Instructions for the control of trichina

DATO: FOR-1995-11-08-962 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Statens næringsmiddeltilsyn PUBLISERT: Avd I 1995 1578 IKRAFTTREDELSE: 1995-11-08 SIST-ENDRET: FOR-1996-01-04-9 ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV-1957-04-12-2-§8, LOV-1957-04-12-2-§16, FOR-1994-04-25 320-§20 jf LOV-1997-01-10-9-§22 INNHOLD Instruks for trikinkontroll. 1. Generelt 2. Prøvetaking 3. Trikinoskopi/kompressoriemetoden 4. Stomacher-metoden 5. Magnetrørermetoden 6. Verifisering Instruks for trikinkontroll. Fastsatt av Statens næringsmiddeltilsyn 8. november 1995 med hjemmel i lov 12. april 1957 nr. 2 om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll mv § 8 og § 16 og forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll mv § 20. Endret ved forskrift 4 jan 1996 nr. 9. 1. Generelt 1.1 Slakt av svin, villsvin, hest og andre dyrearter1 som kan være naturlig smittet med trikiner skal trikinundersøkes, jf instruks 25. mai 1994 nr. 369 om kjøttkontroll pkt. 9. 1.2 Trikinundersøkelsen skal foretas etter metode som er godkjent av Statens næringsmiddeltilsyn, jf pkt. 3-6. 1.3 Undersøkelse av hestekjøtt skal foretas med en fordøyelsesmetode nevnt under pkt. 4 og 5. 1.4 Det skal være et system som sikrer at slakt og biprodukter ikke forlater virksomheten før trikinanalysen er avsluttet. 1.5 Ved påvisning av trikiner skal tilsynsveterinæren straks rapportere dette i henhold til instruks 25. mai 1994 nr. 369 for kjøttkontroll § 19 og til zoonoserådet v/Veterinærinstituttet, seksjon for epidemiologi. 1.6 Ved påvising av trikiner skal tilsynsveterinæren iverksette følgende tiltak: 1.6.1 Slakt som fortsatt finnes på slakteriet fra samme besetning skal trikinundersøkes med en analyseprøve på 2 g per slakt. 1.6.2 Slakteri og dyreeier skal informeres skriftlig om at slaktedyr fra besetningen i de følgende seks månedene må transporteres inn og håndteres på slakteriet på en slik måte at kjøttkontrollen med sikkerhet kan skille dem fra andre slaktdyr. 1.6.3 Prøver av slakt fra besetningen økes til en analyseprøve på 2 g per slakt de påfølgende seks månedene. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19951108-0962.html#map0#map0 http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19951108-0962.html#A#A http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19951108-0962.html#A#A http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19951108-0962.html#A#A http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19951108-0962.html#A#A http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19951108-0962.html#A#A http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19951108-0962.html#A#A 1.7 Ved påvisning av trikiner skal slaktet kasseres i samsvar med instruks 25. mai 1994 nr. 369 om kjøttkontroll pkt. 13.3.1.3. 1 Herunder arter av grevling- og bjørnefamilien 0 Endret ved forskrift 4 jan 1996 nr. 9. 2. Prøvetaking 2.1 Det tas prøver fra mellomgulvets muskeldel (nyretappen) av hvert slakt. Mangler disse, tar en prøve fra ribbens- eller brystbensdelen av mellomgulvet eller som en siste mulighet fra tunge-, tygge- eller bukmuskulatur. 2.2 Ved undersøkelse av nedskåret kjøtt, tas prøven fra skjelettmuskulatur så nær ben og sener som mulig. 2.3 Prøvemengden som tas ut er minst 2 g fra hvert slakt dersom ikke annet er beskrevet under metode. Prøvene analyseres som samleprøver, jf pkt 4 og 5. 2.4 Hos hest tas prøven primært fra tunge- eller tyggemuskulatur. Prøveuttaket økes til minst 10 g fra hvert slakt. 2.5 Til verifisering av positive trikinprøver tas ut minimum 40 g store prøver, jf pkt 6. 2.6 Prøvene skal merkes entydig slik at de kan identifiseres ved behov. 3. Trikinoskopi/kompressoriemetoden 3.1 Utstyr og reagenser 3.1.1 Glødelampetrikinoskop med 50 x og 80-100 x forstørrelse eller stereomikroskop med godt lys og 15-40 x forstørrelse. 3.1.2 Mikroskop. 3.1.3 Kompressorium. 3.1.4 Liten krum saks, pinsett, eller kniv til uttak av prøvene. 3.1.5 Nummererte brett til oppbevaring av prøvene. 3.1.6 Kaliumhydroksydløsning (KOH), (1:2). 3.1.7 Pipette. 3.2 Metodebeskrivelse 3.2.1 Fra hver muskelprøve klippes i muskeltrådenes lengderetning, og så tett opp til senen som mulig, 14 havrekornstore biter som fordeles på et tilsvarende antall felter i kompressoriet. Preparatet skal i komprimert tilstand utgjøre en flate på minst 24 cm2. 3.2.2 Ved uttak fra andre prøvesteder enn nyretappen skal det tas ut to muskelprøver hvor det fra hver prøve klippes 14 havrekornstore biter. 3.2.3 Prøver fra salte og inntørka varer bør legges i lunket vann noen timer til oppbløtning. Er dette ikke tilstrekkelig, oppklares preparatene med noen dråper kaliumhydroksydløsning 10 til 20 minutter før komprimering. 3.2.4 Ved trikinoskopi må undersøkelsen foregå på en slik måte at preparatet gjennomgåes langsomt og med stor nøyaktighet. Undersøkelsen må ta minst 3 minutter. 3.2.5 Mistenkelige områder som er oppdaget ved trikinoskopi skal undersøkes i mikroskop med 30-40 x forstørrelse. 3.2.6 Som en generell regel må ikke en person inspisere mer enn 150 preparater (150x14 biter) per dag. 4. Stomacher-metoden 4.1 Utstyr og reagenser 4.1.1 Kniv eller saks. 4.1.2 Merkede brett med 50 ruter som hver rommer en prøve på ca. 2 g. 4.1.3 Homogeniseringsapparat stomacher-3500, termomodell. 4.1.4 Plastposer til stomacher 3500. 4.1.5 Skilletrakt 2 l, glass, med teflonhane og skrue. 4.1.6 Stativ, ringer og klemmer. 4.1.7 Sikt, maskevidde 80 mesh (0,18 mm). 4.1.8 Trakt, indre diameter mellom 12 og 15 cm, til støtte for sikten. 4.1.9 100 ml målesylinder. 4.1.10 3 l begerglass med måleskala. 4.1.11 Skje eller glasstav til omrøring i begerglass. 4.1.12 20 ml sprøyter med plastslange til avsuging. 4.1.13 Måleskje til pepsin, 6 g. 4.1.14 Vibrator, f.eks. en elektrisk barbermaskin med tidsrelè. 4.1.15 Trikinoskop som er tilpasset vannrett plassering av tellebassenget eller stereomikroskop med petriskåler som er inndelt i 1 x1 cm kvadrater i bunnen. 4.1.16 Larvetellebasseng, laget av 3 mm tykke akrylplater, format 40x180 mm med ruter i bunnen, evt petriskåler. 4.1.17 Saltsyre (HCl), 17,5% (v/v). 4.1.18 Pepsin med styrke 1:10000 NF (US National Formula) lik 30000 u/g. 4.1.19 Knust is eller skjellis. 4.1.20 Vekt med nøyaktighet på 0,1 g. 4.2 Metodebeskrivelse for 100 prøver per samleprøve 4.2.1 100 prøver à 1 g utgjør en samleprøve. Ved undersøkelse av hestekjøtt analyseres prøver à 5 g, totalt maksimum 100 g i en samleprøve. 4.2.2 En dobbelt stomacherpose monteres i stomacheren og temperaturkontrollen settes mellom 40 ° og 41 ° C. 4.2.3 1,5 l vann med temperatur 30-35 ° C tømmes i innerste plastpose. Stomacheren lukkes og væsken varmes til 40-41 ° C (ca. 10 min). 4.2.4 25 ml 17,5% HCl tilsettes vannet i den indre posen. 4.2.5 Samleprøven overføres til væsken. Kjøttet bør holde en temperatur på ca 25-30 ° C. Ved undersøkelse av hestekjøtt analyseres prøver à 5 g, totalt maksimum 100 g. 4.2.6 Deretter tilsettes 6 g pepsin. Det er viktig at rekkefølgen på vann, syre, kjøttprøver og pepsin overholdes dersom pepsinet skal beholde sin aktivitet. 4.2.7 Press ut mest mulig luft av posen, sett på stomacheren og la den virke i 25 minutter. 4.2.8 Den ferdig fordøyde væsken siles gjennom en sikt ned i begerglasset. 4.2.9 Plastposen skylles med ca 100 ml vann som deretter tømmes gjennom sikten for å etterskylle denne. 4.2.10 Fortsett på pkt 4.4. 4.3 Metodebeskrivelse for mindre enn 100 prøver per samleprøve 4.3.1 Inntil 15 enkeltprøver à 1 g kan settes til en samleprøve på 100 g og undersøkes sammen med denne. Ved undersøkelse av hestekjøtt må analysemengden totalt ikke overskride 100 g. Ved flere enn 15 prøver må disse undersøkes for seg etter følgende metodikk: 4.3.2 En dobbel stomacherpose monteres i stomacheren og temperaturkontrollen settes til 40-41 ° C. 4.3.3 Fordøyelsesvæsken lages av 1,5 l vann med temperatur 40-41 ° C og 25 ml 17,5% HCl. Til slutt tilsettes 6 g pepsin og det hele blandes ved 40-41 ° C. Rekkefølgen er viktig for ikke å nedbryte pepsinet. 4.3.4 Av fordøyelsesvæsken avmåles en væskemengde tilsvarende 15 ml per gram prøve (eksempelvis for 30 prøver à 1 g er den nødvendige væskemengden 30x15 ml el. 450 ml) som overføres til den innerste av de to plastposene sammen med kjøttprøvene. Kjøttet bør holde en temperatur på 25-30 ° C. 4.3.5 Den ytterste posen fylles med vann (40-41 ° C) til den samlede væskemengde i de to posene blir 1,5 l. 4.3.6 Sett på stomacheren og la den virke i 25 minutter. 4.3.7 Den ferdig fordøyde væsken siles gjennom sikten ned i begerglasset. 4.3.8 Plastposen skylles med ca 100 ml vann som deretter tømmes gjennom sikten for å etterskylle denne. 4.3.9 Fortsett videre på pkt 4.4. 4.4 Påvisning av larver ved bunnfelling 4.4.1 Skjellis eller finknust is (300-400 ml) tilsettes begerglasset til et samlet volum på ca. 2 l. Til mindre samleprøver (pkt 4.3) tilsettes en tilsvarende mindre mengde is. Væsken røres til isen smelter. 4.4.2 Fordøyelsesvæsken tømmes gjennom plasttrakten ned i en 2 liters skilletrakt montert i stativ med vibrator. 4.4.3 Begerglasset skylles med ca 100 ml kaldt vann som også helles over i skilletrakten. 4.4.4 Fordøyelsesvæsken står i 30 minutter i skilletrakten for bunnfelling av evt. trikinlarver. Vibratoren skal gå annethvert minutt. 4.4.5 50-60 ml av bunnfallet tappes raskt ned i en 100 ml målesylinder. 4.4.6 Innholdet i målesylinderen står i ytterligere 10 min. Deretter suges overskytende væske av med plastsprøyten slik at det gjenstår 15 ml væske med bunnfall i sylinderen. 4.4.7 De resterende 15 ml overføres til larvetellebassenget eller 2 petriskåler og undersøkes videre med trikinoskopi eller stereomikroskopi. Målesylinderen etterskylles med 5 ml varmt vann (maks 50 ° C) som også helles over i larvetellebassenget. 4.4.8 Væsken i larvetellebassenget undersøkes for innhold av trikinlarver ved en « siksakgang » gjennom hele bassenget. Bruk minimum 5 minutter til denne undersøkelsen. 4.4.9 Prøvene skal undersøkes straks de er ferdige. Undersøkelsen må under ingen omstendighet utsettes til påfølgende dag. 4.4.10 Dersom prøvene er uklare, eller ikke blir undersøkt i løpet av 30 minutter, klares de på følgende måte. Den ferdige prøven i målesylinderen på 60 ml står til bunnfelling i 10 minutter. Overskytende væske suges av til det er 15 ml igjen. Så tilsettes 30 ml vann. Prøven står til bunnfelling i nye 10 minutter før 30 ml suges av, fortsett på pkt 4.4.7. 4.5 Identifisering av en enkelt positiv prøve fra en samleprøve ved hjelp av stomacher metoden, se pkt 6 5. Magnetrørermetoden 5.1 Utstyr og reagenser 5.1.1 Kniv eller saks til uttak av prøver på 1 g. 5.1.2 Merkede brett med 50 ruter som hver rommer en prøve på ca. 2 g 5.1.3 Moulinette mixer eller annen homogenisator som gir tilsvarende findeling. 5.1.4 Slikkepott eller lignende utstyr egnet til å skrape ut prøverester fra homogenisatoren. 5.1.5 Begerglass 3000 ml, aluminiumsfolie. 5.1.6 Magnetrører med regulerbar varmeplate og en 5 cm lang teflondekket magnetrørerstav. 5.1.7 Kontakttermometer med termostatfunksjon tilkoplet varmeplaten. 5.1.8 Skilletrakt 2 l av glass, med teflonhane og skrue. 5.1.9 Stativ, ringer og klemmer. 5.1.10 Sikt, maskevidde 80 mesh (0,18 mm). 5.1.11 Trakt, indre diameter mellom 12 og 15 cm, til støtte for sikten. 5.1.12 100 ml målesylindere. 5.1.13 3 l begerglass med måleskala. 5.1.14 Skje eller glasstav til omrøring i begerglass. 5.1.15 20 ml sprøyter med plastslange til avsuging. 5.1.16 Måleskje til pepsin, 10 g. 5.1.17 Trikinoskop som er tilpasset vannrett plassering av tellebassenget eller stereomikroskop med petriskåler som er inndelt i 1 x1 cm kvadrater i bunnen. 5.1.18 Larvetellebasseng (laget av 3 mm tykke akrylplater) format 40x180 mm, med ruter i bunnen. 5.1.19 Saltsyre (HCl), 25% (v/v). 5.1.20 Pepsin, med styrke 1:10000 NF (US National Formula) lik 30000 u/g. 5.1.21 Vekt med nøyaktighet på 0,1 g. 5.2 Metodebeskrivelse for 100 prøver per samleprøve 5.2.1 100 muskelprøver à 1 g danner en samleprøve. Ved undersøkelse av hestekjøtt analyseres prøver à 5 g, totalt maksimum 100 g. 5.2.2 Samleprøven findeles i homogenisatoren. Findelingen blir tilstrekkelig god med flere korte støt på tilsammen ca 10 sekunder. 5.2.3 Ved hjelp av en slikkepott eller lignende overføres den findelte prøven til et 3 l begerglass. Homogenisatorbeholderen demonteres og tømmes for alle kjøttrester. 5.2.4 10 g pepsin strøs over kjøttet og 2 l vann med temperatur 46-48 ° C helles over sammen med 16 ml 25% saltsyre (HCl). 5.2.5 Evt. kjøttrester som sitter igjen i beholderen overføres ved dypping i fordøyelsesvæsken og gjentatt skraping til alle synlige rester er overført. 5.2.6 Utstyret til homogenisatoren rengjøres grundig før findeling av neste samleprøve. 5.2.7 Magnetrørerstaven legges ned i begerglasset som dekkes med en aluminiumsfolie. 5.2.8 Begerglasset plasseres på den forvarmede varmeplaten til magnetrøreren. Temperaturbryteren innstilles på 44-46 ° C. Motoren på magnetrøreren startes og hastigheten justeres slik at en oppnår en kraftig omrøring med en dyp, sentral virvel uten spruting. Under hele omrøringstiden på 30 minutter skal temperaturen i fordøyelsesvæsken holdes på 44-46 ° C. Kontakttermometeret senkes 8-10 cm ned i væsken. Det enkleste er å montere termometeret på et stativ og stikke det ned igjennom aluminiumsfolien rett innenfor ytterkanten av glassbegeret. 5.2.9 Etter 30 minutters fordøyelse helles væsken gjennom silen ned i en 2 l skilletrakt. 5.2.10 Væsken skal nå stå minst 30 minutter i skilletrakten for bunnfelling av evt. trikinlarver. 5.2.11 Etter 30 minutter tappes raskt 40 ml væske ned i en 100 ml målesylinder. 5.2.12 Væsken i målesylinderen står til bunnfelling i minimum 10 minutter. Deretter suges 30 ml opp fra væskens øvre del med plastsprøyten slik at det gjenstår en rest på 10 ml. 5.2.13 De resterende 10 ml helles i larvetellebassenget evt. petriskålen. 5.2.14 Målesylinderen etterskylles med 10 ml varmt vann som også helles over i larvetellebassenget. 5.2.15 Prøven undersøkes med trikinoskop eller stereomikroskop. 5.2.16 Væsken i larvetellebassenget undersøkes for innhold av trikinlarver ved en « siksakgang » gjennom hele bassenget. Bruk minimum 5 minutter til denne undersøkelsen. 5.2.17 Prøvene skal undersøkes straks de er ferdige. Undersøkelsen må under ingen omstendighet utsettes til påfølgende dag. 5.2.18 Dersom prøvene er uklare, eller ikke blir undersøkt i løpet av 30 minutter, klares de på følgende måte. Den ferdige prøven i målesylinderen på 40 ml står til bunnfelling i 10 minutter. Overskytende væske suges av til det er 10 ml igjen, før 30 ml vann tilsettes. Prøven står til bunnfelling i nye 10 minutter før 30 ml suges av, fortsett på pkt 5.2.13. 5.3 Metodebeskrivelse for mindre enn 100 prøver per samleprøve 5.3.1 Ved behov er det mulig å tilsette inntil 15 prøver à 1 g til en samleprøve på 100 prøver og undersøke disse samlet. Dette gjelder ikke ved analyse av hestekjøtt, hvor samleprøven ikke skal overskride 100 g. Mer enn 15 prøver må undersøkes som en samleprøve for seg. For samleprøver opptil 50 prøver kan en redusere volumet av fordøyelsesvæsken til 1 liter. Følg så metodikken for 100 prøver per samleprøve, pkt 5.2. 6. Verifisering 6.1 Identifisering av en enkelt positiv prøve fra en samleprøve ved hjelp av stomacher eller magnetrørermetoden 6.1.1 Ved funn av trikinlarver i en samleprøve eller ved tvilstilfelle skal hvert mistenkt slaktedyr undersøkes videre med en ny analyseprøve på 20 g. Det tas 20 g's prøver fra 5 griser og disse analyseres samlet etter den beskrevne metodikk, se pkt 4 eller 5. På denne måten undersøkes det 20 grupper à 5 griser. Oppdages trikinlarver i samleprøve fra 5 griser må hver enkelt gris undersøkes med nye enkeltprøver på 20 g som analyseres etter overnevnte metodikk. 6.1.2 Ved positiv samleprøve skal hestekjøtt undersøkes med individuelle prøver på 10 g. Databasen sist oppdatert 30. okt 2006