Climate, hunger and vulnerability: Strategy for climate adaptation, prevention of climate-related disasters and fight against hunger

4.1 Varslingssystemer og klimatjenester 13

4.2 Naturbaserte løsninger 15

4.3 Klimatilpasset matproduksjon 16

4.4 Infrastruktur 18

4.5 Innovative finansieringsordninger 19 5 KLIMA OG SIKKERHET 21 6  SAMMENHENGEN MELLOM HUMANITÆR INNSATS OG LANGSIKTIG UTVIKLINGSARBEID 23 7 PRIVAT SEKTORS ROLLE 26 8 DIGITAL TRANSFORMASJON OG INNOVASJON 28 9 SAMARBEIDSAKTØRER30 10 GJENNOMFØRING32 Forord Klimaendringene er en av de største truslene mot å skape utfordringene, er de som rammes aller hardest menneskeheten, med ødeleggende konsekvenser for av dem. mennesker, miljø og økonomisk utvikling. Parisavtalen legger føringer for den globale innsatsen Tørke truer livsgrunnlaget i Vest-Afrika og Sahel, orkaner mot klimaendringene. Landene som har sluttet seg til raserer små øysamfunn i Karibia og sykloner som Idai avtalen, har forpliktet seg til å arbeide for både å har rasert deler av Afrikas østkyst. I Sør-Asia rammer begrense utslipp av klimagasser og til å styrke innsatsen sykloner og flom millioner av mennesker hvert år. for klimatilpasning og en lavutslippsutvikling som ikke Ifølge Flyktninghjelpens senter for kartlegging og setter matproduksjonen i fare. De utviklede landene ­rapportering om internt fordrevne (IDMC) ble om lag skal støtte utviklingslandene, også finansielt, i gjennom­ 24 millioner ­mennesker fordrevet fra sine hjem i 2019 føringen av avtalen. Støtten skal søkes balansert mellom på grunn av klimarelaterte katastrofer1. Dette er først finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning. og fremst en tragedie for menneskene det gjelder og Denne strategien bygger opp under Norges oppfølging landene hvor det skjer, men kan berøre nabolandene av Parisavtalen, og skal bidra til en bedre balanse og føre til migrasjon mot europeiske land. ­mellom støtten til utslippsreduksjoner og klima­ tilpasning i norsk klimabistand, i tråd med Parisavtalen. Ekstreme værsvingninger i Øst-Afrika har lagt grunn­ laget for enorme svermer med ørkengresshopper, som Klimatilpasning lønner seg også økonomisk. Det er mer ødelegger avlinger og truer matforsyningen for både lønnsomt å forebygge en katastrofe enn å bygge opp mennesker og dyr. igjen i etterkant. Den globale tilpasningskommisjonen5 anslår at hver krone investert i tilpasningstiltak kan gi Uten tilpasningstiltak vil klimaendringene føre til en en gevinst på mellom to og ti kroner innen sentrale nedgang i global jordbruksproduksjon på opp mot 30 sektorer. Klimatilpasning er altså noe av det mest prosent fram mot 2050.2 Samtidig vil den globale etter- ­kostnadseffektive et land, en by eller en bedrift kan spørselen etter mat øke med 50 prosent 3. Flom, tørke investere i. og ekstremvær er grunnleggende årsaker til at mer enn 60 millioner flere mennesker lever i sult i dag sammen- Å bidra til mer klimarobust landbruk og mer klima­ lignet med for bare fem år siden. En fjerdedel av verdens robuste matsystemer står sentralt i denne strategien. befolking opplevde alvorlig eller moderat mangel på Gjennom klimatilpasning av matproduksjonen vil sår- mat og omtrent 690 millioner mennesker var under­ bare grupper og samfunn være bedre rustet til å møte ernært i 2019. Ett av fem barn i verden er veksthemmet den neste tørken, flommen eller syklonen. Det kan på grunn av for lite og næringsfattig mat, med de innebære investeringer i forskning på økte avlinger, fysiske og kognitive konsekvenser det medfører.4 utvikling av plantesorter som bedre takler tørke, systemer for tidlig varsel av klimarelaterte natur­ Effektene av global oppvarming rammer gjennom­ katastrofer og å sikre informasjon, innovativ teknologi gående de fattigste landene og de mest sårbare og finansiering for klimasmarte og mer produktive ­gruppene hardest, og bidrar dermed til å øke gapet jordbruksmetoder. Dette er ikke minst viktig for mellom rike og fattige. De som har gjort aller minst for ­verdens 500 millioner småbrukere som ofte er mest sårbare for klimaendringer. 1 IDMC | GRID 2020 | Global Report on Internal Displacement 2020 Arbeidet for rene og rike hav vil være prioritert, og blir (internal-displacement.org) stadig viktigere for å sikre nok mat til en økende 2 IPCC 2019 3 Beregnet økning 2010 – 2050: World Resources Institute - World ­befolkning. Høynivåpanelet for bærekraftig Resources Report, July 2019. Creating a Sustainable Food Future. 4 FAO, IFAD, UNICEF, WFP and WHO (2020) The State of Food Security and Nutrition in the World 2020. Transforming food systems for affordable healthy diets. Rome: FAO. http://www.fao.org/3/ ca9692en/online/ca9692en.html 5 https://gca.org/global-commission-on-adaptation/home 4 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE ­havøkonomi anslår at verden kan produsere og høste derfor ville tape 200 milliarder dollar i inntekter innen flere ganger mer mat fra havet enn vi gjør i dag. utgangen av 2020. Det er betydelig mer enn samlet global bistand. Estimatet viser videre at opp mot 400 For å sikre bærekraftige matsystemer og bedre mat­ millioner flere mennesker i verden kan havne i ekstrem sikkerheten trenger vi samarbeid mellom regjeringer, fattigdom som en konsekvens av pandemien. Stengte privat sektor, akademiske institusjoner og sivilt sam- grenser og handelsrestriksjoner i kjølvannet av pande- funn. Det er mulig å snu utviklingen når det gjelder sult mien truer også med å kraftig forverre matkrisen vi ser og manglende matsikkerhet. Det bør ha høyeste prioritet, i deler av verden. Verdens matvareprogram varsler at og klimatilpasning i landbruk og havforvaltning er en vi kan se en ­dobling av mennesker som lever i en akutt viktig nøkkel i dette arbeidet. sultsituasjon, som følge av pandemien og tiltakene mot den. Den norske innsatsen skal omfatte land som mottar norsk bistand, med et særskilt fokus på partnerland6 og Regjeringens strategi for klimatilpasning er relevant Afrika sør for Sahara. I gjennomføringen av strategien både for Norges sikkerhet og den globale sikkerheten, skal det legges vekt på å inkludere lokale aktører. Invol- som uløselig henger sammen. Vår utviklingspolitiske vering av kvinner og unge sees som en nøkkel for å innsats utgjør i dette perspektivet en tydelig del av vår lykkes i dette arbeidet. Sårbare grupper er prioritert, i utenrikspolitikk. Lykkes vi med innsatsene som skal tråd med prinsippet for bærekrafts-agendaen om at følge av denne tilpasningsstrategien, så vil vi også bidra ingen skal utelates. Innsatsen må videre sees i sammen­ til å styrke egen og andres sikkerhet. Norge vil være en heng og bidra til landenes egne planer og prioriteringer. pådriver for å sette klima og sikkerhet på dagsorden i Det er det enkelte land som har ansvar for egen relevante fora hvor vi er representert. ­utvikling. Klimaendringene er ikke bare en framtidig trussel. Det Mange av de utfordringene knyttet til fattigdom og sult er en krise som pågår, og krever handling nå. som klimaendringene bidrar til, har blitt ytterligere forsterket og mer akutt som følge av covid-19- I 2023 skal UD i samarbeid med Norad vurdere status ­pandemien. IMF beregnet at bare Afrika sør for Sahara for gjennomføringen av strategien. Monica Mæland Olaug V. Bollestad Justis- og beredskapsminister Landbruks- og matminister Ine Eriksen Søreide Dag-Inge Ulstein Sveinung Rotevatn Utenriksminister Utviklingsminister Klima- og miljøminister 6 Afghanistan, Colombia, Etiopia, Ghana, Indonesia, Malawi, Mali, Mosambik, Myanmar, Niger, Nepal, Palestina, Somalia, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-17-20172018/id2604526/ STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 5 1 Innledning De fleste landene i Afrika sør for Sahara er lavinn- tektsland eller blant verdens minst utviklede land med Klimatilpasning innebærer å forstå konse­ lite ressurser til å møte klimaendringene. De ligger kvensene av at klimaet endrer seg og iverksette svært høyt på den globale indeksen for sult samtidig tiltak for på den ene siden å hindre eller som en stor del av befolkningen livnærer seg fra jord- redusere skade, og på den andre siden å utnytte bruket. Problemene øker som følge av hyppigere mulighetene som endringene kan innebære.7 ekstremvær knyttet til tørke, flom og sykloner samt en svært høy befolkningsvekst. I flere regioner, som Sahel- regionen og Afrikas Horn, er situasjonen enda mer Denne strategien skal legge føringene for en forsterket utfordrende på grunn av konflikt og ustabilitet. Klima- norsk innsats for at klimasårbare samfunn kan tilpasse endringene og konflikt virker gjensidig forsterkende i seg et klima i endring. Strategien skal identifisere prio- en negativ spiral. riterte innsatsområder og virkemidler for å styrke kli- matilpasning, inkludert forebygging av klimarelaterte Hyppigere ekstremvær treffer også Sør- og Sørøst-Asia. katastrofer og bekjempelse av sult. En helhetlig til­ Millioner av mennesker rammes av flom under nærming skal legges til grunn for arbeidet.7 monsunregnet, og dette fører til jordskred med store ødeleggelser. Syklonene som treffer kystområdene øker i styrke og hyppighet og legger landsbyer og avlin- ger under vann. I Himalayaregionen påvirker flom og 7 Hentet fra Miljødirektoratet; jordras i økende grad tett befolkede og store land- https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/ klimatilpasning - se også UNFCCC: bruksområder. I tillegg smelter isbreene som er en Adaptation refers to adjustments in ecological, social, or economic viktig vannkilde utenom monsunperiodene, og dette systems in response to actual or expected climatic stimuli and their effects or impacts. It refers to changes in processes, practices, kan sette begrensinger for jordbruk og industri. To and structures to moderate potential damages or to benefit from milliarder mennesker er avhengig av vannet nedstrøms opportunities associated with climate change. fra de store elvene som kommer fra fjellkjeden. https://unfccc.int/topics/adaptation-and-resilience/the-big-picture/ what-do-adaptation-to-climate-change-and-climate-resilience-mean 6 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE INNLEDNING 1 De små øystatene har også særlige utfordringer knyttet biologiske mangfoldet. Disse globale rammeverkene er til klimaendringene. Hyppig ekstremvær, som stadig veikart og kompass for å finne veien gjennom de utfor- blir kraftigere og kommer oftere, kan utslette hele dringer vi står overfor. ­samfunn og utsette økonomiene for ekstremt press. Noen katastrofer er så ødeleggende at land kan trenge Denne strategien er også knyttet til regjeringens bistandsmidler selv om de ikke er utviklingsland. ­strategi for norsk humanitær politikk. Den følger opp ­Konsekvensene av slike katastrofer kan bli en ned­ en prioritert del av arbeidet med å forebygge humani- adgående gjelds- og fattigdomsspiral. I tillegg truer det tære kriser, med et fokus på de klimarelaterte krisene. stigende havnivået med å legge kystsamfunn og hele De aller fleste naturkatastrofer er i dag klimarelaterte.10 øysamfunn under vann. I tillegg kan forebygging av klimarelaterte katastrofer og styrket beredskap bidra til større robusthet mot Katastrofer som tørke, flom eller orkaner rammer som naturkatastrofer som ikke skyldes klimaendringer, som regel kvinner hardere enn menn på grunn av samfunns­ for eksempel jordskjelv og tsunamier. Videre må strate- betingede ulikheter mellom kjønnene.8 Under natur­ gien ses i nær sammenheng med handlingsplanen for katastrofer har kvinner større sannsynlighet for å dø bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og enn menn og dobbelt til firedobbelt så mange funk- utviklingspolitikk. Den er også relevant i forhold til flere sjonshemmede som andre mister livet.9 Også etter at andre styringsdokumenter som strategisk rammeverk en katastrofe har funnet sted, er disse gruppene mer for norsk innsats i sårbare stater og regioner, strate- utsatt for overgrep. Mange urfolks­grupper bor i natur- gien for norsk innsats i Sahel-regionen og Meld. St. 11 områder som er under press, for eksempel i regnsko- (2019-2020) om Digital transformasjon og utviklings­ gen og i små øystater. De forvalter, og har ofte rettig- politikken, Meld. St. 22 (2016-2017) om «Hav i utenriks- heter og tradisjonell hevd, på store områder med og utviklingspolitikken» og regjeringens oppdaterte ­ressurser og økosystemer som de tar godt vare på. havstrategi «Blå muligheter». Hensynet til sårbare grupper som for eksempel funk- sjonshemmede, ulike forutsetninger for kvinner og menn og urfolks tradisjonelle kunnskap, skal derfor være integrert i den norske satsingen. Norge vil arbeide for at urfolksgruppers og lokalbefolkningens, inkludert småskalaprodusenters, rettigheter som ­ressurs- og økosystemforvaltere ivaretas. Samtidig skal Norge arbeide for at ungdom involveres og høres i arbeidet med klimautfordringene. De er helt sentrale pådrivere for å sette klima høyt på dagsorden og kreve handling. FNs medlemsland har vedtatt flere globale rammeverk som skal styre arbeidet for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom. De store utfordringene ­verden står overfor kan vi kun møte i fellesskap. FNs ­klimakonvensjon (UNFCCC) og Parisavtalen under ­Klimakonvensjonen er det overordnede, globale og normative rammeverket for klimaarbeidet, inkludert arbeidet med klimatilpasning. Det globale Sendai-­ rammeverket for katastrofereduksjon har som mål å redusere risiko for naturskapte og menneskeskapte katastrofer. 2030-agendaen med bærekraftsmålene og «Addis Abeba Action Agenda» om finansiering for ­utvikling er verdens normative ramme for å bekjempe fattigdom og bidra til bærekraftig utvikling. FNs ­konvensjon om biologisk mangfold (CBD) er det globale rammeverket for bevaring og bærekraftig bruk av det 8 https://www.undp.org/content/dam/undp/library/gender/Gender%20 and%20Environment/PB3-AP-Gender-and-disaster-risk-reduction.pdf 9 Norges Handikapforbund: https://nhf.no/arbeidet-vart/internasjonalt- bistandsarbeid/katastrofe-og-nodhjelpsarbeid/ 10 Centre for Research on the Epidemiology of Disasters (CRED) 2019. STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 7 1 INNLEDNING 2030-agendaen med bærekraftsmålene er en rettesnor for regjeringens politikk. Agendaen danner en normativ ramme for internasjonalt samarbeid om bærekraftig utvikling – der ingen utelates. Den slår fast at hvert enkelt land har et selvstendig ansvar for å følge opp bærekraftsmålene. 2030-agendaen tegner et helhetlig bilde av forutsetningene for en positiv samfunnsutvikling. Den er hovedsporet for å angripe årsakene til vedvarende fattigdom og ulikhet og for å bekjempe klimaendringene og tilpasse seg konsekvensene av disse. Bærekraftsmål 2 som handler om sult og mål 13 som handler om klima, er sentrale for denne strategien, men den vil også bidra til å nå mange av de øvrige bærekraftsmålene. Parisavtalen ble fremforhandlet i 2015. Dette er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende for nesten alle land i verden. Avtalen etablerer et rammeverk for å styrke den globale innsatsen for å hindre farlige klimaendringer. Parisavtalen søker også å styrke lands evne til å tilpasse seg de klimaendringene som uansett vil finne sted, og å støtte dem i denne innsatsen. Under Parisavtalen skal alle land melde inn nasjonalt fastsatte bidrag til avtalen hvert femte år. Hvert bidrag skal utgjøre en progresjon fra det forrige og være uttrykk for landets høyeste ambisjonsnivå. Slik skal innsatsen styrkes over tid med mål om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader Celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe en begrensing til 1,5 graders oppvarming. Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap ble vedtatt i 2015 og er det globale rammeverket for å forebygge og styrke samfunnet mot naturskapte og menneskeskapte katastrofer. Det har omforente mål og indikatorer for katastrofeforebygging som landene skal arbeide for å oppfylle. Et av målene, om en betydelig økning av land som har en nasjonal og lokal strategi for katastrofereduksjon, skal være oppfylt i 2020. FNs organ for katastrofereduksjon, UNDRR, leder det internasjonale arbeidet med gjennomføringen av Sendai- rammeverket. FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD) ble fremforhandlet i 1992 for å bevare og sikre bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Konvensjonen skal også sikre tilgang til og rettferdig fordeling av godene som følger av bruk av genetiske ressurser. Robuste økosystem leverer livsviktige tjenester som for eksempel beskyttelse mot ekstremvær. På partsmøtet i 2021 skal det vedtas et nytt, globalt rammeverk for natur for å styrke gjennomføring av konvensjonen. Addis Abeba Action Agenda (AAAA) ble vedtatt i 2015 og er et globalt rammeverk for finansiering av utvikling i overensstemmelse med 2030-agendaen. AAAA fremhever områder som naturressursforvaltning, investeringer, handel, gjeldshåndtering, skattesystemer, anti-korrupsjon og bekjempelse av ulovlig kapitalflyt. AAAA legger vekt på kunnskap, teknologi, innovasjon og kapasitetsbygging. Hvert land har et selvstendig ansvar for å mobilisere og bruke ressurser for å fremme bærekraftig utvikling, men internasjonalt samarbeid er nødvendig. Bistand utgjør bare en liten andel av de totale ressursene som trengs for å nå bærekraftsmålene, men kan være viktig om den brukes strategisk og katalytisk. 8 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE 2 Globale trender og utfordringer Verden preges av megatrender som har grunnleggende levekår i alle samfunn, selv om verden skulle nå Paris­ innvirkning på ressursgrunnlaget og tilværelsen til avtalens mål om å begrense global oppvarming til godt ­jordas befolkning. under 2° C og tilstrebe 1,5 grader C. Globale utslipp må innen 2030 være 25 prosent lavere enn i 2018 for å Antall mennesker på jorda dobles i løpet av femtiårs­ kunne nå togradersmålet, eller 55 prosent lavere for å perioden fra 1975 til 2025 fra fire til over åtte milliar- nå 1,5-gradersmålet.14 der.11 FN forventer at vi blir nærmere 10 milliarder men- nesker i 2050. Afrikas befolkning ligger an til å øke fra Den globale oppvarmingen setter økosystemene ca. 1,3 milliarder i dag til ca. 2,5 milliarder innen 2050.12 under press. Naturpanelet anslår at én million av I en verden hvor over 69013 millioner mennesker har ­verdens arter er truet av utryddelse, og FAO dokumen- for lite å spise , forventes den globale etterspørselen terer at mange planter og dyr som er viktige for mat­ etter mat å øke med inntil 50 prosent innen 2050 på sikkerhet går tapt. Endret bruk av arealer er det som grunn av økende befolkning og endrede spisevaner. påvirker naturen mest. Flere og lengre pe­rioder med Befolkningsveksten medfører sterkere press på miljøet, tørke, intens nedbør og et varmere klima gjør det jordas ressurser, vann og det globale klimaet. utford­rende å øke produktiviteten i landbruket. Lav produktivitet og utarming av jorda fører til at bønder Global oppvarming har passert én grad Celsius sam- drives til å ta ny jord i bruk og dermed bidrar til avsko- menliknet med førindustrielt nivå. De ulike scenariene ging og press på økosystemer. Opp mot 80 prosent av for globale temperaturøkninger fra FNs klimapanel vil global avskoging skyldes landbruksproduksjon. innebære endringer i levekårene som blir mer drama- Storskala­landbruk og monokulturer er viktige drivere. tiske jo høyere gjennomsnittstemperaturen blir. Mye av skogen som går tapt er verdifull tropisk regn- Endrede klimatiske forhold vil uansett forandre folks skog. I tillegg trues økosystemene av økt jorderosjon og landdegradering, vannknapphet, havforsuring, sti- gende havtemperaturer og havnivå. 11 UN Population Division. World Population Prospects 2019. 12 UN Population Division. World Population Prospects 2019. Medium variant projection. 13 http://www.fao.org/3/ca9692en/online/ca9692en.html 14 UNEP Emission Gap Report 2019 STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 9 2 GLOBALE TRENDER OG UTFORDRINGER Klimaendringene gir økt risiko for utbredelse av syk- World Economic Forums Global Risk Report for 2020. dommer og større globale helseutfordringer som Rapporten anser klima-, miljø-, vannkriser og masse­ pandemier og feilernæring. FNs miljøprogram (UNEP) ødeleggelsesvåpen for å utgjøre de mest alvorlige trus- fremhever at klimaendringer og naturødeleggelser er lene som kan få skadelige konsekvenser for samfunn. blant de viktigste drivkreftene bak nye infeksjonssyk- Aller størst vurderes risikoen for manglende tiltak mot dommer som f.eks. covid-19-pandemien. I følge Ver- klimaendringene. dens helseorganisasjon (WHO) forventes det at klima- endringene vil bidra til tap av 250.000 menneskeliv I tillegg til de overordnede utfordringene, kom årlig fra 2030 på grunn av underernæring, malaria, covid-19-pandemien. Den har rammet globalt, men de diaré og heteslag. Kostnadene er beregnet til 2 - 4 mrd. svakeste er de som er hardest rammet. dollar per år. Sårbare mennesker og stater blir hardest rammet fordi de er minst robuste til å takle utfordrin- Samtidig ser vi positive megatrender som styrker gene. ­menneskenes evne til å løse disse utfordringene. Den digitale revolusjonen og teknologiske kvantesprang Klimaendringer og økt hyppighet av klimarelaterte skaper gode muligheter for å dele kunnskap og katastrofer har forsterket omfanget av ufrivillig ­erfaringer, utvikle innovative løsninger, bygge bedre ­migrasjon og tvungen forflytning av hele samfunn infrastruktur, mobilisere til vern og bærekraftig både internt i og mellom land. Klimaendringene vil ­utnyttelse av naturressursene samt spre engasjement være en økende drivkraft for flytting mellom regioner, rundt den globale dugnaden som må til for å bremse og presset mot Europa forventes å bli særlig sterkt. og takle klimaendringene. Verdensbanken anslår at uten drastiske klimatiltak kan over 140 millioner mennesker bli tvunget til å flytte innenfor egne lands grenser i Afrika sør for Sahara, Sør-Asia og Latin-Amerika innen 2050. Urbanisering har ført til at mer enn halvparten av j­ordas befolkning bor i byer, og innen 2050 vil antallet trolig dobles til syv milliarder mennesker. Brorparten av denne utviklingen vil skje i Afrika, og måten urbani- sering takles på er viktig for å nå bærekraftsmålene. Disse megatrendene forsterker effekten av andre utfordringer som har konsekvenser for velferd, ­økonomi, fred og sikkerhet. Risikoen for at slike ­forhold leder til ustabilitet og konflikt er særlig stor i stater med svak styring, mangelfulle ressurser og lav beredskap for krisehåndtering og langsiktig omstilling. Klimatilpasning og forebygging kan bidra til å redusere risiko for konflikter, spesielt på lokalt nivå. I konflikt­ rammede områder som f.eks. i Sahel og på Afrikas horn er det særlig utfordrende fordi konfliktene for- sterker klimarelaterte kriser og matusikkerhet, og de gjør det samtidig vanskelig å gjennomføre klima- og miljø­tiltak, slik at krisene blir gjensidig forsterkende. ­Sammenhengen mellom klimaendring og sikkerhet får stadig økt oppmerksomhet både på den globale sikker- hetsagendaen og i Den afrikanske unions freds- og sikkerhetsråd. Det er også økende etterspørsel etter helhetlige og integrerte konfliktanalyser som grunnlag for mer helhetlig og koordinert respons. Ekstremvær, natur- og miljøkatastrofer, tap av biologisk mangfold og manglende klimatilpasning er rangert som de fem mest sannsynlige risiko-scenariene i 10 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE 3 Mål: Redusert klimasårbarhet og sult i utviklingsland Målet med klimatilpasning er at land og samfunn skal utsatte øystater. Den norske innsatsen skal bidra til at utvikle løsninger og gjennomføre tiltak for å forebygge landene utvikler nasjonale tilpasningsplaner og får og redusere sårbarhet for de negative konsekvensene ressurser til å gjennomføre dem. Støtten skal videre av klimaendringer som skjer og som forventes i frem­ bidra til at klimatilpasningstiltak innarbeides i politikk, tiden, men også å dra nytte av mulighetene som opp- strategier og planlegging i tråd med nasjonale priorite- står.15 I denne strategien refererer sårbarhet til individer, ringer. Dette skal på lang sikt bidra til redusert klima­ samfunn og land som av ulike årsaker er spesielt sårbarhet og sult i utviklingsland. utsatte for konsekvensene av klimaendringene. Grad av klimasårbarhet påvirkes av fattigdom, geografisk beliggenhet, styresettutfordringer, økonomisk ­situasjon, konflikter eller kriser. Norsk støtte til klimatilpasning skal ha som overordnet mål å bidra til å nå bærekraftsmålene ved at utviklings- lands evne til å tilpasse seg klimaendringene og fore- bygge og håndtere klimarelaterte farer og naturka- tastrofer blir styrket. Støtten skal bidra til å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftige matsystemer basert på landbruk, akvakul- tur og fiskeri. Innsatsen skal komme de fattigste og mest sårbare gruppene til gode, særlig i partnerland og 15 I hovedsak basert på UNFCCC STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 11 4 Innsatsområder Klimaendringene rammer hele samfunnet, på tvers av felles innsats. Videre er forskning, innovasjon og tekno- sektorer. Derfor er klima et tverrgående tema i norsk logisk utvikling viktig for å bidra til framdrift, mer effek- utviklingspolitikk. For alle tiltak Norge støtter, skal det tive løsninger og bedre resultater på alle innsatsområ- vurderes om tiltaket vil få negative konsekvenser knyttet der. Kunnskapsdeling og utvikling av kompetanse vil til klimagassutslipp eller klimasårbarhet. I tillegg bør være viktige elementer i den norske innsatsen. På hav- utviklingsaktører i sin risikoanalyse vurdere graden av området vil det være klare koblinger mellom denne tiltakets robusthet mot klimarelatert risiko når det er innsatsen og FNs tiår for havforskning (2021-2030). relevant, f.eks. med hensyn på flom, tørke og ekstrem- vær. Gjennomføringen av strategien vil være en integrert del av øvrig norsk utviklings- og utenrikspolitisk satsing. De Samtidig med at klimahensyn skal vurderes i all støtte, ulike innsatsområdene skal ses i sammenheng for å vil Norge styrke innsatsen på områder som vurderes sikre en helhetlig tilnærming og synergier, samt bidra til som sentrale for å bygge robuste samfunn i et endret at utviklingsland kan unngå «sektorfellen» og tilstrebe klima. Bærekraftig og klimasmart matproduksjon og tverrsektoriell tilnærming. Samtidig skal den norske matsikkerhet er prioritert. Parisavtalen understreker at støtten være koordinert med andre givere. det bør være balanse mellom støtte til utslippsreduk- sjoner og klimatilpasning. Denne strategien skal bidra Norge er en stor global bidragsyter innen utdanning. til det. Samtidig er det ofte synergier mellom disse to Kunnskap og bevissthet om klimatilpasning, forebyg- områdene, ett prosjekt kan bidra på begge felt. Det ging og matsikkerhet legger grunnlaget for arbeidet settes særlig fokus på områder der Norge kan gi en med klimatilpasning og forebygging. Skolebygg må tilleggsverdi i form av kompetanse og erfaring. Norsk bygges solid, slik at de kan motstå ekstremvær og brukes innsats skal være kunnskapsbasert og bygge på både som et sikkert samlingssted for befolkningen ved eksisterende og ny forskning. Støtte til utvikling og for- behov. Skolematordninger sikrer elever mat av god bedring av datagrunnlag, statistikk, indikatorer og kvalitet, øker læringspotensialet og forebygger sult og ­analyse sammen med relevante partnere er sentralt, underernæring. Dette er ekstra viktig når samfunn er det er også rapportering på resultater oppnådd gjennom rammet av ekstremvær som ødelegger matproduksjo- 12 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE INNSATSOMRÅDER 4 nen. Global helse er også et satsningsområde innenfor norsk utviklingspolitikk. En viktig prioritet innen denne satsingen er helsesystembygging med målsetting om universell helsedekning. Dette innebærer styrket primær­ helsetjeneste, tilgang på medisiner og vaksiner. Covid-19-pandemien har vist oss at dette er sentral innsats for å forebygge katastrofer. Disse innsatsene bidrar også til å gjøre befolkningene i sårbare og fattige land mer robuste i møtet med klimaendringene. Norge har støttet arbeid innen klima og helse i flere år gjen- nom WHO, med vekt på å bygge kunnskap om helse­ konsekvenser av klimaendringene og muligheter for tilpasning. Små øystater som i utgangspunktet har for høye inn- 4.1 Varslingssystemer og tekter til å kvalifisere for utviklingshjelp (ODA-bistand), klimatjenester kan få livsgrunnlaget og økonomien rasert som følge av ekstremvær. Norge ønsker å bevare integriteten i ODA-begrepet, men har ved flere anledninger påpekt i Systemer for tidlig varsling av ulike farlige værhendelser OECDs utviklingskomité (DAC) at små øystater, uavhengig er avgjørende for rask og skadeforebyggende handling av inntektsnivå, er særlig utsatt for konsekvensene av som kan redde liv og verdier. ekstremvær. Norge arbeider derfor i OECD/DAC for å gjøre bistandsregelverket mer tilpasset slike situasjoner, Klimatjenester handler om å levere god, relevant og slik at begrenset humanitær bistand til små øystater forståelig vær- og klimainformasjon til ulike sek­torer og etter krisepregete enkelthendelser kan kvalifisere som sluttbrukere, for å gi et godt beslutningsgrunnlag for bistand, selv om landet ikke står på DACs liste over klimatilpasning og forebygging. Tidlig varsling av klima- godkjente mottakerland. hendelser som tørke, flom og orkaner og tidlig bereg- ning av prognoser for skadepotensialet, vil være viktig for å begrense skadene. Dette kan bidra til å begrense Regjeringen vil konsekvenser av klimaendringene både for mennesker, dyr og avlinger. Det kan forebygge og redusere utbre- • Innrette den norske innsatsen på basis av delse av sykdommer (f.eks. malaria, kolera og andre prinsippet om at ingen skal utelates, gjennom å vannbårne sykdommer) og skadegjørere som angriper prioritere sårbare og spesielt utsatte grupper. jordbruksavlinger. • Bidra til utvikling og gjennomføring av nasjonale Gresshoppeutbruddet som startet ved årsskiftet klimatilpasningsplaner. Styrke kunnskapsgrunnlaget 2019/20 i konfliktrammede land i Midtøsten har spredd for innsatsen gjennom støtte til forskning, teknologi seg både til Sør-Asia og Afrika. Forskere mener at og innovasjon og aktivt trekke med norske og ekstrem nedbør med påfølgende flom har gitt grobunn internasjonale forskningsmiljøer. for vegetasjon og en påfølgende formering av ørken­ gresshoppene.16 I tillegg er overvåkning og mottiltak • Arbeide i OECD/DAC for å tilpasse vanskeligere å iverksette når dyr og innsekter som gjør bistandsregelverket slik at begrenset humanitær skade på avlinger, formerer seg i konfliktrammede bistand til små øystater etter krisepregete områder. enkelthendelser kan kvalifisere som bistand, selv om landet ikke står på DACs liste over godkjente Bedre overvåking kombinert med vær- og klimadata er mottakerland. viktig for å forebygge katastrofer i landbruket påført av skadegjørere som for eksempel gresshopper, og dette blir enda viktigere når klimaendringer kan forsterke utfordringene. 16 https://www.worldbank.org/en/topic/the-world-bank-group-and-the- desert-locust-outbreak STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 13 4 INNSATSOMRÅDER Fiskeri og akvakultur har stor betydning for mange lavinntektssamfunn og rammes allerede hardt av at Tjenesten yr.no tilbyr værvarsel av høy kvalitet klimaet er i endring. For at disse næringene skal bli mer for mer enn 10 millioner steder i verden og er robuste, er det viktig å styrke utvikling av vær- og klima­ derfor en mye brukt digital ressurs langt utover tjenester og bidra til økt tilgang til og bruk av disse Norges grenser. Meteorologisk institutt har en ­tjenestene. åpen, brukerorientert datapolitikk, og dataene som værvarslene på Yr er basert på, er gratis og Varsling og klimatjenester er i stadig utvikling, og Norge enkelt tilgjengelige. Yr har ikke eksklusivt eierskap støtter allerede flere tiltak. Støtte gis til å bygge ut og til dataene, og i utgangspunktet kan alle som drive varslingssystemer og bygge nødvendig kapasitet ønsker det, bruke dataene direkte i sine egne til å respondere på varslene når de kommer. Systemer digitale løsninger. Det er behov for å øke kvaliteten for tidlig varsling av klimarelaterte hendelser inkluderer på og tilgjengeligheten av værvarsler i mange både myndigheter, nasjonale meteorologiske og hydro- utviklingsland. Derfor er det et stort potensial i å logiske tjenester og lokalsamfunn. Det forutsetter god gjøre dataene og programvaren bak Yr enda tilgang til data samt kompetanse og kapasitet til å mer tilgjengelige, slik at de kan integreres i ­analysere og anvende dem. Det forutsetter også deling nasjonale værvarslingssystemer og -tjenester. av data mellom delstater og på tvers av landegrenser Meteorologisk institutt utforsker hvordan de for å håndtere de grense­overskridende utfordringene åpne værdataene best kan tas bredere i bruk klimaendringene gir. Dette kan være politisk utfor- som et digitalt fellesgode i afrikanske land, og på drende der det ikke eksisterer en kultur for deling av sikt i andre land utenfor Afrika, slik at de nasjo- data. Ved å invitere land til å samarbeide og se for­ nale værvarslene blir mer presise og pålitelige. delene av slik deling, kan denne innsatsen gi politisk Gjennom pilotprosjekter der Meteorologisk gevinst og styrke samarbeidet mellom land. i­nstitutt samarbeider tett med dedikerte ­nasjonale værvarslingstjenester, vil det utvikles Klimatjenester og varslingssystemer er områder hvor en tilnærming og metode som kan anvendes i Norge har ledende kompetanse. Norske teknologiske flere land. løsninger og digitale fellesgoder kan med fordel deles med katastrofeutsatte land. Meteorologisk institutt bidrar til å forbedre værvarslingen i Bangladesh, Vietnam og Myanmar gjennom kapasitetsbygging av de nasjonale Regjeringen vil ­tjenestene. Kapasitetsbyggingen innebærer både opplæring av meteorologer og tilgang til • Styrke utvikling av effektive vær- og klimatjenester norskutviklet, gratis programvare for vær­ som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning og varsling. Innsatsen har bidratt til en modernise- risikoreduksjon, inkludert for landbruk, fiskeri- og ring av værvarslingstjenesten med bedre vær- akvakultur. modeller og varslingsverktøy av høy kvalitet. Meteorologisk institutt har f.eks. utviklet et eget • Bidra til å styrke data- og statistikkgrunnlaget for visualiseringsverktøy for meteorologiske data vurdering av konsekvensene av klimaendringer, som muliggjør analyse av alle typer meteorolo- samt formidling av kunnskap om konsekvenser og giske data i samme grensesnitt. Gjennom sam- håndtering av disse. arbeidet får de nasjonale værvarslingstjenestene også gratis tilgang til globale værdata fra det • Bidra til å utvikle nasjonale og regionale europeiske værsenteret, noe som bidrar til mer beredskapsplaner og –systemer samt nødvendig presise varsler. kapasitet til å respondere på vær- og klimavarslene. 14 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE INNSATSOMRÅDER 4 og tørke. Slike løsninger kan ofte gjennomføres med lave kostnader og lav risiko, samtidig som de kan gi gode samfunnseffekter og bevare økosystemer vi er avhengige av. Det arbeides aktivt for å ta i bruk natur- baserte løsninger for å binde karbon i havet for å fore- bygge mot forsuring og fremme bærekraftig høsting av mat fra havet. Eksempler på denne type klimatil­ pasningstiltak er dyrking av tang og tare og etablering eller re-etablering av marin vegetasjon. Klima- og skoginitiativet er et av Norges største inter­ nasjonale klimatiltak. Det har som mål å redusere ­klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Samtidig er det av stor betydning for

4.2 Naturbaserte løsninger klimatilpasning, forebygging og matsikkerhet at skogen er en viktig kilde til mat og bidrar til økosystemtjenester Naturen er vårt førstelinjeforsvar mot katastrofer og som rent vann og forebygging mot tørke og erosjon. andre konsekvenser av klimaendringer. Naturbaserte Betydningen av koordinert arealbruk for matproduksjon løsninger er tiltak som bruker bevaring, bærekraftig og skog blir stadig tydeligere. Denne koblingen er viktig bruk, restaurering og etablering av økosystemer og både for utslippsreduksjoner og klimatilpasning og kan økosystemtjenester for å bidra til å løse samfunnsut- bidra til fattigdomsreduksjon. Våtmarkene er også fordringer som tilpasning til klimaendringer, forebygging betydelige karbonlagre, og bevaringstiltak inngår og bekjempelse av sult. Bærekraftig forvaltning av ­derfor i klima- og skogprosjektet. naturen er sentralt for å nå målene i denne strategien og gir ofte trippel effekt i form av karbonopptak, beva- Konklusjoner og rapport fra Høynivåpanelet for en ring av biologisk mangfold og klimatilpasning. Dette må bærekraftig havøkonomi ble lansert 3. desember 2020. gjøres på en måte som ivaretar urfolks og lokalbefolk- Innholdet i konklusjonene vil bli en del av oppfølgingen ningers rettigheter som ressurs- og økosystem­ av denne strategien. I konklusjonene fastlås det at forvaltere. marine- og kystsone økosystemer ikke bare tar opp og lagrer store mengder CO2, men også beskytter kyst- Eksempler på naturbaserte løsninger for klimatil­ soner og – samfunn mot effekter av klimaendringene. pasning er lokal klimaregulering og andre økosystem­ Økosystemene gir mat, inntekter, medisiner, rekrea- tjenester gjennom bevaring og bærekraftig bruk av sjonsmuligheter, habitat og en rekke andre øko­ landbruksjord, skog , «blå skog» (i vann)17 og våtmarker. systemtjenester for mennesker. Det sies videre at For katastrofeforebygging er storm- og flomdemping i beskyttelse av kystsamfunn krever en integrert til­ mangroveskog og korallrev det beste tiltaket i mange nærming som er klimasmart og fokuserer på natur­ land, ikke minst for sårbare kyst- og øysamfunn. baserte løsninger, integrerer godt forvaltede verne­ Marine verneområder og andre områdebaserte forvalt- områder og andre effektive vernetiltak, sammen med ningstiltak vil kunne være viktige både for økning av bærekraftig infrastrukturutvikling. Konklusjonen setter bestander av fiske- og skalldyrressurser, for sult­ som overordnet mål for 2030 at alle marine- og kyst- bekjempelse og for tiltak rettet mot klimatilpasning og sone økosystemer er sunne og motstandsdyktige, og at forebygging. Bærekraftig forvaltning av viktige marine naturbaserte løsninger er et nøkkelelement i utviklingen naturområder som korallrev, sjøgras, mangrove- og av kystsone infrastruktur. tareskog er avgjørende bl.a. for å verne om beite­ områdene for kystfisk og skalldyr. For matproduksjon er det også sentralt å motvirke jord­ erosjon og øke jordas fruktbarhet, for eksempel gjennom opprettholdelse av plantedekke. Bærekraftig forvalt- ning av jordbruksjord og driftsmetoder som bygger opp jordhelse og –struktur, styrker produksjons­ grunnlaget og reduserer risiko for og skade ved flom 17 Skog og annen vegetasjon i sjøen, som mangroveskog og sjøgrasenger. STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 15 4 INNSATSOMRÅDER Naturbaserte løsninger kan tilpasse samfunn til klimaendringer, forebygge katastrofer og bekjempe sult. I Madagaskar samarbeider for eksempel WWF med folk og kystsamfunn for å plante ny og ta vare på eksisterende områder med mangroveskog. En sunn mangroveskog beskytter kystsamfunnene mot bølger, sjø og uvær; det blir en fysisk barriere mot virkningene av klimaendringer disse lokalsamfunnene alle- rede opplever. Det hindrer saltvann i å nå ­avlinger og drikkevann og er leveområde for fisk, krabber eller reker, som gir levebrød for folk langs kysten. I tillegg tar mangroveskogen opp 4.3 Klimatilpasset og lagrer karbon. matproduksjon Regjeringen vil Fattigdom, klimaendringer, krig og konflikt har ført til at antall mennesker med usikker og begrenset tilgang til mat har økt jevnt siden 2014, og i dag er omtrent 690 • Bidra til bærekraftig arealforvaltning, millioner mennesker underernært. Verdens matvare- sikring av lokale rettigheter og skog- og program fremla våren 2020 sin globale rapport om en landskapsrestaurering i kombinasjon med voksende matkrise som det er grunn til å frykte vil bli klimasmart landbruk og naturbaserte forverret av covid-19-pandemien. Antall mennesker løsninger. som rammes av akutt sultkrise står i fare for å bli doblet fra 135 til 265 millioner mennesker.18 • Støtte bevaring av blå skog, som forebygger tap av marint liv, kysterosjon og sårbarhet for Et flertall av de fattigste menneskene i verden er ekstremvær og flom. direkte eller indirekte avhengige av landbruk for å over- leve, og satsing på de matproduserende sektorene • Fremme kunnskapsbasert, bærekraftig regnes som svært effektivt for å redusere fattigdom.19 havforvaltning for å sikre bevaring av 70 til 80 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara marine økosystemer og bærekraftig er sysselsatt i landbruket, hovedsakelig som små­ utnyttelse av havets ressurser, herunder bønder. For våre partnerland i Asia ligger tallet på 60 til bruk av arealbaserte verktøy som marine 70 prosent. verneområder. Gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold, Den • Styrke koordineringen mellom regjeringens internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser klima- og skoginitiativ og handlingsplanen for for mat og landbruk og arbeid i FAOs Kommisjon for bærekraftige matsystemer. genetiske ressurser for mat og landbruk har verdens land avtalt felles mål og forpliktelser for å bevare de genetiske ressursene. Innsatsen for at småskala matprodusenter og deres lokalsamfunn blir bedre rustet til å håndtere natur­ katastrofer og andre negative konsekvenser av klima- endringer er sentralt i klimatilpasningen. Regjeringen la i 2019 fram en egen handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 18 https://www.wfp.org/news/covid-19-will-double-number-people-facing- food-crises-unless-swift-action-taken 19 Verdensbanken (2018): Agriculture and food 16 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE INNSATSOMRÅDER 4 2019-2023.20 Handlingsplanen inkluderer sentrale inn- Klimaendringene gir store utslag for vannressursene. satser for bærekraftig og klimatilpasset matproduksjon. Både økning i ned­bør, erosjon, flom og ekstrem tørke Dette handler blant annet om økt tilgang til tilpasset setter matproduksjonen i fare og fører til usikker til- teknologi, ytterligere styrking av småbønders kunnskap gang på mat. Forvaltningen av vann står sentralt når og tilgang til nødvendige innsatsvarer, redusert mat­ matproduksjonen skal økes i et klima i endring. Det svinn og bevaring av biologisk mangfold. Handlings­ finnes allerede kunnskap om dette som må gjøres planen vektlegger også tilknytning til markeder, økte ­tilgjengelig for småbønder, samtidig som det er behov inntekter og verdiskapning. I tillegg nevnes værvarsel- for å utvikle denne kunnskapen videre. Et eksempel basert finansiering i forkant av ekstremvær21 og styr- kan være løsninger der regnvann samles opp og king av vær- og klimatjenester som viktige innsats­ ­benyttes i matproduksjon og at man ved ekstrem områder i matsystemene. Disse innsatsene støtter ­nedbør har systemer for å unngå at vannmengdene ­særlig opp under denne strategiens mål om bekjem- fører til erosjon og tap av jordsmonn. Hvis man ikke pelse av sult. Covid-19-pandemiens trussel mot mat­ forvalter tilgjengelige vannressurser bedre, vil andre sikkerheten har ført til at regjeringen ytterligere for- tiltak for økt matproduksjon og reduksjon av sult ikke sterker innsatsene mot sult. kunne lykkes. Vannressursforvaltning vil derfor være en integrert del av den norske innsatsen for en klima­ Bærekraftig bruk av arealer er en sentral faktor for tilpasset matproduksjon. lavere klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringer og redusert tap av natur. For å oppnå en bæ­rekraftig I tillegg blir havets rolle for fremtidig matsikkerhet intensivering av matproduksjonen, er det avgjørende å ­viktigere. Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi bevare det biologiske mangfoldet og reversere pågående anslår i rapporten «The Future of Food from the Sea» forringelse av matjord. Tilgang til tilpassede såvarer og at det er mulig å høste og produsere flere ganger mer genetisk mangfold i matplanter er viktige virkemidler mat fra havet enn vi gjør i dag. Fiskeri og akvakultur ved klimatilpasning i jordbruket for å øke plante­nes kan bidra til å sikre fortsatt tilgang på fisk, men mange evne til å motstå sykdommer og tilpasse seg et endret utviklingsland mangler kompetanse og kapasitet for å klima. Dette inkluderer etablering av lokale såfrøban- integrere klimatilpasningstiltak for fiske og fiskeopp­ ker, som gir rask tilgang til tilpasset såvare også i nød­ drett i sine nasjonale tilpasningsplaner. Det norske situasjoner. Utvikling av ny kunnskap om tilpasning av programmet Fisk for utvikling bistår utviklingsland i dyrkingsmetoder for redusert jordbearbeiding og sikre bl.a. å møte disse utfordringene. Samtidig er havet plantevekst en større del av året, er sentralt i denne utsatt for klimaendringer,22 forurensning og overutnyt- sammenheng. Spørsmålet om landrettigheter er viktig telse av ressurser (som overfiske, ulovlig, urapportert for at bøndene skal ha langsiktige interesser i å ta vare og uregulert fiske og fiskerikriminalitet). Det kan føre til på jorda. produksjonsnedgang og mindre fangst av villfisk, blant annet fordi marine arter endrer migrasjonsmønstre i Det nye programmet Landbruk for utvikling (LfU) vil takt med oppvarmingen av havet. Regjeringen har økt inkludere faglig samarbeid som blant annet under­ bevilgningen til havrelaterte tiltak med relevans for støtter denne strategien. Det arbeides med å etablere klimatilpasning og bærekraftige havbaserte mat- programmet i Norad. Faglig samarbeid om landbruk systemer. inkluderer blant annet bedret dyrehelse. Studier har vist at det kan være en sammenheng mellom klima- endringer og forekomst av sykdommer som spres fra dyr til mennesker (zoonoser). Pilotprosjekter i Malawi og Etiopia er under utvikling med Veterinærinstituttet som norsk partner. Utviklingssamarbeidet innen land- bruk vil også fremme bruk av digitale verktøy som gir bedre data og kunnskap om både plantehelse, irriga- sjon og gjødsling. Gjennom videre utvikling av et pågå- ende samarbeid mellom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og FAO er et pilotprosjekt om plantehelse ­etablert i Malawi. 20 Mat, mennesker og miljø – regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitkk 2019-2023 (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/matsystemer/ id2661208/). 21 Se boks om prognosebasert finansiering under kap. 4.5 (s.20) 22 https://www.ipcc.ch/srocc/home/ STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 17 4 INNSATSOMRÅDER Havet er avgjørende for å nå mange av bære- kraftsmålene og har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov. Norge har tatt en internasjonal lederrolle for at vi skal ta bedre vare på havmiljøet og produsere mer på en bærekraftig måte. En helhetlig økosystembasert havforvaltning vil være grunnleggende for å sikre sunne, rene og produktive hav for frem­ tidige generasjoner. Regjeringen har lansert «Hav for utvikling» for å bidra til bærekraftig havforvaltning i utvalgte partnerland. Konkrete tiltak som bevaring av marin vegetasjon (blå skog) og marint vern kan spille en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning, forebygging av 4.4 Infrastruktur naturkatastrofer og matsikkerhet. Fungerende infrastruktur er en av bærebjelkene for at dagens samfunn skal fungere. I mange land, inkludert Regjeringen vil de fleste utviklingsland, er infrastrukturen ikke dimen- sjonert for det økende presset som klimaendringene fører til. Infrastruktur som blir ødelagt og bryter • Medvirke til god jordbrukspraksis som også sammen koster husholdninger og næringsliv i lav- og fremmer jordkvalitet, jordhelse og bærekraftig mellominntektsland minst 390 milliarder dollar per bruk av jordbruksarealene på lang sikt. år23. Asias store elveløp, flomsletter og grunnforhold gjør kontinentet særlig utsatt for ekstreme hendelser. I • Støtte vannressursforvaltning i utvalgte tillegg er befolkningstettheten stor i flere katastrofeut- land og områder som del av støtten til satte områder. Dette setter særlige krav til motstands- matproduksjon. dyktig infrastruktur. I Afrika vil den raske befolknings- veksten resultere i over 100 byer med én million inn- • Styrke planteforedling, husdyravl og byggere innen 202524, og robust urban infrastruktur forvaltning av genetisk mangfold for å øke må bygges hvis disse byene skal tilpasse seg klima- småskala matprodusenters kunnskap om og endringene. Flere land i Afrika sør for Sahara og mange tilgang til større mangfold av sorter og arter små øystater har fått opp til 90 prosent av sin infra- for klimatilpasset matproduksjon. struktur skadet eller helt rasert som følge av ekstrem- vær. Dette rammer alle, men det er de fattigste som • Styrke veiledningstjenester, plante- og lider mest. De bor ofte i områder som i utgangspunktet dyrehelse og veterinære tjenester. har dårlig infrastruktur og hvor det kan ta lang tid å reparere skader. Det ­gjelder skader på hus og bygnin- • Styrke fiskeriforvaltning og integrert ger som sykehus og skoler, og på vann- og sanitæran- havforvaltning i partnerland, blant annet legg, energisystemer, transport og telekommunikasjon. gjennom kunnskapsprogrammene Fisk for Mer vann og større flommer overbelaster byers drene- utvikling og Hav for utvikling. ringssystemer som allerede kan være utdaterte eller underdimensjonerte. Skader på veier og transport- • Fremme innovasjon og digitalisering for økt systemer kan forhindre folk fra å nå sitt daglige klimasmart produktivitet innen landbruk, arbeidssted, eller vanskeliggjøre transport av mat fra fiskeri og akvakultur i utviklingsland. gårdsbruk til middagsbord. Som følge av klima- endringene har små øystater allerede erfart at havner og annen infrastruktur er blitt ødelagt av havnivåstig- ning eller orkaner med større styrke enn tidligere. 23 https://www.gfdrr.org/en/lifelines 24 https://www.weforum.org/agenda/2018/06/Africa-urbanization-cities- double-population-2050-4%20ways-thrive/ 18 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE INNSATSOMRÅDER 4 Syklonene som rammet Mosambik i 2019 førte til enorme ødeleggelser som vil prege l­andet i lang tid. FN anslår at gjenoppbyggings­ kostnadene vil overstige tre milliarder dollar. Norge er en sentral partner for Mosambik på energiområdet. Etter syklonene var ødeleggel- sene av energirelatert infrastruktur betydelige, med store konsekvenser for menneskeliv og samfunnsmessig utvikling. Norge støttet derfor Mosambik med 193 mill. kroner til klimatilpasset gjenoppbygging av energirelatert infrastruktur i og rundt byen Beira. Avtalen omfatter støtte til gjenoppbygging av transmisjonslinjer og trafo­ stasjoner for å sikre bl.a. strømforsyning til 4.5 Innovative vannpumper, vanningssystemer, sykehus, finansieringsordninger behandlingssentre og gatebelysning. Innovative finansieringsordninger blir av OECD definert som finansiering som videreutvikler velprøvde løsninger Disse ødeleggelsene kan forebygges, og det lønner seg (f.eks. forsikringsordninger) for å inkludere nye mot­ å investere i infrastruktur som er klimarobust. Verdens- takergrupper og/eller introduserer nye tilnærminger til banken har i sin rapport «Lifelines»25 anslått at én ame- velkjente utfordringer (f.eks. værvarselbaserte utbeta- rikansk dollar brukt på forebygging gjennom investering linger i forkant av ekstremvær) eller tiltrekker seg nye i robust infrastruktur gir fire amerikanske dollar spart i markedsaktører. gjenoppbygging etter en katastrofe. Denne rapporten viser at å kombinere infrastruktur med naturbaserte Slike finansieringsordninger, når de brukes som en del løsninger kan gi lavere kostnader og mer robuste og av en helhetlig tilnærming til risikostyring og katastrofe­ bærekraftige infrastrukturløsninger som beskytter mot forebygging, kan bidra til å beskytte menneskeliv, leve- flom, kysterosjon og ekstreme værhendelser. Planting brød, forretningsvirksomhet, infrastruktur og offentlige av vegetasjon og vern av korallrev og mangrover er finanser gjennom raskere respons og gjenoppbygging. eksempler på dette. Videre har vern av våtmarker og Dette forutsetter blant annet at beredskapsplaner er elvedeltaer flomdempende effekter. utarbeidet på forhånd og at roller, ansvar og opp­ følging er klart definert. Gjennom regionale og globale fond og organisasjoner støtter Norge programmer som bidrar til å gjøre viktig Når en naturkatastrofe inntreffer, er det viktig at de infrastruktur i klimasårbare land mer robust både ved som rammes raskt kan komme tilbake til sine normale nye installasjoner og gjenoppbygging eller rehabili­ liv. Selv om man forebygger, vil ikke alle katastrofer tering (build back better). Dette er viktige innsatser for kunne unngås. Det er da viktig med rask respons, å sikre bærekraftige samfunn. effektiv hjelp og å nå de mest utsatte. Dette er krevende for alle land, men utviklingslandene har de største utfordringene. Folk og samfunn med lite ressurser har Regjeringen vil ikke råd eller mulighet til å tegne egne forsikringer for å avbøte effekten av en katastrofe. Det er derfor • Øke støtten til sentrale regionale og globale utviklet finansierings- og forsikringsordninger som fond og organisasjoner som arbeider for å inkluderer utviklingsland og som kan bidra til rask gjen- fremme klimarobust infrastruktur både i planer, oppbygging. Caribbean Catastrophe Risk Insurance reguleringer og infrastrukturprosjekter. Facility og African Risk Capacity er eksempler på dette. Det er imidlertid nødvendig å videreutvikle disse ord- • Bidra til at infrastruktur i norskstøttede innsatser ningene, samt utvikle nye, for å nå de fattigste og mest blir bygget klimarobust og at naturbaserte løsninger utsatte gruppene. blir vurdert der det er relevant. Innovative finansieringsordninger utvikles også for å kunne handle i forkant for å hindre at en ekstrem 25 https://www.gfdrr.org/en/lifelines STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 19 4 INNSATSOMRÅDER ­hendelse blir til en katastrofe. Med god varsling er det mulig å forutsi at en katastrofe er under utvikling. Det Prognosebasert finansiering er en innovativ er lovende resultater av prosjekter hvor bestemte finansieringsmekanisme som ligger i skjærings- ­terskelverdier i værvarslingen gjør at utbetalinger punktet mellom utviklingsarbeid og humanitær ­utløses og tiltak settes i gang i henhold til beredskaps- respons. Dette innebærer finansiering av tidlig planer. Verdens matvareprogram arbeider for dette handling, forebygging og forberedelsesarbeid med norsk støtte (se faktaboks). Dette er et område før en forventet værhendelse inntreffer. Midlene som må videreutvikles og forsterkes. utbetales basert på pålitelige værprognoser samt risikoanalyser som har forhåndsdefinert Internasjonalt er det enighet om at gode, forutsigbare hvilke terskelverdier, f.eks. på mengde nedbør, finansieringsordninger er et nødvendig element for å som skal utløse finansieringen. Tiltakene som forebygge katastrofer. Et globalt partnerskap; «The iverksettes er også forhåndsdefinerte og skal InsuResilience Global Partnership for Climate and Disaster bidra til å minimere tap og skade og redusere Risk Finance and Insurance Solutions (InsuResilience)» er behovet for humanitær respons i forbindelse etablert for å koordinere og videreutvikle innovative med ekstremvær. Tiltakene er i tråd med finansieringsordninger som del av katastrofeforebyg- ­nasjonale prioriteringer og bygger på eksister­ ging i utviklingsland. Det er et uttrykt mål å inkludere ende kompetanse og koordineringsmekanismer. de fattigste og mest sårbare gruppene. Partnerskapet, Norge har i flere år støttet WFPs utvikling av som ble lansert under FNs klimakonferanse i 2017, dette konseptet og bidrar nå til ytterligere består av stater, internasjonale organisasjoner, sivilt testing, implementering og videreutvikling av samfunn, privat næringsliv og akademia, og har nå mer metoden. WFP legger stor vekt på nasjonal kapa- enn 70 partnere. sitetsbygging og samarbeider bl.a. med nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester for å Vurdering av forsikringsordninger for fiskeri, akvakultur styrke nasjonal varslingskompetanse samt å og landbruk med fokus på småbønder og småskala-­ integrere deres tidlige varsling i nasjonale fiskere vil koordineres med tiltakene under handlings- beredskapsplaner. planen for bærekraftige matsystemer. Det skal bidra til å unngå at en avlingssvikt fører folk inn i en fattigdoms- spiral som resulterer i behov for livreddende nødhjelp. Regjeringen vil • Støtte utvikling og gjennomføring av finansieringsordninger rettet mot sårbare land og grupper som utbetales på forhånd når en ekstrem hendelse varsles, slik at negative konsekvenser kan forebygges. Dette skal inkludere værvarselbasert finansiering av tiltak for utsatte matprodusenter og sårbare grupper. • Bidra til finansieringsordninger, for eksempel forsikring og (fleksible) sosiale sikkerhetsnett, som sikrer rask og forutsigbar utbetaling til sårbare grupper etter at en ekstrem hendelse har funnet sted. 20 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE 5 Klima og sikkerhet Klimaendringene er en økende del av risikobildet i Tiltak som både fører til redusert sårbarhet for natur- mange land. Klimaendringer påvirker underliggende katastrofer og redusert risiko for konflikt bør prioriteres. årsaker til konflikter, bidrar til å forsterke pågående Klimatilpasningsprosjekter kan være en måte å få konflikter og er en direkte trussel mot eksistensen til ­grupper i konflikt til å samarbeide og kan dermed bidra enkelte land. Klima blir ofte karakterisert som en trussel­ til å skape tillit og løse utfordringer. forsterker – eller «threat multiplier». Eksisterende forskning26 omkring sikkerhetspolitiske effekter av I Meld. St. 36 (2016-2017) «Veivalg i norsk utenriks- og klima­endringer peker særlig i retning av fare for økt sikkerhetspolitikk» er det påpekt at klimaendringer vil risiko for konflikter om knappe naturressurser som påvirke Norges sikkerhet. Klimaendringer utgjør ikke vann, mat og arealer. Konkurranse om bruk av knappe en sikkerhetspolitisk trussel i tradisjonell forstand, men naturressurser er ofte utløsende faktor for migrasjon, kan forsterke effekten av andre utfordringer som har og klimaendringene forsterker denne trenden i mange konsekvenser for stabilitet, fred og sikkerhet og bidra områder. til økt risiko. Framover er det viktig å utvikle en syste- matisk tilnærming til å forstå, oppdage og håndtere økt Klimaendringer vil særlig forsterke eksisterende trusler risiko for ustabilitet, usikkerhet og konflikt som følge av i de landene som er mest sårbare ut fra et naturressurs- klimaendringer og hvordan dette svekker evnen til å og miljøhensyn, f.eks. i Sahelregionen, og i de landene forebygge, håndtere og løse konfliktene. Støtte til Klima som har dårligst utviklede mekanismer for å håndtere og sikkerhetsmekanismen, som er et samarbeid kriser. Mennesker rammet av konflikt er blant de mest ­mellom FNs avdeling for politikk og fredsbygging sårbare for naturkatastrofer, og tiltak for å redusere (DPPA), FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs miljøpro- sårbarheten til denne gruppen kan ofte være vanskelig gram (UNEP), i kombinasjon med styrking av kapasitet å gjennomføre uten at det får sikkerhetspolitiske regionalt og opprettelse av en egen spesialutsending ­bivirkninger. for klima og sikkerhet i FN, vil være sentralt i dette. Klima og sikkerhet er ett av fire prioriterte områder for 26 https://berlin-climate-security-conference.de/sites/berlin-climate- security-conference.de/files/documents/10_insights_on_climate_ det norske medlemskapet i FNs sikkerhetsråd 2021-22. impacts_and_peace_key_facts.pdf STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 21 5 KLIMA OG SIKKERHET Norge vil arbeide for å styrke Sikkerhetsrådets evne til å forebygge, håndtere og løse klimarelaterte trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Regjeringen vil: • Bidra til å styrke kompetanse, kapasitet, informasjons- og analysegrunnlag for å bidra til at klimarelatert sikkerhetsrisiko og klimarelaterte trusler integreres i beslutningsgrunnlagene bl.a. i Sikkerhetsrådet og i Den afrikanske union. • Bidra til at scenarioanalyser utarbeides som verktøy for å synliggjøre fremtidig konfliktpotensial som følge av klimarelatert sikkerhetsrisiko i spesielt sårbare land/regioner som grunnlag for forebyggende diplomati. • Bidra til å styrke FNs sikkerhetsråds evne til å forebygge, håndtere og løse klimarelaterte trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. 22 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE 6 Sammenhengen mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid Forebygging og god beredskap er den viktigste inn­ vil også kunne forebygge behovet for fremtidig huma- satsen for å redusere fremtidige humanitære behov. nitær innsats. Målet er å unngå og begrense humanitære kriser. ­Samtidig må humanitær innsats og langsiktig Helhetlig tilnærming krever bedre samspill mellom utviklingsarbeid ses i sammenheng. Vi må ha en humanitære aktører og langsiktige utviklingsaktører ­helthetlig innsats som styrkes og videreutvikles for å når det gjelder planlegging og gjennomføring av inn­ redusere sårbarhet og bygge motstandsdyktighet.27 satser. Dette må skje både på landnivå og i globale fora. Norge skal være en pådriver i dette arbeidet Dette gjelder ikke minst samarbeidet i områder rammet i­nternasjonalt og når det gjelder den norske støtten. av krig og konflikt som i Sahelregionen og på Afrikas Horn. Her kan for eksempel støtte til klimatilpasset Et verktøy for å bygge bro mellom humanitær og lang- landbruk bidra til å styrke matsikkerhet, sysselsetting siktig innsats er prognosebasert finansiering, som og verdiskapning, slik det vises til i Sahel-strategien.28 I beskrives i kapittelet foran. FNs nødhjelpskoordinator en slik sammenheng blir klimatilpasning en del av en er opptatt av å etablere systemer for å kunne gjøre det helhetlig innsats for å styrke landene i regionen, og det lettere å finansiere tiltak før en krise oppstår, basert på best tilgjengelige prognoser. Både store humanitære aktører og langsiktige utviklingsaktører er engasjert. Norge støtter pilotprosjekter og mekanismer som er 27 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/humstrategi_2018/ utviklet for å bidra til økt informasjonsdeling, raske id2608151/ 28 Strategi for norsk innsats i Sahel-regionen: https://www.regjeringen. beslutninger og forutsigbar finansiering umiddelbart no/no/dokumenter/strategi_sahel/id2610507/ STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 23 6 SAMMENHENGEN MELLOM HUMANITÆR INNSATS OG LANGSIKTIG UTVIKLINGSARBEID før katastrofen inntreffer. Målet er kostnadseffektive Dersom katastrofen er et faktum, er gjenoppbyggings- mekanismer som bidrar til å redde liv og redusere fasen sentral for å forebygge en ny. Her trenger man menneskelig lidelse etter varslede naturkatastrofer. bedre verktøy for å sikre at gjenoppbyggingen blir robust og at broen mellom den humanitære og lang­ FN har etablert et globalt system for å oppdage og siktige bistanden styrkes. Det må sikres at gjenopp­ ­reagere tidlig når en sultkatastrofe er under utvikling. byggingen tar høyde for at lignende hendelser kan skje FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og igjen, og dermed må man legge et langsiktig perspektiv Verdens matvareprogram (WFP) samarbeider om til grunn i gjenoppbyggingen. Ofte går dette langt ut denne oppgaven. Begge organisasjonene har både et over det humanitære aktører kan legge til grunn i sin kortsiktig og langsiktig mandat og er derfor godt plas- finansiering. Bedre samhandling mellom aktører er sert i møtepunktet mellom humanitær innsats og lang- derfor sentralt. Langsiktige utviklingsaktører må være siktig utvikling. WFP har et digitalt Hunger Map for tidlig villige til å investere penger i gjenoppbygging, og det er varsling som kombinerer data på matsikkerhet med i denne fasen behov for fleksibilitet og toleranse for data på vær/klima, konflikt, vegetasjon, ernæring og risiko i den langsiktige bistanden. økonomi. Systemet dekker mer enn 90 land og benytter kunstig intelligens til forbedret treffsikkerhet i prog­ Koordinering mellom humanitær og langsiktig innsats nosene. FAO bidrar også til global overvåkning som er også viktig i tilknytning til ufrivillig migrasjon, som reduserer risiko, blant annet overvåkning og håndtering gjennom historien har vært en tilpasningsstrategi i ved utbrudd av plante- og dyresykdommer og over­ møte med endringer som skyldes miljø- og natur­ våkning av de globale matvaremarkedene. forhold. Innsatsen for klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse skal motvirke migrasjon og flytting på Den teknologiske utviklingen og systematisk satsning grunn av klimaendringene. Samtidig må man styrke på humanitære innovasjoner kan styrke forebyggings- mekanismer som sikrer midlertidig bosted, rask tilbake­ arbeidet og bidra til å redusere fremtidige humanitære flytting eller nytt permanent bosted når mennesker blir behov. Med humanitære innovasjoner menes nye pro- tvunget til å flytte. De som har blitt tvunget til å flytte er dukter, samarbeidsformer eller løsninger som er mål- i en sårbar situasjon og har rett til hjelp og beskyttelse i bart bedre enn de eksisterende, fordi de gir økt effekti- tråd med de universelle menneskerettighetene. vitet eller bedre kvalitet. Løsningene kan også føre til betydelige kostnadsbesparelser. Eksempler kan være Regjeringen vil digitale informasjons- og varslingsordninger i land­ bruket for økt motstandsdyktighet mot naturka- • Legge til rette for et godt samspill mellom tastrofer, nyskapende satellitt-teknologi som gir rask humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid og informasjon og analyse om faktiske forhold på bakken i være en pådriver for dette også internasjonalt. humanitære kriser samt solcelledrevne energiløsninger i leirer for fordrevne. Det er behov for å fremme inno- • Bidra til å forebygge sultkatastrofer og matrelaterte vasjonssamarbeid mellom de ulike humanitær- og kriser ved å styrke mekanismer for tidlig varsling, utviklingsaktørene og mellom humanitær sektor og kombinert med økonomisk støtte når en krise varsles. privat næringsliv. • Prioritere innovasjon og nye måter å jobbe på som Ikke minst er det behov for nytenkning og innovasjon reduserer fremtidige humanitære behov og gir knyttet til miljø- og klimarelaterte sider ved humanitære bedre og mer effektive resultater for kriserammede innsatser. Humanitære katastrofer og humanitær inn- mennesker. sats legger press på miljøet og naturressursgrunnlaget, blant annet ved at flyktninger og internt fordrevne ofte • Bidra til å forebygge og håndtere klimarelatert er avhengige av ved eller kull for matlaging. Dette kan migrasjon gjennom støtte til relevante bidra til ressurskonflikter med lokalbefolkningen og organisasjoner. skogforringelse i områder rundt leire der flyktninger og internt fordrevne bor. Kortsiktig planlegging av huma- • Bidra til at miljø- og klimaperspektivet blir bedre nitære operasjoner medfører ofte bruk av dyre og ivaretatt og integrert i alle ledd i humanitære ­forurensende løsninger, for eksempel dieselaggregater. innsatser. Regjeringen vil legge til rette for mer bruk av miljø­ vennlige energiløsninger, ny teknologi og innovasjon, • Stille krav til at våre samarbeidspartnere velger slik at humanitære innsatser får minst mulig negativ bærekraf­tige og mer miljøvennlige løsninger i sin effekt på miljø og klima. huma­nitære innsats. 24 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE SAMMENHENGEN MELLOM HUMANITÆR INNSATS OG LANGSIKTIG UTVIKLINGSARBEID 6 Humanitære innsatser kan også bidra til lang- siktig forebygging. I Cox Bazaar i Bangladesh har et felles prosjekt med IOM, WFP og FAO, sammen med andre hjelpe­organisasjoner, arbeidet for å forebygge negative miljø­ konsekvenser i nødhjelpsarbeidet. Nesten en million mennesker fra delstaten Rakhine i Myan- mar har søkt tilflukt i dette fattige jordbruksom- rådet. Prosjektet har bidratt til at husholdnin- gene i flyktningeleiren og vertssamfunnet rundt har fått kokeovner som bruker gass så ikke behovet for ved til matlaging fører til økt av­­ skoging. Knappe to år etter oppstarten av ­prosjektet viser en studie at behovet for ved til koking er redusert med 80 prosent blant flykt- ningene og 53 prosent blant vertssamfunnet. Det er også arbeidet for å forebygge j­orderosjon og risiko for jordskred som en del av i­nnsatsen ved hjelp av skogplanting. Ved å bidra til mer robuste økosystem, bidrar man også til økt ­motstandskraft mot framtidige katastrofer. STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 25 7 Privat sektors rolle Et godt samspill mellom privat og offentlig sektor er landene består i stor grad av småbedrifter, småbønder avgjørende for at næringslivet skal få riktige ramme­ og fiskere. Tiltak for å styrke klimarobustheten rettet betingelser for investeringer som ivaretar hensynet til mot disse, vil derfor styrke privat sektor samtidig som klima og miljø. Det kan være krevende å oppnå et slikt det gir positive resultater i form av fattigdomsreduksjon samspill i mange utviklingsland der kapasiteten i og sultbekjempelse. offentlig sektor er begrenset, særlig i Afrika sør for Sahara og i de minst utviklede landene (MUL). En bærekraftig og lønnsom privat sektor er avgjørende for at fattige mennesker og land skal kunne møte For private og offentlige investorer, og for finans­ klima­endringer. Økonomisk vekst gir myndighetene sektoren, vil analyse av klimarisiko bli stadig viktigere større handlingsrom, og mennesker med jobb og lønns­ for investeringsbeslutninger. Klimarobuste investe- inntekter står bedre rustet når endringene kommer. I ringsprosjekter vil også i økende grad være en forutset- klimasårbare land er behovet for styrket samspill mellom ning for å tiltrekke privat og offentlig finansieringskapital, privat og offentlig sektor stort for å få frem tekniske ikke minst i klimasårbare utviklingsland. Verdens krav for klimarobuste investeringer, herunder i bygg- ledende kreditt­vurderings­byråer og kapitalforvaltere er og anleggsbransjen, og for kontroll med at forskrifter stadig mer opptatt av å kartlegge klimarisiko som en etterleves. Også forsikringsbransjen vil ha en klar sentral del av deres vurdering av bedrifters og myndig- interesse av at tekniske krav respekteres og kontrol­ heters evne til å nedbetale lån. For at investeringer skal leres ved investeringer. være klimarobuste forutsettes god informasjon, scena- riotenkning og stresstesting knyttet til klimarisiko. Det stilles krav til investorer om å opptre ansvarlig gjennom å ivareta hensyn til miljø, menneskerettigheter Privat sektor kan utvikle ny klimateknologi og innova- og godt styresett. OECDs retningslinjer29 for flernasjonale tive forretningsmodeller som ivaretar behovet for øko- nomisk vekst og velferd i utviklingsland parallelt med 29 OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv fra 2011 avspeiler god praksis for alle selskaper, også mål om klimatilpasning og utslippsreduksjoner i tråd nasjonale selskaper. OECDs retningslinjer har tatt opp i seg FNs med Parisavtalen. Privat sektor i de minst utviklede veiledende prinsipper for menneskerettigheter (UNGP), se for øvrig den Nasjonale handlingsplanen for oppfølging av UNGP av 2015. 26 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE PRIVAT SEKTORS ROLLE 7 selskaper gir anbefalinger om hvordan kommersielle aktører kan opptre ansvarlig knyttet til menneskerettig- heter, miljø, korrupsjon og andre etiske forhold. Næringslivets oppfølging av retningslinjene vil bidra til større ansvarlighet og robusthet i hele leverandør­ kjeden. I land som sliter med omfattende korrupsjon, vil utvikling av gode kontrollregimer være av stor betydning, også i klimasammenheng. Det statlige investeringsfondet Norfund utgjør det mest sentrale norske virkemiddelet for investeringer i utviklings­­land og prioriterer de minst utviklede landene og Afrika sør for Sahara. Fondet investerer i landbruk og industri for å skape trygge jobber og økt matsikker- het. Norfund lanserte en ny klimastrategi i 2020 med fokus på klimatilpasning, klimarisiko og klimaavtrykk i sine investeringer. Et viktig tema blir hvordan man kan skape motstandsdyktighet mot klimasjokk i de delene av porteføljen som er mest sårbare, slik som landbruket. Relevante verktøy er en systematisk kartlegging av klima­ sårbarhet og teknisk assistanse for forebyggende tiltak og kompetanseheving, bl.a. gjennom Norfunds fasilitet for teknisk næringsstøtte for opplæring innen f.eks. klimasmart landbruk og klimastrategier. Slik skal inves- teringene bli mer klimarobuste, noe som både er ­kommersielt lønnsomt og som bidrar til økt matsikkerhet, flere bærekraftige jobber og lavere sårbarhet. Støtteordningene som Norad forvalter til nærings­ utvikling i utviklingsland stiller krav om at tiltakene skal ivareta hensyn til klima og miljø. Dette gjelder samtlige tiltak både for bedriftsstøtte- og rammevilkår­s­ ordningen. Regjeringen vil • Bidra til at klimarisiko i større grad blir tatt hensyn til i investeringer gjennom ulike partnerskap for bærekraftig næringsutvikling i utviklingsland. • Støtte samspillet mellom privat sektor og myndigheter for å understøtte at klimarisiko blir tatt hensyn til i investeringer, særlig i klimasårbare utviklingsland. STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 27 8 Digital transformasjon og innovasjon I verden er det nå om lag 4,4 milliarder mennesker som Eksempler på dette er spredning av bedre vær- og bruker internett, men det er fortsatt 3,3 milliarder klima­varsler som når ut til flere småbønder og fiskere mennesker som ikke er internettbrukere, hovedsakelig bl.a. ved bruk av norsk teknologi (yr.no), eller utviklingen i Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara. Digitalisering har av en app som Telenor og Yara har bidratt til i Thailand potensial til å endre livet til milliarder av mennesker og som med satellittdata (fra EUs Sentinelprosjekt) skal gjennom styrket digital kompetanse og økt tilgang og hjelpe bønder å inspisere og overvåke egne avlinger. bruk i fattige land. Satellittovervåking av havområder er også vesentlig for å bekjempe ulovlig, uregistrert og urapportert fiske Vi har ingen mulighet til å nå bærekraftsmålene innen samt å overvåke marin forurensing og bestandsover­ 2030 uten å bruke digitale virkemidler. Norsk våking. utviklingspolitikk er innrettet mot at alle utviklingsland skal ta del i de mulighetene som digital teknologi gir Det er en målsetning at utviklingsland skal ta del i de (jfr. Meld. St. 11 (2019-2020) om Digital transformasjon mulighetene som digital teknologi gir. Digitale virke- og utviklingspolitikken). Forskning, innovasjon, tekno­ midler er gode verktøy i arbeidet for at ingen skal ute- logisk utvikling og bedre datagrunnlag er viktig i arbeidet lates. De kan brukes til å spre informasjon og kunnskap for å styrke overvåkningen av klima og miljø som om løsninger og tilgjengelig finansiering til klimasårbare grunnlag for klimatilpasning og forebygging. Målet for samfunn og marginaliserte grupper. Digital teknologi norsk innsats er å bidra til økt tilgang, regulering, digital kan bidra til at disse blir bedre rustet til å takle klima- kompetanse og inkludering i utviklingsland. De potensi- og naturrelaterte utfordringer og katastrofer. elle gevinstene i arbeidet for å styrke matsystemenes bærekraft og robusthet mot klimaendringer og klima- og miljørelaterte katastrofer er store ved å ta i bruk digitale løsninger. 28 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE DIGITAL TRANSFORMASJON OG INNOVASJON 8 Digitale varslingssystemer som kombinerer værdata med kunnskap om skadegjørere, sopp og virussykdommer i landbruket gjør det mulig å iverksette presise og kostnadseffektive tiltak som kan øke matsikkerheten og fremme bedre plantehelse under endrede klimaforhold. Mindre forutsigbare værforhold som forårsaker plante- stress, gjør disse systemene svært aktuelle for å unngå unødvendig bruk av plantevernmidler og mineralgjødsel, samt redusere avlingstap. Norge støtter et samarbeid mellom FNs landbruksorga- nisasjon (FAO) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for bekjempelse av planteskadegjørere i utviklingsland gjennom et digitalt varslingssystem (VIPS – Varsling innen planteskadegjørere). Dette norskutviklede systemet tilpasses lokale forhold i flere afrikanske land i samarbeid med Den ­konsultative gruppen for internasjonal land- bruksforskning (CGIAR30), lokale universiteter og nasjonale ­værvarslingstjenester. Tjenesten gir også råd om tiltak for å håndtere og minimere konse­kvensene av skadegjørerne. 30 30 Den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning / The Consultative Group on International Agricultural Research STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 29 9 Samarbeidsaktører Norsk støtte til klimatilpasning og forebygging og Verdens matvareprogram (WFP), FNs organisasjon for bekjempelse av sult går gjennom multilaterale, regio- ernæring og landbruk (FAO) og Det internasjonale fondet nale og bilaterale samarbeidsaktører, privat sektor, for landbruksutvikling (IFAD) samt FNs miljøprogram forskning og utvikling og det sivile samfunn. Dette gjør (UNEP) og FNs utviklingsprogram (UNDP) er blant Norges at en del av støtten innrettes mot det normative, globale viktigste samarbeidspartnere i FN innenfor klimatil­ arbeidet, mens andre deler går til prioriterte regioner, pasning, forebygging og sultbekjempelse. FAO og UNEP land eller sårbare grupper og lokalsamfunn. Denne har sentrale globale og normative roller. Alle de nevnte fleksibiliteten og muligheten for strategisk innretting er FN-organisasjonene bidrar innenfor sine mandater til det ønskelig å beholde. Samtidig vil et fokus på Afrika globale planer, standarder, overvåkning og kunnskaps- sør for Sahara og de små øystatene ha betydning for utvikling, samt implementering på landnivå. Komiteen valg av samarbeidsaktører. Det vil være aktuelt å for matsikkerhet (CFS) er den internasjonale plattformen trappe opp innsatsen gjennom organisasjoner Norge for samarbeid om matsikkerhet, der både FNs medlems­ har et etablert samarbeid med og som arbeider på land, privat sektor og sivilt samfunn er medlem. Komi- områder og med målgrupper innenfor denne strategi- teen baserer sine anbefalinger på rapporter fra et ens prioriteringer. Det vil særlig bli satset på organisa- ­høynivå-ekspertpanel og andre relevante FN-organi­ sjoner som styrker nasjonalt samarbeid og fremmer sasjoner. resultater gjennom effektive koblinger mellom aktører og innsatser, og mellom relevante globale og regionale FAO-traktaten om plantegenetiske ressurser har rammeverk. Uansett hvilke samarbeidspartnere som ­Fondet for fordelsdeling som direkte støtter utvikling benyttes for bistanden, vil god styring og nasjonalt av tilpasset og mangfoldig såvare for småbønder. ­eierskap være sentralt for hvor godt prosjekter og ­programmer vil lykkes. Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) er en sentral kunnskapsleverandør for vær- og klimaprognoser FN-organisasjoner og de multilaterale utviklings- og varsling nasjonalt og lokalt sammen med sine med- bankene vil fortsatt motta den største andelen av den lemsinstitusjoner i hvert enkelt land. norske støtten. Slik sikres en helhetlig tilnærming og norsk innflytelse i de normative FN-organisasjonene og Finansieringsmekanismene under Klimakonvensjonen er utviklingsbankene, samt giverkoordinering med potensial sentrale. Det grønne klimafondet (GCF) er en betydelig til å minimere transaksjonskostnader for et mer effektivt samarbeidspartner for norsk multilateral klimatilpas- utviklingssamarbeid. Dette er også viktig fordi det multi­ ningsfinansiering. Den norske støtten til fondet for laterale systemet er under press. For å nå klimamålene perioden 2020 – 2023 ble doblet ved siste påfyllings- og bekjempe sult trenger vi økt og mer effektivt multi- runde. Nesten 70 prosent av den halvparten av fondets lateralt samarbeid. midler som går til klimatilpasning gis til de minst utviklede landene. I tillegg går 16 prosent av all støtten FNs toppmøte om matsystemer skal avholdes på fra GCF til små øystater. Tilpasningsfondet og Den terskelen av siste tiår for gjennomføring av bærekrafts- ­globale miljøfasiliteten vil være andre viktige aktører. målet om utryddelse av sult. Covid-19-pandemien har Norge vil også støtte Det globale tilpasningssenteret. styrket forståelsen av at verdens matsystemer og verdi- kjeder fra produksjon til konsum av mat, må være Sentrale samarbeidspartnere for å bidra til gjennom­ robuste og bærekraftige for å ivareta matsikkerheten. føringen av Sendai-rammeverket for katastrofereduksjon Norge vil bidra aktivt i forberedelsene til toppmøtet for vil være FNs koordinerende organ for katastrofereduk- å styrke den globale innsatsen mot sult, bedre ernæ- sjon (UNDRR) og Verdensbankens globale fond for ring og styrket matsikkerhet på en måte som tar hensyn katastrofereduksjon og gjenoppbygging (GFDRR). Når til klodens bæreevne. det gjelder helse, arbeider Verdens helseorganisasjon (WHO) både normativt og med konkret støtte til land for å integrere klimatilpasning på helseområdet. 30 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE SAMARBEIDSAKTØRER 9 De multilaterale utviklingsbankene er store aktører når å bygge på samarbeidet med landenes egne institusjoner, det gjelder støtte til klimatiltak og har satt ambisiøse der det er mulig. Det vil også være aktuelt å jobbe mål for andelen klimafinansering. De har etablert fond ­gjennom det sivile samfunn som et supplement til og programmer som er effektive arenaer for utvikling myndighetene. Støtte gjennom multilaterale organisa- av strategier og prioriteringer. Verdensbanken skal sjoner vil også omfatte aktiviteter i partnerlandene. investere 200 milliarder dollar i klimatiltak i årene 2021-2025. Dette gjør Verdensbanken til den største Sivilt samfunn er en sentral samarbeidsaktør for globale finansiøren av klimatiltak. 35 prosent av totale Norge i disse landene og bidrar til at midler på utvalgte utlån skal være klimarelevant og med lik fordeling områder kommer fram til målgruppen på lokalt nivå og ­mellom tilpasning og utslippsreduksjoner. når de mest sårbare. Mange norske sivilsamfunnsorga- nisasjoner har god lokalkunnskap og erfaring fra arbei- Gjennom styrearbeidet i sentrale programmer og fond det innenfor strategiens satsingsområder. De har også skal Norge ha en tydelig stemme for å fremme klima- egne ungdomsorganisasjoner og kan fremme ung- og utviklingspolitiske føringer og prioriteringer. Plan­ doms medvirkning. Dette vil være viktig for å bidra til at legging og rapportering må reflektere sammenhengen ungdom i partnerlandene inkluderes som aktører i mellom bærekraftsmålene, Parisavtalen og Sendai­- arbeidet med klimatilpasning. Det er viktig at innsatsen rammeverket. fra det sivile samfunn er i tråd med nasjonale og lokale tilpasningsplaner. Konsekvensene av klimaendringene går på tvers av landegrenser. Ofte kan regionale innsatser være effektive Private samarbeidsaktører kan bidra ikke bare med og bidra til samarbeid mellom land som ellers ikke ville finansiering, men også med kunnskap og teknologi ha samarbeidet. Norge vil fortsette og støtte regionale som andre aktører ikke besitter. Partnerskap mellom organisasjoner som bidrar til slikt samarbeid, læring på humanitære aktører og næringslivet kan bidra til å tvers av landegrensene og samtidig leverer resultater. utvikle og skalere opp nødvendig teknologi og nye Etablering av nytt regionalt samarbeid vil også bli l­øsninger og dermed ha større effekt enn det hver av ­vurdert. partnerne ville oppnådd alene. Regjeringen har opp­ rettet et humanitært innovasjonsprogram («HIPNorway») Den afrikanske union (AU) er sentral i samarbeidet som styrker samspillet mellom humanitære organisa- med Afrika. Klimatilpasning, forebygging av klima­ sjoner og næringslivet og bygger verdifulle innova- relaterte katastrofer og sultbekjempelse er høyt priori- sjonspartnerskap for grønnere humanitær respons, terte områder på AUs dagsorden. Norge inngikk i 2018 dvs. humanitære innovasjoner som styrker de miljø- og en ny rammeavtale med AU hvor bærekraftig utvikling klimarelaterte sidene ved den humanitære innsatsen. og jobbskaping er et av tre prioriterte områder for samarbeid. Norsk støtte har under dette samarbeids- området særlig fokusert på støtte til utvikling og gjen- nomføring av AUs strategi for blå økonomi. Norge vil også videreføre innsatsen for å styrke partnerskapet mellom FN og AU gjennom ­Vennegruppen for FN-AU som Norge har tatt initiativ til. Vennegruppen har i sitt mandat å følge opp bærekraftsmålene, og klimatilpas- ning er sentralt i dette. De afrikanske regionale organi- sasjonene som IGAD, ECOWAS, COMESA og SADC er en del av AU-strukturen som i økende grad styrker innsat- sen både innen klimatilpasset landbruk og blå økonomi. Der disse organisasjonene prioriterer dette arbeidet, kan de bli relevante sam­arbeidsaktører. Det kan også FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA) med African Climate Policy ­Center (ACPC). Klimatilpasning, forebygging og bekjempelse av sult er en viktig del av det bilaterale samarbeidet i Norges partnerland. Dette er land hvor Norge ønsker å bidra til en helhetlig tilnærming til utvikling og et dypere utenriks- og utviklingspolitisk samarbeid. Det er naturlig STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 31 10 Gjennomføring Relevante norske aktører, inkludert Utenriksdeparte- mentet med ambassadene, Klima- og miljødeparte- mentet, Landbruks- og matdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Norad og Norfund, skal medvirke i arbeidet for gjennomføring av strategien. De politiske føringene skal gjenspeiles i budsjetter, virksomhetsplaner og tildelingsskriv og operasjonalise- ringen av disse. Relevante avdelinger og seksjoner i departementer og direktorater og utenriksstasjonene vil ha ansvar for å følge opp strategien med egne ­ressurser på sine ansvarsområder. Strategien viser også retning for innsats i regi av sivilt samfunn og investeringer i privat sektor. Ved siden av å trappe opp egen innsats, vil Norge være en pådriver for å sette klimatilpasning, forebygging og matsikkerhet samt klima og sikkerhet på dagsorden i relevante fora der vi er representert. I 2023 skal UD i ­samarbeid med Norad vurdere status for gjennom­ føringen av strategien. 32 | STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE Notater STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 33 STRATEGI FOR KLIMATILPASNING, FOREBYGGING AV KLIMARELATERTE KATASTROFER OG SULTBEKJEMPELSE | 35 Utgitt av: Utenriksdepartementet Bestilling av publikasjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjoner er også tilgjengelige på: www.regjeringen.no Publikasjonskode: E-994 B Design og ombrekking: Konsis Foto: Saviano Abreu / OCHA / AFP (forsiden), Norad/Eva Bratholm (side 6), UN Photo/Marco Dormino (side 21), iStock (øvrige) Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 03/2021 – opplag 200