Business and Human Rights National Action Plan for the implementation of the UN Guiding Principles

1.1 Utvikling av et internasjonalt rammeverk for samfunnsansvar 12

1.2 Menneskerettighetene og statenes forpliktelser 13

1.3 Samfunnsansvar i norsk næringsliv 13

1.4 Formålet med handlingsplanen 14 2 Statenes forpliktelse til å beskytte menneskerettighetene 16

2.1 Staten som lovgiver 18

2.2 Staten som veileder 20

2.3 Statlig eierskap og praksis for støtte til næringslivet 21 ­ 2.4­Konkurranseutsetting­av­ofentlige­tjenester­­ 24 ­ 2.5­Ofentlige­anskafelser­ 25 ­ 2.6­Særskilt­om­menneskerettighetene­i­konliktområder­ 25

2.7 Samstemt politikk og forvaltning 26

2.8 Frihandels­ og investeringsavtaler 26

2.9 Internasjonalt samarbeid for samfunnsansvar 26 3 Næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene 28

3.1 Ansvaret for å respektere menneskerettighetene 30

3.2 Ansvarlig forretningsvirksomhet 31

3.3 Kommunisere og rapportere 34

3.4 Sikre klageadgang i tilfelle menneskerettighetsbrudd 35

3.5 Respektere lover og regler 35 4­ Efektive­klageordninger­ 38

4.1 Statlige klageordninger 40

4.2 Ikke­statlige klageordninger 41 ­ 4.3­Kriterier­for­å­sikre­efektive­klageordninger­ 41 7 Sammendrag Handlingsplanen er forankret i Meld. St. 10 (2014­ Norske myndigheters tiltak er presentert i kapittel 2 2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som og 4. Kapittel 3 redegjør for Regjeringens forventnin­ mål og middel i utenriks­ og utviklingspolitikken1. ger til næringslivet. Innledningsvis redegjøres for utviklingen innen feltet Norge har allerede et godt lovverk for å ivareta men­ «næringslivets samfunnsansvar» og for hvorfor Regje­ neskerettighetene. På mange felt er det også allerede ringen vektlegger dette tema. Planen er videre bygget innledet prosesser eller gjennomført andre endringer opp etter den samme tredelte strukturen som FNs som er relevant for FNs og OECDs instrumenter. Det veiledende prinsipper: gjelder for eksempel den statlige eierskapspolitikken, eierstyringen av Statens Pensjonsfond Utland og en • Statens forpliktelse til å sikre menneskerettig­ rekke tiltak ved utenriksstasjonene. Handlingsplanen hetene (kapittel 2, prinsipp 1–10) beskriver derfor også det som er gjort på relevante områder i tillegg til nye tiltak. • Selskapers ansvar for å respektere menneske­ rettighetene (kapittel 3, prinsipp 11–24) FNs veiledende prinsipper understreker at det er statenes plikt gjennom folkeretten å sikre men­ • Statens og selskapers ansvar for å sørge for neskerettighetene, herunder fra tredjeparter som efektive­klageordninger­(kapittel­4,­prinsipp­ næringslivet. Derfor vektlegger Regjeringen statens 25­31) rolle som lovgiver, rådgiver og tilrettelegger. Denne handlingsplanen skal sikre samstemt praksis på tvers av statsforvaltningen. 1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld­ St­10­20142015/id2345623/ 8 Regjeringens forventninger til næringslivet FNs veiledende prinsipper slår fast at næringslivet Kort oppsummert forventer Regjeringen at norske har et selvstendig ansvar for å respektere menneske­ selskaper: rettighetene,­gjennom­å­ha­en­ofentlig­kjent­strategi­ eller «policy», ved å utvise aktsomhet og gjennom å • Følger lover og regler i de land selskapet er bidra til at de som berøres av selskapets aktiviteter aktive i. konsulteres og får mulighet til å klage. • Gjør seg kjent med FNs veiledende prinsip­ Ansvaret for å respektere menneskerettighetene per­og­OECDs­retningslinjer­for­lernasjonale­ gjelder uavhengig av hvor selskaper har aktiviteter, selskaper. men er særlig viktig i stater som ikke sikrer men­ neskerettighetene. Regjeringen vektlegger at de • Benytter seg av FNs veiledende prinsipper veiledende prinsippene er normer og ikke lov. Det er eller OECDs retningslinjer i utviklingen av opp til selskapene selv å vurdere hvordan og i hvilket strategier for ansvarlig forretningsdrift der det omfang de veiledende prinsippene er relevante for er relevant. deres virksomhet. Slike vurderinger må foretas på bakgrunn av risikovurderinger knyttet til menneske­ • Utviser aktsomhet og kartlegger risiko på rettighetene på den ene siden, og mot den enkelte menneskerettighetsområdet tilpasset selska­ virksomhets aktivitet, ressurser og lokale utfordrin­ pets virksomhet. Dette gjelder særskilt for ger på den andre. De to rådende prinsippene skal selskaper som opererer i krevende markeder. være «følg eller forklar» og vesentlighetsprinsippet2. Regjeringens forventninger til næringslivet er nær­ • Benytter seg av prinsippene «følg eller for­ mere omtalt i kap. 3. klar» og vesentlighetsprinsippet. 2 Prinsippene er blant annet omtalt i Meld. St. 27 Et mangfoldig og verdiskapende eierskap: https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/Meld­St­27­20132014/id763968/ 9 1 Global utvikling og næringslivets samfunnsansvar 10 11 Verdensøkonomien har de siste tiår vært inne i en peri­ innen rammen av jordas tålegrense. Et velfungerende, ode med raskt økende økonomisk integrasjon. Globa­ bærekraftig næringsliv er nøkkelen til det. liseringen har gitt økt levestandard både i industriland og­i­utviklingsland­og­har­bidratt­til­å­løfte­lere­hundre­ Det er også mot denne bakgrunn en rekke ledende millioner mennesker ut av fattigdom. En rekke utvi­ globale selskaper, deriblant de norske, for lengst klingsland, spesielt i Asia, har opplevd en økonomisk har engasjert seg i langsiktige utviklingstrender. utvikling uten sidestykke, mens andre land, spesielt i Etter hvert har internasjonale organisasjoner, Afrika,­har­blitt­hengende­etter.­Samtidig­er­nå­lere­av­ enkeltland og sivilsamfunnet utviklet partnerskap og verdens raskest voksende økonomier i Afrika. samarbeidsfora med næringslivet. Globaliseringen er derfor grunnleggende sett positiv, FNs Global Compact er et av flere slike initiativ. og Norge er blant de land som har kommet godt ut Dette er et strategisk partnerskap mellom FN og av det globale bytteforholdet de siste to tiår. Både næringslivet der deltakende selskaper forplikter norskbaserte selskapers suksess i utlandet og det seg til å integrere ti prinsipper vedrørende økende utenlandske eierskapet i Norge viser at menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø Norge har et globalt konkurransedyktig næringsliv. og anti­korrupsjon i sine forretningsstrategier. Vi må også forvente store omstillinger i norsk Tanken er at næringslivet, som en drivende kraft bak økonomi framover, og selv om Europa og Norden er globaliseringen, kan bidra til at markeder, handel, våre viktigste handelspartnere, øker samhandelen og teknologi kan utvikles på en måte som er bra for og investeringene i Asia, Sør­Amerika og Afrika. økonomier og samfunn i hele verden. Oppslutningen Regjeringen trapper derfor opp økonomisk diplomati om dette initiativet, som nå omfatter mer enn 12 000 og gjennomfører et taktskifte for norsk næringsliv medlemmer3, er det beste eksempelet på at globale i utlandet. Støtte til næringslivet i svake stater og utfordringer løses i fellesskap. krevende markeder er en prioritert oppgave. Det inkluderer styrket veiledning, dialog og samarbeid om FNs veiledende prinsipper for næringsliv og utfordringer knyttet til samfunnsansvar, herunder menneskerettigheter ble enstemmig støttet av FNs menneskerettigheter. Menneskerettighetsråd i resolusjon 17/4 av 16. juni 2011. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ble oppdatert 25. mai samme år og integrerte FNs veiledende prinsipper i et eget kapittel om

1.1 Utvikling av et internasjonalt menneskerettigheter4. OECDs retningslinjer omfatter rammeverk for samfunnsansvar langt flere tema. Alle OECD­land skal ha et eget kontaktpunkt for å sikre oppfølging. Den økonomiske integrasjonen har konsekvenser både for den internasjonale arbeidsdelingen og for FNs veiledende prinsipper har på kort tid utviklet landenes og næringslivets utviklingsstrategier. Politisk seg til å bli den rådende internasjonale standarden tyngde forskyves med økonomisk tyngde, fra vest og som etter hvert integreres i ulike retningslinjer nord til øst og sør. Den raskeste veksten forekommer og rammeverk, som OECDs retningslinjer, FNs ikke alltid i velregulerte og stabile stater. Global Compact, ISO 26000, Equator Principles og International Finance Corporation Performance Globaliseringen innebærer en gjensidig sårbarhet Standards. FNs veiledende prinsipper brukes også der alle kan påvirkes av kriser og hendelser langt i nasjonale handlingsplaner og veiledere for ulike borte. Og der de globale utfordringer verden nå står enkeltnæringer. En rekke selskaper tar nå prinsippene overfor, som fattigdomsbekjempelse, klimaendringer, i bruk i sine egne strategier for samfunnsansvar. befolkningsvekst og økt press på ressurser, må løses i fellesskap og samarbeid mellom private og offentlige aktører. Kort sagt har verden behov for en økonomisk 3 Over 8000 av disse er selskaper. utvikling som evner å sørge for nok mat, vann og 4 http://www.oecd.org/daf/inv/mne/oecdguidelinesformultinatio­ energi til mer enn ni milliarder mennesker i 2050, nalenterprises.htm 12 Formålet med FNs veiledende prinsipper er å bidra i dette tilfellet næringslivet. Næringslivets eventuelle til en mer sosial og bærekraftig økonomisk utvikling. manglende respekt for menneskerettighetene Fremme av menneskerettighetene er direkte eller kan altså ikke i seg selv forstås som brudd på eller indirekte forbundet med miljøvern, klima og anti­ krenkelse av menneskerettighetene, da næringslivet korrupsjonsarbeid. For eksempel kan farlige stoffer, ikke er et pliktsubjekt etter menneskerettighetene. luft, jord og vannforurensing innvirke på retten Der handlingsplanen omtaler brudd på til helse. Tiltak mot avskoging og skogforringelse menneskerettighetene fra næringslivets side er det kan sikre klimaet og samtidig ivareta urfolks og med andre ord ikke en omtale av folkerettsstridig lokalsamfunns rettigheter. atferd, men en omtale av mangel på respekt for menneskerettighetene, uten at dette kan forstås i Mange globale selskaper bidrar aktivt for å rettslig forstand. løse utfordringer verden nå står overfor; fra fattigdomsbekjempelse, til klimaendringer og FNs veiledende prinsipper henviser til FNs befolkningsvekst og økt press på ressurser. Det verdenserklæring fra 1948 og de to konvensjonene er i dette bildet respekt for menneskerettigheter fra 1966 om henholdsvis økonomiske, sosiale hører hjemme. En rekke studier viser at stadig flere og kulturelle rettigheter samt politiske og sivile selskaper integrerer respekt for menneskerettigheter rettigheter i tillegg til ILOs kjernekonvensjoner i sin virksomhet og ser dette i sammenheng med om grunnleggende rettigheter og prinsipper i verdens behov for en mer bærekraftig utvikling5. arbeidslivet6. Avhengig av konteksten, sier de veiledende prinsippene at andre standarder som utdyper spesifikke individuelle eller kollektive rettigheter også kan være relevante for næringslivet.

1.2 Menneskerettighetene og statenes forpliktelser Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter 1.3 Samfunnsansvar i norsk næringsliv som tilkommer alle uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, Norske næringsorganisasjoner som NHO, Virke, eiendom, fødsel eller andre forhold. Plikten til å Finans Norge, Rederiforbundet og Revisorforeningen oppfylle menneskerettighetene faller på statene, har gjennom flere år gitt arbeidet med som både skal unnlate å bryte menneskerettighetene samfunnsansvar høy prioritet. De fleste store norske selv og sikre at menneskerettighetene respekteres selskapene har også integrert samfunnsansvar i samspillet mellom private parter innenfor deres i sine forretningsstrategier. Norsk utvalg for jurisdiksjon. Menneskerettighetene er nedfelt i eierstyring og selskapsledelse (NUES) har utviklet internasjonale konvensjoner og sedvanerett som anbefalinger7 som alle selskaper notert på Oslo Børs binder statene og er en del av folkeretten. Statens må forholde seg til. Business for Peace­initiativet brudd på disse rettighetene er dermed å anse som som samler næringslivsledere som er opptatt av å brudd på folkeretten. bidra til bærekraftig utvikling er et annet eksempel. Arbeidslivets organisasjoner har vært aktive i utvikling Internasjonale konvensjoner regulerer normalt av anstendige arbeidsvilkår. Frivillige organisasjoner statens plikter og ikke individers, organisasjoners eller selskapers plikter. Under noen konvensjoner er det etablert egne mekanismer for å klage inn 5 https://agenda.weforum.org/2015/05/what­is­the­business­ brudd på konvensjonene. Disse klagemekanismene view-on-human-rights/?utm_content=bufere9ec2&utm_medi­ um=social&utm_source=twitter.com&utm_campaign=bufer­ kan bare behandle saker mot stater. FNs veiledende https://www.unglobalcompact.org/AboutTheGC/guide_to_cor­ prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter er porate_sustainability.html ingen ny konvensjon, men tar utgangspunkt i den 6 http://www.ilo.org/declaration/principles/freedomofassociati­ on/lang­­en/index.htm eksisterende folkerettslige forpliktelsen stater har til 7 http://www.oslobors.no/Oslo­Boers/Notering/Eiersty­ å beskytte individene mot overgrep fra tredjeparter, ring­og­selskapsledelse 13 har spilt rollen som pådriver overfor både selskaper opp innsatsen for næringslivet i nye, krevende og myndigheter. Stadig oftere jobber sivilt samfunn markeder. Styrket veiledning, dialog og praktisk og næringsliv i partnerskap, for eksempel gjennom samarbeid om utfordringer knyttet til lokale Initiativ for etisk handel (IEH) som LO, Virke, COOP og rammebetingelser og samfunnsansvar vil være en Kirkens Nødhjelp gikk sammen om å stifte i 2000. viktig del av innsatsen. Med samfunnsansvar menes her hvilket ansvar selskaper påtar seg for mennesker, samfunn og miljø

1.4 Formålet med handlingsplanen som påvirkes av deres virksomhet. De forventninger som stilles til næringslivet er avgrenset til det som Demokrati, menneskerettigheter, vekstkraftige berører selskapenes forretningsvirksomhet. Tiltakene økonomier som skaper jobber, en offensiv går i korthet ut på å legge best mulig til rette for handelspolitikk, bærekraftig utvikling og en at det skal være enkelt for næringslivet å unngå internasjonal rettsorden ligger til grunn for vår menneskerettighetskrenkelser og å ta FNs veiledende utenriks­ og utviklingspolitikk. Samtidig styrkes prinsipper i bruk. økonomisk diplomati gjennom økt fokus på handel, energi, klima og utvikling av privat sektor Det store engasjementet av mange aktører i utviklingspolitikken. Internasjonaliseringen av internasjonalt på ulike plan og i ulike fora gjør at norsk næringsliv er et avgjørende bidrag til norsk det kan være vanskelig å holde oversikt over hva konkurranseevne, samtidig som norske selskaper i som er relevant og nyttig for det enkelte selskap. dag bidrar til tusenvis av arbeidsplasser globalt. Handlingsplanen tar sikte på å forenkle dette bildet og gjøre det enklere for norske selskaper å orientere seg Regjeringen ønsker å være en best mulig støtte for i dette landskapet. norsk næringsliv internasjonalt og trapper spesielt 14 15 2 Statenes forpliktelse til å beskytte menneskerettighetene I dette kapittelet gjennomgås første del av FNs veiledende prinsipper, prinsipp 1-11, som handler om hva statene bør gjøre. Kapittelet inneholder hoveddelen av ofentlige tiltak for å legge til rette for et ansvarlig næringsliv. 16 17 FNs to første veiledende prinsipper uttrykker plikt til å respektere menneskerettighetene, for overordnet sett hva som er statens oppgave:8 eksempel arbeidsmiljøloven, likestillingsloven og miljøinformasjonsloven. I tillegg kommer lover som 1. Statene skal beskytte mot overgrep mot menneske­ regulerer andre områder, men som kan ha betydning rettighetene fra tredjeparter, herunder selskaper, for å sikre respekt for menneskerettighetene. innenfor landets territorium og/eller jurisdiksjon. Naturmangfoldloven, forurensningsloven og Dette krever egnede tiltak for å forebygge, etterforske, klimakvoteloven er eksempler på lover, som skal strafe og avhjelpe slike brudd gjennom virkningsfulle bidra til et stabilt klima og et godt miljø, og dermed retningslinjer, lover, forskrifter og rettsavgjørelser. også ivareta retten til helse. Norsk lovgivning sikrer derfor i hovedsak menneskerettighetene i Norge. 2. Statene bør klart fastslå at de forventer at alle selska­ Selskaper som bare har virksomhet i Norge vil per som er hjemmehørende innenfor landets grenser følgelig i liten grad risikere å bidra til krenkelser av og/eller i deres jurisdiksjon, respekterer menneskeret­ menneskerettighetene dersom lovene følges. tighetene i alle deler av sin virksomhet. Selv om Norge allerede har et velutviklet lovverk for De neste åtte prinsippene konkretiserer hva statene næringslivet kan det være aktuelt å vurdere endringer bør gjøre for å få til det. Det tredje prinsippet omfatter i enkelte lover i lys av FNs veiledende prinsipper statens rolle som lovgiver og som veileder. og annen utvikling internasjonalt. Ofte vil det være relevant å se hen til hva EU gjør på dette området. 3. For å ivareta sin plikt til å sikre menneskerettighetene Handlingsplanen legger derfor opp til jevnlig vurdering bør staten: av hvorvidt lovverket er oppdatert i forhold til internasjonale vedtak som berører samfunnsansvar (a) ha lover som er rettet mot, eller i praksis resulterer og menneskerettighetene. Dette er også relevant for i at selskaper respekterer menneskerettighetene, og en samstemt oppfølging av FNs veiledende prinsipp ved jevne mellomrom vurdere om lovverket er til­ 8 (se punkt 2.7). Regjeringen vil derfor opprette en passet dette formål, tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Utenriksdepartementet som blant annet skal sikre slike (b) sikre at lover og annen politikk som regulerer det å gjennomganger. Formålet med arbeidsgruppen er opprette og drive et selskap, som selskapsrett, ikke er nærmere beskrevet under punkt 2.7. til hinder for at næringslivet respekterer menneskeret­ tighetene, men gjør dem i stand til å respektere dem, Her gis noen eksempler på relevante lover: (c) gi efektiv veiledning til selskaper om hvordan de skal respektere menneskerettighetene i all sin virksomhet, Regnskapsloven Gjennom regnskapsloven er store regnskapspliktige (d) oppmuntre, og når det er relevant kreve, at selska­ foretak fra 2013 pålagt å rapportere om samfunns­ per informerer om hvordan de håndterer sin innvirk­ ansvar. Regnskapslovens formulering om at selskaper ning på menneskerettighetene. 8­ Den­norske­uoisielle­oversettelsen­er­foretatt­av­UD.­FN­står­ for­de­oisielle­versjonene­på­arabisk,­engelsk,­fransk,­kinesisk,­ spansk og russisk: http://www.ohchr.org/EN/PublicationsRe­

2.1 Staten som lovgiver sources/Pages/ReferenceMaterial.aspx 9 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999­05­21­30 10 Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av Den norske menneskerettsloven9 slår fast at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK), FNs sentrale menneskerettighetskonvensjoner10 gjelder internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomis­ ke, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs internasjonale som norsk lov og de skal ved motstrid ha forrang konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettighe­ foran annen norsk lovgivning. I 2014 ble en rekke ter (SP), FNs internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter (FNs barnekonvensjon) og FNs internasjona­ menneskerettigheter også løftet inn i Grunnloven. le­konvensjon­18.­desember­1979­om­avskafelse­av­alle­former­ Norge har en rekke lover som omfatter selskapers for diskriminering av kvinner (FNs kvinnekonvensjon). 18 skal «ta hensyn» til menneskerettighetene anses fiskeridepartementet vil som en del av Regjeringens å være i overensstemmelse med FNs veiledende oppfølging av Samerettsutvalget II13 vurdere forslag til prinsipper som omtaler næringslivets selvstendige endringer i mineralloven. ansvar for å «respektere» menneskerettighetene. Regelverk for eksport av våpen, ammunisjon Endringer i EØS-regelverket og annet militært utstyr Det kan være behov for mindre endringer i det Det norske regelverket for eksport av våpen, norske regelverket for å tilpasse gjennomføringen ammunisjon og annet militært utstyr, tilhørende av forventede EØS­regler som svarer til det nye EU­ teknologi og tjenester for militært formål, er omfattende direktivet om samfunnsansvarsrapportering (2014/95/ og strengt. Et hovedprinsipp er at Norge ikke tillater slik EU). I den anledning vil det være naturlig å se til annen eksport til områder hvor det er krig, krig truer eller til utvikling på området internasjonalt, blant annet at land hvor det er borgerkrig. Utenriksdepartementets det er utviklet et nytt rapporteringsregime for FNs retningslinjer tilsier at søknader skal avslås, bl.a. veiledende prinsipper11. dersom det vurderes å foreligge en uakseptabel risiko for at utstyr som søkes utført er ment for interne undertrykkingsformål eller alvorlige brudd på Forskrift om land-for-land-rapportering menneskerettighetene. FN­avtalen om våpenhandel Gjennom forskrift om land­for­land­rapportering (ATT) vedtatt i april 2013, gir føringer for staters er store regnskapspliktige foretak, samt eksportkontrollregelverk. Avtalen gir rom for at stater utstedere av noterte finansielle instrumenter, i kan føre en strengere praksis enn den som følger av utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke­ ATT, og fra norsk side vil det restriktive regelverket beplantet skog, pålagt å utarbeide og offentliggjøre en videreføres. Regjeringen ønsker samtidig å legge til årlig rapport om slik virksomhet fordelt per land og rette for at norske bedrifter sikres fortsatt tydelige og eventuelt per prosjekt. Reglene trådte i kraft 1. januar forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet, blant 2014, og vil evalueres innen 3 år12. annet gjennom tydelige og langsiktige retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Departementets Mineralloven praktisering av lov, forskrift og retningslinjer samt I Norge som i andre land kan det oppstå konflikt omfanget av norsk eksport av forsvarsmateriell legges mellom næringsvirksomhet og urfolks rettigheter. frem i en årlig melding til Stortinget. Beskyttelse av samenes rettigheter er blant annet nedfelt i Grunnloven. Forpliktelser overfor den samiske befolkning følger også av internasjonale konvensjoner, særlig FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter Tiltak: artikkel 27 og ILO­konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Samenes rettigheter • Opprette en tverrdepartemental arbeidsgruppe er videre sikret i særlovgivning samt gjennom som vurderer behov for oppfølging av interna­ konsultasjonsprosedyrer mellom statlige myndigheter sjonale vedtak og som skal sikre en koordinert og Sametinget. Som en del av oppfølgingen av ILO­ oppfølging av handlingsplanen (se 2.7. for konvensjon 169 har Norge dialog med ILO om hvordan nærmere beskrivelse av formål og oppgaver). konvensjonen følges opp i norsk rett, herunder på Respektive fagdepartement vil fortsatt være mineralområdet. I NOU 2007:13 «Den nye sameretten» ansvarlig for å følge opp eventuelle behov for gir Samerettsutvalget II vurderinger av tiltak som kan gjennomføres på mineralområdet og i berørte lover 11 http://www.ungpreporting.org/consult­the­reporting­fra­ som regulerer mineralutvinning. Utvalgets forslag mework/download­the­reporting­framework/ ble delvis vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av 12 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forskrift­om­land­for­ mineralloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, og land­rapportering/id748537/ 13 https://www.Regjeringen.no/nb/dokumenter/nou­2007­13/ som erstattet fem eksisterende lover. Nærings­ og id491883/ 19 lovendringer og andre tiltak på sine områder overfor, bør det foretas en gjennomgang av hvorvidt de råd som gis er samstemte. Regjeringens mål er • Regelverket for land­for­land rapportering innen at norske selskaper skal bli møtt med likelydende utvinningsindustrien og skogsdrift vil evalueres i forventninger uavhengig av hvilken offentlig instans de 2016–2017 er i kontakt med, noe også næringslivet har etterlyst i sine innspill til handlingsplanen. Dette er også et viktig • Vurdere forslagene til endringer i mineralloven oppfølgingspunkt i Meld. St. 10 (2014–2015) Muligheter som del av oppfølgingen av Samerettsutvalget II for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks­ og utviklingspolitikken. • Videreføre et strengt og forutsigbart kontrollre­ gime for våpeneksport Regjeringen vil derfor vurdere å samlokalisere ressurser fra flere aktører som i dag har en slik rolle i et veiledningssenter. Et eventuelt senter vil kunne få en rolle i å sikre enhetlig veiledning

2.2 Staten som veileder og formidle «beste praksis», i tillegg til å være en direkte ressurs for næringslivet. Sekretariatet til Svært mange offentlige eller offentlig støttede Norges OECD kontaktpunkt som i dag har en viktig aktører som arbeider med internasjonalisering av informasjonsrolle, vil bli samlokalisert med et næringslivet gir i dag veiledning om samfunnsansvar eventuelt senter. og menneskerettigheter. Det gjelder Utenrikstjenesten, Norad, Nærings­ og fiskeridepartementet, Innovasjon Det er også behov for å øke kompetansen om Norge med flere. I tillegg gir Norges OECD internasjonale vedtak i statsforvaltningen og kontaktpunkt veiledning og informasjon. særskilt for offentlige aktører som arbeider med internasjonalisering av næringslivet gjennom kurs og Selv om de råd som gis ofte må tilpasses kontekst og annen opplæring. hvilke særskilte utfordringer enkeltselskaper kan stå Som følge av at norske selskaper etter hvert opererer i nye markeder med lite utviklet lovverk eller svak evne til å håndheve lovverk som ivaretar NORGES OECD KONTAKTPUNKT menneskerettighetene, øker nå etterspørselen fra enkeltselskaper om veiledning og samarbeid om samfunnsansvar og relaterte tema som sikkerhet, Norge er som medlem i OECD forpliktet til å fremme­OECDs­retningslinjer­for­lernasjonale­ risiko og korrupsjon. Spesielt utenriksstasjonene og selskaper. Retningslinjene ble oppdatert og ved­ Innovasjon Norges kontorer i utvalgte land vil derfor tatt på OECDs ministermøte 25. mai 2011. Alle styrke veiledning og dialog om slike relaterte tema. OECD­land skal ha et nasjonalt kontaktpunkt for å fremme retningslinjene og gi råd og veiledning For å sikre at veiledning og råd er relevant og til næringslivet. På etterspørsel skal de gi råd og oppdatert, vil også Regjeringen videreføre dialogen veiledning i enkeltsaker knyttet til påstander om med arbeidslivets parter og sivilt samfunn blant selskapers manglende etterlevelse. Kontaktpunk­ annet gjennom Kompakt, som er Regjeringens tet er ikke et tilsyns­ eller kontrollorgan, men til­ byr dialog og mekling. Kontaktpunktene skal også konsultasjonsorgan i saker knyttet til næringslivets bidra til å fremme retningslinjenes utbredelse i samfunnsansvar. samarbeid med hverandre. Norges kontaktpunkt utnevnes av Utenriksdepartementet i samråd Staten har i henhold til FNs veiledende prinsipper med­Nærings-­og­iskeridepartementet­og­Finans­ et særlig veiledningsansvar overfor næringslivet i departementet. Næringslivets parter (NHO og LO) konfliktområder. Dette er nærmere omtalt i punkt 2.6. og sivilsamfunnet (Forum for utvikling og miljø) fremmer forslag til kandidater. 20 Tiltak: samfunnsansvar, er det fordi ansvarlighet er ønskelig i seg selv, og fordi det bidrar til å ivareta statens •­ Vurdere­å­samlokalisere­ressurser­fra­lere­ aksjonærverdier på en god måte. Selskapene er ulikt aktører som gir veiledning om næringslivets eksponert for utfordringer og risiko. De kan derfor samfunnsansvar i et veiledningssenter14 benytte prinsippet «følg eller forklar» i kombinasjon med vesentlighetsprinsippet for å tilpasse arbeidet • Styrke kompetansen om FNs veiledende prinsip­ og rapporteringen til sin virksomhet. Prinsippet per­og­OECDs­retningslinjer­blant­ofentlige­aktø­ om «følg eller forklar» innebærer at styrene, rer som i dag gir veiledning om samfunnsansvar dersom selskapenes praksis avviker fra statens forventninger, som det i noen tilfeller kan være • Styrke veiledning og dialog med næringslivet gode grunner for, forventes å begrunne slike avvik. om menneskerettigheter, etikk, sikkerhet og Vesentlighetsprinsippet knytter seg til at selskapene korrupsjon i særskilt krevende markeder både arbeider med og rapporterer om de forhold som er sentrale for virksomhetens innvirkning på • Videreføre arbeidet i Regjeringens konsultative mennesker, samfunn, klima og miljø. organ for samfunnsansvar, Kompakt Det er Regjeringens erfaring at det også i selskapene med statlig eierandel er et behov for økt oppmerksomhet om styreansvaret og måten

2.3 Statlig eierskap og praksis for støtte styrene arbeider med samfunnsansvar, herunder til næringslivet menneskerettigheter. Økt oppmerksomhet fra styrene vil etter Regjeringens vurdering kunne FNs fjerde prinsipp handler om statens egen bidra til bedre risikostyring og således til å ivareta forretningsvirksomhet, og økonomisk støtte eller aksjonærverdiene. Oppfølgingen av selskapenes andre tjenester til selskaper: arbeid med menneskerettigheter og samfunnsansvar skjer gjennom eierdialogen i kvartalsmøter og/eller 4. Statene bør trefe ytterligere tiltak for å beskytte mot i årlige møter om samfunnsansvar. I forbindelse overgrep mot menneskerettighetene av selskaper som med særskilte saker kan det være aktuelt med eies eller kontrolleres av staten, eller mottar støtte ytterligere oppfølging av selskapene. Selskapenes og eller tjenester i betydelig omfang fra statlige organer styrenes arbeid med samfunnsansvar vil være del av som eksportkredittbyråer og ofentlige institutter for vurderingene som gjøres i forbindelse med styrevalg. forsikringer eller garantier, herunder eventuelt ved å Selskapenes arbeid med menneskerettigheter skal kreve aktsomhet på menneskerettighetsområdet. være en del av denne vurderingen. Norge har et relativt omfattende direkte eierskap i en rekke flernasjonale selskaper. I tillegg har Norge Ansvarlige investeringer verdens største statlige fond, Statens pensjonsfond Norge har gjennom Statens pensjonsfond utland utland (SPU), som investerer i cirka 9000 selskaper (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN) finansielle verden over. investeringer både i Norge og i verden for øvrig. Fondets rolle er å være en finansiell investor, og det overordnede målet for investeringene er å Statlig eierskap oppnå høyest mulig avkasting innenfor moderat Regjeringen la i 2014 frem en stortingsmelding om risiko. Det er fastsatt en investeringsstrategi for SPU statens eierskapspolitikk. Statens forventninger som innebærer en fordeling av kapitalen med 60 som eier i selskaper med direkte statlig eierandel er prosent i aksjer, 35 prosent i obligasjoner og inntil presentert i Meld. St. 27 nr. (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, herunder forventninger knyttet til FNs veiledende prinsipper. Når staten som 14 Skal skje innenfor gjeldende budsjettrammer. Vil ikke kreve eier stiller forventninger til selskapenes arbeid med ekstra bevilgninger. 21 fem prosent i eiendom. Fondet kan ikke eie mer investeringsbeslutninger og utøver eierrettigheter enn 10 prosent av et enkelt selskap i porteføljen. uavhengig av departementet. Investeringsstrategien uttrykkes bl.a. gjennom egne referanseindekser. Fondets referanseindeks for aksjer Norges Bank benytter en rekke virkemidler i sin og obligasjoner er basert på brede og lett tilgjengelige ansvarlige forvaltningsvirksomhet. Disse kan deles indekser fra ledende indeksleverandører. Norges inn i tre hovedområder: Standardsetting, eierskap Bank kan i forvaltningen av fondet avvike noe fra og risikohåndtering. Arbeidet er en integrert del av referanseindeksen. I forvaltningen av fondet følges investeringsprosessen. Norges Bank ønsker å bidra referanseindeksene svært tett. En kan derfor si at til utviklingen av gode standarder og baserer sin forvaltningen av SPU i stor grad er «indeksnær», og at ansvarlige forvaltning på internasjonale prinsipper og strategien innebærer at fondet er bredt investert med standarder, blant annet fra FN og OECD. Ett eksempel små eierandeler i de globale markedene. Ved utgangen er OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, et av 2014 var fondets gjennomsnittlige eierandel i annet er FNs veiledende prinsipper. Ved etableringen aksjemarkedet 1,3 prosent. Det gjør fondet til en av FNs veiledende prinsipper skrev Norges Bank under minoritetsaksjonær i et stort antall selskaper. på et investoropprop til støtte for prinsippene. Regjeringen legger vekt på åpenhet og etisk bevissthet Når Norges Bank analyserer landrisiko, vurderes i forvaltningen av Statens pensjonsfond. I forvaltningen blant annet risiko for voldelige konflikter, brudd legges det vekt på å ivareta de verdiene eierne på menneskerettigheter og politisk terror. I tillegg representerer. Det er etablert egne retningslinjer vurderer banken menneskerettigheter som en del av for observasjon og utelukkelse av selskaper fra risikoovervåkingen på sektor­ eller selskapsnivå. SPU som medvirker til eller selv er ansvarlige for grove normbrudd. Det stilles fra mange ulike hold Som eier og minoritetsaksjonær i mer enn 9000 forventninger til hvordan fondets eierrolle skal utøves selskaper globalt ved utgangen av 2014 har Norges på best mulig måte. Det er samtidig viktig at fondet Bank valgt å fokusere ytterligere på enkelte områder ivaretar sin rolle som finansiell investor. Det er bred for at risikohåndteringen og eierskapsarbeidet politisk enighet om at fondet ikke er et utenrikspolitisk skal ha best mulig effekt. Norges Bank retter i dag eller miljøpolitisk virkemiddel. Dette er områder hvor innsatsen inn mot tre områder som er direkte knyttet staten har andre og mer effektive virkemidler. til miljømessige og samfunnsmessige forhold: barns rettigheter, klimaendringer og vannforvaltning. For Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen hvert av disse områdene har banken formulert av Statens pensjonsfond, herunder arbeidet med forventninger til hvordan selskaper kan håndtere ansvarlig forvaltning. Den operative forvaltningen risiko og rapportere om sine aktiviteter. Disse av SPU og SPN ivaretas av henholdsvis Norges Bank forventningsdokumentene er offentlig tilgjengelige. og Folketrygdfondet innenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet. Departementet rapporterer om I sitt strategidokument for 2014­2016 skriver Norges arbeidet og forankrer strategien gjennom den årlige Bank at det kan komme ytterligere fokusområder mot meldingen til Stortinget, jf. Meld. st. 21 (2014­2015) slutten av strategiperioden. Finansdepartementet vil «Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014». følge opp Stortingets anmodningsvedtak vedrørende et forventningsdokument for menneskerettigheter, og God avkastning på lang sikt antas å være avhengig hvilke områder innenfor menneskerettighetene det er av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig mulig å inkludere i et slikt dokument overfor Norges og samfunnsmessig forstand. I mandatene fra Bank. Finansdepartementet har bedt om Norges Banks Finansdepartementet til henholdsvis Norges vurdering av dette innen 1. februar 2016 og vil omtale Bank og Folketrygdfondet er det stilt krav om temaet i vårens melding om forvaltningen av Statens at slike hensyn skal integreres i den operative pensjonsfond. forvaltningsvirksomheten. Innenfor rammene av mandater og retningslinjer fra departementet Det må samtidig presiseres at det ikke er slik at foretar Norges Bank og Folketrygdfondet Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning 22 er begrenset til disse områdene. I rapporteringen å investere i rentebærende instrumenter utstedt av om ansvarlig forvaltning tar banken opp en stater. SPU er ikke et utenrikspolitisk instrument, rekke problemstillinger og områder, også og det er kun i særskilte situasjoner der det er samfunnsmessige forhold som menneskerettigheter rettet omfattende internasjonale sanksjoner eller og arbeidstakerrettigheter. De siste årene har Norges tiltak som Norge har sluttet opp om, at det er slike Bank også foretatt risikobaserte nedsalg basert på begrensninger på investeringer i statsobligasjoner15. en finansiell helhetsvurdering av selskaper, der miljø­ og samfunnsmessige forhold inngår i vurderingen. Slike nedsalg skjer innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen, slik det fremgår av mandatet fra Tiltak: Finansdepartementet. • Finansdepartementet har bedt om Norges Banks vurdering innen 1. februar 2016 av om Norges Bank la 5. februar 2015 for første gang frem banken kan utarbeide et forventningsdokument en særskilt rapport om sitt arbeid på dette området. for menneskerettigheter, og hvilke områder Målet med rapporten er å gi en bred og helhetlig innen menneskerettighetene det er mulig å oversikt over Norges Banks arbeid med å sikre inkludere i et slikt dokument. Departementet forsvarlig forvaltning og på den måten øke åpenheten vil omtale temaet i vårens stortingsmelding om om forvaltningen av SPU. Rapporten er tilgjengelig på Statens pensjonsfond www.nbim.no. Det er også etablert et system med utelukkelse og observasjon av selskaper som skal ivareta at Forutsetninger for ofentlig støtte til SPU ikke er investert i selskaper som produserer næringsfremme og næringsutvikling visse produkter eller som medvirker til eller selv er Staten har også ansvar for å være aktsom når det ansvarlig for de groveste former for uetisk adferd. gis offentlig økonomisk støtte eller andre former for Finansdepartementet har oppnevnt et eget etikkråd ytelser av betydning for næringslivet. Dette berører som gir råd til Norges Bank om å utelukke eller sette spesielt GIEK, Eksportkreditt Norge AS, Innovasjon til observasjon selskaper i porteføljen på bakgrunn Norge, Norad og Utenrikstjenesten. Forventninger av fastsatte kriterier i retningslinjer for observasjon og krav til samfunnsansvar reduserer risikoen for at og utelukkelse. Kriteriene er fastsatt av politiske selskapene som får kreditter, lån eller annen finansiell myndigheter. støtte trår feil i utfordrende situasjoner, noe som kan gå utover både selskapenes og Norges troverdighet Etikkrådet kan tilrå observasjon eller utelukkelse og omdømme. Ansvarlig forretningsdrift kan også av selskaper dersom det er en uakseptabel være en konkurransefordel. risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av Regjeringen ønsker et utvidet samarbeid med menneskerettighetene. Selskapene identifiseres blant næringslivet i utviklingspolitikken. Dette samarbeidet annet ved hjelp av systematiske gjennomganger vil omfatte både økonomisk støtte til prosjekter av sektorer eller problemstillinger, henvendelser med utviklingseffekt i utvalgte utviklingsland og fra interessegrupper og nyhetsovervåkning. Det strategisk samarbeid mellom norske myndigheter, er også et kriterium om alvorlige krenkelser av norske selskaper og tredjeparter, for eksempel individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. mottakerland, multinasjonale institusjoner eller Etikkrådet vurderte i 2014 blant annet flere saker om menneskerettighetsbrudd innen naturressursutvinning, jordbruk, matvareproduksjon 15 Retningslinjer for observasjon og utelukkelse § 2 første ledd og tekstilproduksjon. bokstav c fastslår at fondets midler ikke skal være investert i selskaper som «selger våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak Det følger av mandatet fra Finansdepartementet til omtalt i mandatet for forvaltningen av SPU § 3­1 annet ledd Norges Bank at SPU i visse tilfeller kan avskjæres fra bokstav c». 23 AKTSOMHET I GIEK, EKSPORTKREDITT NORGE OG INNOVASJON NORGE GIEK­og­Eksportkreditt­Norge­AS­deltar­ofte­i­inan­ Innovasjon Norge vurderer samfunnsansvar i alle sieringen av de samme transaksjonene, og har på søknader om finansiering fra bedrifter. Informasjon den bakgrunn etablert et formelt samarbeid om om bedriften og prosjektet det søkes om finansiering samfunnsansvar. Samarbeidet gjelder blant annet for til blir vurdert i forhold til en sjekkliste og en liste med aktsomhetsvurderinger knyttet til å ivareta menneske­ «røde flagg». Sjekklisten er laget med utgangspunkt rettigheter på grunnlag av forventningene FNs veile­ i FNs Global Compacts ti prinsipper og tilpasset dende prinsipper stiller til eksportkredittinstitusjoner, Innovasjon Norges mandat og målgruppe. De røde og utgjør en integrert del av utlåns­ og garantivirksom­ flaggene er korrupsjonsrisiko, aktiviteter i lavkostland, heten.­Alle­prosjekter­som­vurderes­for­inansiering­ etiske dilemma og miljøbelastning. Samfunnsansvar gis blir­gjenstand­for­en­intern­risikoklassiisering­–­også­ en score i saksframstillingen for å indikere om det er prosjekter hvor de OECD­baserte retningslinjene for stor risiko i prosjektet forbundet med samfunnsansvar, samfunnsansvar på eksportkredittfeltet16 ikke krever eller om samfunnsansvar kan være en begrunnelse dette17.­Basert­på­risikoklassiisering­og­vurderinger­ for å prioritere saken. I avtalen med kunden er det omkring påvirkningsmuligheter vil hensiktsmessige et vilkår at virksomheten skal ha høye krav til etiske tiltak iverksettes for å unngå, redusere og/eller bøte holdninger, unngå å medvirke til korrupsjon, krenkelse på mulige negative utfall. I markeder der risikoen for av menneskerettigheter, dårlige arbeidsforhold eller manglende vern av menneskerettighetene i tilknytning skadevirkninger for lokalsamfunn og miljø. til næringsaktiviteter er høy, kan det for eksempel være naturlig å kreve at virksomheter har gode systemer og strategier for risikovurdering og oppfølging. sivilsamfunnsorganisasjoner. Også i denne 2.4 Konkurranseutsetting av ofentlige sammenheng er det naturlig å ha forventninger, og tjenester i enkelte tilfelle stille krav til selskaper om ansvarlig forretningsførsel. Det femte veiledende prinsippet lyder: 5. For å oppfylle sine internasjonale menneskerettighets­ forpliktelser bør statene føre tilstrekkelig tilsyn når de Tiltak: inngår avtaler med eller vedtar lovgivning for selska­ per om levering av tjenester som kan ha konsekvenser • Selskaper (med internasjonal virksomhet) som for utøvelsen av menneskerettighetene. søker statlig økonomisk støtte eller tjenester18 skal få god og samstemt informasjon og vei­ Eksempler på konkurranseutsetting av tjenester ledning om Regjeringens forventninger om å som kan ha innvirkning på menneskerettighetene, respektere menneskerettighetene kan for eksempel være knyttet til drift av asylmottak, sykehus eller skoler. Staten kan holdes ansvarlig for • Selskaper som skal motta økonomisk støtte menneskerettighetsbrudd også når dette skjer som eller tjenester forventes å respektere mennes­ følge av mangelfull styring eller kontroll av private kerettighetene 16 “Recommendation of the Council on Common Approaches for • Videreføre at alle eksporttransaksjoner19 det sø­ Oicially­Supported­Export­Credits­and­Environmental­and­ kes­om­ofentlig­inansiering­til,­skal­klassiiseres­ Social Due Diligence”, se også omtale under kap. 2.9. om inter­ nasjonalt samarbeid for samfunnsansvar. i henhold til risiko for menneskerettighetsbrudd 17 For eksempel for mobile enheter som skip og saker under 10 mill. SDR Special Drawing Rights. 10 mill. SDR tilsvarer drøye 100 mill. NOK 18 Økonomisk støtte og tjenester kan for eksempel komme fra GIEK, Innovasjon Norge, Norad og Utenrikstjenesten. Med «tje­ nester» menes eksempelvis deltakelse i næringsdelegasjoner, statsbesøk, veiledning mv. 19 For eksempel ved søknader om eksportkreditt, garantier mv. 24 tjenesteleverandører innenfor statens ansvarsområde. 2.6 Særskilt om menneskerettighetene i Regjeringens vurdering er at norsk lovverk og tilsyn konliktområder ivaretar dette på en god måte, og at det derfor ikke anses nødvendig med særskilte tiltak nå. Det sjuende prinsippet handler om at staten har en særskilt rolle i å legge til rette for næringslivets respekt for menneskerettighetene i konfliktområder:

2.5 Ofentlige anskafelser 7. Ettersom faren for menneskerettighetsovergrep er spesielt høy i konliktområder, bør stater bidra til å Det sjette prinsippet handler om offentlige unngå at selskaper blir involvert i slike overgrep ved å anskaffelser: (a) engasjere seg på et tidligst mulig tidspunkt for å 6. Statene bør fremme respekt for menneskerettighetene bistå næringslivet i å identiisere, forhindre og be­ hos selskapene de gjennomfører forretningstransak­ grense risiko relatert til menneskerettighetene som en sjoner med. følge av deres virksomhet Ettersom FNs prinsipper og OECDs retningslinjer ikke (b) støtte næringslivet i deres arbeid med å vurdere skiller mellom offentlig og privat forretningsførsel er og håndtere risiko for overgrep, med særlig vekt på det viktig at også staten har orden i eget hus. Det er kjønnsbaserte og seksuelle overgrep ikke naturlig å stille forventninger til private aktører dersom ikke staten selv stiller like høye krav til seg (c) nekte tilgang til ofentlig støtte og tjenester til selv. Staten bør også gå foran med et godt eksempel, selskaper som er involvert i grove og systematiske ettersom det offentlige er Norges største innkjøper, menneskerettighetsovergrep og som nekter å samar­ noe som har vært understreket fra både selskaper beide om å løse situasjonen og organisasjoner i innspillene til handlingsplanen. Det offentlig kjøpte i 2013 varer og tjenester for 432 (d) forsikre seg om at deres tiltak er tilstrekkelig efekti­ milliarder kroner. Statens innkjøpspraksis bør derfor ve for å møte risikoen for at næringslivet blir involvert i reflektere FNs veiledende prinsipper. grove og systematiske menneskerettighetsovergrep. Regjeringen har hatt på høring et forslag om å Selskaper har selv et ansvar for å sette seg inn i endre anskaffelseslovens paragraf 6 for å få inn vesentlig risiko knyttet til områder som nylig har vært en bestemmelse om at offentlige oppdragsgivere eller er i konflikt. Samtidig er det økt etterspørsel fra skal ha etablert egnede rutiner for å ivareta sosiale næringslivet om dialog og samarbeid om sikkerhet, hensyn ved offentlige anskaffelser. Direktoratet for risikovurderinger og korrupsjon i konfliktområder og forvaltning og IKT (Difi) gir veiledning om slike hensyn. krevende markeder. Utenriksdepartementet er kontaktpunkt for næringslivet i sikkerhetsspørsmål i utlandet. Dialog Tiltak: om risiko for kjønnsbaserte og seksuelle overgrep vil styrkes der det er relevant. Det vil ikke være • Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for å aktuelt å bistå selskaper som er involvert i grove fremme respekt for internasjonale menneske­ menneskerettighetsbrudd uten vilje til samarbeid for rettigheter­i­ofentlige­kontrakter å løse situasjonen. En aktuell problemstilling er knyttet til innleie av sikkerhetspersonell som anses nødvendig for å beskytte norske interesser, enten det er til privat eller offentlig virksomhet. Stater som leier inn private sikkerhetsvakter, skal samtidig 25 sikre at statens forpliktelser til å beskytte mot 2.8 Frihandels- og investeringsavtaler menneskerettighetskrenkelser blir ivaretatt. De såkalte Voluntary Principles on Security and Human Det niende prinsippet handler om Rights og The International Code of Conduct rammebetingelsene som legges gjennom for Private Security Service Providers (ICoC) er handelspolitikken: retningslinjer til private selskaper om hvordan sikkerhet best kan ivaretas. 9. Stater bør sikre seg tilstrekkelig nasjonalt handlings­ rom til å kunne oppfylle sine menneskerettighetsfor­ pliktelser når de søker å nå næringspolitiske mål med andre stater eller selskaper, for eksempel gjennom Tiltak: investeringsavtaler eller kontrakter. • Gjennom utenriksstasjonene styrke dialog med Gjennom medlemskap i internasjonale næringslivet om risiko knyttet til menneskerettig­ handelsorganisasjoner som EFTA og WTO er heter,­sikkerhet­og­korrupsjon­i­konliktområder Norge bundet av gjensidige forpliktelser. Nærings­ og fiskeridepartementet har det overordnede • Styrket prosjektsamarbeid med næringslivet om ansvaret for bilaterale frihandelsavtaler (EFTA) og etikk, sikkerhet og korrupsjon investeringsavtaler, mens ansvaret for forhandlinger i WTO ligger i Utenriksdepartementet.

2.7 Samstemt politikk og forvaltning Tiltak: Det åttende prinsippet handler om statens ansvar for å sikre en samstemt forvaltning: • Arbeide for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av 8. Statene bør sikre at alle ofentlige aktører som har arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og innlytelse på næringslivets praksis, er kjent med og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og etterlever menneskerettighetene når de utfører sine investeringsavtaler oppgaver, herunder ved å gi selskaper relevant infor­ masjon, opplæring og støtte. For å styrke koordineringen vil Regjeringen etablere 2.9 Internasjonalt samarbeid for en tverrdepartemental arbeidsgruppe som sikrer at samfunnsansvar norske posisjoner i internasjonale fora som berører næringslivets samfunnsansvar er samstemt, og Det tiende prinsippet handler om hva statene at relevante fagdepartementer er informert om bør gjøre når de samarbeider med hverandre i internasjonale vedtak. Utenriksdepartementet vil internasjonale organisasjoner og fora: lede arbeidsgruppen. Se også punkt 2.1, Staten som lovgiver. 10. Når stater opptrer som medlemmer av multilatera­ le institusjoner som håndterer næringslivsrelaterte Regjeringens konsultasjonsorgan Kompakt vil videre spørsmål, bør de være et forum for jevnlig dialog med næringslivet, fagbevegelsen, akademia og sivilt samfunn på et (a) forsikre seg om at relevante internasjonale orga­ overordnet nivå. nisasjoner verken forhindrer medlemslandenes mulig­ heter for å sikre menneskerettighetene eller hindrer selskaper i å respektere menneskerettighetene (b) oppfordre de samme organisasjoner, innenfor 26 deres respektive mandater, til å fremme næringslivets respekt for menneskerettighetene og, på anmodning, bistå stater i å styrke menneskerettighetene gjennom teknisk bistand, kapasitetsbygging og bevisstgjøring (c) trekke på FNs veiledende prinsipper for å fremme felles forståelse og økt internasjonalt samarbeid for å møte utfordringer knyttet til næringsliv og menneske­ rettigheter Iverksetting av FNs veiledende prinsipper vil bidra til likere rammebetingelser, mer åpenhet og større forutsigbarhet for selskaper som investerer internasjonalt. Harmonisering av forventninger i internasjonale fora som gir støtte til, inngår partnerskap med og gir veiledning til selskaper er viktig. Derfor arbeider Norge for eksempel for å integrere OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper i OECDs rammeverk for eksportfinansiering20. Norge tar en aktiv rolle i FN, OECD, og i de multilaterale finansinstitusjonene og utviklingsbankene. Tiltak: • Norge vil vektlegge næringsliv og menneskeret­ tigheter i FNs menneskerettighetsråd • Arbeide for iverksetting av FNs veiledende prin­ sipper og OECDs retningslinjer • Arbeide for at norske posisjoner i relevante fora er godt koordinert, tuftet på anerkjennelsen av næringslivets avgjørende bidrag til utvikling, økonomisk vekst og jobbskaping, og at det er statenes plikt å sikre mot overgrep mot men­ neskerettighetene • Prioritere rammebetingelser, institusjonsbyg­ ging og utvikling av adekvat lovverk for å sikre menneskerettighetene i utviklingsland der Nor­ ge satser på næringsutvikling • Arbeide for at rapporteringsmalen for FNs veiledende prinsipper blir tatt inn i FNs Global 20 Recommendation of the Council on Common Approaches for Oicially­Supported­Export­Credits­and­Environmental­and­ Compact og Global Reporting Initiative Social Due Diligence. http://www.oecd.org/tad/xcred/environ­ mentalandsocialduediligence.htm 27 3 Næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene I dette kapitlet gjennomgås del to av FNs veiledende prinsipper, prinsipp 11-24, som handler om hva næringslivet praktisk bør foreta seg for å etterleve forventningen om å respektere menneskerettighetene. 28 29 FNs veiledende prinsipper er anbefalinger, ikke de føringer Regjeringen har gitt for statlige eller lover, og gir veiledning til selskaper. Prinsippene delvis statlige selskaper, bør også private norske gir råd om hva selskaper bør foreta seg for ikke å selskaper kunne redegjøre for hvorfor de veiledende komme i skade for å forårsake eller bli involvert i prinsippene ikke er relevante (prinsippet om «følg menneskerettighetskrenkelser, noe de færreste eller forklar»). selskaper ønsker. Næringslivets frivillige engasjement både i utviklingen av de veiledende prinsippene og på andre områder, er det beste uttrykket for Regjeringen forventer at alle norske selskaper: at næringslivet selv ser verdien av felles globale tilnærminger. • Følger lover og regler i de land selskapet er aktive i Som omtalt i forrige kapittel vil norske myndigheter • Gjør seg kjent med FNs veiledende prinsipper og stille klare forventninger og i noen tilfelle krav OECDs­retningslinjer­for­lernasjonale­selskaper til næringslivet når det gjelder støtte fra norske myndigheter i en eller annen form. I dette kapittelet • Benytter seg av FNs veiledende prinsipper eller redegjøres for hvordan FNs veiledende prinsipper OECDs retningslinjer i utviklingen av strategier helt konkret definerer hvordan forventninger til for ansvarlig forretningsdrift der det er relevant næringslivet om å respektere menneskerettighetene kan etterleves. • Utviser aktsomhet og kartlegger risiko på men­ neskerettighetsområdet tilpasset selskapets Gitt prinsippenes veiledende karakter er det ikke virksomhet. Dette gjelder særskilt for selskaper satt en standard for hvilke selskaper, hvordan eller som opererer i krevende markeder i hvilke land FNs veiledende prinsipper bør tas i bruk. Det er opp til selskapene selv å vurdere hvor • Benytter seg av prinsippene «følg eller forklar» mye ressurser de bør bruke på arbeidet med å og vesentlighetsprinsippet integrere samfunnsansvar i egen virksomhet. Det er naturlig at de største, internasjonalt orienterte ressurssterke selskapene som opererer i krevende 3.1 Ansvaret for å respektere markeder, aktivt følger internasjonale retningslinjer menneskerettighetene både når det gjelder omfang av arbeidet og krav til formalisering av strategier. En liten teknologibedrift I FNs veiledende prinsipper slås det fast at som eksporterer til Danmark eller Sverige vil trolig ikke næringslivet har et selvstendig ansvar for å risikere å bli involvert i menneskerettighetskrenkelser respektere menneskerettighetene. Dette er ikke i særlig grad. Samtidig ligger det en forventning i å forstå som et rettslig pålagt ansvar. De fleste FNs veiledende prinsipper at alle selskaper har et land har lover og regler som direkte og indirekte ansvar for å vurdere hvem de handler med, hva slags beskytter enkeltpersoner og sårbare grupper mot praksis forretningspartnere har for å respektere brudd på menneskerettighetene i tilknytning til menneskerettigheter og hvorvidt selskapet som kunde næringsaktivitet. Derimot er det en global standard eller kontraktspartner kan bruke sin innflytelse til å for hva som forventes av selskapene uavhengig av påvirke eventuelle uheldige forhold. hva som følger av lokale lover og regler, når slike lover og regler åpenbart ikke er tilstrekkelige for å ivareta Den viktigste vurderingen som bør foretas, er hvorvidt menneskerettighetene. selskapet kan risikere å komme i situasjoner der mennesker får sine rettigheter krenket som følge av Mange norske selskaper jobber systematisk med selskapets aktiviteter. Avhengig av virksomhet kan menneskerettigheter blant annet gjennom sitt også mindre selskaper komme i slike situasjoner. Alle arbeid med HMS, arbeidsmiljø og forhandlinger selskaper bør derfor ha kjennskap til FNs veiledende med fagforeninger. Lover og forskrifter regulerer prinsipper og foreta en vurdering av i hvilken grad mye av dette arbeidet. I en rekke land er situasjonen det er relevant å ta veiledningen i bruk. I likhet med en helt annen. Lovverket er for svakt eller blir ikke 30 ILOs KJERNEKONVENSJONER tilstrekkelig håndhevet. Dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og evt. andre berørte parter er ofte ILOs åtte kjernekonvensjoner utgjør et globalt helt fraværende. Forventningen om at næringslivet anerkjent rammeverk for anstendig arbeidsliv. tar ansvar for å respektere menneskerettighetene Kjernekonvensjonene er sentrale både i FNs veile­ gjelder uavhengig av om en stat har gode lover eller dende prinsipper, FNs Global Compact, OECDs ret­ håndhever slike lover. ningslinjer­for­lernasjonale­selskaper.­De­omfatter: Forbud mot barnearbeid (Konvensjon nr. 138 om minstealder for adgang til sysselsetting og konvensjon Selskapers ansvar for å respektere nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å menneskerettighetene avskaffe de verste former for barnearbeid) Det 11. prinsippet angir det grunnleggende prinsippet for hva det betyr å respektere menneskerettighetene: Organisasjonsfrihet (Konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten og 11. Selskaper har ansvaret for å respektere menneske­ Konvensjon nr. 98 om retten til å organisere seg og til rettighetene. Dette betyr at de bør unngå å krenke å føre kollektive forhandlinger) andres menneskerettigheter, og at de bør håndtere Forbud mot diskriminering (Konvensjon nr. 100 negativ innvirkning på menneskerettighetene som de om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere er involvert i. for arbeid av lik verdi og Konvensjon nr. 111 om diskriminering i sysselsetting og yrke) Hvilke menneskerettigheter skal Forbud mot tvangsarbeid (Konvensjon nr. 29 om respekteres? tvangsarbeid og Konvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid). Det 12. prinsippet forklarer hvilke menneskerettig­ heter som må respekteres: 12. Selskapene har som et minimumsansvar å respektere de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene (den såkalte «International Bill of Human Rights») og 3.2 Ansvarlig forretningsvirksomhet prinsippene fastsatt i ILOs erklæring om grunnleggen­ de prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Det 13. prinsippet forklarer hva næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene innebærer: Med de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene menes først og fremst 13. Ansvaret for å respektere menneskerettighetene inne­ Verdenserklæringen om menneskerettighetene fra bærer at selskapene bør 1948 og FNs to konvensjoner fra 1966 om henholdsvis økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (a) unngå å forårsake eller medvirke til negativ innvirk­ samt politiske og sivile rettigheter, i tillegg til ILOs ning på menneskerettighetene gjennom sine aktiviteter, kjernekonvensjoner. Avhengig av ulike forhold, kan og håndtere negativ innvirkning som inntrefer. andre standarder være relevante, for eksempel rettighetene til urfolk, kvinner, nasjonale, etniske eller (b) søke å forebygge eller redusere negativ innvirkning språklige minoriteter, barn, funksjonshemmede, samt på menneskerettighetene som er direkte knyttet til fremmedarbeidere og deres familier. I væpnet konflikt deres virksomhet, produkter eller tjenester gjennom bør selskaper respektere standardene i internasjonal forretningsforbindelser. Det gjelder også dersom humanitær rett. selskapene ikke har medvirket til innvirkningen. Å forårsake eller medvirke til negative konsekvenser for menneskerettighetene kan for eksempel være situasjoner der ansatte har uverdige arbeidsforhold eller at levevilkår til lokalsamfunn som er direkte 31 berørt av selskapets aktiviteter forringes uten hold og struktur. Likevel vil omfanget av og kom­ forutgående avklaringer eller dialog med pleksiteten ved de midler selskapene tar i bruk for å relevante parter, herunder lokale myndigheter. oppfylle dette ansvaret, variere på bakgrunn av disse For virksomheter som kan påvirke klima og faktorene og etter hvor alvorlige selskapets negative miljø gjennom for eksempel arealbruk, uttak av innvirkning på menneskerettighetene er. naturressurser eller utslipp av klimagasser eller miljøgifter, vil flere menneskerettigheter være Et selskaps kapasitet vil ofte bero på selskapets relevante, for eksempel retten til liv, helse, mat, vann størrelse og av om selskapet er en del av et større og bolig. Dersom et selskap har et ansvar for en slik konsern eller ikke. FNs veiledende prinsipper legger til situasjon, bør selskapet ta ansvar for å medvirke til grunn at det ikke vil være hensiktsmessig å forvente løsninger. like omfattende strategier fra alle selskaper, og at selskapet selv må vurdere dette. Det er viktig at norske selskaper er klar over at FNs veiledende prinsipper også omfatter et ansvar for å søke å forebygge og redusere uheldige aktiviteter foretatt av Hva bør selskapet gjøre? forretningsforbindelser på menneskerettighetsområdet. Det 15. prinsippet gir anbefalinger om hvordan Med forretningsforbindelser menes for eksempel selskaper kan sikre en ansvarlig forretningsførsel underleverandører, selskaper det er investert i eller gjennom konkrete tiltak: forretningspartnere. FNs veiledende prinsipper oppfordrer selskaper til å bruke sin innflytelse 15. For å oppfylle sitt ansvar for å respektere menneske­ overfor forretningsforbindelser til å utbedre uheldige rettighetene bør selskapene ha retningslinjer («po­ aktiviteter. FNs prinsipper understreker samtidig at licies») og prosesser på plass som står i forhold til dette ikke er å forstå som at et selskap dermed også deres situasjon og størrelse, herunder har et medvirkningsansvar for forretningsforbindelsers uheldige praksis. (a) en erklæring («policy commitment») om at selska­ pet respekterer menneskerettighetene, Politisk uro og konflikt kan innebære særlig høy risiko for menneskerettighetskrenkelser. Selskaper (b) ha aktsomhetsprosedyrer for å identiisere, fore­ som har virksomhet i konfliktområder eller områder bygge, begrense og gjøre rede for hvordan selskapet med politisk uro bør derfor utvise spesielt høy søker å respektere menneskerettighetene, aktsomhet for å unngå å bli involvert i krenkelser av menneskerettighetene. Overgrep begått av (c) ha prosedyrer for å håndtere eventuelle negative sikkerhetsstyrker leid inn for å beskytte selskaper innvirkninger på menneskerettighetene som selskapet er en typisk risiko. I tillegg kommer økt fare for har forårsaket eller medvirket til. korrupsjon, ulovlige transaksjoner, seksuelle overgrep og andre former for vold mot sivilbefolkningen. Dette betyr at selskaper må vite og vise at de respekterer menneskerettighetene. Veien dit går gjennom å ha gode strategier og styringssystemer. I Hvilke selskaper henvender prinsippene prinsipp 16–24 utdypes hver av punktene i 15 (a), (b) seg til? og (c). Det 14. prinsippet beskriver hvordan anbefalingene henvender seg til alle selskaper, samtidig som det er naturlig å stille høyere forventinger til ressurssterke Hvordan bør selskapene gjøre det? selskaper. Tiltak må også vurderes utfra relevans og Det 16. prinsippet går nærmere inn på hvordan kontekst: selskaper kan sikre intern forankring om å respektere menneskerettighetene og kommunisere dette utad: 14. Selskapers ansvar for å respektere menneskerettighe­ tene gjelder for alle selskaper, uavhengig av størrelse, 16. For å forankre selskapets arbeid med å respektere men­ sektor, hvilken kontekst de driver virksomhet i, eierfor­ neskerettighetene bør selskapet ha en erklæring som: 32 (a) er godkjent på høyeste nivå i selskapet (c) bør være en kontinuerlig prosess som tar hensyn til at risiko knyttet til menneskerettigheter kan endre seg (b) bygger på relevant intern og/eller ekstern ekspertise over tid etter som selskapets virksomhet og kontek­ sten den drives i, utvikler seg. (c) uttrykker selskapets forventninger om hvordan ansat­ te, forretningspartnere og andre parter som er direkte knyttet til deres virksomhet, produkter og tjenester Innhente ekspertise for å identiisere og forventes å respektere menneskerettighetene vurdere risiko Det 18. prinsippet vektlegger at risikohåndteringen (d) er ofentlig tilgjengelig og kommunisert internt og bør skje på grunnlag av innspill fra ansatte eller eksternt til alle ansatte, forretningspartnere og andre ekstern ekspertise og på grunnlag av dialog med relevante parter selskapets interessenter: (e) er relektert i selskapets strategier og styringssystemer 18. For å kartlegge risikoen for innvirkning på menneske­ som er nødvendig for å sikre forankring og oppfølging rettighetene bør selskapene identiisere og vurdere all i hele virksomheten slik faktisk og potensiell negativ innvirkning som de kan være involvert i, enten gjennom egen virksomhet eller Erklæringer og retningslinjer er viktige for å sette ram­ gjennom sine forretningsforbindelser. Prosessen bør: men for hvordan selskapet skal jobbe i praksis. FNs veiledende prinsipper legger stor vekt på at strategi­ (a) trekke på intern og/eller uavhengig ekstern menneske­ ene er forankret i selskapers toppledelse. Regjeringen rettighetsekspertise, har­relektert­dette­blant­annet­ved­å­understreke­ styrenes ansvar i Eierskapsmeldingen. (b) omfatte meningsfulle konsultasjoner med potensielt be­ rørte grupper og andre relevante interessenter, alt etter selskapets størrelse og virksomhetens art og kontekst. Aktsomhetsvurderinger Det 17. prinsippet forklarer overordnet hva det vil si å Selskaper som har aktivitet i utsatte områder og utvise aktsomhet: innen utsatte næringer bør foreta en gjennomgang av hvilken risiko de løper for krenkelser av 17. Selskapene bør identiisere, forebygge, redusere og menneskerettighetene. Arbeidet starter med å gjøre rede for hvordan de håndterer sin eventuel­ kartlegge faktisk og potensiell risiko. Hvilken spesifikk le negative innvirkning på menneskerettighetene. påvirkning på bestemte menneskers rettigheter kan Prosessen bør omfatte en vurdering av faktiske og po­ selskapet ha i gitte sammenhenger? Kartleggingen tensielle negative konsekvenser for menneskerettighe­ og vurderingen av risiko bør foretas før spesielle tene, funn bør integreres og nødvendige tiltak settes beslutninger eller endringer for eksempel knyttet til inn, efekten av tiltakene måles og håndteringen av inntreden i nye markeder. konsekvensene kommuniseres. Dialog med berørte parter og andre interessenter Aktsomhet: kan være viktig for å identifisere risiko. Det kan bidra til å gi selskapet et bedre bilde av hvilke rettigheter (a) bør omfatte negativ innvirkning på menneskerettighe­ som kan være under press og hva som er viktig for å tene som det enkelte selskap kan forårsake eller med­ forebygge misforståelser og konflikt der det er fare virke til gjennom sine aktiviteter, eller som gjennom for det. Dialog kan bidra til å redusere konflikt og dets forretningsforbindelser kan være direkte knyttet avklare forventninger. til dets virksomhet, produkter eller tjenester, (b) vil variere i kompleksitet etter selskapets størrelse, risiko­ en for alvorlig negativ innvirkning på menneskerettighete­ ne, typen virksomhet og konteksten virksomheten drives i, 33 URFOLKS SPESIELLE RETTIGHETER Integrere og håndtere funn fra aktsomhetsvurderinger og risikoanalyser Urfolk har spesielle rettigheter til å bli konsul­ Det 19. prinsippet handler om hvordan selskaper bør tert om prosjekter som berører landområder følge opp funn fra konsekvensanalysene: der de bor og har sitt livsgrunnlag (for eksempel reindrift). De viktigste internasjonale standardene 19. For å forebygge og redusere negativ innvirkning på for urfolks rettigheter og retten til å bli konsultert er FNs Erklæring om Urfolks rettigheter fra 2007 menneskerettighetene bør selskapene følge opp fun­ og ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk og stamme­ nene fra konsekvensanalysene i alle relevante interne folk i selvstendige stater. I mange land er urfolk i funksjoner og prosesser, og trefe nødvendige tiltak: stor grad ekskludert fra det politiske, økonomiske og kulturelle liv, og urfolk kommer dårligere ut (a) At funn fra konsekvensanalysene blir efektivt enn andre befolkningsgrupper på mange levekår­ fulgt opp forutsetter at: sindikatorer, for eksempel helse og utdanning. (i) ansvaret for å håndtere negativ innvirkning Urfolk er også spesielt sårbare for virkningene av legges til riktig nivå og funksjon i selskapet, globale klimaendringer. (ii) interne beslutnings­, budsjett­ og tilsynsproses­ ser gjør det mulig å iverksette efektive tiltak mot disse konsekvensene. prinsipper som skal hjelpe selskaper med å måle (b) Nødvendige tiltak vil variere avhengig av: oppfølging av eget arbeid og med å rapportere. Dette (i) om selskapet forårsaker eller medvirker til er nærmere beskrevet i neste punkt. negativ innvirkning eller om det er involvert bare fordi den negative innvirkningen er direkte knyttet til selskapets virksomhet, produkter eller tjenester gjennom en forretningsforbindelse. 3.3 Kommunisere og rapportere (ii) hvilken innlytelse selskapet har til å bøte på eller løse situasjonen. Det 21. prinsippet gir nærmere anbefalinger om intern og ekstern kommunikasjon: Måle hvorvidt arbeidet fungerer efektivt 21. Når selskaper skal gjøre rede for hvordan de håndterer Det 20. prinsippet omfatter oppfølging av iverksatte negativ innvirkning på menneskerettighetene, må de tiltak: være forberedt på å kommunisere dette eksternt, særlig når problemstillinger tas opp av eller på vegne av berør­ 20. Selskapene bør følge med på om deres egne tiltak te parter. Selskaper, hvis virksomhet eller den kontekst er efektive for å overvåke at negative konsekvenser de driver sin virksomhet i, representerer en risiko for på menneskerettighetsområdet faktisk blir utbedret. alvorlig negativ innvirkning på menneskerettighetene, Oppfølgingen bør bør rapportere formelt om hvordan de håndterer denne risikoen. Uansett bør kommunikasjonen: (a) bygge på hensiktsmessige kvalitative og kvantitati­ ve indikatorer, (a) ha en form og en hyppighet som står i forhold til selskapets innvirkning på menneskerettighetene, og (b) dra nytte av tilbakemeldinger fra både interne og som passer for målgruppen, eksterne kilder, herunder berørte parter. (b) omfatte tilstrekkelige opplysninger til at det kan Selskaper bør følge med på om iverksatte tiltak vurderes om selskapet har håndtert sin innvirkning fungerer etter hensikten. Flere selskaper har meldt på menneskerettighetene på en tilfredsstillende måte, om at det er utfordrende å velge ut hensiktsmessige indikatorer. Her pågår en rekke initiativer (c) ikke medføre risiko for berørte parter og medarbeidere internasjonalt. Norge har støttet utvikling av et eller for legitime krav til forretningsmessig fortrolighet. eget rapporteringsrammeverk for FNs veiledende 34 INTERNASJONALE STANDARDER FOR RAPPORTERING

3.4 Sikre klageadgang i tilfelle UNGP Reporting Framework ble lansert i febru­ menneskerettighetsbrudd ar 2015. Malen er utviklet gjennom det såkalte Reporting and Assurance Frameworks Initiative Det 22. prinsippet lyder: (RAFI) og tilrettelagt av organisasjonen Shift og advokat­ og konsulentbyrået Mazars. Næringslivet 22. Selskaper som oppdager at de har forårsaket eller har vært aktivt involvert og enkeltselskaper har bidratt til innvirkning på menneskerettighetene, bør testet malen underveis. FNs høykommissær for sørge for eller samarbeide om å sikre retten til efektiv menneskerettigheter og FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter har uttrykt klageadgang gjennom forsvarlige prosesser. I situa­ støtte til prosjektet, men er ikke involvert i det. sjoner der selskapet selv ikke forårsaker eller medvir­ Norge har støttet prosjektet. ker, men på andre måter er knyttet til den negative www.ungpreporting.org innvirkningen, er det ikke forventet at selskapet gir kompensasjon. FNs Global Compact krever rapportering om hvordan medlemmene i praksis følger de ti prin­ Ulike former for klageordninger er omtalt i kapittel 4. sippene­under­de­ire­kjerneområdene,­som­er­ menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, mil­ Det er viktig å skille mellom statlige og ikke­statlige jø og anti­korrupsjon. Rapporteringen er gradert klageordninger. Dersom det kommer opp saker fra aktiv (minstekrav), avansert og til lederskap. som omhandler brudd på nasjonal lovgivning, skal Norge støtter Global Compact. rettsvesen eller rett klageinstans anvendes. www.unglobalcompact.org Global Reporting Initiative (GRI) er den mest brukte standarden for rapportering om samfunnsansvar, og inneholder noen indikatorer

3.5 Respektere lover og regler knyttet til menneskerettighetene. Selskapene har tre nivåer å velge mellom der A er mest Det 23. prinsippet handler om å respektere lover og og C minst avansert. Uavhengig verifisering av regler rapporten gir et pluss, slik at A+ er høyeste nivå. Norge støtter GRI. CSR Norge holder løpende 23. Uavhengig av kontekst bør selskapene oversikt over norske selskaper som rapporterer etter GRI og tilbyr GRI­sertifiserte kurs. (a) overholde gjeldende rett og respektere de inter­ www.globalreporting.com nasjonalt anerkjente menneskerettighetene, uansett www.csrnorge.no hvor de driver sin virksomhet, (b) bestrebe seg på å etterleve de internasjonalt Også her gir FNs veiledende prinsipper anbefalt anerkjente menneskerettighetene også der de er stilt oppfølging i forhold til selskapets eventuelle innvirkning overfor motstridende krav, på menneskerettighetene. Det er med andre ord opp til selskapene hvordan de velger å kommunisere og (c) behandle risikoen for å forårsake eller bidra til rapportere utfra situasjon og målgrupper. Når det grove og systematiske brudd på menneskerettighe­ gjelder rapportering kan det være hensiktsmessig å tene som et spørsmål om etterlevelse av rettslige ta i bruk internasjonale rapporteringsmaler og å få forpliktelser overalt der de driver virksomhet. slike rapporter verifisert av en uavhengig revisor eller konsulent. Det er også et viktig poeng å offentliggjøre I noen områder, som konfliktområder, kan selskaper rapportene i land der selskapet har virksomhet på det uforvarende risikere å ha forretningsforbindelser som lokale språket. Her vil det også være opp til selskapet gjør seg skyldige i grove menneskerettighetsbrudd å velge hvilke rapporteringsmaler som er mest hen­ – som for eksempel sikkerhetsselskaper. I slike siktsmessige. Norske myndigheter kan spørres om råd situasjoner bør selskaper være klar over at dette også på dette feltet. kan ha juridiske konsekvenser, som for eksempel erstatningsansvar21. Straffeloven 2005 som trådte 35 i kraft 1. oktober 2015 vil også gjelde for visse straffbare handlinger foretatt på vegne av et foretak registrert i Norge22. Norske selskaper som møtes med krav fra myndigheter i vertslandet som synes å være i strid med internasjonale retningslinjer, oppfordres til å ta kontakt enten med utenriksstasjon i vertslandet eller Utenriksdepartementet. Slike situasjoner kan eksempelvis være krav om bestikkelser eller krav om å holde opplysninger skjult. Nærmere om å prioritere oppfølging av risiko og faktisk skade Det 24. prinsippet gir råd om prioritering: 24. I situasjoner der det er nødvendig å prioritere tiltak for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekven­ ser på menneskerettighetsområdet, bør selskapene først søke å forebygge og redusere de alvorligste nega­ tive konsekvensene eller de områdene der en utsettelse av tiltak vil gjøre konsekvensene uopprettelige. Det aller vesentligste her er at selskaper kan forklare hvordan og hvorfor gitte prioriteringer er foretatt. 21­ Vedtektene­for­Den­internasjonale­strafedomstol­som­om­ handler­brudd­på­rettigheter­i­krig­og­konlikt,­og­som­ikke­ gjelder­for­selskaper,­kan­føre­til­strafansvar­for­selskaper­hvis­ de inkorporeres i nasjonal lovgivning og knyttes til foretaks­ straf.­­Vedtektene­gjelder­bare­strafansvar­for­såkalt­«natural­ persons», artikkel 25 (1) 22­ §­5­første­ledd­bokstav­(c)­(2)­og­(3).­Det­følger­av­strafeloven­ 2005 ­§­5­at­strafelovgivningen­gjelder­for­handlinger­foretatt­ på vegne av et foretak registrert i Norge når handlingene er strafbare­også­etter­loven­i­landet­der­de­er­foretatt.­Vide­ re­gjelder­strafelovgivningen­også­ved­overtredelse­av­de­ strafbare­handlingene­som­er­ramset­opp­i­§­5­første­ledd,­selv­ om­handlingene­ikke­er­strafbare­i­landet­der­de­er­foretatt.­ Strafeloven­2005­§­6­gir­dessuten­strafelovgivningen­virkning­ på handlinger begått i utlandet også utenfor virkeområdet til §­5,­dersom­Norge­har­en­folkerettslig­plikt­til­å­strafeforfølge­ handlingen. 36 37 4 Efektive klageordninger I dette kapittelet omtales del 3 av FNs veiledende prinsipper 25-31, som handler om statens og næringslivets ansvar for å sikre efektiv tilgang til rettslige og ikke-rettslige klageordninger. 38 39

4.1. Statlige klageordninger På dette området vil Regjeringen aktivt følge det internasjonale arbeidet med å styrke tilgang til Det 25. prinsippet handler om statens overordnede rettslige klageordninger nasjonalt. ansvar for å sikre et velfungerende system for å sikre tilgang til å klage: 25. Som en del av deres plikt til å beskytte mot selska­ Tiltak: pers overgrep mot menneskerettighetene må statene trefe egnede tiltak for å sikre, gjennom domstols- og • Delta i internasjonalt samarbeid for å sikre at forvaltningsprosesser, lovgivningstiltak eller gjennom ofre for grove og systematiske menneskeret­ andre hensiktsmessige midler, at når slike overgrep tighetsbrudd som følge av næringsaktivitet får inner sted på deres territorium og/eller innenfor tilgang­til­efektiv­klagebehandling­ deres jurisdiksjon, skal de som blir berørt, ha adgang til efektive klageordninger og adekvat oppfølging. • Støtte arbeidet ledet av Høykommissæren for menneskerettigheter (OHCHR) for å styrke Prinsippene 26­31 operasjonaliserer hvordan stater nasjonale rettssystemer for å ivareta ofre for og selskaper kan bidra til dette. grove og systematiske overgrep • Delta i prosessen i Europarådet angående opp­ Rettslige klageordninger følging av FNs veiledende prinsipper vedrøren­ Det 26. prinsippet handler om rettslig behandling av de anbefalinger om tilgang til nasjonale klage­ menneskerettighetsbrudd: ordninger 26. Statene bør innføre relevante tiltak for å sikre et ef­ fektivt rettssystem for å håndtere næringslivsrelaterte Statlige klageordninger utenfor domstolene overgrep mot menneskerettighetene, og vurdere hvor­ Det 27. prinsippet handler om offentlige klage­ dan rettslige, praktiske og andre relevante barrierer, ordninger utenfor domstolene: som kan hindre tilgang til domstolene, kan reduseres. 27. Statene bør, ved siden av domstolene, ha andre Norge har en omfattende menneskerettslovgivning, efektive, egnede klageordninger på plass, som en del samt relevant lovgivning for næringslivets av en helhetlig statlig ordning for klageadgang ved samfunnsansvar på enkelte områder. Norge har selskapers brudd på menneskerettighetene. også et effektivt rettsvesen, og norsk erstatningsrett vil kunne medføre økonomisk oppreisning eller Norge har velfungerende institusjoner som erstatning hvis vilkårene for dette er oppfylt. Arbeidstilsynet, Barneombudet, Forbrukerombudet, Likestillings­ og diskrimineringsombudet, Norske næringslivsaktører kan bli involvert i Miljødirektoratet og Sivilombudsmannen og en saker om menneskerettighetsbrudd i utlandet. rekke klageordninger knyttet til ivaretakelse av For at saken skal kunne bringes inn for norske domstoler, krever tvisteloven23 at saksforholdet har «tilstrekkelig tilknytning til Norge». I vurderingen av 23­ §­4-3­første­ledd.­se­Rt.­2010­s.­1197­avsnitt­41.­Det­er­lere­unn­ om tilknytningen er tilstrekkelig, må det foretas en tak fra regelen om at saksforholdet må ha tilstrekkelig tilknyt­ helhetsvurdering av alle omstendighetene i saken. ning til Norge. For det første kan unntak følge av spesiallovgiv­ ningen. For det andre kan begrensninger følge av folkeretten, Både rettslige og andre momenter er relevante i jf. tvisteloven § 1­2. Praktisk viktig er at Luganokonvensjonens vurderingen24. Også andre vilkår må være oppfylt før regler om stedlig domsmyndighet er avgjørende i saker som faller inn under konvensjonens virkeområde, jf. Rt. 2012 s. 57 en sak kan bringes inn for domstolene25. avsnitt 18. 24 Se for eksempel høyesterettsdom Rt. 2010 s. 1197 avsnitt 41. 25 Tvisteloven § 1­3 stiller blant annet krav til søksmålsgjenstand, Det er viktig at mennesker som får sine rettigheter partstilknytning og søksmålssituasjon. I tillegg stilles det krav krenket får tilgang til effektive klageordninger. om partsevne og prosessdyktighet. 40 ansattes, barns, kvinners og menns rettigheter. For ler delta i efektive klageordninger på virksomhetsnivå eksempel behandler Miljøklagenemda, på grunnlag for berørte enkeltpersoner og lokalsamfunn. av miljøinformasjonsloven, klager på avslag fra private og offentlige virksomheter om å få tilgang til miljøinformasjon. Norges OECD kontaktpunkt skal både informere om OECDs retningslinjer og FNs Selskaper som selv avdekker eller blir gjort veiledende prinsipper. Kontaktpunktet behandler oppmerksom på at de kan komme til å forårsake eller enkeltsaker uavhengig av Regjeringen. Det er i medvirke til at mennesker får sine rettigheter krenket, tråd med OECDs retningslinjer å delta i saker i bør etablere eller delta i effektive klageordninger Kontaktpunktet med velvillig innstilling. og gjennomføre dialog med interessenter. Det kan bidra til at selskapet fanger opp bekymringer før de eskalerer til konflikter. Norske selskaper oppfordres til aktivt å dele sine erfaringer om klageordninger og

4.2 Ikke-statlige klageordninger interessentdialoger. OECDs kontaktpunkt, i samarbeid med bedrifter som har kommet langt på dette Prinsipp 28 – 30 handler om ikke­statlige området, kan bidra med veiledning når det gjelder klageordninger, for eksempel ordninger som mer konkret utforming av konsultasjonsmekanismer næringslivet selv iverksetter. Det kan være ordninger og klageordninger. knyttet til en enkelt virksomhet, for eksempel på en fabrikk, eller en ordning rettet mot et konkret lokalsamfunn. Videre kan det være klageordninger Samarbeid om klageordninger som selskaper deltar i gjennom bransjeorganisasjoner Det 30. prinsippet handler om samarbeidsmuligheter eller trepartssamarbeid. Det 28. prinsippet tar for seg for å sikre klageadgang: statens ansvar for å legge til rette for slike ikke­statlige klageordninger: 30. Bransjeinitiativer, lerpartsinitiativer og andre samarbeidsinitiativer som baserer seg på respekt for 28. Statene bør inne måter å lette adgangen til efek­ menneskerettighetene, bør sikre at efektive klageord­ tive ikke­statlige klageordninger i forbindelse med ninger er tilgjengelige. næringslivsrelaterte brudd på menneskerettighetene. Norske selskaper bør, alene eller i samarbeid med Norge har blant annet støttet organisasjonen Access andre, bidra til at deres samarbeidspartnere og Facility. Access har som mål å bidra til at potensielle leverandører sørger for effektive klagemekanismer konflikter mellom selskaper og lokalsamfunn blir der det er relevant. løst gjennom effektiv dialog og mekling på et tidlig tidspunkt. Derfor har de etablert et globalt nettverk av profesjonelle «tilretteleggere» eller meklere som kan bistå lokalsamfunn og selskaper i vanskelige saker. 4.3 Kriterier for å sikre efektive Foreløpig har nettverket representanter i Argentina, klageordninger Bolivia, Brasil, Chile, Filippinene, India, Kenya, Nigeria, Peru, Sør­Afrika, Thailand, Uganda og USA. Norge Det 31. prinsippet angir kriterier for å sikre at ikke­ støtter utdanning av flere meklere i 2015. rettslige klageordninger blir effektive: 31. For å sikre at ikke­rettslige klageordninger skal være Klageordninger på selskapsnivå efektive, enten de er statlig basert eller ikke-statlig Det 29. prinsippet handler om hva næringslivet selv basert, bør de være bør gjøre for å sikre klageadgang: a) legitime, det vil si nyte tillit hos de interessentene 29. For å gjøre det mulig å behandle klager tidlig og trefe de er beregnet på, som må kunne kreve at klagebe­ avhjelpende tiltak direkte bør selskapene etablere el­ handlingen skjer på en rettferdig måte, 41 b) tilgjengelige, det vil si kjent for alle interessegrupper som de er beregnet på, og sikre tilstrekkelig bistand til dem som kan ha spesielle hindringer knyttet til adgang, c) forutsigbare, det vil si omfatte en tydelig, kjent pro­ sedyre med en veiledende tidsramme for hvert trinn, sikre klarhet med hensyn til hvilke typer saker som kan behandles og resultater som kan oppnås, og omfatte metoder for å overvåke gjennomføringen av ordningen, d) rimelige, det vil si ha som mål å sikre at de skade­ lidte har tilfredsstillende tilgang til den informasjon, rådgivning og ekspertise som er nødvendig for å kun­ ne igangsette en klageprosess basert på rettferdighet, informasjon og respekt, e) åpne, det vil si at partene i en klagesak holdes underrettet om det som skjer under klagebehandlin­ gen, og får tilstrekkelige opplysninger om hvordan ordningen virker med henblikk på å bygge tillit til at den er efektiv og ivaretar alle allmenne hensyn, f) i samsvar med rettighetene, det vil si sikre at resul­ tater og botemidler er i samsvar med internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, g) en kilde til kontinuerlig læring, det vil si trekke på relevante tiltak for å identiisere erfaringer som kan brukes til å forbedre ordningen og forebygge framtidi­ ge klager og skader, Klageordninger på selskapsnivå bør dessuten være h) basert på engasjement og dialog, det vil si bygge på samråd med de interessegruppene som de er beregnet på og fokusere på dialog som metode for å håndtere og avgjøre klager. Kriteriene er laget for å sikre at de ordningen er ment for kjenner til ordningen, har tillit til den og er i stand til å bruke den. Selskaper som setter opp klageordninger bør sette seg inn i kriteriene og søke å følge dem. Norges OECD kontaktpunkt følger kriteriene. 42 Utgitt av: Utenriksdepartementet Ofentlige­institusjoner­kan­bestille­lere­eksemplarer­fra: Departementenes sikkerhets­ og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E­post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonskode: E­951 B Design og illustrasjoner: Kord AS Trykk: Departementenes sikkerhets­ og serviceorganisasjon 10/2015 – opplag 300