Directive relative to the measurement of timber (No. 469 of 1990)

1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: 28.05.1990 nr. 469 DEPARTEMENT: LD (Landbruksdepartementet) AVD/DIR: Skogavd. PUBLISERT: I 1990 511 IKRAFTTREDELSE: 01.08.1990 SIST-ENDRET: ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: L19.12.1986 nr. 76 § 4 Forskrift for måling av skogsvirke. Fastsatt av Tømmermålingsrådet 28. mai 1990 i medhold av § 4 i lov av 19. desember 1986 nr. 76 om måling av skogsvirke. Forskriften omfatter generell del om måling av skogsvirke og bestemmelse om måling av massevirke av bar- og lauvtrær og sagtømmer av bartre. Forskriften trer i kraft 1. august 1990 og erstatter: Alminnelig reglement for måling og veiing av skogsvirke fastsatt av Landbruksdepartementet 3. juni 1969. Bestemmelser om unntak fra målingsplikt og målingsregler for skogsvirke fastsatt av Landbruksdepartementet 28. mai 1966. Forskrifter for måling av massevirke fastsatt av Landbruksdepartementet 9. september 1971 med diverse endringer senest av 31. juli 1987 nr. 634. Regler for måling av massevirke tørket på rot fastsatt av Landbruksdepartementet 21. september 1981. Forskrifter for måling av skurtømmer av bartre fastsatt av Landbruksdepartementet 10. august 1976 med endringer av 15. januar 1982. A. Generell del 1. Generelle bestemmelser 1.1. Måleplikt I henhold til lov av 19. desember 1986 nr. 76 om måling av skogsvirke skal alt skogsvirke som omsettes innenlands til foredling eller for videre salg måles av en tømmermålingsforening. Dette gjelder når annet ikke er bestemt i forskrifter fastsatt av Tømmermålingsrådet. Med skogsvirke forstås massevirke, sagtømmer, spesialtømmer og annet rundvirke. Unntatt fra plikt til måling er: 1. Skogsvirke som skal anvendes til brensel 2. Rundlast, som f.eks. spirer, stikk og staker 3. Synketømmer Tømmermålingsrådet kan etter søknad frita enkeltstående partier for plikt til måling når kostnadene ved målingen blir uforholdsmessig store. 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Videre salg av tidligere innmålt virke er ikke målepliktig, når måleforeningen anser at tilfredsstillende dokumentasjon av volum eller vekt og kvalitet foreligger. Skogsvirke måles etter bestemmelsene i denne forskrift. 1.2. Besiktigelse Skogsvirke som fremstilles for måling skal kunne besiktiges måleteknisk forsvarlig. Ved måling av objekt som lass eller bunt, skal objektet bedømmes kvalitetsmessig ut fra det som kan besiktiges. Den synlige del av måleobjektet gjøres relativt gjeldende for hele enheten, dersom det kan antas at denne er representativ. Måler kan bestemme at et måleobjekt skal utlegges for nærmere besiktigelse. I slike tilfelle avgjør måler hvilken målemetode som skal benyttes. 1.3. Avvisning for måling Inneholder et fremstilt virkesparti (transportenhet e.l.) større vrakandel enn 10 % av volumet, eller annen andel avtalt mellom partene og i forståelse med måleforening, skal kjøper og selger varsles. Disse avgjør spørsmålet om innmåling. Ved eventuell innmåling skal hvert måleobjekt registreres for seg. Virket skal være godt kvistet slik at det er egnet i den videre produksjon. Virke som ikke er godt kvistet, skal avises for måling, og kjøper og selger skal varsles. Måleobjekt som inneholder sot, brannskadet virke, plast, stein eller metall skal avvises for måling. 1.4. Arbeidsforhold på målestedet. De måletekniske forhold skal være tilrettelagt slik at målingen kan utføres korrekt og rasjonelt. Målestedet skal ha tilstrekkelig plass slik at måleforeningen kan utføre kontrollmåling. Forøvrig skal det på tomt og terminal også være tilstrekkelig plass for eventuelle avviste lass. Måleforeningen kan ut fra ovennevnte bestemmelser gi partene begrunnet målenektelse. 1.5. Krav til virket Virket bedømmes etter bestemmelsene i denne forskrift og eventuelle kontraktsvilkår. Virke som ikke holder kravene til lengde, diameter og kvalitet etter eventuelle avdrag for de sortiment hvor dette er tillatt, vrakes. Den enkelte stokk skal i hovedsak være rett avkappet i begge ender og godt kvistet. Vanlig felleskår er dog tillatt. For massevirke tillates stokker med bruddender. Lengden på stokker med brudd regnes fra helt stammetverrsnitt. Vraket virke som ikke fjernes umiddelbart under målingen av leverandør eller dennes representant, tilfaller kjøper hvis ikke annet er avtalt i kontrakt. Volumet av eventuell vrak som ikke fjernes, skal registreres. Måler har anledning til å undersøke virkets kvalitet nærmere. Skader som påføres virket under målearbeidet og tilhørende håndtering betraktes ikke som feil. 1.6. Måle- og vektredskaper 1.6.1. Måling i enhetene m, dm og cm Hver målingsforening skal ha minst ett justert måleband og minst en justert målestav og skal føre kontroll med måleredskapene. Fabrikat og type av optisk-elektronisk måleutstyr skal godkjennes av Tømmermålingsrådet. Optisk - elektronisk måleutstyr skal minst en gang pr. år kontrolleres med egnet justert kontrollredskap. Slik kontroll foretas alltid ved nyinnstallering. Forøvrig skald et daglig føres kontroll av måleutstyret ved hjelp av maler. 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Måleredskaper og måleutstyr skal ikke ha feil som overstiger: +/- 2 mm ved diameterregistrering +/- 2 cm ved lengde-, bredde- og høyderegistrering. 1.6.2 Måling i vektenheter Vekter som benyttes ved måling av skogsvirke, skal være godkjent og under kontroll av Justervesenet. Utstyr som forøvrig benyttes til bestemmelse av måleobjektets tørrstoffinnhold, skal være godkjent av Tømmermålingsrådet. 1.7. Merking. Måleforeningene fastsetter instruks for hvorledes umålt virke skal merkes av leverandør og hvorledes umålt virke skal lagres på tomt eller terminal. Der det er fare for at virke etter innmåling kan blandes med virke som tilhører en annen kjøper, skal dette merkes etter regler fastsatt av den enkelte måleforening. 1.8. Dokumentasjon Alle innmålte måleobjekter skal være dokumentert i en lesbar utskrift. Denne utskrift eller et sammendrag skal tilstilles kjøper og selger/leverandør. Det skal minst gis opplysning om leverandør og kjøper, sortiment, kvantum og kvalitet, målested og dato. Måleforeningen har plikt til å oppbevare dokumentasjonen på en betryggende måte i minimum 3 år. 2. Virkessortimenter (generelle definisjoner) Denne forskrift omfatter følgende hovedgrupper av virkessortimenter. 2.1. Massevirke Rundvirke av bar- og lauvtre, som skal anvendes som råstoff i treforedlings- og plateindustrien. 2.2. Sagtømmer Rundvirke av bar- og lauvtre, som skal anvendes som råstoff i trelastindustrien. 2.3. Spesialtømmer Rundvirke av bar- og lauvtre til spesielle formål, og som det i hovedsak stilles strengere kvalitetskrav til enn til sagtømmer. 2.4. Øvrige sortimenter Rundvirke av bar- og lauvtre som ikke omfattes av forannevnte hovedgrupper. 3. Målemetoder 3.1. Generelt Virke kan måles etter de målemetoder som er angitt for det enkelte sortiment. Eventuelle andre målemetoder kan tas i bruk etter godkjennelse av Tømmermålingsrådet. For målemetoder som gir oppgjør etter volum baseres volumberegningen på klavemåling. 3.2. Stokkmåling 3.2.1. Generelt 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Virke skal være fremlagt slik at besiktigelse og registrering av måledata for den enkelte stokk kan foretas etter bestemmelsene for sortimentet. Den enkelte stokk registreres i sortiment og kvalitetsklasse. Stokker som ikke holder kravene til et avtalt sortiment vrakes og volumet angis i dm3 . 3.2.2. Lengde og diameter Ved stokkmåling registreres stokkens lengde og diameter. Lengden er den korteste avstand mellom stokkens rotende og toppende. Snei som virker inn på toppsylinderens lengde medregnes ikke i stokkens lengde. Felleskår inngår i lengden. Diameter skal søkes registrert på midlere kant i rett vinkel på stokkens midtlinje. Diameter måles som: a) Tommdiameter 10 cm innenfor stokkens toppende. Ved ujevnhet på målestedet registreres diameteren lenger inn på stokken der denne anses for normal. b) Midtdiameter Midt på stokkens lengde. Ved ujevnhet på målestedet tas mål på hver side. Middelet av disse mål gir stokkens diameter. Angitt sted for registrering av diameter endres ikke om stokkens lengde må kortes pga feil. Optisk-elektronisk registrering skal, med eventuell korreksjonsfaktor, gi samme resultat som ved klavemåling. 3.2.3. Barktrekk For ubarkete sortimenter hvor diameter skal registreres under bark skjer dette slik: a) Klavemåling Ved skjønnsmessig trekk slik at diameter blir på bar ved. b) Optisk-elektronisk registrering Ved bruk av barkfunksjoner godkjent av Tømmermålingsrådet. 3.3. FMB-måling 3.3.1. Generelt Virket skal være framlagt eller opplesset i velordnede og adskilte måleobjekter. Måleobjektet bør være på størrelse med en bilbunt. Måleforeningen kan måle større enheter av massevirke i standardlengder, under forutsetning av at virket kan kontrollmåles. Når måleobjektets bredde overstiger 3 m skal det måles i seksjoner. Middeltall beregnes til slutt for hele måleobjektet. Stokker som ikke holder kravene til angitt sortiment vrakes og volumet angis i dm3 . Nettovolumet fordeles prosentisk på kvalitetsklasser og eventuelle treslag etter denne forskrift og etter avtale. 3.3.2. Måling av løsvolum Måleobjektets lengde, høyde og bredde måles i cm. Målene tas som om virket var stablet i en kasse, dvs. alle stokker i måleobjektets ytterskikt tangerer kassens sider, bunn og lokk. Ved måling av lengden tenker en seg de lengste stokker kappet av, og volum av disse avkapp skal fylle tomrommene p.g.a. korte stokker i kassens endeflater. Faste staker og banker på transportenheten utgjør vegger og bunn i kassen. L er måleobjektets lengde (måles på hver side av måleobjektet inn til halve bredden) 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] H er måleobjektets høyde (måles på hver side midt på måleobjektets lengde) B er måleobjektets bredde (måles ved topp og bunn midt på måleobjektets lengde) Ved måling av et opplastet måleobjekt skal lengden finnes ved bruk av 2 delmål. Høyden og bredden finnes ved 2 eller 4 delmål. Ved registrering av lengden deles først måleobjektet vertikalt på midten i måleobjektets endeflater og lengden måles deretter på hver del. Måleobjektets høyde finnes ved å ta et mål på hver side midt på måleobjektets lengde. Bredden finnes ved å ta et mål ved bunnen og toppen av måleobjektet midt på måleobjektets lengde. Høyden og bredden kan alternativt finnes ved å ta 4 delmål i måleobjektets hjørner. 3.3.3. Bedømmelse av fastmasseprosenten Fastmasseprosenten er det prosentiske forhold mellom virkets volum henholdsvis på eller under bark og løsvolumet for måleobjektet. Til støtte for skjønnet benyttes hjelpetabeller godkjent av Tømmermålingsrådet. Måleren bedømmer fastmasseprosent inkl. eventuell vrak. 3.4. Vektmåling 3.4.1. Generelt Vektmålt virke omsettes etter tørrvekt. Måleobjektet bør være på størrelse med en bilbunt. Stokker som ikke holder kravene for angitt sortiment vrakes. Vrakvolumet registreres i dm3 som omregnes til kg tørrstoff etter nærmere instruks. 3.4.2. Råvekt Måleobjektets råvekt registreres etter eventuell korrigering for snø, is og avvirkningsavfall. Når snø og is er jevnt fordelt på stokkene i måleobjektet, vil en med uttak av prøver for tørrstoffbestemmelse få direkte korrigering for dette. Når snø og is ikke er jevnt fordelt må måler ta hensyn til dette. Måler kan etter nærmere instruks trekke inntil 4 % av måleobjektets brutto råvekt for snø og is som ikke er representert i prøven. Utgjør slik snø og is mer enn 4 % av måleobjektets brutto råvekt, skal lasset avvises for måling. 3.4.3. Tørrstoffbestemmelse og tørrvekt Av måleobjektet tas det representative prøver for bestemmelse av måleobjektets tørrstoffprosent, som angis med en desimal. Råvekt multiplisert med tørrstoffprosenten gir måleobjektets brutto tørrvekt. 4. Opplegg for stikkprøvemåling 4.1. Generelt Måling av kollektiv basert på stikkprøver kan skje ved en kombinasjon av målemetoder og /eller deler av disse. Det dannes kollektiv av en eller flere sortimentsgrupper, som er vel definerte m.h.t. registrerings-enheter, som f.eks. stokker bunter o.l. Alle enheter i kollektivet registreres eller måles på en enklere måte enn stikkprøvene. Stikkprøvene måles etter de bestemmelser som gjelder sortimentet eller sortimentsgruppene som inngår i kollektivet. Stikkprøvene tas ut tilfeldig og danner grunnlag for endelig beregning av kollektivet. Kollektivet kan innmåles over en avtalt tidsperiode. Stikkprøvene gir grunnlag for beregning av kollektivets volum og kvalitet ved periodens slutt. Det kan avtales at kollektivet løper over tid hvor beregningen av det enkelte måleobjekt baseres på tidligere registrerte stikkprøver. Disse stikkprøver inngår i et beregningsopplegg som rullerer kontinuerlig eller periodisk. Oppstarting av slike kollektiv kan skje på grunnlag av statistiske data før kollektivets start eller etter annen avtale. 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] 4.2. Krav til nøyaktighet Antall stikkprøver som skal måles bestemmes ut fra antatt variasjonskoeffesient for sortimentsgruppen og registreringsenheten som er grunnlaget for kollektivet. For kollektiv på minst 15.000 fm3 tas ut så mange stikkprøver at det er sannsynlig at middelfeilen på middeltallet blir under 2 % for verdien og volumet. Antall stikkprøver bør likevel utgjøre minst 30 for kollektiv på over 7.500 fm3. Under 7.500 fm3 bør det være minimum 15 stikkprøver. 4.3. Stikkprøveopplegg Aktuelle stikkprøveopplegg kan være: a) Stykketelling med stikkprøvemåling Antall enheter i kollektivet telles Et tilfeldig utvalg enheter måles. Gjennomsnittet av disse registreringer multiplisert med antall enheter gir kollektivets resultat b) L/F-måling (løs/fast-måling). Løsvolumet av alle enheter registreres. Av et tilfeldig utvalg enheter måles fastvolum og kvalitet. Relasjonstallet for fastvolum og kvalitet (verdi) i forhold til løsvolumet for disse stikkprøver, gir grunnlag for beregning av kollektivets volum og kvalitet (verdi). c) T/L/F-måling (telling/løs/fastmåling). Alle enheter i kollektivet telles. Et tilfeldig utvalg av disse løsvolummåles, mens et tilfeldig utvalg av disse igjen fastmåles. Relasjonstallet for fastvolum og kvalitet i forhold til løsvolumet gir grunnlag for beregning av hele kollektivet basert på at hver enhet inneholder samme løsvolum som gjennomsnittet av det tilfeldige utvalg som løsvolummåles. d) FMB/S-måling (FMB-/stokkmåling) 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Alle enheter FMB-måles. Et tilfeldig utvalg enheter stokkmåles for beregning av fastvolum og kvalitetsfordeling. Relasjonstallene for volum og kvalitetsfordelingen benyttes som korreksjonsfaktorer. 4.4. Gjennomføring Kollektivet kan omfatte en eller flere leverandører, og en eller flere kjøpere. Når flere leverandører deltar i et L/F-kollektiv, skal det under løsvolummålingen gjøres fradrag for utilstrekkelig vedvolum som følge av dårlig stabling, dårlig kvisting, krok, snø, is o.l. Løsvolumet skal etter målingen inneholde tilnærmet samme nyttbare vedvolum som tett og vel stablet rett middels grovt virke. Likeså skal vrak trekkes i prosent under registreringen av det enkelte måleobjekt når flere leverandører deltar. Ved stikkprøvemålingen skal vrakstokker ikke medtas i lassets fastvolum. Omfatter kollektivet kun en leverandør, kan forannevnte trekk unnlates ved registreringen. Tilsvarende ordninger som er beskrevet foran gjøres gjeldende også ved andre stikkprøveopplegg. Minsteleveransen for å delta i et kollektiv er et måleobjekt. 5. Måleenheter og beregning av volum og vekt 5.1. Måleenheter for stokkmålt 5.1.1. Diameter Ved stokkmåling registreres diameter med nedslag til klassebunn for det enkelte diametertrinn. Volumet av den enkelte stokk beregnes etter klassemidt. Diameter registreres på eller under bark. 5.1.2. Lengde Lengden registreres i 1 dm, 3 dm, 5 dm eller andre enheter i henhold til kontrakt og denne forskrift. 1 dm registreres alltid med nedslag til nærmeste hele lengdeenhet. De øvrige lengdeenheter registreres med nedslag eller med avrundig til nærmeste hele enhet. Ved avtale om avrunding til nærmeste lengdeenhet skal måler konsekvent slå ned når stokkene i et parti synes å være kappet slik at de i hovedsak skulle vært avrundet oppover. 5.2. Volumberegning 5.2.1. Stokkmålt Midtmålt Volumet beregnes etter følgende formel: V=p/4 x D2 x L x 1/100 hvor V er volumet i hele dm3 , D er registrert midtdiameters klassemidt i cm, og L er lengden angitt i dm. p angis med 2 desimaler. Toppmålt Volumet beregnes etter følgende formel: V=p/4 x D2 x L x 1/100 hvor V er volumet i hele dm3 , D er beregnet diameter i cm midt på stokken basert på registrert toppdiameters klassemidt og en avsmalning på 1 cm pr m. L er lengden angitt i dm. p angis med 2 desimaler. For et innmålt virkesparti summeres volumet av de enkelte stokker. Summen angis i fm3 med 2 desimaler med avrunding. 5.2.2. FMB-måling Måleobjektets løsvolum (høyde x lengde x bredde) i lm3 med avrunding til 2 desimaler multiplisert med aktuell fastmasseprosent gir fastvolum i fm3 . Volumet angis med 2 desimaler med avrunding. 5.2.3. Vektmåling 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Måleobjektets råvekt i kg multiplisert med tørrstoffprosenten gir virkets brutto tørrvekt. Måleobjektets tørrvekt beregnes med en nøyaktighet på 10 kg med avrunding. Resultatet korrigeres for bark og eventuell vrak. For å finne et tilnærmet volum divideres vekten med det partsavtalte relasjonstall (kg/fm3 ). Volumet angis i fm3 med 2 desimaler med avrunding. 6. Kontroll Måleforeningene skal for alt målepliktig virke utføre kontrollmåling etter den til enhver tid gjeldende instruks for kontroll og oppfølging av tømmermåling fastsatt av Tømmermålingsrådet. 7. Adgang til å gjøre unntak Tømmermålingsrådet kan etter søknad gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift. B. Måling av sortimenter 8. Massevirke 8.1. Generelt Massevirke er rundvirke av bar- og lauvtrær som skal anvendes som råstoff i treforedlings- og plateindustrien. Massevirke inndeles i følgende treslag: Gran: vanlig gran (Picea abies) og etter avtale andre granarter Furu: vanlig furu (Pinus sylvestris) og etter avtale andre bartrearter Lauvtre: rene lauvtreslag eller etter avtale i blanding Massevirke leveres for måling enten treslagsrent eller treslagsblandet i henhold til kontrakt. 8.2. Målemetoder Massevirke kan måles etter følgende metoder: a) Stokkmåling b) FMB-måling c) Vektmåling Ved stokkmåling beregnes volumet på grunnlag av den enkelte stokks midtdiameter på eller under bark etter avtale og lengden i dm eller hm. Stikkprøveopplegg kan benyttes. 8.3. Krav til virket 8.3.1. Generelt Den enkelte stokk skal være egnet som råstoff for videre foredling. Leveransen skal omfatte avtalt barknings- og ferskhets grad. Virket skal være godt kvistet. I tillegg til denne forskrifts generelle del gjelder følgende bestemmelser. 8.3.2. Dimensjoner Minste tillatte diameter på den enkelte stokk er 5 cm på bark og største tillatte diameter 55 cm på bark. Virke kan leveres i fallende lengder mellom 3,00 og 5,50 m. Dog tillates på den enkelte stokk et undermål på 10 cm på korteste lengde eller et overmål på 30 cm på lengste lengde. 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Virke kan leveres i avtalt standardlengde. Lengden på den enkelte stokk kan avvike +/- 10 cm. Partene kan avtale andre dimensjonskrav enn ovennevnte. 8.3.3. Virkesfeil Kløftet virke godtas ikke. Stokk som har krok i en eller annen form, godtas når stokken kan trekkes gjennom en tenkt sylinder med diameter lik stokkens største diameter pluss 30 cm. Denne diameter måles minst 25 cm fra rotenden. Lengden på sylinderen skal være stokkens lengde. Stokker med skogsråte utover 67 % av endearealet eller med lagringsråte utover 15 % av stammetverrsnittet hvor som helst på stokken, godtas ikke (Se nærmere pkt. 8.4). 8.4. Kvalitetsklasser Massevirke bedømmes i kvalitetsklassene prima og sekunda på grunnlag av følgende toleransegrenser: Prima Sekunda Prosent Andel av Prosent Andel av av diam. areal av diam. areal Skogsråte: Fast mørk råte, løs råte og hullråte Samlet utbredelse i en ende 50 25 % 80 67 % (Lys råte betraktes ikke som feil) Lagringsråte: Bedømmes hvor som helst på stokken innenfor 15 cm 5 % - 15 % fra endene Summen av skogsråte og lagringsråte skal ikke overstige 25 % av arealet for prima og 67 % for sekunda. Stokker som ikke holder kravene til sekunda vrakes. 8.5. Registrering av kvalitetsklasser og eventuell treslagsblanding 8.5.1. Stokkmåling Ved stokkmåling registreres den enkelte stokk i treslag og kvalitetsklasse. 8.5.2. FMB-måling og øvrige målemetoder Kvalitetsandeler under 2,5 % av måleobjektets nettovolum registreres ikke, hvis ikke annet er avtalt. Det samme gjelder ved eventuell treslagsblanding etter avtale. Følgende skala skal benyttes og gjelder måleobjektets volum fratrukket eventuell vrak: Reg. klasse 0 % 5 % 10 % osv. gjelder 0 - 2,5 % 2,6 % - 7,5 % 7,6 % - 12,5 % 9. Sagtømmer av bartre 9.1. Generelt Sagtømmer er rundvirke som skal anvendes som råstoff i trelastindustrien. Sagtømmer av bartre inndeles i følgende treslag: Gran: vanlig gran (Picea abies) og etter avtale andre granarter 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Furu: vanlig furu (Pinus sylvestris) og etter avtale andre furuarter Sagtømmer av bartre leveres for måling enten treslagsrent eller treslagsblandet i henhold til kontrakt. 9.2. Målemetoder Sagtømmer av bartre kan måles etter følgende metoder: a) Stokkmåling b) FMB-måling (jfr. pkt. 9.6) Stikkprøveopplegg kan benyttes. Ved stokkmåling beregnes volumet på grunnlag av den enkelte stokks toppdiameter under bark og lengden i 1 dm eller 3 dm etter avtale. 9.3. Krav til virket 9.3.1. Generelt Den enkelte stokk skal være egnet for skur. Leveransen skal omfatte avtalt barknings- og ferskhetsgrad. Den enkelte stokk skal være fri for lagringsråte, brent og skader fra treborende insekter. Virket skal være godt kvistet. I tillegg til denne forskrifts generelle del gjelder følgende bestemmelser. 9.3.2. Dimensjoner Minste tillatte diameter på bastfri ved på minste kant i stokkens toppende er 12 cm og største tillatte diameter 60 cm på bark hvor som helst på stokken. Virke kan i henhold til kontrakt leveres i fallende lengdeenheter eller fallende lengder mellom 37 og 58 dm. Partene kan i samråd med måleforeningen avtale andre dimensjonskrav enn ovennevnte. 9.3.3. Virkesfeil For rotbein som går 10 cm lenger ut enn stokkens overfalte målt 20 cm fra rotavskjær gjøres lengdeavdrag på 3 dm. Stokk med skogsråte i inntil 6 desimeters lengde innenfor toppsylinderens diameter i en av stokkens ender, kan innmåles i sekunda etter innkorting av all råten. Løs råte som sitter i stokkens sentrum (marg), kan ikke innmåles som sagtømmer. Stokk med skogsråte i stokkens yte som påvirker toppsylinderens diameter med inntil 2 cm, kan etter nedslag/innkorting innmåles i sekunda. En stokk som både har skogsråte i en av toppsylinderens ender og på toppsylinderens yte kan ikke innmåles som sagtømmer. Stokk med skogsråte som ikke påvirker toppsylinderen kan innmåles som prima om stokken forøvrig holder kravene. 9.3.4. Kvalitet Den enkelte stokk skal tilfredsstille kravene til kvalitetsklassen sekunda etter eventuelle begrensede avdrag. Stokker som etter avdrag ikke holder kravene til sekunda, kan etter avtale mellom partene registreres som utlegg, dersom kravene til prima massevirke tilfredsstilles. 9.4. Kvalitetsklasser Sagtømmer bedømmes i kvalitetsklassene spesial (rotstokker av furu), prima og sekunda på grunnlag av de toleransegrenser som er gitt i tabell 1. 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Kvaliteten vurderes ut fra antall og størrelse av ulike kvisttyper, årringbredde, krok og andre virkesfeil. Antall og størrelse av kvist skal bedømmes innenfor en 1,5 meters seksjon på stokkens kvistrikeste halvside, dog ikke nærmere en av stokkens ender enn 15 cm (toleransefeil). Seksjonen plasseres slik at ingen annen seksjon kan føre til bedømmelse av lavere kvalitet p.g.a. kvist. Av de tillatte feil i toleransetabellen tillates på stokken bare en i den størst angitte utstrekning. Forekommer flere feil skal disse være forholdsvis mindre. En enkelt type feil som i følge toleransetabellen skulle føre til nedslag i lavere klasse, kan likevel tolereres dersom kvaliteten i stokken forøvrig ligger tydelig over klassens nedre grense. Alle stokker som registreres som spesial skal besiktiges i sin helhet. På øvrige stokker skal ved stokkmåling minst 75 % av stokkens overflate besiktiges under målingen. Ved kjerratmåling o.l. skal speilanordninger benyttes. Den del av stokken som ikke besiktiges, gis tilsvarende kvalitet som de tilliggende flater. Ved mistanke om at stokkens underside er av dårligere kvalitet enn den synlige, skal hele stokken besiktiges nærmere. 9.5. Avdrag. Innkorting av lengde og nedsetting av diameter. Toleransefeil. En stokk bedømmes slik den er fremstilt for måling. Det skal ikke gjøres avdrag for å heve en stokk til en bedre kvalitetsklasse. Imidlertid kan en utleggsstokk som holder dimensjonskravene til sagtømmer, innmåles som sagtømmer etter begrenset innkorting på lengden og/eller nedsetting av diameter. Stokken registreres i den kvalitetsklasse som den godtatte del av stokken tilfredsstiller (gjelder ikke avdrag p.g.a. skogsråte). Stokken skal etter avdrag holde dimensjonskravene til sagtømmer. Innkorting av lengden skal foretas når feilen sitter i stokkens ender og påvirker toppsylinderen. Nedsetting av diameter skal foretas når feilen sitter inne på stokken og påvirker toppsylinderen. Både ved innkorting av lengden og nedsetting av diameter skal hele feilen fjernes. Innkorting av lengden skjer i enheter på 3 dm. Nedsetting av diameter skjer i hele cm. Feil eller deler av feil som er mindre enn en halv enhet (toleransefeil), skal ikke registreres (unntatt for skogsråte). Det godtas 1 type toleransefeil pr. stokk. Dette gjelder også etter at avdrag er foretatt. 9.6. FMB-måling av gran 9.6.1. Treslag FMB-måling kan bare benyttes for sagtømmer av gran. Furu kan inngå i måleobjektet med inntil 10 % av volumet. Denne furu registreres som gran. 9.6.2. Vilkår for måling Hvis mer enn 5 % av måleobjektets nettovolum bedømmes som utlegg, skal innmåling etter FMB-metoden ikke foretas, uten at en med sikkerhet kan angi dette volumet tilfredsstillende. Stokker som ikke holder kravene til prima massevirke vrakes og angis i dm3 . Overstiger vrakvolumet 2 % av måleobjektets bruttovolum skal innmåling etter FMB-metoden ikke foretas. 9.6.3. Kvalitetsklasser og registrering Den prosentiske fordeling av kvalitetsklassene prima, sekunda, og utlegg av måleobjektets volum fratrukket eventuell vrak angis. Den synlige del av måleobjektet gjøres relativt gjeldende for hele enheten. 9.6.4. Verdiberegning Måler teller antall stokker i måleobjektet unntatt vrak. Middelstokkens volum beregnes ved å dividere måleobjektets netto fastvolum med antall stokker. Måleobjektets volumveide middellengde etter eventuelle avdrag benyttes for å beregne 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] middelstokkens toppdiameter. Middelstokken benyttes ved verdiberegning av prima og sekunda. Prisoppslaget for middelstokken foretas ved interpolering i mm for diameter og cm for lengden i gjeldende prisforholdstabell med eventuell korreksjon. Toleransetabell (tab. 1) mengde og størrelse av synlige feil etter eventuelle avdrag. Kun en type feil i maks. utstrekning. Type feil Dimensjons- Kvalitetsklasser klasser i cm (under bark) SPESIAL PRIMA SEKUNDA Antall og størrelse gjelder innen den Generelt for Alle kvistrikeste 1,5 meters seksjon. Det til alle kvisttyper latte antall kvist må ha rimelig fordeling innen seksjonen og dimensjonsområdet I tillegg til de nedenfor nevnte feil tåles et tilsvarende antall friske/tørre Småkvist Alle småkvist, dvs. kvist med mindre diameter enn den minste kvistdiameter som er an gitt for de respektive dimensjonsklasser nedenfor 18 cm og mindre Godtas ikke 5 stk. 5 stk. 2-2,5 cm gran: 3-5 cm furu: 4-6 cm Frisk kvist 19-27 cm Godtas ikke 5 stk. 5 stk. 2,5-3 cm gran: 4-6 cm furu 5-7 cm 28 cm og opp Godtas ikke 5 stk. 5 stk. 3-3,5 cm gran: 5-7 cm furu 6-8 cm 18 cm og Godtas ikke 5 stk. 5 stk. Tørr kvist mindre 1-2 cm 1,5- 3 cm (svartkvist) og bark- 19-27 cm Godtas ikke 5 stk. 5 stk. dragende 1,5-2,5 cm 2,5-4 cm kvist 28 cm og opp Godtas ikke 5 stk. 5 stk. 2-3 cm 3,5-5 cm 18 cm og Godtas ikke 1 stk maks 1,0 cm 3 stk. mindre når stokken ellers 1,5-3 cm er av meget god kvalitet Råtekvist 19-27 cm Godtas ikke 1 stk maks 1,5 cm 3 stk. når stokken 2,5-4 cm ellers er av meget god kvalitet 28 cm og opp Godtas ikke 1 stk maks 2,0 cm 3 stk. når stokken 3,5-5 cm ellers er av meget god kvalitet Inntil 0,5 cm Større enn 0,5 høyde over til- cm over til liggende ved- liggende ved overflate målt overflate målt 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Kvistknøler Alle Godtas ikke under bark. under bark. (overvokst kvist) Kvistknøler Kvistknøler innenfor den innenfor den 1,5 m kvist- 1,5 m kvist rikeste halv- rikeste halv side telles med side telles med i antall tørr- kvist. 1,0 cm, men Grankvist Alle Godtas ikke Godtas ikke uten antydning til krok knyttet til kvisten Kvalitetsklasser TYPE FEIL SPESIAL PRIMA SEKUNDA Pilhøyde maks Pilhøyde maks Pilhøyde maks Langkrok 0,25 % av lengden 0,5 % av lengden 1 % av lengden Tverrkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Vinkelkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil toppsylinder Rotkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil toppsylinder Dobbeltsleng Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil toppsylinder Slengkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil toppsylinder Skogsråte Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Anilinfarget ved Godtas ikke Godtas ikke Godtas inntil 1 m. lengde Tømmerblått Godtas ikke Godtas ikke Godtas (i enkelte stokker) Godtas inntil 1 m. Tørr ved og tyri Godtas ikke Godtas ikke lengde på høyst halvparten av omkretsen Godtas i et areal Godtas i et areal Tennar (3 cm tilsvarende 4 år- tilsvarende 10 år utenfor marg) Godtas ikke ringer i halve om- ringer i halve kretsen, dog ikke omkretsen gjennomgående Ikke store åpne. Margsprekk Godtas ikke Godtas ikke Maks. radiær ut strekning inntil 5 cm godtas Ring/kolvsprekk Godtas ikke Godtas ikke Godtas i rotende med diameter inntil 5 cm 1990-05-28 nr 0469: Forskrift for måling av skogsvirke. file:///D/HTML/nor14101.htm[16.01.2025 08:22:06] Jevne og minst 20 Middel høyst 4 mm i Middel høyst 6 mm i Årringbredde stk. i intervallet toppende 2 cm fra toppende 2 cm fra 2 til 8 cm fra marg marg og ut. Største marg og ut. Største i rotende. årring 6 mm. årring 10 mm. Dobbelt marg Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Føyer: overvokste Godtas ikke Godtas ikke Furu: Godtas inntil 1/2 meters lengde Gran: Godtas ikke Ikke overvokste (som påvirker Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke toppsylinder) Avvirknings- skader o.l. som på- virker toppsy Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke linder (diameter og lengde) Vedlegg til toleransetabelle for sagtømmer av bartre All kvist måles på tvert av stokkens lengderetning i plan med stokkens overflate under bark. Definisjoner: Frisk kvist: kvist med vekstsamband i større eller mindre grad med omkringliggende ved. Tørr kvist: kvist hvor vekstsambandet med omkringliggende ved er helt brutt. Råtekvist: kvist som er helt angrepet av råte.