Parliamentary White Paper 31 (2014 - 2015) The Farm as a resource - The market as a goal — Growth and entrepreneurship in agriculture based industry

Meld. St. 31 (2014–2015) Melding til Stortinget Garden som ressurs – marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Tinging av publikasjonar Offentlege institusjonar: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: offpub@fagbokforlaget.no Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.no Omslagsbilder: 1. Småbruk i Hardanger – Foto: Landbruks- og matdepartementet 2. Saghaug Gård – Foto: Torbjørn Tandberg 3. Sidet trønderfe – Foto: Kari Stensgaard 4. Mat fra Toten – Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norge Trykk: 07 Oslo AS – 06/2015 Innhald 1 Hovudtrekk i meldinga ............. 5 1.1 Bakgrunn for meldinga ................. 5 1.2 Utviklingstrekk .............................. 7 1.2.1 Omfang og økonomi ...................... 7 1.3 Oppsummering og hovudtrekk i meldinga ....................................... 10 1.4 Kort om oppbygging av meldinga .................................... 14 2 Stimulering til gründerskap, vekst og innovative næringsmiljø ................................ 15 2.1 Gründerskap og vekstkraft ........... 15 2.1.1 Er landbruksgründeren som alle andre gründerar? .................... 16 2.1.2 Vekstkraftige bedrifter i landbruket .................................... 17 2.1.3 Styrking av gründerar og vekstbedrifter i landbruket .................................... 17 2.1.4 Godt omdøme viktig for rekruttering ................................... 18 2.2 Utvikling av innovative næringsmiljø i landbruket ............. 19 2.2.1 Kva er innovative næringsmiljø? .. 19 2.2.2 Regional nyskaping gjennom utnytting av regionale fortrinn ...... 20 2.2.3 Verkemiddel for stimulering til innovative næringsmiljø ................ 21 2.2.4 Kunnskap og kompetanse som grunnlag for vekst og gründerskap .............................. 22 3 Potensialet innanfor enkeltnæringar ............................ 24 3.1 Lokalmat og -drikke ....................... 24 3.1.1 Utvikling, marknadsvurderingar og potensial .................................... 25 3.1.2 Auka produksjon og omsetnad av lokale drikkevarer ..................... 32 3.2 Landbruksbasert reiseliv .............. 33 3.2.1 Utviklingstrekk, marknads vurderingar og potensial ............... 34 3.2.2 Kva kjenneteiknar det landbruksbaserte reiselivet? ......... 36 3.2.3 Natur- og utmarksressursar i det landbruksbaserte reiselivet .......... 40 3.2.4 Innsats for auka verdiskaping basert på natur og utmarksressursar .................... 42 3.3 Inn på tunet – garden som arena for velferdstenester ....................... 43 3.3.1 Utviklingstrekk, marknads vurderingar og potensial ............... 43 3.3.2 Bruk av dyr i Inn på tunet-tenester .................................. 49 3.4 Energiproduksjon – bioenergi ..... 49 3.4.1 Utvikling, marknadsvurderingar og potensial ..................................... 49 3.5 Produksjon av juletre ..................... 50 4 Landbruksgründeren og verkemiddelapparatet .......... 53 4.1 Landbruket i planlegginga ............ 53 4.1.1 Plan- og bygningslova og tilrette legging for næringsutvikling ......... 54 4.2 Kommunen .................................... 55 4.3 Fylkesmannen ............................... 56 4.4 Fylkeskommunen ......................... 57 4.5 Innovasjon Norge ........................... 57 4.6 Mattilsynet ..................................... 57 4.7 Mobilisering, forenkling, brukarretting .................................. 59 5 Innsatsområde for landbruks basert næringsutvikling i EU ... 60 5.1 Landbruket i EU ............................. 60 5.2 Verkemiddel for landbruksbasert næringsutvikling i EU .................... 61 5.2.1 Prioritering av landbruksbasert næringsutvikling i EU .................... 61 5.3 Partnarskapsavtaler ....................... 61 5.3.1 Innsatsområde i partnarskaps avtala til Sverige og Austerrike ..... 62 5.4 Horisont 2020 – forsking og innovasjon for å utnytte regionane sine fortrinn .................................... 63 6 Vidareutvikling av kunnskapsgrunnlaget ............... 64 6.1 Kjelder til informasjon om næringane ....................................... 64 6.2 Kunnskap om korleis verkemidla verkar ............................................... 65 6.3 Samanlikning med andre land ...... 65 7 Økonomiske og administrative konsekvensar ............................... 66 7.1 Økonomiske konsekvensar ........... 66 7.2 Administrative konsekvensar ........ 66 Meld. St. 31 (2014–2015) Melding til Stortinget Garden som ressurs – marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Tilråding frå Landbruks- og matdepartementet 5. juni 2015, godkjend i Statsråd same dagen. (Regjeringa Solberg) 1 Hovudtrekk i meldinga Landbruket har forma landet, og har opp gjennom tidene levert mat, drikke, tømmer, tenester – og eit kulturlandskap som har freista turistar frå nær og fjern. I dag leverar landbruket dei same varene og mykje meir, til dømes ein rekkje tenester innan opplevingar, service og velferd. Lokale tradisjonar blir kombinert med nye teknologiske løysingar. «Modernitet utan tradisjon er sterilt, tradisjon utan modernitet er idioti», seier den franske osteprodu senten André Valadier, og hevdar dette er utgangspunktet for suksessen han har opplevd. Landbruket er både gamalt og nytt – og på ei rundreise innom norske gardsbruk er det ingen grenser for kombinasjonar av tradisjon og nyten king. Denne meldinga handlar om korleis potensi alet for auka verdiskaping innan dei landbruks baserte næringane utanom tradisjonelt jord- og skogbruk kan utløysast. Menneskelege ressursar og skaparlyst er avgjerande. Ein liten eigedom kan vere utgangspunktet for ein like god forret ningsidé som ein større eigedom. Politikken skal difor leggje til rette for vekst og utvikling uavhen gig av storleiken på gardsbruket. 1.1 Bakgrunn for meldinga Regjeringa si politiske plattform, Sundvolden erklæringa, dannar ei viktig ramme for dette arbeidet. Her blir det mellom anna vist til at det bør satsast på alternativ næringsutvikling for å gje grunnlag for ein meir framtidsretta landbrukspro duksjon over heile landet. I tillegg til å dekkje ein etterspurnad i markna den, bidreg desse næringane positivt til å synleg gjere landbruket sin samfunnsmessige verdi, og til å skape interesse for kva landbruket kan tilby. Det er samstundes viktig å understreke at det er ei gjensidig binding mellom det tradisjonelle land bruket og andre næringar basert på landbruket sine ressursar. Det som kjenneteiknar mange landbruksbaserte bedrifter som vil utvikle noko nytt med utgangspunkt i landbrukseigedomen, er at dei har tradisjonell landbruksdrift i botnen. Eksempelvis har dei fleste osteprodusentar ein mjølkeproduksjon som basis, og dei er avhengig av å kunne levere den delen av mjølkeproduksjo nen dei til ein kvar til ikkje foredlar sjølv til meieri 6 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål på ordinær måte. Ein langsiktig landbrukspolitikk som bidreg til å oppretthalde eit landbruk over heile landet er avgjerande for utvikling av nye næringar i landbruket, samstundes er nyskapinga og gründerverksemda innanfor landbruket viktig for utviklinga av landbruket i sin heilskap. Regjeringa meiner det er naudsynt med ein tydelegare politikk retta mot dei som produserar varer og tenester med utgangspunkt i landbruket sine ressursar utanom tradisjonelt jord- og skog bruk. For det fyrste fordi det er viktig å synleg gjere potensialet og leggje til rette for ytterlegare vekst på områder der marknaden veks og betalingsevna er høg. For det andre fordi utfor dringar knytt til bedriftsetablering og vekst innan for dette området på mange måtar skil seg frå utfordringar i sektoren elles. Utfordringane og moglegheitene for verdiskaping og næringsutvik ling er ulik i ulike delar av landet. Meldinga vil synleggjere korleis landbruket sine ressursar i heile landet kan bidra til sysselsetting og størst mogeleg verdiskaping på både små og store bruk. Regjeringa har sett i gang fleire prosessar for å styrkje rammevilkåra for norsk næringsliv, jf. regjeringa sine satsingsområde «konkurranse kraft for norske arbeidsplassar» og «kunnskap gir moglegheiter for alle». Dette er prosessar som og til dels er relevante for landbruksområdet. Gjen nomgangen av Innovasjon Norge, og arbeidet med etablering av eit uavhengig regelråd er andre døme på pågåande prosessar som kan føre til både forenkling og meir målretting av innsatsen mot næringslivet. I løpet av 2016 vil Regjeringa leggje fram ei ny melding til Stortinget om reise livsnæringa. Regjeringa vil også leggje fram ei likestillingsmelding der likestillingsutfordringane i næringslivet er eit av hovudemna. I Innst. 285 S (2013–2014) heiter det at Flertallet er videre enige om at det skal legges frem en Stortingsmelding om landbruket og skognærin gen i et fremtidig Norge. I etterkant av dette har regjeringa bestemt at det skal fremjast ei eiga mel ding til Stortinget om skog- og trenæringa i Noreg. Det vil også bli lagt fram ei melding til Stortinget om reindriftsnæringa, jf. regjerings plattforma. Desse meldingane vil bli fremja for Stortinget på eit seinare tidspunkt. Figur 1.1 Haaheim gaard, Tysnes i Hordaland. Garden har hotell, hagekafé og restaurant. Garden ligg i ein kul turhage og dei dyrkar urter og grønsaker til bruk i restauranten Foto: Paul S. Amundsen 2014–2015 Meld. St. 31 7 Garden som ressurs – marknaden som mål 1.2 Utviklingstrekk 1.2.1 Omfang og økonomi Undersøkinga Trender i Norsk landbruk1 baserar seg på ei spørjeundersøking blant norske gard brukarar. I undersøkinga frå 2014 oppgjev 52 pst. at dei driv ei eller anna form for tilleggsnæring med utgangspunkt i garden sine ressursar. Dette er ein svak auke sidan 2006. Delen blant dei som ikkje driv tilleggsnæringar, men som ser det som sannsynleg at dei vil starte dette dei neste fem åra, har lege på rundt 10 pst. dei siste sju åra. Figur 1.2 under gir eit bilete på omfanget av næringar basert på landbrukets ressursar, og viser delen bedrifter med slike næringar fordelt på ulike næringsgreiner. Næringsgreina leigekøy ring er mest utbreidd (25 pst.), dernest utleige av jakt- og fiske (19,5 pst.) og vedproduksjon og biobrensel (19,5 pst). Om lag 9 pst. driv med rei selivs- og opplevingsrelaterte aktivitetar, 6,6 pst. med lokalmat og servering og 4,7 pst. tilbyr Inn på tunet-relaterte tenester. Det er krevjande å kartleggje omfanget av landbruksbaserte næringar utanom tradisjonelt jord- og skogbruk. Dels fordi det ikkje alltid er eit klart skilje mellom kva som blir definert som tradisjonelt landbruk og som anna landbruks basert næring, og dels fordi det er lite tilgjenge leg statistikk om dei enkelte næringsområda inn anfor anna landbruksbasert næring. Norsk insti tutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har sett på moglegheitene for å betre kunnskaps grunnlaget om næringsaktiviteten på norske gardsbruk utanom den tradisjonelle drifta, og har foreslått nokre tiltak som kan betre stati stikkgrunnlaget. Departementet viser til vidare drøftingar av denne utfordringa i kapittel 6. Dei årlege driftsgranskingane i landbruket, utført av NILF, er ei viktig kjelde til kunnskap om utvikling og lønnsemd innanfor desse næringane. Driftsgranskingane baserar seg på rekneskaps resultat og omfattar berre den delen av jordbruks føretaka som har ein omsetnad på 150 000 kroner eller meir. Av dei 888 bruka som var med i drifts 1 Storstad, O. og Rønning, L. (2014). Trender i norsk land bruk. Bygdeforskning. Rapport 6/2014. Figur 1.2 Del som driv ulike landbruksbaserte næringar. N=1753. Prosent Kjelde: Bygdeforskning. Trender i Norsk landbruk 2014 25,3 19,5 19,5 12,1 5,5 5,2 4,6 3,7 3 2,9 2,7 2 1,8 1,6 1,2 1 0,9 5,6 0 5 10 15 20 25 30 Leigekøyring, slått, brøyting, strøing o.l Utleige av jakt- og/eller fiskerettar Vedproduksjon, biobrensle o.l Utleige av lokaler, lagerhold o.l Bygningsarbeid Overnatting på eller ved garden Gardsmat (foredling/sal) Gardssag Opplevingstilbod, guiding o.l (reiseliv) Helse og omsorg, avlasting Rådgjeving, rekneskap, konsulenttenestar Servering på eller ved garden Barnehage/skulerelaterte tenester Organisert bygdeservice Kurs, seminar, konferanse Fiskeri, havbruk og/eller oppdrett Kunst og kultur Anna 8 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål granskingane i 20132 hadde 82 pst. omsetnad knytt til anna landbruksbasert næring. Dette er om lag på same nivå som i 2012 og ein auke på 2 pst. frå 2011. Prosentdelen bruk med tilleggs næring av vesentleg omfang var størst på Aust landet og minst på Vestlandet og i Nord-Noreg i 2013. Omsetnad seier noko om kor høgt aktivitets nivået i bedriftene er, men ikkje nødvendigvis noko om forteneste og inntekt. I 2013 var omset naden i gjennomsnitt 190 600 kroner per bruk, og det er ein auke på 5 100 kroner (2,7 pst.) frå året før. Omsetnaden auka frå 2012 til 2013 på Austlan det og i Nord-Noreg, medan det var nedgang i Agder og Rogaland, på Vestlandet og i Trøndelag jf. figur 1.3. Vestlandet har, slik figuren viser, hatt høgast omsetnad i tilleggsnæring i åra 2011–2013. Den høge omsetnaden på Vestlandet skuldast i hovudsak svært høg omsetnad på nokre få bruk der tilleggsnæringa har vore under oppbygging gjennom fleire år. Overskotet frå tilleggsnæring utgjorde i gjennomsnitt 7 prosent av samla innte ning på alle driftsgranskingsbruk i 2013. Det er geografiske skilnader i utbreiinga og kor stor betyding desse næringane har for bruket si totale inntening. Over jordbruksavtala har det dei siste åra vore ei særskilt satsing innanfor områda lokalmat, reise liv og bioenergi. I tillegg har meir generelle til skotsmidlar til tilrettelegging og utgreiing, inve stering og bedriftsutvikling (tidlegare bygde utviklingsmidlar) og andre bedriftsretta verkemid del forvalta av Innovasjon Norge, vore ein viktig sti mulans og risikoavlastning for dei som vil starte ei bedrift eller gjere investeringar for vidareutvikling av bedrifta si. Det har også vore avsett midlar både nasjonalt og regionalt som skal leggje til rette for ny næringsutvikling i landbruket. Samla sett har desse verkemidla gitt landbruket moglegheiter til å utvikle produksjonar og næringsområde som ikkje i utgangspunktet har hatt økonomiske ressursar til å finansiere utviklingsarbeid på eiga hand. Bedrifts støtta har gitt enkeltbedrifter moglegheiter til å vekse og få tilført naudsynt profesjonalisering. Oljerikdomen og den positive økonomiske utviklinga i Noreg sidan 1970-talet har gitt oss eit høgare lønns- og kostnadsnivå enn i andre land. Noreg er eit høgkostland og dette skapar utfor dringar for arbeidsintensive produksjonar. Sam stundes gir auka levestandard auka betalingsevne, og dermed nye marknadsmoglegheiter for produ sentar og tenesteleverandørar. 2 Kristiansen, Berit (2014). Driftsgranskingar i jord- og skog bruk. Rekneskapsresultat 2013. Norsk institutt for landbruk søkonomisk forskning (NILF). Figur 1.3 Omsetnad i tilleggsnæring, kroner per bruk. Bruk med omsetnad over kr 20 000 i tilleggsnæring. Regionar, 2011–2013 Kjelde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 Austlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg Landet O m se tn ad p e r b ru k, k r 2011 2012 2013 2014–2015 Meld. St. 31 9 Garden som ressurs – marknaden som mål Bevisst satsing over tid har medverka til posi tiv utvikling av landbruksbaserte næringar, men marknaden og forbrukarpreferansar har også endra seg. Forbrukarmakta er stor, og dialog med forbrukarane og kunnskap om forbrukarpreferan sar er viktig. Ipsos MMI si Spisefaktaundersøkelse frå 2013 viser at 42 pst. av forbrukarane ynskjer å kjøpe norske matspesialitetar. Matmerk sine målingar av omsetnaden av lokalmat gjennom daglegvarehandelen viser at den har auka med 53 pst. dei siste 5 åra. Dette er ein vekst som er tre gongar så høg som veksten i omsetnad av mat og drikke totalt. Innanfor reiselivsnæringa er det ikkje lenger tilstrekkeleg å tilby reise og seng. Både norske og utanlandske turistar ynskjer seg tilrettelagde opp levingar når dei er på ferie, og opplevingsbransjen er den delen av reiselivet som veks raskast med omsyn til verdiskaping. Her har landbruket, med sine ressursar på eigedomen og i utmarka, mykje å by på. Boks 1.1 Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Utviklingsprogrammet – landbruks- og rein driftsbasert vekst og verdiskaping er eit sentralt verkemiddel for å bidra til næringsutvikling basert på landbrukets ressursar. Utviklingsprogrammet er eit rammeprogram med tiltak og verkemiddel som skal bidra til næringsutvikling basert på landbruket sine res sursar og til auka vekst og verdiskaping for land bruksbaserte næringar. Verkemidla i program met skal særskilt medverke til å få opp fleire gode gründerar og vekstkraftige bedrifter. Pro grammet tilbyr tilpassa kompetansetiltak til bedriftene, finansiering til bedrifter som ynskjer å vekse og støtte til etablering av økonomisk for pliktande produsentnettverk. Programmet skal også medverke til å skape nettverk for utvikling av innovasjon og kompetanse og til omdømme aktivitetar. For 2015 er det avsett om lag 100 mill. kroner over programmet. Programmet blir forvalta av Innovasjon Norge og er ei vidareføring av Lokalmatpro grammet og utviklingsprogramma for innlands fiske, grønt reiseliv og rein. Innsatsen over pro grammet blir styrt av ei styringsgruppe med representantar frå faglaga i jordbruket, HANEN, Norske reindriftssamers landsforbund, fylkes mannen, fylkeskommunen og Landbruks- og matdepartementet. Matmerk er observatør. Boks 1.2 Bygdeservice Norge Organisasjonen Bygdeservice Norge er eit godt døme på at det er ein marknad for å utnytte gar den sine maskiner, utstyr og andre ressursar til tenesteyting. Bygdeservice Norge blei stifta i 2002 og omfattar i underkant av 60 bygde serviceføretak, med ein samla omsetnad på 250 mill. kroner i 2014. Oppdragsmengda og omset naden blant eksisterande lag har auka jamt og det blir stadig etablert nye lag. Alle deltakarane i bygdeservice er sjølvstendig næringsdrivande bønder, medan sjølve bygdeserviceføretaket er registrert som eit samvirkelag med avgrensa ansvar. Bygdeserviceføretaket sine oppgåver er i hovudsak å ta imot og formidle oppdrag, og koordinere arbeidet. Samarbeidsmodellen gir svært låge administrative kostnader. Kundar er både bedrifter, offentlege etatar og privatpersonar. Bedriftene tilbyr tenester inn anfor eit svært breitt spekter, mellom anna bygg og anlegg, snøbrøyting, vaktmestertenester og grøntanlegg. Bygdeservice har vist seg å vere ei attraktiv moglegheit for unge som treng ei til leggsnæring når dei skal ta over garden, eller for unge nyetablerte enkeltmannsføretak som treng breiare kundekrins og meir arbeid. Byg deservice kan også vere eit interessant alterna tiv i for den eldre bonden som skal la dei unge ta over garden og er soleis viktig for både unge og gamle ved eigedomsoverdraging og genera sjonsskifter. 10 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål Dagens samfunnsutvikling med ei auke i aldrande befolkning, behov for alternative opp læringsarenaer for barn og unge og arbeidstre ningsbehov for personar som står utanfor arbeids livet, skapar nye tenestebehov i velferdssektoren. Landbruket har ein unik arena med utgangspunkt i garden, og i landbruket sitt tilbod Inn på tunet ligg det moglegheiter for vidare utvikling i skje ringspunktet mellom velferdstenester og nærings utvikling. Landbruket kan også bidra til å løyse andre samfunnsutfordringar. Til dømes kan bidrag til miljøvennlege energiløysingar, ikkje berre innanfor næringa, men også med leveransar av energi til offentlege institusjonar m.m. med virke til å løyse klimautfordringane. Leigekøyring er ei av dei vanlegaste tenestene innanfor andre landbruksbaserte næringar. Det vil seie at landbruket gjennom utnytting av sitt utstyr på garden tilbyr tenester innanfor t.d. snø brøyting, grøntanleggsarbeid, bygg- og ved likehaldsarbeid og vaktmeistertenester. Dette er også den næringsvegen som gir høgast avkast ning sett i forhold til timebruk. Næringa er eta blert og har vakse på grunnlag av auka etterspur nad etter slike tenester, m.a. på grunn av utbyg ging av nye hyttefelt og fritidsbustader. 1.3 Oppsummering og hovudtrekk i meldinga Landbruksbedrifter er i all hovudsak små bedrif ter spreidd over heile landet. Dei har stor regional betyding for verdiskaping, sysselsetting og for stoltheit om lokale produkt. Regjeringa vil leggje til rette for at næringsutøvarar i landbruket i størst mogleg grad skal kunne utnytte det totale ressurs grunnlaget til landbrukseigedomen utan unødige hinder. Meldinga viser at det er marknads potensiale og gode moglegheiter både for vidare utvikling av eksisterande landbruksbaserte næringar og utvikling av nye produkt og tilbod. Det er viktig at landbruksnæringa tek tak i desse moglegheitene som grunnlag for å auke verdiska pinga og skape stabile arbeidsplassar på både små og store bruk. Stimulering til gründerskap, vekst og innovative næringsmiljø i landbruket Regjeringa vil – støtte opp om gründer- og vekstbedrifter på landbruksområdet gjennom verkemiddel som Investerings- og bedriftsutviklingsordninga (IBU-ordninga), Utviklingsprogrammet og inkubatorsatsing. – styrkje satsinga på rekruttering ved å lyfte fram dei gode døma og prøve ut ei mentorordning. – leggje til rette for kompetanseutvikling i heile verdikjeda gjennom relevante studie-, etter- og vidareutdanningstilbod. – medverke til forskingsbasert innovasjon i land bruksbaserte næringar gjennom ulike nasjo nale verkemiddel. – medverke til at dei landbruks- og matfaglege forskingsmiljøa bidreg til å utvikle og spreie kunnskap som støttar opp under landbruksba sert næringsutvikling. Næringspolitikken rundt landbruksgründeren bør vere tilpassa både dei med ambisjonar om vekst og dei som fyrst og fremst ynskjer heiltids sysselsetjing med utgangspunkt i dei ressursane landbrukseigedomen har totalt. Næringsutøvaren si evne til å setje seg definerte mål for bedrifta er uansett avgjerande for ei positiv utvikling. Marknadskompetanse, tilgang til risikovillig kapital, god rådgjeving og tilgang til relevante nettverk er viktig for alle som arbeider med bedriftsutvikling, uavhengig av sektor. Bedriftene knytt til landbruket er ofte små og fragmenterte. Felles for svært mange av dei landbruksbaserte bedriftene som har lukkast best i marknaden er at dei har evna å etablere gode og forpliktande sam arbeidsnettverk. Sjølv innanfor dei områda det har vore satsa bevisst over lengre tid, krevst det fram leis betydeleg grad av profesjonalisering av bedrif tene. Koplingar og synergiar må drivast fram av næringa sjølv, men det offentlege kan leggje til rette for samarbeid, profesjonalisering og innova sjon, til dømes gjennom Utviklingsprogrammet. Landbruket sitt omdøme som ei attraktiv næring og yrkesveg er avgjerande for rekrutte Figur 1.4 Skjåk hytteservice Foto: Tor Bruland/Skjåk hytteservice 2014–2015 Meld. St. 31 11 Garden som ressurs – marknaden som mål ringa til landbruket. Det er difor viktig at heile spekteret av landbruket sine ressursar og mogleg heiter for å kunne skape seg ein attraktiv arbeids plass blir synleggjort både av forvaltinga og av næringa sjølv. Ved etablering av nye landbruksba serte bedrifter, vil mange former for kompetanse og utdanning kunne nyttast inn i utviklinga av ny næringsaktivitet. Dette kan gjere landbrukseige domen til ein meir attraktiv og mangfaldig arbeidsplass. Utvikling og utnytting av kunnskap, enten ved at bedriftene maktar å kople kjent kunnskap, inn hente ny kunnskap, eller nytte kunnskap på nye måtar, er kjenneteikn på innovative næringsmiljø. Gode koplingar mellom næringsliv, forsking, kunnskapsmiljø og offentleg sektor er naudsynt for å nå nasjonale mål om auka verdiskaping og konkurransekraft også innanfor landbruket. Noregs Forskingsråd, Innovasjon Norge og SIVA har utvikla eit sett av verkemiddel som på ulike måtar skal stimulere til meir velfungerande regio nale innovasjonssystem og byggje opp under inno vative næringsmiljø. Kunnskap og kompetanseut vikling er viktige verkemiddel for auka innovasjon og gründerskap i landbruksbaserte næringar. Fyl kesmannen og den regionale partnarskapen, med Innovasjon Norge og fylkeskommunane, har elles ei viktig rolle i å etablere møteplassar og felles læringsarenaer for å forsterke dialogen mellom bedrifter og kunnskapsmiljø, og for å bringe nye idear og impulsar inn i dei ulike miljøa. Mat og drikke Det er eit vekstpotensial i marknaden for lokalmat og drikke. Det er difor ein ambisjon at samla omsetnad av slike produkt skal vekse frå dagens 3,5 mrd. kroner gjennom daglegvarehandelen til om lag 10 mrd. kroner til saman frå alle omset nadskanalar innan 2025. Heile verdikjeda frå jord til bord må samarbeide for å nå denne ambisjo nen. Regjeringa vil – auke tilgangen på lokalmatprodukt for forbru karane, irekna vilt- og fiskeprodukt. – lette marknadstilgangen for produsentar gjen nom å medverke til etablering av ein database for lokalmatprodukt. – leggje til rette for ein årleg møteplass der pro dusentar av lokal mat og drikke kan møte inn kjøparar frå daglegvarehandelen og hotell, restaurant og catering-marknaden (HoReCa marknaden). – leggje til rette for styrkja og berekraftig pro duksjon av innlandsfiskeoppdrett. – opne opp for sal av alkoholhaldige varer over 4,7 volumprosent som ikkje er omfatta av EØS avtala, direkte frå mindre produsentar. – foreslå å justere dagens regelverk om alkohol reklame i Forskrift om omsetning av alkoholhol dig drikk mv for å leggje til rette for nøktern, faktabasert produktinformasjon Gode distribusjonsløysingar og salssystem er og heilt avgjerande for å sikre lokalmatprodusentane god tilgang til daglegvarehandelen. Matmerk er i gang med å utvikle ein nettbasert lokalmatdata base basert på same mal som kvalitetssystemet i landbruket. Systemet skal omfatte særkrav til pro dusentar frå mellom andre daglegvarehandelen, samt andre særkrav på området. Arbeidet skjer i samarbeid med daglegvarehandelen, hotell, restaurant og catering (HorReCa) og næringa/ produsentane. Dersom løysinga lukkast, kan dette vere eit viktig steg i retning av å både lette mar knadstilgangen for produsentar og å auke tilgan gen på lokalmatprodukt for forbrukarane. I januar 2015 la departementet fram ein eksportstrategi for norske jordbruksprodukt. I strategien er det lista opp tiltak som skal treffe både store og små produsentar som ynskjer å eksportere produkta sine til utlandet. Innovasjon Norge skal gjere ein meir grundig vurdering av nokre utvalde marknader og anbefale kvar ein bør satse. Forbrukarar stiller høge kvalitetskrav til lokal mat og drikke. Matmerk sine merkeordningar opplyser forbrukarane om norsk mat og norske matspesialitetar, men kunnskapen om merka er ujamn. Rekruttering av nye merkebrukarar, fort rinnsvis med volumprodukt, er viktig for å synleg gjere produkta og merkeordningane betre. Ein bør også bruke merkeordningane Spesialitet og Beskytta nemningar meir målretta som flaggskip i arbeidet med å byggje sterke matregionar. Det er eit unytta potensiale til å vidareutvikle og omsette produkt basert på innlandsfisk. Regje ringa vil leggje til rette for styrka berekraftig pro duksjon av innlands oppdrettsfisk. Regelverk og praktisering av dette vil bli gjennomgått for å vur dere forenklingspotensiale og løyse utfordringar som gjeld særskilt for næringa, for å betre kunne utløyse det potensiale som ligg i næringa. Det er ei aukande interesse for å starte opp småskala-/gardsslakteri fleire plassar i landet. Departementet vil sjå til at det blir utarbeidd rett leiingsmateriell og informasjon retta mot dei som ynskjer å starte opp småskalaslakteri eller ned skjæringsanlegg. Målet er å gjere det enklare få oversikt over aktuelt regelverk, kva for krav som 12 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål gjeld, og å auke kunnskapen om trygg handtering og produksjon av animalske produkt. Mobile slakteri kan bidra til særskilt tilpassa lokale driftsformer i husdyrproduksjonen og vere viktig i utviklinga av regionale matspesialitetar. For å oppnå større grad av likehandsaming mellom småskalaslakteri og mobile slakteri, blei det i årets jordbruksoppgjer semje med avtalepartane om at også mobile slakteri skal kunne få frakttilskot. Regjeringa vil leggje til rette for næringsutvik ling med basis i norsk drikke med og utan alko hol. Regjeringa har i 2015 sendt på høyring eit for slag om å endre alkohollova sine reglar som nyt tar det antatte handlingsrommet for sal av alkohol haldige varer over 4,7 volumprosent som ikkje er omfatta av EØS-avtala. Dette inneber å opne opp for alkoholsal direkte frå mindre drikkeprodu sentar. På same måten som daglegvarebransjen har merksemd mot sal av regionale og lokale mat- og drikkeprodukt, arbeider Vinmonopolet aktivt for å sikre god marknadstilgang av norske produ sentar av alkoholhaldig drikke innanfor ramma av EØS-regelverket og alkohollova. Regjeringa har sett behov for å justere dagens regelverk om alkoholreklame i Forskrift om omsetning av alko holholdig drikk mv. Eit forslag til endringar i alko holreklameforskrifta blei sendt på høyring juli 2014. Forslaget til endringar vil gjere det enklare for forbrukarar å få nøktern, faktabasert informa sjon om bl.a. innhaldet i alkoholhaldige drikker, eigenskapar, produksjonsprosessar og produk sjonsstad. Samstundes blir det enklare for verk semdene å informere om sine produkt. Regje ringa tek sikte på å fastsette endringar i løpet av sommaren 2015. Landbruks- og utmarksbasert reiseliv Regjeringa vil – styrkje koplinga mellom det landbruksbaserte reiselivet og anna reiseliv. – arbeide med forenklingstiltak for små reise livsaktørar og serveringsbedrifter, m.a. krav knytt til løyve, tilsyn og rapportering. – arbeide for ei einsarta tolking og praktisering av skiltregelverket over heile landet, og at det blir lettare å skilte til reiselivsbedrifter. – leggje til rette for auka verdiskaping basert på hausting av villaks i elvar. – medverke til skjøtsel og pleie av landbrukets kulturlandskap som grunnlag for natur- og kul turarvsbaserte reiselivsopplevingar, irekna eta blering av ei eiga satsing på utsiktsrydding i kulturlandskapet. – leggje til rette for verdiskaping, i og i tilknyting til verneområde innanfor ramma av vernet for det enkelte område. – i samband med komande revisjon av jaktfor skrifta, vurdere forlenga jakttid for elg og utvida jakttid på andre artar, irekna betre mog legheiter for konfliktdempande tiltak. I reiselivsnæringa er veksten og verdiskapingsut viklinga størst innanfor det opplevingsbaserte rei selivet. Landbruket sine reiselivsbedrifter er ein del av dette. Dei landbruksbaserte reislivsbedriftene kan i endå større grad enn i dag bli innhaldsprodusen tar og innhaldsleverandørar til reiselivsnæringa elles. Næringa må difor evne å etablere tettare samarbeid mellom dei tradisjonelle, store reise livsaktørane og dei mindre aktørane slik at ein får laga produktpakkar tilpassa marknaden. Våren 2016 skal Regjeringa leggje fram ei eiga melding til Stortinget om reiselivsnæringa. Kop linga mellom politikken knytt til det landbruksba serte reiselivet og reiselivspolitikken generelt vil bli synleggjort i denne meldinga. For ein meir målretta innsats knytt til det landbruksbaserte reiselivet vil Landbruks- og matdepartementet utarbeide ein eigen reiselivsstrategi for satsing på landbruksbasert reiseliv i samarbeid med næringa. Det kan vere krevjande for små reiselivs- og serveringsbedrifter, som ikkje har eigne admini strative ressursar, å ha tilstrekkeleg oversikt over regelverk og andre krav dei blir stilt ovanfor. Regjeringa meiner det er gode grunnar til å sjå nærare på forenklingstiltak for slike bedrifter utan at dette må gå ut over kvalitet, tryggleik, arbeids miljø eller anna. Gjengroing av kulturlandskap og vegkantar er ei aukande utfordring mange stader i Noreg. Gjengroing er ei ulempe for landbruket, og kan svekke grunnlaget for reiselivet. I årets jord bruksoppgjer blei det semje om å etablere ei ny ordning for rydding av kulturlandskap, vegkan tar og utsiktspunkt av særskilt verdifull karakter sett frå landbruket og reiselivsnæringa si side. Målet med ordninga skal mellom anna vere å bidra til utsyn og fremje verdiar knytt til kultur landskapet. Sterkare utnytting og berekraftig bruk av utmarksressursane i tilknyting til landbrukseige domen kan gje grunnlag for auka omsetnad og sysselsetting på det enkelte gardsbruk. Det er ynskjeleg å auke verdiskapinga knytt til vilt, laks, innlandsfiske og natur-, kulturarvs- og kultur landskapsbaserte opplevingar. Samtidig er skjøt 2014–2015 Meld. St. 31 13 Garden som ressurs – marknaden som mål sel og pleie av jordbrukets kulturlandskap, kultur minne og biologisk mangfald viktig for den utmarksbaserte reiselivsnæringa. Naturkvalitetane i verneområda er grunnlag for verdiskaping og må sikras langsiktig. Meir fleksible rammer for jakt vil gje fleire moglegheiter for utvikling av næring. Regjeringa vurderer å foreslå å utvide tidsrommet for jakt på elg, samt vurdere utvida opning for jakttid på andre artar, irekna grågås og kortnebbgås. Det er ein føresetnad at ei utvida jakttid ikkje fører til at andre brukarar av utmarka opplev dette som ei fortrenging og at utvidinga er i tråd med biolo giske føresetnader. Garden som arena for velferdstenester Regjeringa vil – følgje opp tiltaksområda i handlingsplanen for Inn på tunet (2013–2017). – bruke erfaringane frå Inn på tunet-løftet til å forbetre tenestene slik at dei blir meir attrak tive og konkurransedyktige. – medverke til å synleggjere Inn på tunet for aktuelle tenestesektorar. – medverke til god koordinering og samarbeid mellom dei ansvarlege styresmakter på dei ulike tenesteområda. – medverke til dokumentasjon av effektar og samfunnsnytte av Inn på tunet-tilboda. Velferdssektoren i Noreg står framfor store utfor dringar. Det er mange trekk ved samfunnsutvik linga som krev nytenking og innovasjon innan helse og omsorg, utdanning, arbeidstrening og ikkje minst førebygging. Gjennom Inn på tunet (IPT) har landbruket potensial til å tilby gode og konkurransedyktige tenester med høg kvalitet og slik medverke til å løyse både dagens og morgon dagens behov. Regjeringa legg Handlingsplan for Inn på tunet (2013–2017) til grunn for det vidare arbei det på området. Det skal særskilt arbeidast med IPT-tilbod innanfor tre hovudområde: Aktivi tetstilbod til personar med demens, pedagogiske tilbod til grunnskule og vaksenopplæring, samt arbeidsretta tilbod innanfor psykisk helse og rusomsorg. Våren 2015 vedtok Stortinget å fast sette ei plikt for kommunane til å tilby eit dagak tivitetstilbod til heimebuande personar med demens, gjeldande frå 1. januar 2020. Regjeringa vil følgje opp dette på eigna vis. Behovet for akti vitetstilbod til personar med demens tilseier at det burde vere rom for fleire Inn på tunet-tilbod på området i framtida. Erfaringane frå den 3 årige satsinga Inn på tunet-løftet (2010–2012) vil vere eit viktig bidrag til vidare arbeid med utvik ling av tilbodet. God kommunikasjon og informa sjon om Inn på tunet-tenesten er også sentralt for vidare utvikling. Dokumentasjon av effektar og samfunnsnytte av IPT-tilboda er naudsynt. Det er framleis eit stort kunnskapsbehov på dette feltet. Området krev også god koordinering og samarbeid mellom fleire sektorar og politikkområde. Vidareføring og vidareutvikling av det interdepartementale samar beidet er difor heilt sentralt. Landbruket som energileverandør Regjeringa vil – vidareføre satsinga på bioenergi mellom anna gjennom Bioenergiprogrammet, for å stimu lere interessa for varmesalsanlegg, og auke bruken av biomasse som energiråstoff. Auka bruk av bioenergi er eit viktig tiltak for omstilling til eit lågutsleppssamfunn. Samstundes kan jord- og skogbrukarar oppnå auka verdiska ping ved produksjon og sal av bioenergi basert på eigne skogressursar. Bruk av bioenergi internt i landbruket vil også redusere klimagassutsleppet frå næringa og kunne gjere gardsbruka meir øko nomisk robuste. Juletreproduksjon Regjeringa vil – auke fleksibiliteten i bruk av landbruksareala til juletreproduksjon og syte for meir føreseie lege vilkår for produsentane. – vurdere å forenkle sakshandsaminga for bruk av utanlandske treslag til produksjon av juletre. Den norske produksjonen av juletre er veksande Det er viktig å leggje til rette for vilkår som kan auke både innanlands- og eksportmarknaden for norskprodusert juletre. Rettleiar til Forskrift om utsetting av uten landske treslag til skogbruksformål blir revidert og fastsett av Klima- og miljødepartementet i samråd med Landbruks- og matdepartementet. Det er eit mål å forenkle sakshandsaminga for bruk av utan landske treslag til produksjon av juletre. Det skal vurderast å gå frå søknadsplikt til meldeplikt. Det skal leggjast vekt på kontrollbehov. 14 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål Verkemiddelapparat og forvalting Regjeringa vil – gå gjennom og relansere rettleiaren Plan- og bygningslova og landbruk pluss for betre tilrette legging for landbruksbasert næringsutvikling. – leggje til rette for betre integrering av landbru ket i regional og lokal samfunnsplanlegging. – vurdere om det er behov for å klargjere og styrkje kommunane si rolle knytt til lokal-, nærings- og samfunnsutvikling basert på utgreiingar bestilt i samband med kommunere forma jf. Meld. St. 14 (2014–2015). – medverke til betre synleggjering av kompe tanse- og rådgjevingstilbodet innanfor verke middelapparatet. – vidareføre og vidareutvikle arbeidet med ein skapleg tilsyn og rettleiing frå Mattilsynet ovan for lokalmatprodusentar og serveringsstader. – leggje større vekt på brukarretting gjennom forenkling og samarbeid på tvers av politikk område og verkemiddelaktørar. Det blir ofte vist til at det offentlege verkemiddel apparatet er fragmentert og uoversiktleg, med til dels konkurrerande eller overlappande tilbod. I denne meldinga blir ansvarsdelinga og rollene til dei ulike aktørane i verkemiddelapparatet for land bruksbasert næringsutvikling tydeleggjort. Det er viktig at det er god samhandling mellom dei ulike offentlege aktørane for å sikre ei effektiv og brukarvennleg forvalting. Her må både det offent lege og næringa sjølv arbeide for betre synleggje ring av kompetanse- og rådgjevingstilbodet innan for verkemiddelapparatet. Plan- og bygningslova er eit viktig verktøy når det skal leggjast til rette for næringsutvikling. Syn leggjering og bevisstgjering av moglegheitene kommunane har i planlova er naudsynt for å sikre ei offensiv planlegging og næringsutvikling basert på landbruket sine ressursar. Regjeringa vil difor gjennomgå rettleiaren Plan- og bygningslova og landbruk pluss og sørge for at denne blir gjort kjent for kommunane. Som nyetablerar kan det vere vanskeleg å finne fram i dei krav og reglar ein må ta omsyn til. Ei større vekt på brukarretting og tydeleg gjering av hjelpetilbodet frå det offentlege kan gjere det enklare for dei som vil starte opp verk semder med produksjon, servering eller turisme. Det skal vere enkelt å finne informasjon og kunn skap om lover og reglar. Her må fleire politikk område samarbeide om å sjå på moglegheiter for forenkling og synleggjere samanhengar og sjå på beste praksis-dømer frå kommunane, fylkes mannsembeta, fylkeskommunane, Innovasjon Norge og Matmerk. Arbeidet med einskapleg til syn og rettleiing frå Mattilsynet ovanfor lokal matprodusentar og serveringsstader skal vidare førast. 1.4 Kort om oppbygging av meldinga I kapittel 2 blir det drøfta korleis ein generelt kan leggje til rette for meir gründerskap, utvikling av vekstkraftige bedrifter i landbruket og gode inno vative næringsmiljø. Kapittel 3 gir ei omtale av utviklingstrekk, potensial og utfordringar innan for dei viktigaste næringsområda for vekst. Dette er i all hovudsak områder som departementet har prioritert høgt over fleire år. Kapittel 4 drøftar landbruket si rolle i samfunnsplanlegginga, og synleggjer korleis det offentlege verkemiddelap paratet arbeider for å leggje til rette for etablera rar, gründerskap og vekst. Kapittel 5 gjev eit inn blikk i EU sin landbrukspolitikk på området, og går i særskilt grad inn i Sverige og Austerrike sine satsingsområde. Kapittel 6 drøftar korleis vi kan leggje til rette for eit meir systematisk arbeid for å styrkje kunnskapsgrunnlaget knytt til landbruks basert næringsutvikling. 2014–2015 Meld. St. 31 15 Garden som ressurs – marknaden som mål 2 Stimulering til gründerskap, vekst og innovative næringsmiljø Regjeringa vil – støtte opp om gründer- og vekstbedrifter på landbruksområdet gjennom verkemiddel som Investerings- og bedriftsutviklingsordninga (IBU-ordninga), Utviklingsprogrammet og inkubatorsatsinga. – styrkje satsinga på rekruttering ved å lyfte fram dei gode døma og prøve ut ei mentor ordning. – leggje til rette for kompetanseutvikling i heile verdikjeda gjennom relevante studie-, etter og vidareutdanningstilbod. – medverke til forskingsbasert innovasjon i landbruksbaserte næringar gjennom ulike nasjonale verkemiddel. – medverke til at dei landbruks- og matfaglege forskingsmiljøa bidreg til å utvikle og spreie kunnskap som støttar opp under landbruks basert næringsutvikling. Vi treng både fleire gode nyetablerarar og vekst bedrifter innanfor landbruksbaserte næringar som kan skape lønsame arbeidsplassar. Bedrif ter som tek utgangspunkt i landbruket sine res sursar bidreg til verdiskaping og sysselsetting i heile landet. Gründerar kjem med nye idear, pro dukt og prosessar som gjer at næringa utviklar seg vidare. Bedrifter med større vekstambi sjonar medverkar til å sikre vidare utvikling, til strekkeleg lønnsemd og sysselsetting. Vi treng både dei som går føre med nye idear og dei som etterkvart har musklar og kapasitet til å lyfte bedrifta mot nye høgder produksjonsmessig og økonomisk. Kva landbruksbaserte ressursar som i framtida vil kunne skape økonomisk vekst og sysselsetting veit vi ikkje i dag. Politikken på dette området må difor vere så open at den legg til rette for vekst og utvikling uavhengig av kva det satsast på. I denne meldinga ynskjer regje ringa å synleggjere moglegheiter og foreslå til tak som kan medverke til fleire gode gründerar og vekstkraftige bedrifter med utgangspunkt i landbruket sine ressursar. 2.1 Gründerskap og vekstkraft Entreprenørskap og nye bedrifter er viktig for endring, innovasjon og omstilling i økonomien. Ut over kommunen si rolle som fyrstelinje for næringsutvikling er Innovasjon Norge den vikti gaste verkemiddelaktøren på bedriftsnivå for å stimulere gründerar til å utnytte sine mogleg heiter for vekst. På landbruksområdet er også fylkesmannen ein viktig utviklingsaktør som medverkar til mobilisering for rekruttering av nye etablerarbedrifter. Målet er ikkje å etablere flest mogleg bedrifter, men at lovande nyetable ringar evnar å vekse. I Noreg etablerer mange Figur 2.1 Salsbod på matstreif Foto: Jon Marius Nilsson/ Innovasjon Norge 16 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål nye bedrifter seg kvart år. Utfordringa er at mange av desse ikkje evnar å vekse tilstrekkeleg til å bli lønsame nok. Det trengst difor fleire vekstbedrifter. Regjeringa vil styrkje innovasjon og nyetablering i alle delar av landet, med vekt på gründerar. Nærings- og fiskeridepartementet vil leggje fram ein gründerplan hausten 2015. Målet er å styrkje og samordne entreprenør skapspolitikken, og følgje opp regjeringsplatt forma på området. Gründerplanen skal gje ein heilskapleg omtale av regjeringa sin politikk for å fremje gründerar og entreprenørskap. Denne planen vil soleis også vere retningsgjevande for gründerar innanfor landbruksbasert nærings utvikling. 2.1.1 Er landbruksgründeren som alle andre gründerar? På dei aller fleste områder vil ein gründer som tek utgangspunkt i landbruket sine ressursar møte dei same utfordringane som gründerar i anna næringsliv. Gründeren har som regel svært god kunnskap om den vara eller tenesta som skal pro duserast, men manglar kunnskap om marknaden vara eller tenesta skal inn i. Marknadskompe tanse, tilgang til risikovillig kapital, god rådgjeving og tilgang til relevante nettverk er viktige element for alle som arbeider med bedriftsutvikling, uav hengig av sektor. Ynskje og moglegheit for vekst er eit viktig utgangspunkt og drivkraft for lønsam utvikling av bedrifter. Det som kjenneteiknar mange land bruksbaserte bedrifter som vil utvikle noko nytt med utgangspunkt i landbrukseigedommen sine ressursar, er jamvel at dei har tradisjonell land bruksdrift i botnen. Omstillinga frå å vere råvare leverandør til å jobbe med vidareforedling av varer og tenester kan vere stor, og særskilt er det krevjande å ha god nok marknadskompetanse, irekna prissetting og verdsetting av eigen arbeids innsats. Motivasjonen er ofte eit ynskje om å utnytte og forvalte garden sine ressursar på nye måtar som grunnlag for auka inntekt i staden for å måtte hente delar av inntekta si frå anna lønns arbeid utanfor garden. Næringspolitikken rundt landbruksgründeren må difor vere tilpassa både dei med ambisjonar om vekst, og etableraren som ikkje har andre vekstambisjonar enn at familien kan vere heiltids sysselsett med utgangspunkt i dei ressursane garden har totalt. Samstundes er det slik at ambisjonar knytt til ein viss vekst og ei viss omstilling er naudsynt for at ei bedrift skal overleve i marknaden. Mål om flest mogleg vekst kraftige bedrifter også innanfor landbruket må difor vere ein klar ambisjon frå det offentlege si side. Til sjuande og sist er det likevel personane bak bedrifta som er drivarane for ei positiv utvikling. Forsking på gaselleselskap1 gjennomført ved NMBU2 viser at dei som har hatt raskast vekst, også er dei som har sett seg eit klart definert mål om å vekse. Suksess for entreprenøren handlar om kva ein har sett seg som mål. Klart definerte ambisjonar om bedrifta si utvikling kan difor seiast å vere eit viktig utgangspunkt for å lukkast for den enkelte næringsutøvar. Kvinner og menn skal ha dei same mogleg heitene til å drive næringsverksemd innanfor landbruk og i tilknytte næringar. Tal frå OECD syner at rundt ein av fire gründerar i Noreg er kvinner. Denne fordelinga har vore relativt stabil over lenger tid3. Over investerings- og bedrifts 1 Gaselleselskap er i denne samanhengen knytt til Dagens Næringsliv si årlege kåring av vekstbedrifter i Noreg. Krav til bedriftene i konkurransen er at det er 4 år eller meir sidan bedrifta blei etablert, at bedrifta skal ha hatt omset nadsvekst dei 4 siste åra, at omsetnaden skal vere meir enn dobla dei 4 siste åra, og at bedrifta har hatt positivt drifts resultat i alle dei 4 siste åra. 2 Rasmussen C.C. (2014): Vekst i små og mellomstore bedrif ter: Betydningen av kollektive kompetansebaserte ressurser. NMBU. 3 OECD (2014). Economic survey of Norway 2014. http:// www.oecd.org/eco/surveys/economic-survey-norway.htm Boks 2.1 Suksessfaktorar for overleving og vekst Innovasjon Norge peikar på sju kritiske suk sessfaktorar som har avgjerande innverknad på norske gründerar si evne til overleving og vekst, internasjonalt, nasjonalt og regionalt: – Marknadsorientering og internasjonalise ring må byggjast inn i forretningsmodellen frå dag ein. – Det må bli meir attraktivt og gje høgare sta tus å vere vekstgründer. – Kompetansen om forretningsutvikling må aukast. – Betre og enklare tilgong til kompetent risikokapital, offentleg og privat. – Enklare tilgang til informasjon. – Eit støtteapparat som tek gründeren på alvor. – Gode gründermiljø og nettverk. 2014–2015 Meld. St. 31 17 Garden som ressurs – marknaden som mål utviklingsmidlane i landbruket har kvinner blitt særskilt prioritert. Dei siste åra har kvinnedelen på etablerarstipendordninga over Investerings- og bedriftsutviklingsmidlane i landbruket vore på nærare 80 pst. Delen løyvingar gitt til kvinner til bedriftsutvikling innanfor desse næringane har vore stabil på i underkant av 70 pst. dei siste åra. 2.1.2 Vekstkraftige bedrifter i landbruket Føretak som veks spelar ei viktig rolle i den økono miske utviklinga fordi dei er viktige bidragsytarar til sysselsetting og verdiskaping. Vekstbedriftene bidreg til høg produktivitetsutvikling og auka kon kurransekraft som grunnlag for verdiskaping. Ei rekkje hinder kan føre til at bedriftene ikkje set seg tydelege vekstambisjonar og klarar å realisere måla sine. Som tidlegare nemnt er det særskilt mangel på marknadsorientering og risikoavlastning som hemmar vekstkraft. Bistand i form av kompetanse, rådgjeving, nettverk, profi lering og finansiering for å auke marknadsorien teringa og avlaste risiko, er difor viktige verke middel. 2.1.3 Styrking av gründerar og vekstbedrifter i landbruket Tilgjengelege låne- og tilskotsordningar i ei opp starts- og utviklingsfase dempar risikoen ved å utvikle eiga bedrift. Både oppstartsgründeren og vekstgründeren vil kunne ha behov for slike ver kemiddel. Over jordbruksavtala blir det løyvd særskilde midlar til investering og bedriftsutvik ling i landbruket. Tiltaka innanfor denne ord ninga er samansett slik at den både skal møte etableraren sine behov gjennom etablerarstipend til etablering av ny verksemd, og interessene til bedrifter som er i ei form for utviklings- og inve steringsfase gjennom investeringstilskot og til skot til produktutvikling, kompetansebygging, marknadsføring m.m. Innovasjon Norge si kundeeffektundersøking frå 20104 syner at ein stor del av dei som har motteke etablerartilskot innanfor landbruket vurderer at tilskotet har stor verdi for overleving, lønnsemdsutvikling og auka omsetnad. 95 pst. av dei spurde sa at prosjektet ikkje hadde blitt gjennomført utan støtte frå Inn ovasjon Norge, samt at 93 pst. sa at Innovasjon Norge i stor grad hadde bidrege til auka sam arbeid. I Utviklingsprogrammet blir det særskilt jobba med å stimulere vekstbedriftene gjennom finansi ering til bedrifter og produsentnettverk som ynskjer å vekse, samt tilpassa kompetansetiltak for bedriftene i dette segmentet. Det er også svært viktig å peike på at verke middelapparatet sin kompetanse, kunnskap og rolle som rettleiar for bedrifter er viktig. Både verkemiddelapparatet sjølve og næringa må jobbe for å synleggjere dei tilboda som finst. Gründerar får ofte god hjelp i starten, men har behov for støtte og hjelp også i fasen etter etable ring. Nettverk eller mentorar kan vere viktige til tak her. Innovasjon Norge har ei eiga mentorte neste for gründerar. Tenesta vart evaluert av Oxford Research i 20145. Evalueringa viste at tenesta fungerte relativt godt, med nokre behov for tiltak for å vidareutvikle ordninga. I jordbruks oppgjeret i 2014 vart det avsett 4 mill. kroner til ei fleirårleg satsing på rekruttering og gründerskap. Målsetjinga var auka rekruttering og å lyfte fram fleire gode gründerar gjennom «beste praksis». Departementet ynskjer å bruke denne satsinga til å prøve ut ei mentorordning i landbruket. Man datet skal utarbeidast i samarbeid med avtale partane i jordbruket og arbeidet skal setjast i gong i 2015. Det er vidare viktig at slike satsingar kan nyttast til å synleggjere handlingsrommet som ligg i å satse innanfor landbruket. Behov for samarbeid, deling av kunnskap og auka profesjonalisering er gjennomgåande områ der det bør satsast på for å i endå større grad gjere dei landbruksbaserte næringane verdifulle i marknaden. SIVA sitt program for inkubatorar skal hjelpe til med å identifisere, vidareutvikle og kommersialisere gode idear til nye vekstbedrif ter, og gje vekst i etablerte verksemder. Fire av inkubatorane, i Verdal, Stavanger, Hamar og på Ås, rettar seg mot utvikling av vekstbedrifter innan landbruksbaserte næringar. I 2015 er i alt 39 bedrifter knytt til desse inkubatorane. Bedrif tene fordelar seg på verksemd innan lokal mat produksjon og foredling med potensial for ein nasjonal marknad, og innan bioøkonomi med eit internasjonalt marknadspotensial. Kvalifisert rettleiing i etableringsprosessen er ofte avgje rande for om nyetableringar lukkast, og gjennom inkubatorane får bedriftene tett oppfølging frå personar med lang røynsle frå etablerarverk semd. Gründerane får tilgong på profesjonelle forretningsutviklarar, rådgjevarar og investorar, 4 Oxford Research (2010): Spira lyt få gro. Etterundersø kelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010. 5 Oxford Research (2014): Nok for de fleste, men for lite for noen. Evaluering av Innovasjon Norges mentortjeneste for gründere. 18 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål og inngår i eit fagleg og sosialt fellesskap med andre gründerar. 2.1.4 Godt omdøme viktig for rekruttering Omdøme kan forståast som summen av oppfatnin gar og forventningar omgjevnadane har til land bruket som næring. Eit godt omdøme må byg gjast over tid og haldast ved lag. Tilliten til norsk produsert mat er gjennomgåande høg. Framveks ten av nye varer og tenester med god kvalitet basert på landbruket sine ressursar bidreg posi tivt til omdømet for heile landbruket. Landbruket sitt omdøme som ei attraktiv næring og ein mogleg yrkesveg er avgjerande for rekrutteringa til næringa. Heile spekteret av mangfald i landbruket med ressursar og mogleg heiter for å skape attraktive arbeidsplassar må synleggjerast både av forvaltinga og av næringa sjølv. Ved etablering av nye landbruksbaserte bedrifter, vil kompetanse og utdanning som ikkje nødvendigvis er landbruksrelatert kunne nyttast i utviklinga av ein ny arbeidsplass. Dette kan på sikt gjere landbruket til ein meir attraktiv og mangfaldig arbeidsplass. Hausten 2014 vart det nedsett eit regjeringsoppnemnt utval som skal sjå på rekrutteringsutfordringane i landbruket. Utvalet leverer sin rapport innan utgangen av 2015. Mange av pionerane innan t.d. lokalmat næringa har vore aktive i fleire år. Det er behov for nye krefter og auka rekruttering, her som i andre deler av landbruket. Det er ei stor utfor dring som må møtast gjennom synleggjering, men også gjennom framleis vekst og utvikling på området. Dei offentlege aktørane kan vise fram dei gode døma og syte for at ungdom som skal velje yrkeskarriere får god informasjon om dei moglegheitene som finst. Det er viktig å byggje ein entreprenørskapskultur frå tidleg alder av. Gode førebilete og dømer på bedrifter og enkelt personar som har lukkast med å tenkje nytt rundt bruk av landbruket sine ressursar må lyftast fram. Det er ein av grunnane til at Innova sjon Norge årleg deler ut Bygdeutviklingsprisen – ein pris for årets bedriftsutviklar i landbruket. Både på fylkesnivå og på nasjonalt nivå blir bedrifter med suksess synleggjort. Kriteria for å nå opp i konkurransen er knytt til økonomisk resultat, sysselsetting, nyskaping/originalitet og sosial og miljømessig berekraft. To nasjonale omdømeprosjekt som skal bidra særskilt i bygginga av matnasjonen Noreg er den årlege norske standen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin og den årlege nasjonale matfestivalen Matstreif i Oslo. Målet med IGW er å styrkje den heilskaplege profileringa av norsk landbruk og reiseliv, betre samarbeid på tvers av regionar, fylke og næringar, styrkje lønsemd, marknadsføring og testing av norske mat- og reiselivsprodukt på den tyske marknaden, samt auke den internasjonale kompetansen hos bedriftene og regionane som deltek. Matstreif skal gje auka kunnskap og interesse for mat og drikke frå heile Noreg. Festivalen har utvikla seg over meir enn 10 år til å bli ein sentral møteplass og salsarena for produsentar av lokalmat og drikke frå heile landet. Desse store prosjekta bidreg til kompetanseheving og utvikling for dei som deltek, og styrka omdøme og interesse for norsk mat og landbruk. Dei årlege evalueringane frå Matstreif og IGW syner nettopp at desse to prosjekta er viktige arenaer for å teste ut nye pro dukt og lære av kvarandre og forbrukarane, sam tidig som dei også er viktige sals- og marknads føringskanalar. Boks 2.2 Vom og Hundemat AS – ei vekstbedrift med Skandinavia som marknad Vom og Hundemat AS er produsent av fersk fryst hundefôr til jakt- og hundekøyrarmiljøet i Skandinavia. Bedrifta, som er etablert på gar den Manstad i Trøgstad, har i dag 24 tilsette. I 2014 omsette bedrifta for over 45 mill. kroner og produserte over 3500 tonn hundefôr. Råva rene som nyttast i foret er plussprodukt frå slakteri og fiskemottak og er utelukkande frå Noreg. Bedrifta har motteke Dagens Næringslivs pris som Gaselle-bedrift, fekk Bygde utviklingsprisen for Østfold i 2014 og var ein av fire bedrifter som blei plukka ut til å delta i finalen for den nasjonale Bygdeutviklings prisen. Dei nyttar FoU aktivt inn for å optimali sere produktet sine eigenskapar og dei har eit nært samarbeid med Norges miljø- og bio vitenskapelige universitet (NMBU). Vom og Hundemat AS leverer produkta sine over heile Skandinavia og dei har bygd opp ei merkevare som lokalmiljøet er stolte av. 2014–2015 Meld. St. 31 19 Garden som ressurs – marknaden som mål 2.2 Utvikling av innovative næringsmiljø i landbruket 2.2.1 Kva er innovative næringsmiljø? Regjeringa vil styrkje konkurransekrafta i nærings livet og vektlegg verdien av kunnskap, forsking og innovasjon for å stimulere verdiskapinga og sikre vekstkraftige regionar i heile landet. Gode koplin gar mellom næringsliv, forskings- og utviklings miljø, utdanningsinstitusjonar og offentleg sektor blir understreka for å kunne nå nasjonale mål om auka verdiskaping og konkurransekraft. Utvikling og utnytting av kunnskap, enten ved at bedriftene maktar å kople kjent kunnskap, innhente ny kunn skap, eller nytte kunnskap på nye måtar, er kjenne teikn på innovative næringsmiljø.6 Næringslivet i ulike regionar brukar i ulik grad erfaringsbasert eller FoU-basert kunnskap, samstundes som dei brukar kunnskapsorganisasjonar i og utanfor regi Boks 2.3 Gardsbruk med arbeidsplass for mange Det finst mange gode dømer på småbruk som er omdanna til moderne bedrifter med fleire bein å stå på. Felles for desse er at dei har eit mangfald av tilbod til fleire ulike grupper og at dei syssel sett både folka som høyrer heime på garden og fleire frå lokalsamfunnet. I Lofoten ligg Aalan gård. Garden blir drive økologisk og produserer geitemjølk som dei dels foredlar sjølve til ost og dels leverer til TINE. På garden produserer dei også tørka krydder og har Inn på tunet-tilbod til skular og barnehagar i nærområdet. Aalan er arbeidsplass for to generasjonar gardsfolk og folk frå bygda elles. Garden sysselsett totalt 6 årsverk. Drifta inkluderer også ein gardskafé og ein butikk med sal av eigne og andre varer. Omsetnaden på gar den var for 2014 på om lag 1,7 mill. kroner utanom mjølkeproduksjonen. På Inderøy finn vi Berg gard. Drifta omfattar eit gardsslakteri, ein serveringsstad, ein land handel og Inn på tunet-tilbod innanfor grønt arbeid. Mangfaldet er bygd opp gjennom fleire år med arbeidsplassar og verdiskaping basert på ressursane på garden. Dei har også starta pro duksjon av akevitt i eit nybygd brenneri på gar den. Grønt arbeid på Berg er eit godkjend Inn på tunet-tilbod til menneske som skal inn på den vanlege arbeidsmarknaden. Deltakarene i Grønt arbeid deltek i alle aktivitetane på garden ut i frå eigne interesser og evner. I 2013 var omsetna den på garden på totalt 3,4 mill. kroner og dei sysselsette 3 årsverk på årleg basis og nokre ekstra på innleigd basis. Hillestad gard i Åmli kommune i Aust-Agder fekk den nasjonale Bygdeutviklingsprisen i 2012. Garden har gitt opphav til tre bedrifter. Med 8 årsverk er garden ein viktig arbeids gjevar i Åmli kommune. I tillegg har dei andre bedriftene 4 årsverk fordelt på Arendal og Drammen, 32 årsverk i Danmark og 2 årsverk i Frankrike. Drifta på garden femnar om eit galleri, smykkeproduksjon, servering og eit feriesenter. Eigarane har bygd stein på stein gjennom mange år og omsette i 2014 for over 134 mill. kroner. Alt dette med utgangspunkt i eit gardsbruk i indre Agder. Figur 2.2 Galleri, Hillestad gard Foto: Hillestad gard Figur 2.3 Aalan Gård Foto: Aalan gård 20 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål onen i ulik grad og på forskjellige måtar. Kundar og leverandørar er dei viktigaste samarbeidspartna rane for bedrifter som innoverer.7 Samarbeid mel lom bedrifter med komplementære produkt, tenes ter eller ressursar, kan gje grunnlag for innova sjonssamarbeid og nye forretningsidear. Slikt sam arbeid kan særskilt fremjast gjennom organiserte klyngjer eller bedriftsnettverk. Dei mest innovative bedriftene arbeider ofte i lag med ulike forskings og kunnskapsmiljø i sine innovasjonsprosessar for utvikling av nye produkt og tenester. Medan dei største bedriftene ofte har eigne FoU-avdelingar, er dei små og mellomstore bedriftene meir avhengig av eit tettare samarbeid med eksterne forskings- og kunnskapsmiljø. Innovasjonsaktivitet i samspel med ressurs baserte næringar innan jordbruk, skogbruk og fiske, og bedrifter og forskingsmiljø som produse rer kunnskap og teknologi for sektoren, har stått for ein viktig del av dynamikken i norsk økono misk utvikling gjennom det 20. århundre.8 2.2.2 Regional nyskaping gjennom utnytting av regionale fortrinn Regionale fortrinn og ressursar kan nyttast til å fremje innovasjonsprosessar i bedrifter og næringsmiljø ut frå tilgang på naturressursar, erfaren arbeidskraft, spesialiserte leverandørar og kunnskapsaktørar. Ein finn fleire døme på dette frå landbruket. I verksemda Rørosmat, jf. kapittel 3, boks 3.4, har gjennomgåande bruk av lokale tradisjonar kopla med ny kunnskap lagt grunnlaget for eit innovativt næringsmiljø. Gjen nom opprettinga av Rørosmat gjekk bedrifter, lokale styresmakter og einskildpersonar saman for å oppnå større styrke og dynamikk på både produksjons- og salssida. Etter oppstart i 2003 har Rørosmat vekse frå 6 til 31 eigarar, og har i dag 7 tilsette og ein omsetnad på 30 mill. kroner i 2014. Dei som bur i regionen utnyttar eigen matkultur, historie og andre ressursar, for å setje i gong eller utvide næringsverksemda. Rørosmat og dei lokale produsentane må også kople seg til kundar og dis tribusjonssystem utanfor regionen, noko som krev ny kompetanse og oppbygging av nye nasjo nale nettverk. I oppstartfasen fekk mange av pro dusentane hjelp frå eksterne, både forskarar og konsulentar, for produkt- og prosessutvikling. I Rogaland er det, med utspring i matmiljøet innan både blå og grøn sektor, etablert eit samar beid som har ført til utvikling av eit nasjonalt tyngdepunkt på matområdet. I 2007 fekk miljøet status som Norwegian Centres of Expertise (NCE), innanfor området gastronomi og kulina risk differensiering. I 2009 blei Måltidets Hus eta blert som ein felles arena for forsking, utvikling og dialog. Klyngja er sett saman av bedrifter og forskings- og utviklingsaktørar, med ambisjon om å etablere konkurransedyktig, norsk matproduk sjon på europeiske kvalitetsmarknader. Gjennom å utvikle ein felles kunnskapsplattform, og å ta i bruk denne innovativt, er målet å få til auka verdi skaping og lønsemd for aktørane gjennom heile verdikjeda, frå råvare, tilverking, ferdig produkt og sal. Regjeringa sin nordområdestrategi vektlegg at Nord-Noreg har store naturgitte fortrinn som kan nyttast til næringsutvikling og verdiskaping. Her er det etablert eit samarbeid i heile verdikjeda mellom næringsaktørar, forvalting og kunnskaps miljø, med sikte på utnytting av potensiala knytt til arktisk landbruk. Lange lyse dagar og låg tempe ratur gjer at arktisk landbruk produserar råvare av unik kvalitet, som utgjer eit potensial for utvik ling av varer og tenester innan til dømes mat- og reiselivsområdet. I arbeidet med å utvikle produk sjonar som kan inngå i ei felles arktisk merkevare, 6 Normann R. H., Fosse J. K., Isaksen A., Jakobsen S. E. (2014), Kunnskapsgrunnlaget for klyngeprogrammene og del mål 3: «Flere innovative næringsmiljø», Agderforskning FoU-rapport nr. 1/2014. 7 SSBs innovasjonsundersøkelse 2010–2012. 8 Hanson J. og Wicken O (red.), (2008)Rik på natur, Innova sjon i en ressursbasert kunnskapsøknomi, Fagbokforlaget 2008. Boks 2.4 Høgteknologisk verksemd på Moer gard Eit døme på at høgteknologisk verksemd med stor lokal verdiskaping og sysselsetting med utspring i tradisjonelle landbruksproduksjo nar er mogleg finn vi hos Moer gard i Akers hus. I tillegg til tradisjonell eggproduksjon til konsum har Moer gard, med kompetanse frå bioteknologi, veterinærmedisin, agronomi og humanmedisin, utvikla selskapet Norwegian Antibodies AS. God norsk dyrehelse gjer det mogleg å nytte råstoff frå eggproduksjonen til produksjon av antistoff, med kommersiell utnytting og sal til den internasjonale diag noseindustrien og bioteknologisk forsking som resultat. I dag er selskapet ei internasjo nal verksemd som er marknadsleiande på sitt felt. I 2014 hadde bedrifta en omsetnad på 10,1 mill. kroner og 7 årsverk fordelt på 8 tilsette. 2014–2015 Meld. St. 31 21 Garden som ressurs – marknaden som mål er det igangsett prosjekt innanfor m.a. arktisk bærproduksjon, potet- og grønnsaksproduksjon, lamme-, kje- og reinkjøtproduksjon. Utfordringa vidare er knytt til merkevarebygging under ein felles Nordnorsk matregion, der samarbeid mel lom mat og reiseliv er sentralt. 2.2.3 Verkemiddel for stimulering til innovative næringsmiljø Gjennom Noregs Forskingsråd, Innovasjon Norge og SIVA er det utvikla eit sett av verkemiddel som på ulike måtar skal stimulere til meir velfunge rande regionale innovasjonssystem og byggje opp under innovative næringsmiljø. I Langtidsplan for forsking og høgare utdanning, Meld. St. 7 (2014–2015), går det fram at regjeringa vil styrkje forsking som kan bidra til eit innovativt og omstillingsdyktig næringsliv, gjennom auka nyskaping, nyetablering og kommersialisering. Ei styrking av dei generelle, næringsretta ordnin gane skal medverke til at heile bredda av nærings livet forskar meir, og at forskinga blir omsett til næringsutvikling. Verkemidlar som til dømes SkatteFUNN, FORNY2020 og VRI (Verkemiddel for regional FoU og innovasjon), gir viktige insita ment til forskingsbasert innovasjon i dei land bruksbaserte næringane. Gjennom ei styrking av SkatteFUNN har regje ringa lagt til rette for auka forskings- og utviklings aktivitet, der bedrifter kan søkje om skattefrådrag for kjøp av FoU-tenester til gjennomføring av sine prosjekt. Innanfor landbruks- og matsektoren ligg aktiviteten på eit høgt nivå. I 2014 auka delen søk nadar med 50 pst. for skog- og tresektoren og 14 pst. for jordbruks- og matsektoren. Dette viser at SkatteFUNN er eit eigna verkemiddel for innova sjon i landbruks- og matsektoren, og at fleire bedrifter har blitt merksame på verdien av å satse på forsking og utvikling. På same måte er For skingsrådet sitt program FORNY2020 styrka, som del av regjeringa si satsing på næringsretta for sking og kommersialisering. Programmet gir støtte til kommersialisering i form av lisensieringar og nyetableringar, og er også relevant for vekst og gründerskap i dei landbruksbaserte næringane. VRI-programmet, i regi av Forskingsrådet, skal utvikle kunnskap om og kapasitet til sam handlings- og innovasjonsprosessar i regionane, og stø opp om forskingsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Her får landbruksbaserte bedrifter høve til å arbeide på nye måtar, til samar Figur 2.4 Frå Borregaard, som driv innovasjon med basis i landbruket sine ressurar. Foto: Torbjørn Tandberg 22 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål beid, til ide- og kunnskapsbytte med bedrifter innanfor andre næringar og medverknad frå miljø som dei elles ikkje har samarbeida med. I Trønde lag har dette resultert i utarbeiding av eit innova sjonsprogram for trøndersk landbruk, Landbruk 21. Omfanget av ressursar knytt til det trønderske landbruket, og potensialet for auka samarbeid mellom tradisjonelle og meir utradisjonelle kunn skapsleverandørar til landbruket både i og utanfor regionen, utgjer ei sentral drivkraft for arbeidet. Målet er å få til meir berekraftige verdikjeder bygd på det trønderske landbruket, både med omsyn til miljø, sosiale og økonomiske tilhøve. I samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet er det etablert eit nasjonalt program som rettar seg mot klyngje- og nett verksutvikling mellom bedrifter i ulike fasar. Arena-programmet rettar seg mot regionale næringsklyngjer i ei tidleg utviklingsfase, mens NCE-programmet skal utløyse og styrkje samar beidsbaserte innovasjons- og internasjonalise ringsprosessar i modne klyngjer med ein nasjo nal posisjon. Målet med klyngjeutviklinga er å stimulere til auka innovasjon og styrka konkur ranseevne på grunnlag av samhandling mellom bedrifter, FoU- og utdanningsmiljø og offentlege utviklingsaktørar. Næringsklyngjene utgjer ein viktig basis for dei regionale forskings- og inno vasjonsmiljøa, og eit potensial for framtidig delta king i EUs rammeprogram for forsking og inno vasjon, Horisont 2020. Her er næringslivet si rolle i forsking og innovasjon vektlagt i større grad enn tidlegare, noko som gjer at norske miljø kan inngå i alliansar med internasjonale miljø, med sikte på auka innovasjon, verdiskaping og konkurransekraft. Gjennom oppretting av sentre for forskings drive innovasjon (SFI), er det lagt til rette for å styrkje innovasjon gjennom langsiktig forsking i eit nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og sterke forskingsmiljø. I 2014 fekk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) under namnet Foods of Norway, status som fyrste SFI på landbruks- og matområdet. Her skal forskarar samarbeide med bedriftspartnarar om å utvikle nye fôrprodukt frå landbruk, biprodukt frå husdyr, makroalgar og skog. 2.2.4 Kunnskap og kompetanse som grunnlag for vekst og gründerskap Kunnskap- og kompetanseutvikling er viktige ver kemiddel for auka innovasjon og gründerskap i landbruksbaserte næringar. Regjeringa vil leggje til rette for utvikling av kompetanse i heile verdi kjeda gjennom relevante studie-, etter- og vidare utdanningstilbod. Norges miljø- og biovitenskape lige universitet på Ås (NMBU), Høgskulen i Hed mark og Høgskulen i Nord-Trøndelag, utdannar fagpersonar som kan gå inn i den landbruks baserte næringa, eller som kan bidra med kunn skap og forsking for næringa. Dei vidaregåande Boks 2.5 Klyngjesamarbeid gav kraftig vekst i frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane har det vore eit tett og godt samarbeid i næringsklyngja for frukt- og bær. Primærprodusentar, mottaksapparat, industri, marknadsaktørar, det regionale verkemiddelap paratet, landbruksrådgjevinga og forskings miljø har over fleire år jobba saman om nye sortar, nye produksjonsmetodar og nye marknadskanalar. I 2004 var råvareverdien av frukt og bær frå Sogn og Fjordane 20 mill. kro ner, og fylket var det fjerde største fylket på frukt og bær i landet. 10 år seinare er råvarever dien femdobla til 100 mill. kroner, og fylket er blitt det leiande frukt- og bærfylket i Noreg. Mykje av æra for den kraftige veksten skuldast det tette og gode samarbeidet i næringsklyngja. I perioden 2010–2013 fekk frukt og bær-klyn gja i Sogn og Fjordane finansiell og fagleg støtte gjennom Arena-programmet. Ei evaluering av prosjektet1 viser at Arena har vore eit viktig verktøy for å vidareutvikle frukt- og bærnæringa i fylket. Gjennom oppretting av møteplassar og nye arenaer har samhandlinga blant aktørane auka, bedriftene si innovasjonsevne har auka, det er lagt til rette for nye koplingar mellom ulike aktørar i verdikjeda og mellom bedrifter og FoU-miljø, samt at merksemda mot det inter nasjonale er styrkja. For å vidareutvikle klyngja vektlegg evaluator utvikling av samarbeidet mel lom aktørane i heile verdikjeda; industri, for sking, rådgjeving, produsentar, samt det regio nale verkemiddelapparatet. 1 Lerfald M. og Mei Ying X., Evaluering av Arena Frukt og bær – Prosjektperiode 2010–2013, ØF-rapport 3/2014. 2014–2015 Meld. St. 31 23 Garden som ressurs – marknaden som mål skulane med utdanningsprogram naturbruk, er eit godt utgangspunkt for framtidige næringsutøva rar, og for dei som vil gå vidare på høgare utdan ning eller fagskule. Fleire av naturbruksskulane utviklar seg vidare til kompetansesentra, med tilbod om etter og vidareutdanning til næringsutøvarane. Utdanningssystema i landbruket må vidareut viklast med sikte på å styrkje kunnskapsgrunn laget for vekst og verdiskaping i heile verdikjeda, og for å kunne by fram attraktive utdanningar for innovasjon og gründerskap i landbruket. For å få fram unge gründerar må det satsast på entrepre nørskap i grunnskulen og vidaregåande skule. Det er og viktig å utvikle eit godt samarbeid mel lom naturbruksskulane og næringa, slik at sku lane har kompetansetilbod som utøvarane treng for å kunne ta i bruk garden sine ressursar til næringsutvikling. Evna til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er ein sentral konkurransefaktor for norsk nærings liv. Forsking og forskingsbasert innovasjon er eit av dei viktigaste verkemidla for auka konkurran sekraft og verdiskaping i verdikjedene i landbru ket. Det må mobiliserast for at det landbruks baserte næringslivet skal investere meir i for sking, og for auka forskingsaktivitet i heile den landbruksbaserte verdikjeda. Ved å målrette for skingsmidlar til innovasjon i landbruksbaserte næringar kan varer og tenester utviklast på nye område. Landbruket sitt kunnskapssystem er omfatt ande, og består av mange offentlege og private aktørar. Det kan vere krevjande å få til ein god kunnskapsflyt mellom kunnskapsleverandørar og næringsaktørar, slik at kunnskapen blir tatt i bruk. Regjeringa vedtok 19. juni 2014 å slå saman Bio forsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Insti tuttet skal bli ein motor i å utvikle og spreie kunn skap som støttar opp under vekstkraft, gründer skap og innovative næringsmiljø i landbruket. I 2014 kom det i stand ei samarbeidsavtale mellom NMBU, Veterinærinstituttet, Nofima, NILF, Bio forsk og Skog og landskap, med sikte på å utvikle eit komplett tilbod innanfor innovasjon og kom mersialisering av kunnskap frå forsking. Gjennom investeringane i desse miljøa er det store forvent ningar til deira bidrag for auka verdiskaping i eksisterande næringsliv og for etablering av ny næringsverksemd. Miljøet representerar ein nasjonal kunnskapsbase, som skal utvikle og for midle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren i heile landet. Eit sentralt ledd i å utvikle meir innovative næringsmiljø i landbruket, er å stimulere til auka koplingar mellom ulike aktørar i verdikjeda og mellom bedrifter og kunnskapsaktørar. Fylkes mannen og den regionale partnarskapen, med Innovasjon Norge og fylkeskommunane, har ei sentral rolle i å etablere møteplassar og felles læringsarenaer. Langsiktig nettverkssamarbeid legg til rette for meir systematisk tilgong til infor masjon om marknader og kundebehov. Dette kan gje grunnlag for idear til nye produkt og løysingar, og gjennom dette auka lønnsemd. Boks 2.6 Innovasjon gir berekraftig veksthusproduksjon på Mære Landbrukskule Ved Mære landbruksskule er det utvikla ein ny varmelagringsteknologi for veksthus, i nært samarbeid med tre oppfinnarar, skule eigar, landbruksnæringa, teknologiselskap, offentlege verkemiddelaktørar og forskings miljø. Resultatet er eit kutt i energiforbruket med 80 pst., reduksjon i CO2-utsleppa med 99 pst., samt ei auke i tomatavlingane med 57 pst. det siste året. No blir same teknologi brukt til å byggje om skulen si totale energiforsyning, noko som vil gje årleg reduksjon på 70 pst. i skulen sitt energiforbruk. 24 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål 3 Potensialet innanfor enkeltnæringar Dette kapitlet omtalar utviklingstrekk, potensial og utfordringar innanfor områda lokalmat, land bruks- og utmarksbasert reiseliv, energiproduk sjon, juletreproduksjon og Inn på Tunet. Dette er i all hovudsak næringsverksemd på område depar tementet har prioritert høgt over fleire år. 3.1 Lokalmat og drikke Det er eit vekstpotensial i marknaden for lokalmat og drikke. Det er difor ein ambisjon at samla omsetnad av slike produkt skal vekse frå dagens 3,5 mrd. kroner gjennom daglegvarehandelen til om lag 10 mrd. kroner til saman frå alle omset nadskanalar innan 2025. Heile verdikjeda frå jord til bord må samarbeide for å nå denne ambisjo nen. Regjeringa vil – auke tilgangen på lokalmatprodukt for forbru karane, irekna vilt- og fiskeprodukt. – lette marknadstilgangen for produsentar gjen nom å medverke til etablering av ein database for lokalmatprodukt. – leggje til rette for ein årleg møteplass der pro dusentar av lokal mat og drikke kan møte inn kjøparar frå daglevarehandelen og HoReCa marknaden. – leggje til rette for styrkja og berekraftig pro duksjon av innlandsfiskeoppdrett. – opne opp for sal av alkoholhaldige varer over 4,7 volumprosent som ikkje er omfatta av EØS avtala, direkte frå mindre produsentar. – foreslå å justere dagens regelverk om alkohol reklame i Forskrift om omsetning av alkoholhol dig drikk mv. for å leggje til rette for nøktern faktabasert produktinformasjon. Figur 3.1 Annis pølsemakeri, Mathallen, Oslo Foto: Innovasjon Norge 2014–2015 Meld. St. 31 25 Garden som ressurs – marknaden som mål 3.1.1 Utvikling, marknadsvurderingar og potensial Lokalmat er mat- og drikkeprodukt med lokal identitet eller særprega opphav eller særskilde kvalitetar knytt til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie. Lokal matproduksjon er ein del av kulturarven og er viktig som tradisjonsberar. Både praktiske evner og kunnskap på matområdet er viktig å vidareføre gjennom produksjon av lokalmat. Det har skjedd ei stor utvikling i marknaden for lokal mat dei siste åra. Forbrukarane sin kunnskap om og interesse for norsk mat og matkultur er aukande og produksjon av lokale matprodukt har etter kvart blitt ei viktig vekstnæring i landbruket som både medverkar til eit større matmangfald og verdiska ping. Det er i tillegg mange andre positive effektar av utviklinga på lokalmatområdet, også samfunns økonomiske, slik som etablering av næringsverk semd lokalt, kunnskap, medvit og stoltheit over lokale produkt og mattradisjonar og bidrag til å styrkje andre næringar, t.d. reiselivet, jf. kap. 3.2. Den gode utviklinga i lokalmatnæringa er eit resultat av målretta innsats hos produsentane, kombinert med støtte gjennom offentlege verke midlar over ein lengre periode. Verdiskapingsprogrammet for mat blei etablert i 2001 med jordbruksavtalepartane som initiativ takarar. Eit viktig mål med programmet var å auke produksjon, omsetnad og forbruk av lokalmat. Verdiskapingsprogrammet har etter kvart blitt utvikla og utvida til det som frå 2015 er Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindrifts basert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogram met), jf. kapittel 1 boks 1.1. I heile denne perioden er det arbeidd med tilrettelegging og mobilisering, og det er gitt investeringsstøtte til bedriftsutvikling på alle nivå, både i etablerings-, gründer- og vekst fasen. Det er også etablert eit solid kompetansetil bod både i Innovasjon Norge og i Matmerk. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkin gar omhandla mellom anna vurderingar av økono miske effektar av støtta bedriftene har motteke. Undersøkingane viser gjennomgåande svært gode resultat for bedriftene som har motteke støtte over Utviklingsprogrammet. Kundane opp gir mellom anna at programmet har høg addisjo nalitet, det vil seie at tilskot over programmet er utløysande for at prosjekt blir gjennomført. Undersøkingane viser også at programmet med verkar til innovasjon og utvikling både av varer, tenester, prosessar og marknader og til auka kom petanse hos bedriftene. Innovasjon Norge har i til legg gjennomført ei undersøking blant matbedrif ter som er organisert som aksjeselskap (AS) og som har fått støtte over programmet gjennom ein sjuårsperiode. Undersøkinga viser ei auke i resul tat før skatt på om lag 700 pst. for desse bedrif tene. Ei liknande undersøking utført av Innova sjon Norge i 2009, blant matbedrifter som har fått vekststøtte, viser ein auke i årleg omsetnad på mellom 10 og 35 pst. Dette viser at etterspurnaden etter vekststøtte gjer utslag i reell vekst i enkelte bedrifter. Det er likevel ei utfordring å drive verk semdene slik at ein oppnår god lønsemd. Mykje tyder på at for mange av lokalmatbedriftene fram leis brukar for lang tid på å etablere seg til drift som gjer det mogleg å ta ut ei rimeleg løn for arbeidet. Det er difor naudsynt med auka grad av profesjonalisering og meir kompetanse om mark nadsforholda. Som eit ledd i bedrifts- og produktutviklinga er det viktig at næringa tek i bruk forsking på matom rådet. Forskarane hos Nofima hjelper mellom anna matprodusentane med å utvikle mat for betre helse. Det kan dreie seg om nye produkt, forbetra produksjonsmetodar, riktig emballering, lagrings vilkår og tillaging. Nofima vektlegg auka konkur ransekraft og verdiskaping hos næringsaktørane. Felles for prosjekta er at Nofima tek utgangspunkt i reelle behov hos næringsaktørane, og søkjer å implementere den forskingsbaserte kunnskapen i verdiskapande aktivitetar i bedriftene. Utviklinga i lokalmatnæringa er også knytt til bruk av ulike merkeordningar som skal gjere for brukaren trygg på at vara har særprega opphav og god kvalitet. Stiftinga Matmerk har ei viktig rolle i å synleggjere og kvalitetssikre lokalmat og drikke for forbrukarane. Målet til Matmerk er å styrkje konkurranseevna til norsk landbruk og å få forbrukarane til å velje norsk mat og drikke. Stiftinga forvaltar mellom anna Kvalitetssystemet i landbruket (KSL), og dei offentlege merkeord ningane Nyt Norge og Beskytta nemning, samt Mat merk sitt eige merke, Spesialitet. Merkeordnin gane medverkar til å byggje omdøme for norsk mat og landbruk samtidig som produsentane får auka sitt kompetansenivå og blir utfordra til stadig utvikling av kvalitet og nye produkt. Spesialitet merket vart lansert i 2005 og sidan då har talet på produkt med Spesialitet-merke auka frå 40 til 234 produkt. Produkt med Spesialitet-merke er laga i Noreg og skal oppfylle fastsette krav til råvare, produksjonsmetode og/eller oppskrift. Sidan Beskytta nemningar blei tekne i bruk og forskriftsfesta i 2002 har talet på produkt med slik beskytting auka frå tre til 23 produkt. Beskytta nemningar er i dag lite kjent blant norske forbru 26 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål karar. Ein viktig grunn til det er at produkta er lite synlege i daglegvarehandelen. Per i dag er det berre Fenalår frå Noreg og klippfisk som utgjer produkt med større volum. Dette gjer det utfor drande å marknadsføre og synleggjere dei beskytta produkta for forbrukaren. Matmerk har som ambisjon å auke talet på volumprodukt som har Beskytta nemning. Erfaringar frå andre land viser at det er mogleg å bruke beskytta nemnin gar og spesialitetsmerke målretta i arbeidet med å byggje merkevarer rundt regionar der ein koplar saman mat og reiseliv. Parma i Italia er eit klassisk døme på dette. Frankrike er også eit døme på ein nasjon som har bygd identitet og merkevare rundt mange mat- og drikkeprodukt. I Frankrike står særskilt merket Label Rouge, tilsvarande vårt spe sialitetsmerke, sentralt. Ein meir målretta bruk av Beskytta nemningar og Spesialitet kan vere viktig i arbeidet med å byggje sterkare mat- og reiselivs regionar også i Noreg. Mange lokalmatprodukt er også økologisk produserte, og er merkt med Debio sitt Ø-merke. Figur 3.2 Matmerks merkeordningar Figur 3.3 Ø-merket, Debio Boks 3.1 Offentlege merkeordningar for norsk mat Stiftinga Matmerk administrerar fleire offent lege merkeordningar for norsk mat. Merka skal gje forbrukarane tryggleik for at maten har rett kvalitet og opphav, og grunnlag for opplyste val i daglegvarehandelen. Beskytta opphavsnemning: Næringsmiddelet må ha ei svært nær tilknyting til det geografiske området som namnet på produktet opplyser om. Beskytta geografisk nemning: Næringsmidde let må ha tilknyting til det geografiske området som namnet på produktet opplyser om, men kra vet til tilknyting er ikkje så strengt som for beskytta opphavsnemning. Beskytta nemning for tradisjonelt særpreg: Næringsmiddelet må ha særskilde eigenskapar som skil det frå liknande produkt. Spesialitet-merket skal vise vegen for unike smaksopplevingar. Produkt som har dette kvali tetsmerket er laga i Noreg og oppfyller fastsette krav til råvare, produksjonsmetode og/eller opp skrift. Deretter vurderer eit uavhengig fagutval om produkta har ei unik smaksoppleving saman likna med andre produkt i same kategori. NYT NORGE-merket garanterer bruk av nor ske råvarer. Kjøt, egg og mjølk med Nyt Norge merke er alltid frå Noreg. For samansette pro dukt er det tillate med inntil 25 pst. ikkje-norske ingrediensar, til dømes salt og sukker som vi ikkje produserer her til lands. NYT NORGE stil ler krav til at matvarene i sin heilskap er produ sert av verksemder som er lokalisert i Noreg. Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon i Noreg etter delegert mynde frå Mattilsynet. Debio eig Ø-merket som gjeld for produkt som er godkjende i samsvar med regel verket for økologisk produksjon. 2014–2015 Meld. St. 31 27 Garden som ressurs – marknaden som mål Omsetnad av lokalmat skjer gjennom fleire kanalar. Ein viktig kanal er Bondens marknad. Sidan starten i 2003 har Bondens marknad gått frå å ha marknad ni stader med ein samla omsetnad på 5,5 mill. kroner til å ha marknad på 35 stader og ein total omsetnad på 52 mill. kroner i 2014. Mat festivalane, både dei store som Matstreif og Trøn dersk matfestival, og dei mange små og mellom store festivalane, har også etter kvart blitt viktige salskanalar for lokalmaten. Lokalmat blir og omsett gjennom spesialbutikkar. Dei seinare åra er det etablert fleire nye salskanalar for omsetnad av mat, i form av abonnementsordningar, eller for bestilling av matvarer over internett. Dette kan representere eit område for ytterlegare vekst. I til legg til å vere viktig for omsetnaden, er alternative salskanalar viktige arenaer for å synliggjere og å byggje omdøme og kunnskap om norsk matpro duksjon blant forbrukarane. Hotell, restaurant og catering – HoReCa – er ein annan viktig marknadskanal med vekstpoten sial for lokalmatnæringa. Norske kokkar set i aukande grad norske råvarer og lokalmatprodukt på menyen på sine restaurantar og serveringssta der. Erfaringane frå reiselivet viser at maten er i ferd med bli ein viktig del av heile reiseopple vinga. Eit godt døme er Hurtigruta, som satsar stort på lokalmat. Utfordringane har vore mange, mellom anna å sikre kvalitet, jamn levering og å få oversikt over produsentar. Både utfordringane og potensialet er venteleg dei same for resten av HoReCa. For lokalmatbedrifter som ynskjer å vekse, er ofte HoReCa-marknaden ein fornuftig marknad å starte i. Gjennom målretta satsing i denne marknaden kan ein byggje opp produksjo nen sin gradvis. Ein får testa ut kvaliteten på pro dukta, og ofte skjer det ei produktutvikling i sam spelet mellom bedrift og kokk. Lukkast bedrifta i HoReCa- marknaden, kan dette vere eit godt utgangspunkt for vidare vekst inn i daglegvare marknaden. Det største potensialet for vidare vekst i lokal matomsetnaden ligg i å auke omsetnaden gjen nom daglegvarehandelen. For å oppnå dette, må marknadstilgangen bli betre. Veksten i omsetnad av lokalmat gjennom daglegvarehandelen har vore sterk gjennom fleire år, med nærast ei for dobling i omsetnaden sidan 2010. Når ein saman liknar med omsetnad av mat og drikke totalt i dag legvaresegmentet, veks omsetnaden av lokalmat tre gongar så mykje. Dei store kjedene i daglegvarehandelen erfa rer at lokalmat i butikkane både er ein konkur ransefordel og viktig for omdøme. Samstundes medverkar det til lokal forankring. Å få tilgang til daglegvarehandelen er likevel ei stor og felles utfordring for mange lokalmatprodusentar. Utfor Boks 3.2 Gårdsand frå Vestfold – ein suksess det smaker fugl av Gårdsand frå Vestfold er eit døme på ein pro dusent som har hatt HoReCa som sin vikti gaste marknad, men som etter kvart leverer det meste av produksjonen til daglegvarehan delen. Om lag 40 pst. av all produksjon frå Gårdsand blir seld til hotell, og dei har langt på veg utkonkurrert sine utanlandske konkur rentar i denne marknaden sidan dei etablerte seg i 2005. Bedrifta samarbeider tett med kok kar i produktutviklinga, noko som har vist seg å vere ein nøkkel for å vekse så raskt og mykje som bedrifta har gjort. Produksjon og omset nad har vakse mykje sidan 2005, frå 7 produ sentar og ein omsetnad på snautt 3 millionar i 2005 til 12 produsentar og 68 millionar i omset nad i 2014. Bedrifta sysselsett 34 personar og kan tilby eit mangfald av ande- og kylling produkt, til saman nær 60 ulike produkt pr. 2013. Verksemda har framleis klare vekst ambisjonar, og vaks med heile 44 pst. frå 2013 til 2014. 1 Omsetnaden er målt med utgangspunkt i ein ein definisjon av lokalmat det er semje om: «mat- og drikkeprodukt med lokal iden titet eller særprega opphav eller særskilde kvalitetar knytt til produksjonsmetoden, tradisjon eller produkthistorie.» Kjelde: Nielsen Scan Track, 52 rullerande veker. Omsetnad i daglegvarehandelen per veke 40 2014. Tabell 3.1 Omsetnad av lokalmat via daglegvarehandelen1 2010 2011 2012 2013 2014 Omsetnad av lokalmat (mrd. kroner) 2,31 2,62 2,79 3,02 3,54 Årleg omsetnadsvekst (pst.) 7,3 13 6,7 8,4 16,5 Totalvekst mat og drikke (pst.) 3,5 4 5 3,6 5,5 28 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål dringa for små produsentar er særskilt knytt til distribusjon og leveringstryggleik. Moglegheit for å gjere innkjøpsavtalar med daglegvarekjedene har også vore ei utfordring for å få lokalmaten inn i butikkhyllene. For små produsentar kan organi sering av innkjøpsnettverk vere eit relevant og nyttig grep. Etablering inn i daglegvaresegmentet krev nye former for samarbeid, lokalt, regionalt og nasjonalt. Det krevst framleis vekst, profesjona lisering og kompetanseheving. For handelen er det særskilde utfordringar knytt til å ha oversikt over kor produsentane held til, kva dei kan tilby, om dei er i stand til å levere produkt i tilstrekkeleg volum, samt tryggleik for jamn kvalitet på produkta. For nokre lokalmat- og drikkeprodusentar kan eksport vere eit aktuelt alternativ for vidare vekst. For mindre produsentar med avgrensa produk sjonsvolum er det truleg naudsynt å sikte seg sær skilt inn på nokre avgrensa marknader med høg betalingsvilje dersom ein skal lukkast med eksport. Departementet la nyleg fram ein eksport strategi for norske jordbruksprodukt. Her er det lista tiltak som både skal treffe store og små pro dusentar som ynskjer å eksportere produkta sine til utlandet. Som ei oppfølging av strategien, skal Innovasjon Norge gjere ein analyse av potensialet og moglegheitene i utvalde marknadar og gje ei tilråding for vidare satsing. Fleire kommunar viser interesse for å tilby lokal mat i offentlege institusjonar, som til dømes kanti ner og barnehagar. Her ligg det eit uutnytta poten sial både for kommunane og for produsentane. Distribusjon Både lokale små butikkar og butikkar som tilhøy rer store daglegvarekjeder har dei siste par åra teke inn stadig større utval av lokalmat i hyllene sine. Det same gjeld serveringsstader, samt auka etablering av eigne butikkar for sal av lokalmat (Bondens marknad, Bondens butikk og gardsut sal). Sal, marknadsføring og logistikk/distribu sjon er likevel framleis utfordrande for mange lokalmatprodusentar. Ikkje desto mindre ser vi at utviklinga går i riktig retning. Det er utfordrande å skulle tilpasse lokalmatproduksjonen til grossist distribusjon fordi det blir stilt krav om eit visst volum. Utfordringane gjeld også for leveringsfre kvens og transportkostnader. Ein konsekvens av låg leveringsfrekvens er større lagerbehaldningar og større risiko for svinn. Distribusjon av lokal Figur 3.4 Fenalår fra Norge SA. Ei produsentsamanslutning med eksportambisjonar. Her frå Frankrike Foto: Matmerk 2014–2015 Meld. St. 31 29 Garden som ressurs – marknaden som mål matprodukt kan difor vere ein flaskehals for lokal matprodusentar. Ferske varer i små kvanta passer ikkje inn i transportsystemet. Mange produsentar må difor sjølve sørgje for transport ut til forbru kar, samt av returbehaldningane. Det kan også vere krevjande å ta småskalaprodukta i retur. Samarbeid og nettverk kan vere gode løysin gar for å gjere distribusjon enklare og billegare for lokalmatprodusentane. Partnarskap mellom store og etablerte matprodusentar og små lokalmatpro dusentar fungerer godt i nokre bransjar. Til dømes nyttar TINE Distribusjon sin kapasitet på transport til å transportere varer for om lag 100 småprodusentar (ikkje berre meieriprodukt, men også til dømes fisk og spekemat). Slike mogleg heiter der dei små får «haik» av dei store ut til hotell og restaurantar over heile landet gjer at dei når ut til ein større marknad enn dei elles ville gjort. Rørosmat og Gudbrandsdalsmat er døme på lokalmatprodusentar som har organisert seg i for pliktande nettverk. Begge har løysingar som gjer at innkjøparar kan bestille varer frå fleire leveran dørar gjennom ei felles løysing. Dei har også sam arbeid om marknadsføring og kvalitet. Avsetninga Boks 3.3 Lokalmat i barnehage og skule – Rissa kommune I Rissa kommune i Sør-Trøndelag kombinerer dei omsyn til folkehelsa med mål om å auke pro duksjon og omsetnad av lokal mat og drikke. Kommunen har mål om førebyggjande og helse aukande arbeid samstundes som dei arbeider aktivt med å synleggjere dei ulike lokale produ sentane. Rissa tek del i det Trønderske Matma nifest. Kommunen forpliktar seg dermed til mel lom anna «å bidra til å ta i bruk råvarer og pro dukt som fremmer matglede og helse». Frå januar 2015 og i tre år vil forskarar frå NTNU, Nofima, Sintef og Rissa kommune følgje helsesituasjonen i til saman ni barnehagar og skular. Barna vil bli servert sunn og smakfull mat, og så mykje som mogleg skal vere lokal mat. Kommunen vil også setje i verk ulike aktivi tetar der innbyggjarane skal bli kjende med kva som blir produsert i kommunen og korleis dette kan nyttast. Det er ynskjeleg at fleire produsen tar let seg inspirere til å auke produksjonen av mellom anna grønsaker og blåskjel. Gjennom prosjektet blir lokale produsentar og produkta synleggjort og kommunen sine inn byggjarar får moglegheit til å bli betre kjent med smakar og bruksområde for lokale produkt frå sjø og land. Boks 3.4 Rørosmat – suksess gjennom samarbeid Rørosmat er eit døme på korleis samarbeid inn anfor ramma av eit forpliktande produsentnett verk kan føre til vekst og utvikling for heile næringskjeda. Historia går heilt tilbake til 1998 då miljøetaten i Røros kommune og 6 lokale pro dusentar etablerte merket Mat fra fjellregionen BA. Dagens Rørosmat BA blei etablert i 2003, då med 15 aktive produsentar. Frå 2010 er verk semda basert på ein strategi med klare visjonar og målsetjingar, og i 2012 registrerte og beskytta dei varemerket sitt. Rørosmat har i dag 31 eigarar, 7 tilsette og ein omsetnad på 30 mill. kroner i 2014. Rørosmat har fått hjelp og økonomisk støtte frå det offentlege verkemiddelapparatet både regionalt og nasjonalt, noko som har vore viktig for utviklinga av selskapet. Dagens strategi og forretningsplan, inkluderer både marknadsfø ring, felles verdigrunnlag og visjon og klare krav til bruk av merket «Mat fra Rørostraktene». Alt dette gjer Rørosmat til eit av dei mest komplette og profesjonelle lokalmatnettverka i Noreg. Rørosmat sine eigarar produserer mellom anna øl, reinkjøt, ost, fisk og bakverk. Dei har ambisiøse mål om auka produksjon, auka sal, fleire medlemmar/produsentar, fleire faste kun dar og auka matproduksjon i Rørosområdet. Rørosmat fekk den nasjonale bygde utviklingsprisen 2014 for sitt mangeårige arbeid. Med eitt kontaktpunkt, ein ordre og ei levering leverer Rørosmat i dag til både daglegvare- og storhushaldningsmarknaden og formidlar eit mangfald av varer som medlemmane produse rar. 30 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål til forpliktande produsentnettverk over Utviklings programmet har auka i takt med etterspurnaden etter støtte til slike nettverk. Forpliktande produ sentsamarbeid bidreg til risikofordeling og utfyl lande kompetanse mellom produsentane. Vi ser også døme på samarbeid mellom produsentar og forskingsmiljø for å finne smarte og effektive logistikkløysingar. Meir effektive distribusjonsløy singar vil også kome forbrukarane til gode. Utvikling av marknaden for produkt av vilt og innlandsfisk Det er eit unytta potensial i å vidareutvikle og omsetje produkt basert på innlandsfisk. Utfor dringa i dette segmentet er samansett og kan mel lom anna skuldast miljøutfordringar, lite mar knadsorientering og liten grad av organisering blant produsentane. Det tek tid å etablere og å få opp ein god, stabil og berekraftig fiskeproduksjon. Det er også ein stor fordel om fleire råvareprodu sentar samarbeider om produksjonsprosessen frå elv og fjord til bord. Vidare er det ein føresetnad med gründerar som har evne og vilje til å bruke dei gode råvarene til å utvikle kvalitetsprodukt som marknaden etterspør. Utvikling av vidareforedling av vilt- og fiskerå varer har eit stort potensial. Kjøtverdien av alt vilt som blei felt i 2007 blei berekna til om lag 500 mill. kroner1. Då er næringsaktivitet knytt til opplevin gar rundt matauken ikkje medrekna (losji, utleige m.m.). Praktiske løysingar for mottak, nedskje ringsanlegg og vidareforedling av råvarer frå vilt og fisk er viktig for å få til utvikling av lønsame og gode konsept for bruk av råvarer frå vilt og fisk, der ein også tek vare på mattryggleiken gjennom godt samarbeid med Mattilsynet. Kombinasjon av sal av jakt- eller fiskeopplevingar med sal av vilt og fisk, tyder i praksis at viltet eller fisken kan sel jast både som mat og som aktivitet, noko som gir eit potensial for meirverdi. Når det gjeld innlandsfiskeoppdrett har vi ulike dømer i Noreg. Merd-anlegg av den typen ein finn i konvensjonell lakse- og aureoppdrett i sjø, er i liten grad teke i bruk i innlandsfiskeopp drett i Noreg. Dei fleste slike anlegg er såkalla semi-lukka anlegg, eller tilpassingar til det ein kan kalle landbasert oppdrett. Omsetnaden av rakfisk har auka gjennom fleire år, og fiskeoppdrettarane har ikkje klart å produsere nok fisk til å dekkje etterspurnaden. Det har difor vore naudsynt å importere fisk frå mellom anna Danmark. Næringa sjølv har ofte definert konsesjonsdrifta som eit hinder for næringsutvikling, og ynskjer ein overgang til utsleppsbasert drift, og å gjere det mogleg å drive oppdrett basert på avl av mellom anna røye. Regjeringa vil leggje til rette for styrka berekraftig produksjon av innlandsfiskeoppdrett. Regelverk og praktisering av dette vil bli gjennom gått for å vurdere forenklingspotensial og løyse utfordringar, for betre å kunne utløyse det poten sial som ligg i næringa. Boks 3.5 Rakfisk frå Noraker gard Fiskeoppdrett med vidareforedling til rakfisk er ei viktig næring i Valdres og produktet «Rakfisk frå Valdres» er eit døme på at ein har lukkast med produktutvikling basert på inn landsfisk. Dette er eit formalisert samarbeid mellom seks oppdrettarar. Alle alar opp og for edlar sin eigen fisk, men samarbeider med basis ei rekkje felles kvalitetskriterium, mel lom anna at fisken skal vere fødd og oppvak sen i Valdres og at gardane nyttar sine eigne tradisjonsrike oppskrifter. Rakfisk frå Valdres sysselset om lag 20–25 årsverk, og ser poten sial i å satse vidare og å auke produksjonen. I tillegg til utvikling av eit matprodukt med høg kvalitet og ei sterk merkevare, har satsinga også bidrege til utvikling innanfor reiseliv og servering. Ein av deltakarane i samarbeidet, Noraker gard i Valdres, har satsa stort på å byggje opp ei totaloppleving basert på fis keressursane i tilknyting til garden med fiske oppdrett, slakteri, vidareforedling, eit større gardsmatutsal, omvisningar og servering. Totalt hadde garden i 2013 ein omsetnad på 9,3 mill. kroner og 6 -7 årsverk. Figur 3.5 Rakfisken er servert Foto: Tom Haga 1 SSB, Samfunsspeilet 4/2009 2014–2015 Meld. St. 31 31 Garden som ressurs – marknaden som mål Småskalaslakteri/ gardsslakteri Det er aukande interesse for å starte opp småska laslakteri/gardsslakteri fleire plassar i landet. Små skalaanlegg kan også gje næringsutvikling og ekstra grunnlag for arbeidsplassar lokalt. Regelver ket for slakteri er harmonisert i EØS-avtala. Alle slakteri, uavhengig av storleik, må følgje krava til hygiene, dyrevelferd og dyrehelse, og alle slakteri skal vere godkjende av Mattilsynet. Dette gjeld også mobile slakteri. Alle slags fasilitetar (industris lakteri, småskalaslakteri, gardsslakteri, mobile slakteri) kan slakte dei dyreartane dei blir god kjende for, gitt at dei oppfyller dei aktuelle krava i hygieneregelverket. Omgrepet «slakteri» i regel verket er knytt til verksemder som tek imot levande dyr og handsamar desse fram til nedskje ring. Det er noko enklare krav til nedskjeringsan legg, som til dømes eit vilthandsamingsanlegg, enn til eit slakteri. Småskalaslakting og foredling av kjøt kan vere eit alternativ for ein del bønder i staden for å levere dyr til dei store slakteria, som ofte ligg lokalisert langt frå garden. For dei som er lokali sert nærare eit større slakteri, er retur av eigne slakt for vidare lokal foredling ein moglegheit. Departementet vil sjå til at Mattilsynet utarbei der rettleiingsmateriell og informasjon retta mot dei som ynskjer å starte opp småskalaslakteri eller nedskjeringsanlegg. Målet er å gjere det enklare å få oversikt over aktuelt regelverk, kva for krav som gjeld, og å auke kunnskapen kring trygg handtering og produksjon av animalske pro dukt. Det er gode erfaringar med rettleiingsmate rialet som Mattilsynet utarbeidde for lokalmat i 2014, og ein ser for seg at rettleiingsmateriell for småskalaslakteri/nedskjeringsanlegg kan fylgje same formatet. Mobile slakteri kan medverke til særskilt til passa lokale driftsformer i husdyrproduksjonen og vere viktig i utviklinga av regionale matspesiali tetar. For å oppnå større grad av likehandsaming mellom småskalaslakteri og mobile slakteri, blei det i årets jordbruksoppgjer semje om at også mobile slakteri skal kunne få frakttilskot. Boks 3.6 Drikkeproduksjon med lange tradisjonar Produksjon av cider og eplebaserte drikkar har lang tradisjon i Noreg, og særskilt i Sogn og Hardanger. Det er dokumentert fruktdyrking i Sogn heilt sidan 1200-talet. Ciderhuset i Bales trand er ei familiedriven verksemd som i tillegg til ciderproduksjon og destillering, har serve ring i eigen restaurant. Kulturvandringar, kunst utstillingar, konsertar og smaksopplevingar med mat og drikke er nokre av tilboda til Ciderhuset. Råvarene kjem frå eiga økologisk dyrka frukt og frå eigen urtehage. Ciderhuset samarbeider med og er deleigarar i det lokale fruktpresseriet Balholm AS som har levert fruktjuice over heile landet i snart 20 år. På grunn av sikker avsetnad av frukt til Balholm sine økologiske juicar, er Sogn i dag den fruktregionen i landet som har flest økologisk godkjende fruktprodusentar. Bal hom AS har hatt Debio-godkjenning sidan 1999. Balholm AS vart tildelt Bygdeutviklingsprisen i 2008, Målprisen i 2009 og ØKO-prisen for Vest landet i 2012. Ciderhuset hadde ein omsetnad i 2014 på 3 mill. kroner, og har i dag 3 årsverk og 8 personar tilsette i verksemda. Balholm AS hadde ein omsetnad på 10 mill. kroner i 2014 og har i dag 4 årsverk og 5 personar tilsett. Figur 3.6 Fruktpressa Foto: Thomas Morel/ Balholm 32 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål 3.1.2 Auka produksjon og omsetnad av lokale drikkevarer Noreg har lange tradisjonar for å nytte lokale res sursar til å produsere eit mangfald av drikkevarer med og utan alkohol. Mangfaldet av lokale drikke varer har auka kraftig dei siste åra. Der ein for 15 år sidan berre fekk tilbod om ein type fransk alko holfri vin når ein ville ha alkoholfri drikke på restaurant, får ein no valet mellom eit mangfald av norske alkoholfrie drikkevarer tilpassa maten ein skal ete. I dag har vi tilgang til eit breitt utval av norske alkoholfrie drikkevarer, både i butikk og på restaurant. Utviklinga på drikkeområdet har dei siste åra vore like stor som på matsida, og er drive fram av pionerar som Epleblomsten i Tele mark og Egge gård i Lier. Det er også oppvist stor kreativitet ved å ta i bruk nye emballasjeformer som bag-in-box og bruk av attraktiv design for å selje produkta. Salet frå norske småskalabryggeri auka med heile 51 pst. i fyrste kvartal i 2014. Lokalbryggeria sto samla for tre prosent av ølsalet i Noreg i same periode. Nokre bryggeri leverer berre lokalt, medan dei seks-sju største småskalabryggeria har nasjonal distribusjon og blir omsett i daglegvare handelen og på Vinmonopolet. Talet på lokalbryg geri har auka dei seinare åra og utgjer i dag ein vik tig del av mangfaldet i norsk drikkeproduksjon. Fleire av desse eksporterer dessutan ein del av pro duksjonen, mellom anna til land som Tyskland og Belgia. Auka mangfald av norskproduserte øltypar gjer det no mogleg å lage ølmenyar tilpassa målti det på same måte som ein gjer med vin. Framveksten av lokalbryggeria starta i Noreg med etableringa av bryggeriet Nøgne Ø. Nøgne Ø sette ein standard både for produktutvikling og prissettjing av produkta som resten av lokalbryg geria sidan har bygd vidare på. Utviklinga på området har vakse i takt med aukande etterspur nad frå forbrukarar med høg betalingsvilje, noko som hittil har gjort det mogleg å halde prisane på eit jamt høgt nivå. Utviklinga er også eit resultat av ein motkultur mot dei store etablerte bryggeria og bransjen er difor i stor grad særprega av til dels tett samarbeid og stor grad av kunnskapsdeling som andre landbruksbaserte næringar med fordel kan lære av. Vinmonopolsystemet er ein viktig kanal for å få omsett lokale drikkevarer. AS Vinmonopolet har plikt til ikkje å forskjellshandsame leveran dørar og produkt på grunnlag av nasjonalitet eller opphavsland. Innanfor desse rammevilkåra blir det arbeidd aktivt med å sikre god marknads åtgang for norske produsentar av lokale drikke varer. Eigne hyller for norske produkt er eit døme på dette. Gjennom Vinmonopolet sitt system er det fleire moglegheiter for å få produkt inn på lokal liste i vinmonopolbutikkar. På den måten kan små produsentar få tilgang til ein viktig mark nadskanal. Akevitt produsert på norske poteter er ei nasjonal merkevare som har fått den beskytta nemninga «Norsk akevitt». Norsk akevitt er eit produkt med ein verdifull posisjon i marknaden og nemninga gir garanti for kvalitet, tradisjon og kultur. Produksjonen av norske akevittar har auka vesentleg dei siste åra og akevitt er den einaste brennevinskategorien som kan vise til auka sals tal. Om lag halvparten av produksjonen av akevitt går til eksport og EU er ein viktig marknad. Det ligg eit verdiskapingspotensial i å i større grad utvikle produksjon av alkoholhaldige drikkar basert på norske bær- og fruktressursar. Interessa for å satse på slik produksjon, og etterspurnaden blant norske forbrukarar, er aukande. Produksjo nen bidreg til auka mangfald for forbrukarane, auka verdiskaping og næringsverksemd lokalt, og til meir kunnskap og stoltheit over både gamle lokale tradisjonar og nye gründerar. Fleire produ sentar har laga gode tilbod for turistar med å kople frukt-/siderproduksjon til reiselivsaktivitet. Ei utgreiing2 frå hausten 2014 viser at Noreg har eit antatt handlingsrom knytt til sal av alkohol for produkt som er utanfor EØS-avtala, det vil seie eplesider, pæresider og andre gjæra drikker basert på frukt og bær, og øl-liknande drikker basert på andre råvarer enn malt. Utgreiinga viser samstundes at det kan vere EØS-rettslege utfor dringar ved å tillate nisjesal av produkt som er inn anfor EØS-avtala, t.d. vin basert på druer, øl og brennevin. Regjeringa vil i 2015 sende på høyring eit forslag om å endre alkohollova sine reglar som nyttar det pårekna handlingsrommet for sal av alkoholhaldige varer over 4,7 volumprosent som ikkje er omfatta av EØS-avtala. Dette inneber å opne opp for sal av denne type alkoholhaldige drikkar direkte frå mindre produsentar. Regjeringa har sett behov for å justere dagens regelverk i føresegnene om alkoholreklame i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Dette skuldast fleire forhold. Større krav frå for brukarane om å bli informert om ulike sider ved varer og tenester, behov for presiseringar for å gjere det enklare for bransjen å stille seg til regel verket, og den tekniske utviklinga har gjort det 2 EØS-rettslig vurdering av om salg av alkohol frå nisjepro dusenter kan tillates uten å svekke dagens monopolord ning. Finn Arnesen og Fredrik Sejersted. 30.09.2014. 2014–2015 Meld. St. 31 33 Garden som ressurs – marknaden som mål naudsynt å sjå på regelverket på nytt. Eit forslag til endringar i alkoholreklameforskrifta blei difor sendt på høyring juli 2014. Forslaget til endringar vil gjere det enklare for forbrukarar å få nøktern, faktabasert informasjon om mellom anna innhal det i alkoholhaldige drikkar, eigenskapar, produk sjonsprosessar og produksjonsstad. Samstundes blir det enklare for verksemdene å informere om sine produkt. Regjeringa er no i ferd med å sjå nærare på høyringsinnspela og tek sikte på å fast setje endringar i løpet av 2015. Genressursar som grunnlag for næringsutvikling på matområdet Gamle husdyrraser og eldre mat- og nytteplanter kan gje grunnlag for auka verdiskaping knytt til produksjon av særeigne produkt med særskilde og ettertrakta eigenskapar. Landsortar av korn frå tidlegare tider har ei ernæringsmessig samansetjing som mange etterspør. Kjøt av gamle kuraser har ein struktur som er etter trakta mellom anna av gourmetrestaurantar. Gamle saueraser er godt eigna til å halde nede vegetasjonen i kulturlandskap og i verneområde. Opphavleg stadeigne husdyr og jordbruks vekstar er ein del av vår kulturhistorie og kan gje ekstra verdi til regionale og lokale spesialitetar, til kulturlandskap og reiseliv. Bevaring av genressursar og genetisk mang fald er viktig i landbruket for å sikre det fram tidige ressursgrunnlaget for både dyr og plantar. Det er også årsaka til etableringa av det globale Frøhvelvet på Svalbard. Dette arbeidet har samti dig gitt gevinst ved at særskilde sortar eller raser har gitt grunnlag for ny næringsverksemd. 3.2 Landbruksbasert reiseliv Regjeringa vil – styrkje koplinga mellom det landbruksbaserte reiselivet og anna reiseliv. – arbeide med forenklingstiltak for små reise livsaktørar og serveringsbedrifter, m.a. krav knytt til løyve, tilsyn og rapportering. – arbeide for ei einsarta tolking og praktisering av skiltregelverket over heile landet, og at det blir lettare å skilte til reiselivsbedrifter. – leggje til rette for auka verdiskaping basert på hausting av villaks i elvar. – medverke til skjøtsel og pleie av landbrukets kulturlandskap som grunnlag for natur- og kul turarvsbaserte reiselivsopplevingar, irekna eta blering av ei eiga satsing på utsiktsrydding i kulturlandskapet. – leggje til rette for verdiskaping, i og i tilknyting til verneområde innanfor ramma av vernet for det enkelte område. – i samband med komande revisjon av jaktfor skrifta, vurdere forlenga jakttid for elg og utvida jakttid på andre artar, irekna betre mog legheiter for konfliktdempande tiltak. Med landbruksbasert reiseliv meiner vi reise livsaktivitetar basert på landbruket sine ressur sar både på landbrukseigedomen og i tilknyta Figur 3.7 Telemarksfe. Gamal norsk kurase Kjelde: Foto: Anna Rehnberg/Genressurssenteret Boks 3.7 Gamalt bygg til malting Små og store bryggeri med lokale spesialitetar etterspør norske humletypar og kornsortar som er eigna til malting. Den gamle sorten Domen frå NordGens genbank er foreløpig den einaste godkjende byggsorten som har slike eigenskapar. Bioforsk Løken har innleia eit samarbeid med bryggerisektoren, både mikrobryggeri, konvensjonell bryggeri og heimebryggeri om planar for eit større pro sjekt Norsk malt, humle og urter – smaken av norsk øl. Fem gamle norske sortar er vald ut til å bli testa for maltingseigenskapar og tilpas sing til dagens produksjonar. Etter to års for søk viser mellom anna 6-radsorten Varde gode eigenskapar. I den nordiske genbanken er det frå Noreg tatt vare på om lag 100 typar bygg som kan vere aktuelle for malting og ølbryg ging. 34 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål utmark. Gards- og bygdeturisme har lange tradi sjonar i Noreg. Berekraftig bruk av dei norske landbruksareala med kringliggjande ressursar som elvar, sjøar, skog, fjell og landbrukets kultur landskap dannar eit godt utgangspunkt for utvik ling av reiselivet. I tillegg kjem ein rik kulturarv med gamle bygningar, kulturminne, handverk stradisjonar og regional og lokal matkultur. Akti vitet med husdyr høyrer også med som del av dette reiselivet. 3.2.1 Utviklingstrekk, marknadsvurderingar og potensial Den norske reiselivsnæringa har omlag 140 000 tilsette og ei samla årleg verdiskaping på nærare 70 mrd. kroner. Dette utgjer om lag fem prosent av samla verdiskaping i norsk næringsliv. Dei siste 10 åra har verdiskapinga i næringa blitt dobla. I 2013 var det registrert 29,3 mill. kommer sielle gjestedøgn i Noreg, der nordmenn utgjer tre fjerdedelar av gjestedøgna. Av utanlandske turis tar utgjer Tyskland det største segmentet følgt av Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland. Talet på turistar frå Russland og Kina er sterkt aukande3. Noreg er eit særprega land også i reiselivssa manheng. Oljerikdomen og den positive økono miske utviklinga sidan 1970-talet har gitt oss høgare lønsnivå enn andre land. Dette påverkar også reiselivsnæringa. Både løns- og prisvekst i Noreg fører til at reiselivsprodukta gradvis har blitt dyrare for utanlandske turistar, medan utan landske turistprodukt gradvis har blitt billegare for norske turistar. Verdiskapingsanalysa av reise livsnæringa i Noreg utført av Menon i 2014 drøftar dette, og peiker på at trass tapte marknadsdelar i den internasjonale feriemarknaden, har næringa langt på veg lukkast i å kompensere dette tapet i kostnadsmessig konkurranseevne med auka kva litetsmessig konkurranseevne. Innhaldet i det norske reiselivsproduktet har utvikla seg mykje og blitt vesentleg styrkt. Kombinasjonen av kom mersielle kulturgode og ikkje kommersielle natur Figur 3.8 Nøgd gjeddefiskar Foto: Innovasjon Norge 3 Menon Economic Business: (2014) Verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringen i Norge – Utvikling og fremtidspotensial. Rapport 2014. 2014–2015 Meld. St. 31 35 Garden som ressurs – marknaden som mål og kulturgode er viktig i denne samanhengen. Norsk reiselivsnæring blir stadig dyktigare til å kultivere og kommersialisere bruken av natur gitte fellesgode. Opplevingsbransjen har hatt ei positiv verdiskapingsutvikling etter tusenårsskif tet, og veks raskast av alle bransjar (overnatting, servering, transport, oppleving og kultur, samt formidling) i reiselivsnæringa med omsyn til ver diskaping og talet på tilsette. Landbruksbasert reiseliv er ein del av det opp levingsbaserte reiselivet, og det er mykje som til seier at det er moglegheiter for vekst og utvikling på dette området. Turistundersøkinga til Innovasjon Norge4 viser at det er aukande etterspurnad etter genuine opp levingar og at både norske og utanlandske turistar ynskjer eit større mangfald av kulturelt innhald, mat og drikke som ledd i opplevinga. «Matturistar» som gruppe auka frå 2013 til 2014, frå 31 pst. til 44 pst. Dei Historiske hotel- og spisesteder er eit døme på ei verksemd som satsar på denne trenden. Eit anna døme er Hurtigruta si satsing på lokalmat. Dette er ei strategisk viktig og langsiktig satsing frå ein aktør som dagleg opplever konkurranse frå utanlandske turistskip. Hurtigruta står for 15 pst. av alle utanlandske reisedøgn i Noreg per år. Dei serverer 3 mill. måltid kvart år og kjøper mat og drikke for nesten 400 mill. kroner i året. Satsinga viser gode økonomiske resultat allereie etter kort tid, og dei rapporterer om senka kostøre som følgje av omlegginga. Satsinga krev stor innsats og profe sjonalisering hos dei små lokalmatleverandørane, kombinert med tydelege krav og forventingar frå Hurtigruta. Innovasjon Norge har i fleire år hatt tema satsingar innanfor naturbaserte aktivitetar som vandring, fisking og sykling retta mot målgrup 4 Innovasjon Norge: (2014) Turistundersøkelsen sommerse songen 2014. Boks 3.8 Mat langs nasjonale turistvegar Nasjonale turistvegar er 18 køyreruter gjennom vakker norsk natur der opplevinga blir forsterka med nyskapande arkitektur og plassering av kunst på tilrettelagde utsiktspunkt og rasteplas sar. Statens vegvesen står bak dette arbeidet. I pilotprosjektet «Mat langs nasjonale turistve gar» har ein vurdert korleis næringsutviklings potensialet knytt til matopplevingar langs dei nasjonale turistvegane kan utløysast. Prosjektet var knytt til strekningane Sognefjellet, Valdres flye, Rondane, Gamle Strynefjellsvegen og Geir anger –Trollstigen. Ei evaluering gjort av Øst landsforskning viser at pilotprosjektet i nokon grad har makta å lage modellar for samarbeid kring dei nasjonale turistvegane. Det blir også peikt på område med potensial for vidare utvik ling, og då særskilt knytt til pakking av heilskap lege opplevingar der mat, kultur og reiseliv kan inngå. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å sjå på korleis erfaringane frå Mat langs nasjonale turistveger kan brukast vidare som eit konsept mot andre nasjonale turistvegar, innanfor Utviklingsprogrammet. Figur 3.9 Nasjonal turistveg, Dalsnibba, Geiranger – Trollstigen Foto: Tina Stafrén 36 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål per i utlandet (særskilt Europa med Russland). Satsinga omfattar både produktutvikling, kompe tanseheving, marknadskartlegging, nettverks bygging og marknadsføring. Ein annan marknad det har blitt satsa på er fuglekikking. Varanger halvøya har i løpet av få år blitt blant verdas 100 mest attraktive stader å sjå fugl, og turismen til Finnmark har auka kraftig dei siste åra. Adven ture Travel Trade Association (ATTA)5, viser til at naturbasert reiseliv er det segmentet som tru leg vil ha den sterkaste veksten innan globalt reiseliv dei neste 10 åra. Globalt er det ei interesse for berekraftig rei seliv. Som fyrste nasjon i verda innførte Noreg i 2013 ei merkeordning for berekraftig reiseliv. Bedrifter og destinasjonar som investerer i miljø merking byggjer inn ein meirverdi i produkta sine som også kan vere ei lønsam investering for framtida. 3.2.2 Kva kjenneteiknar det landbruksbaserte reiselivet? Det landbruksbaserte reiselivet har utvikla seg mykje dei siste åra. Utviklinga er eit resultat av ei medviten satsing på landbruksbasert reiseliv i form av verkemidlar over jordbruksavtala, ei mar knadsstyrt utvikling basert på etterspurnad etter autentiske og unike reiselivsprodukt og enga sjerte og satsingsvillige næringsutøvarar. Som for matområdet, er ei av dei største utfor dringane med det landbruksbaserte reiselivet at det består av mange og til dels små bedrifter. I til legg er mange bedrifter sesongbaserte. Sårbar heit for svingingar i marknaden er difor stor. Sam stundes er det viktig å leggje til rette for at mange bedrifter ikkje ynskjer å bli heilårlege, men heller vil auke kompetansen og bli meir profesjonelle innanfor den sesongbaserte aktiviteten dei tilbyr. Organisering, samarbeid, kompetanse, lønsemd, profesjonalisering og tilgang til gode sals- og mar knadsføringskanalar er sentrale utfordringar for næringa. Det er naudsynt å styrkje samarbeidet og nett verksbygginga for å kunne tilby konkurransedyk tige reiselivsprodukt og få produkta ut i markna den. Regionale nettverk og klynger av mat- og rei-5 Global report on Adventure Tourism. UNWTO. 2014. Boks 3.9 Naturbaserte reiselivsbedrifter i Noreg Eit forskingsprosjekt i regi av NMBU i 2014 har identifisert at det finst mellom 2000 og 3000 naturbaserte reiselivsbedrifter i Noreg. Dette er kommersielle føretak som tilbyr akti vitetar eller opplevingar i naturen. Rapporten «Naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge» byg gjer på ei spørjeundersøking der nesten 700 av desse bedriftene svarte. Mangfaldet i aktivite tar som blir tilbydd er stort. Mest vanleg er fiske og vandring, så følgjer jakt, aktivitetar på ferskvatn, båtsightseeing, overnatting knytt direkte til naturoppleving, naturfoto, fugle kikking, turriding med hest, og andre aktivite tar i og på saltvatn. Av desse har 20 pst. av bedriftene utspring i ein landbrukseigedom. Av totalen er det 38 pst. som opererer i eller i randsona til ein nasjonalpark. Ferie- og fritids marknaden er klart viktigare enn bedrifts marknaden, og den norske marknaden er vik tigast. Dette er i stor grad småskala bedrifter (1-3 tilsette) med gjennomsnittleg omsetnad på 1 mill. kroner. Figur 3.10 Sykkelturistar på skogsveg, ein del av det landbruksbaserte reiselivet Foto: Nancy Bundt, Innovasjon Norge 2014–2015 Meld. St. 31 37 Garden som ressurs – marknaden som mål selivsbedrifter har vist seg å vere ein viktig suk sessfaktor for å lukkast. Internationale Grüne Woche (IGW) er den største markeringa av norsk mat og reiseliv i utlandet som Landbruks- og mat departementet er involvert i. Den viktigaste mål settinga med å delta på IGW er å etablere gode samarbeidsrelasjonar på tvers av regionar, fylke og næringar. Arbeidet som er lagt ned i fleire regi onar i Noreg i samband med Noreg si deltaking, har bidrege til forsterka regionalt samarbeid på mat- og reiselivsområdet. Gjennom dette arbeidet jobbar dei utvalde bedriftene med å presentere sine produkt og marknadsføre dei som ein del av ei regional totaloppleving innanfor mat og reiseliv. Samarbeid om meir slagkraftige regionale reise livsprodukt er viktig både med tanke på utan landsmarknaden, men også for å styrkje den nor ske forbrukaren si interesse for Noreg som reise mål. I 2013 blei det laga ei evaluering av langtids effekten av deltakinga på IGW. Evalueringa blei gjort av Menon6, og konkluderte med at målset tingane med prosjektet i stor grad blir nådde. Innsats for forenkling og styrking av lønsemd, profesjonalisering og marknadsføring Det har gjennom åra vore ei rekkje satsingar for å styrkje lønsemda og profesjonaliseringa i det land bruksbaserte reiselivet. I 1993 blei det innleia eit formalisert samarbeid mellom landbruks styresmakter og faglaga om marknadsføring av bygdeturisme, og i 2007 kom eit eige utviklings program for grønt reiseliv som blei finansiert over jordbruksavtala. Frå 2015 har ein gjennom det nye Utviklingsprogrammet forsterka satsinga på reise liv, jf. boks 1.1. Reiselivsnæringa er i sin heilskap karakteri sert av eit generelt lågt utdanningsnivå saman likna med resten av næringslivet. Utover arbeidet innanfor Utviklingsprogrammet, tilbyr Innovasjon Norge ei rekkje skreddarsydde kurs innanfor vertskap, berekraft, opplevingsproduksjon, møte og konferansemarknaden, sal mot turoperatørar, cruiseturisme, kokkekurs, design og kultur næringar, samt kurs i strategisk leiing og bedrifts utvikling. Bygdeturismekampanjen, Norgeskampanjen og temasatsingar er marknadsføringstiltak som i fleire år har fått midlar over jordbruksavtala. Byg 6 Menon Business Economics (2013): Evaluering av langtids effekt av deltagelse på IGW. Rapport 13b/2013. Figur 3.11 Frå den norske standen på Internationale Grüne Woche (IGW) 2015 Foto: Vidar Alfarnes 38 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål deturismekampanjen er eit tilbod til små reiselivs bedrifter om å profilere seg og marknadsføre sine produkt på den norske marknaden. Aktivitetane i kampanjen skal inspirere til reiselyst og byggje kjennskap til og kunnskap om Noreg som reise mål. Om lag 200 bedrifter har delteke dei siste åra, og dei er gjennomgåande svært nøgde med utby tet av deltakinga. Felles marknadsføring er opp fatta som positivt og naudsynt frå dei mange bedriftene. Det er interesse i næringa for å arbeide med kvalitetssikring. NCE Tourism samarbeider med fleire aktørar i næringa om moglegheit for å eta blere ei kvalitetssikringsordning for opplevingsle verandørar. Eit eige pilotprosjekt som skal sjå på drifts- og finansieringsmodell for ei slik ordning er støtta av Innovasjon Norge, og det er gjort ei kart legging av eksisterande ordningar i m.a. Skott land, Island og Sverige. Den aukande etterspurnaden etter heilskaplege reiselivstilbod gjer det naudsynt å tenkje sal, boo king, og pakkeløysningar for dei reisande. «Inco ming» er nemninga på bedrifter som er ute i inter nasjonale marknader og sel pakka reiser i Noreg til utanlandske kundar. Kundane kan vere utanland ske reisebyrå, turoperatørar eller firma som plan legg møte-/insentivreiser til Noreg. Transport, overnatting, måltid og opplevingar blir seld i ei fer dig pakka reise. Desse turoperatørane kan opne marknader og vere viktige salsledd for dei mange attraktive, men små landbruksbaserte reiselivs bedriftene. Innovasjon Norge, Virke, NCE Tou rism-Fjord Norway og NordNorsk Reiseliv har gjennom Incoming 2013 samla kunnskap om dei norske incomingoperatørane si tyding for norsk reiseliv. Det er svært krevjande for små bedrifter å ori entere og marknadsføre seg mot incoming selskapa og i dei store bookingkanalane på eiga hand. Ein del gardar har inngått samarbeid og til byr genuine opplevingar med felles konsept, marknadsføring og nettsider. Døme på dette er Håndplukket SA, Mjøsgårdene, Konferanse gårdene og Kulturgardar i Gudbrandsdalen. HANEN er ein landsdekkjande næringsorga nisasjon for verksemder innan bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Noreg. Dei har i dag i underkant av 450 medlemsbedrifter over heile landet. Hanen samarbeider med Bondens Mark nad og Norsk gardsost og har samarbeidsavtale med Norges Bondelag. Organisasjonen tilbyr mellom anna ein nettportal der bedriftene pre senterer seg gjennom bilete og tekst. Leiande bookingkanalar har dei siste åra skifta merk semda frå hotell til andre overnattingstypar, akti vitetar og bordbestilling. Hanen arbeider aktivt for å etablere gode bookingløysningar for sine medlemar og har gjennomført eit forprosjekt som har kartlagt korleis dei kan utnytte denne endringa. Dei vil arbeide vidare med dette for å Boks 3.10 Bruk av hest i reiselivssamanheng Bruk av hest i turisme og reiseliv er gjerne knytt til rideturar i utmark og fjellheim, men kan også omfatte køyring. Rideturar i fjell og utmark betyr ofte at tilbydar også tek i bruk område utanfor eigen eigedom. Det er naudsynt å ha klare avtaler med grunneigarar om ferdsel, og det må visast omsyn til natur og anna friluftsliv. Næringsutvikling med bruk av hest vil i mange tilfelle tangere andre sektorpolitiske område, som til dømes samferdsel, miljø, helse og kunn skap. For etablering av næringsverksemd med hest er det viktig at hesteverksemder blir tekne vare på i kommuneplanar. Det må også leggjast til rette for trygg ferdsel med hest på veg, så vel som i naturen. Anne Margrethe og Morten Sæterhaug kjøpte garden Kvistli i Folldal kommune i 1999. Dei har gradvis bygd ut og utvikla eigedomen for turistnæring basert på aktivitetar rundt Islandshest. Folldal er ei gamal hestebygd og tanken er å bringe tradisjonar vidare med å halde i hevd gamle ferdselsvegar og tråkk. Det blir formidla kunnskap om hest, fjellet og histo rie frå fjellområda rundt Hjerkinn, men også om fangstkultur, seterdrift og gruvedrift. Dei samar beider med den lokale tilbydaren av overnatting og aktivitetsbedrifter for å kunne presentere eit variert og unikt konsept. Dei har såleis skapt arbeidsplassar både til seg sjølve og andre i fjell bygda. Paret vant Bygdeutviklingsprisen for Hedmark for 2014. Omsetnaden var på om lag 2 mill. kroner for både 2013 og 2014. I høgseson gen sysselsette dei 5 personar i tillegg til seg sjølve. Dei har også elevar og studentar på utplassering og praksis på garden gjennom heile året. 2014–2015 Meld. St. 31 39 Garden som ressurs – marknaden som mål kunne knytte seg og sine bedrifter til dei store bookingselskapa. Marknadsføring av reiselivstilbod handlar også om å kunne synleggjere det landbruksba serte reiselivet der det er, langs dei norske lande vegane. Samferdselsdepartementet og Vegdirek toratet har ansvar for regelverk om skilting også for reiselivsaktørane. Det har jamvel vore ei opp fatning hos næringsaktørane at regelverket er for strengt og at det blir praktisert ulikt rundt om i landet. I tillegg til eit godt og brukarvennleg regelverk er det viktig å sikre god dialog mellom ansvarleg myndigheit for skilting og lokale og regionale næringsaktørar, samt einskapleg tolking og praktisering av regelverket. Det er samstundes viktig at bedrifter og attraksjonar det skiltast til er kvalitetssikra. Hanen samarbeider med Statens vegvesen om vegskiltsymbolet for «Gardsmat/ bygdeturisme», den såkalla Veghanen. Hanen gjer ei kvalitetsmessig vurdering av kven som bør få bruke skiltet, medan Statens vegvesen tek stilling til om vilkåra for å skilte er oppfylte. I denne pro sessen er det no god dialog mellom myndig heitene og reiselivsaktørane. Vegdirektoratet revi derer også skiltnormalane i 2015, mellom anna for å sikre omsynet til reiselivsbedrifter. Meir heilskapleg arbeid med marknads føringskanalar for det norske reiselivet er viktig framover. Nettstaden Visitnorway.com er ein type marknadsføringskanal for den norske reiselivs næringa og ei generell plattform for inspirasjon og informasjon for turistar på 12 ulike språk. Nett staden er under stadig omlegging, og det finst allereie i dag eit generelt innhald om gards turisme og mat. I følgje Spisefakta 20147 finst det i dag om lag 1000 hotell og 1200 restaurantar og serveringssta der i Noreg, og serveringsnæringa er ein heilt sen tral del av reiselivet. I ein nyleg framlagt rapport til Nærings- og fiskeridepartementet om serverings næringa8 blir det understreka at serveringsnæ ringa er ein av dei mest stabile næringane vi har, og at den sysselset mellom ein og to prosent av arbeidsstyrken og er særskilt viktig for sysselset ting i mindre folketette delar av landet. Rapporten har fleire tilrådingar for å sikre vekst i denne næringa framover, mellom anna forenkling av ser veringslova og tiltak for å styrkje kompetansen og rekrutteringa til næringa. Rapporten understrekar også at det er viktig å halde fram arbeidet mot øko nomisk kriminalitet og etterlyser betre samordning av kontrollar og kontrollmyndigheiter. Nærings- og fiskeridepartementet vil ha eit hovudansvar for oppfølging av rapporten. Landbruks- og matdepar tementet har likevel eit særskilt ansvar for dei små landbruksbaserte reiselivs- og serveringsbedrif tene, mellom anna for å medverke til forenkling for desse aktørane. Det er sett i gong eit samarbeid mellom myndigheitene og næringa og dette vil bli vidareført og forsterka for å medverke til at potensi alet i desse bedriftene kan bli teke ut. Bedriftene innanfor landbruksbasert reiseliv er avhengig av hensiktsmessige måtar å frakte gjestar på. Framkomelegheit og føreseielege kollektive rutetilbod er viktig for å oppnå vekst og lønsemd. Utfordringane er ofte særskilt store utanom hovud sesongane. Det er fylkeskommunane som har Boks 3.11 Åmot Operagard Åmot Operagard i Sunnfjord, Sogn og Fjor dane, tilbyr ein unik kombinasjon av gardsovernatting, lokal mat og nyskapande kulturopplevingar. Operagarden er blitt ein attraktiv formidlingsarena for alt frå klassisk musikk til tradisjonell bygdekultur. Åmot gard var opphavleg eit tradisjonelt mjølkeproduk sjonsbruk fram til 1993. Bedrifta Åmot Opera gard starta opp i 2004 med Steinar Sørli og Yngve Brakstad som eigarar. Operagarden blei i 2010 tildelt kvalitetsmerket Olavsrosa frå Norsk Kulturarv, og har vunne fleire kultur og næringsprisar for bedrifta si. Operagarden er også medlem av hotellkjeda De historiske. I 2014 sysselsette bedrifta 4 årsverk og hadde ein omsetnad på 4,5 mill. kroner. Figur 3.12 Oppsetjing av Orlando av Händel på Åmot Operagard, Sogn og Fjordane Foto: Geir Birkeland/ Åmot Operagard 7 IPSOS MMI (2014) Norske Spisefakta 2014. 8 Damvad (2014): Utredning om norsk serveringsnæring. For Nærings- og fiskeridepartementet. 40 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål ansvar for samferdsle. Fylkestinget vedtek ein sam ferdsleplan kvart fjerde år, og her blir også mål og prioriteringar som i prinsippet skal gjelde for heile perioden fastsett. Det er viktig at reiselivet sine interesser blir inkluderte i denne prosessen. I jordbruksoppgjeret 2014 blei løyvinga til Utviklingsprogrammet auka vesentleg, mellom anna med sikte på å forsterke innsatsen knytt til landbruksbasert reiseliv. For å sikre ein meir stra tegisk og målretta bruk av mellom anna desse mid lane, vil Landbruks- og matdepartementet utar beide ein strategi for vidareutvikling av landbruks basert reiseliv i samarbeid med næringa. Våren 2016 skal Regjeringa leggje fram ei eiga melding til Stortinget om reiselivsnæringa. Kop linga mellom politikken knytt til det landbruks baserte reiselivet og reiselivspolitikken generelt vil bli synleggjort i denne meldinga. 3.2.3 Natur- og utmarksressursar i det landbruksbaserte reiselivet Regjeringa vil medverke til å auke verdiskapinga basert på natur- og utmarksressursane. Betre utnytting av utmarksressursane i tilknyting til landbrukseigedomen kan gi grunnlag for auka omsetnad og sysselsetting på det enkelte gards bruk. I Norges Skogeierforbund sine estimat for omsetnad av jakt og innlandsfiske i Noreg frå 2012 er omsetnaden i 2009 berekna til 3,6 mrd. kroner. I same rapport er potensialet for 2020 anslått til om lag 5,9 mrd. kroner. Noreg har låg tettleik av småvilt samanlikna med andre europeiske land, men vi har andre for trinn. Nokre av dei viltartane vi haustar i Noreg, er bortimot unike i internasjonal samanheng, og dette gjer dei eksklusive. Ikkje alle kan selje pro dukt i den øvre prisklassa, og rettshavarane bør difor tilby differensierte produkt slik at ein kan nå både gjestar som ynskjer ei høg grad av tilrette legging og meir tradisjonelle jegerar som ynskjer å klare seg sjølve. Det er eit potensiale for auka verdiskaping basert på elvefiske etter laks. Norges Skogeierfor bund har estimert at omsetnaden av fisketurisme i laksevassdrag kan auke frå 1,1 mrd. kroner til 2 mrd. kroner innan 2020. Auka fiskeoppgang i elvane og betre samarbeid mellom forvalting, rettshavarar og reiseliv er naudsynt for å realisere dette potensialet. Sidan 1970 har utviklinga for vil Figur 3.13 Reinsdyrsjakt. Verdiskaping basert på utmarksressursar Foto: Landbruks- og matdepartementet 2014–2015 Meld. St. 31 41 Garden som ressurs – marknaden som mål laksen vore negativ i heile Nord-Atlanteren, og dei samla fangstane i Noreg er reduserte med om lag 75 pst. Bestandsnedgangen sidan 1970 skuldast eit samspel mellom ulike påverknader. I følgje Vitenskaplig råd for villaksforvaltning er lakselus og rømt oppdrettslaks dei to ikkje-stabiliserte bestandstrugslane mot norsk laks. Styresmaktene jobbar aktivt for å minske påverknaden oppdretts fisk har på vill laksefisk. Endringane og naturlege variasjonar i økosystemet i havet er også av stor tyding for villaksen sine oppveksttilhøve og sjøoverleving. Også i elvane er det mange faktorar som påverkar laksen, det vere seg sur nedbør, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, vassdrags reguleringar eller overfiske. Noreg har i dei sei nare åra svekka sin posisjon som ein leiande nasjon innan laksefiske i elv. Naturmangfald, her under biologisk mangfald, kulturminne og kulturmiljø og landbrukets kultur landskap er element som gir grunnlag for natur og kulturbaserte opplevingar. Fleire satsingar har vore etablerte dei sist åra. Landbruks- og matde partementet og Klima- og miljødepartementet samarbeider om tiltak til forvalting og skjøtsel av viktige jordbrukslandskap med store miljøverdiar knytt til biologisk mangfald og kulturminne og kulturmiljø. Utvalde kulturlandskap i jordbruket med 22 utvalde område er etablerte for å ta vare på ulike landskapsvariasjonar over heile landet. Det er forventa at områda med sine ressursar skal bidra til auka verdiskaping. Verdsarvområda og dei store verneområda er særskilt viktige attraksjonar for reiselivet. I vest norsk fjordlandskap og Vegaøyane er det over jordbruksavtala løyvd midlar til skjøtsel av jord brukets kulturlandskap for mellom anna å sikre tilleggsverdiane for innskriving av områda på verdsarvlista. Gjennom prosjektet Naturarven som verdi skaper blei det i førre regjeringsperiode sett i verk tiltak for å leggje til rette for berekraftig bruk av verneområda. Vel 650 bedrifter var involverte i totalt 15 pilotprosjekt. Telemarksforskning si følgje evaluering av prosjektet viste at kriterium for å luk kast med produktutvikling og verdiskaping basert på naturverdiane, var knytt til lokalt eigarskap og forankring, tverrsektorielt samarbeid mellom frivil lige, private, det offentlege og kompetansesekto ren. Bygging av marknadsorienterte nettverk mel lom bedriftene og å jobbe langsiktig var også vik tige element. Utvikling av lønsame produkt og til bod tek tid. Gjengroing av kulturlandskap og vegkantar er ei aukande utfordring mange stader i Noreg. Gjengroing er ei ulempe for landbruket, og kan svekke grunnlaget for reiselivet. I eit forskings prosjekt frå 20129, om reiseliv, kulturminne og gjengroing blei det mellom anna konkludert med at dersom kontrastar og variasjonar i landskapet forsvinn, saman med spor etter folk og busetting, forsvinn også store delar av det turistane refererer til som det særeigne med det norske kulturland skapet som grunnlag for næringsaktivitet og ver diskaping. I årets jordbruksoppgjer blei det semje om å etablere ei ny ordning for rydding av kulturland skap, vegkantar og utsiktspunkt av særskilt verdi full karakter sett frå landbruket og reiselivs Boks 3.12 Nettverkssamarbeid gav auke i omsetnaden Eit døme på samarbeid innan det naturbaserte reiselivet er prosjektet «Fishspot». I Hedmark har fleire som sel fiskekort gått saman i eit nettverkssamarbeid. Gjennom produktutvik ling, merkevarebygging og målretta mar knadsføring har deltakarane i nettverket hatt ein årleg auke i sal av fiskekort på 10 pst. dei siste fem åra. I 2014 blei det gjennom Fishspot omsett fiskekort for 6,8 mill. kroner til om lag 18 000 fiskarar. Dette genererte til saman 119 000 fiskedøgn. Samla kjøpte fiskarane varer og tenester for rundt 100 mill. kroner (NINA rapport nr 1116). Figur 3.14 Flugefiske Foto: Christian Houge/ Innovasjon Norge 9 Bryn, A, et. al. (2012) Cultour – et forskningsprosjekt om rei seliv, kulturminner og gjengroing. Norsk institutt for skog og landskap og Bygdeforskning. 42 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål næringa si side. Målet med ordninga skal mellom anna vere å medverke til utsyn og å fremje verdiar knytt til kulturlandskapet. 3.2.4 Innsats for auka verdiskaping basert på natur- og utmarksressursar Eigedomsstrukturen i Noreg kan vere ei utfor dring med omsyn til utvikling av natur- og utmarksbasert reiseliv. Ofte vil den enkelte grunn eigar ikkje ha stor nok eigedom med nok areal til å kunne tilby gjestane jakt og fiske, eller som grunnlag for heilårleg drift og sysselsetting. Vidare kan det vere at grunneigaren sjølv ikkje ynskjer å ha ei vertskapsrolle. Det vil med andre ord vere viktig med eit godt samarbeid mellom dei som har naturressursane, dei som har kompe tansen på utvikling av næring og dei som ynskjer rolla som formidlar, vertskap eller guide. Dette kan sjølvsagt vere same person. Private rettshavarar har ofte ein sterk moti vasjon og eit stort engasjement for forvalting av eigedomen. Nokre har allereie gjort alvor av kombinasjonen opplevingsproduksjon og mat produksjon. Mange kan framleis gjere meir for å gjere utmarksprodukt tilgjengelege, både i form av opplevingar og sal av kjøt frå vilt og fisk. Ved å tilby desse produkta, vil ein heve inntektene frå eigedomen. I denne samanheng er det viktig å peike på behovet for ei god og målretta forval ting av vilt og fisk. Volum og berekraft bør vere stikkord for å produsere salbare produkt grunn eigaren eller entreprenøren kan hauste og selje over tid. Det må utviklast både enkle og tradisjo nelle tilbod og tilbod som møter behov hos dei jegerane og fiskarane som har høgare krav til komfort og tilrettelegging. Nye og tilrettelagde jakt- og innlandsfisketilbod i regi av landbruket baserer seg i stor grad på eksisterande kortord ningar og fortrengjer difor ikkje dei som ynskjer å drive tradisjonell og enkel jakt eller sports fiske. Auka tilbod av eit større spekter av utmarks produkt vil gjere det enklare for fleire å ta del i opplevingar i utmarka. Det betyr nye mogleghei ter for grunneigarane. Utover å kunne betre inn tekta frå eigedomane, vil ei slik tilrettelegging medverke positivt til rekruttering og aksept for haustingsbaserte aktivitetar. Figur 3.15 Krattrydding, Undredal, Aurlandsfjorden Foto: Landbruks- og matdepartementet 2014–2015 Meld. St. 31 43 Garden som ressurs – marknaden som mål Naturkvalitetane i verneområda er grunnlag for verdiskaping og må sikrast langsiktig. Bruk og tiltak må skje innanfor rammene til natur mangfaldlova og verneforskrifta slik at ikkje ver neverdiane blir skada eller øydelagde. Klima- og miljødepartementet innfører no ein ny merke vare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonal parkar. I mykje større grad enn tidlegare vil ein hjelpe dei som kjem til ein stad der dei kan over natte, til eit senter for å lære meir, og til eit start punkt i nasjonalparken. Tiltaket kan medverke til auka attraksjonskraft og verdiskaping. Regje ringa vil også vurdere justeringar i ferdselsføre segnene i verneforskriftene og leggje vekt på arbeidet med forvaltingsplanar som fremjer mog legheit for berekraftig verksemd i samband med verneområda. Fleire næringsutøvarar opplever mangel på næringsperspektiv i forskrifter og forvaltingspla nar. Dette hemmar moglegheita for berekraftig verksemd i samband med verneområda. Det bør vere mogleg å leggje til rette for varsame inngrep som kan utløyse næringsverksemd. Slike tiltak vil også leggje til rette for friluftsliv i våre verna område og gje folk gode opplevingar og auka for ståing for vernet. Regjeringa viser til at det er eit tydeleg skilje mellom verneområde og ikkje-ver neområde. Meir fleksible rammer for jakt vil gje fleire mogligheiter for auka næringsutvikling. Regje ringa vil ha større merksemd på verdiskaping i samband med komande revisjon av jakttidsfor skrifta og mellom anna vurdere forlenga jakttid på elg og utvida jakttid på andre artar, irekna å betre moglegheitene for konfliktdempande tiltak. Det er ein føresetnad at ei utvida jakttid ikkje fører til at andre brukarar av utmarka opplever dette som ei fortrenging, og at utvidinga er i tråd med biolo giske føresetnader. Ein positiv sideeffekt av utvida jakttid på elg er at ein kan regulere beitetrykket betre gjennom vin teren. Det blir også enklare å oppnå ei rettferdig for deling av ulempe og nytte av elgstamma i skadeut sette skogområde, samt å lette koplingar mellom jakt og tilknytt verdiskaping. I tillegg vil det vere større sannsyn for å felle heile kvota, slik at forval tinga i større grad kan lukkast i si måloppnåing. For artane grågås og kortnebbgås vil ei meir dynamisk jakttid kunne dempe skadegjersla ved beiting, i tillegg til å danne grunnlag for sal av jakt opplevingar. I hovudsak vil dette gjelde jakt om våren, før gjæsene tek til med hekkinga. 3.3 Inn på tunet – garden som arena for velferdstenester Regjeringa vil – følgje opp tiltaksområda i handlingsplanen for Inn på tunet (2013–2017). – bruke erfaringane frå Inn på tunet-løftet til å forbetre tenestene slik at dei blir meir attrak tive og konkurransedyktige. – medverke til å synleggjere Inn på tunet for aktuelle tenestesektorar. – medverke til god koordinering og samarbeid mellom dei ansvarlege styresmakter på dei ulike tenesteområda. – medverke til dokumentasjon av effektar og samfunnsnytte av Inn på tunet-tilboda. 3.3.1 Utviklingstrekk, marknadsvurderingar og potensial Landbruket har tradisjon og potensial for å tilby gode velferdstenester. Inn på tunet (IPT) er tilret telagde og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk. Tenestene skal gje meistring, utvik ling og trivsel. Aktivitetane i tenestetilbodet er knytte til garden, livet og arbeidet der. Garden er ein unik og allsidig arena for stimulerande opp levingar gjennom kontakt med dyr, landbruk, natur og friluftsliv. Regjeringa vil at helse- og omsorgstenester skal ytast så nært brukarane som mogleg. Bruka rane sine behov må vere utgangspunkt for utfor minga av tenestene. Dei kommunale tenestene dekkjer i dag heile livsløpet og har tenestemot takarar i alle aldersgrupper med behov for eit mangfald av løysingar på butilbod, tenestetilbod Boks 3.13 Inatur.no Gode marknadsplassar for utmarksprodukt er viktig for å gjere produkta kjende. Inatur.no er i dag den største marknadsplassen for nettba sert annonsering og sal av jakt, fiske og hytteutleige i Noreg med 1,6 mill. besøk per år og 60 000 som følgjer sida på Facebook. Sel skapet har klart å gjere jakt-, fiske,- og over nattingstilbod langt meir tilgjengeleg for bru karane gjennom nettstaden. I 2014 hadde sel skapet ein omsetnad på 65,7 mill. kroner brutto, ein vekst på 17,3 pst. frå året før. Inatur Noreg AS er eigd av Statskog SF saman med fleire private aktørar. 44 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål og faglege tilnærmingar. Samhandlingsreforma har forsterka dette mangfaldet og gir kommunane nye oppgåver og nye moglegheiter. Dei enkelte sektormyndigheitene er ansvar lege for regelverk og kvalitetssikring på sine tenesteområde, medan landbrukssektoren skal medverke til utvikling og kvalitetssikring av gar den som arena. Det er frå 2012 etablert ei nasjonal godkjenningsordning, knytt til garden som arena for tenestane for IPT-tilbod, og frå 1.januar 2014 er det krav om å vere godkjend for å nytte nemninga Inn på tunet. Det er pr. februar 2015 i underkant av 370 gardar som er godkjende og rundt 100 som er under godkjenning. Godkjenningsordninga skal bidra til å styrkje tilliten og omdømet til gar den som arena for tenestene. NILF (2015)10 har i ei spørjeundersøking kart lagd aktiviteten hos IPT bedrifter som enten er godkjende eller under godkjenning hos Matmerk. Til saman blei det motteke 187 svar, som utgjer ca. 34 pst. av det totale talet IPT bedrifter som er registrert hos Matmerk. Figur 3.18 viser tal på IPT-bedrifter, godkjende og under godkjenning fordelt på kommunar. Dei blå felta markerer kommunar som ikkje har IPT tilbod registerte hos Matmerk. Akershus og Hor daland er dei to fylka med flest IPT-bedrifter, med høvesvis 51 og 49 bedrifter. Ifølgje undersøkinga (NILF, 2015) har dei fleste IPT-bedriftene tilbod innanfor tilrettelagt undervisning for barne– og ungdomsskule (42 pst.), ulike avlastingstilbod til barn og unge (35 pst.), dagtilbod for personar med psykisk liding (30 pst.) og Grønt arbeid i regi av NAV (28 pst.). 10 Knutsen, H. og Milford, A.B (2015). Inn på tunet. Resulta ter fra en spørreundersøkelse. NILF-notat 2015-7. Figur 3.16 Skjerven gård Foto: Bente Wallander/Matmerk Figur 3.17 Inn på tunet-logoen 2014–2015 Meld. St. 31 45 Garden som ressurs – marknaden som mål Dagtilbod for personar med demens er eit tilbod hos 22 pst. av bedriftene. Ynskje om å utnytte garden sine ressursar er den viktigaste faktoren for å starte opp med IPT tilbod. Ynskje om å nytte eigen og/eller sambu ars kompetanse og dekkje samfunnet sine behov for IPT-tenester er også viktige motivasjonsfakto rar. Frå undersøkinga går det fram at 36 pst. av bedriftene har IPT som hovudinntektskjelde. Omsetnaden seier fyrst og fremst noko om aktivi teten i bedriftene. Det er stor spreiing i omsetnad per år frå IPT-aktivitetane, men dei fleste ligg på eit nivå på mellom 50 000 kroner og 400 000 kro ner. 10 pst. av bedriftene har ein omsetnad på over 1 mill. kroner. Tradisjonell gardsdrift er framleis viktig for dei fleste bedriftene og 62 pst. får mindre enn halvparten av dei samla inntektene frå garden frå IPT-aktivitetane, jf. fig. 3.19. Det er jamvel ein ikkje ubetydeleg del på 21 pst. som får meir enn 70 pst. av gardsinntektene frå IPT. Ein relativt stor del av bedriftene (41 pst.) ven tar ein auke i IPT-aktiviteten dei næraste 2-3 åra, noko som kan tyde på optimisme og framtidstru hos IPT-bedriftene. Kommunane er den største kjøparen av IPT tenester. Tenesta blir i all hovudsak kjøpt av dei enkelte kommunane sine fagetatar. I tillegg er arbeids- og velferdforvaltinga (NAV) kjøparar av IPT-tenestar på kommunalt nivå. Ei undersøking (NILF 2013)11 viser at om lag 60 pst. av kommu nane har eitt eller fleire IPT-tilbod. Manglande kjennskap til, eller ynskje om å prøve ut nye for mer for tilbod og tenester, kan vere årsak til at ein del kommunar ikkje har IPT-tilbod. I undersøkinga til NILF kom det også fram at oppstart av IPT-til bod i kommunane hittil i stor grad har vore avhen gig av enkeltpersonar i kommunane, kombinert med påtrykk frå tilbodssida. Det er difor mykje som tyder på at ei betre forankring av IPT-tilbod i kommunane vil vere viktig for utvikling av områ det framover. Landbruket har også ei utfordring knytt til å gjere seg synleg som ein god og konkur ransedyktig tenesteleverandør. I tillegg til kvali tetssikra tilbod, er det viktig med god dokumenta sjon rundt økonomien i tilboda på kort og lang sikt. God kommunikasjon mellom landbruket og tenestesektoren, og god kompetanse hos tilbydar er sentralt. I NILF si undersøking frå 2015 oppgjer heile 93 pst. av bedriftene at dei har kommunen som Figur 3.18 IPT-bedrifter fordelt på kommunar Kjelde: NILF 2015 1 2 3 4 5 - 9 10 Mangler data 11 Prestvik, A., Nebell, I. og Pettersen, I. (2013) Aktør og mar kedsanslyse av Inn på tunet. NILF-rapport 2013-4. Figur 3.19 Inntekter frå IPT i prosent av samla inn tekter frå garden, intervall Kjelde: NILF 2015 4 13 28 17 17 19 2 0 5 10 15 20 25 30 Ingen inntekt fra IPT Under 10% 10–29%30–49%50–69%70–99% 100% P ro se n t 46 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål kjøpar, jf figur 3.20. Kontraktar på mellom tre månader og eitt år er det vanlegaste, 57 pst. opp gjer at dei har denne typen kontraktar. Handlingsplan for Inn på tunet blei lagt fram i 2013. Regjeringa legg denne handlingsplanen til grunn for sitt vidare arbeid på området. Det er naudsynt med god tverrsektoriell forankring av innsatsen rundt IPT på regionalt og kommunalt nivå. I fleire fylke er det etablert godt samarbeid mellom landbruksavdelinga, helse-, sosial, og omsorgsavdelinga og utdanningsavdelinga hos fylkesmannen. Nesten alle fylke har utarbeidd eller er i gang med fylkesvise handlingsplanar for IPT i den regionale partnarskapen. Resultata frå utvikling og utprøving av tilbod i nær 77 kommu nar gjennom Inn på tunet-løftet, skal evaluerast i 2015 og vil gje ny kunnskap om kommunane sine erfaringar med tenestene. Målet med Inn på tunet løftet var å få til utviklingsprosjekt som var godt forankra og eigd av kommunane sjølve. Regjeringa sin handlingsplan peikar på at IPT-tilboda i dag er retta mot eit breitt spekter av sektorar. Eit målretta arbeid for å vidareutvikle området er særs krevjande om ein skal leggje vekt på alle område og sektorar parallelt. I hand lingsplanperioden (2013–2017) skal det difor særskilt arbeidast med IPT-tilbod innanfor tre hovudområde: aktivitetstilbod til personar med demens, pedagogiske tilbod i grunnskule og vak Figur 3.20 Kjøpargrupper for IPT-tenester Kjelde: NILF 2015 0 50 100 150 200 Annet Fylkes kommune Stat Privat Kommune Tal svar (n=178) Boks 3.14 Inn på tunet – tilbod til barn og unge Martha Bjørvik Angedal har sidan 2009 hatt tilbod til ungdom med særskilde utfordringar heime på garden i Førde kommune. Ho har i tillegg til utdanning som sosionom praksis frå omsorg, psykiatri og barnevern. På garden er det butilbod, og avlastings-, skule- og fritids tilbod. Det er oppretta avtaler med barne vernstenesta, NAV, psykiatritenesta og kom munane i Sogn og Fjordane. Bedrifta har utvi kla seg raskt, og Angedal har delteke på Inn ovasjon Norge sine tilbod til unge gründerar, Alkymisten, og nytta seg av Innovasjon Norge sine ordningar med etablerarstipend og investeringstilskot til å byggje opp tilbod og utvikle garden. I 2012 var omsetnaden på kr 2,7 mill. kroner og det var 12 tilsette. Gar den er godkjend etter Matmerk si godkjen ningsordning. Angedal fekk Bygdeutviklings prisen for Sogn og Fjordane i 2013. Figur 3.21 Hesteriding som del av eit IPT-tilbod Foto: Matmerk 2014–2015 Meld. St. 31 47 Garden som ressurs – marknaden som mål senopplæring, samt arbeidsretta tilbod innanfor psykisk helse og rusomsorg. Dette er område der kommunane sjølve, med utgangspunkt i dei behova dei har, meiner det framover kan vere størst potensial for å auke IPT-tilbodet. IPT har tilbod om tenester innanfor fleire sek torar og det er eit breitt sett med politiske og juri diske rammer og føringar som ligg til grunn for utviklinga av området. Eit sentralt tiltak i hand lingsplanen er å utvikle tydelege konsept og rett leiande materiell og informasjon særskilt innanfor dei tre prioriterte hovudområda. Konsepta og informasjonen skal vere eit verktøy for kommuni kasjon og fagleg rettleiing tilpassa både kjøpar, til bydar og brukar. Arbeidet er godt i gang, og det er eit nært samarbeid mellom Matmerk og kompe tansemiljø og direktorat innanfor dei ulike invol verte sektorane. Regjeringa vil styrkje satsinga på tilbodet til personar med demens, og vil leggje til rette for fleire dag- og aktivitetstilbod for denne gruppa. Våren 2015 vedtok Stortinget å fastsetje ei plikt for kommunane til å tilby eit dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens, gjel dande frå 1. januar 2020. Regjeringa vil følgje opp dette på eigna vis. Det er meir enn 70 000 perso nar som har demens i Noreg i dag, og mange av desse bur heime og har behov for tilrettelagde dag- og aktivitetstenester. Aktivitetstilboda gir meining, meistring og gode opplevingar for den enkelte og avlasting for pårørande, i tillegg til at tilboda kan medverke til å hindre eller utsetje institusjonsinnlegging. I dag kan om lag 80 IPT gardsbruk gje aktivitetstilbod til personar med demens, og ein ser ei aukande interesse hos kommunane. Det er rekna eit behov for 9 200 dagaktivitetsplassar for heimebuande personar med demens. I 2012 blei det oppretta ei tilskots ordning for dagtilbod til heimebuande personar med demens. Tilskotet dekkjer om lag 30 pst. av kostnadane for etablering og drift av ein dag aktivitetsplass. Kommunar kan søkje om tilskot. Regjeringa har lagt til rette for om lag 1000 nye plassar i 2015. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har følgt utviklinga av IPT-tilbod dei siste 10 åra. I undersøkingar er betre søvn, mindre vandring og lågare bruk av anti depressiva nokre av effektane som er observert hos brukarar av Inn på tunet-tilbod. Brukarane sine interesser og fysiske og mentale ressursar blei også meir synlege gjennom mangfald av akti vitetar på garden. Det er difor mykje som tilseier at det burde vere eit særskilt behov og rom for fleire IPT-tilbod innanfor dette området i dei næraste åra. Som kjøparar må kommunane følgje eiga sek torlovgjeving, samt regelverk for offentleg anskaf fing og regelverk for innkjøp av private tenester. Kommunane må også ta omsyn til budsjett og Boks 3.15 Inn på tunet – tilbod i regi av NAV Grønt arbeid er arbeidsmarknadstiltak på gardsbruk i regi av NAV for personar med psy kiske helseproblem eller rusproblem. Det blir tilrettelagt for arbeidstrening gjennom allsi dige og praktiske arbeidsoppgåver, fysisk akti vitet og sosialt fellesskap. Gardbrukaren er arbeidsleiar eller praksislærar og stiller gar den til disposisjon for aktivitetar. Tilboda spen ner vidt, frå stell og tilsyn med dyr, til arbeid på åker, i hage og i skog, bruk og vedlikehald av maskiner, produksjon av ved, landskaps pleie, matlaging, handverk og friluftsliv. Utover tradisjonell gardsdrift kan garden også vere utgangspunkt for anna næringsverk semd, som gardsbutikk/kafé og vidareforedling av naturprodukt. Dette mangfaldet kan gi allsi dig arbeidstrening i eit stimulerande miljø. Arbeidssituasjonen kan tilpassast den enkelte brukaren sine ynskjer, behov og funksjonsevne. Boks 3.16 Inn på tunet – tilbod til personar med demens Skjerven gård i Maridalen har gjennom fleire år hatt Inn på tunet- tilbod til unge og eldre. Dei vann Oslo sin bygdeutviklingspris for 2014, og har vore pionerer for tilbod til heime buande personar, fortrinnsvis for yngre, med demens. Tilbodet er populært for brukarane og ikkje minst for dei pårørande. I møtet mel lom det urbane og landbruket byggjer bedrifta relasjonar som gir positive ringverknader for det norske landbruket. Gardbrukarane har hatt fokus på kvalitet og kompetanse, og har knytt seg til godkjen ningsordninga for Inn på tunet. Skjerven gård har samarbeidd tett med Kirkens bymisjon. Det er Oslo kommune som kjøper tenester frå garden. 48 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål føringar og regelverk frå sentrale styresmakter. Utvikling og innovasjon av nye tilbod er ressurs krevjande. Utviklinga av IPT-tenester, inngåing av kontraktar og oppretting av rutinar for oppfølging og kvalitetssikring av tilboda, må vere ein prosess mellom tilbydar og kjøpar. Det er er mykje som tyder på at eit betre og meir formalisert samar beid mellom fleire IPT-tilbydarar, gjennom sam virke eller andre organisasjonsformar, kan vere eit viktig tiltak på området. Eit formelt samarbeid om marknadsføring, kvalitetsutvikling og kompetan sebygging kan medverke til profesjonalisering av næringa og gjere IPT som tenestekonsept tydeleg for både kjøparar og brukarar. Per 2013 fanst det regionale IPT-nettverk i 11 fylke. Det er likevel få av nettverka som per i dag har etablert eit formali sert og profesjonelt samarbeid slik det er beskrive over. Boks 3.17 Inn på Tunet Trøndelag SA Inn på Tunet Trøndelag SA (IPTT) er eit sam virke eigd av 45 gardbrukarar i Trøndelagsfylka, med felles administrasjon og styre. IPPT i Nord Trøndelag er eitt av svært få samvirkeorgani serte IPT-konsept i Noreg. Samvirket hadde i 2013 ein omsetnad på 4,2 mill. kroner, ein fordo bling frå 2011. Talet på leverandørar har auka med 18 pst. frå 2011–2013. Alle leverandørar av tenestene skal vere godkjende etter Matmerk si godkjenningsordning. IPTT har gjennomført fleire utviklingspro sjekt med vekt på profesjonalisering og auka marknadstilgang. Målet er å auke IPTTs kon kurransekraft i ein marknad med auka behov og etterspurnad. IPTT ynskjer å vere offensive og konkurran sedyktige på innhald, kvalitet og pris. Dei tilpas sar og utviklar difor stadig tilboda på gardane i takt med brukarane og marknaden sine behov. – Samvirkebedrifta er eit mellomledd mellom kunde og tilbydar. Samvirkets administrasjon marknadsfører og formidlar tenestene, utar beider avtaler og legg rammevilkåra rundt til boda. Dei utviklar avtalar, arbeider med rammevilkår og medverkar til at tenestetilbod er godt kvali tetssikra. Samvirkemodellen medverkar og til leveransetryggleik. Gjennom samvirke har kjø parar tilgang på fleire tilbydarar og vikarordnin gar ved sjukdom eller ferie. Boks 3.18 Norske hesterasar med roleg gemytt Eit roleg gemytt er kjenneteikn på alle dei nor ske hesterasane. Dette er ein eigenskap som gjer dei særskilt eigna til samspel og aktivitetar med menneske, som mellom anna terapi- og handikapriding. Dei norske hesterasane blir difor nytta av mange IPT-gardar. For dei fleste er riding ein sport og ei treningsform med mosjon, frisk luft, gode naturopplevingar, livsglede og godt sosialt samvær med dyr og menneske. Per sonar med store handikap og nedsett funksjons evne kan ha stort utbytte av hesteriding. Stall Stene i Hildre i Haram kommune er ein av IPT gardane som nyttar norsk fjording i sitt tilbod. I tillegg til å ri og å bruke hesten som trenings arena er omgang med hestane, og andre dyr, gjennom fôring og stell på garden, også ein vik tig del av aktivitetstilbodet. Figur 3.22 Jente og nordlandshest Foto: Fylkesmannen i Nordland 2014–2015 Meld. St. 31 49 Garden som ressurs – marknaden som mål 3.3.2 Bruk av dyr i Inn på tunet-tenester For mange IPT-tilbydarar er dyr på garden ein vik tig del av tenestetilbodet. Mange ulike dyr kan bli brukt for å forbetre livskvaliteten for folk og for miljøet ein ferdast i. Nokre dyr blir også nytta direkte i terapisamanhengar. Internasjonal for sking gir støtte til teoriar om at menneske får fysiske og psykiske fordelar av å vere saman med dyr. Hest har særskilde eigenskapar som gjer den eigna i helsefremjande arbeid. Hesten kan mellom anna nyttast til terapitiltak for fysisk og psykisk handikappa personar, i arbeidstrening og som læringsarena for barn og unge, til bruk i fritidsaktivitetar, i ridesport for personar med nedsett funksjonsevne, og som veg til vidare utdanning. I dag er bruk av hest i helserelatert arbeid hovudsakleg knytt til den tradisjonelle terapiri dinga, men mange miljø ser moglegheiter for ytterlegare bruk. Gaustad sjukehus i Oslo er ei drivande kraft når det gjeld bruk av hest i rehabili tering av rusavhengige, og dokumentasjon av effekten med bruk av hest i rusomsorg er ein vik tig del av dette arbeidet. Bruk av hest i arbeid med mental helse er også i fokus. Det blir kravd vitskapeleg dokumentasjon av effekten for bruk av hest på desse områda for at aktivitet med hest skal få støtte frå Helfo. Stiftinga Hest og Helse arbeider for å samle slik dokumentasjon om verk nader av kontakt med hest for pasientane, samt riding på andre område enn det som i dag er god kjend av eller får støtte frå Helfo. I tillegg til KSL standarden for Inn på tunet-tenester har Norsk Hestesenter utarbeidd ein bransjestandard for hest saman med Matmerk. KSL-standarden opp fyller behovet for kvalitetssikring og trygge tilbod med hest og tek vare på miljø og tryggleik for både tilsette, kundar og hestar. I tillegg jobbar Hest og Helse for å etablere ein standard som skal kvalitetssikre det helsemessige nivået der hest blir brukt i terapiriding, og for anna helserelatert bruk. 3.4 Energiproduksjon – bioenergi Regjeringa vil – vidareføre satsinga på bioenergi mellom anna gjennom Bioenergiprogrammet, for å stimu lere interessa for varmesalsanlegg, og auke bruken av biomasse som energiråstoff. 3.4.1 Utvikling, marknadsvurderingar og potensial Å auke bruken av bioenergi er eitt av grepa som må takast for å oppnå lågutsleppssamfunnet. Sam stundes er bioenegiproduksjon lokal næringsutvik ling og kan vere ein viktig varestrøm frå skogs drifta. Av den grunn oppretta Landbruks- og mat departementet i 2003 eit eige bioenergiprogram for å stimulere til etablering av småskala bioenergian legg. Bioenergiprogrammet som blir administrert av Innovasjon Norge, har medverka til etablering av 1430 gardsanlegg og 162 varmesalsanlegg ved utgangen av 2014. Samla produksjonskapasitet for desse anlegga er 307 GWh. Det er gjennomført to evalueringar av respektive varmesalsanlegg i 2012 og gardsanlegg i 2013. Varmesalsanlegga viser positive driftsresultat (etter investeringsstøtte) og reduserte klimagassutslepp. For gardsanlegga viser undersøkinga at eigarane samla sett er nøgde med investeringa. Dei to viktigaste motivasjons faktorane for å investere i biovarmeanlegg på gar den, er ynskje om lågare energikostnad og auka komfort for folk og/eller dyr. Bioenergiprogrammet, og varmeprogramma til Enova er samordna slik at Innovasjon Norge finansierer småskala varmeanlegg, mens Enova finansierer større anlegg. Til trass for skilnad i storleiken på anlegga, utløyser Bioenergipro grammet like mykje energi per støttekrone som Enova sine ordningar. Ut frå erfaringane ein har fått i perioden programmet har vore i drift, er det framleis ein stor marknad for meir utbygging av bioenergi. Av klimaforliket går det fram at regje ringa skal innføre eit forbod mot fyring med fossil olje i hushald og til grunnlast i andre bygg innan 2020. Her er ein potensiell marknad for varmean legg for produksjon og sal av biovarme til mellom anna kommunale bygg som skular, sjukeheim, barnehagar og idrettsanlegg. I tillegg til utbygging av anlegg for å skape inntekt frå sal av biovarme, blir det satsa på utvikling av gardsbaserte varmeanlegg og bio gassanlegg for å sikre reduksjon av klimagassut slipp frå jordbruket. Overgang til bioenergi gjer landbruket meir miljøvenleg og medverkar til å nå regjeringa sine mål i klima- og energipolitik ken. Gjennom utbygginga av varmesalsanlegga er landbruket blitt ein viktig leverandør av biovarme til andre samfunnssektorar – og det er fyrst og fremst kommunane som er kundar. Marginane i produksjonen av biovarme er små, særleg ved låge el-prisar. Støtta via Innovasjon Norge eller Enova ligg rundt 8 øre/kWh. Til 50 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål samanlikning får annan ny fornybar energi ei støtte på 13–20 øre/kWh gjennom el-sertifika tordninga. Det er ei utfordring for bioenergi å konkurrere under gjeldande rammevilkår. Regje ringa vil difor gjere ei vurdering av konkurranse situasjonen for bioenergi samanlikna med annan fornybar energi. Mange produsentar av små skala biovarme greier likevel å tene pengar. Effektundersøkinga for varmesalsanlegg frå 2012, som har fått støtte over Bioenergiprogram met, nemnd ovanfor, viser at ved full drift er gjen nomsnittleg forteneste 14 øre/kWh produsert varme. Det er vanskeleg å anslå talet på gardsbruk der det kan vere aktuelt å konvertere til bioenergi. Til no er det bygd over 1400 gardsanlegg, og totalt er det i overkant av 47 000 bustader med tilknytt næringsverksemd på norske gardsbruk. Det er ikkje registrert kor mange av desse som har vann boren varme, men talet tilseier uansett at potensi alet er stort. Erfaring frå eksisterande anlegg viser at det er mogleg å spare 15–20 øre/kWh ved overgang frå oppvarming ved elektrisitet til biovarme. Ved overgang frå fyringsolje eller gass, er vinsten enda høgare. Dette tilseier at energiom legging til biovarme gjer gardsbruka meir robuste. I tillegg kjem effekten i form av betre trivsel og komfort for dyra som gir positive utslag på produksjonen. 3.5 Produksjon av juletre Regjeringa vil – auke fleksibiliteten i bruk av landbruksareala til juletreproduksjon og syte for meir føreseie lege vilkår for produsentane. – vurdere å forenkle sakshandsaminga for bruk av utanlandske treslag til produksjon av jule tre. Produksjon av juletre er ei viktig inntektskjelde for dei som har slik produksjon, og gir også gode arbeidsplassar sjølv om produksjonsareala er relativt små. Samtidig kan juletre dyrkast på meir marginale landbruksareal. Erfaringane viser at slik produksjon er godt eigna i kyst- og fjord strøk. Arbeidsinnsatsen i juletrenæringa i Noreg ligg på om lag 400 årsverk. På den norske mark naden reknar ein at det er behov for rundt 1,9 mill. tre med ein estimert marknadsverdi på 675 mill. kroner (2009). I løpet av få år har eksporten av norske juletre auka kraftig, og importen er kraftig redusert. Det blei i 2010 sett ut i under Figur 3.23 Nord-Troms bioenergianlegg AS på Storslett Foto: Øyvind Halvorsen/ Innovasjon Norge Boks 3.19 Miljøvenleg energiløysing med ringverknader i lokalsamfunnet Etablering av småskala varmeanlegg gir også ringverknader for lokalsamfunnet. I tillegg kjem verdien av lokalt skogråstoff som ofte ikkje har annan alternativ bruk. Pengestrøm men knytt til energi snur frå «import» av energi – til produksjon og forbruk i eige lokal samfunn – men også i nokre tilfelle til «eksport» av energi. Energiproduksjon blir dermed ei ny kjelde for å generere inntekt lokalt. Lom Biovarme AS har rekna på lokal verdiskaping knytt til etableringa av ein var mesentral i Lom sentrum i 2015. Den skal på årsbasis levere 2,4 mill. kWh til fleire kommu nale bygg, som helseheim, ungdomsskule, bibliotek, fleirbrukshus med vidaregåande skule, to private bustader og til Ottadalen mølle. Prosjektet vil generere ein omsetnad rundt 4,5 mill. kroner i byggjefasen til ulike firma i Vågå, Lom og Skjåk og for seinare år ein årleg omsetnad på 700 000 kroner. I tillegg vil dei fire bøndene som eig og driftar anleg get, opparbeide verdifull kunnskap om vann boren varme. 2014–2015 Meld. St. 31 51 Garden som ressurs – marknaden som mål kant av 1,5 mill. plantar av ulike treslag på om lag 14 000 dekar. Næringa har eit mål om ei nær tido bling av dette, og eit årleg planteomfang på 8 til 10 mill. plantar. For å få til ei slik utvikling har næringa foreslått tiltak som mellom anna auka satsing på etterspurde treslag, styrkt frøforsy ning av eigna proveniensar, målretta innsats mot klimatisk gunstige produksjonsregionar, auka rådgjeving mot produsentar og kvalitetssikring gjennom sertifisering. Den norske produksjonen av juletre er i vekst. I 2014 blei det for fyrste gong innført ein felles merkevare for norskpro dusert fjelledelgran som eit framstøyt i konkur ransen om eksportmarknaden. Det er viktig for næringa å kunne planleggje drifta på lang sikt, og det er difor viktig at vilkåra for bruk av marginale landbruksareal til juletre produksjon er like og føreseielege i dei ulike kommunane. Forslag til endra føresetnader kan til dømes vere at det ikkje blir gitt nokon tidsfrist for produksjonen, men at omdisponeringa varer så lenge det er ein aktiv juletreproduksjon på are alet. Bruk av utanlandske treslag til juletreproduk sjon krev tillating etter Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Juletrepro duksjon gir lågare risiko for spreiing enn andre typar produksjon sidan trea vanlegvis blir hogde før frøsetjing. Bakgrunnen for at denne produk sjonen er omfatta av søknadsplikt er for å sikre kontroll med kvar produksjonen går føre seg og at det ikkje blir sett igjen tre etter hogst. Rettleiar til Figur 3.24 Fjordtre. Fjelledelgran med marknadsfortrinn som eit særeige juletreprodukt frå Noreg Foto: Landbruks- og matdepartementet Boks 3.20 Bolstad Skog og gard i Setskog Juletreproduksjonen på Bolstad skog og gard i Setskog (www.bolstadskog.no) dekkjer 40 dekar, alt på tidlegare dyrka areal. Det blir i hovudsak produsert fjelledelgran, men også vanleg gran. Årleg blir det omsett om lag 1000 tre, nær halvdelen frå eigen utsalsplass, resten engros. Tilplanting i dag på nær 3000 tre i året vil auke den salbare delen av produksjonen om 5–8 år til det dobbelte. Med utgangspunkt i dagens sal gir dette inntekter på 250–280 000 kroner med ein arbeidsinnsats på nær eit halvt årsverk. 52 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål blir revidert og fastsett av Klima og miljødepartementet i samråd med Landbruks og matdepartementet. Det er eit mål å forenkle sakshandsaminga for bruk av utanlandske treslag til produksjon av juletre. Det skal vurderast å gå frå søknadsplikt til meldeplikt. Det skal leggjast vekt på kontrollbehov. 2014–2015 Meld. St. 31 53 Garden som ressurs – marknaden som mål 4 Landbruksgründeren og verkemiddelapparatet Regjeringa vil – gå gjennom og relansere rettleiaren Plan- og bygningslova og landbruk pluss for betre tilrette legging for landbruksbasert næringsutvikling. – leggje til rette for betre integrering av landbru ket i regional og lokal samfunnsplanlegging. – vurdere om det er behov for å klargjere og styrkje kommunane si rolle knytt til lokal-, nærings- og samfunnsutvikling basert på utgreiingar bestilt i samband med kommunere forma, jf. Meld. St. 14 (2014–2015). – medverke til betre synleggjering av kompe tanse- og rådgjevingstilbodet innanfor verke middelapparatet. – vidareføre og vidareutvikle arbeidet med ein skapleg tilsyn og rettleiing frå Mattilsynet ovanfor lokalmatprodusentar og serverings stader. – leggje større vekt på brukarretting gjennom forenkling og samarbeid på tvers av politikk område og verkemiddelaktørar. Vegen frå ein god ide til eit lønsamt forretnings konsept er lang og krevjande for dei fleste som vil starte med noko nytt. I denne prosessen kan råd gjeving, finansiering og anna hjelp frå det offent lege verkemiddelapparatet vere avgjerande for å kunne ta dei riktige vala i ein tidleg fase. For eksisterande bedrifter vil også verkemiddelappa ratet kunne gi nødvendig rådgjeving og eventuelt finansiering i ei utviklings- og vekstfase. I tillegg må den enkelte næringsutøvar ta omsyn til ei rek kje lover, reglar og krav som det offentlege set til bedrifter, gjerne uavhengig av storleiken på bedrifta. Gjennom kommuneplanen blir det til dømes sett nokre rammer for lokalisering og sat sing på det lokale næringslivet. Det er naudsynt med klare rammer og avgjerder kring bedrifter. Samtidig er det viktig at det er høg merksemd på forenkling og tilrettelegging av regelverk og offentlege tenester for å auke konkurranseevna til næringslivet. Landbruksgründeren og landbruksbedrifta kan få hjelp frå fleire offentlege aktørar i opp starts- og utviklingsfasar. Det blir ofte vist til at det offentlege støtteapparatet er fragmentert og uoversiktleg, med til dels konkurrerande eller overlappande tilbod. Ansvar og oppdrag i kommu nen kan vere lagt til både landbrukskontor, næringskonsulent og næringshage. På regionalt nivå har både fylkesmannen, Innovasjon Norge og fylkeskommunane ressursar til å følgje opp eta blerarar. Det er viktig at det er ei klar arbeids deling mellom desse aktørane og at verkemid delapparatet rundt den enkelte næringsutøvar er så enkelt og så tilgjengeleg som råd. Totalt sett har alle dei offentlege aktørane eit ansvar for å til vise næringsutøvaren til dei riktige miljøa for god rettleiing og hjelp. Rolla som mobilisator av nett verkssamarbeid er også ein viktig del av verke middelapparatet. I det vidare vil vi difor synleggjere dei offent lege aktørane på næringsutviklingsområdet, og peike på korleis aktørane bør jobbe saman for å leggje best mogleg til rette for vekst og utvikling innanfor dei landbruksbaserte næringane. 4.1 Landbruket i planlegginga Planlegging etter plan- og bygningslova er eit vik tig verktøy for kommunane i lokal nærings- og samfunnsutvikling, der politikarane skal konkreti sere måla og visjonane for utviklinga i kommunen. Arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen blir nytta til igangsetjing av prosessar for mobilise ring, arenaskaping og iverksetjing av konkrete Figur 4.1 Kompetanseutvikling i trøndersk landbruk Foto: Anne Grete Rostad 54 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål utviklingstiltak i kommunen eller regionen. Utvik ling av næringsverksemd i koplinga mellom land bruk og andre næringar, og utnytting av landbru ket sine ressursar og moglegheiter inngår i dette. Landskapsparkane i Hordaland er eit døme på ein modell for lokal nærings- og samfunnsutvikling som er forankra i kommunale planar. Gjennom mobilisering lokalt, er det etablert eit grunnlag for samarbeid og nettverksbygging mellom gardbru karar, bygdefolk, næringsliv og offentlege aktørar. Merkevarebygging ved kopling mellom landskap og identitet med tydeleg profil på næringsutvik ling, blir brukt for å auke verdiskapinga i dei aktu elle bygdene. Innovasjon og næringsutvikling skjer på tvers av administrative grenser og sektorar. Dette krev god og heilskapleg planlegging i den enkelte kom mune og på tvers av kommunale og fylkeskommu nale grenser. Gjennom å kombinere næringslivet og det offentlege sine ynskje om å leggje til rette eigna areal med ei berekraftig forvalting av natur og kulturgrunnlaget, vil ein oppnå eit godt grunn lag for lokalisering av verksemder og mogleg til flytting av både arbeidskraft og næringsverksemd. 4.1.1 Plan- og bygningslova og tilrettelegging for næringsutvikling Regjeringa ynskjer å leggje til rette for auka verdi skaping og lønsam utnytting av dei samla ressurs ane på garden. Både bygningane på garden og utmarka er døme på ressursar som kan nyttast i mykje større grad som grunnlag for å utvikle ny næring. Det oppstår gjerne behov for å føre opp bygningar, anlegg, eller å ta i bruk eksisterande bygningar på nye måtar når ein vil utvikle ny næring. Plan- og bygningslova gir moglegheiter for å leggje til rette for eit mangfald av aktivitetar knytt til landbruket. Gjennom aktiv kommune planlegging der ulike offentlege styresmakter, organisasjonar og landbruksnæring samarbeider, kan ein skape eit godt grunnlag for offensiv satsing. Bedrifter knytt til landbruket er ofte små med avgrensa ressursar til å følgje opp administrative oppgåver. Det er difor viktig at kommunane er medvitne på å vere i forkant gjennom å leggje til rette for nye næringar i kommuneplanlegginga. Dersom dette omsynet er innarbeidd i kommune planen, er det enklare for næringsutøvaren å få realisert sine planar. Kommunane bør oppmodast om å nytte både samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanen meir aktivt for å fremje nærings utvikling knytt til landbruk. Presset på landbruksområda er ofte stort i by og tettstadsnære område. Her er det behov for andre verkemidlar enn i område med fråflytting. Plan- og bygningslova gir moglegheit for å diffe rensiere verkemidla. Når det skal satsast på nye næringar i landbru ket, kan det i mange tilfelle vere aktuelt å ta i bruk eksisterande bygningsmasse til nye formål. Dette kan vere positivt ut frå ressurs- og samfunnsmes sige vurderingar. Slike bruksendringar skal vere i samsvar med føremålet i gjeldande arealplan. Ei bruksendring knytt til landbruk kan til dømes vere at eit av mange hus på bruket blir gjort om til galleri, at ein del av ei bygning blir gjort om til lager eller at setra blir leigd ut nokre veker i året til turistar. Plan- og bygningslova opnar for at det kan setjast av nærare utpeika område for spreidd næringsverksemd i landbruksområda i kommune planen. Kommunane kan til dømes utarbeide føre segner om spreidd utbygging av næringsverk semd i landbruksområda, slik at det ikkje blir naudsynt med dispensasjon eller reguleringsplan. Det kan vere vanskeleg å sjå føre seg slike satsin gar på det tidspunktet kommuneplanen blir utar beidd, og slike føresegner kan nyttast i større grad for å leggje til rette for alternative næringar på ein fleksibel måte. Det er også til dømes mog leg å utarbeide retningsliner for dispensasjon for område med få arealkonfliktar. Til gjengjeld vil sakshandsaminga knytt til enkeltsaker bli vesentleg enklare. Mange av dei problema som oppstår ved gjennomføring av tiltak knytt til nye næringar i landbruket, kan skuldast at det ikkje har vore ei avklaring i plan på føre hand. Det er behov for å informere og oppmode kommunane til i større grad å nytte dei mogleg heitene som ligg i plan- og bygningslova til å leg gje til rette for næringsutvikling i landbruket. I 2005 blei rettleiaren Plan- og bygningsloven og land bruk pluss utarbeidd for å bidra til god tilrette legging for landbruksbasert næringsutvikling i kommunane. Rettleiaren blei vidareført då ny planlov blei vedteke i 2009, og er omtalt i forar beida til plan- og bygningslova. Det er stor interesse for rettleiing om plan- og bygningslova knytt til utvikling av nye næringar i landbruket. Ny planlov blei vedteken etter at rett leiaren Plan- og bygningsloven og landbruk pluss blei utarbeidd. Landbruks- og matdepartementet vil i nært samarbeid med Kommunal- og moderni seringsdepartementet og Klima- og miljødeparte mentet gå igjennom denne rettleiaren, med sikte på oppdatering og synleggjering av dei mogleg 2014–2015 Meld. St. 31 55 Garden som ressurs – marknaden som mål heitene kommunane har i planlova for offensiv planlegging og næringsutvikling. I samband med denne gjennomgangen vil departementet lage ei særskilt utgreiing om i kva grad ein kan leggje til rette for tilleggsnæringar av typen parsellhagar, kolonihagar og andelsjordbruk. Slike tiltak kan i varierande grad møte hinder i plan- og bygnings lov, servituttlovgjevinga, jordlova og konsesjons lova. Slike tiltak kan vere god næringsutvikling for bønder som har eigna areal, samtidig som folk utan tilgang til dyrkingsareal kan produsere grøn saker og frukt til eige forbruk. 4.2 Kommunen Kommunen er fyrstelinje for det lokale næringsli vet og er såleis i mange tilfelle den fyrste offent lege instansen som gründeren møter. Kommunen sin innsats på dette området varierer frå kom mune til kommune. Fyrstelinja kan bestå av rådgi ving, finansieringstenester, formidling av kontakt til verkemiddelapparatet elles (hovudsakleg Inno vasjon Noreg), samt mobilisering av ressursar for auka verdiskaping lokalt. Det er berre innanfor landbruksområdet at kommunane har ei pålagt oppgåve innanfor næringsutvikling som fyrsteinstans for hand saming av søknader om midlane til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Kommunen tek imot søknader og uttalar seg om saker som blir slutthandsama av Innovasjon Norge. Det er særskilde utfordringar knytt til kommu nane sin kapasitet på landbruksområdet generelt, og innanfor kommunen sitt arbeid knytt til næringsutvikling spesielt. For den enkelte næringsutøvar er det krevjande at det kommunale rettleiingsapparatet varierer frå kommune til kom mune. Den pågåande kommunereforma har som sik temål å medverke til større og meir robuste kom munar. Som eit element i arbeidet med kommune reforma, har regjeringa sett behov for meir forskingsbasert kunnskap for å vurdere om det er teneleg for samfunns- og næringsutvikling nasjo nalt og regionalt at kommunane får ei større rolle her. Kommunal- og moderniseringsdepartmen tet, i samarbeid med Nærings- og fiskerideparte mentet og Landbruks- og matdepartementet, har difor bestilt ei utgreiing for å få kartlagt roller, til tak og verkemiddel i kommunane sitt arbeid med lokal nærings- og samfunnsutvikling. Utgreiinga vil utgjere eit grunnlag for å vurdere om det er behov for å klargjere og styrkje kommunane si rolle på dette området. Utgreiinga skal ferdigstil last innan 15. august 2015. I tillegg til rolla som fyrstelinje har kommu nane ei viktig rolle i å mobilisere til næringsutvik Boks 4.1 Parsellhagar, kolonihagar og andelsjordbruk som utgangspunkt for næringsutvikling Å vere parselldyrkar betyr at ein leiger eller låner eit stykke jord på eit større areal som ein deler med andre parsellistar. Kvar enkelt parsell dyrkar har eit privat ansvar innanfor rammene av eit fellesskap. Tradisjonen med parsellhagar er fyrst og fremst knytt til byane. Parsellhagane har mykje til felles med kolonihagane sidan det blir dyrka både blomster, frukt, bær og grøn saker begge stader. Dei skil seg likevel frå kolo nihagekulturen m.a. ved at det ikkje er hus på parsellane. Parsellhagane er mykje mindre regu lerte enn ein kolonihage, og kan vere ein mog legheit som ei tilleggsnæring på eigedomar nær byar eller større tettstader. Ein kolonihage er ei samling parsellar på kommunal eller privat grunn, i byar eller bynære strok. Desse parsellane har hytte eller mindre hus og meir eller mindre infrastruktur som vegar eller stiar, vatn – og strømforsyning. I Noreg finst det 2000 parsellar fordelt på 44 kolo nihagar. Dei aller fleste av desse er i Oslo. I dag er det fleire års ventetid for å få kjøpt ein parsell med hytte på. For å leggje ut eit jordbruksom råde til kolonihage med hus eller hytter, kan det vere naudsynt med ei omregulering etter plan og bygningslova. Andelsjordbruk er ei form for direkte omset nad og dialog mellom gardbrukar og forbruka rar. Forbrukarar kjøper delar av garden sin pro duksjon og tek imot varer frå garden utan mel lomledd. Interessa blant forbrukarar om å bli eigarar av delar er aukande. Dei bynære andels gardane har i dag ventelister for å bli eigarar av ein lott. Sidan 2006 har det blitt etablert 21 andelsbruk og fleire er under etablering. 56 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål ling lokalt, både innanfor landbruket og andre næringar. Interesseorganisasjonen til kommu nane (KS) har i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet sett i gang prosjektet Landbruk som ein aktiv del av lokal samfunnsplanlegging. Som ein del av dette arbeidet er det utvikla eit verktøy som kommunane kan bruke, både for å få overblikk over kva ressursar som finst innan land bruket lokalt og korleis desse ressursane kan nyt tast til lokal nærings- og samfunnsutvikling. 4.3 Fylkesmannen Fylkesmannen har ansvar for oppfølging av nasjo nal landbruks- og matpolitikk regionalt og lokalt, og har både utviklings- og forvaltingsoppgåver. Fylkesmannen skal leggje til rette for næringsut vikling, styrkt innovasjonsevne og verdiskaping i alle delar av landbruksnæringa. Arbeidet skjer i samarbeid med andre regionale og lokale aktørar. Fylkesmannen medverkar både til utvikling av tra disjonelle landbruksproduksjonar, og til utvikling av andre landbruksbaserte næringar. Døme på dette er produksjon av lokal mat, utvikling av Inn på tunet-tilbod, landbruksbasert reiseliv og auka bruk av tre i byggjenæringa. Fylkesmannen skal medverke til å skape eit godt samspel mellom landbruket og andre sektorar. Fylkesmannen leiar arbeidet med å utvikle regionale bygdeutviklingsprogram. Dei regio nale bygdeutviklingsprogramma (RBU) skal omfatte regionale planar og verkemiddel for å fremje både landbruksbasert næringsutvikling og miljø- og klimaarbeid i sektoren. RBU inne held følgjande tre hovudelement; 1. Regionalt næringsprogram (RNP) 2. Regionalt miljøpro gram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK). For å sikre auka målretting og betre regi onale tilpassingar av innsatsen, skjer arbeidet i samarbeid med regionalt partnarskap der fylkes mannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonane er viktige aktørar. Innanfor RNP er samarbeid om fylkesplanar, næringsplanar, Inn på tunet-tiltak, reiselivs planar, utvikling av matproduksjonen og bio energi sentrale element. Fylkesmannen forvaltar midlane til utgreiings og tilretteleggingstiltak. Midlane blir brukt i ein tidleg fase for utvikling av landbruksbaserte næringar, som regel i forkant av dei bedriftsretta midlane, som Innovasjon Norge forvaltar. Fylkesmannen har også ei pådrivarrolle knytt til Utviklingsprogrammet – landbruks- og rein Boks 4.2 Tiltak for eit samla offentleg støtteapparat Fleire fylke har etablert samarbeidstiltak mel lom aktørane i det offentlege støtteapparatet for næringsutvikling for å kunne møte nyetablera rane på ein meir samla og einskapleg måte. I Møre og Romsdal har forvaltinga samla seg om konseptet Hoppid.no, med aktørane Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge Møre og Romsdal og fylkesmannens land bruksavdeling. Hoppid.no er eit varemerke, pre sentert på www.hoppid.no. Hoppid.no har avtalar med kvar enkelt kommune (35 av 36 kommunar har per dato avtale). Hoppid tilbyr nettverk, opplæring og sertifisering av bedrifts rådgjevarar (obligatorisk) og ferdige kurs- og kompetansepakkar som kan brukast lokalt. I Hordaland har det offentlege verkemid delapparatet gått saman om å etablere nettporta len kom-an.no. Nettstaden er retta mot grün derar og samfunnsutviklarar, og er eit samar beid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Hordaland. Målse tjinga med portalen er å skape ein god informa sjonskanal for all aktivitet i fylket. Intensjonen er å gi kommunane og rettleiingsapparatet eit ansikt ut til målgruppa og slik få til god og effek tiv rådgjeving. I Vestfold har fleire offentlege etatar gått saman og etablert Start i Vestfold (www.startivestfold.no). Målet er å betre sam ordninga av offentleg sektor sitt tenestetilbod til nyetablerarar og småbedrifter i vekst. Det er oppretta kommunale startkoordinato rar som skal vere den fyrste kontaktpersonen til gründeren i kommunane. I samarbeid med kom mersielle hjelparar skal offentleg sektor tilby ei rettleiing som gir etablerarane større mogleg heit for å vekse og overleve. Det blir arrangert gratis etablerarkveldar der også kontaktperso nar frå andre offentlege etatar og private aktørar med kompetanse innan mellom anna jus, sel skapsformer, rekneskap, økonomi, marknads føring og sal møter opp. 2014–2015 Meld. St. 31 57 Garden som ressurs – marknaden som mål driftsbasert vekst og verdiskaping, særskilt knytt til økonomiske verkemiddel innan områda kompe tanse, omdømmebygging og nettverk. 4.4 Fylkeskommunen Fylkeskommunane er regional utviklingsaktør, gjennom mellom anna ansvaret for å leggje til rette for næringsutvikling og regional planlegging etter plan- og bygningslova. Dette gjer det mogleg for fylkeskommunane å ivareta ansvaret for ei heilskapleg regional utvikling, og å kunne sjå inn satsen til ulike sektorar i samanheng på tvers av ulike forvaltingsnivå. Fylkeskommunane sitt engasjement innanfor landbruksbasert nærings utvikling må sjåast i samband med denne rolla og rolla som oppdragsgjevar til Innovasjon Norge. I samband med dette er det viktig at landbruket blir sett på som ein del av det lokale næringslivet elles i fylka, og inngår i den samla samfunnsplanleg ginga. For å medverke til gode koplingar mellom landbruk og anna regionalt utviklingsarbeid og regionale planstrategiar, er fylkeskommunane aktive deltakarar i arbeidet med dei regionale byg deutviklingsprogramma. Fylkeskommunane har også ei viktig rolle som utdanningspolitisk aktør, m.a. som ansvarlege for den vidaregåande opplæ ringa i fylka. Fylkeskommunane forvaltar eigne midlar som skal styrkje innsatsen innanfor rekrut tering og kompetanseheving i landbruket. 4.5 Innovasjon Norge For mange gründerar og bedriftsutviklarar er Inn ovasjon Norge ein tidleg bidragsytar for å få reali sert forretningsideane. Innovasjon Norge har både økonomiske verkemiddel i form av lån og til skotsordningar, og ikkje minst verdifull kompe tanse på næringsutvikling og ein rekkje rådgje vingstenester. Innovasjon Norge skal vere tett på det lokale næringslivet, og har difor kontor i dei fleste fylke. I tillegg har selskapet kontor i 29 land over heile verda, og sikrar dermed at norsk næringsliv blir profilert i utlandet, og at norske bedrifter kan hente heim kunnskap frå utlandet. Innovasjon Norge forvaltar alle bedriftsretta verkemiddel på landbruks- og matområdet som skal støtte opp om landbruksbasert næringsutvik ling generelt, og spesielt innanfor områda mat, reiseliv, bioenergi og innsats mot den trebearbei dande industrien. Innovasjon Norge sine delmål om vekstkraftige bedrifter, fleire gode gründerar og innovative næringsmiljø ligg til grunn for måloppnåing på ordningane, i tillegg til dei sektor politiske måla. Regjeringa arbeider med ein gjen nomgang av Innovasjon Norge, både når det gjeld Innovasjon Norge sine verkeområde og organise ringa av selskapet, jf. Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge. Det gir ein stor meirverdi for landbruket å ha verkemidla til landbruksbasert næringsutvikling samla hos Innovasjon Norge. Dette gir landbruks sektoren tilgang til det same rådgjevingsapparatet og kompetansen som anna næringsliv, samt kopling mot Innovasjon Norge sine samarbeids partnarar (SIVA, Forskingsrådet m.m.). Ein rap port utarbeidd av Innovasjon Norge i 2012 såg på meirverdien for landbruket av å tilhøyre eit samla verkemiddelapparat. Rapporten synte at bedrifter innanfor landbrukssektoren ikkje berre nytta seg av dei særskilde ordningane over Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett, men at dei også nytta seg godt av ein rekkje generelle finansier ings- rådgjevings- og kompetansetenester. Evalueringa av Innovasjon Norge frå 2010 viste til at Innovasjon Norge har ein breiare verke middelportefølje enn i samanliknbare land. I mot setnad til andre land er arbeids- og ansvarsdelinga i det norske verkemiddelapparatet fordelt på få og forholdsvis store aktørar med ei klar ansvarsde ling mellom seg (Pöyry 2010). Sjølv om dette gir ein meir kompleks organisasjonsstruktur gir dette færre aktørar å halde seg til for den enkelte næringsutøvar. Innovasjon Norge har stor kjenn skap til næringslivet og behova til landbruks bedriftene. Selskapet si rolle som næringspolitisk rådgjevar for departementet er difor viktig. 4.6 Mattilsynet Produksjon av trygg mat er ein føresetnad også for lokalmat. Det er verksemdene sjølve som har ansvaret for å sikre god mattryggleik i produk sjonen av mat og drikke. Mattilsynet har ansvar for å handheve regelverket. Mattilsynet har difor ei sentral rolle i å rettleie og føre tilsyn med alle verksemder som driv med produksjon av mat og drikke. Mattilsynet er på plass i heile landet. Rett leiing og utøvande tilsyn i direkte kontakt med dei som skal etterleve regelverket, er kjerneverk semda til Mattilsynet. God kunnskap om lokale til høve er viktig for brukarvennleg rettleiing og for å sikre eit effektivt, målretta og godt synlig tilsyn. Mattilsynet skal lytte til omgivnadene, vere tilgjen gelege og tydelege. Produksjon, omsetnad og servering av lokal mat og lokale drikkevarer har særskilde utfordrin 58 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål gar. I gardsbaserte verksemder er det til dømes kort avstand mellom reine og ureine område, noko som lettare kan føre til forureining. Med få tilsette kan det vere utfordrande å oppretthalde eit tydeleg skilje mellom arbeidsoppgåver i reine og ureine soner. Det kan også vere svært krevjande ressursmessig å halde seg oppdatert om aktuelt regelverk til ei kvar tid. Mattilsynet har med støtte frå Innovasjon Norge utarbeidd informasjons materiell retta mot lokalmatprodusentar. Rettleiingsmaterialet omhandlar krav som pro dusentane av lokalmat må følgje slik at krava til hygiene, kvalitet og forbrukaromsyn blir ivare teke gjennom heile produksjonskjeda. Materialet skal gjere det lettare for lokalmatprodusentane å orientere seg om reglar og krav som er sett for å sikre produksjon av trygg mat og drikke og naudsynt matinformasjon til forbrukarane. I til legg til å auke kunnskapen hos produsentane er dette eit godt bidrag for å styrkje verdiskapinga på matområdet og leggje til rette for lik praksis i Mat tilsynet si rettleiing. Regelverket på matområdet er i all hovudsak harmonisert innanfor EØS-området. Det gjeld for alle produsentar, uavhengig av storleik. Regelver ket om næringsmiddelhygiene har i stor grad mål retta reglar der produsentane kan velje ulike løys ingar for å nå målet om trygg mat. Det krevst god kompetanse hos produsentane for å kunne nytte den fleksibiliteten dei målretta reglane gir. Mattil synet legg til rette for at lokale produsentar kan nytte den fleksibiliteten som er i regelverket, slik at utviklinga av lokal matproduksjon kan skje utan unødige byrder. Mattilsynet skal gjennomgåande praktisere lik handsaming av verksemder når dei driv tilsyn og rettleiing. Ulik praktisering av regel verket frå Mattilsynet si side kan gi uheldige føl gjer for konkurransetilhøva mellom ulike matpro dusentar. Det skal ikkje skje ulik praktisering av regelverket frå styresmaktene si side med mindre dette er grunngjeve med godt fagleg skjønn. Mat tilsynet skal utøve fagleg skjønn i møte med verk semder som kan ha valt ulike måtar for å oppfylle målretta krav i regelverket. Det kan difor vere sak lege grunnar til at to produsentar av same type produkt får ulik konklusjon frå Mattilsynet. Verk semdene skal sjølv kunne gjere greie for at dei måtane eller metodane dei har valt, er tilstrekke lege for å oppfylle krava. Dersom det ligg fagleg skjønn til grunn for at to tilsynelatande like tilfelle får ulikt resultat frå Mattilsynet si side, skal Mattil synet grunngje dette på ein tydeleg måte til verk semda. I nokre tilfelle kan det til dømes handle om ulik kvalitet på råvarer, ulike tekniske løysin gar og ulik kompetanse som gjer at det blir vur dert som utilfredsstillande i det eine tilfellet, og greitt i det andre. Regjeringa har lagt til rette for ei større omorganisering av Mattilsynet, som blei sett i verk 1. februar 2015. Med den nye organiseringa blir det færre forvaltingsnivå, færre administra tive einingar og færre leiarar. Det blir frigjort res sursar frå administrative oppgåver til utøvande til syn og rettleiing i bedriftene. Den nye organise ringa legg til rette for meir tverrfagleg samarbeid og heilkjedetenking i arbeidet inn mot nærings aktørar. Dette legg også til rette for meir dialog og direkte kontakt med verksemdene. Mattilsynet arbeider med konkrete tiltak ut frå ein fleirårig handlingsplan for utvikling av eit meir einskapleg tilsyn (plan frå 2012). Planen har sær skilt merksemd på korleis inspektøren gjennom Boks 4.3 Rettleiing for lokalmatprodusentar Mattilsynet har med støtte frå Innovasjon Norge i 2014 utarbeidd eige informasjonsma teriell for lokalmatprodusentar. Faktaark og informasjon er lett tilgjengeleg på Mattilsynet si nettside (http://www.mattilsynet.no/Lokal mat/). Her finn ein oversikt over krav i regel verket som gir føringar for trygg matproduk sjon. Målet med rettleiingsmaterialet er å styr kje kunnskapen om aktuelt regelverk og å gjere produsentane i stand til å gjere gode vur deringar av mogleg risiko i alle ledd i sin eigen produksjon. Figur 4.2 Rettleiingsmateriell frå Mattilsynet 2014–2015 Meld. St. 31 59 Garden som ressurs – marknaden som mål fører rettleiing og tilsyn, særskilt i utøvinga av det faglege skjønnet og bruken av verkemiddel. Mattilsynet si oppgåve som rettleiar om regel verket er stadig under vidareutvikling i god dialog med verksemder og næring. Mattilsynet vil fram over auke innsatsen for å informere betre om regelverket og gjere det meir tilgjengeleg. Å kom munisere og dele kunnskap med verksemder, bransjeorganisasjonar og kompetansenettverk er viktig på lokalmatområdet. 4.7 Mobilisering, forenkling, brukarretting Det er viktig at verkemiddelapparatet som skal hjelpe i næringsutviklingsarbeidet er så ein skapleg som mogleg. Dei enkelte offentlege aktør ane som jobbar med landbruksbasert næringsut vikling skal kvar for seg og samla sett medverke til at dei politiske måla blir nådd. Det offentlege verkemiddelapparatet kan medverke i mobilise ringsarbeidet for å få opp fleire gode gründerar på ulike måtar. Kunnskap om tilgjengelege verke middel, rådgjevings- og kompetansetenester for næringsutøvaren er viktig slik at verkemiddelap paratet ikkje står fram som for uoversiktleg for den enkelte næringsutøvar. Også næringa sine eigne organisasjonar må jobbe med mobilisering og synleggjering av det offentlege tilbodet som finst for gründerar og vekstbedrifter. Regjeringa er oppteken av forenkling og bru karretting. Forenklingar i regelverk og rapporte ringskrav er nokre område det er viktig å ha merksemd om. I samband med regjeringa sitt moderniseringsarbeid har organisasjonen Virke konkretisert ei rekkje forslag til forbetringar som mellom anna vedkjem småskala reiselivsbedrifter. Her blir det peika på forbetringspotensial både når det gjeld Altinn-rapportering, tilhøvet til NAV, tilsynspraksis hos Mattilsynet og praksis hos den kommunale skjenkekontrollen. Regelverksbyrda blir opplevd som stor. Som del av regjeringa sitt forenklingsprosjekt EDAG er det frå 1.1.2015 inn ført ei ny felles ordning for rapportering frå arbeidsgjevar om tilsetjing- og inntektstilhøve til skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå. Målet er å forenkle innrap porteringa ved at arbeidsgjevar ikkje skal måtte levere dei same opplysningane fleire gonger. Det er naudsynt å følgje opp EDAG og brukarerfarin gane til små og mellomstore landbruksbaserte bedrifter gjennom tett dialog med næringa gene relt. Det er til dømes viktig at verkemiddelappara tet medverkar til god rettleiing og legg til rette for god tilsynskultur. 60 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål 5 Innsatsområde for landbruksbasert næringsutvikling i EU Med sine 28 medlemsland er EU den viktigaste handelspartnaren for Noreg både når det gjeld landbruksvarer og dei fleste andre varer. Land bruket i EU har gått gjennom nærast kontinuer lege reformer frå midten av 1990-talet og fram til i dag. 1.1.2015 blei den førebels siste reforma i landbrukspolitikken i EU sett i verk etter at den blei vedteke i desember 2013 og førebudd i løpet av 2014. Det er særskilt interessant å sjå nærare på korleis EU-land arbeider med landbruksbasert næringsutvikling. Det er nyttig å samanlikne seg med EU-land både av omsyn til den tette koplinga Noreg har med EU knytt til handel og av omsyn til erfaringsutveksling. Kvart medlemsland i EU har si særskilde utforming av landbrukspolitikken og prioriterin gar knytt til landbruksbasert næringsutvikling. Europa har gjennomgått, og er framleis inne i, ei svært vanskeleg tid for økonomisk vekst og sys selsetting. Arbeidsløysa i EU er meir enn 10 pst. i snitt. Dette talet skjuler ei omfattande ungdomsar beidsløyse og store regionale skilnader. Dette er utviklingstrekk som gjer at det i mange tilfeller er krevjande å gjere samanlikningar. Ei av hovudprioriteringane for Europakommi sjonen er vekst, arbeidsplassar og innovasjon. Arbeidet med landbruksbasert næringsutvikling i EU er nært knytt til strukturfonda og part narskapsavtaler som medlemslanda forhandlar med Europakommisjonen. Vidare er både næringsutvikling og miljøtiltak ein del av dei pro gramma medlemsland lagar, og begge områda er delfinansiert ved det europeiske jordbruksfondet for bygdeutvikling. Omtalen under er difor tema tisk noko breiare enn berre omtale av landbruks basert næringsutvikling. 5.1 Landbruket i EU Landbruket i EU omfattar om lag 12 millionar gardsbruk og ca. 25 millionar menneske er invol vert i den primære landbruksproduksjonen. Der som ein inkluderar vidareforedling, aukar talet på sysselsette til 46 millionar menneske og talet på verksemder til over 15 millionar. Verdiskapinga i matkjeda er utrekna til 800 milliardar EUR og omsetnaden nådde i 2013 ein verdi på 4 trillionar EUR1. Verdikjedene for mat og fiber er største sysselsettar i EU. Dei mindre bruka i EU er i hovudsak i dei sør lege og austlege områda i Europa. I land som Storbritannia, Danmark, Tyskland og Frankrike er bruka større. Samanlikna med andre større aktørar internasjonalt er landbruket i EU eit «små skalalandbruk». Gjennomsnittsbruket i EU har ein storleik på litt over 14 ha. Dette er eit familie bruk med ein eigar som i snitt er over 55 år2. Meir enn 60 pst. av bruka i EU er mindre enn 5 ha. Det er likevel slik at gardsbruk over 100 ha forvaltar om lag halvparten av det nytta jordbruksarealet i EU. Det er også dei større bruka som har ein auke i jordbruksarealet som blir nytta til produk sjon3. I 2013 passerte EU USA som verdas leiande eksportør av landbruksvarer (120 mrd. EUR i 2013). EU er også verdas største importør av land bruksvarer (102 mrd. EUR i 20134). EU har gjennomført omfattande kostnads reduksjonar i landbruksproduksjonen. Dei fleste viktige produkta i landbruket i EU vert i dag omsette til prisar nær verdsmarknadspris. Land bruket i EU har gjennom dette styrkt si konkur ranseevne og stilling i internasjonal handel med landbruksvarer. Samstundes som kostnadane i produksjonen er redusert, har det skjedd få endringar i grensevernet som også EU har eta blert for å skjerme sitt eige landbruk. Skjerminga av landbruket i EU er difor sterk. I 2014 vedtok EU å styrkje marknadsføring av landbruksvarer frå EU i tredjeland monaleg. I 2015 vert det nytta 60 mill EUR til føremålet. Pla nen er å auke dette til 200 mill. EUR i 2020. Verk 1 High Level Forum for a Better Functioning Food Supply Chain. Report. 15 October 2014. 2 European Commission (2013). Rural Development, Analyti cal Highlights 2013. 3 Agriculture, Forestry and Fisheries Statistics 2014. Euro stat. 4 European Commission (2013). Monitoring Agri-trade Policy. Agricultural trade in 2013. EU gains in commodity exports. 2014–2015 Meld. St. 31 61 Garden som ressurs – marknaden som mål semder i medlemslanda kan søkje delfinansiering av fellesskapet sine midlar til slike prosjekt innan for eit eige regelverk for føremålet. 5.2 Verkemiddel for landbruksbasert næringsutvikling i EU Hovudkomponentane i den økonomiske verke middelbruken for utviklinga av landbruket i EU er direkte støtte – produksjonsuavhengig støtte pr bruk, støtte til bygdeutvikling og integrering av landbruket i satsinga på forsking og innovasjon. Innanfor desse kategoriane eksisterer det mange valmoglegheiter for medlemslanda til å etablere kombinasjonar av verkemiddel som dei meiner er mest tenelege for å nå sine landbrukspolitiske mål. EU sin felles landbrukspolitikk har med åra blitt meir fleksibel og gir medlemslanda auka rom for nasjonale val i gjennomføringa av reforma inn anfor felles rammer og regelverk. Direkte støtte og marknadsordninga, ofte omtalt som pilar 1 i EUs landbrukspolitikk, skal etter reforma i felles landbrukspolitikk for EU frå 2013, sjåast meir i samband med pilar 2 bygdeut vikling. Medlemslanda har høve til å overføre midlar mellom desse to pilarane (inntil 15 pst.). Dette aukar fleksibiliteten i landbrukspolitikken i EU ytterlegare. Basis for næringsutviklinga i landbruket i EU er landbruket si konkurranseevne og marknadstil gang for landbruksvarer. Dette er forsterka i den siste reforma. Produksjonsavgrensingar vil grad vis bli fjerna. 5.2.1 Prioritering av landbruksbasert nærings utvikling i EU Bygdeutvikling, den andre pilaren i EUs felles landbrukspolitikk, har vore ein del av den felles landbrukspolitikken i EU i fleire tiår, men blei særskilt utvikla frå midt på 1990-talet og i reforma frå 2003. Bygdeutvikling har i perioden etter vore det viktigaste instrumentet for å stimulere til land bruksbasert næringsutvikling i EU. Ulikt direkte støtte og marknadsordninga (pilar 1), skal bygde utvikling delfinansierast av medlemslanda i EU. Felles finansiering av bygdeutviklingstiltak i EU kjem frå «European Agricultural Fund for Rural Development EAFRD», vidare kalla det euro peiske jordbruksfond for bygdeutvikling. For bud sjettperioden 2014 til 2020 er det løyvd 84,9 mrd. EUR (i 2011 prisar) til fondet. I tillegg skal med lemslanda delfinansiere tiltak på området. Samla sett er bygdeutvikling, irekna landbruksbasert næringsutvikling, eit høgt prioritert område inn anfor EUs landbrukspolitikk Landbruksbasert næringsutvikling inngår i fleirårige nasjonale program for bygdeutvikling i medlemslanda (RDPs). Medlemslanda må i pro gramma byggje sine planar for bygdeutvikling på minst fire av dei seks hovudprioriteringane: 1. Stimulere til kunnskapsoverføring og innova sjon i jordbruk, skogbruk og i distrikta. 2. Styrkje overlevingsevna til gardsbruk og kon kurranseevna for jordbruk gjennom innova sjon i jordbruket og berekraftig forvalting av skog. 3. Promotere organiseringa i matkjeda, irekna marknadsføring av landbruksprodukt, dyrevel ferd og risikohandtering i landbruket. 4. Restaurere, verne og byggje opp økosystem i jordbruk og skogbruk. 5. Promotere ressurseffektivitet og støtte arbei det for ein lågkarbonøkonomi i jordbruket, mat og skogsektoren. 6. Promotere sosial involvering, innsats mot fat tigdom og økonomisk utvikling i distrikta. Medlemslanda skal i sine planar for bygdeutvik ling identifisere meir detaljerte satsingar relatert til spesifikke område. Det vert fastsett målbare tal for desse områda og medlemslanda fastset etter det kor mykje ressursar som skal allokerast til dei enkelte områda. Medlemslanda sine planar for bygdeutvikling skal godkjennast av Europakom misjonen. Dei meir detaljerte innsatsområda medlems landa kan velje mellom er på dei fleste områda samanliknbare med innsatsområda i den norske landbrukspolitikken for å fremje landbruksbasert næringsutvikling. Stimulering til kunnskapsover føring og innovasjon, styrking av konkurranse evne, arbeid med marknadsføring av landbruks produkt og samfunns- og næringsutvikling lokalt og regionalt er også sentralt for den norske til nærminga. 5.3 Partnarskapsavtaler Struktur- og investeringsfonda i EU omfattar det europeiske jordbruksfondet for bygdeutvikling, det europeiske fondet for regional utvikling, det europeiske sosialfondet og det europeiske hav- og fiskerifondet. Medlemslanda i EU inngår part narskapsavtaler (partnership agreement) med Kommisjonen om bruken av midlane, som er ein del av struktur- og investeringsfonda i EU. Part narskapsavtala er ein strategi for korleis midlane 62 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål frå desse fonda skal brukast i medlemslandet. Avtalene er inndelt i 11 tematiske område: 1. Forsking, teknisk utvikling og innovasjon. 2. Betre tilgang til IKT. 3. Betre konkurransekraft for små og mellom store bedrifter. 4. Støtte overgangen til eit lågutsleppssamfunn. 5. Fremje tilpassing til klimaendringar. 6. Beskytte miljø og betre ressurseffektivitet. 7. Berekraftig transport og fjerne flaskehalsar i infrastruktur for transport. 8. Berekraftig sysselsetting og betre yrkesmobili tet. 9. Sosial inkludering og innsats mot fattigdom. 10. Investeringar i utdanning, yrkesopplæring og livslang læring. 11. Betre den institusjonelle kapasiteten og auke effektiviteten i offentleg forvalting. Partnarskapsavtalene er ei kopling mellom struk tur- og investeringsfonda og dei overordna målset tingane i strategien for vekst og utvikling i EU, EU 2020. Partnarskapsavtalene byggjer også på nasjo nale strategiar og erfaringane frå programperio den 2007–2013. I tillegg til midlane frå strukturfonda vert til taka finansiert med nasjonale midlar. 5.3.1 Innsatsområde i partnarskapsavtala til Sverige og Austerrike Sverige har i si partnarskapsavtale for perioden fram til 2020 lagt vekt på tre overordna prioriter ingar: – Fremje konkurransekraft, kunnskap og inno vasjon. – Forsterke berekraft og effektiv bruk av ressur sar for ei berekraftig utvikling. – Å auke sysselsetting og lette tilgangen til arbeidsmarknaden. Finansieringa frå EU for struktur- og investerings programma i Sverige er vel 3,6 mrd. EUR for peri oden 2014 – 2020. I tillegg blir nasjonale midlar nytta. Det europeiske jordbruksfondet for bygde utvikling (Bygdeutviklingsprogrammet) er det største enkeltprogrammet av struktur- og investe ringsprogramma i Sverige og finansieringa frå fellesskapet utgjer 1,76 mrd. EUR for dette fondet for perioden fram til 2020. Bygdeutviklingsprogrammet gir støtte til kunnskapsbygging og samarbeid mellom verk semder med mål om å betre konkurranseevna. Fondet kan også støtte såkalla operative grupper som er lokalt samarbeid om innovasjon, utvikling og testing av nye løysingar. Rekrutteringa til landbruket er ei utfordring i Sverige som i resten av EU. Ordningar for støtte til unge bønder er difor også tilgjengelege under bygdeutviklingsprogrammet. Støtte til utvikling og forbetring av tilgang og hastigheit på breiband er også mogleg innanfor arbeidet med bygdeutvikling. Dette er eit av dei fyrste nye prosjekta som blei starta under bygde utvikling i Sverige i denne programperioden. Vidare er satsingar på lokale ressursar og tradisjo nar ein del av bygdeutviklingsprogrammet. Ein stor del av verkemidla innan bygdeutvik ling er reine miljøtiltak. Tiltak for å sikre våtmar ker og dammar, minska utslepp av næringsstoff og ein rekkje tiltak for å bevare biologisk mang fald er å finne i dette programmet. Auka bruk av biogass og andre fornybare energikjelder, samt tiltak for energieffektivisering, skal medverke til reduserte klimagassutslepp frå landbruket. Bygdeutviklingsprogrammet i Sverige har også ein rekkje ordningar for auka turisme, styrking av kulturaktivitetar, tiltak for friluftsliv og andre tiltak som kan medverke til å gjere distrikta attraktive. Sverige sitt program for bygdeutvikling i perio den 2014 – 2020 er ikkje endeleg godkjend av Europakommisjonen. Det har likevel starta opp arbeid på nokre område. Frå andre halvår 2014 var det mogleg å søkje om støtte til utvikling av breiband og støtte til investeringar i jordbruket. Ordningar for kompetanseutvikling og rådgjeving blir tilgjengeleg frå fyrste halvår 2015. I andre halvår 2015 blir det starta fleire andre tiltak: – Miljøinvesteringar og utvikling av natur- og kulturmiljø. – Starttilskot samt støtte til investeringar i jord bruk, hagebruk og reindriftsverksemd. – Støtte til investeringar for rekreasjon, turisme og jobbskaping i distrikta. – Støtte til biogassanlegg og andre investeringar for betre miljø og reduserte klimagassutslepp. – Støtte til innovasjonsgrupper. – Støtte til lokal utvikling (LEADER). – Støtte utvikling av lokale serviceverksemder og landhandel, idretts- og fritidsanlegg. Regjeringa i Sverige har i budsjettproposisjonen for 2015 tilrådd at det blir oppretta eit parlamen tarisk utval for å gå gjennom distriktspolitikken og arbeidet med bygdeutvikling. Utvalet skal foreslå mål og strategiar for politikkområdet og analysere og peike på dei mest aktuelle tiltaka for å nå måla. 2014–2015 Meld. St. 31 63 Garden som ressurs – marknaden som mål Austerrike har også inngått ei partnarskapsav tale for perioden 2014 – 2010. Austerrike priorite rer særskilt følgjande fire tematiske områder: – Ivareta miljø og betre ressurseffektivitet (26 pst. av strukturfonda nyttast til dette føremålet). – Fremje tilpassinga til klimaendringar, redusere risiko og forvalting. – Betre konkurransekraft for små og mellom store bedrifter og for landbruket. – Sosial inkludering og innsats mot fattigdom. Austerrike har prioritert bygdeutvikling og samla mykje av innsatsen på dette området. Austerrike vil få 4,9 mrd. EUR frå strukturfonda i perioden fram til 2020. Av dette er heile 3,9 mrd. EUR frå det europeiske fondet for bygdeutvikling. I tillegg kjem betydeleg nasjonal finansiering. Hovudprioriteringa for midlane til bygdeutvik ling i Austerrike er strukturendringar i landbru ket, tiltak for auka rekruttering, tiltak for å støtte innovasjon for små og mellomstore verksemder og støtte til produsentorganisasjonar i heile kjeda. Austerrike nyttar vesentlege delar av midlane til tiltak for auka ressurseffektivitet, støtte til for nybare energikjelder og tilpassingar til klima endringar. Miljøtiltak elles er retta mot dei meir sårbare områda i Alpane. Austerrike legg også opp til styrking av kompetansehevande tiltak som utdanning, yrkesopplæring og livslang læring. 5.4 Horisont 2020 – forsking og innovasjon for å utnytte regionane sine fortrinn Hovudsatsinga for forsking og innovasjon i EU er rammeprogrammet Horisont 2020. Programmet har eit budsjett på om lag 80 mrd. EUR i perioden 2014 – 2020 i tillegg til den private finansieringa som føresetnad for gjennomføringa av forskings og innovasjonsprogrammet. Også innanfor dette programmet er den landbruksbaserte næringsut viklinga eit viktig satsingsområde. I EU er 70 pst. av landarealet nytta til skog eller jordbruksproduksjon, og med den tydinga verdikjeda for mat og fiber har i EU, er det natur leg at sektorane inngår som ein integrert del av satsinga på forsking og innovasjon gjennom Hori sont 2020. Noreg deltek aktivt i alle delar av Hori sont 2020 på bakgrunn av EØS-avtala. Den største tematiske satsinga i Horisont 2020 er knytt til store samfunnsutfordringar og eit av programområda i denne satsinga omhandlar jord og skogbruk. I tillegg til tradisjonelle forskingsområde knytt til jord- og skogbruk er også moglegheitene i bio økonomien eit tema, der framtidig vekst og verdi skaping i større grad baserar seg på berekraftig utnytting av biomasse. Næringsutvikling og eta blering av nye arbeidsplassar i distrikta har ein sentral plass i programområdet, gjennom vekt på auka utnytting av natur, sosiale, kulturelle og øko nomiske ressursar. For å få meir ut av offentleg støtte til forsking og utvikling har EU etablert ein sokalla Smart Specialisation Plattform, som skal hjelpe regionar i å utvikle eigne strategiar på områder der næringslivet har gode føresetnader for å bli kon kurransedyktige. Strategien blir nytta av regionar og land i EU, og blir i aukande grad tatt i bruk av norske fylkeskommunar som eit ledd i utforminga av fylka sin næringspolitikk. Det blir tatt utgangs punkt i eksisterande styrker i ein region sitt næringsliv. På bakgrunn av regionale føreset nader blir det sett i verk prosessar, enten for styrk ing av eksisterande næringsliv, utvikling av ny aktivitet på basis av det etablerte, eller heilt ny næringsaktivitet på basis av nye idear. Europakommisjonen har også etablert såkalla European Innovation Partnership (EIP) for sen trale område. Eitt slikt område er landbruket. EIP er eit initiativ for å styrke vilkåra for innovasjon, kopling mellom forsking, innovasjon og nærings utvikling og for å medverke til meir effektiv intro duksjon av kunnskapsbaserte løysingar som kan auke verdiskapinga. EIP blir basert mykje på eksisterande verkemidlar, men legg vekt på effek tivisering og betre koordinering av og mellom desse. Europakommisjonen har mellom anna lansert eit europeisk innovasjonspartnarskap for land bruk; «European Innovation Partnership for Agri culture Productivity and Sustainability (EIP AGRI)». Innovasjonspartnarskapen har merk semd på auka produktivitet og berekraft i landbru ket. Det fører saman ulike innovasjonsaktørar, og skal mellom anna byggje bru mellom forsking og praksis. EIP-AGRI har utvikla ein strategisk gjen nomføringsplan. Den strategiske planen legg fram tilrådingar som m.a. vil bli sett i verk gjennom Horisont 2020 og bygdeutvikling. Planen tek også for seg gjennomføringa i medlemslanda. Kommi sjonen har følgt opp med ei melding om planen. Ei ekstern evaluering av Kommisjonen si sat sing på desse innovasjonspartnarskapa viser at dei har styrkt koplinga mellom forsking og innova sjon, men tilrår også endringar som skal gje meir radikal innovasjon. 64 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål 6 Vidareutvikling av kunnskapsgrunnlaget Som vist i kapittel 1 finst det i dag ikkje eit godt nok faktagrunnlag for dei næringane som er omtalt i denne meldinga. Betre talmateriale og kunnskap om omsetnad, sysselsetting, omfang og verdiskapingseffektar må vere eit prioritert område. Dette er viktig for å vite korleis innsatsen på området skal innrettast. Dokumentasjon av utvikling, effektar og resultat av ressursbruken er også viktig for å kunne legitimere bruk av offent lege midlar til desse områda. 6.1 Kjelder til informasjon om næringane NILF har gjort ei vurdering av kva datakjelder og statistikk der er mulig å nytte for å kartleggje tydinga og omfanget av næringane1. I dag er dei tre viktigaste kjeldene til datamateriale om desse næringane driftsgranskingane i jord- og skogbruk som vert utført av NILF, landbruksteljingane som blir utført av SSB og trendundersøkinga til Norsk senter for bygdeforskning. Driftsgranskingane blir gjennomført kvart år og dekkjer den yrkesmessige delen av jordbruks bedriftene. Utvalet er avgrensa til jordbruks bedrifter med ein standardomsetnad over 150 000 kroner. I 2013 tilsvara dette 30 800 gardsbruk, og utvalet i driftsgranskingane inkluderer rekne skapsmateriale frå 888 gardsbruk. Desse nærin gane er godt dokumentert i utvalet kva gjeld type næring, omfang og økonomi. Sidan bruka i utvalet er rekruttert ut frå tradisjonell jordbruksproduk sjon er det usikkert om utvalet er representativt. SSB samlar inn store mengder data om norske jordbruksbedrifter gjennom både dei årlege utval steljingane og fullteljingane kvart tiande år. Fleire av teljingane har med spørsmål om tilleggs næring, og resultata kan samanliknast med andre land i EØS-området. Trendundersøkinga til Norsk senter for byg deforskning er ei spørjeundersøking blant norske gardsbruk som blir gjennomført annan kvart år. SSB nyttar både registerdata og spørjeskjema for å gjennomføre undersøkinga. Denne under søkinga har også data som er relevante for desse næringane. Utvalet blir trekt frå produksjonstil skotsregisteret til Landbruksdirektoratet. Driftsgranskingane kan gi eit breitt kunn skapsgrunnlag basert på rekneskapstal på dei gardsbruka som er med i undersøkinga. Utfor dringa er at utvalet er lite og at utvalet er avgrensa til å gjelde dei med ein omsetnad over 150 000 kroner og som har ein tradisjonell jordbrukspro duksjon i tillegg til anna næring. Sidan utvalet i utgangspunktet er smalt, er grunnlaget for å bryte ned data på enkeltnæringar avgrensa. I land bruksteljingane finst det tal for bruk som driv andre landbruksbaserte næringar og type næring, men det er ikkje spurt om omsetnad. Det vil difor vere viktig å få spørsmål knytt til omsetnad for denne type næringar inn i ei av utvalsteljingane. NILF har også gjennomført utrekingar av ver diskaping i landbruk og landbruksbasert industri, mellom anna for Buskerud jf. figur 6.1, der utrek ningar av verdskaping frå landbruksbaserte næringar utanom tradisjonelt landbruk er inklu dert. Verdiskapingsanalysa for Buskerud viste at verdiskapinga frå det NILF omtalar som til leggsnæringar, rekna som bruttoprodukt, var 178 mill. kroner i 2013. Størst verdiskaping kom frå utmarksnæringar med 77 mill. kroner. For å få meir inngåande kunnskap om enkelt næringar kan det vere nyttig å gjennomføre case undersøkingar. I samband med arbeidet med denne stortingsmeldinga har NILF levert ein kart legging av Inn på tunet tenestene i Noreg2. Kart legginga er i hovudsak basert på ei spørjeunder søking til alle Inn på tunet-bedrifter som enten er godkjende eller under godkjenning hos Matmerk. Departementet meiner dette er ein god modell for å få kunnskap om enkeltnæringane, og vil følgje dette opp vidare på andre næringsområde. 1 Knutsen m.fl (2014): Bygdenæringer i Norge. Hvordan kan vi få bedre kunnskap om den næringsaktiviteten som foregår på norske gårdsbruk?, NILF-notat 2015–6. 2 Knutsen, H. og Milford, A.B. (2015). Inn på tunet. Resulta ter fra en spørreundersøkelse. NILF-notat 2015–7. 2014–2015 Meld. St. 31 65 Garden som ressurs – marknaden som mål 6.2 Kunnskap om korleis verkemidla verkar Dei bedriftsretta verkemidla over departementet sitt budsjett er forvalta av Innovasjon Norge. God måling av effektar og resultat av den offentlege innsatsen til dette området er viktig styringsinfor masjon for vidare utvikling av verkemiddelbru ken, samt viktig for legitimiteten til ordninga og for bruken av statlege ressursar. I 2013 innførte Innovasjon Norge nytt mål- og resultatstyrings system for alle verkemidla selskapet forvaltar. Med dette målingssystemet blir måloppnåing knytt til selskapet sine tre delmål om fleire gode gründerar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø konkretisert gjennom styringsindikatorar på to ulike nivå; resultatindika torar og effektindikatorar. Styringsindikatorane skal leggje til rette for ein overordna dialog om selskapet si måloppnåing. Sidan dei aller fleste av landbrukskundane er enkeltpersonføretak eller personkundar, er det ikkje tilgjengeleg rekne skapstal på same måten som for AS. Dette gjer det utfordrande å få gode effektmålingar for land bruket sine verkemidlar. Det blir jobba med å få betre talmateriale også for landbrukskundane i Innovasjon Norge. Næringa har sjølv teke initiativ til å få betre flyt av rekneskapsdata mellom bonden, leverandørar, verkemiddelapparatet og landbrukssamvirka, og dette kan betre datagrunnlaget framover. Det må utviklast nye og betre målingar av lønnsemd og produktivitet i landbruket etterkvart som data grunnlaget betrar seg. Det er elles viktig at sentrale aktørar innan næringa arbeider for å ha god dokumentasjon på sine fagfelt om resultat og effektar av innsatsen som vert lagt ned. Både næringa sjølve og det offentlege verkemiddelapparatet nasjonalt og regi onalt bør ha merksemd på dette. 6.3 Samanlikning med andre land Med utgangspunkt i drøftinga i kapittel 5 er det interessant å sjå nærare på korleis satsinga innan for landbruksbasert næringsutvikling har tatt form i andre europeiske land, og kva for tiltak, arbeidsmåtar eller anna som Noreg kan ta lærdom av. Departementet vil ta initiativ til ei utgreiing om den norske innsatsen knytt til næringsutviklings arbeidet samanlikna med andre europeiske land. Det er naturleg å sjå nærare på land som ligg nære oss, geografisk og kulturelt. Utgreiinga kan også sjå på problemstillinga med manglande kunnskapsgrunnlag om næringane sitt omfang, økonomi, sysselsetting, verdiskapingseffektar, og sjå på korleis dei måler desse elementa i andre utvalde land. Figur 6.1 Kart over delen gardbrukarar i Buskerud som har tilleggsnæring, 2010 Kjelde: NILF og SSB Statistikkbanken 66 Meld. St. 31 2014–2015 Garden som ressurs – marknaden som mål 7 Økonomiske og administrative konsekvensar 7.1 Økonomiske konsekvensar Tiltak i stortingsmeldinga som har økonomiske konsekvensar blir dekka innanfor departementet si til einkvar tid gjeldande budsjettrammer. Mel dinga blir fylgt opp gjennom dei årlege jordbruks og budsjettproposisjonane. 7.2 Administrative konsekvensar Det er ikkje venta større administrative konse kvensar av forslaga til tiltak i meldinga. Tiltaka i meldinga vil ikkje gje systemendringar eller føre til vesentlege administrative tiltak. Nokre av for slaga til tiltak, til dømes knytt til forenkling av regelverk, kan gje forenklingar for den enkelte næringsutøvar og for forvaltinga. Landbruks- og matdepartementet t i l r å r : Tilråding frå Landbruks- og matdepartemen tet 5. juni 2015 om Garden som ressurs – markna den som mål. Vekst og gründerskap innan land bruksbaserte næringar blir send Stortinget. Meld. St. 31 (2014–2015) Melding til Stortinget Garden som ressurs – marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Tinging av publikasjonar Offentlege institusjonar: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: offpub@fagbokforlaget.no Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.no Omslagsbilder: 1. Småbruk i Hardanger – Foto: Landbruks- og matdepartementet 2. Saghaug Gård – Foto: Torbjørn Tandberg 3. Sidet trønderfe – Foto: Kari Stensgaard 4. Mat fra Toten – Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norge Trykk: 07 Oslo AS – 06/2015