteder i henhold gruppen. til Matloven. 56 DELMÅL Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til hensikt å: • bidra til et sunt mat- og drikketilbud i arbeidslivet • stimulere til at arbeidstakere motiveres til sunne leve vaner og gode matvalg • bidra til at arbeidsgivere integrerer kostholdshensyn i personalpolitikken TILTAK

5.1 Etablere dialog mellom aktører i arbeidslivet og helsemyndighetene for å fremme sunne kostvaner En del bedriftsledere har sett både helsemessig og personalpolitisk lønnsomhet i å tilby de ansatte gratis frukt og grønnsaker. God tilgang på kaldt drikkevann har også mange arbeidsplasser satset på de senere år. Andre subsidierer mat- og drikketilbudet som ledd i velferds- ordninger, og en del inkluderer helsehensyn i prisset- tingen i kantinen slik at det er forholdsmessig rimeligere å velge sunt. Etter gjeldende regler er det anledning for arbeidsgiver å bidra med kostholdstiltak og helsefrem- mende mattilbud for sine ansatte gjennom regelverket om skattefritak for rimelige velferdstiltak. Myndighetene vil ta initiativ til å drøfte aktuelle tiltak med arbeidslivsorganisasjonene. I dialogen mellom partene kan det være aktuelt å drøfte og gjennomføre tiltak som å: – etablere samarbeidsprosjekter mellom myndigheter, arbeidslivsaktører, serveringsnæringen og andre. – vurdere hvordan kosthold kan inngå som del av bedrift enes planer og personalpolitikk. – vurdere mulighetene for å inkludere helsefremmende mat- og drikketilbud som del av avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. – se på mulighetene for å inngå avtaler mellom arbeids- livet og serveringssteder/kjeder for å fremme forbruket av sunn mat og drikke. – identifisere og bruke ulike kanaler for å nå ut med En del bedriftsledere har sett tilpasset informasjon om sunn mat i arbeidslivet og til de som i lange perioder er utenfor arbeidslivet. både helsemessig og personal- – spre erfaringer fra eksisterende prosjekter i Norge og politisk lønnsomhet i å tilby de ellers i Norden. ansatte gratis frukt og grønn- Ansvar: HOD saker. 57 FAKTA: Fokus på kosthold i arbeidslivet Grønn bølge Forsvaret forpleier vernepliktige og militært og sivilt ansatte Kompetanseutviklingsprogram for helsefremmende og er en stor arbeidsgiver som serverer mange millioner arbeidsplasser i Buskerud og Oppland måltider i året. Satsingen Grønn bølge ble iverksatt i 2003 Temaet kosthold/kantine har inngått i Kompetanseutviklings- med målsetting om å tredoble inntaket av frukt og grønn- program for helsefremmende arbeidsplasser i regi av fylkes- saker fram til 2007. Utvikling av nytt måltidskonsept og mennene i Buskerud og Oppland. Målsettingen har vært å øke oppskrifter med mer frukt og grønnsaker, grovere brødvarer deltakernes kunnskaper i helsefremmende arbeid og metoder og magrere produkter samt kompetanseheving og utstrakt FAKTA: slik at Lokalttil tiltak i de omsettes kostholdsarbeid – eksempler egen bedrift. Programmetpå har om- informasjonsvirksomhet har inngått i arbeidet. verktøy fattet og tiltak 45000 arbeidstakere i 27 ulike virksomheter. Halvparten mener at arbeidsgiver har et medansvar for medarbeidernes Friskbuss Sukkerkrigen kosthold og bør iha en Hedmark sunn politikk på området. 60–70 % Siden 2002 har utvalgte busselskap deltatt i prosjektet Sukkerkrigen sier at er en satsing i ernæringsfokuset i folkehelseprogrammet bedriften har hatt i økt betydning for Friskbuss, et bredt samarbeid innen transportbransjen med Hedmark, om bevissthet og startet i 2005. Tannhelsetjenesten kosthold/ernæring, bedre enog arbeidsmiljø sentral økt felles mål om å utvikle et bedre arbeidsmiljø for bussjåfører, aktør trivsel.og representant Det er ønskelig å fra ungdommens videreutvikle fylkesting deltar. programmet. der både ledelse og de ansatte har vært involvert. Ulike Målet er å redusere sukkerforbruket med 50 % i Hedmark. arbeidstidsordninger og måter å organisere driften på er Kartlegging Arenaer er av kostholdstiltak barnehage, på danske grunnskole, arbeidsplasser videregående skole testet ut for å redusere de helsemessige belastningene som og idrettsmiljø. Installering Sundhedsstyrelsen i Danmark av kartla vannkjølere i 2005 på skolene er Sundhedsfrem- har gitt høyt langtidsfravær og et stort frafall fra yrket pga en viktig strategi. meordninger Fylkeskommunen på snaut 2000 utarbeidet arbeidsplasser kravspesi- med mer enn varige helseplager. Også andre variabler, slik som livsstil, fikasjoner 10 ansatte.for innkjøp Mat var vannkjøler, et av temaene, ogog inngikk om lag prisgun- 40 % hadde har blitt tatt opp. Det er laget en praktisk håndbok med stig rammeavtale skriftlig formulert hvor kommunene tilbys sundhetspolitikk, å væresom hovedsakelig med.del gode råd for hvordan enkelt få et bedre liv og hvordan Alle videregående av skoler har personalpolitikken. fått hadde Halvparten installert vannkjølere. mattiltak og 25 bedriften kan hjelpe til. Enkle tips om måltider, handletips Arbeidet % spres videre hadde klare til grunnskolene retningslinjer for i fylket. mattilbudet. Halvparten og anbefalinger som 5 om dagen og vann som tørstedrikk av de som hadde slike tiltak sa at matpolitikken hadde inngår. For hvert tema oppfordres bedriftens ledelse til god Samarbeidsprosjektet gitt økt trivsel Matskolen og en tredjedel at og bedre arbeidsklima tilrettelegging bl.a. av hva som tilbys i kantiner, og godt Matskolen de ansatte ierhøy et eller ferietilbud hvor var noen grad barn ogmer blitt unge lærer om bevisste på drikkevann og frukt/grønnsaker tilgjengelig der sjåførene sunt kosthold og ernæringsriktig sammenhengene mellom helse, fysisk mat. møtes og/eller spiser. aktivitet og mat. Målet er å gi barn kunnskap om mat, Mad på og kostholdarbejde – dansk mosjon modellprosjekt samtidig som de har det moro. Det Nytt EU-direktiv krever kompetanse om kostholdets legges Det vekt på lokale danske produksjonsforhold modellprosjektet Mad på arbejdeog på av i regi økolo- Faglig betydning for helsen hos yrkessjåfører giske prinsipper. Fælles Forbund Deltakerne 3F og er for Ministeriet med på lokale Familie- og gårds- og Forbrugeran- Et nytt EU-direktiv for yrkessjåfører (2003/59/EF) skal inn- bedriftsbesøk, liggender foruten har høstet fysisk aktivitet, verdifulle matlaging, erfaringer fra friluft- ulike tiltak i virk- føres i Norge i 2008/2009. Det krever at yrkessjåfører blant sliv og lek.med og somheter Matskolen utenbygger kantinepå ogen idé som utgitt nyttiger gjennom- metodema- annet skal ha kunnskaper om betydningen av kosthold og ført med teriell. stor hos Eierskapsuksess alleiberørte Danmark (www.madskoler.dk). og lokal tilpasning gjennom fysisk aktivitet for helsen. Det medfører at disse temaene blir Prosjektet dialog, prøves og informasjonforeløpig ut iavRogaland, endring som et mattilbud har værtsamar- viktig. en del av læreplanen for denne utdanningen. Læreplanen beid mellom 4H Rogaland og Fylkemannen i Rogaland, legges fram på høring i 2007. Prosjektet Helsefremmende landbruksavdelingen, arbeidsplasser og finansieres blant annet med prosjektmidler Helsefremmendefrarbeidsplasser Landbruks- og matdepartementet. setter fokus på friskfaktorer4H Hjertegodt ier en frivillig barne- arbeidsmiljøet. Ved og ungdomsorganisasjon, prosjektets oppstart med en ble det vedtatt helse Ved Grenland Group Framnæs i Sandefjord tok ledelsen som en avsom erklæring fireframhever grunnpilarer. www.n4h.no arbeidsplasser at helsefremmende i 2001 initiativ til et samarbeid med ernæringsfysiolog skapes når arbeidsplasser åpner opp for og imøtekommer og fysioterapeut for å sette fokus på forebygging av MER-kampanjen den enkeltes behov, ressurser og potensial, og kan utvikles livsstilssykdommer. De laget opplegget Hjertegodt som MER-kampanjen gjennom er enprosesser. deltakerstyrte kampanje i regi av for IdébankenOpplysning- inkluderende gikk over et år, med foredrag, tilbud om fysisk aktivitet og skontoretm.fl. arbeidsliv for har frukt og grønnsaker, samlet og er erfaringer fra et gjennomprøvd prosjekter og forskning mulighet for personlig oppfølging. Kantinen la vekt på å salgsverktøy om for idrettslag helsefremmende som ønsker arbeidsplasser hvor å selge også spiseklar kostholdstiltak gjøre de sunne valgene enklere for de ansatte, med lettere frukt inngår.og grønnsaker på idrettsarenaen. www.stamiweber.no/hefa/ og Formålet er å www.idebanken.org mat, mer salat og mer grønnsaker. 58

5.2 Vurdere hvordan kostholdshensyn kan ivaretas 5.3 Styrke kompetanse og tilgang på verktøy i arbeidslivet om kosthold og helse overfor personellgrupper som Arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeid handler om å kantineansatte, tillitsvalgte, ledere og bedrifts- fjerne negative og fremme positive arbeidsmiljøfaktorer. helsetjeneste Kostholdet kan ikke anses som et stort arbeidsmiljø- Kantinebransjen omfatter personellgrupper som kokker, problem. Kostholdet er imidlertid en betydelig faktor kostøkonomer, helsefagutdannede samt ufaglærte med i forhold til det ikke-arbeidsrelaterte sykefraværet, og kortere eller lengre erfaring med praktisk matlaging. arbeidsmiljøtiltak og fokus på helsefremmende ar- Kartlegginger viser at kompetansen om ernæring og beidsplasser kan påvirke kostholdet til de ansatte i positiv kosthold blant de som arbeider i kantiner er varierende, retning. Dette kan inkludere forhold som spisepause, og at det er ønske om tilbud om kompetanseheving på sunt mattilbud i kantine, tilgang til drikkevann, møtemat, dette området. Det er viktig å sette fokus på kantinenes kostholdsveiledning etc. helsemessige betydning og forankre satsing på dette i bedriftenes ledelse. Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, koordinerer arbeidet med Helsefremmende arbeidsplasser i Norge. Det finnes ingen formell fagutdanning for kantineansatte, Helsefremmende arbeidsplasser setter fokus på hvordan men deler av kantineoperatørbransjen har sammen med det kan skapes et arbeidsmiljø og en samværskultur Norsk Kunnskapsinstitutt, Servicebedriftenes Landsforen- som gir god helse og utvikling for alle som arbeider i en ing og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet utviklet et organisasjon. modulbasert kursprogram Kantine- og storkjøkkenfag, for medarbeidere og ledere i kantiner. Utfordringene i forhold til overvekt og fysisk inaktivitet, spesielt hos unge voksne, og den betydning dette ofte Sosial- og helsedirektoratet og Opplysningskontoret for har for arbeidsinnsats, sykefravær og produktivitet, invi- frukt og grønnsaker har sammen tilbudt kompetanse- terer også til å vurdere hvordan bedriftshelsetjenesten heving og idéutveksling til kantinepersonell om helse- kan bidra i arbeidet med helseinformasjon, vurder- fremmende kantinetilbud. Koke- og idéboken Kantinens ing av matservering og ytre forhold rundt måltider på lille grønne utgjør basis for arbeidet, og alle registrerte arbeidsplassen. Ifølge STAMI er det om lag 500 bedrifts- kantiner er tilbudt et gratis eksemplar. Det er utviklet helsetjenesteordninger som dekker litt over 1 million et kurskonsept til bruk for bedriftshelsetjeneste, kan- arbeidstakere. I en kartlegging fra 2005 oppga 74% av tineleder, opplæringsansvarlige i bedriftene eller andre de som svarte at de leverte tjenester knyttet til råd om med mat-/helsefaglig bakgrunn som har gjennomgått kosthold og slanking, mens 28% sa de arbeidet for å få kurslederkurs. Basert på Kantinens lille grønne er det også sunnere kantinemat. En kartlegging utført av Statens utviklet et kortfattet nettbasert e-læringskurs for kantine- ernæringsråd i 1998 viste at de kantinene som hadde bransjen. Matvarebransjens ulike opplysningskontorer skriftlige målsettinger for mattilbudet og samarbeidet er viktige ressurser blant annet i forhold til å utvikle opp- med bedriftshelsetjenesten, hadde det beste tilbudet. skrifter for storhusholdninger som er i tråd med offisielle Noe av årsaken kan ligge i at dette oftest var store ernæringsanbefalinger. bedrifter, og at de i større grad har mulighet til å rette oppmerksomhet mot dette området. Tiltaket tar sikte på Det skal arbeides for å forankre arbeidet med å styrke å samle kunnskap om hvordan arbeidslivet kan bidra til kompetansen blant landets kantinepersonell gjennom å fremme gode kostvaner, herunder spre erfaringer og samarbeid med fylkesmenn, fylkeskommuner og aktuelle foreslå tiltak. samarbeidsaktører, slik som medlemmer av ressursgrup- per for ernæring, kokkelaug, høgskoler med videre. Ansvar: HOD /AID Ansvar: HOD/LMD/FKD 60

5.4 Motivere attføringsbedrifter til å inkludere 5.5 Utvikle og utprøve lavterskeltilbud om kosthold kosthold og fysisk aktivitet med hensyn til omstilling for langtidssykmeldte og andre som i perioder er i arbeidslivet utenfor arbeidslivet Å nå grupper som i perioder er utenfor arbeidslivet er en Det skal arbeides for å tilby langtidssykmeldte kurs i utfordring. Det finnes flere gode eksempler både lokalt temaer knyttet til mat, kosthold og fysisk aktivitet. Slike og regionalt på hvordan private aktører og frivillige lavterskeltilbud skal bygge på eksisterende tilbud og organisasjoner alene eller i samarbeid med det offentlige erfaringer og søkes samordnet med satsinger som Aktiv tar initiativ for å gi tilbud til grupper som av ulike grunner på dagtid og tilbud i regi av fylkes- og kommuneforvalt- ikke er i ordinært arbeid. Det er viktig å videreformidle ning, frivillige organisasjoner og frisklivssentraler (se også gode erfaringer fra slike tiltak og motivere til økt innsats. innsatsområdene 6 og 7). Det skal samles kunnskap og spres erfaringer om gode tiltak slik at flere får tilgang til Ansvar AID/HOD slike tilbud. FAKTA: Kurs i kosthold og fysisk aktivitet for Ansvar: HOD personer på attføring Attføringsbedriften GIAX (Gudbrandsdal Industrier AS) FAKTA: Frivillig oppfølgingstilbud for arbeider med personer som er i et attføringsløp, og som langtidssykmeldte skal kvalifiseres til arbeid i det ordinære arbeidslivet. I Universitetssykehuset Nord-Norge er en IA-bedrift og har forbindelse med avklaringskurs der arbeidsevne kartlegges, etablert et frivillig oppfølgingstilbud for langtidssykmeldte. har det kommet fram at stadig flere de senere årene er blitt De samles regelmessig til samvær og foredrag om emner utestengt fra arbeidsmarkedet grunnet overvekt/fedme og som ernæring i forhold til helse, trygdesystemet, fysisk aktiv- sykdommer som følge av dette. Det ble derfor igangsatt et itet o.a. Slike tilbud lager tilknytning til jobben og bidrar til å samarbeidsprosjekt mellom GIAX, Populus - studieforbun- forhindre frafall fra arbeidslivet. Det er viktig å samle inn og det folkeopplysning og Libra Helse- og Kostholdsorgan- videreformidle ulike modeller for slik virksomhet. isasjon. Det ble utarbeidet et kurs hvor hovedtemaer var kosthold og fysisk aktivitet. Samtlige kursdeltakere gikk ned i vekt, og mange fikk en forbedret helsetilstand med bl.a. reduksjon i bruk av blodtrykks- og kolesterolsenkende me- disiner. Fem av 15–20 deltakere var ved kursets slutt tilbake til eller på vei ut i det ordinære arbeidslivet. 61 På arbeidsplasser med flere arbeidstakere skal en ikke se bort fra den positive sosiale og miljømessige effekt det kan ha å legge til rette for et samlet mål- tid. Dette styrker fellesskapet og øker trivselen, og er blant an- net brukt som ledd i å redusere sykefravær. Helsetjenesten skal styrke innsatsen i det forebygg- ende og helsefremmende arbeidet. Utfordringen for helsetjenesten er å bidra til at pasienter og brukere har kunnskap og forståelse til å kunne sette sammen et full- verdig kosthold. Det er også en utfordring å gi et tilfreds- stillende mattilbud til bru- kere av omsorgstjenester og pasienter i institusjon. 63 06 ERNÆRING I HELSE- OG SOSIALTJENESTEN Ernæring spiller en vesentlig rolle både i forebygging Allmennlegene/fastlegene har i dag et særlig ansvar for og behandling av en rekke sykdommer og helseplag- å identifisere risikopersoner, sørge for individrettet vei- er som diabetes, kreft, hjerte- og karsykdom, mage- ledning og oppfølging samt koordinere oppfølgingen av og tarmsykdommer, overvekt/fedme, underernæring pasientene. Et av hovedgrepene i folkehelsepolitikken er og spiseforstyrrelser. Ernæring og kosthold er den å stimulere til at både kommunehelsetjenesten og spe- eneste behandling av matvareallergi og matvareover- sialisthelsetjenesten skal legge mer vekt på forebygg- følsomhet. Helsetjenesten skal også styrke innsatsen ende arbeid i sin virksomhet. Det skal blant annet legges i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Ut- økt vekt på forebyggende tiltak overfor risikogrupper og fordringen for helsetjenesten er å bidra til at pasient- personer som allerede har utviklet sykdom. er og brukere har kunnskap og forståelse til å kunne sette sammen et fullverdig kosthold, når endringer i Regjeringen ønsker å legge vekt på mat og måltider kosten er nødvendig. Det er også en utfordring å gi som en viktig del av omsorgstjenestens virksomhet, både et tilfredsstillende mattilbud til brukere av pleie- og på sykehjem og i hjemmetjenesten. Kommunen har en omsorgstjenester og pasienter i institusjon. viktig oppgave i å tilrettelegge for en god ernæringssitu- asjon for brukere av pleie- og omsorgstjenesten. Gode Både helsestasjons- og skolehelsetjenesten, tannhelse- verktøy og kompetanse hos helsepersonell og kjøkken- tjenesten, allmennlegene/fastlegene og pleie- og personell er en forutsetning for å kunne gi et godt mat- omsorgstjenesten skal drive helsefremmende og fore- tilbud og god veiledning om kosthold, både i forebyg- byggende arbeid. gende øyemed og i behandling. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har som primær- FAKTA: Utredning om klinisk ernæring oppgave å drive helsefremmende og forebyggende i helsetjenesten arbeid overfor gravide, barn og ungdom (0–20 år), og Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og kosthold, spedbarnsernæring og amming er sentrale omsorgsdepartementet foretatt en utredning om klinisk temaer i dette arbeidet (se også innsatsområde 3 og 7). ernæring i helsetjenesten. Utredningen som ble ferdigstilt Tannhelsetjenesten spiller en sentral rolle i det helse- høsten 2006 gir en beskrivelse av dagens situasjon på fremmende arbeidet knyttet til kosthold, og bør i større området, peker på hvilke utfordringer helsetjenesten står grad involveres som en samarbeidspartner i det lokale overfor og foreslår tiltak for å styrke arbeidet med ernæring forebyggende arbeidet. Gode verktøy, kompetanse- i helsetjenesten. Tiltakene som foreslås omfatter bedring utvikling og -utveksling og tverrsektorielt arbeid er av tilbudet av spesialkompetanse innen klinisk ernæring, en forutsetning for å gi god veiledning og oppfølging styrking av relevante helsepersonellgruppers, institusjons- overfor barn og unge. Helsestasjonene, skolehelse- kokkers og kostøkonomers kompetanse om ernæring og tjenesten og tannhelsetjenesten er lavterskeltilbud kvalitetsarbeid, som utarbeidelse av ulike typer verktøy og som når alle deler av befolkningen, og er tjenestetilbud kvalitetsindikatorer. Det foreslås også å gjennomføre ulike det er viktig å styrke med hensyn til utjevning av sosial kartlegginger og tilsyn med tjenestene når det gjelder ulikhet i helse. klinisk ernæring. 64 Brukere av pleie- og omsorgstjenester omfatter personer Sentrale og lokale helsemyndigheter har et ansvar for med nedsatt funksjonsevne, rusmisbrukere, personer å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de med psykiske lidelser og andre som bor i egen bolig og faktorer som påvirker denne. har behov for assistanse fra kommunen. Brukerne som mottar pleie- og omsorgstjenester bor enten hjemme, Forekomsten av overvekt og fedme øker i alle aldersgrup- i omsorgsbolig eller på institusjon. I 2005 var det ca. per og i alle deler av befolkningen, noe som vil bli en 165 000 mottakere av hjemmetjenester hvorav nesten økende utfordring for helsetjenesten å håndtere. For barn halvparten var personer over 80 år. og unge som er alvorlig overvektige, finnes det tilbud i flere regionale helseforetak. Helse- og omsorgsdeparte- Mange pasienter har behov for grundigere ernærings- mentet understøtter dette arbeidet og tildeler midler til veiledning enn det kommunehelsetjenesten i dag kan prosjekter som utvikler og evaluerer behandlingstilbud tilby, og henvises videre til spesialisthelsetjenesten. for denne pasientgruppen. I helseforetakene gis ernæringsveiledning av flere grup- per helsepersonell. De fleste helseforetak kan i dag tilby Sosial- og helsedirektoratets rapport om forebygging og fagpersoner med spesialkompetanse i ernæring, selv behandling av overvekt og fedme i helsetjenesten (2004) om dette tilbudet er begrenset. Lærings- og mestrings- konkluderer med at behandlingstilbudet i den offentlige sentrene er etter hvert blitt en viktig arena for opplæring helsetjenesten ikke var tilfredsstillende, og at det er be- av pasienter med kroniske sykdommer, og hvor ernæring hov for å styrke tilbudet til denne gruppen. Som respons ofte inngår som en sentral del av opplæringen. Mange på dette ble de regionale helseforetakene pålagt å utvikle av disse sentrene har i dag tilbud for primært kroniske behandlingstilbud til sykelig overvektige. For å følge opp pasientgrupper som hjertepasienter, pasienter med dette pålegget, er det opprettet regionale sentre for fed- diabetes, astma og allergi, kreft og revmatiske lidelser, mebehandling i hver region. Disse sentrene er tverrfaglig men ved flere av sentrene er det også etablert tilbud til bemannet og tilbyr flere behandlingsformer. For de aller personer med overvekt/fedme. Dette er sykdommer hvor fleste pasientene vil det være aktuelt med veiledning om ernæring inngår som en vesentlig del av behandlingen. endring i levevaner, mens for enkelte er det aktuelt med kirurgisk behandling i tillegg til veiledning om levevaner, Folkehelsemeldingen foreslår at utvikling av kvalitets- både før og etter operasjon. indikatorer på forebygging i spesialisthelsetjenesten vurderes. Det foreslås også at det gjøres en vurdering av For å styrke helsepersonellets kompetanse og dermed om det er behov for endringer i spesialisthelsetjeneste- behandlingstilbudet til alvorlig overvektige, har Sosial- lovgivningen for å klargjøre helseforetakenes ansvar på og helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle faglige ret- forebyggingsfeltet, og om det er behov for en veileder til ningslinjer for primærhelsetjenesten (jf. tiltak 6.3.1). spesialisthelsetjenesteloven når det gjelder ivaretaking av folkehelsearbeid og veiledning overfor kommunehelse- Underernæring i helseinstitusjoner er også en utfordring tjenesten. Tiltakene vil bli fulgt opp innenfor rammene av som krever større oppmerksomhet. Europeiske studier Nasjonal helseplan. Bedre samhandling mellom tjene- tyder på at inntil 30 prosent av pasienter i sykehus er stene i kommunehelsetjenesten og mellom kommune- underernærte. Det foreligger ikke landsrepresentative helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, er et viktig norske data om underernæring i helseinstitusjoner, men virkemiddel for bedre oppfølging av pasientene/bruk- tall fra enkelte norske og nordiske undersøkelser viser at erne. I tillegg er det et stort potensial i å øke samarbeidet forekomst varierer mellom 20–50% avhengig av hvilke med frivillige organisasjoner og private aktører. sykdoms- og aldersgrupper som er undersøkt. Enkelte studier antyder også at liggetiden går ned med systema- For at helsetjenesten skal kunne tilby gode tjenester på tisk ernæringsarbeid. Sykdom er den viktigste enkeltår- ernæringsområdet, er det en forutsetning at det forelig- saken til underernæring i vår del av verden, og de sykeste ger dokumentasjon om status, slik at innsatsen rettes inn pasientene er de mest underernærte. Sammenhengen mot de områdene der det er størst behov for forbedring. mellom sykdom og underernæring gjelder særlig 66 FAKTA: Kosthold og helse blant innsatte i fengsel pasienter med kronisk/langvarig kreft og lungesykdom- Det er observert vektøkning blant innsatte, noe som igjen mer og eldre med kroniske/langvarige sykdommer. kan bidra til å forsterke eventuelle psykiske plager foruten økt risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Mange brukere av pleie- og omsorgstjenesten har til dels Innsatte som er rusavhengige ved innsettelse vil ofte ha store ernæringsproblem som omfatter underernæring, behov for kostholdsveiledning. Sosial- og helsedirektoratet feilernæring og overvekt eller fedme. Noen har et ensidig har utgitt egen veileder om helsetjenestetilbud til innsatte kosthold med økt risiko for feilernæring, mens andre i fengsel. Det foreligger egne retningslinjer om kosthold i kan ha problemer med å få i seg mat på grunn av dårlig fengselsvesenet. Retningslinjene gjelder alle fengsler og tannstatus, tygge- og svelgeproblemer, kvalme, redusert overgangsboliger som tilbereder mat til innsatte, og utfyller evne til å ivareta egne behov eller andre årsaker. Hjem- forskriften § 3–23 til lov om straffegjennomføring. Det kan meboende kan i tillegg ha problemer med å få handlet imidlertid være en utfordring at mange bor i egne enheter og tilberedt den maten de trenger. Det er derfor sentralt og bestiller ferdigmat utenom tilbudet i fengselet. i det forebyggende arbeidet å sikre at både beboere i institusjoner og hjemmeboende med kronisk sykdom Prosjekt for å fremme sunt kosthold og fysisk og/eller nedsatt funksjonsevne som mottar kommunale aktivitet ved Ila landsfengsel helse- og sosialtjenester har et ernæringsmessig og Ila landsfengsel er et fengsel med gjennomsnittlig lang son- sosialt tilfredsstillende kosthold. ingstid, i overkant av 9 år. Erfaring viser at mange innsatte i løpet av denne tiden opprettholder/utvikler uheldige leve- DELMÅL vaner i form av usunt kosthold, fysisk inaktivitet og røyking, Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til som igjen øker risikoen for mange sykdommer og plager. hensikt å: Fengselet har på bakgrunn av dette startet opp med et pro- • bidra til å styrke ernæringsarbeidet i helsestasjons- sjekt hvor målet er å gi den enkelte innsatte bedre mulighet og skolehelsetjenesten til å ta vare på egen helse gjennom et sett av tiltak med helse- • bidra til at pasienter i primærhelsetjenesten og spe- fremmende og forebyggende effekt, der kosthold, inaktivitet sialisthelsetjenesten får tilpasset kostveiledning og og røyking har spesielt fokus. Effekten av tiltakene skal måles behandling over lang tid både på individnivå og på gruppen som helhet. • bidra til å styrke ernæringsarbeidet i pleie- og omsorgs- tjenesten Prosjekt med økt inntak av sjømat blant innsatte i • skaffe kunnskap om mat og måltider, kosthold og Bergen fengsel ernæringsstatus hos bruker/pasient og kompetanse hos Mentale lidelser har vist seg å være høy blant feng- helsepersonell selsinnsatte. Forskning omkring ernæring og mental helse har vist at blant annet marine n-3-fettsyrer kan ha betydning i forebygging av mentale lidelser. Fet fisk og annen sjømat Regjeringen ønsker å legge vekt er en god kilde til langkjedete n-3-fettsyrer. Et forsknings- prosjekt ved Bergen fengsel har som mål å undersøke om på mat og måltider som en viktig et økt inntak av fet fisk vil bedre kognitiv funksjon hos en del av omsorgstjenestens virk- gruppe innsatte. Forskningsprosjektet ble avsluttet desem- ber 2006 og er et samarbeid mellom Nasjonalt institutt for somhet, både på sykehjem og i ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Kompetansesen- hjemmetjenesten. teret i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Vest, Haukeland Universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Kriminalomsorgen og Bergen Fengsel. 67 TILTAK

6.1 Utrede på hvilken måte kommunene på sikt kan FAKTA: Ernæringskompetanse i Oslo kommune gi tilfredsstillende tilbud innen generell og klinisk Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten, fikk i 1998 to ernæring stillinger for klinisk ernæringsfysiolog innen forebygging av I dagens kommunale helse- og omsorgstjenester finnes feil- og underernæring hos eldre. De senere årene er også det så godt som ingen spesialkompetanse innen ernæring andre målgrupper enn pleie- og omsorgstjenestene blitt en som kan ivareta kostveiledning og oppfølging av pasienter/ del av arbeidsområdet. Nye målgrupper har sammenheng brukere i de ulike tjenestene, eller som kan ha en rådgivn- med økt oppmerksomhet på kostholdets betydning for ingsfunksjon overfor disse tjenestene. Det er således en befolkningens helse generelt. Dette har ført til at flere kom- utfordring å gi et tilbud om kostveiledning og -oppfølging munale tjenester har etterspurt ernæringsfaglige råd. Ved å utover det tilbudet allmennlegetjenesten/fastlegen og ha kliniske ernæringsfysiologer ansatt i en sentral enhet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan gi i dag. For folkehelsearbeid, har Oslo kommune mulighet for å innhente pasienter som trenger spesialisthelsetjenester knyttet til ernæringsfaglige synspunkter i planarbeid. Helse- og velferd- ernæringsveiledning og -behandling, vil henvisninger og setaten har gitt innspill i forhold til ernæring i en rekke saker epikriser være de etablerte kommunikasjonssystemene og deltatt i tverretatlige arbeidsgrupper. Som et viktig tiltak for mellom tjenestenivåene. Spesialisthelsetjenesten har en å forebygge feil- og underernæring hos eldre i Oslo kommune, generell veiledningsplikt overfor kommunene som også har man arbeidet med kompetansetiltak for ansatte i pleie- og omfatter ernæringsveiledning og -behandling. Hvordan omsorgstjenestene. Det er opprettet egne fora for personalet i denne veiledningsplikten gjennomføres i praksis varierer. eldreomsorgen om ernæringsarbeidet i hjemmetjenestene og alders- og sykehjem. www.hev.oslo.kommune.no Det skal utredes hvordan kommunene på sikt kan gi et bedre tilbud innen generell og klinisk ernæring. Utredningen må inkludere samhandlingen mellom ulike tjenestenivåer. Ansvar: HOD 69

6.2 Fokus på ernæring skal inngå i det samlede 6.3 Utarbeide og implementere faglige retnings- tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten linjer og veiledere for ernæringsbehandling For noen sykdommer er ernæringsbehandling eneste Som et ledd i arbeidet med kvalitetsforbedring er det behandling. Dette gjelder blant annet ved matvareallergi viktig å sikre at tjenestene støttes av retningslinjer og -overfølsomhet. I behandlingen av diabetes, fedme og som er basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Faglige spiseforstyrrelser er ernæring en naturlig del av behand- retningslinjer er systematisk utviklede anbefalinger for lingen, og det er nødvendig at personell med spesialkom- å støtte fagpersoners og pasienters beslutninger om rel- petanse i ernæring inngår i behandlingsteamet. I tillegg evant behandling for en definert klinisk problemstilling. spiller ernæring en sentral rolle som støtte til annen Flere retningslinjer som innbefatter ernæring er under behandling under sykdom for å unngå underernæring og utarbeidelse. For at faglige retningslinjer og veiledere skal for å sikre et godt behandlingsgrunnlag. Enkelte studier bli tatt i bruk blant målgruppene, kreves det omfattende, viser at underernæring hos pasienter i sykehus, sykehjem planlagt og kontrollert implementering. og hjemmesykepleien kan være et kostnadsdrivende og undervurdert problem. Spesialisthelsetjenesten har ansvar 6.3.1 Faglige retningslinjer for forebygging og for å sørge for faglig forsvarlige helsetjenester. Det inne- behandling av overvekt/fedme bærer at tjenestetilbudet skal holde god kvalitet, ha riktig Det foreligger per i dag ikke nasjonale, faglige retnings- utforming og tilstrekkelig omfang slik at befolkningens linjer på dette området. Sosial- og helsedirektoratet har behov for nødvendige spesialisthelsetjenester blir ivare- fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å tatt. Innenfor disse rammene skal de regionale helsefore- utarbeide faglige retningslinjer for utredning, diagnostikk takene ha særskilt fokus på ernæringsområdet, herunder og behandling av overvekt/fedme for alle aldersgrup- oppfølging av Nasjonal strategi for diabetesområdet og per. Det er nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe hvor de iverksetting av tjenestetilbud til sykelig overvektige. viktigste helsepersonellgrupper er representert, slik som leger, helsesøstre, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer Ansvar: HOD og psykologer. Retningslinjene vil ha hovedfokus på fore- bygging og behandling i primærhelsetjenesten, men FAKTA: Ernæringsstrategi ved Helse Bergen HF samhandling mellom tjenestenivåene vil også bli omtalt. Helse Bergen HF har satt i gang et omfattende arbeid med Retningslinjene vil omhandle både barn og voksne, med mål om å tilrettelegge for at alle pasienter får et optimalt fokus på levevaner, atferdsterapi og medikamenter. Mål- ernæringstilbud ved helseinstitusjonene i foretaket. Det er gruppene for retningslinjene er primært helsepersonell utarbeidet en ernæringsstrategi som er forankret i foretaks- i førstelinjen, herunder allmennleger, og sekundært ledelsen. Et ernæringsråd utgjør kjernen i arbeidet og skal, helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. i samråd med klinikkdirektører/avdelingsdirektører, ha ansvar for gjennomføring, oppfølging, kvalitetssikring og 6.3.2 Faglige retningslinjer for veiing og måling i rapportering av strategien. Det er opprettet en stilling for helsestasjons- og skolehelsetjenesten en ernæringskoordinator som har i oppgave å etablere et Rutinemessig måling av veksten er et viktig verktøy ernæringsnettverk, bidra til å utvikle mattilbudet, etablere for å fange opp undervekt, overvekt eller fedme, for å et opplæringstilbud innen ernæring, arrangere seminarer vurdere ernærings- og helsetilstand, og som grunnlag og formidle relevant informasjon vedrørende ernæring. for forebyggende tiltak. I henhold til gjeldende anbe- Strategien skal evalueres. falinger skal barn i dag få målt høyde ved 6, 18 og 24 www.helse-bergen.no/nyheter/Ernaeringsstrategi måneder. Deretter skal høyden måles ved skolestart, og i 3. og 7. klasse. Vekten skal rutinemessig regi- streres ved 6 ukers alder. Utover dette er det ikke flere rutinemessige målinger av vekten på helsestasjonen, men måling av vekt gjøres likevel i utstrakt grad. Sosial- og helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide nye nasjonale retningslinjer for veiing 70 og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De strukturelle tiltak for forebygging og behandling av under- nye retningslinjene skal særlig bidra til at barn og unge ernæring (Sosial-og helsedirektoratet, 2006), og som et med risiko for å utvikle undervekt, overvekt eller fedme ledd i revidering av Retningslinjer for kosthold i helse- lettere oppdages, og at tiltak kan settes inn på et tidlig institusjoner. Det bør også tas sikte på å følge utviklingen stadium. De nye retningslinjene vil ta utgangspunkt i når det gjelder forekomst av underernæring i helseinsti- gjeldende anbefalte program for helsestasjons- og tusjoner på en egnet måte (jf. tiltak 6.4). Målgrupper for skolehelsetjenesten, slik at nye anbefalinger for å måle retningslinjene er helsepersonell i helseinstitusjoner og i vekt og evt. høyde vil inngå i de allerede eksisterende åpen omsorg. helsekontrollene. WHOs nye vekststandard for barn (0-5 år) er en viktig basis i arbeidet med de nye retnings- 6.3.4 Revidere og utgi retningslinjer for kosthold i linjene. Målgrupper for retningslinjene er primært ansatte helseinstitusjoner i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, allmennleger og Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner gir anbe- fastleger, samt helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. falinger for kosthold og matstell og konkrete råd om valg Ved innføring av retningslinjene må helsetjenesten sikres av matvarer og menyer. Målgrupper for retningslinjene opplæring. er helse- og kjøkkenpersonell i helseinstitusjoner, åpen omsorg og ansatte i sentralkjøkken. Intensjonen er å I tilknytning til arbeidet med de nye retningslinjene er sikre et ernæringsmessig tilfredsstillende og individuelt det også viktig å vurdere hvordan vekstutviklingen blant tilpasset kosthold til brukere/pasienter, gjøre det lettere å barn og unge kan følges. I dag er det ingen nasjonal se kostholdet som en del av det øvrige behandlingsopp- overvåking eller systematisk innsamling av slike data her legget og å sette pasientens kosthold inn i en helhet. i landet. Særlig aktuelt er det å kunne følge utviklingen i Det er behov for å oppdatere det faglige innholdet i overvekt og fedme. Arbeidet med retningslinjene for vei- retningslinjene. Anbefalinger for ansvarsplassering og ing og måling må også ses i sammenheng med arbeidet samarbeidsrutiner må også få grundigere omtale i de med nye retningslinjer for forebygging og behandling av reviderte retningslinjene. Arbeidet må ses i sammenheng overvekt/fedme blant barn. med tiltak 6.3.3. FAKTA: WHOs nye vekststandard 6.3.5 Utarbeide veileder for ernæringsarbeid i Vekststandarden viser hvordan barn vokser når ernærings- pleie- og omsorgstjenesten forhold, sosioøkonomiske forhold, helsetjeneste og miljø er Pleie- og omsorgssektoren består av tjenester som er godt tilrettelagt, og er basert på veksten hos brysternærte regulert både etter Kommunehelsetjenesteloven og barn fra Norge, Brasil, Ghana, India, Oman og USA. Nasjonalt Sosialtjenesteloven. Ernæring og kosthold er nevnt i kompetansesenter for amming var ansvarlig for gjennom- Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for føringen i Norge. Resultatene bekrefter at barn (0–5 år) med tjenesteyting, som sier at kommunen skal utarbeide ulik etnisk bakgrunn vokser likt når de har gode betingelser skriftlige prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- med hensyn til ernæring og levekår. og omsorgstjenestene får tilfredsstilt sine grunnleggende behov (§ 3). Grunnleggende behov omfatter blant annet

6.3.3 Faglige retningslinjer for forebygging og grunnleggende fysiske behov som tilstrekkelig næring, behandling av underernærte pasienter og pasienter i variert helsefremmende kosthold, rimelig valgfrihet i ernæringsmessig risiko forhold til mat, tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og Årsaken til underernæring blant pasienter er mange ro til å spise. For å hjelpe kommunene å utarbeide slike og sammensatte, men i de fleste tilfeller kan tilstanden prosedyrer skal det utvikles en veileder for ernæringsar- forebygges og/eller behandles. Likevel tyder under- beid i pleie- og omsorgstjenesten, som kan brukes som søkelser på at tilstanden ikke håndteres så godt den bør grunnlag for kommunenes egne prosedyrer. Målgrup- i norske helseinstitusjoner eller i åpen omsorg. Arbeidet per for veilederen er beslutningstakere i kommune- med å utvikle faglige retningslinjer er et ledd i oppfølging helsetjenesten. av rapporten Når matinntaket blir for lite… Forslag til 71

6.3.6 Inkludere kosthold ved utvikling av en veiled- er for helsepersonell som omhandler kommunikasjon om helse i møtet med minoritetsspråklige brukere God kommunikasjon i møte med pasienter og brukere med minoritetsbakgrunn kan være en utfordring på grunn av språk- og kulturmessige forhold. Råd og veiledning om kosthold har til hensikt å føre til endring i atferd og levevaner. Måten rådene kommuniseres er derfor avgjørende for om man oppnår atferdsendring hos brukeren. Det er iverksatt tiltak for å gjøre dialogen mellom helsepersonell og pasient/bruker bedre, blant annet er det opprettet en tolketjeneste. Det skal lages en veileder i kommunikasjon om helse i møtet med mi- noritetsspråklige. Denne veilederen skal også omhandle kostveiledning og vil være et nyttig verktøy for helseper- sonell i dette arbeidet. Målgrupper for veilederen er primært helsepersonell i helsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten. Ansvar: HOD I arbeidet med kvalitetsforbed- ring av tilbudene innen kost- veiledning og ernæringsbe- handling er det viktig å sikre at tjenestene støttes av retnings- linjer som er basert på et godt kunnskapsgrunnlag. 72

6.4 Utarbeide egnede kostholds- og ernæringsre- grunnlag i arbeidet med å utvikle nasjonale kvalitet- laterte kvalitetsindikatorer i helseinstitusjonene og sindikatorer, utforme nasjonale statistikker, medvirke til å hjemmebaserte tjenester utjevne forskjellene i tilbud om helsetjenester med mer. Forbedring av tjenestene forutsetter at man har Ernæring bør kunne inngå i medisinske kvalitetsregistre. mulighet for å følge effekten av iverksatte tiltak over tid. Målet med å følge med og evaluere tjenestene er 6.5 Kartlegge mattilbud, kosthold og ernæringssta- å få informasjon som aktivt kan brukes til å forbedre tus til brukere av pleie- og omsorgstjenestene tjenestene, justere kursen underveis og vurdere om Helsetilstanden til brukerne varierer veldig, og mat- endring faktisk fører til forbedring. Det innebærer å tilbudet og kostholdet er faktorer som påvirker dette. måle, vurdere og følge opp kvaliteten i tjenesten over Helse- og omsorgsdepartementet vil ta initiativ til tid, for å gjøre myndighetene, tjenestene og utøverne brukerundersøkelser med sikte på å få kartlagt mattilbud, selv i stand til å vurdere status og effekt av tiltak kosthold og eventuelt ernæringsstatus blant brukerne for innenfor sine respektive områder. Det er behov for å se på sammenheng mellom tilbud og ernæringsstatus. mer regelmessig og systematisk innsamlet kunnskap I denne sammenheng er det viktig å få evaluert erfa- om underernæringssituasjonen i helseinstitusjoner. ringene med ulike produksjonsmåter og løsninger for Denne kunnskapen er også nødvendig for at tilsyns- tilberedning og servering i pleie og omsorgstjenesten. myndighetene skal få et bedre redskap for systemrevis- Mattilberedningens og måltidets ernæringsmessige, joner og kvalitetssikring. sosiale og kulturelle betydning for brukernes helse og trivsel skal vurderes. Behov for måling av ernæringsstatus IPLOS er betegnelsen på et sentralt pseudonymt helse- må vurderes i forhold til enkelte brukergrupper. Kartleg- register som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk gingen bør omfatte brukere i sykehjem og omsorgsbo- for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for doku- liger og hjemmeboende brukere (matombringing). mentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og for statlige myndigheter. IPLOS er basert på individ- Ansvar: HOD opplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. IPLOS skal sikre et likt vurder- 6.6 Sikre at mattilbud og tilrettelegging av måltid ingsgrunnlag for søkere og mottakere av kommunale inngår i myndighetenes tilsyn med helsetjenesten og sosial- og helsetjenester. En av målsettingene er at hver pleie- og omsorgstjenesten enkelt bruker skal få bedre og riktigere tjenester basert Undersøkelser viser at underernæring kan være et på den enkeltes ressurser og behov. IPLOS-registreringen problem både blant innlagte pasienter og blant brukere er obligatorisk for alle norske kommuner. Informasjonen av pleie- og omsorgstjenesten. Det statlige helsetilsynet som innhentes gjennom IPLOS vil også kunne brukes i fylket har et viktig tilsynsansvar i å sikre faglig forsvarlig som grunnlag for utvikling av kvalitetsindikatorer. praksis, også hva gjelder ernæring i helseinstitusjonene og åpen omsorg. Som oppfølging av kartlegginger og Ansvar: HOD tiltak vil HOD oppfordre Helsetilsynet til å føre tilsyn med ernæring i forbindelse med annet tilsyn innenfor pleie- FAKTA: Medisinske kvalitetsregistre og omsorg jf. Kvalitetsforskriften. Det er et helsepolitisk mål å etablere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innenfor alle viktige medisinske fagom- Ansvar: HOD råder. Hovedpoenget med et medisinsk kvalitetsregister er at man måler resultatet av behandling, prosedyre og 6.7 Videreutvikle pasientopplæring gjennom blant tiltak i forhold til pasienter. Det skal være mulig å identi- annet Lærings- og mestringssentre fisere kritiske prosesser. Kvalitetsregistrene vil i særlig grad De regionale helseforetakene er pålagt å iverksette tiltak kunne avdekke om tjenestene er trygge og virkningsfulle. for opplæring av pasienter og pårørende i alle helsefore- Målet er bl.a. å medvirke til kvalitetssikring og kvalitets- tak. Det har blant annet ført til at det finnes mer enn 35 forbedring i utredning og behandling av pasienter, danne Lærings- og mestringssentre med opplæringstilbud for 73 pasienter og pårørende som skal bidra til sunne levevaner, være en møteplass og til sist utvikle pedagogisk praksis herunder kostholdet. Denne utviklingen skal videreføres. og virksomhet i sykehuset. Kostveiledning og ernærings- De regionale helseforetakene blir pålagt å sikre at det behandling er viktige tema. Nordlandssykehuset HF Bodø finnes tilfredsstillende sekundærforebyggende tiltak for tilbyr opplæring i ernæring innen en rekke diagnoser. Om- de store sykdomsgruppene, som for eksempel hjerte-og kring 400 pasienter fikk gruppeveiledning innen ernæring karsykdommer, diabetes og astma/allergier. Ernæring i 2005. Dette utgjorde ca. 50 % av det totale antall nye er sentralt i behandlingen av disse sykdommene. Det er pasienter som ble henvist til seksjon for klinisk ernæring behov for å sikre at ernæring blir godt ivaretatt i Lærings- ved Nordlandssykehuset HF i 2005. Takst for opplæring av og mestringssentrenes opplæringstilbud. pasienter er utvidet ved at den fra 1. januar 2004 er gjort diagnoseuavhengig. Ansvar: HOD FAKTA: Migrahel – faggruppe for sykepleiere som FAKTA: Lærings- og mestringssentre jobber med migrasjonshelse. På Lærings- og mestringssentrene arbeides det med å I 2005 dannet sju helsesøstre/sykepleiere fra ulike asylmot- få til forskjellige tilbud i samarbeid med brukeorganisa- tak og kommuner i landet faggruppa Migrahel. De ønsker sjoner, innvandrerorganisasjoner, ulike kompetansesentre, å være et kompetansemiljø og rådgivningsinstans ved- kommunene med mer. Lærings- og mestringssenteret rørende migrasjonshelse. Gruppa skal bidra til kvalitets- ved Aker universitetssykehus er godkjent som nasjonalt sikring, kvalitetsutvikling, fagutvikling, utdanning og forsk- kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk ning. Gruppa ønsker også å utvikle nasjonale, nordiske og sykdom. Oppgavene til Lærings- og mestringssentrene internasjonale nettverk. Videre arbeid vil også bestå i et er å være pådrivere og koordinatorer i utviklingen av Forum for Migrasjonshelse, et tverrfaglig forum hvor flere lærings- og mestringstilbud, være et informasjonssenter, yrkesgrupper er tilsluttet. www.migrahel.no 74 FAKTA: Nasjonalt kompetansesenter for minoritets- FAKTA: Om Grønn resept helse (NAKMI) Ordningen med Grønn resept er et forsøk på å vri fokus fra NAKMI er en statlig enhet initiert av Helsedepartementet medikamenter til egeninnsats og hjelp til omlegging av helse- i 2004. NAKMIs virksomhet skal konsentrere seg om inn- atferd i tilfeller der dette er medisinskfaglig forsvarlig. Ordnin- vandreres og flyktningers helse og omsorg, både psykisk og gen omfatter faglig veiledningsmateriell til bruk ved konsulta- somatisk. NAKMI skal arbeide for at minoritetsgrupper med sjonen og til oppfølging av pasienten i form av tilpasset råd flyktning- og innvandrerbakgrunn skal få et likeverdig helse- og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet. En egen takst tilbud som majoritetsbefolkningen. NAKMI vil gjøre dette utløses der råd og veiledning gis i stedet for medikamenter gjennom å framskaffe, samordne og formidle tverrfaglig ved type 2-diabetes og høyt blodtrykk. På bakgrunn av evalu- kunnskap og kompetanse, og gjennom tilrettelegging ering er det iverksatt arbeid med å videreutvikle det faglige for utveksling av kunnskap og erfaring mellom forskere, verktøyet for legen og utvikle kompetansehevingstiltak. Videre klinikere og brukere. www.nakmi.no er det under utprøving ulike typer oppfølgingsopplegg for pasienter som har fått forskrevet Grønn resept. Utprøvingen

6.8 Videreføre arbeidet med å utvikle lavterskel- foregår i flere kommuner i fylkene Buskerud, Nordland, Opp- tilbud innen kosthold land, Troms og Vest-Agder. Intensjonen er at helsetjenesten I tillegg til behandlingstilbudet som helsetjenesten skal skal samarbeide med frivillige organisasjoner og/eller private tilby, bør det ses på muligheter for å utvikle lavterskeltil- aktører om et apparat å henvise pasienter til. Resultatene bud innen kosthold i samarbeid med frivillige organisas- av evalueringens del II vil foreligge i løpet av 2008 og vil gi joner og private aktører. Disse aktørene har stort nettverk grunnlag for en samlet vurdering av om det er aktuelt å utvide utover hele landet og vil således kunne nå mange. Flere stimuleringstaksten til flere diagnoser, samt om hvordan aktører tilbyr veiledning om kosthold og ernæring og kost- oppfølgingen bør være for å bli best mulig for pasientene. og vektreduksjonskurs for grupper, og disse representerer Som ledd i kvalitetsvurderingen av oppfølgingen bør det tas et viktig tilbud på lokalplan. Det vil være naturlig å bygge stilling til hvordan faggrupper som f.eks. fysioterapeuter og videre på erfaringer fra oppfølgingstiltak knyttet til ernæringsfysiologer kan bidra i oppfølgingstilbudene. Grønn resept. Tilbudene bør ses i sammenheng med lav- www.shdir.no terskel tilbud på fysisk aktivitet og røykeslutt. Tiltaket bør også ses i sammenheng med oppfølging av Nasjonal FAKTA: Eksempel på oppfølgingstiltak på Frisklivs- strategi for diabetesområdet, i forhold til å foreta en sam- sentralen i Modum kommune let vurdering av behovet for ulike livsstils- og lavterskel- Frisklivssentralen i Modum i Buskerud er et av flere utprøv- tilbud. ingsopplegg som har fått midler av Sosial- og helsedirek- toratet til utvikling av lavterskelaktiviteter for pasienter som Ansvar: HOD har behov til tettere oppfølging i omlegging til sunnere levevaner. Opplegget inngår i del II av evalueringen av ordningen med Grønn resept. Ved Frisklivssentralen har de Det er en målsetting at hver en- utviklet en Frisklivsresept som i praksis innebærer et tilbud kelt pasient har god kunnskap om deltakelse i ulike aktiviteter med sikte på endring i leve- vaner. Pasienter som får Grønn resept eller Frisklivsresept av om egen sykdom og hvilke sin lege får dermed mulighet til å delta på tilrettelagte tilbud tiltak som bidrar til bedre helse innen fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Frisklivsresepten inneholder dessuten tilbud om helsesamtale/motivasjons- og livskvalitet. samtale ved oppstart og etter 3 måneder. 75

6.9 Utvikle informasjonsmateriell og verktøy rettet kan være aktive i veilednings- og behandlingsprosessen. mot endringer i levevaner, inkludert kosthold, til bruk Det bør derfor vektlegges å utarbeide verktøy som både for helsetjenesten, pasienter/brukere og pårørende utøver og bruker kan benytte. Bruk av data blir stadig mer Det er en målsetting at hver enkelt pasient skal ha god utbredt i helsetjenesten, og en viktig oppgave vil derfor informasjon om egen sykdom, og oversikt over hvilke være å utvikle effektive data- og nettbaserte intervensjons- tiltak som bidrar til bedre helse og bedre livskvalitet. programmer for fysisk aktivitet, kosthold og røykeavven- For at helsepersonell skal kunne gi faglig oppdaterte og ning relatert til ulike diagnoser som høyt blodtrykk, høyt konkrete råd om kosthold ved ulike sykdommer og plager, kolesterol og type 2-diabetes. Utviklingen av materiell og bør det utarbeides gode verktøy til bruk i arbeidet med verktøy skal ta utgangspunkt i en behovsvurdering og ses i kostveiledning og behandling. Dette kan innebære under- sammenheng med eksisterende materiell. visningsmateriell, informasjonsbrosjyrer og kartleggings- verktøy. Det er også viktig at pasientene i større grad selv Ansvar: HOD Beslutninger som har inn- virkning på folkehelsen tas ofte utenfor helsesektorens primære ansvarsområde. Det er derfor viktig at tiltakene har en tverrfaglig og sektor- overgripende tilnærming. Lokalmiljøet er viktig i arbei- det for å fremme sunt kost- hold. Offentlig, frivillig og privat virksomhet kan her samarbeide for å bidra til å fremme sunne kostvaner. 77 07 FOKUS PÅ KOSTHOLD I LOKALT FOLKEHELSEARBEID St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Mange aktiviteter drives i regi av frivillige organisasjoner, og Norge, Folkehelsemeldingen, setter søkelyset på fak- dette er arbeid som i hovedsak er basert på frivillig innsats torene som påvirker folkehelsen og legger strategier og personlig engasjement. Det er av betydning at myndig- og målsettinger for folkehelsearbeidet det neste hetene respekterer de særegne verdiene som preger tiåret. Folkehelsemeldingen omtaler samfunnsplan- frivilligheten. Mange frivillige organisasjoner ønsker å bidra legging som et sentralt virkemiddel i alt arbeid for i det lokale kostholdsarbeidet og etterspør verktøy til dette å fremme folkehelse. Beslutninger som har innvirk- arbeidet. Tilbudene innen idrett, friluftsliv og kultur er ning på folkehelsen tas ofte utenfor helsesektorens mangfoldige, og enkelte lokale aktiviteter har også fokus på primære ansvarsområde. Det er derfor av stor mat, kosthold og helse. Organisasjonene etablerer viktige betydning at tiltakene innen folkehelsearbeidet har møteplasser, arrangerer kurs og har aktivitetstilbud for både en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming. Et barn, unge, voksne og eldre. Det tilbys ofte mat i form av hovedgrep i folkehelsepolitikken er å styrke folke- kiosksalg og annen matservering i tilknytning til arrange- helsearbeidet gjennom alliansebygging og bedre menter og aktiviteter, og det er en utfordring å legge til forankring politisk, administrativt og i overordnede rette for sunne matvalg på fritidsarenaer. plansystemer i fylker og kommuner. God forankring er en forutsetning for å gjøre folkehelsearbeidet Folkehelsemeldingen framhever partnerskap som strategi mer systematisk, kontinuerlig og helhetlig og for å og arbeidsform for et mer forpliktende, langsiktig og sektor- få temaet på dagsorden der beslutninger tas. I en overgripende samarbeid for å fremme folkehelse. Kom- kartlegging av organiseringen av folkehelsearbei- muner og fylker har en viktig oppgave i å legge til rette for det i kommunene høsten 2005 oppga kun et fåtall samarbeid med organisasjoner og private aktører i folke- av kommunene at ernæring inngikk som satsings- helsearbeidet. Viktige i kostholdsarbeidet er etatene for område i kommunale planer. Det er behov for å oppvekst og utdanning, kultur, helse- og sosial, tannhelse konkretisere og eksemplifisere hva lokalt ernærings- og plan og miljø. Mattilsynets distriktskontorer er også en arbeid kan og bør være, og spre erfaringer om gode viktig lokal samarbeidspartner i ernæringsarbeidet. Frisk- lokale tiltak. livssentraler, der de finnes, er sentrale gjennom sine lavter- skeltilbud til lokalbefolkningen, både innen fysisk aktivitet Soria Moria-erklæringen legger opp til å styrke samar- og kosthold. Mange eldre er vitale og sosiale, og for denne beidet med frivillige organisasjoner i folkehelsearbei- gruppen er gode mat- og måltidsvaner og en ellers aktiv det. Lokalmiljøet er viktig i arbeidet for å fremme sunt livsstil viktig for å opprettholde god helse og funksjons- kosthold i befolkningen. Offentlig, frivillig og privat evne så lenge som mulig. Eldresentre er et særdeles viktig virksomhet kan her samarbeide for å bidra til å fremme forebyggende og helsefremmende tilbud som betyr mye for sunne kostvaner. Det vil kunne være mye å hente på å trivsel, mat- og mosjonsvaner for hjemmeboende eldre, knytte kostholdsarbeidet sterkere opp mot folkehelse- mens fritidsklubber er en viktig arena for å nå barn og unge. arbeid på andre områder, slik som fysisk aktivitet og Det er en utfordring å koordinere innsatsen, samordne ulike tobakksforebygging. tilskuddsordninger, samle og spre kunnskap og erfaringer om gode modeller og effektive tiltak. 78 FAKTA: Eldresentre FAKTA: Frivillighetssentraler St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening Frivillighetssentraler finnes over hele landet og er en omtaler eldresentre som et viktig alllmennforebyggende møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokal- tilbud. Eldresentrene når svært mange, og utløser en betyde- miljøet. Frivillighetssentralens mål er å samordne den frivillige lig frivillig innsats på lokalt plan. Forsøksvirksomhet har vist innsatsen som privatpersoner og organisasjoner i kom- at eldresenteret også kan være en viktig kilde for kontakt munen utfører. Kultur- og kirkedepartementet forvalter den og informasjon for innvandrere. Regjeringen tilrår at kom- økonomiske støtten til frivillighetssentralene. Finansieringen munene, ut fra lokale behov, nytter noe av veksten i nye års- er delt med 60 prosent fra staten og 40 prosent lokalt. Sen- verk i pleie- og omsorgstjenesten til drift av eldresentre og tralene er forankret hos den lokale eier som kan være en friv- andre forebyggende tiltak og aktivitetstilbud for å stimulere illig organisasjon, stiftelse, menighet eller kommune. Mange til ytterligere utbygging av tilbudet på dette området. sentraler tar del i utviklingen av nærmiljøet sitt og har et stort spenn av aktiviteter for mennesker i alle aldersgrupper. I 2006 I dag er det ca. 350 eldresentre i Norge, og disse gir et hel- var det 277 frivillighetssentraler på landsbasis. hetlig tilbud som omfatter både fysisk og mental velferd. Eldresentrene serverer rimelig og god mat, og tilbyr varierte Mange frivillighetssentraler legger til rette for trivelige måltider. aktiviteter som turer, sang, dans, kurs og trim. Mange sentre Som eksempel kan nevnes Tidemannsstuen frivillighetssentral har også en rådgivningstjeneste. Matombringing til eldre i Oslo, der de har rimelig lunsj med suppe, brød og pålegg. De som ikke selv kan komme seg til senteret er vanlig. Ofte sam- har også en ordning med søndagsmiddag i samarbeid med arbeider eldresentrene med kommunens hjelpeapparat, andre frivillighetssentraler i bydelen. Her samles folk med ulik slik at eldresentrene kan fungere som omsorgstjenestenes bakgrunn til felles hygge over et måltid. Et annet eksempel er forlengede arm og være bindeledd til hjemmeboende eldre. Kontakt og Servicesentralen i Kragerø, som driver matom- En del sentre driver med oppsøkende virksomhet overfor bringing i kommunen. Det blir kjørt varm mat fra et lokalt eldre i området. På den måten blir eldre og deres behov i for kjøkken til institusjonene i kommunen og til hjemmeboende eksempel en kommune eller en bydel kartlagt, og eventuelle eldre. For de hjemmeboende blir denne tjenesten kombinert tiltak kan settes i verk. Nasjonalforeningen for folkehelsen er med handling for dem som trenger det. Tjenesten er frivillig en av landets største driverorganisasjoner av eldresentre. og koster ikke brukerne noe. Den frivillige får kjøregodtgjørelse www.nasjonalforeningen.no ved bruk av egen bil. www.frivillig.no 80 FAKTA: Nettverk for ernæring og helse tisk arbeid med vekt på lokal forankring, tverrfaglighet og Nettverk for ernæring og helse består av representanter fra stor grad av medvirkning fra deltakerne. Mattilsynets hovedkontor, et regionskontor og et distrikts- kontor samt kommunehelsetjenesten v/miljørettet helse- vern, fylkesmannsembetet og Sosial- og helsedirektoratet. DELMÅL Nettverket skal bidra til erfaringsutveksling, kompetanse- Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til heving, økt tverrfaglig (lokalt og regionalt) ernæringsarbeid hensikt å: samt skape møteplasser. Det er viktig å spre erfaringer fra • bidra til bedre forankring av og metoder i folkehelse- gjennomførte tiltak og videreutvikle arbeidet. arbeidet, inkludert kostholdsarbeid i plan- og budsjett- systemer i fylker og kommuner Det er viktig at innvandrere raskest mulig får bidra med • bidra til systematisk, forpliktende og tverrfaglig sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. samarbeid på kostholdsområdet som en del av Lokalt folkehelsearbeid kan være et virkemiddel i dette partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner arbeidet. Mat, matlaging og kosthold er aktuelle tema i • bidra til å gjøre kjent ulike tilskuddsordninger og andre samfunnsopplæring og norskopplæring for innvandrere. ordninger som kan bidra til å styrke det lokale folkehelse- Samtidig er det viktig å iverksette målrettede tiltak for arbeidet generelt og kostholdsarbeidet spesielt å forebygge kroniske sykdommer blant personer med • bidra til at det tilbys sunne alternativer av mat og drikke innvandrerbakgrunn. I Handlingsplan for integrering på fritidsarenaer og inkludering av innvandrerbefolkningen er dette et av • bidra til at eldre får tilbud om god og variert mat på tiltakene. Det skal stimuleres til utvikling og etablering av sentrale møteplasser lavterskeltilbud i flere bydeler i Groruddalen basert på er- faringer fra MoRo-prosjektet. Erfaringer skal også spres til andre bydeler og kommuner med høy andel innvandrere. MoRo-prosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt i bydel Romsås i Oslo, som gjennom evaluering har vist at det nytter å fremme fysisk aktivitet og sunn livsstil og forebygge fedme og type 2-diabetes gjennom systema- 81 TILTAK

7.1 Vektlegge ernæringshensyn som del av folke- FAKTA: Ernæring i planarbeid helsearbeidet i planarbeid i fylker og kommuner I Nasjonal helseplan henvises det til samfunns- og areal- Helse i plan planlegging som et sentralt virkemiddel i folkehelse- Utprøving av plan- og bygningsloven og ulike planleggings- arbeidet. Plan- og bygningsloven er kommunenes og verktøy til bruk i folkehelsearbeidet er organisert som et pro- fylkeskommunenes fremste verktøy i samfunns- og areal- sjekt, Helse i plan, forankret i Sosial- og helsedirektoratet. planleggingen. Det er bred enighet om at folkehelse må Miljøverndepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet være et hovedhensyn ved all samfunns- og arealplanleg- står bak prosjektet. Det er etablert samarbeid med 8 fylker og ging. Helse- og omsorgsdepartementet vil i det pågående 37 kommuner om utprøving og forankring av folkehelsetiltak arbeidet med ny plan- og bygningslov følge opp forslaget i kommuneplanen. Det er initiert samarbeid med 6 høgskoler i Folkehelsemeldingen om at folkehelse skal være et med sikte på utdanningstilbud som skal styrke plan- og hovedhensyn og framgå av formålsparagrafen til plan- prosesskompetansen i helsesektoren. Hovedhensikten med og bygningsloven. pilotprosjektene vil være praktisk utprøving og utvikling av metoder for bedre integrering av helsehensyn i planleggingen. Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med Prosjektet startet opp våren 2006 og skal vare ut 2010. Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet utviklings- og utprøvingsprosjektet Helse i Folkehelse og livsutfalding i Sogn og Fjordane plan . Hensikten er å vinne erfaring med hvordan plan- og I Sogn og Fjordane er folkehelsearbeidet forankret i bygningsloven og plansystemet kan brukes til å forankre handlingsplanen ”Folkehelse og livsutfalding” som inngår i og styrke folkehelsearbeid i kommuner og fylker. Flere fylkesplanen for 2005-2008. Handlingsplanen innholder store av kommunene og fylkeskommunene i Helse i plan stim- deler av det helsefremmende og primærforebyggende uleres til å prøve ut forankring av ernæringsspørsmål og arbeidet i fylket inklusiv satsing på kosthold og ernæring. ernæringstiltak i sine planer. Barnehager, skolefritidsordning, skoler, idrettsarenaer og kantiner er prioriterte arenaer i tillegg til matombringing til For å utnytte den tverrfaglige planarenaen i folkehelse- hjemmeboende eldre. Det fokuseres blant annet på tiltak arbeidet, skal helsetjenesten utvikle sin rolle som bidrags- som fremmer god tilgang til frukt og grønnsaker og vann yter i plan- og beslutningsprosesser i fylker og kommuner. som tørstedrikk, hindrer tilgangen til søtsaker og brus, bidrar Fylkesmannen skal i sine vurderinger av samfunnsdelen til kompetanseheving av ulike personellgrupper og sikrer av kommuneplanen, kommunens arealplaner og regu- god kvalitet i matombringingstjenesten. På ernæringsom- leringsplaner også vurdere om disse planene omfatter rådet er det etablert en bredt sammensatt ressursgruppe folkehelse i tilstrekkelig grad. som Fylkesmannen ved folkehelserådgiver koordinerer. Ansvar: HOD/MD Folkehelseplan Oslo kommune I Oslo kommune er kosthold eget innsatsområde i Folke- helseplan 2005 – 2008. Tiltakene er rettet mot barn, unge I ernæringsarbeidet er det viktig og eldre, og omhandler blant annet tiltak for å sikre sunt mat- å få til samarbeid og samhand- tilbud i barnehage, skole og skolefritidsordning, på fritids- klubber og eldresentre. Det legges opp til økt fokus på ernær- ling på tvers av fag og sektorer ing og praktisk matlaging i voksenopplæringsprogrammer både lokalt, regionalt og sentralt. knyttet til bl.a. NAV og eldresentre. Videre satses det på bruk av voksne med minoritetsbakgrunn som formidlere og motiva- tører inn mot familier og nettverk for å oppnå helsefremmende matvalg. Det skal motiveres til lokale initiativ for å bedre kost- holdet blant utsatte grupper. 82

7.2 Inkludere eksempler på hvordan ernæring kan 7.4 Utvikle gode indikatorer innen ernæring og ivaretas i veiledere til forskrift om konsekvensutred- folkehelse som inkluderes i kommunehelseprofiler ninger etter plan- og bygningsloven I henhold til kommunehelsetjenestelovens § 1–4 skal Det er behov for å utvikle rutiner og metoder som løpende kommunen ha oversikt over helsetilstand og forhold som og systematisk synliggjør hvilke konsekvenser tiltak og påvirker denne. Videre skal helsetjenesten i kommunen, programmer i andre sektorer har for befolkningens helse, bl.a. basert på denne oversikten, foreslå helsefremmende samt rutiner for at disse konsekvensene blir tatt hensyn og forebyggende tiltak i kommunen, samt medvirke til til. Forskrift om konsekvensutredninger, som er hjemlet i at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige Plan- og bygningsloven og trådte i kraft 1. april 2005, sier organer. For at kommunene skal kunne iverksette målret- at helse er blant forholdene som skal vurderes i planfor- tede tiltak innen folkehelse og vurdere sine tiltak i forhold slag. For å styrke arbeidet med å ivareta helsehensynet i til måloppnåelse, trenger de blant annet gode indikatorer planlegging, er det etablert et kompetansemiljø i Sosial- og data på ernæringsområdet. Indikatorer relatert til og helsedirektoratet. Det arbeider med metodeoppbyg- ernæring kan være på ernæringsstatus, helsestatus og ging og erfaringsutveksling, kompetanse om plan og tiltaksstatus. Det skal arbeides med å definere hensikts- prosess, nettverksarbeid og veiledning overfor fylker og messige indikatorer innen ernæring, og identifisere gode kommuner, samt faglig rådgivning overfor Helse- og om- systemer for å samle dem inn. Eksisterende systemer, slik sorgsdepartementet og andre departementer ved behov. som nasjonale undersøkelser og KOSTRA (kommune-stat- Sosial- og helsedirektoratet utarbeider veileder knyttet til rapportering), skal i denne forbindelse vurderes. oppfølging av konsekvenser for helse til ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Nasjonalt Forhold som kan ha ernæringsmessig betydning bør folkehelseinstitutt og Statistisk sentralbyrå etablert en nett- inkluderes ved utforming og revidering av relevante vei- portal for kommunehelseprofiler, som bl.a. skal fungere ledere til forskrift om konsekvensutredninger. som verktøy for kommunal planlegging. Under risiko- og beskyttende faktorer er abonnementsordning for frukt Ansvar: HOD og grønnsaker i grunnskolen og fakta om lav fødselsvekt etablert som indikatorer relatert til ernæring. Det skal

7.3 Tilrettelegge for kompetanseoppbygging i arbeides videre med å inkludere flere indikatorer av god grunn- og videreutdanning for folkehelsearbeidere kvalitet på ernæringsområdet i kommunehelseprofiler. ved høgskoler om hvordan plan- og bygningsloven kan være et sentralt virkemiddel for forankring av Ansvar: HOD ernæringstiltak lokalt Tiltaket bygger på prosjektet Helse i plan som er under 7.5 Videreføre ernæring og kosthold som prioritert etablering ved flere høgskoler. Blant annet vil høgskolene satsing i partnerskap for folkehelse sammen med i Vestfold og Bodø tilby moduler om plan- og prosess- fysisk aktivitet og tobakk kompetanse i sine masterstudier om folkehelsearbeid Staten gir tilskudd til fylker og kommuner som organi- på henholdsvis 15 studiepoeng og 30 studiepoeng serer folkehelsearbeidet i partnerskap. Forutsetningen allerede fra våren 2007. Kurset tilbys i utgangspunktet for er at fylkene og kommunene bidrar med egne midler og helsepersonell. Det blir viktig å etablere samhandlings- at folkehelsearbeidet er forankret i det kommunale og arenaer hvor planleggere og helsepersonell møtes for å fylkeskommunale plansystemet. Formålet er å bidra til et ta i bruk kompetansen i kommunene. mer systematisk og helhetlig lokalt folkehelsearbeid ved å sikre en sterkere administrativ og politisk forankring og Ansvar: HOD/KD styrke samhandlingen mellom ulike offentlige etater, of- fentlige instanser, frivillige organisasjoner og næringsliv. 83 Partnerskapsordningen ble etablert i 2004. Fylkeskom- 7.6 Samle, videreformidle og eventuelt utvikle munen, som regional utviklingsaktør og regional verktøy og modeller i kostholdsarbeidet planmyndighet, er tillagt rollen som pådriver for det På fritidsarenaer nås både barn, ungdom, voksne og eldre. regionale og lokale folkehelsearbeidet. Fylkesmannen Verktøy og materiell som bidrar til mer kunnskap og kom- har en sentral rolle i partnerskapsarbeidet gjennom sin petanse om tilrettelegging for gode måltider med tilbud fagkompetanse og tilsynsrolle. Regionale statsetater, her- av sunn mat og drikke på disse arenaene vil være viktig. under også regionale helseforetak, høgskoler og universi- Det er blant annet etterlyst verktøy til bruk på temamøter teter, er sammen med frivillige organisasjoner og private om mat og måltidsvaner på eldresentre, i pensjonistfor- aktører viktige partnere i de regionale partnerskapene. ninger med mer. Møteplasser for erfaringsutveksling, nettbaserte idébanker med mer er nyttig og kan bidra til å Fra 2006 er 16 av landets fylker og et stort antall kom- gi motivasjon og kunnskap om metoder og verktøy. muner i disse fylkene inkludert i satsingen. Ordnin- gen er ytterligere styrket i 2007, slik at alle fylker som Kokeboken Fra boller til burritos har foruten å ha vært oppfyller kravene kan inkluderes. Det er et mål at alle benyttet i skolen, også vært populær i bruk på matlagings- kommuner etter hvert også skal omfattes. Samtidig kurs for blant annet pensjonister og for innvandrere. Det skal det legges vekt på å videreutvikle partnerskap skal utarbeides en ny grunnleggende kokebok høsten 2007 som arbeidsform for et systematisk folkehelsearbeid (jf. tiltak 1.4 og 8.1). Boken skal kunne brukes i tilknytning forankret i samfunnsplanleggingen og med bred del- til kurs og middagsgrupper for ulike grupper som for ek- takelse i befolkningen. Det er viktig at fokus på kosthold sempel trygdede, brukere av sosialtjenesten, på fritidsklub- og ernæring opprettholdes som en prioritert satsing i ber og personer i omsorgsboliger. Det skal legges spesiell partnerskapsarbeidet. vekt på å tilby verktøy og modeller overfor barn/unge, eldre, minoritetsgrupper og sosialt utsatte grupper. I 17 fylker har Fylkesmannen etablert ressursgrupper i ernæring for å styrke faglig utvikling og samordning av Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet arbeidet innen kosthold og ernæring. Viktige aktører i gjennom kosthold og fysisk aktivitet, vedtatt sommeren ressursgruppene er blant annet representanter fra ulike 2006, legger opp til etablering av en felles nordisk kata- sektorer i en kommune, høgskole, helseforetak og frivil- log med effektive tiltak og gode eksempler som fremmer lig sektor. I flere fylker er også Mattilsynet representert fysisk aktivitet og sunt kosthold lokalt. Katalogen skal i ressursgruppen. Regionale ressursgrupper i folkehel- gjøres tilgjengelig på internett. searbeid som inkluderer ernæring skal videreføres og samordnes med partnerskap for folkehelse. Ansvar: HOD/LMD/FKD/BLD/AID/MD Det skal videre oppmuntres til å videreutvikle samar- beidet med frivillige organisasjoner regionalt og lokalt, På fritidsarenaer nås både barn, slik at organisasjonene kan få bidra med sin kompe- ungdom, voksne og eldre. Verk- tanse og få nyttige innspill til hvordan de på ulike måter kan fremme sunne matvaner i tilknytning til sine tøy og materiell som bidrar til aktiviteter. Et eventuelt samarbeid skal være basert mer kunnskap og kompetanse på behov og ønsker fra den enkelte frivillige organisa- sjon. Eldrerådene i kommunene vil også være sentrale om tilrettelegging for gode mål- aktører og bidragsytere i det lokale folkehelsearbeidet. tider med tilbud av sunn mat Ansvar: HOD og drikke på disse arenaene vil være viktig. 84

7.7 Samordne og kanalisere stimuleringsmidler fra på barn og ungdom. Det gis i dag stimuleringsmidler ulike nasjonale satsinger innen mat, kosthold, fysisk via partnerskapene til lokale tiltak innen fysisk aktivitet, aktivitet og helse til lokale tiltak ernæring og tobakk. Midler som kanaliseres gjennom re- Samordning av statlige midler som bidrar til å fremme gionale partnerskap for folkehelse bør være tilgjengelig sunne mat og måltidsvaner gir mulighet for synergief- for frivillige organisasjoner og andre som legger til rette fekter. Det er derfor viktig at både nasjonalt, regionalt for sunne kostvaner lokalt, uavhengig om kommunen er og lokalt nivå samordner tildeling av midler der dette er partnerskapskommune eller ikke. Tiltakene bør imidler- hensiktsmessig. Myndighetene vil bruke aktuelle nett- tid være et ledd i en satsing forankret i det kommunale steder til å synliggjøre mulighetene for tilskudd, se plansystemet og bygge på etablerte strukturer. eksempelvis www.frivillig.no, www.matportalen.no og fylkenes nettsider. Barne- og likestillingsdepartementet Ansvar: HOD/LMD/FKD/BLD/AID/MD utgir årlig en samlet oversikt over Regjeringens satsing 85 FAKTA: Lokalt kostholdsarbeid – eksempler på idrettskretser og om lag 270 idrettslag sluttet seg til kampan- verktøy og tiltak jen, og rapporter fra idrettslag som har prøvd ut ordningen ligger på nettet. MER-kampanjen er et godt eksempel på et Sukkerkrigen i Hedmark virkningsfullt tiltak som er forholdsvis enkelt å gjennomføre i Sukkerkrigen er en satsing i folkehelseprogrammet i Hed- praksis. Idrettsorganisasjonene oppmuntres til å spre informas- mark, og startet i 2005. Tannhelsetjenesten er en sentral jon om tiltaket slik at flest mulig idrettslag kan inkluderes i ord- aktør, og en representant fra ungdommens fylkesting deltar. ningen. MER-kampanjen vil også kunne inspirere til tilsvarende Målet er å redusere sukkerforbruket med 50 % i Hedmark. tiltak blant frivillige organisasjoner utenfor idretten. Arenaer er barnehage, grunnskole, videregående skole og www.frukt.no idrettsmiljø. Installering av vannkjølere på skolene er en viktig strategi. Fylkeskommunen utarbeidet kravspesifika- Kostholdskurs i Hordaland Idrettskrets sjoner for innkjøp av vannkjøler og inngikk prisgunstig Idretten organiserer mange barn og unge, og det er etter hvert rammeavtale hvor kommunene tilbys å være med. Alle blitt etterspørsel etter gode kostholdsråd både blant ledere, videregående skoler har fått installert vannkjølere. Arbeidet utøvere og foresatte. Hordaland Idrettskrets er opptatt av å spres videre til grunnskolene i fylket. framheve betydningen av et sunt kosthold i sammenheng med fysisk aktivitet og ønsker å bidra både med holdningsska- Samarbeidsprosjektet Matskolen pende arbeid og konkrete tiltak. Kretsen har utviklet et kurs- Matskolen er et ferietilbud hvor barn og unge lærer om opplegg om kosthold. De har arrangert 10 kurs med rundt 300 sunt kosthold og sammenhengene mellom helse, fysisk deltakere. Deltakerne er idrettsungdom, foresatte, trenere og aktivitet og mat. Målet er å gi barn kunnskap om mat, ledere. Temakveldene er rettet mot alle som trenger en liten kosthold og mosjon samtidig som de har det moro. Det oppfriskning på hvorfor det er så viktig å spise sunne og gode legges vekt på lokale produksjonsforhold og på økolo- matvarer og ha gode måltidsvaner når man trener. Varighet er giske prinsipper. Deltakerne er med på lokale gårds- og ikke over en time, temaet presenteres enkelt og lett forklart slik bedriftsbesøk, foruten fysisk aktivitet, matlaging, friluftsliv at det appellerer til ungdommen. og lek. Matskolen bygger på en idé som er gjennomført med stor suksess i Danmark (www.madskoler.dk). Pro- Læring i friluft sjektet prøves foreløpig ut i Rogaland, som et samarbeid Uteaktivitet og friluftsliv er på full fart inn i barnehager og mellom 4H Rogaland og Fylkemannen i Rogaland, ved skoler. Friluftsrådene har kjennskap til egnede naturområder landbruksavdelingen, og finansieres blant annet med og kompetanse på bruk av friluftsområdene til aktivitet og lær- prosjektmidler fra Landbruks- og matdepartementet. 4H ing. Idépermen Læring i friluft er revidert i forhold til nye lære- er en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon, med helse planer i Kunnskapsløftet. Fritid i friluft er en idéperm primært som en av fire grunnpilarer. www.n4h.no beregnet på skolefritidsordningen, men vil også passe ypper- lig for idrettsskoler, barnehager og organisasjoner med uteak- MER-kampanjen tivitet for barn og familier. Tilberedning av mat utendørs er MER-kampanjen er en kampanje i regi av Opplysningskontoret også temaer i idépermene og kan bidra til å skape interesse for for frukt og grønnsaker, og er et gjennomprøvd salgsverktøy mat, høsting og sanking av mat og mattilberedning. Frilufts- for idrettslag som ønsker å selge spiseklar frukt og grønnsaker rådene arrangerer kurs for lærere, barnehage- og SFO-ansatte på idrettsarenaen. Formålet er å fremme sunne alternativer til i uteaktivitet, og bidrar på aktivitetsdager for barnehager og tradisjonelle kioskprodukter. Foreløpig har 27 særforbund, 13 skoler. www.friluftsrad.no Flere yrkes- og personell- grupper har direkte eller in- direkte innvirkning på folks kosthold og kostvaner. Det er av stor betydning for det helhetlige ernæringsarbeidet i samfunnet at disse grup- pene har relevant og opp- datert kunnskap om mat, måltider, kosthold og ernær- ing, med hensyn til hvilke grupper i befolkningen de har med å gjøre. 87 08 KOMPETANSE OM KOSTHOLD Dette innsatsområdet omhandler hvordan mat, Mat og helse er et lite fag med hensyn til timetall, men er kosthold og helse inngår i den faglige opplæringen svært viktig når det gjelder å gi elevene praktisk daglig- i grunnskolen, videregående opplæring, høyere livskompetanse. utdanning og etter- og videreutdanning, og peker på utfordringene vi her står overfor. Måltider som del av Den faglige kompetansen til lærere som underviser skolehverdagen i grunnskole og videregående opp- i Mat og helse har betydning for elevenes læringsut- læring er omhandlet i innsatsområde 4. bytte i faget. I 2000 oppga kun rundt 30 % av lærerne som underviste i heimkunnskap i grunnskolen å ha mer Flere yrkes- og personellgrupper har direkte eller enn 5 vekttall i faget. I det nye Mat og helsefaget er det indirekte innvirkning på folks kosthold og kostvaner. flere nye elementer i forhold til den forrige læreplanen. Det er av stor betydning for det helhetlige ernærings- Dette understreker behovet for å styrke den faglige arbeidet i samfunnet at disse gruppene har relevant kompetansen blant lærere som underviser i Mat og og oppdatert kunnskap om mat, måltider, kosthold helse for å sikre at elevene får opplæring i faget i tråd og ernæring, med hensyn til hvilke grupper i befolk- med læreplanen. ningen de har med å gjøre og innen hvilken sektor de arbeider. For eksempel har ansatte i barnehage og I forbindelse med Kunnskapsløftet revideres også lære- skole i forbindelse med måltidene direkte innflytelse på planene for utdanningsprogrammene i videregående barns kostvaner. Disse gruppene trenger kompetanse opplæring. Noen er ferdige, mens andre er under om mat, kosthold og måltider for å kunne formidle utvikling eller kommet på høring. Blant de yrkesfaglige kunnskap om sunt kosthold og gode matvaner og utdanningsprogrammene er det særlig Helse- og for å kunne tilrettelegge praktisk for sunne måltider i sosialfag og Restaurant- og matfag som er relevante barnehage og skole. med hensyn til temaer om mat, kosthold og helse. I de nye læreplanene for disse fagene har ernæring og I Kunnskapsløftet ble heimkunnskapsfaget i grunn- kosthold en sentral plass. Elevene skal blant annet lære skolen endret til Mat og helse, og faget er i all hoved- å sette sammen enkle måltid og kunne vurdere energi- sak det som ivaretar opplæring i temaene mat, kost- og næringsinnhold opp mot helsemyndighetenes hold og helse i grunnopplæringen. Formålet med anbefalinger for et sunt kosthold. Når elevene som har faget er å gi barn og unge grunnleggende praktiske fulgt disse utdanningsprogrammene kommer ut i ar- ferdigheter og teoretiske kunnskaper om bl.a. mat, beidslivet vil de ha innflytelse på andres kosthold. Det matlaging, måltider og kosthold. Som praktisk fag skal vil være viktig å følge med på hvordan de nye temaene opplæringen stimulere elevene til å lage mat og delta om ernæring og kosthold blir ivaretatt i opplæringen. i måltidsfellesskap. Faget skal medvirke til at elevene får evne og innsikt til å reflektere rundt egne matvalg og egen livsstil. I tillegg skal elevene lære hvordan de kan sette sammen et ernæringsmessig trygt og godt kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. 88 FAKTA: Fagskoleutdanninger FAKTA: Kartlegging av medisinstudenters Fagskoleutdanningen er en kort og yrkesrettet videreutdan- kunnskap om fysisk aktivitet, ernæring, ning som bl.a. tilbys de med helsefagutdanning fra den videre- tobakk og helse gående skolen. Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdannin- Det er gjennomført en kartlegging av medisinstudenters gen (NOKUT) som godkjenner fagutdanningene. Sosial- og kunnskapsnivå om fysisk aktivitet, ernæring, tobakk og helsedirektoratet har utarbeidet til sammen syv planer for helse, i Oslo og Bergen studieåret 2004–2005 og i Tromsø videreutdanninger innen helse- og sosialfag. Sosial- og helse- og Trondheim 2005–2006. Det var 51, 49 og 10 prosent av direktoratet vil fortsatt gi faglige anbefalinger av innholdet i studentene som mente at henholdsvis fysisk aktivitet, kost- planer for fagskoleutdanninger i helse- og sosialfag, og det hold/ernæring og tobakk var for lite vektlagt i medisiner- er viktig i denne forbindelse å sørge for at ernæringsområdet studiet. Kartleggingen viser at en stor andel av studentene blir ivaretatt i planene for videreutdanning på fagskolenivå. mente at de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om bruk Det bør også vurderes om det skal opprettes egne fagskole- av veiledning om kosthold og fysisk aktivitet som del av utdanninger på ernæringsområdet, og om det skal opprettes behandlingen. Kartleggingen er gjennomført av Senter for fagskoleutdanninger for institusjonskokkene med spesialiser- oppdragsforskning og kunnskapsbaserte tjenester ved NIH ing innen helseinstitusjonskjøkken. Lov om fagskoleutdan- på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. ning er under endring. Ernæringsrelaterte oppgaver i helse- og sosialtjenesten Andre yrkes- og personellgrupper som involveres i omfatter blant annet kostråd, kostveiledning og kost- ernæringsfaglige utfordringer er bl.a. tannhelsepersonell, behandling, planlegging av menyer, tilberedning og fysioterapeuter, ergoterapeuter og psykologer. Kost- servering av mat, oppfølging av beboernes/pasientenes økonomer og institusjonskokker er viktige yrkesgrup- ernæringsstatus og tilrettelegging for et hyggelig per når det gjelder kostplanlegging og matservering i spisemiljø. Helseforetakene og kommunale helseinstitu- bl.a. helseinstitusjoner. I spesialisthelsetjenesten er det sjoner har ansvar for at disse oppgavene blir ivaretatt, at hovedsakelig kliniske ernæringsfysiologer og leger eller beboere og pasienter får individuelt tilpasset kostveiledn- sykepleiere med spesialkompetanse i ernæring som utgjør ing og behandling og et fullverdig kosthold, samt sikre at tilbudet innen klinisk ernæring. Sosial- og helsedirektora- personellet har tilstrekkelig og relevant kompetanse for de tets utredning om klinisk ernæring i helsetjenesten fra oppgavene som skal utføres. 2006 beskriver ulike yrkes- og personellgruppers rolle i ernæringsarbeidet og omtaler personellgruppene med For å styrke ernæringsarbeidet i helsetjenesten er det hensyn til kompetanse og utdanning innen ernæring. Det viktig å ha nok og godt kvalifisert personell med spesial- må arbeides for at personellgruppene over får relevant kompetanse i ernæring. Det er også av stor betydning ernæringskunnskap i utdanningen og tilbud om etter- og for godt ernæringsarbeid i helsetjenesten, at andre videreutdanning i ernæring. helsepersonellgrupper har grunnleggende kunnskaper om ernæring og kosthold i forebygging og behandling I utviklingen av kompetansehevingstiltak er det nødven- og evner å omsette dette i praksis. Personellgruppene dig å tenke både langsiktige og kortsiktige løp. På kort som har størst relevans i ernæringsrelaterte oppgaver er sikt er det behov for å etablere tilbud om pedagogiske kliniske ernæringsfysiologer, leger, sykepleiere, helsesøstre verktøy, seminarer, konferanser, kurs og etter- og videre- og helsefagarbeidere. I primærhelsetjenesten har fastleger utdanning om temaer knyttet til ernæring, mens det på og helsesøstre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten en lang sikt bør arbeides for å få ernæringsrelaterte temaer sentral rolle i ernæringsarbeidet ved at de når fram til store inn i grunnutdanningen til relevante utdanninger. deler av befolkningen. 90 DELMÅL TILTAK Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til hensikt å: 8.1 Tilby en grunnleggende kokebok gratis til elever • bidra til at barn og ungdom får solide praktiske og på ungdomstrinnet og lærerstudenter i Mat og helse teoretiske kunnskaper om mat, matlaging, kosthold Elever på ungdomsskole og lærerstudenter i Mat og helse og helse i grunnopplæringen skal motta gratis en ny grunnleggende kokebok. Boken • bidra til at lærere som underviser i faget Mat og helse skal også være tilgjengelig for alle interesserte (jf. tiltak 1.4). i grunnskolen har god kompetanse i faget Formålet med kokeboken er å formidle matglede, inspirere • bidra til at viktige personellgrupper har tilstrekkelig ungdom til å lage mat, samt å bidra til å styrke den praktiske kunnskap om mat og måltider, kosthold, ernæring opplæringen i Mat og helse. Tiltaket bygger på erfaringene og sosiale forskjeller knyttet til dette, og gjøres i stand med kokeboken Fra boller til burritos. Skoleåret 2006/2007 til å anvende denne kunnskapen i sitt daglige virke var 9. året på rad som kokeboken Fra boller til burritos ble • bidra til å skaffe mer kunnskap om behov for ernærings- delt ut gratis til elever i ungdomsskolen og lærerstudenter kompetanse og hvordan eventuelle behov kan dekkes som har Mat og helse som fordypning i sin allmennlærer- utdanning. Totalt har rundt 590 000 elever og studenter mottatt boken siden skoleåret 1998/1999. En evaluering av boken viser at den brukes aktivt av både lærere og elever. I lys av Kunnskapsløftet og en generell utvikling på mat- området, er det likevel viktig med en ny kokebok. Ansvar: HOD

8.2 Utvikle og tilby nettbasert undervisningsopp- legg til bruk i faget Mat og helse i grunnskolen Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utvikle et undervisningsopp- legg for elever i grunnskolen om matproduksjon, hygiene, ernæring og merking av mat tilpasset læreplanen i Mat og helse. Undervisningsopplegget skal være et nyttig og prak- tisk verktøy som et bidrag til å oppfylle intensjonene i lære- DELMÅL planen og til god opplæring i sentrale elementer i faget. Det Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til legges opp til et nettbasert undervisningsopplegg. hensikt å: • bidra til at barn og ungdom får solide praktiske og Ansvar: HOD/LMD/FKD/KD teoretiske kunnskaper om mat, matlaging, kosthold og helse i grunnopplæringen 8.3 Oppfordre til å avsette ressurser til praktisk • bidra til at lærere som underviser i faget Mat og helse opplæring i Mat og helse i grunnskolen har god kompetanse i faget Opplæring i Mat og helse innebærer praktisk arbeid for å • bidra til at viktige personellgrupper har tilstrekkelig bli gjennomført i tråd med læreplanen. Kommunene skal kunnskap om mat og måltider, kosthold, ernæring oppfordres til å se på ressursene som settes av til den prak- og sosiale forskjeller knyttet til dette, og gjøres i stand tiske gjennomføringen av faget i grunnskolen. Dette dreier til å anvende denne kunnskapen i sitt daglige virke seg om at både lokaler, utstyr og råvarer er tilgjengelig. • bidra til å skaffe mer kunnskap om behov for ernærings- Det skal også oppfordres til at det gis rammer som gjør kompetanse og hvordan eventuelle behov kan dekkes det mulig å organisere undervisningen slik at elevene kan utføre meningsfylte, praktiske matlagingsoppgaver 91 og delta i sosialt fellesskap omkring mat og måltider. Gjen- FAKTA: Etter- og videreutdanningstilbud i nomføring av tiltaket skal koordineres med 8.4, 4.7 og 4.8. ernæring, mat og helse Flere høgskoler tilbyr nå etter- og videreutdanning i ernærings- Ansvar: HOD/KD/KRD relaterte temaer bl.a. for personell i barnehage, skole og helse- tjenesten og lærere i Mat og helse. I noen fylker etableres

8.4 Stimulere til etablering av etter- og videreut- slike tilbud i samarbeid med fylkesmannsembetene som en danningstilbud i ernæring, kosthold og faget Mat og del av partnerskapssatsingen. Et eksempel er Troms, hvor helse og spre informasjon om disse det innen rammen av partnerskap for folkehelse er etablert Fylkesmannsembetet er sammen med fylkeskommunene samarbeid med Høgskolen i Tromsø om et ernæringsfaglig og utdanningsinstitusjoner sentrale aktører i å sørge for studium på 15 studiepoeng rettet mot ledelse i barnehage, at det etableres kurs- og utdanningstilbud i hele landet. I SFO og skole. Studiet kan gjennomføres med undervisning enkelte fylker er det allerede arrangert konferanser, semi- på kveldstid, i helger eller på annen måte. Kommunene narer og kurs for ulike yrkesgrupper om temaer knyttet til oppfordres til å delta med minst to representanter per mat, måltider og kosthold. Det er viktig å arbeide for at institusjon, og helst ha flere institusjoner som deltakere. kursene blir godkjent av relevante yrkesorganisasjoner og/ Partnerskap for folkehelse koordinerer arbeidet, og subsidi- eller gir studiepoeng for å øke interessen for tilbudene. erer deler av kommunenes deltakelse. Utdanningsmyndighetene og helsemyndighetene skal i dia- 8.5 Vurdere behov og muligheter for å styrke log med relevante yrkesorganisasjoner bidra til å opprette ernæring i relevante rammeplaner målgruppetilpassede etter- og videreutdanningstilbud, kurs Kunnskapsdepartementet fastsetter rammeplaner for og konferanser om ernæringsrelaterte temaer, herunder noen sentrale yrkesutdanninger og videreutdanninger i ernæring i behandlingsøyemed (klinisk ernæring). Viktige høgskolesektoren. Disse er på et overordnet nivå. Utdan- målgrupper er personell innen helse-, pleie- og omsorgs- ningsinstitusjonene har til vanlig stor grad av frihet til tjenesten, lærere og ansatte i barnehage og SFO. Tilbud å prioritere særskilte satsningsområder i fagplanene de for matprodusenter, serveringsbransjen og dagligvarehan- utarbeider med utgangspunkt i rammeplanene. Det er et delen vil også bli vurdert. Kommuner og andre aktuelle overordnet mål å redusere bruken av rammeplaner samt arbeidsgivere skal oppfordres til å støtte kursdeltakelse for å gjøre dem mer generelle enn i dag. Rammeplanene disse gruppene, og til å støtte opp om muligheten for å forutsettes da å ligge fast over en lengre periode. Det bruke kompetansen i det daglige arbeidet. skal vurderes om det er behov og muligheter for å styrke fagområdet kosthold og ernæring innenfor eksisterende I tilknytning til det nye faget Mat og helse skal kommunene rammeplaner. oppfordres til å kartlegge og vurdere den faglige kompe- tansen blant lærerne som underviser i faget. Skoleeier Ansvar: KD/HOD skal videre oppfordres til å tilby etter- og videreutdanning til lærerne som underviser i Mat og helse (jf. 8.3, 4.7, 4.8). Flere høgskoler tilbyr nå etter- Høgskoler som ønsker å opprette kurs- og utdanningstil- og videreutdanning i ernærings- bud vil kunne ha god nytte av å samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner og aktører i andre fylker. For å relaterte temaer blant annet stimulere til erfaringsutveksling mellom faggrupper og for personell i barnehage, skole utdanningsinstitusjoner på området, skal det legges til rette for møteplasser via nye eller eksisterende nettverk. og helsetjenesten og lærere i Mat og helse. Ansvar: HOD/KD/KRD 92

8.6 Sikre tilstrekkelig kompetanse om kosthold og 8.7 Utrede framtidig behov for ernæringsfaglig ernæring i pleie- og omsorgssektoren personell i helsetjenesten Flere undersøkelser viser at om lag halvparten av beboere I primærhelsetjenesten er det lite spesialkompetanse på sykehjem er underernærte når de blir lagt inn. Man innen ernæring. Fagkunnskapen om ernæring ligger som vet at mange brukere av pleie- og omsorgstjenesten har oftest hos kliniske ernæringsfysiologer i spesialisthelse- til dels store ernæringsproblemer som omfatter under- tjenesten. I 2005 var det på landsbasis 115 stillinger for ernæring, feilernæring, overvekt eller fedme. Noen har kliniske ernæringsfysiologer i spesialisthelsetjenesten. et ensidig kosthold med økt risiko for feilernæring, mens Kliniske ernæringsfysiologer har sin hovedfunksjon i andre kan ha problemer med å få i seg mat på grunn av det individuelle, pasientrettede ernæringsarbeidet og dårlig tannstatus, tygge- og svelgeproblemer, kvalme med rådgivning overfor andre helsepersonellgrupper. med mer. Hjemmeboende brukere kan i tillegg ha proble- Fak-torer som påvirker behovet for ernæringskomp- mer med å få handlet og tilberedt den maten de trenger. etanse i helsetjenesten, er organisering og oppbygging av spesialisthelsetjenesten og framtidig prioritering i Redusert funksjonsdyktighet hos sykehjemsbeboere sam- helsetjenestene, ansvarsplassering og kompetanse på men med økt sykelighet gjør at mange har problemer med området hos andre personellgrupper (leger, pleieper- å klare den daglige munnhygienen. Sykehjemmene bør ha sonell, kostøkonomer m.m.) og økende forekomst av gode rutiner for ivaretakelse av daglig munnhygiene og ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer. Vurder- nødvendig tannbehandling, slik at dårlig tannhelse ikke inger av behovet for spesialkompetanse på klinisk hindrer god ernæring for den enkelte beboer. Rutiner og ernæring i helsetjenesten ble sist gjort i 1990. Behovet samhandling mellom tannhelsetjenesten og pleie- og om- for kompetanse innen ernæring skal utredes i handling- sorgstjenesten er avgjørende for å sikre helhetlig tilnærm- splanperioden, herunder vurdering av utdanningskapa- ing i ernæringsarbeidet. sitet innen ernæringsfaget. Tiltaket må ses i sammenheng med 6.1, 6.2 og 8.6. Det er viktig å sikre at både beboere i institusjoner og hjem- meboende kronisk syke og funksjonshemmede som mottar Ansvar: HOD kommunal hjelp, har et ernæringsmessig og sosialt tilfreds- stillende kosthold. Dette stiller store krav til personellets FAKTA: Eksempler på ernæringsfaglige utdanninger kompetanse. Sosial- og helsedirektoratet skal utrede om Ernæringsfaglig utdanning kan man i dag bl.a. få ved kompetansen om kosthold og ernæring i pleie- og omsorgs- Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og ved tjenesten er tilstrekkelig, og eventuelt foreslå kompetanse- Høgskolen i Akershus (HiAK). Ved Universitetet i Oslo tilbys hevende tiltak for eksempel gjennom regjeringens nye kom- masterprogram innen klinisk ernæring, samfunnsernæring petanse og rekrutteringsplan, Kompetanseløftet 2015. og ernæringsbiologi, og det tas opp 20 studenter årlig. Ved Universitetet i Bergen tilbys masterprogram i human Ansvar: HOD ernæring, og til dette tas det opp 20 studenter per år. Studiet hadde sin oppstart høsten 2005. Et masterprogram FAKTA: Matvertkurs innen klinisk ernæring er under utarbeiding. Ved HiAk tilbys Norsk forening for ernæring og dietetikk (NFED) er en masterprogram innen ernæring, helse- og miljøfag, og det yrkesorganisasjon for personer som arbeider med ernær- tas opp 30 studenter årlig. Der utdannes også kostøkono- ingsbasert matlaging. NFED jobber bl.a. for at det skal bli mer. Kostøkonomer er utdannet til å ivareta lederfunksjoner ansatt matverter eller fagarbeidere på postkjøkkenene for og oppgaver på kjøkken innenfor storhusholdning eller i å ivareta god matomsorg og for å sikre at rett mat kommer institusjoner. Kostøkonomene skal kunne planlegge, gjen- fram til rett bruker. I den forbindelse har NFED i samarbeid nomføre, organisere og lede arbeidsoppgaver innenfor med Norsk Selskap for Ernæring (NSE) iverksatt et pilot- kost- og ernæringsfag, både i offentlig og privat sektor. prosjekt der de inviterer til egne Matvertkurs for matverter, kokker, kjøkkenassistenter, postverter og alle som arbeider med matomsorg helt fram til bruker. 93 Det er viktig å sikre at mottakere av pleie- og omsorgstjenester har et ernæringsmessig og sosi- alt tilfredsstillende kosthold. Dette stiller store krav til per- sonellets kompetanse. Norge, i likhet med andre vestlige land, står overfor en formidabel oppgave for å kunne forebygge kostholds- relaterte helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, fedme, type 2-diabetes og osteoporose. Som et ledd i arbeidet er det viktig å fram- skaffe ny kunskap gjennom forskning, bl.a. om befolknin- gens kostvaner og hva som skal til for å endre dem. 95 09 FORSKNING, OVERVÅKING OG DOKUMENTASJON Ernæringspolitikken må være basert på grundig nordisk forskningssamarbeid. I tillegg har EUs 7. ram- og oppdatert kunnskap om sammenhengen mel- meprogram en satsing som ivaretar hele verdikjeden fra lom kosthold og helse, befolkningens kosthold og helse- og forbrukeraspekter til produksjon og foredling. matvarenes sammensetning, samt effektive helse- fremmende tiltak. Dette innsatsområdet omhandler Et godt overvåkingssystem for å kunne følge med på utfordringer og behov for forskning, overvåking og hvordan kosthold og kostholdsrelaterte helseproble- dokumentasjon på området mat, ernæring og helse. mer og risikofaktorer utvikler seg, er grunnleggende for målretting, evaluering og fornying av ernæringsarbeidet. Norge, i likhet med mange andre vestlige land, står over- Oppdatert kunnskap om matvarenes sammensetning for en formidabel oppgave for å kunne forebygge kost- og utviklingen i kostholdet til befolkningen i sin helhet holdsrelaterte helseproblemer, inkludert hjerte- og og i utsatte grupper, er nødvendig både for arbeidet karsykdommer, kreftsykdommer, fedme, type 2-diabetes med ernæring og med mattrygghet. Myndighetene som og osteoporose. Som et ledd i arbeidet er det viktig å arbeider med folkehelse og med trygg matvareproduksjon framskaffe ny kunnskap gjennom forskning. Denne kan er hovedbrukerne av denne type overvåkingsdata. Videre omfatte basalforskning, klinisk forskning, epidemiolo- trenger ekspertgrupper som Nasjonalt råd for ernæring og gisk forskning, næringsmiddelteknologisk forskning, Vitenskapskomiteen for mattrygghet denne typen data til helseøkonomisk forskning, forskning om bakgrunn for ernæringsfaglige vurderinger og risikovurderinger. Forsk- befolkningens kostvaner, hva som skal til for å endre dem ningsinstitusjoner, helsetjenesten, skoleverket, næringsmid- og helseeffekten av intervensjoner. delindustrien og frivillige organisasjoner er eksempler på andre miljøer som bruker slike kostholdsdata. Norges forskningsråd har mange ulike programmer og satsinger med temaer av betydning for ernæring, mat Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet har siden 1992 og helse, og som kan understøtte handlingsplanens hatt et felles system for mat- og kostholdsovervåking hovedmål. Dette gjelder programmer som Folkehelse- som omfatter tre hovedelementer: Matvaredatabase, pro- programmet, Miljø, gener og helse, Klinisk forskning, gramvare for kostberegningssystemet KBS og kostholds- prosjekter innenfor fagkomiteen for samfunnsmedisin og undersøkelser. Matprogrammet. Det foregår forskning om ernæring, mat og helse i regi av universiteter, høyskoler og instituttsek- Matvaredatabasen og kostberegningssystemet er nød- toren, blant annet ved Avdeling for ernæringsvitenskap, vendige verktøy for å kunne beregne inntaket av ulike Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Nasjon- stoffer. Uten at begge deler er oppdaterte og operative, alt institutt for ernæring og sjømatforskning, Norsk insti- har det liten hensikt å gjøre kostholdsundersøkelser. Til tutt for landbruksøkonomisk forskning, Statens institutt matvaredatabasen analyseres det kontinuerlig matvarer for forbruksforskning og Matforsk. De nordiske landene med hensyn til næringsinnhold. Resultatene utgis samlet har videre besluttet å styrke forskningssamarbeidet på i Matvaretabellen, og tabellen er fra november 2006 også området. På nordisk basis har Nordforsk lansert program- gjort tilgjengelig på internett (www.matportalen.no). met om Food, Nutrition and Health, som skal bidra til Kostberegningssystemet er utviklet for å kunne håndtere 96 store datamengder på en effektiv måte. Programvaren får regelmessige målinger av vekt og høyde blant barn, trenger jevnlig oppdatering og videreutvikling. unge og voksne. Fra 1993 er det gjennomført kostholdsundersøkelser I Norge har vi i dag ikke nasjonale helseundersøkelser i landsrepresentative utvalg av ulike aldersgrupper i hvor man kombinerer innsamling av helsedata med Norge: Sped- og Småbarnskost (6–24 mnd) 1998–99, grundige målinger av biologiske prøver og levevaner. Ungkost 1993 (13 og 18 år) og 2000-1 (4, 9 og 13 år) og Nasjonalt folkehelseinstitutt har foreslått et opplegg for Norkost (16–79 år) 1993 og 1997. En ny landsdekkende framtidige nasjonale helseundersøkelser. Mulighetene kostholdsundersøkelse blant sped- og småbarn gjen- for å samordne nasjonale kostholdsundersøkelser med nomføres 2006–08. Kostholdsundersøkelser som gir eventuelle framtidige nasjonale helseundersøkelser bør tilstrekkelig detaljerte opplysninger om konsumet av vurderes. mat og drikke til at man kan beregne inntaket av energi og næringsstoffer, er ressurskrevende. Planen er å gjenta DELMÅL slike undersøkelser i disse aldersgruppene hvert tiende Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til år. Gjennomføring av EUs barnematdirektiver har imidler- hensikt å: tid ført til at myndighetene mener det er økt behov for å • gi økt kunnskap om sammenhengen mellom følge utviklingen av kostholdet til spedbarn og småbarn. kosthold og helse Derfor har man valgt å gjenta undersøkelser i denne grup- • gi kunnskap om status for og utvikling av pen med kortere tidsintervall enn ti år. Ettersom forrige kostholdet og måltidsvaner i Norge kostholdsundersøkelse blant voksne var i 1997, er det nå • gi kunnskap om forhold som påvirker befolkningens stort behov for å gjenta en slik undersøkelse. og ulike befolkningsgruppers matvalg og kostvaner • gi kunnskap om effekter av tiltak, for å bedre kost- I tillegg til de store kostholdsundersøkelsene brukes årlig holdet og å redusere sosiale forskjeller i kosthold statistikk over landets matforsyning, Statistisk sentral- • gi kunnskap om måltidets kulturelle og sosiale byrås forbruksundersøkelser i privathusholdninger og betydning for helse ulike markedsundersøkelser til å beskrive utviklingen i • gi grunnlag for norsk matproduksjon som ivaretar norsk kosthold. hensynet til helse De store norske helseundersøkelsene, som fylkesunder- søkelsene, Mor og barn undersøkelsen og helseunder- søkelsene i Hordaland (HUSK), Nord-Trøndelag (HUNT), Tromsø, Oslo (HUBRO) og innvandrere i Oslo (Innvandrer- Et godt overvåkingssystem HUBRO) bidrar med mange verdifulle opplysninger om for å kunne følge med på kostholdsrelaterte helseproblemer og risikofaktorer. Disse undersøkelsene inkluderer som regel også spørsmål om hvordan kosthold og kostholds- kostholdet. Statistisk sentralbyrå gjennomfører regelmes- relaterte helseproblemer og sig intervjuundersøkelser om helse og levekår i lands- representative utvalg av voksne. risikofaktorer utvikler seg er grunnleggende for målrett- Vekt og høyde målt i helseundersøkelsene har i flere tiår bidratt med gode data om vektutviklingen i be- ing, evaluering og fornying av folkningen. På slutten av 1990-tallet og fram til 2002 ernæringsarbeidet. ble det registrert en kraftig vektøkning. Det er ikke innhentet nye data etter dette. Måling av vekt og høyde er viktig, fordi det er betydelige feilkilder knyttet til selvrapporterte data. Det er viktig at vi for framtiden 97 TILTAK ninger om mat og helse, matvaner, barn og unge som

9.1 Styrke forskning om sammenhengen mellom forbrukere, forbrukernes tillit til ulike aktører på området, kosthold og helse forbrukernes bruk av merking og informasjon, og om For å videreutvikle og effektivisere ernærings- og folke- organisering og maktforhold i verdikjeden for mat. helsearbeidet trengs mer kunnskap: Tiltaket skal bidra til å prioritere forskning om kosthold – om næringsstoffenes virkemåte, og om hvordan ubalansert og helse i relevante forskningsprogrammer og -aktiviteter tilførsel kan føre til utvikling av sykdom, og om betyd- i regi av Norges forskningsråd samt ved aktuelle forsk- ningen av genetiske variasjoner for kostholdsrelaterte ningsinstitusjoner. helseproblemer. Ansvar: HOD – om hvordan sosiale forskjeller i kosthold oppstår og opprettholdes. 9.2 Fremme forskning for å stimulere til utvikling av bedre og sunnere produkter – om effektive tiltak innen kostholds- og ernærings- Stigende etterspørsel etter trygg, sunn og ernæringsrik- arbeidet, herunder tiltak for å redusere sosial ulikhet i tig mat krever felles innsats fra vitenskap, industri og helse relatert til kosthold. interessegrupper. En handlingsplan for bedre kosthold er avhengig av at industrien produserer mat for bedre helse – om hvordan man kan nå fram til de gruppene som det som folk faktisk kjøper og spiser. Dette krever produkt- er vanskelig å nå med ernæringsinformasjon, som ung- utvikling hvor smak, helse og tilgjengelighet står i domsgrupper og innvandrergrupper. sentrum. Det har blant annet vært gjort en stor innsats gjennom samarbeid mellom forskere og næringsmid- – om levevaner og helse blant innvandrere. En del inn- delindustrien når det gjelder å finne fram til nye matvarer vandrergrupper fra ikke-vestlige land er spesielt utsatte og produkter med bedre fettsammensetning. Dette for fedme og type 2-diabetes. Situasjonen kan bli spesielt kan for eksempel ha stor betydning ved forebygging av prekær når innvandrerbefolkningen i Norge blir eldre, hjerte- og karsykdommer. Det er også viktig å få doku- hvis det ikke blir utviklet gode forebyggende tiltak. Meto- mentasjon på den helsemessige betydningen av såkalte deutvikling når det gjelder kostholdsforskning i forskjel- functional foods og bruken av denne typen produkter i lige matkulturer byr på spesielle utfordringer. ulike befolkningsgrupper. – om betydningen av praktisk kunnskap og ferdigheter Tiltaket vil spesielt kunne berøre programmer i Norges bl.a. hos barn og unge for våre kostvaner. Endringer i opp- forskningsråd slik som for eksempel Matprogrammet. læringen og i matvaretilbudet påvirker befolkningens Også programmene Kommersialisering av FoU-resultater kompetanse og valgmuligheter. I tillegg spiller markeds- (FORNY), Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), samt føring og kommersielle medier en større rolle nå enn ordningen med skattefradrag for kostnader til forskning tidligere som kilde til kunnskap om kosthold og mat. og utvikling (Skattefunn) vil kunne gi mulige positive synergieffekter til styrking av Matprogrammet. - om utvikling og effekt av tiltak som berører matvare- markedet, som for eksempel pris- og handelspolitiske Ansvar: LMD/FKD/HOD/NHD tiltak samt gjennomføring og effekt av nasjonale sats- inger og reformer. – om måltidets kulturelle og sosiale betydning. Det er også behov for styrket forskning på forbrukeroppfat- 98

9.3 Overvåking av befolkningens kosthold skal videreføres og videreutvikles – Arbeidet med videreutvikling av matvaredatabasen og – programvaren KBS, samt gjennomføring av nasjonale – kostholdsundersøkelser som gjøres i samarbeid mel- – lom Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet, må – videreføres og styrkes. I planperioden skal det legges – opp til et kontinuerlig system for overvåking av mat og – kosthold for framtiden. Mulighetene for å samordne – nasjonale kostholdsundersøkelser med eventuelle – framtidige norske helseundersøkelser skal vurderes. – Bruken av matforsyningsstatistikken og forbruksun- – dersøkelsene skal videreføres. Det skal videre arbeides – for å etablere et opplegg for en nasjonal ammestati- – stikk (jf. tiltak 3.8). Det må avsettes tilstrekkelig res- – surser i forvaltningen til nødvendig overvåkings- og – utredningsarbeid. – – I Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjen- – nom kosthold og fysisk aktivitet skisseres et felles nordisk – overvåkingsprosjekt av kosthold, fysisk aktivitet og over- – vekt. Målsettingen er at det annethvert år skal samles inn data som på en representativ måte dekker kjønn, definerte aldersgrupper (blant annet barn og unge) og sosiale lag. Den felles overvåkingen skal baseres på eksisterende nasjonale datainnsamlinger. Det felles nordiske overvåkingssystemet vil ikke erstatte behovet – undersøkelser i tilknytning til gjennomføring og evalu- for mer omfattende datainnsamling om kostvaner, fysisk ering av tiltak, som for eksempel skolemåltid og mat aktivitet og helse i de nordiske landene. I planperioden i barnehager. tas det sikte på å utarbeide et system for regelmessige – samarbeid om overvåking av kostholdet i regi av EU. datainnsamlinger med målinger av vekt og høyde blant barn, unge og voksne. Tiltaket skal bidra til at innsamlingen av data om befolk- ningens kosthold styrkes og gjennomføres regelmessig, Videre vil det i handlingsplanperioden være aktuelt å og bidra til at de store befolkningsundersøkelsene i større vurdere: grad utnyttes til forskning på sammenhengen mellom – kostholdsundersøkelser i utvalgte grupper av befol- kosthold og helse. For å sikre en bedre samordning av ek- kningen hvor deltakelsen ikke blir tilstrekkelig i de sisterende nasjonale datainnsamlinger til helseovervåk- nasjonale kostholdsundersøkelsene, som eldre over 80 ing, må overvåkingen av befolkningens kosthold også år, innvandrere og sosialt utsatte grupper. ses i sammenheng med forslag i stortingsmeldingen om – kartlegging av kostholdsforskjeller mellom grupper i sosial ulikhet i helse om å styrke ulikhetsperspektivet i befolkningen for å målrette tiltak til de som har størst helseovervåkingen. Utfordringer knyttet til beriking av behov og størst potensiell helsenytte av forandringer i matvarer er omtalt i tiltak 2.10 og 3.7. kostholdet. – indikatorundersøkelser som kan gjentas årlig for å følge Ansvar: HOD/LMD/FKD forbruket av et begrenset utvalg av matvarer av særlig interesse for oppfølgingen av helsepolitikken. 99

9.4 Sikre faglige utredninger og oppdatere aktivitetsvaner, og som bidrar til forebygging av overvekt. offisielle anbefalinger Det skal utvikles en nordisk katalog over best practice Ernæringsforskningen spenner vidt og utvikles hele tiden. innen dette området, som oppfølging av den nordiske Det er kontinuerlig behov for faglige utredninger og handlingsplanen. kunnskapsoppsummeringer, blant annet for oppdater- ing av offisielle anbefalinger. Nasjonalt råd for ernæring Samfunnsøkonomiske analyser er et verktøy som i er et sentralt rådgivende organ når det gjelder å identi- sterkere grad bør anvendes innen utredning av folkehel- fisere og utrede temaer hvor ny kunnskap vil kunne få setiltak på kostholdsområdet. For å kunne gjøre bedre konsekvenser for helsemyndighetenes anbefalinger og samfunnsøkonomiske analyser av kostholds- og andre tiltak. Et eksempel er betydningen av forholdet mellom helsemessige forebyggingstiltak, er utrednings- og fors- n6/n3-fettsyrer i kosten og særlig betydningen av de kningsbehovet stort. Blant annet er det behov for bedre langkjedede n3-fettsyrene. Et annet eksempel er helse- kunnskap om effekten av tiltak, bedre håndtering av messige konsekvenser av bruk av kosttilskudd. Viten- helse- og trivselseffekter i form av kvalitetsjusterte leveår skapskomiteen for mattrygghet har en rolle i forhold til og den økonomiske verdsettingen av disse, og bedre risikovurderinger i forhold til inntak av næringsstoffer. Vur- dokumentasjon og synliggjøring av fordelingseffekter. deringer av helsepåstander for matvarer er også aktuelt. Ansvarlig: HOD Det er behov for å få oversikt over metoder og tiltak som er effektive når det gjelder å fremme gode kost- og Norge skal aktivt samar- beide med andre land og in- ternasjonale organisasjoner om ernæringsspørsmål, og det skal arbeides for å styrke oppmerksomheten på er- næring i bistands- og utvik- lingsarbeid. Ernæring er en svært viktig komponent i ar- beidet for bedret barnehelse, redusert barnedødelighet og i kampen mot infeksjons- sykdommer. 101 10 ERNÆRING I INTER- NASJONALT PERSPEKTIV Formålet med det internasjonale helsesamarbeidet WHO og FAOs felles organisasjon Codex Alimentarius er å bidra til å løse helseutfordringer som ikke stop- Commission arbeider med å utvikle internasjonale stand- per ved grensene, å utvikle kunnskap, utvikle ord- arder for matvarer for å fremme helse og rettferdig han- ninger for å kunne drive effektiv forebygging og syk- delspraksis. Organisasjonen har også en rolle i forhold til domsbekjempelse nasjonalt og å bidra til bedring ernæring, spesielt gjennom arbeidet med merking av mat av helsesituasjonen i Norges nærområder og i andre og standarder for spesielle næringsmidler som morsmelk- deler av verden. I dette arbeidet har mat og ernæring erstatninger. Mattilsynet er norsk kontaktpunkt for Codex i vid forstand en vesentlig betydning. Alimentarius Commission. Arbeidet prioriteres høyt. Samarbeidet med EU står sentralt på mat- og ernærings- Nordisk Ministerråd for Fiskeri- og havbruk, jordbruk, området. Én viktig del av samarbeidet gjelder oppfølgin- levnedsmidler og skogbruk (MR-FJLS) forankrer det gen av våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen om nordiske samarbeidet med ernæring og mattrygghet. For å gjennomføre regelverket for matvarer. Flere tiltak i en del saker skjer dette i samarbeid med Ministerrådet for tilknytning til norsk deltakelse i utvikling av EUs regelverk Sosial- og helsepolitikk. Viktige satsinger i tiden framover for matvarer og gjennomføring i Norge, er beskrevet er blant annet merking av matvarer, forskningssamar- under andre innsatsområder. Disse tiltakene omfatter for beid, satsing på det nordiske kjøkken (Ny nordisk mat) eksempel merking og beriking av matvarer. Norge deltar og oppfølging av handlingsplanen for kosthold og fysisk dessuten i EUs Folkehelseprogram 2003–2008, som bl.a. aktivitet. Det nordiske samarbeidet er viktig både for betyr deltakelse i en rekke arbeidsgrupper knyttet til de nytten av erfaringsutveksling mellom de nordiske land, tre hovedsøylene i programmet: 1) helseinformasjon, 2) og for samarbeid om innspill og holdninger til pågående rask respons på helsetrusler, 3) forebygging av risiko- prosesser i Europa og globalt. faktorer. Ernæringsarbeid inngår i dette arbeidet, blant annet gjennom EU-Kommisjonens nettverk for kosthold Norge skal aktivt samarbeide med andre land og inter- og fysisk aktivitet. nasjonale organisasjoner om ernæringsspørsmål, og det skal arbeides for å styrke oppmerksomheten på ernæring Engasjementet innenfor WHO har stor betydning for i bistands- og utviklingsarbeid. Norad og Sosial- og internasjonalt ernæringsarbeid. Også i FAO og UNICEF helsedirektoratet har inngått en rammeavtale for å bringe foregår det viktige ernæringsaktiviteter. Fra norsk side norsk fagekspertise på helse- og sosialområdet inn i norsk er det vesentlig at de ulike FN-organisasjonene er godt utviklingssamarbeid. Rammeavtalen omfatter også andre koordinert og ikke utfører dobbeltarbeid. På ernærings- organisasjoner innenfor norsk helseforvaltning (f.eks. Hel- området står FNs faste komite for ernæring, Standing setilsynet, Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet). Committee on Nutrition (SCN), for viktig koordinering, siden de sentrale FN-organisasjonene, en del giverland, Norge har ikke ernæring som et eget innsatsområde in- frivillige organisasjoner og enkelte representanter for nenfor utviklingssamarbeidet. Men ernæring er en svært matvarebransjen deltar der. Norge har i de siste årene viktig komponent innenfor prioriterte områder som hatt formannskapet i gruppen for giverland i SCN. for eksempel arbeidet for bedret barnehelse, redusert 102 TILTAK barnedødelighet og infeksjonssykdommer. Norge bidrar 10.1 Delta aktivt i WHOs arbeid innen ernæring, med penger så vel som med kunnskap. Norske fagmiljøer både globalt og regionalt har mye å bidra med når det gjelder spesifikke fagom- Fra norsk side har det de senere år vært lagt stor vekt på råder slik som ernæring og amming. den globale strategien for kosthold, fysisk aktivitet og helse og WHOs arbeid med spedbarns- og småbarnsernær- DELMÅL ing. Dette vil videreføres. Norsk engasjement i forbind- Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til else med WHOs nye vekststandard for barn bør videre- hensikt å: føres (se innsatsområde 6). En satsing framover vil være • bidra aktivt i samarbeid med andre land og interna- å arbeide for at WHO utvikler en internasjonal kode for sjonale organisasjoner om ernæringsspørsmål markedsføring av matvarer og ikke- alkoholholdige • styrke fokuset på ernæring i bistands- og utviklingsarbeid drikkevarer rettet mot barn. Oppfølging av den euro- • tydeliggjøre at amming og ernæring er en viktig kom- peiske ministerkonferansen om overvekt i Istanbul i ponent innenfor prioriterte områder, som arbeidet for november 2006 vil stå sentralt. En del av oppfølgingen vil bedret barnehelse og redusert barnedødelighet være å utvikle en ny plan for mat- og ernæringsarbeidet i WHOs Europaregion. Samarbeid mellom WHO og FAO er viktig, og FAOs ernæringsarbeid bør også følges opp FAKTA: Standing Committee on Nutrition (SCN) fra norsk side. Arbeidet i WHO og FAOs fellesorganisas- SCN er FNs faste komite for ernæring. SCNs visjon er en jon Codex Alimentarius Commission for matvarer skal verden uten sult og feilernæring, hvor ernæring ikke lenger også prioriteres. er et hinder for menneskelig utvikling. Komiteens oppgaver er knyttet til å fremme samarbeid og koordinering mellom Ansvar: HOD FN-organisasjoner og andre aktører i arbeidet med å utryd- de all form for feilernæring både lokalt, nasjonalt, regionalt 10.2 Bidra aktivt i arbeidet i FNs faste komite for og internasjonalt. Komiteen vil gjøre dette ved å bidra til ernæring – Standing Committee on Nutrition at ernæringsarbeidet følger klare retninger, økes i innsats Norge har i lang tid deltatt svært aktivt i denne komiteen, og omfang, og styrkes med hensyn til struktur og relasjon noe som vil fortsette. Et nettverk for internasjonal ernær- til relevante utviklingsområder. SCN arbeider for å øke ing er forankret i Sosial- og helsedirektoratet, og møtene oppmerksomheten rundt ernæringsutfordringene i verden i nettverket fungerer som forberedelser til møtene i og for å mobilisere ressurser og skape forpliktelser til å løse komiteen. Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret utfordringene. for norsk forankring av komiteen inn mot FN-systemet. Arbeidet i komiteen inkluderer både ernæringsfaglige vurderinger og policy-spørsmål, for eksempel bruk av virkemidler i ernæringsarbeidet. En strategiplan for komiteen ble vedtatt i 2006. Formålet med komiteens virksomhet er å gi råd om hvilke ernæringsspørsmål som bør prioriteres. En viktig sak fra norsk side har blant annet vært retten til mat (jf. innledning). Norge har hatt en aktiv rolle i utarbeidingen av frivillige ret- ningslinjer for arbeidet med å møte befolkningens rett til nok og trygg mat som også møter ernærings- messige behov. Ansvar: UD/HOD 103

10.3 Bidra aktivt i Nordisk og Nordisk-Baltisk FAKTA: FNs Tusenårsmål samarbeid Fattigdommen i verden er større enn de fleste greier å fat- Sommeren 2006 vedtok Nordisk Ministerråd for Fiskeri- te. Av verdens 6,2 milliarder mennesker lever 2,8 milliarder og havbruk, jordbruk, levnedsmidler og skogbruk i fattigdom. I 2000 kom FN med sin oppskrift på hvordan (MR-FJLS) og Ministerrådet for Sosial- og helsepolitikk man kan bekjempe fattigdommen i verden. Oppskriften er i fellesskap Nordisk handlingsplan for bedre helse og Tusenårsmålene; åtte felles mål som skal nås innen 2015. livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet. Denne vil Tusenårsmålene er et resultat av Tusenårserklæringen som danne et viktig grunnlag for videre nordisk samarbeid i ble vedtatt på det store Tusenårstoppmøtet (Millennium handlingsplanperioden. I samarbeidet med de baltiske Summit) i 2000. Alle FNs medlemsland skrev under på landene er det også fokus på ernæringsarbeidet, noe Tusenårserklæringen. Tusenårsmålene representerer noe som vil fortsette. nytt fordi de er konkrete, tidsbestemte og målbare. De åtte målene representerer en rettesnor og en prioriteringsliste Ansvar: HOD for både FN, nasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber for å redusere verdens fattigdom.

10.4 Sikre at ernæringstiltak og vurdering av www.tusenarsmalene.no ernæringsmessige konsekvenser inngår som et element i bistands- og utviklingsarbeid Tilgang på mat og ernæring er en svært viktig kompo- nent innenfor prioriterte områder som for eksempel Smittsomme sykdommer og un- arbeidet med å nå FNs Tusenårsmål. Dette gjelder særlig de målene som er rettet mot bekjempelse av fattig- derernæring dominerer fortsatt dom og sult, bedre mødre- og barnehelse og redusert dagens sykdomsbyrde i de fat- barnedødelighet. Blant annet er amming en av de viktig- ste faktorene i forhold til å redusere barnedødeligheten. tigste landene, men overvekt, Kosthold og ernæring er også en sentral problemstilling i fedme og kroniske sykdommer forbindelse med hiv og aids, tuberkulose og andre infek- sjonssykdommer. blir stadig mer utbredt. På denne måten har utviklingslandene Det skal derfor sikres at ernæring inngår som et element i norsk bistands- og utviklingsarbeid på en god måte, for store utfordringer på ernærings- eksempel i forbindelse med satsing på landbruksrettet området. bistandsarbeid. Ansvar: HOD/UD 104 DEL IV: OPPFØLGING MED ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen skal gjen- virkeområde. Statlige fagmyndigheter, kommuner og nomføres i femårsperioden 2007–2011 innenfor årlige fylker vil være sentrale aktører i gjennomføringen av statsbudsjetter, tilskuddsordninger og relevante stor- tiltak. Frivillig og privat sektor vil bli invitert til å samar- tingsdokumenter. Tiltak som krever ekstra bevilgninger beide om oppfølging av planen. vil bli behandlet i de ordinære årlige budsjettprosessene. Det skal opprettes en interdepartemental koordinerings- Det skal utarbeides en oversikt over tiltakene, med tids- gruppe som skal følge opp handlingsplanen. De enkelte plan og ansvar for gjennomføring og hvordan evaluer- departementene har ansvar for oppfølging innen eget ing skal gjennomføres. I denne oversikten må det også politikkområde, men flere av tiltakene vil kreve samar- beskrives hvordan og over hvilket budsjett tiltakene beid og samordning mellom flere departement. Nye planlegges finansiert. tiltak vil kunne komme til i perioden dersom ny kunnskap og utvikling tilsier det. En grunnleggende del av oppfølging og evaluering er å videreutvikle indikatorene for å følge utviklingen i kost- Sosial- og helsedirektoratet vil ha sekretariatsansvaret for holdet, herunder i ulike sosioøkonomiske grupper. koordineringsgruppen, og ansvar for å følge opp de fleste tiltakene innenfor Helse- og omsorgdepartementets 105 DEL V: FAKTAGRUNNLAG 1. Ernæring gjennom livsløpet for næringsstoffer større enn tidligere i barndommen, og et kosthold med høy kvalitet er viktig. Matvaner som Kostholdets sammensetning påvirker helsen vår gjen- etableres i barne- og ungdomsårene videreføres i stor nom hele livet, og de ernæringsmessige behovene grad til voksenlivet. Barn og ungdom er derfor en viktig varierer gjennom livsløpet. Tilstrekkelig inntak av målgruppe i helsefremmende ernæringsarbeid. energi og næringsstoffer er grunnlaget for at krop- pen skal vokse og fungere. I tillegg kan kosthold og Undersøkelser om helsevaner blant skoleelever på 1990- næringsinntak, uavhengig av hvor vi er i livsløpet, tallet viste en negativ utvikling i frukt- og grønnsaks- påvirke risikoen for å utvikle helseproblemer og inntaket og en økning i sukkerinntaket. Nyere studier kroniske sykdommer. Regelmessige måltider er en tyder på at denne utviklingen har snudd. I perioden vesentlig del av det å ha et sunt kosthold. 2001–2005 var det en økning i andelen unge som spiste frukt og grønnsaker daglig. Imidlertid var det fortsatt Allerede i fosterlivet legges grunnlaget for helse og langt under halvparten av elevene som oppga at de sykdom. Mors ernæringsstatus under graviditeten har spiste frukt og grønnsaker minst en gang om dagen. betydning for det nyfødte barnets helse, men også Videre var det en tydelig nedgang i andelen unge som for helsen senere i livet. Matvaner og ernæringsstatus oppga at de daglig drakk sukkerholdige drikker og spiste hos gravide og kvinner i fertil alder har med andre søtsaker og sjokolade. Inntaket er imidlertid fortsatt for ord betydning ikke bare for dem selv, men også for høyt i forhold til helsemyndighetenes anbefaling. neste generasjon. Det er viktig å legge til rette for god ernæringsstatus og et godt kosthold hos kvinner i Kostholdet varierer med kjønn, alder, etnisk bakgrunn og fertil alder. Sped- og småbarn er i en biologisk sårbar sosioøkonomiske faktorer som inntekt og utdanning. alder med rask vekst. For spedbarna er morsmelk av stor Generelt har kvinner oftere et sunnere kosthold enn ernæringsmessig betydning, i tillegg til at den er viktig menn. Ungdommer og unge voksne har mye høyere for spedbarnets immunforsvar og utvikling. Flest mulig inntak av leskedrikker, søtsaker og snacks enn voksne spedbarn bør derfor få morsmelk i samsvar med helse- og eldre, mens inntaket av poteter, grønnsaker og fisk er myndighetenes anbefalinger. Barn er avhengige av den betydelig høyere blant voksne enn unge. maten som deres omsorgspersoner tilbyr dem. Det er viktig at sped- og småbarnsmat er helsemessig trygg og Kostholdet er viktig ved behandlingen av en rekke ernæringsmessig godt tilpasset barnets behov. sykdommer som hjerteinfarkt, diabetes og matvareal- lergi, blant annet for å forebygge ytterligere helsepro- For alle, men kanskje spesielt for ungdom, er mat og blemer. Mat og kosthold er også viktig i pleie og omsorg drikke viktige markører for sosial tilhørighet og kulturell av eldre og syke. Mange eldre mister matlysten, og identifisering. Kroppsfokuseringen i samfunnet gjør at noen eldre spiser så lite at de blir underernærte og mer mange opplever slankepress, og spiseforstyrrelser er et skrøpelige av den grunn. problem. I ungdomsperioden er det fysiologiske behovet 106

1.1 Sosial ulikhet i kosthold og helse hvordan helseforskjeller oppstår og opprettholdes. Det er derfor behov for mer kunnskap for å kunne gjennomføre Det er betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge. Eksem- effektive befolkningsrettede tiltak som kan stanse denne pler på helseplager som er skjevt fordelt i befolkningen utviklingen. er hjerte- og karsykdommer, overvekt, fedme og type 2-diabetes. Dette er helseplager som blant annet henger

1.2 Kostholds- og helseutfordringer sammen med levevaner, slik som kosthold, fysisk aktivitet blant innvandrergrupper og tobakksbruk. Mye tyder derfor på at sosiale forskjeller i levevaner spiller en rolle for hvorfor sosiale ulikheter i Flere ernæringsrelaterte problemer forekommer hyppigere helse oppstår. i visse grupper av innvandrere. Det er eksempelvis registrert overhyppighet av fedme, type 2-diabetes, dårlig tannstatus Undersøkelser viser at den store overdødeligheten av og mangel på vitamin D og jern i enkelte innvandrergrup- hjerte- og karsykdommer blant de med kort utdanning i per. Hos voksne innvandrere varierer forekomsten av fedme perioden 1974–2001 i stor grad skyldtes ugunstige leve- svært mye etter hvilket land de kommer fra. Folkehelseinsti- vaner. Forskjeller i røykevaner, grad av overvekt, kolester- tuttets helseundersøkelser i Oslo viser at problemet er minst ol og blodtrykk kunne forklare mesteparten av de sosiale blant innvandrere fra Vietnam, og størst blant innvandrere forskjellene i dødelighet av hjerteinfarkt blant menn, og fra Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka. Blant innvandrere fra Tyrkia en stor del av forskjellen blant kvinner. og Pakistan hadde om lag 25 prosent av mennene og 40-50 prosent av kvinnene KMI over 30, det vil si fedme. Generelt er det slik at grupper med høyere sosioøkono- misk status har et helsemessig gunstigere kosthold enn Innvandrere fra sørasiatiske land som India, Pakistan og Sri de med lavere sosioøkonomisk status. De nasjonale Lanka har betydelig høyere forekomst av type 2-diabetes kostholdsundersøkelsene viser at de med lang utdan- enn etniske nordmenn og andre vesteuropeere. Forekom- ning spiser mer grønnsaker, frukt, fisk og skummet melk sten av diabetes var 28 prosent blant kvinner og 14 prosent enn de med kort utdanning. Helseundersøkelsen i Oslo blant menn fra Sør-Asia som bodde i Romsås og Furuset tyder på at inntaket av mange matvarer følger en gradi- bydeler i Oslo i 2000. Til sammenligning var den 3 prosent ent gjennom alle sosiale grupper i befolkningen. For blant vestlige kvinner og 6 prosent blant vestlige menn. eksempel økte hyppigheten av frukt- og grønnsaksinntak Blant de etnisk norske var risikoen for å rammes av diabetes for hvert utdanningsnivå helt opp til 18 års skolegang, størst blant de med lavest inntekt eller kortest utdanning. mens det var en motsatt gradient for søte produkter, slik som brus. Andelen ungdommer som drakk brus minst fire Vitamin D-mangel er utbredt i enkelte innvandrergrup- ganger daglig var høyest blant gutter i Oslo indre øst per og har ført til mangelsykdommen rakitt hos barn. (17 %) og lavest i Oslo indre vest (7 %). Helseundersøkelsen i Oslo påviste lav D-vitaminstatus blant voksne innvandrergrupper fra Tyrkia, Sri Lanka, Iran, Helseforskjeller berører ikke bare bestemte yrkesgrup- Pakistan og Vietnam. per, de fattigste eller de med kortest utdanning. Studier tyder tvert imot på at det er en kontinuerlig økning FAKTA: Kroppsmasseindeks i helseplager med synkende sosioøkonomisk status Kroppsmasseindeks (KMI) er definert som vekt (kg)/ høyde2 gjennom hele befolkningen. Det er viktig å ta helsegra- (m2), og er det mest brukte målet for inndeling av kropps- dienten i befolkningen og forskjeller i oppvekstkår med vekt i forhold til helse eller risiko for å utvikle sykdom. KMI i betraktningen i utvikling og iverksetting av tiltak som mellom 25 og 30 defineres i henhold til WHO som overvekt har som hensikt å bedre kostholdet. Informasjonstiltak og KMI over 30 defineres som fedme. har generelt større gjennomslag blant grupper med lang utdanning. Strukturelle tiltak, eller tilretteleggingstiltak, som skal gjøre det enklere å ta sunne valg, treffer i større grad hele befolkningen. Vi vet imidlertid ikke nok om 107 100 90 80 diseases, som er det vitenskapelige grunnlaget for WHOs 70 Globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse 60 fra 2003, amerikanske helsemyndigheters vurderinger i 50 forbindelse med utgivelsen av Dietary guidelines for 40 Americans 2005, og World Cancer Research Funds vurder- 30 ing av sammenhengen mellom kosthold og kreft i 1997. 20 På bakgrunn av slike vurderinger gir WHO og andre ek- 10 spertorgan kostanbefalinger for forebygging av kostholds- 0 relaterte kroniske sykdommer på befolkningsnivå. Tyrkia Sri Lanka Iran Pakistan Vietnam Norge Menn Kvinner I Norge utarbeider og utgir Sosial- og helsedirektoratet i samråd med Nasjonalt råd for ernæring, anbefalinger for Fig. 5: Forekomst av vitamin D-mangel blant ulike ernæring og kosthold. Slike anbefalinger ble første gang etniske grupper i Oslo (%) publisert i 1954. Den nyeste utgaven er Norske anbefal- Det er høy forekomst av vitamin D-mangel blant flere innvan- inger for ernæring og fysisk aktivitet fra 2005. Anbefalin- drergrupper, særlig blant kvinner. Vitamin D-mangel er definert gene er laget på grunnlag av Nordic Nutrition Recommen- som s-25(OH)D < 25 nmol/l. Kilde: Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) 2000, Nasjonalt folkehelseinstitutt. dations 2004 utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe. De norske anbefalingene er i all hovedsak i tråd med de nylig publiserte anbefalingene fra Norden, USA og WHO.

1.3 Forebygging av folkesykdommer som Kostanbefalingene til befolkningen generelt og til har sammenheng med kostholdet personer med type 2-diabetes eller med høy risiko for å Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaker hvert år utvikle diabetes, hjerte- og karsykdommer eller over- henholdsvis ca. 40 og 25 prosent av alle dødsfall i Norge. vekt, er i hovedsak like. Derfor kan kostrådgivningen Forekomsten av overvekt og type 2-diabetes øker, og en ved forebygging eller behandling av personer med disse stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og typene helseproblem med fordel bygge på de generelle høye nivå av ugunstige fettstoffer i blodet. Dette er alle kostanbefalingene. helseutfordringer som kan forebygges gjennom endring av levevaner.

1.3.1 Hjerte- og karsykdommer Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at 80 pro- Hjerte- og karsykdommer er den sykdomsgruppen sent av forekomsten av hjerteinfarkt, 90 prosent av type som forårsaker flest for tidlige dødsfall. For de som ram- 2-diabetes og over 30 prosent av forekomsten av kreft mes innebærer hjertesykdom ofte langvarige helse- kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet problemer og funksjonsnedsettelser. I løpet av de siste og røykevaner. Kontrollerte intervensjonsstudier viser at 30-40 årene er dødelighet av hjerteinfarkt og hjerne- omlegging til et kosthold i tråd med helsemyndighetenes slag minsket betydelig. Til tross for at dødeligheten av anbefalinger, sammen med regelmessig fysisk aktivitet, hjerteinfarkt i Norge snart er på samme lave nivå som kan senke risikoen for type 2-diabetes og hjerte- og i middelhavslandene, er infarkt fortsatt den vanligste karsykdommer betydelig. dødsårsaken. Den vitenskapelige dokumentasjonen om sammenhen- Høyt kolesterolnivå i blodet er den viktigste risikofak- gen mellom kosthold og helse og kunnskapsgrunnlaget toren for hjerteinfarkt. Andre risikofaktorer er røyking, for helsemyndighetenes ernæringsanbefalinger, blir med høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Det forskes også på jevne mellomrom vurdert av nasjonale og internasjonale betydningen av psykiske faktorer og stress, infeksjoner, ekspertgrupper. Sentrale arbeider er WHOs tekniske rap- høyt nivå av homocystein i blodet og forhold i fosterliv port nr. 916 Diet, nutrition and the prevention of chronic og i spedbarnsalder. 108 WHO konkluderer med at det er en overbevisende doku- 1.3.3. Overvekt og fedme mentasjon på bl.a. at regelmessig fysisk aktivitet, inntak Forekomsten av overvekt og fedme har økt i de fleste av linolensyre, fisk og fiskefett, grønnsaker og frukt, min- aldersgrupper i Norge, som i mange andre land. Om- sker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Overvekt og trent 18 prosent av norske førtiåringer har en KMI over inntak av mettet fett, transfett, natrium og høyt alkohol- 30. Dette er dobbelt så mange som for tjue år siden. inntak øker risikoen. Videre er det sannsynlig at inntak av Andelen voksne i alderen 20–67 år med KMI over 35 er alfa-linolensyre, oljesyre, kostfiber, grove kornprodukter, ca. 4 prosent, 5 prosent blant kvinner og 3 prosent blant nøtter, plantesteroler og folat minsker risikoen, og at inn- menn. Dette tilsvarer om lag 80 000 personer. I tillegg tak av kolesterol og kokekaffe øker risikoen for hjerte- og kommer et ukjent antall personer med KMI over 35 i karsykdommer. yngre og eldre aldersgrupper. Personer med KMI over 35 vil i de fleste tilfeller ha behov for behandling i form av Forandringer i kostens sammensetning, som redusert hjelp til endring i levevaner, eventuelt i kombinasjon med inntak av mettet fett og transfett, og økt forbruk av frukt medikamenter eller kirurgi. og grønnsaker, kan forklare en vesentlig del av nedgan- gen i dødelighet av hjerteinfarkt blant nordmenn. Flere 20 studier har også vist at endringer i kostholdet kan bedre prognosen betydelig for de som rammes av hjerteinfarkt. 15

1.3.2. Kreft 10 Det er 23 000 nye krefttilfeller per år i Norge, og antall tilfeller har økt over tid. Forekomsten øker for visse kreft- 5 typer og minsker for andre. 0 1965–69 70-74 75–79 80–84 85–89 90–94 95-00 2000–02 Kreft er et samlebegrep for en rekke forskjellige kreft- Menn Kvinner former som kan ha ulike årsaker. WHO konkluderer med Prosentandel av befolkningen med KMI over 30 % at det er overbevisende dokumentasjon på at overvekt Fig. 6: Utvikling i forekomst av fedme (%) og høyt alkoholinntak kan øke risikoen for flere kreft- Andelen menn og kvinner med fedme (KMI>30) er sterkt økende. former, at inntak av frukt og grønnsaker sannsynlig kan Fedme fører med seg en rekke helseplager og er en risiko for å ut- minske risikoen for en rekke krefttyper, og at fysisk aktiv- vikle kroniske sykdommer. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. itet minsker risikoen for enkelte krefttyper. En rekke kreftformer fører til tap av mattlyst og vekttap. Økningen i andelen med overvekt og fedme i befolk- For de som rammes av kreft er tilfredsstillende matinn- ningen ser ut til å ha akselerert de siste ti årene, og tak nødvendig for å opprettholde ernæringsstatus, for vektøkningen ser ut til å ha vært størst hos de unge. Blant bedre å tolerere behandling, samt at det har betydning 13-åringer økte andelen med overvekt og fedme fra 8 til for livskvaliteten. 13 prosent blant jenter og fra 9 til 14 prosent blant gutter i perioden 1993 til 2000 ifølge selvrapporterte data i landsdekkende undersøkelser. Måling av vekt og høyde blant 7000 skoleelever i Oslo 2004 viste at 21 % av både 8- og 12-åringer var overvektige. Det var store forskjeller i forekomsten av overvekt bydelene imellom, og fore- komsten var høyest i indre øst (29 %) og lavest i ytre vest (15 %). Det er betydelige sosiale forskjeller i forekomst av overvekt og fedme både blant etniske nordmenn og blant innvandrere. 109 Fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt omtrent like mange som har udiagnostisert diabetes. Det blodtrykk, enkelte former for kreft, type 2-diabetes, totale antallet diabetikere i Norge kan derfor være så høyt sykdom i galleveien, muskel- og leddplager, søvnapné som 200 000. I tillegg regner man med at like mange har og psykiske lidelser. Samtidig viser erfaring at det for de nedsatt glukosetoleranse. Dette er personer som ligger fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man på grensen til diabetes og som har økt risiko for å utvikle først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er diabetes. derfor av stor betydning. Sykdommen kan føre til en rekke alvorlige komplika- I forhold til kroppsvekt er balansen mellom energiinntak sjoner som blant annet rammer syn, nerver, nyrer og og energiforbruk helt avgjørende. Dersom man over tid blodsirkulasjon. Hjerte- og karsykdommer er den klart inntar mer energi enn man forbruker, øker vekten. Dette dominerende dødsårsaken blant de som har diabetes, er uavhengig av om energien kommer fra fett eller karbo- og tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer blant hydrater. WHO konkluderer med at det er overbevisende diabetikere er meget viktig. dokumentasjon på at inntak av kostfiber og regelmessig fysisk aktivitet, minsker risikoen for fedme, og at høyt inn- WHO har konkludert at det er overbevisende dokumen- tak av energitette matvarer (dvs. matvarer med mye fett tasjon på at vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet og sukker) og inaktivitet øker risikoen for fedme. Videre minsker risikoen for å utvikle type 2-diabetes og at over- er det sannsynlig at inntak av sukkerholdige drikker øker vekt, bukfedme og inaktivitet øker risikoen. Videre er det risikoen for fedme, og at spedbarn som får morsmelk har sannsynlig at høyt inntak av kostfiber minsker risikoen for redusert risiko for fedme senere i livet. å utvikle type 2-diabetes, mens høyt inntak av mettet fett øker risikoen. Økende forekomst av fedme sammen med Vi har ikke gode nok data til å kunne slå fast om det er et høyt nivå av fysisk inaktivitet, er bekymringsfullt med endringer i energiforbruket eller energiinntaket i befolk- tanke på forekomsten av type 2-diabetes i befolkningen i ningen som har forårsaket økningen i fedme i senere år. årene framover. Trolig er det en kombinasjon av begge forhold. I USA, hvor forekomsten av fedme er langt høyere enn i Norge, En finsk og en amerikansk kontrollert intervensjons- har man registrert en klar økning i gjennomsnittlig studie har vist at endring av kost- og mosjonsvaner i energiinntak både blant kvinner og menn fra 1970-årene tråd med gjeldende anbefalinger halverte risikoen for til år 2000. å utvikle type 2-diabetes. Den finske studien viste at jo flere konkrete mål for endring i kosthold og aktivitet Små forandringer i energibalansen kan føre til betydelig deltakerne nådde, desto større var forebyggingspoten- økning i kroppsvekten over tid. Dersom energiinntaket sialet. Den amerikanske undersøkelsen viste at veiled- overstiger det daglige energiforbruket med 80 kJ (20 ning om kost og mosjon var mer effektivt for å forebygge kcal), vil dette kunne føre til at kroppsvekten øker med ett utvikling av diabetes enn behandling med antidiabe- kilo i løpet av ett år. En energimengde på 80 kJ per dag tika (metformin). tilsvarer omtrent 2 g fett eller 5 g sukker per dag. Å gå i 4–5 minutter gir et forbruk på ca. 80 kJ. Råd om kost-, mosjons- og røykevaner er basisbehand- ling hos alle pasienter med diabetes. Sunt kosthold og fysisk aktivitet vil ikke bare bedre kroppens omsetning

1.3.4. Type 2-diabetes av glukose og insulin, men også ha gunstig effekt på Forekomsten av type 2-diabetes har økt i Norge. I hvor risikofaktorer som overvekt, blodtrykk, fettstoffer i stor grad dette skyldes at flere får diabetes, at man er blodet og blodets evne til å danne blodpropper. Dette blitt flinkere til å oppdage diabetes eller at personer med vil derfor kunne minske risikoen for komplikasjoner av diabetes lever lengre på grunn av bedret behandling, sykdommen. er uavklart. Mellom 90 000 til 120 000 personer har diagnosen diabetes, og man regner med at det i tillegg er 110

1.3.5. Osteoporose og beinbrudd hvor sukkerinntaket tilsvarer 6-10 prosent av energiinn- Beinskjørhet og beinbrudd blant eldre er et stort helse- taket, er forekomsten av karies relativt lav. WHO anbefaler problem. Et meget stort antall brudd i lårhals, håndledd at det totale sukkerinntaket utgjør høyst 10 prosent av og ryggvirvel skyldes reduksjon i beinmassen. Kvinner i energiinntaket, og at brukshyppigheten av søte og sure Oslo er på verdenstoppen i bruddskader. På landsbasis drikker begrenses for å minske risikoen for tannskader. regner man med at mellom 96 000 og 225 000 norske Ny stortingsmelding om det offentliges engasjement på kvinner har osteoporose. I et handlingsprogram for peri- tannhelsefeltet er varslet våren 2007. oden 2005-2008 har Sosial- og helsedirektoratet foreslått forebyggende tiltak.

1.3.7 Matvareallergi og matvareoverfølsomhet Hvilken betydning kostholdet har for den høye fore- Det er grunn til å tro at 2–3 prosent av den voksne befolk- komsten av benbrudd er fortsatt uklar. En tilfreds- ningen har plager på grunn av matvareallergi. Fem til ti stillende tilførsel av kalsium og vitamin D i ung alder er ganger så mange opplever symptomer de selv tilskriver viktig for normal skjelettutvikling. Benmassen øker med matvareallergi, men som ikke lar seg verifisere diagnos- årene hos unge mennesker og når sitt maksimum i 20–30 tisk. Forekomsten av matvareallergi er høyere hos barn, års alder. Benmassen senere i livet er avhengig av hvor kanskje 6–8 prosent. Symptomene er mangfoldige, og høy den maksimale benmasse var og hvor stort bentapet varierer fra lett ubehag til akutte dødelige sjokkreak- senere har vært. Det er mye som tyder på at ernærings- sjoner. De fleste matvarer som inneholder protein kan messige forhold kan spille en rolle for hyppigheten av forårsake matvareallergi, men de vanligste matvarene denne typen benbrudd. I tillegg til et balansert kosthold som gir reaksjoner er melk, egg, fisk, hvete, soya og nøt- som sikrer inntaket av kalsium og vitamin D, er det viktig ter. I tillegg kommer rå frukt og grønnsaker som kryss- å unngå undervekt. Lav vekt og vekttap er i gjentatte un- reagerer med pollen. Årsakene til matvareallergi og dersøkelser vist som klare risikofaktorer for osteoporose andre overfølsomhetsreaksjoner på mat kan skyldes en og benbrudd, forhold som ikke minst er viktig blant de rekke forhold. Diagnostisering og utredning er essen- eldste i befolkningen. sielt for å avklare individuelle forebyggende tiltak, som i hovedsak vil være tilpasning av kostholdet. At maten er helsemessig trygg innebærer for en person med mat-

1.3.6. Tannhelse vareallergi eller matvareoverfølsomhet, å ha tilbud om Den offentlige tannhelsetjenesten har rapportert tann- et trygt alternativ der det serveres mat. Både produksjon, helsedata for årskullene av 5-, 12- og 18-åringer siden tilberedning og servering må foregå på en slik måte 1985. I 2005 hadde 70 prosent av 5-åringene verken at man kjenner ingrediensene og kan unngå det som fyllinger eller hull i tennene, og det er det samme som i utløser symptomer og reaksjoner. En nasjonal strategi for 1997 som da var en foreløpig toppnotering. Generelt er forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer er tannhelsen hos småbarn i Norge god, men det er sosiale under utarbeiding. forskjeller, og spesielt barn av ikke-vestlige mødre har langt dårligere tannhelse enn etnisk norske barn. Dette er vist blant annet i SMÅTANN-undersøkelsen, der et utvalg av 3- og 5-åringer i Oslo ble undersøkt i 2002 og 2004. Ek- sempelvis var bare halvparten av de ikke-vestlige 3-åring- ene helt uten karies i 2002, mens 84 prosent av barna med vestlig mor ikke hadde et eneste hull. I småbarnspopu- lasjonen er det derfor en særlig stor utfordring å bedre tannhelsen hos barn med ikke-vestlig bakgrunn. WHO konkluderer med at både totalt sukkerinntak og hvor ofte man inntar sukker øker risikoen for karies. I land 111 2. Utviklingen i kostholdet FAKTA: Lavt vitamin D-inntak blant eldre og enkelte innvandrergrupper Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet Relativt store deler av befolkningen har utilfredsstillende de siste tretti årene i forhold til målsettingene i helsepoli- vitamin D-nivåer i blodet, og denne andelen øker i vinter- tikken. Kostens totale fettinnhold har minsket, fettsyresam- halvåret. Blant dem som spiser lite fet fisk, lite matvarer mensetningen har endret seg i ønskelig retning og forbruket tilsatt vitamin D og som ikke tar tran eller andre vitamin av grønnsaker har økt. Nasjonale kostholdsundersøkelser D-tilskudd, er inntaket av vitamin D så lavt at det kan føre til viser at mange unge og voksne har et godt kosthold, men utilfredsstillende vitamin D-status. også at kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt har klare ernæringsmessige svakheter. De største utford- Etter helsemyndighetenes anbefaling er det i en år- ringene i tiden framover er å øke inntaket av grønnsaker, rekke tilsatt vitamin D til margarin og smør, samt én type frukt, fisk og grove kornvarer og å redusere inntaket av mager melk siden år 2000. For å bedre vitamin D-status mettet fett, sukker og salt. Norsk gjennomsnittskost inne- i befolkningen anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at holder tilfredsstillende mengder av de fleste næringsstof- tilsetningen av vitamin D til spisefett og melk økes noe, fer sett i forhold til anbefalt inntak. Hovedunntak er vita- og at det gjøres målrettede tiltak overfor utsatte grupper. min D og B-vitaminet folat, hvor inntaket ofte er lavere enn Enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper og eldre personer anbefalt. Utviklingstrekk og trender i kostholdet i Norge er som er lite ute i dagslys, er høyrisikogrupper for vitamin utfyllende beskrevet i Sosial- og helsedirektoratets rapport D-mangel. I faser av livet hvor man vokser mye, som hos Utviklingen i norsk kosthold 2006. spedbarn, barn, tenåringer, samt hos gravide, er det særlig viktig å sikre god vitamin D-status. Tenåringer, og særlig Markedsundersøkelser viser at folk kjenner til og har jenter, er den aldersgruppen som har lavest inntak av tillit til kostrådene som helsemyndighetene gir, og vitamin D, og ofte også lavt inntak av kalsium. Informasjon bedre helse oppgis ofte å være en viktig motivasjons- om betydningen av allsidig kosthold, som også tar for faktor for å legge om til et sunnere kosthold. På tross seg betydningen av vitamin D, er viktig i forhold til denne av at folk flest har hatt relativt god kjennskap til de aldersgruppen. viktigste kostrådene i lang tid, ser vi at det ikke har ført til endret forbruk i ønsket retning i alle deler av FAKTA: Forbruksutgifter til mat befolkningen. Forbruket av snacks, brus og godteri har Andelen av de totale forbruksutgiftene som ble brukt på økt mye på tross av at de fleste mener at vi bør spise matvarer og alkoholfrie drikkevarer minsket fra 20 til 12 mindre av slike varer. prosent fra 1979 til 2004 ifølge forbruksundersøkelsene, mens utgifter til mat i restaurant og kantine økte. Kjøtt er FAKTA: Utfordringer knyttet til lavt inntak av folat fortsatt den matvaregruppen som har den største andelen Inntaket av B-vitaminet folat er lavere enn ønskelig, særlig av matbudsjettet, og vi bruker 3–4 ganger så mye på kjøtt blant kvinner. Helsemyndighetene anbefaler kvinner som som på fisk. Sukkervarer og leskedrikker utgjør nå nesten planlegger graviditet eller kan regne med å bli gravide, å en femtedel av matutgiftene. Dette betyr blant annet at vi ta et ekstra folattilskudd på 400 mikrogram daglig fra siste bruker mer penger på sukkervarer og leskedrikker enn på måned før forventet befruktning og i svangerskapets første frukt, grønnsaker og poteter til sammen. 2–3 måneder. Formålet er å redusere risikoen for å få barn med nevralrørsdefekter. Informasjonsarbeid har ikke gitt tilfredsstillende resultater i bruk av folattilskudd eller målbar nedgang i forekomsten av nevralrørsdefekter. En arbeids- gruppe nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring har vurdert innsatsen og foreslått tiltak. I arbeidsgruppens rapport fra 2005 foreslås bl.a. utvidelse av målgruppen til alle fertile kvinner, mer målrettet informasjonsarbeid, og at folatberik- ing av utvalgte matvarer bør vurderes. 112

2.1 Grønnsaker, poteter, frukt og bær Portugal Østerrike 100 Danmark 90 80 Spania 70 60 Nederland 50 40 Belgia 30 20 Sverige 10 0 Island 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Norge Frukt Potetprodukter Grønnsaker Poteter, friske 0 10 20 30 40 50 60 Jenter Gutter Fig. 7: Utvikling i forbruk av frukt, grønnsaker, poteter og potetprodukter (kg/person/år) Fig. 8: Rapportert daglig inntak av frukt blant Forbruket av frukt og grønnsaker er økende, men utviklingen i for- europeiske 6. klassinger (%) bruket går saktere enn ønskelig. Forbruket av friske matpoteter er Norske gutter og jenter i 6.klasse har det laveste inntaket av frukt nå lavere enn forbruket av potetprodukter. Kilde: Matforsynings- sammenlignet med 6. klassinger fra en rekke andre europeiske land. statistikk, Sosial- og helsedirektoratet 2006. Kilde: ProChildren 2003, Universitetet i Oslo. De fleste i befolkningen har et inntak av frukt og bær, Forbruket av frukt, bær og grønnsaker er på samme nivå grønnsaker og poteter som er vesentlig lavere enn anbe- i Norge som i våre naboland, men vesentlig lavere enn falt, og forbruket kan med fordel dobles. i andre land sør i Europa. For eksempel viste en under- søkelse i 9 europeiske land at norske ungdommer spiste Det er gode vitenskapelige holdepunkter for at inntak av vesentlig mindre grønnsaker enn i de andre landene, frukt og grønnsaker reduserer risikoen for kreft, hjerte- og med unntak av Island og Spania. Andelen ungdommer karsykdommer, overvekt og type 2-diabetes. Frukt og grønn- som spiste frukt daglig var 30 prosent i Norge mot drøyt saker bidrar med lite energi samtidig som de er viktige 50 prosent i Portugal. Sammenlignet med andre euro- kilder for kostfiber, vitaminer og mineralstoffer. Dessuten peiske land er potetforbruket ikke spesielt høyt i Norge. inneholder frukt og grønnsaker tusenvis av ulike anti- Det er på nivå med det man har i Hellas, men lavere enn i oksidanter. Poteter er en allsidig næringskilde, som blant Storbritannia og Irland. annet bidrar med kostfiber, kalium, vitamin C, folat og anti- oksidanter. Vi bør derfor spise mye og variert av ulike typer grønnsaker, poteter, belgfrukter, frukt, bær, nøtter og urter. 2.2 Grove kornprodukter I Norge øker forbruket av frukt og grønnsaker, mens Inntak av grove kornprodukter kan redusere risikoen for forbruket av poteter minsker. Spørreundersøkelser blant hjertesykdom og type 2-diabetes, og bidra til å opprett- landsrepresentative utvalg av den voksne befolkningen holde vektbalansen. Grove kornprodukter, som grovt viser at andelen som sier at de spiser grønnsaker eller brød, sammalt mel og havregryn, har et betydelig høyere frukt og bær daglig, har økt fra ca. 40 til 60 prosent de innhold av kostfiber og nødvendige næringsstoffer enn siste ti årene. Denne andelen har økt både blant menn og raffinerte kornprodukter som hvitt brød og siktet mel. kvinner, men fortsatt er det færre menn enn kvinner som spiser grønnsaker og frukt daglig. Undersøkelsene viser Flere store undersøkelser viser at regelmessig inntak av tydelig at en stor andel av både menn og kvinner fortsatt fullkornsprodukter og kostfiber fra fullkornsprodukter kan ikke spiser grønnsaker eller frukt daglig. redusere risikoen for type 2-diabetes med 20–30 prosent. 113 I flere undersøkelser har man vist en sammenheng mellom befolkningen, men spesielt viktig for jenter og kvinner regelmessig inntak av fullkornsprodukter og minsket risiko i fruktbar alder. for vektøkning og overvekt. Videre har en rekke studier vist en sammenheng mellom høye inntak av fullkorns- Forbruket av fisk og fiskevarer i privathusholdninger økte produkter og minsket risiko for kreft i mage-tarmkanalen, fra 1995 til 2004 og minsket noe i 2005 ifølge under- men denne sammenhengen kan ikke ses i alle studier. søkelser gjennomført for Eksportutvalget for fisk. Gjen- nomsnittlig fiskeinntak blant voksne er 65 g/d (tilsvarer Det totale kornforbruket har økt i senere år, men andelen drøyt to fiskemåltider i uken) ifølge landsdekkende sammalt mel har forandret seg lite. Sammalt mel utgjør kostholdsundersøkelser. Mesteparten av fiskeinntaket nå 17 prosent av den totale omsetningen av matmel og er i form av mager fisk og fiskeprodukter. Kun omtrent denne andelen bør øke betydelig i framtiden. 30 prosent er i form av fet fisk og fiskepålegg. Barn, ung- dommer og unge voksne spiser vesentlig mindre fisk enn voksne. Blant 9- og 13-åringer var gjennomsnittlig fiske-

2.3 Fisk inntak omtrent 25 g/d. Det er relativt få (mindre enn 2 %) av de voksne som ikke spiser fisk, men 10 prosent spiser Fisk er en viktig kilde for nødvendige næringsstoffer, ikke fet fisk og fiskepålegg. og fet fisk har en helsegunstig fettsyresammensetning. Helsemessige fordeler ved fiskeinntak er nylig omtalt i Unge kvinner er de blant de voksne som har det laveste rapporter fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Nord- inntaket både av fisk totalt og av fet fisk og fiskepålegg. isk ministerråd og britiske helsemyndigheter. Vitenskaps- En meget stor andel av unge kvinner spiser ikke eller komiteen konkluderer med at det er gode holdepunkter spiser meget lite fet fisk. Halvparten av de unge kvinnene for at konsum av fisk, og spesielt fet fisk, er gunstig i spiste mindre enn 50 g fet fisk og fiskepålegg i uken, noe forhold til hjerte- og karsykdommer. Videre er det sann- som tilsvarer mindre enn et fjerdedels fiskemåltid i uken. synlig at konsum av fet fisk kan være gunstig i forbindelse Bare 10 prosent av de unge kvinnene spiste minst 200 g med graviditet i forhold til fosterets utvikling, blant annet fet fisk og fiskepålegg i uken, noe som tilsvarer minst ett for vekst og nevrologisk utvikling. fiskemåltid i uken. Fisk er en god kilde for protein, vitamin B12, selen og Ut fra et helsemessig synspunkt er det gunstig om jod. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for de lange forbruket av fisk, både mager og fet fisk, øker i befolk- flerumettede n-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D. ningen. Helsemyndighetene anbefaler at man spiser mer Fiskefett har en gunstig fettsyresammensetning og har et fisk både som pålegg og til middag, og at man varierer mye lavere innhold av mettet fett og et mye høyere inn- mellom ulike fiskeslag. hold av flerumettede fettsyrer enn fett fra melk og kjøtt. Ettersom forbruket av kjøtt i befolkningen er omtrent 80 dobbelt så høyt som forbruket av fisk, kan de fleste med 70 fordel bytte ut en del av kjøttet med fisk. 60 50 40 Fisk kan inneholde uønskede stoffer. Ut fra et toksiko- 30 20 logisk synspunkt mener Vitenskapskomiteen for mat- 10 trygghet at det generelt sett ikke er noen betenke- 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 ligheter knyttet til å spise fisk og annen sjømat når Kjøtt Fisk konsumet er variert. Å spise mer enn to måltider fet fisk i uken gjennom mange år med dagens nivå av Fig. 9: Utvikling i forbruk av kjøtt og fisk (kg/person/år) dioksiner og PCB, kan imidlertid føre til en moderat Figuren viser at forbruket av kjøtt er dobbelt så stort som fisk, basert overskridelse av tolerabelt inntak for disse stoffene. på engrosdata. Kilde: Matforsyningsstatistikk, Sosial- og helsedirek- Å holde seg under tolerabelt inntak er viktig for hele toratet 2006. 114

2.4 Fett og fettsyrer 21 % Sett i forhold til dagens helseproblemer, er det spesielt 37 % viktig å følge utviklingen i kostens fettinnhold, både med hensyn til totalt fettinnhold og fett-type. Kostens Melk og melkeprodukter fettinnhold gikk betydelig ned fra midten av 1970-årene 22 % Kjøtt og kjøttprodukter til begynnelsen av 1990, men har siden holdt seg stabilt Margarin, olje, majones, o.l. på 34 til 35 energiprosent. Anbefalt nivå er 30 energipro- 20 % Andre matvarer sent. Nedgangen i kostens fettinnhold er først og fremst et resultat av et redusert forbruk av margarin og smør i Fig. 10: Kilder til mettet fett i kosten (%) en lengre tidsperiode, og overgang til lettmargarin og Figuren viser kildene til mettet fett i kosten. Andre matvarer inklu- magrere melketyper. I 1990-årene er nedgangen i kostens derer eksempelvis, sjokolade, kaker, potetchips. Kilde: Forbruks- fettinnhold fra disse kildene til dels oppveid ved en økt undersøkelsene 2002–2004 , Statistisk sentralbyrå. fettilførsel fra ost, kjøtt og matvarer som kaker, snacks og godteri. Over halvparten av de mettede fettsyrene kommer fra Kostens innhold av mettede fettsyrer og transfettsyrer meieri- og kjøttprodukter ifølge forbruksundersøkelsene. bør til sammen begrenses til ca. 10 energiprosent. Inn- De bidrar også med mesteparten av transfettsyrene. holdet av transfettsyrer bør begrenses til mindre enn én Margarin var tidligere den største kilden til transfettsyrer, energiprosent. I løpet av de siste 30 årene har innholdet men i løpet av 1990-årene fjernet produsentene trans- av mettede fettsyrer minsket fra 17 til 14 energiprosent, fettsyrene fra husholdningsmargarinen. og transfettsyrer har minsket fra 4 til under 1 energipro- sent. Til sammen bør disse ikke utgjøre mer enn ca. 10 For å redusere inntaket av mettede fettsyrer er det viktig energiprosent. Kostens innhold av transfettsyrer er nå å bytte fra fete til magre varianter av meieri- og kjøtt- på anbefalt nivå, mens innholdet av mettede fettsyrer er varer. Økt forbruk av fet fisk og matoljer som rapsolje vil mye høyere enn anbefalt. øke inntaket av flerumettede n-3-fettsyrer. Med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdommer er det viktig- Ifølge landsdekkende kostholdsundersøkelser blant ste nå å redusere inntaket av mettede fettsyrer og sikre voksne bidro flerumettede fettsyrer med i gjennomsnitt tilstrekkelig inntak av umettede fettsyrer, særlig n-3- 5–6 energiprosent og det gjennomsnittlige inntaket av fettsyrer fra planteoljer og marint fett. n-3-fettsyrer var nesten 1 energiprosent, det vil si omtrent på nivå med ønskelig inntak. Linolensyre fra planteoljer utgjorde mesteparten av n-3-fettsyrene og langkjedede

2.5 Sukker marine n-3-fettsyrer utgjorde knapt 0,4 energiprosent. Ratio n-6/n-3 var omtrent 5 og i det området som ansees Selv om sukkerinnholdet i kosten har minsket de siste som tilfredsstillende ut fra den kunnskap man har hatt årene, er inntaket av tilsatt sukker alt for høyt i store deler så langt. av befolkningen. Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til 10 energiprosent for å sikre inntaket av livsnødvendige De tre største fettkildene i kosten er melk og meieriproduk- næringsstoffer og minske risikoen for overvekt og karies. ter, kjøtt og kjøttvarer og margarin og annet spisefett. De siste tretti årene har andelen fett som kommer fra kjøtt og Sukker og sukkerrike matvarer kan fortrenge mat med kjøttvarer økt betydelig som en følge av økt kjøttforbruk. større næringsinnhold fra kostholdet og dermed senke Andelen fett fra margarin og annet spisefett har minsket kostens totale næringsinnhold. Dette er en særlig betydelig, mens andelen fra melk og meieriprodukter har utfordring blant barn og ungdom som er i vekst og forandret seg lite. Siden 1975 har det vært en sterk vridning trenger næringstett kost for å sikre kroppens behov i fettilførselen fra melk og smør til ost og fløte. for næringsstoffer. Det er holdepunkter for at sukker i 115 flytende form, slik som brus med sukker og andre søte befolkningens kosthold i et kortere tidsperspektiv og til drikker, lettere fører til økt energiinntak og overvekt enn bruk ved planlegging av kosthold, er 6 og 7 gram salt per sukker i fast form. dag for henholdsvis kvinner og menn. Omtrent ni av ti barn får mer sukker enn anbefalt. Blant En norsk analyse konkluderte med at befolkningsret- 13-åringer økte sukkerinntaket fra 12–13 til 18 energipro- tede tiltak for å senke saltinntaket trolig vil bedre sent fra 1993 til 2000. Det er brus, saft, godteri og andre befolkningens helse og være kostnadsbesparende for sukkervarer som bidrar med mesteparten av sukkeret. samfunnet. Mesteparten av saltet i maten kommer fra Blant voksne, hvor tilsatt sukker utgjør rundt 8–10 ener- industribearbeidede matvarer. Dialog og samarbeid med giprosent, er ikke sukkerinntaket et tilsvarende problem. matvareindustrien, for å få til merking av saltinnhold og lavere innhold av salt i bl.a. ferdigmat, vil være viktig for Måten man bruker sukker på er forandret. Forbruket av å oppnå reduksjon i saltinntaket i befolkningen. I Finland rent sukker som farin, sirup o.l. er nesten halvert, samtidig har målrettet arbeid over flere tiår ført til lavere saltinntak som det har vært en betydelig økning i forbruket av i befolkningen, noe som har bidratt til lavere blodtrykk og godterier og brus. Omsetningen av brus og mineralvann færre tilfeller av hjerteinfarkt og hjerneslag. er mer enn tidoblet siden 1950-årene, og forbruket av sukkerholdig brus var på sitt høyeste nivå i 1997 med 93 liter per innbygger. Forbruket har minsket betydelig de siste årene, og var i 2003 og 2004 henholdsvis 85 og 79 liter per innbygger. Dette forbruket er fortsatt høyt, også sammenlignet med andre land, og bidro i gjennomsnitt med ca. 8 kg sukker per person i 2004. Omsetningen av sjokolade og sukkervarer økte fra ca. 4 til 13 kg per per- son per år i perioden 1960 til 1996, og har ligget på dette nivået de siste årene.

2.6 Salt Betydningen av salt for blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, og relevansen for klinisk praksis, har vært debattert de siste ti årene. WHO og en vitenskapelig komite under EU konkluderer med at det foreligger overbevisende dokumentasjon på at inntak av natrium øker risikoen for utvikling av høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, og at inntak av kalium minsker risikoen. Det er sterke holdepunkter for at det er en doseavhengig og kontinuerlig økning i blodtrykk med økt inntak av salt fra vanlige inntaksnivåer. Vi har lite data om inntaket av salt i den norske befolk- ningen. Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til ca. 10 g per dag, men det er stor variasjon fra person til person. En gradvis reduksjon av det gjennomsnittlige natriuminntaket, til en mengde som tilsvarer 5 g koksalt (NaCl) per dag, er ønskelig på lang sikt. Et rimelig nivå for 116 LISTE OVER TILTAK 1. KOMMUNIKASJON OM MAT OG KOSTHOLD

1.1 Utvikle og gjennomføre helhetlig plan for informasjons- og kommunikasjonsarbeidet på ernæringsområdet

1.2 Konkretisere de offisielle kostholdsrådene

1.3 Gjennomføre kampanje for å fremme forbruket av fisk og annen sjømat

1.4 Utgi en grunnleggende kokebok til hverdagsbruk i befolkningen

1.5 Videreutvikle Matportalen med hensyn til ernæring og kosthold

1.6 Utdeling av Ernæringsprisen

1.7 Etablere et dialogforum på nasjonalt nivå mellom myndigheter, frivillige organisasjoner og relevante private aktører 2. SUNN MAT I ET MANGFOLDIG MARKED

2.1 Stimulere til produktutvikling av sunne matvarer og måltider

2.2 Etablere en dialogarena for samarbeid mellom matvarebransjen, myndigheter, forskere og forbrukere

2.3 Fremme økt forbruk av frukt og grønnsaker gjennom å stimulere til økt tilgang på råvarer av god kvalitet

2.4 Styrket samhandling mellom myndigheter, fiskerinæring og omsetningsleddet for å øke tilgjengeligheten av fisk og sjømat av god kvalitet

2.5 Kartlegge og følge opp tilbudet av ferdigmat og måltider fra serveringssteder og servicemarkedet

2.6 Omlegging av avgiften på alkoholfrie drikkevarer

2.7 Utrede muligheter for bruk av økonomiske virkemidler for å fremme et sunt kosthold

2.8 Arbeide for bedre merking av matvarer, herunder bedre næringsdeklarasjon

2.9 Ta sikte på å innføre symbolmerking for lettere å sette sammen et sunt kosthold

2.10 Følge opp og videreutvikle regelverk for bruk av ernærings- og helsepåstander, beriking av næringsmidler og kosttilskudd

2.11 Vurdere innføring av restriksjoner på markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge

2.12 Foreta en kunnskapsoppsummering om produktplassering og valg av matvarer på ulike typer utsalgssteder 3. GOD ERNÆRING FRA STARTEN AV

3.1 Tilby oppdatert informasjonsmateriell om amming, sped- og småbarnsernæring

3.2 Videreføre og videreutvikle satsing på Mor-barn-vennlig initiativ

3.3 Legge til rette for å innarbeide hele WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger i norsk lovgivning, samt påse at koden følges

3.4 Opprettholde etablerte fødselspermisjonsordninger for kvinner og utrede muligheten for betalt ammefri slik at alle kvinner som ønsker det kan amme i samsvar med helsemyndighetenes anbefalinger

3.5 Revidere og utvikle nasjonale anbefalinger for sped- og småbarnsernæring og for ernæring til premature barn

3.6 Styrke veiledningen om ernæring til gravide gjennom implementering av faglige retningslinjer for svanger- skapsomsorgen og utgivelse av informasjonsmateriell

3.7 Videreføre tiltakene knyttet til innføring av EUs barnematdirektiver i Norge

3.8 Arbeide for å etablere et opplegg for nasjonal ammestatistikk

3.9 Vurdere å innføre et landsdekkende tilbud om gratis vitamin D-tilskudd til spedbarn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn 117 4. SUNNE MÅLTIDER I BARNEHAGE OG SKOLE

4.1 Revidere retningslinjer for mat i barnehagen

4.2 Utarbeide og tilby pedagogiske verktøy og informasjonsmateriell knyttet til de reviderte retningslinjene for mat og måltider i barnehagen

4.3 Innføre en ordning med frukt og grønnsaker til alle elever i grunnskolen

4.4 Fremme økt deltakelse i skolemelkordningen i grunnskolen

4.5 Spre erfaringer fra modeller utviklet i prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen og samle og spre kunnskap om skolefrokost i ungdomsskole og videregående opplæring

4.6 Videreføre arbeidet med å informere om helsemyndighetenes Retningslinjer for måltider i grunnskole og videregående opplæring

4.7 Oppfordre skoleeiere til å hindre tilgang til brus og fremme god tilgang til kaldt drikkevann på skoler

4.8 Oppfordre skoleeiere til å styrke mat- og måltidstilbudet i skolefritidsordningen

4.9 Styrke og samordne tilsyn med mat og måltider i barnehage, skole og skolefritidsordning 5. MAT OG HELSE I ARBEIDSLIVET

5.1 Etablere dialog mellom aktører i arbeidslivet og helsemyndighetene for å fremme sunne kostvaner

5.2 Vurdere hvordan kostholdshensyn kan ivaretas i arbeidslivet

5.3 Styrke kompetanse og tilgang på verktøy om kosthold og helse overfor personellgrupper som kantineansatte, tillitsvalgte, ledere og bedriftshelsetjeneste

5.4 Motivere attføringsbedrifter til å inkludere kosthold og fysisk aktivitet med hensyn til omstilling i arbeidslivet

5.5 Utvikle og utprøve lavterskeltilbud om kosthold for langtidssykmeldte og andre som i perioder er utenfor arbeidslivet 6. ERNÆRING I HELSE- OG SOSIALTJENESTEN

6.1 Utrede på hvilken måte kommunene på sikt kan gi tilfredsstillende tilbud innen generell og klinisk ernæring

6.2 Fokus på ernæring skal inngå i det samlede tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten

6.3 (6.3.1–6.3.6) Utarbeide og implementere faglige retningslinjer og veiledere for ernæringsbehandling

6.4 Utarbeide egnede kostholds- og ernæringsrelaterte kvalitetsindikatorer i helseinstitusjonene og hjemmebaserte tjenester

6.5 Kartlegge mattilbud, kosthold og ernæringsstatus til brukere av pleie- og omsorgstjenestene

6.6 Sikre at mattilbud og tilrettelegging av måltid inngår i myndighetenes tilsyn med helsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten

6.7 Videreutvikle pasientopplæring gjennom blant annet Lærings- og mestringssentre

6.8 Videreføre arbeidet med å utvikle lavterskeltilbud innen kosthold

6.9 Utvikle informasjonsmateriell og verktøy rettet mot endringer i levevaner, inkludert kosthold, til bruk for helsetjenesten, pasienter/brukere og pårørende (forts. neste side) 118 7. FOKUS PÅ KOSTHOLD I LOKALT FOLKEHELSEARBEID

7.1 Vektlegge ernæringshensyn som del av folkehelsearbeidet i planarbeid i fylker og kommuner

7.2 Inkludere eksempler på hvordan ernæring kan ivaretas i veiledere til forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven

7.3 Tilrettelegge for kompetanseoppbygging i grunn- og videreutdanning for folkehelsearbeidere ved høgskoler om hvordan plan- og bygningsloven kan være et sentralt virkemiddel for forankring av ernæringstiltak lokalt

7.4 Utvikle gode indikatorer innen ernæring og folkehelse som inkluderes i kommunehelseprofiler

7.5 Videreføre ernæring og kosthold som prioritert satsing i partnerskap for folkehelse sammen med fysisk aktivitet og tobakk

7.6 Samle, videreformidle og eventuelt utvikle verktøy og modeller i kostholdsarbeidet

7.7 Samordne og kanalisere stimuleringsmidler fra ulike nasjonale satsinger innen mat, kosthold, fysisk aktivitet og helse til lokale tiltak 8. KOMPETANSE OM KOSTHOLD

8.1 Tilby en grunnleggende kokebok gratis til elever på ungdomstrinnet og lærerstudenter i Mat og helse

8.2 Utvikle og tilby nettbasert undervisningsopplegg til bruk i faget Mat og helse i grunnskolen

8.3 Oppfordre til å avsette ressurser til praktisk opplæring i Mat og helse

8.4 Stimulere til etablering av etter- og videreutdanningstilbud i ernæring, kosthold og faget Mat og helse og spre informasjon om disse

8.5 Vurdere behov og muligheter for å styrke ernæring i relevante rammeplaner

8.6 Sikre tilstrekkelig kompetanse om kosthold og ernæring i pleie- og omsorgssektoren

8.7 Utrede framtidig behov for ernæringsfaglig personell i helsetjenesten 9. FORSKNING, OVERVÅKING OG DOKUMENTASJON

9.1 Styrke forskning om sammenhengen mellom kosthold og helse

9.2 Fremme forskning for å stimulere til utvikling av bedre og sunnere produkter

9.3 Overvåking av befolkningens kosthold skal videreføres og videreutvikles

9.4 Sikre faglige utredninger og oppdatere offisielle anbefalinger 10. ERNÆRINGSARBEID I INTERNASJONALT PERSPEKTIV

10.1 Delta aktivt i WHOs arbeid innen ernæring, både globalt og regionalt

10.2 Bidra aktivt i arbeidet i FNs faste komite for ernæring – Standing Committee on Nutrition

10.3 Bidra aktivt i Nordisk og Nordisk-Baltisk samarbeid

10.4 Sikre at ernæringstiltak og vurdering av ernæringsmessige konsekvenser inngår som et element i bistands-og utviklingsarbeid 120 Liste over LOVER OG FORSKRIFTER relevante FORSKRIFTER: for Handlingsplan for bedre kosthold Deklarasjonsforskriften. Forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold. i befolkningen 2007–2011 Internkontrollforskriften. Forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Merkeforskriften. Forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv. av næringsmidler. LOVER: Arbeidsmiljøloven. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om Forskrift 8. juni 1989 nr. 914 om hvilke virksomheter som arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv. skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale. Barnehageloven. Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barne- Forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler hager. til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. Folketrygdloven. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folke- Forskrift 21. april 1994 nr. 333 om verne- og helsepersonale. trygd. Forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helse- Kommunehelsetjenesteloven. Lov 19. november 1982 vern i barnehager og skoler m.v. nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting. Kringkastingsloven. Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting. Forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjen- nomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Markedsføringsloven. Lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår. Forskrift 11. oktober 2001 nr. 1163 om morsmelk- erstatning og tilskuddsblandinger. Matloven. Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduk- sjon og mattrygghet mv. Forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter. Merverdiavgiftsloven. Lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer- Forskrift 18. oktober 2002 nr. 1185 om bearbeidet korn- verdiavgift. basert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. Opplæringslova. Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Forskrift 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefrem- mende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og Pasientrettighetsloven. Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- skolehelsetjenesten. rettigheter. Forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og om- Plan og bygningsloven. Lov 14. juni 1985 nr. 77: Plan- og sorgstjenesten for tjenesteyting etter lov av 19. november bygningslov. 1982 nr. 66 om helsetjeneste i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. Sosialtjenesteloven. Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Forskrift 1. april 2004 nr. 623 om tilskudd til prisned- skrivning av frukt og grønnsaker i grunnskolen. Spesialisthelsetjenesteloven. Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. Forskrift 1. april 2005 nr. 276 om konsekvensutredninger. Tannhelsetjenesteloven. Lov 3. juni 1983 nr. 54 om Forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr. 724. tannhelsetjenesten. 121 Liste over BAKGRUNNSDOKUMENTER Lagerstrøm BO. Kompetanse i grunnskolen. Hoved- resultater 1999/2000. Statistisk sentralbyrå, Oslo, 2000. Notater 2000/72. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Handlings- plan for integrering og inkludering av innvandrerbefol- Lande B, Andersen LF. Kosthold blant 2-åringer. Lands- kningen og mål for inkludering. Vedlegg til St.prp. nr. 1 omfattende kostholdsundersøkelse – Småbarnskost. (2006–2007) – Statsbudsjettet 2007. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo, 2005. IS-1299. Bjelland M, Klepp K-I. Skolemåltidet og fysisk aktivitet i Lande B, Andersen LF. Spedkost 12 måneder. Landsom- grunnskolen. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, fattende kostholdsundersøkelse blant spedbarn i Norge. Oslo, 2000. IS-0166. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo, 2005. IS-1248. Bjelland M, Klepp K-I. Skolemåltidet og fysisk aktivitet Lande B. Spedkost 6 måneder. Landsomfattende kost- i videregående skole. Statens råd for ernæring og fysisk holdsundersøkelse blant spedbarn i Norge. Sosial- og aktivitet, Oslo, 2000. helsedirektoratet, Oslo, 2003. IS-1074. Departementene. Handlingsplan for fysisk aktivitet Nasjonalt råd for ernæring. Et sunt kosthold for bedre 2005–2009. Sammen for fysisk aktivitet. helse. Strategisk plan med forslag til tiltak for perioden 2005– 2009. Sosial- og helsedirekoratet, Oslo, 2005. IS-1259. European Commission, Directorate Public Health and Risk Assessment. EU Project on Promotion of Breast- feeding in Europe. Protection, promotion and support of Nasjonalt råd for ernæring. Helsemessige gevinster breastfeeding in Europe: a blueprint for action. av økt folatinntak. Hvordan nå ut til ønsket målgruppe? Luxembourg, 2004. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo, 2004. IS-1181. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal helseplan Nasjonalt råd for ernæring. Når matinntaket blir for (2007–2010). Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006–2007) – Stats- lite… Forslag til strukturelle tiltak for forebygging og budsjettet 2007. behandling av underernæring. Sosial- og helse- direktoratet, Oslo, 2006. IS-1327. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006–2010. Nasjonalt råd for ernæring. Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen. Sosial- og helse- Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal strategi for direktoratet, Oslo, 2006. IS-1408. kreftområdet 2006–2009. Nordisk Ministerråd. Nordic Nutrition Recommenda- Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 25 tions 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4th (2005–2006). Mestring, muligheter og mening. Framtidas ed. Copenhagen, 2004. Nord 2004:13. omsorgsutfordringer. Nordisk Ministerråd. Nordisk handlingsplan for bedre Helsedepartementet. St.meld. nr. 16 (2002–2003). Re- helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet sept for et sunnere Norge. Folkehelsemeldingen. (eng: Health, food and physical activity. Nordic Plan of Action on better health and quality of life through Johansson L og Solvoll K. Norkost 1997. Landsomfat- tende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i diet and physical activity.) Copenhagen, 2006. ANP alderen 16–79 år. Rapport 2/1999. Sosial- og helsedirek- 2006:745. toratet, Oslo, 1999. IS-0168. Pollestad ML, Øverby NC, Andersen LF. Kosthold blant Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 16 (2006–2007) 4-åringer. Landsomfattende kostholdsundersøkelse – UNG- …og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. KOST 2000. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo, 2002. IS-1067. 122 Sosial- og helsedirektoratet. Anbefalinger for mat- Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for svanger- tilbudet i kantiner/serveringssteder. Oslo, 2003. IS-0047. skapsomsorgen. Oslo, 2005. IS-1179. Sosial- og helsedirektoratet. Anbefalinger for sped- Sosial- og helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kost- barnsernæring. Statens råd for ernæring og fysisk aktiv- hold 2006. Oslo, 2006. IS-1406. itet, Oslo, 2001. IS-1019. Sosial- og helsedirektoratet. Utviklingstrekk i helse- og Sosial- og helsedirektoratet. Ernæring i helsetjenesten. sosialsektoren. Oslo, 2006. IS-1368. Oslo, 2007. IS-1424. Torsheim T, Samdal O, Wold B, Hetland J. Helse og Sosial- og helsedirektoratet. Forebygging og behand- trivsel blant barn og unge. Norske resultater fra studien ling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Oslo, 2004. “Helsevaner blant skoleelever. En WHO-studie i flere land”. IS-1150. HEMIL-senteret, Bergen, 2004. Rapport 3/2004. Sosial- og helsedirektoratet. Forslag til handlingsplan Utdanningsdirektoratet. Læreplan i mat og helse. for sped- og småbarnsernæring for perioden 2005–2010. Oslo, 2005. Oslo, 2006. IS-1385. Utdanningsdirektoratet. Skolemåltidet i grunnskolen Sosial- og helsedirektoratet. Global strategi for – kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og kosthold, fysisk aktivitet og helse. Vedtatt av Verdens vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller. Rapport fra helseforsamling 22. mai 2004 (norsk oversettelse). Oslo, en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet. 2004. IS-1213. Oslo, 2006. Sosial- og helsedirektoratet. Gradientutfordringen. Utdanningsdirektoratet. Strategi for læringsmiljøet i Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale grunnopplæringen 2005–2008. Oslo, 2005. ulikheter i helse. Oslo, 2005. IS-1229. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Et helhetssyn på Sosial- og helsedirektoratet. Handlingsprogram for fisk og annen sjømat i norsk kosthold. Oslo, 2006. forebygging og behandling av osteoporose og osteopor- otiske brudd. Oslo, 2005. IS-1063. World Health Organisation. Diet, Nutrition and the Pre- vention of Chronic Diseases. WHO Technical Report Series Sosial- og helsedirektoratet. Lokalt folkehelsearbeid 916. Geneva, 2003. – organisering og forankring. Oslo, 2006. IS-1404. World Health Organisation. Global strategy for diet, Sosial- og helsedirektoratet. Mat og måltider i physical activity and health. Geneva, 2004. barnehagen – en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Oslo, 2005. IS-1324. World Health Organisation. International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes. Geneva, 1981. Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonal strategi for kvali- tetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ...Og bedre skal World Health Organistaion. WHO Child Growth Stand- det bli! (2005–2015). Oslo, 2005. IS-1162. ards: Methods and development. Geneva, 2006. Sosial- og helsedirektoratet. Norske anbefalinger for World Health Organisation/UNICEF. Global Strategy for ernæring og fysisk aktivitet. Oslo, 2005. IS-1219. Infant and Young Child Feeding. Geneva, 2003. Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for mat i World Research Cancer Fund. Food, Nutrition and the barnehagen. Statens ernæringsråd, Oslo, 1995. Prevention of Cancer: a global perspective. London, 1997. Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for Øverby NC, Andersen LF. Landsomfattende kostholds- skolemåltidet i grunnskole og videregående skole. Oslo, undersøkelse blant elever i 4.- og 8. klasse i Norge. UNG- 2003. IS-0048. KOST 2000. Oslo, 2002. IS-1019. Fotograf: Lin Stensrud; med unntak av s. 56 A. Green, s. 73 Scanpix/F. Solstad, s. 75 J. Schweitzer, s. 78 1-images og s. 84 P-M Kjøl. Takk til: Kampen barnehage, bydel Gamle Oslo Lofsrud skole, bydel Søndre Nordstrand Tåsenhjemmet, bydel Nordre Aker Ultra, Brynsenteret Sosial- og helsedirektoratet, Oslo – og alle som stilte til fotografering Utgitt av: Departementene Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter, Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Faks: 22 24 27 86 Andre (ikke offentlige instanser) retter sine bestillinger til: Sosial- og helsedirektoratet v/ Trykksakekspedisjonen E-post: trykksak@shdir.no Tlf: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Publikasjonen finnes på internett: www.odin.dep.no Publikasjonskode: I-1121 B Design: Grafia Kommunikasjon AS / Marianne Bøen Trykk: Grafia Kommunikasjon AS – 01/2007 – opplag 5000